VELKOMMENtil kirurgisk avdeling

2

LHL-klinikkene Feiring, mars 2016. Ansvarlige for innholdet: Avdelingsoverlege kirurgisk avdeling, Stein Erik Rynning, avdelingssykepleier kirurgisk sengepost, Aud Kalstad, fagansvarlig fysioterapeut kirurgisk sengepost, Hege Wenger.For kildehenvisninger: www.lhl-klinikkene.noOpplag: 500. Foto: Side 1, 3, 10 og 25 Christopher Olssøn, forøvrig LHL-klinikkene Feiring og Shutterstock. Grafisk Design: Designloftet. Offsettrykk: Gamlebyen Grafiske.

INNHOLD

Kjære pasient ............................................................................. 3 Velkommen til oss på kirurgisk sengepost ........................ 4 Bypass- (ACB) og klaffeoperasjon .........................................6 Innleggelsesdagen, viktige rutiner ...................................... 8 Operasjonsdagen ................................................................... 10 Dagene etter operasjonen .................................................. 12 Rekonvalesensperioden ....................................................... 14 Forslag til egentrening........................................................... 21 Øvelser for nakke- og skuldermuskulatur........................ 22 Videre rehabilitering................................................................24 Kontroll og videre oppfølging ..............................................26 Notater/spørsmål .................................................................... 27

3

Du skal snart opereres ved LHL-klinikkene Feiring, og i den anledning ønsker vi å gi deg så god informasjon som mulig. Vi oppfordrer deg derfor til å lese brosjyren godt, og så ta den med deg ved innleggelsen.

I tillegg til denne skriftlige informasjonen, vil vi også ha samtaler med deg når du kommer, og gi deg oppdatert, muntlig informasjon underveis.

Vi håper du vil føle deg godt ivatetatt under oppholdet. Spør oss gjerne om det er noe du lurer på. Vi er her for deg!

KJÆRE PASIENT

4

Vårt mål er å legge til rette for at du skal få best mulig kontinuitet i sykepleien. På rommet finnes det ringesnor både ved sengen og på badet. Når du vil ha kontakt med sykepleier, kan du dra i ringesnoren, eller du kan ringe vaktrommet på interntelefon nr. 4200 eller 4275.

ROMMET DITTPå rommet finner du TV med infokanal, radio, telefon, WC/dusj og skap.

TELEFONØnsker du å ringe ut fra klinikken, må du slå 0 for å få summetonen. Samtalen registreres ved sentral-bordet, og regningen betales ved avreisen. For pris, kontakt resep-sjonen. Interne telefoner er gratis. Til pasientrommene må man slå 4 før romnummeret. Det er anleding til å benytte mobil- telefon på klinikken. Du finner opp-slag på avdelingene med retnings- linjer om bruk av denne. Når mobilen er slått på, bør den settes på lydløs slik at den ikke forstyrrer andre. INTERNETT Alle pasienter, pårørende og andre besøkende på Feiringklinikken kan få tilgang til internett via vårt gjestenett.

LEGEVISITTLegevisitten begynner vanligvis kl. 09.30 og fortsetter utover for-middagen. Derfor må du være tilgjengelig på sengeposten til du har snakket med lege. Det som ellers skal skje i løpet av dagen avtales med din sykepleier.

VISITTIDVi har ingen faste visittider. På senge-posten kan du ta imot besøk når det passer deg. På intensivavdelingen er besøkstiden begrenset til ca. 5 minutter per gang.

HYGIENEVi er opptatt av å gjøre alt for å ivareta god hygiene på sykehuset.Før innleggelseDerfor minner vi deg om det som allerede er nevnt i innkallings-brevet du fikk fra oss. Helskjegg må fjernes, gjerne i god tid før innleggelsen. Fjern eventuelt neglelakk fra fingre/tær. Negler klippes og renses.På sykehusetEn vanlig smittekilde på sykehus er dårlig håndhygiene. Vi gjør derfor alt for å bekjempe smitte. Det er dispensere med sprit til-gjengelig på alle pasientrom og på spisesalen. Bruk disse!

VELKOMMEN TIL OSS– på kirurgisk sengepost

5

SPISETIDERPasientene spiser vanligvis på senge- posten. Etter hvert kan du velge hvor du vil spise. Ønsker du å spise på hotellet, skal du avtale dette på forhånd med din sykepleier slik

at vi vet hvor du er. På hotellet kan du ikke gå i sykehusklær, ha synlige bandasjer eller medisinsk utstyr på deg. Pårørende må spise på hotellet.

6

BYPASSOPERASJON (ACB)En forsnevring (stenose) eller til- stopping (okklusjon) av hjertets kransårer (koronararterier) fører til at hjertemuskulaturen får for lite blod, og dermed for lite oksygen. Dette kan gi anginasmerter (hjertekrampe), spesielt ved anstrengelser.

Innsnevring eller fullstendig til-stopping av en blodåre kan føre til hjerteinfarkt. Ved operasjon av hjertets kransårer benyttes først og

fremst det såkalte forbipasserings-prinsippet (bypass). En ny åre leder blodet forbi forsnevringen slik at hjertemuskelen får ny blodtilførsel (se illustrasjon). Til dette bruker man indre brystpulsåre og vener fra leggen.

Etter operasjonen vil du få en skisse som viser hva kirurgen har gjort i ditt tilfelle.

BYPASS- (ACB) OG KLAFFEOPERASJON– kort beskrevet

“Ny” blodsåre

Hovedpulsåren (aorta)

Tilstoppet blodåre

7

HJERTEKLAFFOPERASJONHjertet har fire klaffer som åpner og lukker seg i takt med hjerteslagene. Hjerteklaffene fungerer som enveis-ventiler, og sørger for at blodet går riktig vei i hjertet. Disse klaffene kan enten lekke eller bli trange, noe som kan være medfødt eller oppstå over tid. I begge tilfeller må hjertet arbeide mye mer enn normalt, og vil gradvis svekkes hvis man ikke gjør noe med de syke klaffene.

Hos voksne sitter feilen oftest i klaffen mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren (aortaklaffen), og i klaffen mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer (mitral-klaffen). I noen tilfeller kan klaffen repareres (klaffeplastikk), men ofte blir den erstattet av en mekanisk eller biologisk klaff.

Etter operasjoner med mekanisk klaff, er det nødvendig å bruke Marevan®. Dette er en livslang behandling. Biologisk klaff krever normalt ingen behandling med Marevan®. Du vil få et eget informasjonshefte vedrørende Marevan®.

NB! Etter operasjoner med mekanisk klaff kan du høre ”klikkelyder”. Dette vil avta etter hvert. Etter operasjonen vil du få en skisse som viser hva kirurgen har gjort i ditt tilfelle.

Lungepulsåre

Venstre forkammer

AortaklaffMitralklaff

Venstre hjertekammer

Pulmonalklaff

Høyre forkammer

Tricuspidalklaff

Høyre hjertekammer

8

På innleggelsesdagen vil du i løpet av formiddagen få eget rom på kirurgisk sengepost. Fra kl. 13.30 må du være på rommet. Kl. 13.45 er det fellesinformasjon med fysioterapeut. Deretter får du informasjon fra anestesilege, assistentkirurg, sykepleier og evt. hovedkirurg. Under alle samtalene er det mulighet for å stille spørs-mål. Pårørende er velkommen til å ta del i samtalene. Du må så være på rommet frem til middagsservering kl. 17.00, eller etter avtale med sykepleier. Vær forberedt på at det vil bli en del venting denne dagen. Ønsker du å hvile, må du legge deg oppå dyna.

FORBEREDELSE KVELDEN FØR OPERASJONENOperasjonsfeltet på bryst, ben og lyske barberes av sykepleier. Det siste du skal gjøre før du legger deg er å dusje og vaske håret. Tørk med rent håndkle. Når huden er helt tørr, vaskes kroppen med Klorheksidinkluter. Sykepleier hjelper deg med dette. Etter at du har dusjet, kan du legge deg under dyna.

Etter kl. 24.00 skal du faste. Det vil si at du ikke skal spise, drikke,

røyke, snuse, tygge tyggegummi eller suge drops. Det anbefales å drikke rikelig på kvelden, med mindre du ikke får beskjed om noe annet.

MORGENSTELL PÅ OPERASJONSDAGEN

INNLEGGELSESDAGEN– viktige rutiner

Barbering og tannpuss. Du skal ikke dusje, men vaske kroppen med Klorheksidin-kluter. Sykepleier hjelper deg med dette.

NB! Ikke smør deg med bodylotion/hudkrem. Unngå etterbarberingsvann og parfyme.

Ta på ren pasientskjorte bak-fram, IKKE privattøy. Bruk RENE TØFLER, ikke gå barbent på gulvet. Legg deg i ren seng. Hvis du har utslett eller sår på kroppen må du si ifra til sykepleier!

HUSKELISTE

9

10

PÅ SENGEPOSTENPå operasjonsdagen blir du vekket av sykepleier som hjelper deg med klargjøring til operasjonen. Du får utlevert medisiner av sykepleier, og skal derfor IKKE ta egne medisiner.

For å forebygge infeksjon etter ope-rasjonen bør du holde sengen etter at du har dusjet. Husk å ta på tøfler hvis du må opp, for eksempel på WC.

Pårørende kan være hos deg hvis dere ønsker det. Ca. 1 time før operasjonen får du en beroligende sprøyte (likeglad-

sprøyte). Du vil da bli trøtt og tørr i munnen. Vi anbefaler at du ligger på siden. Sykepleieren kjører deg til operasjonsstuen.

PÅ OPERASJONSAVDELINGENHer blir du tatt imot av anestesi- lege og anestesisykepleier, og kjørt inn på operasjonsstuen der opera-sjonsteamet står klart. På operasjonsstuen blir det lagt inn urinkateter, utført steril vask av operasjonsfeltet og koblet til overvåkningsutstyr. Operasjonstiden varierer med type operasjon, det regnes ca. 2-2,5 time.

OPERASJONSDAGEN

– litt om strukturen på dagen

11

Under operasjonen legges det inn dren i brysthulen for å drenere væske fra såret. Noen ganger kan du få lav/høy puls, derfor festes det pacemakertråder på utsiden av hjertet ditt. Disse fjernes normalt før utreise. Vi vekker deg ikke på operasjonsstuen, men kjører deg sovende til intensivavdelingen der du får våkne i ro og fred.

PÅ INTENSIVAVDELINGENEtter operasjonen blir du over- våket på intensivavdelingen frem til neste dag. De første timene vil du fortsatt være i narkose og

puste ved hjelp av respirator. Etter 2-4 timer våkner du og puster på egenhånd. Det er vanlig å være hes og føle litt sårhet i halsen. Noen blir kvalme og har smerter, og får medisiner for dette. Drenene for sårvæske gjør at det kan være ubehagelig å bevege seg. De fjernes som regel tidlig neste morgen.

De fleste får drikke forsiktig allerede operasjonsdagen. Dagen etter operasjonen får du tilbud om mat dersom du ønsker det.

12

1. DAGVanligvis kommer du til senge- posten dagen etter operasjonen. Et av målene våre er at du sitter oppe i forbindelse med fysio- terapi og måltider. Du er hele tiden tilkoblet hjerteovervåkning som også vises på vaktrommet. Vi gjør regelmessige kontroller av blodtrykk og puls, og måler drikke og urinmengde. De aller fleste har urinkateter. Det er viktig at du drikker rikelig, ca. 2 liter per dag de neste dagene. Det er normalt å ha sårsmerter og føle seg stiv, støl og øm. Dette får du smertestillende for. Ikke vær redd for å si i fra om du har vondt. Det er viktig at du er godt smertelindret for å kunne puste dypt inn, få opp slim og bevege deg mest mulig.

NB! For å unngå komplikasjoner, er det viktig at du så tidlig som mulig starter opp med å:

PUSTE DYPT OG AVSPENT

GJØRE ØVELSER FOR Å ØKE BLODSIRKULASJONEN I BENAØvelse 1: Bøye og strekke godt i anklene.

Øvelse 2: Bøy kneet, og strekk godt ut igjen. Vekselvis høyre/venstre ben. Øvelse 3: Knip sammen setemuskulaturen. Gjenta øvelsene med jevne mellom-rom utover dagen.

BRUKE PEP-FLØYTA (10 blås x 3 hver time på dagtid)

HOSTE/STØTE OPP EVENTUELT SLIM FRA LUNGENE. Husk å støtte brystbenet godt, bruk gjerne puten du får låne under opp-holdet her. Puten skal bare brukes på rommet.

2. DAGDet er normalt å få vann i kroppen i forbindelse med operasjonen. Derfor fører vi liste over hva du drikker i løpet av døgnet. Du blir veid daglig for å se at vekten går ned og at væskeoverskuddet for-svinner. Urinkateteret fjernes for de fleste pasientene, og du må benytte urinflaske eller bekken for måling av urinmengde. Du blir også koblet til trådløs hjerteover-våkning, slik at du kan bevege deg fritt på avdelingen. I samråd med personalet blir det en gradvis økning i aktivitetsnivået.

DAGENE ETTER OPERASJONEN- i et normalt forløp

13

3. DAGDe fleste får dusje den 3. dagen, og sykepleier vurderer bandasjene dine. Hjerteovervåkningen tas evt. bort i samråd med lege. Trening og egenaktivitet fortsetter.

VIDERE FORLØPDet forventes en økning av aktivi-tetsnivå og at du i større grad selv tar initiativ til å være i aktivitet. Du kan gå på hotellet sammen med pårørende eller alene i samråd med din sykepleier.

UTREISEFør utreisen fjernes vanligvis pace-makertråder. Det vil bli holdt infor-

masjonsmøter, som også pårørende kan være med på. I tillegg vil syke-pleieren gi deg individuell informa-sjon. Vi oppfordrer deg til å ta med aktuelle brosjyrer fra avdelingen. Ikke vær redd for å spørre oss hvis du lurer på noe.

Det vanlige er at du reiser til lokal-sykehuset ditt etter oppholdet her. Transport av deg, og eventuelt pårørende, bestilles av sekretæren på sengeposten. Reisen foregår med helsebuss eller taxi, ambulanse eller fly. Du vil få med deg all nødvendig dokumentasjon til lokalsykehuset ditt. I tillegg sender vi opplysninger til fastlegen din.

14

LUNGENEEn tid fremover kan det fortsatt være fortetninger og slimdannelse i lungene, og eventuelt væske i lungene. Dette gjør at du kan føle deg kortpustet når du er i aktivitet og når du trener. Tilstanden vil bedre seg etter hvert som du er mer aktiv. Blir du ytterligere tung i pusten, ta kontakt med fast-legen eller lokalsykehuset ditt. Du får mini-pep med deg hjem. Har du mye slim eller føler deg tungpusten, kan du bruke mini-pep så lenge du har behov for det.

BRYSTBENETDe første ukene kan du belaste begge armene til sammen opp til 5 kilo. Brystbenet har blitt delt på langs under operasjonen, tilnærmet et brudd. Benvev vokser gradvis inn i bruddet, og brystbenet blir derfor sterkere for hver uke som går. Fra ca. 6. uke tåler brystbenet mer belastning, og du kan gradvis øke belastningen til det vil være helt grodd ved ca. 8 uker. Etter dette har du ingen restriksjoner i forhold til armbelastning. NB: Enkelte sykdomstilstander/ forhold kan forlenge tilhelingstiden ut over 8 uker. Disse er bl.a. diabetes, benskjørhet (osteoporose), overvekt, røyking, KOLS/kraftig hoste og høy

alder. Beveg ellers armene fritt i alle retninger uten belastning. Unngå brå bevegelser, skjevbelastning av armene og tunge arbeidsoppgaver, som snømåking, gressklipping, båtpuss, vindusvask etc.

SMERTERDet er individuelt når smertene i brystkassen gir seg. Enkelte kan ha smerter i lang tid etter operasjonen. Disse smertene kan sitte i og rundt brystbenet, mellom ribbeina, mel-lom skulderbladene eller bak i ryg-gen. Smertene kan ofte forveksles med anginasmerter. Ved bypass-operasjon blir det brukt en åre fra innsiden av brystkassen på venstre side. Dette kan gi noe ekstra murring/ømhet/svie i området. Dersom smertene hemmer bevegelse eller pusten din, kan det være til hjelp å ta smertestillende medikamenter (rådfør deg med lege). Fysisk aktivitet kan forverre smer-tene i begynnelsen, men vil på sikt ofte redusere og forebygge smerter. Ta kontakt med lege dersom du får plutselig sterke og vedvarende brystsmerter.

PULSENNoen opplever at pulsen er raskere den første tiden etter operasjonen.

REKONVALESENSPERIODEN– tilbake til et vanlig liv

15

Dette er vanlig i forbindelse med både fysisk og psykisk anstrengelse. Noen får også atrieflimmer (for-kammerflimmer), det vil si rask og uregelmessig puls. Dette oppstår som oftest de første 2-4 dagene etter operasjonen. Hvis atrieflimmer inntreffer etter hjemkomst, må du kontakte fastlegen eller lokalsyke-huset ditt. Atrieflimmer behandles i de fleste tilfeller med medikamenter. Av og til hører noen pasienter hjerte-slagene sine bedre etter operasjonen. Dette er normalt, og vil som regel avta etter hvert.

BENET HVOR ÅREN ER TATTDet er vanlig at det blir hevelse og smerter eller ubehag i benet. Det kan vare i mange uker. Det er derfor lurt å sitte med benet høyt inni- mellom. Unngå å sitte med benene i kors, og bruk den elastiske strømpen etter råd fra helsepersonell.

PSYKISKE REAKSJONEREn hjerteoperasjon er en påkjenning, både fysisk og psykisk. Humøret kan svinge, og gleder og sorger kan føles sterkere enn du er vant til. Det er derfor lurt å være tålmodig, og være klar over at ikke alle dager har like stor framgang. Tillat deg å vise følelser, men ikke glem at optimisme skal dra

mye av lasset. Frisk luft, dagslys og aktivitet hjelper ofte på humøret. SØVN OG HVILEMange føler seg uvanlig trøtte den første tiden etter operasjonen. Allikevel kan man ha problemer med nattesøvnen. Denne reaksjonen har sammenheng med at du har vært gjennom en stor operasjon, og at du har hatt nedsatt aktivitets-nivå under sykehusoppholdet. For de aller fleste har engstelsen og usikkerheten i forkant av operasjonen vært en psykisk belastning i tillegg. Derfor er det naturlig at du har behov for å hvile deg en del den første tiden du er hjemme. Prøv allikevel å ikke sove mer enn 1/2 time på dag-tid. Når du er mer i aktivitet, vil også kroppen få større behov for hvile. Fysisk aktivitet har derfor en positiv virkning på nattesøvnen!

PERSONLIG HYGIENEBadekar/basseng Vent med karbad/basseng til sårene og brystben er helt grodd.Badstue Vent også med badstue til sårene er helt grodd. SolingUnngå direkte soling på operasjons- sårene det første året. Vevet og huden

16

rundt arrene er tynn og sart. Bruk solkrem med høy solfaktor (sol-blokk), eller dekk til arrene med klær når du er ute i sola.Sår/stingStåltrådene i brystbenet skal ikke fjer-nes. Sårene i huden på brystet og på benet sys vanligvis med tråd som går i oppløsning av seg selv. Huden vil være grodd etter 2-3 uker. Der drenene var lagt inn, er det tråd som skal fjer-nes etter 10-12 dager etter operasjo-nen. Dette gjøres hos fastlege eller på lokalsykehuset. Sårkantene kan være røde og klø en stund. Dette er tegn på at de gror. Vær nøye med hånd- hygienen! Husk at god hygiene fore-bygger infeksjoner. Dersom sårkantene hovner opp og blir varme, og/eller du kjenner puls/banking i området eller har tørre sår som begynner å væske – kan dette være tegn på infeksjon. Da må du snarest kontakte fastlegen din. Risikofaktorer som høy alder, diabetes, overvekt og røyking kan forsinke sårhelingen.

SEKSUALLIVDen fysiske belastningen ved samleie er liten. Ved orgasme er pulsen og blodtrykket som ved moderat akti-vitet, som f.eks. ved lett husarbeid, rask gange eller å gå opp to etasjer i trapp. Derfor kan vi trygt slå fast at

risikoen for at noe skal skje under samleie er svært liten. Husk å unngå å belaste brystbenet for mye inntil det har gått 8 uker. Du kan gjenoppta seksuallivet når du føler du er klar for det. For mer informasjon, se LHL’s brosjyre Seksualitet og hjertesykdom.

TEMPERATUR/FEBERKroppstemperaturen kan variere etter operasjonen. Dette er vanlig blant annet på grunn av sårhelingen. Ved vedvarende feber (over 38°C) over ett døgn, må du kontakte lege.

MEDISINERLegen avgjør til enhver tid hvilke medisiner du skal ta. Følg legens forordning.

SYKMELDINGDet er vanlig å være sykmeldt fra 6 uker til 3 måneder. Dette avhenger av hvilken form du var i før operasjo-nen, hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen, samt hva slags arbeid du har. Når du skrives ut for å reise hjem, får du eventuelt med en sykmelding fra sykehuset. Deretter vurderer du sammen med fastlegen din hva som er nødvendig i din situasjon. Noen har delvis sykmelding for å kunne kombinere jobb og rehabilitering.

17

18

BILKJØRINGDet er fornuftig å vente i 6 uker før du kjører bil. Det er først og fremst fordi reaksjonsevnen din er nedsatt etter å ha gjennomgått en stor operasjon i narkose, og fordi det kan være belastende for brystbenet å kjøre bil. Vær også oppmerksom på hvilke medisiner du bruker med tanke på bilkjøring. Det er viktig at du selv føler deg skikket og i stand til å kjøre bil. Bruk alltid bilbelte, både som passasjer og sjåfør! For yrkessjåfører gjelder spesielle regler.

KOSTHOLDEt sunt kosthold er med på å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Generelt bør inntaket av fett og sukker begrenses, og forbruket av mager og fiberrik kost økes.

Det er spesielt viktig at du reduserer mettet fett (fett fra kjøtt og meieri-produkter) og erstatter det med flerumettet fett (fisk, oljer, myk plante-margarin).

For å holde blodsukkeret stabilt, anbefales ca. 5 regelmessige mål-tider om dagen.

Grovt brød, mye frukt og grønnsaker hjelper deg med å holde magen i gang.

Drikk minst 1,5- 2 liter væske daglig, helst vann. Dette er bra både ved løs og hard mage. Ønsker du å vite mer om kosthold, får du egne brosjyrer om dette på Feiringklinikken.

RØYKINGRøyking er en sterk risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Nikotin gjør at hjertet slår fortere og at blod-årene trekker seg sammen. Dette gir økt belastning på hjertet. Røyking øker også tendensen til åreforkalk-ning i både kransårene og andre blodkar, og kan påskynde tilbakefall av hjertesykdommen. Røyking kan også forsinke sårhelingen. Det beste du kan gjøre for helsen din, er å slutte å røyke. Trenger du hjelp til røykekutt, ta kontakt med fastlegen din eller snakk med annet helse-personell. Du kan også ringe røyketelefonen: 800 400 85.

ALKOHOLÅ drikke alkohol med måte er ikke farligere for hjertepasienter enn for andre. I store mengder kan derimot alkohol føre til at blodtrykket stiger, og dermed øke faren for rytme-forstyrrelser, hjertesvikt og hjerne-blødning. Nyter du derimot et glass rødvin til maten, kan du gjerne fortsette med det.

19

bilde kosthold

20

Kontakt eventuelt legen din når det gjelder bruk av faste medisiner og alkohol. FLY/UTENLANDSREISERNormalt sett kan du fly etter syke-husoppholdet, men husk å få hjelp til å bære tung bagasje de første 8 ukene. Skal du reise utenlands de første ukene, bør du samrå deg

med fastlege/lokalsykehus. Mekanisk klaff eller ståltrådene i brystbenet gir vanligvis ingen utslag i sikkerhets-kontrollen.

TANNLEGEBEHANDLING TIL KLAFFEOPERERTEPasienter som har fått implantert en ny hjerteklaff skal forbehandles med antibiotika før større tannlege-inngrep. Snakk med legen eller tannlege din. REKONVALESENT/HJELP I HJEMMETNoen har behov for rehabilitering i en tidlig fase, enten hjemme eller på et rehabiliteringssted, før en mer aktiv rehabilitering kan starte. Spør oss om råd og veiledning under sykehusoppholdet. Vi kan også være behjelpelige med å ta kontakt med aktuelle steder for deg.

Trenger du hjelp for å klare deg hjemme de første ukene, er det mulig å søke hjemmebaserte tjenester av kommunen. Har du behov for å bruke hjelpe- midler (som rullator, krykker, staver e.l.) for å kunne være aktiv, bør du være forsiktig med å belaste armene for mye. Prøv dette ut sammen med fysioterapeut før du skrives ut fra lokalsykehuset.

Et moderat alkoholforbruk tilsvarer:

• For menn: 1-2 enheter pr. dag • For kvinner: ½ -1 enhet pr. dag

En enhet alkohol tilsvarer:

• 120 ml vin• 300 ml øl• 4 cl brennevin

21

Etter operasjonen er egeninnsatsen helt avgjørende. I tiden fremover er det viktig med fysisk aktivitet for etter hvert å klare mer belastning. Du må selv ta ansvar for treningen, og ikke utsett dette. Hva du mestrer om et par måneder er helt avhengig av de aktivitetene du starter med nå. Hvor raskt en kommer seg, er indivi-duelt og avhenger av formen før operasjonen. START MED SMÅ TURERDet viktigste du gjør når du kommer hjem er å gå turer. Gå en eller flere korte turer hver dag – og øk gradvis tid og tempo. Ta utgangspunkt i hvilken form du var i før operasjonen, og hvor aktiv du klarte å være på sykehuset. Start med 10-20 minutters turer på relativt flat mark.

Etter hvert kan du gå over til mer kupert terreng, og øke farten og lengden på turene. Du skal bli andpusten og svett. Gå gjerne litt raskere i kortere inter-valler, for så å gå roligere igjen, for eksempel 1 minutts rask gange, 1 minutts rolig gange osv.

Dersom du føler deg utslitt i flere timer etter en tur, er det et signal

om at du har tatt i for hardt. Det er du som kjenner dine grenser. Ta pauser ved behov.

Som en avveksling, eller på dager med dårlig vær- og føreforhold, er ergometersykkel et godt alternativ. Vent med sykling, svømming, skigåing, jakt, fiske og lignende til brystbenet er grodd (6-8 uker), og du har trent deg opp til å tåle større belastninger. Juster intensiteten på treningen ved streng kulde eller ekstrem varme. ØVELSER Vi anbefaler at du gjør øvelser for brystkasse, nakke og skuldre de første ukene hjemme. Disse bevegelsene vil gjøre at du blir mindre stiv og støl i overkroppen. Blodsirkulasjonen i muskulaturen øker og hjelper mot eventuelle muskelsmerter.

FORSLAG TIL EGENTRENING – de første ukene hjemme

22

ØVELSER– for nakke- og skuldermuskulatur

ØVELSE 1La armene henge rett ned.Pust rolig inn, samtidig som du trekker skuldrene opp mot ørene. Pust ut, og slipp skuldrene helt ned.

ØVELSE 2Samle hendene foran kroppen.Før armene opp over hodet samtidig som du puster godt inn. Før armene ned samtidig som du puster rolig ut.

ØVELSE 3Hold fingertuppene på skuldrene. Tegn sirkler med albuene. Pust rolig inn på vei opp, pust rolig ut på vei ned.

ØVELSE 4Veksle mellom å sette hendene i nakken og samle hendene bak ryggen.

23

ØVELSE 5Hold hendene i nakken (eller på kinnene). Før albuene sammen foran ansiktet og trekk så albuene ut til siden. Kjenn at du trekker skulderbladene sammen i ryggen. Pust inn når du tar albuene tilbake, og pust ut når du samler albuene foran deg.

ØVELSE 6Hold hendene i nakken. Begynn nederst i ryggen og roter ryggen mot høyre, se etter albuen. Rolig tilbake. Gjenta mot venstre.

ØVELSE 7Før strake armer rolig ut til siden og hele veien opp over hodet. Pust samtidig rolig inn. Før armene tilbake og ned langs siden. Slipp pusten gradvis ut.

ØVELSE 8“Skisving”Sving armene løst og ledig langs kroppen mens du svikter i knærne.

ØVELSE 9La armene svinge avspent fra side til side med rotasjon i kroppen/ryggen, se etter armen.

24

Noen lokalsykehus tilbyr hjerte- rehabilitering. Forhør deg om hvilket tilbud du kan få, og når du kan be-gynne. Innholdet kan variere noe fra sted til sted, men hjerterehabilitering er vanligvis organisert som et tverr-faglig og gruppebasert tilbud. Det pleier å omfatte både undervisning, informasjon og trening. Treningen foregår oftest som intervallbasert kondisjonstrening i gymsal til musikk, men kan også legges opp med andre former for kondisjonskrevende aktiviteter. REHABILITERINGSOPPHOLD Det tilbys hjerterehabilitering ved LHL-klinikkene Feiring eller på andre aktuelle steder. Som oftest er det 4-ukers opplegg med oppfølging fra fysioterapeut, idrettspedagog, lege, sykepleier, sosionom etc. Dette tilbudet er aktuelt 6-8 uker etter operasjonen. Her vil du få hjelp til livsstilsendring med fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt, stressmestring og lære å leve med hjertesykdom.

På www.hjerterehab.no finner du en oversikt over alle rehabiliteringssteder.

FYSIOTERAPEUTHvis ingen av de ovennevnte tilbu-dene passer deg, kan du ha nytte

av trening hos privatpraktiserende fysioterapeut (med driftstilskudd). Du har rett til fri egenandel inntil 6 måneder fra starttidspunktet for behandlingen. Treningen kan foregå individuelt eller i gruppe, og rekvireres av fastlege eller lege på lokalsyke-huset. MÅLET ER EN GOD HVERDAGMålet med rehabilitering er bedre helse, økt arbeidskapasitet, økt trygg-het i forhold til fysisk aktivitet og psykiske reaksjoner. I tillegg bør målet også være å komme raskere tilbake i arbeid dersom det er aktuelt – og å finne tilbake til sin vante hverdag. EGENTRENINGDersom ingen av disse tilbudene passer for deg og du velger å drive egentrening, kan vi foreslå følgende kondisjonsfremmende aktiviteter fra ca 6-8 uker etter operasjonen:

VIDERE REHABILITERING – tilbake til hverdagen

Turgåing/jogging (gjerne i kupert terreng som fjell, vidde, skog og mark) SyklingSkigåingStavgang SvømmingRoing/kajakk, mm.

25

Det er viktig med god oppvarming, og at du blir skikkelig varm, svett og andpusten, for å få god trenings- effekt. I tillegg kan det være lurt å variere treningsformen slik at du unngår belastningsskader. Velg aktiviteter du trives med. Hvis du trenger råd om hvordan akkurat du skal utføre din livslange frisktrening – ta kontakt med fast- legen din eller annet helsepersonell som har kompetanse innen trening for hjertepasienter. Oppsøk gjerne lokale tilbud som frisklivssentraler

i kommunen eller LHL-lokallag. Det er lettere å finne motivasjon for videre aktivitet sammen med andre!Oversikt over trimtilbud finner du på www.lhl.no.

De positive effektene av økt fysisk aktivitet er store. Ved å trene deg i bedre fysisk form, vil også hver- dagene gå lettere, og overskuddet gradvis komme tilbake. Det anbefales 30 minutter fysisk trening daglig.

Husk: Litt er bedre enn ingenting – og mer er bedre enn litt!

26

Det er ditt lokalsykehus som har ansvar for videre oppfølging. Ønsker du oppfølging utover dette, tar du kontakt med din egen fast-lege. Vi sender dokumentasjon til begge instanser, slik at de er orientert om ditt behandlingsforløp.Med operasjonen har du fått reparert den skaden sykdommen har ført til, men den har ikke gjort noe med årsaken til at du ble hjertesyk. En fornuftig livsstil er en forutsetning for at langtidsresultatet etter en hjerteoperasjon skal bli bra. For bypassopererte er det spesielt viktig å tenke på forebyggende tiltak for at tilstanden ikke skal utvikle seg videre. Det er viktig med røykestopp, regel-messig trening, et hjertevennlig og magert kosthold, samt å redusere stress.

Vi ønsker deg lykke til med opptreningen. Husk at dagsformen varierer. Nå er det du som må dra lasset. Mange før deg har gått veien og vunnet. Nå har du sjansen.Sett deg kortsiktige mål for å nå det store målet: Ta hverdagen tilbake og lev normalt!

Lurer du på noe, er du alltid vel-kommen til å ringe oss på telefon 63 92 42 00.

Hilsen fra alle oss på kirurgisk sengepost, LHL-klinikkene Feiring.

Nyttige nettsider:www.hjerterehab.no www.lhl-klinikkene.no

KONTROLL OG VIDERE OPPFØLGING

– etter at du har kommet hjem

27

ER DET NOE MER DU LURER PÅ?– her kan du skrive dine spørsmål

LHL-klinikkene Feiring Årnesvegen 25/27, 2093 FeiringTlf.: 63 92 44 00 | Faks: 63 92 40 99E-post: feiring.post@lhl-klinikkene.noWeb: feiring.lhl-klinikkene.no

LHL-klinikkene – spesialiserte helsetjenester over hele landet

LHL-klinikkene tilbyr spesialiserte helsetjenester innen forebygging, utredning, behandling og rehabilitering i alle helseregionene i Norge. LHL-klinikkene drives etter en ideell modell og eies av LHL (Lands foreningen for hjerte- og lungesyke).

LHL-klinikkene på Røros, Krokeide og Nærland samt i Skibotn og Trondheim tilbyr spesialisert rehabilitering. LHL- klinikkene Feiring og LHL-klinikkene Glittre er lands dekkende spesialsykehus innen hjerte- og lungebehandling.

Alle våre klinikker representerer en stolt historie, og er et produkt av frivillighet, entusiasme, entre pre nørskap, endrings dyktighet, profesjonalitet og sterk politisk oppslutning. Summen av dette har gjort det mulig for oss å opprettholde og utvikle tilbud av høy kvalitet. Fremragende pasient omsorg og kvalitet i behandlingen gjør at institusjon ene er foretrukne valg både for pasienter og som arbeidsplass for dyktige fagfolk.

Les mer om oss på lhl-klinikkene.no

LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en interesseorganisasjon med ca. 48 000 medlemmer fordelt på rundt 260 lokallag. LHL driver likemannstiltak, trimtilbud, kurs- og opplæring, informasjons-virksomhet, politisk påvirkning og har eget pasientombud. Les mer på www.lhl.no.

Vi bygger nytt sykehus ved Gardermoen. Fra 2018 vil aktiviteten vi har på LHL-klinikkene Feiring og LHL-klinikkene

Glittre samlokaliseres på LHL-klinikkene Gardermoen. Sykehuset vil tilby hjerte- og lungeutredning, behandling og rehabilitering i tillegg til nye spesialiserte helsetjenester som er under utvikling.