Under samme himmel 1 Elevbok

PÅL WIIK | RAGNHILD BAKKE WAALE

Under samme himmel1 Elevbok

Bokmål

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 1

© J.W.Cappelens Forlag AS,Oslo 2006

www.cappelen.nohttp: //undersammehimmel.cappelen.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet avåndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhvereksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesse-organ for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Under samme himmel 1–3 følger læreplanene forKunnskapsløftet i faget religion, livssyn og etikk og erlaget til bruk på grunnskolens ungdomstrinn.

Forfatterne har fått støtte fra Det faglitterære fond.

Grafiske illustrasjoner :Kent Enström

Øvrige illustrasjoner :Anne Kristin Hagesæther

Omslagsillustrasjon:Anne Kristin Hagesæther

Grafisk formgiver/omslagsdesign/sats:Krasis Design /Terje Langeggen

Bilderedaktør:Una Thoresen Dimola

Forlagsredaktør:Unni Wiel

Trykking/innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2010

Utgave 1Opplag 3

ISBN 978-82-02-24232-9

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 2

Under samme himmel 5Religion og livssyn 7

Valg og verdier 12–13Kjærlighet til visdom 15Hvem er du? 21Familie og venner 26Rett og galt 32

Det gamle testamente 40–41Boka med bøkene 42Paktene og folket 51Profetiske bøker 73Poetiske bøker 79

Jødedommen 88–89Om jødedommen 91

Islam 100–101Om islam 103

Hinduismen 114–115Om hinduismen 117

Buddhismen 128–129Om buddhismen 131

Livssynshumanisme 140–141Om livssynshumanisme 143

Kristne kirker 154–155Kirketreet 157Den katolske kirken 163Den ortodokse kirke 173Pinsebevegelsen 180Frelsesarmeen 184

Kristendommens historie 190–191Fra én tro til mangfold 192

Bruk av internett i RLE 211

Egenvurdering 214

Innhold

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 3

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 4

Under samme himmel

Hvilke religioner og livssyn forbinder du med disse symbolene?

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 5

André Derain: «Landskap i Colliore». I kunsten er ofte en båt symbol på livet. Hvorfor tror du det er det?

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 6

7

Hva nå?Du har akkurat begynt på ungdomsskolen.Det er en ny periode i livet og betyr nyeutfordringer. Hvordan er det å møte eleverdu ikke kjenner fra før? Får du nye lærere?Hvilke fag er annerledes enn de du var vantmed fra barneskolen? Blir det mye arbeidmed fag og skole? Hva med prøver ogkarakterer? Hvor mye fritid blir det etter atskolearbeidet er gjort?

Nye klasser og grupperÅ begynne på ungdomsskolen betyr formange at de kommer i nye klasser og nye grupper. Noen elever er kjent fra før,andre er nye. Hvordan vil du fungere sam-men med de andre elevene i klassen og på skolen? Hva kan du gjøre for at dere skal fungere godt sammen? Hva bør duikke gjøre? Hvordan synes du at dere skalvære mot hverandre for at alle skal synesdet er greit å samarbeide? Hvilke reglersynes du klassen eller gruppa skal ha nårdere har undervisning, når dere arbeider i grupper og i friminuttene?

✴ Hvilke regler mener du dere skal ha iklassen eller gruppene du er med i?

Hva er viktig?Det er viktig å være engasjert i livet her ognå. For deg som går på åttende trinn, fyl-ler skolen mye av tiden. Hva vil du fylle fri-tiden din med? Hva mener du foreldrenedine skal bestemme i livet ditt? Hva menerdu er viktig at du bestemmer selv? Hvorviktig er vennene dine for deg?

Mange mennesker er også opptatt avspørsmål som strekker seg utover hver-dagen. Det kan være: Hvorfor ble vi født?Hva skjer når vi dør? Finnes det en Gud?Hvordan ble verden til? Hva er meningenmed livet? Noen finner svar på slike storespørsmål i en religion eller et livssyn.Andremener at det ikke er svar på slike spørsmål.

✴ Hva mener du er viktig i livet ditt?

Hva er en religion?I Under samme himmel 1 vil du arbeide medfem verdensreligioner. Det er kristendom,jødedom, islam, hinduisme og buddhisme.I tillegg til disse er det mange forskjelligestore og små religioner og trosretninger.Ordet religion kommer fra et latinsk ord

Religion og livssyn✴ Hva tror du er annerledes med ungdomsskolen

i forhold til barneskolen?

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 7

1800f. Kr. e. Kr.

1600 1800 200016001400 14001200 12001000 1000800 800600 600400 400200 2000

BUDDHISMEN

KRISTENDOMMEN

1000Kristen-dommenkommer til Norge

300Det nyetestamentesamlet

1537Kirken i Norgeblir luthersk

1500Reforma-sjonen

Ca.100Det gamle testamente samlet enhet

0Jesus

1800Flere ulike kirkesamfunn etablerer seg i Norge

1054Skille mellom katolsk ogortodoks kirke

Ca. 400SiddhartaGautama

386Hellige skrifterTripitaka

Ca. 250Ashokas kongedømme

Ca. 200Splittelsetheravada,mahayana

Ca. 600Vajrayana-retningen

1800Buddhistiskmisjon ivestlige land

ISLAM

570–632Muhammed

650Koranensamlet

685Skille sunniog shia

1380–1918Ottomanskeriket

HINDUISMEN

1200Veda

600Upanishadene

200Bhagavadgita

100Første shivaittiske og vishnuittiskeretninger

200Ramayana

700Første shakti-grupper

1800Reform-bevegelser

JØDEDOMMEN

1800Patriarkene Abraham,Isak og Jakob

1250–1210Utvandringenfra Egypt. Moses. Tora

Ca. 90Tanak. Skrifteneendelig bestemt

600Den babylonskeTalmud Muntlig Tora

1948Staten Israel

1800Opprettelse avreformjødedom og konservativjødedom

300Mahabarata

Tidslinjen for fem religioner tar utgangspunkt i en religionshistorisk oppfatning av når de forskjellige religionene oppstod.

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 8

som betyr å være bundet til noe. Felles formennesker som tilhører en religion, er at

◆ de hører til i et fellesskap eller en organisasjon som for eksempel en menighet

◆ de deler en felles tro på en virkelighetutenfor menneskets sanser

◆ de deltar i bestemte handlinger som for eksempel feiring av høytider

◆ de har en oppfatning av noe som er hellig

Hva er et livssyn?Et livssyn er en helhetlig forståelse av vir-keligheten. En religion kan være et livssyn.Det finnes også livssyn som ikke regnermed noen gud. I denne boka bruker vi begrepet livssyn når vi snakker om en for-ståelse av virkeligheten med utgangspunkti mennesket selv uten tro på noen gud. Etlivssyn handler om hvordan menneskerskal leve i forhold til hverandre og den ver-den de er en del av. Human-Etisk Forbunder et eksempel på en livssynsorganisasjon i Norge.

Respekt for forskjellighetI denne boka skal vi arbeide med religionerog livssyn som står for ulike tanker og tra-disjoner. I noen kristne kirker er det foreksempel kvinnelige prester, mens i andrekristne kirker er det ikke akseptert. I jødiskog muslimsk tradisjon må dyr slaktes på en spesiell måte for at det skal være tillatt å spise kjøttet. Innenfor sikhismen er detderimot ikke tillatt å spise kjøtt som erslaktet slik. I buddhistisk, hinduistisk ogmuslimsk tradisjon må man ta av seg fot-

tøyet når man går inn i hellige hus, mensman beholder fottøyet på innenfor kristenog jødisk tradisjon. I noen religioner skalman bære et hodeplagg når man er samlettil gudstjeneste, mens i andre tradisjonermå man ta det av.

Kunnskap om andres tradisjoner og troer viktig i et samfunn der ulike religionerog livssyn lever side om side. Menneskertenker og begrunner sine valg forskjellig.krl handler om å ha forståelse og respektfor dette mangfoldet.

✴ Hvilke trosretninger kjenner du til der du bor?

RLErle er en forkortelse for religion, livssyn og etikk. Det er Stortinget og regjerningensom har bestemt innholdet i RLE-faget.RLE-timene skal også inneholde tema frafilosofi og etikk. Filosofi er å tenke overeller undre seg over sider ved livet. Etikkhandler om hvordan mennesker bør leve.

Hva handler denne boka om?Kapitlet «Valg og verdier» handler om filo-sofi og etikk. Det inneholder stoff om filo-sofiske spørsmål og utfordrer til filosofiskesamtaler. Kapitlet handler også om temaerknyttet til familie, venner, forbilder og rettog galt. Human-Etisk Forbund og tradisjo-ner knyttet til livssynshumanismen er endel av arbeidet med denne boka.

Kapitlet «Det gamle testamente» handlerom Bibelen og innholdet i bøkene i Detgamle testamente. Boka har med stoff omde store religionene jødedom, islam, hin-duisme og buddhisme. Det er noe generelt

9

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 9

stoff og noen tekster fra disse religionene.Boka tar også opp aktuelle spørsmål somopptar mennesker fra de ulike religionene.I målene for rle-faget står det at eleveneskal innhente digital informasjon om ogpresentere aktuelle spørsmål som opptarmennesker innenfor en religion. Det betyrat du blant annet skal bruke internett for åfinne informasjon om slike spørsmål. Det er også stoff om slike spørsmål i Lærerens bokog på cd-en som hører til elevboka på dettetrinnet. Bak i elevboka på side 210 finner du et kapittel om bruk av internett i rle.

Illustrasjonene er viktige i hele boka. Deer hentet fra forskjellige kunstarter, kunst-nere og tradisjoner i flere kulturer, religio-ner og livssyn. Det er viktig å arbeide medillustrasjonene for å forstå kunstens betyd-ning for religioner og livssyn.

Bok 1, 2 og 3Emnene i disse rle-bøkene bygger på hver-andre. Kristendommen er for eksempel lagtopp slik at bok nummer 1 har temaer fraDet gamle testamente og nummer 2 fraevangeliene og Jesu liv i Det nye testamente.I bok nummer 3 arbeider vi med temaer fra brevene i Det nye testamente samtidigsom vi oppsummerer sentrale sider vedkristendommen. Bok nummer 1 gir noegenerell kunnskap om de store religionene,har med noen tekster og et aktuelt spørs-mål fra hver av religionene. Nummer 2 og3 bygger videre ut fra disse temaene.

Mål og vurderingHvert underkapittel i elevboka begynnermed avsnittet: «Hva skal du lære?» Herfinner du målene du skal prøve å nå i hvertkapittel. Et mål er noe du arbeider for å nå, det viser retning for arbeidet. Du kankontrollere om du er på rett vei og nærmerdeg målet ved å arbeide med oppgavene på slutten av kapitlet. Oppgavene er bygdopp slik at nummer én er lettest og num-mer tre vanskeligst eller krever mer arbeid.På nettsiden vår ligger det kunnskapsspørs-mål til hvert kapittel. Nettsiden finner du på www.cappelen.no. Der kan du få hjelp til å kontrollere om du har fått med deg viktigkunnskap fra kapitlet. Det er også mer bak-grunnsstoff om temaene i bøkene på nett-siden vår. Bak i boka er det et register somviser hvor det står om ulike emner og be-greper.

Spredt utover i boka er det noen spørs-mål med en stjerne foran. Disse spørsmå-

10

Under samme himmel 2

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 10

lene er ment som utgangspunkt for åundre seg eller filosofere. De kan både væreigangsettere for dine egne tanker rundttemaet og være grunnlag for en diskusjon iklassen eller i en gruppe.

Når du er ferdig med kapitlet, bør duvurdere hvordan du har arbeidet, og kon-trollere om du har nådd målene før du gårvidere. Bak i denne boka finner du et kapit-tel om egenvurdering. Her finner du spørs-mål som kan hjelpe deg til å vurdere hvor-dan du arbeidet for å nå målene i kapitlet.

Lærerens bok og cdLærerens bok inneholder bakgrunnsstoff tiltemaene, metodiske tips og flere arbeids-oppgaver. Det er også laget en cd til hverttrinn. Den inneholder blant annet salmer,sanger, musikk fra ulike religioner, igang-settere til diskusjon og intervjuer med ung-dommer fra ulike religioner og livssyn.

Bli kjent i boka1a. Hva er tittelen på denne boka?

b. Hvor står det om jødedommen?

c. Hvor finner du stoff om egenvurdering?

d. Hva handler kapitlet om bruk avinternett i rle om?

e. Hva er en religion?

f. Hva er et livssyn?

2a. Hvorfor er det viktig å lære om forskjellige måter å tenke og tro på?

b. Hvilke store religioner er det skrevet om i denne boka?

c. Hvordan mener du bildet på bokasforside passer til rle-faget?

d. Slå opp i registeret. Hvilke sider iboka handler om islam?

3a. Hva handler kapitlet «Valg og verdier» om?

b. Finn en illustrasjon fra en av destore religionene. Fortell hvilkenreligion den er fra og hvorfor dutror den er det.

c. Finn en illustrasjon med noen ungdommer på. Hvorfor tror dudenne er plassert her?

11

Under samme himmel 3

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 11

Paul Gauguin: «Hvor kommer vi fra?»

Hvordan synes du dette bildet passer til kapitlet om valg og verdier?

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 12

Valg og verdier

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 13

René Magritte: «De klare ideene»

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 14

Hva mener du om påstandene til Sokrates og Platon?

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette kapitlet,skal du kunne

forklare hva filosofi kan væreforklare hvem Sokrates var, og hvordanhan samtalte om filosofiske spørsmåldelta i filosofiske samtaler

Hva er filosofi?Ordet filosofi kommer fra gresk og er sattsammen av to ord, filos og sofia. Filos be-tyr venn, lengsel eller kjærlighet, og sofiabetyr visdom. Filosofi betyr altså kjærlig-het til visdom.

Filosofi handler om å undre seg overeller stille seg spørrende til livet og det somregnes som vedtatte sannheter. Det handlerogså om hva som er rett og galt, hva vi kan vite noe sikkert om og hvordan vi skalprøve å nærme oss sannheten i spørsmåldet ikke finnes noen fasit på.Alle mennes-ker filosoferer selv om vi ikke tenker overat det er det vi gjør. Spørsmål som «Hvemer jeg?», «Hva er meningen med livet?»

og «Hva skal jeg bruke livet mitt til?» erfilosofiske spørsmål som de fleste undrerseg over.

✴ Hva undrer du deg over?

Hva er et filosofisk spørsmål?Det er ikke alltid lett å finne forskjellen påhva som er et filosofisk spørsmål og hvasom ikke er det. Det kan faktisk være enkle-re å si hva som ikke er et filosofisk spørs-mål. Som hovedregel kan vi si at spørsmålsom gir klare og entydige svar, ikke er filo-sofiske. Spørsmål som «Sitter det en fugl på taket?» og «Hvor mye er 2+2?» finnesdet klare svar på.Vi kan se om det sitter enfugl på taket, og vi har lært at 2+2=4.

Et filosofisk spørsmål har ikke ett fasit-svar. Eksempler på filosofiske spørsmål kanvære: Hva er lykke? Er det riktig av meg ådytte til en som har dyttet til meg medvilje? Er det verre å ødelegge mye ved etuhell enn å ødelegge litt med vilje? Slik kan filosofiske spørsmål dreie seg omgrunnleggende spørsmål, men også omdagligdagse hendelser.

15

Kjærlighet til visdom

Sokrates

Platon

«Den eneste sanne visdom er å vite at du selv ikke vet alt.»

«Undring er en følelse for filosofer,og filosofi begynner i undring.»

✴

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 15

SokratesSokrates het en mann som levde i Hellas for ca.2400 år siden. Han var sønn av enjordmor og bodde i hovedstaden Aten. Påden tiden var Aten en egen stat der det varfrie valg. Riktignok var det bare frie mennsom hadde stemmerett, kvinner og slaverhadde ikke det. Likevel ser vi på Aten somdet første demokratiet vi vet om.Alle friemenn ble samlet for å ta viktige avgjørelser.De diskuterte og gjorde vedtak ved hånds-opprekning. Her vokste Sokrates opp.

Sokrates mente at det var noe som varabsolutt godt og absolutt rettferdig for alle mennesker. Han trodde at mennesker

kunne komme fram til hva som var godt og rettferdig, men at de trengte noen somhjalp dem i gang. Han så det som sin opp-gave å snakke med folk for å få dem til åtenke slik at denne kunnskapen kom fram i lyset.Akkurat som jordmødre hjelperkvinner å føde, hjalp Sokrates mennesker å få fram kunnskap om rett og galt gjen-nom samtaler.

Vet du atDet vi vet om Sokrates’ filosofi,kjenner vi bare gjennom tekster som hans elev, Platon, skrev etter at Sokrates døde.

16

Elling Reitan: «Skolen i Aten»

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 16

Sokrates lengtet etter kunnskap og visdom.Han brukte hele livet til å forsøke å finneden hos seg selv og hjelpe andre til å finneden. Når Sokrates snakket med mennesker,tok han ofte utgangspunkt i en konkretsituasjon. Han stilte kritiske spørsmål somhjalp tilhøreren til å tenke på en annenmåte enn han vanligvis gjorde. Samtale-partneren ble utfordret til å tenke selv,finne mulige svar på spørsmål og begrunnemeningene sine. Gjennom denne proses-sen utviklet mennesket sin evne til å tenke.

Sokrates ble av mange oppfattet som enplageånd. Han kunne være pågående ognådeløs overfor dem han snakket med.Dette gjaldt særlig øvrighetspersoner somhadde makt i samfunnet og personer sompåstod at de hadde funnet de endelige svarene på etiske og politiske spørsmål.Gjennom sine spørsmål kunne Sokratesoverrumple dem slik at de dummet seg ut i full offentlighet. Han ville vekke dem og få dem til å forstå at de ikke visste såmye likevel.

Sokrates ble til slutt stilt for retten.Anklagen var at han ødela ungdommenmed tankene sine. Han forsvarte seg selvog hevdet at han fortjente å bli dømt til å spise gratis middag på rådhuset resten avlivet. Men han ble dømt til døden ved å drikke gift. Sokrates sa at det var bedre ålide urett enn å gjøre urett. Derfor mentehan at han selv var lykkeligere enn atener-ne som dømte ham til døden.

✴ Hva mener du om påstanden:Det er bedre å lide urett enn å gjøre urett?

Den filosofiske samtalenSokrates brukte det meste av tiden til å samtale med andre mennesker. Slike samta-ler kan vi også bruke når vi skal undersøkeet filosofisk spørsmål. Den filosofiske sam-talen er forskjellig fra vanlige samtaler ellerdiskusjoner i klasserommet. I en filosofisksamtale kan vi aldri komme fram til ettfasitsvar, men sammen kan vi nærme oss et svar.

Målet med den filosofiske samtalen er åutvide vår forståelse av et tema og kanskjenærme oss et svar sammen. I en slik samtalebruker vi tankene våre og erfaringene våre.Dessuten er det viktig at vi er gode lyttereog hører på hva de andre har å si.Alle kandelta i en filosofisk samtale, fordi alle hargjort erfaringer, og alle har evnen til å tenke.Vi kaller en gruppe mennesker som gjen-nomfører filosofiske samtaler for et under-søkende fellesskap. Med det menes at del-takerne sammen skal undersøke et filosofiskspørsmål eller påstand. Deltakerne skalprøve å hjelpe hverandre.

Hva kreves for å utvikle en filosofisk samtale?Å gjennomføre en filosofisk samtale kreveren god del av dem som deltar. Du skalkunne:

◆ Holde deg til saken. Når man er enigeom hva som skal undersøkes, må manholde seg til temaet.

◆ Tenke deg om før du ber om ordet.Mange er ofte for raske med å kommemed et svar, et spørsmål eller en påstanduten å tenke seg noe særlig om.

17

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 17

◆ Være en god lytter. En vanlig feil er atman forbereder hva man selv skal si,i stedet for å høre på hva andre sier.

◆ Formulere deg presist slik at de andredeltakerne forstår hva du mener. Hvisformuleringen din er uklar, så kan du be om hjelp fra de andre.

◆ Begrunne standpunktene dine. Det gjørdu ved å si hvorfor du mener det du sier.På den måten får de andre deltakernemuligheten til å undersøke grunnlagetfor standpunktene dine.

◆ Være kritisk og sette spørsmålstegn veddet andre sier. Det er viktig å sette spørs-målstegn ved det andre sier i stedet for å si at man er uenig. Gjennom å spørreog undersøke begrunnelsene kan sam-talen komme videre, og nye sider vedtemaet kan bli belyst.

◆ Be om eksempler eller bevis på det andre sier. Det er en god måte å få belystet standpunkt på.

◆ Be om en begrunnelse hvis det mangler.

◆ Forsvare standpunktet ditt. Hvis andrekommer med andre standpunkter somde mener er bedre enn ditt, må du prøveå forsvare standpunktet og ikke med engang endre standpunkt. Blir du over-bevist om at det andre standpunktet erbedre, så kan du selvfølgelig endre standpunktet ditt. Det er ingen grunn til å holde fast ved et standpunkt nårbegrunnelsen ikke er god nok.

◆ La være å avbryte andre. For at det under-søkende fellesskapet skal fungere, må alle få lov til å si det de ønsker uten å bliavbrutt. Det er bare ved at alle tør å si

det de tenker, at samtalen kan utvikle seg videre.

◆ Gi positiv tilbakemelding. Å oppmuntrehverandre og gi positive kommentarer er med på å skape et trygt og godt sam-talemiljø.

Hvordan en filosofisk samtale kan gjennomføresDen filosofiske samtalen må ha en bestemtstruktur. Begynn med å sette dere i en ringeller halvsirkel slik at alle kan se hverandre.Hver deltaker må ha en egen loggbok tilfilosofisk samtale.

Forslag til struktur på en filosofisk samtale:

◆ Bli enige om det filosofiske spørsmåleteller den filosofiske påstanden dere skaldiskutere.

◆ Tenkepause. Hver deltaker skriver ned et spørsmål eller en påstand til temaetdere er blitt enige om.

◆ Alle leser sitt spørsmål eller sin påstand.Det er lov til å si pass. Å si pass betyr at du ikke må lese opp ditt spørsmål ellerpåstand.

◆ Start samtalen.Velg en ordstyrer og følg talelisten. Læreren kan gjerne væreordstyrer.

◆ Ny tenkepause. Når samtalen har utvikletseg og konsentrert seg om en eller topåstander, kan alle skrive sin kommentartil det som er blitt sagt.

◆ Samtalen fortsetter.

18

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 18

19

◆ Når samtalen er ferdig, eller før timen er slutt, snakker dere sammen om hvor-dan samtalen var. Hva har dere lært omfilosofisk samtale? Hva fikk dere til oghva må forbedres?

◆ Ble dere ikke ferdige med spørsmålet,kan samtalen fortsette senere.

✴ Hvilke regler bør gruppa følge for å få til et godt samtalemiljø?

Sammendrag◆ Filosofi betyr kjærlighet til visdom.

◆ Filosofiske spørsmål er spørsmål vi ikke finner ett riktig svar på.

◆ Sokrates samtalte med menneskerfor å lære dem til å tenke overhvilke meninger de hadde.

◆ For å føre en filosofisk samtale igruppa, må det være et godt samtalemiljø.

Oppgaver1a. Hva legger du i begrepet

«kjærlighet til visdom»?

b. Hvem var Sokrates?

2a. Hva er et filosofisk spørsmål?

b. Skriv fem spørsmål du mener er filosofiske.

3a. Skriv en kort tekst om Sokrates. Du får hjelp på nett-siden vår.

b. Hva skal til for at du skal bli en god deltaker i en filosofisk samtale?

Louis Seraphine: «Paradistreet»

☛ Hva har du lært,og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 19

USH1_BM_052510 24-02-10 14:59 Side 20

Hva mener du om påstanden til Thomas Browne?

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette kapitlet,skal du kunne tenke over

hva identitet og livstolkning erhvordan identitet og livstolkningdannes

IdentitetMed identitet menes den måten vi define-rer oss selv på, hvem vi er. Du har nettoppbegynt på åttende trinn. Du er en av 6,5milliarder mennesker i verden i dag, og duer enestående. Det vil si at det ikke finnesnoen andre mennesker som er helt lik deg.Du er gutt eller jente, har et bestemt ut-seende og mange forskjellige evner. Du haret navn som er ditt, og som du bruker nårdu presenterer deg. Du kan være flink iidrett, i praktisk arbeid eller kanskje duliker å lese. Du har følelser, og du blir gladog ler eller blir sint og lei deg. Du haregenskaper som gjør at du har lett for åsnakke med andre, eller kanskje du er sje-

nert. Når vi ser på andre i klassen, er det lettå se at vi er forskjellige, men hvordan har viblitt sånn? Hva er det som har gjort at du erden du er?

ArvVi sier at en person er et resultat av arv ogmiljø.Arv er det vi har arvet fra mor og far.Utseendet er det ofte lett å se at vi har arvet,som fargen på øynene, fargen på håret ellerhvordan kroppsbygningen er. Men det erikke bare utseendet vi arver.Vi arver ogsåegenskaper som for eksempel humør, intel-ligens og forutsetninger for å bli gode iidrett eller gode til å tegne.

De siste årene har det vært forsket myepå menneskets arveanlegg. Dette arveanleg-get ligger i genene våre. Uttrykket «Det lig-ger i genene» er blitt en mer eller mindrevitenskapelig forklaring på hvorfor men-nesker oppfører seg som de gjør. I avisenekan vi lese at «Det ligger i genene» at nord-menn liker å gå på ski, at noen ikke kansette sammen flatpakkede møbler, at noenalltid vil være best eller at noen alltid kom-mer for sent til avtaler. Det er selvfølgeligmye som ligger i genene. Det er for eksem-

21

Hvem er du?«Ingen har rett til å klandre eller fordømme en annen,fordi ingen kan virkelig kjenne et annet menneske.»thomas browne

✴

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 21

pel arveanlegget vårt som skiller menneskerfra dyr. Men hvis vi skal bruke arv for å for-klare at vi ikke klarer ting eller oppfører osspå en måte de fleste ikke liker, så er det oftebare en unnskyldning. Hvor mye arv betyr,diskuteres fortsatt blant forskere, men at arver viktig, er det ingen uenighet om.

✴ Hva tror du at du har arvet fra foreldrene dine?

MiljøDet er ikke bare arveanleggene våre sombestemmer hvordan vi er. Miljøet vi vokseropp i, er like viktig. Med miljø mener vi detstedet vi vokser opp og de menneskene vier sammen med.Vi får forskjellige erfa-ringer og påvirkninger om vi vokser opp ien by eller på landet, langs kysten eller iinnlandet. Men menneskene rundt oss erenda viktigere. De voksne vi vokser oppsammen med, søsken og venner påvirkeross. De første leveårene er viktige for hvor-dan vi skal bli.Vi har med oss våre arvean-legg, men et hjem der vi møter kjærlighetog forståelse legger et bedre grunnlag for atvi skal utvikle oss positivt, enn et hjem pre-get av utrygghet og konflikter. Om du harsøsken og hvilken plass du har i søskenflok-ken, har også betydning. Men vi lar oss ikkebare påvirke passivt.Vi er selv aktive.Vi prø-ver ut nye ting og meninger på dem vi ersammen med, og deres reaksjon på oss erviktig for hvordan vi opplever oss selv.Dette skjer fra vi er født, og derfor er detsamspillet mellom oss og de andre som vilvære viktig for hvem vi er og hvem vi blir.

I overgangen mellom barn og voksen blirvi også seksuelt modne, og vi finner ut hvil-ken seksuell legning vi har. Noen oppdager

at de er homofile, lesbiske eller bifile, mensde fleste finner ut at de er heterofile.

✴ Hva mener du om påstanden:Det er i møtet med andre at vi blir den vi er?

Synet på verdenHvordan vi forstår verden rundt oss, lærervi også hjemme når vi er barn. Hvilke ver-dier som er viktige for oss, hvordan vi skalleve og hvordan vi skal være mot andre, ergrunnleggende i all barneoppdragelse. Hvasom er rett og galt, hva vi kan gjøre og ikkekan gjøre, er moralske holdninger vi harmed oss fra oppveksten. Hvilket livssyn vihar, kan også bli bestemt av hvilket livssynforeldrene har. Foreldre som bekjenner segtil en religion eller et bestemt livssyn, opp-drar ofte barna i sin religion eller livssyn. Imange religioner mener man for eksempelat mennesket er skapt av en gud. Menneskethar derfor et ansvar overfor Gud, men også

22

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 22

et ansvar for hverandre, for alle er Gudsskapninger. For humanistene er også men-nesket det viktigste.

Religioner og livssyn gir en forklaringpå hvordan vi skal forstå verden, og gir etgrunnlag for hvordan vi skal handle i for-skjellige situasjoner. Det virker som ommennesket har et behov for å forstå verden.Derfor er oppdragelse i en religion eller etlivssyn verdifullt for de fleste og gir oss etgrunnlag for hvordan vi skal handle sam-men med andre. I barneårene får vi del ifamiliens tradisjoner. Det kan være regel-messige besøk i gudshus, deltakelse påsøndagsskole eller koranskole, feiring avbarnedåp eller navnefester og hvordanfamilien feirer høytider. Selv om vi får vårreligion eller livssyn fra foreldrene våre,betyr ikke det at vi nødvendigvis mener detsamme som dem i ett og alt. Når vi kom-mer i tenårene, får vi ofte våre egnemeninger om hva vi tror. De fleste men-nesker beholder den troen eller det livssy-net foreldrene har gjennom hele livet. Men

det er også mange som skifter tro eller livs-syn. Når vi er 15 år, kan vi etter norsk lovselv bestemme hvilken religion eller livssynvi ønsker å tilhøre.

✴ Hvilke verdier har du fått med deg hjemmefra?

Samspillet med andreNår vi blir tenåringer, har fortsatt familienstor påvirkning på hvordan vi skal være,men nå blir venner og andre ungdommermer viktige på noen områder. Ungdommarkerer seg ofte i forhold til de voksne.Mange ungdommer ønsker ikke lenger åvære lik foreldrene, men prøver å skille segut gjennom for eksempel klær, musikk ogspråk. Hvilke klær du liker å bruke, er delvisavhengig av hva vennene dine og andreungdommer bruker. I barneårene er detgjerne de voksne i familien som har kjøptog bestemt hvilke klær barna skal bruke. Defleste tenåringer vil bestemme dette selv, påtross av at det fortsatt er de voksne sombetaler. Det kan være hvilken mote som erin, eller hvilke type merker det er bra å gå i.De fleste av oss markerer hvem vi er vedvalg av klær. De fleste ungdommer vil ikkeskille seg ut fra andre på samme alder, sam-tidig som de vil skille seg ut fra de voksne.En del ungdommer velger også å markerehvem de er på en måte som skiller dem fra andre på skolen. Deres klesstil er gjerneknyttet opp til andre ungdomsgrupper som de liker, og som de ønsker å vise til-hørighet til.

✴ Hva sier klærne du bruker om hvem du er?

23

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 23

Det er også venner og andre som er med å bestemme når det gjelder type musikk vihører på. Det er viktig for mange å følgemed på hvilke artister som er populære ogå skaffe seg musikken deres. Likevel girmusikksmak større rom for å skille seg ut.Det er «lov» å like annen musikk enn ven-nene, det er bare et tegn på en egen smakog at vi ikke lar oss påvirke av alle andre.

✴ Hva forteller musikken du liker om hvem du er?

ForbilderForbilder kaller vi andre mennesker som vipå en eller annen måte ser opp til. Det ermennesker vi kanskje vil likne, som vi lytterspesielt til eller som kanskje har gjort noe vi synes er imponerende. Ofte tenker vi atdet er kjente mennesker som er forbilder,men det er slett ikke alltid slik. De vanligsteforbildene er mennesker vi kjenner og harrundt oss. I 2002 ble det gjennomført enundersøkelse blant unge mellom 16 og 24år. Resultatet ser du i tabellen på side 25.Her viser det seg at de fleste har foreldrenesom forbilder, og det gjelder både for gut-ter og jenter.Av tabellen går det fram at gutter har bestevenn på andreplass ogsportsstjerner på tredjeplass. Jenter har også bestevenn på andreplass, men de harsøsken på tredjeplass. For mange var detteet overraskende resultat. Med mye reklameog oppmerksomhet rundt film- og pop-stjerner, trodde mange at det var disse somville komme først. De kule på skolen kom-mer langt ned på lista, faktisk etter lærere.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 24

✴ Hvem mener du er viktige forbilder for ungdom?

✴ Hvilke forbilder har du?

25

Søsken

Sportsstjerner

Popstjerner

Politikere

Lærere

Ingen

Foreldre

Film-/TV-stjerner

En på skolen

De kule på skolen

Bestevenn

Sjefen

Religiøs skikkelse

Hvem er dine forbilder?

0Prosent

5 10 15 20 25 30 35 40

700 gutter og jenteri alderen 15–24 årble spurt.Resultatet er i prosent.

GutterJenterTotalt

Sammendrag◆ Arv er gener eller arvestoffet vi har

fått fra våre foreldre.

◆ Miljø er steder vi vokser opp ogmenneskene vi er sammen med.

◆ De fleste har samme religion ellersyn på verden som foreldrene.

◆ Mange ungdommer har foreldrenesom forbilde.

Oppgaver1a. Hva er arv og miljø?

b. Hva betyr foreldrene for at du har blitt den du er?

2a. Hvem andre enn foreldrene dine har betydd noe for hvem du har blitt?

b. Skriv et leserinnlegg der du fortellerhva klær og musikk betyr for deg.

3a. Lag et intervju med et forbilde du har.

b. Sett opp en liste med momentersom forteller hvordan du er blittden du er.


USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 25

Hva mener du om Plutarks syn på vennskap?

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette kapitlet,skal du kunne tenke over og samtale om

hvorfor familien er viktighva som er en god familieformhva som kreves av gode venner

Hva er en familie?

Lykke

Åtte øyne i hverandrefire munner rundt et bordFire vegger kring en lykke:Vesla, Påsan, far og mor

Åtte hender hektet sammentil en ring om stort og småttHerregud – om hele videverden hadde det så godt.

Einar Skjæraasen

✴ Hva synes du diktet forteller?

Tidligere var det ganske enkelt å forklarehva en familie var i Norge. Den bestod avmor og far som var gift med hverandre, ogbarna deres. Denne familietypen ble kaltkjernefamilie og er fortsatt den vanligstefamilieformen. Slik har det vært lenge, mende siste tiårene har også andre familiefor-mer blitt vanlig. Som det går fram av tabel-len på side 27, er det færre foreldre som er gift, mens antallet samboerpar har økt.Over 70% av unge som flytter sammen idag, starter som samboere. Også antalletfamilier der mor er aleneforsørger, har

26

Familie og venner«Jeg har ikke bruk for en venn som hele tiden forandrer mening og er enig med meg,og som alltid nikker til meg, for det gjør skyggen min mye bedre.»Plutark

✴

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 26

økt. De siste ti årene har vi i Norge ogsåfått en ny familietype der de voksne er lesbiske eller homofile, ofte med barn fratidligere forhold.

✴ Hva synes du om de forskjellige familieformene ?

Samboerpar og aleneforeldre er en familie-form som vi først og fremst finner i denvestlige verden. Blant innvandrere fraAfrika og Asia i Norge, er det vanligste atforeldrene er gift med hverandre. Menogså i denne gruppa er det etter hvert endel par som er samboere.Alle voksne somhar barn, er opptatt av at barna deres skalha det godt, og alle arbeider på sin måtefor å få dette til. De ønsker å skape et trygtog godt oppvekstmiljø der barn og ungekan utvikle seg. For barn og unge er detgodt å vite at de kan fortelle om ting de haropplevd til de voksne. Det kan være noesom er trist eller leit, krangling med ven-ner, mobbing eller noe annet som harskjedd på skolen eller i fritiden. Det kanogså være gledelige ting som at man har

lykkes med noe. Det er også i familien barnog unge tar opp viktige spørsmål om detsom skjer i verden. Gjennom disse disku-sjonene utvikler unge sine egne meningerog lærer noe om hvordan de skal stille segtil utfordringer som finnes i samfunnet.

✴ Hvordan tror du de forskjelligefamilietypene kan gi barn trygghet?

Vet du atOrdet familie stammer fra det latinske ordet «famulus» som betyr husslave.Romerne brukte uttrykket «familia» om alle slavene mannen eide og men-neskene han hadde råderett over,også kone og barn.

Religioner og synet på familienHumanetikere er mest opptatt av at men-nesker skal ha det godt uansett hvilkenfamilieform de velger. Også innenfor Dennorske kirke er det mange som godtar deforskjellige familietypene vi har i dag. Forde fleste mennesker som hører til en reli-

27

Tabellen viser hvilken familietype barn mellom 0 og 17 år tilhører.Tallene er i prosent.

Gifte Mor Far Mor, Far,I alt foreldre Samboere [alene] [alene] stefar stemor Andre

1989 10 078 5 12 2 3 0 11993 10 071 8 15 2 3 0 11997 100 67 12 16 2 3 0 02000 100 64 14 16 2 4 0 02003 100 61 14 17 3 4 1 02004 100 60 15 17 3 4 1 0

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 27

gion, regnes familier med mor, far og barnsom den beste familieformen.

For de fleste religioner som har tilheng-ere i Norge, er familien noe som er gitt avGud. Der er hovedregelen at familien bestårav mor og far som er gift med hverandre.I en del religioner og kulturer er det ogsåvanlig med storfamilier. Storfamilier er nårfor eksempel besteforeldre, foreldre ogbarn bor sammen. I noen tilfeller omfatterstorfamilien også tanter og onkler, fettereog kusiner. Religionene ser på ekteskapetmellom mann og kvinne som en ordningGud har skapt og som skal vare livet ut.Det er innenfor ekteskapet mennesker skalvære seksuelt aktive og få barn. Ifølge reli-gionene vil barn med dette få en trygg opp-vekst og kunne utvikle seg til gode men-nesker som vil tjene Gud og som vil være til nytte for samfunnet og dem rundt seg.

Familier under pressI dag er livet travelt for mange familier. Deter vanlig at begge foreldrene arbeider frabarna er små. Barna skal bringes og hentes i barnehagen, hos dagmamma, på skolen ogi sfo. Når barna blir eldre, deltar de gjernei flere aktiviteter og skal kjøres til og fra.Arbeidslivet for de voksne blir hardere, ogdet stilles større krav til at de skal arbeidemer og være effektive. Medier og reklameskaper forventninger om hvordan det godeliv skal være med ferier til utlandet, hvilkeklær man skal gå i og hvordan fritiden kanvære best mulig. De fleste familier finnergode og praktiske løsninger på kravene somstilles. Men stadig flere familier opplever at kravene til hvordan de ønsker å leve, ikkeer lette å håndtere. Disse kravene er blantårsakene til at familier er under press og at

stadig flere familier oppløses. Det kan væreforskjellige årsaker til at ektepar eller sam-boere velger å gå fra hverandre. I dag reg-ner man med at ca.50% av alle ekteskap føreller siden vil ende i skilsmisse. For opp-løste samboerskap finnes det ingen oversikt,men man regner med at prosenten her erhøyere.

✴ Hvorfor tror du så mange par flytter fra hverandre?

SamlivskursSom et resultat av at familien er under press,blir det lagt mer og mer vekt på å hjelpesærlig de unge familiene.Tros- og livssyns-samfunn har i flere år arrangert kurs både

28

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 28

for par som planlegger å leve sammen ogfor par som har levd sammen en stund.Temaene på disse kursene kan være:

◆ Hjelp til å snakke sammen

◆ Fra forelskelse til kjærlighet

◆ Verdier og tro som plattform

◆ Barn og oppdragelse – utfordringer og problemer

◆ Arbeidsfordeling i hjemmet – forventninger og holdninger

Også i det offentlige er det stor bekymringfor hvordan det går med familiene.Våren2005 vedtok regjeringen å tilby samlivs-kurs til foreldre som får sitt første barn.

Norge er det første landet i verden som til-byr et slikt kurs.

✴ Hvordan tror du et samlivs-kurs kan hjelpe familier til å få det bedre?

VennerNår avisene foretar undersøkelser om hvasom er viktigst for mennesker, kommervennskap alltid blant de første valgene.Vennskap er for de fleste langt viktigere ennpenger og det å eie ting. Men hva er venn-skap? Er man venner når man går i burs-dager hos hverandre? Er du like god vennmed alle i selskapet? Er det forskjelligetyper vennskap? Mange mener at det finnesforskjellige typer vennskap. De mener atutgangspunktet for at vi skal kunne snakkeom vennskap, er at de som er venner, likerhverandre. Hvis de ikke liker hverandre,snakker vi ikke om vennskap.

En type vennskap finnes også på arbeids-plasser og på skolen. Noen personer likerdu bedre enn andre. Du snakker med dem i friminuttet og synes det er moro å være på samme gruppe når dere har tema- ellerprosjektarbeid. Hvis du blir spurt om de ervennene dine, ville du kanskje også svare ja, men du er sjelden sammen med demutenom skolen.

En annen type vennskap er dem du likerog som er til nytte for deg. Det kan væreelever i klassen som er flinke, og som dukan ringe til hvis du har problemer medleksene, eller elever som er morsomme å være sammen med. Disse kan du av og tilkontakte og være sammen med også uten-om skolen. Den tredje typen er den godevennen, bestevennen eller bestevenninnen.

29

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 29

Den du kan snakke med om alt, fortelle alt til, og som du vil støtte så godt du kan.

✴ Hvilke forskjellige typer vennskapmener du finnes?

Den gode vennenHva er en god venn? Hvilke krav skal manstille til en god venn, og hva kreves for at enselv skal være det? Ord som går igjen nårelever skal beskrive hvordan en god venner: En som er ærlig, en som jeg kan fortellehemmeligheter til, en som aldri forteller

videre, en som trøster, som er snill og grei,som stiller opp for deg. Det er store kravsom stilles til en god venn. Hva hvis ven-nen ikke har tid til å stille opp på et øye-blikks varsel? Er han eller hun fortsatt engod venn? Når kan vi godta at venner ikke er der? Hva skal til for at en god vennikke lenger er en god venn?

Kjære venn!

Takk for at du var derda jeg trengte deg.

30

Roy Blohm: «En hemmelighet»

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 30

Takk for at du så meg,lyttet til megdelte smil og tårerog snakket med øynene mine

Takk for at du var der,jeg trengte varmen din!

Ragnhild Bakke Waale

✴ Hva forteller diktet om gode venner?

Er det forskjell på gutter og jenter når detgjelder krav til vennskap? Noen mener foreksempel at jenter må ha bestevenninner,mens gutter bare trenger kamerater. I en8.klasse ble det gjennomført en undersø-kelse om vennskap blant gutter og jenter.Nedenfor ser du hva de svarte.

✴ Hvilken forskjell mener du det er på vennskap blant jenter og gutter?

31

Gutter

1. Ærlige og til å stole på

2. Som er snill og grei

3. Har humor

4. Stiller opp for degpå det meste

5. Er sammen ofte

Jenter

1. Ærlige og til å stole på

2. Trøster deg hvis du er lei deg

3. Stiller opp for degpå det meste

4. Som er snill og grei

5. Viser omtanke

Sammendrag◆ En familie består av voksne og barn.

◆ Det er flere familietyper.

◆ De fleste religioner mener at den bestefamilieformen er en familie med mor, far og barn der foreldrene er gift.

◆ Livssynshumanister er mer åpne til forskjellige familieformer.

◆ Det er forskjellige typer vennskap.

◆ Jenter og gutter kan ha forskjelligsyn på hva en god venn er.

Oppgaver1a. Hva er en familie?

b. Hva mener du kjennetegner en god venn?

2a. Hvilke familietyper øker mest i Norge?

b. Skriv en dagboktekst som du kaller«tanker om den gode familien».

3a. Skriv en tekst om en gang du fikk hjelp av en god venn.

b. Hva mener du er fordeler og ulemper ved en vanlig familie og en storfamilie?


USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 31

✴ Hvilke rutiner har du? Har du valgt å gjøre dem?

I andre situasjoner er vi mer bevisst hva vivelger. Det kan være situasjoner som nårleksene skal gjøres, om rommet skal ryddesog om vi skal se på TV eller spille på data.Her gjør vi valg, men de er som regel enkle.

32

Rett og galt«For å vite hva folk virkelig mener, skal man legge mer merke til hva de gjør enn hva de sier.»René Descartes

✴

q

q

q

q

Hva mener du om påstanden til Descartes?


tenke over og samtale om eksempler på hva som er rett og galtforklare begrepene etikk og moralbruke etiske modeller som dydsetikk,pliktetikk og konsekvensetikkfortelle kort om filosofene Aristoteles,Kant og Mill og diskutere noen av ideene deres

Daglige valgHver dag gjør vi mennesker mange valg.Det er valg som skal gjøre livet best muligfor oss selv og dem rundt oss. De fleste valgene tenker vi nesten ikke på som valg idet hele tatt. Om vi skal dusje eller vaske oss om morgenen, om vi skal spise frokosteller ikke, og når vi må gå hjemmefra for å rekke skolen, er handlinger som kommer av valg vi har gjort. Men vi tenker ikke hver dag på at vi velger. Det er blitt rutiner.

Leon Zernitsky: «Mann holder vekt og bok»

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 32

✴ Hvor mange slike valg gjør du hver dag?

En del valg kan være vanskelige. Det ersituasjoner vi må tenke grundig gjennomfør vi velger hva vi skal gjøre. Det kan væreto ting vi har lyst til, men der vi ikke kangjøre begge samtidig. For eksempel kannoen venner spørre om vi vil være med påkino, mens noen andre vil ha oss med påfotballkamp. Har vi lyst til begge deler, måvi velge. Hva har vi mest lyst til? Har detbetydning hvem vi går sammen med? Harvi selv mest lyst til å se på fotballkampen,men samtidig lyst til å være sammen medvennene som skal på kino?

Andre valg kan gjelde situasjoner der vi har lyst til å gjøre noe, men bør velgenoe annet. Det kan være at vi vil være mednoen på kino, men bør gjøre lekser, ellervil være ute sammen med venner, men vihar lovet å rydde rommet. I de to sisteeksemplene har vi en følelse av hva som er riktig å gjøre, men følgene av valgenevåre er som regel ikke så store om vi gjørdet vi har lyst til i stedet for det vi bør.

Noen ganger kommer vi opp i situasjo-

ner der vi raskt må bestemme oss for hva viskal gjøre. Hva gjør vi hvis vi for eksempelfår igjen for mange penger når vi har vært ibutikken? Hvis det ikke er et stort beløp, erdet små sjanser for at noen husker at det varakkurat vi som fikk for mye. Hvilke grun-ner eller argumenter er det for å beholdedem? Hvilke grunner er det for å levere demtilbake? Er det viktig å tenke på hvordan dusom menneske bør være? Er det viktig åtenke på hva som er best for samfunnet ogalle mennesker som lever der?

✴ Mener du vi skal gjøre det vi har lyst til,eller det vi bør?

Etikk og moralMennesket har til alle tider vært opptatt avhva som vil være et godt liv. Hvilke valg skal vi gjøre for at vi selv og andre skal hadet godt? Filosofer har brukt mye tid på å tenke gjennom og diskutere hva som erriktig og galt når det gjelder hvordan vi skal handle og være overfor hverandre. Dehar laget modeller for hvordan mennes-kene skal handle for å gjøre det rette. Disse

33

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 33

modellene eller teoriene om hvordan vikan handle rett eller godt, kalles for etikk.

Vi har et etisk problem hvis vi kommeropp i en situasjon der vi ikke vet hvilkenhandling som er rett eller god. Moral er etbegrep vi bruker når vi skal avgjøre om en handling er rett eller gal, god eller dårlig.Vi har et moralsk problem hvis vi vet hva vi skal gjøre, hva som er rett eller godt, oglikevel ikke gjør det. I dagliglivet bruker vibegrepene etikk og moral om hverandre.

I butikken

Per, Kari, Omar, Isadora og Martin ergode venner. I storefri pleier de å ta

en tur i butikken for å kjøpe cola og god-teri. Da de går tilbake til skolen, begyn-ner Per å dele ut en mengde småsjokola-der til de andre. Det har skjedd før, så deandre tar gladelig imot. «Jeg trodde ikkedu hadde penger i dag,» hvisker Omar til Per, da de går bak de andre elevene inni klasserommet. «Hadde jeg heller ikke,»sier Per med et lurt smil. «Jeg tok dem.»

Hva skulle Omar gjøre? Han haddeselv spist sjokoladen sammen med deandre, sjokoladen som Per hadde stjålet.Det var første gangen Omar hadde fåttnoe som var stjålet, selv om han var i god tro da han tok imot. Per og hanhadde dessuten vært venner siden barne-skolen. De stolte på hverandre og kunnefortelle hverandre nesten alt. Omar haddeikke lyst til å bli uvenner med Per, mendet Per hadde gjort, var galt.

Omar har flere muligheter. Han kansnakke med Per og få han til å ordne oppselv ved å gå tilbake og betale for sjoko-laden. Da måtte Per riktignok si hva hanhadde gjort, men da var i hvert fall saken

ute av verden. Omar kunne også kreve av Per at han aldri måtte stjele mer hvisde to skulle fortsette å være venner.Det ville kanskje ikke få Per til å gjøreopp for sjokoladene han hadde stjålet,og det ville ikke nødvendigvis få Per til å slutte å stjele heller. Han kunne jo barela være å fortelle det til Omar hvis hanstjal flere ganger.

Men hva hvis Per ikke ville gjøre noemed det? Omar kunne fortelle det tilbutikkeieren. Da ville det i hvert fall skjenoe. Han kunne også fortelle det til foreldrene til Per. De ville sikkert gjørenoe med det og prøve å passe på at Perikke stjal en gang til. Han kunne fortelledet til sine egne foreldre. Så kunne desnakke med foreldrene til Per. Men hvishan fortalte det, var ikke det å tyste, ellersladre, på en god kamerat? Kanskje venn-skapet med Per ville bli ødelagt? Var detverdt det? Han kunne også la være å sinoe og bare godta det som hadde skjedd.Per var jo ikke den eneste på skolen somhadde stjålet i butikken.

✴ Hvilke moralske problemer kjenner du fra hverdagen?

Etiske modeller eller teorierSpørsmålet om hva som er rett eller galt,hva som er godt eller ikke for menneskene,har opptatt filosofene i flere tusen år.Allerede i antikken var de greske filosofeneopptatt av dette.Antikken regner vi perio-den fra 800 f.Kr. til 300 e.Kr.Vi skal se på tre modeller: Dydsetikk, pliktetikk ogkonsekvensetikk.

34

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 34

DydsetikkEn dyd er en moralsk verdifull egenskapsom for eksempel mot, ærlighet, gavmild-het og sannferdighet. Dydsetikk kalles ogsåofte holdningsetikk. Dydsetikken handlerom hvordan hver enkelt av oss kan arbeidemed oss selv for å bli et best mulig men-neske. Sokrates og Platon arbeidet medslike tanker, men det var særlig filosofenAristoteles som utviklet teorien om dyds-etikken.Aristoteles (384–322 f.Kr.) var elev av Platon.

Vet du atAristoteles var læreren til Alexander den store som erobret landområdene fra Hellas helt til India.

Aristoteles mente at målet for ethvert men-neske er å være lykkelig. For Aristoteles vardet å være lykkelig det samme som å levegodt. Men hva vil det si å leve godt? Aristo-teles mente at det å leve godt var å utnyttede evnene og egenskapene vi har som men-nesker sammen med andre mennesker.

35

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 35

Men dette er ikke noe som kommer av segselv. Det er noe hvert enkelt menneske måarbeide med.Vi må med andre ord arbeidemed oss selv.Alle vet at det er lurt å gjøreleksene for å lære mest mulig. Hvis vi stadigutsetter leksene eller gjør dem overflatisk,vet vi at det er dumt. Bestemmer vi oss for å gjøre lekser på en ordentlig måte, såarbeider vi med oss selv.Vi arbeider med åfå bedre arbeidsvaner, vi får framgang påskolen og vi blir mer fornøyde med ossselv. Kort sagt blir vi ifølge Aristoteles lykke-ligere. Det er med andre ord ikke nok å viteat det er lurt å være ansvarlig og utviklegode arbeidsvaner.Vi må også trene på ågjøre det sånn at vi tar ansvar for det vi skal gjøre. På den måten utvikler vi egen-skapen ansvarlighet hos oss selv.

Men skal vi gjøre skolearbeidet så grun-dig at det er alt vi får tid til? Aristotelesmente at det ville være å overdrive. Påsamme måte som det var galt å slurve medleksene, ville det være galt å bruke all vårtid på dem.Aristoteles mente at det fantesen gyllen middelvei som var det beste formennesket. Man skulle ikke overdrive inoen retning. Et godt eksempel kan væredyden mot, å være modig. Det er en godmoralsk egenskap å være modig, menteAristoteles. Mot står mellom feighet på denene siden og dumdristighet på den andre.Den modige vet hvilke farer som bør unn-gås og hvilke farer som bør møtes. Denfeige tør ikke møte de farer han burdemøte, og den dumdristige ser ikke at dethan tenker å gjøre er alt for farlig. På denmåten blir mot middelveien mellom feig-het og dumdristighet.

Når vet vi hva som er for store farer ogfarer vi kan møte? Dette har ikke Aristotelesnoe fasitsvar på. Han mener at mennesket

gjennom å gjøre det som er godt, vil få denerfaringen som kreves for å vite hva som errett og hva som ikke er det.

Vet du atAristoteles ble dømt til døden for forræderi.Han flyktet, for han ville ikke at atenerne forandre gang skulle synde mot filosofien slik degjorde da Sokrates ble dømt til døden.

✴ Hva mener du er et godt menneske?

Hva så med Omar? Kan han bruke dyds-etikken for å finne ut hva han skal gjøre iforhold til Per? Ærlighet og sannferdigheter gode moralske egenskaper som alle mennesker er enige om. Men det er ogsålojalitet til venner. For Omar blir spørsmå-let: Hva er det riktig av han å gjøre for athan skal bli et bedre menneske?

PliktetikkEn annen etisk modell kaller vi for plikt-etikk. Ifølge denne modellen har mennes-ket plikt til å gjøre det som er rett. Det er for eksempel galt å lyve, og dermed har alle plikt til ikke å lyve. Filosofen ImmanuelKant (1724–1804) regnes som grunnleg-geren av pliktetikken. Kant mente at men-nesket er fritt og selvstendig og kan handleetter sin egen fornuft. Han mente også atalle mennesker var født med det han kalteen morallov inne i seg. Når vi vokser opp og møter ulike situasjoner, vet vi mangeganger hva som er rett og galt. Fordi vi haren fornuft som kan avgjøre hva som er rettog hva som er galt, kan vi handle som omvi handlet etter en lov som gjaldt for alle.Kant formulerte dette prinsippet på flere

36

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 36

måter. En av dem er slik: «Du skal alltidhandle slik at den regelen du handler etter,kan bli en lov som gjelder for alle.» Hvisjeg er i en situasjon der jeg tror det villevært best med en liten løgn, så skal jeglikevel ikke lyve. For hvis jeg løy, er det ikke sikkert at alle andre ville vært enigmed meg. Jeg kunne ikke gjort det til enregel som gjaldt alle at de skulle lyve hvisdet passet dem. Da ville det bli vanskelig å stole på noen. Når vi følger det som ervår plikt, mente Kant at vi skulle gjøre det fordi vi mener det er rett, og fordi viønsker det selv.

Vet du atKant levde så regelmessig at folk i byen han bodde i, kunne stille klokka etter de daglige spaserturene hans. Det blir fortalt at han engang ble så interessert i en bok at han blehjemme flere dager for å lese den. Da komfolk i byen for sent til avtalene sine.

✴ Gjør du lekser bare av plikt eller fordi du mener det er rett?

Hvordan skal Omar handle hvis han skalfølge pliktetikken? Han skal handle sånn atalle andre skal kunne handle på sammemåte i samme situasjon. Hvis han sier fra til butikkeieren, vil butikkeieren kunne ta dette opp med Per og kreve penger forsjokoladen. Hvis alle gjorde som Omar, erdet sannsynlig at det ville bli slutt på nas-kingen, men Omar hadde kanskje mistet en venn. Omar kunne fortalt det til en lærer eller en annen voksen. Hvis allegjorde det når de fikk vite at venner haddegjort noe galt, kan det hende at venner slut-tet å fortelle hverandre hemmeligheter,og er det bra? Hvis Omar ikke sa noe,kunne Per fortsette som før, og det er hel-ler ikke bra for et samfunn. For Omar er fortsatt problemet: Hva skal han gjøre?

37

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 37

KonsekvensetikkEn konsekvens er en følge eller et resultat avnoe vi gjør eller av noe som skjer. Hvis jegforbereder meg godt til en prøve, er konse-kvensen eller resultatet trolig at jeg får enbedre karakter enn hvis jeg ikke hadde for-beredt meg. Konsekvensetikken legger vektpå at det er følgen av en handling som deter viktig å vurdere. En handling er god hvisden gir best mulig resultat for flest muligmennesker.

John Stuart Mill (1806–1873) var en engelsk filosof som levde i hundreåret

etter Kant. Han mente at alle menneskerstreber etter lykke. Det er naturlig å strekkeseg etter det. Hvis et menneske føler varigglede, velvære og lyst, kjenner det seg lykkelig. Det er verdt å strebe etter. En hand-ling er god dersom den fører til at flestmulig mennesker blir lykkelige. Det er foreksempel best dersom en fotballspiller eropptatt av laget og av å gjøre medspillernegode og ikke spiller egoistisk. Å spilleegoistisk kan bety at spilleren kan få vistfram gode dribleferdigheter, men oftemiste ballen til motspillerne, og laget kantape på det. Men drar spilleren inn helelaget i spillet, blir resultatet best for flestmulig. Det er en god handling.

Det motsatte av lykke er smerte, menteMill.Vi mennesker forsøker å unngå smer-ten. Det ligger i vår natur. Mill mente at enhandling er gal dersom den fører til smerteog ulykke. Det er for eksempel galt å kjørefor fort eller bryte trafikkreglene. Det kanføre til ulykker og mye vondt for dem detgår ut over. Mill mente at frihet var det største godet for mennesket.Vi må være frifra undertrykkelse og mennesker som

bestemmer over oss, for å kunne leve etekte liv. Frihet og likhet er knyttet sammen.Alle mennesker har lik rett til å bestemmeover sitt eget liv.

Vet du atJohn Stuart Mill arbeidet for like rettigheter for kvinner og menn.

✴ Hvilke handlinger mener du kan være gode, men ha uheldige konsekvenser?

Hvilke følger får konsekvensetikken forOmar? Hva skal han gjøre for at handlingenfår best konsekvenser for flest mulig? For-talte han det til foreldrene til Per, og de ordnet opp, ville kanskje konsekvensene bli best for Per, familien hans og butikk-eieren. Men hva hvis Per ble sur og venn-skapet ble ødelagt? Kunne det føre til at Persluttet å stole på noen? At han ikke villevære nær venn med noen hvis han troddeat Omar hadde sviktet han? Ville ikke detføre til et uvennlig samfunn hvis ingenkunne være nære venner?

38

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 38

✴ Omar må velge.Hva mener du Omar bør gjøre?

Sammendrag◆ Alle mennesker må gjøre valg.

◆ Etikk er læren om hva som er rettog galt.

◆ Moral dreier seg om hvordan vihandler rett eller galt.

◆ Dydsetikk handler om hvordanhvert enkelt menneske kan arbeidemed seg selv for å bli et best muligmenneske.

◆ Aristoteles er viktig for dyds-etikken.

◆ Pliktetikk handler om at vi skalgjøre det som er vår plikt.

◆ Kant er viktig for pliktetikken.

◆ Konsekvensetikk handler om at viskal tenke på følgene av det vi gjør.

◆ Mill er viktig for konsekvens-etikken.

39

Test deg selvPå nettsiden vår finner du kunn-skapsspørsmål til kapitlet. Har dufått med deg det viktigste?

Oppgaver1a. Hva betyr det å ta moralske valg?

b. Hva betyr det å ha et etisk problem?

2a. Forklar forskjellen på dydsetikk,pliktetikk og konsekvensetikk.

b. Du ser en medelev som jukser på enprøve. Hva vil være riktig å gjørehvis du skal handle ut fra den dyds-etiske modellen?

3a. Finn ut mer om en av filosofene:Aristoteles, Kant eller Mill. Du fårhjelp på nettsiden vår.

b. Du kommer opp i en situasjon derdu ser en elev blir plaget av en eldreelev. Eleven som plager, ser deg ogtruer med juling hvis du sladrer.Hva gjør du?

Lag et rollespill – og diskutermulige løsninger.


USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 39

Rafael: «Moses får de ti bud»

Da Moses fikk de ti bud av Gud på Sinaifjellet, sluttet Gud en pakt med israelittene. En pakt er en avtale. Dette er en viktig fortelling i Det gamle testamente. Hva kan bildet fortelle om tiden Moses levde i? Hva forteller naturen og menneskenes kroppsspråk? Hva kan fargene symbolisere?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 40

Det gamle testamente

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 41

Hva skal du gjøreNår du har arbeidet med dette kapitlet,skal du kunne

finne fram til skrifter i Bibelenforklare forholdet mellom Det gamleog Det nye testamentevite noe om Gud, inndelingen av Det Gamle testamente, tall i Bibelen og å tolke kunst

Hvem er Gud?Hovedpersonen i alle bøkene i Bibelen erGud. Jødedommen og kristendommen harnoen like tanker om Gud, men på flerepunkter tenker de forskjellig. Islam har ennoe annen forståelse av Gud enn kristen-dommen og jødedommen. Islam brukerAllah om sin Gud. Det arabiske ordet forGud er Allah. I humanetiske tradisjoner ten-ker man at ingen vet noe sikkert om Gud,derfor har de ingen lære om han.

I dette kapitlet skal vi arbeide med kris-tendommens Gud slik vi kan lese om han iBibelen. Her er noen stikkord:

Boka med bøkene

42

✴ Hva vet du om Bibelen?

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 42

Hellig. Ordet hellig betyr noe som erannerledes, noe som er innviet til Gud.For eksempel er en kirke hellig fordi dener innviet til Gud. Gud er hellig. Han er ren, opphøyd og majestetisk. Gud er i en absolutt særstilling.

Evig. I Bibelen presenterte Gud seg engang som «Jeg er». Navnet sier noe omhans egenskaper. Gud er uten begyn-nelse og slutt, han har alltid vært til ogvil alltid være det. Han er den samme til enhver tid, fullstendig uforanderlig.Gud er tidløs og endeløs.

Allmektig. Guds muligheter er ubegren-set. Han har forutsetninger for å gjørealt. Ingen ting er umulig. Guds kraft ogstyrke kjenner ingen grenser. Han vetom og ser alt.

Kjærlig. Gud har en grenseløs kjærlighettil menneskene og den verden han harskapt. Han trøster, viser omsorg ogønsker fellesskap. Kristne har et person-lig forhold til Gud. Det viser seg blantannet når de ber. Bønn er å snakke medGud om smått og stort.

Annerledes. Gud er større og mektigereenn mennesker har muligheter til å for-stå. Han rommer både kvinnelige ogmannlige egenskaper, men er verkenmann eller kvinne. Han er noe mer ogannerledes enn det som kan beskrivesmed kjønn.

Skaper. Gud har skapt verden og alt somfyller den. Han holder dette ved like ogfornyer sitt skaperverk.

Treenig. Gud er tre personer samtidigsom han er én. Faderen, Sønnen (Jesus)og Den Hellige Ånd viser oss ulike sider

ved Gud.Alle tre personene har de samme guddommelige egenskapene. IDet gamle testamente står det mest om Gud. Jesus og Den Hellige Ånd stårdet mer om i Det nye testamente.

✴ Hvilke tanker har du om Gud?

InndelingOrdet Bibel betyr bok. Bibelen består av 66 bøker. Disse er delt inn i to hoveddeler,Det gamle og Det nye testamente. Det gamletestamente er den første og største delen av den kristne Bibelen. Den inneholder 39 bøker som opprinnelig ble skrevet påhebraisk. Det nye testamente er Bibelensandre og korteste del og består av 27 bøker.De handler om Jesus, disiplene hans og deførste kristne.

Bøkene i Det gamle testamente er skrevetav ulike forfattere, og stoffet er blitt til overmange hundreår. Bøkene handler om Gudog israelittene. Bibelen er ikke vitenskapeligog historisk faglitteratur. Den er religiøs litteratur med troen på Gud som sentrum.Bibelforskere er forsiktige med å anslå nøy-aktige tidspunkter for ulike hendinger. Idenne boka holder vi oss til tallene som eroppgitt i tidstabellen i Bibelen. Her er grup-pene som bøkene i Det gamle testamentekan deles inn i:

5 Mosebøker

12 historiske bøker

16 profetiske bøker

6 poetiske bøker

43

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 43

Det gamle testamente

44

MOSEBØKENETidstabellen i Bibelen: Ca. 1800–1700 f.Kr.

Egypttiden ØrkenvandringenTiden før tiden Stammefedretiden

Ca. 1700–1250 f.Kr. Ca. 1250–1210 f.Kr.Bøkene i Det gamle testamente:

Tiden før tiden

Skapelsen.

Eva og Adam.

Edens hage,paradiset.

Syndefallet.

Noah,syndfloden.

Regnbuen,pakt.

Stamfedretiden

Abraham og Sara.

Gud oppret-ter en pakt med Abraham og etterkom-merne hans.

Isak og Rebekka.

Jakob, Lea og Rakel.

Jakobs tolv sønner blir stamfedre til israelittenes tolv stam-mer.

Josef.

Egypttiden

Jakob flytter med hele familien til Gosen i Egypt.

Folket blir stort. De gjøres til slaver underfaraoene.

Ørkenvandringen

Moses, folkeførerog lovgiver.

Gud kaller Moses gjennom en brennende tornebusk.

Utferden fra Egypt.

Paktslutning på Sinai.

De ti bud.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 44

45

Ca. 1200–1020 f.Kr.

Dommertiden Kongetiden Nedgangstider Det babylonske fangenskap Skiftende tider

Ca. 1020–926 f.Kr. 926–587 f.Kr. 587–538 f.Kr. 538–63 f.Kr.

Dommertiden

Josva leder israelittene inn i Kanaan.

Folket bosetter seg stammevis.

Folket ledes av dommere.

Dommerne er hærførere i krig og rådførere i fredstid.

Debora,Samson,Samuel.

Rut.

Kongetiden

Saul, Israels første konge.

David,idealkonge.

Salomo, klok,byggherre.

Jerusalem blirhovedstad.

Tempelet blir bygd.

Landet blir stort, kongenemektige.

Israels gullalder.

Nedgangstider

Israel deles i 926 f.Kr.

Nordriket,Israel går under i 722 f.Kr.

Sørriket,Juda, består.

Konger:Akab, Hiskia.

Profeter:Elia,Amos,Hosea, Jesaja,Jeremia.

Det babylonskefangenskap

Juda hærsettes.

Jerusalem faller.

Tempelet blir lagt i ruiner.

Jødene føres som fanger til Babylonia.

Feirer sabbat,bygger syna-goger.

Jesaja.

Skiftende tider

Jødene vender hjem fra Babylonia.

Bygger opp tempelet.

Gjenreiser Jerusalem ogbymuren.

Landet undermakedonsk,egyptisk og syrisk herre-dømme.

Ester.

DE HISTORISKE BØKENEPOETISKE BØKER

PROFETISKE BØKER

Symbolene forteller om viktige hendelser i de ulike tidsperiodene.Hvilke perioder og personer vet du noe om?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 45

Vet du atDet er en oversikt over bøkene i Bibelenforan i boka. Der står også bøkenes for-kortinger. Mos er for eksempel forkortingenfor Mosebøkene, og Joh er forkorting forJohannes evangelium. Noen bøker er det flere av. Det er for eksempel fem Mosebøker.Det står et tall foran Moseboka for å vise hvilken av Mosebøkene det er henvist til.3 Mos betyr for eksempel tredje Mosebok.Bøkene i Bibelen er delt inn i kapitler og vers.Denne inndelingen var ikke der opprinnelig,men er føyd til for at det skal bli lettere å finnefram. Kapitlene er markert med store tall iBibelen, versene med små. Det er først hen-vist til kapitlene, så versene. 2 Mos 3,12 betyrfor eksempel at du skal slå opp i den andreMoseboka i kapittel 3 og i vers 12.

Forholdet mellom Det gamle og Det nye testamenteJesus var jøde. Han kjente de hellige skrif-tene i Det gamle testamente, brukte demsom sin bibel og siterte stadig fra dem. Engang Jesus talte til folket, sa han: «Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din nesteog hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk

deres fiender og be for dem som forfølgerdere.» (Matt 5,43–44) Jesus nytolket degamle lovene. Han talte med myndighet og autoritet og sa at han var kommet for åoppfylle loven og profetene. (Matt 5,17)

Kristendommen forstår det slik at Detgamle testamente er den gamle pakt og forbereder noe nytt. Pakt er i Bibelen en av-tale eller overenskomst mellom Gud ogmennesker. Det nye testamente kalles dennye pakt og forteller om Jesus som verdensfrelser. Det gamle testamente tolkes og leses i lys av Jesus slik vi kan lese om ham i Det nye testamente. Innenfor kristendom-men er pakten Gud opprettet gjennomJesus, den viktigste.

Tall i BibelenPå den tiden da Bibelen ble til, hadde tallbetydning ut over det å være et uttrykk foren mengde. I Bibelen har noen tall sym-bolsk betydning.Tallet én står for troen på at det er én Gud, ikke flere.Tre er ofte kaltGuds tall. Det står for den treenige Gud.Det innebærer at Gud er én samtidig somhan er tre, Faderen, Sønnen og Den HelligeÅnd.Tre er også viktig fordi Moseloven ble gitt på den tredje dagen, og Jesus stodopp fra graven på den tredje dagen.Talletfire er kalt verdens tall. Det er fordi mantenkte seg at jorda hadde fire verdenshjør-ner eller fire himmelretninger. Det er ogsåfire evangelier i Det nye testamente.

Sjutallet er jødenes hellige tall. En av ska-pelsesfortellingene sier at skapelsen varte i sju dager, Gud skapte på seks dager oghvilte på den sjuende. Flere av de jødiskehøytidene varer i sju dager, og den spesiel-le lysestaken, menoraen, er sjuarmet.Innenfor kristendommen er sju et viktig

46

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 46

symbol. Sju er satt sammen av tre som erGuds tall, og fire som er tallet for jorda ogmenneskene. I jula feirer kristne at jord oghimmel møttes ved at Gud ble menneskegjennom Jesus. Det er noe av bakgrunnenfor at mange til jul tenner en sjuarmet lyse-stake og setter i vinduet.

Jakob var israelittenes tredje stamfar.Han fikk 12 sønner. Disse ble igjen stamfarfor israelittenes 12 stammer. Folket bosatteseg i Kanaan sammen med den stammende tilhørte. Det nye testamente forteller atJesus valgte seg ut 12 disipler. De ble igjenutgangspunkt for kirken som etter hvert

vokste fram. 12 er derfor ofte kalt menig-heten eller kirkens tall.

✴ Hvilke tall mener dubetyr noe spesielt?

Å tolke kunstKunstuttrykk oppfattes og tolkes forskjellig.Noen holdepunkter kan være nyttige å hafor å forstå mer av kunsten: Hva er sentrumeller blikkfang i bildet? Hva er i utkantene?Hvor i bildet er det lys og skygge? Hva kanmenneskene, kroppsspråket og klærne

47

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 47

deres fortelle? Hva kan naturen og ulikeelementer i bildet signalisere? Kan linjer ogplasseringer fortelle noe? Hva kan fargenesymbolisere? Hvordan understreker bildetteksten?

Fargene har ofte en dypere mening. Her ernoen farger og det de kan symbolisere:

Gull symboliserer guddommelighet,herlighet, makt og ære.

Sølv står for renhet og uskyld.

Blått kan stå for himmel, sannhet,tro, trofasthet, uendelighet, fred og harmoni.

Hvitt symboliserer fest, renhet, seier,lys, hellighet og glede.

Grått står for lidelse og tristhet.

Brunt er jordas og menneskenes farge.

Svart står for sorg, lidelse, sykdom,fortvilelse og død.

Oransje kan symbolisere glede, livsgledeog aktivitet.

Grønt er vårens farge og står for vekst,håp, udødelighet, framgang, harmoni og omsorg.

Rødt kan være et uttrykk for kjærlighet,ild, energi, mot, vilje, mennesker og martyr.

Purpurrødt kan uttrykke makt, prakt,ære og kongelig verdighet.

Lilla er ettertankens, botens og angerens farge.

Gult kan stå for sol, lys, varme og glede.

Viktig bok i tre religionerDet gamle testamente er en viktig bok ijødedommen, kristendommen og islam.Den ble til før kristendommen og inne-holder jødenes hellige bøker. Jødene kallersin hellige bok for Tanach og deler den inn på en annen måte enn kristne gjør. Denhandler om jødenes stamfedre og historie,og den inneholder israelfolkets tanker og erfaringer gjennom flere hundre år. Detblir lest fra Tanach når jødene holder guds-tjeneste i synagogene. Mosebøkene har ensærlig viktig plass. Den heter Toraen, Læreneller Loven. Den inneholder lover og ord-ninger mange jøder lever etter i dag.

Muslimenes hellige bok, Koranen, inne-holder en rekke personer og historier fraDet gamle testamente. Dette stoffet omtalesmed stor respekt innenfor islam. I islamlærer man at det har vært flere åpenba-ringer av hellige bøker. Å åpenbare betyr å bringe fram i dagen det som har værtskjult. Moses fikk Mosebøkene, David fikksalmene og Jesus fikk evangeliene. Disse ersenere blitt forandret eller forvansket og er i dag mangelfulle. Den siste og enestegyldige åpenbaringen er Koranen, ifølgeislam.

Det gamle testamente er en del av Bibe-len og en hellig bok for de kristne. Det blirlest fra Det gamle testamente til hver guds-tjeneste i de fleste kirker.

48

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 48

Sammendrag◆ Kristendommen forstår Gud

som hellig, evig, allmektig, kjærlig,annerledes, skaper og treenig.

◆ Det er 66 bøker i Bibelen, og den er delt inn i Det gamle og Det nye testamente.

◆ Tall som en, tre, fire, sju og tolv harsymbolsk betydning i Bibelen.

◆ Kunsten har ofte symboler oguttrykk som kan tolkes forskjellig.

◆ Det gamle testamente er en viktigbok i jødedommen, islam og kristendommen.

49

Oppgaver1a. Skriv ned noen sentrale tanker om

Gud i kristendommen.

b. Fortell om hva noen tall i Bibelensymboliserer.

c. Hvordan ser kristendommen på forholdet mellom Det gamle ogDet nye testamente?

2a. Ta for deg et bilde og gi en kommentar ut fra avsnittet «Å tolke kunst».

b. Slå opp i Bibelen. Hva betyr forkor-tingene 4 Mos, Jos, 1 Sam, Mi, Lukog Åp? På hvilken side kan du finneHøys 2,5, Est 3,10 og 2 Kor 6–8?Slå opp Joh 3,16. Hvorfor tror dudette skriftavsnittet er kalt «Den lillebibel»?

3 Sammenlikn gudsbegrepet i kristendommen med gudsbegrepeti andre religioner eller tros-retninger.


USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 49

Giusto di Gand: «Moses»Blått er himmelens og troens farge. Hvorfor tror du kunstneren har valgt blått som bakteppe her? Hvitt er farge for renhet og glede. Hvorfor tror duMoses har hvite klær under? Hva kan kroppsspråket til Moses fortelle?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 50


finne fram til sentrale tekster i Mose-bøkene og de historiske bøkenevite hva en pakt er og fortelle om pakten med Noah og Abrahamfortelle hvordan pakten med Abrahamog israelittene fungerte og utviklet seg. Det kan være i forhold til sentralepersoner som Moses, Rut, David ogSalomo og i nedgangstideneforklare hvordan noen kunstneriskeuttrykk kan understreke innholdet i kapitlet og ha egne refleksjoner ellertanker om disse

Hva er en pakt?Kristendommen forstår det slik at det er en rød tråd gjennom alle bøkene i Bibelen.Den går ut på at Gud gradvis avdekker eller åpenbarer sin vilje med menneskene.Dette kalles frelseshistorie. Bibelen begyn-ner med å fortelle at Gud skapte en god og velordnet verden. Men det onde kominn og ødela. Da grep Gud inn ved å opp-rette en pakt med menneskene. Pakt betyr

avtale eller overenskomst. Han valgte seg utisraelittene til sitt eiendomsfolk. De skulleleve etter Guds pakt og vilje. Men de sviktet,brøt pakten og syndet mot Gud. Gud vartrofast, tilgav folket og gav dem nye mulig-heter.Til slutt opprettet Gud den siste pak-ten med menneskene gjennom Jesus slikDet nye testamente forteller.

I dette kapitlet skal vi arbeide med pakteri Det gamle testamente slik vi kan lese omdem i Mosebøkene og de historiske bøkene.

Mosebøkene, en oversiktBibelen begynner med fem Mosebøker. Dehar fått navn etter Moses. Han er en viktigperson i bøkene, men skriftene handler ommange personer over et langt tidsrom. Inn-holdet i Mosebøkene kan deles inn i trehoveddeler. Den første delen er urhistorien.Forstavelsen ur betyr noe som er veldiggammelt, noe opprinnelig. Stoffet i disseførste elleve kapitlene er ikke tidfestet.Urhistorien gir sin forklaring på det men-nesker til alle tider har undret seg over.Hvordan ble verden skapt? Hvordan ble altordnet fra begynnelsen av?

Den andre delen av Mosebøkene handler

51

Paktene og folket✴ Hva vet du om israelittene?

q

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:00 Side 51

om Israels stamfedre,Abraham, Isak ogJakob. Den siste delen forteller om tidenmed Moses som leder.

Historiske bøker, en oversiktDe historiske bøkene er den største gruppabøker i Bibelen. Her kan vi finne noen linjeri Israels historie fra Moses dør på 1200-tal-let f.Kr. og fram mot 400-tallet f.Kr. Bøkeneinneholder flere parallelle fortellinger. Degir ikke en fullstendig oversikt over alle his-toriske detaljer. Det er fortellinger om hvor-dan folket holdt pakten, syndet mot Gud ogbrøt pakten, fikk tilgivelse og fornyet pak-ten og troen på Gud. Her er en oversikt overde historiske bøkene:

Josva forteller om israelittenes erobring av Kanaan.

Dommerne handler om folket i krig og fred i det nye hjemlandet Kanaan.

Rut er fortellingen om oldemoren til kongDavid og stammoren til Jesus.

Samuelsbøkene, kongebøkene og krønikebøkene forteller om tiden fra ca. år 1000 f.Kr. da Israel ble styrt av konger. Israel hadde sin storhetstidunder kongene Saul, David og Salomo.Riket ble delt i år 926 f.Kr. Bøkene hand-ler også om krig, undergang og fangen-skap.

Esra og Nehmja handler om oppbyg-

52

Jan the Elder Brueghel: «Paradiset» Bildet framstiller Gud sammen med Adam og Eva og dyrene i Edenshage. Grønt er farge for vekst, framtid og håp. Hvorfor tror du kunstneren har valgt grønt som hovedtone her? Hvordan faller lyset i bildet? Hva kan landskapet og fargene ellers på bildet fortelle om Edens hage?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 52

gingen av Jerusalem og tempelet på 500-tallet f.Kr.

Ester forteller om en kvinne som reddetfolket fra masseutryddelse på 500-talletf.Kr.

I begynnelsen«I begynnelsen skapte Gud himmelen ogjorden. Jorden var øde og tom, og mørketlå over havdypet. Men Guds Ånd svevetover vannet. Da sa Gud: Det bli lys! Og detble lys. Gud så at lyset var godt, og hanskilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag,og mørket kalte han natt. Og det ble kveld,og det ble morgen første dag.» Resten av den første skapelsesfortellingen står i 1 Mos 1, 6–2,4.

Bibelen begynner med to ulike fortel-linger om hvordan verden ble ordnet. Deto skapelsesfortellingene er forskjellige i språk og innhold. Den første skapelses-fortellingen er systematisk framstilt, pregetav bestemmelser og ordninger. (1 Mos1,1–2,4) Den har Gud som sentrum forframstillingen, skapelsen sees på en måteovenfra. Gud skaper lys, planter, fisker og dyr. «Og Gud skapte mennesket i sittbilde, i Guds bilde skapte han det, til mannog kvinne skapte han dem.» (1 Mos 1,27)Kvinne og mann blir skapt til slutt og danner kronen på skaperverket.

Den andre skapelsesfortellingen er merfolkelig og fortellende. (1 Mos 2,4–25)Gud opptrer som håndverker. Han formermenneskene og snakker med dem. Ska-pelsen sees fra menneskenes synsvinkel.Mennesket ble skapt først, det dannerutgangspunkt og grunnlag for kulturen.De levde i fred og harmoni med seg selv,verden og Gud.

Selv om skapelsesfortellingene er ulike,har de felles budskap. De presenterer Gudsom skaper. Han skapte en verden som vargod og velordnet. Slik forteller Bibelen atEva og Adam levde i den vakre Edens hage,Paradiset.

✴ Hvilke skapelsesfortellinger kjenner du til? Hvordan tror du verden er blitt til?

Menneskets oppdrag«Gud velsignet dem og sa til dem:Værfruktbare og bli mange, fyll jorden og leggden under dere! Dere skal råde over fiskenei havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» (1 Mos1,28) Bibelen forteller at menneskenehadde en helt spesiell plass i skaperverket.De fikk et oppdrag som var tosidig. Deskulle bli mange og ta vare på skaperverket.Gud gav dem tanke og fornuft og gjordedem til sine ansvarlige medarbeidere.

✴ Hvordan mener du menneskene har tatt vare på sitt oppdrag?

Store Gud

Her er tre vers av en ny salme som lov-priser Gud, skaperen:

Store Gud, vi lover deg.Land og hav og atmosfære,solsystem og melkevei,alt som lever gir deg ære,vitner om din skapermakt,altet er deg underlagt.

Universet bærer budom din kraft og skaperglede.Kosmos roper: «Gud er Gud!»

53

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 53

Overalt er du til stede,fyller stoff og tid og rom,verden er din eiendom.

Synlig kom du til vår jordda vår Frelser lot seg føde.Han var livets skaperordog ble oppreist fra de døde.Liv og død er i din hånd,Fader, Sønn og Helligånd.

Norsk salmebok nr.292

✴ Hva forteller salmen om Gud og hans egenskaper?

Syndefallet«Da sa slangen til kvinnen: Dere kommerslett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen

dere spiser av frukten, vil deres øyne bliåpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godtog ondt. Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på – et prektigtre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav ogsåmannen sin, som var med henne, og hanspiste.» Fortellingen om syndefallet står i 1 Mos 3,1–24.

Første Mosebok forteller at Eva og Adamspiste av det treet Gud hadde sagt at de ikke skulle røre. Men slangen lokket dem,og fristelsen ble for stor. Dermed var denfredelige idyllen i Paradiset brutt. Ondska-pen kom inn i verden. Bibelen forteller ikke hvordan eller hvorfor, men at denkom. Etter dette ble Eva og Adam drevet ut av Paradiset.

Gud skapte menneskene med frihet tilselvstendige valg. De valgte å handle motGuds ord, dermed valgte de seg ut av Para-diset. Det førte til et skadet forhold til Gud,seg selv og hverandre. Bibelen kaller dennefortellingen for syndefallet. Her møter videt kristendommen kaller synd. Synd er å velge seg bort fra Guds godhet. Synd erdet som skiller menneskene fra Gud.

✴ Hvorfor tror du det er ondskap i verden?

Pakten med Noah«Jorden ble stadig verre i Guds øyne; denble full av lovløshet,» forteller urhistorien.(1 Mos 6,11) Gud ville gjøre noe med ond-skapen som stadig grep om seg, og sendteen storflom. Noah var en rettferdig mannsom var lydig mot Gud. Han fikk i oppdragå bygge en båt til seg, familien og dyr avulike slag. De reddet seg fra de store vann-

54

Regine Elvee: «Adam og Eva»

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 54

massene. Etter flommen opprettet Gud enpakt med Noah og etterkommerne hans:

Aldri mer skal vannet blitil en storflom som ødelegger alt liv.Buen skal komme i skyene;jeg skal se den og minnesden pakten som alltid skal beståmellom Gud og hver levende skapning,alt som lever på jorden.

1 Mos 9,15–16

Fortellingen om Noah og storflommen står i 1 Mos 7,8 og 9. Pakten med Noah erden første pakten vi leser om i Bibelen.Regnbuen i skyene skulle til all tid værepaktens synlige tegn mellom Gud og men-neskene.

Et utvalgt folkUrhistorien forteller om hvordan verdenble til og ordnet fra begynnelsen av. Fokuseter på alle folkeslag. Etter Urhistorien hand-ler Mosebøkene om ett utvalgt folk, Israelsfolk. Det begynner med fortellinger omIsraels stamfedre og stammødre.Ifølge tidstabellen i Bibelen levde disse1800–1700 f.Kr.

Vet du atIsraels første stamfar het Abraham og var gift med Sara. På sine gamle dager fikk Sara sin eneste sønn, Isak. Han var israelittenesandre stamfar og gift med Rebekka. De fikktvillingene Esau og Jakob. Jakob ble Israels tredje stamfar. Han var gift med Lea og Rakel.Jakob hadde 12 sønner med konene og trellkvinnene sine. Disse 12 var igjen stam-fedre til israelittenes 12 stammer.

55

Andre Normil: «Noahs ark». En ark er et annet navn på båt. Pakten med Noah er den første pakten i Bibelen. Hva kan dette bildet fortelle om paktens ark?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 55

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 56

Pakten med Abraham«Jeg oppretter en pakt mellom meg og deg og dine etterkommere fra slekt til slekt,en evig pakt. Jeg vil være Gud for deg og for dine ætlinger etter deg. Landet du bor isom innflytter, hele Kanaan-landet, gir jegdeg og din ætt som eiendom til evig tid; ogjeg vil være deres Gud.» (1 Mos 17,7–8)Slik forteller Bibelen at Gud opprettet pak-ten med Abraham og hans etterkommere,israelittene.Tegnet på pakten mellom Gudog folket var at alle gutter skulle omskjæres.Det betyr å ta bort forhuden på det mann-lige lem. Pakten ble fornyet og stadfestetgjennom Abrahams sønn Isak og sønne-sønn Jakob. Fortellingene om Abraham ståri 1 Mos 12–23.

Abraham betyr stor far. Gud kalte Abra-ham og Sara til å dra bort fra hjemlandet sitt og bosette seg i Kanaan. Der skulle de få etterkommere så mange som stjernenepå himmelen og sandkornene ved havetsbredd. Men Sara og Abraham ble satt på entrosprøve. De var svært lenge barnløse. DaSara var gammel, fikk de besøk av tre englersom fortalte at Sara skulle bli mor til ensønn. Fortellingen om at Isak ble født, står i 1 Mos 21,1–7.

Abrahams barnAbraham regnes som viktig i de tre religi-onene jødedom, kristendom og islam.Innenfor jødedommen regnes han som den første stamfaren. Han trodde på Gud og var utgangspunkt for Israels folk somsenere er kalt jøder.

Innenfor islam regnes Abraham som enav profetene. Han kalles Ibrahim. Før Saraog Abraham fikk Isak på sine gamle dager,

57

Bildeteppe av Abraham og Sara der de får gaver fra faraoi Egypt. Teppet er fra det 17. århundre fra England. Abraham er jødenes førstestamfar. Innenfor kristendommen er han et forbilde fordi han trodde på Gud.Hva kan klærne, gavene og menneskenes kroppsspråk fortelle?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 57

fikk Abraham en sønn med Saras trell-kvinne, Hagar. Han het Ismael og regnessom stamfar til araberne. Sara ble misun-nelig på Hagar og barnet hennes. Hagar og Ismael rømte ut i ørkenen der de bådesultet og tørstet. Dette er noe av utgangs-punktet for muslimske tradisjoner knyttettil pilegrimsreisen, Hadsj, til Mekka. For-tellingene om Hagar og Ismael står i 1 Mos16 og 1 Mos 21,8–21.

Innenfor kristendommen er Abraham og hans etterkommere et forbilde fordi de trodde på Gud. Mosebøkene inneholderhistorien om Israels folk som Jesus stam-met fra.

Stammor RebekkaSaras og Abrahams eneste sønn het Isak.Da Sara døde, ville Abraham at Isak skullegifte seg med en kvinne fra sitt eget folk.Abraham sendte derfor sin betrodde tjenertil hjemtraktene for å finne en passendekone. Det var flere dagsreiser borte. Sent en kveld kom han fram til brønnen derkvinnene pleide å hente vann. Han haddemed seg flere kameler og gaver i gull.Tjeneren bad inderlig til Gud om hjelp til å velge ut den riktige. Før tjeneren haddeavsluttet bønnen, kom en ung, vakkerkvinne med vannkrukke på hodet. Hun het Rebekka. Det viste seg at hun var fraAbrahams folk, og hun bad tjeneren medhjem til huset sitt. Etter lange rådslagningermed familien ut over natten endte det medat Rebekka neste dag la ut på den lange reisen til Kanaan for å bli Isaks kone. For-tellingen om dette står i 1 Mos 24.

En kveld Isak var ute på markene, så hankamelkaravanen komme tilbake og løp den i møte. «Han tok henne til kone, og

han ble glad i henne,» forteller 1 Mos 24,67.Etter 20 års ekteskap fikk Rebekka og Isak tvillingene Esau og Jakob. Det står omEsau og Jakob 1 Mos 25,19–34, 27,1–28,5,32,3–33. 1 Mos 28–30 inneholder fortel-linger om Jakob.

✴ Hvordan finner folk kjærester eller ektefeller i vår tid?

Fra æresgjester til slaverDen nest yngste av Jakobs 12 sønner hetJosef. Han var farens yndling, noe somgjorde brødrene misunnelige. Det førte til at de en dag solgte han til noen egyptiskehandelsmenn. På underlig vis ble Joseffaraos nestkommanderende i Egypt. Hanfikk ansvar for å samle inn korn slik at folk hadde mat når det var uår. Da det blehungersnød der Jakob bodde, sendte farensønnene sine til Egypt for å kjøpe korn.De bøyde seg dypt for sjefen og bad ydmyktom korn til mat. Josef kjente brødreneigjen, men de kjente ikke han. Etter hvertgav han seg til kjenne og tilgav brødrene.Jakob med hele sitt hus flyttet til Gosen i Egypt der det var korn og mat nok. Fortel-lingene om Josef står i 1 Mos 37–46.

Jakobs etterkommere bodde i Gosen i400 år og ble til et stort folk. De kom somæresgjester, men i løpet av årene endret vilkårene seg. De ble gjort til slavearbeidereog satt til å utføre store byggverk. Egyp-terne kjente seg truet av dette folket. Derforbestemte farao at alle israelittiske gutte-barn som ble født, skulle dø.

✴ Hva mener du skal til for å tilgi noen som har gjort deg vondt?

58

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 58

59

Ukjent kunstner: «Josef og brødrene». Hva mener du menneskene på bildet uttrykker?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 59

Folkefører og lovgiverPå den tiden ble det født en israelittisk guttsom moren gjemte i tre måneder. Da tordehun ikke skjule han lenger og satte han i ensivkurv på Nilen. Guttens storesøster fulgtemed på avstand. Da kom faraos prinsesse nedtil elven for å bade. Hun hørte gråt fra siv-kurven, synes synd på babyen og tok han tilseg. Da kom søsteren fram fra sivet og sa athun visste om en amme til barnet. En ammeer en som gir brystmelk. Slik vokste guttenopp ved faraos slott med sin egen mor sombarnepike. Gutten het Moses. Navnet betyr«den som er trukket opp av vannet».

Moses fikk en dag se en egyptisk slave-driver som slo en israelitt. Da ble Moses såsint at han slo egypteren i hjel. Etter detteflyktet han og levde som gjeter i ørkenen.En dag så han en tornebusk som stod i lyslue uten å brenne opp. Det var Gud somåpenbarte seg og gav Moses i oppdrag å væreisraelittenes folkefører. Han skulle befriisraelittene fra slaveforholdene i Egypt. Hanledet folket gjennom ørkenen i 40 år.Tilslutt stod de ved grensen til Kanaan, detlandet Gud hadde lovet Abrahams etter-kommere. Høydepunktet underveis var dafolket slo leir ved foten av fjellet Sinai. For-tellingene om Moses står i 2 Mos 1–14.

Pakten med Moses«Da det ble morgen den tredje dagen, brøtdet løs med torden og lyn. Det la seg entung sky over fjellet, og det lød en sterkhornlåt.Alle som var i leiren, skalv av red-sel. Men Moses førte folket ut av leiren,til møte med Gud, og de stilte seg nedenforfjellet. Hele Sinaifjellet stod i røyk, fordiHerren var kommet ned på det i ild. Røyken

steg opp som av en smelteovn, og hele fjel-let skalv. Hornlåten økte og ble sterkere ogsterkere. Moses talte, og Gud svarte så enkunne høre hans røst.» Slik skildrer 2 Mos19,16–19 møtet der Gud slutter en paktmed israelittene. Moses gikk opp til Gud og tok imot de ti bud. Gud viste sin vilje og plan med folket ved å slutte denne pak-ten med dem. Paktslutningen står i 2 Mos19–20.

Moses er viktig innenfor kristendom-men. Han fikk en stor oppgave av Gud,gjennomførte oppdraget, levde nært Gudog trodde på han. Moses var israelittenesredningsmann. Han ble et symbol eller en forløper for Jesus. Jesus var alle folksredningsmann ved å fri alle mennesker fraondskap og synd. Moses gav folket de tibud. Disse er grunnleggende innenfor kristendommen.

Tilbake til KanaanJosvas bok fortsetter historien der Mose-bøkene slutter. Josva var medhjelper ogetterfølger til Moses. Boka handler omhvordan israelittene på 1200-tallet f.Kr.inntok Kanaan. Landet ble etter hvert for-delt mellom Israels tolv stammer. Et sentralttema i Josvas bok er at paktens løfter om at Abrahams etterkommere skulle få bo iKanaan, ble oppfylt da landet ble erobret.

Dommerkvinnen Debora«Det fantes ingen fører i Israelfør jeg, Debora stod fram,stod fram som en mor i Israel.»

Slik står det om dommerkvinnen Debora iDommerboka 5,7. Dommerboka fortellerom at Israels folk ble bofaste som håndver-

60

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 60

kere og jordbrukere i Kanaan. Boka fortel-ler at Gud valgte seg ut ledere som ble kaltdommere. De var førere i krig og gav rådog veiledning i fredstid. Boka understrekerat det er viktig å være lydig mot Gud ogholde pakten. Gud straffet når folket syndetog brøt pakten, men viste nåde når de ang-

ret. Denne tiden er kalt dommertiden ogvarer fra ca. 1200–1020 f.Kr.

Dommerboka forteller om 12 dommere.En av dem var Debora. Hun satt i skyggen av Deborapalmen og gav råd og veiledningtil folket. På Deboras tid var Israel utmattetetter krig og uroligheter. Da var det at

61

Gustav Doré: «Deboras sang»Hva kan dette bildet fortelle om Debora og tiden hun levde i?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 61

Siegfried Detler Bendixen: «Rut i Boas åker»Rut var oldemoren til kong David og stammor til Jesus.Studer menneskenes klær og kroppsspråk. Hva kan det fortelle? Hva kan landskapet rundt si oss om tiden?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 62

Debora fikk et budskap fra Gud. Hun badIsraels hærfører om å samle troppene tilkrig. Hærføreren var ikke lett å overbevise,for fiendene var overlegne i antall soldaterog hadde bedre våpen. Men Debora stod på sitt. Hærføreren lot seg overtale dersomDebora ble med til fronten. Slik ble det,og slaget endte med seier til israelittene ogfred i 40 år. Fortellingen om Debora står iDommerne 4 og 5.

RutDet er to bøker i Bibelen som har navnetter kvinner. Den ene er Rut, den andre er Ester. Ruts bok gir et glimt inn i en familie på dommertiden. Landet ble i enperiode rammet av tørke og hungersnød.Da flyttet en mann med kona si, No’omi,og to sønner fra hjemstedet i Betlehem til et naboland der det fantes mat. De tosønnene giftet seg med kvinner derfra,den ene av disse het Rut.

Men familien ble rammet av den storetragedien. Faren og de to sønnene døde.Tilbake i et fremmed land satt tre fattigeenker uten forsørgere og lammet av sorg.Da bestemte No’omi seg for å dra tilbaketil hjemlandet der hun hadde familie.Svigerdøtrene fulgte henne et stykke påvei. No’omi hadde plikt på seg til å skaffedem nye ektemenn, men hadde lite å gi imedgift. Medgift er penger eller verdierkvinnene hadde med seg inn i ekteskapet.Kanskje det var derfor hun bad sviger-døtrene snu og dra tilbake til sitt hjemland.Den ene lot seg overtale, den andre fulgtemed til Betlehem. Det var Rut (Rut 1,16).

Ruts bok forteller at livet ikke var såenkelt for de to hjemvendte enkene. Riktig-nok eide de en liten åkerlapp, men det var

smått med mat. Derfor drog Rut ut for åsanke korn. En lov gav de fattige rett til åsanke sammen det arbeidsfolkene lot liggeigjen etter innhøstingen. Det var risikabeltfor en ung kvinne å gå slik alene, mennøden tvang henne. Rut sanket korn på åkeren til Boas, en rik slektning av No’omi.Boas syntes synd på den enslige kvinnensom var så ivrig i arbeidet. Da han fikk hørehistorien hennes, fikk hun være blant tje-nerne og spise seg mett fra bordet hans.

En kveld da kornet var samlet i en storhaug ved treskeplassen, sov Boas der for å passe på grøden. Utover natta våknet hanav at det lå noen ved føttene hans. Det varRut. Hun hadde fått beskjed av svigermorenom hvordan hun skulle opptre. Rut 4,13forteller hvordan det endte: «Boas tok Ruthjem til seg, og hun ble hans kone. Da hankom sammen med henne, lot Herren hennebli med barn, og hun fødte en sønn.» For-tellingen om Rut kan du lese i de fire kapit-lene i Ruts bok.

Rut er en viktig kvinne i paktens historiefordi hun var oldemoren til kong David,idealkongen i Israels historie. Jesus var enetterkommer etter David, og Rut er derforstammoren til Jesus. Rut kom fra et annetfolk enn israelittene. Mange kristne menerat dette viser at Jesus levde, døde og stodopp igjen for alle mennesker og folkeslag.

✴ Rut var innvandrer. Hvilke utfordringertror du innvandrere støter på?

Kongetiden, ca. 1020–927 f.Kr.Etter dommertiden fulgte en periode somer kalt Israels gullalder. Det er en storhetstidmed vekst og framgang på mange områder.Landet ble ledet av kongene Saul, David og

63

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 63

hans sønn Salomo. Kongene var underord-net Gud, Israels virkelige konge. De haddeansvar for at folket holdt pakten med Gud.

Saul var den første kongen. Han var entapper kriger, klok hærfører og vant mangekriger.Til å begynne med var han en popu-lær leder, men hans lunefulle temperamentgjorde at han endte sine dager med å styrteseg mot sitt eget sverd. (1 Sam 31,4) Fortel-lingene om Saul står i 1 Sam 9,10,15,18,19og 31.

Kong DavidGud valgte den unge gjetergutten David fraBetlehem til Israels andre konge. Han bleutpekt allerede mens Saul regjerte og boddeved hoffet. Det står fortellinger om Davidog Saul i 1 Sam 23,14,24 og 26. David erkjent som en klok og modig mann. Hangikk i duell med kjempen Goliat. Goliathørte til Israels erkefiender og yppet tilstrid. Han var høy, kraftig og utstyrt medrustning og sverd. Han hånlo da den spedegutten kom imot han bare utstyrt med enenkel slynge. Men David sa: «Du kommermot meg med sverd og lanse og kastespyd,men jeg kommer mot deg i navnet til Her-ren,Allhærs Gud.» (1 Sam 17,45) Davidhadde plukket glatte steiner ved bekken, laen av dem i slyngen og siktet mot kjempen.Steinen traff Goliat i tinningen rett underhjelmen. Han styrtet til jorden foran hun-drevis av måpende soldater. Fortellingenom David og Goliat står i 1 Sam 17.

David viste store lederegenskaper. Hanble regnet som idealkongen, en konge etterGuds hjerte. I sine erobringstokter seirethan over alle Israels gamle fiender. Han inn-tok Jerusalem og gjorde byen til hovedstadder han bygde seg et praktfullt slott. Han

tok også paktkisten til Jerusalem. Det var en kiste med steintavlene der de ti bud varoppbevart. Dette er noe av bakgrunnen for at byen ble regnet som hellig. Paktkistenvar symbolet på pakten mellom Gud ogisraelittene. Den ble brakt til Jerusalem medopptog, jubelrop og lovsang. Her er etutdrag fra lovsangen:

Han er Herren vår Gud,over hele jorden rår hans rett.Han minnes til evig tid sin pakt,det ord han gav til tusen slekter,den pakt han sluttet med Abraham,sitt hellige løfte til Isak.Det gjorde han til en lov for Jakob,til en evig pakt for Israel.Han sa: «Jeg gir deg Kanaantil arv og eiendom.»

(1 Krøn 16,14–17)

✴ David mot Goliat er blitt et uttrykk i vårtid. I hvilke sammenhenger tror dudette uttrykket blir brukt?

Vet du atEn kveld stod kong David opp igjen fordi hanikke fikk sove. Han gikk og drev på slottstaketog så utover byen. Da fikk han øye på en vakker kvinne som holdt på med kveldsbadet.Hun het Batseba og var gift med Uria, som var ute i krigen. David sendte tjenerne sine utfor å hente kvinnen så hun kunne være hoshan om natten. Batseba ble gravid med kongen. David gav Uria en utsatt post i krigenslik at han ble drept og tok Batseba til kone.De fikk en sønn, men han døde etter en uke.Senere fikk de Salomo som ble den nestekongen i Israel. Det gamle testamente fortellerat det David hadde gjort «var ondt i Herrensøyne». Gud sendte en profet til slottet for årefse kongen. David innså at det han haddegjort var synd, og bad ydmykt om tilgivelse ognåde. Fortellingen om David og Batseba står i 2 Sam 11,1–12,25.

64

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 64

Charles Edmund Brock:«Kjempen Goliat utfordrer gjetergutten David»Goliat tilhørte filisterne, israelittenes fiender. David kjempet mot fienden med glatte steiner som han fant i bekken og la dem i en slynge. Hva mener du bildet signaliserer?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 65

Kong SalomoDe historiske bøkene i Bibelen forteller atSalomo ble innsatt til konge på sin farsdødsleie. Kong David hadde skaffet Israelstor makt, og Salomo brukte den. Salomo er mest kjent som byggherre og handels-mann. Han utvidet byen Jerusalem ogbygde solide murer omkring. Det mestkjente byggverket hans er tempelet i Jeru-salem. 1 Kong 6,11–13 forteller: «Da komHerrens ord til Salomo, og det lød så: Nåbygger du dette huset. Hvis du da ferdesetter mine forskrifter, holder mine lover,akter på alle mine bud og følger dem, så viljeg oppfylle på deg det ordet jeg gav din far David. Jeg vil bo midt i blant israelitteneog ikke forlate mitt folk Israel.»

Salomo hentet arkitekter og spesial-arbeidere fra utlandet. Store deler av tem-pelet ble beslått med gull og kobber.Det innerste rommet i tempelet var Detaller helligste. Der ble paktkisten med de tibud plassert. Kisten hadde et lokk av rentgull, og to mektige engler voktet den.Tem-pelet ble israelittenes religiøse hjerte, derfolket holdt pakten med Gud ved like. Detstår om Salomo i 1 Kong 10 og 11, og omSalomo som bygger tempelet og konge-borgen i 1 Kong 6,7,8.

Vet du atKong Salomo bygde et storslått palass til segselv og sine koner. Det rommet alle hans 700koner og 300 medhustruer (1 Kong 11,3).I stallen var det plass til 12 000 hester.

✴ Hvorfor tror du noen konger blir opptatt av mektige byggverk til seg og sine?

66

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 66

Tempelet i Jerusalem. Fra en jødisk Haggada.En Haggada er en illustrert bok som forteller om israelittenes utvandringen fra Egypt. Tempelet ble bygd av kong Salomo på 900-tallet f.Kr.da landet Israel var på høyden av sin makt. Hva kan bildet fortelle om forholdene i Jerusalem på Salomos tid?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 67

68

Ukjent kunstner: «Ødeleggelsen av Jerusalem». Hvorfor tror du dette bildet er valgt her?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 68

NedgangstiderDa kong Salomo døde, etterlot han seg etutarmet og vaklende rike. I 926 f.Kr. ble det mektige riket delt i to kongedømmer.Det ble et merkeår i Israels historie. Gull-alderen var over, og Israel ble aldri siden såstort og mektig. Uro og krig dominerte ihundreårene som fulgte. Den nordligedelen av Israel ble kalt Nordriket eller Israel.Landet bestod i 200 år. I 722 f.Kr. ble detinntatt av fiender, plyndret og brent ogreiste seg aldri mer. 2 Kong 17,7 og 16 for-teller: «Slik gikk det fordi israelittene haddesyndet mot Gud, han som førte dem oppfra Egypt og fridde dem fra egypterkongenfaraos vold. De brydde seg ikke om alle debud som Herren Gud hadde gitt dem.»

Fanger i fremmed landDen sørlige delen av Israel ble kalt Juda.Det hadde Jerusalem som hovedstad, ogkongene var etterkommere av David. Men i år 587 f.Kr. ble også det lille landet inntattav fiender. Jerusalem ble lagt i grus, og folkble drept og mishandlet.Tusenvis av men-nesker og store rikdommer ble ført tilBabylonia der de ble tvunget til å bli i 50 år.Dette ble sett på som en straff fordi folkethadde syndet og brutt pakten. Folket ble pådenne tiden kalt jøder og religionen deresjødedom. Jødene bodde sammen i småkolonier, bygde synagoger og feiret sabbatog høytider. Slik holdt de pakten ved like ifangenskapet. De lengtet til hjemlandet ogbad til Gud om at de hadde fått straff nok såde kunne få friheten tilbake.

✴ Hva tror du mennesker som er tvungettil å bo i andre land, er opptatt av?

69

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 69

Vet du atByen Jerusalem har opp gjennom historienhatt mange navn. Navnet betyr egentlig fredens by. Det er satt sammen av ir, sombetyr by, og shalom, som betyr fred. Den erkalt Guds by, Den rettferdige by, Den trofasteby, Den hellige by og Håpets by. Sion er ogsået navn på byen. Sion var opprinnelig en borgsom lå øst i Jerusalem. Sionfjellet var navnetsom ble brukt om det fjellet tempelet varbygd på. Sion brukes også symbolsk om denkristne kirke og om himmelen.

Skiftende tiderNehemjas bok skildrer hvordan Nehemjaber om nåde for sitt folk: «Å Herre, him-melens Gud, du store og fryktinngytendeGud, du som holder din pakt og viser mis-kunn mot dem som elsker deg og holderdine bud. La ditt øre gi akt og dine øynevære åpne, så du hører din tjeners bønn,når jeg ber til deg både dag og natt for dine tjenere israelittene. Jeg bekjenner desynder som vi israelittene har gjort motdeg. Både jeg og min fars ætt har syndet.»(Neh 1,3–7)

I 538 f.Kr. falt det mektige babylonskeriket, og jødenes bønn om frihet ble hørt.Mange drog hjem til landet som da ble kalt Juda. De historiske bøkene Esra ogNehemja skildrer gjenoppbyggingen av etland i ruiner. Særlig var det viktig å byggeopp igjen den hellige byen Jerusalem medtempelet. Folket fornyet pakten med Gud,og mennene skrev under på at de skulle leve etter Moseloven.

De historiske bøkene slutter sine fortel-linger på tiden rundt 400 f.Kr. I hundre-årene fram mot år 0 var Juda under ulikeherredømmer. Jødene lengtet stadig etterfred og selvstendighet. De var Guds ut-valgte folk og holdt pakten med Gud ved

like. De ønsket seg en sterk etterkommer fra kong Davids slekt, en Messias. Drøm-men var at landet kunne oppleve en glans-periode som på Davids tid.

De historiske bøkene og jødedommenDe historiske bøkene forteller om jødenesliv og historie. I disse hellige skriftene lig-ger mye av bakgrunnen for deres identitetsom folk. På tross av mange vanskeligheterholdt de likevel sammen og bevarte sin for-ståelse av seg selv som folk. Innenfor jøde-dommen venter folk på at Messias en gangskal komme.

De historiske bøkene og kristendommenDe historiske bøkene i Bibelen er viktige ikristendommen fordi de forteller om Israels folk. Personene i bøkene er forbilderved at de tror på Gud. Bøkene forteller omhvordan folk holder pakten, synder motGud og bryter pakten. De får tilgivelse ogfornyer pakten og troen på Gud. KongDavid er et forbilde. Han var klok og dyktig,men viste også at han kunne være ydmykog be om tilgivelse når han hadde gjort noegalt. Bøkene forteller om Guds egenskaper,hvordan han griper inn i historien, hanskjærlighet og trofasthet til sitt folk selv nårde bryter pakten. Fangenskapet i Babyloniablir sett på som et symbol på at mennesker i livet er fanget inn av ondskap og synd.Byen Jerusalem er i kristendommen sym-bol på glede og frihet. Uttrykket det nyeJerusalem er et bilde på himmelen der Gudbor sammen med folk i fred og harmoni.

Israels historie er den sammenhengen

70

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 70

Jesus ble født inn i. Pakten i Det gamle testamente er en forløper for den paktenGud opprettet gjennom Jesus slik Det nye testamente forteller om. Kristendom-men forstår det slik at Jesus er den Messiasfolk ventet på.

Sammendrag◆ Mosebøkene handler om urhistorien,

stamfedretiden og Mosetiden.

◆ Urhistorien forteller om skapelsen,syndefallet og pakten med Noah.

◆ Gud opprettet en pakt med Israelsstamfedre Abraham, Isak og Jakob.

◆ Moses var folkefører og lovgiver.

◆ De historiske bøkene handler omIsraels folk fra Mosetiden og framtil rundt 400 e.Kr.

◆ Debora var en dommer som gavfolket råd og veiledning i dommer-tiden.

◆ Rut levde i dommertiden og varstammoren til Jesus.

◆ Kongene Saul, David og Salomoregjerte i Israels gullalder.

◆ Det babylonske fangenskapet varte i 50 år fra 587 e.Kr.

71

Oppgaver1 Fortell om noen personer fra

dette kapitlet. La en av dem være enkvinne. Fortell også hvilken be-tydning personene har innenforkristendommen. Lag gjerne en tegneserie over livet til en av personene.

2a. Velg deg ut noen illustrasjoner fradenne perioden. Gi en kommentartil disse ut fra avsnittet «Å tolkekunst» på side 47.

b. Lag deg din egen tidslinje over tids-rommet de historiske bøkene strek-ker seg over. Sett inn årstall, viktigehendinger og viktige personer. Lagnoen små strektegninger eller sym-boler til de ulike tidsperiodene ogpersonene.

3a. Finn mer stoff om noen av perso-nene i De historiske bøkene. Dufinner steder du kan lese om disse iBibelen der personene er omtalt ikapitlet.

b. Lytt til fortellingen om Rebekka på cd-en. Lag et sammendrag av fortellingen


USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 71

Michelangelo: «Profeten Esekiel»Esekiel er en av de fire store profetene i Det gamle testamente.Hva kan bildet fortelle om han som profet?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 72

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette kapitlet,skal du

kunne drøfte eller snakke om inn-holdet i bibeltekster fra profeteneforklare hovedtanker og kjennetegnved noen profetiske bøkerforklare hvordan noen kunstneriskeuttrykk kan understreke innholdet i de profetiske bøkene og ha egnerefleksjoner eller tanker om disse

Hva er en profet?Ordet profet betyr forkynner, taler ellertalsmann. Profetene var kalt av Gud til å være hans budbringere. De passet på atfolket holdt pakten med Gud. De fungertesom folkets dårlige samvittighet og sa fra når noen handlet mot budene, syndetog brøt pakten.

En oversiktGjennom hele Israels historie var profetervirksomme. I dette kapitlet skal vi arbeidemed noen profeter vi kan lese om i de profetiske bøkene. Disse skriftene har fåttnavn etter profeter og er kalt skriftprofeter.Bøkene inneholder deler av det profetene sa og noe om livet deres. Det er 16 bøker til sammen. De deles i to grupper etter størrelsen:

De fire store profetene er Jesaja,Jeremia, Esekiel og Daniel

De 12 små profetene er Hosea, Joel,Amos, Obadja, Jona, Mika, Nahum,Habakkuk, Sefanja, Haggai, Sakarja ogMalaki

Amos, rettferdighetens profet

Dere tråkker småkårsfolk nedog krever korn i avgift av dem.Derfor skal dere ikke få bo i de hussom dere har bygd av tilhogd stein,og ikke få drikke av vinenfra de herlige vingårder dere har plantet.For jeg kjenner de mange overtredelserog de tallrike synder dere har gjort,

73

Profetiske bøker✴ En profet er en forkynner som taler med fullmakt fra Gud.

Hva tror du profetene snakket til israelittene om?

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 73

dere som forfølger uskyldige folk,tar imot bestikkelserog driver fattigfolk bort fra retten.

(Amos 5,11–12)

✴ Hvilke urettferdige forhold peker profeten Amos på i dette skriftavsnittet?I hvilke sammenhenger skjer urettferdighet i dag?

Amos hører til blant de små profetene. Bokainneholder syner, visjoner og domsord.Amos var en enkel gjeter fra områdenerundt Betlehem og levde på 700-tallet f.Kr.På den tiden levde overklassen i luksus ogundertrykte de fattige. De rike hadde fåttsin rikdom gjennom svik, urettferdige for-hold og bestikkelser. Folket syndet mot Gud og brøt pakten.Amos refset dem for desosiale skjevhetene i samfunnet og fordi dedyrket andre guder. Han forkynte at folketmåtte forandre seg, ellers ville Gud straffedem.Amos ble upopulær, men det gikk slikprofeten forkynte. Landet ble lagt i ruiner,folket ble mishandlet og tvangsflyttet.

Jeremia, tåreprofeten

Før jeg formet deg i mors liv,kjente jeg deg,og før du ble født, helliget jeg deg;til profet for folkene satte jeg deg.

(Jer 1,5)

Med evig kjærlighet har jeg elsket deg,derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.

(Jer 31,3)

✴ Hva forteller disse skrift-avsnittene om Guds egenskaper?

Jeremia hører til blant de store profetene og levde rundt 600 f.Kr. Han så at folketsviktet Gud, dyrket andre guder og brøtpakten. Mange utnyttet de svake i samfun-net til egen fordel. Jeremia advarte folketmot denne utviklingen. Han var svært gladi folket sitt og gråt når han talte til dem.Derfor er han kalt tåreprofeten. Han bleogså kalt domsprofeten fordi han forkyntedom og straff over folket. Han sa at dersomde ikke ville leve etter Guds lover, ville Gud straffe dem. Forkynnelsen kostet mye.Han ble hatet, fengslet og torturert. Jeremiamåtte flykte, og til slutt ble han drept.

Profetboka Jeremia inneholder stoff omprofeten, prekener og profetord. Profetenopplevde at landet ble hærtatt, og at folketble ført til fangenskapet i Babylonia.Da trøstet og oppmuntret han folket. Bokainneholder avsnitt om håp, som i Jer 31,31–32:

Se, dager skal komme, sier Herren,da jeg slutter en ny paktmed Israels ætt og Judas ætt,en pakt som er annerledesenn den jeg sluttet med deres fedreden gang jeg tok dem ved håndenog førte dem ut av Egypt,

74

USH1_BM_052510 24-02-10 15:01 Side 74

den pakten med meg som de brøt,enda jeg var deres rette herre,sier Herren.

Dette er ett av flere skriftavsnitt i Det gamletestamente som er viktig i kristendommen.Det peker fram mot en ny pakt, den paktenGud opprettet gjennom Jesus slik kristen-dommen forstår dette.

✴ Hvorfor tror du at de som forkynnerstraff og dom ofte blir upopulære?

Vet du atEn gang ble Jeremias profeti brakt fram forkongen i en bokrull. Kongen tok fram en skarpkniv, skar bokrullen opp bit for bit og kastetden på ilden. En annen gang ble folket så sintpå Jeremia at de tok et tau og firte han ned i en brønn. Det var ikke vann i brønnen, mengjørme som Jeremia sank ned i. (Jer 38,6)

Jesaja, trøsteprofeten

Trøst, ja, trøst mitt folk!sier deres Gud.Tal vennlig til Jerusalem,og rop ut til henneat hennes strid er endtog hennes skyld betalt,at hun har fått fra Herrens hånddobbelt for alle sine synder.

(Jes 40,1–2)

✴ I hvilke sammenhenger trenger folk i dag trøst?

Skriftavsnittet ovenfor er skrevet inn i ensammenheng der israelfolket hadde et desperat behov for trøst. Fedrelandet varhærtatt, tempelet knust og den hellige byenJerusalem lå i ruiner. Store deler av folketvar blitt bortført i lenker, og nå satt de ifiendeland og lengtet hjem. Dette kalles Det babylonske fangenskapet, og det varte i 50 år fra 587 f.Kr. Profetene hadde advartfolket på forhånd, men det ville ikke høre.Inn i denne fortvilte situasjonen gav en pro-fet trøst til det gråtende folket. Selv om folkhadde opplevd en katastrofe, var det håp.

Det er lite vi vet om denne trøsteprofe-ten. Han har fått navnet Jesaja fordi bud-skapet står i Jesajaboka. Jesaja hører til blant

75

Herbert Gustave Schmaltz:«Jøder i det babylonske fangenskapet»Hva i bildet forteller om fangenskap? Hva i bildet signaliserer håp?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 75

de store profetene og er den største av alleprofetbøkene med sine 66 kapitler. Den erikke noen enhetlig bok, fordi den innehol-der ulike profetord fra minst tre forskjelligeprofeter.

Jesajaboka inneholder flere skriftavsnittsom kristendommen tolker som en profetiom at Jesus skal komme slik vi kan lese omdet i Det nye testamente. Et av disse avsnit-tene forteller at de som bor i mørket, skal få se et stort lys (Jes 9,2). Overskriften er«Fredsfyrsten», og kapitlet fortsetter slik:

For et barn er oss født,en sønn er oss gitt.Herreveldet er lagt på hans skulder,og hans navn skal være:Underfull Rådgiver,Veldig GudEvige far og Fredsfyrste.

(Jes 9,6)

Vet du atI 538 f.Kr. vendte en del av folket tilbake fra Det babylonske fangenskapet. De bygde opp igjen tempelet, Jerusalem og landet. Etter den tiden ble folket kalt jøder. Noen av steinene fra gjenopp-byggingen av tempelet på 500-tallet f.Kr.er fremdeles å finne i det som i dag er igjen av tempelmuren i Jerusalem.

Daniel, den modigeDaniels bok forteller blant annet om denjødiske gutten Daniel som bodde i Babylo-nia på 500-tallet. Han var vakker og kunn-skapsrik og ble plukket ut til å være rådgi-ver ved kongens hoff. Daniel hadde evnentil å tyde drømmer og syner og ble etterhvert kongens yndling. Dette gjorde med-arbeiderne misunnelige, og de lette etternoe å anklage han for. De fikk kongen til åsette opp en stor gullbelagt statue av seg

selv som alle skulle tilbe. Dersom noen ikkeville det, skulle de bli kastet i løvehulen.

Medarbeiderne spionerte på Daniel og fant ut at han bare bad til jødenes Gud.Han ble derfor kastet i løvehulen. Daniel6,20–23 forteller hvordan det gikk: «Tidligom morgenen, så snart det lysnet, stod kongen opp og skyndte seg til løvehulen.Da han kom bort til den, ropte han bekym-ret på Daniel og sa til ham: Daniel, du somer tjener for den levende Gud, har din Gud,som du stadig dyrker, kunnet frelse deg fraløvene? Da svarte Daniel: Kongen leve evig!Min Gud sendte sin engel og lukket løvenesgap, så de ikke har gjort meg noe vondt. Forjeg er funnet uskyldig for ham; og mot deg,konge, har jeg heller ikke gjort noe galt.»Daniels bok forteller videre at kongen gavDaniel en betrodd plass ved sin side mensde misunnelige medarbeiderne ble kastet til løvene som etter hvert var blitt sultne.

Daniel er et forbilde fordi han tross pro-blemer holdt fast ved troen på Gud. De første kapitlene i Daniels bok handler omDaniel ved det babylonske hoff. Resten avboka skriver seg fra en senere tid. Den inne-holder en rekke syner om noe som skalkomme.

✴ Uttrykket «Å være i løvens hule» stammer fra fortellingene om Daniel.I hvilke sammenhenger tror du ut-trykket brukes i dag?

Profetene og jødedommenI jødedommen er Toraen eller loven denviktigste delen av Tanach. Etter Toraen har skriftgruppa som er kalt Profetene,høyest autoritet. Profetene har en viktigfunksjon fordi de er lydige mot Gud og

76

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 76

Giovanni Battista Tiepolo: «Hjemkomsten til den fortapte sønnen»Evangeliet etter Lukas i Det nye testamente forteller i 15,11–32 om en far som hadde to sønner. Den ene bad om sin del av arven og drog ut i verden der han sløste bort hele arven. Fattig og uten venner vendte han hjem igjen og bad om en plass blant farens tjenere. Men farens kjærlighet omfattet tilgivelse og nye muligheter som sønn i huset. Faren er i denne liknelsen et bilde på Gud. Hvordan framstiller bildet denne liknelsen?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 77

taler til folket med Guds fullmakt. De berfolket holde pakten Gud opprettet meddem gjennom stamfedrene og Moses.De forkynner straff når pakten blir brutt,men også trøst og håp.

Profetene og kristendommenProfetene er forbilder fordi de lever etterGuds vilje og forkynner hans ord til men-neskene. Flere profetord peker fram motnoe nytt, en ny pakt og en ny tid. Dette erofte kalt Messiasforventningen. Messias er en kongetittel. Det greske ordet for Mes-sias er Kristus. Kristendommen forstår detslik at denne forventningen blir oppfyltgjennom pakten Gud opprettet gjennomJesus. Han er i Det nye testamente kalt bådekonge og profet. Det nye testamente sier at det stadig skal stå fram profeter somsnakker om Guds rike. Men de skal ikkekomme med ny kunnskap om Gud. Opp-gaven deres er å veilede de kristne og for-telle om Gud slik Bibelen lærer.

78

Sammendrag◆ En profet er en forkynner som taler

med fullmakt fra Gud.

◆ Amos refset folket for sosiale skjevheter, og fordi de dyrket andreguder.

◆ Jeremia er kalt tåreprofeten, ogJesaja trøsteprofeten.

◆ Daniel trodde på Gud tross hardmotstand.

◆ Jesus er konge og profet.

Oppgaver1 Fortell om noen av profetene,

hva de stod for, og noen kjennetegnved boka som har navn etter profetene. Illustrer gjerne til.

2 Velg deg ut noen illustrasjoner frakapitlet. Lag en kommentar til hver av dem ut fra hva du kan omsymboler og farger. Hvordan under-streker illustrasjonene teksten?

3 Tenk deg at du levde på en av profe-tenes tid og lag et intervju med en av dem.Tenk deg at du kjenneren person som arbeider mot urett-ferdighet, trøster folk eller er spesi-elt modig. Lag også et intervju med en slik person.


USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 78


drøfte eller snakke om innholdet ibibeltekster fra de poetiske bøkeneforklare hovedtanker og kjennetegnved noen poetiske bøkerforklare hvordan noen kunstneriskeuttrykk kan understreke innholdet i de poetiske bøkene og ha egnerefleksjoner eller tanker om disse

En oversiktDe poetiske bøkene er blitt til over en langtidsperiode fra år 1000 f.Kr. og fram-over mot år 200 f.Kr. De er skrevet av flereforfattere, de fleste er ukjente. De poetiskebøkene ble brukt under gudstjenesten,i opplæringen hjemme og til ulike fester.Her er en oversikt:

Salmenes bok er den største boka i Det gamle testamente og består av 150 dikt.

Høysangen er en samling kjærlighets-dikt.

Klagesangene setter ord på sorg og fortvilelse.

Job handler om vismannen Job og tar opp lidelsens problem.

Salomos ordspråk er en samling medvisdomsord fra ulike tradisjoner og forfattere.

Forkynneren handler om å verdsetteskaperverket og livet som Guds gode gave.

79

Poetiske bøker✴ Ordet poesi betyr lyrisk, stemningsfullt, versediktning.

De poetiske bøkene handler om gleder og sorger,lovprisning og klagerop. Hvorfor tror du dette er en del av israelittenes historie?

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 79

Kong David regjerte i Israels gullalder på 1000-tallet f.Kr.Han er kjent som flink til å spille på harpe og var trubadur ved hoffet før han ble konge. Som unggutt spilte han flere ganger for kong Saul når kongen var tung til sinns. Det mildnet kongens vanskelige humør. Harpe var et instrument som ble mye brukt av israelittene når de sang og danset.

Marc Chagall: «David med harpen»

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 80

Job, Salomos ordspråk og Forkynneren erogså kalt visdomslitteratur. Det er fordibøkene inneholder livsvisdom, leveregler,kunnskap og innsikt i religion.

Salmenes bok

Herren er min hyrde,jeg mangler ingen ting.Han lar meg ligge i grønne enger;han fører meg til vann der jeg finner hvile,og gir meg ny kraft.

Han leder meg på de rette stierfor sitt navns skyld.Selv om jeg går i dødsskyggens dal,frykter jeg ikke for noe vondt.For du er med meg.Din kjepp og din stav, de trøster meg.

Du dekker bord for meglike for øynene til mine fiender.Du salver mitt hode med olje,mitt beger flyter over.

Bare godhet og miskunnskal følge meg alle mine dager,og jeg får bo i Herrens husgjennom alle tider.

(Salme 23)

✴ Hva handler denne salmen om? Hvorfor tror du denne salmen er sen-tral både i jødedom og kristendom?

Temaet i salme 23 er tro på Gud og tillit tilat han hjelper mennesker i ulike situasjo-ner. En hyrde er en som vokter sauene motfarer, finner gode beitemarker og frisktvann. Dette var noe folk i Israel kjente godttil. Gud er ofte sammenliknet med en om-sorgsfull hyrde.

Salmene er den største boka i Det gamletestamente og består av 150 salmer. Disse er inspirert av menneskers erfaring på godtog vondt og setter ord på tro og tvil, gledeog sorg. De kan deles inn på flere måter.En måte er å dele dem inn i fem, slik stoffeti Mosebøkene ble delt inn i fem bøker. Enannen måte er å dele inn etter innhold.Kongesalmer og sionsalmer er eksemplerpå det. Kongesalmene skildrer kongenesom var innsatt av Gud. Sion er et annetnavn på Jerusalem, og sionsalmene skildrerhvordan Gud verner den hellige byen.Salmene kan også deles inn i grupper etterform, som hymner, takkesalmer og klage-salmer.

Klagesalmen er den vanligste salme-formen. Det er enkeltmennesker eller helemenigheten som vender seg til Gud medsin klage og bønn om hjelp. Klagesalmenåpner gjerne med et spørsmål: «Hvorlenge, Herre? Vil du glemme meg for all-tid?» (Sal 13,2) eller «Hvorfor har du for-latt meg?» (Sal 22,2) Hoveddelen består av skildring av nøden og bønn om hjelp.Salme 13 uttrykker denne bønnen slik: «Sehit og svar meg, Herre, min Gud!» Klage-salmen avsluttes med uttrykk for tillit og tro på at Gud virkelig vil hjelpe. I noen sal-mer er denne delen så stor at salmen kallestillitssalmer, slik det er i salme 23.

Hymnen er en viktig del av Salmenesbok. Hymne betyr religiøs lovsang. Den slår gjerne an temaet i første strofe, som for eksempel i Salme 8,2: «Herre, vår Gud,hvor herlig ditt navn er over hele jorden.»Menneskene lovpriser Gud for hans skaper-verk og for det han gjorde gjennom histo-rien mot Israels folk.

Takkesalmen uttrykker takk og lovpris-ning for at Gud hører bønn og hjelper i

81

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 81

vanskelige situasjoner.Temaet kommer tiluttrykk slik i salme 30: «Jeg lover og priserdeg, Herre; fordi du drog meg opp avdypet» og «Du vendte min sorg til glede og dans».

✴ Hva mener du skjer når vi takker?

Vet du atDet nye testamente forteller at Jesussammenliknet seg selv med en omsorgsfullhyrde. Han sa: «Jeg er den gode hyrde.Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,liksom Faderen kjenner meg og jeg kjennerFaderen. Jeg gir mitt liv for sauene.» (Joh 10,14–15)

Hebraisk poesiDet finnes poesi i de fleste bøkene i Bibelen.Denne poesien er annerledes enn mye av poesien i vår kultur. Enderim finnes foreksempel ikke. Den har noen kjennetegnsom man bare kan forstå ved å lesehebraisk. Men den har også kjennetegn vikan finne i annen poesi. Det kan værerytme, variert bildebruk og bokstavrim.Bokstavrimet forsvinner naturlig nok når vioversetter tekstene. Et annet typisk kjenne-tegn ved hebraisk poesi er parallellismen.Det vil si at to linjer uttrykker samme sakmed litt forskjellige ord. Dette kalles ogsåmeningsrim eller tankerim fordi tankeneblir gjentatt og understreket på forskjelligemåter. Her er noen eksempler:

82

En mosaikk i Ravenna som viser Jesus som den gode hyrde.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 82

Gud, hør min bønnog lytt til de ord jeg taler!

(Sal 54,4)

Den som er glad i penger,får aldri nok av dem,

og den som elsker rikdom,får aldri vinning nok.

(Fork 5,9)

Linjene kan også uttrykke motsetninger.Her er et eksempel på det:

En klok sønn er til glede for sin far,men en tåpelig sønn er til sorg for

sin mor.

(Ordsp 10,1)

Vet du atTekstene i Det gamle testamente ble opprinnelig skrevet på hebraisk. Hebraisk blir skrevet fra høyre til venstre. Ordene blir skrevet uten vokaler. Det kan gjøre en oversettelse vanskelig.

Høysangen

Hvor vakker og yndefull du er,min elskede, min lyst og glede.Din ranke skikkelse er som en palmeog brystene dine som druer.Jeg ber: La meg klatre opp i palmenog ta tak i grenene.Dine bryster skal være som vintreets druer,din pust som angen av eplerog din munn som den fineste vin.

(Høys 7,6–9)

Dette er et utdrag av Høysangen i Bibelen.Høysangen er kalt sangenes sang eller denstørste av alle sanger. Boka hyller kjærlig-heten med alle de virkemidler som finnes

i hebraisk poesi. Det er et sammensatt dikt-verk om kvinne og mann som elsker hver-andre inderlig med kropp og sjel. Bokainneholder poetiske vendinger om lykke ikjærlighet, gjensidig ros, intim lengsel og frykt for tap av sin elskede. Boka er blittregnet som den vakreste boka i Bibelen.

✴ Hvorfor tror du kjærligheten er tema for mange forfatterere til ulike tider?

Jobs bok

Mine sukk er blitt mitt daglige brød,mine klagerop strømmer fram som vann.De redsler jeg frykter for, har rammet meg,nå kommer det jeg grudde for.Jeg får ikke fred, ikke ro og hvile,det kommer bare nye plager.

(Job 3,24–26)

Jobs bok forteller om vismannen Job somvar from, rettferdig og veldig rik. Hanhadde kone, barn og var en veltilpasset oglykkelig mann. Da ble han rammet av enrekke ufattelige tragedier. På kort tid mistethan kona, barna og eiendommene, og dess-uten ble han svært syk. Men midt i ruineneav livet sitt, trodde han likevel på Gud. Etterhvert begynner han å klage sin nød til Gud. Han føler seg sviktet og mener at deter urettferdig at han lider. Dette er bokaskjerne. Den reiser spørsmål mennesker tilalle tider og i alle kulturer har vært opptattav: Er det rettferdig at noen lider? Hvortydelig kan man være i sine anklager? Er det noen mening i å tro på Gud når livet erurettferdig og fullt av vanskeligheter?

Jobs situasjon endret seg etter hvert. Hanble frisk, fikk seg kone, sju sønner, tre døtre

83

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 83

og ble rikere enn tidligere. Boka gir ikkenoe svar på hvorfor noen blir rammet avlidelser. Den sier at alle mennesker kan bli utsatt for problemer. Men det er mulig å tro på Gud også når man er i vanskelig-heter, og det er riktig å klage sin nød bådetil Gud og mennesker.

✴ Hvorfor tror du noen opplever mer lidelse enn andre?

Salomos ordspråkOrdspråkene inneholder råd og visdom omhvordan vi skal leve. Boka er tilskrevet kongSalomo, trolig fordi han var kjent som enklok mann. Men forskere mener det er litesannsynlig at han er forfatteren. Skriftetinneholder ulike tradisjoner fra mange for-fattere over flere hundreår. Den ble troligsamlet av grupper som underviste i visdom.Boka bygger på en tanke om at livet er en stimennesker går på. Underveis tar vi mangeulike valg, og ved erfaring vil vi finne ut hva som gir framgang og lykke. Ordtak fradenne boka har festet seg i språket vårt. Herer noen eksempler fra Ordspråkene:

En grønnsakrett med kjærlighet er bedreenn oksestek med hat. (Ordsp 15,17)

Milde svar demper sinne, sårende ord vekker vrede. (Ordsp 15,1)

Som en gullring i et grisetryne er en vakker kvinne uten vett. (Ordsp 11,22)

Gå til mauren, du late, se på dens strev og bli vis. (Ordsp 6,6)

Det finnes gull og perler i mengde, men åtale med visdom er et kostbart smykke.(Ordsp 20,15)

Kvinners trette er som stadig takdrypp.(Ordsp 19,13)

Den gode kone – hvem finner henne? Merenn perler er hun verd. (Ordsp 31,10)

✴ Hva framheves som verdifullt i disse ordspråkene? Hva mener du er verdifullt i livet ditt?

Vet du atI Fork 1,9 står det:

Det som var, skal alltid være,

og det som skjedde, skal atter skje.

Det finnes ikke noe nytt under sola.

✴ Hva mener du om dette?

Poetiske bøker og jødedommenDe poetiske bøkene er blitt til gjennomjødenes historie, i en religiøs og kulturellprosess. Bøkene regnes blant Skriftene ijødenes hellige bok,Tanach. De blir bruktunder gudstjenesten og i den enkeltes bønneliv. Salmene har melodier, men blirikke sunget. De blir resitert eller messet av enkeltpersoner, kor eller hele menig-heten. I vår tid blir det sett på som en fromskikk for en jøde å resitere salmer hver dag.

Forkynneren er en viktig bok i jødisk tradisjon og knyttes til kong Salomo. Bok-rullene Forkynneren, Klagesangene ogHøysangen brukes mye i jødisk tradisjon.Det blir lest fra Jobs bok i sørgeperioder.Det leses også fra Job før forsoningsdagen,jom kippur. Det er jødenes store botsdag og regnes blant de viktigste høytidene iåret. Ordspråkene er ifølge jødiske tradisjo-ner skrevet av kong Salomo da han var på

84

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 84

Marc Chagall: Illustrasjon til «Høysangen»Hvordan passer dette bildet til avsnittet om Høysangen på side 83?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 85

høyden av sin makt.Avsnittet om den godekone leser mannen etter at han har kommetfra synagogen på sabbaten. Det skjer før hanvelsigner vinen og før måltidet som konahar gjort i stand.

Poetiske bøker og kristendommenDe poetiske bøkene var en del av livet ogkulturen til Jesus, disiplene og de førstekristne. Noen mener at Jesus gikk inn i den rollen Job hadde ved at han bar den

meningsløse lidelsen.Av de poetiskebøkene er det særlig Salmenes bok som er sentral i kristendommen. Jesus bruktedenne som sin bønnebok. Den er blant debøkene som er mest sitert i Det nye testa-mente. Salmenes bok er også den boka i Det gamle testamente som er mest brukt ikirken opp gjennom historien. Her finnerfolk trøst og oppmuntring og ord til hjelp ivanskelige situasjoner. Mange av salmene er bakgrunnen for salmene i den norskesalmeboka.Tro og tillit til Gud er sentralt imange nyere salmer. Her er et eksempel:

Du omgir meg på alle siderog held meg fast i di hand.Du omgir meg på alle siderog held meg fast i di hand.

Når min veg går gjennom tette skoddanær ved bratte stup og djupe vatn.Då er du nær meg på alle sider,ja, du leier gjennom vatn.

Ref.

Når mi tru er svak og motet sviktarog eg kjenner kalde redslevindar.Då veit eg trass alt at du er nær meg,du har lova vere nær kvar ein dag.

Ref.

Arne Höglund (Salme 139,5).Til norsk ved Jan Ove Ulstein,Salmer 97 nr.49

✴ I hvilke religioner tror du denne sangen kan brukes?

86

Hvilken sammenheng er det mellom dettebildet og salmen «Du omgir meg»?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 86

Oppgaver1a. Lag en oversikt over de poetiske

bøkene og hvilke tema de berører.

b. Skriv et brev eller en tekst der du giruttrykk for noe du er takknemlig ogglad for, eller noe du vil klage over.Fortell også hvordan du kan finneløsninger.

c. Skriv noen tanker om hvorfor dutror mennesker i ulike religioner ogkulturer har satt ord på takk, glede,kjærlighet, vanskeligheter og sorg.

2 Lag en kommentar til tre illustrasjo-ner fra kapitlet.

3a. Les om Jesus som den gode hyrde iJoh 10,11–16. Hvilke egenskaperframhever Jesus ved en god hyrde?Hvordan stemmer det med dengode hyrde i Salme 23? Hvilke lik-hetspunkter er det mellom Salme 23og den nyere salmen «Du omgirmeg»?

b. Les Høys 7,1–6. Hvordan beskriveskvinnen her? Finn eksempler påandre kjærlighetsdikt fra ulike tradi-sjoner og kulturer.

c. Les om den gode kone i Ordsp31,10–31. Hvilke egenskaper harhun? Hvilke egenskaper mener duen god kone skal ha? Hvilke egen-skaper skal den gode mannen ha?

d. Les Ordsp 3,1–8. Hva mener du omdette?

87

Sammendrag◆ Salmene kan deles inn i hymner,

takkesalmer og klagesalmer.

◆ Høysangen er en samling dikt somhyller kjærligheten.

◆ Klagesangen setter ord på sorg ogfortvilelse i en nødsituasjon.

◆ Jobs bok tar opp lidelsens problem.

◆ Salomos ordspråk inneholder rådog visdom om hvordan vi skal leve.

◆ Forkynneren handler om å verd-sette livet.

◆ Salmenes bok er den boka i Detgamle testamente som har værtmye brukt i kristendommen.

Test deg selvPå nettsiden vår finner du kunn-skapsspørsmål til kapitlet. Hva hardu lært?


USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 87

Hvilke symboler fra jødedommen ser du på dette bildet?

Tora-skapet i synagogen i Oslo

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 88

Jødedommen

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 89

Fra en jødisk kalender. Bildet viser Israels tolv stammer med deres symboler.Det fortelles at patriarken Jakobs tolv sønner var stamfedre til hver sin stamme. Derfor er det navnet på sønnene som er gjengitt her.Øverst ser vi Ruben, symbol en blomst, deretter videre til høyre; Simeon, inngangen til byen eller borgen. Levi, levittene var prester i tempelet. På drakten til ypperstepresteen var det sydd på edle steiner med navnet til alle stammene inngravert. Juda, en løve.Dan, en slange. Naftali, gaselle eller hjort. Gad, leirtelt for soldater. Asher, oliventre. Issakar, et esel med last. Zevulun, et skip.Josef, et kornaks, Benjamin, en ulv. Hva heter symbolene i midten? Hva står det rundt bildet?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 90


forklare noen sentrale begreper i jøde-dommen som synet på Gud, hva dehellige skriftene heter og jødene somet utvalgt folkbeskrive og fortelle om bruk av symboler i jødisk kunstdelta i samtaler om tekster fra jødiskskrifttradisjonfinne informasjon om og presentereaktuelle spørsmål som mange jøder er opptatt av

Jødedommens utbredelseJødedommen er den eldste av de tre storereligionene som har sitt utspring i Midt-østen, og oppstod for ca.3000 år siden.Jødene regner Abraham som sin stamfar.Det jødiske folket eller israelfolket som det også er blitt kalt, har bare i korte perio-der hatt sitt eget land. I år 70 e.Kr. ble tempelet i Jerusalem ødelagt av romersketropper, og flertallet av jødene flyttet etterhvert fra området.

Først i 1948 da Israel ble opprettet somegen stat, fikk det jødiske folket på nytt enegen stat. I dag regner vi med at det finnes

91

1800f. Kr. e. Kr.

1600 1800 200016001400 14001200 12001000 1000800 800600 600400 400200 2000

JØDEDOMMEN

1800Patriarkene Abraham,Isak og Jakob

1250–1210Utvandringenfra Egypt. Moses. Tora

Ca. 90Tanak. Skrifteneendelig bestemt

600Den babylonskeTalmud Muntlig Tora

1948Staten Israel

1800Opprettelse avreformjødedom og konservativjødedom

Om jødedommen✴ Hva vet du om

jødedommen?

q

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 91

ca.13,5 millioner jøder i verden. Flertalletbor i USA eller Israel.

I Norge bor det i dag ca. 1400 jøder.

Land med mer enn 100 000jødiske innbyggere i 2001

USA 5 800 000Israel 4 847 000Frankrike 600 000Russland 550 000Ukraina 400 000Canada 360 000Storbritannia 300 000Argentina 250 000Brasil 130 000Sør-Afrika 106 000

Kilde: Adherents.com 2004

Hvem er jøde?En jøde er en som har en jødisk mor, elleren som har konvertert til jødedommen.Å konvertere vil si at et menneske går overtil en annen religion. Selv om en personikke er troende, regnes han eller hun somjøde hvis moren er det. En troende jødelever etter jødiske leveregler.

Hva jødene tror påDet er forskjellige retninger og grupperblant jødene. Selv om de kan være uenigeom mye, er de enige om noen sentraleområder i jødedommen.

Troen på én Gud

«Hør Israel! Herren er vår Gud,Herren er én.»

5 Mos 6,4

Denne setningen blir ofte kalt jødenes trosbekjennelse og forekommer både i

morgen- og aftenbønnen som jøder ber.Trosbekjennelsen slår fast at Gud bare er én. Det betyr at det finnes ingen andreguder. Gud kan ikke vise seg som noenannen gud og kan heller ikke deles opp.Jødene godtar for eksempel ikke ideen om at Gud både kan være tre og samtidigén slik kristendommen lærer.

Her er noen ulike sider ved Gud slik dekommer fram i de hellige tekstene:

Gud er skaperen. Gud har skapt heleUniverset og alt som er i det. Han harskapt naturlovene som verden utviklerseg etter. Ingen ting er tilfeldig, menskapt med hensikt. Jødene lærer at Gudskaper og opprettholder det skapte hele tiden. Mennesket er en medskapergjennom å leve et rettskaffent liv og strever med å gjøre verden til et bedrested.

Gud er allmektig og allvitende.Han er til stede hele tiden over alt og kan gripe inn i menneskenes og hele folkets liv. I de hellige skriftene fortellesdet om mange eksempler der Gud griper inn i forhold til israelfolket. Selvom Gud er allmektig og vet alt, er men-nesket skapt med en fri vilje og kan selvvelge mellom godt og ondt.

Gud er rettferdig og barmhjertig.Barmhjertig betyr mild eller nådig.Det fortelles flere steder at Gud straffetisraelfolket når det handlet mot Gudsvilje. Men det er også mange eksemplerpå at han støttet og grep inn i historientil fordel for folket. En av de viktigste fortellingene er frigjøringen fra slaverieti Egypt.

92

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 92

✴ Hvordan vil du beskrive jødenes Gud med dine egne ord? Sammenlikn med hvordan en annen religion du kjenner,ser på sin Gud.

De hellige teksteneDen jødiske bibelen kalles Tanach påhebraisk og inneholder de samme tekstene

som de kristnes gamle testamente. Menskriftene er ordnet på en annen måte og har en annen betydning for jødene enn for de kristne.Tanach består av tre deler:Toraen, Profetene og Skriftene.

ToraTora heter den første hoveddelen i Tanach.Den består av de fem Mosebøkene, som

93

Kantoren i synagogen holder Tora-rullen opp for menigheten.En kantor er en forsanger som leder gudstjenesten.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 93

regnes som de helligste skriftene innenforjødedommen. Ordet tora betyr lære, ogToraen kalles også Læren. Den inneholdergrunnlaget for alle de 613 bud som jøderskal følge. Jødene lærer at Moses mottokalle de fem Mosebøkene direkte av Gud i de 40 dagene han var på fjellet Sinai. Ifølgeen tradisjon heter det at Toraen alleredeeksisterte hos Gud i himmelen før skapel-sen, og at Moses kopierte denne boka.

Vet du atAv de 613 budene jøder skal følge, er det 248 «du skal» eller påbud. Det heter at 248 erdet samme tallet som antallet bein og organeri mannens kropp, og 365 «du skal ikke» ellerforbud er som antallet dager i året.

ProfeteneProfetene er den andre hoveddelen i Tanach.Den består av Josva, Dommerne, Konge-bøkene og Profetene. Ifølge jødisk tradisjonheter det at profetene har skrevet dissebøkene. De hadde fått inspirasjon fra Gudtil å forutsi hva som ville skje med folket.

SkrifteneSkriftene er den tredje hoveddelen i Tanach,og inneholder resten av skriftene.Tradisjo-nen sier at de er blitt skrevet etter inspira-sjon fra Gud.

Vet du atTorarullene som brukes under gudstjenes-ten i synagogen, er skrevet på bokruller avpergament. Språket er hebraisk, og det er bare spesialutdannede skrivere som får lov til å kopiere Tora. Hvis skriveren gjør en feil,må hele pergamentdelen skrives på nytt.En torarull består av mange pergament-deler som er sydd sammen.

Talmud, den muntlige ToraI ortodoks jødedom heter det at samtidigsom Moses mottok Toraen, det vil si de femMosebøkene, mottok han også en muntligforklaring til de lover og regler det stod omi disse skriftene. Ortodoks betyr rettroende,og de ortodokse er en stor retning innen-for jødedommen. Den muntlige Tora heterTalmud og forklarer hvordan den skriftligeToraen skal brukes i dagliglivet. Det gjelderbåde lover, høytidsfeiringer og moralskespørsmål. Denne forklaringen ble først fortalt videre og tolket fra generasjon tilgenerasjon. Etter at tempelet i Jerusalem bleødelagt av romerne i år 70 e.Kr., fikk ikkejøder lov til å bo i Jerusalem. Jødene prøvdeå gjenerobre Jerusalem ca.135 e.Kr., men de lyktes ikke. Etter den tid var det stadigundertrykkelse og forfølgelse av jødene.Jødiske lærde begynte å frykte at de munt-lige forklaringene skulle gå tapt og bestem-te at de skulle skrives ned.Talmud la grunn-laget for hvordan jødene skulle leve etterjødisk lov uten et tempel og et eget land.

Jødene er opptatt av hva den skrevne tek-sten betyr for hvordan man skal leve et hellig liv i forhold til Gud. Derfor er det hele tiden diskusjoner om hva tekstenbetyr når samfunnet og menneskets livs-situasjon forandres. Den diskusjonen fore-går også i dag. Et eksempel er at ortodoksejøder mener det ikke er lov å kjøre bil påsabbaten.

Siddur – bønnebokaDen tredje hellige boka i jødedommenheter Siddur. Det er det hebraiske navnet påbønneboka. Siddur betyr ordning. Bokainneholder bønner og tekster etter den

94

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 94

rekkefølgen de brukes under de forskjel-lige gudstjenestene i synagogen, jødenesgudshus. Den inneholder også bønner ogtekster som brukes i hjemmet, til hverdagog høytid. Bønnene var egentlig en del avden muntlige læren og skulle ikke skrivesned. I Talmud finner man grunnlaget forhvilke bønner som skal sies og i hvilkenanledning.

Jødisk forståelse av TanachI jødedommen finnes det mange legenderog fortellinger som forklarer nærmere teksten i blant annet Toraen. Nedenfor harvi gjengitt et avsnitt fra første Mosebok oget eksempel på en legende som forklareravsnittet. I første Mosebok finner vi fortel-lingen om Abram og Sarai i Egypt.Abramog Sarai er en annen skrivemåte for Abra-ham og Sara, og denne skrivemåten blirbrukt når de først nevnes i første Mosebok.Abraham blir regnet som stamfaren tilbåde jøder og muslimer. Muslimene kallerham for Ibrahim.

Abram og Sarai i Egypt«Det ble hungersnød i landet. Da drogAbram til Egypt og slo seg ned der sominnflytter; for hungersnøden var stor i landet. Like før han kom til Egypt, sa hantil sin kone Sarai: Hør på meg! Jeg vet at du er en vakker kvinne. Når egypterne fårse deg, kommer de til å si: Dette er hanskone. Så slår de meg i hjel og lar deg leve.Kjære, si du er min søster, så det kan gåmeg vel for din skyld, og jeg får beholdelivet takket være deg!

Da nå Abram kom fram til Egypt, såegypterne at kvinnen var meget vakker.

Og da faraos stormenn fikk se henne, rostede henne for ham. Så ble hun hentet tilfaraos hus. Og farao gjorde vel imot Abramfor hennes skyld. Han fikk småfe, storfe og esler, treller og trellkvinner, eselhopperog kameler.

Men Herren slo farao og hans hus medsvære plager på grunn av Sarai,Abramskone. Da kalte farao Abram til seg og sa:Hva er det du har gjort imot meg? Hvorfor lot du meg ikke vite at hun er dinkone? Hvorfor sa du at hun er din søster,så jeg tok henne til kone? Se, her har du din kone! Ta henne og dra din vei! Farao gav noen menn befaling om å følge ham på veien med Sarai og alt det han eide.» (1 Mos 12,10–20)

95

Unge menn studerer og diskuterer Talmud

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 95

Vet du atRabbinerne uttrykker at Abram betyr «opp-høyd far», mens Abraham betyr «far til veldigmange», og er et navn han får når Gud loverat hans etterkommere skal bli til ett folk (1 Mos 17). Navnet Sarai betyr «min prin-sesse», som vil si at hun var en del av Abra-hams eiendom. Heretter skulle hun bare heteSara, som betyr «prinsesse», slik at hun ble enprinsesse i seg selv, ikke underlagt Abraham.

En legende

Ien jødisk legende får vi en nærmereforklaring på hvordan jødene tolker

denne fortellingen fra første Mosebok.Vi går inn i legenden etter at Sara blirhentet til faraos hus.

«Abraham gråt og ropte til Gud: «Erdette lønnen for at jeg trodde på deg? For din barmhjertighets skyld, la ikkemitt håp bli til skamme.» Og Sara hen-vendte seg til Gud og sa: «Å Gud, du sombød min herre Abraham å forlate sitt landog dra til Kanaan. Du lovte å gjøre godtmot ham dersom han fulgte dine bud.Nå har vi gjort som du befalte oss.Vi for-lot vårt land og vår slekt, og vi drog til etfremmed land, til et folk vi ikke kjente.Og hit kom vi for å hindre at folket vårtskulle sulte. Og så har denne forferdeligeulykken rammet oss. Å herre, hjelp megog redd meg fra fiendens hånd og vismeg godhet for din nådes skyld.»

En engel viste seg for Sara da hun stodframfor farao. Engelen sa at hun skulle ikke frykte, for Gud hadde hørt hennesbønn. Farao spurte da hvem den mannenvar som hadde kommet sammen medhenne til Egypt, og Sara fortalte at Abra-ham var broren hennes. For Saras skyldønsket farao å gjøre Abraham rik, og hansendte ham sølv og gull, diamanter og

96

Et av de eldste symbolene forbundetmed jødedommen er Menoraen,den sjuarmede lysestaken, som ble brukt i tempelet.Menoraen ble tent av yppersteprestene i tempelet hvermorgen. Yppersteprestene hadde byttet ut den brukteveken og lagt i ny og ren olivenolje. Menoraen brantkontinuerlig. I dag finner man i synagoger en lampe kalt «Ner Tamid» – det evigvarende lys – som er tent hele tiden. Dette lyset symboliserer Menoraen som stod i tempelet.

perler, sauer og okser, kvinnelige slaverog mannlige slaver. Og han lot ham bo inærheten av palasset. Farao skrev også uten ekteskapskontrakt der han delte medhenne alt han eide av gull og sølv og sla-ver. Dessuten gav han henne Gosen-pro-vinsen, som senere skulle bli bosatt

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 96

av Saras etterkommere, fordi denne varderes eiendom. Det mest bemerkelses-verdige av alt var at han også gav hennesin datter Hagar som slave. Han ville hel-ler at datteren skulle bli slave hos Saraenn at hun skulle være den fremste avkvinnene i et eller annet harem. I gam-mel tid var det vanlig at rike mennhadde flere koner. Dette ble kalt man-nens harem.

Hans sjenerøsitet var til ingen nytte.Om natten, da han nærmet seg Sara,dukket det opp en engel, bevæpnet meden stokk. Da farao prøvde å fjerne skoenfra foten til Sara, slo engelen ham påhånden. Og da han tok i kjolen hennes,fulgte et nytt slag. Før hvert slag spurteengelen Sara om han skulle angripefarao, og dersom hun sa at han skulle lafarao få tid til å komme seg litt, hørteengelen på henne. Et annet mirakelskjedde også den samme natten. Bådefarao og hans nærmeste og alt som var ihuset, ble angrepet av spedalskhet. Detførte til at farao lot sine lyster bero.Denne natten da farao og hans hoff ledsin velfortjente straff, var den 15. Nisan,altså den samme natten som Gud engang senere i historien slo ned egyp-terne for å befri Israel og Saras etter-kommere.

Farao lurte nå på hvordan han kunnekomme fri fra plagene. Han skjønte etterhvert at det hadde noe med Sara å gjøre.Han sendte bud etter Abraham og gavhan hustruen tilbake, ren og urørt. Faraobeklaget det som hadde skjedd, og sa athans hensikt hadde vært å knytte båndmed Abraham gjennom å gifte seg medsøsteren hans. Han gav både Abraham ogSara kostelige gaver, og de drog tilbake

97

En gutt som har gjennomført sin barmitzva. Han regnes da som voksen i religiøs forstand.Gutten har en kippa på hodet. Kippa er en liten rundkalott som jødiske menn bærer for å vise sin bevissthetom Guds eksistens. Mange bærer den bare under bønn,mens andre bruker den hele dagen. På pannen og venstre hånd har han to svarte bokser som er festet medskinnreimer. Disse kalles tefillin. Budet om å ha på segtefillin, finner vi i 5 Mos 6,5–9. Inne i de to boksene erdet plassert små papirbiter med håndskrevet tekst.Her står fire vers fra Tanach, der budet om tefillin nevnes. Rundt skuldrene bærer han et bønnesjal, tallit.

til Kanaan etter å ha oppholdt seg iEgypt i tre måneder.

Fra I begynnelsen var fortellingen

✴ Hvilke forskjeller er det på teksten i første Mosebok og i legenden?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 97

98

utsatt for forfølgelse og rasisme. De sisteårene har overgrep mot jøder på nytt blus-set opp i Europa, og også i Norge.

✴ Hva tror du skal til for at jødehatet skal forsvinne?

Dere finner intervjuer om jødehat påcd-en til Under samme himmel 1.

«Magen David» (Davids skjold) eller Davids-stjernen, som den kalles på norsk, er det mest kjentesymbolet på jødedommen i dag. Man tror stjernen med sirkel rundt var likt skjoldet til kong David, men her er ikke historikerne helt sikre. Stjernen består av to like trekanter som er tvunnet i hverandre. En tolkning av stjernen er at spissen som peker oppover,symboliserer Gud, eller peker mot Gud, mens den som peker nedover symboliserer vår verden. Davids-stjernen er et ganske nytt symbol på jødedommen.På 1600-tallet spredte bruken av Davidsstjernen seg fra Praha til andre steder i Europa. Davidsstjernen finnes på det israelske flagget. Det som tilsvarer RødeKors i Israel, heter Magen David Adom – Røde Davids-stjerne.

Pakten mellom Gud og jødeneJødedommen fremmer tanken om atjødene er Guds utvalgte folk. Å væreutvalgt betyr ikke at jøder på noen måte erbedre enn andre folk, men at de skal væreet eksempel for andre og gi resten av ver-den kjennskap til at Gud finnes. Som Gudsutvalgte folk har jødene inngått en gjensi-dig pakt med Gud. Det viktigste i dennepakten er å leve etter Toraen, Læren. Leveslik Gud vil, og at dette til sist vil føre til etgodt liv for alle mennesker. Jødene menerat Gud er Gud for alle folk i hele verden.Alle kan leve et liv etter Hans vilje. Det erderfor ikke nødvendig å være jøde for åleve et hederlig og ærlig liv.

Troen på MessiasI en del jødiske forestillinger fortelles det at det skal komme en Messias, men det erulike oppfatninger om hvordan dette skalskje. Messias betyr salvet og ble tidligerebrukt om konger og prester. Jødene venterikke på en som skal frelse dem, men ensom skal komme når verden er rettferdigog det er fred. Mange mener at alle jøderda på nytt skal vende tilbake til Israel.

Spørsmål mange jøder er opptatt avDet er mange spørsmål jøder er opptatt av.På nettsiden vår vil du få hjelp med lenkertil aktuelle spørsmål.

Et spørsmål som alltid er mer eller min-dre aktuelt er diskriminering av jøder.Jødene har vært den folkegruppa som oppgjennom europeisk historie har vært mest

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 98

Eksempler på jødisk kunstJødene har forbud mot å lage bilder ellerandre kunstneriske framstillinger av Gud:«Du skal ikke lage deg noe, eller noe slagsbilde av det som er oppe i himmelen ellernede på jorda eller i vannet under jorda.»(2 Mos 20,4)

Bildeforbudet tolkes forskjellig innen-for jødedommen.Alle er enige om at Gudikke skal avbildes. Opp gjennom historienhar vi eksempler på avbildninger av hen-delser fra Tanach på synagogevegger, men i dag er det ikke figurativ kunst, verken bilder eller skulpturer, i synagogene. Foto-grafier og kunst på veggene er nå mer van-lig enn uvanlig i ortodokse hjem. Bilde-forbudet gjelder i dag hovedsakelig alleframstillinger av Gud.

På grunn av bildeforbudet har jødiskreligiøs kunst i hovedsak utviklet seginnenfor skrift, ornamentikk og utsmyk-ning. Men det er også mange eksempler på illustrasjoner der historiske hendelser er avbildet. Kunsten viser jødenes historieog pakten med Gud, men også hendelser i menneskenes liv er viktige. Derfor finnesdet mye fin utsmykning på for eksempelekteskapsavtaler og gjenstander som bru-kes ved fødsel, ekteskap og begravelser.Også gjenstander som brukes under demange jødiske høytidene er rikt utsmyk-ket.

99

Sammendrag◆ Jødene tror på én Gud.

◆ Tanach er jødenes bibel.

◆ Toraen, læren, som består av de femmosebøkene, er den viktigste delenav Tanach.

◆ Talmud kalles den muntlige Tora.

◆ Jødene diskuterer hva teksten i Torabetyr når samfunnet og mennesketslivssituasjon forandres.


Oppgaver1a. Skriv noen stikkord som forklarer

jødenes Gud.

b. Hva heter de hellige skriftene i jødedommen?

2a. Hvilke jødiske symboler ser du påoppslagsbildet på side 89?

b. Lag et kort sammendrag av teksten«Abram og Sarai i Egypt».

3a. Undersøk mer om hvordan jødeha-tet har vært opp gjennom historien.Du får hjelp på nettsiden vår.

b. Finn ut mer om de 613 budeneortodokse jøder skal følge og hvor-for de er viktige. Du får hjelp pånettsiden vår.


USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 99

Sure 1 og begynnelsen på sure 2.Hvorfor er Koranen viktigi islam?

Sider fra Koranen

USH1_BM_052510 24-02-10 15:02 Side 100

Islam

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 101

Mekka er et motiv som går igjen i mye islamsk kunst.Det er hit pilegrimsreisen går og det sentrale bygget er kabaaen som vi ser midt i bildet.Dette bildet er en syrisk miniatyr fra 1700-tallet.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 102


forklare noen sentrale begreper i islam som Guds enhet, de fem søyleneog Koranenbeskrive og fortelle om bruk av kalligrafi i islamsk kunst. Kalligrafibetyr skrivekunstdelta i samtaler om tekster fra islamfinne informasjon om og presentereaktuelle spørsmål som mange muslimer er opptatt av

Islams utbredelseIslam oppstod i Midtøsten på den arabiskehalvøya på 600-tallet.Allerede på 700-talletgjorde den sitt inntog i Europa, og i dag erreligionen spredt over hele verden. Islam erden nest største verdensreligionen, og denvokser raskt.

I 2005 regner vi med at det er ca.1,3 milliarder muslimer i verden. I Norgeer det over 100 000 mennesker med muslimsk bakgrunn.Av disse var 81000medlemmer av et muslimsk trossamfunn i 2004.

103

ISLAM

570–632Muhammed

650Koranensamlet

685Skille sunniog shia

1380–1918Ottomanskeriket

✴ Hva vet du om islam?

1800f. Kr. e. Kr.

1600 1800 200016001400 14001200 12001000 1000800 800600 600400 400200 2000

Om islam

q

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 103

Land i verden med flest muslimske innbyggere

Indonesia 210 millionerPakistan 157 millionerIndia 129 millionerBangladesh 120 millioner

Kilde:CIA – The World Factbook, 2005

Land i Europa med flest muslimske innbyggere

Frankrike 3,3 millionerTyskland 1,7 millionerStorbritannia 1,5 millionerNederland 0,7 millioner

Kilde: understandfrance.org/France/Factsfigures.html

Hva betyr islam?Islam er navnet på den religionen som profeten Muhammed forkynte for folket på den arabiske halvøya. Islam lærer atMuhammed fikk sin første åpenbaring fra Gud i år 610 e.Kr.

Islam betyr underkastelse eller over-givelse. Det betyr å underkaste seg Gudsvilje eller overgi seg til Guds vilje. Ordetkan også bety fred, og ved å underkaste seg Guds vilje vil mennesket få fred.

Hva muslimer tror påDe sanne gudfryktigeGudfryktige eller fromme kalles menneskersom gjør sitt beste for å følge Guds vilje.I Koranen heter det:

Fromheten består ikke i at dere venderansiktet i bønn mot øst eller vest. Sannfromhet er: Å tro på Gud og på Dommensdag, på englene, Skriften og profetene, oggi bort av det man har, om enn det er en

kjært, til slektninger, faderløse og fattige,veifarende og tiggere, og til frikjøping av slaver, å forrette bønnen, å utrede detrituelle bidrag, å overholde inngåtte av-taler, å være tålmodig i ulykke og nød og i trengselens tid. Disse gjør troen sann.Disse er de sanne gudfryktige.

Koranen,Sure 2,172

✴ Hva forteller denne teksten?

Troen på én Gud

Han er Gud, én. Gud, den ene Omsorgs-kilde. Ikke har han avlet noen, ei heller harhan selv blitt avlet. Ingen er Hans like.

Koranen,Sure 112

Åpningsbønnen i Koranen

Lovet være Gud, all verdens Herre,Ham den Barmhjertige, Den nåderike,Ham, Herren over Dommens dag.Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg.Led oss på den rette vei!Deres vei, som Du har beredt med glede,Ikke deres som har vakt Din vrede,Eller deres som har valgt den falske lei.

Koranen,Sure 1

Gud er én og bare én. Dette er det viktigste i muslimenes tro. Det arabiske ordet for gud er Allah. Han er evig. Han har alltidvært og vil alltid være til. Han har skapt alt,universet, jorda, dyrene og menneskene.Det er også Gud som opprettholder verden,som gjør at verden og universet fortsatteksisterer og utvikler seg. Islam lærer at altsom er til, er underlagt Ham. Dette gjelderbåde naturen og menneskene. Gud er ver-dens skaper, og alt Han har skapt er godt

104

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 104

og perfekt. Derfor mener muslimer at alt er underlagt Gud, og at alt som er skapt,skal følge Guds vilje. Følges Guds vilje, vilalt være godt.

I Islam regner man med 99 navn forGud. Dette er navn som framhever ulikesider ved Guds vesen og egenskaper. Det er ikke et forsøk på å gi en virkelig beskri-velse av Gud, for det er umulig. Han er allmektig og allvitende, Han er lovgiveren,og Han er kjærlighet.Ved å underkaste seg Guds vilje og tro på Han, vil alle væretrygge.

Eksempler på Guds navn1 Den barmhjertige (Ar-Rahman)2 Den nåderike (Ar-Rahim)3 Kongen (Al-Malik)4 Den hellige (Al-Quddus)5 Han som gir fred (As-Salam)

✴ Les de to surene på side 104.Hvordan vil du sammenlikne islams syn på Gud med andre religioners og livssyns oppfatning av Gud?

105

I islam brukes sitater fra Koranen i utsmykningen av blant annet moskeer.Her ser vi flere typer kalligrafi brukt som dekorativt element. I det blå båndet øverst er det brukt skrifttypen thuluth.Under dette er det brukt kufisk skrift, og i firkantene nedenfor en skrifttype som kalles firkantet kufisk.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 105

Troen på Guds profeterProfetene var mennesker som kom medbudskap fra Gud til sitt folk. De advarte motå dyrke flere guder og varslet om dommensdag. Flere av profetene var også politiskeledere for sitt folk. De fem viktigste profe-tene kalles for sendebud, og de mottokåpenbaringen som skrift fra Gud. De femsendebudene er Abraham, Moses, David,Jesus og Muhammed. Muhammed er densiste av profetene. Det vil ikke komme noenetter han, og muslimene ser på Muhammedsom den levende Koranen. Det betyr at hansliv var fullt og helt i overensstemmelse medKoranens lære.

Troen på Guds englerEnglene har oppgaven å være bindeleddetmellom Gud og den skapte verden. Gudskapte dem av lys. De har ingen fri vilje,men må gjøre det Gud vil. De står likevelikke over menneskene i rang. En av de sentrale englene er Gabriel (Jibril) somhadde oppgaven å bringe Guds åpen-baringer til profetene.

Vet du atTo engler følger hvert enkelt menneskegjennom livet. De sitter på hver sin skulder og har som oppgave å registrere alle gode og dårlige gjerninger. På dommens dag legges disse fram for Gud.

Troen på dommens dag og livet etter dødenPå dommens dag vil Gud gjøre opp regn-skap med menneskene. Da blåser engelenIsrafil i basunen og vekker alle døde opp avgravene. De som fortjener det, vil kommetil paradiset, mens de andre vil straffes med

helvete. Mennesket vil bli stilt til regnskapfor de gode og dårlige gjerningene det har gjort i løpet av livet. Men det hjelperikke bare med gjerninger, det er likevel Gud som vil gi menneskene frelse ut fra sinbarmhjertighet. Gode gjerninger øker like-vel muligheten for å komme til paradiset.

Troen på Guds bøkerIslam lærer at Gud flere ganger har sendtskrifter til menneskene for å åpenbare sittord og lede menneskene på rett vei. Noenfå utvalgte profeter mottok slike åpenba-ringer. Disse profetene kalles sendebud oger viktige personer i jødedommen og kristendommen. I Koranen står det om:

◆ Tora, de fem Mosebøkene, som ble gitt til Moses (Musa)

◆ Salmene som ble gitt til David (Dawud)

◆ Evangeliet som ble gitt til Jesus (Isa)

Muslimene mener at disse åpenbaringeneikke lenger finnes i sin opprinnelige form.De er blitt endret på ulike måter. Noe erblitt tatt vekk, noe er glemt, og mye er blittlagt til.

Koranen ble gitt til Muhammed, og mus-limene mener at bare Koranen fortsatt fin-nes slik den ble gitt av Gud. Koranen erifølge islam en kopi av en bok som alltidhar eksistert i himmelen. De mener Kora-nen fortsatt eksisterer i sin opprinneligeform. Muslimene regner bare den arabiskeutgaven som den egentlige Koranen. Det erbare den som er identisk med den himmel-ske boka.Alle andre utgaver på andre språkregnes bare som et forsøk på gjengivelse.En oversettelse kan aldri gjengi helt presistdet som er uttrykt på arabisk. Det vil alltidvære større eller mindre forskjeller.

106

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 106

Vet du atKoranen skal behandles med respekt og ærbødighet:

• Koranen må aldri legges på gulvet eller på bakken.

• Man må aldri legge noe annet oppå Koranen.

• Den skal plasseres øverst i bokhylla når den ikke er i bruk, slik at ikke noe annet plasseres over den.

I tillegg vil en muslim

• foreta en rituell vask før han tar imot den

• ikke snakke, spise, drikke, eller lage andre lyder når noen leser fra den

Rituell vask: En bestemt måte å vaske seg påsom følger reglene i en religion.

Maria og Jesus i KoranenI islam blir Jesus regnet som en stor profet,og Maria har en viktig plass som Jesu mor.I islam heter Maria, Mariam, mens Jesusheter Isa. I utdraget fra Koranen nedenforfortelles det om hvordan Maria ble medbarn, og om taleunderet til Jesus som ny-født.

«Kom i hu Maria i Skriften. Hun trakkseg tilbake fra sin familie til et sted i øst,og anla slør framfor dem.Vi sendte Vår åndtil henne, og den framstod for henne somen vakker mann. Hun sa: Jeg ber den Barm-hjertige bevare meg mot deg, – om du hargudsfrykt. Han svarte: Jeg er bare en Her-rens utsending for å gi deg en sønn, – renav hjertet. Da sa hun: Hvordan skal vel jeg få en sønn, da ingen mann har rørt meg?Jeg er ikke løsaktig! Han svarte: Slik blir det! Herren sier: Dette er lett for Meg! ForVi vil gjøre ham til et tegn for menneskeneog en nåde fra Oss. Dette er avgjort sak.

Så ble hun svanger med barnet, og trakkseg tilbake til et avsides sted. Fødselsveenekom over henne ved et palmetre, og hun sa:Å, hadde jeg bare vært død før dette, oggjemt og glemt! Da ropte det til henne fraunder henne:Vær ikke lei deg! Herren harlatt en bekk strømme ved dine føtter! Ogryst palmestammen, så faller friske ogmodne dadler over deg! Spis og drikk ogtørk tårene! Og får du se et menneske, så si:Jeg har lovet den Barmhjertige en faste,og vil ikke snakke med noen i dag.

Så kom hun hjem til sitt folk med barneti sine armer, og de sa: Maria, du har gjortnoe uhørt! Du Arons søster, din far varingen dårlig mann, og din mor ingen løs-aktig! Maria gjorde tegn henimot barnet,og de sa: Hvordan vil du vi skal snakke til

107

Muslimenes trosbekjennelse er malt pådenne keramikkflisen. «Det er ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud.»

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 107

108

Bildet viser åpningssidene iKoranen, sure 1 og begyn-nelsen på sure 2. Koranen er på arabisk og leses frahøyre mot venstre. Sure 1står på siden til høyre.Koransidene er rikt utsmyk-ket med planteornamentikksom er et symbol på Gudsskaperverk.

Teksten er skrevet inn i medaljonger,og muslimene mener teksten er en direkte gjengivelse av Guds ord slik de ble åpenbart for Muhammed.

Over og under bokstavene står det noen steder svarte tegn. Det arabiske skrift-språket har ikke tegn for vokaler. Derformarkerer disse tegnene vokalene.

Andre sure. Arabisk leses fra høyre mot venstre. Høyre side er første sure.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 108

109

Arabisk bruker ikke punktum.Figurene som ser ut som blomstereller stjerner, markerer slutten på hvert vers.

Når man leser høyt, leser man ikke på vanlig måte, men resiterer. Å resitere vil si å lese med en syngende stemme.

Resitasjon er en egen kunst innenfor islam.De røde merkene viser hvor det er naturligå trekke pusten når man resiterer.

I firkanten over medal-jongen står overskriften til suren, og om Muham-med fikk den åpenbart iMekka eller i Medina.

Den første linjen i selve surener åpningsformularet. På norsker det: I Guds, den Barmhjer-tiges, den Nåderikes navn. Allesurer bortsett fra sure ni, hardette åpningsformularet.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 109

Muslimer samlet til bønn i profetens moské i Medina, Saudi-Arabia. Muslimer er pålagt å be fem ganger i døgnet. De som har anledning, gjør dette i en moské, men det er ikke nødvendig. Særlig under fredagsbønnen besøker mange moskeen.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 110

den som er et barn i vuggen? Da sa barnet:Jeg er Guds tjener. Han har gitt meg Skrif-ten, og gjort meg til profet! Han har velsig-net meg hvor jeg enn ferdes, og Han harpålagt meg bønn og godgjørenhet så lengejeg lever, – og godhet mot min mor! Hanhar ikke gjort meg arrogant eller ussel.Måtte fred være over meg den dag jeg blefødt, den dag jeg dør, og den dag jeg gjen-reises levende!»

(Sure 19,16–34)

✴ Hvorfor er taleunderet til Jesus så viktig her?

De fem søyleneMuslimer mener de har fått livet av Gud,og derfor skal alt de gjør i livet, være en til-bedelse til Ham. De skal adlyde Ham oggjøre det Han ønsker at de skal gjøre. For en muslim bør hele livet være en tilbedelsetil Gud. Spise, drikke, arbeide, feste osv.,alt et menneske gjør, skal være etter Gudsvilje, for livet er Guds gave.

De fem søylene er de fem pliktene alle muslimer skal utføre. De er til hjelp for attilbedelsen skal gjennomsyre livet. De femsøylene er:

◆ trosbekjennelsen (shahada)

◆ bønnen (salah)

◆ fasten (saum)

◆ velferdsbidraget (zakah)

◆ pilegrimsreisen (hadsj)

En rik muslim la en stor pengesum i skålen til en tigger som satt ved veikanten.Tiggeren satt helt stille. Den rike spurte litt fornærmet om ikke tiggeren hadde

tenkt å takke for gaven. Da gav tiggerendette svaret: «Det er egentlig du som skaltakke meg, for hadde ikke jeg vært her,kunne ikke du gjort din plikt mot Allah.»

✴ Hva mener du om tiggerens svar?

Vet du atFasten blir gjennomført for å minnes at Gudåpenbarte Koranen for Muhammed.

Spørsmål mange muslimer er opptatt avDet er mange spørsmål muslimer er opptattav. På nettsiden vår vil du få hjelp med len-ker til aktuelle spørsmål. Et spørsmål som eraktuelt, er om det er viktig for muslimskejenter å bruke skaut eller hijab. Med jevnemellomrom tar mediene opp dette spørs-målet. Er det en menneskerett å bruke hijabi alle sammenhenger?

Dere finner flere intervjuer om bruk av hijab på cd-en.

111

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 111

Eksempler på kunst i islamKunsten innenfor islam er laget for å priseden ene Gud. Muslimene har bildeforbud.Forbudet begrunnes i Koranen og delvis ifaren for avgudsdyrkelse eller bildekult.

En gang sa Abraham til sin far,Azar:Tar du avgudsbilder til guder?Du og ditt folk er sannelig klart på villspor.

Koranen,Sure 6,74

Gud kunne ikke avbildes, og derfor ut-viklet muslimene andre kunstformer for åvise Gud og skaperverket. Gjennom blantannet kalligrafi og ornamentikk viser mus-limske kunstnere Guds enhet og skaper-verkets orden og rike variasjon. Islamskkunst er symbolsk og abstrakt, for den erikke en direkte kopi av det vi kan se i naturen. Ornamentikk betyr utsmyknings-kunst.

KalligrafiKalligrafi betyr skrivekunst, og den er høyt utviklet innenfor islam. Koranen erboka der Guds endelige åpenbaring finnes. Sidene i et Koranmanuskript som er skrevet for hånd, er vakkert utført. Deskal på en måte gjenspeile Koranen som er i himmelen. Koranen er skrevet på ara-bisk, og derfor er det først og fremst pådette språket kalligrafien har utviklet seg.I dag er det seks forskjellige typer kalli-grafi som brukes.

112

Her er teksten «I Guds navn» skrevet med seks ulike kalligrafiske skrifttyper.Fra toppen: riqa, nashki, nastaliq, tuhluth,muhaqqaq og firkantet kufisk.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 112

Sammendrag◆ At Gud er én, er grunnleggende

i islam.

◆ Et sendebud er en profet som harfått åpenbart skrifter fra Gud.

◆ Muhammed er det siste sende-budet.

◆ De fem søylene er trosbekjen-nelsen, fasten, pilegrimsferden, defem daglige bønnene og velferds-skatten.

◆ Den arabiske Koranen er ifølgeislam en kopi av en bok som alltidhar eksistert i himmelen.

Test deg selvPå nettsiden vår finner du kunn-skapsspørsmål til kapitlet. Har dufått med deg det viktigste fakta-stoffet?

Oppgaver1a. Hva betyr det at Gud bare er én?

b. Hva er forskjellen på Muhammedog Guds andre profeter ifølgeislam?

2a. Hvordan ser muslimer på den arabiske Koranen?

b. Hva er kalligrafi? Bruk bildet på side112 som eksempel.

c. Beskriv hva du ser på oppslags-bildet på side 100 –101. Bruk forkla-ringene til bildet av Koranen på side 108–109.

3a. Lag en reportasje om fastemånedenramadan. Du kan finne ut mer omdenne fasten på nettsidene våre.

b. Les i Det nye testamente Luk1,26–39 og Luk 2,1–21. Sammen-likn disse tekstene med sure19,16–34 på side 109. Hva er likt og hva er forskjellig? Hva fortellersitatene om Jesu rolle i islam ogkristendommen?

113


USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 113

Religiøst liv i Varanasi ved elva Ganges

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 114

Hinduismen

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 115

Ganesha, guden som fjerner hindringerAlle mennesker som skal begynne på et nytt prosjekt som å åpne en forretningeller begynne å skrive en ny bok, ber til Ganesha for at han skal hjelpe demmed å gjennomføre prosjektet. På hodet bærer han en kongelig hodepryd somviser at han er en viktig Gud for alle. Det samme symboliserer kappen hanbærer. Han har fire armer som er et symbol på at han er guddommelig og harstor kraft til å hjelpe menneskene gjennom deres vanskeligheter. Nederstehøyre hånd viser håndflaten som tegn på beskyttelse. I øvre høyre hånd holderhan en øks. Den symboliserer at han skal hjelpe sine tilhengere mot ondeånder. I nederste venstre hånd holder han en kake, en modaka, som symbolise-rer innsikt i menneskets indre. I øvre høyre hånd holder han en piggstav sombrukes til å hjelpe tilhengerne til å holde seg på sannhetens og rettferdig-hetens vei. Høyre støttann er brukket. Ganesha brakk den av da han ble bedtom å skrive den hellige teksten Mahabarata. Slangen rundt kroppen represen-terer energien i kosmos.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 116


forklare noen sentrale begreper i hinduismen som gjenfødelse, synet på Gud og synet på frelsebeskrive og fortelle om bruk av symboler i hinduistisk kunstdelta i samtaler om tekster fra hinduistisk skrifttradisjonfinne informasjon om og presenterespørsmål som mange hinduer er opptatt av

Religiøst liv i Varanasi ved elva GangesTidlig på morgenen mens det ennå ermørkt i den hellige byen Varanasi, er mange mennesker på vei fra sine hjemgjennom byens mange mørke, trange smug mot steintrappene som fører ned tilden hellige elva Ganges. I mørket kan man høre stille resitasjon av mantraer,hellige lyder, og lavmælt sang fra dem som går forbi. Å resitere er å lese en tekstmed syngende stemme. Menneskene er på vei til elva for å hilse sola og den nyedagen ved å dyppe seg i elvas kalde vann og konsentrere seg om det guddommelige.Mange av hinduene som bor i Varanasi,kommer her hver eneste morgen året

117

HINDUISMEN

1200Veda

600Upanishadene

200Bhagavadgita

100Første shivaittiske og vishnuittiskeretninger

200Ramayana

700Første shakti-grupper

1800Reform-bevegelser

300Mahabarata

1800f. Kr. e. Kr.

1600 1800 200016001400 14001200 12001000 1000800 800600 600400 400200 2000

Se oppslags-bildet på side 114–1 15.

Om hinduismen✴ Hva vet du om

hinduismen?

q

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 117

rundt og dukker seg i vannet selv på dekalde dagene i desember og januar. De leg-ger fra seg noen av klærne ved elvebredden,går varsomt ut i vannet, vender seg i ret-ning av den rødglødende, oppadstigendesola som akkurat har kommet til syne ihorisonten og som speiler seg som en rødlyssøyle på elven. Mens de står i vannet,resiterer de det berømte Gayatri-mantraet.*De tar litt vann i sine krummede håndflatersom de drikker noen slurker fra, og dukkerhodet under vannet tre ganger før de går påland og kler på seg.

(Kilde:Hinduismen,Knut A. Jacobsen.Noe bearbeidet for denne utgaven)

Vet du atEt mantra er et hellig ord eller vers fra en hellig tekst og uttales alltid på hinduenes hellige språk, sanskrit.

* Gayatri-mantraet:

Vi mediterer på guden Savitris herlige lys.Må det stimulere våre tanker

(Rigveda 3.62.10,oversatt fra sanskrit av Knut A. Jacobsen)

Om hinduismenHinduismen er en av de eldste av de storereligionene i verden. Den oppstod i Sør-Asia, og mange mener vi finner spor av den så langt tilbake som 3000 år f.Kr. Hin-duismen har ingen stifter eller grunnleggerog heller ikke noen felles trosbekjennelse.Hinduene ser på hinduismen som én reli-gion med mange retninger. De kaller ogsåreligionen sin for sanatana dharma, sombetyr den evige religion. I 2004 var det ca.en milliard hinduer i verden.

Land med flest hinduer

India 830 000 000Nepal 23 650 000Bangladesh 23 000 000Indonesia 4 850 000Sri Lanka 3 000 000Pakistan 2 120 000Malaysia 1 400 000USA 950 000Sør-Afrika 660 000Mauritius 620 000Storbritannia 600 000

Kilde:CIA – The World Factbook 2005

Hva hinduene tror påFor de fleste hinduer er religionen først ogfremst en del av det praktiske dagliglivet.Ofringene i tempelet og i hjemmet og allehøytidene og festene preger livet. Fordi det er et så stort mangfold og så mange retninger innenfor hinduismen, er det van-skelig å sammenfatte hva hinduene tror.Vi vil likevel gjengi noen punkter sommange hinduer vil si seg enige i.

Synet på historien og tiden

Hinduene ser ikke på verden og universetsom noe som har en begynnelse og en slutt. De ser på den som en endeløs rekke av faste perioder, sykluser. Universet blirskapt, så eksisterer det i en lang periode før det på nytt blir ødelagt. Når universet er ødelagt, inntrer en periode av ro, og etter lang tid skapes universet på nytt. Dettegjentar seg i det uendelige. En slik syklusvarer i mange millioner år. Slik er også situasjonen for menneskene. Mennesketopplever et nesten uendelig antall syklusermed gjenfødelser.

118

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 118

✴ Hvordan forklarer du hva tid er?

Hellige skrifter

Hinduismen er den religionen som harflest hellige skrifter. Skriftene er delt i tohovedgrupper. Den første gruppa er skrif-ter som er åpenbart fra Gud. Disse tekstenekalles «Det som er hørt». Når noe er åpen-bart fra Gud, betyr det at Gud på en ellerannen måte har gitt det til mennesker.

Til de åpenbarte tekstene hører en grup-pe tekster som heter Veda, tekster som erhellige for alle hinduer.Veda betyr kunn-skap eller viten.Vedaene er skrevet på san-skrit. I dag er det få som kan lese sanskrit,og vedaene er først og fremst viktige forprestene når de skal utføre offerritualene i templene. Et ritual er en handling somgjøres på samme måte fra gang til gang.Offerritualet må utføres korrekt for at detskal virke. Når prestene resiterer fra veda-ene, regnes lyden som hellig.

Den siste tekstgruppa i Veda kalles Upani-shadene. Denne tekstgruppa blir tolket på ulike måter. Disse tolkningene dannergrunnlaget for mange av retningene i hin-duismen i dag. I Upanishadene behandlesviktige ideer som vi skal behandle grun-digere senere i kapitlet. Det gjelder blantannet forholdet mellom selvet, atman, ver-den, og Brahman, og ideene om at hand-linger fører til hvordan man blir gjenfødtog hvordan man kan bli fri fra gjenfødelse.

Den andre gruppa er tekster som har enforfatter. Disse tekstene kalles «Det som erhusket».Til denne tekstgruppa hører kjentedikt som Bhagavadgita og Ramayana.

Synet på Gud

Hinduene tror på Brahman, en altomfat-tende kraft som er i alt. Brahman oppfattesbåde som upersonlig og uten kvaliteter og som personlig med kvaliteter. Brahmaneksisterer i alt som lever.Alt levende harderfor en guddommelig evig kjerne som er en del av Brahman. Denne kjernen kaller hinduene atman. På norsk har vi ikke noe ord som er dekkende for begrepetatman. Selv om det ikke er helt presist,er ordene selvet eller sjelen det nærmeste vi kommer.Vi velger derfor å bruke disseordene for atman.

Selv om Brahman er den ene Gud, finnesmange guder i hinduismen. I Veda står detat «Gud er én, men den kloke tiltaler hamved forskjellige navn.» (Rigveda 1.164.46)De fleste hinduene er enige i denne forkla-ringen. I dag er det først og fremst treguder som er sentrale i hinduismen. Det er Vishnu, Shiva og Devi (Gudinnen).Til-hengerne av disse gudene regner sin Gudsom Brahman. De godtar andre guder,men disse er da underordnet deres hoved-

119

OM uttales aum og er en hellig lyd for hinduene.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 119

Gud som både hun og han.I dette maleriet fra overgangen mellom det 18. og 19. århundre framstilles guden Shiva og hans kone Parvati som én for å vise at Gud har en mannlig og en kvinnelig side. Shiva har Parvati til venstre for seg.Den kvinnelige guden er alltid på venstre side. Bildet viser elva Ganges som flommer gjennom Shivas hår mens Parvati bærer en krone. Han holder en fork og en tromme i hånda mens hun holder en rosenkrans.En fork er en kjepp med forgrening i den ene enden.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 120

gud.Vishnu er en gud som har steget nedpå jorda og vist seg i forskjellige skikkelser.Krishna og Rama er to eksempler på skik-kelser der guden Vishnu har vist seg formenneskene. Krishna og Rama blir i dag av en del hinduer regnet som Brahman.Også Gudinnen viser seg i forskjellige for-mer og har forskjellige navn.

Hinduismens Gud er både mannlig ogkvinnelig. I Gud er det en mannlig og enkvinnelig side. Dette ser vi ved at Gud ofteframstilles som et par, som for eksempelShiva og Parvati.

Gjenfødelse – samsara

Hinduismen lærer at det i alle levendevesener er noe evig, uforanderlig og udø-delig som blir kalt atman, selvet eller sje-

len. Når et levende vesen dør, dør ikkeatman.Atman vil gå inn i nye vesener somfødes. Denne sirkelen med tusener av gjen-fødelser kaller hinduene samsara.

«Som en mann kaster fra seg sine gamleklær og tar på seg nye, vandrer det inkar-nerte selvet videre til andre kropper etter å ha kastet den gamle fra seg.» Det inkar-nerte betyr her det uforanderlige.

Bhagavadgita,2,22,oversatt av Jens Braarvig

✴ Hva mener du om gjenfødelse?

Menneskets handlinger – karma

De handlingene et menneske gjør i dettelivet, vil være med og bestemme hvordan

121

Durga. Dette relieffet viser gudinnen Durga i kamp med Oksedemonen. Durga ble skapt av de andre gudene for å bekjempe demonen.I hendene holder hun våpen som hun har fått av de andre gudene. Hun rir på en løve. Dette relieffet er skåret ut i fjellet og ble laget på midten av 600-tallet. Det viser hvor dyktige bildehoggerne var.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 121

det skal gå i det neste. Det er først og fremstmotivet bak handlingen og selve hand-lingen som er det viktige. Motivene bak altvi gjør, skaper enten god eller dårlig karma.

✴ Hvilke konsekvenser mener du gode og dårlige handlinger har for deg?

Den hellige loven – dharma

Dharma blir vanligvis oversatt med pliktereller ordninger. Dette er regler eller loversom gjelder for alt, for Universet, naturenog alt levende.Alle ting har regler for hvor-dan de skal være. Ild skal brenne, og vannskal renne. Dette er ildens og vannetsdharma. Hinduismen mener at det sammegjelder for menneskene.Alle mennesker har plikter og regler de skal leve etter for åoppfylle kravet til det å være menneske.

Bhagavadgita, Herrens sang, er en av deviktigste tekstene i hinduismen og hørermed til gruppa tekster som kalles «Det somer husket». Her møter vi guden Krishnasom en nedstigning av Vishnu. I hinduis-men er Vishnu en Gud som kommer ned tilmenneskene når verden er truet.Tekstenskildrer et slag mellom to deler av en storslekt. Krishna er vognfører for heltenArjuna, som hører til den ene delen av slek-ten. Hærene står oppstilt på hver sin side av en stor slette.Arjuna, som tilhører kri-gerkasten, kvier seg for å slåss. Han forstårat slaget vil føre til hele slektens undergang.Krishna overtaler Arjuna til å slåss fordi det er hans plikt, siden han er medlem avkrigerkasten. Fortellingen blir brukt av hin-duer som en begrunnelse for å følge sinplikt. Men det viktigste i Bhagavadgita erlæren om frelse gjennom kjærlighetens vei.

122

Illustrasjon fra «Bhagavadgita». Arjuna og Krishna.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 122

Ved å rette all sin kjærlighet og oppmerk-somhet mot Krishna, kan Krishna frelseham.

Utdraget nedenfor er hentet fra Bhagav-adgita. Her forklarer Krishna hvorfor det erArjunas plikt å kjempe.

Arjuna sa: Når jeg ser mine egneslektninger, Krishna, som er kom-

met hit for å slåss, synker mine lemmerned, munnen min tørker ut, kroppenmin skjelver og hårene reiser seg. BuenGandiva faller ut av hendene, hudenbrenner, jeg klarer ikke stille meg oppog tankene farer vill. Jeg ser bare ille-varslende tegn, Krishna, jeg kan ikke senoe godt i at jeg dreper min egen slekt i kamp … Det var en fryktelig synd vihadde tenkt å gjøre, drepe vår egen ætt i griskhet etter kongemakt og fornøy-elser …

Herren sa:Arjuna, hvordan er detkommet over deg i farens stund enmotløshet de edle ville forakte, somikke fører til himmelen, men bringervanry? Gi ikke etter for feighet, det erdeg ikke verdig. La hjertets maktesløs-het fare og reis deg, du som gjør detvanskelig for dine fiender!

Arjuna sa: … Mitt indre er slått i styk-ker av svakhet, og tankene mine for-virres når det gjelder det som er rett.Så jeg spør deg hva som er best. Si detog la det bli avgjort.

Herren sa: Kloke ord taler du, men dusørger over noen du ikke trenger å sørgeover. De vise sørger verken over dødeeller levende. For aldri noensinne var det

slik at jeg ikke var til, ei heller disse høv-dinger. Og aldri skal noen av oss slutte åvære til. På samme måte som det inkar-nerte (gjenfødte) selvet opplever barn-dom, ungdom og alderdom i kroppen,opplever det også å få en ny kropp. Devise blir ikke forvirret av dette … Krop-pen til det evige gjenfødte selvet tar slutt,men det ufattelige selvet kan ikke ødeleg-ges. Så kjemp Arjuna … Så se din plikt,vik ikke tilbake, ikke noe annet er bedrefor en kriger enn å kjempe. Lykkelig eren kriger som havner tilfeldig i en slikkamp; den er en åpen dør til himmelen.Men kjemper du ikke, vraker du plikt ogære og pådrar deg synd … Ditt mål skalvære handlingen, aldri dens frukt. La ikkehandlingens frukt være ditt motiv, menvær heller ikke bundet i uvirksomhet.

I teksten får vi også vite at Arjuna og andrekan oppnå frelse ved å rette all sin kjærlig-het og hengivelse mot Krishna. Dette kalleshengivelsens vei til frelse.

Herren sa: Jeg er den samme mot alleskapninger; ingen nærer jeg hat mot,ingen er meg spesielt kjær. De som medekte hengivelse gir seg til meg, er i meg,og jeg er i dem. Selv en som har gjortmye dårlig, men hengir seg til meg utenandre mål, må en se på som god, for pårett vis har han bestemt seg. Snart blirhan rettferdig og finner varig fred.Værdu sikker: Ingen av mine hengivne øde-legges. Og de som er født i en lav kaste,også kvinner, håndverkere og jordarbei-dere når det høyeste nivå hvis de støtterseg på meg.(Bhagavadgita, fra kapittel 1,2 og 9.Oversatt av Jens Braarvig.Bhagavadgita, red.Knut A Jacobsen)

123

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 123

✴ I hvilken situasjon mener du det kanvære riktig å ikke gjøre sin plikt?

Frelse – moksha

De fleste hinduer har frelse som mål. Frelsebetyr at sjelen, atman, forenes med Brah-man. På den måten opphører sjelevan-dringen. Det er tre hovedveier et menneskekan følge til frelse. De fleste hinduer prakti-serer en blanding av de tre veiene.

◆ Erkjennelsens veiDe som følger denne veien har en guru,en lærer, som de følger. Gjennom blantannet meditasjon og yoga ønsker de å nåkunnskap og bevissthet om forholdetmellom Brahman, atman og verden og åerfare virkeligheten som en umiddelbarerfaring.

◆ Handlingens veiDe som følger denne veien, legger vektpå å gjøre de plikter de har ut fra densamfunnsklassen de tilhører. De skal ikke

124

Høytidsfeiring hjemme hos en hindufamilie i Norge

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 124

tenke på egen vinning, men gjøre detsom er til samfunnets beste.

◆ Hengivelsens veiDe som følger denne veien, knytter sinkjærlighet og hengivelse til en gud somde tilber. Denne veien lover frelse til allesom følger den og gjelder alle hindueruansett klasse.

Spørsmål mange hinduer er opptatt avDet er mange spørsmål hinduer er opptattav. På nettsiden vår vil du få hjelp med len-ker til aktuelle spørsmål.

Et spørsmål som er aktuelt, er hvordandet er å vokse opp som hindu i Norge. IIndia, på Sri Lanka og i Nepal er det enrekke templer, store og små, som hinduerkan besøke daglig. I Norge finnes det to.

Dere finner intervjuer om dette spørsmålet på cd-en.

125

Yogi-asket. En hinduasket mediterer ved elva Ganges. En asket er en person som avstår fra materielle nytelser. Treforken og trommen viserat han er tilhenger av guden Shiva. Hinduene har en lære om de fire livsstadiene. Det første stadiet er elevstadiet der ungdom får opplæring i religionen. Det andre er familiestadiet eller forsørgerstadiet som voksen. Det tredje er tilbaketrekking til skogen, noe som praktiseres lite i dag.Det fjerde er asketstadiet der man forlater familie og alt som binder en til denne verden, og vandrer rundt alene. I asketstadiet søker man frelse gjennom meditasjon. Disse stadiene gjelder i første rekke menn fra presteklassen.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 125

Eksempler på kunst i hinduismenHinduistisk kunst har som en av sine vik-tige oppgaver å gjøre det usynlige synlig.Brahman kan vise seg i mange guder, derforfinner vi mange eksempler på guder som eravbildet. Disse avbildningene eller skulptu-rene er ikke et forsøk på å framstille gudeneslik de virkelig er, de er symbolske. Når vifor eksempel ser Durga med åtte armer, seside 121, kan det virke svært fremmed påoss. Årsaken til at guder framstilles medflere armer, er ønsket om å få fram de ulikesidene ved gudene, men også å vise at de erannerledes enn mennesker.Tingene som deholder i hendene, symboliserer ulike siderved guden.

I templene er det en egen innvielsessere-moni når nye gudestatuer avdekkes. Statuenhar bind for øynene ved begynnelsen avseremonien. Dette bindet tas av ved avslut-ningen. Guden har da gått inn i statuen ogstatuen er på en måte «levende». Statuenkan derfor bli tilbedt gjennom ulikeofringer og bønner, men også væreutgangspunkt for meditasjon.

126

KrishnaDenne figuren viser guden Krishna som barn i kamp med hestedemonen Keshi. Figurene viser et kraftig, aggressivt spark fra Krishna samtidig som han holder demonen unna ved å stikke albuen i munnen hans. Dette gir et levende uttrykk for hvor voldsom kampen mellom de to var. I hinduismens hellige skrif-ter fins det mange fortellinger om Krishna som barn og ungdom. Denne figuren er laget i terrakotta og er funnet i tempelruiner i delstaten Uttar Pradesh. Den er fra 400-tallet,fra Guptaperioden i hinduistisk kunst.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 126

Sammendrag◆ Hinduismen har mange guder.

De er uttrykk for en eneste kraft,Brahman.

◆ Hinduene mener verden går i fastesirkler eller sykluser.

◆ Samsara betyr gjenfødelsens verdenog gjelder hele universet og alt i det.

◆ Karma, menneskets handlinger,bestemmer hva man blir gjenfødtsom.

◆ De tre veiene til frelse kan praktise-res av alle hinduer.

◆ Statuer og bilder av gudene er viktige i hinduistisk kunst.


Oppgaver1a. Hva betyr begrepene samsara,

karma og dharma?

b. Hva er Veda?

2a. Lag en bildeanalyse av bildet somviser Gud som kvinne og mann påside 120 (maskulin og feminin).

b. Hvilket syn har hinduer på frelse?

3a. Tenk deg at du besøker byen Varan-asi og skriver et reisebrev til en avis.Bruk både tekst og bilde. Du får merhjelp på nettsiden vår på internett.

b. Velg en gud/gudinne i hinduismen.Skriv om han/henne og hva til-hengerne gjør.

Du får mer hjelp på nettsiden vår på internett.

127


USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 127

Ivolgynsky-klosteret nær Ulan-Ude i det østlige Sibir.

Hva kjenner du igjen i dette bildet som har med buddhismen å gjøre?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 128

Buddhismen

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 129

Livets hjul. Livets hjul er et bilde på samsara, den endeløse rekken av gjenfødelser, men også et bilde på veien til oppvåkning.Det er et av de mest kjente bildene innenfor buddhismen og ble tidligere brukt av omreisende lærere som underviste i buddhisme.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 130


forklare noen sentrale begreper ibuddhismen som gjenfødelse,Buddhas lære og nirvanabeskrive og fortelle om bruk av symboler i buddhistisk kunstdelta i samtaler om tekster fra buddhistisk skrifttradisjonfinne informasjon om og presentereaktuelle spørsmål som mange buddhister er opptatt av

Om buddhismenBuddhismen ble grunnlagt i Nord-India ca. 400 f.Kr. Buddhismen spredte seg videresør til Sri Lanka, nordover til Kina og seneretil de andre landene i Sørøst-Asia. I dag erbuddhismen den største religionen i de niførste landene i tabellen på side 132. I 2004var det ca. 550 millioner buddhister. INorge bor det i dag ca. 15000 buddhister.

131

BUDDHISMEN

Ca. 400SiddhartaGautama

386Hellige skrifterTripitaka

Ca. 250Ashokas kongedømme

Ca. 200Splittelsetheravada,mahayana

Ca. 600Vajrayana-retningen

1800Buddhistiskmisjon ivestlige land

1800f. Kr. e. Kr.

1600 1800 200016001400 14001200 12001000 1000800 800600 600400 400200 2000

Om buddhismen✴ Hva vet du om

buddhismen?

q

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 131

Land med flest buddhister

Kina 102 000 000Japan 89 650 000Thailand 55 480 000Vietnam 49 690 000Myanmar (Burma) 41 610 000Sri Lanka 12 540 000Sør-Korea 10 920 000Taiwan 9 150 000Kambodsja 9 130 000India 7 000 000

Kilde:Adherents.com 2004

Om BuddhaI denne boka bruker vi navnet Buddha påhan som la grunnlaget for buddhismen.Buddha er egentlig ikke et egennavn, menen ærestittel. Buddha betyr den som er våk-net opp. Buddha hadde flere navn. Han varmedlem av Shakaya-slekten og hadde nav-net Shakayamuni, som betyr den vise ellerærverdige av Shakaya-slekten. Han er ogsåkjent som Siddhartha Gautama. Siddharthabetyr den som når sine mål, og Gautamavar familienavnet.

Buddha hadde mange æresnavn. Han bleblant annet kalt «Den høyeste», «Den sombehersker mennesker» og «Herre overguder og mennesker». Disse navnene opp-stod tidlig i buddhistiske fortellinger. Selvom Buddha bare var et menneske, oppstoddet etter hans død fortellinger som viste atmange mente han hadde overmenneskeligeegenskaper.

Hva buddhistene tror påEtter Buddhas død har buddhismen utvikletseg i flere retninger. Selv om det kan værestore forskjeller mellom disse retningene,

er det noen viktige begreper som de flestebuddhister er enige om.

Samsara

Samsara oversettes ofte med gjenfødelse ogbetyr uopphørlig vandring. Samsara viser tilden gjentatte rundgangen av fødsel og dødi de forskjellige tilstander som levendevesener gjennomlever.Tilværelsen er etuendelig kretsløp der alt blir født på nytt.

Karma

Karma er et ord som betyr handling ellergjerning. I buddhismen betyr karma enhandling som er villet, eller en bevissthandling. En handling som kommer av engod vilje, fører også til noe godt for densom utfører handlingen. Læren om karmainnebærer at det man gjør mot andre, gjørman også mot seg selv, fordi enhver bevissthandling setter spor etter seg i den somhandler. Læren om karma er en lære omårsak og virkning i mennesket selv. Resulta-tet av en persons handlinger kan personenoppleve både i dette livet og i senere liv.

Dharma

Dharma betyr i buddhismen Buddhas lære.Det er veien mennesket må følge for å brytesamsara, gjenfødelsens kretsløp, og nå framtil nirvana eller oppvåkning.

Buddhas lære tar utgangspunkt i at men-nesket ønsker å være lykkelig. Problemet er,sier Buddha, at det er vanskelig å være full-komment lykkelig. Som alt annet tar også degode opplevelsene slutt, og menneskeropplever skuffelser, nederlag, sorg og mis-nøye. Kjernepunktet i buddhismen er at detlikevel er mulig å oppnå varig lykke. Detfinnes en fullkommen tilstand som det ermulig å nå. I buddhismen blir denne til-

132

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 132

133

Lange, rette tær er i buddhismen et symbol på et«overmenneske».

En makara, et sjø-uhyre med elefant-snabel og fiskehalesom er satt til åbeskytte Buddhasfotavtrykk.

Symbolet med de tre spissene viser detre juvelene: Buddha,dharma (læren) ogsangha (menneske-samfunnet).

Lotusblomst.Symbolet på opplys-ning og Buddhaslære. Dharma-hjul eller

lærens hjul. Symbolfor da Buddha sattelærens hjul i gang.

Buddhas fotavtrykkFør det var vanlig med naturalistiskeBuddha-figurer, var fotavtrykk en måte å symbolisere Buddhas nærvær på.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 133

standen kalt oppvåkning eller nirvana. For åoppnå en slik tilstand av indre fred måmennesket slutte å klamre seg til tingenerundt seg. Det må slutte å hate andre og måovervinne vrangforestillingene om seg selv.

Buddha sammenliknet ofte seg selv meden lege. Derfor brukte han også legens måteå beskrive en sykdom på når han selv opp-summerte sin lære i det som blir kalt De fire edle sannheter:

◆ at det vonde finnes – det finnes også myesom er godt, men mennesket klarer ikkeå være lykkelig hele tiden

◆ at det er årsaker til at det vonde finnes – årsaken er at mennesket stadig ønskerseg nye ting og blir skuffet. Mennesket

klamrer seg til ting, andre mennesker og ønsket om å oppnå lykke. Det er pre-get av uvitenhet om hvordan verden egentlig er, hat fordi det ikke oppnår det det vil og begjær etter goder

◆ at det eksisterer en tilstand der det vondeikke finnes – denne tilstanden er nirvanader mennesket ikke lenger egoistiskklamrer seg til denne verden, men erstyrt av visdom, kjærlighet og giverglede

◆ at det eksisterer en vei til den tilstandender det vonde ikke finnes. Buddha lærteat alle kan nå denne tilstanden ved åfølge den åttedelte vei.

✴ Hva må til for at mennesket ikke skal være egoistisk?

Hvem er buddhist?De som er buddhister, er først og fremst desom har buddhistisk bakgrunn. I tilleggkommer de som går over til den buddhis-tiske læren. Den som vil bli buddhist,bekjenner seg til de tre tilfluktene. Å ta til-flukt betyr å prøve å finne trygghet og ro.De tre tilfluktene er:

Jeg tar min tilflukt til Buddha.

Jeg tar min tilflukt til dharma,Buddhas lære.

Jeg tar min tilflukt til dem som følger Buddhas lære.

Å ta tilflukt i Buddha betyr at vi bestemmeross for å ta imot veiledning fra dem somhar nådd full oppvåkning, for at vi skal blifri fra forvirring og frustrasjon. Dette erden eneste måten vi kan vekke vår slum-rende evne til å oppnå indre frihet.

134

Buddha setter lærens hjul i gang, Buddhaforkynner læren. Denne statuen fra 100–200-tallet e.Kr.viser Buddha som sitter i lotusstilling. Fingrene på venstre håndformer et hjul mens høyre hånd seter hjulet i bevegelse. Dette er et vanlig symbol på at Buddha setter lærens hjul i gang.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 134

Å ta tilflukt til dharma betyr å bruke denmedisinen en buddha gir. Dharma er denvisdom som gir oss forståelse av vår sannenatur, hvordan vi egentlig er, og somutvikler vår evne til selvfrigjøring. Dette vilbygge opp igjen vår hittil uklare fornem-melse av menneskelig verdighet, og vilgjøre oss i stand til å føle at vi virkelig kangjøre noe positivt med oss selv. De som tartilflukt på denne måten, vil aldri føle segbortkomne eller desperate.

Å ta tilflukt i sangha er den tredje for-

men for tilflukt. Sangha er de som har visdom. De er som pleiere og venner somhjelper oss til å bli friske fra en sykdom.Sangha er ikke bare de munker som bærerrødt eller gult tøy, men alle de venner som påvirker oss på en god måte. Det erogså et sted vi kan bygge opp positivkarma, ved å utføre uselvisk arbeid, som er grunnlaget for utvikling av innsikt og oppvåkning.

Fritt etter Buddhas lære – en bok om buddhismen

135

Det endelige Nirvana. Buddhas død framstilles alltid ved en Buddhafigur som ligger på siden. Hodet ligger og hviler på høyre arm,eller som her støttes opp. Utsmykningene rundt symboliserer salatrær, trær som fantes på Buddhas dødssted. Buddhas død kalles det endeligenirvana. Etter dette tidspunkt kunne ikke tilhengerne lenger få kontakt med ham. Denne burmesiske statuen er i Jadetempelet i Shanghai i Kina.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 135

Hellige skrifterDe hellige skriftene i buddhismen er ensamling og videreutvikling av læren til denhistoriske Buddha. Samlingen og systema-tiseringen av Buddhas lære skjedde kort tidetter hans død.

Da Buddha døde og ble kremert, inn-kalte en av hans eldste disipler til et stortmøte. Der deltok 500 disipler som haddenådd oppvåkning. De skulle avgjøre hvasom var Buddhas rette lære. Dette skjeddeca. 400 år f.Kr. På den tiden var det vanlig å lære religiøse tekster utenat og så senere

studere dem. De som var samlet til møtet,fortalte hva Buddha hadde lært dem. Defem hundre utvalgte avgjorde om dette var en uttalelse som var rett gjengitt ellerikke.Var de i tvil eller uenige om en ut-talelse, ble den forkastet.

Skriftene ble delt inn i tre hovedtypersom kalles tripitaka, som betyr de tre kur-ver. Etter den første samlingen av skriftenehar enkelte buddhistiske retninger føyd til nye tekster. På side 137–1 38 gjengir vi entekst om buddhismens syn på hell og lykke.

136

Meditasjon. Denne statuen fra 1100-tallet er hugget ut i en fjellvegg på Sri Lanka. Den viser Buddha i dyp meditasjon før han når oppvåkning. Han sitter i lotusstilling. Håndflatene hviler i fanget mens tomlene berører hverandre. De lange ørene symboliserer at Buddha vender seg lyttende mot alle som ber om hjelp. Øynene er lukket, og hele figuren viser dyp konsentrasjon.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 136

Hell og lykke

Mangalasutta, Khuddakapatha

Slik har jeg hørt det: En gang oppholdt Mes-teren seg i Anathapindikas park Jetalund ved Savatthi. Utpå natten kom en gudeskik-kelse, omgitt av et stråleskjær som var så kraftig at det ble lyst som dagen i hele Jeta-lunden. Denne guden gikk bort til Mesteren,hilste ærbødig på ham, og sa:

1.

Mange guder og menneskerhar grublet over hell og lykke, –for mange ønsker seg trygghet –si meg – hva gir mest hell og lykke?

Mesteren svarte:

2.

Hold deg unna uvettige folk,vær heller sammen med vise,respekter gode mennesker –dette gir hell og lykke.

137

Buddhistiske skrifter

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 137

3.

Bo et sted det er godt å leve,gjør mye godtså du kan ha god samvittighet –dette gir hell og lykke.

4.

Lær deg det som er nyttig,øv deg i selvdisiplin,si bare det som er sant og godt, –dette gir hell og lykke.

5.

Hjelp din mor og far,vær glad i kone og barn,arbeid med slikt som ikke skader noen, –dette gir hell og lykke.

6.

Snakk alltid sant og gi til de som trenger,hjelp slektningene dine,gjør bare det som er rett og godt, –dette gir hell og lykke.

7.

Hold deg unna alt som er vondt,ikke bli beruset,arbeid alltid for sannhet og rett, –dette gir hell og lykke.

8.

Vis respekt og moderasjon,vær tilfreds og takknemlig,lytt til visdom av og til, –dette gir hell og lykke.

9.

Vær tålmodig og hør på andre,snakk med munker når du kan,drøft visdommen av og til, –dette gir hell og lykke.

10.

Øv deg stadig til å bli et bedre menneske,forstå de edle sannheter,slukk alt vondt i ditt indre –dette gir hell og lykke.

11.

Ikke bli skjelvennår verden går deg imot –men ta det med roog behold humøret –dette gir hell og lykke.

12.

Hvis du greier alt dette,er det ingen som kan knuse deg.Du er trygg hvor du går –dette gir hell og lykke.

Til norsk ved Kåre A.Lie

✴ Hva mener buddhismen gir mennesket lykke? Hva mener du et menneske skal gjøre for å være lykkelig?

138

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 138

Spørsmål mange buddhister er opptatt avDet er mange spørsmål buddhister er opp-tatt av. På nettsiden vår vil du få hjelp medlenker til aktuelle spørsmål.

Et spørsmål som er aktuelt, er om det inoen sammenhenger er riktig av buddhis-ter å bruke vold. Buddhismen er en ikke-voldelig religion. Likevel oppstår det situa-sjoner der buddhister tar i bruk vold, somfor eksempel på Sri Lanka.

Dere finner flere intervjuer om buddhisme og vold på cd-en.

Kunst i buddhismenBuddhistisk kunst er svært variert. FraNord-India spredte buddhismen seg etterhvert over hele Asia og har tatt til segimpulser fra kunsten i de landene den komtil. Formålet med buddhistisk kunst er ålære de troende mer om buddhismengjennom bilder og skulpturer som viserforskjellige deler av Buddhas liv og lære.Tidlig ble det utviklet fortellinger omBuddhas liv og om hans tidligere liv. Episo-der fra disse fortellingene er sentrale i myebuddhistisk kunst. Men også andre viktigepersoner i buddhismen avbildes. I tidligbuddhistisk kunst var det først og fremstsymboler som viste læren. Senere bleskulpturer, malerier og relieffer tatt i bruk.Kunsten er også viktig i buddhistisk medi-tasjon. Bildet «tilværelsens hjul» på side130 viser mange av symbolene i buddhis-tisk kunst.

Sammendrag◆ Buddhismen ble grunnlagt av

Siddhartha Gautama for ca. 2400år siden.

◆ Karma er læren om årsak og virkning.

◆ Dharma er Buddhas lære.

◆ Buddhismen lærer at nirvana er deneneste tilstand som ikke tar slutt.

◆ Den som vil bli lykkelig, må heltovervinne uvitenhet, hat og grådighet.


Oppgaver1a. Hvor og når oppstod buddhismen?

b. Hva er de tre tilflukter?

2a. Hva betyr begrepet dharma i buddhismen?

b. Hvordan kan mennesker nå oppvåkning?

3a. Skriv en tekst om lykke med ut-gangspunkt i et av avsnittene i tek-sten Hell og lykke på side 137 og 138.

b. Skriv en analyse av bildet på side 135.

139


USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 139

Hva kan dette teppet fortelle omhumanistiske verdier?

Hanna Ryggen: «Vi og våre dyr»

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 140

Livssynshumanismen

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 141

Joronn Sitje: «Ungdom»Hvorfor tror du portrettet av to mennesker innleder kapitlet om livssynshumanismen?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 142


forklare hva humanisme og livssyns-humanisme erkjenne til Human-Etisk Forbund,deres seremonier og noen hjertesakersnakke om tekster som presenterertanker i livssynshumanismen

Hva er humanisme?Ordet human betyr menneskelig eller menneskevennlig. Humanisme er en livs-holdning preget av dette. De som kaller seg humanister, vil verne, utvikle og viseomsorg for mennesket. Enkeltmennes-kets frihet, fornuft, muligheter og rettig-heter er viktig for en humanist. Det er mennesket, menneskelivet og menneske-verdet som står i sentrum. Menneskeverdbetyr at et menneske er verdifullt i seg selv.

Mennesker innenfor forskjellige livssynog religioner kaller seg humanister. Innen-for kristendommen har det vært og er det mange humanister. Kristen humanismehar lang tradisjon i europeisk kultur.Denne tenkningen fastholder den kristnetro og samtidig de positive humanistisketankene om mennesket.

Vet du atI dagligtalen kan human brukes om en som er vennlig, snill og omsorgsfull.Ordet betyr menneskelig, menneske-vennlig, hensynsfull.

143

✴ Hva vet du om Human-Etisk Forbund?

Om livssynshumanismen

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:03 Side 143

Hva er livssynshumanisme?Noen humanister kaller seg humanetikere.Disse mener at ingen kan vite noe sikkertom Gud og bygger sine tanker på mennes-ket uavhengig av noen religion. Det er livether på jorda som er grunnleggende. Det er menneskene selv og de erfaringene men-neskene kan skaffe seg, som er utgangs-punkt for hva man skal tenke om livet. INorge er det vanlig å bruke begrepene livssynshumanisme eller humanetikk omhumanisme i denne betydningen. Mangehumanetikere er medlem av Human-EtiskForbund.

Hva er meningen?Hvorfor ble vi født? Hva er meningen medlivet? Hvorfor er det så mye vondt i verden?Hva skjer etter døden? Finnes det noenGud? Slike spørsmål har mennesker stilt segså lenge det har vært mennesker til. De kalles ofte livets store spørsmål. Noenmener at det ikke er noen Gud, og at vi ikkekan vite noe om livet etter døden. Disse kaller seg humanetikere eller livssynshuma-nister.Andre får hjelp av en religion til åfinner svar på slike store spørsmål.

✴ Hva tenker du om meningen med livet?

Sokrates, den første humanistDet er flere enkeltmennesker og tidsperio-der som har påvirket humanistisk tanke-gang. En av enkeltmenneskene er Sokrates.Han levde på 400-tallet f.Kr. i bystaten Aten.Sokrates kalles den første humanist. Han lastor vekt på menneskets fornuft og det godei mennesket. Sokrates mente at sannhet,godhet og rettferdighet burde styre men-neskenes liv. Han var sønn av en jordmor ogmente at han drev jordmorkunsten videre.Alle mennesker er slik at de kan vite hvasom er rett og galt, hevdet han. Men dennekunnskapen ligger så dypt inni menneskeneat de ikke alltid får tak i den. Han så det somsin oppgave å snakke med folk for å få demtil å tenke slik at denne kunnskapen komfram i lyset.Akkurat som jordmødre hjelperkvinner å føde et barn, hjalp Sokrates men-nesker å få fram den gode kunnskapen sombodde i dem. Han gikk rundt på Atens gaterog torg og stilte spørsmål slik at folk kunnetenke selv.

✴ Sokrates mente at dersom folk visste hva som var rett, ville de velge å gjøre det gode. Bare den som gjør det gode, vil bli lykkelig.Hva mener du om det?

Humanismens røtterSokrates levde i den tidsperioden som erkalt antikken. Det er den gresk-romerskeoldtiden fra 600 f.Kr–500 e.Kr.Antikken erpå en måte humanismens vugge. Platon var en elev av Sokrates og skrev ned mange avtankene hans.Aristoteles var en stor tenkerog elev av Platon. Sokrates, Platon og Aristo-teles er blant antikkens store tenkere. De

144

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 144

145

Jean Baptiste Siméon Chardin: «Korthuset»

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 145

var med på å reise selve grunnmuren forhumanistiske tankeretninger. På den tidenvar religionen med de greske gudene ennaturlig del av disse menneskenes virke-lighet.

Den andre store perioden som har pregethumanistiske tankeretninger, er renessan-sen på 1400–1500 -tallet. Renessanse betyrgjenfødelse, altså det å bli født om igjen. Påden tiden var det tankene fra antikken somble «født om igjen».Tiltro til menneskenesfornuft og deres muligheter til å tenke ogvurdere selv, var igjen i fokus. Det var i Italiadenne oppblomstringen av humanistisketanker grodde fram. Leonardo da Vinci varen av de sentrale i dette bildet. Han var entusenkunstner og er kjent som maler, bil-ledhogger, dikter, musiker, arkitekt, natur-forsker og matematiker. Han var opptatt avmennesket, dets skjønnhet, personlighet ogmuligheter. På den tiden var kristendom-men en del av den europeiske kulturen.

Opplysningstiden er en betegnelse påsiste halvdel av 1700 -tallet. Ordet opplysekan bety lyse opp og spre kunnskap.Tidenkjennetegnes av tanker fra antikken ogrenessansen og tro på den menneskeligefornuft. «Tilbake til naturen» var et slagordi tiden. Naturen er god, fornuften er gitt avnaturen, mennesket er av natur godt, varsentrale tanker.

Mange av renessansens og opplysnings-tidens tenkere mente at både mennesketsfornuft og dets religiøse behov utgjør men-neskets egenart. Det var også tenkere sommente at humanismen måtte løsrive seg frareligion. Det fikk særlig gjennomslag i opp-lysningstiden.Vitenskapelige oppdagelservar noe av bakgrunnen for dette. Fra opp-lysningstiden var det humanister sombegrunnet sine tanker i mennesket selv

uten noen tilknytning til religion. Disse kalles humanetikere.

Hva er et livssyn?Et livssyn er en helhetlig måte å tenke ommenneskelivet og virkeligheten på.Alle religioner inneholder et livssyn, men ikkealle livssyn er religiøse. Livssynshumanis-men eller humanetikken er et livssyn utenreligiøs forankring.

Felles for alle humanetikere er at denmenneskelige erfaringen og fornuft erutgangspunkt for en helhetlig forståelse avvirkeligheten. Humanetikerne mener atmennesket må leve med usikkerhet om destore spørsmålene i livet. De mener at det er mest realistisk å bygge på de erfaringeneman har og være nysgjerrige på spørsmål vi ikke vet svar på. Kanskje vitenskapen endag kan gi menneskene flere svar.

Et humanetisk livssynHumanetikerne tar utgangspunkt i livet her på jorda. De baserer seg på den kunn-skapen og den erfaringen vi kan skaffe oss. Mennesket står i sentrum. Menneskeneer formet av naturens prosesser og artenesutvikling. Det har behov for å utfolde seg i pakt med det som er dets natur. Det er enkilde til glede og lykke å bruke sin fornuftog sine evner til livsutfoldelse i samspillmed andre i samfunnet og i naturen. Idenne prosessen former mennesket segselv.

146

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 146

Vet du atNoen humanetikere kaller seg for ateister.Det vil si at de avviser at det finnes noen gud-dom.Andre kaller seg agnostikere. Det vil siat de ikke vet noe sikkert om Gud, kanskjefinnes han, kanskje finnes han ikke.De har et åpent syn på Gud.

EtikkenSom det går fram av navnet humanetikere,er etikken sentral i dette livssynet. Etikkhandler om hvordan vi skal leve. Human-etikere mener at mennesket selv har mulig-

heter til å velge å gjøre det gode. Det erdenne selvbestemmelsen som er viktig forhumanetikerne. Det handler om at mennes-ket har en helt spesiell posisjon i forhold til alt annet i naturen. Dersom denne selv-bestemmelsen blir krenket, krenkes men-neskets verdighet.Verdier som gjensidighet,ansvar, respekt og toleranse er viktige i etikken.

Gjensidighetsprinsippet er et ideal ihumanetikken. Det handler om å gjøre motandre det vi selv vil andre skal gjøre motoss. Det som er godt og vondt for meg, er

147

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 147

vanligvis slik for andre også. Humanetikkenhar menneskets beste som mål. I et sam-funn må alle ta hensyn til hverandre.

Alle har ansvar for seg, sitt eget liv, desom vi lever sammen med, og for den jordavi bor på. Det er viktig å følge de lovene ogreglene vi har i samfunnet. Mennesket haransvar for å ta vare på naturen og miljøet.Mange humanetikere er engasjert i miljø-vern. Demokratisk styresett der alle harstemmerett og mulighet til å si sin mening,er en viktig forutsetning for å ha et godt liv.

Respekt for at vi mennesker er forskjel-lige, framhever humanetikerne som en vik-tig verdi.Vi må tolerere at andre mener oghandler på en annen måte enn vi selv. Detbetyr at vi må tåle og ha overbærenhet medandres meninger og oppførsel. Men tole-

ransen og respekten har en grense.Vi skalikke tåle at noen gjør andre vondt, eller atandre hindres i sin egen livsutfoldelse.

Etikken kan ikke styres av absolutte prin-sipper og regler. Det må være opp til denenkelte å vurdere hva som er best for men-nesket. For eksempel er ærlighet, ikke stjeleeller lyve gode regler å følge. Men det kantenkes situasjoner der disse reglene kanbrytes fordi det tar vare på det beste formennesket. I etikken må ulike muligheterveies opp mot hverandre for å finne detotalt beste løsningene.

✴ Humanetikeren Arnulf Øverland sa: «Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» Hva tror du Øverland mente med denne påstanden? Hva mener du om dette?

MenneskerettigheteneMenneskerettighetene er en viktig del avhumanetikernes verdigrunnlag. I 1948 ved-tok FN en erklæring som gjelder for heleverden. Det er et felles mål for folk ognasjoner uavhengig av menneskesyn, reli-gion og livssyn. De landene som er medlemav FN er forpliktet av denne erklæringen.Menneskerettighetene uttrykker en rekkefellesverdier som er viktige i et samfunn.Her er utdrag fra menneskerettighetene:

«Alle mennesker er født frie, og medsamme menneskeverd og menneskerettig-heter. De er utstyrt med fornuft og sam-vittighet og bør handle mot hverandre ibrorskapets ånd.»

«Enhver har krav på de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæringen,uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn

148

David C. Chen: «Barn bygger regnbue»Hva mener du en regnbue kan symbolisere?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 148

av rase, farge, språk, religion, politikk, ellerannen oppfatning, nasjonal eller sosialopprinnelse, eiendom, fødsel eller annetforhold.»

✴ Mener du at det blir gjort forskjell på mennesker på grunn av deres hudfarge? Begrunn svaret.

Human-Etisk Forbund (hef) i NorgeHuman-Etisk Forbund i Norge ble stiftet iOslo i 1956. I dag er det ca.140 lokallagrundt i landet. Forbundet har over 65000medlemmer. Human-Etisk Forbund er den største livssynsorganisasjonen i landetutenom Den norske kirke. Forbundet ermedlem av Det humanistiske verdensfor-bund og er dermed med i et verdensom-spennende nettverk av humanetikere. Deter omkring 100 medlemsorganisasjoner i 30 ulike land.

Kristian Horn var en av dem som tokinitiativ til stiftelsen av Human-Etisk For-bund i Norge. Han la vekt på at human-etikk skulle være et positivt livssyn deretikk og moral ble begrunnet på et humantgrunnlag. Horn var med på å utforme For-bundets idégrunnlag og var leder i hefi Norge de første 20 årene. Han var lengeden fremste talsmannen for humanetikkeni Norge og utviklet kontakt med den inter-nasjonale livssynshumanismen.

Noen hjertesaker for hef

hef er opptatt av menneskets rettigheterog verdighet. Dersom denne verdighetenog disse rettighetene krenkes i religionereller kulturer, arbeider hef for å bedre

vilkårene. Forbundet har en egen hjelpe-organisasjon, Humanetisk Aksjon for men-nesker i u-land. Den støtter grupper medlivssynshumanister i andre land. Organisa-sjonen arbeider blant annet for å avskaffeprostitusjon i templer.Alle tradisjoner somundertrykker kvinner, arbeider den også for å endre.

Bevaring av natur og miljø er en moralskforpliktelse, mener humanetikerne. Derforhar mange humanetikere engasjert seg imiljøvern. Mange engasjerer seg i arbeidfor å fremme menneskerettighetene, foreksempel gjennom Amnesty International.Denne organisasjonen undersøker og infor-merer om krenking av menneskerettigheterover hele verden. Særlig gjelder dette for-følgelse, fengsling og tortur av menneskerpå grunn av politisk eller religiøs overbevis-

149

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 149

ning. Ingen skal krenke andres menneske-verd, verken av religiøse eller kulturellegrunner.

Human-Etisk Forbund arbeider for livs-synsfrihet og likeverdig behandling av ulikereligioner og livssyn. Derfor vil human-etikere oppheve det nære forholdet mellomstat og kirke slik det er i vårt land. hefarbeider for at § 2 i Grunnloven skal endresslik at staten har forpliktelser overfor men-neskerettighetene istedenfor den evange-lisk-lutherske tro.Alle livssyn og religionermå kunne utfolde seg fritt uten at noen har spesielle rettigheter.

hef mener at skolen og barnehagen skalbygge på verdier vi kan finne i menneske-rettighetene. Forbundet mener at formåls-paragrafene slik de er i dag, strider mot idealer som likestilling og likeverd mellomulike livssyn og religioner. Derfor ønskerforbundet å forandre skolens og barne-hagens formålsparagrafer, fordi de menerdisse bygger på et kristent livssyn slik det er i dag.

✴ På en brosjyre fra Human-Etisk Forbund står det: «Du skal tro du er noe!» Hvorfor tror du organisasjonen mener dette er viktig å fortelle til mennesker i landet vårt i dag?

SeremonierEn seremoni er en høytidelig handling somfølger et mønster eller et ritual. Human-Etisk Forbund har utviklet seremonier somkalles livsløpsseremonier. De markererovergangene i livet, slik som for eksempelnavnefest i forbindelse med fødsel, og konfirmasjon ved overgangen fra barn tilungdom. Seremoniene arrangeres av lokal-lagene rundt i landet og har et humanistiskinnhold.

Navnefest

Humanistisk navnefest er en høytidelighetfor barn og foreldre og arrangeres ofte i et rådhus eller kulturhus. Det kan ogsåarrangeres som en fest hjemme. Program-met består av musikk, sang, diktlesing og tale. Foreldrene overrekkes en vakkernavnetavle med Edvard Munchs «Solen»trykt på kunstpapir. Noen barn bærer hvite dåpskjoler. På den måten blir tradisjoner og slektens gang markert.

Konfirmasjon

Humanistisk konfirmasjon (tidligere kaltborgerlig konfirmasjon) bygger på et kursmed vekt på det humanistiske livssynet.Ungdommene arbeider også med emnerfra de store verdensreligionene, filosofi,menneskerettigheter og det å leve i hjem og samfunn. Kurset ønsker å stimulere tilholdninger og handlinger som bygger pågjensidighet, ansvar og respekt. Kurset førerfram til en høytidelig samling for de ungemed familiene deres. Her er et dikt som blirlest i humanistiske konfirmasjoner:

150

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 150

151

Fra en humanistisk konfirmasjon

Fra en humanistisk navnefest

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 151

Som du roper i skogenDet hjelper deg liteå stå inne i ødemarkaog klage einsemda di.Roper du jeg i skogen,svarer det jeg tilbake.

Du må lære det store,vesle ordetVi.

Hans Børli

✴ Hvorfor tror du humanetikerne bruker dette diktet ved en humanistisk konfirmasjon?

Vet du atDet latinske ordet confirmare kan bety både å bekrefte og å gjøre sterk.Human-Etisk Forbund mener at målet med humanistisk konfirmasjon er å styrke og utruste ungdommene til å ta egne, ansvarlige valg.

Bryllup

Fra 2004 ble ekteskapsloven endret slik atrepresentanter fra Human-Etisk Forbundkan vie brudepar. Det er en seremoni somfeirer og bekrefter at to mennesker har valgthverandre. Innholdet i høytidelighetenutformes i samarbeid med paret selv. Inn-slag kan være sang, dikt, tale og en bekref-telse på den juridiske avtalen brudeparetinngår med hverandre og samfunnet.

Human-Etisk Forbund arbeider for å få retttil å registrere partnere slik at det er likestil-ling mellom heterofile og homofile par. Herer et dikt som leses i bryllup:

DialogKom nærmere du,så jeg selv kan komme nær.Se på meg du,så jeg selv kan se.Tal til meg du,så jeg selv kan taleog røpe for deg– gjennom ordenes flimmer –hvem jeg er.

Sidsel Mørck

✴ Hva mener du om påstanden:«Det finnes ikke et jeg hvis det ikke finnes et du»?

Begravelse

Humanistisk begravelse består av musikk,sang, tale og nedleggelse av kranser. Krema-toriene og gravlundene kan i dag brukes avalle, uavhengig av tilknytning til religioneller livssyn.

hef har også rådgivere som kan biståmed samtaler for mennesker i alvorlige kriser. Mange sykehus har tilbud om for-trolige livssynssamtaler som et alternativ til sykehuspresten.

152

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 152

Sammendrag◆ Humanisme betyr menneskelig

eller menneskevennlig.

◆ Et livssyn er en helhetlig måte å tenke om menneskelivet og virke-ligheten på.

◆ Sokrates la stor vekt på mennesketsfornuft og det gode i mennesket.

◆ Verdier som gjensidighet, ansvar,respekt og toleranse er viktige.

◆ Menneskerettighetene uttrykkerverdier som er en viktig del avhumanismens etikk.

◆ Human-Etisk Forbund i Norge blestiftet i Oslo i 1956.

◆ Navnefest, humanistisk konfirma-sjon, gravferd og bryllup er seremonier hef arrangerer.

Test deg selvPå nettsiden vår kan du finne kunn-skapsspørsmål til dette kapitlet.Har du fått med deg det viktigste?

153

Oppgaver1a. Forklar begrepene livssyn,

humanisme, livssynshumanisme,etikk, ateist, agnostiker, gjensidighetog toleranse.

b. Hvorfor ble Sokrates regnet som humanist?

c. Fortell om seremoniene til Human-Etisk Forbund. Illustrer gjerne til.

2a. Hvorfor passer tekstene «Som duroper i skogen» og «Dialog» tilhumanetisk tankegang?

b. Velg en illustrasjon og fortell hvordan denne passer til teksten i kapitlet.

3a. Finn mer stoff om Human-EtiskForbund og de hjertesakene dearbeider for.

b. Finn mer stoff om konfirmasjon iulike tradisjoner. Diskuter hvorfornoen velger å stå til konfirmasjonog noen ikke.

c. Sammenlikn synet på kvinner ihumanetisk tankegang og i en religion.


USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 153

Det regnes for å være det fineste alterskapet i Norge.Hvorfor tror du dette bildet innleder kapitlet om kristne kirker?

Alterskapet i Ringsaker kirke er fra 1520-årene

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 154

Kristne kirker

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 155

O R TO D O K S E KI R

K E R

D E N K ATO L S KE K

I RK

E

1054

1500-tallet

1800-tallet DEN

EVAN

GELI

SK

LUTH

ERSK

E FR

IKIR

KE

DEN NORS

KE KIR

KE

ADVE

NTI

ST

SAMFU

NNET

BAPTISTK

IRKEN

DEN

AN

GLIKANSKE KIRKE

SMIT

HS

VEN

NER

PIN

SEBEV

EGEL

SEN

FR

ELSE

SARM

EEN

KVE

KER

NE

DET GAMLE TESTAMENTE

JESU LIV, DØD OGOPPSTANDELSE

LUTH

ERSK

E K

I RKER

R E F O R M E R T E KI R

K E R

MET

ODIS

TKIR

KEN

Kirketreet viser kirkens utvikling og de ulike kirkesam-funnenes sammenheng.Hvordan sier illustrasjonen noeom at de mange kirkesamfun-nene også utgjør en enhet?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 156


fortelle hva en kirke ervite litt om kirketreet og hvilke kirkersom finnes der du borsamtale om økumenisk arbeid i vår tid. Økumenisk betyr felleskirkeligeller samarbeid mellom ulike kirkesamfunn

Hva er en kirke?Kirke betyr noe som hører Herren til.Begrepet kirke kan ha flere betydninger:

◆ en kirkebygning, kristendommens hellige hus

◆ de som er inne i kirken, hver enkeltmenighet

◆ de forskjellige kirkesamfunnene, somfor eksempel Den norske kirke, Denkatolske kirken eller Pinsebevegelsen

◆ fellesskapet av alle kristne i verden

SennepsfrøetI Det nye testamente står det flere liknelsersom forteller noe om hva kirken eller Gudsrike er. En gang Jesus snakket med folk, sahan: «Hva skal vi sammenlikne Guds rikemed? Hvilken liknelse skal vi bruke? Det ersom sennepsfrøet. Når det legges i jorden,

157

Kirketreet

Sennepsplanten

✴ Hvilke av kirkene på kirketreet kjenner du til?

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 157

er det mindre enn noe annet frø i verden,men når det er sådd, vokser det opp og blirstørre enn alle andre hagevekster og får såstore grener at fuglene under himmelenkan bygge rede i skyggen mellom dem.»(Mark 4,30–32)

Frøene til sennepsplantene er som knap-penålshoder. Dersom vekstforholdene ergode, kan de frodige plantene bli opptil fire meter høye. Sennepsplanten er et bildepå at kirken eller Guds rike begynte i detsmå, med en fattig sønn av Maria og Josefog tolv vanlige menn fra Galilea. Somringer i vannet spredte kristendommen seg fra Jerusalem. I dag er denne religio-nen verdens største.

Stammen og grenene«Jeg er vintreet, dere er grenene,» sa Jesusom seg selv og sitt forhold til disiplene.(Joh 15,5) Disiplene er de 12 følgesven-nene som reiste rundt sammen med Jesus.Det nye testamente forteller at Jesus erstammen på et nytt tre der grenene er desom tror på ham. Dette kirketreet har røtteri Det gamle testamente der det står om dengamle pakt Gud opprettet med Israels folk.Denne var utgangspunktet for den nye pakten Jesus innstiftet ved sitt liv, sin dødog sin oppstandelse slik Det nye testamenteforteller. En pakt er en avtale mellom Gudog mennesker.

Helt fra den første tiden i kirken har detvært diskusjon om ulike sider ved denkristne tro. Det har vært forskjellig syn påsaker som hvordan kirken skal ledes, hvagudstjenesten skal inneholde, og hvordandåp og nattverd skal bli forstått og prakti-sert. Ulike syn har ført til at kirken har deltseg opp i forskjellige kirkesamfunn. Kir-

kene rundt omkring i verden har ogsåutviklet forskjellige tradisjoner oppgjennom historien.

Til tross for ulikheter var kirken en enhet de første tusen årene av sin historie.Men det utviklet seg forskjellig tenkning og ulike tradisjoner i deler av kirken. I 1054 delte kirken seg i to store grener. Denene grenen er Den ortodokse kirken, som er ledet av patriarker. Patriark betyr stamfar,overhode eller leder. Den andre er Denkatolske kirken, som ledes av paven i Roma.Pave betyr far.

Den andre store delingen fant sted på1500 -tallet. Det var blant annet på grunn av at Martin Luther i Tyskland kritisertesider ved Den katolske kirken. Det førte tilreformasjonen. Ordet reformasjon betyromforming eller fornyelse, og det foregikkstore forandringer innenfor kirken. Det ble dannet en luthersk kirke med utgangs-punkt i Luthers lære.Ved siden av denne ble det en reformert og en anglikansk grenpå kirketreet.

På 1800 -tallet ble det igjen store foran-dringer i det kirkelige bildet. Nye kirke-samfunn ble dannet, ofte som et resultat av ulike vekkelser. En vekkelse er når en per-son har en personlig opplevelse med Gud.Vekkelse fører ofte til en ny livsstil og etnytt engasjement som brer seg. Kristen-dommen vokser og utvikler seg. I dag er det mange kristne kirkesamfunn verdenover, og det blir stadig dannet nye.

Kirker i NorgeDa kristendommen ble innført i Norge før år 1000, var kirken katolsk. Etter refor-masjonen på 1500 -tallet ble kirken luthersk,og det ble forbudt å tilhøre Den katolske

158

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 158

kirken. Slik var det fram til 1845. Da komdet en lov i Norge som tillot folk å høre til andre kirkesamfunn. Det førte til at flerekirker etablerte seg i landet. I dag tilhører86% av befolkningen Den norske kirkeeller statskirken, som den også kalles.Denne kirken hører til på den lutherskegrenen av kirketreet.

Den katolske kirke ble etablert i landetvårt igjen, og den vokser stadig. Den Evan-gelisk Lutherske Frikirke er den største lutherske kirken som ikke er bundet til sta-ten slik Den norske kirke er. Pinsebeve-gelsen er den største frikirken som ikke erluthersk. I dag har mange nye, frittståendekirkesamfunn slått røtter, slik at kirketreet i landet har mange ulike grener.

✴ Hvilke kirkesamfunn kjenner du tilder du bor?

Felles for alle kirkerSelv om kirken er delt i mange grener, ut-gjør den likevel en enhet gjennom kirkensstamme, Jesus Kristus. Det er tre kjenne-tegn som er felles for alle kristne kirker:

1 Den regner Bibelen som Guds ord

2 Troen på at Gud er én og tre, altså Fader,Sønn (Jesus) og Den Hellige Ånd

3 Troen på at Jesus er både Gud og menneske

Troen på at Gud har skapt verden, at syndenødelegger forholdet mellom Gud og men-nesker, og at Jesus er verdens frelser, er ogsåsentralt for alle kristne. Bønnen Fader vårbrukes i alle kirkesamfunn og understrekernoe av enheten i kirken.

Kirken er viktig for mange. Kirkens mer-kedager, som dåp, konfirmasjon, bryllup og

159

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 159

begravelser, går som en rød tråd gjennomlivet. Kirkehuset er hellig, og mange kirkerinneholder verdifull kunst som understre-ker det kristne budskapet. Mange søker kirkene i krisesituasjoner. Kirken er et sam-lingspunkt der kristne kan praktisere sin tro i et fellesskap med andre troende. I til-legg er den personlige tro, bønneliv ogfromhet en viktig del av kristenlivet.

Er kirken én?Johannesevangeliet forteller at før Jesusdøde, holdt han en avskjedstale der hantrøstet og oppmuntret vennene sine. Hanavsluttet talen med en enkel, inderlig bønnom at alle som tror på ham, måtte leve sammen i kjærlighet. Han sa også: «Jeg ber at de alle må være ett, liksom du, Far,er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du harsendt meg.» (Joh 17,21)

Kirkens historie har vist at ulike syn ogtradisjoner har ført til at det er mange for-skjellige kirkesamfunn eller grener påkirketreet. Er kirken da likevel én? Er detmulig at kirken er en enhet med alle sine

ulike måter å organisere seg på og prakti-sere sine tradisjoner?

Enhet er ikke det samme som enighet.Noen mener at variasjon og forskjellighetavspeiler et mangfold som utfyller hveran-dre, derfor trenger kristne ulike kirkesam-funn. I dag er det økende forståelse for atøkumenisk arbeid er viktig. Økumenikk erarbeid for samarbeid og fellesskap mellomkirkene. Å lytte til og lære av hverandresforskjellighet er med på å skape forståelseog respekt. Økumenikk innebærer også åunderstreke det kirkene har felles.

De siste tiårene har kirkene vist vilje ogevne til tilnærming, blant annet ved å inn-gå flere samarbeidsavtaler. Et eksempel pådet er avtalen mellom Den norske kirke ogMetodistkirken. I denne avtalen anerkjennerde hverandres kirker, dåp og nattverdsprak-sis. De feirer gudstjeneste sammen, og pres-tene kan gjøre tjeneste i hverandres kirker.

Eksempler på samarbeid mellom kirkerSamarbeid mellom kirker foregår på for-skjellig plan. Det kan være samtaler mellom

160

Den katolske kirke

Pinsebevegelsen

Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Frelsesarmeen

Metodistkirken

Baptistkirken

45 624

46 300

21 320

20 000

12 642

10 260

Antall medlemmer i de største kirkesamfunnene utenfor Den norske kirke (2004)

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 160

kirker der man drøfter hva de har felles,og hva som skiller dem. Det er også plan-legging og samordning av felles tiltakinnenfor misjon, teologisk forskning ogsosial innsats. Flere kirker i Norge er medpå samarbeid både på nasjonalt, nordisk,europeisk og på verdensplan.

Norges Kristne Råd er det nasjonaleøkumeniske rådet. Det ble dannet i 1992og har 16 medlemskirker. Kirkene i rådetsamtaler om likheter og forskjeller, samar-beider om ulike prosjekt og uttaler seg om aktuelle saker. Norges Frikirkeråd er eteksempel på samarbeid mellom frikirkenei Norge. Frikirkene er kristne kirker somikke er knyttet til staten slik Den norskekirke er. Her er flere eksempler på samar-beid mellom kirker:

◆ Mellomkirkelig råd for Den norske kirkesamordner og fremmer kontakt mellomDen norske kirke og kirker i andre land

◆ Det Norske Bibelselskap samarbeidermed liknende organisasjoner om å spreBibelen i 180 land

◆ Gjennom Det lutherske verdensforbundsamarbeider kirker med samme tros-grunnlag

◆ Kirkenes Verdensråd er et fellesskap avforskjellige kirker over hele verden.Organisasjonen ble opprettet i 1948, ogden har i dag rundt 300 medlemskirker i 100 forskjellige land

✴ I Joh 17,21 ber Jesus om at alle somtror på ham skal være ett. Er kirken éni dag? Begrunn svaret.

161

Sammendrag◆ Sennepsplanten er et bilde på Guds

rike eller kirken.

◆ Kirken har delt seg i ulike kirke-samfunn som grener på et tre.

◆ Loven fra 1845 førte til at ulike kirker etablerte seg i Norge.

◆ Kirken utgjør en enhet gjennomtroen på Jesus Kristus, kirkens herre.

◆ Norges Kristne Råd, Norges Fri-kirkeråd og Kirkenes Verdensråd ereksempler på samarbeid mellomkirker.

Oppgaver1a. Fortell hva en kirke er og gi eksem-

pler på noen kirker i Norge.

b. Tegn kirketreet og fortell litt om kirkens utvikling.

2 Velg en kirke der du bor og under-søk hva som kjennetegner den.Hvilke aktiviteter har den? Hvordaner kunsten i kirken? Lag et intervjumed et medlem av kirken. Illustrernoe som kjennetegner kirken.

3 Hvordan driver kirken økumeniskarbeid? Finn mer stoff om dette.


USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 161

Pave Benedictus XVI på plassen utenfor Peterskirken i Roma.Hvorfor tror du paven er kledd i hvitt? Hva kan bildet ellers fortelle om paven?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 162


fortelle om kjennetegn ved Den katolske kirke. Det kan være helgener, kirkebygningen, messen,sakramentene og rosenkransenforklare hvordan illustrasjonene ellerbildene kan understreke innholdet i dette kapitlet. Se «Å tolke kunst» på side 47

Sankta SunnivaDet er flere legender om Sankta Sunniva.Hun skal ha vært prinsesse i Irland på slut-ten av 900-tallet. Foreldrene døde tidlig, oghun arvet kongeriket. Sunniva var vakker,klok og gavmild mot de fattige. Hun levdeet fromt kristenliv i samsvar med denkatolske læren. Å leve ut den kristne troenvar viktigere enn å styre kongeriket. Hen-nes vennlighet og klokskap var kjent langtutenfor landets grenser. Dette kom også entyrann for øret. Han hærtok landet hennesog både lokket og truet Sunniva for å fåhenne til å dele seng med seg. Men Sunnivaville ikke bli kona til den brutale mannen.

Sammen med noen fra hennes eget folk gikk de om bord i noen båter uten ror,segl eller årer. De ville heller flykte fra lan-det enn å falle i hendene til brutale røvere.Storm og uvær førte dem nordover. Denbåten Sunniva var om bord i, drev i land påøya Selje i Nordfjord. De slo seg ned i enfjellhule der det var en kilde med frisktvann de kunne drikke av. De levde lenge ifred og livnærte seg av fisker og fugler.Men da folket i området mistet noen sauer,fikk de fremmede skylda. Bygdefolket samlet båter og folk og drog for å ta inn-trengerne. Da Sunniva så dem komme innmot øya, bad hun inderlig til Gud ombeskyttelse. Fjellveggen foran hulen rastesammen, og alle omkom.

Senere så folk et underlig lys over øya.Lyset strømmet liksom ned fra himmelen,samlet seg over hulen, og glansen speilteseg i havet. Da de gravde seg inn i hulen,fant de Sunnivas kropp helt uskadd. Hun såut som hun sov. Der hun lå, sprang det enkilde ut av fjellet. De som drakk av vannet,ble friske. Sunniva ble gjort til helgen. Enhelgen er en som på en spesiell måte pektepå Gud i livet sitt. Sunniva er den eldste ogeneste kvinnelige norske helgenen. Hun

163

Den katolske kirke

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 163

ble dyrket gjennom hele middelalderen.Folk strømmet til helligstedet der Sunnivable funnet, bad og drakk av kilden for å bli frisk fra sykdommer.

Navnet Sunniva betyr sol og gave. Det ble bygd en kirke og senere et kloster påSelje. 8. juli er Sunnivas merkedag, det er da hun skal ha blitt funnet i hulen i 996.Det finnes flere statuer og malerier av Sta.Sunniva fra middelalderen. På noen av disseholder hun en stein i handa som et symbolpå fjellveggen som skjermet henne motfiender. Sta. Sunniva er skytshelgen for Ber-gen by. Den katolske kirken i Molde og denkatolske skolen i Oslo bærer Sta. Sunnivasnavn. I dag er det mange som oppsøkerSelje og smaker på det friske vannet i Sunniva-kilden.

Vet du atI Den katolske kirke er en helgen en personsom Gud på en spesiell måte har pekt på.Mannlige helgener blir kalt Sankt (St.) forannavnet sitt, kvinnelige blir kalt Sankta (Sta.).Ordet sankt betyr hellig. Katolikker markererheller dødsdagen enn fødselsdagen til en hel-gen. Den dagen en helgen dør, er viktig fordidet er dagen helgenen ble født inn i himme-len. I vår dagligtale brukes ordet helgen om ensom er from, snill og god.

✴ Hva forbinder du med en helgen?

Jomfru MariaDet finnes tusenvis av helgener i Den katol-ske kirke. Det kan være St. Nikolaus dengavmilde, Sta. Lucia og St. Olav, som er Nor-ges nasjonalhelgen. Jomfru Maria er denfremste av helgenene. Hun har en spesiellposisjon som Guds mor. Kirken regnerMaria som ren og syndfri. Hun fødte Gudssønn, æres som himmeldronning og regnessom kirkens mor. Maria kan vise seg formenneskene, veilede dem og gjøre under.Hun er et forbilde og en veiviser for alletroende. Katolikker ber til Maria om at hunskal gå i forbønn for dem hos Jesus. PaveJohannes Paul 2. skrev mye om Maria. Hanhadde bokstaven M for Maria som en del avsitt pavesegl. Mottoet hans var «Totustuus», som betyr «Helt din» til Maria. Hanvar pådriver for en «Maria-vekkelse» somhar funnet sted de siste tiårene.

De fleste katolske kirker har bilder ellerskulpturer av jomfru Maria. Hun er vanlig-vis kledd i rød kjole med blå kappe eller iblå kjole med rød kappe. Rødt er mennes-kenes og kjærlighetens farge. Blått er him-melens, sannhetens og troens farge. Hunkan ha krone på hodet og være framstilt

164

Sta. Sunniva

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 164

som himmeldronning. Ofte har hun enblomst i hånda. Det kan være en lilje somsymboliserer hennes renhet. Det kan ogsåvære en rose som regnes som Mariasblomst. Mange bøyer seg og korser segforan Maria når de kommer inn i kirken. Åkorse seg betyr å tegne et kors på brystetmed høyre hånd.

Noen faktaDen katolske kirke er det største kristne kir-kesamfunnet i verden med over 1 milliardmedlemmer. Ordet katolsk betyr allmenneller universell. Det innebærer at kirken erfor alle mennesker. Det finnes flest katolik-ker på det amerikanske kontinentet, og deter katolske kirker i de fleste land. Den katol-

165

Sebastiano Mainardi: «Jomfru Maria med Jesusbarnet»Døperen Johannes som barn og de tre erkeenglene Raphael, Gabriel og Michael. En erkeengel er blant de fremste englene.Studer avsnittet om Maria. Hvordan understreker dette maleriet teksten?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 165

Fra en katolsk messe i Sankta Maria fra Lourdes-kirken, Kraków, Polen.En messe er en katolsk gudstjeneste. Hvordan ser denne kirken ut inne i forhold til andre kirker du kjenner?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 166

ske kirke vokser mest i Afrika. I Norge errundt 1% katolikker, men Den katolskekirke i Norge vokser stadig. Det kommer av at mange innvandrere er katolikker. I St. Olav menighet i Oslo er ca.130 landrepresentert.

Det finnes mange kulturskatter i Norgefra den gang kirken var katolsk. Det var den i over 500 år, til reformasjonen i 1537.Eksempler på kulturskatter er stavkirker,altertavler, malerier og skulpturer. Nidaros-domen er det største minnesmerket. Dener Norges nasjonalhelligdom med St. Olavsom skytshelgen.

Det er et stort mangfold innenfor Denkatolske kirke over hele verden, slik det er i alle kirker. I tillegg til de tradisjonellemessene finnes også messer der det er romfor personlige innslag og ulike musikkfor-mer. Caritas er Den katolske kirkes hjelpe-organisasjon. Den er en av de størstebistandsorganisasjonene i verden. Kirkenhar også munker og nonner som brukerhele livet sitt til å hjelpe fattige og utstøtte,slik som Moder Theresa.

KirkebygningenDe katolske kirkene er ofte rikt utsmykket.Det er bilder eller skulpturer av helgenerrundt omkring i kirkene. Helgenene er for-bilder for de kristne. De kristne ærer helge-nene og ber til dem om forbønn hos Gud.Mange kirker er oppkalt etter helgener. Deter som regel et krusifiks foran i kirken. Etkrusifiks er et bilde eller en skulptur avJesus på korset.

Det lyser alltid en rød lampe et sted i kirkerommet. Det er symbol på at Gud ertil stede i sitt hellige hus.Ved lampen er detet lite skap som kalles tabernakel. Der blir

det oppbevart innviet nattverdbrød, som erKristi legeme.

Innenfor døra er det en skål med vann.Dette kalles vievann og er velsignet av pres-ten i forbindelse med en dåp. Kirkefolketdypper fingrene på høyre hånd i vannet.Deretter gjør de korsets tegn for å minnesdåpen der den døpte ble renset for synd.Etterpå går folk inn i kirken og bøyer segforan tabernaklet for å ære Gud. Folk er ofte aktive under messen, som er navnet pågudstjenesten. De sitter, reiser seg, kneler,gjør korsets tegn og gir hverandre freds-hilsen.

✴ Hvorfor tror du Den katolske kirkenofte er rikt og kostbart utsmykket?

MessenGudstjenesten i Den katolske kirke hetermesse. Lenge foregikk messen på latin, i dagbrukes for det meste morsmål. Det er pres-ter som forretter eller leder messen. Folksom ikke er innviet til prest, kan delta medfor eksempel skriftlesing og utdeling avnattverdbrød. Unge gutter og jenter kanhjelpe presten under messen. Disse kallesministranter. Det er alltid nattverd i enmesse. Høydepunktet er når presten løfterbrødet og vinen og ber for disse gavenesom da er blitt forvandlet til Jesu legeme ogblod. Messen inneholder skriftlesing, pre-ken, fellessang, korsang og prosesjoner.

Vet du atKatolikker som går til messe, legger vekt på åkle seg pent. Menn bruker ikke shorts, ogkvinner dekker knær og skuldre.

Trylleordene hokus pokus stammer fra natt-verdsritualet «Hoc est corpus Christi», sombetyr dette er Kristi legeme.

167

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 167

Organisering«Du er Peter, på denne klippe vil jeg byggemin kirke,» sa Jesus til Peter. (Matt 16,18)Dette sitatet står med gullskrift i kuppelenpå Peterskirken i Roma. Etter katolsk tradi-sjon er paven i Roma en etterfølger av apos-telen Peter. Peter var en av de 12 disiplenesom fulgte Jesus. Etter Jesu oppstandelseskal han ha arbeidet, lidd martyrdøden ogblitt gravlagt i Roma. Peter innsatte en bis-kop etter seg, som igjen utnevnte en biskop.Slik har det foregått i en ubrutt rekke oppgjennom historien. Paven har en særstillingsom Den katolske kirkes øverste leder. Denkatolske kirke mener at Jesus innstiftetdenne ordningen. Kirken kalles ogsåromersk fordi den er knyttet til Roma, somogså er det viktigste bispesetet. Paven bor iVatikanet, som er en egen stat.

Biskopene har stor myndighet. De utnev-nes av paven og regnes som apostlenesetterfølgere, derfor kalles kirken apostolisk.Det er bare menn som kan være pave, bis-koper og prester. De lover å vie hele livet sitttil kirken og kan derfor ikke gifte seg.

Bibelen og tradisjonenDen katolske kirke bygger sin lære på Bibelen og tradisjonen. Ordet tradisjonbetyr å gi noe videre eller overlevere. I tillegg til Bibelen har andre skrifter og per-soner i kirkens historie videreført og over-levert noe som har påvirket kirkens lære.Kirken tror at det er Den Hellige Ånd somveileder denne prosessen. Bibelen og tradi-sjonen er på den måten ikke motsetninger,men to sider av samme sak. Begge springerut fra den samme kilde, nemlig Gud. Like-vel har Bibelen en særstilling. Dette blir

understreket under messen der prestenbærer Bibelen hevet over hodet som et tegnpå den høyeste respekt.

SakramenteneEt sakrament er en hellig handling som erinnstiftet av Jesus Kristus slik at menneskerskal komme til tro og bli styrket i sin kristnetro. Sakramentene følger katolikkene somen rød tråd gjennom livet. De er som etpulsslag i det katolske kristenliv. Det erGuds rike som gjennom sakramentene blirsynlig i verden. En katolikk tar imot sakra-mentene for å komme dypere inn i felles-skapet med Kristus. Det er bare kirken sompå denne måten kan gi menneskene etmøte med Jesus og hans tilbud om frelse.Den katolske kirke har sju sakramenter:

1 Dåp. Kirken praktiserer barnedåp. Den erinngangsporten til kirken og de andresakramentene. Mennesket blir Guds barni dåpen.

2 Konfirmasjon. Dette kalles også fer-ming og er en bekreftelse av dåpspakten.Handlingen blir som regel utført av bis-kopen og skjer i messen. Den som mottarsakramentet, blir bedt for og strøket påpannen med olje. På forhånd har konfir-manten forberedt seg gjennom en grun-dig opplæring. Hvor gamle ungdom-mene er ved konfirmasjonen, avhengerav ulike lands tradisjoner. I Norge er kon-firmantene vanligvis 14–15 år.

3 Nattverd eller eukaristi. Dette erdet helligste og viktigste sakramentet.Kirken lærer at nattverdens brød og vinblir forvandlet til Jesu legeme og blodnår presten leser ordene som innstifter

168

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 168

nattverden og ber nattverdbønnen. Jesuser til stede, den som tar imot nattverdenblir ett med ham og får dermed syn-denes forlatelse og frelse.

4 Skriftemål. Dette sakramentet handlerom å bekjenne sin synd og få tilgivelse.Etter at konkrete ting er nevnt, ber densom skrifter om tilgivelse for «det ondejeg har gjort og det gode jeg har unnlatt

å gjøre». Skriftemålet kan skje anonymt i en skriftestol eller ansikt til ansikt medpresten. Det er viktig at synderen angrerdet gale. Presten har taushetsplikt. Hantilgir på vegne av Gud.

5 Salving av syke. Den som er alvorligsyk, kan be om å bli salvet. Presten salverden syke med olje på pannen og ber tilGud om at den syke skal bli frisk igjen.

169

Fra en skriftestol i en katolsk kirke

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 169

6 Presteinnvielse. Dette sakramentetgår ut på å innvie nye prester og kallesogså ordinasjon. Det skjer ved at bisko-pen legger hånden på den nye presten og ber for ham. Dette er et viktig sakra-ment fordi det er prestene som utførerde andre sakramentene.

7 Ekteskap. Ved dette sakramentet forenesde to som elsker hverandre, de blir ett.Kirken velsigner deres kjærlighet ogderes ekteskap.

✴ Hva vet du om dåp i andre kirkesamfunn og religioner?

RosenkransenBønn er sentralt for katolikkene. Mange berbåde med egne ord og gjennom faste bøn-ner. Noen bruker rosenkransen når de ber.Rosenkransen er et kjede med perler ogmellomrom i et bestemt system. De sombruker rosenkransen, følger kulene medhendene samtidig som de ber Fader vår påde store kulene og Hill deg, Maria på desmå kulene. Hill deg, Maria er slik: «Hilldeg, Maria, full av nåde, Herren er meddeg, velsignet er du blant kvinner og velsig-

170

Fra en dåp i en katolsk kirke

En rosenkrans

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 170

net er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria,Guds mor, be for oss syndere, nå og i vårdødstime,Amen.»

Sammen med bønnene i rosenkransenmediterer eller tenker den som ber overhendelser i Jesu liv.Tanken er å kunne sedisse hendelsene med Marias øyne. Fordihun var så nær knyttet til Jesus, ber katolik-kene henne om hjelp til å leve med Jesus i sitt eget liv.

✴ Hvorfor tror du bønn er viktig for mange?

Vet du atSt. Nikolaus den gavmilde er opprinnelsen tilvår julenisse.

I katolske land har mange en rosenkranshengende på speilet foran i bilen sin.De tenker at den beskytter dem som sitter i bilen.

Sammendrag◆ Sta. Sunniva var mer opptatt av sin

kristne tro enn kongeriket.

◆ Jomfru Maria er den fremste blanthelgenene.

◆ Den katolske kirke er det størstekirkesamfunnet i verden.

◆ Paven er kirkens øverste leder.

◆ Den katolske gudstjenesten heter messe.

◆ Kirken har sakramentene dåp,konfirmasjon, nattverd, skriftemål,sykesalving, presteinnvielse og ekteskap.

◆ Mange katolikker bruker rosen-kransen når de ber.

171

Oppgaver1a. Hva er en helgen?

b. Fortell om Sunniva eller Maria.Lag gjerne en illustrasjon til.

c. Hvilken rolle spiller paven i Denkatolske kirke? Hva kan bildet avpaven fortelle?

2a. Velg deg ut noen illustrasjoner ellerbilder fra kapitlet. Gi en kommentartil disse og fortell hvordan deunderstreker teksten. Bruk gjerneavsnittet «Å tolke kunst» på side 47som hjelp.

b. Fortell om noen kjennetegn vedDen katolske kirke. Det kan værehvordan katolikkene praktiserer sintro, noe om kirkebygningen, mes-sen eller sakramentene.

3a. Hva betyr det at kirken bygger sinlære på Bibelen og tradisjonen?

b. Sammenlikn Den katolske kirken med et annet kirkesamfunndu kjenner.


USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 171

Allherskeren. Kristus Pantokrator av ikonmaleren Solrunn Nes.Pantokrator betyr allhersker eller den som hersker over himmel og jord. Panto krator står malt med greske bokstaver på hver side av Jesus. Bokstavene i glorien er greske og betyr «Han som er». Hvorfor tror du det er malt inn her? Bok-stavene øverst til venstre er de to første bokstavene i navnet Jesus på gresk. Bokstavene øverst til høyre er de to første bokstavene i Kristus på gresk. Jesus hever høyre hånd til velsignelse over den som ser på ikonet. De tre fingrene Jesusholder sammen, symboliserer treenigheten, Faderen, Sønnen (Jesus) og Den Hellige Ånd. De to andre fingrene symbolisererat Jesus både er Gud og menneske. Hvorfor tror du Jesus holder Bibelen her? Hva kan fargene på bildet symbolisere?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 172


fortelle om kjennetegn ved Den ortodokse kirke. Det kan væreikoner, kirkebygningen, organise-ringen, gudstjenesten eller sakramenteneforklare hvordan illustrasjonene eller bildene kan understreke teksten i kapitlet

IkonerIkonene er et typisk kjennetegn ved Denortodokse kirke. Ordet ikon betyr bilde,men det er mer enn et bilde. Kirken lærerat det er fylt med guddommelig energi,en hellig forkynnelse i skjønnhet, form ogfarge. Motivene er hellige personer og helgener. Bildene skal ikke bare gjengi personene, men vise noe av det guddom-melige og hellige. De er forbilder som skal minne de kristne om å gjøre godegjerninger. Ikonene er som regel malt pågullbakgrunn. Gull er symbol på gud-dommelighet, herlighet, makt og ære.

Ikonene er malt på treplater med

utvalgte farger og symboler i spesielle sys-temer. De er todimensjonale og formidlernoe evig og tidløst. De har ingen lyskilder

173

Den ortodokse kirke✴ Hva vet du om Den ortodokse kirke?

Guds Mor Veiviseren av ikonmaleren OveGrant Svele. Veiviseren er et av de mest vanlige Maria-ikonene. Bokstavene i glorien til Jesus er greske og betyr «Han som er». Hvorfor tror du dette er malt inn på glorien til Jesus som barn? Bokstavene ved siden av Maria er greske og betyr «Guds mor» Les om Guds mor på side 174.Hvordan understreker ikonet teksten?

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 173

eller skygger. Det er fordi det guddomme-lige lys gjennomstråler bildene. Mennes-kene på bildene er foroverbøyd for å under-streke at de er ydmyke overfor Gud. Øynenepå personene er malt slik at de ser på desom er i rommet, uansett hvor i rommet deer. Ikonene er kalt bønn fordi de skal væretil hjelp for ettertanke og meditasjon. Folkber ved ikonene, ærer dem, tenner lys ogkysser dem. Ikonene henger i kirker, i for-samlingshus, i hjemmene og i biler.

Vet du atEn ortodoks kristen har ofte to navn, ett fra enhelgen og ett fritt valgt eller «verdslig». De haren ikon hjemme av den helgenen de er oppkaltetter fordi denne helgenen passer spesielt godtpå dem. Ikoner kalles «vindu til det hellige».

Allherskeren og Guds morDet mest vanlige motivet på ikoner er avJesus Kristus som allherskeren, den somhersker over himmel og jord. Han er maltpå gullbakgrunn med glorie rundt hodet,slik hellige personer ofte er framstilt. I glorien står tre bokstaver på gresk sombetyr «han som er». Forbokstavene i Kris-tus på gresk er malt på sidene i bildet. Jesushar ofte rød kjortel med blå kappe over.Rødt symboliserer kjærlighet og kan ogsåminne om hans død. Høyre hånd er hevettil velsignelse over dem som ser på. I ven-stre hånd holder han Bibelen, som er Gudsord til menneskene. Kristus som allherske-ren er et ikon som finnes i alle ortodoksekirker. Det står alltid i sentrum av kirken,fordi Jesus står i sentrum av ortodoks tro.

Etter Kristus er Maria, Jesu mor, det mest vanlige ikonet. Maria kalles i Denortodokse kirke for Guds mor. Hun fram-stilles alltid sammen med Jesus, aldri alene.

Han er framstilt som et lite barn, men medet voksent ansikt. Det er for å understrekehans guddommelige visdom. Det finnesflere typer Maria-ikoner. En av dem er kaltveiviseren. Marias hode er bøyd mot Jesusog høyre hånd peker mot ham. Dette er det mest vanlige Maria-ikonet. En annenviser Maria med Jesus på fanget, og Mariaholder rundt ham. En tredje gruppe er kalt «hun som forbarmer seg». Forbarmebetyr hjelpe, ta seg av, vise medlidenhetmed. Disse framstiller Maria bøyd overJesus som sitter i armkroken hennes.

Noen faktaOrdet ortodoks betyr rett tilbedelse og lov-prisning eller det å holde seg til den rettelære. Den ortodokse kirke mener at den hartatt vare på både gudstjenesteformene oglæren fra de første kristne. Den har bevartden opprinnelige kristendommen. Denortodokse kirke er egentlig de ortodoksekirkene fordi de består av en rekke selvsten-dige ortodokse kirkesamfunn. Disse har felles læretradisjon, kirkerett og liturgi.Liturgi betyr ordning for gudstjenesten.

Det er omkring 250 millioner som til-hører den ortodokse kirke i verden. Kirkener ofte kalt østkirken. Den står sterkt i landsom Hellas, Russland og i andre østeuro-peiske land. Men på grunn av at folk flytter,finnes kirken i store deler av verden. Nord-menn fikk kontakt med kirken gjennomvikingenes reise østover. Fra 1500 -tallet hardet vært en ortodoks kirke i Neiden i Finn-mark på grunn av den nære kontakten medRussland. Det er den eldste bygningen iFinnmark og er en del av Hellige Nikolaiortodokse menighet, som har sentrum iOslo og avdelinger rundt i landet.

174

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 174

KirkebygningenStørrelse og utsmykning på de ortodoksekirkene varierer etter kultur og tradisjon. IRussland har for eksempel mange kirkerstore, runde, gullbelagte tårn og vakreutsmykninger. Kuplene kalles løkkuplerfordi de har form som en løk.

Kirkene er utsmykket med flere ikoner.De henger på den øverste delen av veg-gene inne i kirkene. Den nederste delen ermenneskenes plass, de levende ikonene.Bildene er synlige tegn på at Jesus, Maria,helgenene og englene er usynlig til stede.Noen ganger blir det hengt små metall-gjenstander på ikonene. Disse har folkhengt der som takk for at de hellige per-sonene har hjulpet syke mennesker å blifriske. De som kommer inn i kirken, bøyerseg for ikonene, korser seg og kysser etikonbilde. Mange tenner lys og setter det i

en samlestake, korser seg og ber en stillebønn.

Ikonostasen er svært viktig i ortodoksekirker. Det er en bildevegg foran i kirkensom skiller kirkerommet fra alterrommet.Den er prydet med ikoner av Jesus og hel-gener som Maria, Guds mor, og døperenJohannes. Det er bare presten som kan værei rommet med alteret. Ikonostasen har tredører eller porter, der den midterste kalleskongeporten. Det er sjelden stoler ellerbenker i kirkene, og folk står under messen.Døpefonten er plassert ved inngangen som et symbol på at dåpen er inngangen til menigheten.

✴ I dag er det mange mennesker somuavhengig av tro tenner lys i kirker.Hvorfor tror du mange gjør det i for-bindelse med kriser og katastrofer?

175

Lystenning i en ortodoks kirke i St. Petersburg i Russland. Hvorfor tror du mange tenner lys i kirker i alle land?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 175

GudstjenestenKirken mener at gudstjenesten skal speileden himmelske virkelighet. Det er viktig atden foregår etter det som kalles den gud-dommelige liturgi. Liturgiens dypestemening er å bli ett med Gud, å bli gud-dommeliggjort. Gudstjenesten inneholderbønner, skriftlesing og prosesjoner medhellige skrifter, lysbærere og røkelseskar.Det er alltid nattverd i gudstjenesten. Brødog vin blir i begynnelsen av seremoniengjort i stand på et sidealter. Underveis blirbrød og vin båret i prosesjon gjennom kir-kerommet og inn gjennom kongeporten iikonostasen opp til alteret bak ikonostasen.Der skjer underet at brød og vin blir til Jesu legeme og blod. Det er høydepunktet imessen. Gjennom å ta imot Jesu legeme ogblod blir nattverdgjesten ett med Kristus.

Kirken har ingen instrumenter. Gudstje-nesten inneholder mye sang, mest korsangog vekselsang. Sangene er bønner til Gud.Under messen sprer presten røkelse rundt irommet. Røkelsen er et fysisk uttrykk forGuds velsignelse. Gudstjenesten appellerertil alle sansene: Det er mange vakre ikoner åse i kirkerommet, sang kan høres, røkelseluktes og brød og vin smakes på.

Vet du atGudstjenesten kan ofte vare i flere timer. Dethender at noen tar en tur utenfor underveisfor å prate med kjente. De går inn igjen for åfå med seg høydepunktet, nattverden og vel-signelsen, tenne et lys og be en bønn.

✴ Hva er likt og hva er forskjellig med denne gudstjenesten i forhold til andre kirkesamfunn?

176

USH1_BM_052510 24-02-10 15:04 Side 176

177

Ikonostasen i Den Hellige Nikolai ortodokse kirke i Oslo malt av Ove Grant Svele.Ikonostasen er en skillevegg malt med ikoner foran alteret i kirken. Midtpartiet består av kongeporten, som er symbolet på inngangen til Guds rike. Til høyre for denne er det et ikon av Kristus. Hvordan er denne malt i forhold til Allherskeren på side 172? Til venstre for kongeporten er Guds mor med barnet malt. Sammenlikn denne med Guds Mor Veiviseren på side 173. Til høyre for Kristus er erkeengelen Mikael malt.Han har et sverd som skal drepe dragen og gjøre ende på det onde. Ytterst til høyre står St. Nikolai. Til venstre for Guds mor står erkeengelen Gabriel. Hva kan den hvite liljen symbolisere? Ytterst til venstre er den hellige Sava av Serbia. Hva kan du ellers se på ikonostasen?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 177

OrganiseringDen ortodokse kirke regner seg som ver-dens eldste. Hele kirkeorganisasjonen er delt inn i områder, patriarkater, som erselvstendige kirker med egne kulturelle tradisjoner. Områdene ledes av patriarker.Patriark er et gresk ord som betyr over-hode, stamfar, leder. Det eldste av de orto-dokse patriarkatene er i Jerusalem. Det russiske patriarkatet med sete i Moskva er

det største, men det er patriarken i Kon-stantinopel som er leder for Den ortodoksekirke. Konstantinopel er den byen som nåheter Istanbul, og den ligger i Tyrkia.

Flere kjennetegnDen ortodokse kirke står på flere måter nær Den katolske kirke. Den bygger sinlære på Bibelen og tradisjonen slik Den

178

Barnedåp i Den ortodokse kirke.Hvordan foregår denne dåpen i forhold til dåp i andre kirker? Se på andre bilder av dåp i dette kapitlet.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 178

katolske kirke gjør. Medlemmene ærer helgener, ser på dem som forbilder og berdem om forbønn hos Gud.

Kirken har sju sakramenter som Denkatolske kirke. Det er dåp, myronsalving,nattverd, skriftemål, salving av syke,presteinnvielse og inngåelse av ekteskap.Sakramentene formidler Guds guddom-melige nåde gjennom ytre synlige tegn.Dåpen og nattverden regnes som de to viktigste sakramentene.

Dåpen skjer ved at kroppen til barnetsenkes helt under vann tre ganger. Barnetblir født på nytt som Guds barn og med-lem av kirken. Etter dåpen blir barnet salvetmed en hellig salve, myronsalven. Natt-verden blir forstått som en offerhandlingder Jesus gir de som tror på ham, del i sitt liv. Brød og vin deles ut til alle som deltar i nattverden, også barn.

Prestens viktigste oppgave er å forrettemessen og forvalte sakramentene. Det er bare menn som kan være prester og bis-koper. Prestene kan være gift, men de kanikke gifte seg etter at de er viet til prest.Biskopene velges blant de prestene somikke er gift.

Familiene utøver religiøst liv i hjem-mene sine. De har ofte en vegg med ulikeikoner som de tenner lys og ber foran.Denne veggen er kalt det vakre hjørnet.De bruker også en rosenkrans eller en bønnereim. Mange ber Jesusbønnen flereganger daglig. Bønnen stammer fra de første kristne og blir bedt i en spesiellrytme som en meditasjon. Den er slik:«Herre Jesus Kristus, Guds sønn, forbarmdeg over meg.»

179

Sammendrag◆ Ikoner er hellige bilder med

religiøst motiv malt etter fastlagtmønster.

◆ Det er viktig å holde seg til rett læreog rett tilbedelse.

◆ Gudstjenesten inneholder bønner,skriftlesing og prosesjoner.

◆ Den ortodokse kirke ledes av patri-arker og er inndelt i patriarkater.

◆ Dåpen og nattverden er de viktigstesakramentene.

Oppgaver1a. Fortell om ikoner og ikonostasen.

b. Hvordan tar Den ortodokse kirke ibruk alle sansene i gudstjenesten?

2a. Skriv en kommentar til et av bildenei kapitlet og fortell hvordan detunderstreker teksten.

b. Fortell om noen kjennetegn vedDen ortodokse kirke, som kirke-bygningen, gudstjenesten ellersakramentene.

3 Finn likheter og forskjeller mellom Den ortodokse kirke ogDen katolske kirke.


USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 179

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette kapitlet,skal du kunne fortelle om

kjennetegn ved Pinsebevegelsen.Det kan være kirkebygningen,organiseringen, gudstjenesten,åndsdåp og tungetale

Dåp i Den Hellige ÅndEn høstkveld i 1906 var den norske meto-distpresten,Thomas Ball Barratt, til stedepå et møte i en forsamling i New York.«Plutselig følte jeg at hele meg ble fyltmed lys og en sterk indre kraft,» fortellerhan. Bølger av Guds kjærlighet kom overham, og han begynte å snakke et frem-med språk. Han sier at han tok imot dåp i Den Hellige Ånd den dagen. I dagene før hadde han bedt mye til Gud. Han varpå turné i USA for å samle inn penger til Kristiania Bymisjon, som drev arbeidblant fattige. I USA kom han i kontaktmed en vekkelse som han ble sterkt grepet av. En vekkelse er en religiøs beve-gelse kjennetegnet av at deltakerne har et personlig møte med Gud.

Tusenvis hadde gjennom denne be-vegelsen tatt imot åndsdåp, det vil si blittfylt av Den Hellige Ånd. De talte i tungerog kjente seg glade og fornyet i kristen-livet.Tungetale er et bønnespråk som brukes i den personlige gudsdyrkelsen ogkalles også bønn med hjertet. Barrattsopplevelse og engasjement grep om seg.Da han kom til Norge, brøt det ut vek-kelse på møtene hans. Møtene kunne vare

180

Pinsebevegelsen✴ Hva vet du om Pinsebevegelsen?

Flammen står for Den Hellige Ånds kraft og utrustning.Hvorfor tror du Pinsebevegelsen har valgt denne logoen?

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 180

280 pinsemenigheter rundt i landet. Denstørste av disse er Filadelfiamenigheten iOslo med omkring 1800 medlemmer. For-samlingene har ofte navn fra Bibelen, somFiladelfia, Salem, Betel og Sion.

KirkebygningenKirkerommet i en pinsemenighet er enkeltutstyrt. Utsmykningen består ofte i et kors,et bibelvers eller ordet Jesus og noen plan-ter. Foran i kirken sitter kormedlemmer ogmusikere. Det er ikke alter i kirken. Demener det er bedre å ha levende menneskersom altertavler. Prekestolen står midt foran ikirken. Det er for å understreke at forkyn-nelsen av Guds ord er sentralt når medlem-mene samles til gudstjenester og møter.

181

Inne i en kirke i Pinsebevegelsen. Les teksten omkirkebygningen nedenfor. Hvordan stemmer dette med bildet?

både dag og natt. Det var starten på dennorske og europeiske Pinsebevegelsen.

Apostlenes gjerninger i Det nye testa-mente forteller at disiplene etter Jesu dødog oppstandelse var usikre og redde og atde trakk seg tilbake. Men da pinsedagen varder, sendte Gud Den Hellige Ånd og gavdisiplene mot og kraft. De stod fram ogfortalte om Jesus med glede og stor frimo-dighet. (Apg 2) Opp gjennom kirkehisto-rien forteller mange at de har opplevd atDen Hellige Ånd kan gi en spesiell kraft ogutrustning. Å få en slik opplevelse kallesåndsdåp eller dåp i Den Hellige Ånd. Pinse-bevegelsen er opptatt av pinsens budskapom Den Hellige Ånd.

Noen faktaPinsebevegelsen er en verdensomspen-nende bevegelse med rundt 500 millionermedlemmer.Verdens største kristnemenighet finnes i Seoul i Sør-Korea og eren pinsemenighet med over 800 000 med-lemmer. Pinsebevegelsen er i dag Norgesstørste frikirke med 45 000 medlemmer.En frikirke er en kirke som ikke er knyttettil staten slik Den norske kirke er. Det er

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 181

182

GudstjenestenGudstjenesten i pinsemenigheten følgerikke en liturgi, men i praksis følger dengjerne et innarbeidet mønster. Sang, tale ogbønn er viktig. De fleste menighetene haregne sangkor. Spontane innslag skjer ofte.Det kan være tilrop som halleluja og amen.Noen løfter armene opp når de synger,noen taler i tunger, og andre tyder tunge-tale. Dersom noen taler i tunger mens andreer til stede, er det vanlig at noen i forsam-lingen tolker dette bønnespråket. De per-sonlige erfaringene i kristenlivet er viktige,mange forteller om disse og viser bådesmil, latter og gråt. I møtene er det ogsåvanlig å be for syke og for mennesker somhar det vanskelig.

Vet du atI pinsen feirer alle kristne kirker at Den Hellige Ånd kom og utrustet menneskene med kraft.

Pinsebevegelsen oppstod blant fattige.

OrganiseringHver enkelt pinsemenighet er en enhet somstyrer seg selv. Det finnes ikke noe hoved-styre, kirkemøte eller generalforsamling.Men pinsemenighetene har et nært samar-beid seg imellom. Fra 2002 har menighe-tene hatt et kontaktutvalg som representerermenighetene utad.

Den enkelte menighet er styrt av et råd aveldste og en forstander. Å være eldste harikke noe med alder å gjøre, det er beteg-nelse på en person som har egenskaper til åvære leder. En forstander er et annet ord påprest eller pastor. Kvinnene kan utføre alleoppgaver i menigheten, også det å væreeldste og forstander. Det er som regel mennsom innehar de øverste ledervervene, men ide siste årene er det blitt flere og flerekvinner.

✴ I hvilke kirkesamfunn,religioner og livssyn kan kvinner være øverste leder?

Dåp i Pinsebevegelsen

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 182

Flere kjennetegnPinsevennene har Bibelen alene som normfor lære og liv. De ønsker å følge de nytes-tamentlige forbildene både som enkelt-kristne og som menighet. De legger vektpå å ha en personlig erfaring der de møterJesus på en spesiell måte. Dette kallesomvendelse. Kirken ønsker å formidle englad kristendom der liv og lære hengersammen. Mange gir tiende, det vil si at degir ti prosent av inntekten sin til kirkensarbeid.

Kirken praktiserer dåp og nattverd. Natt-verden kalles brødsbrytelse og regnes somet minnemåltid om Jesu død og oppstan-delse. Dåpen kalles troendes dåp. Det betyrat den personlige tro må være til stedeforut for dåpen. Dåpen blir en offentligbekreftelse på at kandidaten har bestemtseg for å tro på Jesus og leve som kristen.Den foregår i dåpsbassenget i kirken. Detkan også foregå i friluft når været tillaterdet. Dåpskandidaten blir dukket helt undervann som symbol på at det gamle livetdruknes, og den døpte står opp til nytt liv iJesus Kristus. Barnedåp blir ikke praktisert.Mange pinsevenner blir døpt i tenåreneeller som voksne.

Viktige kjennetegn ved Pinsebevegelsener åndsdåp og tungetale. Åndsdåp er å haen personlig opplevelse av at Den HelligeÅnd gir en spesiell kraft og utrustning. Densom er åndsdøpt, kan ofte tale i tunger.Tungetale kalles en nådegave. En nådegaveer ifølge kristendommen en spesiellutrustning Gud gir mennesker til bruk ikristenlivet. Det kan for eksempel være detå kunne helbrede, hjelpe andre, styre, tale itunger og tolke tungetale.

183

✴ Hvorfor tror du noen kristne girtiende, det vil si ti prosent av inntekten,til menighetens arbeid?

Sammendrag◆ Barratt brakte Pinsebevegelsen

til Norge.

◆ Pinsebevegelsen er en verdens-omspennende bevegelse og Norgesstørste frikirke.

◆ Kirkerommet er enkelt utstyrt.

◆ Hver pinsemenighet er en selv-stendig enhet.

◆ Sang, tale og bønn er viktige innslagi gudstjenesten.

◆ Åndsdåp og tungetale er sentralekjennetegn.

Oppgaver1 Fortell om Barratts opplevelse i

New York.

2a. Hvordan forteller bildene noe sentralt om Pinsebevegelsen?

b. Fortell om kjennetegn ved Pinse-bevegelsen.

3 Finn likheter og forskjeller mellomPinsebevegelsen og et annet kirke-samfunn du kjenner.


USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 183

William og Catherine Booth med barna

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 184

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette kapitlet,skal du kunne fortelle om

kjennetegn ved Frelsesarmeen.Det kan være litt om oppstarten medekteparet Booth, organisering ogarbeidet blant mennesker som har det vanskelig

Ekteparet BoothEn midtsommerkveld i 1865 ble Frelses-armeen stiftet, forteller grunnleggeren William Booth. Han var prest i Metodist-kirken og hadde akkurat startet med å holde en rekke møter i et av Londons slum-strøk. Han holdt vekkelsesmøter på en nedlagt kirkegård.Teltene møtene ble holdti, var falleferdige. De blåste ned, men Booth fortsatte i friluft. Frelsesarmeenbegynte bokstavelig talt på bar bakke.Booth forteller fra denne kvelden: «Jegkjente meg dratt til disse elendige mennes-kene som syntes uten Gud og uten håp iverden. Her er plassen din, hvisket stadig en stemme i øret mitt. Jeg gikk tilbake tilmitt West-End-hjem og sa til min kone:Kate, jeg har funnet min livsoppgave.»

Menneskene Booth møtte i Øst-London,var fattige. De hadde lite mat, bodde dårligog mange drakk mye alkohol. Det var ikkenoe hjelpeapparat som fanget opp dissemenneskene. Ekteparet Catherine og Wil-liam Booth bestemte seg for «å føre krig»mot disse forholdene. «Army withoutguns» er bevegelsen kalt.

Virksomheten ble etter hvert bygd oppetter militært mønster. I 1878 tok den

185

Frelsesarmeen✴ Hva vet du om Frelsesarmeen?

Hva kan logoen fortelle?

Hvorfor tror du Frelsesarmeens logo er formet som et skjold?

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 185

Mannen får saft og lapskaus av en frivillig i Frelsesarmeen utenfor en suppestasjon i Oslo.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 186

navnet «The Salvation Army». Ekteparet varildsjeler og dyktige til å bygge opp organi-sasjonen.William Booth ble den førstegeneral.Virksomheten spredte seg raskt fra land til land.

Catherine Booth spilte en stor rolle idette arbeidet. Med sitt engasjement blehun et forbilde. Hun ble kalt pionérmorenog armémoren. Ofte var mannen hjemme hos barna mens hun var ute og talte.Ekteparet la vekt på gjensidighet i forhol-det og diskuterte praktiske og teologiskespørsmål.

✴ Hvilke utfordringer tror du Catherine Booth møtte i arbeidet sitt?

Noen faktaPå verdensbasis er det over en millionmennesker som hører til i Frelsesarmeen.Organisasjonen har 15 500 korps i 108land og forkynner evangeliet på 160 språk.Et korps er en menighet. Medlemmenebærer ofte uniform når de er på arrange-menter i forbindelse med armeen.

Frelsesarmeen kom til Norge i 1888. Idag har Frelsesarmeen over 8000 med-lemmer og 122 korps. Det ble tidlig åpnetslumstasjoner i flere byer. Der kunne folk få mat, klær og hjelp på andre måter. I dagdriver organisasjonen over 100 institusjo-ner eller arbeidssentre i landet. Det er foreksempel barnehjem, vernehjem, mødre-hjem, aldershjem og attføringsbedrifter.Armeen driver også arbeid blant blinde og døve.

Vet du atVanlige medlemmer i Frelsesarmeen kalles soldater.

Kvinnene har fra begynnelsen av vært likestilt med mennene.

KirkebygningenLokalet til Frelsesarmeen kalles tempelet.Det er enkelt utstyrt uten altertavle og kirkeorgel. Menneskene skal være levendealtertavler, og horn- og strengemusikkerstatter orgelet. Det står en botsbenkframme ved talerstolen i tempelet. Det er en enkel benk der folk kan knele ned. Denbrukes når noen vil be for andre, bekjennesin synd eller be om kraft og nåde til å leve et hellig kristenliv.

GudstjenestenGudstjenesten har få ritualer. Møtene erikke bundet av faste opplegg.Tale, vitnes-byrd, sang og musikk har stor plass. Et vitnesbyrd er når en forteller om gleder og sorger i kristenlivet sitt. Det er vekt påskriftemål og syndsbekjennelse.

OrganiseringFrelsesarmeen er organisert som en hærmed en general som leder.Verden er deltinn i ca. 50 territorier som ledes av hver sin kommandør.Territoriene er delt inn iavdelinger og divisjoner. Korpsene, sen-trene og institusjonene utgjør det lavesteleddet og blir som regel ledet av en offisereller et offiserektepar. Det er rundt 200offiserer i Norge. Disse arbeider full tid iorganisasjonen. Fra 2005 er Frelsesarmeen i Norge et formelt trossamfunn. Medlem-mene kan også tilhøre andre trossamfunn.

187

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 187

✴ «Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket,» sa ekteparet Booth. I hvilke sammenhenger kan det være aktuelt?

Vet du atMedlemmer i Frelsearmeen røyker ikke og drikker heller ikke alkohol.

En av døtrene i familien Booth het Evangeline. Hun var general i armeen i fem år fra 1934.

188

Flere kjennetegnFrelsesarmeens virksomhet kan summeresopp i tre s-er: «Soup, soap and salvation».Mottoet er at det ikke nytter å preke for folkmed tomme mager og kalde føtter. Organi-sasjonen arbeider for hele mennesket, fordihele mennesket hører Gud til. Derfor arbei-der de for å gi sultne mat, fattige rene klærog for å spre evangeliet. Frelsesarmeen ersærlig kjent for å drive et omfattende sosialtarbeid verden over. Den driver skolevirk-somhet og sykehus og arbeider motrusmidler. Den eier og driver institusjonerfor foreldreløse barn, alenemødre, eldre,alkoholikere og hjemløse. De går på besøk

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 188

til folk i fengsel, deler ut mat og klær tilfattige. Organisasjonen arbeider også medå finne savnede personer. De har et nettverkverden over og er kjent for å være dyktige.De har høy oppklaringsprosent, mangeganger løser de saker andre organisasjonerhar gitt opp. Finansieringen til hele virk-somheten skjer gjennom frivillige gaver.

Frelsesarmeen bygger sin lære på Bibe-len.Trosgrunnlaget er summert opp i 11artikler som tar utgangspunkt i Bibelen.Det var Booth som formulerte disse i 1878,og de kalles også krigsartikler. Organisasjo-nen legger vekt på personlig omvendelsetil å tro på Jesus, å elske Gud og vokse ikjærlighet til andre mennesker.

Sakramentene dåp og nattverd oppfattessom symbolhandlinger, men er ikke nød-vendige for frelse eller et hellig liv. De blirikke brukt på møtene. Små barn blir velsig-net. Noen døper barna i andre kristne kir-ker, andre døper dem ikke fordi de menerat barnevelsignelsen er tilstrekkelig.

Armeen har utviklet en livsstil som erpreget av enkelhet og nøkternhet. Heltid-sansatte har beskjeden lønn.

✴ Hvorfor tror du mange legger penger i Frelsesarmeens julegryter?

Sammendrag◆ Ekteparet Booth grunnla Frelses-

armeen blant fattige i London.

◆ Frelsesarmeen driver over 100 insti-tusjoner og arbeidssentre i Norge.

◆ Frelsesarmeen er organisert som enhær med en general som leder.

◆ Frelsesarmeens virksomhet kansummeres opp i tre s-er: «Soup,soap and salvation».


Oppgaver1 Fortell litt om ekteparet Booth.

2a. Hvorfor sier slagordet «Soup,soap og salvation» noe sentralt om Frelsesarmeen?

b. Noter noen fakta om Frelsesarmeen.

3 Finn mer stoff om noe av det arbeidet Frelsesarmeen driver blantmennesker som har det vanskelig.

189


USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 189

Hvorfor tror du dette bildet er valgt til å innlede kapitlet om kristendommens historie?

Nidarosdomen i Trondheim

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 190

Kristendommens historie

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 191


fortelle om viktige hendelser i kristen-dommens historie fra reformasjonenog fram til vår tid med hovedvekt på utviklingen i Norge. Det kan værereformasjonen, pietismen, opplys-ningstiden, Hans Nielsen Hauge,religionsfrihet, mangfold i landet og kulturarvfinne informasjon om og presentereaktuelle spørsmål som mange kristneer opptatt av

Kristendommen kom til NorgeKristendommen er en misjonerende reli-gion. Ordet misjon betyr å sende ut for åutbre en sak. Kristen misjon er å sende utmennesker som arbeider for å utbre kris-tendommen. De første kristne fortalte omJesu liv, død og oppstandelse til menneskeri sin tid. Disse fortalte dette videre igjen.Som ringer i vannet spredte evangeliet omJesus Kristus seg rundt i verden.Til Norgekom kristendommen i vikingtiden, sombegynte rundt år 800. I løpet av et par hun-dreår hadde en ny tro fått fotfeste i landet.På den tiden og fram til 1500 -tallet var kir-

192

§

1000: Kirken er katolsk, med paven i Roma som øverste leder

Kristen-dommen til Norge

1300: Svartedauden. Norge blir en del av kongeriket Danmark-Norge

1537: Reformasjonen innføres i Danmark- Norge. Kirken blir luthersk, Den katolske kirke forbudt

1600-tallet: Ortodoksien, rettroenhetens tid. Enevelde i Danmark-Norge.Den lutherske lære får fotfeste. Hekseprosesser, kjettere. Peter Dass (1647–1707)

1700-tallet: Pietismen. Mye fyll og fattigdom i Norge.Kristendommen gav en ny livs-stil, bedre forhold. 1700-talleter også kalt opplysningstiden. Fornuften en målestokk for alle livets forhold. Pietismen og opplysningstiden levde side om side

1741: Konventikkel-plakaten vedtatt. Husmøter med flere enn hus-folket forbudt uten tillatelse fra presten

1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700

1736: Konfirmasjonen innført. Alle stod til konfirmasjon

1739: En skole for alle, gutter og jenter.

Hans Nielsen Hauge (1771–1824) går rundt i landet ogforkynner. Bygger sagbruk, møller, bok-trykkerier, saltkokerier

Fra én tro til mangfold✴ Hvordan har kristendommen påvirket kulturen i Norge?

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 192

ken en del av Den romersk-katolske kirkemed paven i Roma som øverste leder.

✴ Hva vet du om Den katolske kirke?

Vet du atMange kristne kirker i Norge ble bygget på hov, steder der det tidligere hadde vært dyrket norrøne guder.

I de eldste kirkene ble folk begravd under kirkegulvet.

Det var privatpersoner som eide flere av de første kristne kirkene.

193

FRELSES-

ARMEEN

1800 19002000

1845: Dissenterloven. Andre kirker enn Den norske kirkekan organisere seg

1993: Første kvinnelige biskop i Den norske kirke

1964: Full religions-frihet i landet

1961: Første kvinnelige prest innviet i Den norske kirke

1905: Løsrevetfra Sverige. Norge selv-stendig

1906: Pinse-bevegelsen

1888: Frelses-armeen

1884: Misjons-forbundet

1877: Den Evangelisk Lutherske Frikirke

1856: Metodist-kirken

1860: Det norskeBaptistsamfunn

1842: Konventikkel-plakaten opp-hevet etter 101 år

1814: Løsrevet fra Danmark. Grunnlov, union med Sverige

Alle store verdensreligioner etablert i landet: mangfold

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 193

ReformasjonenOrdet reformasjon betyr forandring ellerfornyelse. På 1500 -tallet var det storeendringer i Europa, både innenfor kirkenog i samfunnslivet. En av dem som påvirketkirken, var den tyske presten Martin Luther.Han var plaget av en religiøs uro og lurte på hvordan det ville gå dersom han plutse-lig skulle dø. En dag opplevde han et vold-somt tordenvær. Han ble livredd og troddedet var Gud som straffet ham. Derfor blehan munk, levde etter strenge regler og badmye. Han strevde for å bli godtatt av Gud.

En dag Luther leste i Bibelen, gikk noeviktig plutselig opp for ham. Han leste atGud godtok menneskene fordi de trodde påJesus, hans liv, død og oppstandelse. Ingenble godtatt av Gud ut fra det de gjorde ellerikke gjorde av seg selv. Gud var ikke enstreng dommer, men en kjærlig far. Hangodtok menneskene og tilgav dem det galede hadde gjort, synden. Guds tilgivelse avsynd er nåde. Nåden er Guds gave til men-neskene. Frelse er å bli godtatt av Gud pågrunn av tro på Jesus. Luther satt i et tårn-rom i klosteret da dette gikk opp for ham,derfor er dette kalt tårnopplevelsen.

På den tiden solgte Den katolske kirkeavlatsbrev. Når folk kjøpte slike brev, fikk degjennom brevene tilgivelse for det gale dehadde gjort. Dette var særlig utbredt i Tysk-land, der Luther bodde. Inntektene fra bre-vene gikk til å bygge den nye Peterskirken iRoma. Luther kritiserte avlatshandelen kraf-tig. Han mente at ingen kunne kjøpe seg frifra synd. Guds nåde var gratis til dem somtrodde på Jesus. Luther ville fornye kirkenog hadde ikke noe ønske om å bryte ut avden. Men utviklingen førte til at det ble etbrudd mellom Luther og Den katolske

194

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 194

195

Ukjent kunstner: Luthers skrifter der han protesterer mot Den katolske kirke, blir brent.Hva kan du «lese» om menneskene på bildet?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 195

kirke. Luthers arbeid førte til reformasjonenog dannelsen av en luthersk kirke som etterhvert spredde seg over hele verden.

Vet du atLuther giftet seg med Katarina von Bora,og de fikk seks barn.

Luther ble bannlyst, utstøtt av kirken og lyst fredløs på grunn av kritikken av Den katolske kirke.

Luther ble kidnappet av venner og skjult i et kloster der han oversatte Bibelen til tysk.

Reformasjonen i NorgeNorge var på den tiden en del av kongeriketDanmark-Norge. I 1537 vedtok kongen iKøbenhavn at kirken skulle gå over fra åvære katolsk til å følge den lutherske lære.Det førte til en ny epoke i kristendommenshistorie i landet. De katolske prestene måtteenten gå over til den lutherske lære ellerslutte. En luthersk prest kunne være gift,det kunne ikke en katolsk prest. Klostreneforsvant. Gudstjenesten fikk en annen formog ble gjennomført på morsmålet.Tidligerehadde den foregått på latin. Mange hellig-dager knyttet til katolske helgener ble fjer-net. Statuer og helgenbilder fra den katolsketiden ble tatt ut fra kirkene, noen ble øde-lagt. Å be til Maria og andre helgener varikke tillatt.

Det ble forbudt å praktisere den romersk-katolske kristendomsforståelsen i landet.Det kom lover og ordninger som skulle iva-reta dette. I 1624 kom en lov som nektetkatolske prester, munker og nonner adgangtil landet. Den lutherske forståelsen av kris-tendommen var den eneste tillatte. Slik vardet i over to hundre år, fram til 1845.

1600-tallet1600 -tallet kalles ortodoksiens tid. Orto-doksi betyr rett lære. Prestene var opptatt avå utforme den lutherske lære slik at folkforstod den og fulgte den. De som var imotkirkens lære, kunne straffes. De ble kaltkjettere. Mange mennesker ble torturert oghenrettet. Det var ikke alltid kirkens lederesom stod i ledelsen for slike prosesser, detvar også de verdslige myndighetene.

På denne tiden ble det innført enevelde i Danmark-Norge. Enevelde betyr at kongenhadde all makt. Han var også kirkens øver-ste leder. Kirkerett og alminnelig rett bleofte blandet sammen. De ti bud ble lest oppi rettssalene, og prester og biskoper kunnevære dommere i retten. Det var strengestraffer når folk hadde gjort noe galt.

På 1500 - og 1600 -tallet ble kvinner ogmenn beskyldt for å være hekser og troll-karer. Dette kalles ofte et svart kapittel iEuropas historie.Anklagene mot disse men-neskene gikk ut på at de drev med troll-domskunster, som for eksempel å kaste forbannelser og sykdom over folk og dyr.De ble kalt trollkvinner og trollmenn, ognoen mente de samarbeidet med djevelen.I Europa regner man med at rundt 100 000ble beskyldt for trolldomssaker, nestenhalvparten av disse ble henrettet. Straffenvar ofte å bli brent på bål på et offentligsted. I Norge ble rundt 300 personer ankla-get for trolldom og brent på bålet. Over80% av disse var kvinner.

✴ Hvorfor tror du det var flest kvinner som ble brent?

196

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 196

Vet du atPå denne tiden gikk alle til gudstjeneste i kirken på søndager. Presten holdt ofte langetaler. Noen ansatte gikk rundt med langestokker og vekket dem som sovnet under prekenen.

Petter DassPå 1600 -tallet fantes det også kristne men-nesker som levde ut en frodig og glad tro.En av dem var den norske dikteren PetterDass (1647–1707). Faren hans døde da hanvar liten, og mora hadde ikke mulighetertil å forsørge gutten. Derfor vokste han opphos noen slektninger. Petter Dass tokutdannelse i København og ble prest påAlstahaug i Nordland. I studietiden og i deførste arbeidsårene var det dårlig medpenger til både bøker og mat. Etter hvertble han velstående. Han var allsidig, bådeprest, dikter, bonde, fisker og handels-mann.

Petter Dass glemte aldri hvordan det varå ha det vanskelig og være fattig. Hanbrukte tid og penger på å hjelpe andre. Dahan døde, var det stor sorg blant folk. Iover hundre år hadde fiskebåtene et svarttøystykke i seilet til minne om den popu-lære presten. Med folkelig språk og frodigeskildringer satte han spor etter seg somdikter. Hans mest kjente verk er «Nord-lands trompet». Diktene hans var full avvarme og medmenneskelighet. Han er ogsåkjent for å dikte salmer som gjorde kristen-dommen forståelig for folk flest. Her erførste verset av en kjent salme:

Herre Gud, ditt dyre navn og æreover verden høyt i akt skal være,og alle sjele, de trette træle,alt som har mæle, de skal fortelle din ære.


✴ Hva mener du dette verset handler om?

197

Hans Gerhard Sørensen: «Petter Dass»Hva kan bildet fortelle om Petter Dass og tiden han levde i?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 197

PietismenEtter hvert reagerte folk på at det ble lagt såstor vekt på den rette lære. Noen mente detførte til at det ble lite oppmerksomhetrundt det levende kristenlivet. «Kristen-dommen må komme fra hodet og ned ihjertet og hendene,» ble det sagt. På 1700 -tallet ble det en bevegelse som la vekt på enlevende personlig tro. Denne retningen blekalt pietismen. Ordet pietas kommer fralatin og betyr fromhet. Å være from er åvære gudfryktig, altså det å tro på Gud.

Pietismen hadde utgangspunkt i Tysk-land. Danmark-Norge var et av de landeneder pietismen fikk bredt nedslagsfelt. INorge har pietismen preget deler av kris-tenlivet helt fram til vår tid. Den eneveldigekongen i København innførte lover ogreformer som gjorde at pietismen ble denoffentlige forståelsen av kristendommen ilandet.Alle måtte gå til kirken på søndager.De som ikke gikk, kunne straffes med bøterog gapestokk. I 1741 ble det vedtatt en lovsom gav prestene enerett til å forkynne.Husmøter med flere enn de som bodde ihuset, var bare tillatt dersom presten var tilstede eller hadde gitt tillatelse. Denne lovenble kalt konventikkelplakaten og varte i 101år. En konventikkel er et kristent møte i etprivat hjem.

Pietismen preget forkynnelsen. Mangehadde husandakter i hjemmene. Bibellesingog bønn var sentralt. Dette fornyet ogutviklet det kristne fellesskapet og øktekunnskapen om den kristne troen. Kvin-nene deltok mer aktivt i religiøs virksom-het. De hadde egne samlinger der de lesteog snakket om bibeltekster. Det ble lagt vektpå at den enkelte omvendte seg til kristen-dommen og tok sin kristne tro på alvor i

livet sitt. Mange praktiserte sin kristendommed dypt alvor, hadde en nøktern livsstil ogvar kritiske til sider ved kulturen. De mentefor eksempel at teater, dans og kortspill varsynd. Det var lokale varianter av hvordankristendommen ble praktisert. Det viser atlivsstilen like mye var et resultat av kulturensom av kirkens forkynnelse.

På den tiden var det mange i Norge somdrakk mye alkohol. Det kunne føre til fattig-dom, arbeidsløshet og vanskelige forholdfor familier. For mange førte en omven-delse til kristendommen til et nytt og bedreliv uten alkohol, festing og slåssing. Detkristne fellesskapet var en stor støtte slik atlivet fikk en annen retning og en ny ogbedre mening.

Pietistene la vekt på at alle kristne haddeansvar for at andre skulle bli kjent med

198

Hvorfor tror du dette ble brukt somstraffemetode? Hvordan kan mennesker bli «uthengt» i vår tid?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 198

Jesus. Derfor ble misjonsarbeid viktig. Pres-ten Tomas von Westen ble leder for misjo-nen i Finnmark. Han brukte hele livet pådenne virksomheten og fikk tilnavnet«Samenes apostel». Presten Hans Egededrog til Grønland og ble kalt «Grønlandsapostel».

Vet du atPå søndager samlet folk seg på kirkebakkenetter gudstjenesten. Mange hadde med segmat og slo seg til for å få en prat med nabo-ene. Her ble det fortalt nytt fra lokalsamfun-net og storsamfunnet, gitt viktige opplys-ninger og lyst til bryllup. Noen ganger var detdans og lek, mange fant en kjæreste i en sliksammenheng. Det kunne bli solgt alkohol påkirkebakken, ikke alle prestene tok et oppgjørmed det. Her kunne også noen som haddegjort noe galt, bli straffet ved å bli satt i gape-stokken med hender og føtter.

KonfirmasjonPietismen la vekt på at folk hadde kunnskapom den kristne tro. Det førte til at konfir-masjonen ble innført i landet i 1736. Lovenkrevde at alle skulle konfirmeres. Ordetkonfirmere betyr å bekrefte det løftet somble gitt i dåpen om å oppdra barnet i denkristne tro. Å ha stått til konfirmasjon varnødvendig for å få lov til å gifte seg, værefadder, vitne i rettssaker og gjennomføremilitærtjeneste. Kongen ønsket at opplæ-ringen skulle bli så lik som mulig for alle.Derfor ble hoffpresten Pontoppidan enga-sjert til å skrive en lærebok for konfirmant-opplæringen. I 1737 kom boka «Sannhet tilGudfryktighet». Denne inneholdt 759spørsmål med svar. Mange svar måtte pug-ges utenat. De flinkeste pugget svar somkunne være opptil en hel side. Boka ble

199

Konfirmasjon i Notodden kirke

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 199

brukt i skolen og til konfirmantundervis-ningen i over 150 år. Konfirmasjonen vartvungen fram til 1912.

Vet du atHer er et eksempel på spørsmål og svar fraPontoppidan: «Tror du det er en Gud?» «Ja,for verden kan umulig ha gjort seg selv. Denmå være skapt av en som er eldre og høyereenn alt det skapte, et evig vesen, som erGUD.»

✴ Hvordan foregår en kristen konfirmasjon i dag?

Skole for alleFor å kunne stå til konfirmasjon var det enviktig forutsetning at alle kunne lese. Derforble det i 1739 innført en lov som sa at alleskulle få undervisning fra sjuårsalderen.Dette gjaldt både gutter og jenter.Tidligerevar det bare noen som hadde fått undervis-ning. Skolen skulle først og fremst gi kris-tendomsundervisning og leseopplæring.Det er pietismen som la grunnlaget for denskolen vi har i dag.

OpplysningstidenUtover på 1700 -tallet ble det gjort mangestore vitenskapelige framskritt. Nye maski-ner ble oppfunnet, noen drog på oppdagel-sesreiser, og filosofene tenkte nytt. Det varstor tro på den menneskelige fornuften somgrunnlag for kunnskap og viten. Fornuftenble en slags dommer eller målestokk på allelivets områder, også når det gjaldt religio-nen. Mange mente at menneskene måtteløsrive seg fra gamle autoriteter og kriti-serte kirken for at den dominerte for mye isamfunnet og over menneskenes liv. Det ble

et ideal at man skulle tro det som var for-nuftig. Det rådde et optimistisk syn på men-neskets muligheter og et positivt syn påkulturlivet. Filosofene mente at mennesketfra naturens side var godt. Det nye mennes-kesynet førte blant annet til bedringer irettsvesenet som mer humane straffer ogbedre soningsforhold i fengslene. Hekse-prosessene og forfølgelse av kjettere opp-hørte.

Mange prester var preget av opplysnings-tidens ideer. De la vekt på at kristendom-men skulle stemme med fornuftig tenk-ning. Forkynnelsen var mer preget av Gudskjærlighet enn av følelser, synd og person-lig omvendelse. Mange prester så det somen oppgave å drive med folkeopplysning ogheve folks kunnskapsnivå.

I Norge brukte noen prester prekenen igudstjenesten på søndager til også å snakkeom jordbruk, fiske og husholdning. Noenble kalt potetprester fordi de arbeidet for atfolk skulle begynne å dyrke den nye rotvek-sten, poteten. Den allmenne helsetilstandenblant folk var dårlig, og poteter varnæringsrike og godt egnet til å vokse her ilandet. Potetprestene nærmest innførtepoteten som den nye grønnsaken i landet.Spesielt viktig ble dette når det var nød ogkrig. Under Napoleonskrigene rundt 1800regner man med at mange nordmenn overlevde blant annet på grunn av poteten.Uten poteter ville mange ha dødd av sult.

Denne tiden er kalt opplysningstiden.Tankene fra denne bevegelsen levde sideom side med pietismen.

200

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 200

Hans Nielsen HaugeHauge ble født på gården Tune i Østfold i1771. Som ung var han arbeidsom og opp-tatt av religiøse tanker. En gang han ogfaren skulle krysse en elv for å hente høy,holdt han på å drukne. Den skremmendeopplevelsen førte til at han tenkte mye påGud og døden. Da Hauge var 25 år, gikkhan en vårdag bak plogen og sang. Plutseligble han liksom tatt ut av hverdagen. Hanfølte han ble løftet opp til Gud og fylt av enubeskrivelig glede. Der og da opplevde hanat han fikk en oppgave av Gud: Han skullefortelle menneskene om Jesus.

Hauge begynte å fortelle om Gud til sine

nærmeste. Han snakket et språk alle forstodog mente de kristne skulle omvende seg ogtro på Gud, leve sparsommelig og værearbeidsomme. Hans iver og engasjementsmittet, og flere kom for å høre på bonde-sønnen. Etter hvert reiste han rundt sompredikant og holdt møter hjemme hos folk.Hauge var ikke bare forkynner. Han skrevflere bøker som han enten solgte eller gavbort på reisene sine. Ofte strikket han menshan gikk fra sted til sted. Luer, votter ogsokker gav han bort til de som trengte det.Det var mange fattige i landet på den tiden.Han hjalp til med arbeidet der han kom ogvar svært praktisk av seg. Etter hvert startet

201

Adolph Tiedemand: «Haugianerne»Hva kan bildet fortelle om forholdene på Hauges tid?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 201

han sagbruk, møller, boktrykkerier, saltko-kerier og papirfabrikker. Ofte fikk hanarbeidet godt i gang, og gav bort virksom-heten til dyktige medarbeidere. Hauge varpreget av pietistiske tanker og var en del avden pietistiske tradisjonen i landet.

MotstandHauge støtte på problemer. I 1741 var kon-ventikkelplakaten vedtatt. Denne loven for-bød folk å holde møter uten at presten vartil stede eller gav tillatelse. En slik tillatelsefikk ikke Hauge, øvrigheten var redd for athan skulle fare med vranglære. Noen opp-fattet ham som en opprører og så på han-dels- og næringsvirksomheten hans som entrussel. Hauge ble arrestert flere ganger.Men straks han var ute av fengselet, fortsattehan sin virksomhet.

Mange så med skepsis på Hauge og althan foretok seg. Rykter og påstander førtetil at myndighetene i 1804 besluttet å arres-tere ham. Denne gangen tok det ni år ågranske saken hans. Det var elendige for-hold i fengselet. Hauge var vant til å være iaktivitet, så årene i fengselet gav helsenhans en alvorlig knekk. En gang slapp hanut av fengselet i en liten periode fordi detvar mangel på salt. Hauge fikk i oppdrag åbygge opp saltkokerier langs kysten. Menstraks arbeidet var ferdig, ble han satt innigjen. Etter sju år var han så syk at han holdtpå å dø. Da ble han satt fri i påvente av endom. Den kom to år senere. Han ble dømttil to års slavearbeid. Hauge anket, og dom-men ble redusert til en bot på 1000 riksda-ler. Det var umulig for ham å betale dette,for myndighetene hadde beslaglagt eien-dommene hans. Men han fikk hjelp av ven-nene sine.

De siste årene bodde han på en gård inærheten av Oslo. Helsen var ødelagt, såhan kunne ikke reise mer. Men han fortsatteå skrive bøker, og gården ble et religiøstsenter der folk kom på besøk. Hauges tro påJesus og hans sterke engasjement for kris-tendommen var en drivkraft gjennom helelivet. Hans siste hilsen da han døde i 1824var: «Følg Jesus.»

✴ Hva tror du et fengselsopphold kan gjøre med et menneske?

En ny tidPå Hauges tid var kirken i landet et viktigsamlingssted i by og bygd. Mange gikk tilgudstjeneste, og opplysninger om foreksempel skatt, veiarbeid og giftemål blelest opp i kirken. Presten hadde stor auto-ritet. Han ledet kirkens arbeid og var ofteen leder i lokalsamfunnet, for arbeidet medskole og for de fattige.

Gjennom Hauges virksomhet haddemange lært å protestere mot øvrigheten,argumentere for sine standpunkter og taansvar for sine valg. Flere haugianere varbevisste samfunnsborgere som ble ledere ilokalsamfunnet. I 1814 ble Norge løsrevetfra Danmark og lagt under Sverige, menlandet fikk egen grunnlov. Mange haugia-nere ble valgt inn på Stortinget. Haugemente kvinnene kunne forkynne på lik linjemed mennene, og noen ble ledere. Mendette likestillingsarbeidet ble etter hverttonet ned.

Hauge mente at presten ikke skulle haenerett til å forkynne i kirken. Hauges virk-somhet ble kalt en lekmannsbevegelse. Enlekmann er en som ikke er prest. I 1842 ble

202

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 202

konventikkelplakaten opphevet. Etter hvertble mye av arbeidet i kirken utført av andreenn presten. Foreninger og organisasjonermed ivrige lekfolk vokste fram. Indremi-sjonen arbeidet for å spre evangeliet i vårteget land, misjonsorganisasjoner sendte

misjonærer til andre land. Predikanter drogfra sted til sted og holdt kristne møter. Disseble kalt emissærer. Møtene ble ofte holdt iprivate hjem. Etter hvert ble det bygd bede-hus rundt i bygdene der folk samlet seg tilmøter, misjonsfester og basarer.

203

Henrik Sørensen: Altertavla i Hamar domkirke. Hvordan er Kristus malt her i forhold til andre framstillinger av Kristus?Til høyre for Kristus står Hans Nielsen Hauge med hesten sin. Hva kan kroppsspråket hans og lyset i bildet signalisere? Til venstre har Sørensen malt en mor med barnet sitt i fanget. Hva tror du kunstneren har ment med dette bildet?

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 203

Den norske kirke og organisasjoneneDen største kirken i Norge heter Den norskekirke. Rundt 86% av befolkningen tilhørerdenne kirken. Den kalles også statskirken.Staten betaler de fleste utgiftene til kirkeneog lønner en del ansatte. Noen av kirkensutgifter betales av dem som er aktive i kir-ken. I dag diskuteres det om det skal være etskille mellom stat og kirke.

Hauge ville skape engasjement og forny-else innenfor kirken. Etter den tid har detoppstått organisasjoner og foreninger somhar arbeidet innenfor rammen av Den nor-ske kirke. Misjon har skapt stort engasje-ment. Det Norske Misjonsselskap (nms) blestartet i 1842. Misjonærene lærte seg detlokale språket, laget ordbøker og gramma-

tikker og samlet lokale eventyr og folke-sanger. Det hadde stor betydning for lokal-befolkningens selvstendighet og identitet. Idag er NMS et stort misjonsselskap med3000 foreninger rundt i landet og 150misjonærer i 13 ulike land.

Det var ofte kvinnene som drev misjons-arbeidet. De arrangerte ulike kvinnefor-eninger, strikket, sydde og samlet innpenger. Prestekona Gustava Kielland startetden første kvinneforeningen i Lyngdal i1840. På den tiden drev kvinnene sjelden etorganisert arbeid uten at mennene var med.Misjonsarbeidet stimulerte selvstendighe-ten, og kvinnene fikk erfaring med å driveen organisasjon.

Indremisjonen grodde fram i sporene

204

Vålerenga Ten Sing

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 204

etter Hauge. Organisasjonen hadde søkely-set på både misjonsarbeid og sosiale behovi Norge. Mange fattige fikk hjelp gjennomdette arbeidet, som det særlig var kvinnersom drev. Den moderne sykepleien har røt-ter i dette arbeidet, og flere skoler somutdannet sykepleiere, ble startet. I 2000gikk Indremisjonen sammen med Santal-misjonen og fikk navnet Normisjonen. I2004 drev Normisjonen 3000 voksenfor-eninger, 600 barne- og ungdomsfor-eninger og 160 kor.

Vet du atGustava Kielland er kalt kvinneforeningensmor. Hun het egentlig Susanne Sophie Gus-tava Blom og giftet seg med presten GabrielKielland i 1824. Hun var opptatt av misjonen,altså at mennesker i andre steder skulle fåkjenne til kristendommen. Hun startet enmisjonsforening for kvinner. Denne ble etmønster for andre kvinneforeninger, som detetter hvert ble mange av rundt i landet. I disseforeningene samlet kvinner fra bygda seg. Destrikket og sydde, spiste, pratet og hygget seg.Foreningene var til å begynne med holdt pådagtid, og barna var med. Det kvinnene laget,ble loddet ut på en stor misjonsfest for bådekvinner og menn. Pengene som kom inn, blesendt til misjonen i andre land.

✴ Hvilke aktiviteter driver kirker i nærmiljøet ditt?

ReligionsfrihetI 1845 kom en ny lov i Norge. Den er kaltdissenterloven. En dissenter er en som dis-senterte eller tok avstand fra statskirken.Denne loven tillot andre trossamfunn ennDen norske kirke å organisere seg og holdeoffentlige møter. Dette førte til at flerekristne kirker etablerte seg i landet.Aller-

ede to år før loven kom, hadde katolikkenefått tillatelse til å danne egne menigheter.Kvekerne var også etablert i landet. Senerekom:

1856: Metodistkirken1860: Det norske Baptistsamfunn1877: Den Evangelisk Lutherske Frikirke1878:Adventistkirken1884: Det Norske Misjonsforbund1888: Frelsesarmeen1906: Pinsebevegelsen

Disse kirkene er også kalt frikirkene fordide ikke er knyttet til staten slik Den norskekirke er. Frikirkene har ansvar for sin egenøkonomi og leder og organiserer arbeidet imenighetene selv. Dette førte til stort enga-sjement og gjorde de enkelte medlemmeransvarlige for arbeidet. I 1891 fikk forstan-dere og pastorer i frikirkene rett til å viebrudepar. I dag står frikirkene for en stadigstørre del av den kristne aktiviteten. Mangedriver for eksempel aktivt barne- og ung-domsarbeid rundt omkring i landet. I 1966ble Frikirkerådet etablert. Rådet drøftersaker av felles interesse og representerer fri-kirkene overfor myndighetene. Det harblant annet ført til at frikirkene får økono-misk tilskudd til driften fra staten.

Når barn ble døpt i Den norske kirke,lovet foreldrene å oppdra barna i denkristne tro. Kirken bidrog til dette gjennombarne- og ungdomsarbeid. Skolens kristen-domsfag var også en del av denne opplæ-ringen. Slik var det fram til 1969. Etter dentid er det kirkens oppgave å oppdra barna ikristendommen. Skolens oppgave er å gikunnskap om kristendom, andre religionerog livssyn gjennom krl-faget som kom i1997.

205

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 205

SpenningerPå 1800- og 1900 -tallet har det vært flerebrytninger innenfor kirken. Mange storeoppdagere og vitenskapsmenn var frommekristne. Det har likevel vært uenighet omhvordan man skulle forholde seg til viten-skap, kunst og kultur. Forskningen innenfornaturvitenskapen rokket ved gamle forestil-linger. Historieforskning og bibelkritikkførte til at mange kristne opplevde en spen-ning mellom den kristne tro og vitenska-pen. Bibelkritikk er forskning på tekstene iBibelen slik at disse kan bli forstått ut fraden historiske sammenheng de ble til i.

Det var spenninger mellom liberale ogkonservative kristne. De liberale var åpnefor ny vitenskap. En som er liberal, er ensom føler seg fri til å ta inn nye tanker. Dekonservative holdt på gamle forestillingerog var skeptiske til nytenkningen. En som erkonservativ, er en som vil bevare det bestå-ende.

Spenninger mellom de liberale og dekonservative har vist seg på ulike områder. Idag opplever vi spenningen mellom dissegruppene for eksempel i synet på homofili.De liberale mener at homofile som lever iparforhold, kan være prester. De konserva-tive mener at homofile som lever i parfor-hold, ikke kan være prester. Begge grup-pene begrunner sitt syn ut fra Bibelen.

Spørsmål mange kristne er opptatt avDet er mange spørsmål kristne er opptatt av.På nettsiden vår vil dere få hjelp med lenkertil aktuelle spørsmål.

Et av de spørsmålene det har vært spen-ning rundt, er om kvinner kan være prester.

206

Laila Riksaasen Dahl som ble utnevnt tilbiskop i Tunsberg bispedømme i 2002.I 2005 er 19% av landets 1300 prester kvinner.

Kvinnene har alltid spilt en stor rolle i kris-tent arbeid. De har stått for kjøkkentje-neste, organisert foreninger, ledet møterog noen ganger talt på møtene. Men tidli-gere kunne de ikke være prester. De sistetiårene har spørsmålet om kvinnelige pres-ter vært diskutert.

Metodistkirken har hatt kvinnelige pres-ter fra 1932. Innenfor Frelsesarmeen erkvinner og menn likestilt. I 1961 ble denførste kvinnelige presten innviet til tjenestei Den norske kirke. I 1993 fikk Den norskekirke sin første kvinnelige biskop.

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 206

✴ Hvilke roller mener du kvinner og menn bør ha i kirkene?

Det er også bakgrunnsstoff om dette i Lærerens bok og intervjuer omtemaet på cd-en.

En salmeUnderveis i kirkens historie har det værtmange store salmediktere. Disse har skrevetom den kristne tro og hva den betydde iden enkeltes liv. Eyvind Skeie er en kjentnålevende forfatter. Her følger en julesalmeder det første verset er en oversettelse fraamerikansk, de to siste versene er av Skeie:

En krybbe var vuggen som ventet ham her,det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær.Men stjernene lyser helt inn der han lå,det lille barn Jesus på leie av strå.

Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.

Fra krybben til korset gikk veien for deg,slik åpnet du porten til himlen for meg.Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,så alle kan samles i himlen hos deg!


✴ Lytt til salmen på cd-en.Hvilke viktige tanker innenfor kristendommen peker denne salmen på?

KulturarvKristendommen har vært en sentral del avvår måte å leve på her i landet i over 1000år. Disse kulturelle røttene har gitt mangeulike uttrykk. Det har for eksempel værtmed på å forme språket, lovverket og ulikekunstuttrykk, som bildekunst, musikk oglitteratur. Flagget vårt har en korsform i seg.Det er bygd kirker i alle byer og bygderutover landet. Disse er ofte plassert på sen-trale steder slik at de er godt synlige. Nårkongen åpner Stortinget, sier den folke-valgte forsamling i kor: «Gud bevare kon-gen og fedrelandet!»

Navnetradisjoner avspeiler kristne tradi-sjoner. Maria er det vanligste navnet i denvestlige verden. Navn som er avledet avkristen, er også vanlige. Det kan være gutte-navn som Kristian, Karsten og Krister, ogjentenavn som Kristin, Kjersti og Kristina.Flere andre navn er avledet av navnene tildisiplene og kjente kristne helgener og for-bilder. Fra den katolske tiden har vi navn påulike planter og blomster. Kornblomster, blå

207

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 207

veronika og forglemmegei ble kalt Mariasblå øyne. Blåklokke fikk navnet Marias fing-erbøl, og tiriltunge ble kalt Maria gullsko.

Noen insekter og dyr har fått navn etterkristne tradisjoner. En liten hårete edder-kopp heter korsedderkopp fordi den har ettydelig kors på ryggen. Marihøna har fåttnavn etter Maria. Den har sju prikker påryggen og kalles også mariaflyfly fordi denskulle fly til himmelen og be om godt vær.Prikkene ble regnet som guddomstegn.

Vet du atMaria er navnet på Jesu mor. Navnet betyrtrolig vakker. Det ble regnet som hellig, og ikkebrukt på andre før etter reformasjonen på1500-tallet. Maria ble regnet som himmel-dronning og beskyttet blomstene. Mangetrodde at blomster som var knyttet til Mariasnavn hadde helbredende virkning. Særlig virk-ningsfulle var disse dersom de ble plukket tid-lig på morgenen på jonsokdagen mens blom-stene ennå var fuktige av morgenduggen.Buketter med tre, sju eller ni blomster knyttettil Maria var lykkebringende. Dersom en flet-tet krans av Mariablomster lå under hodeputa,ville den som sov der, drømme om kjæresten.

✴ Hvilke ferier og fridager har bakgrunn i kirkelige tradisjoner?

MangfoldGrunnloven av 1814 nektet jøder adgang tillandet. Dette ble omgjort i 1851. I 1964 ved-tok Stortinget en tilføyelse til en paragraf igrunnloven.Tillegget er slik: «Alle innvaa-nere af Riget have fri religionsutøvelse.»Med denne formuleringen ble det positivtuttalt at det er full religionsfrihet i landet. I1969 kom en lov som gav rett til å dannetrossamfunn også for andre enn kristne ogjøder. Loven gjorde at det ble full religions-frihet i landet. Loven gav også rett til øko-nomisk støtte ut fra antall medlemmer. I1981 fikk også ikke-religiøse livssynssam-funn rett til slike tilskudd.

Fra 1970-årene har det vært stor innvan-dring til Norge. Mange av innvandrerne til-hører andre religioner. Dette har vært medpå å sette preg på landet vårt. I dag er allestore verdensreligioner representert i lan-det. Mange nye kristne kirkesamfunn erdannet. Human-Etisk Forbund er den stør-ste livssynsorganisasjonen utenom Dennorske kirke.

✴ Hvordan tror du det ville vært dersom bare Den norske kirke hadde vært tillatt i Norge?

208

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 208

Sammendrag◆ Da kristendommen kom til Norge,

var kirken katolsk.

◆ Reformasjonen ble innført i Norgei 1537 med utgangspunkt i Lutherstanker.

◆ 1600 -tallet er kalt ortodoksiens tid,og man var opptatt av å utformeden lutherske lære så folk forstodden og fulgte den.

◆ Petter Dass er kjent for å forkynneen frodig og glad kristendom.

◆ Under pietismen ble det lagt vektpå personlig omvendelse, dyptalvor og en nøktern livsstil.

◆ Hans Nielsen Hauge er kjent somforkynner. Han startet også sag-bruk, møller, boktrykkerier, salt-kokerier og papirfabrikker.

◆ Engasjement for misjon groddefram i fotsporene til Hauge.

◆ Dissenterloven av 1845 tillot andretrossamfunn å organisere seg i landet.

◆ Kristendommen har formet ulikesider ved kulturen vår, som språket,lovverket kunstuttrykk, navnetradi-sjoner og kalenderåret.

◆ I dag er ulike religioner og livssynrepresentert i landet.


209

Oppgaver1a. Fortell hva tårnopplevelsen til

Luther gikk ut på.

b. Hva er Petter Dass kjent for?

c. Hva var man opptatt av under pietismen?

d. Lag en tegneserie om Hans NielsenHauges liv.

e. Lag en illustrasjon til salmen av Eyvind Skeie.

2a. Skriv en kort tekst om kulturarvsom viser spor etter kristendom-men i landet vårt. Illustrer gjerne.

b. Finn fram til viktige årstall i dettekapitlet og fortell hva som skjeddeda. Lag din egen oversikt med noenillustrasjoner til.

c. Finn ut hva som er bakgrunnen fornavnet ditt.

3a. Velg deg en person på et av bildene i kapitlet. Lag et intervju med personen.

b. Finn stoff om navnetradisjoner i enkultur der kristendommen ikke erhovedreligionen.

c. Finn mer stoff om høytidene ogmerkedagene i kalenderåret.


USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 209

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 210

211

✴ Hvor flink er du til å hente informasjon på internett?


finne informasjon på internett som du har behov for i rlevurdere forskjellige internett-kilder på en kritisk måtehenvise til de kildene du bruker på en korrekt måte

Internett – millioner av sider med informasjonInternett er den mest brukte informasjons-kilden elever bruker i forbindelse med sko-learbeidet. Mange er flinke til å finne framtil den informasjonen de er ute etter, mendet er likevel en del ting som er nyttig å vitenår man skal finne informasjon om etiskeemner, religioner og livssyn.

Hvor det er lurt å søkeMange bruker søkemotoren google.no nårde skal finne informasjon. Google.no er engod søkemotor, men det er ofte lurt å brukeandre sider først. Et søk på ordet «kristen-dom» på norske sider på google.no som-meren 2005 gav 1020000 treff. Et søk på«buddhisme» gav 15000 treff. Du kan væreheldig å finne det du er ute etter blant deførste treffene, ellers blir det mye å blaigjennom.

Til denne læreboka, Under samme himmel 1,har vi laget en egen nettside. Mange av opp-gavene i boka får du hjelp til på denne nett-siden. Her finner du også internett-adressertil alle viktige tros- og livssynssamfunn iNorge. Du vil ofte finne det du er ute etterpå denne siden.

Bruk av internett i RLE

q

q

q

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 211

Sider med religion og livssynTros- og livssynssamfunns offisielle nettsiderDe fleste tros- og livssynssamfunn i Norgehar egne nettsider. Dette er sider som ersvært nyttige når vi skal lære om religionenog hvordan medlemmene oppfatter den.Disse sidene presenterer religionen ellerlivssynet innenfra. Det vil si slik de flestemedlemmene ønsker å fortelle om sin tro.Vi sier at det er offisielle sider. På flere avdisse sidene kan man sende inn spørsmålom ulike sider ved religionene. Spørsmå-lene som er besvart, finnes på nettsiden. Deter lurt å undersøke hvilke spørsmål det er,kanskje finner man svaret her. På de offisi-elle nettsidene finner du også linker tilmenigheter eller avdelinger som er i Norge,og hva disse gjør. I tillegg har mange ogsålinker til liknende sider i utlandet.

Sider som er laget av grupper eller enkeltpersonerDet er viktig at du sjekker at nettsiden vir-kelig er offisiell, for det er ofte gruppersom kanskje har en noe annen oppfatningav religionen eller livssynet som lager sidersom de presenterer som de ekte sidene. Deter viktig å avsløre at dette ikke er offisiellesider. Samtidig er sidene nyttige fordi de giret annet innblikk i religionen. Disse sidenelegger vekt på andre sider ved religionen,og det blir derfor mulig å få en dypere for-ståelse for den.

Grupper og enkeltpersoner lager ogsåsider på internett fordi de er opptatt av reli-gionen eller livssynet og vil fortelle andreom hvor viktig det er å slutte seg til ellerstøtte deres syn. Mange er ærlige og opp-riktige tilhengere, men husk at de bare

fremmer sin forståelse av religionen ellerlivssynet. Det er ikke sikkert at det alltidstemmer med det offisielle synet.

Sider som kritisererPå internett er det også mange som kritise-rer ulike religioner og livssyn. Det kan værepersoner eller grupper som har vært med-lemmer, men som har meldt seg ut fordi deer uenige i måten tros- eller livssynssam-funnet drives på. Disse sidene kan gi viktigeopplysninger fordi de er kritiske, men huskat du her bare får én side av et tema. Det ersjelden at den som blir kritisert, får sjansetil å forsvare seg på disse sidene.

Sider fra høyskoler og universiteterPå universiteter og høyskoler undervisesdet i forskjellige religioner og livssyn.Mange av disse utdanningsstedene har godesider som omhandler religioner og livssyn.Her blir religion og livssyn sett utenfra.Sidene kan være nyttige som en motvekt tiltros- og livssynenes offisielle nettsider. Somregel kan man stole på det som står på dissesidene hvis de er skrevet av lærere. Student-oppgaver kan imidlertid inneholde en delfeil, så her gjelder det å være kritisk.

OpphavsrettNår du bruker informasjon som ligger påinternett, er det en del regler for hvordandu kan bruke dette selv. Det er de som harlaget eller lagt ut informasjonen som iutgangspunktet eier informasjonen. Dettegjelder både tekst, lyd og bilde. På nettsidenvår kan du lese mer om hvilke regler somgjelder.

212

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 212

KildeneVær kildekritiskNår det ligger så mye forskjellig informa-sjon på internett, er det viktig at du er kri-tisk til de kildene du bruker. Du må under-søke hvem som har laget siden. Hvis duikke finner ut det, bør du heller ikke brukeopplysninger som ligger der. Hvorfor ersiden laget? Er det for å gi deg informasjonsom du selv kan vurdere, eller er det for åoverbevise deg om at ett syn er sant? Ersiden du har funnet oppdatert? Mangesider er laget for flere år siden uten at dethar skjedd noe nytt. Gamle sider som ikkeoppdateres, er sjelden særlig verdifulle.

KildehenvisningerNår du bruker informasjon fra internett,må du oppgi kilden du har brukt. Da er detikke nok å skrive at kilden er internett ellergoogle.no. Du må oppgi den internett-adressen der du fant informasjonen. Du måogså få klart fram hvis du kopierer noe frainternett og bruker det i en tekst eller enpresentasjon. Da skal det du kopierer, stå ianførselstegn og vise at det er et sitat.

Test deg selvPå nettsiden vår finner du oppgaverom bruk av internett. Har du fåttmed deg det viktigste?

213

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 213

Nedenfor ser du forslag til spørsmål du kan bruke i egenvurderingen. Det er viktigat du tenker gjennom hvordan du hararbeidet med de enkelte emnene i rle.Det er ikke nødvendig å svare på alle punk-tene hver gang. Kanskje du og læreren din kommer fram til andre spørsmål sompasser bedre i din egenvurdering. Bruk en arbeidsbok eller logg der du reflektererover egen læring og utvikling.

Emne:

Hva har jeg lært?Hva har jeg lært om emnet som jeg ikke

kunne fra før?Hva var mest spennende å lære om?Hva har jeg lyst til å lære mer om?Hvilken nytte har jeg av det jeg har

lært, og hva kan jeg bruke den nye kunn-skapen til?

Hvordan arbeidet jeg?Hvordan brukte jeg den kunnskapen jeg

hadde fra før i arbeidet med emnet?Hva var enkelt å lære? Hvorfor?Hva var vanskelig å lære? Hvorfor?Hvordan arbeidet jeg med det som var

vanskelig? Fikk jeg det til?

Hvilke ferdigheter brukte jeg?

(I blant annet filosofisk samtale og gruppearbeid er disse ferdighetene viktige)

Jeg stilte spørsmål når det var noe jegikke forstod.

Jeg konsentrerte meg godt om det jegskulle gjøre.

Jeg var god til å lytte til andre.Jeg prøvde å sette meg inn i hva andre

mente.Jeg klarte å uttrykke meningene og

ideene mine klart og tydelig.Jeg gav gode begrunnelser for stand-

punktene mine.Jeg kom med nye ideer.

Hvordan og hvor godt presenterte jegdet jeg kunne?

Jeg lagde gode illustrasjoner.Jeg deltok i rollespill eller dramatise-

ring.Jeg skrev gode tekster til oppgavene.Jeg forklarte innholdet i emnet for

andre i klassen.Jeg presenterte et område muntlig

for klassen.Jeg brukte ulike hjelpemidler i fram-

føringen som for eksempel PowerPoint,lysark, tavle, musikk, bilder.

Hva vil jeg forbedre når jeg arbeidermed neste emne?

214

Egenvurdering☛USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 214

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 215

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 216

AAbraham 51, 55, 57, 58, 64, 71, 91,

95–97, 107, 112Abram. Se AbrahamAdam og Eva 53, 54Amos 73, 74, 78Aristoteles 32, 35, 36, 39, 144arv 21, 22, 25, 64atman 119, 121, 125

BBatseba 64Bhagavadgita 119, 121–123Brahman 119, 125–126Buddha 132–134, 136

DDaniel 73, 76, 78Dass, Petter 197David 48, 51, 52, 63, 64, 66, 69–71Davidsstjernen 98De fem søylene. Se fem søylene, dede ti bud. Se ti bud,deDebora 60, 61, 63, 71Den Hellige Ånd 43, 46, 159, 168, 180–183Devi 119dharma 118, 122, 127, 134Durga 126

dydsetikk 32, 35, 39dåp 23, 150, 158–160, 167, 168, 171, 175,

179–181, 183, 189

Eetikk 32–34, 149, 153

Ffem søylene, de 103, 111, 113filosofisk samtale 17–19forbilder 24, 25, 70, 78, 167, 173, 179Frelsesarmeen 185, 187–189, 205

GGautama. Se Siddhartha Gautamagjenfødelse 117, 119, 121, 131, 132Goliat 64

HHagar 57, 96Hauge, Hans Nielsen 192, 201–204helgener 163, 164, 167, 173, 175, 179,

196holdningsetikk 35Human-Etisk Forbund 9, 143, 144, 149,

150, 152, 153humanisme 143, 153

217

Register

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 217

humanistisk konfirmasjon 150hyrde 81, 82, 87

Iidentitet 21, 70ikoner 173, 174Isak 51, 55, 57, 58, 64, 71

JJakob 47, 51, 55, 57, 58, 64, 71Jeremia 73–75, 78Jesaja 73, 75, 78Job 79, 81, 83, 84, 86Jomfru Maria 164, 171Josef 58, 158Josva 52, 60, 93

Kkalligrafi 103, 104, 112, 113Kant, Immanuel 32, 36–39karma 121, 122, 127, 132, 135katolske kirken, Den 157–159, 163–165,

167, 168, 171, 178, 179, 193, 194, 196konfirmasjon 168, 199konsekvensetikk 38, 39Krishna 121–123

LLuther, Martin 158, 194, 196

Mmantra 118Maria. Se Jomfru Mariamenneskeverd 143menoraen 46, 96messe 167miljø 22, 25, 149Mill, John Stuart 32, 38, 39Misjonsselskap. Se Norske Misjonsselskap,Detmoksha 124moral 32–34, 149

Mosebøkene 46, 48, 51, 55, 58, 60, 71, 81,93, 94, 107

Moseloven 46, 70Moses 48, 51, 52, 60, 71, 78, 93, 94Muhammed 104, 107, 108, 111, 113

Nnattverd 168navnefest 150nirvana 131, 133, 134Noah 51, 54, 55norske kirke, Den 27, 149, 157, 159–161,

181, 203, 205, 206, 208Norske Misjonsselskap, Det 204

Oortodokse kirke, Den 173, 174, 178

Ppakt 46, 51, 55, 57, 60, 64, 70, 71, 74,

75, 78patriark 158, 178paven 168, 171pietismen 192, 198, 200Pinsebevegelsen 157, 159, 180–183, 205Platon 15, 16, 35, 144pliktetikk 32, 36, 39profet 64, 73–75, 78, 108, 111

RRama 121Ramayana 119Rebekka 55, 58reformasjonen 158, 167, 192, 196Rut 51, 52, 63, 71

Ssakrament 168, 170Salomo 51, 52, 64, 66, 69, 71, 84samsara 121Sara 55, 57, 58, 95, 96, 97

218

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 218

Sarai. Se SaraSaul 52, 63, 64, 71Shiva 119Siddhartha Gautama 132Siddur 94skriftemål 169Sokrates 15–17, 19, 35, 36, 144Sunniva 163, 164syndefallet 54, 71søylene. Se fem søylene, de

TTalmud 94, 95, 99Tanach 48, 76, 84, 93–95, 99

ti bud, de 60, 64, 66Tora 48, 76, 91, 93–97treenig 43tripitaka 136

UUpanishadene 119

VVeda 119Vishnu 119, 121, 122

Øøkumenikk 160

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 219

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 220

AllOverPress: Sean Gallup/Getty Images s. 111, ©Peter Mar-low/Magnum Photos s. 169, Sylvain Grandadam s. 175

Bechert and Gombich: The world of Buddhism,Thames andHudson Ltd (1998): István Rácz s. 137

Gerhard Berg s. 181v, h, 182John Bowker: Verdens religioner, Spektrum Forlag (2003)

Musée Condé, Chanilly: s. 108–109, Liba Taylor : s. 95,Trustees of the British Museum: s. 120, 133

Bridgeman Art Library, London: Louis Seraphine,The Tree ofParadise c.1929, Musée National d’Art Moderne, CentrePompidou, Paris France s. 19, Jan the Elder Brueghel,Louvre, Paris, France s. 52, English School s. 56–57, Sieg-fried Detler Bendixen, Stapleton Collection, UK s. 62,Charles Edmund Brock s. 65, Hungarian school/fargelito-grafi fra Haggadah s. 66–67, Michelangelo, Det SixtinskeKapell/Vatikanmuseet s. 72, Herbert Gustave Schmalz s. 75,Giovanni Battista Tiepolo, Pushkin Museum, Moscow,Russia s. 77, Sebastiano Mainardi, Musée d’Art,ThomasHenry, Cherbourg, France s. 165, English School s. 194–195

British Museum: s. 130T. Richard Burton: Hindu art, British Museum press (1994)

s. 121J.W. Cappelens arkiv: s. 198Caspi Cards & Art and Mickie Caspi ©2005 s. 90Malek Chebel: Symbols of Islam, Assouline Publishing (2000),

Museum of The People’s Art, Damaskus s. 100–101, 102©Fotofil.no/Eli Berge: Roberto Rollemberg Santana s. 47,

Eli Berge s. 124, 178Getty Images: ©1999–2004 s. 23, 184 Hugh Sitton s. 136Sir Lawrence Gowing: History of art and architecture,

Andromeda Oxford Limited (1995) s. 105, 112Grev Wedels Plass Auksjoner: ©Roy Blohm/BONO 2006 s.

30, Joronn Sitje s. 142, ©Hans Gerhard Sørensen/BONO2006 s. 197

GVPress: Bob Gibbons/Science Photo Library s. 157Robert Irwin: Islamic Art, Laurence King Publishing (1997)

James Morris/Axiom s. 110Svein Johnsen s. 88–89, 93, 96Michael Keene: Examining four religions, Harper Collins

Publishers (1997) Ann and Bury Peerless s. 122, 125Klimberg-Salter : Buddha in Indien / Jacobsen: Buddhisme, Indian

Museum, Calcutta: s. 134

Bo-Aje Mellin s. 176–177Malmö Kunstmuseum: ©Hanna Ryggen/BONO 2006 s.

140–141The Metropolitan Museum of Art, New York: Purchase,

Florence and Herbert Irving Gift, 1991 s. 126Musée National de Paris: ©André Derain/BONO 2006 s. 6,

©Marc Chagall/BONO 2006 s. 80 og s. 85Solrunn Nes s. 172Justyna Nyka s. 44–45Galleri Pingvin: «Skolen i Aten» ©Elling Reitan s. 16Marc-Alain Quikin: Symbols of Judaism,Assouline Publishing

(2000) Laziz Hamanis. 97, 98Ringsakermuseet:Altertavle i Ringsaker kirke s. 154–155,

Altertavle i Hamar domkirke ©Henrik Sørensen/BONO2006 s. 203

Samfoto: ©Henrik Sørensen/BAM s. 22, ©Jann Lipka/Mira s. 24, ©Trym Ivar Bergsmo s. 28–29, ©Dag Jenssen s. 32–33ø, ©Baard Næss/NN s. 37, ©Fritz Røed/BONO2006/Svein Erik Dahl s. 74, ©David Trood/BAM s. 114–115,©Helena Inkeri/Gorilla s. 147, ©Svein Erik Dahl s. 151,©Espen Bratlie s. 166, ©Fredrik Naumann s. 186,©Jon Arne Sæter/NN s. 190–191, ©Johannes Haugan/NNs. 193, ©Baard Næss/NN s. 199, ©Jørn Areklett Omre/NNs. 207, ©Steve Halsetrønning/NN s. 208

Scala Group S.p.A., Firenze: Giusto de Gand s. 50Scanpix: Paul Gauguin/akg-images s. 12–13,

©René Magritte/BONO 2006, akg-images s. 14,Cheri©images.com/Corbis s. 20, Signe Dons s. 26, LeonZernitsky©Images.com/Corbis s. 32n,AP Photo/Hans Punzs. 35, Rafael/akg-images s. 40–41, Gorm Kallestad s. 42,Regine Elvee©Images.com/Corbis s. 54,Andre Normil/akg-images s. 55, Francesco Ubertino/Corbis s. 59, GustaveDoré/akg-images s. 61, Corbis s. 68–69, Ravenna/akg-imagess. 82,Wolfgang Kaehler/Corbis s. 128–129, Jean BaptisteSiméon Chardin/akg-images s. 145, David C. Chen/Corbis s. 148, Corbis s. 159, s. 162, 164, ©Paul A. Souders/Corbis s. 170h, Berit Keilen s. 188, Espen Rasmussen s. 204, BjørnSigursøn s. 206,Wei Yan/Masterfile s. 210

Ove Grant Svele s. 173Notto R.Thelle: s. 135O.Væring Eftf.AS: Adolf Tidemand s. 201Victoria and Albert Museum, London: s. 107

221

Illustrasjoner

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 221

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 222

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 223

USH1_BM_052510 24-02-10 15:05 Side 224

Documents

Under samme himmel 1 Elevbok