1

1. ReisebrevVårbrigaden 2015

Velkommen til kampen!

2

Leder

Som første solidaritetsbrigade i 2015 vil vi offisielt ønske deg velkommen til kampen i Brasil. En kamp som de på venstresiden har kjempet i en årrekke mot et politisk og økonomisk system fylt av korrupsjon, klasseskille og un-dertrykkelse. Et system som også har ringvirkninger på politikken i Norge.

I likhet med brigadens medlemmer har også kampen mange og varierte nyanser, noe som du også vil observere i dette reisebrevet. Som en overord-net målsetning har vi prøvd å koble temaene våre opp mot Norge og nor-ske interesser her i Brasil. For det er naivt å tro at Norge ikke har en finger med det økonomiske spillet.

Vi nye håpefulle brigadister har i likhet med tidligere brigader slått oss sam-men med den største sosiale bevegelsen i Brasil - De Jordløses Bevegelse, også kjent som MST på portugisisk. Dette i et forsøk på å sette seg inn i noen av de mange problemstillingene som dukker opp i kampen for en mer rettferdig fordeling av Brasils ressurser.

Årets brigade har etter en måned med politisk skolering på MST sin inter-nasjonale skole ENFF blitt sendt videre til delstaten Mato Grosso Do Sul, for å få et nærmere innblikk i MSTs utfordringer og arbeid her. Mato Grosso Do Sul er en delstat sterkt preget av en aggressiv og dominerende agrobusi-ness som påvirker hele befolkningen, spesielt urfolksgrupper. En viktig del av brigadeoppholdet er å være på uteopphold hos MST-familier på lands-bygda. Her har vi fått deltatt aktivt i hverdagen som har inneholdt alt fra å melke kuer til å se på brasilianske tv-serier.

Som brigade setter vi stor pris på at du tar deg tid til å lese om våre op-plevelser, tanker og refleksjoner rundt noen av temaene som opptar debat-ten i Brasil. Endringer i vårt samfunn starter med grasrota. Sammen kan vi være med i kampen for å opplyse og endre et system fylt av urettferdighet. Velkommen til kampen!

Leon Obiama Millestad

3

Innhold:

Leder 2Innhold 3Presentasjon av brigaden 4De jordløse 6 Begrepsforklaring 7Jakten på jord 810 myter om Brasil 11Tidslinje Norge - Brasil 12Grupo Coletivo 14Sosialisme og den kollektive drømmen 16Feminisme i praksis? 18Bildeserie 20Maktbalanse i Brasil 22 Kampen mot sprøytemidlene 24Norsk melk blandet med urfolksblod 27Best av 5 frukter 30 Terra Livre - ta byen tibake! 32 Musikk, dans og quiz 35

Redaksjonen:

Michelle NguyenFrida VesseltunMarthe Jæger TangenTuva Sætre RessemLeon Obiama MillestadIril NaustdalJannik Ernst

Kontaktinformasjon brigaden:leonmillestad@gmail.com

Følg solidaritetsbrigaden på:facebook og instagramwww.latin-amerikagruppene.nowww.lagbloggen.no

Dette reisebrevet er delt under lisensen Copyleft. Det betyr at enhver fritt kan kopiere, distribuere og redigere reisebrevets innholde, så lenge man oppgir hvor man fant originalen og man ikke tjener penger på det.

Alle foto er tatt av brigaden dersom ikke annet er oppgitt.

Redigering:

Frida Vesseltun og Tuva Sætre Ressem

4

Vårbrigaden 2015

Tuva Sætre Ressem (20, Bergen)

Michelle blir ofte tatt som en mørk same her i Brasil. Til tross for at dette ikke helt stemmer, er hun gruppas mest spirituelle person som du ofte ser med fjær i ørene og på en yogamatte. Som potensiell fotograf har hun alltid kam-era framme og er klar for å fange enhver situasjon vi møter på. Med erfaring fra både musikklinja og folkehøyskole er hun uten tvil gruppas mest musikalske og rollen som DJ har tilfalt henne naturlig. Hun i tillegg en av gruppas syke-pleiere og med mye omsorg passer hun på at alle holder seg friske på turen.

Tuva er gruppas arbeidsjern og med god arbeidsmoral tar hun alltid i et tak når det trengs. Som tidligere utvek-slingsstudent i Latin-Amerika slår hun til med både gode språkkunnskaper og erfaringer, og som fremtidig psykolo-gistudent er hun også en god lytter og har alltid noen tips til brigadens eksistensielle kriser. Tuva bryr seg ikke om machismen som råder, og med sin lange, lyse hestehale knuser hun gutta i fotball. Med bare hvite t-skjorter i sek-ken ser du henne ofte full av jordflekker, men alltid i godt humør.

Michelle Nguyen (24, Moss)

I brigadegjengen våren 2015 finner vi sju engasjerte sjeler, vil du vite mer? Les her!

Med sitt korte bustete hår har Marthe alltid noen vise ord og mye engasjement på lur. Hun er gruppas radikale og drømmer stadig om et liv som sosialist på landsbygda. Hun er sterkt fristet av vegetarlivet etter noen måneder med sterk bevisstgjøring av matindustrien og Michelle sin gode vegetarmat. Med en ukulele i sekken kan det virke som hun har musikalske evner, noe som dessverre er en illusjon, og hun leter stadig etter en brasilianer som kan lære henne å spille. Hun er en av gruppas største surrehuer, men alt hun mister har på mystisk vis en tendens til å komme tilbake til henne.

Marthe Jæger Tangen (20, Moss)

5

Frida Vesseltun (20, Hurum)

Leon Obiama Millestad (27, Oslo) Uten tvil gruppas danseløve og du ser han ofte stå å danse for seg selv uansett om vi befinner oss på en busstasjon el-ler feirer karneval. Han er i tillegg en skikkelig gledesspreder og har alltid et glimt i øyet. Med bakgrunn som gymlærer er han ekstremt populær blant barna og i tillegg god å ha i fotballkamper mot brasilianere. Han har også mye reiseer-faring i sekken og alltid en god historie på lur fra de fleste verdensdeler. Dette gjenspeiler seg også i pakkingen hvor Leon har klart å pakke både minst, og mest praktisk.

Frida sier «ja» til det meste og med et smil rundt mun-nen kan du finne henne like engasjert i matlagingen som på fotballbanen. Også som tidligere utvekslingsstudent i Latin-Amerika er hun sammen med Tuva brigadens ekstra tolk som kan klare opp i forvirrende språksituasjoner. Frida studerer utviklingsstudier og slår ofte til med teori i dis-kusjonene når det trengs. Hun har også blitt tatt for å være brasilianer, noe vi andre både er stolte av og et snev av misunnelige på.

Møter vi på brasilianere med tysk bakgrunn hører man Jan-nik engasjere seg drastisk i samtalen, han er nemlig tysk-eren vår. Etter noen uker på landsbygda her i Brasil har vi vært vitne til at Jannik både er en kommende fotballspiller og bonde. Tross svake egenskaper i samba, ser man han ofte prøve seg på dansegulvet. I tillegg har han alltid en dårlig spøk på lager som drar brigadens humør opp når det trengs. Er det en hengekøye i nærheten tar det ikke mange sekunder før ligger der med et smil om munnen.

Jannik Ernst (21, Oslo)

Iril er brigadens «mamma» og alltid full av omsorg. Hun er også medlem av sykepleierbanden sammen med Mi-chelle og har alltid et godt tips mot myggstikk eller dårlig mage. Som gruppas andre bergenser har hun nesten klart å innføre uttrykk som «grådig kult» i brigaden. Med en stor kjærlighet for Cuba har hun alltid en god historie å fortelle, og hun er også en erfaren salsadanser. Dette har kommet godt med på det brasilianske dansegulvet hvor tempoet ofte er for raskt for de fleste.

Iril Naustdal (27, Bergen)

6

“Movimento dos trabalhadores rurais sem terra” eller “De jordløses (landar-beidernes) bevegelse”, som det kan kalles på norsk, er Latin-Amerikas største sosiale bevegelse. Bevegelsen forkortes ofte til MST og jobber mot den ekstremt skjeve jordfordelingen i Brasil. MST er en sosialistisk bevegelse preget av en sterk kollektiv ånd. Dette kom-mer frem både gjennom deres horisontale organisasjonstruktur og hvordan en hel skoleklasse på 30 personer deler en og samme tekopp under timen. De jordløses bevegelse blomstret opp fra venstresiden i 1984, like før mil-itærdiktaturet var på hell. I Brasil kontrollerer 1% av jordeierne rundt halv-parten av all dyrkbar jord, samtidig som over fem millioner jordløse familier ønsker jord de kan dyrke. Etter diktaturet i 1988 ble det laget en ny grunn-lov, som stadfester at jord som ikke oppfyller sin sosiale funksjon skal dis-tribueres til folket – bak sosial funksjon ligger det grunner som miljøbrudd, brudd på arbeidsmiljøloven, slavearbeid eller at jord ligger brakk. De jordløses bevegelse har tre hovedmålsettinger: 1. Kampen for folkets rett til jord. 2. Kampen for folkelig jordreform 3. Kampen for sosial endring og et rettferdig samfunn MST kjemper i dag en hard kamp mot de sterke, kapitalistiske kreftene som råder i Brasil. Med loven i sin hånd, okkupering av jord med svare presen-ninger og politisk press har MST skaffet jord til over 370.000 familier i Brasil siden deres begynnelse, og flere skal det bli.

De jordløseFrida Vesseltun

7

A luta!: Kampen! Fellesbetegnelse for motstand, brukes ofte som et sam-lende begrep av venstrerettede organisasjoner

ENFF: Escola Nacional Florestan Fernandes, MST sin nasjonale skole. Skolen brukes til politisk skolering av nasjonale og internasjonale aktivister

Jordokkupasjon: Okkupering av land som under Brasils lov ikke oppfyller sin sosiale funksjon. Okkupantene ønsker i hovedsak å tilegne seg bruksret-tighetene til området. Samme lov gjelder også for byområder, okkupasjoner av urbanisert eiendom blir kalt husokkupasjon.

Jordreform: Ønsket om en mer rettferdig fordeling av jord. Jordreform er formålet med jordokkupasjoner

Fazenda/latifundio: Enormt store privateide områder. Årsaken til dette er hovedsakelig en historisk skjevfordeling samt tilegnelse av jord ved ulovlige midler. Eiere av disse områdene kalles fazendeiros/latifundeiros.

Monokultiver: Jordområder som i hovedsak kun produserer et produkt av gangen, for eksempel soya, mais og sukkerrør

Agrobusiness: Betegnelsen på jordbruksindustrien i Brasil. Brukes hoved-sakelig om produksjon av primærvarer i monokultiver på gigantiske om-råder.

Begrepsforklaring

Fica a vontade: “Vær så god, gjør akkurat det du vil!” / “Kjør på!” / “Det som er mitt er ditt!” Legal: Kul/kult - overbrukes blant både brigadister og brasilianere

Tereré: kald urtete man drikker med et stålsugerør. Ekstremt viktig del av det brasilianske dagliglivet

Cachaca: Brasiliansk brennevin laget av sukkerrør

Truco: Populært kortspill som skal spilles med intensitet og helst så høylytt som mulig

Blandingen av cachaca og truco blir hevdet å få frem de mest revo-lusjonerende ideene!

… Og andre begreper man kan få bruk til i MST sin kamp for jordreform:

Den berømte tereré-koppen

8

Frida Vesseltun

Jakten på jord

Alt jeg trodde var feil. Her i Bra-sil finnes tusenvis av familier som ønsker jord for å kunne dyrke sitt levebrød, millioner av bønder som ønsker å drive jordbruk for å over-leve. Det finnes faktisk folk som lever et helt liv på jakt etter jord, og jeg har blitt kjent med to.

Lidia og Celio Ambrust er 64 år. De har vært bosatt i Itamaraty i 13 år og er i dag pensjonerte. Rundt huset deres løper griser, høner, ender og hunder. Ellers i hagen finnes alle mulige frukttrær, grønnsaker og en maisåker. Det er vanskelig å se for seg at det store huset og den fine hagen ikke fantes for bare 13 år siden. Veien for dette jordstykket har vært lang for familien Ambrust. De giftet seg da de var 20 år, har ni barn, og fem av disse er også bosatt i bosetningen.

«Vi giftet oss i Parana, men tiden der var hard. Celio jobbet for andre, for storgodseiere, vi hadde ikke noe eget. Det var derfor vi reiste til Argentina for å prøve å få bedre jobb, det eneste vi kan noe om er jo jordbruk».

«I Argentina bodde vi på et vakkert sted i skogen, vi plantet det vi trengte for å overleve og hadde husdyr, men vi eide aldri jorden og etter 4 år ble vi kastet vekk derfra. Derfra reiste vi til Paraguay der vi fikk kjøpt oss et lite jordstykke, vi plantet soya og mais som vi solgte til andre. Barna våre vokste opp i Paraguay, det var vans-kelig da vi ikke var flinke i språket, og etter barneskolen kostet skolegangen mye penger, utdanning var for de rike, noe vi ikke var.

For to måneder siden ville jeg kanskje sagt at en bonde uten jord ikkeer en bonde. Jeg ville også kanskje sagt at om man ikke har

jord får man finne på noe annet å drive med, å være bonde er vel ikke så viktig uansett.

De stor frukttrærne i hagen gir god skygge til å drikke tereré i arbeidspauser.

9

I 19 år bodde vi i Paraguay, før vi en dag fikk høre om denne bevegelsen kalt for MST som hjalp bønder med å få jord. Vi ble overtalt til å bli med av et av Celios søsken, så vi solgte jorden vi hadde i Paraguay, tok med oss familien og ble med å okkupere her i Itamaraty».

«Det var ingen tvil, vi er brasilianere, det er i Brasil vi hører hjemme og har våre rettigheter - vi måtte dra. Det har alltid vært i Brasil vi ville bo, men vi hadde ikke mulighet før vi ble kjent med MST».

Familien Ambrust kom hit med mye familie utenfra, og bodde i okku-pasjonen i 6 år før de fikk utdelt sine jordstykker. «Det var aldri lett under den svarte presenningen, om sommeren led vi av varmen, og svart presenning gir ikke mye ly for solen. Når det regnet var det ikke så ille, regnet kjølte ned presenningen, og støvet som ellers plagde oss så mye ble til gjørme. Selv om å leve som okkuperte var hardt til tider, var samholdet i leiren noe helt spesielt. Vi damene møttes alltid ved elven for å vaske klær, ta oppvask

og skravle, mens de minste barna løp rundt bena våre – det var mye mer sosialt enn det er i dag. Om man manglet noe i huset, fikk man alltid låne det man trengte av nabo-teltet. Ingen av oss hadde jo stort, så vi hjalp hverandre med det vi kunne, det var alltid hjelp å få.»

«Når vi endelig fikk jord etter seks år som okkupanter, var vi heldige og fikk all vår familie i nærheten. I vår gruppe bor det i dag rundt 20 familier, nesten alle er vår nærmeste familie.»

Både Lidia og Celio er analfabeter, helt siden de var små barn har de måttet hjelpe til hjemme og på jordet, de fikk aldri gå på skole. «Vi har alltid vært bønder, vi kunne aldri bodd i byen. I byen måtte ha job-bet for lav lønn fordi vi ikke kan lese og skrive, og måtte ha kjøpt alt vi trengte, det livet tror jeg ingen av oss hadde klart . Her i hagen har vi nesten alt vi trenger for å overleve, og vi kan drive med det vi vil, og det vi kan. Det er derfor denne jorden betyr så mye for oss.»

10

«Den 26år lange jakten på leting et-ter jord, har aldri vært lett, men alle kreftene vi har lagt i å få et sted som vi kan kalle vårt, har vært verdt det. Vi hadde gjort det hele om igjen om vi måtte. Jeg skulle ønske vi kunne slått oss til ro før, og at vi hadde sluppet den lange reisen, men i Bra-sil får ikke fattige jord uten kamp.»

«Vi har fått det vi ønsket oss, vi har et hus og jord der vi planter alt vi ønsker og trenger. Her kan vi bli gamle med verdighet og få leve blant folk vi er glad i. I dag er det viktigste vi har oppnådd at våre barn og barnebarn har både jord og tak, og trygge hjem for å sikre seg gode liv.»

”Alt dette kan vi takke MST for”

Jeg har aldri reflektert noe særlig om jord eller eiendom i Norge. Det er noe jeg har tatt for gitt, og med god grunn – for meg er det en selvfølgelighet at jeg har vokst opp med et hus og en hage, på en eiendom som er vår. I Brasil er dette absolutt ikke en selvfølge, millioner av mennesker lever uten egen jord å dyrke og bo på. I Brasil kan eiendom bety makt og det kan bety penger, men viktigst av alt kan jord bety forskjellen mellom å overleve og det å leve et godt og verdig liv. MST er en av flere bevegelser som gir håp for de jordløse, håp for de som ellers kanskje aldri ville fått tilgang på jord, håp for folk som Lidia og Celio som har levd et helt liv på jakt etter jord.

“Det store huset vårt og den fine hagen med alt av frukt, grønnsaker og blomster har vi i dag på grunn av MST sin jobb.” - Lidia Ambrust

11

Frida Vesseltun

7 MYTER OM BRASIL

“Brasil har vannmangel” Det Brasil virkelig mangler er en bedre fordeling av de vannressursene som fi nnes. Ja, tørken i landet er en realitet, men landet har faktisk noen av verdens største vann-lagre! Problemet er at den største delen av vannet blir fordelt til storgods, gruver eller andre store selskaper, ikke til majoriteten av befolkningens behov.

“Brasil har en venstreregjering” Dagens sittende parti i regjering, Partido dos Trabalhadores (Arbeidernes parti), med Dilma Rousseff i spissen ønsker å fremstå som et parti på venstresiden, men fører en politikk tilegnet et sentrumsparti. Partiet blir sponset og betalt av store private selskaper, som gir Dilma vanskeligheter med å tilfredstille både venstre- og høyresiden.

“Slavearbeid er avløst i Brasil” Slaveri i Brasil ble offi sielt avløst i 1888. I dag blir det fortsatt avdekket over 5000 tilfeller av brutalt utnyttede arbeidere og moderne arbeidsslaver i året.

“Brasil trenger ingen jordreform” Brasils ferske landbruksminister Katia Abreu kom tidlig med et utsagn om at landet ikke behøver noen jordreform. Abreu er selv latifundeiro og eier store mengder jord, så det kan være forståelig at hun ikke ønsker en jordreform selv. Kjære Katia: Brasil trenger en jordreform, den skjeve fordelingen av jord er et faktum. Millioner av bønder i landet ønsker fortsatt egen jord å dyrke, enten du vil innrømme det eller ikke.

“Alle urfolk i Brasil bor i jungelen” For det første fi nnnes det mange forskjellige urfolksgrup-per i Brasil, som har forskjellige tradisjoner og kulturer, dermed løper ikke nødvendigvis alle rundt nakne med pil og bue i jungelen slik mange tror. For det andre lever ikke urfolk lenger i sine opprinnelige naturområder, men i byer eller reservater. Dette grunnet en konstant under-trykkende politikk som gjør at mange urfolksgrupper som i dag ønsker å trekke tilbake til sine egne skoger og områder, som regel returnerer til landskap fullstendig ødelagt av monokultiver og sprøytemidler, med store vanskeligheter for å kunne bli boende.

“Brasil gjør en god jobb med klima” Brasil har senket avskogingen i Amazonas betraktelig, og har i lang tid fått internasjonalt skryt for dette. I takt med avskogingen av regnskogen har ellers miljøutslippene fra andre sektorer i Brasil økt. Blant annet har miljøutslippene fra landbruk og industri i stor skala vokst, samtidig som disse sektrorene sakte, men sikkert, tar større og større biter av regnskogen for å drive produksjon. Dermed ser det ut som den tidligere avskogingssuk-sessen også er på vei til å ta en drastisk vending.

”Ordem e progresso” I det brasilianske fl agget står det implementert frasen “ordem e pro-gresoo”, som så fi nt betyr “orden og fremkskritt”. Det er kanskje dette de øverste maktene i landet ønsker og har ønsket gjennom tidene. Men orden og fremskritt for hvem? Orden for de fattige, de jordløse eller svakestilte i samfunnet, og fremskritt for de med penger, makt og eiendom?

12

Norge + Brasil = Sant?Hva tenker du på når du hører om Norge og Brasil? Fotballkampen i 1998? Eller kanskje oljeinvetseringer?Før var det handel mellom kaff e og klippfi sk som var hoved-fokuset mellom landene, mens i dag er det andre ting: Amazonas, olje og soya. Historien mellom Norge og Brasil strekker seg lenger enn du kanskje tror.

Første nord-mann til Brasil: Jacob Jensen

1634

Første diploma-tiske forbindelser

spirer mellom landene

1905

Erling Lorentzen begynner sin karriere som første viktige norske

forretningsmann i Brasil

1954

1968

Bygger opp selskapet Aracruz, som får store problemer med

miljøbevegelser og urfolk.

2002

Brasiliansk-norsk handelskammer(BNCC) op-prettes. Viktig ledd i handel-

spolitikken.

2007

Aracruz må gi 110 000 mål jord tilbake til

urfolk.

“Et sviende nederlag for forretningsmann Erling Lorentzen” - Norsk presse...

President Lula besøker Norge.

Norge lover å støtte Amazonasfondet med

6milliarder kroner i året.

13

Bygger opp selskapet Aracruz, som får store problemer med

miljøbevegelser og urfolk.

1983

Norge begynner å støtte urfolksprogrammer

I dag er Norge det som gir mest bistand til urfolks-organisasjoner i Brasil.

1998

Norge slår Brasil 2-1 i VM!!!

2000

Statoil og Hydro begynner let-ingen etter olje på brasiliansk

sokkel.

Norge lover å støtte Amazonasfondet med

6milliarder kroner i året.

I dag importerer Denofa 400 000 tonn soya til Norge hvert år.

2010

100 av de 125milliardene som Norge investeres i Brasil skjer i

denne perioden.

2011 2013

Brasil er den største mottakeren av norsk bistand

Olje og gass er i dag den største handelsforbindelsen

mellom landene.

Norge + Brasil = Sant Og lite tyder på at dette forholdet blir slutt med det første...

Norge er den syvende største investoren i Brasil, og Brasil er Norges tredje største handelspartner.

Det norske selskapet Denofa kjøpes opp av brasilianske

Blairo Maggi, bedre kjent som soyakongen og avskoging-

skongen.

2009

14

Overgangen fra okkupasjon til bosetning gikk ikke fredelig til. Den tidligere storgodseieren prøvde, i følge MST, flere ganger å tvinge dem ut av området med trusler og vold, til tross for at MST hadde loven på sin side. Men de sto imot og fikk omsider jorden. Alle som hadde vært med i kampen fikk et lite stykke jord og spredte seg på dette enorme området. Noen få MSTere ville ikke bo så langt fra hverandre. Slik ble ideen til kollektivet til.

Man tok utgangspunkt i Karl Marx teorier. Kollektivet skulle leve på

Jannik Ernst

prinsippet: alle skal dele alt. Et prin-sipp basert på tillit. Ingen av de andre 3000 familiene i Itamarati valgte å gå denne veien, bare 17 familier. Alt dette skjedde for tretten år siden.

I dag bor det 14 familier der. Noen av de gamle har flyttet ut, og nye familier kommet inn. Etter all den tiden har man organisert arbeidet. Alle skal få yte etter behov. Arbeid er frivillig. Man kan jobbe så mye eller så lite man vil. All lønningen blir samlet og distribuert ut i kolle-ktivet etter hvor mange timer en person har bidratt med arbeid. At man arbeider sammen, gjør at man kan bruke hverandres sterke sider. Fordelen med dette er at man kan produsere mye forskjellig, samtidig som man produserer store mengder av hver ting.

Mye av maten man spiser er produ-sert av kollektivet selv, samtidig som man tjener på egen produksjon. Alt

Vi har vært i bosetningen Itamarati på vårt første uteopphold. Det er MST sin største i delstaten, og noen av oss var så heldig å få bo i ”grupo coletivo”. Grupo coletivo kan oversettes til «gruppe-kollektivet».

Grupo coletivo

15

overskudd av grønnsaker, mais, soya, melk blir solgt til et koop-erativ som er drevet av MST. Det hjelper småbøndenes kamp, fordi kooperativet har lisens til å selge maten videre. Om hver bonde i MST skulle solgt maten sin selv, måtte alle skaffe seg en ”godkjenning” av staten, noe som er vanskelig og kan ta lang tid. Et kooperativ er et organ som samler inn produkter som småbøndene produserer. Det er med på støtte dem til å få distribuert varene sine, samt å få en mer rettfer-dig pris for det man produserer.

Kollektivet har masse fordeler, men også noen utfordringer. Utfordringer kan være de sosiale forskjellene mellom familiene som bor der. Noen har vært der i tretten år og bygd fine hus og betalt ned lån, mens andre er nye innflyttere. Det finnes også noen som holder på å bygge, og man ser at de har mindre penger å rutte med. Det kan skape gjengmiljø hvor noen familier sosialiserer seg med noen mer enn andre som igjen kan skape ubalanse, og i det lange løp dårlig stemning.

Hele den ”kollektive tankegangen” er basert på tillit. Skulle denne tilliten bli utnyttet, eksempelvis at noen lyger om antall timer de har jobbet, kan tilliten bli brutt og systemet falle sammen. Dette har i følge dem selv ikke skjedd på 13 år, men det kan virke litt ustabilt. Det er altså litt ustabilt. En annen ting som er en reell og uunngåelig utfordring er at man er i et generasjonsskifte. Ingen vet om ungene også har lyst til å bli boende på landet og ikke

flytte inn til byen.

Fordelene er blant annet at man kan være mye sosial, og barna vokser opp med et tankesett som gjør det lett for dem å dele. Det går også en del narkotrafikk på bilveien, noe som aldri har vært en problem for kollek-tivet. Men om det hadde stått et hus der alene hadde kanskje sannsyn-ligheten for å bli berørt vært større. Det er en større trygghet med flere mennesker rundt seg enn alene.

Alt i alt veier fordelene tyngst for dette ”sosiale eksperimentet”. Etter to uker hvor tre av våre brigadister har bodd blir fordeler av det so-siale virkelige tydelige. Barna har alltid noen å leke med, og det tar få minutter å sette i gang en volley-ballkamp eller fotballmatch. Mens andre bønder i Itamarati som velger å bo for seg selv går glipp av dette. Alle virker som de er venner.

Latter og godt humør preger stem-ningen. Hvem skulle trodd at bri-gaden skulle finne en så bra funger-ende sosialisme i praksis, i bakerste hjørne av Brasil?

16

Leon Obiama Millestad

I Brasil er kapitalismen dypt rotfestet i grunnmuren av det politiske sys-temet. Urettferdighetene er brutalt synlige, med store fazendeiros, gruveselskaper og andre internasjon-ale selskaper som legger beslag på store landområder og kapital. Diverse sosiale bevegelser skriker for lukkede ører om en mer rettferdig distribuer-ing av ressursene. De ser på sosial-isme som den fremtidige ideologien til Brasil. Men er sosialisme et realistisk alternativ til det kapitalistiske sys-temet i dag? Hvis jordreformen kom i morgen, ville ulikhetene mellom men-neskene opphøre? Kanskje enda vikti-gere, ville folk ha jobbet sammen?  Gjennom vår skolering i MST har vi virkelig fått en innføring i de mørkeste kriker og kroker av kapitalismens herredømme i vår verden. Brasil er prakteksempelet på de konsekvenser egoisme og et fokus på profitt kan få for et samfunn. Et manglende syn på fordeler av det kollektive har gitt Brasil en av de største forskjellene på fattig og rik i vår verden i dag.  Med slike urettferdigheter, er det naturlig å stille seg kritisk til det kapitalistiske systemet. Et dårlig regulert marked og et politisk system uten klare og rettferdige spilleregler, har gjort ka-pitalismen til den klart dominerende ideologien i Brasil, både økonomisk og politisk.   MST og andre sosiale bevegelser

mener de har funnet løsningen på urettferdighetene og en ideologi som vil være bærekraftig, samt bidra til å utjevne ulikhetene i samfunnet. Dette alternativet er sosialisme og en tanke om at alle goder i samfunnet bør være kollektive. I praksis vil denne ideolo-gien si at gjennom et kollektivt arbeid kan mennesker skape et mer rettfer-dig system, hvor alle bidrar på lik linje for felleskapets beste. #knuska-pitalismen brukes i sosiale medier av venstresiden i dag, jorden skal ikke eies av noen men kun brukes til å jobbe kollektivt. Med denne tanken om fellesskapets suverenitet går de sosiale organisasjonene ut i gatene i protest, eller via okkupasjoner av privat land som er blitt tilegnet på ulovlig eller urettferdig måte.  Det er ikke før kampen er vunnet at ideologien slår sprekker. Hvis du kan forestille deg at du har brukt 10 år på en hard og undertrykkende kamp for bruksrettigheter til et landområde, kanskje har du også mistet familiem-edlemmer i kampen. Er du da villig til å dele med og jobbe med en helt utenforstående person? Eller ville du gjort alt for å sikre deg og dine nærm-este den best mulige fremtiden?

I min mening er det den menneskel-ige naturen som står i veien for det sosialistiske lyset i enden av tunnelen. Forskeren Al-Rodhan Nayef skriver i sin bok om konseptet “emotional amoral egoism” (2008).

Sosialisme og den kollektive drømmen Alle mennesker er like, men noen mennesker er mer like enn andre

17

Her hevder han at menneskelig natur hovedsaklig er styrt av egne interess-er. Mennesket vil primært kjempe for selvopprettholdelse og deretter søke etter å dominere. Et konsept som blir brilliant portrettert i novellen Animal farm av George Orwell(1945). Her beskriver han hvordan dyrene på en bondegård gjør opprør mot en brutal og voldelig herre. Men etter deres kamp er vunnet, hvordan egoisme og behovet for dominasjon sakte men sikkert gjenskaper det samme hier-arkiske systemet. Dette resulterer i det kjente utsagnet “all animals are equal, but some animals are more equal than others”.   Eksempler på dette får vi som soli-daritetsbrigadister både se og høre om her i Brasil. Vi får høre om men-nesker som etter at landet er vunnet, velger å kjøpe opp andres områder for å utvide egen produksjon. Vi får se problemene med å jobbe kollektivt og fordele godene når ikke alle har et øn-ske om å jobbe like mye. Vi er vitne til de praktiske problemene som oppstår når folk som har fått jordstykke ikke lenger vil bidra til organisasjonen som skaffet dem denne. 

Vi intervjuet en fremtredende økolo-giske melkeprodusent i en av de mange bosetningene til MST.

Da vi spurte han om problemer i produksjonen, dreide svaret fort over til problemet med at systemet ikke verdsatte økologisk melk slik at han ikke kunne få mer penger for melken hans. Poenget med denne historien er å påpeke at et ønske om kapital og forbedring av egen situasjon vil også være til stede i sosialistiske miljøer.Og i en moderne verden som baserer seg på utveksling av varer og tjen-ester vil til slutt individualismen være sterkere enn kollektivismen.

Det er klart at ingen ideologi er per-fekt i praksis og det er viktig å nevne at vi i vår erfaring har møtt mange ildsjeler hvor den kollektive ånden er sterk og fått oppleve de posi-tive  fordelene ved sosialisme i små grupper som deler samme politiske ståsted. Min kritikk er at sosialisme er lite nyansert i forhold til den moderne verden vi lever i. Vi er ikke alle like villige til å arbeide for fellesskapet og disse individuelle forskjellene vil, kombinert med en innebygd sans for rettferdighet, over tid alltid skape klasseforskjeller. Men etter å ha op-plevd kapitalismen på sitt verste, har jeg stor forståelse for at mennesker jager drømmen om en kollektiv tankegang og en mer rettferdig ver-den.

18

Likestilling i praksis?Det finnes ingen feminisme uten grasrotkamp.

Hos MST står kvinnekamp sterkt. En kvinnekamp som bygger på et sosialistisk kjønnssyn hvor begge kjønn er like mye verdt og hvor din identitet og fremtidsutsikter ikke avhenger av kjønn. Klassekampen man kjemper i MST er også nært knyttet til kvinnekampen. Det største hinderet er det kapitalistiske systemet som gjør at man først og fremst tjener på undertrykkelsen av kvinner. Innenfor ideologier og sosiale bevegelser vil man ofte finne sterke teorier om kjønn, men ofte gjenspeiler ikke dette seg hos grasrota. For i teorien står det klart, men hvordan fungerer det i prak-sis? Når en sterk feministisk teori møter tradisjonelle kjønnsroller? På uteopphold på landsbygden fikk brigaden oppleve dette på nært hold. Min vertsmor, Vilma Silva, var sentral i kvinnegruppen i området og hadde flere sterke refleksjoner rundt likestilling i praksis.

Tradisjonelle kjønnsroller«I Brasil er vi langt i fra å ha likestill-ing. Her er det menn som bestem-mer. Både i huset, i samfunnet og i regjeringen. Kjønnsrollene står sterkt. Både mann og kvinne job-ber ute med jordbruket, men når det kommer til arbeidsoppgaver i hjemmet tilfaller det bare kvinnen» forteller Vilma.

Hun mener at den skjeve arbeids-fordelingen skyldes manglende bev-isstgjøring og mangelen på høyere utdanning hos kvinner. Motivasjonen for å ta høyere utdanning er lav hos kvinner og mange fortsetter å dyrke de tradisjonelle kjønnsrollene hvor husarbeid står sentralt og egen økon-omisk inntekt er fraværende. «Uten økonomisk selvstendighet vil du hel-ler aldri oppnå frihet. Det er et stort problem at de fleste er avhenging av mannen når det kommer til økonomi» uttrykker Vilma med frustrasjon i stemmen.

Marthe Jæger Tangen

19

Som kvinne er det lett å bli kon-trollert av et økonomisk system som bygger på undertrykkelse av kvinner og minoriteter. På landsbygda blir all produksjon registrert i mannen sitt navn og derav også all lønn. Selv om både kvinnen og mannen er enig om å registrere begge navnene i systemet, vil det automatisk bli byttet til hans. Så selv om man klarer skape et balansert fordeling i hjem-met, vil man fortsatt bli utnyttet i det økonomiske systemet. Den doble undertrykkelsen står sterkt. Å kjempe mot et økonomisk system og tradisjonelle kjønnsroller er ikke en lett kamp.

GrasrotaTross dette, finnes grasrotbevegel-ser som skaper troen på forandring. Kvinnegruppen hvor Vilma er en sentral skikkelse er et eksempel på dette. «Kvinnegruppen er en organi-sert gruppe som hovedsakelig job-ber med produksjon av trær, blom-ster og planter. Vi kan bare frigjøre oss om vi produserer og selger produkter selv. En annen viktig fak-tor er bevisstgjøring. Vi ønsker vi at folk skal lære seg å lytte til kvinnene og anerkjenne deres deltagelse» Ved siden av produksjonen er kvin-negruppen en sosial arena. Vilma snakker med stor bekymring over at kvinner tilbringer mesteparten av sin tid i hjemmet og ikke får like stor mulighet til å sosialisere seg med andre. «Om man bare er hjemme vil man ikke se at også andre kvinner møter samme problemer som en selv».

Derfor arrangerer kvinnegruppen stadig sosiale sammenkomster som ofte innebærer en fotballkamp, vol-leyball og drikking av den berømte brasilianske drikken «terére». Med en kombinasjon av produksjon og sosiale sammenkomster er kvin-negruppens mål å frigjøre kvinnene her i bosetningen.

Kampen videre Tross de store utfordringene kvin-nekampen står ovenfor i praksis, skal man ikke glemme kampene som kan virke små ved første øyekast. For kanskje er det ikke så små som de virker. Hos MST og for sosialismen sies det at man kan aldri oppnå full-verdig likestilling før klassekampen er vunnet. Dette betyr ikke at kvin-nekampen skal settes på vent for å oppnå et klassefritt samfunn. Hel-ler tvert i mot. Det er i grasroten kampen begynner og hvor man skaper forandring. Vilma og kvinne-gruppen er eksempler på dette. Som hever sin røst selv om teorien ikke lever i praksis. Enda.

20

Nye venner i Brasil! Karneval feiret på en folkelig måte sammen med MST

Glade etter fotballkamp, tross regn, gjørme og sisteplass i turnering i bosetnin-gen Che Guevara

Frida, Marthe og Tuva nyter de siste dagene på ENFF ”Mannsjåvister ingen adgang”

21

Han kaller seg selv lat, men når han først setter i gang, er det ingen som kan slå hans tyske effektivitet

Bygutten Leon kler å være trak-torsjåfør

Koordinator Ingrid øver seg på sin fremtid som frihetstenkende bonde

Jobbingen på jordet tar på

Hvem vet, kanskje Iril og Jannik stjeler denne søte skapningen med seg hjem?

Det er en trygghet å ha koordinator Susanne som oversetter når portugi-sisken ikke strekker helt til

22

Michelle Nguyen og Tuva Sætre Ressem

Maktbalanse i BrasilPresident Dilma, storgodseiere eller urfolk - hvem mener du det er som egentlig sitter med makten i det folkerike og komplekse landet Brasil?

Det sies at makten ligger i hendene til de som driver med produksjon. I dag baserer Brasil store deler av sin økono-mi på eksport av råvarer. Er det industriland som USA og lille Norge som sitter med makta over Brasil?

Multinasjonale selskaper styrer 70% av all internas-jonal handel. Det frie markedet står sterkt i Brasil og de multinasjonale selskapene investerer blant annet i klimaverstingene soya, gruvedrift og olje.

Storgodseier og kongressmann, “Soyakongen” Blairo Maggi? Dette er også mannen som produserer, eksporterer, importerer OG selger soya til Norge i dag. Maggi har full kontroll!

Pastor og pinsevenn Marco Feliciano, med en lang historie med homofobe og rasis-tiske uttalelser bak seg, ble i 2013 valgt som president for menneskerettighetskommis-jonen i Kongressen. Kirken har mistet makt du liksom..

Dagens landbruksminister og på si stor-godseier Katia Abreu er kvinnen du vil være på go´fot med i Brasil. Hun har blant annet store ønsker om flere veier i Amazonasregn-skogen og økt makt til hennes gode venner i kongressen i forhold til urfolksterritorier.

Jord er makt. 1% av jordeiere eier 46 % av all dyrkbar jord i Brasil, og gjett hvem som sitter i den lovgivende nasjonal-forsamlingen i dag og utgjør over 1/3? Ingen andre enn storgodseierne selv.

23

Media har kontroll over så og si all kommunikasjon i Brasil, og Rede Globo er den desidert største informas-jonskanalen. Globo, i likhet med de andre store TV-kan-alene, eies av Brasils høyrevridde elitefamilier og forer brasilianere med såpeserier, kuauksjoner og nøye utvalgt informasjon 24/7.

Presiden Dilma Rouseff har i år opplevd de to historisk største demonstrasjoner både for og mot seg. Hun vant arbeidernes hjerte ved valg, men forsøker i dag å tilfredsstille på to fronter. Hun får verken støtte på høyre eller venstre siden. Hvor mye reell makt har egentlig den sittende presidenten?

Som en konsekvens av landbrukspolitikk som setter effektivitet og profitt først, finnes det per i dag ca 5 millioner jordløse i Brasil. Sosiale bevegelser med MST i spis-sen har i dag få kanaler å ytre seg gjennom, og blir i tillegg demonisert av et høyrestyrt media som majoriteten ikke en gang stiller spørsmål til.

Kjønnsrollemønstre står fortsatt står sterkt i Brasil, med machismen i spissen. Vold mot kvinner er et stort problem i dag, og det skjer voldtekt hvert fjerde minutt hvor 90 % av tilfellene er mann mot kvinne.

Bare 3 % av alle medisinstudenter i Brasil er svarte, og analfabetismen blant svarte er dobbelt så høy som hos den hvite befolkningen. Den svarte befolkningen er underrepresentert i utdanningssystemet og politikken, og overrepresentert blant fattige.

Undertrykkingen av urfolk fra kolonitiden henger fremdeles igjen i Brasil. Lovendringsforslaget PEC 215 er i dag en stor trussel for bruksretten til urfolk sine territorer, da dette kan føre til at disse blir truk-ket tilbake. Les mer om urfolkskamp og PEC 215 på side 27

24

”Sprøytemidler dreper!”

Tuva Sætre Ressem

Kampen mot sprøytemidleneGjennomsnittsbrasilianeren får i seg 5,2 L sprøytemidler hvert år, og konsum-erer dermed mest i verden. Hva har Norge å gjøre med at småbønder fra MST over hele Brasil sliter med å unngå dette enorme konsumet?

Vårt første uteopphold tilbrakte jeg litt i hengekøyen, men mest job-bende på jordet eller kjøkkenet, til småbøndene Sassa og Loiva Flores. Som MSTere er Sassa og Loiva stolte over å ha et 100 % økologisk jord-bruk, noe som er målet til mange innenfor MST. Det er ingen tvil om at de har en lang kamp å kjempe for den lille, økologiske familiejordbruk-eren. Det er nemlig agrobusinessen, med sine gigantiske monokultiver, som i dag ligger til grunnlag for store deler av Brasil sin økonomi. Sprøytemidler blir tilbedt innen agrobusiness, i likhet med alt annet som kan gjøre produksjonen av Bra-sil sine eksportråvarer mer effektiv.

Storgodseierne står sterkt posis-jonert i Brasil sitt politiske system. Politikken i Brasil er dermed høyst agrobusinessvennlig, og Brasil er i

dag det landet i verden som bruker mest sprøytemidler i sitt jordbruk. Brasil er også kjent for å ta i bruk ellers forbudte eller strengt regul-erte sprøytemidler, som Parakvat, en gift assosiert med nyre-, hjerte-, og leversvikt.

Okei, kjipt for Brasil tenker du, men hva har dette med Norge å gjøre?

Brasil er en av verdens fremste eksportører av råvarer som sukker, kaffe og soya. Sterke sprøytemidler kan bidra til økt effektivisering, da det blant annet er med på å drepe alle insektene som storkoser seg i monokultiver av soya og mais. Effek-tivisering gir igjen stor produksjon og lavere priser på verdensmark-edet. Brasil blir dermed den perfekte eksportør av råvarer, og hvor går disse stor deler av disse råvarene?

25

“1,5 dl av Tine sin 1L-melkekartong består av soya, - hva er garantien for at det ikke er ditt melkeglass som inne-holder helseskadelige sprøytemidler fra Brasil?”

Rike industriland, som også gjerne allerede har forbudt deler av sprøytemidlene grunnet helserisiko og miljøødeleggelser.

Norge sin viktigste handelspartner i Latin-Amerika er Brasil, og landet er også hvor Norge har flest inves-teringer etter USA og EU. Først og fremst preges forholdet Brasil-Norge av soya. 80 % av soyabønnene vi importerer, og så og si baserer det norske landbruket på i form av kraft-fôr, kommer herfra. Og det er ikke akkurat sånn at det er småbrukere som Sassa og Loiva sine økologiske soyabønner vi importerer, det hadde ikke Norge tjent på, på kort sikt. 75 - 80 % av det norske soyaforbruket blir i dag dekket av storgodseier Blairo Maggi, en av Brasil sine frem-ste produsenter av soya og viden kjent for sin likegyldighet til miljø og bærekraftig utvikling.

Kritikkverdig i seg selv, men hva har dette å gjøre med MST? Kan ikke familiene bare produsere økologisk på den jorden de får tildelt, og der-etter spise det de selv produserer? Så lett er det dessverre ikke. For det første vil det alltid ta lang tid før

man får produksjonen i gang på til-delt jord, og det er dessuten sjelden at man vil klare å produsere absolutt alt man spiser. Det økologiske mark-edet i Brasil er et kapittel for seg, og man må i stor grad basere seg på kjøpte varer full av sprøytemidler.

Det er også sånn at storgodseierne gjerne tar i bruk sprøytefly i produk-sjonen for å rekke over de tusen på tusen av hektarene jord de eier. Det er lite respekt for de grensene som er satt i forhold til flyenes avstand til vannkilder og befolkede om-råder, og flyene bidrar dermed til at giftstoffene sprer seg både gjennom vind og vann, og videre setter seg i jordsmonnet. Det er dermed ingen garanti for at økologiske jordbrukere som Sassa og Loiva, som gjør alt for at de og deres skal holdes unna denne giften, faktisk oppnår dette. Det blir noe utenfor deres kontroll, og flere i bosetningen deres ønsker å få i gang en etterforskning for å muligens koble økt hodepine og mageproblemer opp mot den stadig sprøytingen som foregår alt for nærme. Dog vil aldri styresmaktene i landet gi støtte til å gjennomføre en slik etterforskning - det vil på ingen måte være til landets økonomiske interesse om denne koblingen skulle vise seg å finnes.

26

Norsk melk blandet med urfolksblod

”Økologisk jordbruk er ikke noe for den store bonden”, sier Sassa, “det er for den lille bonden, han som bryr seg om plant-ene sine og er med de hver dag”

Det var aldri noe alternativ for Sassa og Loiva å produsere noe annet enn økologisk, og siden de kom til bo-setningen Itamarati for 13 år siden er det det de har gjort. I likhet med mange andre MSTere over hele Bra-sil har dette vært en stor utfordring fordi store deler av jorden MST får, nettopp har blitt brukt av tidligere storgodseiere med stort forbruk av sprøytemidler. «Som et resultat av 50 år med påføring av gift, var jorden vår helt ødelagt da vi kom. Det tok oss 3 år før den ville pro-dusere våre bønner og vår maniok, og vi kunne leve som det vi er, - som småbønder» forteller Sassa. Omstillingen til økologisk jordbruk er utfordrende.

Det er mange MSTere i dag som velger å ikke ta opp kampen da det blant annet kan slite veldig på, ofte en allerede skjør, personlig økono-mi, da det kan ta lang tid å få i gang produksjonen.

Det vil bare bli brukt mer sprøytemidler i det brasilianske jordbruket fremover. Brasil blir nødt til å øke produksjonen for å op-prettholde sin posisjon som ver-dens 7. største økonomi. Det er vel ikke akkurat noen som tar til orde for at sprøytemidler har noen andre positive konsekvenser enn økt prof-itt, og det bare for noen få. Hvorfor sprøytemidler i dag ligger til grunn for store deler av Brasil sin økonomi må dermed sees i sammenheng med blant annet hvordan den brasi-lianske maktelitens interesser faller sammen med de økonomiske inter-essene til industriland som Norge.

Ved å basere store deler av vårt landbruk på soya fra Brasils ver-stinger innen agrobusiness, støtter Norge i dag opp om en politikk som favoriserer en produksjon med enormt mye bruk av sprøytemidler. Dette fører til et høyt konsum, også for de MSTerene som bruker alle krefter de har på å unngå akkurat dette. Hvorfor? Fordi profitt tydelig-vis er viktigere enn alt, også, og kanskje spesielt, i verdens rikeste land.

27

Midt inni det hele kan vi se små provisoriske hus som umulig kan gi vern mot vind og kulde på disse åpne slettene. Som en sterk kontrast kan vi i nattens mørke se lysene fra hovedgården til jordeieren som eier størsteparten av landområdene vi har kjørt gjennom..

Jordbruket i Brasil baserer seg på en aggressiv, industriell og ensformig dyrking av produkter som soya, sukker, mais og bomull. Dette tar over store landområder. Brasiliansk økonomi er sterkt knyttet til dette jordbruket og landet ønsker å bli den største eksportøren av disse råvarene. For å få til økonomisk vekst, må uromomenter ryddes av

veien - i Brasil er det blant annet urfolk.

Ingen hadde trodd at det som tidligere var så fjernt for oss, skulle bli så nært. Vi hadde alle et bilde el-ler en forestilling om hvordan urfolk var, eller så ut. Urfolk er noe de aller fleste forbinder med noe eksotisk og som ikke er like synlig i den vestlig verden. Det var for oss et privilegium å få møte Guaraní-Kaiowá folket.

Guaraní- Kaiowá Guaraní - Kaiowá er den største urfolksgruppen i Brasil, og er bosatt primært i delstaten Mato Grosso do Sul som grenser mot Paraguay og Bolivia. Deres historiske territorier er i dette området. Det finnes i dag ca. 45.000 Guarani Kaiowa i Mato Grosso do Sul.

Mellom 1915 og 1928 ble det op-prettet åtte forskjellige urfolksres-ervater i Matto Grosso do Sul. Disse var ment for å konsentrere urfolk for å frigjøre jord for den hvite mann. Her ble alle de forskjellige urfolks-gruppene samlet uten å ta hensyn til hvilken gruppe eller familie de

Iril Naustdal og Michelle Nguyen

Det finnes ikke en skikkelig skog å se noen steder. Vi kjører gjennom milevis med soya og sukkerplantasjer. Det som en gang var skog, har blitt hogget ned. Det skogrike Brasil som vi forestilte oss stemmer ikke overens med dette synet.

Norsk melk blandet med urfolksblod

28

I dag bruker storgodseieren på det opprinnelige urfolksterritoriet Taquara store deler av området som søp-pelplass, søppelet fogifter vann og natur i området rundt.

Mange blant Guaraní Kaiowá folket har nektet å godta tvangsflyttingen til reservatene og har forsøkt gjen-nom årene å ta tilbake den jorden de kom ifra og som tilhører dem. Selv om de har blitt fraktet tilbake til reservatene vandrer de tilbake. Her er det gjentagende konflikter hvor godseierne sjeldent viser nåde. De hyrer inn det som her kalles «pisto-leiros», private militser som går inn i områdene med våpen og vold.

Se for deg et urfolksamfunn, bestående av utmagrede jorder, forurensede elver og søppeldynger fra en konsumerende verden. Dette er slik realiteten er og det er prisen urfolk må betale for vår manglende bevissthet. 

I møte med realiteten kunne vi kjenne bismaken i munnen. Norge er kjent for å gi mest til urfolkor-ganisasjoner her i Brasil. Dette er vi stolte av. Men det paradoksale er at Statens

Pensjonsfond Utland (Oljefondet) investerer i selskaper som produserer biodrivstoff av sukkerrør , i tillegg  importerer Norge stort soya til vårt eget landbruk. Dette for å lage kraftfor til kveg, fisk og kylling. Det få av oss er bevisste på er at kjøttet vi spiser hjemme i Norge er foret med soya importert fra Brasil. Både suk-ker og soya dyrkes på landområder som historisk har tilhørt og tilhører urfolksamfunn.

“Produktene vi konsumerer er på bekostning av urfolks blod. Hvordan kan folk like å søte kaffen med suk-ker blanda med blod?” Spør Cas-ciquen Bonifacio som vi møtte på rundreise. Gjennom å oppretteholde norsk import og investeringene i selskapene som opererer her  støtter vi nedhogging av skog, aggressivt jordbruk og ran av landområder til urfolksamfunn. Så lenge et land som Norge fortsetter å importere soya fra Brasil vil aldri urfolk få tilbake sine landområder.

29

Guaraní Kaiowás mørke historier Møtene med Guaraní Kaiowá var som en emosjonell berg og dal-bane. I det ene øyeblikket tok de oss med på deres ritualer og lek, til i det andre øyeblikket fortelle oss gjennom kroppsspråk, blikk og tårer deres historie. De fortalte oss om grusomme minner fra deres fortid og situasjon i dag. De fortalte om all den volden og undertrykkelsen de hadde vært igjennom. De fortalte om hvordan deres familiemedlem-mer har blitt torturert og drept i kampen for jorda. I følge en rapport laget av den kristne urfolksorgan-isasjonen CIMI har 361 Guaraní Kaiowá blitt drept i tidsperioden mellom 2001-2013.

Guaraní Kaiowá rangerer høyest på selvmordsstatistikken i Brasil. I peri-oden mellom 2000-2012 var det 700 mennesker innenfor denne folkeg-ruppen som valgte å ende sitt eget liv. Hvorfor velger så mange å ta dette dramatiske steget? Dette er et folk med en sterk tilknytting til sin jord. For dem er jorden alt, og uten den er de ingenting. De ser den som sin mor –den som gir næring til alt liv. Jorden hvor forfedrene har bodd og er begravd blir sett som uerstat-telig og hellig. Jorda er opphavet til deres historie, kultur og tradisjon. Uten moder jord lever kan de ikke leve et verdig liv Uten deres jord er ikke livet verdt å leve.

Situasjonen i dag Situasjonen for urfolk i Brasil i dag er på vaklende grunn. Godseierlob-byen i kongressen har tidligere ytret et ønske om endring av den brasi-lianske grunnloven.

Dette for å kunne ta i bruk urfolks territorier til  landbruksproduksjon og utvinning av mineraler. Lovfor-slaget, kjent som PEC 215, vil sette en stopper for opprettelsen av ur-folksterritorier.. Lovforslaget ble av-verget i 2014, og dette ble sett som en stor seier blant urfolket i Brasil. 

Men i dag står godeierlobbyen sterkere noen gang og de har flertallet i kongressen. Dette gjør de farligere enn noensinne. De har igjen kommet med et nytt krav til regjeringen om å få denne endrin-gen gjort. Hvis lovforslaget går ig-jennom vil dette bety begynnelsen på slutten for alle urfolksamfunn i Brasil. Norge kan være med å på å stoppe dette lovforslaget. Norge som en viktig aktør for bistand til urfolksarbeid er ansvarlig for å ta et oppgjør med dobbeltrollen vi spiller. Spiller vi på urfolkets lag eller vi på parti med den ødeleggende agrobusinessen?  Kampen er allere-de i gang, og vi må ta et standpunkt nå!

30

Best av 5 frukter!Glad i frukt? Da kan jeg friste deg med at her i Brasil finnes de mest smakfulle og interessante fruktene i verden. De eksotiske fristelsene er aldri mer enn noen få meter unna deg, enten i skogholtet eller i noen hager i nærheten. Denne fruktguiden gir deg en kort innføring og per-sonlig rangering av verdensfruktene. Kortreist frukt er tingen! Michelle Nguyen

Goiaba

Utenfra ser den ut som en vanlig pære, men tør du å åpne hjerte til goiabaen kan den enten ende opp som rød eller hvit innenfra. Smaken er spesiell aromatisk og det er en frukt man må lære seg å like. Funker bra når man har lavt blodsukker og ikke har andre noen andre alternativer. En bakdel er at frøene er harde, setter seg i ten-nene og kan være noe irriterende i lengden.

Fønfact:Brasilianere er overbevist om at goiaba hjelper mot diarè. I tillegg inneholder Goiba 5 ganger mer C vitamin enn hos appelsin. En vitaminbombe med andre ord!

Papaya

Etter å ha virkelig prøvd å like denne eksotiske frukten(til og med prøvd å dryppe sitrondråper over) men fortsatt bli like skuffet hver gang over bismaken av spy gir man opp. Skepsisen forsvant raskt etter å ha blitt introdusert for den nye varianten her nede. Papayaen har nådd nye høyder i Brasil. En klar ener!

Fønfact:Magetrøbbel på tur? Papaya har en mageregulerende effekt. Bra for forstoppelse på tur ass!

31

Superfrukten Açaí

Man kan ikke ha vært i Brasil uten å smake på nas-jonalfrukten til landet, Acai. Frukten som er en bland-ing av bjørnebær og kakao er på størrelse med små moreller og spises ikke som bær, men må gjøres om til purrèmasse før bruk. Etter min mening vanskelig å definere fruktens smak, da den ofte blir servert i pros-essert form enten i smoothie, juice eller is. Funker som nedkjøling på varme dager i Brasil.

Fønfact: Visste du at Acai har blitt brukt i kostholdet til urfolk på grunn av sitt høye næringsinnhold?

Acerola

Hvis du trodde at Goiaba var en vitaminbome så er dette røde liknende kirsebæret en megaeksplosjons-vitaminbombe. Acerola inneholder 65 ganger så mye C vitamin som appelsiner. Dette kårer den til en hederlig 2. plass blant fruktene i verden med mest C-vitamin. Frukten som har en smak av eple og appelsin, i tillegg til å være supersunn fortjener en plass høyt opp på lista.

Fønfact:Vært på Acerola bærslang opptil flere ganger i bosetningen.

Maracuja – Pasjonsfrukt

Man er kanskje vant til den lilla varianten hjemme i Norge, men her i Brasil er den gul og litt større enn den pittelille frukten som man kjøper en gang i året i Norge fordi den er så dyr. Pasjonfrukt naturell kan bli litt for syrlig for min smak, men den egner seg absolutt i juice, (med masse sukker i selvfølgelig).

Fønfact:Brasilianere mener maracuja gjør en trøtt. Jeg har en mistanke om at trøttheten heller skyldes den mengden sukker man heller oppi som tilbehør enn selve frukten.

32

Michelle Nguyen

med knuste vinduer og ruinerte taksteiner overalt. Inne blir vi slått ut av en hissig stank av kloakklukt. Midt oppi denne stanken lever 100 men-nesker til daglig. Med sine tolv etasjer rommer det plass til 400 personer. Bygget har stått tomt siden 2006, eid av Banco Santos, en stor bygårdseier som gikk konkurs. Vi ble møtt av to unge menn som fremstod genuint engasjerte, og som jeg øyeblikkelig tenkte hadde glidd rett inn i en radi-kal ungdomsorganisasjon.

Hvorfor okkuperer dere?I São Paulo bor det ca 20 millioner innbyggere der 20.000 bor i fave-laene. I dag driver staten med gentri-fisering der man kaster de ”fattige” ut fra byen. Det er dyrt å bo i sentrum da prisene øker og lønningene står stille. Konsekvensen er at folk blir presset ut av byene til favelaene. I tillegg brennes det ned favelaer til å bygge hus til den øvremiddelklas-sen. 100.000 familier, altså en halv

Terra Livre - ta byen tilbake!

Vi skal snakke med ”Terra Livre”, en nasjonal organisasjon som kjem-per for bolig og jordreform. Med størst urban aktivitet i São Paulo ble organisasjonen dannet i 2009 og er i dag aktiv i ni av Brasils delstater. I likhet med MST kjemper ”Terra Livre” for jordreform. Forskjellen er at de okkuperer bolig i byene.

Brigaden står utenfor porten til et bygg som ser ut til å være luksu-sleiligheter utenfra. Om man tar en nærmere titt på det som så ut til å være en helt vanlig boligblokk, ser man et falleferdig bygg fra innsiden,

Vi befinner oss i den nyeste urbane okkupasjonen i rikmannstrøket Pinhei-ros i Sao Paulo. Etter en lang innføring i MST-teori skal brigaden for første gang besøke en ekte husokkupasjon.

33

million mennesker er direkte berørt og lever under uverdige forhold. I São Paulo sentrum står ca 290. 000 bygg tomme. Dette er nok til å huse 130. 000 familier som lever uten tak over hodet.

Hvordan skjer okkupasjonene i praksis? Denne bygningen ble okkupert 13. februar i år. Dette var planlagt for vi visste vi skulle bli kastet ut av vår forrige okkupasjon. Derfor var det viktig at vi hadde et sted å dra til. Vi har valgt et strategisk område og politiet er ikke like voldelige her. Det er ofte verre i perifere områder. Vi har tidligere vært vitne til turbu-lente utkast hvor militærpolitiet har angrepet aggressivt med pepper-spray.

Hvilke utfordringer har dere i dag? Utfordringen ligger i statens føring av politikk og militærpolitiet. Regjeringen har gått sammen og gjort en rekonstruering, det vil si økte boligpriser. Det er ca 40. 000 innbyggere som er rammet og som står i kø for ny bolig. Vi ser en samme type utvikling i Brasil som i USA, altså privatisering og profitt fremfor menneskerettigheter. Dette er ikke bare i São Paulo, men overalt i verden.

Hva har dere oppnådd? Siden 2000 har vi okkupert 50 bygninger. Med ca 20 millioner innbyggere i São Paulo er det ca 1000 familier som har okkupert her. Det er viktig å jobbe med andre sosiale bevegelser for å stå sterkere sammen. Selv om kampen fortsatt er lang, må man se på de små endringene som har blitt gjort. Staten regjerer og privatiserer, og de har ingen interesse av å bygge

”Politiet i São Paulo dreper så dobbelt mange mennesker i året som det poli-tiet gjør i USA”

34

flere hus i sentrum. Og det finnes ingen tilgang på lån. Resultatet blir da; okkuper for å overleve. Gjen-nom okkupasjon av tomme bygg, og med loven i hånden at ”jord som ikke oppfyller den sosiale funksjon” ønsker vi å kjempe for arbeiderklas-sens rett til å leve verdige liv.

Men hva med Norge? Vi klager over økte boligpriser, men majoriteten av oss må ikke ok-kupere leiligheter for å få tak over hodet. Likevel ser vi i Oslo at det har skjedd en gentrifisering i flere områder. Et eksempel er bydelen Grünerløkka hvor man tidligere så på som et gammel arbeiderstrøk, har de siste årene blitt forvandlet til den ”hippeste” delen av byen. Vi ser en byutvikling som skiller mellom øst og vest. En drastisk økning av boligpriser har ført til at mange har søkt til andre bydeler lengre øst, mens akademikere og andre bedre stilt har flyttet mer sentrumsnært. Dette er med på å øke klasseskillene enda mer.

Dialogen med ”Terra Livre” har drevet frem mange tanker og asso-siasjoner knyttet til byplanlegging og politiske beslutninger i Norge. For eksempel beboeraksjonen på Grünerløkka som gikk til aksjon mot narkosalg i 2008 og krevde inn han-dling fra politikere i Oslo. Løsningen til politikerne var å sette inn priva-tisert politi i områdene for å fjerne narkoselgerne. Dette kan høres ut som slik menneskene i Brasil blir presset ut til favelaene. Norske politikere bør heller analysere det virkelige problemet enn å presse

vanskeligstilte vekk som uønskede elementer.

På samme måte som ”Terra Livre” jobber for sosialismen på grasrotnivå må vi begynne å jobbe med gentrifi-sering nedenfra. Vi kan ikke klage på høye boligpriser uten å kjempe mot gentrifiseringen fra bunnen. Kan vi kjempe med gentrifiseringen fra rota, kan vi endre byutviklingen slik at ikke noen tjener på at andre blir pres-set vekk. Ingen grasrotkamp, ingen endring.

Brigaden utenfor den nyeste urbane bosetningen i Sao Paulo. Vi takker Ivan og Fabricio for besøket.

35

Samba

Samba er for det meste en solodans, i hvert fall for oss som ikke har fått helt tak på det enda. For utrente vil dette se ut som en dans hvor man egentlig bare sparker rundt med føt-tene til et hav av uforståelige takter. Vi har enda ikke helt fanget opp ryt-men, men den skal visst ha noe med 1-2-3 å gjøre.

Forro

Forro er en tradisjonell dans, og populær blant de fleste vi har møtt i Brasil. Den kan danses med to takter, enten 2-1 eller 2-2. Hvilken av dem man skal danse er lurt å avtale med sin partner på forhånd. Tempo kan både være raskt og sakte, føl deg frem.

Festaa!Iril Naustdal og Tuva Sætre Ressem

Brigaden har falt for den brasilian-ske musikken, og for å øve deg på dine nye dansemoves kan du ta en titt på våre favoritter:

1. “Xote da alegría” av Falamansa er blitt en gjenganger både på fest, bilturer og når man trenger å få opp stemningen. Her er også din sjanse til å prøve dine nye forro-trinn.

2. “Belle de jour” av Alceu Valenca. GÅSEHUD, så nydelig!

3. “País tropical” av Jorge Ben. Legal.

Dans og bli like lykkelig som Jannik og Tuva

Hva står MST på for på norsk? Hva jobber organisasjonen Terra Livre med? Hvilket år besøkte den første nordmannen Brasil? Hvilket år har Norge vunnet over Brasil i fotball? Hva heter det norske selskapet som importerer store mengder soya fra Brasil? Hva er «forro»? Hva er Norges tre hovedinteresser i Brasil i dag?Hva er PEC215? Hvem er landbruksminister i Brasil? Hvor mange liter med sprøytemiddel får en Brasilianer gjennomsnittlig i seg i året?

Har du lært noe nytt om Brasil? Og husker du det egentlig? Ta quizen og finn det ut!

Marthes quizhjørne

36

LAGKolstadgata 10652 OSLO