Byavis 2016 08

NÆR OG VIKTIG ELLEVTE ÅRGANG. NR. 08 - UKE 8 - 25. fEbRUAR 2016

• SYNSPRØVER• OPtOmaP ScaNaV NEtthiNNEN

• KONtaKtLiNSER• SOLBRiLLER

iNtEROPtiKaNdRESEN -

diN PERSONLigEOPtiKER

Storgata 67A, Lillehammer. Telefon: 61 05 76 70

> Hjemmeside> Nettbutikk> Google

Vinstra - Lillehammer

[email protected] 16 562

www.webio.no

Vi ordner!

LAGERTØMMING!SOMMERDEKK•VINTERDEKKFELGER INNTIL 70% RABATT50% PÅDEKK-HOTELL

Vår fagkunnskap

- din

trygghetViutbedrer skaden raskt

ogutenomkostningerfordeg!Gjelder vedkasko/delkaskonår ruta kan repareres

Steinsprut

Industrigata 58b, 2619 Lillehammer - Tlf. 6126 56 60 - www.bilskadesenteret.com

GAMMEL OLJEFYR?Ring for gratis befaring!Lillehammer: 61 22 29 50

24 timers vaktservice:992 04 500

Nytt bad?Ring

t. 61 24 80 30

GØY Å BADE!

Tlf. 61 05 70 60 www.jorekstad.no

Hverdager: kl. 13- 21Lør-søn: kl. 10-18

Morgenbad tir og fre kl.06-08

JJJøøørrrssstttaaadddmmmooovvveeeiiieeennn 666444111, 222666222555 FFFåååbbbeeerrrggg

400.900FRA

Velkommen tilPrøvekjøring !

Classic 1,6DIT Lineartronic (aut)

NYE SUBARULLEEVVOORRGG

lillehammer: 1.mai 2015 brant huset til Soran Muhammed i Røyslimoen ned til grunnen. Nå fortviler han over behandlingen han har møtt i Lilleham-mer kommune, som nå nekter han å bygge opp igjen hus på branntomta. Kommunen har tilbudt Muhammed 65.000 kroner for tomta, en sum han mener er uhørt.

side 10

NeKteS gjeNopp-byggiNg

lillehammer: Fremtidens skolestruktur i Lillehammer er fortsatt uavklart, etter at 24 nyinnmeldte medlemmer i Ap klarte å forhindre ved-tak om nedleggelse.

side 8 og 9

Ingen innstilling

lillehammer: OL-sjef Tomas Holmestad føler et visst vemod over at YOG nå er over, men er glad lekene ble så vellykket.

side 6 og 7

Festen over

lillehammer:- Nordmenn ser sjelden på prisen når de skal innrede hjemmet sitt, sier Elena Avellan Steinstad på Kammerset Interiør.

side 21-25

Hus og hjem

SÅ BRA...at du tar bussen

2 Vår mening

LillehammerByavis.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av

urettmessig avis-omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens faglige utvalg er et klageorgan,

oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål.

Adr.: Rådhusgata 17, pb 46 sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 40 50 40

Ansvarlig utgiver: Byavis Lillehammer AS. Tlf. 96 50 22 22/Fax: 61 25 62 91Besøk/postadresse: Lillehammer Byavis, Jernbanegata 13, 2609 Lillehammer

Sol olSen

Journalist

[email protected]

Tlf.: 907 74 455

ToRe FeIRInG

Redaktør/Daglig leder

[email protected]

Tlf.: 992 69 002

ToRe STeFFenS

Journalist

[email protected]

Tlf.: 920 66 201

ARVe WeSTBY

Markedskonsulent

[email protected]

Tlf.: 911 27 452

Torsdag 25. februar 2016

Det hadde vært lett å ropt hurra og applaudert en seier til lokaldemokra-tiet. Det hadde vært morsomt å tenke seg en politisk virkelighet hvor hver enkel sak ble avgjort etter massemønstring av meningsfeller, feks på medlemsmøte eller via Facebook-likes. Det hadde vært helt i tråd med de lett anarkistiske flørteriene man drev med i ungdomstiden. La folket bestemme, liksom.

Selvsagt tenker jeg på Arbeiderpartiets medlemsmøte mandag kveld, hvor 24 nyinnmeldte fra Saksumdalen og Rudsbygd rett og slett kuppet møtet og forhindret et flertall for nedleggelse av Saksheim og Buvollen skole.Skal tro hvor lenge disse nyinnmeldte er medlemmer av Arbeiderpartiet? Medlemmer av det partiet som i bunn og grunn helst ser at skolene deres nedlegges, medlemmer av et parti som før valget ikke frontet en klar mening om skolestrukturen.

Sorry, saksumsdøler og rudsbygdinger, sloss gjerne for skolene deres, all ære til det engasjementet dere legger ned, men dette kuppet var og er et slag under beltestedet på de politikerne som bruker veldig mye av fritiden sin til å sette seg inn i saker, til å ville være med å styre samfunnet vårt i mer eller mindre riktig retning.

Hva er vitsen med å sitte i kommunestyre, i møter og utvalg time etter time hvis man til de grader blirt tatt med buksa nede som i dette «stats-kuppet»?

Og hva skjer i Arbeiderpartiet etter dette? Jeg føler meg rimelig sikker på at ordfører Espen Granberg Johnsen er rimelig forbannet på sine partifel-ler som har sloss for disse skolene. For det er klart det står noen gamle, politiske ringrever bak dette kuppet, både i Johnsens eget parti og andre. Det anes en viss skadefryd fra blant annet en av Senterpartiets tidliger kommunestyrerepresentanter, Per Prestrud. - At grasrota har stått opp og nedkjempet Arbeiderpartiet med ordføreren i spissen, er en politisk bombe, sier han til regionsavisen GD. - At de nå vinner fram overgår det meste, sier han videre. Det er nok ingen politisk bombe hvis vi antar at nettopp Prestrud er en av arkitektene bak kuppet, gammel ringrev som han er.

Det morsomme i alt dette er at gamle partikadre fra forskjellige partier synes å ha funnet sammen på sine eldre dager, glemt er gamle synder, nå slåss de for folket, i sammen.

Ellers så skal de ha det, Senterpartiet og Per Prestrud, deres holdning har vært klar hele veien, fra før høstens valg og fram til idag: De små grende-skolene skal bestå. Sånn sett møter Arbeiderpartiet seg selv litt i døren og har seg selv å takke. Hadde de vært tydelige FØR valget ville de kanskje mistet noen stemmer, på den annen side er også mulighetene tilstede for å fått noen nye stemmer og medlemmer.Alt annet hadde vært bedre enn denne komplette forvirringen som nå hersker og det marerittet det påfører de folkevalgte. Et partimøte med mer eller mindre tilfeldige og «innleide» medlemmer, styrer altså nå Lilleham-mers fremtid. - En ulykkelig situasjon for alle, skriver regionsavisen GD. - Særdeles tungt må det være å representere makten og samtidig ingen makt ha.

Denne avmakten tar Venstre konsekvensene av. Med Terje Rønning i spissen vurderer de nå sterkt videre samarbeid med Arbeiderpartiet.

Det gjør de helt rett i.Skal tro om «skoleopprørerne» i Arbeiderpartiet helt vet hva de har satt igang?

TORE FEIRING

Makt og avmakt

tores torsdag: den nye aP-bastionen

@TvitterBestemor: En gang Døden stod i hagen bad jeg ham opp på et glass. Så danset vi tango og sovnet i armene på hverandre. Da jeg våknet var jeg på Ahus.

@TV2Arill: Etter å ha sett paro-dien på #Skavlan er #Skavlan blitt ein parodi

@suPerStaale: «Dumt med krig og sånt, men veldig gøy kamerat-skap skytevåpen pang pang disi-plin og ble mann» - Alle jeg kjenner som har vært i militæret

@TvitterBestemor: En skikkelig morgenkaffe skal være så sterk at skummet på overflaten danner bokstavene DO U EVEN LIFT?

@justervesen: Invitert i selskap? I tvil om hva du skal ha med? Alle tar med vin eller blomster. Vær litt original og kjøp noe alle har bruk for: Dopapir.

@Grest: Opptak til Livets Harde Skole foregår nå på hjørnet Skip-pergata/Tollbugata. Vær rask.

@DanielHatland: Du har ikke testet tålmodigheten din før du har kjørt bil i Bergen når det har kom-met 0,00005 cm snø i Februar

@BRognlien: YOG 2016 har vært en suksess. For en ny genera-sjon idrettsungdom er ikke Lille-hammer som «the best ever» lenger en myte, men en opple-velse.

@bareenmann: Noen har flydd en flyktningkatt fra Hellas, via Tyskland, til Steinkjer. Nå står ikke verden til påske.

@saraajonh: 20 år gamle gutter med skikkelig skjegg og bart ser mest av alt ut som barn som har kledd seg ut som voksne

@odavh: meg: mamma jeg har skrevet en undervurdert tweet igjenmamma: du blir 24 år i år og svelger fremdeles erter ned med vann

twitterkvitter

Følg oss på @Byavisa

3Nyheter

LILLEHAMMER: Barn og unge må få lov til å frese og smelle litt i dører, og være litt rampete, sa psykiater Anne Kristine Bergem under toppmøtet om ungdomshelse på sykehuset Innlandet. Foreldre må heller ikke gi barna et inntrykk at de kan bli hva som helst senere i livet, for det kan de ikke, sa hun.

Einar [email protected]

Foreldre i dag bærer frem barna sine fra morgen til kveld. De blir kjørt til skolen, vi finner frem bøker og tilrettelegger dagen for dem. Så til de grader at barna ikke har noen grunn til å frese og slamre med dører. De mister rett og slett litt av det ungdomsopprø-ret vi som foreldregenerasjon hus-ker så godt sa psykiateren. Hun høstet applaus fra ungdom som var tilstede på konferansen, som ble arrangert av sykehuset Innlandet i samarbeid med Helsedirektoratet og ungdoms-OL. Helseminister Bent Høie var også selv tilstede på konferansen, som tok for seg ung-dom og helse og den vanskelige veien for å bli perfekt.

Ikke tell kalorierDerfor var psykiaterens råd som

en befrielse å høre for ungdom-mene som var tilstede. Slapp litt av, sleng beina på bordet en fre-dagskveld foran TV`en og ta gjerne frem potetgullet, sa Ber-gem.- Vi må slutte å fore barna om sunn informasjon og lære dem å telle kalorier, sa hun. Det er altfor mange barn som sliter med psy-kiske problemer i dag. Faktisk er det 8 % som har så store proble-mer at vi kan kalle det sykelig. Da snakker vi om atferdsforstyrrelser i en eller annen form, sa hun. Dette skjer altså i verdens rikeste land.

-Vi kjenner ikke alle årsakene, men prestasjonspresset er stort. Det skaper mange typer stress og forventninger. Ungdom i dag sam-menlikner seg ikke med jevnal-drende forbilder på skolen, men med verdens peneste som de leser om i media. Det gjør de tusen gan-ger hver dag, sa psykiateren, og for hver gang synker selvfølelsen.

VerdensmestreHelseminister Bent Høie sier til

Byavisa at det er viktig at ungdom får verktøy til å kunne mestre sitt eget liv. At de ikke hele tiden blir båret frem og tror de er verdens-mestre. Sosiale medier speiler på mange måter livet til mange unge, og forsterker presset som er vold-somt.

Dette toppmøtet har samlet mange av de ypperste ekspertene på området, og vi er veldig glade for at det ble lagt hit til Lilleham-

mer, som en del av ungdoms-OL, sier ministeren.

Viktig konferanseDet var Venstrepolitikeren Kjetil

Kjenseth fra Oppland som hadde tatt initiativ til en slik konferanse. Ikke minst fordi sykehuset Innlan-det har gjort et banebrytende arbeid om årsaker til overvekt hos barn, forteller statssekretær Lis-beth Normann. Dette er derfor det første møtet om ungdom og helse. Konferansen har et bredt mandat, og dekker mange forhold når det gjelder barn og unges helse. Vi ser at det er kjønnsforskjeller og mange ulike former for press og til dels også trakassering. Det gjelder både i skole, men også innen idret-ten, der vi har et stort fokus på trenere og deres rolle. Statssekre-tæren var også opptatt av å gi et bedre tilbud til de med kroniske sykdommer.

Negativt selvbildeDen store ungdomsundersøkel-

sen som er gjort viser at jenter har et dårligere selvbilde enn gutter. Spesielt er jenter opptatt av kropp og utseende. Dette er en av årsa-kene til at mange unge jenter sliter med psykiske helseplager. Rap-porten viser at det ikke nødvendig-vis er de som har høyest ambisjoner og presterer godt som har de største plagene. Derimot de som ikke tilpasser seg skole, fami-lie og fritidsarenaene som rammes mest av dårlig helse.

Det viser seg også at de som sliter har dårlige relasjoner til for-eldrene, har få venner og ofte blir mobbet.

Fornøyd med foreldreRapporten viser også at ungdom

på ungdomsskoletrinnet stort sett er fornøyde med foreldrene sine,

mens dette forandrer seg når de kommer på videregående. Da ori-enterer de seg mer bort fra hjem-met. Det viser seg også at mange

som har drevet med fritidsaktivi-teter og trening i lag og foreninger trekker mer mot egentrening på helsestudio.

Ungdom på videregående øker også bruken av sosiale medier, og en tendens er også at de forsøker seg på ulike former for rusmidler i denne aldersgruppen. Mens det er relativt sjelden at ungdomsskole-elever har drukket seg beruset, har de fleste avgangselever erfaring på dette området.

Greit med romslighetTil tross for undersøkelsen, må

vi kunne si at ungdom i dag er vel-dig ordentlige, mener psykiater Anne Kristine Bergem. Mange holder seg hjemme, og foreldrene er veldig flinke til å serve barna og tilrettelegge hverdagen deres. De har derfor ingen grunn til å være i opposisjon mot foreldrene.

- Det er sunt å protestere og slå litt i bordet. Vi må være litt romslige som foreldre, og tåle at barna også har egne meninger. Ikke skape en masse forventinger om fremtiden og eget utseende. - Vi må lære barna våre å leve sitt eget liv, sier hun og banker hardt i bordet.

Vi gir deg bedre tid!

Lillehammer • Gjøvik • Toten

Drift og vedlikeholdstjenester for bygg og eiendom.Kontakt oss for gratis befaring på

[email protected] eller tlf 90 67 38 36.

Lik oss!

ostekakelatte

stasjonsburgerbrownie

kyllingwokcortado

Vi gir deg en godstart på dagen!

[email protected].: 61 26 00 24www.stasjonen.no

Spis dinfrokosthos oss!Mandag - Fredagkl 06.30 - 10.00Lørdag - Søndagkl 07.30 - 10.00

kr 99,-

torsdag 25. februar 2016

-Vær litt mer rampete

HELSEMINISTER: Karianne Dregi Bø, Ingvild Sandvik og Simen Gudbrandsen sitter alle i elevrådet ved Gausdal ungdomsskole. De fikk møte helse-minister Bent Høie og Synne Lerhol fra Unge funksjonshemmede.

TILSTEDE: Det var Opplands Venstrepolitiker Kjetil Kjenseth som tok initiativ til konferansen. Her sammen med Bård Hoksrud i Helsekomiteen.

4 Nyheter

LILLEHAMMER: ¬ Det er ubehagelig å bli utsatt for et slikt tyveri, sier selger Arnt Sønstevold ved Felleskjøpet i Lille-hammer, etter at to vedmaskiner som veier tilsammen 1,4 tonn ble stjålet på dagtid.

terje lisødegå[email protected]

De to vedmaskinene, som veier 700 kilo hver seg, sto ute på ned-siden av bedriften, men på et inn-gjerdet område. Man vet at maskinene sto der 12. februar ¬ og at de var borte 18. februar, ergo ble de stjålet i dette tidsrommet.- Tyveriet er skjedd på dagtid. Vi har automatisk bomsystem mel-lom klokken 08.00 og 17.00, slik at tyveriet må ha skjedd innen det tidsrommet en av dagene, sier Arnt Sønstevold til Byavisa.Hver av maskinene koster rundt 50.000 kroner, slik at tyveret dreier seg om et sekssifret beløp.

Løsnet fra isArnt Sønstevold sier at de to mas-

kinene sto på en islagt plass ned for bedriften i N. Ål.- Maskinene var delvis fastfrosset. De ble løsnet fra isflaten og dratt/skyvd ca. fire meter. Derfra ble de høyst sannsynlig lettet opp på en

lastelem og kanskje plassert på en henger eller inn i en kassabil, sier Sønstevold.- Det er håpløst å bli utsatt for et slikt tyveri på blanke dagen. Vi er avhengig av å ha noe redskap stå-ende ute på en inngjerdet plass, og mente vi var bra sikret i og med automatiske bommer. Men når tyvene slår til i forretningstiden, ja, da er det frekt oig intet annet, sier Arnt Sønstevold.

- Må vurdere videoFelleskjøpet har også tidligere vært utsatt for tyverier av redskap, men da på kveld eller natt. Det siste av den utgaven gjorde at fir-maet satte opp automatiske bom-mer inn til området.- Hva gjør dere nå?- Vi må alvorlig vurdere å sette opp videoovervåkning av hele området, sier Sønstevold.Det grove og spesielle tyveriet er anmeldt til politiet. Fungerende krimsjef, Øyvind Bjerke, sier til Byavisa at politiet gjerne vil ha tips i saken. - Hvis noen vet at slike vedmaski-ner står et sted, ja, så er vi interes-sert i tips, sier Øyvind Bjerke.De to maskinene er av merket Pil-kemaster. Der er begge rødmalte. Oftest blir slike maskiner tilkoblet bak på en traktor under bruk.

na kontakt med en av oss og bli en av Norges mest forTTa

Kanskje det er derfor vi har noen av Norges mest forogrammer og annet som, kundepr, budsjetterbonuser

I Handelsbanken gir vi deg rådene som er best for de

.err.gelåse en rIkkdåg en reyr dbi tilVVi

nøyde bankkunder du også!

.nøyde bankkunderrm kan forstyrr

.err.vgiivd

eg, ikke banken. Derfor hae god rådgiving.

toho13@handelsbanken noTlf. 61 22 26 08Privatmarked

e Ruud HofstadorreTTo

jole14@handelsbankTlf. 61 22 26 04PrivatmarkedJo Espen Leibnitz

sian05@handelsbanken noTlf. 61 22 26 05PrivatmarkedSilje Anderson Aaen-Egenes

ken no

thto02Tlf. 61PrivatmThea

thmo0Tlf. 61BanksThom

toho1

cafo11@handelsbankTlf. 61 22 26 02Ass. banksjef/ Bedrif

onarroCatherine Four

[email protected] 26 06

markedottestadW

[email protected] 22 26 09sjefmas Moe Næstad

[email protected]

tolo05@handelsbankTlf. 61 22 26 07Privatmarkedom Morten LøkkenTTo

jole14@handelsbank

ken.no

ftsmarkedos

handelsbanken.no/[email protected] 106, 2. etasje, Lilleham

esseBesøksadrre

ken.no

n

[email protected]

handelsbanken.no/[email protected] 106, 2. etasje, Lillehammer

esseBesøksadrre


LILLEHAMMER/gAuS-DAL/øyER: BondegLød er et treårig prosjekt ved Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen som har hatt som mål å løfte det tradisjonelle landbruket.

sol [email protected]

«Vekst og kunnskapsformidling i Lillehammer-regionen»/Bonde-GLØdprosjektet ble gjennomført i løpet av 2013-2015. Prosjektet har hatt god oppslutning og fått posi-tive tilbakemeldinger. Målsettin-ger satt for prosjektet er oppfylt på en tilfredsstillende måte, forteller prosjektleder Anita Kokslien.

Måltallene som var satt for pro-sjektet i forkant er stort sett full-ført. Det har vært lagt stor vekt på rekrutteringstiltak og prosjektet er rettet mye mot undom, nystartede og kommende gardbrukere. Denne vinklingen har fått mer oppmerk-somhet enn forutsett, men det er i løpet av perioden blitt enda tyde-ligere hvor viktig denne gruppen er for framtida, sier Kokslien.

Trenger drivkrefter- Det er arbeidet mye med å nå

det overodrna målet om å tilføre kunnskap til landbruket i regio-nen. Arrangementer har hatt god oppslutning, og fått gode tilbake-meldinger. En viktig erfaring er at det behøves drivkrefter for å føre aktiviteter som treff, faggrupper og andre nettverksbyggende tiltak videre også. Prosjektet har hatt ressurser til å sette i gang flere aktiviter og fått gode tilbakemel-dinger på disse. På denne måten er det lagt til rette for at faglag og andre landbruksorganisasjoner kan videreføre drift av det som er igangsatt. Nå har de muligheten til å følge opp og holde et godt akti-vitetsnivå, avslutter Kokslien.

BondeGLØdprosjek-tet er gjennomført

Underveis i Bondeglødprosjektet har det vært arrangert mange kurs/fagkvelder med god oppslutning fra målgruppen og med positive tilba-kemeldinger. Bildet er fra en fagtur i 2015, der tema var landbruksbygg til mjølkeku.

PoLItIEt i gausdal har ikke fått et eneste tips i den grove taggersaken på gaus-dal ungdomsskole for snart 14 dager siden.- Vi synes det er rart at ingen har tipset oss, eller at noen i bygda vet hvem tag-gerne kan være, sier politibetjent Ivar Jørstad til Byavisa.Skolen ble nedtagget på tre bygninger, trolig to netter på rad i løpet av ei helg for snart 14 dager siden. Både vinduer, dører og treverk ble nedtagget, stort sett med fiolett spraymaling.- Vi håper fortssatt at noen kan tipse oss hvem taggerne kan være, sier poli-

tibetjent Jørstad.I samme slengen ble også en parkert postbil tagget ned like ved skolens parkeringsplass.

Politiet savner taggertips i gausdal

TAGGET: Politiet lurer på hvem som har taggen STM, her på veggen til ungdomsskolen.

Lillehamring dømt for pilleranLILLEHAMMER: En 32 år gammel Lillehammer-mann er dømt for simpelt ran i Ringsaker, og for seksuelt krenkende uttalelser til to kvinnelige politibetjenter mens han satt i varetekt.

@Notis tekst-BY:Mannen med ni tidli-gere dommer på samvittigheten, og en rekke narkobøter, er funnet skyldig av Hedmarken tingrett i at han begikk simpelt ran mot en Ringsaker-mann i august i 2013. Han tilranet seg vel 40 reseptbelagte tabletter med narkotisk innhold, og som Ringsaker-mannen

hadde på lovlig måte.Ranet foregikk i Ringsaker-mannens hjem, og lillehamringen skal ha slått fornærmede i forkant av at han tilegnet seg mannens tabletter. Fornærmedes mor på over 70 år ble i samme anled-ningen dyttet av tiltalte, slik at hun falt i gulvet og skadet seg. Han er derfor også dømt for legemsfornærmelse mot kvinnen.Videre er han dømt for to tilfeller av seksuelt krenkende uttalelser/ og eller atferd mot to kvinnelige politibetjenter. Det skjedde mens han var i varetekt etter ranet.Mannen var også tiltalt for andre for-hold, men disse ble trukket fra tiltalen

fordi de allerede var pådømt i Sør-Gudbrandsdal tingrett. Han ble frifun-net av retten for å ha begått legemsfornærmelse mot ransofferets far.Dommen ble på 300 timers samfunns-straff og 5.000 kroner i saksomkostnin-ger. Politiet krevde i sin påstand ti måneders ubetinget fengsel.Straffen ble slik fordi politiet i Hedmark hadde ligget på ranssaken helt unød-vendig i 15 måneder, hvilket er brudd på EMK-reglene. Dessuten er mannen under rehabilitering for sitt narkotika-problem, som han har slitt med i mange år.

Stjal 1,4 tonn ved-maskiner på dagtid

FREKT: Arnt Sønstevold i Felleskjøpet i Lillehammer er rystet over det frekke tyveriet fra Felleskjøpet i N. Ål. (Foto: Terje Lisødegård).

5annonser

Tilbudene gjelder25/2-27/2

ccmat.noCC Mat HamarCC Mat LillehammerCC Mat Gjøvik

9-21 (9-19)

Følg oss påFacebook

CC mat-det lille ekstra

- Til hverdag og festTi t

NNYYDDEELLTTOOSSTT

1290BBrie de Paris

Pr. hg

1990CCambozola

Pr. hg

11690Chevre

Pr. hg

22490Saint Albray

Pr. hg

2490RoquefortVernieres

Pr. hg

2490SSaint Agur

Pr. hg

tt

8990Storfe høyrygg m/ben

Gilde, pr. hg

29900Inrefilet av storfe1/1-1/2. Pr. kg Gilde

12900Surret rundstekGilde. Pr. kg

77799990Sideflesk m/ben“Tynnribbe”. Gilde. Pr. kg

77779999999000Nyyyykvernet kjøttdeig

CC-kvalitet, pr. kg

333999900NNNNaaaakkkkkkkkeeeekkkkooootttttttteeeelllllllleeeetttttttttttttteeeer

Gilde, pr. kg


6 Nyhetertorsdag 25. februar 2016

LILLEHAMMER: Lilleham-mer med Tomas Holmestad i spissen, har nok en gang vist verden hvem som er best til å arrangere OL-fest. Deltagere, presse og ikke minst IOC er over seg av begeistring. Nok en gang har Lillehammer vist verden vintervegen.


Etter tre og et halvt år med forberedel-ser var det ikke fritt for at et ble en slags blåmandag denne uka. -Selvsagt er jeg lei meg, og er inne i en aldri så liten sorgprosess, innrøm-mer ungdoms-OL sjefen. Likevel

velger han å se på alt det positive de oppnådde som det aller viktigste. Entusiasmen blant de mange unge frivillige var stort å oppleve. Kanskje var dette noe av det jeg satte aller mest pris på.Det andre er de 200 unge lederne som gikk en god skole under dette arrange-mentet. Det var helt utrolig å se hvor-dan de vokste med oppgaven, og tok sakene på alvor etter hvert som vi nærmet oss arrangementet. Det er en av grunnene til at alt gikk så bra. Dette er fremtidas ledere i norsk idrett. Ikke først og fremst de som skal fronte et nytt OL om ti år, men de som skal lede et KM eller andre arrangementer som krever kompetanse. Det er disse nye lederne vi nå må slippe frem, sier OL-sjefen.Samtidig har vi i løpet av dette OL sluppet til 40 nye speakere, som med stor entusiasme har gått inn for job-ben. Samtidig har også 14 unge arena-produsenter fått en god opplæring

under dette arrangementet. Tilbakemeldinger fra deltagerne er også ubetinget positive. Forholdene har vært nær sagt perfekte alle dager, og de forteller at de reiser hjem med gode minner. Den amerikanske OL-troppen som sikret seg hele ti OL-gull spurte pent om de kunne få med seg noen OL-suvenirer hjem. Vi sa de kunne plukke med seg noe fra Kristins hall, og det tok ikke lang tid før alt var ribbet, ler Holmestad, som er sikker på at disse utøverne vil bringe med seg entusiasmen videre til USA.Ishockey ble den store publikumsvin-neren. Over 29. 000 personer var innom på hockeykampene på Lille-hammer. På Hamar inntok 10.560 Hamar OL-amfi for å se kunstløp, mens Gjøvik klarte å samle hele 7500 til kortbaneløp-konkurransene.Kulturprogrammet med store artister og unge talenter på plakaten skapte store køer i gatene. På det lengste gikk køen flere hundre meter.

Holmestad & Co tok nytt OL-gull

GULL: Arrangøren av ungdoms-OL med Tomas Holmestad tok gull for prikkfritt arrangement.

LILLEHAMMER: Responsen fra medlem-mene våre, enten de nå driver vanlig handel eller i hotell og restaurantbransjen er ubetinget positiv etter ungdoms-OL, sier daglig leder i Lillehammer sentrum drift, Wenche Haug Almestrand. .


Hotell og restaurant er nok de som er aller mest fornøyd, og hotellene har vært fullbooket i hele perioden. Også spisestedene har merket at OL har trukket mye folk til byen, så det har vært jevnt kjør og god omsetning.Gågata har sydet av folk hele uka, og selv om det ikke var direkte stågate-tendenser som i 94, har omsetningen vært god. Faktisk i alle bransjer. Folk kjøper ikke bare suvenirer, men norske lusekofter og norske vinterklær så vel som ski og annet sportsutstyr.

Butikker som driver innen konfeksjon er i hvert fall svært godt fornøyd, slår Haug Almestrand fast.Butikkene hadde åpent til åtte hver kveld, men vi opp-levde at omsetningen de ekstra timene nok var noe lavere enn det vi hadde forventet. Det var i hvert fall bra vi ikke hadde åpent til ti som vi først hadde tenkt. Også søn-dagsåpent opplevde vi som noe mindre enn hva vi trodde, men nå har vi jo ikke sammenligningsgrunnlag. Det er også vanskelig å sammenligne med for eksempel åpent før jul, da dette er et helt annet arrangement.

Med Sjoggpark i Søndre Park ble også folk trukket gjen-nom hele gågata, noe som var veldig positivt, mener hun. Folkefesten som dette ungdoms-OL var har en enorm markedsverdi for Lillehammer, tror Haug Almestrand. Det virket som om alle som hadde kommet til Lilleham-mer, var fornøyd. Butikkene var pyntet til fest og det ene utstillingsvinduet var finere enn det andre. Også surpri-seartistene som kom på scenen ved Sigrid Undseths plass, skapte liv i bybildet sammen med kanefart og annet som ble arrangert.

Vi tar gjerne imot et liknende arrangement, og er helt klare vi, sier både Wenche Haug Almestrand og Gro Eva Owren i Lillehammer sentrum drift.

Enorm markedsverdi

FOLKEFEST: Ungdoms-OL skapte liv i sentrum.

FORNØYD: Wenche Haug Almetsrand og Gro Eva Owren i Lilelhammer sentrum drift er godt fornøyd.

7nyheter

- De lange køene ble et fast innslag i sentrum av Lillehammer, og et synlig bevis på den unike stemnin-gen som ble til i byen, sier Holme-stad.- Hva skal så OL-sjefen gjøre nå?

- Avtaleboka mi er tom nå, sier Tomas og innrømmer at det er en rar følelse. Han skal jobbe frem til sommeren, men fra da av har han ingen jobbtilbud. - Det kan bli noen foredrag utover, for den kompetansen han selv sit-ter med, er vel verdt å lære av. Allerede neste uke reiser han til Dublin der han skal møte Special olympics. Det er leker for de med psykiske funksjonshemninger. Det er slett ikke umulig at Lille-hammer kan få et slikt arrange-ment i 2021, og det er isåfall stort. Det er mer enn 3000 deltagere i dette arrangementet. - Ellers er brøtningen Tomas Hol-mestad utdannet sivil-ingeniør. Han har tidligere jobbet som bedrifts og strategiutvikler. Jobben i OL har vist at han synes det er moro å jobbe med mennesker, og ikke minst utvikle mennesker.

- tryggere bolighandel

Tør du å investere i en

BeomBoligsalgsrapporttrt- endetaljertttr teknisk tilstandsanalyse

somgir større trygghetfor både kjøper ogselger, ogminimerer

risikoen for konflikter i etterttrtid!

Kontaktoss i dag:Mobil: 99004045

post@sandvolltakst.nowwwwwwwww...sssaaannndddvvvooolllllltttaaakkksssttt...nnnooo

RisheimKiropraktorklinikk

Lang erfaring i behandling av:Rygg - Nakkesmerter - HodepineIsjias - Skulder - ArmsmerterDigitalt røntgen - Ultralyd

Trykkbølge

Tlf 61 27 17 80www.kiropraktorklinikk.noFåberggt. 135, 2616 Lillehmr

Storgata 24, 2670 Otta


Holmestad & Co tok nytt OL-gull

GULL: Arrangøren av ungdoms-OL med Tomas Holmestad tok gull for prikkfritt arrangement.

LILLEHAMMER: Også ordfører Espen Granberg Johnsen føler en viss tristhet over at OL-festen er over, men nå vil han bygge videre på erfarin-gene og se frem til neste idrettsfest.


Ordføreren innrømmer at et slikt arrangement gir appetitt til å tenke på et nytt OL i byen.

Men, som han sier, det er ikke opp til meg men til sentrale myn-digheter som må ta den avgjørelen. Men her i Lillehammer er vi klare, mener han. Med tanke på at det OL vi akkurat har lagt bak oss har en kostnadsramme på nær en halv milliard, mens kommunen ikke har betalt mer enn seks sju millioner kroner,så er regnestykket klart i vår favør mener han. De ekstraut-giftene kommunen har hatt, kan ha vært så som ekstra strøing i gatene,brøyting, kulturarrange-menter osv. Ting som likevel er kommet befolkningen til gode.

Hele Mjsøregionen nyter godt av et slikt arrangement, og vil få en betydelig markedsverdi på sikt.

Ordføreren føler seg også smi-gret over at det kom representanter fra Special Olympics for å se på forholdene. Får vi dette arrange-mentet, er det betydelig større enn YOG, forteller han. Med 3000 deltagere og mange som trenges i støtteapparatet, kan dette tilføre byen og distriktet ny oppmerksom-het.

Vi har alt som skal til for å kunne klare et så stort arrange-ment, mener han. Ikke minst med all den nye entusiasmen vi har fått fra ungdom.

- Vi vil jo gjerne stå frem som vintersportsbyen, så slike arrange-ment er viktige i tiden fremover.

- Vi må også ha noen hverdager innimellom, innrømmer den travle ordføreren, som ikke før hadde sett deltakere og støtteapparat for-svinne ut av byen, før han tok fatt på Formannskapsmøte og andre aktiviteter som må til for å få ting til å fungere i det daglige liv for innbyggerne. Ordføreren retter også en takk til byens innbyggere som virkeliug har gjort sitt for å sette byen på kartet. De har stilt opp som gratis frivillige, og de har vært rundt i arenaene og kastet glans over arrangementene. Uten en slik innsats fra byens befolk-ning, ville det ikke blitt den samme folkefesten, sier han.

- Dette gir mye tilbakeFOLKELIV: Det er trivelig med idrettsfest i byen, men vi må også tåle noen hverdager, sier ordføreren.

FAKTA OM UNGDOMS OL

Ca 100 000 tilskuere på 70 øvelser.Ca 100 000 tilskuere på 200 konserter/foredragFacebook : 95 000 innleggLillehammer2016 er sett av 4.2 mill brukereMedieoppslag: Ca 4500130 TV stasjoner tilstedeEurosport dekket 54 land17.000 tilstede på åpningsseremoni.4000 på avslutningsseremoni214 publikummere25 000 brukte #Lillehammer20163170 frivillige jobbet med arrange-mentet.

LILLEHAMMER: Det har vært travle dager over hele byen for å fjerne sporene etter ungdoms-OL. En hær med langtransportbi-ler er kommet til byen for å frakte vekk etterlatenskaper.Einar [email protected]

På Torget der Samsung brukte flere uker på å bygge opp et spennende demonstra-sjonssenter, og hvor køene har vært lange hver dag, er det meste nå borte. Bare det tek-niske utstyret som ble brukt i dette senteret fylte en hel las-tebil, mens materialene for det gedigne bygget forsvant på andre trailere.Og slik er det overalt. Lav-voen som har huset House Lillehammer med både god kortreist informasjon om vårt distrikt er borte med blide ambassadører som talte varmt om innlandet. Borte er også kremmerne som solgte lokal-produserte produkter. Ikke lenger kan vi gå opp i gata og bestille en elgburger fylt med varm løk til lunch, eller varme sveler med syltetøy.Men iskunsten består. Igloen i Søndre Park er åpen, ihvert-fall så lenge kuldegradene holder stand. De flotte isskulpturene er like flotte, men belysningen tas bort. Vi får nøye oss med dagslys. Det samme med alle de fine picto-grammene vi har sett i gågata. Noen steder har de fått litt medfart men forhåpentligvis blir de ikke fjernet før de fjer-ner seg selv. På Lilletorget står nedtel-lingsuret der fortsatt, men nå er det blitt en klokke. Kanskje bør det stilles om til 2021, og et fremtidig Special olympics. Lillehammer har jo nok en gang vist hele verden at de kan dette med vinterfest og OL. Så det er kanskje ikke lurt å pakke vekk alt. Denne uka er det mange vinterferieturister i byen, og neste uke starter vår egen. Det er ikke slutt på fol-kefesten. Lillehammermagien kan ikke bare pakkes bort !

Festen er ikke over?

8 Nyheter

LILLEHAMMER: Det hersker full forvirring blant de folkevalgte, etter at tirsdagens formannskapsmøte endte med at det ikke ble fattet noe vedtak i skolenedleggelsessa-ken.Sol [email protected]

- Vi vet jo ikke hva Arbeiderpartiet mener, sa en tydelig oppgitt Ole Rolstad i Høyre etter tirsdagens vedtaks-havari i formannskapsmø-tet. I mandagens møte i fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur kom Arbeiderpartiet med et forslag om å utsette nedleggelsen av Buvollen og Sakseheim skole. - Dagen etter, (tirsdag red.anm.) i formannskapsmøtet legger de først frem at de kommer til å forholde seg til medlemsmøtet som var mandag kveld. Men underveis i formannskapsmøtet kommer det frem at de på medlemsmøtet i rea-liteten bare er uenige i det som ble fremsatt i Fagutvalgsmøtet. Nå står vi her med ingenting, og det kan vi ikke leve med. Jeg vil gå så langt som til å si at dette er fryktelig useriøst. Nå har vi ikke mye tid før kommunestyremøtet, men jeg håper at Arbeiderpartiet får samlet seg og blir tydelige og finner ut av hva de skal stemme. Vi kan jo ikke leve med at vi ikke vet hva som skal skje med Saksheim og Buvol-

len, det er umulig å forholde seg til. Det er ikke verdig og faktisk uansvarlig at det største posisjons-partiet ikke vet hva de vil, sier Rolstad.

Ingen innstillingUnder partiets medlemsmøte man-dag kveld sørget 24 nyinnmeldte medlemmer av Lillehammer

LILLEHAMMER: Statsad-vokaten mener en 29 år gammel lillehamring hadde til hensikt å kniv-drepe ei 19 år gammel kvinne på Jernbanetorget i Lillehammer 8. oktober i fjor - og at det ikke var hans gevinst at knivbru-ken ikke endte i drap.

terje liSødegå[email protected]

Det er statsadvokat Iris Storås som sier til Byavisa at 29-åringen nå er tiltalt for forsøk på forsettlig drap like utenfor Pizza-butikken på Jernbanetorget i Lillehammer ved 20.15-tiden 8. oktober.

Ifølge statsadvokatens tiltale mot lillehamringen, stakk han en kniv i begge lårene til kvinnen, før han tok tak i hennes jakke og hevet kniven over hodet og stakk mot kvinnens bryst. Samtidig gjentok han flere ganger at ³jeg skal drepe deg². Han lykkes ikke med dette fordi kvinnen beskyttet seg ved å holde opp venstre arm og vri seg unna samtidig som hun påkalte oppmerksomhet fra omgivelsene ved å rope ³hjelp meg, hjelp meg², ifølge tiltalen. Der står det også at kvinnen ble påført to kutt i høyre lår, som delvis skar over lårmusku-laturen, for uten et kutt i venstre lår og et kutt i høyre hofte, samt kutt-skader i begge hendene. Ett av disse kuttet av bøyesene på venstre pekefinger og nerveskade i venstre tommelfinger, alt ifølge tiltalen.

- Jeg dreper degEtt av vitnene som reagerte mot voldsbruken, skal også ha blitt truet av tiltalte. Det skal ha skjedd bare sekunder etter at kvinnen ble knivskadet. Overfor vitnet skal tiltalte ha sagt at ³Jeg dreper deg² flere ganger. Denne episoden går i tiltalen under trusselparagrafen i straffeloven.I forbindelse med knivstikkingen, skal mannen også, ifølge tiltalen, ha skadet en parkert bil på Jernba-netorget. Han skal ha hugget en kniv gjentatte ganger i panseret og frontruten.

- Truet to andre med knivVidere skal han, stadig ifølge tilta-len, ha truet en mann med kniv i Lillehammer 29. september i fjor. Ifølge tiltalen hevet han kniven mot mannen og gikk mot ham. Ved samme anledningen skal han ha rettet en kniv og gått mot en kvinne, noe som utløste alvorlig frykt for kvinnen.25. september i fjor skal tiltalte ha banet seg adgang til boligen til en mann i Jørstadmovegen i Lille-hammer, ved å knuse ei vindus-rute.Dagen etter skal han i Tomtegata i Lillehammer banet seg adgang til en kvinnes bolig ved å knuse et vindu og deretter låse seg inn i huset.I den omfattende tiltalen heter det også at tiltalte i perioden fra 25. september til 8. oktober, brukte ulike typer narkotika, blant annet Rivotril og amfetamin.Den omfattende straffesaken mot 29-åringen starter i Hedmarken tingrett kommende mandag, og vil pågå i seks dager. Saken er overtatt

av Hedmarken fordi Sør-Gud-brandsdal tingrett ikke har kapasi-tet til saken på lang tid.

- Blind voldStatsadvokat Iris Storås sier til Byavisa at knivstikkingen på Jern-banetorget i Lillehammer var en uprovosert handling, altså blind vold. Den 19 år gamle kvinnen som ble stukket flere ganger, og tiltalte, hadde ingen relasjoner.- Derfor har vi da også tiltalt man-nen for forsøk på forsettlig drap av kvinnen, sier statsadvokaten til Byavisa.Politiet sier til Byavisa at det ikke var mannnens fortjeneste at kniv-stikkingen ikke endte i et drap, men at kvinnens liv ble reddet fordi hun klarte å påkalle opp-merksomhet overfor andre som befant seg i området, og som rea-gerte raskt.

- Var tilrekneligDen 29 år gamle tiltalte mannen har vært judisuelt observert av sak-kyndige etter at han ble pågrepet. De sakkyndige har konkludert med at han var tilreknelig i den aktuelle tiden for de påståtte handlingene, bekrefter satsadvokaten overfor Byavisa.Mannen har siden pågripelsen skjedde i hans bolig like ved Jern-banetorget samme kveld som kniv-stikkingen skjedde, sittet i varetekt. Kniven mannen brukte ble funnet i hans egen bolig samme kveld.,- Han blir sittende i varetekt inntil rettssaken er over i neste uke, og retten vil da måtte ta stilling til hva som videre skjer hvis han blir dømt etter tiltalen, sier politiadvo-kat Eirik Braaten til Byavisa.Hvis han blir dømt etter tiltalen, risikerer han lenger enn seks års fengsel.

- Skal ha samtaleMannens forsvarer er advokat Lorentz Stavrum. På spørsmål fra Byavisa sier forsvareren at han skal ha en samtale med tiltalte i forkant av rettssaken, og at han ikke foreløpig kan si om han vil erkjenne straffskyld etter tiltalen.- Han kommer til å forklare seg i retten i neste uke, sier advokat Stavrum.Tidligere har tiltalte forklart seg i detalj overfor politiet i Lilleham-mer, men politiet vil ikke opplyse om han har erkjent straffskyld for knivstikkingen.

LILLEHAMMERTlf 61 27 94 00 - www.kontorleverandoren.no

NY MULTIFUNKSJONSMASKIN?

SCANNER

PRINTER

KOPIERER

ALT I FARGER912

40 43.Strandtorget – tlf

. wtc0,. 1tol tlut gtivi haialllebboD-,597 5r 2øF

NåNå21999912

22 92

is/wginresan

98,-,-89


Full forvirring om skolesaken

Utfordrende: Utfordrende: 24 nyinnmeldte medlemmer av Lillehammer Arbeiderparti sørget for at mandagens medlemsmøte underkjente forslaget fra Aps kommunestyregruppe om å legge ned skolene Buvollen og Saksheim. dermed endte formannskapsmøtet tirsdag med at Ap gikk for «ingen innstilling» til kveldens kommunestyremøtet. ordfører espen Johnsen innrømmer at situasjonen de har havnet i er utfordrende.

USeriøSt: Høyres ole rolstad kaller Arbeiderpartiets fremgangs-måte i skolestruktursaken for use-riøs.

Alvorlig sak flyttet til Hamar:

- Ville knivdrepe ung kvinne

AKtor: Statsadvokat iris Storås skal aktorere saken mot lillehamringen i neste uke. (foto: terje Lisødegård).

VUrderer Å BrYte: Venstre blir nødt til å revurdere samarbeidet, sier gruppeleder terje rønning og lokallagsleder Liv Maren Mæhre Vold

9nyheter

Arbeiderparti for å underkjenne forslaget fra Aps kommunestyre-gruppe, om å legge ned skolene Buvollen og Saksheim. Ap valgte i formannskapet tirsdag å gå for «ingen innstilling» til kommune-styremøtet. Dermed er det nå ingen innstilling som sier at sko-lene skal legges ned.

Vurderer å bryte- Mandagens medlemsmøte-

kupp i Arbeiderpartiet gjør at Ven-stre blir nødt til å revurdere samarbeidet, sier gruppeleder Terje Rønning og lokallagsleder Liv Maren Mæhre Vold.

- Det er en ny, alvorlig situasjon. Medlemsmøtet vårt har sagt at vi skal samarbeide med Ap, men vi vil nå anbefale medlemsmøtet å bryte. Vi har gått til valg på at vi skal bygge Opplands beste skole, og skolestrukturen er et av gre-pene, sier Rønning.

Aps medlemsmøte stemte med åtte stemmer for å opprettholde dagens skoler i Saksumdal og Buvollen, etter en omfattende medlemskampanje i grendene. Dette betyr blant annet at det blir vanskelig å sette i gang nødvendig oppussing av de andre skolene, samt opprusting av barnehagen i Saksumdal.

Rønning uttrykker stor skuffelse over ”kuppmakerne” som ikke klarer å se sammenhenhgen mel-lom skoler og barnehager. Barne-hagene både i Saksumsdalen og Rudsbygd var tenkt flyttet inn i de ledige skolebyggene. – Lilleham-mer kommune vil på ingen måte ha råd til å bygge to nye barneha-ger, understreker han.

- Når det går ut over andre i kommunen og denne «grasrota» foreslår å stanse andre utbygginger av skoler for å redde sin egen, da er jeg ikke sikker på om denne

grasrota har en helhetlig tenkning eller om det er særinteresse, sier gruppelederen.

- Jeg er bekymret for hva som skjer neste gang store saker skal behandles. Det vil blant annet komme strukturendringer innen helse og omsorg, og spørsmålet er da om det kommer en ny med-lemskampanje som overstyrer den sittende kommunestyregruppa. Det blir feil når enkeltsaker og en form for plukk-og-miks-demokrati skal styre i så stor grad når en ser hvor vanskelig det er å få folk til å

stille på lister og være aktive i lokalpolitikken forøvrig, sier lokallagsleder Mæhre Vold.

-Utfallet skaper nå store proble-mer for økonomien i Lillehammer de kommende årene. Vår innstil-ling er at vi avslutter samarbeidet med Ap. Vi, som bruker all vår fritid på å finne løsninger, blir overstyrt av noen som ellers i perioden stemmer på andre enn Ap, og bedriver en slags “cherry-picking” av saker, understreker Rønning, og forventer at dette blir behandlet på Venstres medlems-

møte 9. mars.

Venstre-politikerne håper nå grasrota i Ap kommer inn og tar ansvar og forteller hvordan målet om Opplands beste skole skal nås.

- Dette har ingen ting med valg, valgkamp og demokrati å gjøre. Jeg respekterer å bli nedstemt av kollegaer som er folkevalgte men ikke dette, avslutter Rønning.

NYTT FRA DNTTorsdag 25. februarIsklatring med DNT ungMesnaelva kl. 16.00

Lør. 27.–søn. 28. februarSkitur med overnatting påVestfjellhytta - for folk flest

Fredag 4.–søndag 6. marsKitekurs med med DNT ung

Søndag 6. marsKafédag på Krokbua medBarnas Turlag kl. 11.00-14.00

Onsdag 9. marsÅrsmøte DNT Lillehammerkl. 19.00 (Lillehmr Bibliotek)Søndag 13. marsFellestur/skitur Espedalsklas-sikeren Ruten og Hestådalen -for folk flestFjelllsportgruppa har treturer helga 10.–13. mars.Se nettsida.

lillehammer.dnt.no


Full forvirring om skolesaken

Utfordrende: Utfordrende: 24 nyinnmeldte medlemmer av Lillehammer Arbeiderparti sørget for at mandagens medlemsmøte underkjente forslaget fra Aps kommunestyregruppe om å legge ned skolene Buvollen og Saksheim. dermed endte formannskapsmøtet tirsdag med at Ap gikk for «ingen innstilling» til kveldens kommunestyremøtet. ordfører espen Johnsen innrømmer at situasjonen de har havnet i er utfordrende.

Krav på erstatning?Vi bistår deg i saker som:• Pasientskader• Feilbehandling• Yrkesskader• Trafikkskader• Voldsoffer-erstatning

Vi yter bistand i forhandlinger med forsikringsselskap oggjennomføring av søksmål for retten dersom vi vurderer

dette som det gunstigste alternativ for klienten.

Vår kunnskap er din trygghet!

Advokatene Fosswww.personskadeadvokatfoss.no - www.advfoss.com

Tomtegata 6 - Lillehammer - Tlf 61 24 67 26/92 86 42 [email protected] - [email protected]


LILLEHAMMER: Leder av det kommunale tjeneste-området for byggesak, Kjell Arve Bråtesveen, opplyser at de spørsmå-lene Byavisa har stilt ham ikke inngår i hans tjenes-teområde.- Men jeg kan si at denne tomta ligger i et område som er regulert med en byggegrense over tomter og gjennom det bygget som har blitt totalskadet i brann. Årsaken til byggegrensen er hensyn til Mes-senlivegen, som er en fylkesveg hvor ansvaret ligger hos Statens vegvesen, skriver Kjell Arve Brå-tesveen.Han fortsetter: Når et bygg blir totalskadet som dette, er det ikke naturlig at bygg kan bygges opp igjen utenfor byggegrensa i strid med planbestemmelsene. Bygge-grensa er slik på grunn av mulige fremtidige utvidelser av bilveg og eller gang/sykkelveg, samt den utfordringen som liggger i støy og forurensning fra vegen. Bygge-

grensa var nok slik den nå er før nåværende eier kjøpte eiendom-men, skriver Bråtesveen i en mail til Byavisa.

Flomutsatt bygg - Har flomsituasjonen i Røysli-moen påvirket denne saken?- Det er kjent at tomta flere ganger har vært utsatt for flom, ja, svarer Bråtesveen.

- Huseier Soran Mohammed sier til oss at han har deltatt i møte med dere..- Ja, disse forholdene jeg har anført er ikke “rett fram” med hensyn til å bygge opp igjen bolig på eien-dommen. Statens vegvesen har vært med i et møte med tiltaksha-ver/eier av tomta der disse forhol-dene har vært informert om. Initiativet til møte ble tatt av tje-nesteområde byggesak. Vi har også informert forsikringsselskapet om disse forholdene, skriver Kjell Arve Bråtesveen.Han skriver videre at det er bekla-gelig at det brannskadde huset ikke er fjernet av eieren. Vi har varslet

eieren om at han skal søke om rivetillatelse, og sørge for at dette bygget blir revet. Vi håper nå at eieren følger denne anbefalingen.

- Hans ansvar å rive - Han sier til Byavisa at han ikke vil rive bygget!- Om så ikke skjer vil vi måtte pålegge eieren å rive bygget, da det ikke kan stå slik lenger, skrver Bråtesveen.

- Eieren hevder at kommunen har tilbudt ham 65.000 kroner for tomta huset ligger på..- Jeg kan si at om eieren vil selge eller beholde tomta, ja, så vil ikke tjenesteområde byggesak mene noe om det. Vi har selvfølgelig hel-ler ikke hatt noe med kjøp og salg å gjøre, da det ligger utenfor hva vi skal engasjere oss i, skriver Kjell Arve Bråtesveen til Byavisa.Han kommenterer derfor ikke tom-teeierens påstand om at kommunen vil kjøpe tomta hans for 65.000 kroner, men skriver altså at kjøp eller salg ikke inngår i denne tje-nestens arbeidsområde.

Bekrefter tilbudet Prosjektleder for vassdrag i Lil-lehammer kommune, Anders Breli, skriver i en mail til Byavisa at det stemmer at eieren av den aktuelle tomta er blitt tilbudt 65.000 kroner av kommunen. Bak-grunnen for at kommunen ønsker å erverve tomta, er flomsikrings-prosjektet for Åretta på Røysli-moen.- For å kunne sikre området mot oversvømmelser er det behov for å åpne opp elveløpet der det i dag er kulvert. Dette krever betydelig med plass, og vil kunne gi en del følger for både vegforbindelser, gang- og sykkelveg og næringsdri-vende. Etter at huset på tomta ble rammet av brann, har kommunen derfor tatt initiativ til et erverv av tomta for å kunne finne en helhet-lig løsning for området. Det stem-mer derfor at deler av tomta vil kunne bli brukt til parkering for Kiwi, men også til omlegging av gang- og sykkelveg og flytting av busslomme i Messenlivegen, skri-ver Breili til Byavisa.- Hvordan er dere kommet fram til

65.000 kroner for tomta?- Det er summen eier av tomta blir tilbudt med bakgrunn i en verdi-takst som ble gjort høsten 2015, svarer Breili. Han skriver at det ikke er kommunen som har gjort taksten, men en uavhengig takst-mann. Takstmannen ble imidlertid engasjert av kommunens eien-domsavdeling etter et møte kom-munen hadde med eier av tomta og hvor det ble foreslått å kjøpe tomta.

Verditaksten har tatt utgangspunkt i at tomta i praksis ikke er bebygg-bar på grunn av byggegrenser mot Messenlivegen. Det er i tillegg byggegrenser mot gang- og sykkelvegen og VA-led-ning som legger begrensninger på motsatt side, skriver Breili, som legger til at kommunen har paral-lelt startet opp et reguleringsplan-arbeid. Det er utløst som følge av arbeidet med flomsikring og de følger dette vil kunne få for området som hel-het, skriver Anders Breili i Lille-hammer kommune til Byavisa.

- «Brannhuset» må rives, sier kommunen

LILLEHAMMER: Brannen i en bolig med et uferdig tilbygg i Røyslimoen i Lil-lehammer natt til 1. mai i fjor, vil aldri bli helt oppklart. Politiet mener det kan være to mulige årsaker til den vold-somme brannen. For huseieren er ikke proble-mene bare brannen. Han går til frontalangrep mot Lillehammer kommune, som han mener vil tjene penger på å sikre seg tomta hans for «lomme-rusk».

Terje Lisødegå[email protected]

Ifølge fungerende krimsjef, poli-tioverbetjent Øyvind Bjerke, ved Lillehammer politistasjon, skyldes brannen enten elektrisk feil eller bar ild.- Hva vil det siste bety?- Det kan være flere ting, men det er ikke indikasjoner på at brannen var påsatt, sier overbetjent Bjerke til Byavisa.- Hvor var arnestedet for brannen?- Det er ikke påvist et konkret arnested, men vi mener at brannen startet i 1. etasje i bolighuset, sier Øyvind Bjerke.

Brannhunder på stedetLillehammer-politiet har brukt

store ressurser på å finne årsaken til brannen. Både politiet og en brannekspert fra EL-Sikkerhet har deltatt i etterforskningen. Kripos har vært på stedet med såkalte brannhunder, for om mulig å finne ut om eventuell væske kunne være årsaken, men det ble ikke funnet noe spesielt i så måte.Brannen i bolighuset, som også skadet et tilbygg, var svært hek-tisk. En av etterforskerne sa til Byavisa at det var sjelden å se et så

utbrent sted. Brannen må ha vært svært hektisk.Ifølge politioverbetjent Øyvind Bjerke er det avhørt en rekke vit-ner, uten at det førte til en konkret oppklarning av brannen.

- Fortvilet over kommunenHuseieren Soran Muhammed møter Byavisa rett ved det brannen herjet huset. Han er fortvilet. Ikke bare over brannen, men også i sterk grad over Lillehammer kom-

mune.- Selv om kommunen i juli i 2014 godkjente tilbygget som skulle bli utleieenhet, er jeg nå nektet å bygge opp igjen huset mitt etter brannen. Kommunen har tilbudt en skammelig sum av 65.000 kroner for tomta, sier Muhammed til Bya-visa.Han sier at hvis han skal skaffe seg ny boligtomt, vil det koste ham millionen, kanskje halvannen mil-lion kroner.- Selv i Lismarka må du ut med over 800.000 kroner for ei bolig-tomt. Da skjønner du hvor skam-melig tilbudet om 65.000 kroner er, sier Mohammed.Han forteller at han har vært på et møte med kommunen, Statens vegvesen og den nærmeste butikk-eieren i Røyslimoen, uten at kom-munen har firet flagget. Mohammed sier at Statens vegve-sen ikke har noe i mot at boligen blir gjenoppbygd etter brannen. Et moment som har vært trukket inn i saken er flomproblematikken i området, men etter to raske flom-mer er det tatt solide grep mot dette i Røyslimoen.Soran Mohamnmed sier han har brukt mye penger på boligen, ikke bare selve boligkjøpet i 2014. Han har også betalt 200.000 kroner for tilknytning til kloakkavløpet i området. Bare uken før brannen ble det installert nytt sikringsskap og foretatt andre utbedringer i det elektriske strømnettet i huset, alt utført av proffe elektrikere.

- Tilsvarende tomt- Hva mener du kommunen bør gjøre i denne saken, med tanke på at du og familien på fem skal få et nytt sted å bo fast?- Kommunen må skaffe meg ny

tilsvarende tomt, eller øke det nevnte beløpet på 65.000 kroner mange, mange ganger. Jeg kom-mer aldri til å gi bort tomta til kommunen for bare 65.000 kroner. Det er helt uhørt å tenke den tan-ken engang, sier Mohammed, som sier han er skremt over den kom-munale holdningen i denne saken.- Hvor bor du og familien nå?- Vi leier en leilighet og betaler 18.000 kroner pr. måned. Dette er betydelige utgifter for oss. Slik situasjonen er nå får jeg heller ikke banklån for å handle tomt og bygge nytt hus. Jeg har fått forsi-kringsutbetaling etter brannen, og for de pengene mente jeg jo å bygge opp igjen bolighuset vårt, sier Mohammed.- Så lenge kommunen ga meg til-latelse til tilbygget i 2014, ja, så kunne jeg ikke drømme om at den samme kommunen nå nekter meg å bygge opp igjen etter brannen, en brann som var en stor tragedie for oss, sier Soran Mohammed.Soran Mohammed er egentlig fra Irak. Han kom til Norge i 2000, og bodde sju år i Ringebu før han flyt-tet til Lillehammer. Han er i dag fast bussjåfør i byen. Store deler av familien hans bor nå i Lilleham-mer.

Kom fra Irak- Brannen natt til 1. mai i fjor, var et voldsomt slag for oss. Familien var ikke hjemme da brannen startet langt på natt.- Jeg fikk telefonisk beskjed om at det brant i huset vårt, som vi tok i bruk i januar i fjor, etter at diverse arbeider var gjort i forkant.Mohammed sier at kvelden før brannen var det meste av strøm i huset koblet ut, blant annet til vannbereder og varmepumpe.

- Kommunalt skambud på tomt etter boligbrann

TRAGISK: Soran Mohammed foran den totalt brannskadde boligen i Røys-limoen.

11annonser

www.rosenlundbydelssenter.no

Velkommen til Kjøpesenteret nord i byen

LILLEHAMMER

Coop Megas Oksestek

129

Kaffe ogNapoleons/marsipankake kr

NYHET!

6900

1/2pris

på utvalgtelykter

Nye wienerbrødkr

2000

Kremmerhuset - tlf. 21 05 30 10www.feel.no

25%GGAARRNN



LILLEHAMMER: Når målet er å følge kun-dene fra vugge til grav, er det greit å kunne litt om hvordan man møter personer med demens. Derfor meldte Spareban-ken Hedmark seg på sert i f i ser ingskurset «Demensvennlig sam-funn».

Jartrud Høstmælingen [email protected]

Sparebanken Hedmark tok imot tilbudet om å bli kurset i hvordan bedrifter i Lillehammer sentrum kan møte personer med demens på en best mulig måte. De ble sertifi-sert av initiativtakerne, Miljøbe-handlingsprosjektet i Lillehammer kommune, i februar.

- Vi følger kundene gjennom hele livsløpet. Vi ønsker å møte dem alle med respekt og forståelse, og det er enklere nå når vi vet at det kan ligge en demenssykdom bak en kanskje uforståelig atferd, forklarer avdelingsleder Nina Beate Paulsen. Et endret bruks-mønster hos en kunde kan være en varsellampe: Når vedkommende for eksempel kommer for å betale regningene kontant, mens de tidli-gere har brukt den automatiske tjenesten «avtalegiro», er det noe som ikke stemmer.

Forveksles med Kreditkas-sen

Paulsen forteller om en eldre kunde som har tviholdt på at hun har kontoen sin hos dem. Etter gjentatte søk i deres kundesyste-

mer, er ikke kunden å oppdrive der. - Vi tror nå at vedkommende kan være en tidligere Kredittkas-sen-kunde, da de for mange år til-bake var i de samme lokalene som vi nå holder til i. Ved neste treff vil vi prøve å stille kunden spørsmål som kan lede vedkommende til rett bank, sier Paulsen.

Etter kurset er de bankansatte blitt oppmerksom på hvor viktig det er å hjelpe kunder ut av fast-låste forestillinger med imøtekom-

menhet, slik at kundene slipper å føle skam og fortvilelse fordi syk-dommen forandrer menneskers personlighet.

- Det er også eksempler på at kunder kan bli sinte og reagere utagerende uten noen spesiell grunn. Etter kurset har vi blitt bevisst på at det kan skyldes en demenssykdom, og er fokusert på hvordan vi kan forholde oss i situasjonen for å roe vedkom-mende ned, sier finansrådgiver Jo Narve Træthaug.

Utfordrende med det digitale samfunnet

Træthaug tilføyer at de også kjenner til de ekstra utfordringene personer med demens opplever i forbindelse med det stadig mer digitaliserte samfunnet. Det kon-tantløse samfunnet rykker stadig nærmere, og igjen er det god ser-vice og stor tålmodighet som gjel-der. Træthaug synes kurset «Demensvennlig samfunn» er et flott initiativ i kommunen, og er tilfreds med at Sparebanken Hed-mark kan være med og støtte opp om dette.

– Da vi åpnet banken her for fire år siden, var vi de første i Spare-banken Hedmark som startet med et rent rådgiverkontor. Kundene betjener selv automatløsningene vi har med minibank og innskudds-maskiner, og vi hjelper gjerne ved behov, forteller Paulsen.

Løsningsorientert samar-beid

- Vi oppfordrer kunder som sli-ter med dårlig hukommelse, til å ta med seg noen som kan bistå. Vi har taushetsplikt, og er innstilt på å finne frem til den optimale løs-ningen i samarbeid med kunden, sier Paulsen, og understreker at det bare er en liten prosentandel som rammes av demens.

Kurset seg om demente

Billedtekst: etter at vi kurset oss i demens, har vi økt forståelse og tålmodighet for personer med denne sykdommen, forteller Jo Narve træthaug og Nina Beate Paulsen i sparebanken Hedmark i kirkegata.

Marius holdt så hardt i hendene til Ida og Petter som han aldri før hadde gjort. De var på vei inn på sykehjemsavdelingen hvor de skulle gjøre det de hadde øvd på i barnehagen, nemlig synge generasjons-sanger med de gamle. Endelig var han stor nok til å få være med!De marsjerte i en lang rekke og Marius passet på at han ikke kom ut av takten mens de sang «Vi vandrer med freidig mo- o – ot». Dette skulle gjøres skikkelig, skikkelig!De fikk forresten hjelp. Det var ei dame som sto ved døra der de kom inn, og straks hun så dem, var hun også i gang med å marsjere – hun var nesten enda høyere i været med armene når de sang «i høyden oppad på fjellet» enn de selv greide. Og så lo hun så godt at Marius ALLIKEVEL datt ut av sangen. Men han rakk ikke å tenke lenge på det, for nå var de plutselig helt inne i stua.

Rundt ham var det masse mennesker han aldri hadde sett før. De så snille og rare ut, men heldigvis ikke skumle. Alle var ikke gamle, det satt noen rundt omkring som hadde sånne hvite klær som mammaen til Ida brukte i sin jobb. Hun jobbet med doktorer og sånn, og var skikkelig grei. Så de var sikkert snille disse her, også.

Snart så han at de i hvitt tøy hjalp noen av de gamle som liksom satt litt fast i stolen sin da de skulle gjøre robevegelser til sangen «Ro, ro, ro din båt». Men, Marius var ikke helt fornøyd, han synes godt de kunne ta litt bedre tak. Det hadde de nemlig øvd på i barnehagen. Og, de hadde lært at det å holde hender og ro, ro, ro din båt fram og tilbake, og etterpå vugge, vugge, vugge fra side til side, det var vel-dig viktig for at ryggen skulle få bevegd seg litt i kryss. For da skjedde det noe fra ryggen som gikk opp i hjernen, og det var super-bra for alle hodene. Det var Karin som hadde lært dem det i barne-hagen. Hun hadde sagt noe om at det var bra å krysse midten av kroppen. Men oi, han glemte seg helt bort. Han fikk heller lære dem hvordan de skulle ro på orntli’ neste gang. For han trodde helt sikkert han kom til å tørre å vise dem neste gang. Eller, kanskje neste gang der igjen…

Men, nå var de allerede på neste sang om sjøen… «Vem kan segla forutan vind»… den var rolig, så han rakk å se seg rundt, og der – der satt hun! Ikke han – ikke oldefar, men hun der ligner da VELDIG på oldemor!! Hun satt der bare – med øynene lukket. Og noen ganger var det akkurat som om hele ansiktet skrumpet når hun tygde. Akkurat det skjedde ikke med oldemor, da, men de var veldig like. Hm…, han hadde lyst til å gå bort til henne, men turte ikke helt med en gang. Tenk om hun våkna! Men det hadde ikke gjort noe om hun våkna, vel. Det var jo midt på morgenen. Pappa sa alltid at det ikke var bra å sove til langt ut på dagen. Han tenkte litt på det for seg selv. De i barnehagen hadde sagt mange ganger at ingen trengte å gå bort til noen om de ikke hadde lyst. Men, han hadde lyst. Han bestemte seg for at neste gang, da skulle han gå bort til akkurat henne. Kanskje han kunne hjelpe henne med å ro, også. Da ville hun i hvert fall våkne!

Oi – Marius ble plutselig ganske trett selv, mens han gynget så rolig han kunne fra side til side til «Vem kan segla…».Men det varte ikke så lenge, for nå bar det i full fart «ut i skogen for å hogge ved» og DA var det ikke tid til å sove. Da våkna jammen dama også! Han rakk ikke å tenke på det, heller - for plutselig holdt de hender, gitt!Ha ha ha ha - hu lo så høyt hun også, at han nesten skvatt litt – HAHAHAHAHA, men han syntes det var mest morsomt. Og plutse-lig, vettu, så hun rett på ham og sa, «jeg heter Edith! Hva heter du…..?» «jeg heter Ma-ha-ha-ha-rius!»svarte han, og så «hogg de ved» med både føtter og hender og satt på rompa sammen og «sprang etter vatten», og da de «vandret med freidig mot», ut, vinket han til Edith og gledet seg allerede til neste gang!

Da Marius var ferdig i barnehagen den dagen, var det bestefar som hentet ham. Han skulle hjem til bestemor og bestefar for å spise middag og leke litt der. Plutselig sier bestefar: «Så flott at dere syn-ger for de gamle på sykehjemmet, da Marius».Synger for de gamle…? Hallo, bestefar! Vi synger ikke FOR de gamle! Vi synger MED dem!

I Lillehammer kommune er samtlige 12 kommunale barnehager, og en rekke ikke-kommunale barnehager i gang som generasjonssang-barnehager. Noen er «spesialister» på institusjonsbesøk, andre job-ber med oppvarmingssanger på seniorkor eller eldretreff av ulike slag, mens noen barnehager tar imot besøk på ukentlig sangstund av eldre i nabolaget som er innenfor risikotrekanten fall, ensomhet, kognitiv svikt.

Marius 2

7nyheter

Samtale med samferdsels-ministeren

Wenche Haug Almestrand i Lil-lehammer FrP forsikrer at de gjør sitt for å tale Opplands sak.

- Oppland Frp har satt i gang en prosess hvor alle lokallagene kom-mer med innspill og prioriteringer i forbindelse med revisjon av NTP. Innspillende vil bli behandlet på Oppland FrP sitt styremøte 3 mars. Resultatet fra fylkesstyremøte vil bli presentert for vår stortingsfrak-sjon rett i etterkant av dette møtet. Både fylkesleder, Harald Eivind Bakke og jeg skal delta på hen-holdsvis Landsstyremøte og Orga-nisasjonskonferanse på Gardermoen 5-6 mars der vil vi ta initiativ til en samtale med sam-ferdselsministeren. Vi i Lilleham-mer FrP spiller inn til Fylkesstyret

om Intercity som et av de viktigste satsingsområdene for vår del. I til-legg vil vi delta på møter med vår stortingsfraksjonen samt møter som har betydning for regionen.

Dialog om Hamar-Det har også pågått samtaler

med Hedmark sin representant på Stortinget slik at vi har en dialog om videre fremdrift etter Hamar. Dette er en prosess som har fore-gått over flere år. Jeg har selv vært på møte med samferdselsministe-ren og lagt frem viktigheten av dobbeltspor helt frem til Lilleham-mer.

Det er viktig at man ser hele Innlandet under ett når man satser på utbygging vei og bane. Hvis Hamar kommune ikke blir enige med Jernbaneverket om valg av trase kan dette ha betydning for videre utbygging frem mot Lille-hammer, men her har jeg tiltro til at Frp sine representanter i Hed-mark legger et såpass stort press på Hamar at forsinkelse ikke blir et tema.

Hedmark FrPs stortingsrepre-sentant Tor Andre Johnsen arbei-der godt for Hedmark i samferdselssaker, og er også støt-tende til planlagte prosjekter i Oppland. Det lover godt for vider fremdrift, sier Almestrand.

Ingen grunn til å vente-Vi på Lillehammer har litt

bedre tid enn Hamar, og må ikke ha besluttet endelig trasevalg før om seks år. Men jeg ser ingen grunn til å bare sitte på gjerdet og vente.

Vi kan likeså godt starte dette arbeidet nå, som å vente til vi får dårlig tid. Det er også et viktig signal å gi, mener Rindal. Han leg-ger til at det å ikke bestemme seg også er en beslutning. En beslut-ning om å ville fortsette å ha enkeltspor, der det ligger nå.

Hamar først- Det er beklagelig dersom

Hamar skal være proppen i denne fantastiske utbyggingen, og politi-kere over hele linjen fra kommu-nestyrepresentanten på Hamar til statsråden i departementet bør sette de samfunnsøkonomiske og miljømessige prioriteringer øverst i en slik utbygging. Det betyr at man raskest mulig må finne en løs-ning for Hamar så vi på Lilleham-mer ikke må lide for treg behandling omkring utbyggingen ved Hamar, sier Kaus.

RisheimKiropraktorklinikk

Lang erfaring i behandling av:Rygg - Nakkesmerter - HodepineIsjias - Skulder - ArmsmerterDigitalt røntgen - Ultralyd

Trykkbølge

Tlf 61 27 17 80www.kiropraktorklinikk.noFåberggt. 135, 2616 Lillehmr

Storgata 24, 2670 Otta

- tryggere bolighandel

Tør du å investere i en

BeomBoligsalgsrapporttrt- endetaljertttr teknisk tilstandsanalyse

somgir større trygghetfor både kjøper ogselger, ogminimerer

risikoen for konflikter i etterttrtid!

Kontaktoss i dag:Mobil: 99004045

post@sandvolltakst.nowwwwwwwww...sssaaannndddvvvooolllllltttaaakkksssttt...nnnooo

--

-


PROSESS: Wenche Haug Alme-strand (FrP) sier at Oppland Frp har satt i gang en prosess hvor alle lokallagene kommer med innspill.

- Må stå klare når toget går

FOlkEAkSjOn: Hans Rindal er styremedlem i folkeaksjonen “Dobbeltspor nå”. Han understreker hvor viktig det er at politikerne nå følger med i timen, og fatter beslutninger tidsnok, slik at man er med i nasjonal transportplan 2018-2027.

14 Nyheter

lillehammer: Forrige torsdag arrangerte Strandtorget bryllups-show for over 200 besøkende. Det ble en kveld med gavepakker, fingermat og under-holdning, i tillegg til catwalk, slipsknuter og tyllkjoler – og et frieri.

ingeborg [email protected]

- Det dere ikke finner her i dag, er ikke verdt å ha i verken bryllup eller utdrikningslag, startet konfe-ransier Ann Olsbø. Etter en kort introduksjon og applaus-trening med publikum, var moteshowet i gang. Publikum hadde hentet seg noe å bite i fra to av senterets ser-veringssteder, og Olsbø geleidet dem stilfullt videre.

Næringslivet stilte oppHun åpnet med å si at forskjellige bryllup krever forskjellige antrekk. Olsbø fikk absolutt rett i at varia-sjonen var stor. Her var alt fra de store og prangende kjolene til klas-siske dresser og slips. Men mer

enn bare de mest nødvendige bryl-lupsklærne var i fokus: Også hår-oppsatser, blomsterbuketter, hatter og sko – samt et utvalg av vårens dame- og herremote – ble presen-tert, og alt var like mangfoldig. Ett fellestrekk gikk igjen: Den nøye sammensetningen, fra hver minste detalj i hårkreasjonen og ned til skoene. Olsbø bekrefter at mange var involvert i forberedelsene.- Det jeg er mest fornøyd med i kveld, er at butikkene stiller så vil-lig opp, fra stylister til frisører, og at mange av dem har delt ut flotte premier i tillegg. Hotellene rundt byen har bidratt på sin måte, med gavepakker til å bruke i loddtrek-ningen. Dette viser at Lillehammer har et godt samhold og mye å tilby, sier Olsbø.

Det gjennomtenkte programmet fungerte godt. En programpost arrangørene imidlertid kunne spart seg for, var framvisningen av undertøy. Riktignok varte det ikke lenge, og tøystykkene ble presen-tert som tilbehør til bryllupsnatta, men den forhastede seansen passet dårlig inn i et ellers staselig pro-gram. Og hvis de først skulle vise fram undertøy og avkledde krop-per – hvorfor bare kvinneunder-tøy?

Gavepakker til heldige

Konferansier Olsbø fikk, for å si det med hennes egne ord, gleden av å være julenisse i februar. Alle i publikum hadde nemlig fått utdelt lodd ved inngangen, og i løpet av den halvannen timer lange kvelden ble forskjellige premier delt ut til heldige vinnere. Bryllupsinspirerte gavepakker var bare ett av elementene som bidro til showets helhet. I tillegg kan nevnes at stands var plassert omkring på senteret, for inspira-sjon til kommende ektepar. Elever fra musikklinja på Gjøvik VGS tonesatte kvelden med framføring av romantiske sanger. Og model-lene på catwalken, til tross for at de egentlig var ansatte og bekjente av butikkene, opptrådte som pro-fesjonelle. Det lille de måtte ha av usikkerhet, ble uansett veid opp for av sjarmerende og jordnær utstråling. Bakgrunnsmusikken var fengende, lyssettingen god, og konferansie-rens kommentarer fikk latteren til å sitte løst. Ser man bort fra den ukritiske oppmuntringen til kjøpe-fest og dyre bryllup, var dette et underholdende innslag i byens handelsliv på en ellers kald vinter-kveld.

Inspirasjon til bryllupetBlant parene som hadde funnet veien til Strandtorget, var Eirin Bakketun og Ingmar Sægrov. De vant i en av loddtrekningene, og gaven ble satt pris på. - Vi kom hit for å få inspirasjon. Kjolen er allerede kjøpt, men ikke dressen, forteller paret fra Lille-hammer.Bakketun og Sægrov gifter seg til sommeren. Forlovelsen skjedde for øvrig ikke på samme måte som den alle fikk overvære ved bryl-lupsshowets avslutning.

SkuddårsfrieriBrudekjolemodell Inger Lise Johansen ble overrakt mikrofonen mens alle modellene stod på cat-walken for en siste applaus. Da hadde konferansieren allerede invitert Johansens kjæreste, Reidar Kvam Johansen, opp til scenen, og det var tydelig at noe spesielt var i gjære. Inger Lise fridde til kjæres-ten sin, og fikk ja.- Vi møttes på Skysstasjonen påska 2005. Jeg så annonsen for dette showet på nettet, og ble inspirert til å gjøre noe spesielt. Det er jo skuddår, sier Inger Lise med et stort smil etterpå.Hadde ikke kvelden allerede vært full av vakre inntrykk, var den blitt avsluttet med det nå – med ekte romantikk. Strandtorget kan ikke regne med at noe slikt skjer hver gang, men dette bryllupsshowet fikk i alle fall en fiffig avrunding. Alt i alt frister nok arrangementet til gjentagelse, både for butikkene og de besøkende.

Flere bilder fra brudeshowet kan du se på Byavisas facebook-sider.


Ida hadde levd et nøysomt, men rikt liv. I sitt nittiende år fikk hun fast plass på sykehjem-met.

De siste årene hadde hun bodd alene i huset hun og mannen hadde bygd selv. Hun var stolt av hva de hadde fått til sammen, og fortalte gjerne om de strev-somme, men likevel så innholds-rike, årene hvor de satte opp huset med sine egne hender. Dette var i 1930-årene på Lille-hammer, og verken hun eller mannen kom fra familier som kunne hjelpe til med penger. Men, de hadde hverandre, et ukuelig pågangsmot og mer kreativitet og håndlag enn de fleste. En sønn hadde de også fått, og selv om det krevde sitt å ta seg av et lite barn midt oppe i husbygging og strevet med å skaffe nok penger, følte de begge at de var uendelig rike.

Tross nok av mørke stunder i krigsårene, hadde den lille fami-lien det stort sett bra. De skilte seg nok litt fra mengden, fordi Idas mann ikke hadde «fast arbeid». Han hadde en sykdom som i perioder gjorde ham arbeidsufør, men han laget og solgte ting fra eget verksted. Inn-tektene var ustabile, men Ida tenkte aldri på det som proble-matisk. Hun fikk heller ta på seg arbeid der det var å finne. Og hun klarte å spe på inntektene såpass at de aldri led nød. Men, travle dager ble det. Hun arbei-det som vaskehjelp og tjeneste-pike. Hun sydde klær, både til familien og for salg. Hun sørget for at det alltid var mat på bor-det. Hun fulgte opp sønnen på alle mulige måter. Hun stod på tidlig og sent, og var lykkelig med det.

Livet gikk sin gang. Sønnen vokste til en flott ung mann. Han var til stor glede og etter hvert også til stor hjelp for sine for-eldre. Idas mann fikk gradvis større plager av sin sykdom, og måtte i perioder ha mye hjelp. Den lille familien holdt sammen også i dette.

1970-årene ble spesielle år for Ida. Først ble hun farmor til en nydelig gutt. Det viste seg imid-lertid at barnet var født med en kronisk sykdom, noe som selv-sagt var til stor bekymring, men som også på forunderlig vis skapte et helt spesielt forhold

mellom henne og den lille. Sam-tidig forverret mannens sykdom seg, og en høstdag i 1974 ble han akutt dårligere og hasteinnlagt på sykehuset. Ida satt ved hans side da han døde samme natt.

Sorgen og savnet tæret, men Ida fant det hun trengte av mening og trøst i gode minner og i kontakten med sønnen og barnebarnet. Selv om hun nå var godt over 70 år, hadde hun fort-satt mye å gi, og var spesielt opptatt av at barnebarnet skulle få en god oppvekst, tross syk-dommen og begrensningene han var født med.

Som 82-åring fikk Ida flere små slag. Synet ble dårlig. Hun, som alltid hadde vært selvsten-dig og uredd, ble full av angst, men klarte seg likevel hjemme med støtte av sønnen og barne-barnet. Så falt hun stygt. Lår-halsbrudd med påfølgende operasjon, tappet den gamle for krefter. Hun fikk også diagnosen vaskulær demens. Sykehjems-plassen ble uunngåelig. Ida måtte flytte fra sitt elskede hjem.

Den første tiden på sykehjem-met ble vond. Ida våknet om nettene og visste ikke hvor hun var. Hun var urolig og redd og ropte mye. Gradvis ble det like-vel noe lettere. Hun fikk god kontakt med pleieren Hans, som utviklet et fast ritual i morgen-stellet. Morgenen startet alltid med at pleieren fikk Ida til å fortelle om den gangen hun og mannen bygde hus. Kunnskap hentet fra sønnen og barnebarnet ble brukt for å komme i gang. Og Ida elsket å fortelle. Den samme historien hver dag. Da de kom så langt i morgenstellet at det bare manglet å sette opp håret slik hun pleide, sa pleieren hver gang: «Det er ikke lett å pynte på en rose vet du, Ida, men jeg skal prøve». Og Ida svarte alltid: «Du store verden», fikk en kledelig rødme i kinnene, og drakk så sitt faste morgenglass med eplemost med stort velbe-hag.

Disse morgenstundene åpnet for at Ida gjerne husket og for-talte mer fra sitt liv senere på dagen. Slik fikk Ida tross alt gode dager på sykehjemmet, og alle pleierne på avdelingen lærte å kjenne og respektere henne som den personen hun var, og alltid hadde vært.

Historien om Ida

FRIERI: Inger Lise Johansen var for anledningen både modell og frier. På catwalken fikk hun ja fra kjæresten gjennom elleve år, Reidar Kvam Johansen.

Bryllupsshow med frieri

9Nyheter torsdag 4. februar 2016

: Åse, som er tidlig i tyveårene, har alltid hatt et nært forhold til sin mormor. Så skjer det noe.

Først en gradvis forandring. Mor-mor, som alltid har vært så livat og oppmerksom, blir mer stille og tilbaketrukket. Hun glemmer ofte avtaler og beskjeder, også. Viser ikke lenger den samme interessen for alt som skjer med barn og bar-nebarn. Mormor kan til og med bli irritert dersom det blir for mye liv og røre rundt henne. Hun, som alltid har vært så levende opptatt av hva ungdommene i familien hadde å fortelle, og alltid deltok i de minste barnebarnas livate lek.

Åse, som eldste barnebarn, snak-ket med sine foreldre, onkler og tanter om denne forandringen. Men, det hele ble avfeid og for-klart med såkalte normale alder-domsforandringer. Mormor nærmet seg tross alt åttifem år…. Men Åse slår seg ikke til ro med den forklaringen.

Så faller mormor på isen ved post-kassene. Lårhalsbrudd! Opera-sjon! Nå ble forandringene virkelig dramatiske. Fra å ha klart seg selv, måtte hun ha hjelp til alt. Men, det verste var likevel at hun forsvant i sin egen verden. Mor-mor kom rett fra sykehuset til sykehjemmet. Den samlede påkjenningen ved bruddet, opera-sjonen og smertene hadde blitt for mye for henne. Det var vanskelig å få ordentlig kontakt. Hun var oftest urolig og ropte mye, og hadde det helt tydelig vondt. Den fysiske smerten kunne man gjøre noe med, men hennes uro og for-tvilelse var det verre å dempe.

Dette var vanskelig å forholde seg til for alle. For Åse ble det spesielt sårt at mormor faktisk ikke kjente henne igjen. Hun kom aldri til å glemme sorgfølelsen første gang hun ble møtt av irritasjon og et uforstående blikk da hun kom og hilste «Hei mormor!» slik hun alltid hadde gjort.

Åse besøkte mormor så ofte hun

kunne, men det ble sjelden gode stunder, og Åse kjente at hun skammet seg over at hun faktisk gruet seg litt til disse besøkene.

En av pleierne på avdelingen tok seg god tid sammen med Åse en kveld. Pleieren forklarte hvordan mormor oftest trodde hun var tid-lig i tyveårene, altså like gammel som Åse var nå. Mormor trengte bli tatt på alvor som den hun tror hun er, og ikke som en eldre dame. Kanskje det ikke ga mening å bli kalt mormor av ei som var like ung som en selv… Åse skjønte dette, og da hun begynte å kalle mormor med hen-nes fornavn, fikk hun lettere kon-takt.

Pleieren viste også hvordan de brukte en figur av en hest til å få mormor til å fortelle om gården der hun vokste opp. Som regel endte det med at hun sang Fola, fola Blakken. Alle versene. Og det beste av alt var, at etter disse stun-dene var hun rolig og fornøyd i mange timer etterpå.

Dette ble til stor hjelp for Åse, som fulgte forslagene til pleieren. Og etter litt sang eller musikk fikk hun også ofte mormor til å fortelle fra gamle dager. Gjerne historier som Åse hadde hørt mange gan-ger før. I disse øyeblikkene var det som om Åse og mormor fant igjen den gode varmen dem i mellom, og Åse gledet seg over disse stun-dene. Tross alt det vanskelige. Tross sorgen.

I sin bok «Den musiske medisin», siterer Audun Myskja den tyske dikteren Heinrich Heine: «Musikk er noe underlig, nesten et mirakel. For musikken står midtveis mel-lom tanke og konkretisering, mel-lom ånd og materie, en slags tilslørt mellommann, lik og ulik alt det den formidler … ånd som trenger virkeliggjøring i tid, og materie som ikke krever rom – vi vet ikke hva musikk er.»

GAUSDAL: Bygdalistas Odd Steinar Bækken kom i forrige uke med en interpellasjon til ordføreren, om husleien for legen i Forset.Sol [email protected]

Interpellasjonen lød som følger: - Vi er kjent med fra media at kom-munen har presentert en svært høg husleie for legen i Forset. Ordføre-ren er kontaktet pr. brev om dette og mitt spørsmål er hva han vil gjøre for å prøve å imøtekomme legen i denne saken? Det bør være av samfunnsmessig betydning og beholde en lege i vestre dalføre og da kan en ikke håndtere husleiepri-ser slik at dette låser seg. Husleien bør være forutsigbar og med en fornuftig pris justering over tid, og hvis nødvendig en viss subsidie-ring for å ivareta publikums behov for stabil legedekning der de har valgt det. Det må være lov å spørre om ikke legene på det nye legesen-teret også har en form for subsidi-ert kontorleie og da kan ikke legekontorer i Forseth vurderes kun ut i fra rent forretningsmessige kriterier. Et annet spørsmål er om hva slags annen alternativ bruk av lokalene kommunen har hvis legen velger og flytte ut? Og i så fall bør opplysning om dette komme legen og oss andre for øre snarest mulig. Det står ubenyttede lokaler både i tidligere legekontor i samme byg-ning, Flatavegen 6 og i flere andre kommunale bygg i nærområdet. Det må være bedre å ha en stabil langsiktig leietaker som gir kom-munen inntekter enn å trumfe igjennom en utflytting på grunn av for høg pris. Det er også slik det er

framstilt i media beregnet en hus-leiepris som virker svært høg i forhold til markedet i dette områ-det av bygda». Interpellasjonen er undertegnet gruppeleder for Byg-dalista i Gausdal Odd Steinar Bækken.

Ordfører svarte følgende:- Antonia Karper inngikk leieav-tale med Gausdal kommune for lokaler ved Forsettunet den 15.09.2000. Husleien ble satt til kr. 5 085.- pr. mnd. inkludert vedlike-hold, kommunale avgifter, snø-brøyting, renhold, brensel og lys. Husleien har ikke vært regulert siden, slik at hun fortsatt betaler kr. 5 085.- pr. mnd. I dag dekker ikke dette en gang utgifter til renhold av lokalene.

Antonia Karper kontaktet høsten 2015 Gausdal kommune med ønske om å utvide leiearealet etter at de andre legene i Forset flyttet til nytt legesenter ved Segalstad Bru. Det ble derfor enighet om at hun leier et rom på ca. 10 kvm. i tillegg til det arealet som leies fra før, slik at leiearealet økes til 118 kvm. Det ble også avtalt noe oppussing av lokalene.I nytt tilbud til leiekontrakt er det tatt inn flere elementer i tillegg til den rene husleien. Dette består av diverse felleskostnader:• Brøyting og vedlikehold av uteområder• Kommunale avgifter• Renovasjon• Andel av felles tekniske anlegg (serviceavtaler på ventilasjon, brannvarslingsanlegg osv.)• Strøm på fellesarealer og ute-områderVanligvis ved leie av næringsarea-ler beregnes en ren husleie, og i tillegg beregnes det en årlig andel av felleskostnadene. I dette tilfellet

er den rene husleiekostnaden ca. kr. 900.- pr. kvm. pr år.Ny leiepris ble beregnet til kr. 10 900.- inkludert nevnte felleskost-nader + kr. 1 500.- for strøm pr. mnd. I tillegg ble renholdstjenester tilbudt etter selvkostpris til kr. 5 700.- pr. mnd. Renhold kan ikke regnes som husleie, og alternativt kan Karper velge å utføre dette i egenregi eller kjøpe denne tjenes-ten fra andre.

En husleiepris på ca. kr. 900.- pr. kvm pr. år ligger i det nedre sjiktet av det en kaller gjengs leie i mar-kedet for denne type lokaler. Såle-des kan en si at det ligger en viss form for subsidiering ved at det er satt en relativt lav husleie.Til sammenligning kan nevnes at Gausdal kommune i 2014 ble til-budt å leie legekontorer fra privat utleier ved Segalstad Bru for i overkant av kr. 1 900.- pr. kvm. pr. år. Dette var uten felleskostnader. Husleie for legekontoret som var på Kornhaug i Follebu var ca. 850.- pr. kvm. pr. år. Variasjonen i prisene skyldes standarden på lokalene. På Kornhaug var det eldre nedslitte lokaler, mens det ved Segalstad Bru ble tilbudt nye lokaler. Lokalene Antonia Karper leier i Forset har en standard som ligger et sted i mellom det det sam-menlignes med her, men er likevel av god standard.Eiendomsprisene i Norge har de siste 15 årene økt mye mer enn den såkalte konsumprisindeksen (KPI) som er en gjennomsnitt av pris-stigningen på en mengde varer og tjenester. Direkte sammenligning med KPI er derfor ikke relevant når det gjelder prisutviklingen i eiendomsmarkedet. Gausdal kom-mune har derfor beregnet en hus-leie ut fra dagens priser i markedet, såkalt gjengs leie.

Det stilles spørsmål om ikke legene ved det nye legesenteret har en form for subsidiert husleie. Her er alle legene kommunalt ansatt, og de betaler derfor ikke husleie. Det kan også nevnes at Antonia Karper er tilbudt kommunal anset-telse, men takket nei til dette. Hun ønsket heller ikke å flytte inn i det nye legesenteret ved Segalstad Bru der det for øvrig er tilrettelagt og bygd lokaler også for henne.Når det gjelder alternativ bruk av lokaler i Forset så har Forset Omsorgssenter et stort behov for møterom, samt at hjemmetjenesten i Vestre har behov for ny base etter at de flyttet fra Flatavegen 6 i for-bindelse med midlertidig legesen-ter der. I forhold til flere lokaler i Forset pågår det en prosess der alternativ bruk vurderes for å kunne arealeffektivisere tjenester og dekke ulike behov tjenestene har. Dette kan i neste omgang fri-gjøre lokaler andre steder slik at de eventuelt kan selges for å redusere kommunens driftsutgifter.

Med bakgrunn i den redegjørelsen så ikke ordfører Hans Oddvar Høi-stad noen grunn til å foreta seg noe mer i denne saken.

Interpellasjon om legekontoret i Forset

Svarer: Ordfører Hans Oddvar Høistad sier Gausdal kommune har beregnet en husleie ut fra dagens priser i markedet.

13Nyheter torsdag 14. januar 2016

Lauritz er 72 år og har bodd på Helsehuset i 6 uker. Dagene går greit, han er glad i å snakke med alle han har rundt seg. Lauritz har alltid vært sosial. Han har fortsatt et godt fungerende språk, men det er nok ikke alt som blir sagt til ham som forstås helt og fullt len-ger. De vanligste typene av demens-sykdom har det til felles at språk-senteret rammes. Vaskulær demens, også kalt slagdemens, er den nest største demensgruppen etter Alzheimer. Mens Alzheimer er forandringer i hjerneimpulser og nerveceller, så forårsakes vaskulær demens av skader i blodkar i form av «drypp» og «slag», dvs. hjerne-blødninger eller blodpropper. Lauritz, som den sosiale personen han er, vil gjerne være på daglig-stua. Han sitter også på dagligstua med kryssordene sine, som i prak-sis betyr at han også dupper litt av nå og da. Han vil sjelden eller aldri være alene på rommet. Når kvelden kommer og det blir færre på dagligstua, merker kveldsvak-ten at Lauritz gjerne vil følge etter, også når det ikke passer så godt. Det er ikke alltid greit at han insi-terer å være med når pleierne skal hjelpe andre. Lauritz skjønner lite av at de andre vil legge seg. Hvor-for kan de ikke være oppe sammen med ham?

En morgen møter avdelingsleder noen fortvilte nattevakter. På de seks ukene Lauritz har bodd på avdelingen, har faktisk ingen av pleierne sett en sovende Lauritz. Han har tvert om i økende grad fotfulgt dem gjennom natten. Det kan i og for seg være hyggelig, men når Lauritz får følge av Åsa, som vekker Hjørdis som sist natt også vekket Asbjørn, og de gikk som et helt tog i gangene, da går det utover den hvilen alle trenger for å klare dagen. Nattevaktene var fortvilete, og sa at fortsetter dette, så måtte de få styrket med en nattevakt til. Avdelingsleder hadde hørt om Musikkbasert miljøbe-handling, og tok kontakt med pro-sjektleder: Vi trenger hjelp – hva gjør vi?! Det aller første som ble kartlagt var om alle grunnleggende behov

var dekket. Er han sulten? Har han vondt? Kommer han seg på toalettet når han har behov for det? Slike ting må være på plass først. Har han spesielle vaner eller ritua-ler om kvelden som gjør ham trygg, om han f.eks. pleier å lese, be Fadervår eller andre ting? Slike vante handlinger bør i tilfelle beskrives som et tiltak og gjen-nomføres sammen med ham. Da disse tingene var avklart ble tilta-kene som ble foreslått 1) genera-sjonssang: enkel sang til enkel bevegelse lar hjernen koble bedre. Melodien stimulerer den delen av hjernen som er intakt, også ved å krysse midtaksen med logiske robevegelser til f eks. «Ro ro ro din båt». Sett deretter på 2) Gre-goriansk sang. La musikken ligge svakt på mens du er tilstede til han sovner. La musikken fortsette når du går ut.Noen dager etter kommer mail fra avdelingsleder: «Takk! Følgende er gjennomført: Pasienten får van-lig kveldsstell, det gjennomføres generasjonssang før han legger seg. Det settes på Gregoriansk sang og han sovner! Kveldsvak-tene er over seg av undring. Rolige netter – uten eventuellme-disiner. Dette er bare helt utrolig etter 6 uker uten søvn på natt.» Etter et par uker var Lauritz så bra søvndekket at han begynte å våkne ca kl 04. Nattevaktene så at dette mønsteret gjentok seg til samme tid hver natt, og «økte dosen» ved å sette på gregoriansk musikk også i forkant hver natt ca kl 03 , og da fortsatte han å sove helt til morge-nen.Kommentar: En av tre spesielt gunstige oppladende lydkilder er Gregoriansk sang. De oppladende lydene gir hjernen den «fre-kvensnæringen den trenger for å fungere optimalt, både mht tek-ning, koordinasjon med kroppens funksjon og kommunikasjon med omverdenen. Gregoriansk sang, har en spesiell harmonisk forde-ling av hele det spekteret av fre-kvenser en finner fordelt i den normale menneskelige stemme, og i de frekvenser det normale men-neskelige øret kan oppfatte» (Dr Audun Myskja, Den musiske medisin).

Prosjekt nattesøvn

LILLEHAMMER: 376 ville dyr og ei kongeørn ble «felt» i bil- og togtra-fikken i Gudbrandsdal i 2015, viser politiets statistikk som Byavisa har fått tilgang til.


Politioverbetjent Jørgen Berg i Innlandet politidistrikt, opplyser til Byavisa at 376 ville dyr ble påkjørt i trafikken i Gudbrandsdal i fjor. I tillegg kommer ei konge-ørn som krasjet med en bil på Dovres vestside, like ved Tof-temo, 10. mai i fjor.

Fra grevling til moskus- Når det gjelder påkjørte dyr, er det alt fra grevling, hare og rev til elg og moskus. Av sistnevnte art dreier det seg om togkollisjon. Et tog kjørte på og drepte fem mos-kuser i ett jafs på Dovrefjell, sier Jørgen Berg.Han forteller at langt de fleste påkjørte dyrene er elg og rådyr. Hjort er også et utsatt dyr i så måte enkelte perioder av året.Det er ingen distrikter som skiller seg klart ut med hensyn til dyre-påkjørsler. Disse skjer nær sagt i alle bygder og i Lillehammer, det være seg så vel på E6 som fylkes- og kommunale veger.I mange år dominerte antall påkjørte dyr ved Trøstaker mel-lom Ringebu og Fåvang, men på dette stedet er det gjort forbedrin-ger som har fått ned antall påkjørsler. Derimot er det stadig

påkjørsler av elg i området ved Fåvang kirke.

Noe bedre i ØyerOgså i Øyer er det relativt mange påkjørsler, men ikke så ille som da E6 gikk gjennom Skarsmoen. I forbindelse med Øyer-tunnelen er det satt opp høye viltgjerder som stenger for elg og rådyr.Ved Hunder er det mange ville dyr som kommer i nærkontakt med bil- og togtrafikk. Dette ste-det er blitt det farligste punktet de siste årene.At kongeørn og andre store fugler kolliderer med biltrafikken er hel-digvis mer sjelden i vårt distrikt. Kongeørna som ble skadet på Dovre, ble sendt til behandling hos den landskjente ³fugledokto-ren² Helge Grønlien på Fåberg. Han fikk orden igjen på ørnas skadde fjærdrakt, slik han har gjort med mange ørner gjernnom mange år. Hans innsats på dette området er enestående.

Kongeørn-død i GausdalTidligere er det et kjent tilfelle

fra Gausdal, der ei kongeørn kol-liderte med bil, og måtte bøte med livet i den smellen.Politioverbetjent Jørgen Berg sier at de store snømengdene som er kommet de siste dagene, øker faren for at ville dyr trekker ned til veger og jernbane. Det er der-for all grunn til å respektere skil-tene som forteller om akkurat denne faren. I vegvesenet sies det gjerne at «dyreskiltene» er de minst respekterte skiltene langs norske veger.Dyrepåkjørtslene koster forsi-kringsselskapene flere hundre millioner kroner i året, ¬ og store egenandeler for forsikringsta-kerne.

Dårlig start i 2016Det er neppe grunn til å tro at antall påkjørsler vil synke i 2016. Bare hittil i år har rundt ti dyr blitt påkjørt i vårt distrikt. Bare natt til sist lørdag smalt det sju ganger i rask rekkefølge. Flertallet her var elg, men også rådyr - og en rev som ikke var så lur som rever flest sies å være.

376 dyr - og en kongeørn krasjet

TA HENSYN: Politioverbetjent Jørgen Bergs statistikk for 2015 indike-rer at bilende må ta mer hensyn i trafikken.

13nyheter torsdag 10. desember 2015

SALIG BLANDING: Samarbeidsprosjektet mellom kommune og frivillige aktører og organisasjoner er et nytt konsept i byen. Denne gjengen stortrives sammen og samarbeider utmerket: Øverste rekke fra venstre: Oddvin Wiklund (sjåfør), Kjell Magne Aasen (sjåfør), Line Ørbekk (korpsleder Frelsesarmeen), Eva Lisa Granseth (kjøkkenpersonal Frelsesarmeen), Bente Aasen (Miljøbehandlingsprosjektet) og Karin Aaen (leder sittedan-sen).

Sittedans mot dårlig hukommelse

:Ragna og Karl bodde i et rekkehus i byen.Husene i borettslaget var identiske, med like dører og vinduer og samme farge. Det var et trygt og godt område å bo i, og de trivdes med å bo sentralt med kort vei både til butikker og sen-trum.

Karl var enda aktivt med i foren-ingsliv og var ofte på møter. Han hadde alltid vært samfunnsenga-sjert, og det betydde mye for ham å delta slik han alltid hadde gjort. Ragna hadde hatt diagnosen Alz-heimers sykdom noen år. Dette er den mest vanlige av alle demens-sykdommene. 60 prosent av alle med demens har Alzheimer. Helt fra Ragna fikk diagnosen, hadde de vært enige om dette skulle de stå åpent fram med, både overfor familie, venner og naboer.Den siste som flyttet inn i nabola-get ble hilst slik; «Velkommen til oss, jeg heter Karl, og bor her sammen med min Alzheimerssyke kone, Ragna. Det er mulig du kommer til å se at hun bruker litt vel lang tid ved postkassen, eller kanskje går for å se etter post flere ganger om dagen, fordi hun glem-mer det hun nettopp har gjort. Det vil du nok se på mange andre ting også – en god latter er ofte en god hjelp!» En slik åpenhet ble tatt godt imot, og de begynte raskt å utveksle tanker med utgangspunkt i naboens erfaringer med en beste-mor med demens.

Ragna følte seg trygg når hun kunne være hjemme og orientere seg i vante omgivelser og passe huset og lage mat, slik hun var vant til. Vaske klær gjorde hun også, og da var det bra de kunne le av det de gangene fargene på tøyet kom til å endre seg litt…

Hun hadde sin daglige spasertur til nærbutikken. Handlingen gikk også greit, selv om betjeningen

etter hvert hadde lært seg at de måtte hjelpe henne med å finne melk og andre ting. Men, vel tilbake i nabolaget, kom utfordringen. Ragna opplevde sta-dig at nøkkelen hennes ikke lenger passet der hun trodde hun var hjemme.

Det å ikke klare å låse opp døra, gjorde henne redd. Hun ble svært stresset og virret gjerne rundt uten mål og mening. Selv om situasjo-nene alltid løste seg, ved at naboer fant henne og fulgte henne til sin dør, ble Ragna preget dette neder-laget. Selv om hun kanskje ikke husket hva som hadde skjedd, kjente hun likevel nederlagsfølel-sen resten av dagen. Dette tok mye energi, og Karl merket det også gikk ut over evnen til å mestre andre av dagliglivets gjøremål. Løsningen på problemet kom fra den nye naboen. Han hadde en ide som ble delt med, og godkjent av, hele borettslaget.En dag Gerd igjen gikk til feil dør – så hun plutselig, mens hun holdt på med nøkkelen, at det sto en kort beskjed til henne: «Gerd – gå til den grønne døra». Det forklarte problemet med nøkkelen! Gerd fant fort den eneste grønne døren blant alle de andre. Den samme beskjeden stod på alle de ensfar-gede dørene.Dette initiativet ble avgjørende for at Gerd mestret å gå alene til og fra butikken mye lenger enn hun ellers ville klart.

Miljøbehandlingsteamet i Lille-hammer kommune samarbeider med Nasjonalforeningen for folke-helsen om kampanjen «Demensvennlig samfunn». Ved å delta på et kostnadsfritt kurs på en time, vil alle innenfor service-næringene kunne lisensieres som demensvennlige. Kurstidspunkt tilpasses etter behov. Vi kurser også interesserte nabolag!

Hjelp helt hjem

15nyheter torsdag 12. november 2015

Musikk som medisinENGASJERT: Ruth Elisabeth Engøy Solberg (i midten) har fått med seg hele forsamlingen på 150 barnehageansatte på bevegelse til Ro, ro ro din båt.

ER FORNØYD: Dette er et flott tiltak, fordi samhandlingen mellom barna og de eldre er essen-siell. Ikke alle barn har nær kontakt med eldre. Samarbeidet som går på tvers av alder og yrkesgrupper der både de offentlige og ikke-kommunale barnehagene er involvert, er veldig flott, sier barnehagesjef Marianne Slåen Bruket.

og tradisjonsviser som «Vi van-drer med freidig mot», «Ro, ro, ro din båt», «Per Spellmann» og «Jeg gikk meg over sjø og land» akkompagneres av tramp og klapp og vugging. Stemningen stiger, kinn blusser og latteren sitter løst – sangen gjør underver-ker uansett om det er med eller uten eldre og barnehagebarn til-stede.

Lisensiert demensvennligEtter et par timer er teori om demens, sang, tekst og bevegelse godt innarbeidet hos de frem-møtte, og Ruth Elisabeth Engøy Solberg kan overrekke diplomet som bekrefter at barnehagene er lisensiert som demensvennlige: «Vi har deltatt på kurs for å gi god service til personer med demens», er teksten i diplomet. Engøy Solberg er for-nøyd med kveldens samling. Det store prosjektet som startet i 2013, skal gradvis frem til 2020

bli en integrert del av tjenestene. Prosjektet skal legge til rette for at Lillehammer blir en mer demensvennlig by. Personer i ferd med å utvikle demens skal fanges opp tidligere for slik å kunne forebygge eller bremse utviklingen. Butikker og offent-lige instanser skal vite hvordan de kan møte dem på en måte som innbyr til trygghet, barnehagene skal kunne fungere som nettverk og ha grendefunksjon.

Byavisa følger oppByavisa vil fremover ha flere reportasjer om de ulike tiltakene, i tillegg vil det bli en fast spalte, levert av Miljøbehandlingspro-sjektet, der konkrete tilfeller blir presentert.


: Maria, daglig leder i forretningen «Bagorama» i gågata, kjente igjen Tor der han sto ved Bergseng-hjørnet og så litt fortapt ut.

LiLLehammer kommune – sektor heLse&omsorg : mestring heLe Livet

Maria gikk rolig og trygt bort til ham, la en hånd på skulderen hans og sa: «Hei Tor, ser du etter noe, kan jeg hjelpe deg?» «Jeg forstår ingen-ting! Jeg skulle i banken, men… den er jo plutselig ikke her!Se!» Og Tor pekte over gaten der banken hadde sine lokaler tidligere. Maria forklarte enkelt at banken hadde flyttet, og fulgte Tor til bankens nye lokaler. På vei over Stortorget kunne de snakke om bygningene der, Tor slappet mere av og kom tilbake til nåtiden, og fant helt selvfølgelig banken der den ligger nå.

Kommentarer: Tenk over hvor mange vi møter jevnlig over tid, hvor vi får med oss ørsmå forandringer som skjer med og mellom oss. Maria kan kunde-behandling og hvordan ikke å skremme bort. Bare ved å ha en åpen holdning og være trygg på seg selv, oppnår hun kontakt og tillitt. Intui-tivt begynte hun ikke å snakke om andre ting, men holdt seg kort til saken. Hva forteller det Maria når Tor ser etter en bank som flyttet for mange år siden? Det er stor sannsynlighet for at Tor er kommet et godt stykke lenger i sin kognitive svikt, enn bare å ha mistet nærhukommel-sen. Men hukommelsen kan friskes opp. Noen ganger skal det ikke mere til enn å kjenne seg trygg og ivaretatt et øyeblikk. Maria brukte ikke tid på å fortelle at det var mange år siden banken flyttet. Det ville bare fått Tor til å kjenne enda mere på noe han strever med å mestre.

Tre av de vanligste problemene omsorgstjenestene møter er:• Fall• Ensomhet• Kognitiv sviktDette er tre faktorer som påvirker hverandre gjensidig, og berører de fleste fagområder i helse- og sosialsektoren. Miljøbehandlingsteamet bruker dem som praktisk utgangspunkt for å finne og prøve ut nye løs-ninger, arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter. Det gjelder med andre ord å komme så tidlig som mulig i kontakt med personer som har kjennetegn innenfor et eller flere av disse faktorene. Kognitiv svikt er en samlebe-tegnelse på svikt i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser.

Demensvennlig samfunnForretningen Bagorama er nettopp lisensiert som Demensvennlig butikk. Den første i Lillehammer. Mange flere er på vei til å bli kurset og lisen-siert. Miljøbehandlingsteamet lisensierer på bakgrunn av et kort kurs for ansatte (ca. en times varighet). Dette er et ledd i Nasjonalforeningen for folkehelsen sin kampanje om et mer demensvennlig samfunn. Alle som er lisensiert får et merke som festes godt synlig ved inngangsdøren.Miljøbehandlingsteamet har som en av sine viktigste oppgaver å bidra til å reetablere kontakten mellom personer som rammes av demens-sykdom og deres tidligere nettverk. Det er viktig at dette skjer så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.70.000 personer Norge har en demenstilstand. Det betyr at vi i Lilleham-mer er rundt 500 personer med demens. Antallet vil være økende i årene som kommer. I snitt vil hver person med demens ha fire pårørende som berøres direkte. I tillegg kommer naboer, arbeidskollegaer og alle i det sosiale nettverket rundt hver enkelt.

OMDEMENSMiljøbehandlingsteamet i Lillehammer kommune vil i denne spalten fast fortelle litt om demens med bakgrunn i eksempler fra hverdagen i Lillehammer. Enkle og nære miljøbehandlingstiltak kan være den lille forskjellen som skal til for å bedre livskvalitet og verdighet for dem av oss som havner i en livssituasjon med symptomer innenfor den såkalte «risikotrekanten» fall/ ensomhet/ kognitiv svikt. Kjenner du noen?Lurer du på noe eller vil fortelle noe, kontakt oss på tlf. 94 86 00 53. Vi har taushetsplikt.

LILLEHAMMER: En gud-brandsdøl i midten av 20-årene, nå bosatt et annet sted på Østlan-det, er siktet for å ha knivstukket en lilleham-ring i 50-årene.


Det som utløste knivstikkingen i lillehamringens bolig forrige tors-dag, vil ikke politiet si noe eksakt om foreløpig, men gjerningsman-nen skal ha forklart seg om nar-kotikagjeld. Hvorvidt dette er bare egen gjeld, vil ikke politiet kommentere.Krimsjefen ved Lillehammer politistasjon, Jostein Gravdal, vil ikke kommentere siktelsen og langt mindre det som måtte ha kommet fram i avhør av de invol-verte personene.

- Går bra med fornærmede

- Det eneste jeg kan si er at det ser ut til å gå bra med mannen som ble knivstukket, sier krimsjefen. Han sier at politiet jobber hardt med å klarlegge alle sider ved denne saken. I stasrten av saken ble det opplyst fra politiet at for-nærmede var alvorlig skadd da han ble kjørt til sykehuset.Den siktede mannen dro hjem-over etter knivstikkingen, og ble pågrepet der, for så å bli kjørt til politihuset i Lillehammer. Han ble lørdag fengslet i fire uker av sorenskriver Elisabeth Bjørge Løvold.

- Solgt mye narkoIfølge rettens kjennelse skal sik-tede over tid ha solgt en større mengde narkotika til en person i Lillehammer. Politiet vil ikke kommentere om dette er mannen som ble knivstukket.- Jeg har solgt narkotika til flere personer, skal siktede ha sagt, ifølge kjennelsen fra retten. Sik-tede mener han er i en krevende

livssituasjon, og ba om å bli fengslet. Det ønsket hadde ikke retten problemer med å innfri.

- Jeg er redd- Jeg er redd for mitt eget liv, blant annet på grunn av narkoti-kagjeld, skal mannen ha sagt i avhør. Det tolker retten som at han med stor sikkerhet vil begå nye narkotikarelaterte handlinger hvis han ikke fengsles. Hva som menes med at retten skriver “større mengde narkotika”, vil ikke politiet utdype nå.Siktelsen mot mannen går forelø-pig på grov legemskrenkelse med særlig farlig redskap, og grov narkotikaforbrytelse. Politiet har foretatt ransaking av mannens bolig, og det er gjort beslag der. Blant annet etterfor-sker politiet nå elektroniske spor, særlig i form av undersøkelser av mobiltelefoner. Hvorvidt dette kan lede politiet fram til andre narkoinvolverte personer, i for eksermpel Lillehammer, gjenstår å se.

Knivstakk lillehamring:

- Har narkogjeld – og er livredd

9Nyheter torsdag 4. februar 2016

: Åse, som er tidlig i tyveårene, har alltid hatt et nært forhold til sin mormor. Så skjer det noe.

Først en gradvis forandring. Mor-mor, som alltid har vært så livat og oppmerksom, blir mer stille og tilbaketrukket. Hun glemmer ofte avtaler og beskjeder, også. Viser ikke lenger den samme interessen for alt som skjer med barn og bar-nebarn. Mormor kan til og med bli irritert dersom det blir for mye liv og røre rundt henne. Hun, som alltid har vært så levende opptatt av hva ungdommene i familien hadde å fortelle, og alltid deltok i de minste barnebarnas livate lek.

Åse, som eldste barnebarn, snak-ket med sine foreldre, onkler og tanter om denne forandringen. Men, det hele ble avfeid og for-klart med såkalte normale alder-domsforandringer. Mormor nærmet seg tross alt åttifem år…. Men Åse slår seg ikke til ro med den forklaringen.

Så faller mormor på isen ved post-kassene. Lårhalsbrudd! Opera-sjon! Nå ble forandringene virkelig dramatiske. Fra å ha klart seg selv, måtte hun ha hjelp til alt. Men, det verste var likevel at hun forsvant i sin egen verden. Mor-mor kom rett fra sykehuset til sykehjemmet. Den samlede påkjenningen ved bruddet, opera-sjonen og smertene hadde blitt for mye for henne. Det var vanskelig å få ordentlig kontakt. Hun var oftest urolig og ropte mye, og hadde det helt tydelig vondt. Den fysiske smerten kunne man gjøre noe med, men hennes uro og for-tvilelse var det verre å dempe.

Dette var vanskelig å forholde seg til for alle. For Åse ble det spesielt sårt at mormor faktisk ikke kjente henne igjen. Hun kom aldri til å glemme sorgfølelsen første gang hun ble møtt av irritasjon og et uforstående blikk da hun kom og hilste «Hei mormor!» slik hun alltid hadde gjort.

Åse besøkte mormor så ofte hun

kunne, men det ble sjelden gode stunder, og Åse kjente at hun skammet seg over at hun faktisk gruet seg litt til disse besøkene.

En av pleierne på avdelingen tok seg god tid sammen med Åse en kveld. Pleieren forklarte hvordan mormor oftest trodde hun var tid-lig i tyveårene, altså like gammel som Åse var nå. Mormor trengte bli tatt på alvor som den hun tror hun er, og ikke som en eldre dame. Kanskje det ikke ga mening å bli kalt mormor av ei som var like ung som en selv… Åse skjønte dette, og da hun begynte å kalle mormor med hen-nes fornavn, fikk hun lettere kon-takt.

Pleieren viste også hvordan de brukte en figur av en hest til å få mormor til å fortelle om gården der hun vokste opp. Som regel endte det med at hun sang Fola, fola Blakken. Alle versene. Og det beste av alt var, at etter disse stun-dene var hun rolig og fornøyd i mange timer etterpå.

Dette ble til stor hjelp for Åse, som fulgte forslagene til pleieren. Og etter litt sang eller musikk fikk hun også ofte mormor til å fortelle fra gamle dager. Gjerne historier som Åse hadde hørt mange gan-ger før. I disse øyeblikkene var det som om Åse og mormor fant igjen den gode varmen dem i mellom, og Åse gledet seg over disse stun-dene. Tross alt det vanskelige. Tross sorgen.

I sin bok «Den musiske medisin», siterer Audun Myskja den tyske dikteren Heinrich Heine: «Musikk er noe underlig, nesten et mirakel. For musikken står midtveis mel-lom tanke og konkretisering, mel-lom ånd og materie, en slags tilslørt mellommann, lik og ulik alt det den formidler … ånd som trenger virkeliggjøring i tid, og materie som ikke krever rom – vi vet ikke hva musikk er.»

GAUSDAL: Bygdalistas Odd Steinar Bækken kom i forrige uke med en interpellasjon til ordføreren, om husleien for legen i Forset.Sol [email protected]

Interpellasjonen lød som følger: - Vi er kjent med fra media at kom-munen har presentert en svært høg husleie for legen i Forset. Ordføre-ren er kontaktet pr. brev om dette og mitt spørsmål er hva han vil gjøre for å prøve å imøtekomme legen i denne saken? Det bør være av samfunnsmessig betydning og beholde en lege i vestre dalføre og da kan en ikke håndtere husleiepri-ser slik at dette låser seg. Husleien bør være forutsigbar og med en fornuftig pris justering over tid, og hvis nødvendig en viss subsidie-ring for å ivareta publikums behov for stabil legedekning der de har valgt det. Det må være lov å spørre om ikke legene på det nye legesen-teret også har en form for subsidi-ert kontorleie og da kan ikke legekontorer i Forseth vurderes kun ut i fra rent forretningsmessige kriterier. Et annet spørsmål er om hva slags annen alternativ bruk av lokalene kommunen har hvis legen velger og flytte ut? Og i så fall bør opplysning om dette komme legen og oss andre for øre snarest mulig. Det står ubenyttede lokaler både i tidligere legekontor i samme byg-ning, Flatavegen 6 og i flere andre kommunale bygg i nærområdet. Det må være bedre å ha en stabil langsiktig leietaker som gir kom-munen inntekter enn å trumfe igjennom en utflytting på grunn av for høg pris. Det er også slik det er

framstilt i media beregnet en hus-leiepris som virker svært høg i forhold til markedet i dette områ-det av bygda». Interpellasjonen er undertegnet gruppeleder for Byg-dalista i Gausdal Odd Steinar Bækken.

Ordfører svarte følgende:- Antonia Karper inngikk leieav-tale med Gausdal kommune for lokaler ved Forsettunet den 15.09.2000. Husleien ble satt til kr. 5 085.- pr. mnd. inkludert vedlike-hold, kommunale avgifter, snø-brøyting, renhold, brensel og lys. Husleien har ikke vært regulert siden, slik at hun fortsatt betaler kr. 5 085.- pr. mnd. I dag dekker ikke dette en gang utgifter til renhold av lokalene.

Antonia Karper kontaktet høsten 2015 Gausdal kommune med ønske om å utvide leiearealet etter at de andre legene i Forset flyttet til nytt legesenter ved Segalstad Bru. Det ble derfor enighet om at hun leier et rom på ca. 10 kvm. i tillegg til det arealet som leies fra før, slik at leiearealet økes til 118 kvm. Det ble også avtalt noe oppussing av lokalene.I nytt tilbud til leiekontrakt er det tatt inn flere elementer i tillegg til den rene husleien. Dette består av diverse felleskostnader:• Brøyting og vedlikehold av uteområder• Kommunale avgifter• Renovasjon• Andel av felles tekniske anlegg (serviceavtaler på ventilasjon, brannvarslingsanlegg osv.)• Strøm på fellesarealer og ute-områderVanligvis ved leie av næringsarea-ler beregnes en ren husleie, og i tillegg beregnes det en årlig andel av felleskostnadene. I dette tilfellet

er den rene husleiekostnaden ca. kr. 900.- pr. kvm. pr år.Ny leiepris ble beregnet til kr. 10 900.- inkludert nevnte felleskost-nader + kr. 1 500.- for strøm pr. mnd. I tillegg ble renholdstjenester tilbudt etter selvkostpris til kr. 5 700.- pr. mnd. Renhold kan ikke regnes som husleie, og alternativt kan Karper velge å utføre dette i egenregi eller kjøpe denne tjenes-ten fra andre.

En husleiepris på ca. kr. 900.- pr. kvm pr. år ligger i det nedre sjiktet av det en kaller gjengs leie i mar-kedet for denne type lokaler. Såle-des kan en si at det ligger en viss form for subsidiering ved at det er satt en relativt lav husleie.Til sammenligning kan nevnes at Gausdal kommune i 2014 ble til-budt å leie legekontorer fra privat utleier ved Segalstad Bru for i overkant av kr. 1 900.- pr. kvm. pr. år. Dette var uten felleskostnader. Husleie for legekontoret som var på Kornhaug i Follebu var ca. 850.- pr. kvm. pr. år. Variasjonen i prisene skyldes standarden på lokalene. På Kornhaug var det eldre nedslitte lokaler, mens det ved Segalstad Bru ble tilbudt nye lokaler. Lokalene Antonia Karper leier i Forset har en standard som ligger et sted i mellom det det sam-menlignes med her, men er likevel av god standard.Eiendomsprisene i Norge har de siste 15 årene økt mye mer enn den såkalte konsumprisindeksen (KPI) som er en gjennomsnitt av pris-stigningen på en mengde varer og tjenester. Direkte sammenligning med KPI er derfor ikke relevant når det gjelder prisutviklingen i eiendomsmarkedet. Gausdal kom-mune har derfor beregnet en hus-leie ut fra dagens priser i markedet, såkalt gjengs leie.

Det stilles spørsmål om ikke legene ved det nye legesenteret har en form for subsidiert husleie. Her er alle legene kommunalt ansatt, og de betaler derfor ikke husleie. Det kan også nevnes at Antonia Karper er tilbudt kommunal anset-telse, men takket nei til dette. Hun ønsket heller ikke å flytte inn i det nye legesenteret ved Segalstad Bru der det for øvrig er tilrettelagt og bygd lokaler også for henne.Når det gjelder alternativ bruk av lokaler i Forset så har Forset Omsorgssenter et stort behov for møterom, samt at hjemmetjenesten i Vestre har behov for ny base etter at de flyttet fra Flatavegen 6 i for-bindelse med midlertidig legesen-ter der. I forhold til flere lokaler i Forset pågår det en prosess der alternativ bruk vurderes for å kunne arealeffektivisere tjenester og dekke ulike behov tjenestene har. Dette kan i neste omgang fri-gjøre lokaler andre steder slik at de eventuelt kan selges for å redusere kommunens driftsutgifter.

Med bakgrunn i den redegjørelsen så ikke ordfører Hans Oddvar Høi-stad noen grunn til å foreta seg noe mer i denne saken.

Interpellasjon om legekontoret i Forset

Svarer: Ordfører Hans Oddvar Høistad sier Gausdal kommune har beregnet en husleie ut fra dagens priser i markedet.

13Nyheter torsdag 14. januar 2016

Lauritz er 72 år og har bodd på Helsehuset i 6 uker. Dagene går greit, han er glad i å snakke med alle han har rundt seg. Lauritz har alltid vært sosial. Han har fortsatt et godt fungerende språk, men det er nok ikke alt som blir sagt til ham som forstås helt og fullt len-ger. De vanligste typene av demens-sykdom har det til felles at språk-senteret rammes. Vaskulær demens, også kalt slagdemens, er den nest største demensgruppen etter Alzheimer. Mens Alzheimer er forandringer i hjerneimpulser og nerveceller, så forårsakes vaskulær demens av skader i blodkar i form av «drypp» og «slag», dvs. hjerne-blødninger eller blodpropper. Lauritz, som den sosiale personen han er, vil gjerne være på daglig-stua. Han sitter også på dagligstua med kryssordene sine, som i prak-sis betyr at han også dupper litt av nå og da. Han vil sjelden eller aldri være alene på rommet. Når kvelden kommer og det blir færre på dagligstua, merker kveldsvak-ten at Lauritz gjerne vil følge etter, også når det ikke passer så godt. Det er ikke alltid greit at han insi-terer å være med når pleierne skal hjelpe andre. Lauritz skjønner lite av at de andre vil legge seg. Hvor-for kan de ikke være oppe sammen med ham?

En morgen møter avdelingsleder noen fortvilte nattevakter. På de seks ukene Lauritz har bodd på avdelingen, har faktisk ingen av pleierne sett en sovende Lauritz. Han har tvert om i økende grad fotfulgt dem gjennom natten. Det kan i og for seg være hyggelig, men når Lauritz får følge av Åsa, som vekker Hjørdis som sist natt også vekket Asbjørn, og de gikk som et helt tog i gangene, da går det utover den hvilen alle trenger for å klare dagen. Nattevaktene var fortvilete, og sa at fortsetter dette, så måtte de få styrket med en nattevakt til. Avdelingsleder hadde hørt om Musikkbasert miljøbe-handling, og tok kontakt med pro-sjektleder: Vi trenger hjelp – hva gjør vi?! Det aller første som ble kartlagt var om alle grunnleggende behov

var dekket. Er han sulten? Har han vondt? Kommer han seg på toalettet når han har behov for det? Slike ting må være på plass først. Har han spesielle vaner eller ritua-ler om kvelden som gjør ham trygg, om han f.eks. pleier å lese, be Fadervår eller andre ting? Slike vante handlinger bør i tilfelle beskrives som et tiltak og gjen-nomføres sammen med ham. Da disse tingene var avklart ble tilta-kene som ble foreslått 1) genera-sjonssang: enkel sang til enkel bevegelse lar hjernen koble bedre. Melodien stimulerer den delen av hjernen som er intakt, også ved å krysse midtaksen med logiske robevegelser til f eks. «Ro ro ro din båt». Sett deretter på 2) Gre-goriansk sang. La musikken ligge svakt på mens du er tilstede til han sovner. La musikken fortsette når du går ut.Noen dager etter kommer mail fra avdelingsleder: «Takk! Følgende er gjennomført: Pasienten får van-lig kveldsstell, det gjennomføres generasjonssang før han legger seg. Det settes på Gregoriansk sang og han sovner! Kveldsvak-tene er over seg av undring. Rolige netter – uten eventuellme-disiner. Dette er bare helt utrolig etter 6 uker uten søvn på natt.» Etter et par uker var Lauritz så bra søvndekket at han begynte å våkne ca kl 04. Nattevaktene så at dette mønsteret gjentok seg til samme tid hver natt, og «økte dosen» ved å sette på gregoriansk musikk også i forkant hver natt ca kl 03 , og da fortsatte han å sove helt til morge-nen.Kommentar: En av tre spesielt gunstige oppladende lydkilder er Gregoriansk sang. De oppladende lydene gir hjernen den «fre-kvensnæringen den trenger for å fungere optimalt, både mht tek-ning, koordinasjon med kroppens funksjon og kommunikasjon med omverdenen. Gregoriansk sang, har en spesiell harmonisk forde-ling av hele det spekteret av fre-kvenser en finner fordelt i den normale menneskelige stemme, og i de frekvenser det normale men-neskelige øret kan oppfatte» (Dr Audun Myskja, Den musiske medisin).

Prosjekt nattesøvn

LILLEHAMMER: 376 ville dyr og ei kongeørn ble «felt» i bil- og togtra-fikken i Gudbrandsdal i 2015, viser politiets statistikk som Byavisa har fått tilgang til.


Politioverbetjent Jørgen Berg i Innlandet politidistrikt, opplyser til Byavisa at 376 ville dyr ble påkjørt i trafikken i Gudbrandsdal i fjor. I tillegg kommer ei konge-ørn som krasjet med en bil på Dovres vestside, like ved Tof-temo, 10. mai i fjor.

Fra grevling til moskus- Når det gjelder påkjørte dyr, er det alt fra grevling, hare og rev til elg og moskus. Av sistnevnte art dreier det seg om togkollisjon. Et tog kjørte på og drepte fem mos-kuser i ett jafs på Dovrefjell, sier Jørgen Berg.Han forteller at langt de fleste påkjørte dyrene er elg og rådyr. Hjort er også et utsatt dyr i så måte enkelte perioder av året.Det er ingen distrikter som skiller seg klart ut med hensyn til dyre-påkjørsler. Disse skjer nær sagt i alle bygder og i Lillehammer, det være seg så vel på E6 som fylkes- og kommunale veger.I mange år dominerte antall påkjørte dyr ved Trøstaker mel-lom Ringebu og Fåvang, men på dette stedet er det gjort forbedrin-ger som har fått ned antall påkjørsler. Derimot er det stadig

påkjørsler av elg i området ved Fåvang kirke.

Noe bedre i ØyerOgså i Øyer er det relativt mange påkjørsler, men ikke så ille som da E6 gikk gjennom Skarsmoen. I forbindelse med Øyer-tunnelen er det satt opp høye viltgjerder som stenger for elg og rådyr.Ved Hunder er det mange ville dyr som kommer i nærkontakt med bil- og togtrafikk. Dette ste-det er blitt det farligste punktet de siste årene.At kongeørn og andre store fugler kolliderer med biltrafikken er hel-digvis mer sjelden i vårt distrikt. Kongeørna som ble skadet på Dovre, ble sendt til behandling hos den landskjente ³fugledokto-ren² Helge Grønlien på Fåberg. Han fikk orden igjen på ørnas skadde fjærdrakt, slik han har gjort med mange ørner gjernnom mange år. Hans innsats på dette området er enestående.

Kongeørn-død i GausdalTidligere er det et kjent tilfelle

fra Gausdal, der ei kongeørn kol-liderte med bil, og måtte bøte med livet i den smellen.Politioverbetjent Jørgen Berg sier at de store snømengdene som er kommet de siste dagene, øker faren for at ville dyr trekker ned til veger og jernbane. Det er der-for all grunn til å respektere skil-tene som forteller om akkurat denne faren. I vegvesenet sies det gjerne at «dyreskiltene» er de minst respekterte skiltene langs norske veger.Dyrepåkjørtslene koster forsi-kringsselskapene flere hundre millioner kroner i året, ¬ og store egenandeler for forsikringsta-kerne.

Dårlig start i 2016Det er neppe grunn til å tro at antall påkjørsler vil synke i 2016. Bare hittil i år har rundt ti dyr blitt påkjørt i vårt distrikt. Bare natt til sist lørdag smalt det sju ganger i rask rekkefølge. Flertallet her var elg, men også rådyr - og en rev som ikke var så lur som rever flest sies å være.

376 dyr - og en kongeørn krasjet

TA HENSYN: Politioverbetjent Jørgen Bergs statistikk for 2015 indike-rer at bilende må ta mer hensyn i trafikken.

13nyheter torsdag 10. desember 2015

SALIG BLANDING: Samarbeidsprosjektet mellom kommune og frivillige aktører og organisasjoner er et nytt konsept i byen. Denne gjengen stortrives sammen og samarbeider utmerket: Øverste rekke fra venstre: Oddvin Wiklund (sjåfør), Kjell Magne Aasen (sjåfør), Line Ørbekk (korpsleder Frelsesarmeen), Eva Lisa Granseth (kjøkkenpersonal Frelsesarmeen), Bente Aasen (Miljøbehandlingsprosjektet) og Karin Aaen (leder sittedan-sen).

Sittedans mot dårlig hukommelse

:Ragna og Karl bodde i et rekkehus i byen.Husene i borettslaget var identiske, med like dører og vinduer og samme farge. Det var et trygt og godt område å bo i, og de trivdes med å bo sentralt med kort vei både til butikker og sen-trum.

Karl var enda aktivt med i foren-ingsliv og var ofte på møter. Han hadde alltid vært samfunnsenga-sjert, og det betydde mye for ham å delta slik han alltid hadde gjort. Ragna hadde hatt diagnosen Alz-heimers sykdom noen år. Dette er den mest vanlige av alle demens-sykdommene. 60 prosent av alle med demens har Alzheimer. Helt fra Ragna fikk diagnosen, hadde de vært enige om dette skulle de stå åpent fram med, både overfor familie, venner og naboer.Den siste som flyttet inn i nabola-get ble hilst slik; «Velkommen til oss, jeg heter Karl, og bor her sammen med min Alzheimerssyke kone, Ragna. Det er mulig du kommer til å se at hun bruker litt vel lang tid ved postkassen, eller kanskje går for å se etter post flere ganger om dagen, fordi hun glem-mer det hun nettopp har gjort. Det vil du nok se på mange andre ting også – en god latter er ofte en god hjelp!» En slik åpenhet ble tatt godt imot, og de begynte raskt å utveksle tanker med utgangspunkt i naboens erfaringer med en beste-mor med demens.

Ragna følte seg trygg når hun kunne være hjemme og orientere seg i vante omgivelser og passe huset og lage mat, slik hun var vant til. Vaske klær gjorde hun også, og da var det bra de kunne le av det de gangene fargene på tøyet kom til å endre seg litt…

Hun hadde sin daglige spasertur til nærbutikken. Handlingen gikk også greit, selv om betjeningen

etter hvert hadde lært seg at de måtte hjelpe henne med å finne melk og andre ting. Men, vel tilbake i nabolaget, kom utfordringen. Ragna opplevde sta-dig at nøkkelen hennes ikke lenger passet der hun trodde hun var hjemme.

Det å ikke klare å låse opp døra, gjorde henne redd. Hun ble svært stresset og virret gjerne rundt uten mål og mening. Selv om situasjo-nene alltid løste seg, ved at naboer fant henne og fulgte henne til sin dør, ble Ragna preget dette neder-laget. Selv om hun kanskje ikke husket hva som hadde skjedd, kjente hun likevel nederlagsfølel-sen resten av dagen. Dette tok mye energi, og Karl merket det også gikk ut over evnen til å mestre andre av dagliglivets gjøremål. Løsningen på problemet kom fra den nye naboen. Han hadde en ide som ble delt med, og godkjent av, hele borettslaget.En dag Gerd igjen gikk til feil dør – så hun plutselig, mens hun holdt på med nøkkelen, at det sto en kort beskjed til henne: «Gerd – gå til den grønne døra». Det forklarte problemet med nøkkelen! Gerd fant fort den eneste grønne døren blant alle de andre. Den samme beskjeden stod på alle de ensfar-gede dørene.Dette initiativet ble avgjørende for at Gerd mestret å gå alene til og fra butikken mye lenger enn hun ellers ville klart.

Miljøbehandlingsteamet i Lille-hammer kommune samarbeider med Nasjonalforeningen for folke-helsen om kampanjen «Demensvennlig samfunn». Ved å delta på et kostnadsfritt kurs på en time, vil alle innenfor service-næringene kunne lisensieres som demensvennlige. Kurstidspunkt tilpasses etter behov. Vi kurser også interesserte nabolag!

Hjelp helt hjem


Musikk som medisinENGASJERT: Ruth Elisabeth Engøy Solberg (i midten) har fått med seg hele forsamlingen på 150 barnehageansatte på bevegelse til Ro, ro ro din båt.

ER FORNØYD: Dette er et flott tiltak, fordi samhandlingen mellom barna og de eldre er essen-siell. Ikke alle barn har nær kontakt med eldre. Samarbeidet som går på tvers av alder og yrkesgrupper der både de offentlige og ikke-kommunale barnehagene er involvert, er veldig flott, sier barnehagesjef Marianne Slåen Bruket.

og tradisjonsviser som «Vi van-drer med freidig mot», «Ro, ro, ro din båt», «Per Spellmann» og «Jeg gikk meg over sjø og land» akkompagneres av tramp og klapp og vugging. Stemningen stiger, kinn blusser og latteren sitter løst – sangen gjør underver-ker uansett om det er med eller uten eldre og barnehagebarn til-stede.

Lisensiert demensvennligEtter et par timer er teori om demens, sang, tekst og bevegelse godt innarbeidet hos de frem-møtte, og Ruth Elisabeth Engøy Solberg kan overrekke diplomet som bekrefter at barnehagene er lisensiert som demensvennlige: «Vi har deltatt på kurs for å gi god service til personer med demens», er teksten i diplomet. Engøy Solberg er for-nøyd med kveldens samling. Det store prosjektet som startet i 2013, skal gradvis frem til 2020

bli en integrert del av tjenestene. Prosjektet skal legge til rette for at Lillehammer blir en mer demensvennlig by. Personer i ferd med å utvikle demens skal fanges opp tidligere for slik å kunne forebygge eller bremse utviklingen. Butikker og offent-lige instanser skal vite hvordan de kan møte dem på en måte som innbyr til trygghet, barnehagene skal kunne fungere som nettverk og ha grendefunksjon.

Byavisa følger oppByavisa vil fremover ha flere reportasjer om de ulike tiltakene, i tillegg vil det bli en fast spalte, levert av Miljøbehandlingspro-sjektet, der konkrete tilfeller blir presentert.


: Maria, daglig leder i forretningen «Bagorama» i gågata, kjente igjen Tor der han sto ved Bergseng-hjørnet og så litt fortapt ut.

LiLLehammer kommune – sektor heLse&omsorg : mestring heLe Livet

Maria gikk rolig og trygt bort til ham, la en hånd på skulderen hans og sa: «Hei Tor, ser du etter noe, kan jeg hjelpe deg?» «Jeg forstår ingen-ting! Jeg skulle i banken, men… den er jo plutselig ikke her!Se!» Og Tor pekte over gaten der banken hadde sine lokaler tidligere. Maria forklarte enkelt at banken hadde flyttet, og fulgte Tor til bankens nye lokaler. På vei over Stortorget kunne de snakke om bygningene der, Tor slappet mere av og kom tilbake til nåtiden, og fant helt selvfølgelig banken der den ligger nå.

Kommentarer: Tenk over hvor mange vi møter jevnlig over tid, hvor vi får med oss ørsmå forandringer som skjer med og mellom oss. Maria kan kunde-behandling og hvordan ikke å skremme bort. Bare ved å ha en åpen holdning og være trygg på seg selv, oppnår hun kontakt og tillitt. Intui-tivt begynte hun ikke å snakke om andre ting, men holdt seg kort til saken. Hva forteller det Maria når Tor ser etter en bank som flyttet for mange år siden? Det er stor sannsynlighet for at Tor er kommet et godt stykke lenger i sin kognitive svikt, enn bare å ha mistet nærhukommel-sen. Men hukommelsen kan friskes opp. Noen ganger skal det ikke mere til enn å kjenne seg trygg og ivaretatt et øyeblikk. Maria brukte ikke tid på å fortelle at det var mange år siden banken flyttet. Det ville bare fått Tor til å kjenne enda mere på noe han strever med å mestre.

Tre av de vanligste problemene omsorgstjenestene møter er:• Fall• Ensomhet• Kognitiv sviktDette er tre faktorer som påvirker hverandre gjensidig, og berører de fleste fagområder i helse- og sosialsektoren. Miljøbehandlingsteamet bruker dem som praktisk utgangspunkt for å finne og prøve ut nye løs-ninger, arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter. Det gjelder med andre ord å komme så tidlig som mulig i kontakt med personer som har kjennetegn innenfor et eller flere av disse faktorene. Kognitiv svikt er en samlebe-tegnelse på svikt i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser.

Demensvennlig samfunnForretningen Bagorama er nettopp lisensiert som Demensvennlig butikk. Den første i Lillehammer. Mange flere er på vei til å bli kurset og lisen-siert. Miljøbehandlingsteamet lisensierer på bakgrunn av et kort kurs for ansatte (ca. en times varighet). Dette er et ledd i Nasjonalforeningen for folkehelsen sin kampanje om et mer demensvennlig samfunn. Alle som er lisensiert får et merke som festes godt synlig ved inngangsdøren.Miljøbehandlingsteamet har som en av sine viktigste oppgaver å bidra til å reetablere kontakten mellom personer som rammes av demens-sykdom og deres tidligere nettverk. Det er viktig at dette skjer så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.70.000 personer Norge har en demenstilstand. Det betyr at vi i Lilleham-mer er rundt 500 personer med demens. Antallet vil være økende i årene som kommer. I snitt vil hver person med demens ha fire pårørende som berøres direkte. I tillegg kommer naboer, arbeidskollegaer og alle i det sosiale nettverket rundt hver enkelt.

OMDEMENSMiljøbehandlingsteamet i Lillehammer kommune vil i denne spalten fast fortelle litt om demens med bakgrunn i eksempler fra hverdagen i Lillehammer. Enkle og nære miljøbehandlingstiltak kan være den lille forskjellen som skal til for å bedre livskvalitet og verdighet for dem av oss som havner i en livssituasjon med symptomer innenfor den såkalte «risikotrekanten» fall/ ensomhet/ kognitiv svikt. Kjenner du noen?Lurer du på noe eller vil fortelle noe, kontakt oss på tlf. 94 86 00 53. Vi har taushetsplikt.

LILLEHAMMER: En gud-brandsdøl i midten av 20-årene, nå bosatt et annet sted på Østlan-det, er siktet for å ha knivstukket en lilleham-ring i 50-årene.


Det som utløste knivstikkingen i lillehamringens bolig forrige tors-dag, vil ikke politiet si noe eksakt om foreløpig, men gjerningsman-nen skal ha forklart seg om nar-kotikagjeld. Hvorvidt dette er bare egen gjeld, vil ikke politiet kommentere.Krimsjefen ved Lillehammer politistasjon, Jostein Gravdal, vil ikke kommentere siktelsen og langt mindre det som måtte ha kommet fram i avhør av de invol-verte personene.

- Går bra med fornærmede

- Det eneste jeg kan si er at det ser ut til å gå bra med mannen som ble knivstukket, sier krimsjefen. Han sier at politiet jobber hardt med å klarlegge alle sider ved denne saken. I stasrten av saken ble det opplyst fra politiet at for-nærmede var alvorlig skadd da han ble kjørt til sykehuset.Den siktede mannen dro hjem-over etter knivstikkingen, og ble pågrepet der, for så å bli kjørt til politihuset i Lillehammer. Han ble lørdag fengslet i fire uker av sorenskriver Elisabeth Bjørge Løvold.

- Solgt mye narkoIfølge rettens kjennelse skal sik-tede over tid ha solgt en større mengde narkotika til en person i Lillehammer. Politiet vil ikke kommentere om dette er mannen som ble knivstukket.- Jeg har solgt narkotika til flere personer, skal siktede ha sagt, ifølge kjennelsen fra retten. Sik-tede mener han er i en krevende

livssituasjon, og ba om å bli fengslet. Det ønsket hadde ikke retten problemer med å innfri.

- Jeg er redd- Jeg er redd for mitt eget liv, blant annet på grunn av narkoti-kagjeld, skal mannen ha sagt i avhør. Det tolker retten som at han med stor sikkerhet vil begå nye narkotikarelaterte handlinger hvis han ikke fengsles. Hva som menes med at retten skriver “større mengde narkotika”, vil ikke politiet utdype nå.Siktelsen mot mannen går forelø-pig på grov legemskrenkelse med særlig farlig redskap, og grov narkotikaforbrytelse. Politiet har foretatt ransaking av mannens bolig, og det er gjort beslag der. Blant annet etterfor-sker politiet nå elektroniske spor, særlig i form av undersøkelser av mobiltelefoner. Hvorvidt dette kan lede politiet fram til andre narkoinvolverte personer, i for eksermpel Lillehammer, gjenstår å se.

Knivstakk lillehamring:

- Har narkogjeld – og er livredd

Marius er endelig fem år! Å, som han hadde gledet seg til å bli ordentlig stor. Være eldst i bar-nehagen, gå i førskoleklubben, snart klart for skolen!I førskoleklubben gjør de mye spennende. Hele året som fireå-ring, hadde han fulgt med på hvordan de største forberedte seg til de ukentlige turene til det svære Helsehuset. De hadde all-tid mye å fortelle da de kom til-bake. De snakket om Ola og Olga og Oddmund og Petter og mange andre gamle folk på Hel-sehuset. Og de sa at de var der for å gi de gamle medisin! Akku-rat slik som sykepleiere eller doktorer gjør. Marius skjønte ikke alt, men det hørtes spen-nende ut! Endelig er det hans tur å få være med på Generasjons-sang sammen med dem som bor på Helsehuset. Marius har oldeforeldre som i hvert fall er skikkelig gamle, men de bor så langt unna, og det må liksom være jul eller som-merferie for å dra og besøke dem. Marius lurer på om det er noen som ligner på oldefar der, på Helsehuset.

Han skjønte for lenge siden at det Helsehuset, det var svært! I fjor fortalte Jørgen og Ida at de hadde spilt bowling INNE i de lange gangene! «Fikk dere kjeft da?» spurte Marius.«Kan’ke få kjeft når de legger det frem og ber oss om å spille, vel» sa Ida snusfornuftig.

Nå har Marius sin gruppe jobbet seg gjennom sangene de skal bruke, og det var ganske artig å gå i lang, lang rekke da de øvde i barnehagen. De har øvd på hvordan de skal marsjere inn, og hva de skal gjøre når de kommer inn i stua hvor de gamle, og de som jobber der, sitter i en stor ring. Og nå! Nå er det Marius sin tur! Som han gleder seg! Sammen med Hans og Mina og Anja og Thea og Laurits og Jør-gen har de tatt bussen til Helse-huset. De er like spent som ham. I bussen diskuterte de veldig hva de skulle gjøre hvis ikke de pas-set til inneskoene som ventet på dem. Tenk at Helsehuset har egne barneCrox som de kan få gå med inne!

Når de kommer til Helsehuset står Anne og ønsker dem vel-kommen, og viser hvor de kan

henge av seg parkdressen, og ta på Croxene – DE PASSET! Anne jobber som aktivitør og har satt på plass drikke og biter med frukt som kjøkkenet har stelt i stand, slik at de får spist nista si i peisestua før de skal inn på avdelinga.

Men, det var også noe med en rebus i en kjempelang gang…. Anne forteller om de lange gan-gene, at det før ikke var noe på veggene. Så begynte de ansatte å henge opp masse forskjellig der, slik at det skulle bli morsommere å gå forbi. Marius var skikkelig spent da de begynte å gå gjennom de lange gangene på vei mot avdelingen. Tenk! Det var en veldig lang vegg i en av etasjene hvor det bare var TEGNESERIER!! OG, selv om de var inne, så hørte han noen fugler som plystret. Så rart. Plutselig så han en mann i hvit frakk, som kanskje var like gammel som farfar. I hvert fall eldre enn pappa! Han stod alene i kroken og så litt rar ut. Så gikk han fort forbi dem, og Marius kunne tydelig høre at han plystret akkurat sånn lyd som han akku-rat hadde hørt fra CD-spilleren i kroken. Anne forklarte at de spil-ler masse fuglelyder hele dagen. Og at han i hvit frakk er lege, og har bestemt seg for å pugge fuglelyder! Så hver gang han går forbi spilleren, hører han på lydene fra akkurat den fuglen de spiller nå, hermer – og så går han videre. På den måten, hadde legen forklart, får knollen noe å bryne seg på, og jeg holder meg friskere lenger. Så begynte Anne å snakke om hjerner som holdt seg friskere når de tenkte og koste seg. Men, det skjønte Marius ingenting av. Det var ikke så viktig heller, syntes han. Men, han tenkte at om han skulle flytte hit, så skulle det være fuglesang og tegneserier og bow-ling i de lange gangene. «Åååå, jeg gleder meg sånn til jeg blir gammel, for da vil jeg bo her!» tenkte Marius.

Mer rakk han ikke å tenke, for nå skulle de marsjere inn i avdelin-gen og synge «Vi vandrer med freidig mot» så høyt og fint de kunne. Der inne kunne de se mange som satt i en stor ring og ventet på dem…

Marius fem år Billedtekst: - Kurset var lærerikt! Det er fint å ha mer kunnskap om demens, jeg kjente ikke til sykdommen fra før, sier kundekonsulent Unni Volehaugen i Sparebanken Hedmark. Her flankert av avdelingsleder Nina Beate Paulsen og finansrådgiver Jo Narve Træthaug.

13kultur torsdag 25. februar 2016

LILLEHAMMER: Oppslut-ningen fra lillehamrin-gene var stor i fjor da Norsk Litteraturfestival etterlyste personer som kunne tenke seg å åpne hjemmene sine for festivalarrangementer.

[email protected]

Resultatet ble tre salonger med helt spesiell atmosfære. - Nå er det en ny mulighet, sier festival-sjef Marit Borkenhagen, - vi søker litteraturinteresserte og sporty lillehamringer som kan tenke seg å huse noen av våre tre arrangementer

Prosa og vorspielDet er disse tre arrangementene Litteraturfestivalen ønsker å sette

ut til private hjem: Ung prosa - litteratursalong med tre unge forfattere, amerikanske

Rebecca Dinerstein, norske Anne Helene Guddal og Heidi Sæver-eid. Tidspunktet for dette er ons-dag 25. mai kl. 18.00-19.00.Mord i mai - litteratursalong med de etablerte norske krimforfat-terne Hans Olav Lahlum og Jør-gen Brekke, torsdag 26. mai kl. 17.00-18.00.Sprudlende vorspiel - litteratursa-long med Gina Cornelia Pedersen og Vigdis Hjorth som begge bidrar til kvalitet og humor i norsk samtidslitteratur. Dette kan være en ypperlig vorspiel til Banknatta, og tidspunktet er satt til fredag 27. mai kl. 18.00-19.00

Annerledes og intimt- Det eneste vi krever av vertska-pet er at de er hjemme og tar godt imot både forfattere og publikum, sier festivalsjef Marit Borkenha-gen. Sentral beliggenhet og god

plass er en fordel, men først og fremst er vi ute etter rom som kan gi en annerledes og intim ramme rundt noen av festivalarrange-mentene. Mange har tanker om hvordan litteraturfestivalen burde være. Dette er en unik anledning til å påvirke og sette sitt preg på litteraturfestivalen.

Meld deg i dagBorkenhagen oppfordrer de som kan være interesserte i dette å melde seg allerede i dag, fordi deadline for festivalprogrammet nærmer seg. - Høres dette interes-sant ut send en e-post til [email protected] og fortell hvorfor du vil være vertskap og hvilken av de tre salongene du synes passer hos deg, avslutter festivalsjefen.

Litteratursalong hjemme hos deg?

SALONG HJEMME HOS: Jan Erik Vold og den kinesiske poeten Xi Chuan hjemme hos Svein Olav Hoff i 2015. Begge er store fan av Olav H. Hauge og det var hans poesi denne salongen handlet om. De snakket om Hauge fra hvert sitt ståsted og leste hans dikt på norsk og kinesisk foran et entusiastisk publikum.

LILLEHAMMER: Ting som ofte kan være vanskelige å snakke om er tema for årets Pega-sus-program under Norsk Litteraturfestival 2016. - Døden, venn-skap, mensen og svik burde være spennende og interessante temaer, mente Anne-Thea Langvik Haavind, pro-gramansvarlig for årets program.

TORE [email protected]

- Dette er tiende året vi arrangerer Pegasus-programmet, og det har blitt en viktig del av norsk Littera-turfestival, sa Haavind videre, - viktig fordi det både forankrer festivalen for kommende genera-sjon og er med på å utvikle leselys-ten hos barn og unge fra barnehagenivå og helt opp til vide-regående skole. - I fjor var det hele 7000 barn og unge som var invol-vert i Pegasus-programmet på en eller annen måte, kunne Haavind fortelle under mandagens presenta-sjon av programmet, - 20 barneha-ger og 40 skoler.

Hun takket videre de offentlige støttespillerne som stat, kommune og fylkeskommune. Også Eidsiva er en viktig bidragsyter inn i Pega-sus-programmet og aktivitetene rundt dette, - og ikke minst Opp-land fylkesbibliotek og Bokbus-sen, understreket Haavind.

Mensen- Menstruasjonen er det skrevet svært lite om i norsk litteratur, og særlig i barne- og ungdomslittera-turen. Anne-Thea Langvik Haa-land kunne fortelle at endelig er det utgitt en antologi rundt temaet, og at dette vil bli snakket åpent om med ungdommene under årets Lit-teraturfestival.Også destruktive forhold og svik, forelskelser og vennskap er et tema som blant annet Helene Uri vil snakke om sammen med Heidi

Sævareid. Disse to har skrevet bøker om disse temaene. – Mål-gruppen for disse samtalene er ungdomstrinnet, forklarer Haa-vind, og lover også samtaler om døden, rettet mot småskolene. - Her har Elisabeth Helland Lar-sen, kjent fra Sykehusklovnene, skrevet en flott bok som er ypper-lig illustrert av Maria Schneider, ”Jeg er Døden”. Et sårt tema beskrevet på en nær og vakker måte.

DagsaktueltTerror og flukt er blitt en stor del av vår hverdag, og kan heller ikke unngås under en litteraturfestival. Heller ikke ikke Pegasus-ansvar-lige Haaland vil slippe dette, og det er flere poster rundt temaet, blant annet boken ”Terror” skrevet av Harald Skjønsberg, en innføring i terrorens historie, og ”Hvorfor er jeg her” en bildebok skrevet og illustrert av Constance Ørbeck-Nilsen og Akin Duzakin.

Stor breddeDet vil komme flere store interna-sjonale navn til Litteraturfestivalen som er knyttet til Pegasus-pro-grammet, svenske Anna Høglund kommer, en av nabolandest beste illustratører betegnes hun som, og dermed ligger det også i kortene at billedbøker vil få stor plass. – Nå

kommer det også billedbøker for ungdom, det har ikke vært så van-lig, hevder Haaland som også reklamerer for navn som Jacob Wegedius, Jessica Schiefauer og Per Gustavsson. – Nytt av året er barnebokbadet. Tre klasser fra mellomtrinnet skal utfordre og spørre ut Vera Michaelsen om hen-

nes siste bok. Også 4 forfattere og 1 band skal gjennomføres i år, dette ansvaret hviler på de vidergå-ende skolene her i Lillehammer, og ikke minst, det blir barnehagefore-stillinger med masse lyd, lys og animasjon, avslutter Anne-Thea Langvik Haavind.

Pegasus med vanskelige tema

OMFATTENDE: Pegasus-ansvarlige Anne-Thea Langvik Haavind kunne vise til et omfattende, spennende og innholdsrikt program under presenta-sjonen sist mandag.

LESTE OPP: Daniel Granli leste fra ìLivets Gåterî av Jan Paul Schutten og Floor Riedel og ì#alfahanîn av Jan Tore Noreng.

OM DØDEN: Launy Wiseth leste fra ìJeg er dødenî av Elisabeth Hel-land Larsen og Marine Schneider.

OM TYVER: Maria Lill Roverud leste fra Luridiumstyven av Bobbie Peers.

14 kulturtorsdag 25. februar 2016

BiBliotekene

Foss, Kristian BangDøDen Kjører auDi. gylDenDal, 2014

Grethe BorGen, lillehammer BiBliotek

Danske Asger har rota det til for seg, han mister både dama og job-ben, og må ta seg jobb som støt-tekontakt for Waldemar. Waldemar er verdens sykeste menneske og har de mest sjeldne og uhyggelig-ste lidelser. Hverdagen for de to unge mennene i betong-gettoen i utkanten av København, er en stu-die i håpløshet. Det er mange nitriste omgivelser og skjebner i denne bydelen. Men Asger og Waldemar får dagene til å gå med litt hasj og øl. Waldemars siste håp er å reise til den marokkanske healeren Torbi el Mekki, som angivelig kan hel-brede det meste. De pakker sakene sine i en kondemnabel gammel folkevognbuss og reiser ut på en halsbrekkende og ikke helt edrue-lig tur sørover i Europa. På øde strekninger legger de merke til at det er en bil som følger etter dem hele tida. Den ligger etter dem, men kjører aldri forbi. En svart Audi. «Døden kjører Audi» er en hals-brekkende, rå og tøff roman som man ikke så lett glemmer. Midt i råskapen glitrer humoren. Dette er en burlesk roman om et rørende vennskap. Det er stor smerte i boka, men også humor, medmen-neskelighet og håp.Dette er ikke en bok for de tandre, språket kan til tider være tøft, men det passer i denne boka. Den er både underholdende, tragikomisk og tankevekkende.Danske Kristian Bang Foss vant EUs litteraturpris i 2013 for denne boka.

Champagnesprett: Det er med god samvittighet at sprudlevannet inntas etter fredagens stiftelsesmøte, her med Opplands fylkesordfører even aleksander hagen (t.v.), per Olav hopsø fra sør-trøndelag fylkeskommune, leder for hedmarks fylkesråd per-gunnar sveen, may-Britt Lagesen fra nord-trøndelag fylkeskommune, ordfører i Lillehammer espen granberg Johnsen og geirmund Lykke fra trondheim kommune.

LiLLehammer: Trønde-lag og innlandet svarer på regjeringens film-melding ved å slå sammen sine regionale filmfond, Filminvest midt-Norge og Film3.kristine tinGvik [email protected]

Fredag 19.02 var det duket for champagnesprett og fristende småretter i Filmbankens lokaler etter det offisielle stiftelsesmøtet mellom FilmInvest Midt-Norge og Film3. Trønder møtte døling i målet om en større, regional film-satsing og stemningen var munter og ambisiøs under begivenhetens pressekonferanse.

Én felles filmregionDa regjeringen Solbergs filmmel-ding, En framtidsrettet filmpoli-tikk (St.nr. 30 (2014-2015)), ble

offentliggjort, var beskjeden tyde-lig: ved å konsolidere landets mange, regionale filmfond ned til to-tre store kraftsentre, vil regio-nale filmmiljøer styrkes og sammen skape motvekt til Østlan-dets filmdominans. – Regjeringen viderefører ønsket om regional filmpolitikk og med færre regio-nale fond, mer penger til rådighet og dermed større filmproduksjo-ner, svarer vi på det de vil ha, forklarer ordfører i Lillehammer, Espen Granberg Johnsen. – Vi håper og mener at vi er blant de første som får til denne type sam-menslåing. Det blir ikke Innlandet og Trøndelag lenger, men én fel-les filmregion, istemmer Per Olav Hopsø fra Sør-Trøndelag fylkes-kommune.

Økte investeringsmidler- Regjeringen har kommet med en ny tilskuddsordning for konsoli-derte filmfond, og sitter på 20 mil-lioner i statskapital som skal

Sammen for filmsatsing

anBefaler

Noe du vil fortelle om ditt lag

eller forening?Skal dere ha årsmøte eller

andre møter? Prøv en annonse iLillehammer Byavis, da når du

alle medlemmer!Du kan også sende referater fra

møter eller andre treff, og vi vil sålangt plassen tillater det, sette det

kostnadsfritt på trykk!Send oss en mail:

[email protected]

markering: Det ble servert et variert utvalg småretter for anledningen med rom for mingling.


Champagnesprett: Det er med god samvittighet at sprudlevannet inntas etter fredagens stiftelsesmøte, her med Opplands fylkesordfører even aleksander hagen (t.v.), per Olav hopsø fra sør-trøndelag fylkeskommune, leder for hedmarks fylkesråd per-gunnar sveen, may-Britt Lagesen fra nord-trøndelag fylkeskommune, ordfører i Lillehammer espen granberg Johnsen og geirmund Lykke fra trondheim kommune.

Sammen for filmsatsingspyttes inn i filmprosjekter her-under, forklarer Geirmund Lykke fra Trondheim kommune. Den nye tilskuddsordningen er permanent og erstatter dagens prøveordning med tilskudd til regionale fond. Støtten skal matches 50/50 fra regionale eiere. – Sammenslåingen bidrar til høyere investeringsmid-ler som skal inn i filmproduksjoner fra Innlandet og Trøndelag, fort-setter Lykke.

Hovedbase på LillehammerDet nye, sammenslåtte selskapet er tiltenkt tittelen FilmInvest3, og prosessen fra idé til stiftelse har foregått som hyppige ballkast siden fjorårets sommersesong. Aksjeeierne i selskapet er så langt Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland fylkeskom-muner samt Trondheim og Lille-hammer kommuner. – Vi står sterkere sammen enn hver for oss, og sammenslåingen blir viktig for filmutviklinga. Flere vil kunne

livnære seg av næringen, forklarer fylkesordfører i Oppland, Even Aleksander Hagen. Forretningsa-dresse og hovedbase blir på Lille-hammer, men kontorer vil også finne sted i Trondheim.

Markeringsdag- Vi er nok alle enige om at blant de største begivenhetene så langt, står valget av styre med Nina Ref-seth som styreleder, sier Hagen. – Dagen i dag markerer filmsatsinga framover. Vi ønsker å heve oss opp på et høyere nivå ved å dra nytte av filmnæringen, utvikle talenter innenfor bransjen og tiltrekke oss store produksjoner. Vi har en inter-essant lokasjon, og som filmfond ser vi et stort potensiale på den kommersielle filmfronten. Sam-menslåingen er en kjempefordel for næringen og gir rom for enda større ambisjoner.

LILLEHAMMER: Lørdag 5.mars kommer et helt nytt tilskudd til Lille-hammers kulturliv– en festival for elektronisk musikk. På programmet står fem timer med livemusikk og rytmer man kan bevege seg til, pluss litt 80-tallsnos-talgi.

ingeborg [email protected]

Fem band fra tre land skal på sce-nen på Felix Lounge. Det som skulle bli en storslått, privat 50-årsfeiring, blir en musikkfes-tival for hele regionen. Dagen før fyller nemlig arrangøren, Heiko Scholze, 50 år. Scholze er opprin-nelig fra Leipzig i Tyskland, men har arbeidet med IT på Lilleham-mer de siste sju og et halvt årene. Jobben som programmerer er noe helt annet enn det han nå tar fatt på nå: Nordic Lights Festival Lil-lehammer 2016, planlagt siden juni i fjor.

For alle fra 18 og oppover- Lillehammer er ikke akkurat kjent for å ha en scene for elek-tronika. Det må man reise til Oslo eller Göteborg for å oppleve, begynner Scholze.Han vokste opp med band som Depeche Mode og Pet Shop Boys, i en tid da elektronika var stort i Tyskland, og har hatt musikken som hobby siden. I fjor kom ideen om å gjøre noe spesielt

i anledning 50-årsdagen. Først så han for seg noe lokalt i nærheten av der han bor på Brøttum.- Jeg har venner som spiller i band og ville organisere noe med dem. Men så tenkte jeg «Hvorfor gjøre det ved skogkanten?» Jeg fikk klarsignal fra Felix Lounge om at jeg kunne bruke lokalene deres, og planene kom i gang. Valget falt på Felix blant annet fordi det er et av få steder med 18- og ikke 20-årsgrense. Scholze vil presisere at alle aldersgrupper er velkomne, og man trenger ikke ha opplevd 80-tallet for å like musikken. Han tror de unge også vil like konsertene, og det blir gode muligheter for dansing.- Noen av bandene kan sammen-lignes med de første platene til A-ha eller den nyeste til Susanne Sundfør. Dagens artister innenfor elektronisk musikk har sin opp-rinnelse i 80-årene. Musikksjan-geren var populær i Tyskland da jeg var ungdom, og den dag i dag er det en helt annen scene for det der, forklarer Scholze.

Ikke for profittens skyldSiden Scholze arrangerer som privatperson, har han vært nødt til å begrense festivalen til bare én kveld. Det koster å betale for artister og lydanlegg. Han uteluk-ker allikevel ikke at arrangemen-tet kan gjentas og utvides i 2017. - Skulle det bli økonomisk over-skudd, går pengene til å betale reisepenger for de artistene som har betalt fra egen lomme. Blir det stort overskudd, vil jeg bruke det til å lage ny festival om et år.

Dans og DJ

De fem bandene kommer fra Norge, Sverige og Tyskland. - To av dem er kjent internasjo-nalt og har gitt ut CDer, og det tyske bandet har hatt stor suksess i Tyskland, forteller arrangøren.Til tross for navnene, «synthpop og dark elektro», er ikke sjange-ren så mørk som det høres ut.- Bare ett av bandene faller inn under kategorien «dark elektro», og de er heller ikke i nærheten av å være som «dark metal». Den store forskjellen fra for eksempel Susanne Sundfør, er at mange av bandene har samfunnsengasjerte tekster. Men først og fremst kan man bevege seg til alle låtene, sier Scholze.DJ-underholdning blir det også, og arrangøren forsikrer at denne vil tilpasse seg publikums alder og ønsker. Musikken får dessuten selskap av en fotoutstilling i loka-lene til Felix, av kunsteren Vinni V. Fotografen vil være til stede hele kvelden, og motivene hans har temaet «Nordic lights». Scholze vet allerede om noen som kommer helt fra Oslo for å få med seg arrangementet. Han har lagt opp til at man kan få med seg alle konsertene og fremdeles rekke siste nattbuss hjem til blant annet Øyer. Dessuten er det stu-dentrabatt.- Fullt program kan finnes på hjemmesiden og facebook-siden til festivalen. Der finnes også informasjon om hvor man kan forhåndsbestille billetter, avslut-ter Scholze.

Ny festival på Lillehammer

KLar FOr FestIVaL: ’Liker du musikken fra 80-tallet? Liker du å danse?ª lyder underteksten på plakaten. arrangør heiko scholze er klar for festival på Felix Lounge lørdag 5.mars.

16 kulturtorsdag 25. februar 2016

Lett om tungtJan Jakob TønseTh MunTre dødsdikT og andre dikT Cappelen daMM 2015.

ANMELDT AV MAriE KoLViK VALøy

Jan Jakob Tønseth skriver forbau-sende lett og ledig om det ellers tunge temaet døden. Diktene er inspirert av at Tønseth fikk og ble operert for brystkreft: På hospitalet våknet jeg og ei i Rosensale. Og heldigvis. For det er først som døde defrommeuafladeligsinJesum tale, - i RosensaleGjennom femten innledende mun-tre dødsdikt, to dikt om tiden og fem «bibelske fantasier» beveger han seg gjennom tanker om tro, kreft og død. Han avslutter med to dikt som vel egentlig handler mer om å overleve: slik du mitt Fagervann som himlen drømmer. Jeg bøyer med og speiler meg i deg, du himmelblå, og speiler med i evighe-tenietflyktignå.Alt behandles med en munter nær-het som gjenspeiles i diktene, i stor grad en frigjort bruk av sonettfor-men, iblandet sitater på norsk, engelsk og én gang på spansk, tidvis avbrutt av kjente anatomiske illustrasjoner. Et par av de «bibel-ske fantasiene» er noe lengre, per-sonlige undringer rundt kjente personer eller episoder i det gamle testamentet, og kretser særlig rundt David, gjetergutten som ble kriger, konge og dikter. Budska-pene kommer ganske godt frem, selv om det tidvis blir litt i over-kant med henvisninger til andre tekster.Dette er en bok som bør modnes litt hos leseren. Først kan den nok virke i overkant lett. Den er raskt lest, men forhåpentligvis ikke like raskt glemt. Under dekke av sin tilsynelatende enkle stil kan den så å si smugle inn viktige spørsmål og tanker helt ubemerket. En dag jeg borte er, og jeg beklager meg på det, menfinnertrøstihvaendikter før meg kunne si: Til muld, men muld som elsker skal jeg bli.

Språket i evighetenTerJe dragseThJeg skriver språkeTCappelen daMM

ANMELDT AV LiNN ThEA KALDAgEr JosEfsEN

Mange år og mange ord er gått siden Terje Dragseths debut i 1980, og hans nyeste diktsamling dreier rundt nettopp de skrevne ord og det overliggende Språket, hva det er, hvilken rolle det har. Kanskje ikke uventet for en poet, går disse refleksjonene rett til det eksistensielle og fundamentale. Jeg skriver språket har undertitte-len «Et dikt», og er nettopp det, ett dikt, som strekker seg over drøyt åtti sider.

Når Dragseth åpner ballet med et jeg som «Skriver språket / Homer skrev» og videre leder tan-kene henimot Joyce, blir det nær-liggende å tenke på boka som tydelig refererende både til skjønn-litteraturens opprinnelse og modernismens forsøk på å skrive Totalromanen; et uvanlig prosjekt i en tid der personlig tekst og nære tema dominerer feltet. Jeg skriver språket assosierer også allerede i omslaget til hulemaleri, våre aller tidligste kunstuttrykk, og trekker opp et språk som favner videre enn bare skriften og ordet – som favner alt i kosmos; et kosmos som sam-tidig blir til nettopp gjennom den skriften og de ordene vi tar i bruk for å forstå det.

Sammen med tallmystikk, natur-vitenskapelige uttrykk og religiøse og litterære referanser så det står etter, har diktet en minst like stor del av det konkrete og nære, byg-der, fedre, lår og hår og «sanden som renner i små bekker av sand» i lasterom.

Sprangene mellom motiver går glidende og lett, vevd i løst sam-menfattede tråder, herlig uredde for å trå inn i klisjélandskap og med rike bilder fra presise ord – i alle fall for det meste.

Gjennom en hel liten bok med tanker om skrift, språk og eksis-tens blir det nemlig tidvis for mye

av det gode. Den klare sammen-hengen som er der fra starten av oppløses og forsvinner et stykke ut i teksten, og det blir vanskeligere å se nødvendigheten av å lede leseren gjennom akkurat dette sidespranget, dette bildet, denne strofen.

Før jeg har nådd midten kjennes det som om det går i sirkler – et poeng fra forfatteren også går inn på, der han mot slutten leder temaet inn på skriften som sirkel og løgn – men selv om rytmen aldri lugger og språket flyter videre, oppleves repetisjonene over samme tema gradvis mer meningsløs.

Prosjektet er spennende, men kunne vært enda mer spennende om det var mer fortettet; jeg ville heller sittet igjen med uutsigelig undring, «left wanting more», enn å begynne å sjekke hvor langt jeg har igjen før jeg er halvveis.

I lovens navn øyvind riMbereid «lovene» gyldendal

ANMELDT AV BENDiK sANDNEs VADA

Rimbereid ble i 2004 for alvor kjent for science fiction-langdiktet Solaris korrigert, men kommer nå ned på jorda for å gape over et gigantisk tema: menneskets retts-historie.

Boka er delt inn i prolog, tre hoveddeler, og epilog. Rimbereid åpner i prologen med diktet «Lovet være loven», hvor tittelen alene går igjen og sier mye om diktets ironi: «Lovet være loven,/fordi den gjør det mulig/å dele verden i to.». Deretter går han over på dagens rettssamfunn, hvor han belyser det fra flere sider. Offeret, «forbryteren», dommeren, jusstu-denten, alle får hvert sitt dikt.

Alle disse diktene er gode dikt, aller best vist i diktet «Å ikkje vera»:

«Men å vera aleina.Her kor glibenemydlå greinene

ANMELDTDiKT

karin FossuMvi soM er dødeCappelen daMM

ANMELDT AV friDA r. DE fLoN

Med diktsamlingen Vi som er døde tar Karin Fossum nok en gang med leserne inn i et mørkt univers, der døde mennesker blinker som kornmo over åkrene og månen trekker blodet ut fra årene. Første del av samlingen fremstår som en erindring fra barndommen, der mangel av oppmerksomhet fra mor står særlig sterkt. Dette er tydelig i dikt som ”Sylteagurker” og ”All-tid en krig”, der Fossum skriver ”slik jeg aldri har blitt holdt./ Men jeg er jo ingen rose,/ jeg har ingen deilig duft.”

Diktsamlingen får en vending med diktet ”Utbrudd”, hvor Fos-sum går vekk fra familielivet og

utvider perspektivet, til å omhandle mer universelle tema, selv om jeg-personen forblir sen-tral i flere dikt.

Felles for diktene er deres for-tellende form, skrevet som korte, enkle dikt uten verseinndeling, beriket med tydelige bilder og rent språk. Titlene fungerer i noen tilfeller forklarende for selve diktet, slik at tolkningsmu-lighetene snevres inn. I enkelte tilfeller kan dette virke begren-sende, spesielt med tanke på at diktene allerede er relativt selv-forklarende. Til tross for mange gode dikt tror jeg Fossum har potensiale til å heve brodden ytterligere, ved å skape et større rom for tolkning og subjektiv oppfatning.

Diktene er lett tilgjengelige og oppleves som et forsøk på å åpne leserens øyne, for å se verden i et nytt perspektiv. Det første dik-

tet ”Hemmelig våpen” fungerer godt som åpning med avslut-ningslinjene ”Flere av oss ble blinde/og måtte tenke på nytt.”, hvor jeg opplever at forfatteren ønsker å gjøre leseren åpen for nye inntrykk eller en annen opp-fatning av virkeligheten før man leser resten av samlinga. Helhet-lig skaper dette en dyster stem-ning gjennom samlingen, med enkelte lyspunkter med linjer som ”For dette fantastiske skue/er jeg dypt takknemlig.”

Karin Fossum runder av dikt-samlingen med diktet ”Skorpio-nen”, avsluttet med linjene ”Hele livet går jeg omkring/med hevet brodd./Etterlater meg en smal fure i sanda/så du ser at jeg har vært her.” Dette kan tolkes som et ønske om å gi inntrykk på leseren, eller rett og slett et uttrykk for selvinnsikt med hen-syn til den dystre litteraturen forfatteren ellers er kjent for.

Karin Fossum med hevet brodd

Karin Fossum. Foto Arild Sønstrød

Ungdom anmelder poesiLILLEHAMMER: De 14 elevene ved «skrivekunst-linja» på Nansenskolen har i vinter fordypet seg i poesi. De har inngått et samarbeid med Byavisa om å levere sine anmeldelser til oss. Bygget på ærlighet og inntrykk de selv sitter igjen med.


ikkje e som små vindu i et huseller e gitter.Men bare e greiner»

I del to ligger godt over halv-parten av boka. Her går Rimber-eid gjennom rettshistorien, fra Hammurabi til en rettsak i Norge i 2015. Diktene flyter over sidene for å illustrere en metafor på lovene som sier at lovene er flå-ten, planken eller den morkne grenen som holder menneskene oppe fra dypet. Han går gjennom Heraklit, Aristoteles, Platon, Dante, Konfucius, Hegel, Kant, Nietzsche, og mange flere. Og det er her hovedproblemet ligger: det gapes over for mye. Boka er både for lang og for kort. Han kunne nøyd seg med refleksjoner og enkelte hovedtrekk, men det omhandler så mye at enkelte aspekter rett og slett ikke får nok plass. Jeg er sulten, samtidig som jeg føler meg overmett. Og det er ikke en god følelse. Mot slutten går han tilbake til naturlovene og drar inn vitenskapen. Alt foran-drer seg, alt er relativt. Heller ikke lovene er absolutte.

Strofene som flyter utover sidene er godt inndelt, man føler rytmen når man leser, og jeg kan ikke komme unna å tenke på fra-været av rytme i faglitteratur. Om bare sakprosa var like behagelig å lese som poesien til Rimbereid. Og noen ganger skulle man tro Rimbereid skrev sakprosa, for enkelte av linjene føles veldig konstruerte, slik som en strofe i diktet «XXVII»: «Men hva tenkte Marx om retten/under en framti-dig kommunisme,/etter sammen-bruddet i det tyske samfunnet/han hånte da han skrev om Hegels rettsstat?».

Det å klare å skrive ei bok som Lovene er en utrolig prestasjon. Jeg sitter igjen med flere spørs-mål til rettsstaten, samtidig som den har gjort meg klokere, selv om jeg skulle ønske at noen av diktene hadde mer poetisk preg over seg. Det tar tid og energi å lese boka, det er som ei lovsam-ling. Og til dere som ønsket mer politikk inn i skjønnlitteraturen: her har du ei diktsamling som stiller spørsmål til rettsstaten Norge.

Om snegler,guder, gress og kjærlighetHans sandeKunsten å somleGyldendal

Anmeldt Av Åshild lune-stAd

Hans Sandes siste diktsamling er en forunderlig blanding av dikt om å klippe gress, om å komme tilbake til der man vokste opp, om politikk, og om kjærlighet. Han skildrer flott hvordan ting har forandret seg, når jeg-et retur-nerer til gården han vokste opp på. Når han nå er tilbake, skriver han om å dele brunsnegler i to og at han setter poteter. Dette er dikt om de små tingene, men det gjør

ikke at det blir uviktige dikt. Selv om deler av livet han beskriver kan være fjernt for flere, tar han også opp universelle temaer.

Den andre delen av diktsamlin-

gen er mer politisk inspirert. Dette fungerer som en kontrast til diktene om mer hverdagslige ting. Han skriver om klimautfor-dringene, om urfolk, om mental helse, om fangeleirer under andre verdenskrig. Jeg mener Sande får fram det han vil si i disse diktene, uten at de blir ødelagt av de poli-tiske budskapene han formidler. Likevel treffer ikke alle disse diktene like godt.

Tredje del utgjør den mest per-

sonlige delen av diktsamlingen. Det er de første diktene i denne delen av samlingen som minner mest om de få diktene av han jeg har lest før. Han skriver også i denne delen om å forlate noen han har hatt et forhold til. Han skriver diktet «Vandring» om det å forlate den store kjærligheten og vandre avgårde med den lille kjærligheten.

Flere dikt i samlingen kan også

vise til en viss dødsfrykt hos for-telleren. Han skriver om hva han vil ta med seg inn i døden, han skriver flere steder om ting som kan tolkes som alvorlig sykdom, og han skriver i «Sikring», det aller siste diktet i samlingen, at han bolter døra for døden som lusker rundt huset. Han skriver stillferdig, men meningsfylt om også de vanskelige temaene slik som tro og død. Spesielt diktet «Små gudar» er en virkelig perle. Her skriver han: «Der kryp vi inn og ut av kvarandre / og tilber dei kortreiste gudane: / Guden for gule sniglehus / Guden for tunge-kyss (…)»

Selv om dette i sin helhet er en diktsamling med flere forskjellige temaer, gir diktene om kjærlighet en rød tråd til samlingen. Jeg vil si at det er nettopp i disse diktene Sande treffer best. Det er mange andre fine dikt i samlingen, men det er nok lett for at det er kjær-lighetsdiktene som har lettest for å åpne seg. Disse diktene er lett fordøyelig, også for mennesker som ikke er så vant til å fordype seg i poesi. Visst skriver han mes-terlig om både låver og skog, men det er når Sande går nærmest jeg-et og dets følelser det blir aller vakrest.

Anmeldtdikt

Strålende debutKennetH moeRastløsPeliKan foRlaG 2015

Anmeldt Av selmA moren

Rastløs er Kenneth Moe sin debut fra 2015. Kortromanen består av brev, i utgangspunktet til en dame han aldri fikk.

Kjærlighetssorgen blir spring-brettet for jeg-ets selv-granskning. Hvorfor er jeg alene?

Og er den ensomme verdt noe som helst?

Hovedpersonen i rastløs deler navn og biografi med forfatteren selv. Kenneth – i romanen –

gransker sitt sindre, skriver om å skrive og drøfter ensomheten. Han tar oss inn bak de lukkede persiennene sine, der han er alene med seg selv og sin egen selvforakt.

Noen dager er den lengste dis-tansen i universet meteren fra sengekanten til buksa, som lig-ger i en bylt på gulvet, og dette er en sånn dag. Jeg forblir i sen-gen mens solen står opp, er der fortsatt når den forsvinner igjen. Jeg setter meg til slutt i stolen.

Moe har en språklig presisjon og en tiltalende fortellerstemme som gir driv til tekstene. Han beskriver de vanskelige følel-sene på en nøktern og usminket måte – det er ingen tegn til romantisering av depresjonen, og dette er befriende.

Boka er flere steder komisk, kanskje fordi jeg opplever at forfatteren har en slags ironisk distanse til mange av de tingene han skriver om.

Det er også tilbakeblikkene på den håpløse forelskelsen som er rett ut veldig morsomme. Han plukker fra hverandre hennes karakter og sitt eget begjær til kvinnen, og ser tilbake på det med et utenforstående blikk.

Du la hånden på kinnet mitt. «Det er som om du ser helt inn i meg.» Det rant en tåre fra det ene øyet mitt da du sa det, som du omtenksomt eller ubetenk-somt tørket bort, eller kanskje du bare ikke orket se tåren henge

der og dingle sånn fra haken. Du foreslo å lage snøengler og jeg tenkte: «Er hun tilbakestående?»

Har denne boka ingen svakheter?

Jeg tror ikke det er noen selv-følge at rastløs treffer. Moe hol-der seg til den lille fortellingen, og kommer ikke med noe annet en sine egne observasjoner. Kva-liteten ligger i selve teksten, og ikke i handlingsforløpet.

Moe beskriver selv mot slut-ten av boka at han ikke har kom-met noen vei.

Jeg har skrevet og skrevet, og ikke kommet noe nærmere. Men litteratur har jeg saktens produ-sert: En liksom klok setning her, en dum der, noen vittige, en hel masse syting og klaging fra ende til annen. Det oser og syder av kroppsvæsker, av snørr og blod og det som verre er, disse grei-ene som flyter mellom mennes-ker. Boken er blitt som en gryte full av dem, og i tillegg har jeg skjøvet deg (en uskyldig) oppi suppa. Alt for at jeg skulle finne noe jeg strengt tatt ikke har fun-net!

Likevel. Kenneth treffer meg med sitt forsøk på å skrive seg ut av det stillestående og destruk-tive. Jeg trenger ikke svar, for jeg får ærlighet.

Det er fine, poetiske betrakt-ninger og en nådeløs skildring av mennesket som har gravd seg selv ned, uten planer om å komme opp til overflaten igjen.

DEBUTANT: Kenneth Moe med diktsamlingen Rastløs

18 KULTURTorsdag 25. februar 2016

LILLEHAMMER: Med Chicago Bound og Oslo Bluesband har han vært på farten før, men han vil helst styre toget slik han gjerne har i de bandene han har spilt i.

Tore [email protected]

Kurt Slevigen er en bluespurist, det er ikke mange kompromisser der i gården: Dette er en mann som mener all god blues ble spilt inn før 1970 – og som sier det høyt på sin lavmælte måte. Derfor spiller han helst låter av de gode, gamle gutta – selve kilden. Kurt Slevigen synes han før uttrykt seg selv nett-opp gjennom disse låtene – selv om de er langt unna norsk hverdag anno 2002. - Det er fraseringen og gitartonene som er følelsesuttrykket i mine

ører. Det er derfor jeg spiller; jeg vil formidle disse følelsene til publikum, og heller spille en god låt på min måte enn å lage en halv-god en sjøl, sier Kurt. Å ha et helt personlig uttrykk er det Kurt Slevigen ønsker som musiker. Det skal høres at det er ham. Han liker at han umiddelbart kan kjennes igjen i form og uttrykk Kurt Slevigen er en latecomer i forhold til mange andre. Han tok ikke i en gitar før han var nokså voksen, i hvert fall i forhold til dagens unge gitarhåp, og har spilt seg sakte frem her i verden. Han påstår han ikke tar ting så lett – og mener sjøl det har vært en fordel, fordi det har gitt ham muligheten til å jobbe frem et eget uttrykk innen bluesen. Kurt Slevigen har bodd i Oslo siden 1986. Oppveksten førte ham fra Rakkestad til Sunnhordland, og det var på Stord han stiftet bekjent-skap med bluesen. Under studieti-den i Bergen var han med på å starte Bergen Bluesklubb og kan vise til medlemsnummer 001, og spilte i flere band – blant dem Blue Soul, der resten av besetningen senere ble med i Goodtime Char-lie. Også da han bodde i Trond-heim ble det bandjobbing. Da han kom til Oslo, ble det først Oslo Bluesband i en årrekke, siden Chi-cago Bound og etterhvert endel egen jobbing, og nå egen plate.I morgen, fredag, kan han høres i Lillehammer Bryggeri, kveldens besetning er foruten Kurt Slevigen, Richard Gjems munnspill, Per Tobro bass og Jacob Willersrud på trommer.

Kurt Slevigen Band til Bryggeriet

KURT SLEVIGEN: Kommer til Lil-lehammer Bryggeri imorgen, fre-dag.

: Margrete Stø på 23 år lagde sitt eget kostyme til årets Desucon:POP, der hun var med å konkurrerte om årets beste kostyme.

Ylva SeiFF [email protected]

– Jeg har drevet med Cosplay så lenge at jeg ikke husker når jeg startet med det, smiler Margete Stø (23) fra Lillehammer. Hun hadde kledd seg ut som prinsesse Leah fra Star Wars, i hvit lang kjole og med oppsatt hår. I likhet med henne har de fleste på årets Desucon:POP kledd seg ut. Idet dørene åpnes til årets messe fyller Oslo Kongress senter seg fort opp med spente fans i alle aldere. Men en ting har de til fel-les, de liker japansk kultur, sci-fi og Fantasy.

Samurai sverd eller nøkkel-ringDet summer av stemmer fra salgs-bodene i den ene enden av storsa-len, der de selger alt fra nøkkelringer til samuraisverd. Musikken skrus opp og i andre enden av salen starter Cosplay konkurransen. Der deltakeren kler seg ut som favorittkarakterene sine i hjemmelagde kostymer, der Mar-grete er en av ti finalister. – Det er veldig morsomt å få lov til å stå på scenen å vise meg fram kostyme mitt og spille karakteren min foran publikum, sier Margete og forteller at hun er litt nervøs før det er hennes tur til å gå opp på scenen, men at hun ble fornøyd med en åttendeplass i konkurran-sen.

Trosset snø og kulde– Jeg synes det er veldig gøy å være med på messe, det er god stemning, mye å se på og masse nye mennesker å møte. Jeg pleier

å reise på nesten hver eneste Desu-con, sier Margrete. Hun var ikke alene om å finne veien til messa i Oslo, som i løpet av dagen fikk 1500 besøkende. – Det har vært en utrolig bra messe og vi har hatt mange fornøyde. Deltakerne trosset både snø og kulde for å komme hit, sier Alejan-dro Decap som var med å starte Desucon for ti år siden

Der nerdene møtesHvert år arrangeres det fire Desu-con og hver har sin egen nisje. I år var det første gang det var ekstra fokus på popp kultur og kjendiser som Alaina Huffman fra Superna-tural kom for å besøke fansen sin på messa.– Det er på en måte her alle ner-dene møtes, for å møte andre som er likesinnede med seg. Her får man lov til å være annerledes, sier Alejandro Decap med et stort smil og forteller at noe av det beste med Desucon er miljøet.

PRINSESSE LEah: Margete Stø (23) fra Lillehammer var med i den årlige kostymekonkurransen på Desucon:POP. Det fans kler seg ut som favorittkarakterene sine.

FakTa

Desucon er et av Norges største treff som omhandler japansk kultur, sci-fi og fantasy.

Desucon:POP har ekstra fokus på popp kultur

Cosplay går ut på å kle seg ut som og spille sin favorittkarakter fra videospill, Tv-serie, film, bøker og andre medier.

Anime er det japanske ordet for animasjonsfilm

Manga er det japanske ordet for tegneserier

JUBEL: I salen heiet publikum fram sine favoritter, mens deltakerne viste fram kostymene på senen i Cosplay konkurransen.

Konkurrerte om årets Cosplay


Jeg har ikke alltid vært fan av Motorpsycho – jeg var faktisk i mange år en tviler. I dag skal jeg gi dere noen anbefalinger på litt mindre «typiske» Motorpsycho-plater, som kan fungere som en døråpner for andre tvilere. Men først litt tilbakeblikk.

For meg begynte det i 1993 og Demon Box – albumet som for alvor skulle etablere Motorpsycho som det mest lovende av norsk rocks undergrunn. Gjennom for-sommeren hadde jeg fra flere hold ganske sterkt press på å like denne soniske utfordringen fra Trond-heim. Det gikk vel sånn akkurat passe bra – jeg syntes det var pre-get av mye anstrengt sang og ullen miks, vanskelig å få tak på de grei-ene der, gitt.

Torsdag 1. juli 1993 på formid-dagen står jeg og 10-12 andre kamerater utenfor Uddevalla med punktert høyre framhjul på en 30 år gammel campingbuss. Uten jekk og uten fungerende reserve-hjul hadde vi kommet ganske langt mot reisens mål – Roskildefestiva-len. Med mye flaks klarer vi i løpet av noen timer å finne en hyggelig svenske med gårdsplassen full av gamle lastebildekk, og det meste ordner seg. Bortsett fra konserten med Motorpsycho samme etter-middag, den kom vi ALT for sent til. For min del spilte det ganske liten rolle, jeg hadde en helt annen Motor-favoritt, under ledelse av Lemmy Kilmister. De spilte dagen etter, null stress. Dessuten rakk vi Neil Young som rocket seg gjen-nom den danske sommernatten på oransje scene.

1994 og Timothys MonsterEn trippel LP, som blir skamrost

i musikkpressen, som et storslått psykedelisk og progressivt mester-verk. På denne tiden hadde jeg for

alvor begynt å bevege meg inn i 60/70-tallest underlige avkroker, og tenkte at dette burde være en god match. Når den i tillegg duk-ket opp i den lokale platebutikken på vinyl var jeg plutselig blitt Motorpsycho-eier. Utover året gikk jeg noen runder med Timot-hys Monster, men vi ble aldri ven-ner. Det var ikke riktig frekvens mellom bråkmakerne fra Svartlamo’n og mine ørers oppfat-ning av progressiv og psykedelisk rock. Jeg skjønte rett og slett ikke greia, ja det var nesten slik at jeg følte meg snytt! Vokalen var fort-satt småsur, og lyden (eller ulyden) funket ikke for meg, lag på lag som hele tiden tenderte mot støy og kaos. Jeg fant meg andre musi-kalske følgesvenner, og utover 90-tallet betraktet jeg Motorpsy-cho på avstand. Jeg var definitivt en tviler.

I februar 2000 slippes Let Them Eat Cake, som bærer bud om et HELT annet band enn de jeg bare har lyttet sporadisk til med et halvt øre gjennom resten av 90-tallet. Det var funky, likandes klassisk rock med et ryddig, varmt og orga-nisk lydbilde. Det er raus krydring med blåsere og strykere på albu-met, som gir et optimistisk og lysere uttrykk enn 90-tallsproduk-sjonene. Bård Slagsvold (Tre Små Kinesere) er hanket inn som tan-gentspiller, og med sin jazzbak-grunn bidrar han sterkt til bandets nye retning. Derifra har det vært full klaff! Siden år 2000 har jeg gledet meg til hver ny Motorpsy-cho-utgivelse. Her er fem tips til gode MP-plater litt på siden av hva mange kanskje fortsatt forbinder de med.

PS: Med årene har jeg lært meg å like de fleste av 90-tallsplatene også – men sliter fortsatt litt med Demon Box og Timothys Monster

om jeg skal være 100% ærlig.

Solskinns-pop og melan-kolsk rock av bibelske dimensjoner

Phanerothyme (2001) Let Them Eat Cake markerte et midlertidig stilskifte og en oppkjøring til et av bandets definitive høydepunkt, den bunnsolide klassikeren Phanerot-hyme. Du hører for så vidt noen av kjennetegnene til Motorpsycho, men vokalen er omsider på stell – og den er i tillegg mikset MYE lenger frem i lydbildet på det rolige stoffet. Gode låter, vakker bruk av blås og stryk, masse leken-het, og hemningsløs omgang med godt utprøvde triks fra andre halv-del av 60-tallet, iblandet symfo-niske pop-passasjer som leker med elementer fra f.eks Genesis’ utvik-ling de første årene etter at Peter Gabriel forlot skuta. Ganske vok-sent og med mange smarte trekk på sin psykedeliareise fra Beach Boys til Beatles. Lett å like for deg som sverger til god, melodiøs pop og rock fra 60/70-tallet med mye detaljer. Et par gode, ganske pro-gressive og mollstemte låter gjør at albumet også har substans også blant de som er skeptisk til pop alene som bestanddel. Tidløs klas-siker!

No Bullshit Rock’n’Roll – Barracuda (2001)

Som en velfungerende ventil for å lette på Rock’n’Roll-trykket, slippes samme år mini-albumet Barracuda. 7 låter, som ganske sik-kert er riff og jam-ideer som ble veiet og funnet for tunge for de to siste utgivelsene. Peker fremover mot Motorpsycho-relaterte Spider-gawd, som gjør det bra i disse dager. Plata koker av fet, klassisk Rock’n’Roll, med vennskapelige nikk til band som Faces, tidlig

70-talls Stones og Grand Funk – med en selvsagt touch av Motorp-sychos skitne og upolerte egenart. Det er bredbeint og svingende, røft og tøft!

Blåsvart sidesprangIn the Fishtank (Med Jaga

Jazzist Horns) 2002Det tidlige 2000-tall var en særs

god periode for Motorpsychos trang til å prøve ut morsomme pro-sjekter på siden av det faste trio-formatet. Det 5 låter lange albumet starter instrumentalt, før det ele-gant glir over i en gammel kjen-ning, Pills, Powders and Passion Plays, opprinnelig fra bandets 1997-utgivelse Angels And Dae-mons At Play. Omarbeidet for anledningen, dempet og søkende, men likevel dystrere og klangmes-sig mer tro mot Motorpsychos røt-ter enn på ’Cake og Phanerothyme. Blåserrekka til Jaga Jazzist blender godt inn, og gir Motorpsycho rause muligheter til å leke med jam-ori-enterte jazzpartier som veksler mellom veldig melodiøse, «moderne norske» toner og mer alternativ amerikanske jazz fra 60/70-tallet – som i coverlåta Theme De Yoyo, opprinnelig inn-spilt av Art Ensemble of Chicago. En plate som fint kan likes til og med av generelle rock-skeptikere!

Støvete countryrock med solid sjarm

The International Tussler Soci-ety 2004

Fra de mørke klubbkjelleres tykke røykteppe skal vi ut på præ-rien. Tussler-prosjektet startet i 1994 som et fiktivt soundtrack, altså filmmusikk til en film som ikke eksisterer. Den originale Tussler-skiva er morsom den, men tangeres av reunion-plata 10 år senere. The International Tussler

Society er et av de sterkeste coun-tryrock-album som er gjort her til lands, intet mindre. Her er Flying Burrito Brothers og Poco i møte med de doble trommesettene og jam-gleden til Grateful Dead og Allman Brothers Band. Det er mengder av riktig instrumentering, trommeslager Håkon Gebhardt får her pleie sin banjo-lidenskap, Lars Lien bidrar på Piano og orgel, og slide-fantomet Kjell Karlsen er selvsagt fortsatt med. Er du kjent med de spede forsøkene på norsk countryrock fra 70-tallet, vil du også høre paralleller til band som Hole in the Wall og Flying Norwe-gians.

Det progressive mesterver-ket oppsummerer alt

The Death Defying Unicorn (Med Ståle Storløkken) 2012

2000-tallet er en produktiv og temmelig jevn periode for bandet, selv hardbarka fans har vanskelig-heter for å peke ut en plate som de liker klart bedre enn resten. Varia-sjon og utprøving er fortsatt stikk-ord, og bandet blir stadig bedre. I 2008 får Motorpsycho ny tromme-slager i Kenneth Kapstad, en krut-tønne av en stikkesvinger og en vellykket innsprøyting i bunnen av motoren. Ønsker du en lytteopp-levelse som er grandios og majes-tetisk, skal du begi deg ut på samarbeidsalbumet med Ståle Storløkken fra 2012. Dette er Mot-orpsycho på sitt mest massive, mest detaljerte og mest progres-sive. Fortsatt er det mye som er viet ganske god tid, så det er ikke progressivt på Yes-vis, hvor antall toner pr sekund er avgjørende. Det hindrer likevel ikke bandet i å flippe ut i King Crimson-aktige lyddueller, slik som på In The Gyre. Gjesteartistene Trondheim Jazzorkester, Ola Kvernberg og Trondheimssolistene setter for øvrig vel så mye preg på plata som Storløkkens eget spill. En plate du må investere tid i, men som også gir avkastning. I tillegg til en fritt-stående kanon er albumet en noen-lunde grei oppsummering over hva bandet Motorpsycho har gjort gjennom 25 år som plateartister – fra søkende, lavmælt og alternativ pop til eksplosiv og blytung rock, ispedd all verdens prog, jazz og psykedelia.

Motorpsycho for tvilere

: Rocketrollet Motorpsycho er igjen plateaktuelle. Vi snaker nå om godt over 20 studioalbum, pluss en neve liveskiver på 25 år, i norsk målestokk å da dette være en overlegen rekord i produktivitet? Årets utgave Here Be Monsters trekkes av flere kjennere frem som en av deres aller beste siden 90-tallet. Årsaken kan være den umiddelbare tilgjengeligheten som avdekker låtenes styrke på en måte vi ikke har sett siden det tidlige 2000-tall. Trygt kjøp og herved varmt anbefalt!

20 KULTUR

: Oscar-favoritten Room bader i sukkerlake og Fritzl-tematikk.

ROOMANMELDT AV KrisTiNE TiNgViK AAs

For to år siden ga Lenny Abra-hamson oss den edgy kultf i lmen,

Frank, med Michael Fass-bender i en rolle man sent vil glemme – gjemt under et gigantisk dukkehode. I år er regissøren tilbake, og har denne gangen vakt stor opp-sikt blant internasjonale festivaljuryer. Hans nyeste verk har mottatt hele fire Oscar-nominasjoner, bl.a. for Beste spillefilm og kvin-nelige hovedrolle. Brie Lar-son som portretterer filmens morsskikkelse stiller sterkt innunder sistnevnte kate-gori, og har allerede mottatt både BAFTA og Golden Globe for rolleprestasjonen sin.

Bak fire veggerRoom er en film om et,

mildt sagt, uvanlig mor- og sønnforhold. Som tenåring ble Larsons morskarakter

kidnappet av en eldre mann. Syv år har hun vært inne-sperret i et klaustrofobisk rom, isolert fra omverden og voldtatt om nettene.

I løpet av de traumatiske årene har det likevel opp-stått ett lite lysglimt fra hel-vetesflammene – hennes fem år gamle sønn, spilt av Jacob Tremblay. Jack har aldri vært utenfor fangen-skapens fire vegger.

Han har aldri sett et annet menneske enn sin mor og deres fangevokter, og det er

via Jacks naive barneblikk at Rooms historie fortelles.

Rosa filterDet er en mørk og grotesk

tematikk som Abrahamson berører, og filmens problem ligger nettopp i hans måte å behandle og fremstille dette materialet på. Gjennom et pastellrosa filter gjennomsy-res handlingen av humre- og søthetsfaktor. Fordi histo-rien fortelles gjennom fem år gamle Jacks øyne og munn, begrenses seerens

tilgang til et barnlig ver-densperspektiv. Vi serveres sukkersøte barnemonologer og morens situasjon og trau-mer forblir på avstand.

Ufrivillige ironilagDet er noe som skurrer

med feelgood-stemning fra et helveteskammer, og iro-nien i at en av tiårets dys-treste filmer også er blant dets aller søteste, er simpelt-hen sjokkerende. Seriøsite-ten og elendigheten dynkes i upassende mengder blom-sterdunst og tryllestøv, og filmen hadde vært mindre provoserende hadde den liret av seg voldtektsscene

etter voldtektsscene. Skild-ringen oppleves rett og slett som hul og respektløs.

Solid fortellerverktøyNår det er sagt, så skal

man ikke avfeie filmen helt. Det er ikke å komme forbi at Abrahamson leverer et solid stykke historiefortelling, både visuelt og narrativt. Skuespillerprestasjonene er overbevisende, produk-sjonsdesignet kreativt og ens emosjonelle tråder dras galant og ømt i. Room er en vellaget film, og det er ikke i det tekniske den feiler, men det ideologiske.

OMMUSOGMENNAV JOHN STEINBECK

Torsdag 25. februar PREMIERE!Maihaugsalen, Lillehammer

Lørdag 5. mars,Moelv kulturhusOnsdag 30. mars,Ottttta kulturhus

Torsdag 31. mars,Utgard, Lomfleirbrukshus

Forestillingene spilles kl. 19:00Billettttter: 350,- (eks. avg.) | teaterinnlandet.no

Hvor langt er du villig til å gåfor endu er glad i?

Helgens program

Lillehammer Barnefilmklubb:RONJA RØVERDATTERsv, 6 år.Lør kl.12.00.

BIRKEBEINERNEno, 12 år.Lør kl.17.30, søn kl.18.50

DEADPOOLam, 15 år.Lør kl.21.50, søn kl.21.05

ALVIN OG GJENGEN: I FARTA (Norsk tale)am, alle.Søn kl.13.50

med forbehold om endringer i programmet. program, billetter og filminfo:

www.lillehammerkino.no

UKens remiereZOOTROPOLIS 3D(norske stemmer)am, 6 år. Disney er tilbake meden av sine beste filmer noensinne,om livet i pattedyrmetropolenZootropolis.Fre kl.17.30, lør kl.15.00

GRIMSBYam, 12 år. Sacha Baron Cohen(Borat, Bruno, Ali G) med sin drøy-este film hittil!Fre kl.22.40, lør kl.19.45

SÅ OG PÅ JORDENsv, 12 år. Frittstående fortsettelseav den kritikerroste Så som i him-melen fra 2004.Fre kl.19.45, søn kl.16.00


LILLEHAMMERBRYGGERI

FREDAG 26. FEBRUAR KL 22.00INNGANG KR 200,-

Forhåndsbestilling: [email protected]/95 01 91 08

ÅPNINGSTIDER:Onsdag,torsdag, fredag og lørdag fra kl. 17.00

www.lillehammerbryggeri.no

KURT SLEVIGEN BAND

ANMELDTFiLM

Velduftende provokasjon

21TEMAHUSOGHJEM

Ny bolig - bedre kvalitet!

NYE BOLIGER TIL SALGS

Furulia boligtun ligger fint til i et barnevennlig og solrikt område på Sko-gen Sør med stor boltreplass for små og store.Innhold: Underetg: Entré/trappegang, 2 sov, romslig flislagt bad/wc, separat gjeste-wc og i tilleggteknisk rom/vaskerom/bod. Hovedplan: 1 sov, stue m/åpen kjk.løsning ogutgang til terrasse over carport. Sportsbod og carport ved inngang.

Feltet ligger ligger fint til med flott utsikt mot kulturlandskapet og Lågen, samt kort avstand på gang- og sykkelvei til sentrum. Finefriluftsområder i umiddelbar nærhet som innbyr til turer i skog og mark! På Trodal skal det bygges over flere byggetrinn. Vi startermed trinn 1 som inneholder 1 rekkehus og 1 lavblokk med 8 leiligheter. Boligene har god planløsning og passer like godt til nyeta-blerte, familier, og der barna har «forlatt redet».Dette er moderne og lyse leiligheter med høy standard, god planløsning og lavtenergibehov. Utomhusområdene leveres ferdig opparbeidet med asfalterte tilkomstveger og tilsådde grøntarealer/busker/beplantning.

SKOGEN SØR - LILLEHAMMERTomannsbolig med fin utsikt på Søre Ål

TRODALEN BOLIGOMRÅDE - ØYERNytt boligområde i solrike omgivelser rett nord for sentrum!

Galterudringen 11-13 Priser fra kr 3.450.000,-

Ann-Catrin Wentzel DramstadProsjektselgerTlf: 99 59 61 51 // E-post: [email protected]


BRA/P-rom: 114/ 107 kvm

Boligene ligger fint til i rolige og solrike omgivelser på Diset rett sør forBiri sentrum. Innhold: 1. etasje: Entré, hall, bad/wc, 2 sov, walk-in closet/bod og stue med utgang til platting. 2. etasje: 1 sov og stue m/åpen kjk.løsning og utgang til balkong på begge sider. Utvendig sportsbod og car-port. Ferdig opparbeidet uteområde.

DISET – BIRIModerne tomannsboliger med carport

Diset 1 Priser fra kr 2.950.000,-


BRA // P-rom: 125/112 m2

BYGGING IGANG

www.nordbolig.no

Rekkehus:BRA: 96 - 107 kvmP-rom: 91 - 102 kvmPris fra kr 2.550.000,-

Leilighet:BRA: 56 - 68 kvmP-rom: 51 - 63 kvmPris fra kr 1.890.000,-.


22 ANNONSER


- Vi har sett en kraftig økning i antall styling opp-drag etter at vi flyttet fra Vingrom til Lillehammer forteller Gry, som er glad hun får lov til å være med å komme med sine råd.

Når vi tar på oss en slik jobb, er det alltid i nært sam-

arbeid med kundene, fortel-ler hun. Vi setter oss ned og diskuterer hva slags stil og farger de liker. Om de er litt bohemer eller liker 70 talls look. I det hele tatt ser vi på personligheten hos vedkom-mende, før vi ser hva vi kan bidra med, innrømmer hun. Det er veldig viktig å vite litt om vedkommende for å oppnå et best mulig resultat,

mener hun. Selvsagt er det også viktig

å vurdere rommet. Hva slags tak og vegger det er der, lys-forhold og andre ting som kan avgjøre hva som bør velges.

-Folk er ikke redde for at du vil velge ut de dyreste tingene da?

-Vi ber ærlige, og jeg ser på helt andre ting enn pris.

Stoffkvalitet for eksempel er viktig. Skal møblene stå i et rom med mye bruk og slita-sje må det tas med i bereg-ningen, i forhold til en hytte som kanskje ikke er så mye i bruk.

Grått og beigeSelv om folk er glade i

farger, vil de nødvendigvis ikke ha en fargerik sofa i stua. Det kan være slitsomt og forstyrrende for noen. Derfor ser vi at grått og beige er farger som mange søker. Noen ser også på far-ger der litt søl fra barn ikke vil være så synlige. Det er mange hensyn å ta, og da er det min jobb å veilede. Vi har en tavle her med 300 fargevalg, så det skulle være noe for enhver smak. For noen kan selvsagt et så omfattende fargekart være mer til forvirring, og det er jo her jeg kan komme inn og anbefale etter det jeg har sett og hørt, legger hun til.

Skifte fargerFor de som vil ha farger i

stua kan fargerike innslag til nøytrale møbler være tingen. Det kan være at man har puter i mange farger. For øvrig er det mange ting i et miljø man kan skifte, som gir mer liv. Det kan være lamper, bilder, duker og ikke minst gardiner som kan live opp en stue eller et rom.

Nå er det også ryddesalg

her i butikken med store prisavslag, lokker Gry som mener det er enkle triks som ikke trenger å koste all ver-den, som kan forandre mil-jøet. Vi nordmenn bruker jo mer penger på oppussing enn noe annet land. Det er vel fordi vi tilbringer så mye tid innendørs at vi også ser at forandringer kan gjøre tilværelsen vår lysere.

Koster ikke myeTine Larsen som er daglig

leder på Bohus i Lilleham-mer drar selv ofte på hjem-besøk. Hun har innredet store firmahytter, og vært hjemme hos kunder. Prisen for et slikt hjembesøk avhen-ger av flere forhold. Hvor langt det er, hvor store inn-kjøp det er osv. Det kan være fra en tusenlapp om det er i Lillehammer-området, til litt mer hvis det er langt nord i dalen, sier hun. Det er heller ikke slik at et hjembesøk gir noen tvang til å handle, leg-ger hun til.

Noen vil gjerne ha oss til å montere møblene, det kan for eksempel være køyesen-ger eller annet og da tar vi på oss dette, mot et lite til-legg. For oss er det viktig at kunden blir fornøyd, sier hun.

PlasseringerVeldig mange kunder er

også opptatt av hvor TV`en skal stå i rommet, og plas-

sere møbler og gjenstander rundt. I slike tilfelle er det mange ting vi må vurdere. Fra lysforhold fra vinduer til praktisk plassering.

Selvsagt er blir mine vur-deringer alltid tatt i en tett dialog med kundene, for vi ønsker jo fornøyde kunder. Min styrke er at jeg vet hva vi har, og ofte kan jeg se gjenstander i mitt hode som ville være knæsj å plassere akkurat der eller der. Og er kunden litt vågal, kan jeg alltids komme med spen-nende råd, forsikrer hun.

Impregner møbleneEt godty råd har stylisten

lyst til å nevne til slutt. Det er å impregenere stoffene et par ganger i året. Det finnes spray som man kan spraye rett på stoffet, som gjør at det ikke blir blasst i sola eller skjolder og skulle man søle noe i møblene, går det ikke så lett inn i stoffet.

Det finens også spray som tar bort søl. For eksempel rødvin som lett setter farge. Da sprayer man rett på flek-ken og lar det tørke inn og trekke til seg flekken i løpet av ett døgn. Så kan man støvsuge et bort. Enkelt og greit. For, det er viktig å ta vare på møblene, når man først har gått til innkjøp av noe man gleder seg over.

Ytterdører etter dineønsker ogbehov!

- dører og vinduer etter ditt ønske

www.paulsrud.asTel 61 22 02 40

Gausdalsvegen 1548, 2651 Østre Gausdal


- Mange vil ha styling-hjelp

KOMFORT: Stylist Gry Karlsen har funnet en trendy salong med god sittekomfort.

TEM

AHUS OG HJEM

LILLEHAMMER: Stadig flere ber om styling- hjelp når de skal fornye hjemmet sitt. Både hjemme i bedrifter og hytta vil folk ha råd for å finne møbler og pyntegjenstander som matcher og gjør et rom stilig, forteller stylist Gry Karlsen på Bohus

23Annonser

[email protected]

– Rørlegger når du trenger det!igt.no

GR

ATIS BEFARING VA

RMEPUMPER

GASS

INSTALLASJONER

952 32 000

VAKTORDNING

Dusjkabinettene iPORSGRUND

Showerama 8-5-serienpasser fint både i storeog små baderom.

Med alle de ulike kombinasjoneneav farger, glass og størrelserstemmer det virkelig at

PORSGRUND Showerama 8-5passer i alle baderom.

FARGERIKE KARLSENKarlsen Fargehandel asGausdalsvegen 1590 B,2651 Ø.GausdalTlf.: 61 22 68 00

– din lokale faghandel

Vi leverermåltilpassetsolskjermingfra Luxaflex

igt.no - foto: TREBITT / jotun.no

Vi fargeleggerGausdal

- og mange andre plasser i distriktet!

Våre dyktige håndverkere tarhånd om oppussingen!

Vi har det du trenger,og vil du slippe å gjøre jobben selv,gjør våre dyktige håndverkere jobben for deg.ggggg

Avtalt jobbtil avtalt ti

d og pris!

Ta kontaktfor

uforpliktende

besiktigelse /

tilbud.

TapetseringFlisleggingGulvleggingGulvslipingUtvendig og innvendig maling


LILLEHAMMER: Årets interiørmote er å kaste seg ut i det og tørre å være litt sprø. Jo mer du tør å skille deg ut fra alle andre, jo mer «in» er du.

Sol [email protected]

Folk bruker mye penger på inte-riør, og ifølge Elena Avellan Stein-stad på Kammerset Interiør er mange bevisste på å bruke kvalitet.

- For mange er det ikke unormalt å bruke 10 000 kroner på puter i litt eksklusive stoffer til sofaen, sier Steinstad.

Og skal man være skikkelig in, må man være «ut», sier hun. I det legger hun at det handler om å tørre å finne sin egen stil og sitt eget uttrykk. Individualitet og særpreg er det absolutt hotteste når det gjel-der interiør.

- Det gjelder å tørre å ta det helt ut. Man skal være litt crazy, og leke seg med print, farger og forskjel-lige materialer, sier hun.

Natur Det er allikevel noen trender

som preger motebildet denne vin-teren og våren?

- Absolutt. Dersom du ikke våger å kaste deg ut i en helt egen stilret-

ning, og du vil være litt mer på den sikre siden, er naturen et trygt sted å hente inspirasjon til hjemmet. Naturprodukter er veldig populært.

Både ull, lin, pels og tre. Grått har vært i motebildet lenge, nå er brun på full fart inn. Mange velger å holde rommene forholdsvis nøy-

trale, men velger seg da blikkfang i rommet, som en knall rosa stol, eller en oransje sofa. Fondveggen er også på vei tilbake, da er det tapet eller kalkmaling som gjelder, sier hun. Tekstilene har gjerne print med sterke farger, gjerne med store blomster. Også symmetriske mønstre på tekstiler er på full fart inn.

Bevare historienBlant de unge og nyetablerte er

det dessuten blitt et stort fokus på å bevare historien og vår identitet.

- Vi ser at unge er ganske så nos-talgiske, og går langt for å bevare historien. Her finner de tilbake til de gamle fargene som ble brukt flere generasjoner tilbake. Vi ser at de gjerne velger tapeter med møn-stre tilbake på 1800-tallet, og at gamle tømmervegger får komme frem igjen i lyset.

Aktuelle stikkordTrendretningen spriker altså i

alle himmelretninger, og regelen synes å være : «Har du lyst, har du lov». Det er allikevel noen stikkord på hvilken retning interiør-trenden tar. Det skal være lunt og eksklu-sivt, godt håndverk, moderne uttrykk, rent og nedtonet og mykt og tungt.

- Nå er det in å være ut

Ekslusivt og naturlig: selv om det er in være litt crazy når det kommer til interiør, velger mange allikevel det sikre alternativet, og da blir det gjerne noe inspirert av naturen. - og folk er blitt veldig bevisst på å velge kvalitet, sier Elena avellan steinstad på kammerset interiør.

TEM

AHUS OG HJEM

24 ANNONSER

Steinsmoen 5, 2651 Østre [email protected] - Tlf 61 22 74 94www.arne-nyheim.no - bademiljo.no

– Rørlegger og butikk på samme sted!

ALT INNEN VANN, VARME OG SANITÆRRehabilitering, nybygg, hus og hytter – små og store oppdrag!

|| Gratis befaring || Tegning av bad (3D) || Totalpakke bad|| Flis og baderomsplater || Varmeanlegg || Serviceoppdrag || Små gravejobber

24 timers vaktordning - Ring 61 22 74 94


LILLEHAMMER: Har du tenkt på å male innendørs, bør du gjøre det nå, og ikke vente til sommeren. Vinteren er den tør-reste tiden, og nå krymper ikke veden og lager sprekker og skjolder.


Det er en veldig dårlig ide å utsette malearbeid innendørs til sommeren eller høsten, forteller Astrid Aaseth hos Mesna Fargehandel. Da er det som regel et fuk-tig klima som gjør at veden både sprekker og krymper lettere, slik at resultatet blir dårlig. Nå krymper veden minimalt, og i en temperatur på rundt 15 -18 grader innendørs er ideelt for et godt resultat. Hvis det er for varmt, kan malingen tørke for fort og korne seg, og man får striper.

Akryl anbefalesLangt de fleste velger å bruke Akrylmaling, som ikke er helseskadelig. Det lukter heller ikke, så det er en grei maling å jobbe med. For allergikere finnes det en egen maling, men denne er kvalitetsmessig ikke helt på høyden med de andre, inn-rømmer Aaseth. Oljemaling er så godt som helt ute nå. For de som m

åtte sverge til dette, finnes det nå enb vanntynnbar olje-maling som kan brukes oppå tidligere oljemalte nedmatra vegger. Derimot går det ikke an å legge en akrylmaling på en gammel oljemalt vegg. Om man synes det er van-skelig å vite hva slags maling som er brukt før, kan man ta et strøk med heft-grunning. Hvis overflate er blank etter dette, bør en mattslipe først. -Kom gjerne innom oss, så skal vi gi gode råd, sier hun.

Fire strøkSkal du male ny panel kan det være lurt å gjøre en god jobb fra starten av. To strøk med kvist og sperregrunning først og oppå det legger du to dekkstrøk. Nå på denne tiden vil det være ideelt å vente ett døgn mellom hvert strøk.

Grått er inMens det for noen år siden var mange som brukte duse farger som grønn og rosa er det grått de fleste velger nå. Grått i forskjellige varianter. Noen velger også å lage en

fond vegg, dvs en av fire sider som bryter litt i tonene, for å skape litt variasjon. Da snakker vi om en for eksem-pel en lysere eller mørkere gråtone enn på de andre veg-gene, forklarer Aaseth.

TV inspirererDet merkes godt at folk ser på interiørprogrammer på TV. Etter et program kan det komme mange dagen etter for å høre om det som er vist på TV. - Mange har også spørsmål om hvordan far-gene i et rom står mot hver-andre. Jotun.no har et program hvor folk kan male sine egne rom og få et inn-trykk av hvordan det blir. - Aaseth minner også om at det ikke lønner seg å spare på verktøyet man bruker når det skal males innvendig. Det er veldig kje-delig hvis det blir hengende igjen bust fra malerkosten i malingen, eller at man har en rulle som ikke maler jevnt. Det er ikke mye å spare på å kjøpe dårlig redskap, minner den erfarne malereksperten hos Mesna fargehandel.

Tid for malejobber innendørsVALG: Vinteren er en fin tid for godt resultat ved maling innendørs, anbefaler Astrid Aaseth hos Mesna fargehandel.

UTSTYR: Riktig og godt utstyr gir best resultat, sier Astrid Aaseth hos Mesna fargehandel.

TEM

AHUS OG HJEM

25Annonser

Vi tar forbehold om trykkfeil, forsinket levering eller at enkelte produkterraskt kan bli utsolgt.

Besøk oss på hageland.no

kunnskapengggrrrgrgggrooororror rrr porooroDer

3 pk. tulipaner

7 stk i hver pakke,mange flotte farger

100

990Påskelilje

NarcissTete a tete

9 cmpotte

Porsjonsfrø

Stort utvalg

990fra

HAGELAND LILLEHAMMERANDREASSEN BLOMSTERGartnerhagen 2, 2615 Lillehammer • Tlf. 980 86 000

Man - fre 09 - 19 • Lørd 09-18 • Sønd 12-18

HAGELAND GAUSDALO. HAGENGARTNERI OG BLOMSTERVestringsveien 18, 2651 Ø.Gausdal • Tlf. 61 22 46 66

Man - fre 09 - 17 • Lørd 09-15


LILLEHAMMER: Ca 70 prosent av norske forbrukere mener takst-mannen er best egnet til å vurdere verdien på en bolig som skal sel-ges, viser en ny under-søkelse. Tilliten til eiendomsmeglerne er derimot tynnslitt.


Bare 17 prosent mener eien-domsmeglerne er best egnet til å sette boligverdi, ifølge undersøkel-sen, som er foretatt av YouGov for Norges Takseringsforbund (NTF). 13 prosent svarte vet ikke.

– Den siste tiden har vi sett at eiendomsmeglerne, anført av bran-sjeorganisasjonen Eiendom Norge, har prøvd å skvise takstmenn ut av oppgaven med å angi verdi på boli-ger som skal selges. Nå har forbru-kerne sagt klart ifra hva de mener om dette, sier Are Andenæs Huser, administrerende direktør i NTF.

I Bergen innkalte nylig eien-domsmeglerne lokale takstmenn til et møte for å informere dem om at

det ikke er ønskelig at de i fremti-den oppgir markeds- og lånverdi i takstene sine. Beskjeden ble svært dårlig mottatt.

– Vi merker det samme presset i flere steder i landet. Eiendomsme-glerne har i en årrekke jobbet for å tilrive seg stadig mer kontroll over boligomsetningen. Sett fra et sam-funns- og forbrukerperspektiv er dette en meget uheldig utvikling, sier Huser.

Uheldig binding 83 prosent svarer at de i høy eller

i noen grad tror meglernes egenin-teresse i en høy salgspris kan påvirke deres vurdering av bolig-verdien. 66 prosent mener at dette er problematisk. I den nye under-søkelsen har forbrukerne selv gitt uttrykk for hva de mener om slike egeninteresser.

– De fleste er nok klar over at eiendomsmegleren først og fremst er en selger, som gjennom provi-sjonssystemet også har en egenin-teresse av hvilken salgspris som oppnås. Takstmannen er en nøytral verdisetter, som tar samme pris for sin rapport uansett hvordan budrunden går, sier Huser.

Når det gjelder folks opplevelse av hvilken fagperson i bolighande-len de regner som mest uavhengig svarer 42 prosent takstmannen, men bare ni prosent holder på

megleren. 14 prosent svarer rådgi-ver i bank, 7 prosent oppgir forsi-kringsagenten mens de øvrige svarer vet ikke.

Omvendt mener 39 prosent at eiendomsmegleren er den minst uavhengige fagperson i bolighan-delen. Kun ti prosent mener dette er takstmannen.

– Det er en naturlig del av takst-mannens jobb å fastsette markeds-verdier, og i eiendomshandelen gir dette økt trygghet for begge parter. Det er trist at meglerne har gått til kamp mot en praksis som åpenbart er til forbrukernes beste, sier Are

Andenæs Huser i Norges Takse-ringsforbund.

Lokal forståelseEiendomsmegler og daglig leder

i Eiendomsmegler 1 Lillehammer, Thomas Heimdal synes først og fremst det trist at Huser trekker denne saken i media i stedefor å diskutere med eiendomsmeglerne. - Min oppfatning er at dette nok diskuteres på et annet nivå lokalt – og at forståelsen for hverandres synspunkter der er større. Vi ønsker oss en så god som mulig rapport på boligene vi selger, og en så god

som mulig takstmann til å gjen-nomføre dem. Prissettingen av takstmann kan være en tilleggstje-neste, og ikke nødvendigvis obli-gatorisk. Vi mener at fokus for takstmannen skal være boligens tekniske tilstand, ikke prissetting. At Huser underbygger saken sin med en bestilt spørreundersøkelse og dumper det i media med en kon-fronterende tone mot eiendomsme-glerne, gjør saken nesten panisk fra takseringsforbundet. Det må presi-seres at dette ikke er en rivende konflikt på lokalt nivå, sier han.

Godt kvalifisert- Markedet i dag er åpent og

transparent. Derfor oppleves det at kundene i dag er godt opplyste på prisnivå. Det er ei heller i meglers interesse og prise ut et objekt av markedet, enten det er oppover eller nedover. Meglerne ser hva boligen prises til, og hva de selges for. Med en god teknisk rapport i ryggen er vi dermed godt kvalifi-serte til å sette prisantydning. Jeg – og alle eiendomsmeglerne jeg kjenner, har hatt og har, et godt forhold til takstmennene vi bruker. Det regner vi med fortsetter i alles interesse – og særlig forbrukeren - slik at takstbransjen kan levere best mulige og uavhengige tek-niske rapporter til kundene. Og gjerne uten pris, legger Heimdal til.

Syv av ti stoler mest på takstmannen

Uavhengig: Takstmannen er en nøytral verdisetter, som tar samme pris for sin rapport uansett hvordan budrunden går, sier huser. (ill.foto)

TEM

AHUS OG HJEM

26 ANNONSER

Tlf. 61 27 45 00www.pellestova.no

Nyt våre ferskePellewienerbrødog mye annet

godt etter skituren

Velkommen til hyggeligeopplevelser på Pellestova!

Velkommen tilvinterferie på Pellestova.

Vår kafèer åpen hver dag 11.00-16.00

Peisestua er åpenfredag-søndag 12.00-17.00.

• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

ÅRSMØTEOnsdag 16. mars kl. 18.00 i auditoriet på Maihaugen

Dagsorden- Årsmelding- Regnskap og revisjonsberetning- Fastsetting av kontingent for 2017- Evt. innsendte forslag- Valg- Direktør Jostein Skurdal orienterer om statusog planer på Maihaugen

Velkommen!

De SandvigskeSamlingers Venner

Velkommen tilvintereventyret!

hunderfossen.no Åpent 18.00 - 21.00

ÅÅÅppninggsdagger feb/marsUke Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn

5 1 2 3 4 5 6 7666 888 999 111000 111111 111222 111333 1114447 15 16 17 18 19 20 218 22 23 24 25 26 27 289 29 1 2 3 4 5 6

Åpent 18:00 - 21:00

Norges største IskatedralMagisk SnøhotellFantastisk iskunstEventyrlig underholdning

Stort fyrverkerihver kveld kl. 21.00

FAMILIEPARK

Nyheter:

Barn under 90 cm: Gratis90-120 cm: Kr. 180,-Fra 120 cm: Kr. 235,-

BBBiiilllllletter pååå hhhunddderfffossen.no ellllller veddd aaannnkkkooommmsssttt...Billetten inkl. underholdning og alle attraksjoner...EEEnnnkelte aktiviteter har alders- og høydegrenser.

Storhamargt. 34, 2317 Hamar • tlf 03313 • • www.m3helse.no

ØØnnskerr du å deellta i eennddiiabetes forrsskknniingsstudiee??

• Harrr dddu type 1 dddiiaaabetes oooggg er over 1888 ååår?• Brukeeerrr du daaaggglige insulininnnjjjeeeksjo eeer elleren insullliiinnnpppuuumpe?• Hvis duuu svaaarrrer ja - kan du vææære eeegnet tilå ta dddel i studddiiien som vil ttteeeste en nnnyyy typemeeedisin som tasss i tillegggg til din insuliiinnn-bbbehandling.• Utprøvningen vil gå over 38 uker oginnebærer 11 besøk og en telefonkontakt.Alle studierelaterte undersøkelser ogmedisiner vil være uten kostnad for deg.• Forskningsstudien er vurdert av StatensLegemiddelverk og Regional komité formedisinsk og helsefaglig forskningsetikk.• Medisinsk ansvarlig for studien erDr. Hans Olav Høivik

Hvis du ønsker ytterligere informasjon,vennligst ta kontakt med:

Studiesykepleier: Trude MyhrvoldSenter: M3Helse AS Hamar

Telefon: 407 68 743

• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

ØYER KOMMUNE

Kongsvegen 325, 2636 ØyerTlf. 61 26 81 00 Fax. 61 26 81 50E-postadresse:[email protected]://www.oyer.kommune.no

- Lev i Øyer

VaRsEL OM OffENtLig EttERsYNHaugan og Del av HauganPlanutvalget i Øyer vedtok i møte 16.2.2016, sak 7/16å legge utbyggingsavtalene for Haugan og Del avHaugan ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- ogbygningslovens § 17-4. Utbyggingsavtalen har somhensikt å klargjøre ansvars- og rettighetsforholdmellom partene under utbygging av teknisk infra-struktur med mer. Uttalelser i forbindelse medoffentlig ettersyn sendes Øyer kommune, rådmannen,Kongsvegen 325, 2636 ØYER, innen 29.mars 2016.

EiENDOMssKatt 2016Liste over utskrevet eiendomsskatt for 2016 er lagt uttil offentlig ettersyn på Rådhuset, biblioteket i Øyer ogpå Tretten, og på kommunens hjemmeside i 3 uker fra01.mars 2016.Klage vedrørende fastsatt eiendomsskattetakst kanfremmes hvert år i forbindelse med den årlige ut-skrivingen av eiendomsskatt, dersom det ikke er klagdpå samme grunnlag tidligere år. Klagen må sendesskriftlig til eiendomsskattekontoret innen 12.april 2016.Eiendomsskattekontoret har adresse: Øyer kommune,Eiendomsskatt, Kongsvegen 325, 2636 Øyer.

Tømrermed mange års erfaringfra nybygg av hus samtrestaurering ledig foroppdrag i Gausdal,Lillehammer og omegn.Tlf. 47142237


Elena Avellán SteinstadInteriørdesigner

KAMMERSETINTERIØRDESIGN AS

SKREDDERSYDD INTERIØRSkreddersyddemøbler etterdine ønsker/ farge koder.

Vi tilbyr alt fra enkelt veiledningtil utarbeidelse av komplette innredninger.

Våre tekstil, tapet og skreddersyddemøbel kollek-sjoner egner seg i alle typer innredningsprosjekter,

private, fritidsbolger, og offentlig.

Vi har egen systue og samarbeidermed dyktige interiørarkitekter, møbelsnekkere,

kunstnere ogmøbeltapetserere.Vi kan derfor tilby søm av gardiner, lifter, puter og

sengetepper, alt sydd og laget etter ønske.Vi lager skreddersyddemøbler etter

spesifikasjoner/farge koder.

Kontakt oss gjerne for mere utfyllendeinformasjon om konsultasjon .

Vi treffes på telefon 916 555 35, eller e-post:[email protected]

Vi ser frem til å høre fra deg!

Du finner oss på FabrikkenLøkkegata 9 - Lillehammer

VISSTE DU AT:Byavisa dekker 22.365 husstander hver torsdag.Det er dobbelt så mange som noenannen avis i Lillehammer, Øyer, Gaus-dal, nordre Ringsaker og nordre Gjøvik.Dette er godt å vite hvis duplanlegger annonsering!

DOBBELT SÅ STOR!

Dobbelt sårimelig!

23.000

27Annonser

Vi jakter ungt utviklingshode som vil jobbei ett av Norges mest spennende selskapVi vokser raskt – og skal ansette en utvikler til vårt Lillehammer kontor.

Norkart tilbyr markedsledende løsninger innen kommunalteknikk, kart-og eiendomsinformasjon til offentlig og privat sektor. Vi har Norges mestkomplette datavarehus for geografisk informasjon og nøkkelen til suksessligger i nærhet til kunden, gjennomføringskraft og kompetansen til våre160 kollegaer.

Ta kontakt med Grete Rudi på mobil 976 91 795eller på mail [email protected]

Mer informasjon finner du på www.norkart.no

NORKAR

T GJØR DINPR

AKTISKE

HVERDAGEN

KLER

E

MILJØSPESIALISTER,HYDROGEOLOGEROG GEOTEKNIKEREStructor Geomiljø AS søker erfarne fagpersoner som er interesserti å arbeide i et tverrfaglig gründermiljø rettet mot geofaglige ogmiljørelaterte rådgivningstjenester.

Vi søker følgende personell:

• Miljøspesialister (forurensing i grunn og sedimenter, geokjemi,avfall- og restprodukter, miljøkartlegging og rivningsplaner)

• Hydrogeologer (hydrogeologisk feltkartlegging, vannforsyning,forurensingsspredning, grunnvannsproblematikk ved utbygging)

• Geoteknikere (stabilitets- og fundamenteringsvurderinger,prosjektering av geotekniske tiltak)

KvalifikasjonerDu har universitets- eller høyskoleeksamen og minimum5 års erfaring. Du har erfaring av å lede prosjekter, arbeide i teamog selvstendig. Du behersker norsk.

BetingelserVi har konkurransedyktige lønnsbetingelser, gruppelivs- ogpensjonsforsikringer. I tillegg deles 25 % av overskuddet likt påde ansatte. For seniorer finnes det mulighet til del-eierskap. Godtarbeidsmiljø i moderne lokaler på Skøyen og i sentrale Lillehammer.

Om selskapetStructor Geomiljø AS er et spesialistselskap innen geofag ognærliggende miljøfag. Selskapet er selvstendig og medarbeidereiet.Structor er en gruppe av mindre selskaper med en felles plattform.Vi deler verdier og samarbeider i vår markedsføring og rådgivning.Totalt er vi over 400 ansatte i Norge og Sverige, og vi utvikles raskt!

SøknadsfristSenest den 15. mars sendes søknad og CV til daglig leder i StructorGeomiljø AS med e-post:[email protected]

For mer informasjon ta kontakt med:- Patrich Holmstrøm, 976 39 031- Jan Ove Holmen, 932 43 007

Ellers finner du merinformasjon påwww.structor.no

Pihl AS er en utmarkseiendom i Ringsaker med store ressurser innenskogbruk, friluftsliv og turisme. Selskapet eies av 830 gårdbrukere iRingsaker. Eiendommen er på 250.000 dekar og består av like delerproduktiv skog, fjellskog, snaufjell og myrer. Den omfatter 2800hyttetomter på Sjusjøen, Ljøsheim og i Åstadalen og sentrumsom-råder på Sjusjøen. Pihl AS forvalter egen skog, et veinett på 240 kmog beite- og seterrettigheter. Jakt og fiske er organisert sammenmed omkringliggende bygdeallmenninger. Selskapet har 8 ansatteog kontor på Sjusjøen.

For å øke kapasiteten knyttet til driften av eien-dommen søkes det etter motivert person til nystilling som:

DRIFTSLEDERVi søker en erfaren og fagkyndig person til å haansvaret for drift og utbyggingsområder på eien-dommen. Konkrete arbeidsoppgaver vil være:• Utbyggingsprosjekter med VA, fortettingsplaner

og sentrumsutvikling.• Drifts og utbyggingsprosjekter med vegvedlikehold, veganlegg og infrastruktur i hytteområder.

• Drift og vedlikehold av Pihls bygningsmasse.Driftslederen vil ha selvstendige arbeidsoppgaverog rapporterer til bestyrer. Stillingen innebærerkontakt med ansatte, kunder, offentlige myndighe-ter, entreprenører, hytteeiere og andre rettighets-havere i den daglige drift.Søker må ha utdannelse med minimum tekniskfagskole og yrkesmessig erfaring med drift- ogutbyggingsprosjekter. Det er ønskelig med kompe-tanse innen både bygg og anlegg.Vi kan tilby en interessant og utfordrende stilling ien virksomhet i stadig utvikling, med god økonomiog dyktige medarbeidere. Godt arbeidsmiljø medkontorsted Sjusjøen. Lønn etter avtale.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås vedhenvendelse til bestyrer Per Fineid tlf 916 46 759eller epost [email protected] Søknad med CVog kopi av vitnemål og attester sendes Pihl AS,Postboks 113, 2612 Sjusjøen innen 6. mars 2016.

Byavisa ble etablert i 2006, og er en gratisavis for Lillehammer-regionen med4 ansatte. Vi når ut til ca 23000 husstander hver torsdag, har nær 100%dekning og rundt 45 000 lesere.Våre kunder er hovedsakelig annonsører,både offentlige og private, alle med ulike produkter og tjenester.Vi søkernå etter deg som kan starte i et vikariat hos oss så fort som mulig.

Drives du av å skape goderelasjoner kombinert med salg?Vi ser etter deg som kan tenke deg en 50% vikariatstilling hos oss ut 2016, med fokus påannonsesalg. Vi ønsker at du starter så fort som mulig.Dette er en viktig stilling for oss, da vi lever av vårt anonsesalg.Vi har mange fine kunder somvi er opptatt av å ta vare på, og nå søker vi deg som ønsker å bidra til dette. .

Hvem er du?- Du motiveres av å selge et produkt du kan være stolt av.- Du liker best å reise ut til kunder og bygge gode relasjoner,og salg er en naturlig del av dette for deg.

- Du evner å se potensielle kunder i alle situasjoner, og jobber mot våre målfor å oppnå vårt budsjett sammen.

- Du er derfor en målrettet person, i tillegg til at du er strukturert, ansvarsbevisst,arbeidssom og systematisk.

- Du har førerkort og bil r lenge ved en kontorpult, du vil gjerne ut.- Du har førerkort og bil.

Hva skal du gjøre hos oss?- Følge opp eksisterende kundeportefølje, samtidig som du skal søke nye kunder.- Du er mye ute på farten for å snakke med eksisterende og nye annonsøreri Lillehammer, Gausdal og Øyer.

- Du må kunne gjennomføre et salg fra A-Å, noe som innebærer å forstå kundens behov,lage tilbud, motta materiell, følge opp og legge inn annonse klar for produksjon.

Hva kan vi tilby deg?- Stor frihet til å legge opp arbeidsdagen din selv- Et lite og hyggelig miljø med stor takhøyde, hvor vi alle er engasjert i det vi gjør.- En bedrift med godt omdømme i distriktet og en god merkevare.- Lønn etter avtale og kilometergodtgjørelse etter statens satser.

Vi tror du vil trives ekstra godt hos oss om du også har litt ambisjoner og liker høyt tempo.Veien videre etter endt vikariat er mye opp til deg.

Send en søknad med CV snarest [email protected] spørsmål, kontakt redaktør/daglig lederTore Feiring på tlf 992 69002.


• STILLING LEDIG

VISSTEDU AT:Byavisa når

22.365husstanderhver torsdag.

Det er dobbeltså mange som

noen annenavis

i distriktet.Nærmest erGD med vel11.000husstander

i Lillehammer,Øyer, Gausdal,

nordre Ringsaker ognordre Gjøvik.

Dette ergodt å vite

hvis duplanlegger

annonsering!

DOBBELT SÅ STOR!

DOBBELT SÅ STOR!

Dobbelt sårimelig!

23.000husstander og bedrifter

SKAL DUANNONSERE?

Papiravisen lever fortsatt!

På tide å prøve oss?

28 ANNONSER

BRØNN- OG ENERGIBORINGABE BORING2658 EspedalenTlf. 90 15 79 77E-post: [email protected]

INNLANDET Brønn-og energiboringSelandsgutua 45, 2350 Nes.Tlf. 948 77 350 - E-post: [email protected]

BussREIsERunibussTlf. 916 00 505www.unibusstur.no

EIENDOmsfORv./uTLEIEfakkelgården As2624 Lillehammer - Tlf.: 907 84 289E-post: [email protected]

ELEkTROENTREpRENØREl-Installasjon AsIndustrigt. 35 - 2619 LillehammerTlf. 61 25 60 50, Fax 61 25 60 51E-post: [email protected]

moelven Elektro AsAvdeling Mesna InstallasjonMesnadalsv. 4 - 2609 Lillehammer.Tlf. 61 05 33 00 - Fax 61 05 33 01E-post: [email protected]

skogvang Installasjon AsGausdal - Lillehammer - Øyer - TrettenTlf. 61 22 66 99E-post: [email protected]

GLAssmEsTEREGlassmester kvamme & flote AsAmbulerende glassmesterTlf. 40 00 59 39www.kvamme.no

kjØpEsENTERstrandtorgetStrandpromenaden 852609 LillehammerTlf. 61 25 15 50www.strandtorget.no

mALERARBEIDmalermestrene Indre Østland AsAlt innen maling - gulvbelegg61251410 / [email protected]

muR OG fLIsARBEIDBrusveen mur og flisElveskaret 135 - 2607 Vingromepost: [email protected]. 909 28 020Muring-Flislegging-piperehab-ovns-montering.Gratis og rask befaring!

mAskINENTREpENØRkjell-Arne schjørn AsAut. maskinentreprenørAnne Morudsv.17, 2615 [email protected]. 95 98 54 10/61 25 36 47

Ragnar Olstad AsPb.18 - Østre Gausdal/[email protected]. 476 00 990 - www.roas.no

RØRLEGGERAGN RørArne Gunnar Noreng, rørleggerBårslistuguvegen 162 - 2653 V. Gaus-dal . Tlf.: 95 78 79 98e-post: [email protected]

spIsEsTEDERpark CafeenStorgt. 26 - 2609 [email protected]

vARmEpumpERIngeniør jan m. jansenNøttetreveien 17 - 2615 LillehammerTlf. 922 92 230Mail: [email protected]

Bransjeguidefor lillehammer, øyer og gausdal

Haugsgutua 9 - 2636 Øyer - tlf. 61 27 89 78www.hafjell-kjokken.com

interiørgarderobe

badKjøkkenog

Eik Senteret Gausdal2652 SvingvollTlf: 61 22 71 90

Fax: 61 22 61 90e-post: [email protected]

• Traktor/Redskap• Hageutstyr• Dekk (Traktor og Bil)• Olje (Castrol)• Service• Snøfres• Slange pressing• Vedutstyr

Interesseorganisasjonenfor huseiereGratis utlån av

radonmåler til medlemmene.Rabatt på forsikring m.m.

Advokat Werner Forr NystuenTlf. 61 25 79 00

Gudbrandsdalsvegen 192, 2619 Lillehammer -tlf. 612 54 007 - [email protected]

OVNERPEISER - MURING• Ovner• Peiser• Varmepumper• Alt innen mur og flis• Piperehabilitering

www.rorleggerne.noGamleveien 94 - Lillehammer

varme og sanitærtil hytter og hus

Nybyggog rehabilitering

Tlf. 61 05 23 11vakttelefon 970 29 403

Null stre ss!

Holms BilpleieKostnadsfri reparasjon*Time på dagen* ved kasko eller delkasko

Moavegen 10,Lillehammer 61 25 82 30

VI KAN:Glass/Frontrute:Skifte eller reparereBilpleie: Innvendig “ny bil?”

Solfilm: Steng varmen ute

Lakk: Utvendig “ny” bil?

Kvalitets-søm til hus,

hytte ogoffentlige

romInteriørSøm ASVibeche Landøy HatlenesMælumslykkja 302372 Brøttum

Mob. 988 04 813www.interiorsom-as.comfacebook

igt.

no

hortenhus.no

Ta kontaktfor en husprat!Arne FuruhaugenTelefon 970 12 [email protected]

Tepper - Gulvbelegg - Tapeter - Maling - Strie

Storgt. 115 LillehammerTlf 61 25 15 20www.ragnvald-moe.no

Alt innenmaler og gulv-arbeider

[email protected]@[email protected]

ADvOkATER

BILGLAss

Hus

INTERIØR

LANDBRuk/HAGE

mALERARBEID

OvNER-pEIsER-muRER-pIpEREHABILITERING

RØRLEGGER


29annonser Torsdag 25. februar 2016

VISSTE DU AT:Byavisa når 23.000 husstander hver torsdag i Lillehammer, Øyer,

Gausdal, nordre Ringsaker ognordre Gjøvik.

Det er over dobbelt så mange som noen annen avis i distriktet.

Nærmest er GD med vel 11.000 husstander

Dette er godt å vite når du planlegger annonsering!

VIL DU NÅKUNDENE?

BYAVISANÅR ALLE HVER

TORSDAG

Lillehammer Byavis utkommer hver torsdag til alle husstander i Lillehammer, Øyer,Gausdal, nordre Ringsaker og nordre Gjøvik. Avisen er inne i sin tiende årgang oghar et godt rykte i distriktet, og ikke minst, Byavisa blir godt lest!

Svarer du ja på følgende to spørsmålburde du kontakte Byavisa snarest:1: Når du annonserer, er det viktig å nå så mange som mulig?2: Når du annonserer, er annonsekostnadene viktig for deg?

Ønsker du å vite mer om Lillehammer Byavis? Eller ønsker du å gjøre fast avtale så du kanspare enda mer penger? Eller ønsker du rett og slett å sette inn en annonse? Kontakt:

ANNONSEPRISER

KONTAKT OSS!

Annonseside pr mm: kr 10,-

Stilling ledig pr mm: kr 10,50

Helside annonse: kr 15.500,-

Halvside annonse: kr 8.500,-

Tekstside pr mod: kr 1.100,-

Halvside tekstside: kr 10.000,-

Helside tekst: kr 19.400,-

Side 3 pr modul: kr 1.300,-

Side 1 pr modul: kr 2.100,-

Siste side pr modul: kr 1.300,-

Dobbelside panorama: kr 21.000,-

Prisene er eks. mvaog inkludert fire farger

MarkedskonsulentArve [email protected].: 91 12 74 52

Daglig leder/redaktørTore [email protected].: 99 26 90 02

30 FRITIDTorsdag 25. februar 2016

lillehammer: Det ungdommelige Olym-piske sirkuset har forlatt byen, etter ti dagers folkefest, og vi sitter igjen med gode minner om et arrange-ment der idrettsglede, folkeliv og innsats på alle plan er stikkor-dene.


Byavisa har hatt ivrige skoleelever fra media-linja i Gausdal til å dokumentere livet ute i byen under lekene. De har rapportert tilbake til redaksjonen om god gammeldags OL-stemning blant publikum, del-tagere og frivillige. På vår Faceb-book-side kan du finne bilder fra folkefesten, men vi serverer dere også her et lite knippe blinkskudd.

Hjertelig takk for OL-festen!

31FRITID

Hjertelig takk for OL-festen!Torsdag 25. februar 2016

32 FRITIDTorsdag 25. februar 2016

LILLEHAMMER: Det beste i verden er å stå på en scene og formidle noe, sier «snøprinsesse» Rebekka Opdal Christi-ansen (16) som i vinter-ferien skal være hovedpersonen i mini-musicalen som spilles iI Hunderfossen vinter-park i vinterferieukene.


Rebekka som tross sin alder er en dreven artist har hatt mange roller både i sang og dans fra hun var 11 år gammel. I kveld står hun på scenen sammen med sin lærer, sangpedagogen Paula Margrethe Strand. Det er vel ingen overdri-velse å si at de begge gleder seg stort. Også læreren som for første gang står på scenen i Slottshagen foran det mektige slottet. Med en litt oppløpen snøprinsessedatter som ikke vil være «fanget» i slot-tet, men vil ut i verden. Sammen med Askeladden for å oppleve noe.

Mange vil nok huske Rebekka som trollgutten i Trollnatt som hun spiller på 5.året, eller da hun i fjor for første gang spilte snøprinses-sen.

Lang erfaringFor Rebekka som går på Åretta

u-skole har alt lang erfaring som både danser og sanger som elev ved Lillehammer kulturskole. Hun har vært med i Dansekompaniet og elev ved det Norske Operas barne-kor og har vært solist ved flere kirkekonserter i Lillehammer. Noen vil nok også huske henne

som Ariel i «Den lille havfrue» eller som Sonja i Lillehammer amatørteater.

For læreren hennes Paula M. Strand er det ganske så spesielt å stå på scenen sammen med en så talentfull elev, sier hun. Ja, det er en stor ære for meg, og jeg gleder meg, sier pedagogen som jobber ved Øyer kulturskole, men også mye med barn og unge i Lilleham-mer.

Skummelt bryggPå scenen i Slottshagen vil

denne minimusicalen bli fremført fire ganger hver kveld, mens det på scenen rett nedenfor blir like mange ildshow hver kveld. Også i Trollskogen blir det show og kommer du til Hunderfossen så anbefaler vi å se opp for troll og hekser. Om toddyheksa serverer deg brygget sitt, så bør du være litt skeptisk og smake forsiktig, for hekser skal en aldri være helt sikre på. Datter til Kong Vinter skal også være sett innenfor portene, og hun liker visstnok å vise seg litt frem når det kommer mye folk til slottet.

IskunstDet blir med andre full fart på

Hunderfossen denne og neste uke, og har du ikke sett den fantastiske iskunsten er dert alene mer enn verdt et besøk. Ishotellet har alt hatt flere bryllup, og fargene og stemningen der er bare helt beta-gende. I alteret står en isharpe og selv orgelet er laget av is. Hotellet er ikke noe tilbake i skjønnhet og prakt. Dobbeltsenga av is med sin belysning er som tatt rett ut fra en James Bond-film sa en kroatisk superstjerne, da hun fikk se bildene fra Hunderfossen.

Snøprinsessa som ville ut i verdenOPPLEVELSE: Minimusicalen vil bli fremført fire ganger hver kveld med Rebekka Opdal Christiansen som prinsessa og Paula Strand som Dronninga.

VINTERFERIE: Nydelige forhold for skiturer og andre opplevelser i vin-terferien.

VINTERFERIEN

HUNDERFOSSEN: Camp HunderfossenMini snøscooterEventyrparken med forestillinger hver kveldHunderfossen eventyrparkIshotellIskirkeEventyrslott

MAIHAUGENVåre aktiviteter i uke 8 og 9:Eventyrstund i ØygardenSkvatarausi rykkja rova – språket vårt før og noSpråket vårt har forandra seg mye de siste 500 år. Her vil vi forsøke å forklare hvordan dette gikk til.Se hvordan dyra på Jørstad har det om vinteren.Post på ville veier...Hjelp Postmester Petra med å sortere postenKonge eller bispDen dramatiske historien om birkebeinerne.

SKEIKAMPENParalellslalomrennJibbekursKanefartBarnehopprennKjelkejøring

HAFJELL:KjelkekjøringGaias skilekPelles romperaceOppdrag: NoraMini-disco med hafjelldyreneSnowboard-int

SJUSJØEN:Arrangementer på LåvenGudstjeneste i Fjellkirka begge søndagerArrangementer i Sjusjøen skisenter daglig.Matstasjonen er åpen for serveringMidtfjellkoia åpen hver dagKiting på Kroksjøen kiteskolen.no

33sport og fritid

lillehammer: 5 kam-per gjenstår av seriespil-let for l.i.K. og duellen med mS om den siste sluttspillplassen lever videre. 5 poeng skiller lagene før l.i.K. tar i mot Kongsvinger i Kris-tins hall torsdag kveld.

arild å[email protected]

Nøyaktig 4 uker har gått siden forrige hjemmekamp i GET-ligaen for Lillehammer, og nå er det opp til Mikael Kvarnström og Lars Moe sine menn til å videreføre hockeygnisten fra ungdoms-OL til GET-ligaen og de siste kampene.

Kun seier som gjelder- Det er kun seier som gjelder,

slår L.I.K.-spiller Joakim Arne-stad-Eidsæther fast til Byavisa før torsdagens kamp mot seriejumbo Kongsvinger. Akkurat det er det vanskelig å være uenig med «Eidsa» i.

Menyen for L.I.K. de siste kam-pene er Vålerenga (borte), Løren-skog (hjemme), Frisk Asker (borte) og Sparta Sarpsborg (hjemme) i tillegg til Kongsvinger, og jobben med å innhente MS må starte med en 3-poenger i torsdagens kamp.

Men tro ikke at det blir enkelt. Kongsvinger har tidvis vist seg som en vrien motstander, både for L.I.K. og de fleste andre lagene. Joakim Arnestad-Eidsæther har like fullt en sterk tro på seier.

- Vi må bygge videre på det positive fra de siste kampene, og så må vi heve vårt dårligste nivå, forklarer «Eidsa».

God start mot Stjernen

De to kampene Lillehammer har spilt etter landslagspausen, har begge vært positive og i den første kampen fikk de også betalt i poeng. Kampen mot Stjernen i Fredrik-stad forrige torsdag var en oppvis-ning i tålmodighet, effektivitet og smarte valg.

Stjernen kom best ut, men alle-rede fra start viste L.I.K.-keeper Michal Zajkowski at han skulle bli en viktig mann for bortelaget denne kampen. I andre enden av isen var Stian Kaltrud Nystuen elegant og effektiv da han på back-hand satte inn 0-1 etter flott pas-ning av Simen Thoresen. 0-1 ble til 0-2 drøyt halvveis i første periode da Lillehammer utnyttet en avven-tende Stjernen-utvisning til å spille 6 mot 5, og Joakim Arnestad-Eid-sæther fant veien til nettmaskene.

God kontrollI midtperioden var Lillehammer

kompakte og gjorde det vanskelig for Stjernen. Hjemmelaget pådro seg også utvisninger, slik at L.I.K. fikk sjansen først 5 mot 4 og så 5 mot 3. Da kom kampens tredje

L.I.K.-scoring, signert Eric Meland. Som om ikke det var nok, fikk Lillehammer nok en sjanse 5 mot 3, men klarte ikke å utnytte den muligheten.

På tampen av perioden reduserte Stjernen til 1-3. På den måten var det en viss spenning før tredje periode, men den spenningen ble kortvarig. Endre Medby økte til 1-4 etter ett minutt av tredje peri-ode og 10 minutter senere satte «Eidsa» inn sitt andre og Lille-hammers femte mål for kvelden.

Stjernen utnyttet en Lilleham-mer-utvisning til å pynte på slutt-resultat til 2-5, men alle 3 poengene ble med på L.I.K.-bussen. Forøvrig en buss som rullet rett fra Fredrikstad til Stavanger, der serielederen ventet lørdag ettermiddag.

Rask respons i StavangerMen en solid porsjon selvtillit

ankom L.I.K. Stavanger og gikk uredde til kamp om poengene mot Oilers. Hjemmelaget tegnet seg først i målprotokollen da den tidli-gere L.I.K.-spilleren Petter Røste

Fossen satte inn 1-0 etter knappe fire minutter. Lillehammer svarte kjapt og omlag 2 minutter senere tok Joakim Arnestad-Eidsæther vare på en retur og utliknet til 1-1. Bortelaget fortsatt å være modige og kjempet til seg taktpinnen i kampen utover i perioden, og kan-skje burde de ha ledet til første pause.

Vertene hevet segOm Stavanger-trener Petter Tho-

resen brukte store og tydelig ord i pausen vites ikke, men Stavanger hevet seg i 2. periode. Ikke enormt mye, men akkurat nok til å gjener-obre styringen på kampen. Både spillemessig, og etter hvert også i mål. Mathias Trettenes førte hjem-melaget tilbake i ledelsen etter 5:39 av midtperioden med en sco-ring som nok kostet L.I.K.-keeper Michal Zajkowski litt nattesøvn på bussen hjem. Trettenes sitt skudd fant veien under Zajkowski og gled sakte i mål. Ekstra irriterende var det at målet ble kampens siste, og dermed tungen på vektskålen til Stavangers fordel.

I rettferdighetens lys skal det sies at Lillehammer spilte en god bortekamp, men at Stavanger var best totalt sett.

Tilbake i Kristins hallEtter et par uke med garderobe i

brakker på grunn av ungdoms-OL er L.I.K. tilbake i vante omgivelser i Kristins hall. Det gleder Joakim Arnestad-Eidsæther.

- Jeg må innrømme at det har vært slitsomt med brakketilværel-sen. Vi har måttet dele oss i to brakker, så det har ikke akkurat vært ideelt for lagfølelsen. Vi er også glade for å kunne få dusje igjen etter treningene, og slippe å dra hjem svette og kalde, slår «Eidsa» fast.

- For din egen del; Tre mål på to kamper nå etter pausen – får vi flere mål fra deg på torsdag?

- Gjerne det! Det er alltid godt å kunne bidra, men egentlig spiller det ingen rolle hvem som scorer, så lenge vi vinner. Vi har spilt to gode kamper nå etter pausen, og må bare fortsette på samme måten, konkluderer «Eidsa».

ISHOCKEY GET-LIGAENKristins Hall - Lillehammer

Lillehammer - KongsvingerTorsdag 25. februar - kl. 18.30

Billettpriser seriekamper:Voksen 160,- * Honnør 120,- * Student/ungdom 100,- * Barn u/13 år gratis

Forhåndskjøp billetter hos Narvesen, 7-Eleven eller www.billettservice.no.Salg av billetter i Kristins Hall, starter en time før kampstart.

Dage

nskampspo

nsor:

www.w

bg.no


Kun seier godt nok for L.I.K.MÅ VINNE: Kun seier er godt nok for ’Eidsaª & co mot Kongsvinger torsdag. Foto: Arild Åssveen

34 sport og fritidtorsdag 25. februar 2016

LILLEHAMMER: Team Sport 1, som Byavisa følger, gjør det stadig veldig bra i turrennene rundt omkring. Sist helg var det hardkjør flere steder, og team-løperne hevdet seg meget bra.


Flere av teamets løpere stilte i Furusjøen Rundt i Kvam. Magnus Bleken ble toer i sin klasse på dagens femte beste tid, bare ti sek-under bak Follebu-løperen Kjetil Tyrom, som vant rennet totalt. Magnus brukte 2,34,15 på rennet og var med i teten hele vegen.Lars Gullikstad ble rennets 12. beste og toer i sin klasse M 50, på tiden 2,42,04. Petter Hattestad ble nr. 14 totalt og nr. seks i klasse M 20 på tiden 2,44.19. Eirik Røys-heim ble nr. 30 totalt og nr. fire i M 50 på tiden 2,50,48.Team-løperen Hans Ivar Hattestad ble nr. 37 totalt og nr. to i M 55. Han brukte 2,55,10. Like bak kom Martin Øvstehage. Han ble nr. 41 totalt og nr. 17 i M 20 på tiden 2,56,23.Veteranen Olaf Pedersen i kl. M 65 ble nr. 55 totalt, men vant sin klasse på tiden 2,59,08, etter sterk innsats. Pål Aril Olsen i M 35 ble totalt nr. 64 og nr. sju i sin klasse på 3,02,00. I samme klasse ble Ove Morten Sveen nr. 11 med 3,10,14.

Maraton i TrysilBernt Tennstrand deltok i Trysil Skimaraton sist helg. Han gikk inn til en meget fin 10. plass på tiden 2,48,08. Bernt går i klasse 41-45 år, der det deltok hele 50 løpere.Andre løpere i Team Sport 1 deltok i Hafjell Skimaraton.I M 41-50 gikk Anders Aalberg inn til en sterk 4. plass på fine 2,27,11. I samme klasse ble Stig Roger Thomassen nr. 11 med 2,24,58.Nr. seks med stivt kneI klasse M 51-60 (44 i klassa), gikk Geir Strandbakke like godt til topps med fine 2,16,48. Ola Kjo-nerud ble firer med 2,41,15 og Morten Hoff til sjetteplass på 2,42,31. Morten går med et stivt kne, men det forhindrer altså ikke at han går meget bra på skiThor Anders Johansen ble nr. sju i denne klassa på fine 2,44,23.- Resten av teamets løpere var nok på langtur sist helg, for å få over-skudd igjen, sier team-trener Stein Erik Engesveen til Byavisa.Til helgen skal alle løperne i teamet gå Søre Ål-runden lørdag. I forkant av dette har vi kjørt kva-litetstrening i Skogenhallen ons-dag, som ledd i et femukers-opplegg med tanke på Birkebeineren, sier Engesveen.

Team Sport 1-gutta er i teten

KLASSEVINNER: Geir Strandbakke vant sin klasse i Hafjell Skimaraton.

LILLEHAMMER: Lille-hammer Faaberg Hånd-ball (LFH) har hele fem jenter på regionlaget som skal delta i den store Bylagsturenerin-gen i Trondheim kom-mende helg. Det vitner om godt arbeid i klub-ben og ivrige jenter.terje lisødegå[email protected]

De fem jentene fra klubben er Anna Feiring, Sunniva Dahl, Nora Bugge, Thea Hedquist og

Linn Marie Fjelstad. Alle jentene spiller på klubbens Jenter 16-lag, som har gjort en helt grei sesong i serien så langt.LFH-jentene er tatt ut på Region Innlandet sitt lag. Troppen til Trondheim og Bydelsturnerin-gen teller 15 spillere. LFH har således en tredjedel av spillerne, det samme som 1. divisjonsklub-ben Storhamar har.En av Lillehammer-jentene, Nora Bugge, har tross sin unge alder deltatt på et aldersbestemt landslag.

Fire dager i uken- Vi trener fire dager i uken, og

trrives veldig med håndballen, sier jentene til Byavisa, som besøkte dem under mandagens trening i Skogenhallen i Lille-hammer. De fem jentene har alle spilt sammen på lag i LFH opp gjen-nom årene. De kjenner således hverandre meget godt i håndball-sammenhenge. Alle fem er 15 år gamle, men spiller på J 16-laget til LFH.- Vi stortrives sammen og gleder oss veldig til turneringen i Trondheim, sier fire av jentene. Sunniva Dahl var dessverre syk da vi besøkte jentene i Skogen-hallen, men Sunniva regner med

at alt ordner seg til Trondheim-sluttspillet. Der er lagene inndelt i puljer, og Region Innlandet blir regnet som ett av de sterkeste lagene.

Trener i RingebuJentene forteller at de i dag reiser til Ringebu, der laget fra Innlan-det skal ha en treningsøkt, før turen går videre i buss til Trond-heim fredag morgen. Turnerin-gen i Trondheim starter fredag kveld og avsluttes med finale-spill søndag.

Fem LFH-jenter på godt regionlag

KVARTETT: Her ser vi fire av de fem LFH-jentene som er tatt ut på Region Innlandets lag i Trondheim, fra venstre: Linn Marie Fjeldstad, Thea Hedquist, Nora Bugge og Anna Feiring. Sunniva Dahl var syk og ikke på treningen i Skogenhallen mandag kveld.

35byhistorie

: Handelens og Håndver-kets Hus var ikke det eneste nybygget av store dimensjoner og med ”politisk tyngde” som kom til på Lilleham-mer omkring 1960. Len-ger nord i byen ble det reist et minst like stort og oppsiktsvekkende hus. Bak det sto også grupper som ønsket å spille en rolle i byens politiske liv.

Arbeiderbevegelsen i Lillehammer hadde fra før krigen sitt eget hus - Folkets Hus i Storgata 131. Huset ble imidlertid snart for lite. Og tomta ga lite rom for utvidelser. I 1949 og noen år utover arbeidet

derfor Folkets Hus-foreningen med en plan om å koble et nytt folkets hus til tanken på et Sam-funnshus. Men responsen var dår-lig utenfor arbeiderbevegelsen. Det var neppe svært uventet. Men noen år seinere, ved årsskiftet 1956/57, fikk Folkets Hus-forenin-gen ei tomt i Brubakken. Nå ble tanken på Samfunnshus tatt opp igjen. Den største fagforeningen i byen - Mesna Kartongarbeiderfo-rening - var en viktig drivkraft. Men foreningen lanserte også en ny idé: Folkebad med svømmehall i tilknytning til Folkets Hus. Da ville jo det nye bygget virkelig bli et samfunnshus, til det beste for hele byens befolkning!

Folkebad!Folkebad med svømmehall var et gammelt krav i Lillehammer. I velstandsutviklinga på 1950-tallet fikk kravet ny vind i seilene. Sko-lelegen hadde fastslått at svømme-ferdigheten hos skolebarna var altfor dårlig. Det ble så i 1956 dannet en egen ”komité for Folke-bad.” Leder for denne komitéen var den meget virksomme Odd Strand. Komitéen arrangerte mange møter og til og med et eget

bruball på den nye Kirkegatebrua. På et ”propagandamøte” for bade-saken i 1957 gjorde ordfører Anton Andreassen det klart at han så det som håpløst å få bygget folkebad som et separat tiltak. Den eneste muligheten var å knytte folkebadet til annen utbygging, for eksempel i samband med skoleutbyggingen. ”Vi pakker ikke sammen på grunn av det det som er sagt her i kveld,” var Odd Strands avslutningskom-mentar. Noen måneder seinere sto komitéen bak Lillehammerdagene i 1957, under mottoet: ”En dag for svømmehallen.”

En omstendelig beslut-ningsprosessMen løsningen som ble valgt på ”folkebadsproblemet,” var neppe slik Odd Strand kunne ha tenkt seg. Kommunen ble nemlig ble andelseier i det nye åpne andelsla-get Folkets Hus. Høyres gruppe gikk naturligvis imot, men var i klart mindretall i kommunestyret. Men også innenfor Arbeiderpartiet hadde det vært en lengre prosess. I 1959 gikk Folkets Hus-foreninga inn for å få lagt kinoen til Folkets Hus. Men ikke alle var enige i dette. Mange ville knytte kinoen

og malerisamlingen sammen. Arbeiderpartiet sprakk i bystyret, og kinoen ble vedtatt lagt sammen med malerisamlinga. Og dette medførte faktisk at Arbeiderpartiet i stedet fikk flertall i bystyret for badesaken.

Ferdig i 1962I 1962 ble bygget som skulle inne-holde Folkets Hus tegnet. Nå kom også det framsynte vedtaket om å legge badet på toppen av bade-blokka - ikke i kjelleren. Året etter ble leieavtalen med Folkets Hus vedtatt i bystyret. Leieutgiftene var store, men skulle gå ned etter hvert som byggelånet ble nedbetalt. Et sakkyndig utvalg med representan-ter fra begge parter ble nedsatt for å kontroll-beregne leien når bygget sto ferdig. Leieavtalen kom til å vekke mye strid. Mange mente den betød at kommunen subsidierte Folkets Hus, med andre ord et politisk bygg. Arbeiderpartiet satt her på begge sider av bordet, både i Folkets Hus-foreningen og med ordfører og flertall i bystyret. Men det er faktisk vanskelig å se hvor-dan Lillehammer ellers ville ha fått et bad. Vedtaket om leieavtalen var utvilsomt til det beste for byens

befolkning. I 1966 sto Folkets Hus med badeblokka ferdig.

Byutvikling er politikkHH-huset, med kommunekontorer og seinere Rådhus, og Folkets Hus med folkebadet, viser hvordan private interesser fortsatt spilte en viktig rolle i utbyggingen av Lil-lehammer. Begge representerte også ulike former for politisk makt. For det bør være klart at byrom og bygninger ikke er nøy-trale, men setter sitt preg både på liv, handlinger og hva en ser. Der-med er byutvikling også i høyeste grad politikk. Det kan hevdes at ulike bygninger representerer ulike perspektiver på byen, på dens liv og dens oppgaver. Sett slik repre-senterte HH-huset synsvinkelen til de tradisjonelle næringene, hande-len og håndverket, mens Folkets Hus representerte synsvinkelen til den framvoksende og stadig ster-kere fagbevegelsen. Bystyret og kommunebyråkratiet fikk aldri sitt eget bygg. Det endte i Handelens og Håndverkets hus. Kan det ha hatt betydning for hva slags per-spektiv som ble lagt på byen - også for bystyrets dominerende parti?


BYhistorie

trond FeiringFørstelektor emeritus

Høgskolen i Lillehammer

[email protected]

FERDIG I 1966: Folkets Hus med badeblokka sto ferdig i Brubakken i1966. Badeblokka levde rundt 25 år, før den ble revet. På grunnmuren ble den nye rettsbygningen i Lillehammer reist.

Folkets Hus og folkebadet

36 HISTORIE

LILLEHAMMER: Ved opp-rydding i et uthus på Bjørnstad kom det for dagen et par interes-sante sko. De var svært slitte, og bøtt både her og der. Museumsperso-nalet hadde da to valg. Skal de kastes, eller skal de tas vare på.

Ofte er det et ønske om at gjen-standene i museets samling skal være i god stand. I dette tilfellet er det imidlertid materialbruken og slitasjen som gjør dem interes-sante. De er et tegn fra tidligere tider om at vi ikke alltid har hatt mulighet til å skaffe oss det beste.

I vår tid går vi til skobutikken og kjøper oss nye sko dersom de gamle har fått seg en flekk. Det er et tegn på at forbrukssamfunnet har blitt et overflodssamfunn. Slik har det ikke alltid vært. Ressursene har vært begrenset, og nøysomhet har stått i høysetet av nødvendig-het likeså mye som av ideologiske grunner.

Rundt omkring i bygdene var det mange skomakere. I folketellingen i 1865 var det både i Fåberg, Sør-Fron og Skjåk ni skomakere eller skomakerdrenger. Det er forholds-vis mange i små bygder. Alle var menn. Til sammenligning var det et like stort antall skreddere i byg-dene, og der var omkring halvpar-ten kvinner. En del er oppført som husmann og skomaker, og det fin-nes også en sersjant og skomaker.

Skomaker, snekker eller smed?Ser vi nøye på disse skoene kan vi begynne å lure på om de er laget av en skomaker, en snekker eller av en smed. Det er flere teknikker og materialer blandet inn.

Sålen av skoene er av tre. Til denne er læret spikret fast. Det er kraftig lær, men biter av forskjellig størrelse er satt sammen. Det er ikke lagt vekt på at de to skoene skal være like i detaljene. Det er funksjonen som bestemmer, ikke estetikken. Den ene skoen har for-sterket kanten mot sålen med en tvunnet ståltråd. Lærbitene er sydd sammen med kraftige lærreimer, bare unntaksvis er skomakertråd brukt.

Med jernskodd hælUndersiden av sålen er beslått med jern. Hælene har hæljern, nærmest som en hestesko. Dette gir både godt feste og hindrer slitasje. Det er også smidd jernbeslag på fram-tuppen av sålene, og delvis langs sidene ved kantene. Mer spesielt er det at det på den ene skoen også er satt på et kraftig firkantet jernbe-slag midt under sålens framre del. Dette er trolig en reparasjon, kan-

skje fordi det har oppstått en sprekkdannelse i sålen og det ville være enklere å forsterke med et beslag enn å bytte ut sålen. Sålen er tross alt det bærende elementet i skoen – uten det henger den ikke sammen.

AlderDet er vanskelig å si noe sikkert om når skoene er laget. De er sik-kert laget av en bygdeskomaker, og kanskje ikke av bygdas beste. Det blir en gjetning, men vi vil anta at disse er laget en gang i andre halvdel av 1800-tallet.

Ta vare på skoeneSkoene har nok ikke vært ansett som søndagssko eller stassko. Det er arbeidssko, og kanskje til bruk i tømmerskogen der solid fottøy er viktig. Men det er sko som sikkert har vært tatt godt vare på mens de var i bruk. På gardene var folk vant til at lær måtte behandles ved å set-tes inn med fett. Slik stelte de sele-

tøyet til hestene, og slik stelte de skoene sine. Stell av det de hadde var viktig.

Museenes magasinerVi vet dessverre ikke hvor disse skoene er kommet fra. De kan ha fulgt med fra Lalm da Bjørnstad kom, men kan like gjerne ha kom-met til museet senere. Dessverre var det mange gjenstander som i museets tidlige tid var magasinert i uthusene rundt omkring på museet. I årenes løp har museet fått bedre magasiner og gjenstan-der er flyttet inn til bedre forhold. Disse skoene har nok ikke vekket interessen tilstrekkelig til at de ble sikret for ettertiden.Nå framstår skoene som gode eksempler på nøysomhet og fat-tigslige forhold. Et eksempel på at den hverdagen de levde i ikke bare var den romantikken man lett kan få inntrykk av ved å besøke muse-ene en vakker sommerdag.


MUSEUMSGLIMT

KårE HoSarkonservator på Maihaugen kare.hosar@ maihaugen.no

Skomaker eller smed?

37fritid torsdag 25. februar 2016

Du trenger

Vafler5 dl hvetemel5 ss sukker1 ts bakepulver2 ts vaniljesukker1 ts kardemomme5 dl melk 5 stk egg120 g smør

Bærkrem125 g blåbær2 dl kremfløte2 dl vaniljekesam1 ss sitronsaft

Vafler med bærkrem

UKENSOPPSKRIFT

For flere oppskrifter og inspirasjon gå til WWW.SPOON.NO eller følg meg på INSTAGRAM SPOON_NO

Server klassiske vafler med en deilig bærkrem.

Slik gjør du :

1.Bland alt det tørre i en bolle, rør inn melken litt av gangen så det ikke klumper seg.

2.Smelt smøret. Tilsett ett egg av gangen og rør inn smeltet smør. La røren svelle i 30 min.

3.Så lager du bærkremen. Stivpisk fløte og vanilje-kesam. Vend tilslutt inn blåbær og sitronsaft.

Server nystekte vafler med bærkrem

Denne oppskriften er laget i samarbeid med Kolonial.no

Foto:spoon.no

1. Hvilken institusjon deler ut Jacobprisen?2. Hvem grunnla plateselskapet Motown?3. Hva er bunraku?4. Hvem har laget 22.juli-minnesmerket som står i Minneparkenpå Gjøvik?5. Hvem sitter på rytterstatuen på Slottsplassen i Oslo?6. Hva kalles rammen som et malerilerret er spent ut på?7. Hvilken norsk film ble nominert til Oscar i år?8. Hvem spiller Sandy i musikalen «Grease» fra 1978?9. Hva står «L.» for i Alexander L. Kielland?10. Hvor ligger Norges Fiskerimuseum?

1. I hvilket fylke ligger Rødøyløva?1. Hva heter Norges sentralbanksjef?2. Hva heter Kinas president?3. Hva heter museet i Berlin som består av et myntkabinett oget museum for bysantinsk kunst med skulptursamling?4. Hva heter møbelfirmaet som stod for produksjonen av klas-sikere som Ludvig Mies van der Rohes Barcelona-stol og MarcelBreuers Vasilij-stol?5. Hva heter stortingspresidenten?6. Hva heter Kristelig Folkepartis svenske søsterparti?7. Hva heter likestillings- og diskrimineringsombudet i Norge?8. Hva heter Islands nasjonalforsamling?9. Hva heter Norges eldste nasjonalpark?10. Hva heter filmregissøren som kommer fra Vinstra og somblant annet har laget filmen «De tøffeste gutta»?

1. Hvem ga i 1981 ut albumet «Ta meg med»?2. Hvem sang «One Moment in Time» i forbindelse med sommer-OL i Seoul?3. Hvem fikk en hit i 1997 med sangen «I Belive I Can Fly»?4. Når døde Odd Grythe?5. Hva heter artisten som debuterte med plata «Closing Time» i1973?6. I 1968 kom en kjent smørsanger ut med albumet «Last Waltz».Hvem?7. Hvem mente i 1973 at det aldri regnet i den sørlige delen avCalifornia (It Never Rains in Southern California)?8. Nora Jones er en kjent musiker. Faren hennes er også artist.Hva heter han?9. Hvem komponerte operaen «Barbereren i Sevilla»?10. Hvem fikk en hit i 1962 med sangen «Sån`t är livet»?

KULTUR

HVA HETER?

MUSIKK

SVAR:

KULTUR - svar1. Norsk Form2. Berry Gordy3. Japansk dukketeater4. Nico Wiederberg5. Karl III Johan6. Blindramme7. Kon-Tiki8. Olivia Newton-John9. Lange10. Bergen

HVA HETER - svar1. Øystein Olsen2. Xi Jinping3. Bode Museum4. Knoll5. Olemic Thommessen

6. Kristendemokratarna7. Hanne Bjurstrøm8. Alltinget9. Rondane10. Christian Lo

MUSIKK - svar1. Olav Stedje2. Whitney Houston3. R. Kelly4. 19955. Tom Waits6. Engelbert Humperdinck7. Albert Hammond8. Ravi Shankar9. Gioacchino Rossini10. Anita Lindblom

LYKKE TIL!

Ukens quiz med Torvild Sveen

TORVILDS

Quiz

38 BY OG BYGDTorsdag 25. februar 2016

GAUSDAL: Et samarbeid mellom Gausdal Lions Kvitsymra, Gausdal Fri-villigsentral, NAV og Gausdal kommune har resultert i en utstyrs-bank, der alle som vil kan komme og låne akti-vitetsutstyr.


Utstyrsbanken er på plass i biblioteket hver tirsdag og torsdag mellom fire og seks fremover, og

det vil være frivillige fra Gausdal Lions Kvitsymra og Frivilligsen-tralen som bemanner banken.

- Hos oss kan man komme og låne aktivitetsutstyr tilpasset årsti-den. Nå har vi ski, staver, skisko, hjelmer, hockeykøller, pucker, tursekker, onefoot og truger, for-teller leder i Lions Kvitsymra, Ingunn Heggen og Sigrunn Bredli. De har tatt første økta som frivil-lige, og håper folk vil benytte seg av tilbudet.

- Det er lagt vekt på at utstyret vi låner ut skal være skikkelig, sier Heggen og Bredli og viser frem lageret med flunkende nytt utstyr. Det er NAV som har kjøpt inn utstyret, som skal lånes ut for-trinnsvis til barn og unge.

- Men vi har også noe til voksne som har behov, sier Heggen. Og hvor stort behovet for en slik utstyrsbank er, er Heggen spent på.

- Dette er en prøveordning, slik at vi kan se om det finnes et behov her i Gausdal. Det er bare å komme og låne utstyr. Vi låner ut på ukes-basis, sier Heggen.

UtstyrsArena i Gausdal

Skal ikke Stå på utStyret: ingunn Heggen og Sigrunn Bredli er to av de frivillige som vil betjene utstyrsbanken i Gausdal utover våren. Her kan hvem som helst komme og låne aktivitetsutstyr.

LILLEHAMMER: Da kan du støtte Hammartun skole-korps ved å bruke korpsets tekstilcontainere.

Klær av alle slag, sokker, duker, senge-tøy, gardiner, håndkleder, sko, vesker, tøyleker – ja alt av tekstiler. Vet du at korpsets GRÅ tekstilcontainere tar imot alt dette? Tekstilene må være rene, men ikke hele. Det som ikke kan selges, går til gjenvinning og bruk i industri-produksjon. Hammartun skolekorps har per i dag tekstilcontainere utplassert på 12 ste-der i Lillehammer kommune. For hver

kilo som legges i disse får korpset pen-ger, og av dette går også et bidrag til Utsiktsbakken Brassband. Per i dag har korpset utplassert tekstil-containere på følgende steder: • Per i dag har vi utplassert tekstilcon-tainere på følgende steder: • Rema 1000 Søre Ål• Strandtorget (øst for bensinstasjo-nen)• Kiwi Mesna Mat• Kiwi Smestad• Rema 1000 Helleberg• Kremmerhuset / Rosenlund bydels-senter• Joker Jørstadmoen• Joker Vingrom

• Rema Vingrom• Joker Vingar• Shell i Løkkegata • Glør Roverudmyra

Innholdet fra tekstilcontainerne selges direkte til utlandet, og ikke på korpsets loppemarked. Har dere klær, sko, andre tekstiler dere mener heller skal selges på loppemarkedet, så kan disse leveres (sammen med andre lopper) ifm. lop-peinnsamlingene. Alle andre klær, sko og tekstiler legger dere i containerne.

For mer informasjon om tekstilinnsam-lingen se: http://www.hammartunsko-lekorps.com/default.asp?k=4351 og www.renotec.no

Skal du rydde i klesskapene?

LILLEHAMMER: Kreative kule hoder og kasserte bøker blir det resultater av

[email protected]

Det ble et kunstverk av litteratur. Kultur og læring står nemlig i fokus under Lillehammer 2016. Fire elever ved VG3 Interiør i Lillehammer takket ja til et helt spesielt oppdrag. For dem ble det et godt samarbeidsprosjekt. Nå er benken av kasserte bøker

en del av minibiblioteket i Håkons Hall i Lillehammer. Oda Bakken Ottosen, Anette Kroken, Hilde Bøe og Ingrid Hansveen hentet først inspirasjon på nett, men benken de laget ble helt unik. Elevene går på design-linjen på Lillehammer videregå-ende avdeling Nord. Alle er enige om at det har vært et spen-nende oppdrag. Det synes lærer Bente Hageskal også. - Prosjektet har bidratt til godt samarbeid og elevene har fått brukt mye av faget sitt på en praktisk måte. Det har vært gøy

å jobbe med gjenbruk på denne måten, sier hun. Bakgrunn for bibliotek og bok prosjektet er et samarbeid mel-lom Oppland fylkesbibliotek og Lillehammer 2016.

15.mars kan du se benken på en Fylkesmessen i kulturhuset. Der skal elever fra en rekke videregå-ende skoler vise frem elevbedrif-tene sine. Oda, Anette, Hilde og Ingrid har kalt bedriften sin Bokbyggerne AS. Vi ønsker dem lykke til på messen og takker for samarbeidet.

Et blikkfang av bøker

DeSiGnerne: elevene Oda Bakken Ottosen, anette kroken, Hilde Bøe og ingrid Hansveen står bak den helt unike bokbenken.

Søker din bedrift etter folk? Kan du klare deg med en gausdøl, øyerværing,tretling eller lillehamring? Kanskje til og med en biring eller brøtning?Alle disse når du 100% med en stillingsannonse i Byavisa... Det gjør du ikke med noen andre aviser i distriktet!

Bestill gjerne din annonse idag, tlf 91 12 74 52 eller [email protected]

39by og bygd

LiLLehammer kirkeGudstjeneste kl 11.00

Prost Per Halstein O. NielsenOrganist Paul Wilmot

Salmer: 360, 590, 192, 119120, 980, 678, 605

Skyss 97991323

SøreÅL bo-ogServiceSenterGudstjeneste kl 11.00

Prostiprest Magnar EldeOrganist Bjørn Olav Berg

nordSeter fjeLLkirkeGudstjeneste kl 11.00

Prest Iselin Flaten JulandOrganist Jakob Lund Paulsen

vingrom kirkeGudstjeneste kl 11.00Sokneprest Ragnheidur

K. PetursdottirOrganist Sjur Magnus

Velkommen til gudstjeneste!

Leif SoLberg cdkan kjøpes på:

Kirkekontoret, Fåverggt.128

ANDRE ARRANGEMENTERLiLLehammer kirke

Hver tirsdag kl 08.30:Morgensang

Alle hjertelig velkommen!

LiLLehammer kantoriØver torsdager kl 19.14 – 21.30Info: Tim Collins tlf 97991305

LiLLehammerkirkeSenter

Torsdag 25. februar kl 11.00Hyggestund.

Dagens tema: ”Møter med Prøysen”v/Annie Tangen.

Velkommen til hyggelig samværet par formiddagstimer.

nordreÅL kirkeTorsdag 25. februarKl.17.00: Knøttekor

Kl.17.30: FamiliemiddagKl 18.00 Smashing,kor for barn 7-12 år

Tirsdag 01.03 kl.11.00:hyggetreff

Hver fredag kl 9.00morgensamling i kapellet

kaffe og samtalei kirkestua etterpå.

SøreÅL kirkeHver onsdag kl 18.00

Pepper

fÅbergmenighetShuSTorsdag 25.februar

gospelkoret øver kl 19.00

vingrom guttekor øverhver onsdag

kirkenS SoSHvis du trenger noen å snakke meder Kirkens SOSALLTID åpen

for alle. Tlf. 81533300Chat og mail: www.kirkens-sos.no

se nettsiden:www.kirkekontoret.no

Lillehammer kirkekontornordre Ål kirkekontorfåberg kirkekontor

telefonnummer: 61270888

Gudstjenester28. februar


BRUDEPAR

HILSENER

mINNEoRD

gratis hilsener og gratulasjoner!Du kan du sende tekst og bilde til Lillehammer Byavis, Storgaten 75, 2609 Lillehammer eller legge et brev i vår postkasse på samme adresse. ( Vil du ha bilde i retur, legg ved frankert konvolutt med adresse) Eller aller helst, send bilde og tekst på e-post til: [email protected].

Tidligere jordskiftedommer i Sør-Gudbrandsdal, Ola Tande døde 10. febr. vel 90 år gammel. Han vokste opp på Lesja, tok realartium på Hamar, fikk landbruksut-danning i Follo og fullførte sin hovedutdanning i jord-skifterett ved Norges Land-brukshøgskole i 1952.

Etter å ha arbeidet med jordfskiftesaker i Bergens-området og i Hallingdal, ble han utnevnt til jordskifte-dommer i Gudbrandsdal i 1970.

I alle årene Ola Tande var knyttet til jordskiftesakene i vårt dalføre, var han en hjelpsom person som så mulighetene og ikke bare problemene. Hans evne og vilje til å lytte til begge par-ter i en tvistesak og så lande på en beslutning som de begge godtok, var et kjenne-tegn ved Ola Tandes arbeids-og væremåte.

Ola Tande var opptatt av his-torie, slektgransking, både sin egen familie og kona Anjas finske familie.Han var også aktiv i mnage år i det frivillige undomsarbeidet. Hans store interesse for fol-kedans gjennom mange år var også et særtrekk ved Ola Tande.

24.november 1993 ble han tildelt Kongens Fortjensme-dalje for sin store samfunns-ganglige virksomhet.

For oss som var så heldige å bli kjent med Ola Tande, blir minnene om hans lune humor, filosofiske betrakt-ninger og det bunnsolide inntrykket av et menneske med et trygt verdigrunnlag, sittende tilbake.

Vi minnes ham derfor i stor takknemlighet!

Knut Korsæth.

ola Tande

Ngþn Nguy?n (Lillehammer) og Thomas Wendel (Tønsberg) har giftet seg i Oslo den 20.02.2016

Heisann Egil Anders Borgen, tenk på torsdag blir du 77, så fort som tiden flyr. Du er verdens beste beste-far. Du fikser jo alt vi ber om. Om morgenen vet vi hvor du er, da sit-ter du ute med kaffe koppen din.Du er sterk og stram og du er jo flink med bil. Gratulere med dagen fra Simen, Kristine, Gerd og Jon Mel-vin, Geir, Gry, Anne Stine, Karoline med familie og kattene og hundene hilser også

Vi vil få gratulere gÚ gutten vår Elian Alexander med 5 års dagen den 21. februar. Håper du får en fin dag! Mange klemmer fra mamma og pappa. Kim AndrË, Ole Andreas, Linn Kristel og Elin Anita hilser også.

Lars Abel ble 12 år 24/2. Vi ønsker deg en kjempefin bursdag ñ Håper du får mange gaver. Bursdagsklem kommer fra Mommo, tante Åse J., onkel Bjørn H. og Oliver. Glad i deg, gutten vår!

Vi vil gratulere den kule og snille gutten vår Magnus med 5- årsdagen 24. februar.Stor klem fra mormor og bestefar

Hipp hurra for Thea Elise Englund som fyller 8 år 28.02. Håper du får en fin dag. Vi er glad i deg. Bursdagshilsen fra Henrik, mamma og Ole Hen-rik

Du ringer - vi kommer med varer dagenetter! Enkle arbeidsoppgaver i hus og hjem

kan avtales og utføres innenfor arbeids-tid på 1 time. Ta kontakt med oss på

TLF 612 62 115

Varelevering ogforefallende arbeid

Vingrom

--

-

Industrigata 37B2619 Lillehammer

46 17 17 12www.rentawreck.no

Trenger du varebil?Vi har biler i

mange størrelser!

Størrelse4m3

6m3

10m3

17m3

30m3*

fra pris350,-595,-745,-845,-995,-

* Trenger førerkort C1

NOK=NOK

Vi står ved vinduet ut mot veran-daen her i Annen Etage og betrak-ter Bustebartepinn som sitter på rekkverket og titter litt bebrei-dende på oss. Han mener åpenbart at nå må det bli nøtteservering snart. Vår Bustebartepinn er et ekorn og må ikke forveksles med navnebroren som var en snømann, skapt av Alf Prøysen. Ekornet ønsker service. Kjøttmeisene er fornøyde. De har fått julebakst. Serinakaker og bakkels. Bustebartepinn spretter kjapt over til en bjørkegren, da han hører grove granningesko på vei opp trappen. Naboen teppelegger kjøk-kengulvet med medbrakt drivsnø.- Jeg tenker, sier han.Det høres ikke lovende ut.- Alle sier at de tenker nå for tiden. Politikere og byråkrater for eksem-pel, både på riksplan og lokalt, de hverken mener, tror, antar, vet, hevder eller påstår noe som helst lenger. Nei, da. De bare tenker. Så nå tenker også jeg, sier naboen. Han oppdager nystekte vafler og forlanger Evergood.- Du vet disse sykkelfeltene på Lil-lehammer, de blir vel ikke brukt så mye av syklister på isglatt vinter-føre? Og under ungdoms-OL var jo mange av gatene blokkerte?- Vel, det er sikkert noen ihuga fantomer…- Så da tenker jeg at de rette myn-digheter kan omdøpe dem til sparkfelter vinterstid og sette opp skilter som blir like oppsiktsvek-kende som isbjørnskiltene på Sval-bard. Sparkstøttinger på opplysningsskilter, i hvitt på blått! De vil virke som magneter på foto-graferende turister. Og det kan opprettes stasjoner for utlån av sparker i de forlatte lokalene nord for Mesnabrua.Han tar frem en tommestokk fra Felleskjøpetdressen.- Jeg tenker mer. Du vil få store problemer i Flirt-togene på Bærumsturene dine. Reis deg. Jeg skal måle bredden på rævva di.Ubegripelig nok lar vi ham utføre sitt forehavende. - Du skjønner det at setene på de nyeste togene er seks centimeter smalere enn på de gamle, 42 mot 48 centimeter. Det står tre seter klint inntil hverandre. Plasseres du i midten, mellom to damer, vil det bli ei ugrei flørting. Jeg tenker at det blir betydelige konflikter sånn lår mot lår allerede før du passerer Brøttum.

Vi spør ydmykt om bredden på sessen vår.- En drøy halvmeter, gliser naboen fett.

Tenkning

LILLEHAMMER: Data, enten det er skjermer, ipad eller mobiltele-fonbruk er en av de viktigste årsakene til at behandlere i Helse-sirkelen får mange pasienter. Det går ut over både nakker, skul-dre og rygg hos mange som sitter lenge foran en skjerm.

EiNar [email protected]

I disse dager flytter Helsesirke-len inn i nye lokaler, like neden-for Fretex i Storgata. I romslige og lyse lokaler der folk vil møte en gruppe behandlere som ten-ker helhetlig. Hver har sine spe-sialområder, og i enkelte tilfeller er det behandligsmetoder som bare få i Norge gir.

Flere typer massasjeKlassisk massasje som stimule-rer sirkulasjonen slik at muskler og bindevev blir smidigere og mer elastiske, er noe Elen Rogne Knudsen har erfaring fra gjen-nom 15 år. Hun driver også fibromassasje som er utviklet for

Data gir oss mange plager

FLYTTET: Helsesirkelen med terapeutene Elen. Rogne Knudsen, Julianne Lie, Tone Gilje og Ellen Ågot Solberg har flytet til Storgt 64, rett nedenfor Fretex.

å hjelpe dem med kroniske smer-ter, og hun gir også idrettsmassa-sje. Dette kan være med på å øke pre-stasjonsevnen og gi raskere restitu-sjon, samt forebygge skader.Triggerpunktmassasje er også noe stadig flere vil ha, og dette kan bla løse opp spenningshodepine pga triggerpunkter i nakkemuskulatu-ren. Det kan også være et hyperir-ritable punkter i en muskel, kan forårsake smerter andre steder på kroppen, forteller hun.

Rolfing og psykodramaTone Gilje er kroppsterapeut, som driver med flere typer behandling. Bla rolfing, som er en metode som gjennom bearbeiding av kroppens bindevevsystem, har til hensikt å utvikle og forberede kroppens fysiske struktur og funksjon. Continuum movement er en annen behandlingsform som øker bevisstheten om den levende kropp, og ikke minst aktiverer alt det flytende som kroppen består av. Continuums synspunkt er at alt liv er blitt formet og informert av sin forbindelse med vannet/ det flytende.

Om dette arrangerer vi både kurs og enkeltbehandlinger, forteller Tone Gilje, som også er utdannet psykodramaregissør.

Psykoterapi

Elen A.Solberg er helhetlig psyko-terapeut, som ser på hele mennes-ket. Ofte kan problemet ligge like mye i psyken som i kroppen. For eksempel vet vi at krenkede barn ofte kan bli syke. Post-traumer kan sitte veldig lenge i kroppen, ja i noen tilfelle kan de sitte i hele livet. Tendensen går også mot at stadig flere barn har slik traume og trenger behandling. Hun forteller at mennesker som er utbrent eller har store fysiske eller psykiske smerter kan ha stornytte av Craniosacralterapi. Det består av en lett berøring av kroppen etter en spesiell metode som virker balanserende, avspennende og sti-mulerer kroppens selvhelbredende evne. Solberg jobber også noen dager i uka i Oslo. Bla benytter hun seg av psykodrama overfor en gruppe menn som er seksuelt misbrukt. Mange av disse sliter med senvirk-ninger, men behandlingsformen har vist seg å ha svært gode resul-tater.

Kosthold er viktigMaten vi inntar gjør mye med oss, og ernæringsfysiolog Julianne Lie hjelper til med råd og veiledning for et sunnere liv. Hun ser at kolspasienter har oppnådd gode resultater med riktig kosthold.

Glutenfritt kosthold er også svært aktuelt, ved siden av vegetarmat som mange etterspør. Julianne forteller at mange syk-dommer kan forebygges med rik-tig kost. Ikke minst diabetes 2, høyt blodtrykk og høyt kolestrol.

Documents

Byavis 2016 08