Hva er standardspråk?

Hva er standardspråk?

BKS2110, POL2110, TSJ2110

Karen Gammelgaard 1. september 2011

Standardspråk er en varietet med en ordbok og en hær

(Fritt etter Max Weinreich: ”Et språk er en dialekt med en hær og en marine”)

Standardspråk er:

• Språket som er typisk for offentlig kommunikasjon i moderne nasjonalstater.

• Brukes innen vitenskap, teknologi, administrasjon, politikk, høyere utdanning, (nasjonale) medier, (nasjonal) kultur.

• Har eksplisitte regler og noen bestemte strukturelle trekk, for eksempel terminologier, hypotaktiske midler.

Språklig varietet

• En samling spesifikke språklige resurser som aktiveres innen bestemte domener

Daglig talespråk

• Tilegnes først• Muntlig

• Kommunikasjon her og nå

• Uformelt• Emosjonelle og praktiske

oppgaver• Flere utgaver• Ikke regulert (kodifisert)

Standardspråk

• Læres i skolen• Mest skriftlig men har

også en muntlig form• Kommunikasjon over tid

og sted• Formelt• Forstandsmessige

oppgaver• Een utgave• Regulert (kodifisert)

Kulturspråk

Varieteten for prestisjetung og formel kommunikasjon i før-moderne samfunn,

f.eks. innen religion, sentraladministrasjon, skjønnlitteratur

Diglossi

Samfunnsmessig tospråklighet: To varieteter sameksisterer men har ulike funksjoner

Bred diglossi:

Flere språk sameksisterer men har ulike funksjoner

Eksempler på bred diglossi før 1918

• Kroatia: kroatisk-ungarsk• Polen, østlige del: polsk-russisk• Tsjekkia: tsjekkisk-tysk

Noen eksempler på smal diglossi

Tsjekkia (Bøhmen)

standardtsjekkisk - allmenn-tsjekkisk (obecná čeština)

Slovenia

standardslovensk - konversasjonsspråk (pogovorni jezik)

Standardspråkets base

• Et politisk og ideologisk valg• Krever en god beskrivelse (ordbok,

grammatikk)

Ideologiske verdier

1) Rasjonalitet

2) Spesifisitet

3) Universalisme

4) Effektivitet

5) Langsiktede mål

– Emosjonalitet

– Spredthet

– Partikularisme

– Kvalitet

– Kortsiktede mål

Vest- og sør-slaviske standardspråk

• Genetisk og typologisk like• Rik fleksjon• Preget av de nasjonale bevegelsene på

1800-tallet

Samuel Bogumił Linde 1771–1847

Josef Jungmann 1773–1847

Vuk Stefanović Karadžić 1787–1864

Ljudevit Gaj 1809 –1872

Norm

Sett av språklige resurser som forventes aktivisert i bestemte situasjoner og domener

Kodifisering

Eksplisitt formulerte og preskriptive regler for korrekt standardspråk.

Fleksibel stabilitet

Purisme

Overdreven bestrebelse på å holde språket rent for fremmed påvirkning, særlig i form av lånord

Noen sør- og vest-slaviske språk som ikke er standardspråk• Sorbisk• Kasjubisk• Moravisk• Rutensk• Montenegrinsk (?)