UTVIKLINGEN I
BOLIGMARKEDET OG
NORSK ØKONOMI
SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
Oslo, 7. november 2017
Tema
Utsikter for norsk økonomi
Boligmarkedet
Pengepolitikken
2
Tema
Utsikter for norsk økonomi
Boligmarkedet
Pengepolitikken
3
Oppgang hos viktige handelspartnere
Kvartalsvekst.1) Prosent
4 1) Tre kvartalers glidende gjennomsnitt Kilde: Thomson Reuters
-2,5
-2
-1,5
-1
-0,5
0
0,5
1
1,5
2
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
USA
Euroområdet
Sverige
Storbritannia
Rentebunnen nådd ute
-1
0
1
2
3
4
5
6
2008 2010 2012 2014 2016 2018
USA
Euroområdet¹⁾
Sverige
Storbritannia
Styringsrenter og beregnede terminrenter per 6. november 2017
5 1) ESBs innskuddsrente. Eonia fra 3. kvartal 2017 Kilder: Bloomberg, Thomson Reuters og Norges Bank
Norge: Veksten har tatt seg opp
-4
-2
0
2
4
6
8
2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
BNP Fastlands-Norge
Regionalt nettverksindikator
Firekvartalsvekst.1) Prosent
6 1) BNP-anslag for 3. kvartal og 4. kvartal 2017 fra PPR 3/17 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Kronekursen har fulgt oljeprisen
85
90
95
100
105
110
11520
40
60
80
100
120
2014 2015 2016 2017
Oljepris, v.a.
Valutakurs, h.a.
USD per fat Brent blend og importveid valutakursindeks1)
7 1) Stigende kurve betyr sterkere kurs. Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank
Bedret konkurranseevne
Norske lønnskostnader relativt til handelspartnernes lønnskostnader1)
8
80
90
100
110
120
130
140
1995 1999 2003 2007 2011 2015
Målt i egen valuta
Målt i felles valuta
1) Timelønnskostnader i industrien. Indeks 1995=100
Kilder: Statistisk sentralbyrå, TBU og Norges Bank
Den økonomiske politikken har bidratt
Budsjettunderskudd.
Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge
Styringsrente. Prosent
0
1
2
3
4
5
6
7
2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019
Prognoser, september 2017
Prognoser, mars 2014
Styringsrenten
0
2
4
6
8
10
2002 2005 2008 2011 2014 2017
Strukturelt, oljekorrigert underskudd
Tre prosent av SPU
9 Kilde: Norges Bank Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank
Drivkreftene skifter
0
2
4
6
8
10
12
14
2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018
Andre foretaksinvesteringer
Petroleumsinvesteringer
Boliginvesteringer
Andel av BNP for Fastlands-Norge1)
10 1) Anslag for 2017-2020 fra PPR 3/17 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Tema
Utsikter for norsk økonomi
Boligmarkedet
Pengepolitikken
11
Omslag i boligmarkedet
Boligpriser. Tolvmånedersvekst i prosent.
12
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
-5
0
5
10
15
-1
0
1
2
3
Sesongkorrigertmånedsvekst (v. akse)
Tolvmånedersvekst(h.akse)
Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Regionale forskjeller
-10
-5
0
5
10
15
20
25
30
2012 2013 2014 2015 2016 2017
Oslo
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tolvmånedersvekst. Prosent
13 Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no
Høye boligpriser i forhold til inntekt Indeks. 4. kv. 1998 = 100.
14
50
100
150
200
1983 1988 1993 1998 2003 2008 2013
Kriser
Boligpriser/disponibel inntekt
Boligpriser/disponibel inntektper innbygger (15-74 år)
Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Flere nye boliger enn husholdninger
Antall igangsatte boliger og endring i antall husholdninger1)
15
0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
Igangsatte boliger
Endring i antallhusholdninger
1) Anslag for igangsetting og husholdningsvekst for 2017
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Noe strammere utlånspraksis
Husholdninger. 2/1 = Øker mye/noe, 0 = Om lag uendret, -1/-2 = Faller noe/mye
16
-2
-1,5
-1
-0,5
0
0,5
1
1,5
2008 2010 2012 2014 2016
Endring i etterspørselsiste kvartal
Endring i kredittpraksissiste kvartal
Neste kvartal
Kilde: Norges Bank
Fortsatt høy gjeld
Husholdningenes gjeldsbelastning
17
190
200
210
220
230
2010 2012 2014 2016
Lånegjeld i prosent avdisponibel inntekt
Anslag PPR 3/17
Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Risiko for innstramming i konsumet
Andel husholdninger. Prosent Høy belåningsgrad: Netto gjeld
høyere enn boligens markedsverdi
Høy gjeldsgrad: Gjeld over fem
ganger bruttoinntekt
Lav betjeningsevne: Under én
måneds inntekt etter skatt i margin
etter renter, pålagte minsteavdrag
og alminnelige forbruksutgifter (på
årlig basis)
18
0
5
10
15
20
25
Belånings-grad
Gjeldsgrad Gjelds-betjeningsevne
2010
2015
Kilder: Kartverket, SIFO, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Tema
Utsikter for norsk økonomi
Boligmarkedet
Pengepolitikken
19
Pengepolitikken i Norge
Lav og stabil inflasjon
Stabil utvikling i produksjon og
sysselsetting
Pengepolitikken skal være
robust
20
-2
0
2
4
6
8
10
12
1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015
KPI
5 års glidende snitt
Inflasjonsmål
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Pengepolitikken
Anslag fra Pengepolitisk rapport 3/17
21
0
1
2
3
4
2010 2012 2014 2016 2018 2020
KPI-JAE 1) Anslag
-2
-1
0
1
2010 2012 2014 2016 2018 2020
Anslag produksjonsgapet
1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Hovedstyrets vurderinger og rentebanen
Etter en samlet vurdering vedtok
hovedstyret å holde styringsrenten
uendret på 0,5 prosent.
Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene
og risikobildet, vil styringsrenten bli
liggende på dagens nivå den nærmeste
tiden.
22
0
1
2
3
4
5
6
7
2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019
Rente
PPR 3/17
PPR 2/17
Kilde: Norges Bank
UTVIKLINGEN I
BOLIGMARKEDET OG
NORSK ØKONOMI
SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
Oslo, 7. november 2017