Vi i verden 5 Elevbok

VI I VERDEN 5ELEVBOK

Bokmål

Mari Ann BergBeate BørresenPeder Nustad

ViIVerden-5-s1-41.indd 1ViIVerden-5-s1-41.indd 1 19.08.2009 09:16:5619.08.2009 09:16:56

Kristendommens eldste historie - Fra Jesus til Augustin

Kristendommens begynnelse

Kristendommen blir en egen religion

Livet til de kristne

Kunst i katakombene

Oppgaver

Forfølgelser

Konstantin og statskirken

Klosterliv

Oppgaver

6

8

12

Kri

sten

dom

Jøded

om

, is

lam

, hin

duis

me,

buddhis

me

og li

vssy

n Islam

Islams første søyle

Bønn, avgift, faste og reisen til Mekka

I moskeen

Jødedom

Jødene feirer sabbat

Oppgaver

Buddhisme

Buddhas lære

Tilbedelse hjemme og i tempelet

Hinduisme

Gudene i hinduismen

Tilbedelse av Gud Oppgaver

Livssyn

Hva er et livssyn? Humanisme

Hvordan vet vi hva som er bra?

Oppgaver

44

47

53

57

22

26

28

32

36

40

62

64

69

73

78

82

84

85

88

92

2


Hva er etikk?

Etikk handler om rett og galt

FN og menneskerettig-hetene

Menneskerettigheter

Oppgaver

Fattige og rike

Hva er fattigdom?

Hva er rikdom?

Oppgaver

Natur og miljø

Bare én jord Oppgaver

Ordforklaringer

138

144

152

Filo

sofi o

g e

tik

kFedrehistorien

Stamfedrene

Abraham

Jakob

Oppgaver

Det nye testamente

Jesus i evangeliene

Jesus som voksen

Jesus gjør undere

Oppgaver Bønn i Det nye testamente

Oppgaver

Kri

sten

dom

96

100

105

114

116

120

122

128

130

134

154

159

162

164

170

3

172


134

1 Hva vet dere om bønn? Hvor har dere lært det?

a Skriv i tre minutt er.

b Les svaret ditt . Læreren skriver.

c Hva er likt og ulikt i det dere vet om bønn? Samtale.

2 Les Fadervår i Matt eus- evangeliet og i Lukas- evangeliet.

a Finn det som er likt i bønnene. Skriv i boka di.

b Finn det som er ulikt i bønnene. Skriv i boka di.

c Les det dere har skrevet. Samtale.

Studie-oppgaver

Samtale-oppgaver

1 Arbeid med tekst.

a Les sidene 130–133 om Fadervår. Skriv tre setninger om det du har lest.

b Snakk med en annen om hva som er viktigst i teksten.

c Så du nye ting i teksten? Gi et svar: «Ja, fordi …» eller «Nei, fordi …»

2 Arbeid med ord.

a Se på disse ordene: hellig, skyld, forlate, fristelse, frelse. Forklar dem for hverandre.

b Lag vers der dere forklarer ordene. Det kan være vers som rimer, frie vers eller femradere.

c Lim versene på en fellesplakat.

ViIVerden5-s132-149.indd 134ViIVerden5-s132-149.indd 134 16.01.2009 14:39:1516.01.2009 14:39:15

135

1 Mange religioner har bønne- ringer. Det er kjeder med et bestemt antall perler. Noen kristne bruker en bønne- krans som blir kalt rosenkransen. De vanligste rosen- kransene har 59 perler. Perlene er satt sammen ett er

et bestemt mønster.

a Ina ber rosenkransen ved å si Fadervår, Mariabønnen «Hill deg Maria», trosbekjennelsen og en lovprisning. Hun ber

Fadervår seks ganger. Ina ber rosenkransen en gang hver dag. Hvor mange Fadervår blir det i løpet av en uke?

b Hvor mange ganger blir det i løpet av ett år?

c Ina er 70 år. Hvor mange Fadervår har hun bedt i løpet av livet? Før du begynner å regne, kan du tenke over:

Når begynte hun å be rosen-kransen? Hva med skuddår, vil det gjøre noen forskjell? Orker Ina å be når hun er syk?

Samarbeids-oppgaver

Nett-oppgaver

htt p://viiverden.cappelen.no


136


137

Filosofi og etikk

Her skal du lære om …

• Sokrates og hva etikk er

• menneskerett ighetene

• etikk knytt et til fatt igdom, rikdom, natur og miljø

• hvordan du kan bruke dikt, samtale og studieteknikk


138

Hva er etikk?

Etikk handler om rett og galt

Menneskene kan tenke og velge mellom det som er godt og det som er dårlig. Det kan være vanskelig å gjøre det helt alene. Etikken kan hjelpe oss med å vite hva vi skal gjøre for at vi skal kunne leve bra sammen. Sokrates mente at den som vet hva som er rett , også gjør det som er rett .

Vi må tenke slik at vi kan gjøre det som er bra. Etiske regler kan hjelpe oss. Vi må si ifra, og vi må spørre.

Etikken hjelper oss med å gjøre det rette

Vi mennesker kan gjøre både godt og vondt, mot oss selv og mot andre. Når vi skal handle, må vi tenke og velge. Vi vil gjøre det som er bra. Derfor må vi tenke over hva som er best å gjøre for å klare det. Vi må tenke over hvordan vi kan gjøre verden til et godt sted å leve. Etikk handler om det.

Vi mennesker kan gjøre både godt og vondt.


139

Etikken sier noe om hva vi bør gjøre i bestemte situasjoner. Etikk er kunnskap, erfaringer og tanker fra mennesker før og nå om hva som er rett og galt, bra og dårlig. Etikken kan være skrevet ned som regler eller lover. Den kan også være i tankene og følelsene våre, og den kan være i erfaringer vi deler med hverandre.

Etikken lærer oss om rett og galt.

Vet de voksne alltid best hva som er rett ?

I stedet for ordet «etikk» kan vi si moral. Begge ordene er gamle. Etikk kommer fra et gresk ord som betyr sedvane, skikker eller vane. Ordet moral kommer fra et latinsk ord som betyr det samme. Det viser at etikk og moral handler om det mennesker gjør, og hva vi tenker om det.

Noen kaller etikk for moral.


140

Den enkelte må selv tenke og forstå når det gjelder moralske spørsmål. Ingen kan tvinge sin moral på andre. Alle mennesker har fornuft og samvitt ighet. Derfor kan de tenke og fi nne fram til det som er sant og godt. Men det er vanskelig. Derfor er det viktig å få hjelp av andre. Det får vi ved å lytt e til andres tanker og erfaringer, og ved å snakke med dem. Noen ganger er vi enige, andre ganger er vi uenige om hva som er godt og riktig.

Vi kan tenke, og vi kan snakke sammen om rett og galt.

Noen ganger er det vanskelig å vite hva som er best å gjøre.

Angår det dejAngår det dej kanskevad jag gör?Och vad jag tänker?Angår det mej kanskevad du gör?Och vad du tänker?Angår vi varandra kanske?Du och jag och alla visom råkar leva härjust nuoch som det hänger påhur det skal bli i världen.Angår vi varandra kanske?Kanske det jaKanske

Ingrid Sjöstrand


141

Vi vil at andre skal være snille mot oss. Derfor vet vi at andre vil at vi skal være snille mot dem.

Du kan teste om noe du har tenkt å gjøre, er bra. Spør deg selv om du ville ha likt det om noen gjorde det samme mot deg. Det er en regel som sier: «Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.» Denne regelen kaller vi den gylne regel. Det er en gammel regel som mennesker har levd og lever ett er over hele verden.

Alle mennesker har regler som sier at det er galt å lyve, å stjele og å drepe. Men vi har forskjellige grunner til å mene at det er galt. Noen sier at det er galt fordi Gud har sagt det. Noen sier at det er galt fordi det står i loven, andre fordi det er best for alle hvis vi ikke lyver, stjeler og dreper.

Det fi ns mange regler om hva menneskene kan spise. Noen mener at vi ikke kan spise kjøtt i det hele tatt . Andre mener at vi ikke kan spise kjøtt av noen dyr. Noen mener at maten må være lagd på en bestemt måte før vi kan spise den.

Den gylne regel er en gammel regel.

Vi er enige om mange ting.

Vi er uenige også.


142

Sokrates levde i Aten hele sitt liv. Han sa at den som vet hva som er rett , gjør det som er rett . Sokrates var en kjent person i byen. Hver dag gikk han rundt på torget og i gatene for å fi nne noen han kunne snakke med. Mange syntes han var plagsom, særlig fordi han stilte så mange spørsmål og ville at folk skulle tenke over hvordan de levde.

Til slutt hadde han så mange fi ender at han ble satt i fengsel, stilt for rett en og dømt til døden. Han mått e drikke et beger med gift .

Sokrates fra Aten ville at folk skulle tenke selv.

Visste du at ...

Sokrates mente at han bare kunne lære noe gjennom å snakke med andre mennesker. – Trærne kan ikke lære meg noe, sa han.


143143

Filosofi sk hjørne

1 Etikk handler om å leve rett . Hvordan vet du hva som er rett ?

a Tenkepause. Skriv en påstand som begynner slik «Jeg vet hva som er rett fordi …» Presenter påstanden din for en annen.

b Velg noe av det de andre sa, og si hva du syns var bra eller dårlig med det. Var begrunnelsen god nok?

c Sett opp en liste sammen i gruppa over hva som må til for at dere skal vite at noe er rett .

2 For å kunne leve et godt liv må vi lære å velge. Skal du gjøre det du har lyst til?

a Tenkepause: Svar på spørsmålet i en setning med begrunnelse.

b Skriv forskjellige svar opp på tavla. Læreren er sekretær.

c Velg ett av svarene. Samtale.


144

FN og menneske-rettighetene

Menneskerettigheter

Menneskerett igheter er internasjonale lover som er tenkt ut i løpet av fl ere tusen år. Disse lovene handler om hva som er nødvendig for å leve et godt og rett ferdig liv. De mest kjente dokumentene om menneske-rett igheter er Menneskerett ighets-erklæringen og Barnekonvensjonen. De er skrevet ned av landene som er med i FN. Det er staten som skal passe på at alle mennesker får oppfylt sine rett igheter. Hvis de ikke får det, kan de klage til FN.

Menneskene er forskjellige, men vi er like verdifulle.

Alle mennesker har like rettigheter

Menneskerett ighetene er internasjonale lover som sier hva alle mennesker trenger og skal ha for å kunne leve gode liv. Rett ighetene slår fast at hvert enkelt menneske har lik verdi uavhengig av rase, kjønn, klasse og alder. Det betyr for eksempel at rike ikke er mer verdifulle mennesker enn fatt ige. Jenter er ikke mer verdifulle enn gutt er. 40-åringer er ikke mer verdifulle enn 11-åringer. Alle mennesker har samme rett til mat, hus og klær. Alle har rett til skolegang og arbeid og til ikke å bli plaget og forfulgt. Vi sier at menneske -rett ig hetene er universelle. Det betyr at de gjelder for alle.

I menneskerett ighetene står det at staten skal passe på at innbyggerne i hvert enkelt land har slike rett igheter. Det betyr ikke at alle har det bra. Det vet vi ikke er sant. Vi vet at mange sulter, blir torturert, ikke får gå på skole eller være med på å bestemme i det landet de bor. Det er brudd på menneske-rett ighetene.

Alle mennesker er like verdifulle og har samme rett igheter.

De som styrer i et land, skal sikre alle inn byggerne deres rett igheter.

Morten Magnus: «Viktig samtale mellom gutter»


145

Det at vi vet det, og at det er skrevet ned, kan gjøre det lett ere å protestere mot det som er urett ferdig. Da kan vi gjøre noe med det.

Det at alle mennesker er like, og at hvert enkelt menneske har grunnleggende rett igheter, er en gammel tanke. Allerede i Hellas for 2500 år siden begynte de å tenke på denne måten. På 1700- og 1800-tallet ble en del slike rett igheter skrevet ned i noen grunnlover, for eksempel i USA i 1776, i Frankrike i 1789 og i Norge i 1814. Først i 1948 skrev FN dem ned for at de skulle gjelde alle land. Da kom verdens ledere sammen for å snakke om hvordan de kunne gjøre verden til et bedre sted å leve. De bestemte hvilke rett igheter ethvert menneske burde ha. Reglene de skrev ned, kaller vi Menneskerett ighets-erklæringen.

FN skrev ned rett ighetene i Menneskerett ighets-erklæringen i 1948.

Får alle alltid sagt sin mening?


146

Reglene i Barne-konvensjonen blir kalt artikler.

10. desember er festdagen for menneskerett ighetene.

Her blir FNs menneskerett ighets-dag feiret med 1000 tente lys på Eidsvolls plass i Oslo.

Senere bestemte FN at det var viktig å skrive ned egne rett igheter for barn. De trenger oft e mer beskytt else enn voksne. Derfor lagde FN Barne-konvensjonen i 1989. I den står det at barn både skal bli beskytt et og få være med og bestemme.

Barnekonvensjonen består av mange regler eller paragrafer. Vi kaller dem artikler. Noen artikler handler om at barn må beskytt es fordi de er spesielt sårbare og avhengige av voksne for å klare seg. Andre artikler sier at noen barn trenger støtt e fordi de tilhører spesielle grupper eller minoriteter. De trenger hjelp til å ta vare på språket sitt , for eksempel, fordi det ikke er mange som snakker det. Andre artikler igjen sier at barn skal være med og bestemme hva som skal skje med dem, og hvordan ting skal være der de bor.

FN har bestemt at 10. desember skal være en egen menneskerett ighetsdag. Det er den dagen Menneske rett ighets-erklæringen ble underskrevet i 1948. Da holdes det møter og fest mange steder i verden. Både politikere, vanlige folk og barn møtes for å feire at rett ighetene er skrevet ned. De snakker også om hva vi kan gjøre for at alle skal få rett ighetene sine oppfylt.

Rett ighetene barn har, står i Barne-konvensjonen fra 1989.


147

Det er forbudt å diskriminere

Både i Menneskerett ighets-erklæringen og i Barne konvensjonen står det at det ikke er lov å diskriminere noen. Å diskriminere betyr å behandle noen urett ferdig ut fra deres bakgrunn. Der står det også at de som lett kan bli diskriminert fordi de er annerledes, skal ha hjelp. Derfor må staten legge til rett e for at minoritetsbarn får opplæring i sitt eget språk og sin egen kultur.

Samene er et urfolk og en minoritet i Norge. At de er urfolk, betyr at de var det første folket som levde her. Det at de er minoritet, betyr at de er i mindretall. Flertallet kaller vi majoritet. Fordi samene er i mindretall og har vært diskriminert og undertrykt i fl ere hundre år, trenger de hjelp til å ta vare på språket sitt og kulturen sin. Staten hjelper dem ved å bygge samiske skoler og barne hager. På steder hvor det ikke er nok samiske barn til å fylle en hel skole, er det egne samiske grupper. Slik er det for eksempel i Røros og i Oslo.

Hvis noen blir diskriminert, skal de få hjelp.

Samene får hjelp til å ta vare på språket sitt .

Visste du at ...

I artikkel 2 i Barnekonvensjonen står det: Staten skal passe på at ingen blir diskriminert.I artikkel 30 i Barnekonvensjonen står det: Minoritetsbarn har rett til å ha sin egen kultur, sin egen religion og sitt eget språk.


148

Samene har kjempet for rett en til å snakke samisk i mange år. Det at FN har bestemt at de har en slik rett , har hjulpet dem. Når noen blir diskriminert eller plaget på grunn av opprinnelse og utseende, kaller vi det rasisme. En rasist mener at noen er bedre enn andre på grunn av ting som hudfarge, språk og religion. Rasismen bryter med menneskerett ighetene fordi den dømmer mennesker ut fra hva de er, og ikke ut fra hva de gjør. Når noen sier at de som ikke snakker norsk, er dumme, er det rasisme. Når folk som er mørke i huden, har større problemer med å få arbeid og bolig enn folk som er hvite, er det rasisme.

Det å diskriminere noen ut fra opprinnelse og utseende, kaller vi rasisme.

1. desember 1955 nektet Rosa Parks å gi fra seg plassen sin på bussen til en hvit mann, slik loven i byen Montgomery i Alabama sa hun skulle gjøre. Hun ble fengslet og mått e betale en bot. Det ble starten på en revolusjon i USA. Den førte til at diskriminering av svarte ble forbudt.


Filosofi sk hjørne

Ole Victor Ravna er 10 år. Han får under-visning i samisk på datamaskinen.

1 Menneskerett ighets-erklæringen påstår at noe er rett og noe er galt.

a Skriv minst en halv side om en gang du visste hva som var rett .

b Skriv om hva det var som gjorde at du visste at det var rett .

c Hvordan kan du vite hva som er rett ? Skriv en setning som begyn ner slik: «Jeg kan vite hva som er rett fordi …». Samtale.

2 Lytt til historien om Wilhelm Tell på cd. Dere kan velge oppgave a eller b eller begge. a Hva vil det si å være fri?

1 Skriv ned det du tenker. Kom med eksempler.

2 Samtale. Er du fri? Er alle i verden frie? Tenkepause og samtale.

b Kan du være fri selv om andre bestemmer?

1 Tenkepause. Samtale.

2 Hva er et fritt land? Samtale.

c Kan vi slåss for å bli fri? Når kan vi ikke slåss for å bli fri? Samtale.

149


Fortelling

Laara bor i Brekken. Det er like ved Røros i Sør-Trøndelag. Hjemme snakker han samisk med mamma og pappa og storesøster Maarjea. På skolen snakker han norsk i noen timer og samisk i andre. Mange av barna på skolen kan ikke samisk, så det er bra at Laara kan to språk.

Mamma og pappa jobber på butikksenteret på Røros. Bestemor og bestefar har rein. Av og til må en av dem være borte lang tid om gangen fordi reinen må dra andre steder for å fi nne nok mat. Noen ganger får Laara være med. Bestemor og bestefar trenger all den hjelpen de kan få, og Laara er fl ink. Han er god til å fange inn

dyrene som skal merkes, og han kan reparere gjerder. Det er ikke like morsomt å hjelpe til hjemme. Alle er vel enig i at det er morsommere å fange rein enn å støvsuge! Maarjea har bestemt at hun skal arbeide med rein når hun blir stor, men Laara er ikke så sikker ennå.

Det er mange ting han kunne tenke seg å gjøre. Noe med motorer kanskje? Eller noe med matt e. Han er veldig fl ink i matt e. Data er heller ikke så verst. Og så er han god i idrett . Han kan løpe kjempefort. Men det er vel ikke så mange jobber hvor en trenger å kunne det? Pappa har fortalt at da han var gutt , var det ikke så lett å snakke

Laara er same


samisk på skolen. Og det var lite de lærte om den samiske kulturen og historien. Det var som om samer ikke var så viktige som andre folk i Norge. Mange lærere mente at barn ikke skulle snakke samisk, men norsk. Noen mente at barn som bare kunne samisk, var dumme. «Vi ble diskriminert,» sier pappa og ser trist ut. Laara er glad for at det ikke er slik nå. For det meste i hvert fall. Han er glad for at det fi ns bøker på samisk, for eksempel, selv om han godt kanlese på norsk. Men også han har hørt folk si at samer er dumme. Da blir han så sint at han blir helt varm i hodet.

Når det er fest, tar Laara på seg koft e. Da vet han at han ser fl ott ut. På nasjonaldagen 6. februar har mange folk i Brekken koft er. Det samiske fl agget vaier rundt i bygda. På skolen er det god mat og leker for både voksne og barn. Skolebarna har pyntet og gjort i stand, og de har lagd underholdning også. Den dagen kjennes det ut som om alle er samer. Akkurat som han selv.

Beate Børresen


152152

1 Sokrates var en gresk fi losof. Han sa at den som vet hva som er rett , også gjør det som er rett .

a Lytt til teksten om Sokrates på cd.

b Skriv fem nøkkelsetninger om det du har hørt.

c Hva kan Sokrates ha ment med det han sa? Stemmer det med erfaringene dine? Begrunn svaret ditt . Samtale.

2 «Angår det dej» på side 140. a Les diktet høyt i gruppa.

b Tenkepause. Skriv en setning om hva diktet handler om.

c Samtale.

3 Når skal voksne lytt e til barn?

a Tenkepause. Skriv på en lapp: «Voksne skal lytt e til barn når …»

b Les for gruppa det du har skrevet. Fest lappen din til tavla.

c Hvilke situasjoner er viktigst? Hvilke situasjoner er like viktige? Organiser standpunktene slik at de danner en pyramide. De viktigste kommer øverst. Er dere enige om plasseringen?

Studie-oppgaver

Samtale-oppgaver

1 Arbeid slik med hvert kapitt el:

a Les ingressen og margteksten. Skriv en defi nisjon på hva etikk er. Fortell kort hva menneskerett igheter er.

b Les teksten og skriv nøkkelord.

c Skriv nøkkelordene inn i et tankekart.

2 Se på tegneserien på side 140. Noen katt unger må dø.

a Hvilket standpunkt ville du ha tatt ?

b Skriv ett argument for og ett argument mot standpunktet ditt .

c Lag en tegneserie med standpunktet ditt .

3 Lag et intervju med Laara.

a Les historien om Laara på side 150. Hva vil du vite mer om? Skriv fem spørsmål som du ville ha stilt Laara.

b Bytt bok med en annen. Les spørsmålene. Skriv de beste spørsmålene på et ark.

c Bytt tilbake din egen bok. Skriv et intervju med Laara. Illustrer teksten.


153153153

1 Arbeid med ord. Hva betyr menneskerett igheter,

internasjonal, universell, staten, urett ferdighet, diskriminering, rasisme, minoritet, majoritet

og urbefolkning?

a Skriv et ord på hver linje i boka di.

b Skriv tre nøkkelord til hvert av ordene.

c Felles gjennomgang. Læreren skriver. Skriv nøkkelord du ikke har.

2 Gruppearbeid

a Hva vet dere om samer? Felles idémyldring. Les artikkel 30 i Barne- konvensjonen på nett stedet til Vi i verden.

b Hver gruppe velger ett tema å arbeide med. Temaene kan være samisk historie, dagligliv i Norge, Sametinget, samisk fl agg, samisk kunsthåndverk, fortellinger og eventyr eller nasjonalsang, musikk og joik. Bli enige om presentasjons- formen før dere starter.

c Presentasjon.

Samarbeids-oppgaver

Nett-oppgaver

htt p://viiverden.cappelen.no


Documents

Vi i verden 5 Elevbok