VEDLEGG TIL SALGSPROSPEKT - Prinsesse Kristinas Plass

VEDLEGG TIL SALGSPROSPEKT

Innhold

Kjøpetilbud Vedlegg 1

Utkast til kjøpekontrakt Vedlegg 2

Vedtektsutkast Vedlegg 3

Budsjettutkast Vedlegg 4

Regulering Vedlegg 5

Grunnboksrapport Vedlegg 6

Vedtektsutkast for garasje Vedlegg 7

Bustadoppføringsllova Vedlegg 8

Kjøpetilbud

Vedlegg 1

SENDES TIL: Privatmegleren Tønsberg AS Oppdragsansvarlig: Kenneth Doksheim T: 912 41 500 E: [email protected], Monita Wrangsund T: 922 49 295 E: [email protected]

STED/DATO

Finansiering bekreftet av megler:

BUDGIVERENS UNDERSKRIFT BUDGIVERENS UNDERSKRIFT

PrivatMegleren Tønsberg | Nedre Langgate 43, 3126 Tønsberg | www.privatmegleren.no

UNDERTEGNEDE 1: FØDSELSDATO:

UNDERTEGNEDE 2: FØDSELSDATO:

ADRESSE: POSTNR./STED:

E-POST: E-POST:

TELEFON: TELEFON:

Undertegnede bekrefter herved bud om kjøp av Alt. 1 leilighetsnr.:

Minstepris i henhold til prisliste kr:

Hvorav 10 % av kjøpesummen er forskudd, som skal innbetales når §12 garanti fra selger foreligger. For andre enn forbrukere gjelder andre vilkår, jfr. salgsoppgave. Hertil kommer dokumentavgift og tingl. gebyr ihht. til gjeldene satser på tinglysningstidspunktet.

I forbindelse med salgsstart den 28/03/2019 kl. 12.00 vil det bli gjennomført loddtrekning for de boligene der det er to eller flere som ønsker å kjøpe samme bolig. Kjøpet inngås i henhold til prisliste datert 28/03/19, prospekt med prosjektbeskrivelse og salgsinformas-jon, meglers salgsoppgave, vedlegg til salgsoppgave, samt dette kjøpetilbudet med informasjon og vilkår. Frist for innlevering av bud i forbindelse med salgsstart er 28/03/19 kl. 12.00. Budet er bindende frem til 29/03/19 kl. 16.00.

Nærværende avtale bygger på de opplysninger som er gitt i prospektet, meglers salgsoppgave og vedlegg. Det er viktig at kjøper har satt seg inn i disse dokumenter før avtalen signeres.

Undertegnede er kjent med at selgeren står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud og er klar over at handelen er juridisk bindende for begge parter, dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Budet kan ikke trekkes tilbake innen akseptfristen dersom selger er gjort kjent med budet.

DATO/KL. KONTAKTPERSON BELØP BEKREFTET OK

KjøpetilbudSelger: Spjot Kristina AS

ALT. 2: LEILIGHETSNR.: MINSTEPRIS I HENHOLD TIL PRISLISTE KR.:



10 % av kjøpesum (fri kapital) ved utstedt garanti jf. bustadoppf.lova § 12 KR.:

FINANSIERINGSPLAN

LÅNGIVER REFERANSEPERSON OG TLF.NR.

EGENKAPITAL:

EVENTUELLE FORBEHOLD/FORUTSETNINGER:

KR.:

KR.:

KR.:

KR.:

Utkast til kjøpekontrakt

Vedlegg 2

Kjøpekontrakt Bolig under oppføring

(selveier/eierseksjon)

Øvre Langgate 46 Prinsesse Kristinas Plass

Megler: PrivatMegleren Tønsberg Foretaksregisteret orgnr. 887807442MVA Type oppdrag: 04.Salg eiendom-prosjektert(buoppflov) Eierform: Eierseksjon / Fellestomt Oppdragsnr: 13-17-9011 Omsetningsnr:

KJØPEKONTRAKT Om rett til selveiet bolig under oppføring

Kontraktens bestemmelser utfylles av bustadoppføringslova (buofl.) av 13. juni nr. 43 1997 og annen bakgrunnsrett. Kontrakten gjelder avtale etter lovens § 1, første ledd b), avtale om bolig eller fritidsbolig under oppføring og hvor avtalen også omfatter rett til grunn. Utbyggers prospekt med beskrivelse av eiendommen, samt meglers salgsoppgave og vedlegg med informasjon om rettigheter og forpliktelser for kjøper av bolig under oppføring, er en del av denne kontrakt. Mellom

Spjot Kristina AS orgnr. 987604670 heretter kalt selgeren, og

heretter kalt kjøperen, er i dag inngått følgende avtale

Sign kjøpere Side 3 av 10 Sign selgere

§ 1

SALGSOBJEKT OG TILBEHØR

Type eiendom Selveierleilighet i eierseksjonssameie Matrikkel Gnr. 1002 Bnr. 159 i Tønsberg kommune. Eiendommen vil bli seksjonert. Eierform tomt Fellestomt Leilighetsnummer: Parkering: Prosjektet er planlagt med 23 andeler. Hjemmelshaver til eiendommen er Spjot Kristina AS orgnr. 987604670 Boligen leveres som angitt i kravspesifikasjoner, tegninger, prospekt mv. som kjøper er kjent med og som følger som vedlegg til denne kontrakt.

§ 2 KJØPESUM OG OMKOSTNINGER Kjøper må betale omkostninger uoppfordret til meglers klientkonto samtidig med sluttoppgjøret. Under følger en total oppstilling:

Kjøpesum og omkostninger Beløp Kapitalinnskudd til sameiet 5000 ,- Totalt kr. 5 000 ,-

Hertil kommer tinglysingsgebyr og attestgebyr (med satser som i oppstillingen over) for hvert pantedokument kjøper ytterligere må la tinglyse i forbindelse med etablering av lån. Omkostningen forfaller til betaling samtidig med restvederlaget. Det tas forbehold om endringer i offentlige avgifter og gebyrer. Fullt oppgjør må være disponibelt på meglers klientkonto før overtagelse.

Innbetalingsplan Beløp 10% iht §3, 4 ledd

,-

Restinnbetaling ved overtagelse ,-

Kjøpesummen er kun gjenstand for justeringer på bakgrunn av endrings- og tilleggsarbeider ved skriftlig avtale mellom partene. Kjøperen kan ikke kreve å få utført endrings- eller tilleggsarbeid nedenfor som endrer kjøpesummen mer enn 15 %, jf. buofl. § 9. Alle endrings- eller tilleggsarbeider som kreves av kjøper skal avtales skriftlig mellom partene. Avtalen skal redegjøre for pris og ev. fristforlengelse som følge av endringene.


§ 3 OPPGJØR Oppgjøret mellom partene foretas av megler eller oppgjørsforetak og gjennomføres i henhold til inngått avtale mellom kjøper og selger. Oppgjør mellom partene foretas av:

Megleroppgjøret Postboks 380 3101 Tønsberg. Tlf 91 24 80 00 Fax: 33 80 64 29 / E-post: [email protected]

Evt. bruk av eksternt oppgjørsforetak endrer ikke ansvarsforholdet som meglerforetaket har overfor kjøper og selger. Avtalte forskudd, fakturerbare tilleggsarbeid, sluttoppgjør, omkostninger og evt. forsinkelsesrenter skal i sin helhet overføres eiendomsmeglers klientkonto nr 62630644173, og merkes med KID-kode 1317901124807 Det er avtalt at kjøper skal betale 10% forskudd ved kontraktsinngåelse. Hvis forskudd eller depositum innbetales i ligningsåret før sluttoppgjør, skal kjøper oppgi beløpet som formue i skattemeldingen. Dersom beløpet ikke kommer samlet overført fra èn, norsk bank på vegne av kjøper, forutsettes det at kjøper avklarer forholdet skriftlig med megler i god tid før oppgjør. Kjøper har ingen plikt til å innbetale noen del av kjøpesummen før selger har stilt garanti etter buofl. § 12, og evt. forskuddsgaranti etter buofl. § 47, bortsett fra i saker hvor utbygger har tatt forbehold om igangsettingstillatelse, åpning av byggelån eller salg av et bestemt antall enheter. I disse tilfellene er det tilstrekkelig at det er stilt forskuddsgaranti etter buofl. § 47. Selger samtykker i at megler, så snart forskuddsbeløpet er underlagt selgers instruksjonsrett, kan trekke sitt tilgodehavende etter oppdragsavtalen.

Når selger har oppfylt vilkåret om å stille forskuddsgaranti etter buofl. § 47, godskrives selger renter av innestående forskuddsbetalinger på klientkonto, bortsett fra renter av omkostninger som er innbetalt av kjøper. Kjøper og selger godskrives likevel ikke renter når disse for hver av partene utgjør mindre enn et halvt rettsgebyr, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 3-10 (3).

Kjøpesummen regnes ikke som betalt før denne er godskrevet (valutert) meglerforetakets klientkonto.

Dette innebærer at sluttoppgjøret (restsaldo etter betaling av forskudd) må overføres til klientkonto senest en virkedag før overtagelse. Dette gjelder også vederlag for endringer og tilvalg som er avtalt mellom kjøper og selger.

Dersom kjøpet skal finansieres ved lån med pant i eiendommen, skal pantedokument(er) i

tinglysingsklar stand være mottatt av meglerforetaket eller oppgjørsforetaket i god tid før overtagelse. Kjøper må svare forsinkelsesrente av hele kjøpesummen ved forsinket innbetaling. Dersom forfallstidspunktet for hele eller vesentlige deler av kjøpesummen oversittes med 4 uker eller mer, betraktes oversittelsen som et vesentlig kontraktsbrudd, som gir selgeren rett til å heve. Mislighold som nevnt skal anses som tvangsgrunnlag som nevnt i lov om tvangsfullbyrdelse av 26. juni 1992 nr. 86 § 13-2, 3. ledd bokstav e). Selgeren har rett til å heve kontrakten og dekke sitt dokumenterte tap gjennom dekningssalg dersom kjøperen vesentlig misligholder betalingsbetingelsene eller øvrige forpliktelser etter denne kontrakt. Dersom kjøper påberoper seg mangler ved overtagelse, skal det omtvistede beløp likevel betales til klientkonto (eller til sperret konto iht. buofl. «§ 49 Deponering av omtvista vederlag») innen fastsatt


frist for at overtagelse skal kunne gjennomføres. Selger er da forpliktet til å avholde overtagelse, og megler vil etterkomme kjøpers instruksjon om tilbakehold av (deler av) kjøpesummen som sikkerhet retting av manglene. Alternativt blir partene enige om at deler av kjøpesummen sperres inntil manglene er utbedret. Meglerforetaket vil i slike tilfeller kun foreta utbetaling iht. skriftlig enighet mellom partene, eller rettskraftig dom. Oppgjør og utbetaling til selger gjennomføres ikke før hjemmel til eiendommen er tinglyst på kjøper, jf. buofl. § 46, 1. ledd, og avtalte forbehold er oppfylt. Utbetaling til selger kan likevel gjennomføres ved tidspunkt for overtagelse, dersom selger har stilt forskuddsgaranti iht. buofl. § 47 for hele kjøpesummen. Det tar vanligvis 10 virkedager fra overtakelsesprotokoll er mottatt hos megler til oppgjør og utbetaling til selger kan gjennomføres. Eventuelle transaksjonsdager banker imellom kommer i tillegg. Rundt enkelte datoer og på sommeren kan det ta opptil 20 virkedager før oppgjør overfor selger foretas. Dette varierer etter hvor lang behandlingstid Statens Kartverk har, og megler/oppgjørsavdeling kan på ingen måte påvirke dette. Uavklarte problemstillinger kan forsinke tinglysing og påfølgende oppgjør.

Meglerforetaket er underlagt lov av 6. mars 2009 om «tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering». Dette medfører at megler må gjennomføre identitetskontroll av kjøper(ne) før oppgjør og overskjøting kan skje.

§ 4 GARANTIER

Selger plikter å stille garanti overfor kjøper i henhold til bestemmelsene i buofl. § 12. Ved avtale om forskuddsbetaling skal selger også stille garanti etter buofl. § 47. Garanti etter buofl. § 12 skal stilles umiddelbart etter selgers aksept av kjøpers bud. Hvis selger har tatt forbehold om enten a) åpning av byggelån, b) salg av et bestemt antall boliger eller c) igangsettingstillatelse, skal garanti stilles straks etter at forbehold er oppfylt og under enhver omstendighet innen byggearbeidene starter. Det kan stilles en samlet garanti for alle seksjonene med fellesarealer. Garantibeløpet for den enkelte seksjon/kjøper skal angis. Kjøper har rett til å holde tilbake kjøpesummen til det er dokumentert at garanti er stilt. Garantien skal gjelde i fem år etter overtakelsen og dekke en sum tilsvarende 5 % av kjøpesummen. For krav som blir gjort gjeldende før overtakelse, skal garantisummen være 3 % av den opprinnelige kjøpesummen. Som sikkerhet for kjøpers forskuddsbetaling skal selger stille forskuddsgaranti, jf. buofl. § 47. Forskuddsgarantien skal minst dekke innbetalt forskudd. Det kan ikke avtales at mer enn 90% av kjøpesummen skal betales før overtagelse, jf. buofl. § 47, første ledd c). Det kan avtales at kjøper skal stille garanti eller annen sikkerhet for rett oppfyllelse av avtalen, jf. buofl. § 46, 2. ledd.

§ 5 HEFTELSER

Kjøper har mottatt utskrift av grunnboken for eiendommen og har gjort seg kjent med innholdet av denne. Eiendommen overdras fri for pengeheftelser. Eksisterende pengeheftelser skal slettes for selgers regning. Selger forplikter seg til umiddelbart å underrette megler dersom utleggsforretninger varsles eller blir avholdt innen overtagelse.


Eiendommen overdras fri for heftelser, med unntak av erklæringer, avtaler, servitutter og panteheftelser som fremgår av salgsoppgaven og skal følge med eiendommen ved salg. Kjøpers bank vil få prioritet etter disse. Øvrige pengeheftelser skal slettes for selgers regning. Selger opplyser at det ikke eksisterer pengeheftelser av noen art, herunder utpantings- og/eller utleggsforretninger, utover det som grunnbokutskriften viser. Selger forplikter seg til umiddelbart å underrette megler dersom slike forretninger blir avholdt innen tinglysing av skjøtet skal finne sted. Videre forplikter selger seg til å betale alle avgifter mv. som vedrører eiendommen og som er forfalt eller forfaller før overtagelsen (jf. § 9). Selger gir herved megler ugjenkallelig fullmakt til å innfri, eventuelt midlertidig innfri for overføring til annet pantobjekt, de lån som fremgår av grunnbokutskriften/ oppgjørsskjema og som det ikke er avtalt at kjøper skal overta. [1] Kjøper er kjent med følgende anmerkninger av betydning som foreligger på Eiendommen grunnboksblad: Seksjonene overdras med de rettigheter og forpliktelser som grunnboken viser. Gnr.: 1002 Bnr.: 159 1960/1936-1/91 ERKLÆRING/AVTALE TINGLYST 06.07.1960 Plikt for eier av d.e. til å etablere nødutgang 2017/652138-1/200 PANTEDOKUMENT TINGLYST 19.06.2017 21:00 BELØP: NOK 40.000.000 PANTHAVER: HANDELSBANKEN Org.nr: 971171324 1911/900105-1/91 FRADELINGSDOKUMENT TINGLYST 20.10.1911 OPPRETTELSE - FRADELT FRA EN ADRESSE 1960/1839-1/91 BEST. OM ADKOMSTRETT TINGLYST 28.06.1960 Knr:0704 Gnr:1002 Bnr:159 Med flere bestemmelser. Kjøper kan ikke motsette seg eller kreve prisavslag/erstatning for tinglysninger av øvrige nødvendige erklæringer/avtaler o.l. vedrørende sameie, naboforhold eller forhold pålagt av myndighetene knyttet til gjennomføring av prosjektet. Det gjøres oppmerksom på at kjøpers pantedokument vil få prioritet etter overnevnte tinglyste rettigheter/servitutter. Kjøper aksepterer å overta disse slik de fremgår av de tinglyste dokumenter.

§ 6 TINGLYSING/SIKKERHET

Selger utsteder skjøte til kjøper samtidig med denne kontrakts underskrift. Dersom det er to eller flere kjøpere som kjøper sammen, utstedes skjøtet med like andeler til hver kjøper med mindre det er gitt


uttrykkelig beskjed til megler om annen fordeling av eierbrøk. Skjøtet skal oppbevares hos megler, som foretar tinglysing når kjøper har innbetalt fullt oppgjør, inklusive omkostninger. Partene gir megler/oppgjørsavdeling anledning til å påføre seksjonsnummer på skjøte når dette foreligger. Selger har forpliktet seg til å utstede pantedokument m/urådighet (sikringsobligasjon) tilsvarende salgssummen, (eventuelt pålydende anslått verdi + 25% ved oppdragsinngåelse) til Megleroppgjøret AS som har foretatt tinglysing av denne for selgers regning i salgsobjektet. Sikringsobligasjonen inneholder urådighetserklæring. Meglerforetaket, eventuelt oppgjørsselskapet, skal vederlagsfritt besørge sikringsobligasjonen slettet etter at oppgjøret mellom partene er avsluttet og skjøtet tinglyst på kjøper.

All tinglysing av dokumenter skal foretas av megler. Dokumenter som kjøper skal la tinglyse på eiendommen må snarest, og i god tid før overtagelse, overleveres megler i undertegnet og tinglysingsklar stand.

Selgerens kreditorer kan ikke søke dekning i kjøpesummen på meglers klientkonto før samtlige vilkår

for frigivelse av kjøpesummen er oppfylt, jf. eiendomsmeglingsloven § 3-2 og dekningsloven § 2-2.

§ 7 BOLIGEN

(1) Boligen leveres som angitt i kravspesifikasjoner, tegninger, prospekt mv. som kjøper er gjort kjent med og som er en del av denne kontrakt. (2) Alle arbeider skal utføres etter god håndverksmessig standard i samsvar med den bygningsbeskrivelse som er gitt i vedlagte prospekt og med det utstyr mv. som følger prospektet. Selger har likevel rett til å foreta endringer som beskrevet i pkt. 5 og 9. (3) I nye bygg vil det normalt oppstå svinnriss, sprekker i tapet, maling mv. ved skjøter og sammenføyninger, dels på grunn av uttørking av materialer. Det påpekes spesielt at sprekker i materialoverganger og mellom tak og vegg og i hjørner ikke kan forlanges utbedret, så lenge disse ikke innebærer avvik fra god håndverksmessig standard. (4) Ca. 1 år etter at eiendommen er overlevert, vil selgeren foreta kontrollbefaring og deretter utføre eventuelle justeringer og etterarbeider snarest mulig, ifølge protokoll som settes opp ved befaring. (5) Dersom kjøperen krever endringer eller tilleggsarbeider, skal selgeren komme med en skriftlig redegjørelse for hva dette vil medføre av økte kostnader og endringer av tidsbruk. Endringer og tilleggsarbeider som skal utføres på eiendommen, skal avtales skriftlig med selger med angivelse av tilleggsvederlag samt endrede tidsfrister. Endringer og tilleggsarbeider som avtales mellom kjøper og selger, blir en del av denne kontrakt. (6) Som et vedlegg til denne kjøpekontrakten er det utarbeidet en tilvalgliste. Som følge av at prosjektet og dets priser er basert på at utbyggingen gjennomføres rasjonelt og med delvis serieproduksjon i form av systematisering av tekniske løsninger og valg av materialer, kan endringer utover tilvalgsliste medføre uforholdsmessige kostnader for kjøper og forsinke fremdriften for ferdigstillelse av leiligheten. Selger har rett til å kreve tilleggsfrist ved endringer og tilleggsarbeid som forsinker fremdriften jf. buofl. § 11. Avtale mellom kjøper og selger om tilvalg, blir en del av denne kontrakt. (7) Kjøper kan ikke kreve utført endringer og tilleggsarbeid som endrer selgers vederlag med mer enn 15 prosent jf. buofl. § 9.


(8) Selger har rett til å ta seg betalt for utarbeidelse av pristilbud, tegninger mv. i henhold til buofl. § 44. Selger har videre rett til å kreve at kjøper stiller sikkerhet for betaling av endrings- og tilleggsarbeider før arbeidene påbegynnes. (9) Ekstra vederlag som følge av endringer, tilleggsarbeider og tilvalg som kjøper bestiller fra selger, innbetales til meglers klientkonto før overtagelse, se denne kontrakts § 3 Oppgjør. Beløpet utbetales til selger når kjøper har overtatt eiendommen og skjøtet er tinglyst på kjøper, jf. buofl. § 46. Avtale om forskuddsbetaling forutsetter at selger stiller forskuddsgaranti etter buofl. § 47. (10) Selgeren har rett til å foreta mindre endringer i konstruksjon og materialvalg, uten at dette gir rett til endring av avtalt pris, forutsatt at endringene ikke reduserer boligens kvalitet. Slike endringer er ikke å anse som mangler, og gir derfor ikke kjøper rett til prisavslag, retting eller andre mangelsbeføyelser. Selger skal, så langt det er mulig, informere kjøper om endringer som nevnt over. (11) Kjøper er kjent med forpliktelsene knyttet til å dekke boligens løpende kostnader etter overtagelse.

§ 8 TOMT OG UTENDØRSARBEIDER

Utomhusarealer leveres i henhold til utomhusplanen og kjøpsinformasjon vedlagt denne kontrakt. Kjøper aksepterer at deler av utomhusarbeidene ikke er ferdigstilt ved overtagelse. Selger forplikter seg til å gjøre ferdig disse så snart som mulig etter at bebyggelsen/feltet er ferdig. Inntil samtlige hus/seksjoner i byggetrinnet er ferdigstilt, har selger rett til å ha stående anleggsmaskiner og utstyr, eventuelle brakker mv., samt ha stående skilt på den solgte eiendom. Eventuelle skader som dette måtte påføre eiendommen, skal selger snarest utbedre. Hvis det på tidspunkt for overtagelse gjenstår utomhusarbeider, har kjøper rett til å holde tilbake så mye av kjøpesummen som er nødvendig for å sikre at gjenstående arbeider ferdigstilles, jf. buofl. § 31. Kjøper aksepterer at tilbakehold gjøres på meglers klientkonto.

§ 9 FREMDRIFT OG OVERTAKELSE

Eiendommen overtas av kjøper med alle rettigheter og forpliktelser slik den har tilhørt selger, forutsatt at kjøper har oppfylt sine forpliktelser. Forutsatt oppstart av byggearbeidene 2. kvartal 2019 antas leilighetene å være klare for overtagelse ca. 1. kvartal 2020. Selger innkaller kjøper til overtagelsesforretning med minst syv dagers varsel, jf. buofl. § 15. Selger er ansvarlig for at det skrives overtagelsesprotokoll fra overtagelsesforretningen. Selger skal overlevere eiendommen til kjøper i ryddig og byggerengjort stand, uten leieforhold av noen art, slik at hele eiendommen leveres ledig for kjøper. Ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse skal foreligge før overlevering til kjøper. Risikoen for eiendommen går over på kjøper når kjøper har overtatt bruken av eiendommen. Overtar kjøper ikke til fastsatt tid, og årsaken ligger hos ham, har kjøper risikoen fra det tidspunktet eiendommen kunne vært overtatt. Når risikoen for eiendommen er gått over på kjøper, faller ikke kjøpers plikt til å betale kjøpesummen bort ved at eiendommen blir ødelagt eller skadet som følge av en hendelse som selger ikke svarer for.


Fra overtagelse av eiendommen svarer kjøper for alle eiendommens utgifter, og kjøper har fra dette tidspunkt rett til eventuelle inntekter av eiendommen.

§ 10 KONSEKVENSER AV MISLIGHOLD – REKLAMASJON

Dersom eiendommen har mangel eller selgeren ikke overleverer eiendommen til avtalt tid, kan kjøperen på de vilkår som følger av bustadoppføringslova kreve oppfyllelse, retting, prisavslag, erstatning, dagmulkt, heving og/eller holde tilbake en forholdsmessig del av kjøpesummen.

Dersom kjøperen ikke betaler kjøpesummen eller ikke oppfyller andre plikter etter avtalen, kan selgeren på de vilkår som følger av bustadoppføringslova kreve oppfyllelse, heving, erstatning, forsinkelsesrenter og/eller nekte å overlevere skjøte eller overlate bruken av eiendommen til kjøperen.

Dersom en av partene mener at det foreligger mangel eller forsinkelse ved den annen parts oppfyllelse av plikter etter avtalen, må vedkommende gi motparten melding om at avtalebruddet gjøres gjeldende og hvilket avtalebrudd det gjelder, innen rimelig tid etter at misligholdet/mangelen ble oppdaget eller burde vært oppdaget, jf. buofl. §§ 17 og 29.

§ 11 FORSIKRING

Eiendommen er fullverdiforsikret. Selger er forpliktet til å holde eiendommen fullverdiforsikret frem til overtakelsesdagen / 14 dager etter at sameiet/styret er opprettet (den seneste av de to datoer).

Dersom eiendommen før overtakelse blir utsatt for skade ved brann eller andre forhold som dekkes av forsikringen, har kjøper rett til å tre inn i forsikringsavtalen.

§ 12 SÆRLIGE FORBEHOLD

• Utbygger tar forbehold om at det oppnås et tilstrekkelig forhåndssalg av leilighetene tilsvarende 50 % av total salgssum, som utløser en tilfredsstillende byggelånsfinansiering og endelig beslutning om igangsetting i prosjektstyre innen 1. juni 2019. • Alle nødvendige offentlige tillatelser er gitt, og tillatelsene som gis etter selgers vurdering ikke medfører urimelig tyngende vilkår for selger. • Det ikke inntrer uforutsette forhold som hindrer eller vesentlig vanskeliggjør gjennomføringen av prosjektet, jf. prinsipp om force majeure i bustadoppføringslova §§ 11 og 35. Kjøper vil innen 31.05.2019 kl. 23.59 motta melding fra selger om beslutning om igangsetting. Dersom selger gjør forbehold gjeldende bortfaller eventuelt inngått kjøpsavtale, hvoretter selger tilbakefører alle innbetalinger foretatt av kjøper inklusive opptjente renter. Utover dette har partene intet økonomisk ansvar overfor hverandre.

Selger forbeholder seg retten til å nekte enhver overdragelse av rettsposisjoner i henhold til kjøpekontrakten før overtakelse har funnet sted. Ved selgers eventuelle godkjennelse av en slik transport, skal kjøper betale et administrasjonsgebyr på kr. 50.000,- inkl. mva. til selger. Påkrevde endringer av garantier ved et evt. videresalg/transport er kjøpers ansvar.


Selger forbeholder seg retten til å foreta endringer i materialvalg og/eller i konstruksjoner uten forhåndsvarsel. Eventuelle endringer skal ikke redusere byggets tilsiktede kvalitet. Selger tar forbehold om å overdra rettigheter og plikter etter kjøpekontrakten til et annet selskap (for eksempel et selgerselskap). Kjøper aksepterer en slik eventuell overdragelse. Dette skal i så fall meddeles skriftlig til kjøper. Selger står fritt til å akseptere eller avslå ethvert bud, herunder bestemme om de vil akseptere salg til selskaper, samt om de vil akseptere salg av flere leiligheter til samme kjøper. Det gjøres oppmerksom på at boligene ikke er detaljprosjektert, og at det kan bli mindre justeringer av boligene i forbindelse med detaljprosjekteringen. Det foreligger godkjent detaljregulering for prosjektet. Utbygger tar forbehold om endelige offentlige godkjenninger, herunder ramme- og igangsettingstillatelse. Det tas generelt forbehold om myndighetenes saksbehandlingstid og eventuell justering i fremdriften for overtakelse/ innflytting, hjemmelsoverføring med videre som følge av dette.

§ 13 AVBESTILLING Kjøper har rett til å avbestille leveransen før overtakelse har funnet sted, jf. buofl. §§ 52-54. Ved avbestilling etter at bygging er igangsatt vil selger ha krav på full erstatning for sitt økonomiske tap i henhold til bustadoppføringslova kapittel VI.

§ 14 BILAG Kjøper har mottatt følgende bilag, og har forut for avtaleinngåelsen gjort seg godt kjent med innholdet i disse:

q Salgsoppgave q Vedlegg til salgsoppgave

Denne kontrakt er utferdige i 3 - tre - likelydende eksemplar hvorav partene får hvert sitt eksemplar og ett beror hos eiendomsmegler. Sted/dato: , Kjøper: Selger:

………………………………………………

…………………………………………… Spjot Kristina AS ved

Vedtektsutkast

Vedlegg 3

Dette utkastet til vedtekter er utarbeidet av utbygger/selger i forbindelse med salg av leiligheter og parkeringsplasser i prosjektet” Prinsesse Kristinas Plass” Øvre Langgata 46, og vil kunne bli endret i forbindelse med ferdigstillelse av prosjektet og kommunale reguleringsbestemmelser, kommunens behandling av seksjoneringssøknad, endring i organisering, antalle seksjoner, kostnadsfordeling bolig/næring mv. Det vises til de forbehold som er tatt i prospekt/kjøpekontrakt/salgsmateriell. Vedtektene fastsettes av utbygger.

1

FORSLAG TIL V E D T E K T E R

for

Sameiet Kristinas Plass. org. nr. <organisasjonsnummer>

Vedtektene er fastsatt i forbindelse med seksjoneringen av sameiet. (Endret på årsmøte <dato>.)

1. Innledende bestemmelser 1-1 Navn og opprettelse Sameiets navn er Sameiet Kristinas Plass. Sameiet er opprettet ved tinglysing av vedtak om seksjonering fra kommunen, tinglyst <dato>. 1-2 Hva sameiet omfatter (1) Sameiet består av 26 boligseksjoner på eiendommen gnr. 1002, bnr. 159i Tønsberg kommune. (2) Den enkelte bruksenhet består av en hoveddel, og en eller flere tilleggsdeler. Hoveddelen består av en sammenhengende og klart avgrenset del av en bygning, med egen inngang. Seksjonerte tilleggsdeler består av

• bod • markterrasser • annet slik som angitt i seksjoneringssøknaden

(3) De deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenheter er fellesareal. 1-3 Sameiebrøk (1) Sameiebrøken er seksjonseiers forholdsmessige eierandel i sameiet. Sameiebrøken fremgår av seksjoneringssøknaden.

(2) Sameiebrøken bygger på hoveddelens BRA areal. Balkonger/terrasser/uteareal/boder og parkeringsplasser er ikke med i hoveddelenes BRA. 2. Rettslig disposisjonsrett 2-1 Rettslig disposisjonsrett (1) Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon og kan fritt selge, pantsette og leie ut denne med mindre noe annet følger av lov, avtaler eller disse vedtektene. (2) Ingen kan kjøpe eller på annen måte erverve flere enn to boligseksjoner.


2

(3) Sameiets styre skal underrettes skriftlig om alle overdragelser og leieforhold. Det samme gjelder ny seksjonseiers/leietakers navn og kontaktinformasjon. Ved eierskifte betales et eierskiftegebyr. (4) Nye begrensninger i rettslig disposisjonsrett krever samtykke fra de som berøres. 3. Seksjonseierens rett til å bruke bruksenheten og fellesarealene 3-1 Rett til bruk (1) Seksjonseieren har enerett til å bruke sin bruksenhet. Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til, eller vanligvis brukes til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene. (2) En seksjonseier kan med samtykke fra styret gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av seksjonseierens eller husstandsmedlemmenes nedsatte funksjonsevne. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.

(3) Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte. (4) Bruksenheten kan bare brukes i samsvar med formålet. Endring av bruksformålet krever reseksjonering etter eierseksjonslovens § 21 annet ledd. (5) Seksjonseier har ikke rett til å foreta arbeider som påvirker/berører sameiets fellesarealer, fellesanlegg og utvendig tilleggsareal uten forhåndsgodkjenning fra styret/årsmøtet. Dette gjelder tiltak som:

• Alle installasjoner, herunder oppsetting/montering av antenner, varmepumper, sol/vindavskjerming, skillevegger/gjerder, plattinger, flislegging eller annet fast belegg på balkonger/terrasser, innglassing, boblebad/badestamp, fastmontert belysning og lignende.

Endring av utomhusplanen som anleggelse/utvidelse av plattinger, heller, flytting av eksisterende beplanting, nyplanting og lignende skal på forhånd godkjennes av styret/årsmøtet. Dette gjelder også innenfor tilleggsdel til den enkelte seksjon. Styret kan gi bestemmelser om høyde på hekker og annen beplantning også innenfor tilleggsdel.

(6) Kostnader til de- og remontering av installasjoner/utstyr som nåværende eller tidligere seksjonseier har montert, slik som nevnt i (5) 2. avsnitt, må ved rehabilitering og andre felles tiltak på eiendommen, belastes den seksjon installasjonen tilhører. Styret/årsmøtet avgjør om remontering skal tillates. (7) Forandringer som skjer i strid med de til enhver tid gjeldende bygningsforskrifter og andre offentlige bestemmelser er ikke tillatt.


3

3-2 Ordensregler og dyrehold (1) Årsmøtet kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. (2) Dyrehold er tillatt så lenge dette ikke på en urimelig eller unødvendig måte er til skade eller ulempe for de øvrige brukerne av eiendommen. 4. Parkeringsplasser 4-1 Organisering p-plasser Enkelte seksjonseiere har /kan erverve eierandel/bruksrett eller leieerett til p-plass i Øvre Langgata 25. P-plassene er i dag organisert i en egen næringsseksjon i Sameiet Øvre Langgata 25. Nærmere bestemmelser om rettigheter og plikter til p-plass fremkommer av bruksrettserklæring/kjøpsavtale/eller vedtekter for næringsseksjonen (tingsrettslig sameie) Utbygger forbehold om retten til å bestemme organisering av eierskap/bruksrett til p-plass slik utbygger finner hensiktsmessig herunder lokalisering av p-plass. Næringsseksjon parkering er underlagt vedtektene for Sameiet Øvre Langgata 25. 5. Vedlikeholdsplikt og erstatningsansvar 5-1 Seksjonseierens plikt til å vedlikeholde bruksenheten (1) Seksjonseieren skal vedlikeholde bruksenheten slik at skader på fellesarealene og andre bruksenheter forebygges, og slik at de øvrige seksjonseierne slipper ulemper. Vedlikeholdsplikten omfatter også eventuelle tilleggsdeler til bruksenheten.

(2) Seksjonseierens vedlikeholdsplikt omfatter slikt som

a) inventar

b) utstyr, som vannklosett, varmtvannsbereder, badekar og vasker

c) apparater, for eksempel brannslukkingsapparat

d) skap, benker, innvendige dører med karmer

e) listverk, skillevegger, tapet

f) gulvbelegg, varmekabler, membran og sluk

g) vegg-, gulv- og himlingsplater

h) rør, ledninger, sikringsskap fra og med første hovedsikring eller inntakssikring

i) innsiden av vinduer, veranda- og ytterdører til boligen

(3) Seksjonseieren skal vedlikeholde våtrom slik at lekkasjer unngås.


4

(4) Vedlikeholdet omfatter også nødvendig reparasjon og utskifting av det som er nevnt ovenfor, men ikke utskifting av sluk, vinduer, veranda- og ytterdører til bolig. Seksjonseier er likevel ansvarlig for utskifting av ødelagte vindusruter (f.eks. punkterte), dersom dette er et teknisk og økonomisk forsvarlig alternativ til å skifte ut hele vinduet. (5) Seksjonseieren skal rense sluk og holde avløpsrør åpne frem til fellesledningen. Dette gjelder også sluk på balkong eller lignende, som ligger til bruksenheten. (6) Vedlikeholdsplikten omfatter ikke reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner og rør eller ledninger som er bygget inn i bærende konstruksjoner. (7) Vedlikeholdsplikten omfatter også utbedring av tilfeldige skader, for eksempel skader som er forårsaket av uvær, innbrudd eller hærverk. (8) Oppdager seksjonseieren skade i bruksenheten som sameiet er ansvarlig for å utbedre, plikter seksjonseieren straks å sende skriftlig varsel til styret. (9) Seksjonseieren skal holde bruksenheten fri for insekter og skadedyr. Ved mistanke om innsekter og skadedyr plikter seksjonseier straks å sende skriftlig varsel til styret. (10) Ny eier av seksjonen har plikt til å utføre vedlikehold, inkludert reparasjoner og utskifting i seksjonen, selv om vedlikeholdet skulle vært utført av den tidligere seksjonseier. (11) En seksjonseier som ikke oppfyller vedlikeholdsplikten, skal erstatte tap dette påfører sameiet eller andre seksjonseiere, jf. eierseksjonsloven § 34. 5-2 Sameiets plikt til å vedlikeholde og utbedre fellesarealer m.m. (1) Sameiet skal holde utvendige og innvendige fellesarealer, inkludert bygningen og felles installasjoner, forsvarlig ved like. Vedlikeholdet skal utføres slik at skader på fellesarealene og de enkelte bruksenhetene forebygges, og slik at seksjonseierne slipper ulemper. Vedlikeholdsplikten omfatter alt som ikke faller inn under den enkelte seksjonseiers vedlikeholdsplikt, jf. punkt 5-1. Vedlikeholdsplikten omfatter også reparasjon og utskifting når det er nødvendig, og utbedring av tilfeldige skader. (2) Vedlikeholdsplikten omfatter også felles installasjoner som går gjennom bruksenheter, slik som rør, ledninger, kanaler og felles varmeanlegg inklusive radiatorer. Sameiet har rett til å føre nye slike installasjoner gjennom bruksenhetene hvis det ikke skaper vesentlig ulempe for den aktuelle seksjonseieren. Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også utvendig vedlikehold av vinduer, veranda- og ytterdører til boligene. (3) Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også slikt som utskifting av sluk, vinduer, veranda- og ytterdører til boligene eller reparasjon og utskifting av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner, samt rør eller ledninger som er bygd inn i bærende konstruksjoner med unntak av varmekabler.


5

(4) Seksjonseieren skal gi sameiet adgang til bruksenheten for å vedlikeholde, installere og kontrollere felles installasjoner. Kontroll og arbeid i bruksenhetene skal varsles i rimelig tid og gjennomføres slik at det ikke skaper unødvendig ulempe for seksjonseieren eller andre brukere. (5) Et sameie som ikke oppfyller sin vedlikeholdsplikt, skal erstatte tap dette påfører seksjonseierne gjennom skader på bruksenhetene, jf. eierseksjonsloven § 35. 6. Felleskostnader, pantesikkerhet og heftelsesform

6-1 Felleskostnader (1) Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader. Felleskostnader skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken med mindre annet følger av disse vedtektene.

(2) Dersom særlige grunner taler for det, kan kostnadene fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk. Kostnader forbundet med kollektivt bredbånd og tv fordeles med en lik andel pr. tilknyttet seksjon. Kostnader til fjernvarme inngår i felleskostnadene, herunder kostnader til varmt tappevann i leilighetene, radiatoranlegg etc. Dersom utbygger/sameiet installerer individuell måling for hver eierseksjon skal ostnadene fordeles iht. målt forbruk. Det kreves inn et månedlig akontobeløp som avregnes iht avtalt periode. (3) Dersom de seksjonseierne som berøres, uttrykkelig sier seg enige, kan det i vedtektene fastsettes en annen fordeling enn den som følger av (1).

(4) Enhver endring av fordelingsnøkkelen som utføres i strid med denne bestemmelse er ugyldig. 6-2 Betaling av felleskostnader (1) Den enkelte seksjonseier skal forskuddsvis betale et akontobeløp som fastsettes på årsmøtet, eller av styret, for å dekke sin andel av felleskostnadene. (2) Akontobeløpet kan også dekke avsetning av midler til framtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen dersom årsmøtet har vedtatt slik avsetning. Midlene skal settes på egen bankkonto. Avsetning til vedlikehold er en felleskostnad og innbetalingene skal følge sameiebrøk. 6-3 Panterett for seksjonseiernes forpliktelse De andre seksjonseierne har lovbestemt panterett i seksjonen for krav mot seksjonseieren som følger av sameieforholdet, jf. eierseksjonslovens § 31. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver bruksenhet svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tvangsdekning besluttes gjennomført. Panteretten omfatter også krav som skulle


6

ha vært betalt etter at det er kommet inn en begjæring til namsmyndighetene om tvangsdekning. 6-4 Seksjonseierens heftelse for sameiets ansvar og forpliktelser utad Den enkelte seksjonseier hefter for felles ansvar og forpliktelser etter sin sameierbrøk. 7 Pålegg om salg og fravikelse av bruksenheten (utkastelse)

7-1 Mislighold Seksjonseiers brudd på sine forpliktelser overfor sameiet utgjør mislighold. Som mislighold regnes blant annet manglende betaling av felleskostnader, forsømt vedlikeholdsplikt, ulovlig bruk og brudd på ordensregler 7-2 Pålegg om salg av seksjonen Hvis en seksjonseier til tross for skriftlig advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jf. eierseksjonsloven § 38. Advarselen skal opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt. 7-3 Pålegg om fravikelse av bruksenheten (utkastelse) Hvis seksjonseierens eller brukerens oppførsel medfører fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller seksjonseierens eller brukerens oppførsel er til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, jf. eierseksjonsloven § 39. 8. Styret og dets vedtak 8-1 Styret – Sammensetning, valg, tjenestetid og vederlag (1) Sameiet skal ha et styre. Styret skal bestå av en leder og to andre medlemmer. Det kan velges inntil 2varamedlemmer. (2) Styremedlemmene tjenestegjør i to år hvis ikke årsmøtet har bestemt noe annet. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlem og varamedlem kan gjenvelges. (3) Årsmøtet skal velge styret med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Styreleder skal velges særskilt. (4) Årsmøtet skal fastsette eventuelt vederlag til styret for foregående styreperiode, med mindre noe annet besluttes av årsmøtet. Styret bestemmer fordelingen av vederlaget. (5) Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å fratre før tjenestetiden er ute. Styret skal ha et rimelig forhåndsvarsel om fratredelsen. Ved fratreden må forretningsfører varsles. (6) Årsmøtet kan med vanlig flertall beslutte at et medlem av styret skal fratre.


7

8-2 Styremøter (1) Styreleder skal sørge for at styret møtes så ofte det trengs. Et styremedlem eller forretningsføreren kan kreve at styret sammenkalles. (2) Styremøtet skal ledes av styrelederen. Er ikke styrelederen til stede, og det ikke er valgt noen nestleder, skal styret velge en møteleder. (3) Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Beslutninger kan treffes med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Står stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. De som stemmer for en beslutning, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av alle styremedlemmene (4) Styret skal føre protokoll fra styremøtene. Alle de fremmøtte styremedlemmene skal undertegne protokollen. Protokollen kan undertegnes elektronisk. Protokollen skal sendes til forretningsfører. 8-3 Styrets oppgaver Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på årsmøtet. 8-4 Styrets beslutningsmyndighet (1) Styret skal ta alle beslutninger som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer. Beslutninger som kan tas med et vanlig flertall på årsmøtet, kan også tas av styret om ikke annet følger av lov, vedtekter eller årsmøtets beslutning i det enkelte tilfelle.

(2) Styret kan ikke ta beslutninger eller handle på en måte som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning. 8-5 Inhabilitet Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller dennes nærstående har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i. 8-6 Styrets representasjonsadgang og ansvar (1) Styret har rett til å representere seksjonseierne og forplikte dem med sin underskrift i saker som gjelder seksjonseiernes felles rettigheter og plikter. Dette omfatter også å gjennomføre beslutninger truffet av årsmøtet eller styret, og rettigheter og plikter som ellers angår fellesareal og fast eiendom.

(2) Styret kan også gjøre gjeldende krav seksjonseiere har mot utbyggeren dersom kravet knytter seg til mangler ved fellesarealene eller forsinket ferdigstillelse av disse.

(3) Seksjonseierne forpliktes ved underskrift av styreleder og ett styremedlem i fellesskap.


8

9. Årsmøtet 9-1 Årsmøtets myndighet og mindretallsvern. (1) Årsmøtet har den øverste myndigheten i sameiet. (2) Et flertall på årsmøtet kan ikke ta beslutninger som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning. 9-2 Tidspunkt for årsmøtet (1) Ordinært årsmøte skal holdes hvert år innen utgangen av juni. Styret skal på forhånd varsle seksjonseierne om dato for møtet og om siste frist for å innlevere saker som ønskes behandlet. (2) Ekstraordinært årsmøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to seksjonseiere som til sammen har minst ti prosent av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. 9-3 Innkalling til årsmøte (1) Styret innkaller til årsmøte med et varsel som skal være på minst åtte og høyst tjue dager. Styret kan om nødvendig innkalle til ekstraordinært årsmøte med kortere varsel, men varselet kan aldri være kortere enn tre dager. Innkallingen skal samtidig sendes til forretningsfører. (2) Innkallingen skjer skriftlig. Som skriftlig regnes også elektronisk kommunikasjon. (3) Innkallingen skal tydelig angi de sakene årsmøtet skal behandle. Skal årsmøtet kunne behandle et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmene, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen. (4) Saker som en seksjonseier ønsker behandlet i det ordinære årsmøtet, skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det før fristen i vedtektenes punkt 9-2 (1). 9-4 Saker årsmøtet skal behandle (1) Årsmøtet skal behandle de sakene som er angitt i innkallingen til møtet. (2) Uten hensyn til om sakene er nevnt i innkallingen, skal det ordinære årsmøtet:

• behandle styrets årsrapport • behandle og eventuelt godkjenne styrets regnskap for foregående kalenderår • velge styremedlemmer • behandle vederlag til styret

(3) Årsberetning, regnskap og eventuell revisjonsberetning skal senest en uke før ordinært årsmøte sendes ut til alle seksjonseiere med kjent adresse. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige i årsmøtet. (4) Bortsett fra saker som skal behandles av ordinært årsmøte, kan årsmøtet bare ta beslutning om saker som er angitt i innkallingen til møtet. Hvis alle seksjonseiere er til stedet


9

på årsmøtet og stemmer for det, kan årsmøtet også ta beslutning i saker som ikke står i innkallingen. At saken ikke er nevnt i innkallingen, er ikke til hinder for at styret beslutter å innkalle til nytt årsmøte for å avgjøre forslag som er fremsatt i møtet. 9-5 Hvem kan delta i årsmøtet (1) Alle seksjonseiere har rett til å delta på årsmøtet med forslags-, tale- og stemmerett. Ektefelle, samboer, eller annet medlem av husstanden til eieren av en boligseksjon har rett til å være til stede på årsmøtet og uttale seg. (2) Styremedlemmer, forretningsfører, revisor og leier av boligseksjon har rett til å være til stede på årsmøtet og til å uttale seg. Styreleder og forretningsfører har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller de har gyldig forfall. (3) En seksjonseier kan møte ved fullmektig. Fullmakten kan når som helst tilbakekalles. Fullmakten kan ikke angi hva fullmektigen skal stemme. Seksjonseieren har rett til å ta med en rådgiver til årsmøtet. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom et flertall på årsmøtet tillater det. 9-6 Møteledelse og protokoll (1) Styrelederen leder årsmøtet med mindre årsmøtet velger en annen møteleder. Møteleder behøver ikke å være seksjonseier. (2) Møtelederen har ansvar for at det føres protokoll over alle saker som behandles, og alle beslutninger som tas på årsmøtet. Møtelederen og minst én seksjonseier som utpekes av årsmøtet blant dem som er til stede, skal underskrive protokollen. Protokollen skal til enhver tid holdes tilgjengelig for seksjonseierne. 9-7 Beregning av flertall og opptelling av stemmer på årsmøte (1) I årsmøtet har hver seksjon én stemme, og flertallet regnes etter antall avgitte stemmer. (2) For en seksjon med flere eiere kan det bare avgis en stemme. (3) Ved opptelling av stemmer anses blanke stemmer som ikke avgitt. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning. 9-8 Flertallskrav ved ulike beslutninger på årsmøtet (1) Beslutninger på årsmøtet tas med vanlig flertall av de avgitte stemmene hvis ikke annet flertallskrav er fastsatt i eierseksjonsloven eller vedtektene. Vedtektene kan ikke fastsette strengere flertallskrav enn det som er fastsatt i loven. (2) Det kreves et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet for å ta beslutning om a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som går ut

over vanlig forvaltning og vedlikehold i det aktuelle sameiet b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende

bruksenheter


10

c) salg, kjøp, utleie eller leie av fast eiendom, inkludert seksjoner i sameiet som tilhører

eller skal tilhøre seksjonseierne i fellesskap, eller andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning

d) samtykke til at formålet for én eller flere bruksenheter endres fra boligformål til annet

formål eller omvendt e) samtykke til reseksjonering som nevnt i eierseksjonslovens § 20 annet ledd annet

punktum f) Overføring av vedlikeholdsplikt fra seksjonseier til sameiet, jf. eierseksjonsloven § 32

åttende ledd. g) endring av vedtektene (3) Vedtak om overføring av vedlikeholdsplikt fra sameiet til en eller flere seksjonseiere kreves i tillegg til to tredjedeler av de avgitte stemmer, også samtykke fra de berørte, jf. eierseksjonsloven § 33 tredje ledd. 9-9 Flertallskrav for særlige bomiljøtiltak (1) Tiltak som har sammenheng med seksjonseierens bo- eller bruksinteresser, og som går ut over vanlig forvaltning, og som fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mindre enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, besluttes med vanlig flertall av de avgitte stemmene på årsmøtet. Hvis tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, kreves det flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet. (2) Hvis tiltakene fører med seg et samlet økonomisk ansvar eller utlegg for enkelte seksjonseiere på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tiltaket besluttes, kan tiltaket bare gjennomføres hvis disse seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige. 9-10 Beslutninger som krever enighet fra alle seksjonseiere (1) Alle seksjonseiere må, enten på årsmøtet eller på et annet tidspunkt, uttrykkelig si seg enige hvis sameiet skal kunne ta beslutning om

a) salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen b) oppløsning av sameiet c) tiltak som medfører vesentlig endring av sameiets karakter d) tiltak som går ut over seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, uavhengig av

størrelsen på kostnaden som tiltaket medfører, og uavhengig av hvor stort økonomisk ansvar eller utlegg tiltaket medfører for de enkelte seksjonseiere.

9-11 Inhabilitet Ingen kan delta i en avstemning om


11

a) et søksmål mot en selv eller ens nærstående b) ens eget eller ens nærståendes ansvar overfor sameiet c) et søksmål mot andre eller andres ansvar overfor sameiet dersom egen interesse i

saken er vesentlig og kan stride mot sameiets interesser d) pålegg eller krav etter eierseksjonsloven §§ 38 og 39 som er rettet mot en selv eller

ens nærstående.

Dette gjelder også for den som opptrer ved eller som fullmektig. 10 Forretningsfører, regnskap, revisjon og forsikring 10-1 Forretningsfører Sameiet skal ha forretningsfører. Styret ansetter forretningsfører og andre funksjonærer i samsvar med eierseksjonsloven § 61.

10-2 Regnskap og revisjon Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel. Regnskapet skal revideres av en revisor valgt av årsmøtet. Revisor tjenestegjør inntil annen revisor blir valgt. 10-3 Forsikring (1) Styret er ansvarlig for at eiendommen til enhver tid er forsvarlig forsikret i et godkjent forsikringsselskap. Forsikringen skal også omfatte huseieransvarsforsikring, styreansvarsforsikring og rettshjelpsforsikring. Innboforsikring er den enkelte seksjonseier selv ansvarlig for å tegne (2) Selv om sameiets forsikring brukes, skal styret pålegge seksjonseier å betale egenandelen dersom skadeårsaken ligger innenfor seksjonseiers ansvar. 11 Diverse opplysninger 11-1 Hjemmelshaver til formuesgode Sameie kan registreres som hjemmelshaver til et formuesgode som er registrert i et realregister. 11-3 Endringer i vedtektene Endringer i sameiets vedtekter kan besluttes av årsmøtet med minst to tredjedeler av de avgitte stemmer om ikke disse vedtektene eller eierseksjonsloven stiller strengere krav.

11-4 Generelle plikter Seksjonseierne plikter å overholde bestemmelsene som følger av kommunens seksjoneringsvedtak, lov om eierseksjoner, disse vedtekter samt eventuelle ordensregler fastsatt av årsmøtet. Dersom ikke annet følger av disse vedtekter, gjelder reglene i eierseksjonsloven av 16. juni 2017 nr 65.


12

11-5 Forbehold om etablering av næringsseksjon(er) i 1. etg. Utbygger forbeholder seg retten til å etablere næringsseksjon(er) – lokaler i 1. etg. Dersom det etableres næringsseksjon(er) forbeholder utbygger seg retten til fastsette nærmere bestemmelser om vedlikeholdsansvar, bruksretter og kostnadsfordeling mellom bolig og næring, slik kostnader som gjelder bolig i størst mulig grad henføres til boligseksjonene og kostnader til næring i størst mulig grad henføres til næringsseksjon(ene)

Budsjettutkast

Vedlegg 4

Sameiet Øvre Langgate 46 - DriftsbudsjettDRIFTSINNTEKTER NOTEFelleskostnader 1 ### 666 000Felleskostnader parkering 2 0 0Felleskostnader Digital TV / bredbånd 3 ### 163 800Akonto innbetaling fjernvarme 4 0SUM DRIFTSINNTEKTER 829 800

DRIFTSUTGIFTERRevisjon -4 500Forretningsførerhonorar -77 500Konsulent og forvaltningstjenester -5 000Styrehonorar -25 000Personalkostnader -3 500Drift og vedlikehold bygninger -70 000Drift og vedlikehold heiser -30 000Drift og vedlikehold utearealer ### -40 000Drift og vedlikehold parkering 0Fjernvarme -20 000 Varmetap belastes felles

Kommunale avgifter 0 Faktureres seksjonseierne direkte

Digital TV / bredbånd 3 -163 800Forsikringer -70 000Energi fellesarealer -30 000Vaktmestertjenester -60 000Renhold -70 000Andre driftskostnader -15 000SUM DRIFTSUTGIFTER -684 300

ÅRSRESULTAT 145 500

FORUTSETNINGERBoliger 26 Basert på at sameiet vil bestå av 26 boligseksjonerAreal (BRA) 1585 Totalt BRA areal for 26 seksjonerParkeringsplasser 0 Parkeringsplasser lokalisert i sameie Øvre Langgate 25

1 - Fellesutgifter pr kvm / mnd kr 352 - Felleskostnader parkering pr plass / mnd kr 2003 - Digital-tv og bredbånd pr seksjon / mnd kr 5254 - Akonto fjernvarme pr kvm pr mnd

Forbehold:Det er tatt forbehold om at sameiet vil bestå av 26 boligseksjonerdersom 3 av seksjonene vil bli seksjonert som næring vil dette medføre en annen kostnadsfordeling mellom bolig-og næringsseksjonerDette er et forslag til driftsbudsjett for normaldrift av sameiet i 1 år, basert på stipulerte inntekter og kostnader. Budsjettet er utarbeidet av OBOS basert på opplysninger om eiendommen gitt av selger/utbygger og normtall fra tilsvarende eiendommer som vi forvalter.Det tas forbehold om oppgitte arealer, antall leil. og øvrige opplysninger om prosjektet som kanendre forutsetningene for budsjettforslaget. Det tas forbehold om stipulerte inntekter og kostnader da styret vil kunne endre budsjettetog inngå avtaler som vil tilføre boligselskapet andre eller større kostnader.Endelig fastsettelse av budsjett og nivå på felleskostnader vil bli foretatt av styret i boligselskapetUtarbeidet pr 21.03.2019Rev 20.03.2019

Serviceavtale på 2 heiser (eksisterende heis og ny heis i sør østlig del)

Felleskostnader parkering skjer gjennom et evt. parkeringssameie

Regulering

Vedlegg 5

Tø

nsbe

rg k

omm

une

Pla

nsta

tus

MA

TR

IKK

ELE

NH

ET

Kom

mun

eG

nrB

nrF

nrS

nrA

dres

se

704

- T

øns

berg

kom

mun

e10

0215

90

0Ø

vre

Lang

gate

46,

311

0 T

ØN

SB

ER

G

KO

MM

UN

EP

LAN

/KO

MM

UN

ED

ELP

LAN

Eie

ndom

men

ligg

er i

områ

de s

om i

kom

mun

epla

nen/

kom

mun

edel

plan

en e

r av

satt

til

Sen

trum

sfor

mål

- N

åvæ

rend

e

Pla

n (v

edta

ksda

to)

Det

aljre

gule

ring

av Ø

vre

Lang

gate

46

0704

-201

7016

1 (0

7.11

.201

8)K

omm

uned

elpl

an -

Sen

trum

- B

ypla

n 20

14-2

026

(3.2

.201

6)

GJE

LDE

ND

E R

EG

ULE

RIN

GLi

gger

eie

ndom

men

i et

reg

uler

t om

råde

?

Ja BE

BY

GG

ELS

ES

PLA

NO

mfa

ttes

eien

dom

men

elle

r en

del

av

eien

dom

men

av

en b

ebyg

gels

espl

an e

tter

eldr

e P

BL?

Nei

MID

LER

TID

IG F

OR

BU

D M

OT

TIL

TA

KLi

gger

eie

ndom

men

elle

r de

l av

eien

dom

men

inne

nfor

et o

mrå

de m

ed n

edla

gt m

idle

rtid

forb

ud m

ot ti

ltak?

Nei

RE

GU

LER

ING

UN

DE

R A

RB

EID

Er

det i

gang

satt

plan

legg

ings

arbe

id p

å et

om

råde

som

inkl

uder

er/b

erø

rer

eien

dom

men

?

Nei

PLA

NF

OR

SLA

GE

ksis

tere

r de

t pla

nfor

slag

som

ber

øre

r ei

endo

mm

en?

PLA

NID

Pla

nnav

n

Ja

704

2017

0161

Øvr

e La

ngga

te 4

6

KO

MM

EN

TA

RF

ELT

:

14.0

6.20

18 1

3:03

:49

Tønsbergkommune

Planforslag

Målestokk1:1000

Eiendom: Gnr: 1002 Bnr: 159 Fnr: 0 Snr: 0

Adresse: Øvre Langgate 463110 TØNSBERG

Annen info: Øvre Langgate 46

14.06.2018 13:04:55 Det kan forekomme feil eller manglende opplysninger i informasjonen. Side 1 av 2

Tegnforklaring

Nøyaktig eiendomsgrense Anslått eiendomsgrense Nøyaktig grensepunkt

Anslått grensepunkt RpOmrådedetaljregulering/mindreendring

Diverse

Samferdsel Vegnavn Flaggstang

MurFrittstående MurLoddrett Hekk

AnnetGjerde Steingjerde Gatelys

Naturverngrense Bygningsdelelinje Bygningslinje

Mønelinje Takkant Takoverbyggkant

Taksprang Trapp inntill bygg Veranda

Annet vegareal avgrensning Trafikkøykant Fortauskant

Vegdekkekant Vegkant annet vegarealavgrensning

Vegkantavkjørsel

Bolig Garasje og uthus Annen næring

Godkjente byggetiltak Kystkontur tekniske anlegg RpFormålGrense

RpAngittHensynGrense RpBåndleggingGrense RpGrense

Bevaring kulturmiljø Båndlegging etter lov omkulturminner

Båndlegging etter lov omkulturminner

Boligbebyggelse Uteoppholdsareal Veg

Fortau Kommunegrense Kystkontur tekniske anlegg

Høydekurve


Tønsbergkommune

Kommuneplan

Målestokk1:1000



Annen info:


Tegnforklaring


Anslått grensepunkt Diverse Samferdsel

Vegnavn Flaggstang MurFrittstående

MurLoddrett Hekk AnnetGjerde

Steingjerde Gatelys Naturverngrense

Bygningsdelelinje Bygningslinje Mønelinje

Takkant Takoverbyggkant Taksprang

Trapp inntill bygg Veranda Annet vegareal avgrensning

Trafikkøykant Fortauskant Vegdekkekant

Vegkant annet vegarealavgrensning

Vegkantavkjørsel Bolig

Garasje og uthus Annen næring Kystkontur tekniske anlegg

Kommunegrense Kystkontur tekniske anlegg Høydekurve

Båndlegging for reguleringetter PBL - Framtidig

Veg - Nåværende KpOmråde gjeldende


Tønsbergkommune

Kommunedelplan

Målestokk1:1000



Annen info: Sentrum - Byplan 2014-2026


Tegnforklaring


Anslått grensepunkt KpOmråde igangsatt KpOmråde planforslag

KpOmråde gjeldende Diverse Samferdsel

Vegnavn Flaggstang MurFrittstående

MurLoddrett Hekk AnnetGjerde

Steingjerde Gatelys Naturverngrense

Bygningsdelelinje Bygningslinje Mønelinje

Takkant Takoverbyggkant Taksprang

Trapp inntill bygg Veranda Annet vegareal avgrensning

Trafikkøykant Fortauskant Vegdekkekant

Vegkant annet vegarealavgrensning

Vegkantavkjørsel Bolig

Garasje og uthus Annen næring Kystkontur tekniske anlegg

Kommunegrense Kystkontur tekniske anlegg Høydekurve

Planavgrensning Arealbruksgrense Strandlinje sjø

Byggegrense KpBestemmelseOmråde KpBåndleggingSone -nåværende

KpGjennomføringSone KpStøySone KpBestemmelseGrense

KpGjennomføringGrense KpStøyGrense KpBåndleggingGrense

Hovedveg - På bakken -Nåværende

Gang-/sykkelveg - På bakken- Nåværende

Turveitrasé - på bakken -nåværende

Farled - Vannoverflate -Nåværende

Boligbebyggelse - nåværende Sentrumsformål - nåværende

Veg - nåværende Grønnstruktur - nåværende Bruk og vern av sjø ogvassdrag med tilhørendestrandsone - nåværende


o_V

o_FB

f_U1

U5

U5

U3/4

f_U2 U3/4

Regulert areal = 913.3m²

PLANID0704 20170161

EIERFORM26.11.2018 cdy

Tegnforklaring

Vert. nivå 2 (på bakken)

RpFormålGrense

RpGrense

offentlig

felles

annen eierform (privat)

Vert. nivå 3 (over bakken)

RpFormålGrense V3

RpGrense V3

felles

annen eierform V3

15

15

1002

/293

/163

1002/261

1002/1

33

/229

1002/4

41

1002/4

04

/536

/406

/405

1002

/71

/58

/158

1002

/87

/259

1002

/159

/246

/364

Torv

et

Kam

meg

aten

Møllegaten

Sto

rgat

en

61

63

6.

4

5

3

1

44

46

41

43

4

48

65

67

69 40

39

580

200

580

200

580

250

580

250

6570750

6570750

6570800

6570800

TØ

NS

BE

RG

KO

MM

UN

E

ØV

RE

LA

NG

GA

TE

46

07

04

20

17

01

61

DE

TA

LJR

EG

UL

ER

ING

TE

GN

FO

RK

LA

RIN

G

M 1

:500

LIN

JE-/

PU

NK

TS

YM

BO

LE

R

AR

EA

LF

OR

MÅ

L

BE

BY

GG

ELS

E O

G A

NLE

GG

SA

MF

ER

DS

ELS

AN

LE

GG

OG

TE

KN

ISK

IN

FR

AS

TR

UK

TU

R

HE

NS

YN

SS

ON

ER

Pla

ndata

/-ka

rt; le

vera

nse

, re

visj

oner

Sig

n.

19.1

2.1

7U

tarb

eid

et av

Ingeniø

rserv

ice A

S

Kontr

oll,

pre

senta

sjon ih

t. S

OS

I-4.5

og M

D-v

eile

der

05.0

3.1

8C

DY

LA

KU

tlagt til

off. etters

yn i

tidsr

om

met 2

6.0

4. -

08.0

6.2

018

Jfr.

UB

A-s

ak

nr.

064/1

8

Bys

tyre

ts v

edta

k, s

ak

nr.

125/1

8

Behandlin

g/v

edta

kD

ato

Sig

n.

EIE

ND

OM

SG

RE

NS

E S

OM

OP

PH

EV

ES

EIE

ND

OM

SG

RE

NS

E

GR

EN

SE

FO

R R

EG

ULE

RIN

GS

FO

RM

ÅL

PLA

NE

NS

AV

GR

EN

SN

ING

SÆ

RS

KIL

T A

NG

ITT

HE

NS

YN

SS

ON

E -

B

EV

AR

ING

KU

LT

UR

MIL

JØK

OM

BIN

ER

T B

EB

YG

GE

LS

E O

G A

NLE

GG

SF

OR

MÅ

L -

BO

LIG

/ K

ON

TO

R/ F

OR

RE

TN

NG

/ T

JEN

ES

TE

YT

ING

VE

I

FO

RT

AU

NO

RD

Dato

UT

EO

PP

HO

LD

SA

RE

AL

Kom

ple

tt p

lanfo

rsla

g 0

5.0

3.2

018

Bre

ili &

Part

nere

MN

AL A

SF

ors

lagst

iller

-

UT

EO

PP

HO

LD

SA

RE

AL, V

ER

T. N

IVÅ

3, O

VE

R G

RU

NN

EN

BÅ

ND

LE

GG

ING

SS

ON

E

- B

ÅN

DLE

GG

ING

ET

TE

R L

OV

OM

KU

LT

UR

MIN

NE

R

CD

Y19.0

3.1

8N

y båndle

ggin

gss

one H

730_2 la

gt in

n, ny

pre

senta

sjon

13.0

4.1

8

CD

Y09.1

0.1

8Ju

steringer

etter

off.e

tters

yn07.1

1.1

8

CD

Y26.1

1.1

8R

evi

sjon jf

. bys

treve

dta

k av

07.1

1.2

018

Vedta

tt i

UB

A, sa

k nr.

215/1

826.1

0.1

8

EU

RE

F8

9 U

TM

32

, e

kvid

ista

nse

1 m

B U1 V F

U2,3

/4,5

05

10

15

20

25

m

Kommunedelplan for Tønsberg sentrum – Byplan 2014 - 2026.

PlanID 0704 90014

UTFYLLENDE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJERVedtatt av Bystyret 07.09.2015, sak nr. 098/15 og 03.02.2016, sak nr. 007/16.

VEILEDNING

Kommunedelplan for Tønsberg sentrum – Byplan 2014-2026 angir hovedtrekkene i

arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan

settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene.

Byplanen omfatter plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankart og bestemmelser er

juridisk bindende. De juridisk bindende bestemmelsene er vist i vanlig tekst og er hjemlet i

plan- og bygningslovens §§ 11-8 til 11-11.

De utfyllende retningslinjene er vist i kursiv sammen med bestemmelsene de utfyller.

Retningslinjene gir ikke direkte hjemmelsgrunnlag for vedtak. Innholdet er likevel viktig ved at

bystyrets politikk og forventninger til byutvikling i planperioden utdypes.

Retningslinjene skal legges til grunn for arealplanleggingen og ved søknad om tiltak, og vil i

mange sammenhenger bli innarbeidet med rettsvirkning i etterfølgende reguleringsplaner og

bli vurdert i byggesaker.

1

Kapittel 1. Generelle bestemmelser(pbl §11-9)

§ 1.1 Formål med planen

Byplanen skal gi forutsigbarhet, fleksibilitet og effektivitet i videre planlegging og utvikling av byområdet.

Mål for byutvikling i Tønsberg: Tønsberg skal være et attraktivt regionsenter for innbyggere, turister og næringsliv

– en pulserende kystperle. En 24-timers by med attraktive boliger og arbeidsplasser, handel og kultur.

Bærekraftig utvikling – hvor byakser, grønne lunger og attraktive byrom binder byen sammen og gir tilgjengelighet, gode opplevelser og forskjønning.

Effektive, trafikksikre og miljøvennlige transportløsninger.

Fortetting med god bokvalitet, tilgjengelighet for alle og mangfoldig befolkningssammensetning.

Sikre og styrke tilgjengelighet til byens blå åre - Kanalen.

Et bymiljø med variasjon og god arkitektonisk kvalitet

Styrke Tønsbergs identitet gjennom bevaring og nyfortolkning av historien.

§ 1.2 Plankrav (pbl § 11-9 nr 1)

For alle søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningslovens §§ 20-2 til 20-4 innenfor

formålene bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur,

grønnstruktur og bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, kreves

det reguleringsplan.

Plankravet gjelder ikke (pbl. §11-10, pkt. 1) innenfor arealformålene 1, 2, 3 og 4 i pbl

§ 11-7 dersom tiltaket ut fra en helhetlig vurdering:

samsvarer med krav til uteoppholdsareal

ikke fører til vesentlig endret eller utvidet aktivitet

ikke berører arealer som benyttes av barn og unge

ikke vanskeliggjør fremtidig regulering

ikke vesentlig avviker fra eksisterende bygningsmiljø, terreng og landskap

kan benytte seg av eksisterende teknisk infrastruktur eller videreutvikle denne i

samsvar med vedtatt kommunal standard

ikke utgjør fare for ødeleggelse som følge av flom, stormflo og bølgepåvirkning

ikke utgjør fare for ødeleggelse som følge av grunnforhold

Unntak fra plankrav gjelder ikke der det gjennom plankart og/eller utfyllende

bestemmelser er satt krav til reguleringsplan.

Bygging av nytt VA/rørledningsanlegg unntas plankravet.

§ 1.3 Forholdet mellom byplanen og andre planer (pbl § 1- 5)

Ved eventuell motstrid går arealformålet i byplanen foran arealformålet i eldre

reguleringsplaner.

Ved eventuell motstrid går bestemmelser i eldre reguleringsplaner foran

bestemmelsene i byplanen. Hensynssoner og bestemmelsesområder med

bestemmelser og områder med forbud mot tiltak langs sjøen med bestemmelser

gjelder likevel foran eldre reguleringsplaner.

For forhold som ikke er tatt inn i eldre reguleringsplaner vil byplanens bestemmelser

gjelde.

2

§ 1.4 Utbyggingsavtaler (pbl § 11-9 nr 2)

Innholdet i utbyggingsavtaler skal til enhver tid følge gjeldende vedtak i bystyret om

utbyggingsavtaler, jfr pbl kap 17.

1. Kommunens forventninger til inngåelse av utbyggingsavtaler gjelder hele kommunen

når en eller flere forutsetninger om avtaleinngåelse er tilstede. Ved utarbeidelse av

kommunedelplan eller reguleringsplan for et større område kan det fattes mer

spesifikke vedtak i henhold til Pbl. § 17-2.

2. Utbyggingsavtalen forutsettes inngått før igangsettingstillatelse gis, der utbygging i

henhold til vedtatt arealplan (kommuneplanens arealdel, kommunedelplan,

reguleringsplan) med tilhørende bestemmelser også forutsetter bygging av offentlige

anlegg og/eller tilpasning av/til slikt anlegg. Med offentlige anlegg menes alle anlegg/

tiltak som er vist som offentlig regulert formål i arealplanen eller som følger av

bestemmelser til planen, for eksempel offentlig trafikkanlegg og offentlige friområder.

Offentlig anlegg omfatter også ledninger for vann, avløp, fjernvarme o.l.

3. Utbyggingsavtalen forutsettes der det fra kommunens side er ønskelig å regulere

antall boliger i et område, største og minste boligstørrelse og krav til bygningers

utforming.

4. Som hovedprinsipp skal utbygger dekke alle kostnader til offentlige anlegg innenfor

planområdet. Utbygger skal også dekke andel av nødvendige tiltak som ligger utenfor

planområdet som er nødvendig for gjennomføring av planen. Kostnader til andel av

tiltak utenfor planområdet skal ligge innenfor lovens krav om nødvendighet og

forholdsmessighet.

Anbefalt fremgangsmåte ved fremforhandling og inngåelse av utbyggingsavtale: Behovet for utbyggingsavtaler avklares i forbindelse med oppstart av reguleringsplan.Varsel om fremforhandling av utbyggingsavtale kan skje samtidig med varsel om planoppstart.

Avtalen bør omfatte hele planområdet med mindre prosjekteringen av de tekniske anleggene viser at planområdet lar seg utbygge etappevis etter eksisterende eiendomsgrenser på en måte som kommunen kan godkjenne.

Utbyggingsavtale kan fremforhandles før 1. gangsbehandling av reguleringsplan og legges ut på høring sammen med plan og følge denne til behandling i kommunestyret. Dette skal sikre medvirkning av berørte grupper og interesser som forutsatt i plan- og bygningsloven. Den private part bør ha undertegnet avtalen før sluttbehandling av reguleringsplan. Utbyggingsavtalen godkjennes av kommunen etter at reguleringsplan er vedtatt.

Alternativt kan det fremforhandles og undertegnes utbyggingsavtale etter at reguleringsplan er vedtatt, men før tiltak innenfor planområdet kan igangsettes.

Forholdet til eksisterende bebygde eiendommer innenfor regulert område som vil omfattes av utbyggingsavtale: Der det innenfor reguleringsplanområdet som vil omfattes av utbyggingsavtale, er eksisterende bebyggelse, kan tiltak som ikke medfører økning i antall boenheter eller utvidelse av næringsareal, tillates på disse eiendommene.

3

§ 1.5 Samfunnssikkerhet og beredskap (pbl § 11-9 nr 8)

1. Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) (pbl § 4-3)

ROS-analyse skal for alle utbyggingsområder foreligge før 1. gangsbehandling av

planforslaget.

2. Flom, stormflo og bølgepåvirkning

Ved utarbeidelse av reguleringsplaner langs sjøen skal ny bebyggelse ikke plasseres

i områder utsatt for flom, stormflo og bølgepåvirkning (jf. NVEs til enhver tids

gjeldende retningslinje).

Kotehøyden for overkant gulv og laveste vannlås skal ikke settes lavere enn 2.7 m,

(høydereferanse NN2000). I spesielt eksponerte områder der ekstrem nedbør,

springflo og bølgepåvirkning kan inntreffe samtidig, skal det vurderes å sette

kotehøyden høyere enn 2,7 m. Kotehøyden skal i disse tilfellene dokumenteres og

begrunnes av fagkyndig.

3. Grunnforhold, geotekniske forhold og stabilitetsforhold

Ved utarbeidelse av reguleringsplaner kreves det dokumentasjon på at den

geotekniske stabiliteten for planområdet og tilgrensende områder er tilstrekkelig

vurdert. Alle reguleringsplaner under marin grense må vurderes i forhold til kvikkleire.

§ 1.6 Krav til tekniske løsninger (pbl § 11-9 nr 3 og 6)

1. Vann- og avløpsanlegg

Kommunens hovedplan for vann og avløp skal legges til grunn i planlegging av nye

vann- og avløpsanlegg. Bestemmelser gitt i lov og forskrift og VA-normen skal

følges.

2. Overvannshåndtering

I arealplaner og byggesaker skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur,

vegetasjon og overvannshåndtering samordnes. Naturlige flomveier skal kartlegges

og i størst mulig grad bevares. Reetablering av lukkede vannveier skal prioriteres.

Overvann skal håndteres lokalt og skal i den grad det er mulig tilbakeføres til grunnen

og til vegetasjon nærest mulig kilden. Der det er forurenset grunn skal alternative

løsninger vurderes for å unngå at forurensningen drenes ut i Kanalen.

Vann og overvann skal søkes utnyttet slik at det blir et positivt element på stedet.Dette kan skje gjennom å gjøre vannet synlig og tilgjengelig, samt bruk av vegetasjonsom fordrøyning. Grønne tak bør vurderes som eget fordrøyningstiltak av regnvann.

Bestemmelser innenfor hensynssone kulturminner:

Nye bygge- og anleggstiltak innenfor båndleggingssone etter lov om kulturminner skal

ikke medføre reduksjon i grunnvannsnivå i byggeområdet eller tilstøtende områder.

Før igangsetting skal tiltaket være godkjent av kulturminnemyndigheten.

Ved etablering av kommunale VA-anlegg skal det tilstrebes at grunnvannstanden ikke

reduseres.

Det tillates ikke bruk av grunnvannspumper innenfor hensynssonen.

Overflatevann skal håndteres og infiltreres lokalt. Overskuddsvann ved

ekstremnedbør eller mettet grunn grunnet langvarig regn kan ledes ut i kommunalt

overvannssystem i gatenett iht. plan for overvannshåndtering i sentrum.

4

Drensvann fra drenering av bygg med kjeller kan ledes til kommunal AF-ledning.

3. Renovasjon

For byggetiltak som overstiger 3 boenheter er det krav til felles renovasjonsløsning.

Renovasjonsløsninger for byggetiltak legges under bakkenivå eller i bebyggelsen.

Byggetiltak skal tilsluttes avfallssuganlegg der dette er etablert.

Gjennom reguleringsplan eller søknad om tiltak der det gis dispensasjon fra plankravet, skal renovasjonsteknisk plan utarbeides og godkjennes av Tønsberg kommune før reguleringsplanen vedtas eller igangsettingstillatelse gis for tiltaket.

4. Veier

Veier i Tønsberg skal bygges etter krav i den kommunale veinormalen og Statens

vegvesens håndbøker N100 og N200.

§ 1.7 Klima og energi (pbl § 11-9 nr 3)

1. Energi- og klimaplan

Kommunens til en hver tid vedtatte energi- og klimaplan skal legges til grunn for

energispørsmål i saker etter plan- og bygningsloven.

2. Bærekraftig energiløsning og byggematerialer

Ved utbygging skal det foreligge en plan for energitekniske løsninger for området

basert på mulighetene for fornybare energikilder. Nybygg skal tilrettelegges for

tilknytning til fjernvarme. Likeverdige alternative energikilder kan brukes, der det kan

dokumenteres at bruk av disse vil være energi- og miljømessige bedre enn tilknytning

til fjernvarme.

Det bør brukes miljøvennlige materialer slik at klimagassutslippet reduseres (dvs. lavest mulig CO2-utslipp i et livsløpsperspektiv fra råvareuttak via byggeplass, bruk og vedlikehold til avhending). Det bør ikke benyttes materialer som inneholder kjente helse- eller forurensingsfarer eller finnes på myndighetenes OBS-liste.

§ 1.8 Rekkefølgekrav (pbl § 11-9 nr 4)

Utbygging kan ikke finne sted før følgende forhold er tilfredsstillende ivaretatt:

Kommunalteknisk kapasitet på tekniske anlegg (herunder interne og eksterne vei-,

renovasjon-, vann-, avløps- og overvannsanlegg), areal til lek og uteopphold,

friområder, elektrisitetsforsyning og annen energiforsyning, trafikksikkerhet (herunder

anlegg for gående og syklende), skole- og barnehagekapasitet.

Rekkefølgekrav for å sikre dette skal fastsettes i reguleringsplan, før fremtidige

byggeområder tas i bruk.

§ 1.9 Barn og unges interesser (pbl 11-9 nr 5)

Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og i byggesaker, skal konsekvenser for barn

og unges oppvekstmiljø vurderes særskilt, jf Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn

og planlegging. Lokalisering av lekeplass skal begrunnes i planbeskrivelse.

Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller grønnstruktur

som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning

skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn

bruker som lekeareal, eller ved omdisponering av areal egnet for lek.

5

Vurderinger av konsekvenser for barn og unge innebærer at det innhentes registreringer av barnetråkk deriblant stier og snarveier og opplysninger om bruken av arealer til lek/aktiviteter i all planlegging og omdisponering av arealer.

§ 1.10 Universell utforming (pbl § 11-9 nr 5)

Alle reguleringsplaner skal redegjøre for forholdet til universell utforming, både internt

i planområdet og i forhold til nærliggende områder med hensyn til bebyggelse, grå

infrastruktur og felles leke- og uteoppholdsareal.

For eksisterende bygninger hvor det kan oppstå konflikt med bevaringshensyn og

bystrukturen generelt skal kravene til universell utforming kunne fravikes.

Der det settes strengere krav til universell utforming enn byggteknisk forskrift

forutsetter, skal dette tas inn som egen bestemmelse i reguleringsplan.

Veileder universell utforming i Tønsberg historiske by, 2014 bør benyttes.

§ 1.11 Uteoppholds- og lekeareal til boligbebyggelse (pbl § 11-9 nr 5 og 6)

I områder som er avsatt til byggeområde for boliger gjelder areal- og

funksjonskravene nedenfor ved reguleringsplan og søknad om tiltak.

1 Krav til uteoppholdsareal (privat og felles)

Med minste uteoppholdsareal (MUA) menes areal egnet til opphold, lek og

rekreasjon. MUA kan omfatte kombinasjon av private områder tilknyttet den enkelte

boenhet (hage, balkong, terrasse, takterrase) og fellesarealer for flere boenheter

(fellesområder). Arealet skal ligge innenfor boligformålet.

Kommunens krav til uteoppholdsareal (MUA):

Boligtype Krav til MUA

Enebolig 75 m²

Sekundærleilighet 30 m²

Rekkehus/kjedehus/

to-, tre- og firemannsbolig

30 m²

Inntil 10 m² av kravet kan godkjennes som privat

balkong/terrasse.

Lavblokk/høyblokk 30 m²


balkong/terrasse.

Lavblokk/høyblokk innenfor

området avsatt til

sentrumsformål

20 m²


balkong/terrasse.

Hybel 20 m²


balkong/terrasse.

I områder for sentrumsformål/fortetting innenfor eksisterende bebyggelse med nærhet

og god tilgjengelighet til offentlige parker og lekeplasser kan kravet til

uteoppholdsareal reduseres.

6

Ved fravik fra krav til MUA skal det gjøres kompenserende tiltak.

Kompenserende tiltak kan være opprustning av nærliggende grøntarealer/parker. Ved opprustning av nærliggende grøntarealer/parker må foreligge tilfredsstillende sikkerhet for at disse områdene forblir grønne områder/parker, eksempelvis ved at deer regulert til formålet, er i kommunalt eie eller lignende. Kompenserende tiltak skal gå fram av reguleringsbestemmelsene eller tiltaket.

2. Kvalitetskrav for privat og felles uteoppholdsareal

Fellesarealene skal primært ligge på bakkeplan, være sammenhengende og ha en

minimumsbredde på 5 meter. Areal til lek for barn skal ha førsteprioritet for bruk av

areal på bakkeplan/inngangsplan. Deler av fellesarealene kan anlegges på

takterrasser/atrium på opparbeidet dekke med god tilgjengelighet og høy kvalitet.

Uteoppholdsarealer på takterrasse/atrium skal ha 50 % dekke av vegetasjon.

Ved bruksendring til bolig eller oppdeling av boliger i flere boenheter skal

bakgårdsparkering erstattes med uteoppholdsareal.

Uteoppholdsarealene skal ha gode solforhold og skal være skjermet mot sterk vind.

Uteoppholdsarealene skal være skjermet for støy, luftforurensning, trafikkfarer og

andre helsefarlige forhold i miljøet.

Krav til stille del av uteoppholdsarealet (hvor støynivået er < 55 dB Lden):

Minimum 60 % av samlet uteoppholdsareal skal ha støynivå under 55 dB Lden.

Uteoppholdsarealene bør ha direkte sollys på minimum 50 % av bakkearealet kl.15.00ved jevndøgn. Eventuelt bør arealene ha direkte sollys på minst 25 % av bakkearealetminimum 5 timer ved jevndøgn.

3. Lekeareal

Areal som avsettes til nærlekeplass, områdelekeplass og nærmiljøanlegg kommer i

tillegg til private og felles uteoppholdsarealer og friområder. Lekearealer skal ha både

lekeapparater, naturelementer og naturlig terreng/ grøntanlegg.

Følgende kriterier legges til grunn for etablering av lekearealer:

a) Nærlekeplass

Ved utbygging av mer enn 4 boenheter utløses krav om felles lekeplass. Inntil 20

boenheter skal ha et lekeareal på min. 75 m² med fortrinnsvis min. bredde 7 m. Areal-kravet øker med 5 m² pr. boenhet opp til 30 boenheter. Avstand fra boliger skal være

maksimalt 50 m. Lekeplassene kan samles for å øke kvaliteten og må ha god tilgjen-

gelighet. Lekeplassen skal tilrettelegges for barn i alder 1-12 år. Minimumskrav for ut-

styr på lekeplass er 3 lekeapparater med forskjellige funksjoner samt sitteplass. Area-

let skal reguleres til fellesareal - lek for angitte eiendommer/boliger.

b) Områdelekeplass

For hver 30. boenhet skal det reguleres inn 600 m² til fellesareal eller friområde.

Avstand fra boliger skal være maksimalt 250 m. Arealet skal være beregnet for barn

og unge i alder 6-15 år. Minimumskrav til utstyr på lekeplass er 6 lekeapparater med

forskjellige funksjoner. Deler av arealet skal tilrettelegges for ballek, evt også sykkel,

skating og/ eller lignende.

Dersom det finnes tilfredsstillende områdelekeplass innenfor gitte avstander, kan

kravet fravikes.

7

c) Nærmiljøanlegg

Ved en samlet utbygging over 150 boenheter skal det etableres eller tilrettelegges et

nærmiljøanlegg på totalt min. 5 daa. Anlegget kan deles opp i mindre felt. Avstand fra

bolig skal være maksimalt 500 m. Nærmiljøanlegget skal være tilrettelagt for barn og

unge i alder 6-18 år, med plass til ballspill og andre arealkrevende aktiviteter.

Dersom det finnes tilfredsstillende nærmiljøanlegg innenfor gitte avstander, kan kravet

fravikes.

Ved fravik fra krav til lekeareal skal det gjøres kompenserende tiltak.

Ved større utbyggingsprosjekter kan det gjøres en helhetsvurdering av samlet arealbehov for lekeareal.

I områder for sentrumsformål/fortetting innenfor eksisterende bebyggelse med nærhetog god tilgjengelighet til offentlige parker og lekeplasser kan kravet til lekeareal reduseres. Kompenserende tiltak kan være opprustning av nærliggende grøntarealer/parker. Ved opprustning av nærliggende grøntarealer/parker må det foreligge tilfredsstillende sikkerhet for at disse områdene forblir grønne områder/ parker, eksempelvis ved at de er regulert til formålet, er i kommunalt eie eller lignende. Kompenserende tiltak skal gå fram av reguleringsbestemmelsene eller tiltaket.

4. Kvalitetskrav for alle lekeplasser

Arealene skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.

Arealene skal ha gode lys- og solforhold.

Byggegrense mot lekeplass skal være minimum 4 m.

Lekeplassen skal ha sittemuligheter for voksne.

Minst 30 % av arealet for felles lekeplass og fellesareal/ friområde/ lekeplass skal

ha universell utforming (iht. TEK).

Alle lekeplasser skal være opparbeidet og godkjent iht utomhusplan.

Ferdigproduserte lekeapparater skal stimulere grovmotoriske ferdigheter, men kan ikke erstatte naturens utfordringer som innebærer lek og bevegelse i terreng og rollespill som barn selv iscenesetter. På naturtomter der terreng og vegetasjon gir barn romopplevelse og gode utfordringer i å fremme fysiske ferdigheter, kan krav til antall lekeapparater vurderes redusert

Gangvei som fører til og inntil sandlek /sandkasser bør ha fast dekke. Brattere areal enn 1:3 kan medregnes dersom det har spesielle bruksverdier for eksempel som akebakke.

Kunstnerisk utsmykning kan erstatte lekeapparater dersom de inviterer til lek og tilfredsstiller kravene i Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.

Det henvises til kapittel 2.1.4 om utforming av lekeplasser, i Tønsberg kommunes veilederfor universell utforming.

§ 1.12 Skilt og reklame (pbl § 11-9 nr 5)

1. Søknad og tillatelse

Alle skilt og reklame installasjoner er søknadspliktige.

8

Det kan bare gjøres unntak fra kravene i denne bestemmelsen dersom skiltet eller

reklameinnretningen innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til

omgivelsene, og ikke er til hinder for ferdsel eller fare for omgivelsene på annen måte.

Tillatelse kan bare gis for et bestemt tidsrom eller inntil videre.Ved utløp eller opphør

av tillatelsen skal alle deler av skiltet eller reklameinnretningen fjernes.

Kommunen kan kreve at det utarbeides en samlet skiltplan for en bygning eller et

område.

2. Størrelse

Skilt og reklameinnretninger skal ha en moderat størrelse som underordner seg

bygningens og omgivelsenes dimensjoner og egenart.

Uthengsskilt skal ikke ha større areal enn 1 m² og ikke større bredde enn 1 m.

Foliering skal ikke dekke mer enn 1/3 av vindusflaten. Dette gjelder tilsvarende for

plakater og lignende like innenfor vindusflaten.

3. Utforming m.m.

Skilt og reklameinnretninger skal ha en utforming, materialbruk og fargebruk som er

tilpasset bygningens og omgivelsenes arkitektur og visuelle kvaliteter.

I strøk eller på bygninger med spesiell historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi

skal skilt og reklameinnretninger ha en tradisjonell og historisk utforming.

Skilt og reklameinnretninger skal som hovedregel bestå av frittstående bokstaver og

symboler.

Skilt og reklameinnretninger på en bygning eller i et område skal normalt ha en

likeartet utforming.

4. Plassering og spesielle områdehensyn

Skilt og reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på veggflater og tillates ikke

på møner, takflater eller gesims.

Skilt og reklameinnretninger tillates ikke plassert på gjerder eller stolper.

Masteskilt tillates ikke i tettbygd strøk.

Reklameinnretninger tillates ikke i boligområder.

Skilt og reklameinnretninger på bygninger skal som hovedregel plasseres ved

innganger. I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, skal skiltene normalt

samles på én oppslagtavle. Denne kan være frittstående. Virksomhet i lokaler med

fasade langs fortau eller gate med egen inngang kan ha egne skilt.

5. Antall

Det tillates ikke mer enn to skilt eller reklameinnretninger for hver virksomhet som

holder til på eiendommen. Det kan tillates flere skilt dersom virksomheten disponerer

flere fasader på eiendommen langs fortau eller gate, og der det er naturlig at det

settes opp skilt også mot disse.

6. Forbud mot visse typer skilt og reklameinnretninger

Følgende skilt og reklameinnretninger er ikke tillatt:

Blinkende eller bevegelige skilt og reklameinnretninger

Skilt og reklame i lyskasser. Lyskasser kan likevel tillates dersom de

er utført med lukket front slik at bare tekst eller symboler er gjennomlyst

Løsfotreklame

Produktreklame (merkeprodukter)

Reklame-/firmaflaggstenger

9

§ 1.13 Parkering (pbl § 11-9 nr 5)

1. Følgende parkeringskrav gjelder ved utarbeidelse av reguleringsplan og søknad om

tiltak:

Arealkategori Grunnlag Sone 1

Område

avsatt til

sentrums-

formål

Bil

Sone 2

Øvrige

områder

Bil

Sykkel

Bolig pr boenhet

under 50 m2

eller hybel

Maks 0,2 Min 0,2

Maks 0,5

Min 1,5

pr boenhet

over 50 m2

Min 0,2

Maks 0,5

Min 0,5

Maks 1

Min 3

Kontor 100 m2 BRA Maks 0,5 Min 0,5

Maks 1

Min 3

Forretning og

bevertning

100 m² BRA 0 Maks 1,5 Min 3

Parkeringsplasser for forflytningshemmede kommer i tillegg til ovenstående tabell.

Antall plasser og plassering skal vurderes ved utarbeidelse av reguleringsplan og

søknad om tiltak.

Andre formål enn nevnt i tabellen skal ha oppstillingsplass for motoriserte kjøretøy og

sykler som fastsettes av kommunen i hvert enkelt tilfelle.

Brukergruppe, nærhet til kollektivnett, nærhet til gang- og sykkelveinett og nærhet til

eksisterende offentlige og private parkeringsanlegg skal vektlegges ved vurdering av

parkeringsbehov.

Kommunen kan tillate at hele eller deler av parkeringskravet frikjøpes for hver

manglende parkeringsplass på egen grunn eller fellesareal (ref. pbl §§ 11-9 og 28-7)

for bygging av felles parkeringsanlegg. Bystyret fastsetter hvilket beløp som til enhver

tid skal gjelde. Inntil parkeringsanlegg avmerket på plankartet er etablert, kan det

tillates frikjøp av parkering på andre eksisterende offentlige parkeringsplasser.

Sone 1 – Området avsatt til sentrumsformål

Parkering skal lokaliseres til felles parkeringsanlegg avmerket på plankart eller andre

eksisterende anlegg.

Boligparkering kan etableres på egen grunn, under bakken eller under lokk i bebyggelsen. Anlegget tillates ikke eksponert i fasaden mot hovedgater eller plasser. Plassene skal forbeholdes boligene.

Sone 2 – Det øvrige byplanområdet

Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal parkering for motoriserte kjøretøy

planlegges samlet og løses i fellesanlegg som legger til rette for sambruk.

Parkeringsanlegg skal ligge under bakken eller under lokk i bebyggelsen og tillates

ikke eksponert i fasaden mot hovedgater eller plasser. Parkeringsanlegg skal

lokaliseres på egen eller annen felles privat grunn.

10

2. All sykkelparkering skal løses på egen grunn. Plassene skal etableres

hensiktsmessig ift. inngangspartiet. Alle plassene skal være låsbare til en fast

innretning og min. halvparten av syklene skal plasseres under tak.

3. Ved etablering av felles p-anlegg skal minst 10 % av p-plassene være avsatt for elbil med lademulighet og være tilrettelagt for sambruk.

4. Reguleringsplaner skal vise plassering av parkeringsanlegg for motorkjøretøyer og

sykler, for varelevering (lasting/lossing/manøvrering) og avkjørsel. Anleggene må

vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal. Varelevering

/lasteareal og avfallshåndtering skal plasseres slik at de ikke kommer i konflikt med

gang-/sykkelsoner eller boliginngang.

5. Midlertidige parkeringsplasser på rivingstomter tillates ikke.

§ 1.14 Miljøkvalitet (pbl § 11-9 nr 6)

Normer for støygrenser, luftkvalitet og vannkvalitet skal legges til grunn for

planlegging og tiltak etter plan- og bygningslovens § 20-1.

1. Støy

Miljøverndepartementets gjeldende retningslinjer for støy i arealplanleggingen skal

legges til grunn for planlegging og tiltak etter plan- og bygningslovens § 20-1.

Rød støysone

I rød støysone tillates ikke oppføring av ny støyfølsom bebyggelse, herunder boliger,

sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Unntak kan gjøres for

gjenoppføring etter brann og nødvendig riving forutsatt at ikke antall boenheter øker.

Bruksendring av eksisterende bygning til støyfølsomt formål eller andre tiltak som gir

økning i antall boenheter tillates ikke.

Gul støysone

I gul støysone kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes oppført dersom avbøtende

tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Før det tillates bygging av støyfølsom

bebyggelse i gul støysone, skal det foreligge en støyfaglig utredning som beskriver de

avbøtende tiltakene som vil bli gjennomført. Utredningen skal foreligge ved

innsending av byggemelding, rammesøknad eller forslag til reguleringsplan.

Hvit soneNye tiltak skal ikke medføre økt støybelastning for grønnstruktur innenfor hvit sone (< 55 dB Lden). Lekeplasser skal ligge i hvit sone, eller i gul sone hvor det er gjort støyreduserende tiltak som gir hvit sone.

Beregning av støynivå skal ta utgangspunkt i eksisterende og framtidig forventet

økning i trafikkmengde som følge av planlagte tiltak innenfor planområdet.

Støyende næringsaktivitet som kan medføre særlig sjenanse skal ikke etableres i

samme bygning som boliger. I plan- og byggesaker for støyende næringsvirksomhet

skal det fastsettes maksimumsgrenser for støy for tidsrommet 23.00 – 07.00 og på

søn- og helligdager, maksimumsgrenser for dag og kveld samt ekvivalente

støygrenser.

2. Luftkvalitet

Alle tiltak skal planlegges slik at luftkvaliteten innendørs og utendørs blir

tilfredsstillende jf. gjeldende retningslinje for behandling av luftkvalitet i

arealplanlegging (T-1520).

11

I områder med brudd på forskrift om lokal luftkvalitet tillates det generelt ikke

bebyggelse som er følsom for luftforurensing.

I rød sone skal det ikke tillates arealbruk som er følsom for luftforurensning. Unntak

kan vurderes etter en helsefaglig vurdering.

3. Forurenset grunn

Alle tiltak skal planlegges og gjennomføres slik at forurensing fra grunnen ikke kan

føre til helse- eller miljøskade.

Ved etablering av lekeareal skal grunnen tilfredsstille tilstandsklasse 2 i klima- og forurensningsdirektoratets veileder TRA-2553/2009. Klima- og forurensningsdirektoratets veileder for undersøkelse av jordforurensning i nye barnehager og lekeplasser TA-2261/2007 bør benyttes for planlegging av undersøkelser og tiltak.

§ 1.15 Estetikk og byggeskikk (pbl § 11-9 nr 6)

Det skal stilles høye krav til estetikk, utforming og materialkvalitet. Bebyggelsen skal

fremme gode gate- og uterom, og ta vare på og utvikle eksisterende bybilde. Tiltakets

estetiske sider, både i forhold til seg selv, til omgivelsene, til gaterom og fjernvirkning

skal vurderes i alle plansaker.

Dokumentasjonskravet vil også gjelde ved søknad om tiltak.

Bebyggelsen, både ved ombygging og nybygg, skal ha en god estetisk utforming i

samsvar med sin funksjon. Bebyggelsen skal ta hensyn til eksisterende tomte- og

bebyggelsesstruktur, terreng, vegetasjon og tilgrensende bebyggelse når det gjelder

plassering, utnyttelsesgrad, volum, utforming og material- og fargevalg.

Transformasjonsområdene skal sikres variasjon når det gjelder bygningstyper,

utforming og byrom.

§ 1.16 Grønnstruktur (pbl. § 11-9 nr 6)

Grønnstrukturen i byen skal styrkes. I alle reguleringsplaner skal det utredes hvordan

visuelle hensyn og fysisk tilknytning/tilgjengelighet til overordnet grønnstruktur

ivaretas.

Dokumentasjonskrav vil også gjelde ved søknad om tiltak.

Grønnstruktur omfatter disse arealtyper: Grensesonen mellom by og omland 1-2 km bredde

Naturområder inne i byen inkludert strandsone, bekker/åpne vannveier og kanal

Parker og lekeplasser

Andre offentlige opparbeidede grøntanlegg, plasser og ferdselsårer med belegninger og vegetasjon/trær

Fellesareal i boligområder

Ubebygde restarealer med vegetasjonsdekke/gårdsrom

Private hager

Overordnet grønnstruktur er sammenhengende grønne områder i byen som kan bestå av alle arealtyper beskrevet ovenfor.Følgende områder er definert som overordnet grønnstruktur:

12

Slottsfjellet - Torvet og Farmannstorvet m/ inntilliggende gater - Haugar - Gunnarsbø – Ollebukta – Teie hovedgård – Banebakken – Teieskogen

Slottsfjellet - Slottsfjellmuseet - Farmannsveien - Eckersbergsgaten- Stenmalen- Messeområdet

Slottsfjellet – Grevestien – Kjelle – Ihlene og Frodeåsen

Nordbyen/Nedre Langgate- Honnørbryggen – Tønsberg brygge – Ollebukta – Stensarmen - Presterødkilen

Kaldnes - Park og båtbrygge v/DSB - Solveien – Banebakken – Teie hovedgård Kanalveien - Ørsnes

Havnesporet ved Snorres gate – parkdrag langs Vestfoldgaten – Træleborg /Stensarmen

Stoltenbergparken – Halfdan Wilhelmsens alle – Stenmalen - Messeområdet og Frodeåsen

Ved regulering og tiltak skal det stilles krav om utarbeidelse av utomhusplan for alle

arealer avsatt til grønnstruktur.

Historisk særpreg i gatemiljø og uteoppholdsarealer skal bevares, videreføres og kan

ikke fjernes uten tillatelse. Fortaus- og gatebelegg, skilt, belysning, gjerder, murer og

beplantning osv., skal tilpasses strøkets karakter.

Krav til overordnede materialvalg bør gå fram av reguleringsbestemmelsene/tiltak.

Veileder universell utforming i Tønsberg historiske by, 2014 bør benyttes.

Kanalpromenaden bør ha ulike utforminger i vannkanten. Følgende prinsipper bør legges til grunn:

Eksisterende bryggekanter beholdes.

Eksisterende (industri-)kaier som frigis til publikumsformål beholdes, bl.a. for åillustrere historisk bruk. Lavere bryggekanter kan legges til på utsiden, bl.a. forå legge til rette for gjestehavner.

I møter med viktige tverrdrag, som for eksempel byparken, vektlegges å fjernekaier til fordel for nedtrapping, eller skrånende strand, slik at en kan komme ned til vannflaten. Her kan også korte utstikkende brygger anlegges.

Ved bekkers utløp, og i de ytre viker, vektlegges grønne bredder som ivaretar biologisk mangfold.

Vegetasjon

Trær som skal plantes i fredet byggegrunn etter lov om kulturminner, skal etableres i

plantekasser. Plantekasser og treslag skal godkjennes av Tønsberg kommune.

Trær innenfor området båndlagt etter lov om kulturminner (H730) kan ikke fjernes

uten tillatelse fra Tønsberg kommune. Annen karakteristisk vegetasjon kan kreves

bevart. I alle reguleringsplaner og tiltak skal trær som skal bevares vises i plankart

med eget symbol.

Bevaringsverdige eller fredete trær i bysentrum som ved skade eller naturlig utgang

har gått ut, skal erstattes og om påkrevd plantes der det ikke kommer i konflikt med

trafikkersikkerhet eller andre sikkerhetshensyn.

Det skal tas særskilt hensyn til bevaringsverdige eller fredete trær i anleggsperioden.

Trærne skal sikres i anleggsperioden. Ved behov for beskjæring av grener eller røtter

skal arbeidene utføres av fagkyndige. Sammenpressing av jorda fra maskiner og

13

midlertidig deponering av gravemasser over rotsystemet skal unngås.

Bærelagsmasser i gategrunn skal i minst mulig grad skiftes ut under gravearbeider

§ 1.17 Hensyn til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø (pbl § 11-9 nr 7)

1. Hensynet til Byprofil

Ny bebyggelse skal underordne seg viktige siktlinjer i byen, betydningsfulle

enkeltbygninger, byens silhuett og viktige landskapstrekk som byens høydedrag,

Kanalen og ramsarområdene som samlet utgjør byens profil.

Slottsfjellet, Haugar, Teie hovedgård, Jarlsberg hovedgård og Domkirken skal fortsatt

være byens landemerker.

Alle tiltak som kan ha virkning på opplevelsen av byprofilen skal hensynta og forholde

seg til denne gjennom bla fastsetting av byggehøyder, bebyggelsesstruktur, skala og

volum. Fjernvirkningen sett fra sjøen og sentrale standpunkt på land skal

dokumenteres.

Nye bygninger skal følge og forholde seg til naturlig terrengfall mot Kanalen og den

opprinnelige gatestruktur. Store terrenginngrep må unngås.

Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal det dokumenteres ved hjelp av

illustrasjoner, 3D modellering, fotomontasje, oppriss e.l hvordan hensynene er

ivaretatt.

Dokumentasjonskravet vil også gjelde ved søknad om tiltak. Dersom hensynet til kulturmiljøet vurderes mangelfullt belyst eller lite hensyntatt, kan det omsøkte tiltaket avslås.

2. Hensyn til verneverdige bygg

Bygninger som er merket som verneverdig i temakart ”kulturmiljø” eller bebyggelse

som kommunen ved skjønn i enkeltsaker definerer som verneverdig i seg selv eller

som del av kulturmiljø tillates ikke revet, unntatt ved totalskade. Det er kommunen

som avgjør hvorvidt en bygning har antikvarisk eller arkitektonisk verneverdi, med

mindre bygningen er fredet etter kulturminneloven.

Bygninger kan tilbygges såframt dette ikke reduserer bygningens verneverdi.

Eventuelle tilbygg må underordnes den eksisterende bygningen med hensyn til

plassering, utforming, størrelse, material- og fargebruk.

Ved etablering av ny bebyggelse i tilknytning til verneverdig eller fredet bebyggelse

skal denne tilpasses på en slik måte at miljø- og verneverdi ikke reduseres. Nybygg

skal gis en plassering og utforming mht størrelse, form, materialer, detaljering og

farger som harmoniserer med kvalitetene fra den verneverdige bebyggelsen.

For bygninger med historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi, kan kommunen

kreve at det tas hensyn til disse verdiene ved endring eller oppussing av fasader.

Med sikte på bevaring og/eller gjenoppretting av husets karakter kan kommunen

kreve at husets takform, fasader, vinduer, dører, materialbruk og farger opprettholdes

eller tilbakeføres. Om nødvendig må det utarbeides en plan som ivaretar disse

hensyn.

Ved søknad om riving av verneverdig bygg etter brann eller vesentlig skade kreves dokumentasjon på bygningens faktiske tilstand. Eventuell tillatelse til riving av verneverdig bebyggelse gis ikke før ny bebyggelse er godkjent gjennom søknad. Ved

14

søknad om riving av verneverdig bebyggelse kan kommunen vurdere å kreve gjenoppbygging av kopi.

§ 1.18 Krav til miljøovervåkning av automatisk fredede kulturlag i middelalderbyen Tønsberg (pbl § 11-9 nr 8)

Ved tiltak i eller i nærheten av automatisk fredede kulturlag og ruiner fra middelalder

hvor det er fare for påvirkning av grunnvannstand eller infiltrasjon av overflatevann til

grunnen kreves miljøoppfølging. Dette innebærer blant annet sikring av kildemateriale

ved en arkeologisk gransking eller ved tiltak som hindrer endring av

grunnvannstanden. Riksantikvaren avgjør når og hvordan miljøoppfølgingen skal

gjennomføres.

15

Kapittel 2. Bestemmelser for de enkelte

arealformål (pbl §§ 11-9 og 11-11)

§ 2.1 Bebyggelse og anlegg (pbl § 11-9 nr 5)

1. Generelle bestemmelser for bebyggelse og anlegg.

Tillatt arealbruk innenfor nåværende formål

Tillatt arealbruk innenfor nåværende næringsbebyggelse og kombinert bebyggelse og

anlegg er bestemt gjennom stadfestet reguleringsplan eller i uregulert område

begrenset til dagens arealbruk og omfang.

Lokalisering av forretninger og kjøpesentra

Det tillates kun etablering av nye forretninger og kjøpesentre innenfor

sentrumsformål.

I områder for bebyggelse og anlegg kan det vurderes etablering av

dagligvareforetninger inntil 1000m2 BRA inkludert lager. Det skal dokumenteres at

etablering av forretningen ikke vil ha et kundegrunnlag som overlapper vesentlig med

tilsvarende forretning i nærmeste sentrumsområde. Lokaliseringen må ha

trafikksikker adkomst for gående og syklende.

Byggegrense mot sjø

Ved utbygging langs sjøkanten skal allmennhetens tilgang til vannet ivaretas. Det skal

opparbeides en sammenhengende promenade langs sjøkanten. Det skal vektlegges

å etablere møteplasser og grønne lunger med variasjon i opplevelse og utforming i

tilknytning til sjøkanten. Byggegrensen kan gjennom reguleringsplan justeres i

samsvar med dette.

Ved justering av byggegrense skal det stilles krav om utarbeidelse av en stedsanalyse. Siktlinjer, grønnstruktur, tilgjengelighet og andre viktige momenter for åivareta allmennhetens interesser skal legges til grunn for stedsanalysen.

Krav til bebyggelse

Balkonger for sikring av uteareal for boliger kan tillates utkraget 1,0 m fra vegglivet

høyere enn 1. etasje nivå, når det er forsvarlig ut fra estetiske krav og

brannsikring.

Teknisk rom på tak, med unntak av heisbygg, tillates ikke. Heisbygg tillates å gå over

gesims for å få tilgang til uteoppholdsareal på taket og for å tilrettelegge for

nødvendig vedlikehold av heisen.

Inngangspartier, trapper, overdekninger etc. skal ikke stikke ut i gateløp på en slik

måte at siktlinjene hindres. Det tillates ikke gangbroer mellom bygninger på tvers av

eksisterende gateløp.

Bevertning

Bar- og restaurantbransjen skal fortrinnsvis lokaliseres innenfor sentrumsområdet. I

øvrige områder skal bevertning primært lokaliseres med tilknytning til Kanalen.

Beliggenhet skal avklares i reguleringsplan.

2. Sentrumsformål

Områder for sentrumsformål innbefatter forretninger, tjenesteyting, boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning, herunder nødvendig grøntareal til bebyggelsen.

16

Med bruksareal forretning menes fellesareal og leietakers bruksareal som består av

salgsflate, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal. Areal for varelevering og

tekniske rom innregnes ikke.

Kjøpesentre skal forholde seg til kvartalsstrukturen. Alle forretninger og kjøpesentra

skal henvende seg mot tilliggende gater/ byrom og ha publikumsadkomst fra disse.

Lukkede fasader (herunder tett folierte vindusflater) mot tilliggende gater er ikke tillatt.

Alle bygg skal ha deler av 1. etasjene med åpne fasader og publikumsrettede

funksjoner. Det skal legges vekt på åpenhet og samspill mellom inne- og uterom på

gateplan.

Boliger i sentrum må utformes på bylivets premisser, slik at det ikke vil legge en demper på fremtidig aktivitet i de mest sentrale strøk.

Fasadeutforming i første etasje bør bidra med god belysning når det er mørkt. Belysningen bør være nedadrettet, og armaturer bør avskjermes slik at blending og fjernvirkning unngås.

3. Kombinert bebyggelse og anleggsformål

Innenfor områder avsatt til fremtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål tillates

boligbebyggelse, offentlig og privat tjenesteyting og næringsbebyggelse med unntak

av særlig areal- og transportkrevende aktiviteter.

I tabellen under vises områder hvor kommunen setter spesifikke krav:

Slottsfjellskolen

Gbnr 1001/187

Det tillates ikke vesentlige endringer på fasaden.

Det tillates ikke vesentlig utvidelse utover dagens bygningskropp.

Et evt. heisbygg skal plasseres på byggets bakside, mot nordvest.

Parkeringsplass

nord for

svømmehallen

Det tillates boligbebyggelse og offentlig tjenesteyting innenfor

området.

Dagens parkering skal opprettholdes inntil ny innfartsparkering er

etablert.

Zeinertomta Ny bebyggelse skal tilpasses Svend Foyns arbeiderboliger, som er

fredet etter kulturminneloven. Reetablering av historisk trerekke mot Storgata skal vurderes i reguleringsplan.

Bjørn Farmand Eiendommen kan ikke utvikles før det er etablert en trafikksikker ad-

komst med tilstrekkelig kapasitet for ønsket utvikling av eiendommen.

Gbnr 1003/308 Det tillates idrettsanlegg på denne eiendommen.

4. Boligbebyggelse

Større utbyggingsprosjekter skal ha en variert sammensetning av boligstørrelser.

1-roms leiligheter bør unngås. Det skal legges særlig vekt på å utvikle boligområder med høy utnyttelsesgrad.Ny bebyggelse bør utformes slik at leiligheter som ensidig er orientert mot nord(vest) og nordøst unngås.

Det må foreligge tillatelse fra kommunen for å slå sammen boliger eller dele opp

leiligheter til hybler. Ved etablering av nye hybler gjelder kravene til uteoppholdsareal

og parkering i §§ 1.11 og 1.13.

Med hybel menes utleiedel som er beregnet til beboelse for en eller flere personer, men som ikke er en selvstendig bruksenhet etter plan- og bygningsloven.

5. Næringsbebyggelse

17

Kaldnes vest: Det tillates utvidelse av dagens næringsvirksomhet etter

detaljregulering.

§ 2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl § 11-9 nr 5)

a) Byggegrenser og avkjørsler

Ny bebyggelse skal lokaliseres slik at byggegrense til veg og avkjørsel samsvarer

med Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler langs fylkesveg og Vegnormalen.

Ny bebyggelse skal som hovedregel knytte seg til underordnet veinett. Søknad om avkjørsel til riksveg og fylkesveg behandles etter vegloven hvor vegsjefen er myndighet. Kommunen er vegmyndighet på kommunal veg.

b) Byggegrense veg og jernbane

Riksveg har byggegrense 100 meter.

Fylkesveg klasse 1 har byggegrense 50 meter.

Fylkesveg klasse 2 har byggegrense 30 meter

Kommunal veg har byggegrense 15 meter.

Jernbane har byggegrense 30 meter

Gjennom utarbeidelse av reguleringsplan kan redusert byggegrense vurderes.

c) Retningslinjer for planlegging og gjennomføring• Ved utarbeidelse av reguleringsplan hvor lokalisering av hovedtrafikkåre,

kollektivfelt, gang- /sykkelløsning og støyskjerming ikke er avklart, bør byggegrensen ikke settes lavere enn 20 meter.

• I sentrum og sentrumsnære områder i byer og tettsteder med fortau, hvor hovedvekt av eksisterende bebyggelse ligger inntil fortau, kan byggegrensen settes i veggliv.

• For områder hvor det ikke er sammenhengende bebyggelse mot veg, og enkeltbygninger ligger nærmere veg enn gjeldende byggegrense, bør byggegrensen for enkeltstående eller mindre grupper av bygninger vurderes i forhold til eksisterende bygningers veggliv. Der flere eksisterende bygninger har lik avstand til veg, kan den aktuelle avstanden være naturlig byggegrense for nye bygg.

• Ved vegkryss bør byggegrensene settes slik at kryssutbedringer kan ivaretas. Hvilken kryssløsning som er aktuell skal avklares med Statens vegvesen.

d) Større samferdselstiltak Støyskjermingstiltak bør vurderes spesielt i forhold til omgivelsene vedrørende

omfang, materialbruk og fargevalg.

Ved planleggingen av større samferdselstiltak, herunder nye fjernveier,

hovedveier og jernbane bør det utarbeides miljøprogram for håndtering av

miljøspørsmål og program for miljøoppfølging i anleggsperioden. Forurensning

knyttet til anleggsarbeidene bør minimaliseres.

Tiltakshaver skal utarbeide en plan for massedeponering. Planen må redegjøre

for konsekvenser på veinettet ved transport av masser og avbøtende tiltak.

Gatebruksplan for sentrum skal være retningsgivende for regulering og bruk av gater,

plasser, gang- og sykkelforbindelser.

Gater som er siktakser mot Kanalen, Slottsfjellet og Jarlsberglandskapet skal holdes

åpne og fri for sikthindrende møblering og installasjoner.

Det skal være tilfredsstillende mulighet for varelevering. Varelevering skal ikke være

til unødig ulempe for bruken av gatene og fortauene.

18

§ 2.3 Grønnstruktur (pbl § 11-9 nr 5)

§ 2.4 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl §§ 11-9 nr 5 og 11-11 nr 5)

Det tillates ikke tiltak etter plan- og bygningslovens § 1-6 i sjø og vassdrag, med

tilhørende strandsone.

Utfylling, oppfylling eller andre inngrep i og langs sjø, herunder etablering av nye

kunstige sandstrender, er forbudt. Videre er det forbudt å etterfylle sand på

eksisterende lovlig etablerte strender, med annen kvalitet enn den stedegne, jf. § 11-

11 første ledd nr 5.

Etterfylling av sand på eksisterende strender på land og i sjø er etter plan- og

bygningslovens § 1-6 et søknadspliktig tiltak.

Før det kan gis dispensasjon fra forbudet mot etablering av kunstige sandstrenderskal søker fremlegge dokumentasjon på hvordan tiltaket påvirker det biologiskemangfoldet og allmennhetens ferdselsmulighet på land, i sjø og vassdrag.

Nye brygger eller utvidelse av eksisterende brygger/ fellesbrygger tillates ikke med

mindre dette er hjemlet i byplan eller reguleringsplan.

Det tillates ikke mudring/dumping av masser, ankring og utsetting av bøyer.

Kommunen kan vurdere å gi tillatelse til dispensasjon fra pbl § 1-8 for nye brygger og

19

Formål Sted Bestemmelser

Grønnstruktur Ollebukta Eksisterende marina seilmaker og

motorverksted i tilknytning til Ollebukta

tillates videreført i dagens omfang.

Kombinert

grønnstruktur

Honnørbrygga Innenfor området tillates parkering og

park.

Kombinert

grønnstruktur

Ollebukta Innenfor området tillates båtopplag,

parkering, gang- og sykkelvei, nødvendig

av- og pålessing for båteiere, samt

adkomst til krana.

Kombinert

grønnstruktur

Banebakken Innenfor området tillates gang- og

sykkelvei og nødvendig adkomst til

eiendommer.

Kombinert

grønnstruktur

Slottfjellskolen Det tillates parkering og varelevering

innenfor området.

Kombinert

grønnstruktur

Lindahlplan På Lindahlplan tillates det oppføring av

bebyggelse for vinteropplag av vikingskip

med tilhørende aktiviteter på følgende

vilkår:

Det skal utarbeides

detaljreguleringsplan for området.

Det skal avsettes tilstrekkelig

areal til fremføring av

kanalpromenade gjennom

området.

Byggegrenser skal fastsettes

endelig gjennom detaljregulering.

andre lignende innretninger utenfor fastsatt byggegrense når dette fører tilsanering/samling av eksisterende innretninger slik at allmennhetens ferdselforbedres, eller for å bevare et mest mulig uberørt landskap.

Ved brann og/eller naturkatastrofer skal alternativ plassering av tiltak vurderes førgjenoppbyggingstillatelse gis.

20

Kapittel 3. Hensynssoner (pbl §11-8)

§ 3.1 Sikrings-, støy- og faresoner (pbl § 11-8 a)

1. Avvikssone støy (H290)

Innenfor avvikssone for støy kan bebyggelse med støyfølsomt bruksformål etableres i

rød sone på følgende vilkår:

Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille

side.

Minimum 50 % av antall rom til støyfølsomt bruksformål i hver boenhet skal ha

vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side.

Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer

mot støyutsatt side må ha balansert mekanisk ventilasjon.

Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt for minimum 50 % av

uteoppholdsarealene. På det øvrige uteoppholdsareal tillates inntil 5 dB høyere

støynivå.

Det tillates ikke etablering av grunnskole eller barnehage innenfor avvikssonen.

§ 3.2 Båndleggingssoner (pbl § 11-8 d)

1. Båndlegging etter lov om kulturminner (H730)

Middelalderbyen Tønsberg og Teie med Teie HovedgårdMiddelalderbyen Tønsberg – automatisk fredet middelaldersk bygrunn. Automatisk

fredet kulturminne i medhold av kml § 4 første ledd pkt. a. Alle tiltak som er egnet til å

skade, grave ut, flytte, forandre, tildekke, eller på annen måte utilbørlig skjemme

autormatisk fredede kulturminner jf. kml § 3, er forbudt uten etter særskilt søknad og

dispensasjon gitt av rette myndighet dvs. Riksantikvaren, jf. kml § 8 første ledd.

Følgende bygninger og berørt del av eiendom er fredet eller varslet fredet i medhold

av kulturminneloven og skal forvaltes slik. Alle tiltak utover vanlig vedlikehold som kan

påvirke formålet med vernet skal godkjennes av Fylkeskommunen på forhånd.

Nedre Langgate 18 (Foyngården) Hovedbygning, m uthusfløyer 1800-1850, fredet

1924.

Nedre Langgate 26, (Britanniagården) Portal 1775-1800, fredet 1924.

Nordbyen 16 (Bentegården), bolighus 1725-1800, fredet 1924

Storgaten 55 (Kossegården), Våningshus 188-1825, fredet 1924

Tollbodgaten 14 (Kockegården), Våningshus ca 1790, fredet 1924

Heierstadloftet, Vestfold Fylkesmuseum, middelalder, automatisk fredet

Nedre Langgate 38, Tollboden, under fredning etter forskrift 1.12 2003

Svend Foyns Arbeiderboliger, fredet 1986

Smidsrødhuset, Nøtterøy huset, Slottsfjellmuseet, fredet 1923

Objektene fremkommer i temakart kulturminner.

2. Båndlegging etter lov om naturvern (H720)

Presterødkilen naturreservat er båndlagt etter naturmangfoldloven.

3. Områder båndlagt i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven (fremtidig

infrastruktur for veg og jernbane) H710_09,10

Arealene er båndlagt for alle tiltak som nybygging, tilbygg/påbygg eller vesentlige

utbedringer av eksisterende bebyggelse som kan være til hinder for planlegging og

utbygging av ny infrastruktur med tilhørende anlegg, inntil kommunedelplan /

reguleringsplan er vedtatt.

21

Når trasevalg er endelig avklart skal båndleggingssonene som ikke lenger er aktuelle tas ut av planen.

Dersom det vurderes å gi dispensasjon fra forbudet innenfor området skal følgendevilkår være oppfylt:a) Tiltaket må ikke vanskeliggjøre planlegging av ny infrastruktur.b) Det kan vurderes tillatelse til bruksendring av bygningsmasse. Forutsetning fortillatelse er at det er formålet ved båndleggingstidspunktet som legges til grunnfor verdifastsettelsen i en eventuell eksproprieringssak.c) Før igangsetting av nybygg eller tiltak på eksisterende bygg måeiendommen/bygningsmassens verdi fastsettes. Eiendommens verdi påbåndleggingstidspunktet skal legges til grunn for verdifastsettelsen i en eventuelleksproprieringssak.

§ 3.3 Gjennomføringssoner (pbl § 11-8 e)

1. Krav om omforming (H820_G1) – Nedre Langgate

Det stilles krav til felles planlegging av de ubebygde tomtene innenfor det enkelte

kvartal.

Det bør vurderes å innta hele kvartalet, også de bebygde områdene, i reguleringsplanen.

Ny bebyggelse skal skape dialog mellom den historiske trehusbebyggelsen og nyere

tids bebyggelse. Det skal fortettes med ulike bygningstypologier, langbygg og

kvartalsbebyggelse, i en stedstilpasset kombinasjon for å skape sammenheng

mellom alle tidepoker.

Illustrasjonen under angir for hvilke eiendommer det stilles krav til langbygg og

kvartalsbebyggelse. Byggets BYA (fotavtrykk) fastsettes i den enkelte

reguleringsplan. Ny bebyggelse skal ligge inntil gatelegemet i tverrgatene.

Maksimal tillatt bygningshøyde er angitt i illustrasjonen nedenfor.

For byggehøyder er det lagt til grunn en næringsetasje på ca 4 m, med overliggende etasjer på ca 3 m.

22

Kvartalsbebyggelse skal deles opp i ulike fasader med ulik karakter i form av farge,

materialbruk og lignende. Hver fasade skal ha ulik gesimshøyde.

Det åpnes for en variasjon på +/- 1 etg. i forhold til angitte byggehøyder forutsatt at

dette brukes som et virkemiddel for å understreke vertikal brudd i fasaden.

Spenn på homogene fasader bør være maks 10 m.

Der illustrasjonen angir ulike høyder innenfor sammenhengende kvartalsbebyggelse

skal endelig avgrensning av de ulike bygningsvolumene avklares i den enkelte

reguleringsplan.

Nye langbygg skal være frittstående bygg og utformes med saltak.

Gatebelegg skal brukes aktivt for å fremheve de tverrgatenes historie.

Byggegrense til Nedre Langgate skal avklares i den enkelte reguleringsplan.

Utbygging i veiarealet i Nedre Langgate skal være i tråd med gatebruksplan og kan

ikke utføres før vedtatt gatebruksplan foreligger. Ny bebyggelse skal skape variasjon i

gateløpet og bidra til mindre plassdannelser langs gaten.

2. Krav om felles planlegging (H810_G2) Ollebukta 2 og 4

Det stilles krav til felles planlegging gjennom detaljregulering.

Det tillates maks cotehøyde 19,5 meter. Bebyggelsen skal trappes ned mot Kanalen

og Nedre Langgate.

23

3. Krav om felles planlegging (H810_G3) Stensarmen

Det stilles krav om felles planlegging gjennom områdeplan for arealene som omfattes

av gjeldende kommunedelplan for Stensarmen. Inntil ny områdeplan foreligger, skal

kommunedelplan for Stensarmen gjelde. Ved eventuell motstrid skal byplanen være

gjeldende.

Områdeplan skal ivareta følgende:

Bebyggelsen skal trappes ned mot Kanalen. Byggehøyder skal vurderes i forhold til

bebyggelsen i Kanalveien, landskapsrommet i Kanalen og siktlinjer.

Området skal utvikles med varierte byggehøyder og kvartalsstruktur.

Områdeplanen skal vurdere etablering og beliggenhet av bystrand innenfor området

avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone.

Kran og tilhørende kaifront skal beholdes. Krana skal kun brukes til omlasting til lekter

på dagtid ved spesielle behov. Området skal sikres med mobil inngjerding ved bruk.

24

Kapittel 4. Bestemmelsesområder

§ 4.1 Krav om regulering (Pbl § 11-9 nr 1)

# 21 Jernbaneområdet (Pbl § 11-9 nr 1)

Det stilles krav om områderegulering. Arealbehov for fremføring av jernbane og

togstasjon skal være avklart før oppstart av områderegulering

Nye reguleringsplaner eller gjennomføring av tiltak knyttet til Vestfoldbanen og

Tønsberg stasjon kan fremmes før oppstart av områderegulering.

Ved utvikling av området skal det utover nødvendige funksjoner for jernbanen

prioriteres areal til innfartsparkering, busstilgjengelighet og sykkelparkering.

Innfartsparkeringen skal være i størrelsesorden 300-500 plasser. Endelig behov for

antall plasser avklares gjennom områderegulering.

# 22 Findus (Pbl § 11-9 nr 1)

Det stilles krav om at hele arealet skal reguleres samlet.

Området kan ikke utvikles før ny adkomst i henhold til gjeldende veinormal er etablert.

Det skal ved regulering av området avklares hvor stort areal en omlegging av

Banebakken vil kreve. Byggegrense til vei i byplankartet skal justeres i samsvar med

dette.

Reguleringsplanen skal ivareta følgende:

Grøntdrag vest for området skal videreføres gjennom området til Solveien.

Det skal avsettes areal til barnehage innenfor området

Området skal utvikles med varierte boligtyper som kjedehus, rekkehus og lavblokk

særlig tilrettelagt for barnefamilier. Området skal utvikles med et hagebypreg.

Med hageby menes et boligområde med kombinasjon av grønne fellesarealer, privateforhager i 1. etg og hageparseller for dyrking.

Det skal gjennom reguleringsplan vurderes om deler av den gamle

industribebyggelsen, spesielt bryggeribygningen, kan bevares og innpasses i en

fremtidig bebyggelsesstruktur.

Det kan åpnes for etablering av kontor og offentlig og privat tjenesteyting i en bygningsrekke langs med kirkeveien, der støy vil være en utfordring for etablering av boligbebyggelse.

# 23 Lecatomta (Pbl § 11-9 nr 1)

Det stilles krav om felles planlegging gjennom detaljregulering.

Reguleringsplan skal ivareta følgende:

Promenade skal videreføres gjennom området, langs med Kanalen.

Adkomst til eiendom gbnr 1004/97 skal sikres i reguleringsplan.

25

§ 4.2 Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø (pbl 11-9 nr 7)

1. Bestemmelser til feltene A og B (# 24-27)

Felles bestemmelser

Eksisterende bebyggelse oppført før 1940 tillates ikke revet, men skal bevares i

eksteriør og form. Ved utbedring og reparasjon skal bygningenes karakter, dvs form,

materialbruk og detaljering, opprettholdes eller tilbakeføres til tidligere tilstand.

Historisk/opprinnelig gate- og eiendomsstruktur skal være bestemmende for alle nye

bygg.

Ny bebyggelse skal komplettere kvartalene med vegger og henvende seg ut mot

gateløp/plass.

Høyde på nye bygg skal forholde seg til gjennomsnittlig byggehøyde i kvartalet, ikke

til høye enkeltbygg i den aktuelle gate eller i omkringliggende kvartaler. Største tillatt

høyde skal ikke overstige maksimal høyde på eksisterende bygg innenfor

sammenhengende kvartaler.

Hjørnebygg skal henvende seg til to sider.

A Bevaringsområder (# 24, 25 og 27)

Ved gjenoppbygging etter brann/totalskade på verneverdig bebyggelse kreves

gjenoppføring av opprinnelig, tapt bebyggelse.

Ved oppføring av nye bygninger på åpne tomter skal dette skje innenfor rammene av

kvartalet eller gatens opprinnelig særpreg og struktur mht utnyttelsesgrad, høyde,

volum, variasjon, rytme, takform/-vinkel, detaljeringsgrad og materialbruk.

Nybygg skal oppføres som tradisjonelle bygningskropper og kles med trepanel. Ved

utbygging over flere eiendommer skal de opprinnelige eiendomsgrensene

fremkomme av bygningskroppen.

Ny bakgårdsbebyggelse kan tillates dersom den utformes innenfor en historisk

tilpasset sammenheng og i samme skala som tilsvarende bygninger i området, og

øvrig bebyggelse.

For bebyggelse eldre enn 1940 skal det ikke anlegges tilbygg, større arker eller

balkonger ut mot gateløp/ offentlige arealer, eller bygges på nye etasjer.

Gamle hager, murer, stier, smett og øvrige utomhuselementer er en del av miljøene

som skal bevares.

B Sårbare sentrumskvartaler (# 26)

Nye hus skal tilpasses historiske eiendomsstrukturer langs gateløp og plasser mht

tomtestruktur, fotavtrykk, volum og vertikal rytme, plassering av bygning på tomt,

henvendelse mot gateløpet samt høyder og størrelser på en slik måte at

delområdenes særpreg ivaretas.

I områder der saltak er fremherskende takform mot gate skal dette videreføres i

nybygg med takvinkel som harmonerer.

I saker der det vurderes økt byggehøyde utover gjennomsnittlig høyde i kvartalet

kreves det reguleringsplan for hele kvartalet.

26

Tilbaketrukket etasje skal trekkes tilstrekkelig inn til at hovedvolumets gesims sett fra

gateplan klart oppfattes som bygningens høyde. Det skal gjennom materialbruk gis et

klart skille mellom hovedvolum og inntrukket volum.

Nyere bygg oppført etter 1940 tillates ombygd/transformert. Ny utforming skal

tilpasses kulturmiljøet og bidra til å fremheve delområdets særpreg.

2. Løkken # 28

Bygninger innenfor bevaringsverdig bygningsmiljø skal bevares.

Ved utbedring og reparasjon skal bygningens karakter, dvs. form, materialbruk ogdetaljering, opprettholdes eller tilbakeføres til tidligere tilstand.

Tilbygg, påbygg og nye bygninger kan tillates forutsatt at tiltaket ikke undergravermålsettingen om å bevare et helhetlig, harmonisk bygningsmiljø. Størrelse, høyde,proporsjoner, form og materialbruk skal underordne seg den bevaringsverdigebebyggelsen. Fasadelinjen på eksisterende gateløp skal opprettholdes.

Deling av eiendommer, sammenføyning av eiendommer og fradeling av bebygdetomter innenfor område for helhetlig verneverdig bygningsmiljø tillates ikke.

Ved brann eller annen større skade på bevaringsverdig bebyggelse skal nyebygninger ha samme plassering, og volum som tidligere bebyggelse. Bebyggelsenshøyde, form og fasade skal tilpasses det bevaringsverdige miljøet og gisarkitektonisk høy kvalitet.

Offentlige byrom som gater og plasser skal i størst mulig grad bevares i den formog med de detaljer de har i dag.

Ved utforming av ny bebyggelse som grenser inntil bevaringsområdene skalvolumer og høyder tilpasses den bevaringsverdige bebyggelsen.

27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING AV ØVRE LANGGATE 46

PlanID 0704 20170161

§ 1

PLANENS HENSIKT

Planen skal legge til rette for kombinert bebyggelse og anleggsformål i eksisterende bygning. Boliger, kontor, tjenesteyting og forretning skal etableres hensiktsmessig og samtidig ivareta byggets arkitektur og identitet. Gode og beskyttede private og felles uteoppholds- og lekearealer skal i hovedsak dekkes innenfor planområdet.

§ 2 REGULERINGSFORMÅL

§ 2.1 Bebyggelse og anlegg (§ 12-5 pkt. 1)

x Kombinert bebyggelse og anleggsformål - bolig, kontor, forretning og tjenesteyting (B)

x Uteoppholdsareal (U1) x Uteoppholdsareal (U2,3/4,5), vertikalnivå 3, over grunnen

§ 2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (§ 12-5, pkt. 2)

x Vei (o_V) x Fortau (o_F)

§ 2.3 Hensynssoner (§ 11-8 jf. § 12-6)

x Hensynssone H570 Særskilt angitt hensynssone - Bevaring kulturmiljø x Hensynssone H730 Båndleggingssone- Båndlegging etter lov om kulturminner

§ 3

FELLESBESTEMMELSER § 3.1 Plassering og atkomst

Byggegrense er lik formålsgrense. Gangatkomst er fra portrom i Møllegaten og fra bygningens hjørnemotiv i krysset mellom Møllegaten/Øvre Langgate.

§ 3.2 Støy (pbl § 12-7, 3)

Krav til innendørs og utendørs støynivåer skal være oppfylt i henhold til gjeldende støyretningslinjer T-1442. Beregning av støynivåer skal ta utgangspunkt i eksisterende og fremtidig forventede støyforhold. Der hvor støykilden overskrider grenseverdiene for støybelastning skal det iverksettes tiltak som gir tilfredsstillende støyforhold i henhold til innendørs støygrenser i Norsk Standard, NS 8175.

Det tillates ikke etablert boliger i rød støysone. Det stilles følgende krav til etablering av boliger innenfor gul støysone: Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert mekanisk ventilasjon.

Støyfaglig utredning skal dokumentere at innendørs støynivåer i boligbebyggelse tilfredsstiller kravene. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger av boliger og aktuelle avbøtende tiltak. Støygrenser for bygge- og anleggsstøy:

I anleggsfasen tillates anleggsstøy på dagtid kl. 07 – 19 på inntil 75 dB LpAeq12h i fasadene.

§ 3.3 Geotekniske forhold og områdestabilitet

Det må̊ ikke utføres graving, oppfylling eller andre tiltak som kan forringe områdestabiliteten uten at planen for disse arbeidene er forelagt og kontrollert av geoteknisk fagkyndig.

Ansvarlig prosjekterende for byggeteknikk i prosjektet skal foreta en faglig vurdering av geotekniske forhold og områdestabilitet.

§ 3.4 Kulturminner (pbl. § 12-7, 6) Planen skal ikke sette i gang tiltak som kan skade, grave ut, flytte, forandre, tildekke eller på annen måte utilbørlig skjemme bygrunnen. Dersom det viser seg at arbeidet kan virke inn på fredet kulturminne eller framkalle fare for at dette kan skje, må arbeidene straks stanses og Vestfold fylkeskommune varsles umiddelbart. Ansvaret påhviler tiltakshaver og/eller ansvarshavende leder på stedet. Myndigheten skal avgjøre senest 3 uker fra når meldingen ble mottatt om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan forlenges under særlige grunner.

Før tiltak som vist i reguleringsplanen kan realiseres, skal det foretas en arkeologisk granskning av den del av det automatisk fredete kulturminnet som kommer i konflikt med realiseringen. Kravet gjelder for formålene V (Vei), F (Fortau) og U1 (Uteoppholdsareal ) og tiltak som omfatter tiltak som går frem av §§ 3.3, 3.6, 3.8 og 3.9. Det skal tas kontakt med rette kulturminnemyndighet, for tiden Riksantikvaren, i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfang og kostnader for arkeologisk undersøkelse kan fastsettes. Arkeologisk granskning bekostes av tiltakshaver jf. Kulturminneloven § 10.

§ 3.5 Parkering (pbl § 12-7, 7)

Det skal avsettes minst 0,2 bilparkeringsplass per boenhet over 50 m2 og minst 2,0 sykkelparkeringsplass per boenhet. Det skal gis mulighet for å lade EL-sykler. Bilparkering skal løses utenfor planområdet. Parkeringsanlegg for bilparkering skal ligge maks. gangavstand 350 m fra bolig. Brukergruppens nærhet til kollektivnett, gang- og sykkelvei og eksisterende og private parkeringsanlegg skal vektlegges ved vurdering av parkeringsbehov.

1 stk biloppstillingsplass for personer med funksjonsnedsettelse skal løses i parkeringsanlegg med maks. avstand 150 m fra bolig. Sykkelparkering skal være på egen grunn og lett tilgjengelig fra inngangspartiet.

§ 3.6 Renovasjon (pbl. § 12-7)

Renovasjon skal løses internt i egne avfallsrom i bygningen. Plan for renovasjonsløsning skal godkjennes av Tønsberg kommune og også vise tilknytning for fremtidig kommunalt avfallssug.

§ 3.7 Utomhusplan (pbl. § 12-7)

Det skal utarbeides en samlet utomhusplan for hele planområdet i målestokk 1:200 som viser blant annet: x Bygningenes plassering x Eiendomsgrenser x Uteoppholds- og lekeareal x Adkomst x Varelevering x Grønt- og lekearealer med vegetasjon, lekeapparater og sitteplasser x Sykkelparkering x Renovasjonsløsning x Materialbruk på uteoppholds- og lekearealer

§ 3.8 Vann, avløp og overvann (pbl. § 12-7 pkt. 4, 10 og 12)

Detaljert plan for vann, avløp og overvann skal utarbeides og godkjennes av Tønsberg kommune. Overvann skal håndteres lokalt og i den grad det er mulig tilbakeføres til grunnen og vegetasjon nærest mulig kilden. Regnbed skal fungere som fordrøyningsmagasin for infiltrasjon i undergrunn. Planen skal vise overvannshåndtering for normale og forventede nedbørsmengder og vise overløp fra gårdsrom til både dagens og fremtidig kommunal overvannsløsning for Møllegaten.

§ 3.9 Energiløsninger

Øvre Langgate 46 skal tilrettelegges for vannbåren varme. Det kan gjøres helt eller delvis unntak fra kravet der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre.

§ 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG (pbl. § 12-5,1 og 12-7,14)

§ 4.1 Kombinert bebyggelse og anleggsformål - bolig, kontor, tjenesteyting og forretning (B)

Eksisterende bebyggelse kan bebygges med boliger, kontor, tjenesteyting og forretning som varierer i størrelse og utforming fordelt over fem nivåer. I høy 1. etasje tillates alle formålene bolig, kontor, tjenesteyting og forretning. Boliger skal tilpasses til byggets arkitektur.

§ 4.2 Utforming og byggehøyder

Utvendige heiser og ramper skal behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved nybygg og ombygginger skal tekniske anlegg som heis oppbygg og ventilasjonsanlegg m.m. integreres i den arkitektoniske utformingen. Tekniske rom på tak, med unntak av heisbygg, tillates ikke.

Eksisterende møne- og gesimshøyde skal ikke endres. Bygningens fotavtrykk, bebygd areal BYA, skal ikke endres. Takterrasse kan tillates, men skal behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Uterom på tak skal ha god tilgjengelighet både fysisk og visuelt. Dekket skal tåle en jorddekking som legger til rette for at det kan etableres vegetasjon.

§ 4.3 Luftkvalitet

Tiltaket skal planlegges slik at luftkvaliteten innendørs og utendørs blir tilfredsstillende jf. Gjeldende retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520).

§ 4.4 Balkonger og utkraginger (pbl. § 12-7, 1) Det kan etableres private balkonger som sikrer beboere privat uteoppholdsareal. Balkongene er fordelt på nivåene.

§ 4.5 Uteoppholds- og lekeareal for boliger (pbl. § 12-7, 2) Det skal avsettes 20 m2 uteoppholdsareal per boenhet, hvor inntil 10 m2 godkjennes som privat balkong/terrasse. Det godkjennes inntil 20 m2 privat uteoppholdsareal til boenheter på nivåene høy 3.etasje og 4.etasje. Uteoppholds- og lekearealene er fordelt over fire nivåer : Gårdsrom i inngangsplanet, 2. 3. og 4.etasje. Uteoppholds- og lekearealene skal være godt belyst og ha god tilgjengelig for alle beboere. Arealene skal være sikret mot helsefarlig miljø og ha direkte sollys på minimum 50 prosent av bakkearealet klokken 15 ved jevndøgn eller direkte sollys på minst 25 prosent av bakkearealet minimum 5 timer ved jevndøgn.

§ 4.6 Lek Ved opp til 20 boenheter er det et krav om 75 m2 lekeplass og 5 m2 ekstra per. ekstra boenhet opp til 30 boenheter. Det totale lekearealet skal løses gjennom nærliggende, offentlig park eller byrom. Lekeplass skal ha minst 3 innretninger for lek som stimulerer til fysisk trening og rollelek. Benker skal innpasses og fungere som både lekedisk og tradisjonelt sitteelement på fast dekke godt egnet for lek.

§5

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl. 12-5,2 og 12-7,14) § 5.1 Offentlig formål (o_F, o_V)

Følgende er formål er offentlige: Fortau (o_F) Vei (o_V)

§ 6

HENSYNSSONER (pbl. 12-6 jfr. § 11-8) § 6.1 Båndleggingssone ”Middelalderbyen Tønsberg”, H 730 (pbl.§ 11-8 d)

Hele planområdet er regulert til hensynssone pbl § 11-8 d) etter lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr, 50 (klm) § 4 Automatisk fredete kulturminner, første ledd pkt. a.: Middelalderbyen Tønsberg.

Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner og som ikke er tillatt etter denne planen, er ulovlig uten tillatelse etter kulturminneloven.

For planområdet gjelder at alle inngrep i grunnen som skal gå dypere enn 0,4 m er søknadspliktige etter kulturminneloven. For formål U1 (Uteoppholdsareal) gjelder alle inngrep uansett gravedybde. Søknad skal sendes rette kulturminnemyndighet, for tiden Riksantikvaren, i god tid før arbeidet er planlagt igangsatt.

§ 6.2 Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø H 570 (pbl. § 11-9 nr. 7) Bygningen skal bevares og tillates ikke revet. Ved utbedringer skal detaljer og materialbruk i fasader mot Møllegaten og Øvre Langgate opprettholdes eller tilbakeføres til det opprinnelige uttrykket der dette kan dokumenteres. Mindre endringer av takvinduer for tilkomst for brannvesen tillates. Mot bakgård tillates det en mer liberal holdning til formgivning hvor det vektlegges dagens krav til bomiljø og teknisk utforming.

§ 7 REKKEFØLGEBESTEMMELSER (pbl 12-6 jf. § 11-8)

§ 7.1 Dokumentasjonskrav

Ved søknad om rammetillatelse skal følgende dokumentasjon være vedlagt: x Utomhusplan x Detaljert plan for vann, avløp og overvann godkjent av Tønsberg kommune jf. §

3.8. x Plan for renovasjon godkjent av Tønsberg kommune, jf. § 3.6 x Redegjørelse for materialvalg og fasader x Perspektiv og fasadeoppriss x Geoteknisk rapport x Avtale med Riksantikvaren om arkeologisk granskning, jf. §§ 3.4 og 6.1

§ 7.2 Igangsettingstillatelse

x Uteoppholdsarealer innenfor planområdet skal være ferdig opparbeidet eller sikret opparbeidet før igangsettingstillatelse gis.

x Avtale med Tønsberg kommune om justeringer av eiendomsgrense skal være inngått før igangsettingstillatelse gis.

§ 7.3 Brukstillatelse

Alle støybeskyttende tiltak skal være ferdig før midlertidig brukstillatelse gis. Tønsberg, 30.11.2018 Geir Viksand

rådmann

Anne Beate Hekland virksomhetsleder

Grunnboksrapport

Vedlegg 6

Vedlegg 7

Vedtektsutkast for garasje

Dette utkastet til vedtekter er utarbeidet av utbygger/selger i forbindelse med salg av leiligheter og parkeringsplasser i prosjektet” Prinsesse Kristinas Plass” Øvre Langgata 46, og vil kunne bli endret i forbindelse med ferdigstillelse av prosjektet og kommunale reguleringsbestemmelser, kommunens behandling av seksjoneringssøknad. Det vises til de forbehold som er tatt i prospekt/kjøpekontrakt/salgsmateriell. Vedtektene fastsettes av utbygger tiltredes og aksepteres ved kjøp av eierandel til p-plass.

FORSLAG TIL VEDTEKTER

FOR Øvre Langgata 25 Garasjesameie

Fastsatt av utbygger som hjemmelshaver, ifb med salg av p-plasser til prosjektet

”Kristinas Plass” Vedtektene tiltredes og aksepteres ved kjøp av eierandel til p-plass.

Gnr.XXX, bnr XXX, snr. 1, i Tønsberg kommune

§ 1

Navn Sameiets navn er Øvre Langgata 25 Garasjesameie.

§ 2 Hva sameiet omfatter

Sameiet omfatter eiendommen gnr. XXX, bnr. XXX, snr. 1 i Tønsberg som er en næringsseksjon med evt tilleggsdeler som består av biloppstillingsplasser, kjørebane og adkomstarealer i Sameiet Øvre Langgata 25. Sameierne eier en ideell andel av sameiets eiendom, og er i henhold til vedtektene tildelt spesielle rettigheter og plikter til deler av sameiets eiendom. Sameiet består av andeler med en sameiebrøk, som fordeler seg som følger; 1 andel for p-plass til bil, hver utgjørende 1/ XX til sammen XX/XX

3 Formål

Sameiets formål er å drifte og forvalte seksjon 1, parkeringsarealet med kjørebane og adkomstarealer til det beste for eierne.

§ 4 Fysisk bruk av sameiets eiendom

Den enkelte sameier har enerett til bruk av en eller flere p-plasser i seksjonen slik det nærmere er bestemt i disse vedtekter, jfr § 6, og har for øvrig lik rett til å utnytte parkeringskjellerens fellesarealer til det de er beregnet eller vanligvis brukt til. Som vedlegg 1 følger en tegning over garasjen med angivelse av parkeringsplassene med nummerering. Styret/forretningsfører fører oversikt over hvem som til enhver tid er disponerer eksklusiv bruksrett av de ulike p-plasser. Det kan ikke fattes vedtak i sameiet som berører fordelingen av parkeringsplasser uten at de berørte sameierne har gitt sitt samtykke til dette, med mindre annet fremkommer av disse vedtekter.

Dette utkastet til vedtekter er utarbeidet av utbygger/selger i forbindelse med salg av leiligheter og parkeringsplasser i prosjektet” Prinsesse Kristinas Plass” Øvre Langgata 46, og vil kunne bli endret i forbindelse med ferdigstillelse av prosjektet og kommunale reguleringsbestemmelser, kommunens behandling av seksjoneringssøknad. Det vises til de forbehold som er tatt i prospekt/kjøpekontrakt/salgsmateriell. Vedtektene fastsettes av utbygger tiltredes og aksepteres ved kjøp av eierandel til p-plass. Sameiets eiendom kan, uten hensyn til om det er undergitt eksklusiv bruksrett eller utgjør fellesareal, bare nyttes i samsvar med formålet, jf. § 3, og innenfor de rammer og begrensninger som følger av disse vedtekter. Bruken av eiendommen må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere. All ferdsel i eiendommen og i kjørebane og adkomstarealer skal skje hensynsfullt og slik at annen ferdsel ikke unødig hindres eller skade unødig forvoldes. Det er ikke tillatt å parkere utenfor oppmålte parkeringsplasser. Det er ikke tillatt å drive næringsvirksomhet i eller fra eiendommen. Det er heller ikke tillatt å drive verksted eller utøve verkstedsliknende aktiviteter i tilknytning til biler som er parkert på eiendommen. For øvrig vises til evt. ordensreglement fastsatt av styret iht. § 12. Alle sameiere i garasjesameiet må innrette seg etter bestemmelser fastsatt i Sameiet Øvre Langgata 25`s vedtekter for bruk av kjelleren og for atkomst til eiendommen.

§ 5 Rettslige disposisjoner

Alle sameierne har en ideell andel i sameiet iht. eierbrøk angitt i tinglyst skjøte. Utbygger av prosjektet” Kristinas Plass” og/eller opprinnelig hjemmelshaver vil eie og disponere de parkeringsplasser som ikke er solgt. Sameieandel med rett til parkeringsplass i seksjon 1 kan bare pantsettes, selges og for øvrig disponeres over innenfor rammen av disse vedtekter jf. § 6. Skjøte på slik sameieandel skal påføres egen erklæring om dette. Enhver rettslig disponering av sameieandel skal uten ugrunnet opphold meldes skriftlig til eller sameiets styret eller til forretningsfører med opplysning om hva disponeringen gjelder og mellom hvilke parter disponeringen gjelder. Sameierne har ikke forkjøps eller innløsningsrett til øvrige sameierers sameieandel utover det som uttrykkelig følger av disse vedtekter. Det vises dog til styrets rett til å kreve salg av sameieandel med rett til parkeringsplass iht. § 6 under. Sameierne kan ikke kreve oppløsning eller bruksdeling av sameiet iht. sameielovens §§ 14 og 15.

§ 6 Disposisjonsrett over sameieandel med rett til parkeringsplass

En sameieandel gir bruksrett til en eller flere bestemte p-plasser i sameiets eiendom i forhold til eierbrøk. Rettigheten til bruk av den enkelte p-plass er fordelt av utbygger forbindelse med det første salget av p-plassene/sameieandelene, herunder fordeling av HC-plasser. Parkeringsplassene i sameiets garasjeanlegg er fordelt på sameierne slik det fremgår av vedlagte bruksplan – Vedlegg 1. Eierandel med bruksrett til p-plass i sameiet, kan fritt selges eller overføres til andre. Alternativ tillegg:

Dette utkastet til vedtekter er utarbeidet av utbygger/selger i forbindelse med salg av leiligheter og parkeringsplasser i prosjektet” Prinsesse Kristinas Plass” Øvre Langgata 46, og vil kunne bli endret i forbindelse med ferdigstillelse av prosjektet og kommunale reguleringsbestemmelser, kommunens behandling av seksjoneringssøknad. Det vises til de forbehold som er tatt i prospekt/kjøpekontrakt/salgsmateriell. Vedtektene fastsettes av utbygger tiltredes og aksepteres ved kjøp av eierandel til p-plass. Eier av eierseksjon i Sameiet Kristinas Plass som har eierandel i garasjesameiet, kan kun selge eller overføre eierandel i garasjesameiet til andre seksjoner i Sameiet Kristinas Plass, hvis ikke den følger med salg eller overføring av eierseksjon i Sameiet Kristinas Plass. En parkeringsplass i garasjeanlegget kan leies eller lånes ut til andre enn de den kan overdras til, jf. ovenfor, etter følgende retningslinjer;

• Ønske om utleie/utlån for mer enn 1 år av gangen skal på forhånd skriftlig varsles til sameiets styre

• Ved en leietakers/låners gjentatte mislighold av sine rettigheter og plikter i forhold til sameiet har sameiets styre rett til å kreve oppsigelse av leie-/låneforholdet

• Ved utleie/utlån er utleier ansvarlig overfor sameiet for utleverte nøkler og solidarisk ansvarlig med låntaker/leietaker for dennes skadeforvoldelse på sameiets eller andre sameieres eiendom i garasjeanlegget.

Garasjeanlegget har til enhver tid et visst antall handikap plasser (HC-plasser) tilgjengelig slik det fremgår av Vedlegg 1. Disse plassene, som er noe større enn en normal parkerings-plass, skal til enhver tid være tilgjengelig for personer som er eier av eierseksjon i Sameiet Kristinas Plass og som har eierandel i garasjesameiet, jf § 2, og som har handikap som tilsier behov for en slik plass. Det tilligger styret i sameiet å påse at slike HC-plasser er tilgjengelig for dem som dokumenterer behov for slik plass. Styret kan således ved bortfall av dokumentert behov for tidligere tildelt HC-plass, beslutte å gjennomføre bytte/overføring av HC-plass mellom rettighetshavere til p-plasser, dersom annen sameier med parkeringsplass i garasjeanlegget etter søknad til styret dokumenterer et fast behov for HC-plass for sin egen del eller for en fastboende i sin bolig. Styret kan også, når andre særlige grunner tilsier det, foreta ombytting av p-plasser ved å endre parkeringsoversikten, vedlegg 1. Styret kan ikke ved slik ombytting endre det antall p-plasser som rettighetshaverne disponerer.

§ 7 Ordinært sameiermøte

Sameiets øverste myndighet utøves av sameiermøtet.

Ordinært årsmøte skal holdes hvert år innen utgangen av juni.. Alle sameiere har rett til å delta i sameiermøte med forslags-, tale-, og stemmerett. En sameier kan møte med fullmektig og har også rett til å ta med en rådgiver til sameiermøtet. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Sameiermøtet innkalles skriftlig av styret med minst 8 og høyst 20 dagers varsel. Innkalling kan sendes pr e-post, forutsatt at gyldig e-postadresse er registrert hos styret/forretningsfører. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet samt bestemt angi de saker som skal behandles i sameiermøtet. Dersom et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall skal behandles, må hovedinnholdet være gjengitt i innkallingen. Med innkallingen skal også følge styrets beretning med revidert regnskap. Bare saker nevnt i innkallingen kan behandles på sameiermøtet. Uten hensyn til dette skal det ordinære sameiermøtet behandle:

Dette utkastet til vedtekter er utarbeidet av utbygger/selger i forbindelse med salg av leiligheter og parkeringsplasser i prosjektet” Prinsesse Kristinas Plass” Øvre Langgata 46, og vil kunne bli endret i forbindelse med ferdigstillelse av prosjektet og kommunale reguleringsbestemmelser, kommunens behandling av seksjoneringssøknad. Det vises til de forbehold som er tatt i prospekt/kjøpekontrakt/salgsmateriell. Vedtektene fastsettes av utbygger tiltredes og aksepteres ved kjøp av eierandel til p-plass. 1. Styrets årsberetning 2. Styrets regnskap for foregående kalenderår 3. Valg av styre Årsberetning, regnskap og evt revisjonsberetning skal senest en uke før ordinært sameiermøte sendes ut til alle sameiere med kjent adresse. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige i sameiermøtet.


§ 8 Ekstraordinært sameiermøte

Ekstraordinært sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig eller når to eller flere sameiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene fremsetter skriftlig krav om det, og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Styret innkaller skriftlig til ekstra-ordinært sameiermøte med minst 3 og høyst 20 dagers varsel. Innkallingen skal skje på samme måte som for ordinært sameiermøte, jf. § 7.

§ 9 Sameiermøtets vedtak

Ved avstemninger regnes flertallet etter sameiebrøken. Hver sameier har stemmerett iht. sin sameiebrøk, jf. § 2 over. Med mindre annet følger av vedtektene, gjelder som sameiermøtets beslutning det som flertallet av stemmene beregnet etter sameiebrøken er avgitt for. Blanke stemmer anses som ikke avgitt. Det kreves minst to tredjedels flertall i sameiermøtet for vedtak om blant annet: a) endring av vedtektene, b) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen som etter forholdene i

sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, c) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning, d) tiltak som har sammenheng med sameiernes bruksinteresser og som går ut over

vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn fem prosent av de årlige fellesutgiftene.

e) samtykke til at avtale om forretningsførsel gjøres uoppsigelig for et lengre tidsrom enn 6 måneder

Følgende beslutninger krever tilslutning fra de sameiere det gjelder: 1) at bestemte sameiere eller grupper av disse skal ha plikt til å holde deler av

fellesarealet ved like, 2) innføring og endring av vedtektsbestemmelse om en annen fordeling av kostnader

enn bestemt i § 14. 3) endring av denne bestemmelse Det kreves tilslutning fra samtlige sameiere for vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen. Sameiermøtet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning.

§ 10 Styret

Sameiet skal ha et styre. Styret skal bestå av en leder og to andre medlemmer. Det kan velges inntil 2 varamedlemmer.

Dette utkastet til vedtekter er utarbeidet av utbygger/selger i forbindelse med salg av leiligheter og parkeringsplasser i prosjektet” Prinsesse Kristinas Plass” Øvre Langgata 46, og vil kunne bli endret i forbindelse med ferdigstillelse av prosjektet og kommunale reguleringsbestemmelser, kommunens behandling av seksjoneringssøknad. Det vises til de forbehold som er tatt i prospekt/kjøpekontrakt/salgsmateriell. Vedtektene fastsettes av utbygger tiltredes og aksepteres ved kjøp av eierandel til p-plass. Styremedlemmene tjenestegjør i to år hvis ikke sameiermøtet har bestemt noe annet. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlem og varamedlem kan gjenvelges. Sameiermøtet skal velge styret med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Styreleder skal velges særskilt. Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen (seksjon 1), og ellers sørge for forvaltingen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i sameiermøtet. Styret kan ansette forretningsfører. Dersom sameiermøtet har truffet vedtak om det, kan styret ansette andre funksjonærer. Det påhviler styret å gi forretningsfører og andre funksjonærer instruks, fastsette lønn/godtgjørelse, føre tilsyn med at de oppfyller sine plikter, samt si dem opp eller gi dem avskjed. Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmer er tilstede. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. De som stemmer for et vedtak, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av alle styremedlemmene. Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal underskrives av de fremmøtte styremedlemmer.

§ 11

Styrets adgang til å forplikte sameiet Med mindre sameiemøte beslutter noe annet, representerer det samlede styret sameiet. Styreleder og ett styremedlem i felleskap forplikter sameiet med sin underskrift.

§ 12 Ordensregler

Sameiets styre kan fastsette ordensregler for bruken av sameiets eiendom innenfor rammen av sameiets formål.

§ 13 Vedlikehold

Sameiets eiendom skal holdes forsvarlig ved like. Styret kan gjennomføre pålegg gitt av offentlige myndigheter vedrørende eiendommen. .

§ 14

Felleskostnader og regnskap Kostnader med eiendommen som ikke særskilt knytter seg til en sameieandel, jf. pkt 2 under, skal fordeles mellom sameierne med likt beløp pr p-plass som disponeres. Dette gjelder utgifter til blant annet: a. eiendomsforsikring, jf § 17

Dette utkastet til vedtekter er utarbeidet av utbygger/selger i forbindelse med salg av leiligheter og parkeringsplasser i prosjektet” Prinsesse Kristinas Plass” Øvre Langgata 46, og vil kunne bli endret i forbindelse med ferdigstillelse av prosjektet og kommunale reguleringsbestemmelser, kommunens behandling av seksjoneringssøknad. Det vises til de forbehold som er tatt i prospekt/kjøpekontrakt/salgsmateriell. Vedtektene fastsettes av utbygger tiltredes og aksepteres ved kjøp av eierandel til p-plass. b. kostnader til indre vedlikehold av sameiets eiendom c. strøm til lys/oppvarming/ventilasjon d. drift og vedlikehold mv av sprinkleranlegg og ventilasjonsanlegg e. renhold av fellesarealer f. kostnader ved forretningsførsel, underregnskap, vaktmester, revisorhonorar og

styrehonorarer g. Garasjeport h. GSM-key el. tilsvarende i. Feiing og rengjøring av p-plasser og kjøresoner j. Oppmerking av p-plasser k. Snøsmelteanlegg til garasjekjelleren l. Garasejesameiets felleskostnader i Sameiet Øvre Langgata 25

Plikt til kostnadsdekning iht. pkt over begynner å løpe straks sameieandel med rett til parkeringsplass eller er overlevert til kjøper av p-plass.

§ 15 Betaling av felleskostnader

Den enkelte sameier skal månedlig innbetale et akontobeløp til dekning av sin andel av de årlige felleskostnadene. Beløpets størrelse fastsettes av sameiermøtet eller styret slik at de samlede akontobeløp med rimelig margin dekker de felleskostnader som antas å ville påløpe i løpet av ett år.

§ 16 Ansvar utad

Overfor sameiets kreditorer er sameierne solidarisk ansvarlig. Den enkelte sameier hefter imidlertid i regressomgangen ikke for en annen sameiers andel av sameiets forpliktelser. Dersom en sameier således har måttet bære en større andel av felleskostnader enn han etter sameieforholdet er forpliktet til, kan det overskytende kreves dekket av de som har betalt for lite.

§ 17

Forsikring Eiendommen skal til enhver tid holdes betryggende forsikret forsikringsselskap som er godkjent til å drive forsikringsvirksomhet i Norge. Styret er ansvarlig for at forsikring tegnes og at forsikringspremie betales. Garasjesameiet kan være forsikret under Sameiets Øvre Langgatas 25 forsikringsavtale.

§ 18 Sameieloven

Sameielovens alminnelige regler gjelder i den utstrekning nærværende vedtekter ikke regulerer forholdet.


§ 18 Forbehold om annen organisering

Utbygger tar forbehold om annen organisering dersom det finnes nødvendig eller formålstjenlig. I stedet for eierandeler i garasjesameie kan det bli tinglyst bruksrettigheter, eventuelt i kombinasjon med adkomstretter gjennom garasjen. Videre tas det forbehold om at garasjeanlegget kan bli organisert på annen måte, herunder AS, uteleieavtaler, ol.

Budstadoppføringslova

Vedlegg 8

Egne notater

Kenneth Doksheim+47 912 41 500

[email protected]

Monita Wrangsund +47 922 49 295

[email protected]

KRISTINASPLASS.NO

Documents

VEDLEGG TIL SALGSPROSPEKT - Prinsesse Kristinas Plass