Upload
utdanningsdirektoratet
View
1.717
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Citation preview
Langesund, 19. oktober 2010Svein Nergaard
Lillegården kompetansesenter
Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet
Prosjektleder:◦ Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark
Prosjektmedarbeidere:◦ Seniorrådgiver Arne Tveit, Midt-Norsk Kompetansesenter
for Atferd◦ Førsteamanuensis Sigrun Ertesvåg, Universitetet i
Stavanger◦ Seniorrådgiver Svein Nergaard, Lillegården
Kompetansesenter◦ Høgskolelektor Ann Gustavsen, Høgskolen i Hedmark◦ Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg, Høgskolen i
Hedmark
Arbeidsgruppen
Svein Nergaard
Forskning med utgangspunkt i læringsutbytte
Hvordan forklare forskjeller?
Kontekstuelle betingelser –sosialt miljø
Sammenhengen undervisning - prestasjoner - læringsmiljø
Svein Nergaard
Læringsmiljø -begrepet
Svein Nergaard
Læringsmiljø –begrepet- Andre faktorer i skolen
Svein Nergaard
•Med læringsmiljøet forstår vi miljømessige betingelser med stor innflytelse på elevenes læring og deres generelle situasjon på skolen
◦ Relasjoner mellom elev og lærer◦ Vennskap og relasjoner til jevnaldrende◦ Lærerens ledelse ◦ Normer og regler ◦ Elevsyn og forventninger til læring◦ Samarbeid mellom hjem og skole◦ Det fysiske miljøet i skolen
Svein Nergaard
Forståelse av læringsmiljø
Svein Nergaard
Et godt læringsmiljø bidrar til- Positiv læring og utvikling for den enkelte elev- En skolehverdag som fremmer helse og trivsel
• Alle ansatte på skolen har et ansvar for å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø.
Svein Nergaard
Forståelse av læringsmiljøet
Ulike elever vil erfare og oppleve læringsmiljøet forskjellig
Det er elevenes subjektive opplevelser av læringsmiljøet som er avgjørende
Kartlegging om elevenes erfaringer og opplevelser vil være avgjørende
Svein Nergaard
Opplevelse av læringsmiljøet
Forskning viser en sterk sammenheng mellom elevenes sosiale kompetanse og situasjon og deres faglige læringsutbytte i skolen.
Arbeid for å fremme trivsel og helse i skolen er ikke bare viktig for å motvirke mobbing, atferdsproblemer og sosial isolasjon. Det fremmer også faglig læring
Et godt læringsmiljø gir elevene gode muligheter til å vise god motivasjon og arbeidsinnsats i skolen.
Svein Nergaard
Sammenhenger mellom sosial og personlig utvikling og faglig læring
Svein Nergaard
Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever
Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring◦ 0.00 – 0,19 ingen effekt◦ 0.20 – 0.39 liten effekt◦ 0,40 – 0,59 middels effekt◦ > 0,60 stor effekt
Svein Nergaard/Thomas Nordahl
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning)
Svein
Nergaard/Th
omas Nordah
l
Område Effekt-størrelse
Effekt-vurdering
Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt
Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen effekt
Aldersblanding 0,04 Ingen effekt
Redusert klassestørrelse 0,21 Liten effekt
Svein Nergaard/Thomas Nordahl
Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning
Tho
mas Nordah
l
Område Effekt-størrelse
Effekt-vurdering
Lærerens tilbakemelding til elevene, (positiv, støttende og konstruktiv)
0,73 Stor effekt
Lærerens tydelighet og struktur i undervisningen
0,71 Stor effekt
En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer
0,72 Stor effekt
Svein Nergaard/Thomas Nordahl
Læreren og elevenes læringsutbytte
Tho
mas Nordah
l
Område Effekt-størrelse
Effekt-vurdering
Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring
0,53 Middels effekt
Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang
0,51 Middels effekt
Svein Nergaard/Thomas Nordahl
Andre faktorer i læringsmiljøet med effekt på læringsutbyttet
Tho
mas Nordah
l
Svein Nergaard
Pedagogisk analyse av læringsmiljøet
Utfordring/problem
Opprett-holdende
faktor
Opprett-holdende
faktor
Opprett-holdende
faktor
Opprett-holdende
faktor
Opprett-holdende
faktor
Svein Nergaard
Eksempel
Per er urolig
og forstyrrer
Uklar håndhevelse
av regler
Per tror han
er tøff
Dårlig relasjon Per og lærer
Medelever ler
Utydelig klasse-ledelse
Den enkelte lærers ansvar?
§9-1 Leiing
«.... Rektorane skal halde seg fortrulege med den
daglege verksemda i skolane og arbeide for å
vidareutvikle verksemda. «
Skolekultur
Svein Nergaard
Arbeid med utvikling av læringsmiljø
Forskningsbasert kunnskap betyr at den kunnskapen som formidles, er utviklet og/eller basert på forskning.Bruk av forskningsbasert kunnskap i pedagogisk praksis øker sannsynligheten for ønskede resultater. I dette materiellet for ”helhetlig arbeid med læringsmiljøet i skolen” betyr forskningsbasert kunnskap om læringsmiljø at:
◦ Kunnskapen har et teoretisk og empirisk grunnlag ◦ Kunnskapen bygger på kjente prinsipper for
implementering◦ Det er så langt som mulig dokumentert positive resultater
gjennom kvalitativt gode evalueringer.
Svein Nergaard
En forskningsbasert veileder
Svein Nergaard
Erfaringsbasert kunnskap◦ Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv
ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn.
Brukerbasert kunnskap◦ Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er
knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen.
Forskningsbasert kunnskap◦ Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom
forsknings- og utviklingsarbeid, evalueringer og annen type praktisk orientert forskning.
Svein Nergaard
Ulike kunnskapstyper
Kunnskap om læringsmiljø
◦ Forståelse av læringsmiljøet relatert til elevenes
arbeidsmiljølov
◦ Læringsmiljøet og læreplanverket
◦ Betydningen av et godt læringsmiljø
◦ Avgrensninger og betingelser i læringsmiljøet
◦ Inkludering og skolens læringsmiljø
◦ Ledelse og endringsarbeid
Svein Nergaard
Oppbygging av ”Helhetlig arbeid med læringsmiljø”
Svein Nergaard
Sentrale områder i arbeidet med skolens læringsmiljø:◦ Klasseledelse◦ Relasjonen mellom lærer og elev◦ Relasjonen mellom elevene◦ Regler og regelhåndhevelse◦ Sosial kompetanse og læringsmiljø◦ Mobbing◦ Forventninger til elever◦ Samarbeid hjem-skole◦ Involvering av elever◦ Fysisk miljø
Svein Nergaard
Oppbygging forts…
Svein Nergaard
Hvert område i arbeidet med læringsmiljøet er bygd opp på følgende måte:
En kort tekst –kunnskapsgrunnlag Kjennetegn ved / gode eksempler Råd / anbefalte framgangsmåter Ressursbank
◦ Aktuell litteratur◦ Artikler (pdf-filer)◦ Lenker til nettressurser, powerpoint, video◦ Spørreskjema◦ Refleksjonsoppgaver
Svein Nergaard
Oppbygging forts…
Svein Nergaard
Tre viktige formål med bruken av regler:
1. Å bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet for elevene.
2. Elevene og deres foresatte skal vite hva som forventes av elevene på skolen. Det skal være en regelkonsistens som gjør at de møtes med like forventninger i forhold til ønsket atferd.
3. Regler skal inngå som et viktig element i skolens arbeid med læring av sosiale ferdigheter og bygging av positive relasjoner mellom lærer og elev og elevene imellom.
Svein Nergaard
Regler og regelhåndhevelse
God regelhåndhevelse ◦ Tekst
Manglende regelhåndhevelse bidrar til problematferd og uro ◦ Tekst
Arbeid med regler ◦ Tekst
Hensiktsmessige og uhensiktsmessige konsekvenser◦ Tekst
Svein Nergaard
Regler og regelhåndhevelse
Ta utgangspunkt i felles overordna regler for hele skolen og tilpass og konkretiser disse på klasse-/gruppenivå.
Involver elevene og foreldrene i bruk og gjennomføring av reglene og konsekvensene.
Bruk få regler (4-6 regler). Reglene bør være positivt formulert og vise til ønsket
atferd. Reglene bør være spesifikke, korte og klare. Atferden som beskrives i reglene, bør være observerbar. Ønsket atferd, det å følge reglene, må belønnes og roses. Det må knyttes klare konsekvenser til regelbrudd. Mobbing, vold og trakassering må konfronteres
umiddelbart. Svein Nergaard
Gode råd i arbeidet med regler på klasse-/gruppenivå
Konsekvensen må stå i forhold til regelbruddet. Den må gjennomføres konsekvent. Konsekvensen må komme så fort som mulig etter
regelbruddet. Konsekvensen må være mulig å gjennomføre. Konsekvensen må være kjent for eleven og framstilles som et
valg eleven kan gjøre i forkant. Konsekvensene skal være ikke-straffende og rimelige. For å kunne frata elever privilegier og goder må det være en
praksis med å tildele dem goder. Det er viktig at den voksne ikke gjennomfører konsekvensen i
affekt. Det er viktig å unngå bruk av tvang.
Svein Nergaard
Gode råd for bruken av konsekvenser på skolen
Hensiktsmessige konsekvenser Uhensiktsmessige konsekvenser
◦ Rolig samtale med eleven med fokus på ansvar og konsekvens.
◦ Tap av goder og privilegier, f.eks. ekstra tid på data, eller spilletid.
◦ Kontakt og samtaler med hjemmet.
Samtaler hvor den voksne er sint og moraliserende eller har en bebreidende og fordømmende holdning.
Tap av privilegier knyttet til grunnleggende behov som anerkjennelse og sosial tilhørighet.
Vekstprivilegier som bidrar til positiv personlig, faglig og sosial utvikling bør sjelden inndras.
Hvis kontakten med hjemmet i all hovedsak er av negativ karakter, har denne konsekvensen sterkt redusert effekt.
Artikler Bøker Hefter Annet, -div. lenkede ressurser
Refleksjonsoppgave Ta utgangspunkt i at skolen din har vedtatt tre
overordna regler: 1. Vis respekt 2. Vis omsorg 3.Vis ansvar.
Drøft hvordan lærerne og elevene med dette som grunnlag utvikler og tilpasser disse overordna reglene til konkrete forslag til regler på klasse-/ gruppe-/ eller avdelingsnivå?
Svein Nergaard
Ressurser