Brukerkunnskap – hvorfor trenger vi det ?Hvilke dilemmaer kommer til syne når brukermedvirkning skal

realiseres ?

Tove Johnsen, UIA

27.04.2011

BBrukerepasienter

Tiltak forbarn og unge

Boligtilbud

Støtte-kontakter

Kultur og fritidstiltak

Informasjonsarbeid

Handlingsnivåer

Tilskudd, rapporteringkontroll

Kompetanse-heving

Samarbeid mellom1. Og 2.

linje

Arbeid ogtiltak

Dagsenter og aktivitetstilbud

HelsetjenesterLokalbasert psykisk helsearbeid

Fylkesmannen

St.utdann.ktr. NAV

Helseforetak

Kommuner

Bruker

org.

NA

V, Fylkesm

annen

SSHF. D

PS, AR

A

Ledere, psyktj.

Sos.ktr.tiltaks.ktr.

komm

uneleger

VFB

,RB

LPP

MH

Helse,U

nder

v.

Barne

vern

Psyk

,tj

Fylkesmannen,Statens.utd.ktr. NAV

Fylkes

mann,

Helseti

lsyne

t i VA

Staten

s utd.

BUFeta

t

SSHF,BUA,

Fy

lkes

man

nen

SSH

F D

PS, A

RA

.

NH

O

LPP

MH

Fylkesmann

SSHF, D

PS

Om

sorgstj.

Sosialtj.

LPP

MH M

HLPPFriv.s

Idrettsetat

Kulturetat

Dagsentre

DPS -fritidsavd Fylkesmannen

Råd

men

nL

eder

e H

/SB

olig

ktr

Sosi

alkt

rO

mso

rgsk

tr

LPP

LPPMH

A-larmLederePsyk.spl.DagsentreKulturetatSSHF, DPS, ARA

Rådmann

Ledere

Psyk.spl.

FylkesmannenPs

yk.sp

lUfa

glærte

Helses

østre

Komm

unele

ger

Sosia

larbe

ider

eSS

HF, D

PS

SEPR

EPL

PP

Fylk

esm

ann

SU

Råd

men

nL

eder

ePs

yk.s

plH

-S p

ers.

Kom

mun

eleg

er

SSH

F,D

PS,

AR

AFy

lkes

man

nen,

H

else

tilsy

net i

V

A

Fylkesmannen, NAVSSHF, DPS, ARA

Ergo-/fritidsavd.

DagsentrePsyk.spl.,sos.ktr.

Kultur/IdrettFysik.inst.Friv.hetss.LPP

MH

Fylkesmannen,

Helsetilsynet iVA

SSHF, DPS, ARA

Ledere

Kommuneleger

Psyk.spl.

Hj.pl./omsorgsa.

Tove Johnsen, Fylkesmannen i Vest-Agder

Den aktive velferdsaktør - flere kilder

Er enten i stand til å velge i velferdsmarkedet eller er ute av stand til å bruke sin posisjon som aktør

Er enten en skeptisk borger som handler ut fra opplyst egeninteresse, eller er uansvarlig forbruker som ikke vil arbeide eller den ansvarlige som ikke kan arbeide

Den aktive velferdsaktør – flere kilder

Er mennesker som organiserer seg eller danner ulike selvhjelpsgrupper og utvikler et mangfold av aktiviteter knyttet til helse- og omsorgsbehov.

Williams 2001

Empowerment – flere innfallsvinkler

Empowerment på individnivå

Empowerment på strukturnivå

Makt og avmakt

Empowerment – bottom up

1. Utvikle troen på egen kompetanse

2. Utvikle gruppebevissthet

3. Redusere tendensen til å klandre seg selv

4. Ta personlig ansvar for endring.

Empowerment – 15 kvaliteter

Makt til å ta beslutninger Tilgang til informasjon og

ressurser Muligheter til å velge Selvsikkerhet Lære å tenke kritisk Lære å uttrykke sinne Ikke føle seg alene Forstå at mennesker har

rettigheter Delta i endringer i eget liv og i

lokalsamfunnet

Lære Ferdigheter som anses for viktig for enkeltindividet

Endre andres oppfatninger av at en selv ikke kan handle på egne vegne

Forstå at mennesker har rettigheter

Delta i endringer i eget liv og i lokalsamfunnet

Lære Ferdigheter som anses for viktig for enkeltindividet

Endre andres oppfatninger av at en selv ikke kan handle på egne vegne

Brukermedvirkning i en kommunal kontekst

Kommunal forankring– Kommunale planer– Kommunens helse- og sosialadministrasjon

Iverksetting av tiltak– Erfaringskonferanser– Sosiopoetisk Forum

” …. Det er ikke tvil om at det er brukt mye tid og krefter på å foreslå og understøtte brukerstyrking (empowerment), brukermedvirkning, brukerstyring, osv. Det overordnede begrepet er imidlertid brukerperspektivet. Det synes som om det er svakest forstått. Dette har ført til at brukermedvirkning i all vesentlig grad har vært beskrevet, forstått og etablert fra et tjenesteyterperspektiv. Tida er nå moden for å etablere et reelt brukerperspektiv. ”

Revidert plan for psykisk helse i Kristiansand kommune 2004-2006

Brukermedvirkning på systemnivå

Brukernes subjektive opplevelser eller brukerorganisasjonene som talerør

Brukermedvirkning som frivillig eller betalt innsats

Brukermedvirkning – brukerne som en selvstendig part

Ideologier på tvers

Brukerens subjektive opplevelser eller brukerorganisasjonene som talerør

Ildsjelene og grasrotmobilisering ” Bottom up” Tillitsvalgte fra en brukerorganisasjon blir

talerør for brukerne

Brukermedvirkning som frivillig eller betalt innsats

Lønn og likeverd i deltakelse Forumet og andre kommunale utvalg Brukermedvirkning har fordeler for kommunen

og for brukerne Ansettelsesutvalg

Brukermedvirkning – brukerne som en selvstendig part

Brukere i ansettelsesutvalg i bofellesskap og i aktivitetssentre– Hvem kan representere brukerne– Hvilken kompetanse trengs i et ansettelsesutvalg– Hvordan posisjonere seg som bruker

Ideologier på tvers

Brukermedvirkning – ansettelser og arbeidsvilkår– Posisjonsmakt– Forholdet til kommunens stillingsbank– Turnusplaners tilpassing til brukernes behov

Ideologier på tvers

Implementeringsarbeidet– Samhandlingen mellom forumet og bydelene– Rekrutteringen til forumet– Kurs for nyansatte om perspektiver på makt og

avmakt i møte mellom ansatte og brukere

Ideologier på tvers

Forholdet mellom politikere, administrasjon og fagfolk– Aktivt oppsøkende politikere

Brukermedvirkning – en holdning

” Jeg tror det er at brukerne blir sett på som individuelle mennesker – hver og en som fullt og helt menneske. Et menneske som har hatt litt skjær i sjøen, men som har kommet opp på land og fått på seg reint tøy og som får lov til å gå videre uten at du skal se deg tilbake. Her kan du få se framover, se på utfordringene. ”

Brukerkunnskap i utvikling

Bruker spør bruker Bruker som medforsker Erfaringskonsulenter ansettes Likemannsarbeid