NÆR OG VIKTIG ELLEVTE ÅRGANG. NR. 09 - UKE 9 - 3. MARS 2016

> Hjemmeside> Nettbutikk> Google

Vinstra - Lillehammer

post@webio.no915 16 562

www.webio.no

Vi ordner!

VI GIR BEDRE PRISERENN DE FLESTE!

Bytt i nye varer, tilgodelappeller kontant oppgjør.

GULL og SØLVIngen minstevek

t, fratrekk

eller gebyrer. O

ppgjør

på konto innen 24 t.GULL pr. gramv/bytte i nye varer:

........................................................................................................................................................

v/kontant oppgjør:........................................................................................................................................................

SØLV pr. gram/b k 2 0 k 0

VV

Gii

Gkk

Gjøø

Upp

Uee

Urr

U

Storgt. 74, Lillehammer. Tlf. 61 25 03 36www.frisenberg.no

kr 300,-kr 230,-kr 180,-

kr 260,-kr 180,-kr 150,-

v/bytte i nye varer kr 3,00 v/kontant oppgjør kr 2,00

Vår fagkunnskap

- din

trygghetViutbedrer skaden raskt

ogutenomkostningerfordeg!Gjelder vedkasko/delkaskonår ruta kan repareres

Steinsprut

Industrigata 58b, 2619 Lillehammer - Tlf. 6126 56 60 - www.bilskadesenteret.com

Varme-pumpe?

Ring

t. 61 24 80 30

GØY Å BADE!

Tlf. 61 05 70 60 www.jorekstad.no

Hverdager: kl. 13- 21Lør-søn: kl. 10-18

Morgenbad tir og fre kl.06-08

JJJøøørrrssstttaaadddmmmooovvveeeiiieeennn 666444111, 222666222555 FFFåååbbbeeerrrggg

400.900FRA

Velkommen tilPrøvekjøring !

Classic 1,6DIT Lineartronic (aut)

NYE SUBARULLEEVVOORRGG

LAGERTØMMING!SOMMERDEKK•VINTERDEKKFELGER INNTIL 70% RABATT50% PÅDEKK-HOTELL

lillehammer: Kommunestyret i Lillehammer vedtok forrige uke å legge ned både Saksheim og Buvollen skole. Venstres Terje Rønning og Liv Maren Mæhre Vold har til tider opplevd usaklig kritikk og vonde bemerkninger i debatten. - Skoledebatten i Lillehammer burde roe seg ned, og man bør nå heller se fremover, mener partikollegaene.

side 6 og 7

På Tide å Se fReMoVeR

lillehammer: Soran Mohammed får mange støtte-erklæringer, og folk er opprørt over kommunens behandling av huseieren.

side 4

Får støtte

ringsaker: Når Ringsaker kantori med gjester fremfø-rer Hândels Messias, er det en av årets store konsertbe-givenheter i Ringsaker.

side 14-15

Messias i Ringsaker

lillehammer: Birkebeine-ren barnehage feiret sin nye barnehage med pizzafest. Et funksjonelt hus som barna alt stortrives i.

side 30

Pizzafest

2 Vår mening

LillehammerByavis.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av

urettmessig avis-omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens faglige utvalg er et klageorgan,

oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål.

Adr.: Rådhusgata 17, pb 46 sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 40 50 40

Ansvarlig utgiver: Byavis Lillehammer AS. Tlf. 96 50 22 22/Fax: 61 25 62 91Besøk/postadresse: Lillehammer Byavis, Jernbanegata 13, 2609 Lillehammer

Sol olSen

Journalist

sololsen@byavis.no

Tlf.: 907 74 455

ToRe FeIRInG

Redaktør/Daglig leder

tore@byavis.no

Tlf.: 992 69 002

ToRe STeFFenS

Journalist

toresteffens@byavis.no

Tlf.: 920 66 201

ARVe WeSTBY

Markedskonsulent

arve@byavis.no

Tlf.: 911 27 452

Torsdag 3. mars 2016

Det er forskjell på folk, det har de fleste av oss både merket selv og det vises tydelig i media og i diskusjonsforum rundt i landet.

Grunnen til denne litt molefonkne åpningen er nok en gang flyktninge-krisen, eller flyktningeutfordringene, som er en mer politisk korrekt betegnelse.

Jeg har alltid lurt på hvorfor ingen hjelper disse flyktningene som i dårlige gummibåter ferdes over et lite havstykke mellom Tyrkia og de greske øyene. Lange turen er det ikke, men med overfylte båter, dårlige flytevester og griske menneskesmuglere som bakteppe, blir dette likevel en ytterst farefull ferd for de fleste.Hadde man bodd i nærheten og hatt båt, ville man da ikke hjelpe disse trygt over i sikrere farkoster? Uansett om det er lovlig eller ikke. Etter mitt skjønn burde det ligge en armada med småbåter klare for å frakte flyktningene trygt over fra Tyrkia til Hellas.Vi kan vel til og med hevde at det burde være det internasjonale samfunnets fordømte plikt å sørge for dette.

Vi vet at flyktningene kommer, vi vet at de betaler store summer for å risikere livet, vi vet at grekerne, om enn noe motvillig, tar de imot og hjelper de så godt de kan. Vi vet at det er griske, motbydelige, kriminelle mennesker som tjener store penger på denne trafikken. Som lurer de ut i dårlige båter med livsfarlige hjelpemidler, hvis noen i det hele tatt. Så hvorfor stiller vi, det internasjonale samfunnet, europeerne, ikke opp?Hjelper de trygt over, hjelper den kriserammede greske staten med midler og flyktningeleire, rett og slett stiller opp med transport og økonomi.

Her forleden viste NRK og Dagsrevyen et innslag med en søkklastet gummibåt hvor flyktninger var på vei over fra Tyrkia til Hellas. - Nato vil bidra i rednings-arbeidet, kunne kommentatoren fortelle, - flyktningene som krysser dette havstykket vil bli plukket opp av Nato-skip.Endelig er det noen som tar tak i dette, og hvorfor ikke Nato? Var første tanken som slo meg. Men så: - Nato-skipene vil frakte dem tilbake til Tyrkia. Og så et glimt av Nato-sjef Jens Stoltenberg som på sitt typiske engelsk kunne fortelle at: – In case of rescue of persons coming via Turkey they will be taken back to Turkey.

Noe mer ble ikke sagt om den saken, ingen kommentarer, ingen Venstres Trine Schei Grande som rasende raljerte over vår norske Nato-sjef og det umen-neskelige å frakte disse tilbake til menneskesmuglernes klør og deres mulig-heter til å tjene togangen på å sende flyktningene over til Hellas en gang til.Samtidig, ifølge Nato, er det hele grunnet i nettopp å få bukt med mennes-kesmuglingen. Tro det den som vil.Det naturlige og mest menneskelige ville vel være å hjelpe dem over til Hellas. Så får nå hvert enkelt land nordover langs flyktningeleden selv bestemme om de vil stenge grensene eller ikke.

Så kommer vi til forskjellen på nevnte konge og hattemaker. For bare noen dager tidligere hadde media, med Aftenpostens politiske redaktør i spissen nærmest betegnet Hege Storhaug som en fiende av menneskerettigheter og en trussel mot den norske velviljen. Storhaug har i flere intervjuer foreslått å stenge grensene og å utføre en ytterst streng asylpolitikk. – En tilhenger av brutal politi- og soldatmakt mot forsvarsløse flyktninger, er merkelappen Storhaug har fått på seg. Mens Jens Stoltenberg, som med sitt Nato nettopp med militærmakt nå stenger grensen mot Hellas, blir hyllet som en livred-dende motstander mot blant annet menneskesmugling.

Det setter nok flyktningene som blir plukket opp av gummibåtene og sendt tilbake til Tyrkia stor pris på.

Er det egentlig noe forskjell på Hege Storhaug og Jens Stoltenberg i denne saken?

TORE FEIRING

Kong Salomo og Jørgen Hattemaker

#mittlillehammer

@jennyskavland: Føler meg så badass når jeg leter etter emoji-pistolen og sier inni meg «hvor er den jævla pistolen?!»

@TV2Davy: Hvis det er noe et langt liv har lært meg, så er det at jo dårligere sak en har, desto dyrere advokat skaffer en seg.

@MikeTJohansen: det viktigste for norske mobil-selskaper er å ha den absolutt jævligste tv-reklamen

@ma6nus: [Møte i Soldiers of Odin]OK folkens da er det oppropRonny Kim Ronny RogerRonny KentKim RonnyKennethKent RogerJohnnyRonnyRonny

@PrimaMette: Skuddår altså. Var det nå man skulle fri, liksom?

@nonnebarn: Er du klar over at det ikke heter «gøyt», men «gøy»? Idioter

@HedmarkOPS: Brumunddal: Gutt 18 år anmeldes for tyveri fra butikk, stjålet 1 pose seigmenn.

@minafberg: Jeg oppdaga nettopp at Kystvakta har postadresse på Lillehammer. Er ikke det litt... iro-nisk?

@vathne: Borgerverngruppen «Soldiers of Swix» sørger for at det er ro og orden i skiløypene på øst-landet denne uken.

@CSpange: På kort tid har vi vent oss til at flykt-ningekrisen er «vår» krise. Færre og færre reflekterer over at det er flyknin-genes krise.

twitterkvitter

Følg oss på @Byavisa

#mittlillehammer: - fillebikkje har tatt dette søte bildet av en liten firbeint krabat på Mjøsisen

VISSTE DU AT:Byavisa når nå over 23.000 hus-

stander og bedrifter hver torsdag.Det er dobbelt så mange som noen annen avis iLillehammer, Øyer, Gausdal, nordre Ringsaker ognordre Gjøvik. Samtidig gjør dette oss til Innlandetsstørste avis på opplag på vår utgivelsesdag.Dette er godt å vite hvis du planlegger annonsering!

STØRST IINNLANDET

3Nyheter

ostekakelatte

stasjonsburgerbrownie

kyllingwokcortado

Åpent hver daghele året fra kl 08-21

post@stasjonen.noTlf.: 61 26 00 24www.stasjonen.no

kr220,- inklkaffe og kake

KOMLE-TORSDAG

I DAG!KL 14.00-18.00

Vi gir deg bedre tid!

Lillehammer • Gjøvik • Toten

Drift og vedlikeholdstjenester for bygg og eiendom.Kontakt oss for gratis befaring på

post@servicemesteren.no eller tlf 90 67 38 36.

Lik oss!

torsdag 3. mars 2016

gausdal: Ramma til den nye Bøsbrua i Follebu er nå på plass, men kommunen under-streker at brua er stengt, da den ikke er ferdig og det er farlig å forsøke å ta seg over.Sol olSensololsen@byavis.no

Den gamle Bøsbrua var bygd for hestetransport i 1907. Den ble tatt

av flommen i 2013. Brua er i dag en viktig del av turstisystemet i Follebu, og fiskere i Gausa bruker den også flittig.

- Vi er veldig glad for at vi nå får opp igjen ny bru. Den nye brua er ei fagverksbru i stål. Høgda er heva med 70 cm. Evensen & Even-sen AS har stått for arbeidet så langt. Prosjekteringa er utført av Norconsult AS, mens sjølve stålar-beidet er utført av Armec AS i Solør, forteller Jon Sylte i Gausdal Kommune.

DugnadFortsatt gjenstår en god del

arbeid. Løype Anleggsdrift AS har att å pynte opp att i elva og sikre elvekanten, samt ferdigstille gang-vegen ut til brua. Gausdal jeger- og fiskerforening er samarbeidspart-ner på trearbeidet - det gjenstår å legge dekke i impregnert tre samt rekkverk. Dette skal gjøres på dug-nad fra 1. april.

-Har du lyst til å være med i dugnadsgjengen så meld fra til Håkon Wiegaard i Gausdal jeger- og fiskerforening eller meg, sier Jon Sylte, og understreker igjen at brua er stengt og skal ikke brukes før trearbeidet er ferdig.

Bøsbrua er på plass

Høyere: Byggingen av nye Bøsbrua er igang. Den nye brua blir 70 cm høyere enn den gamle. (Foto: Jon Sylte)

Kvalitetmå iKKe KostesKjorta

I 10 år har Lillehammer Byavis kommet ukentlig til alle distriktets postkasser og postbokser. I løpet av disse årene har vi fått stadig mer ros for avisen vi leverer.- Kvalitet, forteller leserne oss. - Troverdige, sier andre. - Mye lesestoff og jeg gleder meg til hver torsdag, sier noen.

Tro oss på det vi sier, vi får svært lite ris for Byavisa, som vi liker å kalle oss. Sikkert er det at det er ikke mange aviser som blir kastet i søppelkassen før den blir lest, om enn noen.

- Gratisaviser er det ingen som gidder å lese, sier de som ikke vet bedre. Vi vet bedre og deler ut 23. 000 aviser hver torsdag, til alle i Lillehammer, Øyer, Gausdal, nordre Ringsaker og nordre Gjøvik.

DeT eR DoBBelT SÅ MAnGe SoM noen Annen AVIS

I DISTRIKTeT VÅRT.

KVAlITeT MÅ IKKe KoSTe SKJoRTA, AnnonSeR i BYAVISA!

Kontakt oss på tlf 992 69002 eller annonse@byavis.no for priser/nærmere avtale!

VISSTE DU AT:Byavisa dekker 22.365 husstander hver torsdag.Det er dobbelt så mange som noenannen avis i Lillehammer, Øyer, Gaus-dal, nordre Ringsaker og nordre Gjøvik.Dette er godt å vite hvis duplanlegger annonsering!

DOBBELT SÅ STOR!

Dobbelt sårimelig!

4 Nyheter

LILLEHAMMER: - Det er skammelig og hårrei-sende av kommunen å tilby brannofferet i Røys-limoen bare 65.000 kro-ner for tomta etter brannen i mai i fjor, sier Oddvar Pettersen, som har en viss familiær til-knytning til akkurat denne boligen.Terje Lisødegårdredaksjon@byavis.no

Oddvar Pettersens svigerforel-dre bodde i det nå brann-ødelagte bolighuset i Røyslimoen. Ei kvinne kjøpte huset av Pettersens svigerforeldre, som igjen ble solgt til en messendøl før søstra til Soran Mohammed kjøpte boligen i 2007. Det var Mohammed som eide og bodde i huset da det brant natt til 1. mai i fjor.

- Ikke behandle folk slik- Det var en solid bolig med

garasje og kjeller og ei helt grei tomt. Desto mer hårreisende er det at kommunen tilbyr Soran Mohammed bare 65.000 kroner for tomta. Det går faktisk ikke an å behandle mennesker på en slik måte, sier Oddvar Pettersen, som reagerte sterkt etter at Byavisa for-rige torsdag fortalte den sterke historien til Soran Mohammed og hans familie ¬ etter brannen.

Soran Mohammed betraktet kommunens tilbud om 65.000 kro-ner som et skambud. Intet mindre.

- Det er jeg helt enig med ham i. Han bør engasjere advokat og få hjelp i kampen mot kommunen. Jeg er 100 prosent sikker på at han vil vinne fram i en rettstvist mot kommunen, og dermed få dekket advokatutgifter, sier Oddvar Pet-tersen.

Soran Mohammed, til daglig bussjåfør i Lillehammer, betalte ikke bare for hus og tomt da han flyttet inn. Han har også betalt 200.000 kroner for tilknytning til kommunalt vann og avløp.

- Må be om unnskyldning- Det Lillehammer kommune

bør og må gjøre er å skaffe Mohammed og hans familie ny

tomt med tilkobling til vann og kloakk, som erstatning til den tomta kommunen vil ta fra ham for usle 65.000 kroner, sier Oddvar Pettersen til Byavisa.

Han sier han ble rystet da han leste om saken i Byavisa forrige torsdag, og mener det er hans plikt å si i fra når en familie blir behand-let på denne måten av en kom-mune.

- Kommunen burde be om unn-skyldning og deretter ordne opp, sier Pettersen.

FlomproblematikkenMed hensyn til flomproblema-

tikken som kommunen har påbe-ropt seg i Røyslimoen, som grunn for å sikre seg den nevnte tomta, mener Pettersen at det er kommu-nen selv som har skapt flompro-blemene.

- Det var aldri flomproblemer der før kommunen la Åretta elv i to rør. Iallfall ble ikke problemene mindre etter det. Kommunen burde ta bort igjen disse rørene og la elva renne, samt å bygge ei bru over den. Det går ikke bra så lenge kommunen la to rør og mener det har løst alt, sier Pettersen, som leg-ger til at det aktuelle bolighuset aldri har hatt flomproblemer. Det eneste var et tilfelle der det kom litt vann inn i garasjen, sier lille-hamringen.

Lillehammer kommune påbe-ropte seg i forrige ukes Byavisa nettopp flomproblemer og sikring av området, samt at byggegrensen i området setter en stopper for gjenoppbygging av det brann-skadde huset.

Avventer reguleringsplan

På spørsmål fra Byavisa sist tirsdag, sier Anders Breili, pro-sjektleder for vassdrag i Lilleham-mer kommune, at det snart foreligger utkast til en regulerings-plan for det aktuelle området.

- Hva gjør kommunen etter som Soran Mohammed nekter å rive det brannskadde huset?

- Vi forholder oss til regule-ringsplanen for området, som snart skal ut på høring når den er ferdig prosjektert. Det blir da anledning for Soran Mohammed og eventuelt andre å komme med uttalelser under høringsperioden, sier Breili.

- Tomta til Soran Mohammed er faktisk ikke flomtruet, og har aldri vært det, sier Oddvar Pettersen!

- Det er nok riktig, men flomsik-ringen og hele arealet må sikres. Flomsikringen fører til at det går

med mye av dagens parkeringsa-real mellom butikken og bensin-stasjonen, derfor trengs den tomta det diskuteres om, sier Breili. Han legger til at man må unngå nega-tive følger for Kiwi-butikken på stedet.

Anders Breili sier videre at det er helt nødvendig med en omfat-tende flomsikring, og at det er flere slike prosjekter som må gjennom-føres.

- Men bolighuset til Mohammed er jo ikke flomutsatt og har aldri vært det, sier folk.

- Det kan så være, men hele arealet må ses under ett. Det samme gjelder etablering av ny busslomme og areal til gang- og sykkelveg. Det siste prosjektet vil komme nærmere Messenlivegen enn der dagens gang- og sykkel-veg går, sier Breili.

Fikk bygge, nå nei- Det høres veldig rart ut at

Soran Mohammed fikk kommunal godkjenning for utvidelse av sin bolig i juli i 2014, mens han etter brannen 1. mai i fjor blir nektet å bygge opp igjen boligen sin!

- Hele arealet må ses under ett etter de to flommene i 2013 og 2014, svarer Breili.

- Men Statens vegvesen ga dis-pensasjon for oppføring av tilbyg-get til boligen i 2014, hvorfor det?

- Det er riktig, men ting endrer seg når et område skal flomsikres og reguleres. Det gjør at andre til-støtende prosjekter innvirker, slik som ny busslomme og gang- og sykkelveg.

Leder av tjenesteområde byg-

gesak i Lillehammer kommune, Kjell Arve Bråtesveen, sier til Byavisa at situasjonen i hele områ-det har endret seg.

Fikk stalig dispensasjon- Men vi spør også deg, hvorfor

fikk Mohammed byggetillatelse i 2014 og nå byggeforbud etter brannen?

- Statens vegvesen ga dispensa-sjon fra byggelinja for tilbygget i 2014. Under tvil lot kommunen han bygge tilbygget. Nå er situa-sjonen en annen etter som arbeidet med ny reguleringsplan for hele Røyslimoen er uner prosjektering. Det er opplagt at noe må skje i områdeti og med de flomskadene vi har hatt, sier Bråtesveen.

- Vi må for all del unngå at flom-skadene fortsetter å oppstå i områ-det, sier Bråtesveen.

- Det er for øvrig ikke min avde-ling som hverken kjøper eller sel-ger hus og tomter, sier Kjell Arve Bråtesveen.

- Politikerne må reagereFlere lillehamringer har hen-

vendt seg til Byavisa etter at vi avslørte denne saken i forrige uke. Flere mener at politikerne i kom-munen nå må komme på banen for å ivarta den ³lille mann i gata², i betydning at Soran Mohammed og hans familie får full støtte og kan bygge nytt hus på den aktuelle tomta, mener flere.

Byavisa har forsøkt å få kontakt med takstmannen som fastsatte tomteverdien til 65.000 kroner. Han har ikke besvart våre telefon-henvendelser sist tirsdag.

torsdag 3. mars 2016

LILLEHAMMERTlf 61 27 94 00 - www.kontorleverandoren.no

NY MULTIFUNKSJONSMASKIN?

SCANNER

PRINTER

KOPIERER

ALT I FARGER

Branntomt-saken i Røyslimoen:

- Hårreisende av kommunen

BUSSLOMME: Dagens busslomme i Messenlivegen ligger like overfor det brannskadde huset. Ifølge kommunen skal Statens vegvesen anlegge ny busslomme lenger oppe, altså vekk fra den aktuelle tomta.

FÅR STØTTE: Huseier Soran Mohammed får støtte av mange ¨ i kampen mot Lillehammer kom-mune.

5Annonse

CC mat -det lille

7990Innherredssod1,9 kg Gilde, pr. h

5990Solo

er

22224444999000Evergood kaffe

250 g,

33334444999000Pizza Big One

American Classic555588880000 gggg

2224449990000Kjøttpølser, skinnfrie

450 g. Gilde

2490Nyskåret roastbiffCC-kvalitet, pr. hg

02490Fra delikatessedisken

2

ekstra

3990Skinkestek m/ben

Gilde. Pr. kg

222222999000000Gourmetkalv lårstek

Surret. Gilde. Pr. kg

Kiwi5 stk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1000AvocadoPr . stk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1990Friske urter9 cm . Pr . stk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1490

Soloe

Solo4 x 1,5 lite

1

00dhg

1111900Lammellllår m/ben

Fryst, Gilde, pr. kg

Tilbudene gjelder3/3-5/3

ccmat.noCC Mat HamarCC Mat LillehammerCC Mat Gjøvik

9-21 (9-19)

Følg oss påFacebook

STORBIFFWEEKEND!WEEKEND!

28900Ytref ilet av storfe

Gilde. Pr. kg

29900Indrefilet av storfe

1/1-1/2. Gilde. Pr. kg

16900Flatbiff av storfe

Gilde. Pr. kg

19900EntrecôteGilde. Pr. kg

22900Mørbradbiff1/1 Gilde. pr. kg

I skiver. pr. kg 249,00

+ pant

Torsdag 3. mars 2016

6 Nyheter

LILLEHAMMER: - Skole-debatten i Lillehammer burde roe seg ned, ifølge Venstres Terje Rønning og Liv Maren Mæhre Vold . De ønsker at foreldre, politikere og administrasjonen i Lillehammer kommune nå ser fremover.

Tore Feiringtore@byavis.no

Sist torsdag vedtok kommune-styret i Lillehammer å legge ned både Saksheim skole i Saksumsda-len og Buvollen skole i Rudsbygd. 32 kommunestyrerepresentanter stemte for nedleggelse, 17 stemte imot. Arbeiderpartiets varaordfører Ingunn Trosholmen brukte sogar Venstres trussel om å trekke seg ut fra samarbeidet med AP som vika-rierende motiv for å mane sine partikolleger til å stemme for ned-leggelse, selv om flertallet på parti-ets medlemsmøte noen dager før hadde ønske om å bevare både Saksheim og Buvollen.

Fristilte gruppenGruppeleder i kommunestyret

for Venstre, Terje Rønning og par-tikollega og leder for Lillehammer Venstre, liv Maren Mæhre Vold vil ikke uten videre gå med på at det var deres trussel som gjorde at resultatet ble som det ble. – Et imponerende politisk håndverk av ordfører Espen Granberg Johnsen satte oss egentlig i sjakk matt, inn-rømmes det. – Han fristilte Arbei-derpartiets kommunestyregruppe til å stemme hva de ville. Hadde resultatet blitt det motsatte, beva-ring av skolene, kunne ikke vi gått ut av samarbeidet. Da hadde hele prosessen foregått i frie, demokra-tiske former, helt i Venstres ånd. -

Hadde derimot partipisken blitt brukt og medlemsmøtets avgjø-relse vært Arbeiderpartiets mening, da hadde nok samarbeidet blitt avsluttet på Venstres medlemsmøte den 9. mars, sier Rønning og hev-der i etterkant at siste uke ble alt som heter partipolitisk samarbeid snudd på hodet flere ganger.- Da jeg gikk fra et møte med ordføre-ren dagen før kommunestyremøtet var jeg sikker på at vårt samarbeid var over. Sånn ble det altså ikke.

Et lite sparkRønning og Mæhre Vold gir

blant annet Rødt og Miljøpartiet de Grønne et lite spark. - Plutselig har disse partiene fått bastante menin-ger om skolepolitikken, særlig de Grønne, som uken før kommune-styremøtet fortsatt satt på gjerdet, sier Mæhre Vold. – Vi synes det er litt stusselig nå og prøve å slå poli-tisk mynt på skolepolitikken. Om Venstre ikke er så populære akku-rat nå så har vi i det minste vært konsekvente hele veien.

De innrømmer å ha møtt mye usaklig kritikk og en del vonde bemerkninger fra diverse nett-troll. – Mye som ikke går på sak, men på person. Dette skuffer oss i Ven-stre, en del av kommentarene kunne vi godt vært foruten. Vi synes også at forskermiljøene godt kunne vært mer forsiktige i argu-mentasjonen sin. Det finnes fors-kningsresultater som både er for og imot nedleggelser av grende- og småskoler, hevder Rønning og Mæhre Vold.

Se fremoverSaksheim skole skal legges ned

til høsten, og valget er fritt om ungene skal sendes til Vingrom eller Vingar skole. – Så har det seg slik at vi har fått mange positive henvendelser fra både foreldre og lærere for hva vi står for, sier Røn-ning, - og mange ønsker nå å se fremover. Dette gjelder også ved Buvollen skole, som legges ned høsten 2018, da skal Jørstadmoen skole stå ferdig, nyoppusset og påbygd. Viktig for begge bygdene er at de klarer å beholde grende-husfunksjonen, barnehagene er sikret i begge bygdene. – En god og velfungerende barnehage er like viktig for en bygd som skolen, leg-ger Mæhre Vold til, - dessuten skal Lillehammer kommune både være en pådriver og samarbeidspartner for at grendeutviklingen skal gå sin gang. – For Buvollen sin del ser også kommunen på annen kommunal virksomhet i bygget, foruten at barnehagen er tenkt flyt-tet dit. Den drives pr. i dag på dis-posisjon grunnet dårlig inneklima.

Mer om dette ville de ikke si utover at rådmannen skal komme med en innstilling. – Nå er det både administrasjonen og politi-kernes ansvar å sørge for at planer

blir gjennomført og bevilgninger gitt. – Så håper vi at alle de enga-sjerte foreldrene både rundt Saks-heim og Buvollen skole vil bruke engasjementet sitt til å utvikle bygda videre.

- Det er tross alt ikke skolenes mandat å drive bygdeutvikling, mener Mæhre Vold.

Ekrom og Kringsjå- Er det noen som har fortjent ny

skole, er det Kringsjå, sier Røn-ning og vil vri samtalen inn på de positive signalene de har fått fra både Ekrom og Kringsjå. – Begge skolene blir nedlagt fra høsten

2018, men da står en flunkende ny skole klar ikke langt unna der Kringsjå ligger i dag.

Den nye skolen, Nordre Ål skole, som skal romme elever fra begge skolene, har i følge Rønning blitt godt mottatt i begge skole-kretsene. – Mitt inntrykk er at alle gleder seg seg til dette.

Avslutningsvis kommer både Liv Maren Mæhre Vold og Terje Rønning med et hjertesukk: - Den største motstanden mot skolened-leggelsene har kommet fra gamle, avdankede kommunepolitikere som gjennom denne kampen føler at de har fått en ny vår.

Du ringer - vi kommer med varer dagenetter! Enkle arbeidsoppgaver i hus og hjem

kan avtales og utføres innenfor arbeids-tid på 1 time. Ta kontakt med oss på

TLF 612 62 115

Varelevering ogforefallende arbeid

Vingrom

torsdag 3. mars 2016

- Ikke skolenes mandat å drive bygdeutvikling

SE FREMOVER: Venstres Terje Rønning og Liv Maren Mæhre Vold håper at grendene rundt Saksheim og Buvollen skole nå vil se fremover.

FAKTA SKOLE OG BARNEHAGER

Sist torsdag ble dette vedtatt av kommunestyret i Lillehammer:

Buvollen skole nedlegges far høsten 2018 og elever flyttes til Jørstadmoen skole når den står ferdig høsten 2018.Saksheim skole legges ned fra i høst og elevene flyttes til Vingrom eller Vingar (fritt valg)Buvollen barnehage opprettholdes, det samme med barnehagen i Saksumsdalen.Skårsetlia barnehage legges ned fra høsten 2018Ekrom og Kringsjå skole legges ned fra høsten 2018Nordre Ål skole skal være ferdig høsten 2018

Delphin & KlashaugenMURMESTRENE

• KVALITET • KUNNSKAP • SERVICE

Besøk vår nye utstilling av fliser hos rørlegger Ramsøy As i Løkkegt 16.Store flislagte baderom m/innredning

VI ER ENEFORHANDLER AVVILLEROY& BOCH FLISER

Industriveien 56 C, 2619 Lillehammer61 25 42 73 -http://www.delphin-klashaugen.no

7nyheter

Service, rehabilitering,nyinstallasjoner, elkontroll og varmepumper

Trenger du elektriker?

post@mesnainstallasjon.nowww.elektro.moelven.com

- Ikke skolenes mandat å drive bygdeutvikling

torsdag 3. mars 2016

LILLEHAMMER: Første august legges Saksheim skole ned, og den lille grenda vest i Lilleham-mer må skysse sine skoleelever ut av bygda. Mange saksumdøler spør seg: Hva nå? Sol olSensololsen@byavis.no

Lillehammer kommunestyre vedtok 25.2 2016 at Saksheim skole legges ned fra 1/8 -16. Utbygging av Vingar skole innar-beides i investeringsbudsjettet så tidlig som mulig i perioden 2017-2021. Elever/foresatte som i dag tilhører Saksheim skolekrets tilbys å velge overflytting til Vingar eller Vingrom skole. Videre vedtok kommunestyret at det etableres et prosjekt for Saksheim- og Buvol-len skolekretser for å se på mulig-hetene for å kraftsamle utviklingsressursene i bygdene og være med å sikre levende bygde-samfunn. Kommunestyret ber råd-mannen i budsjett og økonomi- og handlingsplan ivareta funksjonene skolene i Rudsbygd og Saksumdal i dag har som grendehus. Byavisa tok en prat med leder i Grendeut-valget i Saksumdal (GriS), Kjetil Brekke, for å høre hva Saksumdø-lene tenker om bygdas fremtid.

- Først av alt vil jeg få gratulere

Jørstadmoen og Nordre Ål med vedtak om utbygging av skolene som kommer svært mange elever til gode. Jeg unner selvfølgelig alle elever en god skole med et godt pedagogisk innhold, selv om jeg i denne saken ikke har samme syn som flertallet i kommunestyret på hvordan kommunens skolemål kan nås.

Åpent sinn- Utredningen som ligger til

grunn for nedleggelse av Saksheim skole og stemmegivningen i kom-munestyret må tale for seg selv og jeg finner det ikke hensiktsmessig å fortsette argumentasjonen på nåværende tidspunkt. Vedtaket som nå er gjort må saksumsdølene ta inn over oss, og innrette oss etter. I første omgang vil det bli FAU og de enkelte foreldre som må høres i den praktiske gjennom-føringen av overføringen av elev-ene til ny skole. For elevene på Saksheim er det nå viktig at skole-nedleggelsessaken tones ned, slik

at både ansatte, elever og foreldre får en fin og god avslutning på skoleåret og at de møter en ny sko-lehverdag med åpent sinn. GriS vil i denne sammenheng kunne støtte, men ikke være en aktiv part, sier han.

Engasjert medlemBrekke mener GriS vil være en

naturlig samarbeidspart i forhold til utredning for å se på mulighe-tene for å kraftsamle utviklingsres-sursene i bygdene og være med å sikre levende bygdesamfunn.

- Hva som ligger i dette vedtaket og hvordan dette prosjektet skal organisere er uklart, men GriS skal være en aktiv bidragsyter. GriS kan blant annet arrangere grende-møter for å få inn synspunkter fra lag/foreninger, enkeltpersoner, næringsdrivende og andre interes-senter i tillegg til selv å være enga-sjert med medlem i prosjektet.

-Vedtak om at kommunen skal ivareta funksjonene som skolen i Saksumdal har som grendehus er også uklart. Jeg tolker vedtaket til at det opprinnelige forslaget om å sikre økonomisk inndekning for

bortfall av leieinntekter tas inn i kommunebudsjettet. Kontrakten mellom Saksumdal bygdahus og kommunen må reforhandles for å ivareta en endret bruk, men med akseptabel inntjening for bygdahu-set, sier Brekke.

BarnehagenGriS vil også være en naturlig

part til å vurdere hvordan ledige skolelokaler skal benyttes. Disse arealene må bidra til utvikling av bygda.

- Saksumsdalen er ei god og levende bygd som nå blir fattigere - liv og røre med skolen som sen-trum i bygda vil bli savnet. Det aller viktigste vi kan gjøre nå er å sørge for at barnehagen får gode betingelser for videre drift og utvikling og fortsetter som sen-trum for aktiviteter som gjør det godt å vokse opp og bli i Saksum-dal. GriS skal fortsatt arbeide for å bevare og videreutvikle det gode miljøet i bygda, som det står i en av formålsparagrafene, avslutter han.

Fremtida i Saksumdal

Se fremover: Leder i Grendeutvalget i Saksumdal, Kjetil Brekke sier grenda blir fattigere uten skolen, men at man nå må rette fokus fremover, og fortsette arbeidet med å bevare bygda.

912

40 43.Strandtorget – tlf

. wtc0,. 1tol tlut gtivi haialllebboD-,597 5r 2øF

NåNå21999912

22 92

is/wginresan

98,-,-89

8 Nyheter

HAFJELL: Det er ikke grenser for hva hytteei-ere i Hafjell vil ha hjelp til. - Jeg blir ikke lenger forundret og jeg får beskjed om å dra opp på en hytte for å sjekke om de har slått av en plate, eller får beskjed om å hente en gjenglemt mobil og kjøre den til Oslo.

Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

Av mer kuriøse oppdrag er å tømme musefeller eller pynte jule-tre, forteller Suvad Gerzic i Hafjell vaktmesterkompani.

Hytteeiere i Hafjell er kanskje ikke typiske for hyttefolk generelt. Men, kravene om tjenester øker for hvert år. Når folk kommer til hytta skal de slappe av, gå på ski og kose seg. Ikke måke snø, hente ved, beise eller gjøre andre ting som mange vil forbinde med hytteliv. Mange spør heller aldri om hva en tjeneste koster, og en slik service kan virke som lommerusk for enkelte.

Takket være økonomisk sterke hytteeiere har Hafjell vaktmester-kompani hatt en eventyrlig utvik-ling de siste årene. 10 gulmalte servicebiler står klare og Suvad Gerzic som kom til Norge uten en krone i lomma rett fra krigen i Bosnia, har slått seg opp og blitt vaktmesterkongen i Hafjell.

Fyller kjøleskapet I bilen har han nøkler til 5-600

hytter der eierne kanskje ønsker at han skal fyre opp i ovnen eller pei-sen før de kommer. Eller handle varer og legge det klart i kjøleskap og fryser. Slike oppdrag er slett ikke uvanlig for Gerzic, som gjør det meste av hva kundene ber om.

Han har til gode å bli bedt om å stille som barnevakt, men sist jul fikk han i oppdrag å være julenisse og levere gaver til barna. Den job-ben overlot han til en venn i Lil-lehammer med langt grått skjegg.

Det er ikke uvanlig at hytteeiere bruker et femsifret beløp på slike tjenester i løpet av året. I bilen har han egen bankterminal klar, så kundene kan bare dra kortet når han har utført oppdraget.

Gavmild bosnier-Men det kan være grenser for

hva slags oppdrag jeg kan utføre, ler den blide bosnieren. Få har mer erfaring i hvor viktig det kan være å få hjelp. Da han kom til Norge i 1993 hadde han ingen bekjente. Den hjelpen han fikk av sine nye venner betydde alt, og ga

meg både livsmot og et viktig puff, sier trebarnsfaren som er blitt øyværing god som noen. Han liker å støtte opp i nærmiljøet, og det er sjelden nei hos Suvad når noen ber om en håndsrekning.

Suvad brøyter ikke veger og oppkjørsler, men han kan påta seg å håndmåke terrasser, tak og inn-ganger slik at folk kommer seg inn i hytta. Det er utrolig mange steder maskiner ikke kommer til, og van-lig håndmåking er det som skal til. For eksempel trapper utvendig på de mange leilighetsbyggene rundt om. De som leier ut kan ikke følge

med ved hvert snøfall, men vi har oversikten og har hele tiden folk ute enten det er på Mosetertoppen eller ved Gaiastova-området.

Av de mange oppdrag en vakt-mester eller servicemann må ta på seg, kan også være å hjelpe folk å finne hytta. Om vinteren kan det være vanskelig å se nummer på hyttene. Ingen kjenner veger og hytter og eiere bedre enn Suvad. Skulle han være i tvil, har han Navida-program på telefonen og kan finne enhver hytte.

Legger torvtakPå sommertid går det mye på

beising av hytter, samt legging av torvtak. Han rydder og kjører bort hageavfall, og har en egen vogn med vanntank og høytrykksspyler som han kan fjerne mose fra hyt-tetak med for eksempel. Dessuten har han to lifter og fasadestillaser i den store maskinparken sin.

Han fyller opp ved for dem som vil ha det, men produserer ikke veden selv. Den formidler jeg bare sier han.

Mange av hyttene og leilighe-tene ligger opp bratte og glatte veger langs slalomløypa. Suvad er ikke redd for disse vegene og har gode biler med trekk på alle hjul. Robuste biler og gode vinterdekk er alfa omega i denne jobben, for

vi må komme frem overalt, forsi-krer han.

Eier 13 leiligheterEttersom oppdragene har øket

og inntektene har rullet inn, har bosnieren investert i leiligheter og hus flere steder. Han har hus med fire leiligheter ved Oddvang, tre hytter med tre leiligheter ved Blomberg. Til sammen har han tretten leiligheter, som vesentlig er leid ut til kommunen, forteller han. Han eier ingen hytter i Hafjell. Der får jeg knapt en hytte for under fire millioner, smiler han.

GavmildSuvad stortrives i Øyer bygda.

Her har han alltid blitt tatt godt imot. Den hjelp og støtte han fikk da han kom her med to tomme hender, har betydd alt for meg, sier han og blir alvorlig. Derfor skylder jeg bygda noe tilbake. Enten det nå kommer noen fra idrettslaget som skal ha en premie eller det er Røde Kors.

Det er noen av disse erfaringene jeg tar med meg også i jobben, forteller han. Ingen ting er bedre enn å se at de jeg hjelper er for-nøyde, og får tid til å kose seg når de er i bygda, sier bosnieren som snakker om Øyer med store bok-staver.- tryggere bolighandel

Tør du å investere i en

BeomBoligsalgsrapporttrt- endetaljertttr teknisk tilstandsanalyse

somgir større trygghetfor både kjøper ogselger, ogminimerer

risikoen for konflikter i etterttrtid!

Kontaktoss i dag:Mobil: 99004045

post@sandvolltakst.nowwwwwwwww...sssaaannndddvvvooolllllltttaaakkksssttt...nnnooo

-

torsdag 3. mars 2016

Tømmer musefeller ogmåker snø for hyttefolket

TRTAVELT: Hafjell er blitt en gullgruve for Suvad Gerzic og hans vaktmestertjenester.

HÅNDMÅKER: Det er ikke alle steder det går an å bruke snøfresere. Suvad har en gjeng som håndmåker trapper og inngangspartier. Her sammen med Enes, Denis, Haris og Allen.

BILKONTOR: Suvad kjenner hytter og veger i Hafjell som sin egen bukslomme, og har kontor i bilen.

9Annonse

www.rosenlundbydelssenter.no

Velkommen til Kjøpesenteret nord i byen

LILLEHAMMER

Valgfri wrapmed kaffe kr8700

Flatbrød fra Kjelstad

Husk kaker til alleanledninger,konfirmasjon, bryllup,bursdager osv...

usk kaker til alle

NYHET!

Ca 390 gr

kr3900

på alle SUPERWASH-KVALITETER

20% rabattKremmerhuset - 948 77 396

SUPER-WASH-SALG!

Torsdag 3. mars 2016

10 Nyhetertorsdag 3. mars 2016

Nå var det lenge, lenge siden Marius endelig ble stor nok til å være med på Generasjonssang på Helsehuset. Det hadde vært jul og vinterferie og han hadde til og med blitt SEKSÅRING!Marius syntes han kjente Edith på Helsehuset ekstra godt. Han pleide alltid å gå rett bort til henne når de skulle ta hendene til de gamle og bevege seg til sangene. Edith ligna veldig på oldemor, bare at oldemor ikke tygde så rart.

Hun sov nesten hver gang de kom, men hun strålte alltid opp litt uti sangen, og SERRIØST, så fort hun sprang når de skulle «ut i skogen for å hogge ved»! Det var jammen bra de satt og «liksomsprang». For om de hadde sprunget på ordentlig hadde han kanskje ikke klart å springe like fort… Men, Marius syntes det var veldig morsomt når Edith trampet så fort med bena sine, og han merket at Edith også lo godt hver gang han lo.Men, forrige gang var det litt rart. Det var akkurat som om hun var slapp. Marius tenkte at hun kan-skje var forkjøla eller no’, for han husket godt hvor slapp han var sist han var forkjøla. Hun lo denne gangen også, men ikke helt slik hun pleide. Det hjalp ikke selv om Marius holdt hendene hennes ekstra hardt når de rodde, men hahaha hun smilte nesten som i søvne.

Det hadde han tenkt på litt siden sist. Det rare sovesmilet hennes. En gang han kom til å tenke på det midt i en lek med de andre i barne-hagen, begynte han å knise og le litt for seg selv, og da så de andre dumt på ham. Ja, ja. Marius kjente at han gledet seg til neste gang han skulle møte Edith.Men, noe var feil, denne gangen. De marsjerte inn til «Vi vandrer med freidig mot», som de alltid gjorde, og nå skulle han bare finne plassen sin i ringen rett foran Edith. Og Edith skulle fortsatt sove litt til, slik hun pleide… Men, hallo… Edith – hvor var Edith? Hun var ikke på plassen sin! Hun var der ikke i det hele tatt!!

Gubbanoa, så rart det var å synge og ro og springe etter vatten nå.

Han gjorde det altså, men han skulle jo holdt i hånda til Edith. Enda han prøvde å late som alt han kunne at han ikke savnet henne, så skjønte han at ei av de i hvitt tøy hadde sett ham. Han så at hun snakket med en av de voksne fra barnehagen. Så kom hun bort til ham mens de andre fortsatte på «Vem kan segla…» - Marius, ser du etter Edith? Selv om hun spurte veldig forsik-tig, kjente Marius at han ble litt flau.

- Mmnjei… ja… kanskje litt, svarte Marius til genseren sin, og visste ikke hvor han skulle se. - Edith har blitt veldig syk, nå - men om du vil, er jeg sikker på at du kan få bli med inn og besøke henne. Bare om du vil altså. Du kan ha med en venn. Og jeg skal følge deg, jeg også.Marius så seg rundt, men trengte ikke se så langt. For selv om Ida bare var fem og et halvt år, og ikke like stor som ham, så var de veldig gode venner, og de satt alltid like ved hverandre.- Edith er syk og jeg skal besøke henne. Blir du med? Det var aldri vanskelig å spørre Ida om noe. Og hun ble med.Etterpå var det travle dager i bar-nehagen, men likevel - noen gan-ger stoppet han opp og smilte litt når han tenkte på det rare sovesmi-let til Edith. Og så smilte han plut-selig ikke lenger. Han fikk en kjempeklump i magen. Han tenkte på hvor lita Edith så ut i den store senga, og at det var akkurat som hun var litt gjennomsiktig. Og hvor tungt hun sov. Men det var litt fint også. Og det var jammen bra at Ida hadde blitt med…

Marius samlet noen steiner i et hjørne av barnehagen. Han måtte være litt for seg selv. Det var godt å ha noe å gjøre mens han prøvde å finne ut hvordan han skulle tenke. Så var Ida der plutselig, og hun begynte å ordne med steinene hun også. - Du har laga en E, du, Marius! Så ble Ida stille litt før hun sa;- Marius, jeg vet at når noen dør så blir man veldig lei seg…Marius bestemte seg for å klemme oldemor ekstra hardt når de kom dit i sommerferien.

Marius III

12 MENINGERTorsdag 28. januar 2016

Rolf har i alle år vært med i korvirksomhet, både som administrator og sanger. Han har de fleste år sunget tenor, men er nå en habil bass! Hver eneste søndag, begynner han å forberede og glede seg til det som skal skje om noen dager.

I koret er det et godt samhold, så han kan bekrefte at korsang er sunt for både kropp og sjel. Dette er også bekreftet gjennom ulike forsknings-prosjekter de senere årene.

Et godt eksempel er siste øvelse. Han ble forsinket i byen fordi han måtte få ordnet med noen regninger som snart forfalt. Rolf er sjelden sent ute til avtaler, men når det skjer, er det veldig ubehagelig. Så – litt høy puls hadde han fortsatt da han kom inn på koret. Denne dagen skulle han øve inn en ny basstemme, også…

Han hilser i forbifarten på alle kjente han møter, men da han fant den faste plassen sin i oppstillingen, kjente han likevel at stresset fortsatt satt litt i. Oppvarmingen begynner. Da kjenner han endelig at roen tar tak. «Strekk armene godt opp over hodet, tøy, tøy, tøy, og bøy, bøy, bøy. Vugg godt med overkroppen fra side til side, og vi nynner Vem kan segla forutan vind.»

Å, så godt – nå er han klar til å løse en spennende utfordrende bas-stemme, og han gleder seg over fellesskapsfølelsen, tryggheten og mest-ringen han opplever i koret. Snart kommer kaffepausen og den gode praten med de andre. Rolf har mange ganger tenkt at disse stundene er en like viktig del av øvelsen, som det å synge.

Han har spesielt god kontakt med Ola, som er den som vanligvis stråler mest blant tenorstemmene. Ola er en leken og spøkefull mann, og drar ofte de andre med seg på litt småtull også. Men, når Rolf tenker etter, har den spøkefulle Ola forsvunnet litt i det siste.

Det ble, som vanlig, en god kaffepause, men likevel litt utenom det vanlige. Ola hadde helt tydelig et behov for å snakke, men det måtte være et annet sted med færre ører.

Rolf og Ola møtes hjemme hos Ola, og etter litt småsnakk kommer sjokkbeskjeden: Ole har bestemt seg for å slutte på koret!

Rolf skjønner ingenting. Hvorfor i all verden? Han vet jo at koret har betydd like mye for Ola som for ham selv. Dette er ikke lett for Ola å snakke om, men etter hvert kommer han med begrunnelsen: På grunn av problemer med prostatasykdom må han på toalettet etter kort tid. Han klarer rett og slett ikke å stå i oppstillingen mer enn en halvtime om gangen. Det er jo ikke noe problem på øvelsene, men på konsert gjør dette rett og slett at gleden ved å se frem til konserten blir borte. Dess-uten er det flaut å snakke om. Løsningen er å slutte.

Rolf nekter å akseptere dette, og etter litt om og men fikk han lov av Ole til å snakke med styret. Det begynte jo å bli høy snittalder i koret, og de visste begge at det var flere som syntes det var vanskelig å stå rolig lenge om gangen. Flere hadde snakket om at de ble fysisk slitne. Det kunne jo være flere med samme problem som Ole, også…

Det viste seg at dette var lett å løse. Det kreative styret sa at det ikke var noe problem å legge inn litt regi, slik at konserten hadde solistse-kvens ca. hvert 20. minutt. Da gikk koret ut, mens solisten sto igjen, og ingen i publikum lurte på hva hele koret gjorde mens solisten sang. Det viste seg også at det var flere enn Ole som benyttet seg av disse «pau-sene» til å besøke toalettet…

Slik kunne Ole (og kanskje flere med ham) fortsatt dyrke det gode samholdet og nyte godt av den helsebringende effekten dette nettverket hadde gitt dem i så mange år. Både Rolf og Ole reflekterte senere mye på hvor viktig det er å kunne være åpen om begrensningene og utfor-dringene som ofte kommer med økende alder, og hvor viktig det er å ikke bli isolert som på grunn av slike ting.

Miljøbehandlingsteamet får ofte besøke ulike lag og foreninger og forskjellige aktiviteter. Det vi alltid spør om er dette: Hvem er det som ikke er her i dag, men som var her i fjor? Forbausende ofte får vi tilba-kemeldinger om at det er noen som har falt ut, og at det svært ofte er sviktende helse som er årsaken. Et kjennetegn er også et ønske om å hjelpe, og at det ofte viser seg å være lettere enn man tror...

Byavisa vil høre din mening om avgjørelser og hendelser i dittnærmiljøet. Hva engasjerer, provoserer, irriterer eller gleder deg? Skriv din mening/ytring/ kronikk til redaksjon@byavis.no Innleg-get kan ikke være lenger enn to A-fire sider i skriftstørrelse 12.

SI DIN MENING!

Det er mange i Gausdal som har valgt dr. Antonia Karper som fast-lege. For mange er tilgjengelighe-ten til kontoret i Forsetgrenda meget viktig.

Administrasjonen vil heve husleia på legekontoret fra kr. 5085 pr. mnd, til kr. 18 100 pr. mnd. Alle opplever vi vel at prisene på kommunale tjenester, og prisnivået i samfunnet for øvrig, stiger noe år for år. Men nesten en 4dobling fra ett år til ett annet, slik kommunen krever vedrørende dette legekon-toret, må vel være i meste laget ? Det er Eiendomsavdelingen i kom-munen som – ” er pålagt å se på sine leieforhold og justere de opp til dagens markedspris”- står det å lese i en internettavis som har skrevet om saken.I forslaget til ny kontrakt –” ble det opplyst om at hvis ikke dette ble akseptert ville kommunen si opp

husleieforholdet med seks måne-ders oppsigelsestid ”,- fremdeles ifølge media.

Har den politiske ledelsen,- ordfø-rer fra Ap og varaordfører fra Sp, blitt rådspurt i denne saken, og før brevet ble sendt til dr. A. Karper ?I forbindelse med kommunevalget så lanserte Sp en målsetting ;– Stuttreist politikk.Sp er også opptatt av trygge og inkluderende nærmiljøer,- og under kap. Helse, pleie og omsorg –vil de –”sikre en god og stabil legedekning.” Så får vi som gausdøler som er bosatt nord av kommunesenteret Segalstad Bru,-vente og se hvor mye disse fine målsettingene fra Sp er verdt i praktisk politikk.

Det er kanskje berettiget å minne om at det er politikernes og admi-nistrasjonens plikt å legge til rette

for gode tjenestetilbud til alle kommunens innbyggere. Også for oss som enda er bosatte i Vestre Gausdal.Det burde være i alles interesser at dr. Antonia Karper kan fortsette som min og mange andres fast-lege,- med kontor i Forsetgrenda.

I sakspapirene til kommunestyre-møtet den 28.jan., ser jeg det er innsendt en interpellasjon, der ordføreren blir bedt om å redegjør for forhold omkring legekontoret.Saksbehandler ifølge dokumenta-sjonen er Ranveig Mogren. ( Råd-mann).I forbindelse med budsjettbehand-lingen i des. 2015, skrev jeg et innlegg med overskrift:Hvem styrer Gausdal kommune ?Det kan vel virke som spørsmålet fortsatt er aktuelt ?

Sverre Gran.2653 Vestre Gausdal.

Må legen vår flytte ?

Det er et vedtatt mål i kommune-planens samfunnsdel at Lilleham-mer kommune skal ha «levende bygdesamfunn». Planen ble vedtatt i februar 2014. Dessuten står det: «God bokvalitet i bygdesamfun-nene i kommunen skal sikres gjen-nom utvikling av mindre boligfelter, og fortetting av eksis-terende bebyggelse.» Hvor står dette viktige utviklingsarbeidet i dag?

I Saksumsdalen er det noen byg-geklare tomter. Ifølge kommune-planens arealdel kan det dreie seg om opptil 30-40 tomter i form av spredt boligbygging. Denne delen av kommuneplanen skal rulleres i løpet av året, og det bør i tillegg til spredt boligbygging, reguleres inn et felt på 20-30 tomter nær skolen. Mange barnefamilier vil helst bygge i felt for å ha naboer og lekekamerater i nærheten. Kommunen må fullføre vannver-ket, det er ikke nok bare å legge vannrør sammen med kloakken. Kommunen bør også kjøpe tomt og bygge et rekkehus med 2-4 lei-ligheter for salg eller utleie til

nyetablerte barnefamilier. Dette kan gjøres i samarbeid med USBL og Husbanken.

I Rudsbygd kan kommunen kjøpe tomter i det nyregulerte fel-tet ved Buvollen for å bygge minst et tilsvarende rekkehus, i tillegg bør kommunen kjøpe tomter for videresalg til priser som kan kon-kurrere med tomteprisene i Gaus-dal. Dette boligfeltet ved Buvollen er så sentrumsnært at det også kan bygges en tomannsbolig for flykt-ninger. Utbygging i Prestegards-skogen kan også styrke elevgrunnlaget ved Buvollen om kretsgrensene justeres noe.

Slike grep i de to bygdesamfun-nene vil være i henhold til kom-muneplanen og et viktig tiltak for å kunne opprettholde, og forsvare dagens skolestruktur. Det vil trolig også føre til økt interesse for å bygge i disse to grendene. Å legge ned skoler/barnehager vil utvil-somt etter hvert avfolke grendene og føre til økt sentralisering.Rådmannen i Lillehammer: «En nærmiljøskole er en skole som lig-

ger i byer og bygdesentre og hvor flertallet av elever går. Den har stor betydning for lokalsamfunnet der-som den også brukes til andre for-mål for beboerne i området.» Der er jeg enig med rådmannen, men vi konkluderer forskjellig. Han vil fjerne den «betydningsfulle» sko-len, grenda får klare seg uten.Hva sier Stortinget om skolestruk-tur?

«Opprettholdelse av en desentrali-sert skolestruktur er en målsetning i Norges distrikts- og regionalpo-litikk (St.meld.nr.21(2005-2006). Et bærekraftig lokalsamfunn tren-ger et minimum av institusjoner, tjenestetilbud, infrastruktur og møteplasser, og skolen er en av de viktigste sosiale institusjonene i et lokalsamfunn.»Vil vi få «levende og bærekraftige bygdesamfunn» i grender der sko-ler/barnehager legges ned? Hva skjer når vi gjør vedtak på tvers av en nylig vedtatt kommuneplan? Fylkesmannen??

Jan P. Hammervold, kommune-styremedlem fra LAP

Kommuneplan og skolenedleggelser.

Det hevdes i et leserinnlegg i Lil-lehammer byavis 22/1-16 at Villa Utsikten skal legges ned. Det må nok bero på en misforståelse, for det stemmer ikke. Villa Utsikten benyttes av mange og skal bestå som møteplass for mennesker med psykiske problemer og/eller rus-problemer og andre som trenger et slikt tilbud. Målet for 2016 er få til et enda bedre og mer bredt tilbud som er tilpasset de besøkende.

Lillehammer kommunev/Tjenesteområdeleder Psykisk

helsearbeid og rusomsorgAnne Karin Lien

Villa Utsikten13Nyheter torsdag 14. januar 2016

Lauritz er 72 år og har bodd på Helsehuset i 6 uker. Dagene går greit, han er glad i å snakke med alle han har rundt seg. Lauritz har alltid vært sosial. Han har fortsatt et godt fungerende språk, men det er nok ikke alt som blir sagt til ham som forstås helt og fullt len-ger. De vanligste typene av demens-sykdom har det til felles at språk-senteret rammes. Vaskulær demens, også kalt slagdemens, er den nest største demensgruppen etter Alzheimer. Mens Alzheimer er forandringer i hjerneimpulser og nerveceller, så forårsakes vaskulær demens av skader i blodkar i form av «drypp» og «slag», dvs. hjerne-blødninger eller blodpropper. Lauritz, som den sosiale personen han er, vil gjerne være på daglig-stua. Han sitter også på dagligstua med kryssordene sine, som i prak-sis betyr at han også dupper litt av nå og da. Han vil sjelden eller aldri være alene på rommet. Når kvelden kommer og det blir færre på dagligstua, merker kveldsvak-ten at Lauritz gjerne vil følge etter, også når det ikke passer så godt. Det er ikke alltid greit at han insi-terer å være med når pleierne skal hjelpe andre. Lauritz skjønner lite av at de andre vil legge seg. Hvor-for kan de ikke være oppe sammen med ham?

En morgen møter avdelingsleder noen fortvilte nattevakter. På de seks ukene Lauritz har bodd på avdelingen, har faktisk ingen av pleierne sett en sovende Lauritz. Han har tvert om i økende grad fotfulgt dem gjennom natten. Det kan i og for seg være hyggelig, men når Lauritz får følge av Åsa, som vekker Hjørdis som sist natt også vekket Asbjørn, og de gikk som et helt tog i gangene, da går det utover den hvilen alle trenger for å klare dagen. Nattevaktene var fortvilete, og sa at fortsetter dette, så måtte de få styrket med en nattevakt til. Avdelingsleder hadde hørt om Musikkbasert miljøbe-handling, og tok kontakt med pro-sjektleder: Vi trenger hjelp – hva gjør vi?! Det aller første som ble kartlagt var om alle grunnleggende behov

var dekket. Er han sulten? Har han vondt? Kommer han seg på toalettet når han har behov for det? Slike ting må være på plass først. Har han spesielle vaner eller ritua-ler om kvelden som gjør ham trygg, om han f.eks. pleier å lese, be Fadervår eller andre ting? Slike vante handlinger bør i tilfelle beskrives som et tiltak og gjen-nomføres sammen med ham. Da disse tingene var avklart ble tilta-kene som ble foreslått 1) genera-sjonssang: enkel sang til enkel bevegelse lar hjernen koble bedre. Melodien stimulerer den delen av hjernen som er intakt, også ved å krysse midtaksen med logiske robevegelser til f eks. «Ro ro ro din båt». Sett deretter på 2) Gre-goriansk sang. La musikken ligge svakt på mens du er tilstede til han sovner. La musikken fortsette når du går ut.Noen dager etter kommer mail fra avdelingsleder: «Takk! Følgende er gjennomført: Pasienten får van-lig kveldsstell, det gjennomføres generasjonssang før han legger seg. Det settes på Gregoriansk sang og han sovner! Kveldsvak-tene er over seg av undring. Rolige netter – uten eventuellme-disiner. Dette er bare helt utrolig etter 6 uker uten søvn på natt.» Etter et par uker var Lauritz så bra søvndekket at han begynte å våkne ca kl 04. Nattevaktene så at dette mønsteret gjentok seg til samme tid hver natt, og «økte dosen» ved å sette på gregoriansk musikk også i forkant hver natt ca kl 03 , og da fortsatte han å sove helt til morge-nen.Kommentar: En av tre spesielt gunstige oppladende lydkilder er Gregoriansk sang. De oppladende lydene gir hjernen den «fre-kvensnæringen den trenger for å fungere optimalt, både mht tek-ning, koordinasjon med kroppens funksjon og kommunikasjon med omverdenen. Gregoriansk sang, har en spesiell harmonisk forde-ling av hele det spekteret av fre-kvenser en finner fordelt i den normale menneskelige stemme, og i de frekvenser det normale men-neskelige øret kan oppfatte» (Dr Audun Myskja, Den musiske medisin).

Prosjekt nattesøvn

LILLEHAMMER: 376 ville dyr og ei kongeørn ble «felt» i bil- og togtra-fikken i Gudbrandsdal i 2015, viser politiets statistikk som Byavisa har fått tilgang til.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Politioverbetjent Jørgen Berg i Innlandet politidistrikt, opplyser til Byavisa at 376 ville dyr ble påkjørt i trafikken i Gudbrandsdal i fjor. I tillegg kommer ei konge-ørn som krasjet med en bil på Dovres vestside, like ved Tof-temo, 10. mai i fjor.

Fra grevling til moskus- Når det gjelder påkjørte dyr, er det alt fra grevling, hare og rev til elg og moskus. Av sistnevnte art dreier det seg om togkollisjon. Et tog kjørte på og drepte fem mos-kuser i ett jafs på Dovrefjell, sier Jørgen Berg.Han forteller at langt de fleste påkjørte dyrene er elg og rådyr. Hjort er også et utsatt dyr i så måte enkelte perioder av året.Det er ingen distrikter som skiller seg klart ut med hensyn til dyre-påkjørsler. Disse skjer nær sagt i alle bygder og i Lillehammer, det være seg så vel på E6 som fylkes- og kommunale veger.I mange år dominerte antall påkjørte dyr ved Trøstaker mel-lom Ringebu og Fåvang, men på dette stedet er det gjort forbedrin-ger som har fått ned antall påkjørsler. Derimot er det stadig

påkjørsler av elg i området ved Fåvang kirke.

Noe bedre i ØyerOgså i Øyer er det relativt mange påkjørsler, men ikke så ille som da E6 gikk gjennom Skarsmoen. I forbindelse med Øyer-tunnelen er det satt opp høye viltgjerder som stenger for elg og rådyr.Ved Hunder er det mange ville dyr som kommer i nærkontakt med bil- og togtrafikk. Dette ste-det er blitt det farligste punktet de siste årene.At kongeørn og andre store fugler kolliderer med biltrafikken er hel-digvis mer sjelden i vårt distrikt. Kongeørna som ble skadet på Dovre, ble sendt til behandling hos den landskjente ³fugledokto-ren² Helge Grønlien på Fåberg. Han fikk orden igjen på ørnas skadde fjærdrakt, slik han har gjort med mange ørner gjernnom mange år. Hans innsats på dette området er enestående.

Kongeørn-død i GausdalTidligere er det et kjent tilfelle

fra Gausdal, der ei kongeørn kol-liderte med bil, og måtte bøte med livet i den smellen.Politioverbetjent Jørgen Berg sier at de store snømengdene som er kommet de siste dagene, øker faren for at ville dyr trekker ned til veger og jernbane. Det er der-for all grunn til å respektere skil-tene som forteller om akkurat denne faren. I vegvesenet sies det gjerne at «dyreskiltene» er de minst respekterte skiltene langs norske veger.Dyrepåkjørtslene koster forsi-kringsselskapene flere hundre millioner kroner i året, ¬ og store egenandeler for forsikringsta-kerne.

Dårlig start i 2016Det er neppe grunn til å tro at antall påkjørsler vil synke i 2016. Bare hittil i år har rundt ti dyr blitt påkjørt i vårt distrikt. Bare natt til sist lørdag smalt det sju ganger i rask rekkefølge. Flertallet her var elg, men også rådyr - og en rev som ikke var så lur som rever flest sies å være.

376 dyr - og en kongeørn krasjet

TA HENSYN: Politioverbetjent Jørgen Bergs statistikk for 2015 indike-rer at bilende må ta mer hensyn i trafikken.

13nyheter torsdag 10. desember 2015

SALIG BLANDING: Samarbeidsprosjektet mellom kommune og frivillige aktører og organisasjoner er et nytt konsept i byen. Denne gjengen stortrives sammen og samarbeider utmerket: Øverste rekke fra venstre: Oddvin Wiklund (sjåfør), Kjell Magne Aasen (sjåfør), Line Ørbekk (korpsleder Frelsesarmeen), Eva Lisa Granseth (kjøkkenpersonal Frelsesarmeen), Bente Aasen (Miljøbehandlingsprosjektet) og Karin Aaen (leder sittedan-sen).

Sittedans mot dårlig hukommelse

:Ragna og Karl bodde i et rekkehus i byen.Husene i borettslaget var identiske, med like dører og vinduer og samme farge. Det var et trygt og godt område å bo i, og de trivdes med å bo sentralt med kort vei både til butikker og sen-trum.

Karl var enda aktivt med i foren-ingsliv og var ofte på møter. Han hadde alltid vært samfunnsenga-sjert, og det betydde mye for ham å delta slik han alltid hadde gjort. Ragna hadde hatt diagnosen Alz-heimers sykdom noen år. Dette er den mest vanlige av alle demens-sykdommene. 60 prosent av alle med demens har Alzheimer. Helt fra Ragna fikk diagnosen, hadde de vært enige om dette skulle de stå åpent fram med, både overfor familie, venner og naboer.Den siste som flyttet inn i nabola-get ble hilst slik; «Velkommen til oss, jeg heter Karl, og bor her sammen med min Alzheimerssyke kone, Ragna. Det er mulig du kommer til å se at hun bruker litt vel lang tid ved postkassen, eller kanskje går for å se etter post flere ganger om dagen, fordi hun glem-mer det hun nettopp har gjort. Det vil du nok se på mange andre ting også – en god latter er ofte en god hjelp!» En slik åpenhet ble tatt godt imot, og de begynte raskt å utveksle tanker med utgangspunkt i naboens erfaringer med en beste-mor med demens.

Ragna følte seg trygg når hun kunne være hjemme og orientere seg i vante omgivelser og passe huset og lage mat, slik hun var vant til. Vaske klær gjorde hun også, og da var det bra de kunne le av det de gangene fargene på tøyet kom til å endre seg litt…

Hun hadde sin daglige spasertur til nærbutikken. Handlingen gikk også greit, selv om betjeningen

etter hvert hadde lært seg at de måtte hjelpe henne med å finne melk og andre ting. Men, vel tilbake i nabolaget, kom utfordringen. Ragna opplevde sta-dig at nøkkelen hennes ikke lenger passet der hun trodde hun var hjemme.

Det å ikke klare å låse opp døra, gjorde henne redd. Hun ble svært stresset og virret gjerne rundt uten mål og mening. Selv om situasjo-nene alltid løste seg, ved at naboer fant henne og fulgte henne til sin dør, ble Ragna preget dette neder-laget. Selv om hun kanskje ikke husket hva som hadde skjedd, kjente hun likevel nederlagsfølel-sen resten av dagen. Dette tok mye energi, og Karl merket det også gikk ut over evnen til å mestre andre av dagliglivets gjøremål. Løsningen på problemet kom fra den nye naboen. Han hadde en ide som ble delt med, og godkjent av, hele borettslaget.En dag Gerd igjen gikk til feil dør – så hun plutselig, mens hun holdt på med nøkkelen, at det sto en kort beskjed til henne: «Gerd – gå til den grønne døra». Det forklarte problemet med nøkkelen! Gerd fant fort den eneste grønne døren blant alle de andre. Den samme beskjeden stod på alle de ensfar-gede dørene.Dette initiativet ble avgjørende for at Gerd mestret å gå alene til og fra butikken mye lenger enn hun ellers ville klart.

Miljøbehandlingsteamet i Lille-hammer kommune samarbeider med Nasjonalforeningen for folke-helsen om kampanjen «Demensvennlig samfunn». Ved å delta på et kostnadsfritt kurs på en time, vil alle innenfor service-næringene kunne lisensieres som demensvennlige. Kurstidspunkt tilpasses etter behov. Vi kurser også interesserte nabolag!

Hjelp helt hjem

15nyheter torsdag 12. november 2015

Musikk som medisinENGASJERT: Ruth Elisabeth Engøy Solberg (i midten) har fått med seg hele forsamlingen på 150 barnehageansatte på bevegelse til Ro, ro ro din båt.

ER FORNØYD: Dette er et flott tiltak, fordi samhandlingen mellom barna og de eldre er essen-siell. Ikke alle barn har nær kontakt med eldre. Samarbeidet som går på tvers av alder og yrkesgrupper der både de offentlige og ikke-kommunale barnehagene er involvert, er veldig flott, sier barnehagesjef Marianne Slåen Bruket.

og tradisjonsviser som «Vi van-drer med freidig mot», «Ro, ro, ro din båt», «Per Spellmann» og «Jeg gikk meg over sjø og land» akkompagneres av tramp og klapp og vugging. Stemningen stiger, kinn blusser og latteren sitter løst – sangen gjør underver-ker uansett om det er med eller uten eldre og barnehagebarn til-stede.

Lisensiert demensvennligEtter et par timer er teori om demens, sang, tekst og bevegelse godt innarbeidet hos de frem-møtte, og Ruth Elisabeth Engøy Solberg kan overrekke diplomet som bekrefter at barnehagene er lisensiert som demensvennlige: «Vi har deltatt på kurs for å gi god service til personer med demens», er teksten i diplomet. Engøy Solberg er for-nøyd med kveldens samling. Det store prosjektet som startet i 2013, skal gradvis frem til 2020

bli en integrert del av tjenestene. Prosjektet skal legge til rette for at Lillehammer blir en mer demensvennlig by. Personer i ferd med å utvikle demens skal fanges opp tidligere for slik å kunne forebygge eller bremse utviklingen. Butikker og offent-lige instanser skal vite hvordan de kan møte dem på en måte som innbyr til trygghet, barnehagene skal kunne fungere som nettverk og ha grendefunksjon.

Byavisa følger oppByavisa vil fremover ha flere reportasjer om de ulike tiltakene, i tillegg vil det bli en fast spalte, levert av Miljøbehandlingspro-sjektet, der konkrete tilfeller blir presentert.

15nyheter torsdag 12. november 2015

: Maria, daglig leder i forretningen «Bagorama» i gågata, kjente igjen Tor der han sto ved Bergseng-hjørnet og så litt fortapt ut.

LiLLehammer kommune – sektor heLse&omsorg : mestring heLe Livet

Maria gikk rolig og trygt bort til ham, la en hånd på skulderen hans og sa: «Hei Tor, ser du etter noe, kan jeg hjelpe deg?» «Jeg forstår ingen-ting! Jeg skulle i banken, men… den er jo plutselig ikke her!Se!» Og Tor pekte over gaten der banken hadde sine lokaler tidligere. Maria forklarte enkelt at banken hadde flyttet, og fulgte Tor til bankens nye lokaler. På vei over Stortorget kunne de snakke om bygningene der, Tor slappet mere av og kom tilbake til nåtiden, og fant helt selvfølgelig banken der den ligger nå.

Kommentarer: Tenk over hvor mange vi møter jevnlig over tid, hvor vi får med oss ørsmå forandringer som skjer med og mellom oss. Maria kan kunde-behandling og hvordan ikke å skremme bort. Bare ved å ha en åpen holdning og være trygg på seg selv, oppnår hun kontakt og tillitt. Intui-tivt begynte hun ikke å snakke om andre ting, men holdt seg kort til saken. Hva forteller det Maria når Tor ser etter en bank som flyttet for mange år siden? Det er stor sannsynlighet for at Tor er kommet et godt stykke lenger i sin kognitive svikt, enn bare å ha mistet nærhukommel-sen. Men hukommelsen kan friskes opp. Noen ganger skal det ikke mere til enn å kjenne seg trygg og ivaretatt et øyeblikk. Maria brukte ikke tid på å fortelle at det var mange år siden banken flyttet. Det ville bare fått Tor til å kjenne enda mere på noe han strever med å mestre.

Tre av de vanligste problemene omsorgstjenestene møter er:• Fall• Ensomhet• Kognitiv sviktDette er tre faktorer som påvirker hverandre gjensidig, og berører de fleste fagområder i helse- og sosialsektoren. Miljøbehandlingsteamet bruker dem som praktisk utgangspunkt for å finne og prøve ut nye løs-ninger, arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter. Det gjelder med andre ord å komme så tidlig som mulig i kontakt med personer som har kjennetegn innenfor et eller flere av disse faktorene. Kognitiv svikt er en samlebe-tegnelse på svikt i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser.

Demensvennlig samfunnForretningen Bagorama er nettopp lisensiert som Demensvennlig butikk. Den første i Lillehammer. Mange flere er på vei til å bli kurset og lisen-siert. Miljøbehandlingsteamet lisensierer på bakgrunn av et kort kurs for ansatte (ca. en times varighet). Dette er et ledd i Nasjonalforeningen for folkehelsen sin kampanje om et mer demensvennlig samfunn. Alle som er lisensiert får et merke som festes godt synlig ved inngangsdøren.Miljøbehandlingsteamet har som en av sine viktigste oppgaver å bidra til å reetablere kontakten mellom personer som rammes av demens-sykdom og deres tidligere nettverk. Det er viktig at dette skjer så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.70.000 personer Norge har en demenstilstand. Det betyr at vi i Lilleham-mer er rundt 500 personer med demens. Antallet vil være økende i årene som kommer. I snitt vil hver person med demens ha fire pårørende som berøres direkte. I tillegg kommer naboer, arbeidskollegaer og alle i det sosiale nettverket rundt hver enkelt.

OMDEMENSMiljøbehandlingsteamet i Lillehammer kommune vil i denne spalten fast fortelle litt om demens med bakgrunn i eksempler fra hverdagen i Lillehammer. Enkle og nære miljøbehandlingstiltak kan være den lille forskjellen som skal til for å bedre livskvalitet og verdighet for dem av oss som havner i en livssituasjon med symptomer innenfor den såkalte «risikotrekanten» fall/ ensomhet/ kognitiv svikt. Kjenner du noen?Lurer du på noe eller vil fortelle noe, kontakt oss på tlf. 94 86 00 53. Vi har taushetsplikt.

LILLEHAMMER: En gud-brandsdøl i midten av 20-årene, nå bosatt et annet sted på Østlan-det, er siktet for å ha knivstukket en lilleham-ring i 50-årene.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Det som utløste knivstikkingen i lillehamringens bolig forrige tors-dag, vil ikke politiet si noe eksakt om foreløpig, men gjerningsman-nen skal ha forklart seg om nar-kotikagjeld. Hvorvidt dette er bare egen gjeld, vil ikke politiet kommentere.Krimsjefen ved Lillehammer politistasjon, Jostein Gravdal, vil ikke kommentere siktelsen og langt mindre det som måtte ha kommet fram i avhør av de invol-verte personene.

- Går bra med fornærmede

- Det eneste jeg kan si er at det ser ut til å gå bra med mannen som ble knivstukket, sier krimsjefen. Han sier at politiet jobber hardt med å klarlegge alle sider ved denne saken. I stasrten av saken ble det opplyst fra politiet at for-nærmede var alvorlig skadd da han ble kjørt til sykehuset.Den siktede mannen dro hjem-over etter knivstikkingen, og ble pågrepet der, for så å bli kjørt til politihuset i Lillehammer. Han ble lørdag fengslet i fire uker av sorenskriver Elisabeth Bjørge Løvold.

- Solgt mye narkoIfølge rettens kjennelse skal sik-tede over tid ha solgt en større mengde narkotika til en person i Lillehammer. Politiet vil ikke kommentere om dette er mannen som ble knivstukket.- Jeg har solgt narkotika til flere personer, skal siktede ha sagt, ifølge kjennelsen fra retten. Sik-tede mener han er i en krevende

livssituasjon, og ba om å bli fengslet. Det ønsket hadde ikke retten problemer med å innfri.

- Jeg er redd- Jeg er redd for mitt eget liv, blant annet på grunn av narkoti-kagjeld, skal mannen ha sagt i avhør. Det tolker retten som at han med stor sikkerhet vil begå nye narkotikarelaterte handlinger hvis han ikke fengsles. Hva som menes med at retten skriver “større mengde narkotika”, vil ikke politiet utdype nå.Siktelsen mot mannen går forelø-pig på grov legemskrenkelse med særlig farlig redskap, og grov narkotikaforbrytelse. Politiet har foretatt ransaking av mannens bolig, og det er gjort beslag der. Blant annet etterfor-sker politiet nå elektroniske spor, særlig i form av undersøkelser av mobiltelefoner. Hvorvidt dette kan lede politiet fram til andre narkoinvolverte personer, i for eksermpel Lillehammer, gjenstår å se.

Knivstakk lillehamring:

- Har narkogjeld – og er livredd

13Nyheter torsdag 14. januar 2016

Lauritz er 72 år og har bodd på Helsehuset i 6 uker. Dagene går greit, han er glad i å snakke med alle han har rundt seg. Lauritz har alltid vært sosial. Han har fortsatt et godt fungerende språk, men det er nok ikke alt som blir sagt til ham som forstås helt og fullt len-ger. De vanligste typene av demens-sykdom har det til felles at språk-senteret rammes. Vaskulær demens, også kalt slagdemens, er den nest største demensgruppen etter Alzheimer. Mens Alzheimer er forandringer i hjerneimpulser og nerveceller, så forårsakes vaskulær demens av skader i blodkar i form av «drypp» og «slag», dvs. hjerne-blødninger eller blodpropper. Lauritz, som den sosiale personen han er, vil gjerne være på daglig-stua. Han sitter også på dagligstua med kryssordene sine, som i prak-sis betyr at han også dupper litt av nå og da. Han vil sjelden eller aldri være alene på rommet. Når kvelden kommer og det blir færre på dagligstua, merker kveldsvak-ten at Lauritz gjerne vil følge etter, også når det ikke passer så godt. Det er ikke alltid greit at han insi-terer å være med når pleierne skal hjelpe andre. Lauritz skjønner lite av at de andre vil legge seg. Hvor-for kan de ikke være oppe sammen med ham?

En morgen møter avdelingsleder noen fortvilte nattevakter. På de seks ukene Lauritz har bodd på avdelingen, har faktisk ingen av pleierne sett en sovende Lauritz. Han har tvert om i økende grad fotfulgt dem gjennom natten. Det kan i og for seg være hyggelig, men når Lauritz får følge av Åsa, som vekker Hjørdis som sist natt også vekket Asbjørn, og de gikk som et helt tog i gangene, da går det utover den hvilen alle trenger for å klare dagen. Nattevaktene var fortvilete, og sa at fortsetter dette, så måtte de få styrket med en nattevakt til. Avdelingsleder hadde hørt om Musikkbasert miljøbe-handling, og tok kontakt med pro-sjektleder: Vi trenger hjelp – hva gjør vi?! Det aller første som ble kartlagt var om alle grunnleggende behov

var dekket. Er han sulten? Har han vondt? Kommer han seg på toalettet når han har behov for det? Slike ting må være på plass først. Har han spesielle vaner eller ritua-ler om kvelden som gjør ham trygg, om han f.eks. pleier å lese, be Fadervår eller andre ting? Slike vante handlinger bør i tilfelle beskrives som et tiltak og gjen-nomføres sammen med ham. Da disse tingene var avklart ble tilta-kene som ble foreslått 1) genera-sjonssang: enkel sang til enkel bevegelse lar hjernen koble bedre. Melodien stimulerer den delen av hjernen som er intakt, også ved å krysse midtaksen med logiske robevegelser til f eks. «Ro ro ro din båt». Sett deretter på 2) Gre-goriansk sang. La musikken ligge svakt på mens du er tilstede til han sovner. La musikken fortsette når du går ut.Noen dager etter kommer mail fra avdelingsleder: «Takk! Følgende er gjennomført: Pasienten får van-lig kveldsstell, det gjennomføres generasjonssang før han legger seg. Det settes på Gregoriansk sang og han sovner! Kveldsvak-tene er over seg av undring. Rolige netter – uten eventuellme-disiner. Dette er bare helt utrolig etter 6 uker uten søvn på natt.» Etter et par uker var Lauritz så bra søvndekket at han begynte å våkne ca kl 04. Nattevaktene så at dette mønsteret gjentok seg til samme tid hver natt, og «økte dosen» ved å sette på gregoriansk musikk også i forkant hver natt ca kl 03 , og da fortsatte han å sove helt til morge-nen.Kommentar: En av tre spesielt gunstige oppladende lydkilder er Gregoriansk sang. De oppladende lydene gir hjernen den «fre-kvensnæringen den trenger for å fungere optimalt, både mht tek-ning, koordinasjon med kroppens funksjon og kommunikasjon med omverdenen. Gregoriansk sang, har en spesiell harmonisk forde-ling av hele det spekteret av fre-kvenser en finner fordelt i den normale menneskelige stemme, og i de frekvenser det normale men-neskelige øret kan oppfatte» (Dr Audun Myskja, Den musiske medisin).

Prosjekt nattesøvn

LILLEHAMMER: 376 ville dyr og ei kongeørn ble «felt» i bil- og togtra-fikken i Gudbrandsdal i 2015, viser politiets statistikk som Byavisa har fått tilgang til.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Politioverbetjent Jørgen Berg i Innlandet politidistrikt, opplyser til Byavisa at 376 ville dyr ble påkjørt i trafikken i Gudbrandsdal i fjor. I tillegg kommer ei konge-ørn som krasjet med en bil på Dovres vestside, like ved Tof-temo, 10. mai i fjor.

Fra grevling til moskus- Når det gjelder påkjørte dyr, er det alt fra grevling, hare og rev til elg og moskus. Av sistnevnte art dreier det seg om togkollisjon. Et tog kjørte på og drepte fem mos-kuser i ett jafs på Dovrefjell, sier Jørgen Berg.Han forteller at langt de fleste påkjørte dyrene er elg og rådyr. Hjort er også et utsatt dyr i så måte enkelte perioder av året.Det er ingen distrikter som skiller seg klart ut med hensyn til dyre-påkjørsler. Disse skjer nær sagt i alle bygder og i Lillehammer, det være seg så vel på E6 som fylkes- og kommunale veger.I mange år dominerte antall påkjørte dyr ved Trøstaker mel-lom Ringebu og Fåvang, men på dette stedet er det gjort forbedrin-ger som har fått ned antall påkjørsler. Derimot er det stadig

påkjørsler av elg i området ved Fåvang kirke.

Noe bedre i ØyerOgså i Øyer er det relativt mange påkjørsler, men ikke så ille som da E6 gikk gjennom Skarsmoen. I forbindelse med Øyer-tunnelen er det satt opp høye viltgjerder som stenger for elg og rådyr.Ved Hunder er det mange ville dyr som kommer i nærkontakt med bil- og togtrafikk. Dette ste-det er blitt det farligste punktet de siste årene.At kongeørn og andre store fugler kolliderer med biltrafikken er hel-digvis mer sjelden i vårt distrikt. Kongeørna som ble skadet på Dovre, ble sendt til behandling hos den landskjente ³fugledokto-ren² Helge Grønlien på Fåberg. Han fikk orden igjen på ørnas skadde fjærdrakt, slik han har gjort med mange ørner gjernnom mange år. Hans innsats på dette området er enestående.

Kongeørn-død i GausdalTidligere er det et kjent tilfelle

fra Gausdal, der ei kongeørn kol-liderte med bil, og måtte bøte med livet i den smellen.Politioverbetjent Jørgen Berg sier at de store snømengdene som er kommet de siste dagene, øker faren for at ville dyr trekker ned til veger og jernbane. Det er der-for all grunn til å respektere skil-tene som forteller om akkurat denne faren. I vegvesenet sies det gjerne at «dyreskiltene» er de minst respekterte skiltene langs norske veger.Dyrepåkjørtslene koster forsi-kringsselskapene flere hundre millioner kroner i året, ¬ og store egenandeler for forsikringsta-kerne.

Dårlig start i 2016Det er neppe grunn til å tro at antall påkjørsler vil synke i 2016. Bare hittil i år har rundt ti dyr blitt påkjørt i vårt distrikt. Bare natt til sist lørdag smalt det sju ganger i rask rekkefølge. Flertallet her var elg, men også rådyr - og en rev som ikke var så lur som rever flest sies å være.

376 dyr - og en kongeørn krasjet

TA HENSYN: Politioverbetjent Jørgen Bergs statistikk for 2015 indike-rer at bilende må ta mer hensyn i trafikken.

13nyheter torsdag 10. desember 2015

SALIG BLANDING: Samarbeidsprosjektet mellom kommune og frivillige aktører og organisasjoner er et nytt konsept i byen. Denne gjengen stortrives sammen og samarbeider utmerket: Øverste rekke fra venstre: Oddvin Wiklund (sjåfør), Kjell Magne Aasen (sjåfør), Line Ørbekk (korpsleder Frelsesarmeen), Eva Lisa Granseth (kjøkkenpersonal Frelsesarmeen), Bente Aasen (Miljøbehandlingsprosjektet) og Karin Aaen (leder sittedan-sen).

Sittedans mot dårlig hukommelse

:Ragna og Karl bodde i et rekkehus i byen.Husene i borettslaget var identiske, med like dører og vinduer og samme farge. Det var et trygt og godt område å bo i, og de trivdes med å bo sentralt med kort vei både til butikker og sen-trum.

Karl var enda aktivt med i foren-ingsliv og var ofte på møter. Han hadde alltid vært samfunnsenga-sjert, og det betydde mye for ham å delta slik han alltid hadde gjort. Ragna hadde hatt diagnosen Alz-heimers sykdom noen år. Dette er den mest vanlige av alle demens-sykdommene. 60 prosent av alle med demens har Alzheimer. Helt fra Ragna fikk diagnosen, hadde de vært enige om dette skulle de stå åpent fram med, både overfor familie, venner og naboer.Den siste som flyttet inn i nabola-get ble hilst slik; «Velkommen til oss, jeg heter Karl, og bor her sammen med min Alzheimerssyke kone, Ragna. Det er mulig du kommer til å se at hun bruker litt vel lang tid ved postkassen, eller kanskje går for å se etter post flere ganger om dagen, fordi hun glem-mer det hun nettopp har gjort. Det vil du nok se på mange andre ting også – en god latter er ofte en god hjelp!» En slik åpenhet ble tatt godt imot, og de begynte raskt å utveksle tanker med utgangspunkt i naboens erfaringer med en beste-mor med demens.

Ragna følte seg trygg når hun kunne være hjemme og orientere seg i vante omgivelser og passe huset og lage mat, slik hun var vant til. Vaske klær gjorde hun også, og da var det bra de kunne le av det de gangene fargene på tøyet kom til å endre seg litt…

Hun hadde sin daglige spasertur til nærbutikken. Handlingen gikk også greit, selv om betjeningen

etter hvert hadde lært seg at de måtte hjelpe henne med å finne melk og andre ting. Men, vel tilbake i nabolaget, kom utfordringen. Ragna opplevde sta-dig at nøkkelen hennes ikke lenger passet der hun trodde hun var hjemme.

Det å ikke klare å låse opp døra, gjorde henne redd. Hun ble svært stresset og virret gjerne rundt uten mål og mening. Selv om situasjo-nene alltid løste seg, ved at naboer fant henne og fulgte henne til sin dør, ble Ragna preget dette neder-laget. Selv om hun kanskje ikke husket hva som hadde skjedd, kjente hun likevel nederlagsfølel-sen resten av dagen. Dette tok mye energi, og Karl merket det også gikk ut over evnen til å mestre andre av dagliglivets gjøremål. Løsningen på problemet kom fra den nye naboen. Han hadde en ide som ble delt med, og godkjent av, hele borettslaget.En dag Gerd igjen gikk til feil dør – så hun plutselig, mens hun holdt på med nøkkelen, at det sto en kort beskjed til henne: «Gerd – gå til den grønne døra». Det forklarte problemet med nøkkelen! Gerd fant fort den eneste grønne døren blant alle de andre. Den samme beskjeden stod på alle de ensfar-gede dørene.Dette initiativet ble avgjørende for at Gerd mestret å gå alene til og fra butikken mye lenger enn hun ellers ville klart.

Miljøbehandlingsteamet i Lille-hammer kommune samarbeider med Nasjonalforeningen for folke-helsen om kampanjen «Demensvennlig samfunn». Ved å delta på et kostnadsfritt kurs på en time, vil alle innenfor service-næringene kunne lisensieres som demensvennlige. Kurstidspunkt tilpasses etter behov. Vi kurser også interesserte nabolag!

Hjelp helt hjem

15nyheter torsdag 12. november 2015

Musikk som medisinENGASJERT: Ruth Elisabeth Engøy Solberg (i midten) har fått med seg hele forsamlingen på 150 barnehageansatte på bevegelse til Ro, ro ro din båt.

ER FORNØYD: Dette er et flott tiltak, fordi samhandlingen mellom barna og de eldre er essen-siell. Ikke alle barn har nær kontakt med eldre. Samarbeidet som går på tvers av alder og yrkesgrupper der både de offentlige og ikke-kommunale barnehagene er involvert, er veldig flott, sier barnehagesjef Marianne Slåen Bruket.

og tradisjonsviser som «Vi van-drer med freidig mot», «Ro, ro, ro din båt», «Per Spellmann» og «Jeg gikk meg over sjø og land» akkompagneres av tramp og klapp og vugging. Stemningen stiger, kinn blusser og latteren sitter løst – sangen gjør underver-ker uansett om det er med eller uten eldre og barnehagebarn til-stede.

Lisensiert demensvennligEtter et par timer er teori om demens, sang, tekst og bevegelse godt innarbeidet hos de frem-møtte, og Ruth Elisabeth Engøy Solberg kan overrekke diplomet som bekrefter at barnehagene er lisensiert som demensvennlige: «Vi har deltatt på kurs for å gi god service til personer med demens», er teksten i diplomet. Engøy Solberg er for-nøyd med kveldens samling. Det store prosjektet som startet i 2013, skal gradvis frem til 2020

bli en integrert del av tjenestene. Prosjektet skal legge til rette for at Lillehammer blir en mer demensvennlig by. Personer i ferd med å utvikle demens skal fanges opp tidligere for slik å kunne forebygge eller bremse utviklingen. Butikker og offent-lige instanser skal vite hvordan de kan møte dem på en måte som innbyr til trygghet, barnehagene skal kunne fungere som nettverk og ha grendefunksjon.

Byavisa følger oppByavisa vil fremover ha flere reportasjer om de ulike tiltakene, i tillegg vil det bli en fast spalte, levert av Miljøbehandlingspro-sjektet, der konkrete tilfeller blir presentert.

15nyheter torsdag 12. november 2015

: Maria, daglig leder i forretningen «Bagorama» i gågata, kjente igjen Tor der han sto ved Bergseng-hjørnet og så litt fortapt ut.

LiLLehammer kommune – sektor heLse&omsorg : mestring heLe Livet

Maria gikk rolig og trygt bort til ham, la en hånd på skulderen hans og sa: «Hei Tor, ser du etter noe, kan jeg hjelpe deg?» «Jeg forstår ingen-ting! Jeg skulle i banken, men… den er jo plutselig ikke her!Se!» Og Tor pekte over gaten der banken hadde sine lokaler tidligere. Maria forklarte enkelt at banken hadde flyttet, og fulgte Tor til bankens nye lokaler. På vei over Stortorget kunne de snakke om bygningene der, Tor slappet mere av og kom tilbake til nåtiden, og fant helt selvfølgelig banken der den ligger nå.

Kommentarer: Tenk over hvor mange vi møter jevnlig over tid, hvor vi får med oss ørsmå forandringer som skjer med og mellom oss. Maria kan kunde-behandling og hvordan ikke å skremme bort. Bare ved å ha en åpen holdning og være trygg på seg selv, oppnår hun kontakt og tillitt. Intui-tivt begynte hun ikke å snakke om andre ting, men holdt seg kort til saken. Hva forteller det Maria når Tor ser etter en bank som flyttet for mange år siden? Det er stor sannsynlighet for at Tor er kommet et godt stykke lenger i sin kognitive svikt, enn bare å ha mistet nærhukommel-sen. Men hukommelsen kan friskes opp. Noen ganger skal det ikke mere til enn å kjenne seg trygg og ivaretatt et øyeblikk. Maria brukte ikke tid på å fortelle at det var mange år siden banken flyttet. Det ville bare fått Tor til å kjenne enda mere på noe han strever med å mestre.

Tre av de vanligste problemene omsorgstjenestene møter er:• Fall• Ensomhet• Kognitiv sviktDette er tre faktorer som påvirker hverandre gjensidig, og berører de fleste fagområder i helse- og sosialsektoren. Miljøbehandlingsteamet bruker dem som praktisk utgangspunkt for å finne og prøve ut nye løs-ninger, arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter. Det gjelder med andre ord å komme så tidlig som mulig i kontakt med personer som har kjennetegn innenfor et eller flere av disse faktorene. Kognitiv svikt er en samlebe-tegnelse på svikt i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser.

Demensvennlig samfunnForretningen Bagorama er nettopp lisensiert som Demensvennlig butikk. Den første i Lillehammer. Mange flere er på vei til å bli kurset og lisen-siert. Miljøbehandlingsteamet lisensierer på bakgrunn av et kort kurs for ansatte (ca. en times varighet). Dette er et ledd i Nasjonalforeningen for folkehelsen sin kampanje om et mer demensvennlig samfunn. Alle som er lisensiert får et merke som festes godt synlig ved inngangsdøren.Miljøbehandlingsteamet har som en av sine viktigste oppgaver å bidra til å reetablere kontakten mellom personer som rammes av demens-sykdom og deres tidligere nettverk. Det er viktig at dette skjer så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.70.000 personer Norge har en demenstilstand. Det betyr at vi i Lilleham-mer er rundt 500 personer med demens. Antallet vil være økende i årene som kommer. I snitt vil hver person med demens ha fire pårørende som berøres direkte. I tillegg kommer naboer, arbeidskollegaer og alle i det sosiale nettverket rundt hver enkelt.

OMDEMENSMiljøbehandlingsteamet i Lillehammer kommune vil i denne spalten fast fortelle litt om demens med bakgrunn i eksempler fra hverdagen i Lillehammer. Enkle og nære miljøbehandlingstiltak kan være den lille forskjellen som skal til for å bedre livskvalitet og verdighet for dem av oss som havner i en livssituasjon med symptomer innenfor den såkalte «risikotrekanten» fall/ ensomhet/ kognitiv svikt. Kjenner du noen?Lurer du på noe eller vil fortelle noe, kontakt oss på tlf. 94 86 00 53. Vi har taushetsplikt.

LILLEHAMMER: En gud-brandsdøl i midten av 20-årene, nå bosatt et annet sted på Østlan-det, er siktet for å ha knivstukket en lilleham-ring i 50-årene.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Det som utløste knivstikkingen i lillehamringens bolig forrige tors-dag, vil ikke politiet si noe eksakt om foreløpig, men gjerningsman-nen skal ha forklart seg om nar-kotikagjeld. Hvorvidt dette er bare egen gjeld, vil ikke politiet kommentere.Krimsjefen ved Lillehammer politistasjon, Jostein Gravdal, vil ikke kommentere siktelsen og langt mindre det som måtte ha kommet fram i avhør av de invol-verte personene.

- Går bra med fornærmede

- Det eneste jeg kan si er at det ser ut til å gå bra med mannen som ble knivstukket, sier krimsjefen. Han sier at politiet jobber hardt med å klarlegge alle sider ved denne saken. I stasrten av saken ble det opplyst fra politiet at for-nærmede var alvorlig skadd da han ble kjørt til sykehuset.Den siktede mannen dro hjem-over etter knivstikkingen, og ble pågrepet der, for så å bli kjørt til politihuset i Lillehammer. Han ble lørdag fengslet i fire uker av sorenskriver Elisabeth Bjørge Løvold.

- Solgt mye narkoIfølge rettens kjennelse skal sik-tede over tid ha solgt en større mengde narkotika til en person i Lillehammer. Politiet vil ikke kommentere om dette er mannen som ble knivstukket.- Jeg har solgt narkotika til flere personer, skal siktede ha sagt, ifølge kjennelsen fra retten. Sik-tede mener han er i en krevende

livssituasjon, og ba om å bli fengslet. Det ønsket hadde ikke retten problemer med å innfri.

- Jeg er redd- Jeg er redd for mitt eget liv, blant annet på grunn av narkoti-kagjeld, skal mannen ha sagt i avhør. Det tolker retten som at han med stor sikkerhet vil begå nye narkotikarelaterte handlinger hvis han ikke fengsles. Hva som menes med at retten skriver “større mengde narkotika”, vil ikke politiet utdype nå.Siktelsen mot mannen går forelø-pig på grov legemskrenkelse med særlig farlig redskap, og grov narkotikaforbrytelse. Politiet har foretatt ransaking av mannens bolig, og det er gjort beslag der. Blant annet etterfor-sker politiet nå elektroniske spor, særlig i form av undersøkelser av mobiltelefoner. Hvorvidt dette kan lede politiet fram til andre narkoinvolverte personer, i for eksermpel Lillehammer, gjenstår å se.

Knivstakk lillehamring:

- Har narkogjeld – og er livredd

Søker din bedrift etter folk? Kan du klare deg med en gausdøl, øyerværing,tretling eller lillehamring? Kanskje til og med en biring eller brøtning?Alle disse når du 100% med en stillingsannonse i Byavisa... Det gjør du ikke med noen andre aviser i distriktet!

Bestill gjerne din annonse idag, tlf 91 12 74 52 eller annonse@byavis.no

En taksmann bør holde seg til det han bør kunne best, nemlig å gi en redelig og solid teknisk rapport i forhold til objektet som skal ut på markedet. Dette er en fordel for alle parter.En god megler kjenner markedet og bør derfor ha best forutsetninger for å gi en prisvur-dering. Til sist er et fungerende markedet en rimelig bra og rettfer-dig ordning? Overlates prissettin-gen til en taksmann alene, kan press fra flere mulige aktører påvirke resultatet. Penger korrum-perer. Dette finnes det dessverre mange eksempler på.

En god rollefordelingen mellom takstmann og megler bør kunne fungere, samlet sett. I dagens åpne og opplyste samfunn, vil dårlig

praksis raskt bli tatt tak i. Innsidehandel og småkorrupsjon vil være pinlige saker, når «smart-nessen» kommer for en dag. Et forhold som bør problematise-res i større grad er de mange og dyre forsikringene som tilbys begge parter. De undergraver på sett og vis tilliten til grunnleg-gende forbruker-rettigheter. Som forbrukere bør vi være kritiske til fremveksten av slike nye tilleggs produkter. De er dyre og oftest unødvendige. Men kan sikkert gi kjærkommen ekstrafortjeneste.

Tor ØdegårdenØyer

Takstmann eller megler?

I skolesaken presterte AP i for-mannskapet den 23. februar å stemme for opprettholdelse og videre drift, for så å avvikle driften i kommunestyret 25. februar. Der-med hadde partiet snudd seg trill rundt til tross for massiv motstand, også innen egne rekker. Vi ble for-talt at Buvollen skole som har vært en velfungerende skole i ca 145 år og Saksheim ikke lengre var noe å satse på. Begrunnelsen som ble gitt i kom-munestyret var av det syltynne

slaget der høringen og innspillene hadde gjort lite inntrykk. Bare sko-lene ble lagt ned skulle det satses på grendene fikk vi høre!Saken har vært utsatt for et politisk spill som vi burde vært forskånet for. Honnør til de 15 fra henholds-vis Sp, MDG, SV, Rødt, Frp samt 3 fra Ap som stemte for at skolene skulle bestå og som dermed fulgte opp kommuneplanens formål om å satse på utkantene med levende grender.

Per Prestrud

Slett politisk håndverk i Lillehammer

Byavisa vil høre din mening om avgjørelser og hendelser i dittnærmiljøet. Hva engasjerer, provoserer, irriterer eller gleder deg? Skriv din mening/ytring/ kronikk til redaksjon@byavis.no Innleg-get kan ikke være lenger enn to A-fire sider i skriftstørrelse 12.

SI DIN MENING!

Livsfarlig villmanns-kjøring på setervegTRETTEN: Førerkortet til enkelte unge bilfø-rere på Tretten sitter løst etter at politiet er kjent med at det bedrives rallykjøring langs Veslesetervegen på Nord-Tretten.Terje Lisødegårdredaksjon@byavis.no

- Vi er blitt kjent med at ca. fem unge bilførere i bygda driver den reneste rallykjøringen på nordre Vesleseterveg på Nord-Tretten. Dette har pågått ei tid, sier poli-tioverbetjent Sverrre Løken til Byavisa.Vi var sist tirsdag med politiet på biltur på vegen, og kunne godt se resultatet av sladding som blant annet hadde lagt ned brøytestikker langs setervegen, som er en bomveg mot Tretten-fjellet.- Vi har fått inn tips om en type bilkjøring som er helt forkaste-lig. Vi håper å få viten om bilty-per og skiltnummer, og vil følge med på denne kjøringen i tida framover, sier Sverre Løken.Også fjellstyret i Øyer reagerer på denne type bruk av fjellve-gene på Nord-Tretten, og har hatt kontakt med politiet.Nordre Veslesetervegen er en godt brøytet og velstelt veg, som noen unge bilførere tydeligvis har funnet ut kan egne seg for rallykjøring på vinterføre. Det er tydelig sladdet i svinger, og noen steder er brøytestikkene lagt ned i snøen.

- Mye elg i vegen- Det er spesielt farlig å kjøre på denne måten på denne vegen. Det er nemlig mye elgtrafikk i området. Et sted er det lagt ut mat til elgen i form av rundbal-ler. Dette er like ved setervegen, slik at det ferdes en god del elg der, advarer Sverre Løken. Han håper å unngå å rykke ut til en kollisjon mellom elg og bil på setervegen. En slik kollisjon i stor fart kan nemlig få alvorlige konsekvenser, frykter politiet.- Vi frykter at det en kveld eller natt skal smelle i en voldsom kollisjon mellom elg ogbil, hvis ikke denne tullkjøringen stanser, sier politioverbetjent Løken. Det sies også at enkelte bilførere kjører ordinært på vegen, ergo kan også disse bli truffet av en ³rallybil².

- Lappen ryker straks- Hva skjer hvis noen blir tatt for slik kjøring?- Da blir det kontant anmeldelse og førerkortbeslag for flere måneder framover. Det kan jeg garantere, sier Løken.Folk som bor langs vegen fra bommen og oppover er også bekymret for rallykjøringen, som foregår med ujevne mel-lomrom.

- I fjor høst hadde vi en del uvettig kjøring på vegen i Musdalen, der enkelte bilførere elsket å kjøre ned vegstikker. Nå tyder det på at enkelte unge bilførere har lagt sin tvilsomme virksomhet til seterve-gen på Nord-Tretten. Derfor håper vi å få inn konkrete tips på kon-

krete biler. Da vil politiet følge opp straks, for denne type kjøring er helt uakseptabel, sier Sverre Løken til Byavisa.- Ungdommen på Tretten har isbane på Lågen, der slik kjøring kan foregå i sikre former, minner Sverre Løken om.

HÅPLØST: Politioverbetjent Sverre Løken, her ved Veslesetra, sier det er helt uakseptabelt å drive rallykjøring på setervegen. (

11MENINGER Torsdag 3. mars 2016

Byavisa vil høre din mening om avgjørelser og hendelser i dittnærmiljøet. Hva engasjerer, provoserer, irriterer eller gleder deg? Skriv din mening/ytring/ kronikk til redaksjon@byavis.no Innleg-get kan ikke være lenger enn to A-fire sider i skriftstørrelse 12.

SI DIN MENING!Skolesaken som ble behandlet i kommunestyremøte den 25.02.2016 kan bli et skoleeksem-pel på lite inkludering ovenfor nye medlemmer. Alle som deltok på medlemsmøte den 22.02.2016 ble sjekket ved inngangen, og medlemskapet fun-net i orden jf vedtektene. Med andre ord – alle som stemte hadde fullverdig medlemskap – med de rettigheter og plikter som følger av det. Å stemple medlemmer som kjemper for sin sak og sitt nær-miljø som «aktivister» er lite ver-dig et sosialdemokratisk parti. Utfallet av saken viser ekstrem lite forståelse/ lojalitet for vedtektene og vedtektenes betydning for en organisasjon fra kommunestyre-gruppen sin side. Hadde man ikke hatt vedtektene, ville ingen vært lovlig valgt til verken å sitte styret, eller bli nominert til kommunesty-regruppa. Vedtektene er lagets «lover» – dvs elementær organisa-sjonslære. Å «fristille kommunestyregruppa» er ikke det samme som at vedtek-tene opphører å eksistere (se GD – 27.02.2016). Og det kan ikke være tvil om at medlemsmøte er partiets høyeste organ mellom års-møtene.

Ved avstemningen på medlems-møte i skolesaken den 22.02.2016, var det 37 (muligens 38) som stemte for opprettholdelse av sko-lene Buvollen og Saksheim. I mediene henvises til 24 nyinn-meldte/ NRK sier 21 nyinnmeldte som avgjorde utfallet om ikke å legge ned Buvollen/ Saksheim skole. Til NRK uttales den 26.02.2016 at kommunestyregruppa, sitat: «Ikke kunne la seg styre av et medlems-møte med så mange nyinnmeldte aktivister». For det første – med-lemmer med fulle medlemsrettig-heter er ikke «aktivister». Og det er ganske døyt å indirekte kalle 13 til 17 langtids medlemmer for «aksjonister». Men dersom de med at annet syn enn kommunestyregruppa er «akti-vister», så er det min påstand at kommunestyregruppa er «anarkis-ter» i forhold til lagets vedtak og vedtekter. Det gir et preg av «vi og dem» holdning i partiet. I samme NRK-omtale (26.02.2016) fremgår det, sitat: «Demokrati sikres gjennom valg av folkevalgte der representanter stiller for et program de skal følge. Det skaper forutsigbarhet».

Hvilket «program» siktes det til her? Og hva slags «forutsigbarhet» er det i å bryte et medlemsmøte-vedtak? Etter vanlig organisasjonslære, er det kun et nytt medlemsmøte som kan oppheve et tidligere fattet ved-tak i samme organ.Venstres «trussel» om å bryte et teknisk valgsamarbeidet er ikke et grunnlag for verken å oppheve et flertallsvedtak eller bryte vedtek-tene. I det minste burde saken vært utsatt i kommunestyret – og bragt tilbake til medlemsmøte – for eventuelt nytt vedtak. I stedet valgte kommunestyregruppa en «selvtekt», og satte vedtekter og flertallsvedtak til side. Argumentasjonen som ble anvendt for å legge ned Buvollen og Saks-heim skoler vitner mer om å til-passe argumentasjonen til konklusjonen. Argumentasjonen knyttet til «faglig miljø», økonomi mm som ble benyttet, er høyst usi-kre. Hvem som har mest rett – «aktivis-tene» eller «anarkistene» bør være en sak for kommende medlems-møte å oppklare.

Jørund Hassel

Aktivister eller anarkister?

Kommunestyret vedtok i februar at Saksheim og Buvollen barneskoler blir lagt ned. Foreldregruppen har engasjert seg sterkt og uttalt seg om at de ønsker trygghet for barna sine. De har blant annet argumen-tert med at det ikke er mobbing på disse skolene.

Mange er selvsagt lei seg på grunn av nedleggelsene. Det er lov. Det nye er alltid litt skremmende, fordi man ikke vet hva man går til. Det som likevel ikke burde være lov er å komme med stadige krenkelser mot meningsmotstandere. Jeg har i noen måneder fulgt sporadisk med på hva Buvollen-entusiastene skriver i Facebook-gruppen ”NEI til nedleggelse av Buvollen skole og barnehage”. Det har ikke vært konstruktiv eller hyggelig lesing.

Det absolutte lavmål ble oppnådd den 28. februar da et av Facebook-gruppens medlemmer insinuerte at ordføreren bøyde seg i denne saken fordi han er homo. Han liker smykker, har kalkmangel, er myk i håndleddene og liker å bli pisket, så derfor var det ”krakilske og

frådende” Terje Rønning (V) som bestemte hva Arbeiderpartiet skulle stemme. Det var hele åtte stykker som likte disse personka-rakteristikkene av byens fremste politikere – de fleste av dem for-eldre til barn på Buvollen skole. Når de voksne kommer med homo-insinuasjoner og driver på denne måten i en åpen gruppe, hva lærer barna? Etter å ha sett hvor-dan foreldrene har bedrevet i denne gruppen, har jeg lyst til å sitere pedagog Ingrid Grimsmo Jørgensen: ”Barn lærer mobbeat-ferd av foreldrene sine.” Barn blir altså ikke mobbere av å gå på en større skole, de lærer mobbing hjemme. Jeg lurer på hvor mange barn i Buvollen-kretsen nå tenker at de mister skolen sin, fordi ord-føreren er homo.

Det har heller ikke vært særlig oppløftende å se hvordan de samme voksne har brukt barna sine i krigen for å bevare skolen sin. Det er én ting å frakte barna til fakkeltog og politiske møter, men det blir et hakk mer alvorlig når foreldrene lager dommedagsprofe-

tier om skolenedleggelsen til barna sine. Etter kommunestyrets ned-leggelsesvedtak fortalte flere mødre i gruppen hvordan barna deres nå gråt og var ”helt fra seg”. Har barn et slikt forhold til å bytte skole noen kilometer unna, eller har de lært reaksjonsmønsteret av foreldrene sine?

Mine barn skal snart begynne å spille blokkfløyte på skolen. Det er selvsagt en liten ting i sammenlig-ningen, men jeg synes det er noe herk. Likevel skjerper jeg meg og sier til barna mine at det er bare å glede seg. Jeg skal ikke overføre mine traumaer og betenkeligheter knyttet til blokkfløyte på dem. Saken er mye større, men på samme måte er det foreldrenes forbaskede oppgave på Buvollen og Saksheim nå å la være å over-føre sin tapte kamp og skuffelse på barna. Som vikingloven sier: ”Se muligheter. Skap vinnere. Vær modig. Tenk positivt. Ta ansvar. Se fremover. Sats på utdanning og forskning. Motarbeid misunnelse og latskap. Begynn i dag.”

Enhver ansvarlig voksen bør slutte å kaste dritt på politikerne og hel-ler si til barna: ”Det blir kjempefint på den nye skolen. Du får nye ven-ner og nye lærere. Jeg skjønner at du er spent, men jeg er helt sikker på at det går bra.” Jeg ønsker elev-ene på Saksheim og Buvollen lykke til med de nye skolene sine. Jeg er helt sikker på at det går minst like bra som det å spille blokkfløyte. Og hvem vet, kanskje åpner begge nye horisonter?

Sanna Sarromaalillehamring i eksil

Den mobbefrie småskolen?

Lillehammer Kommune og rådmannenLillehammer Kommune synes å ha en merkelig prosess ang tilsettin-gen av ny Rådmann. En prosess som ikke er å anbefale for andre kommuner.

Først er det en søknadsfrist 10/9-15 der de får inn fjorten søkere. Dvs ganske tilfredsstillende antall iallefall. Så avslår Lillehammer Kommune å unndra fra offentliggjøring fem stk som har bedt om det-og som kan få det hvis kommunen vurde-rer grunnen som god nok. Disse fem trekker så søknadene sine etter avslaget. Kommunen står da igjen med ni søkere. Forholdsvis bra antall det også. Assisterende og konstituert råd-mann Tord Buer Olsen stod ikke opprinnelig på søkerlista. Det gjorde han heller ikke opprinnelig forrige gang, i 2011 da rådmann-stillingen også var utlyst. Den gang utvidet kommunen søknads-fristen etter opprinnelig frist. Da først søkte Buer Olsen. Det gjorde derimot også en til etter fristen den gang-Fotland- som da hadde vært rådmann på vestlandet i ca fem år. Fotland var åpenbart best kvalifi-sert og fikk jobben. Han sluttet etter ca tre år, i 2015. Alt ifølge kommunens offisielle søkerlister.

Etter at fristen ved denne gangs utlysning gikk ut 10/9 -15, åpner kommunen for å ta imot søknader som kommer etter fristen- igjen. De får da inn tre søknader til, deriblant fra Buer Olsen-igjen. De to andre ønsker å ikke bli offent-liggjort. Kommunen avslår dette og de to trekker da etterhvert søk-nadene sine. Rimelig raskt etterpå blir Buer-Olsen innstilt fra rekrut-teringsutvalget som den eneste innstilte og offentligheten ble ikke gjort kjent med at Buer Olsen hadde søkt, før etter intervjuen(e) var ferdige og innstillingen klar. De som trakk søknadene sine hadde antagelig vært på intervju og trukket søknadene sine etterpå.Fra GD 29/10-15 om prosessen rundt dette:«I samme sak i formannskapsmø-tet tidligere på dagen torsdag, måtte imidlertid ordføreren svare på spørsmål fra flere representan-ter. Kinkigst var spørsmålet fra Mads Furu (Ap) som lurte på om rekrutteringsutvalget hadde innstilt bare én kandidat fordi de øvrige som var inne til intervju hadde trukket søknadene sine?-Om de andre hadde vært innstilt om det var flere søkere, er et hypo-tetisk spørsmål. Det kan jo hende, sa ordføreren.»Hypotetisk ? Det var et konkret spørsmål om en konkret ting som Ordføreren begravde i ull- og For-mannskapet lot det forbli begravd.

Ordføreren snakker varmt og lenge i kommunestyret om at Buer Olsen bla er så godt likt. På hvilket kva-

litativt eller kvantitativt grunnlag definerer Ordføreren det? Innad i ledergruppa, utifra tjenesteområ-dene, de enkelte ansatte, tjeneste-brukerne? Kommunestyret vedtar så å ansette Buer Olsen uten å stille noen spørsmål om ansettelsesprosessen.

Hva slags opplegg er dette? Greier ikke Buer-Olsen å bestemme seg før etter fristen hver gang om han skal søke en rådmannstilling, så er det fare for at det mangler litt rea-litetsorientering og planleggings-kompetanse. Han sier at ønsket hans om å bli rådmann; «...bunner i et genuint og ektefølt engasje-ment for Lillehammer som by og kommune». Merkelig da, at man oversitter fristen for å søke - to ganger. Ikke betryggende mtp en rådmanns oppgaver eller for Lil-lehammer.Eller er det andre grunner ? Er det for å se om man er bedre enn de andre som har søkt, slik at man ikke blir bortvalgt mange ganger og derved «taper ansikt « ? Hvor-dan kan han da vite at fristen evt vil bli utvidet gang på gang ? Blir dette opplyst internt evt til utvalgte i Lillehammer Kommune ? Hvorfor utvider kommunen fris-ten- igjen, for så nærmest å skynde seg å ansette Buer-Olsen? For å sikre at nettopp han skulle bli ansatt ? Jeg trodde kommuner skulle sikre at de fikk den best kvalifiserte for å forvalte felleskapets midler og at de i slike tilfeller var tjent med å kjøre ny utlysning da de ønsket flere søkere.

Jeg forstår ikke at verken Lille-hammer Kommune eller Buer Olsen selv kan være bekjent med slike prosesser. Hvem vil etterhvert søke på vik-tige jobber i slike kommuner ? Færre og færre- og slettes ikke de beste.

Hvilke organisatoriske følger kan slike opplegg få for Lillehammer Kommune ? Det skaper en under-danighets- enighets- og fryktkultur sidelengs og nedover, der den vik-tigste egenskapen en person etter-hvert skal ha er å være «godt likt» . Dette mer enn å ha mye kunn-skap, merkompetanse og substans . I slike organisasjoner kan det også danne seg en kynisme og inn-avlkultur der de med makt innad kan danne allianser mot utenfor-stående. Slike organisasjoner vil da bli min-dre robuste, mindre effektive og dyrere i drift- nettopp fordi kom-petansen går ned.

Alt i alt er dette et trist opplegg som man får flau smak i munnen av -iallefall hvis man har smakslø-kene inntakt.

Morten NordbyLillehammer

Service, rehabilitering,nyinstallasjoner, elkontroll og varmepumper

Trenger du elektriker?

post@mesnainstallasjon.nowww.elektro.moelven.com

12 næringTorsdag 3. mars 2016

lillehammer: Glass-kunstner Kirsten Viking-stad Storesund (27) er årets vinner av STOlT-stipendet, som deles ut av gründerne bak designsuk-sessen meNT.Sol olSensololsen@byavis.no

For ett år siden lanserte søstrene Sidsel og Ingvild Forr Hemma, som står bak merkevaren MENT, et eget stipend. Erfaringene de to har fått ved å eta-

blere egen bedrift, kombinert med et ønske om å gi noe tilbake og inspirere flere til å starte opp for seg selv, resul-terte i at de i fjor lanserte «STOLT-stipendet». Vinneren får 30 000 kroner, og stipendet ble delt ut for aller første gang forrige fredag i den gamle skifa-brikken på Fåberg.

Hedrer unge gründere– Stipendet er ment for unge gründere mellom 18-30 år som ønsker å starte for seg selv, og vi har funnet en verdig kandidat som vi mener fortjener opp-merksomhet for sitt produkt og sine fremtidsplaner, sier Sidsel Forr

Hemma.- Vi startet jo selv for tre år siden her

på Fåberg, og vet hvor tøft å være ung og ny med lyst til å skape noe. Det var det som var starten på ideen om å dele ut et slik stipend, sier Ingvild Hemma.

Tøyer grenserKirsten Vikingstad Storesund er inne i sitt siste år ved Det Kongelige Danske kunstakademi, avdeling glass, og har designet lampen «Milovat» som hun nå ønsker å sette i produksjon. - «Milovat» betyr «Å elske», og det er nok min lange fartstid i utlandet som har gjort meg så hjemmekjær og glad

Årets MENT-stipendtil talentfull gründer

Første mottager: glasskunstner Kirsten Vikingstad storesund (t.h) mottok stolt-stipendet, opprettet av meNt-gründerne Ingvild og sidsel Forr Hemma

lillehammer: Switch hil er det nye møtestedet mellom studenter og nærings-liv med tanke på felles interesser innen entreprenørskap og innovasjon.einar lyngareinar.lyngar@byavis.no

- Et tettere samarbeid mellom studentene på HiL og næringslivet i Lillehammer, og for den saks skyld hele Innlandet, vil være en vinn vinn situasjon for alle parter, mener Ingjerd Thon Hagaseth, høgskolelektor og veileder for studentene bak Switch. For studenter kan få erfaringer og ideer ved et tettere samarbeid med industrien, samt at industrien motsatt kan få tilført ideer fra studentmiljøet. - Switch skal først og fremt være en møteplass, der vi skal inspirere og bli kjent med hverandre, sier studenten Per Løberg Eriksen. - Switch skal gi muligheten til kortere foredrag, caseløs-ning og kreative workshops. Det vil også gi gründere ved HiL et oppholdssted der de kan utvikle sine ideer i samspill med eksterne aktører. Studentorganisasjonen Start HiL vil stå for den daglige driften, og vil jobbe for at Switch skal være et ønsket sted å oppholde seg for alle med interesse rundt gründerskap! - Studentene har allerede innledet et kontaktnett med Destinasjon Sjusjøen, Ikom, DnB, Ide House og Hub Lil-lehammer.

- De ønsker seg et enda større kontaktnett innen alle bran-sjer, og det er ingen begrensninger, forteller de. Ikke bare bedrifter i Lillehammer, men fra hele Innlandet ønsker de kontakt. Samtidig har de allerede fått så mange positive signaler at de ser optimistisk på fremtiden.- De har fått sin møteplass like ved inngangen til Høgsko-len, og i sofaene der håper de etterhvert at det skal komme frem mange gode ideer som kan utvikle seg. - Seks bedrifter på Høgskolene er allerede i gang, eller har planer. Den luftigste ideen, bokstavelig talt, er bedriften som vil satse på å selge norsk fjelluft i sørøstAsia. Det skal de gjøre ved å komprimere lufta. Om ideen har livets rett er en annen sak, men det skal jobbes beinhardt for å mar-kedsføre ide og produkt.

- Neste uke finner Venture Cup Innlandet sted i Lilleham-mer. Der skal Innlandets beste forretningside presenteres for et dommerpanel fra lokalt næringsliv. Vinneren går videre til finalen i Venture Cup Norge. Hensikten med denne konkurransen, er å utvikle entreprenørskap og gode forretningsideer. Om det blir norsk fjelluft som går av stabelen er uvisst, men er det like spennende ideer som presenteres, kan det bli en minnerik kveld.

Vil ha lavere dørterskelmellom Hil og næringsliv

samarBeID: switch skal gjøre dørterskelen lavere mellom studenter og næringsliv, sier veileder Ingjerd thon Hagaseth og student Per Løberg eriksen.

13næring Torsdag 3. mars 2016

Årets MENT-stipendtil talentfull gründer

Første mottager: glasskunstner Kirsten Vikingstad storesund (t.h) mottok stolt-stipendet, opprettet av meNt-gründerne Ingvild og sidsel Forr Hemma

gausdal: Joan Zeiher har inngått en leiekon-trakt på kafeen på Værskei, og lover både kål og kaffe til de som kommer på besøk.

Sol olSensololsen@byavis.no

Det har vært en viss bekymring blant hytteeiere og faste Værskei-entusiaster, om noen skulle overta driften av kafeen denne vinteren. Eierne Arne Møllerstuen og Sølvi Rønning har valgt å trekke seg ut av driften, og gikk tidligere i vin-ter ut i Byavisa og søkte etter noen som kunne drive kafeen. Dette leste Joan Zeiher, og hun har nå leid kafeen på toppen av

Værskei. Det er gode nyheter for kafègjestene.

Kål må til- Jeg har forstått at det er en

viss tradisjon for å komme hit og spise «Kål». Det skal vi fortsette med. Jeg har sikret meg oppskrif-ten av Arnes mamma, sier Joan. For Joan har aldri laget kål før. Hun er opprinnelig svensk, og etter fem år som styrer i barne-hage i Lillehammer, fikk hun lyst til å bryte opp og prøve noen nytt.

- Drømmen min er å kunne kjøpe stedet her. Aller helst til sommeren. Jeg har mange tanker og ideer om hvordan man kan utnytte og utvikle plassen her, sier hun. Alt fra kortreist og økologisk mat, til seterdrift, baksterhus og hesteridning er muligheter hun

drodler rundt. - Det hadde vært fantastisk å få

til en drift her man kunne leve av, sier hun.

Familien trår tilSelv om Joan skulle ønske hun

hadde hatt litt bedre tid til å for-berede seg og satt seg inn i ting, før påskegjestene banker på døra, er hun klar til å gjøre en innsats som ny vertinne på fjellet.

- Vi skal ha åpent i helgene frem til påske, riktignok med litt værforbehold. I påsken holder vi åpent hver dag, og da forventer vi travle dager. Jeg har innkalt alle mine tre barn til å komme hit og gjøre en innsats, så påsketuristene skal få kålen sin. Og kanskje blir det svenske kjôttbullar på menyen også?

Værskei-kafeen åpner igjen

VelKommeN tIl Fjells: joan Zeiher har leid Værskei kafË, og ønsker gamle og nye kafË-gjester vel-kommen til vestfjellet.

Pugger oPPsKrIFteN: joan Zeiher har blitt fortalt at tradisjonen med å servere kål bør man ikke rokke ved, og joan har fått en lokal oppskrift som nok slår an.

i røttene mine, sier hun. Lampen er inspirert av norske fyrtårn, og Sto-resund forteller at den er laget helt på grensen av hva som er mulig å få til.

- Min grense for å blåse eget glass er på rundt 12 kilo. Denne her veier rundt 18 kilo, og jeg strekker nok grensen for glassblå-serne i produksjonsteamet mitt i Tsjekkia, med denne lampen. Storesund planlegger etter endt utdannelse å flytte tilbake til Kar-møy for å starte opp et glassblåser-verksted sammen med to andre kunsthåndtverkere. Å motta dette

stipendet er til god hjelp for en kunster som skal etablere seg.

- Dette kommer godt med i en slunken kunsterkasse. Dette gjør at jeg nå får råd til å hyre en profe-sjonell fotograf, regnskapsfører, og råd til å sette igang en produksjon. At tildelingen også gir meg god publisitet er uvurderlig, sier Store-sund.

14 kulturtorsdag 3. mars 2016

RINGSAKER: Ringsaker kantori sammen med prosjektsangere øver så intenst om dagen på Hândels Messias, at de lett glemmer kaffepau-sene sine. For, her skal alt sitte, foran helgens store konsertbegiven-het i Ringsaker kirke.

Einar lyngareinar.lyngar@byavis.no

Det er andre gang på fire år at Ringsaker kantori velger å oppføre Hândels Messias. Rett og slett fordi medlemmene syntes det var så moro sist, at de ville gjenta suk-sessen mens den enda satt friskt i minne, sier dirigenten Torgeir Ziener. Men, denne gangen skal vi fremføre hele verket, hvilket vil si at det blir en tre timer lang konsert. Derfor har vi lagt inn et par pauser underveis, sier en spent dirigent som er full av lovord over koret. De mangler noen stemmer, så de har rekruttert noen prosjektsan-gere, forteller lederen Ragnhild Sørlien. Spesielt mannsstemmer kan det være behov for. Et par bass og et par tenorstemmer til, vil gi koret den rette tonen. I dag er det 27 medlemmer i Ringsaker kantori, mens det ideele for et kor som holder klassiske kirkekonser-ter i et rom som Ringsaker kirke bør ha 35 stemmer, mener dirigen-ten.

Ungt korKoret har øvd jevnt siden nyttår,

men gjestesolistene kommer først med i de siste øvelsene. Det er sopranen Hege Holmquist, den svenske mezzosopran Anna Sundstrøm Otervik som har bosatt seg i Ringsaker, tenoren Helge Rønning og bassen Magne Frem-merlid.

Ringsaker kantori er ikke mer enn 20 år gammelt, men har klart å markere seg sterkt som et kvali-tetskor med mange oppdrag. De har rekuttert sangere fra hele Mjøs-området, flere fra Lillehammer og nordre Ringsaker.

Gjennom disse snart 20 årene har koret produsert mange klas-siske korkonserter, hovedsakelig ved sin hjemmearena, Ringsaker kirke.

Stort repertoar- Vi er stolte av at kanskje regio-

nens beste konsert-kirke er vår hjemmearena, sier Ragnhild Sør-lien. Så vidt vi vet er vi det eneste koret i Ringsaker som rendyrker det klassiske og kirkemusikalske kor-repertoaret. Vår formålspara-graf sier da også at «Ringsaker Kantori har som formål å bidra til kirkemusikalsk virksomhet av høy kvalitet i Ringsaker». Koret har i løpet av disse årene fremført flere større kirkemusikalske verk for kor, orkester og solister, blant annet Gabriel Faurés Requiem, Luigi Cherubinis Requiem, Anto-nio Vivaldis Gloria, J.S. Bachs Juleoratorium, ”Den svenske mes-san” av Johan Helmich Roman, Mozarts Requiem, J.S. Bachs Jesu, meine freude og Händels Messias.

Fullt hus-Koret ønsker å innlede året

2016 med ny framføring av Hän-dels Messias . For fire år siden var det fullt hus og vel så det, og når vi nå inviterer til en ny konsert, tror vi det blir rift om de 300 plassene som kirkerommet i Ringsaker har, sier lederen. Koret har som nevnt

Tanja Leine som stemmepedagog på fast basis, og også nå under innøvingen av Messias. Dette gir både hver enkelt sanger og hele koret nok et kvalitetsløft.

Sammensatt orkesterOrkesteret til konserten er satt

sammen takket være et orkester-

Ringsaker kantori fremfører Händels Messias

INSTRUKSJON: Stemmepedagog Tanja Leine gir godfe råd om pusteteknikk til Ina Hårseth, Bent Joro, Berit Sørlien Strømmen,Ingund Strømmen, Bjørg U. Mæhlum, Ragnhild Sørlien og Vivian Halvorsen.

NYTTIG: Å ha en stemmepedagog som Tanja Leine, følger med på alle sangerne har vært svært nyttig, mener dirigenten Torgeir Ziener.

JUBILaNT:Det blir 75-års jubileumsshow for Bob Dylan på Cafe Stift med f.v. Stein Tore Sønsteli, Simen K. Hagen, arnstein Hammershaug og Espen Nicolaysen i hovedrollene. ( Foto: Egil Sorgendal)

LILLEHAMMER: Flere kjente og kjære musi-kere i Lillehammer går sammen og lager en helaftens konsert for å feire 75 års- dagen til Bob Dylan.

Sol olSEnsololsen@byavis.no

- Etter to smekkfulle hus i fjor - og mange oppfordringer om reprise - smeller vi til med to nye “Dylan Nights”-forestillinger fredag 4. og lørdag 5. mars. Nå er vi jo i selve Dylan-året 2016 – hvor han fyller 75 år. Denne gangen suppleres ensemblet med Tor Kleiven på trommer, så her blir det en enda mer rocka fore-stilling enn sist. Gjengen på sce-nen vil da totalt omfatte 7 av områdets ypperste musikere, sier Arnstein Hammershaug, som sammen med Stein Tore Sønsteli, Espen Nicolaysen, Simen Kyrre Hagen, Tore Brobakken og Lene Nicolaysen skal servere en ufor-beholden hyllest til en av verdens største låtskrivere gjennom tidene.

Utskjelt 24. mai 2016 fyller Robert Allen Zimmermann, bedre kjent som Bob Dylan, 75 år. I flere mannsaldre har denne magikeren påvirket ungdom og voksne med sine meninger, trender, ord og toner. 26. juli 2015 var det 50 år siden Dylan for alltid endret den tradisjonelle folkemusikken ved å lansere elektrisk gitar under Newport Folk Festival. Han ble utskjelt og hånt av både fans og medmusikanter innen sjangeren,

men så seg aldri tilbake. En ny æra og sjanger var åpnet.

JokermanFredag 4. og lørdag 5. mars blir det «Dylan Nights» på Cafe Stift, Lillehammer. - Først og fremst blir det masse smakebiter og tolkninger av mes-terens musikk. Det blir også gode historier, noen myter, masse fakta og ting du kanskje ikke visste om vår alles store rockepoet. Publi-kum vil loses gjennom en fore-stilling som kronologisk tar for seg Dylans liv og karriere, fra den spede starten med kassegitar og munnspill, via alle epokene og helt fram til i dag. Det blir en reise som starter på tidlig 60-tall, med akustiske låter som «Blowin In The Wind» og «Don’t Think Twice».

Så presenteres perioden hvor Dylan gikk elektrisk og ble utskjelt med rockere som bl.a. «Like A Rolling Stone» og “All Along The Watchtower”, før forestillingens avrundes med de moderne tider hvor stayeren Dylan gjorde et slags comeback, og har levert udødelige slagere som «Make You Feel My Love» og «Not Dark Yet». Hvem vet, kanskje dukker 80-tallsklassikere som «Jokerman» og flere av det slaget frem fra glemselen også? - Tilhørerne vil i tillegg få stifte bekjentskap med noen av meste-rens mer ukjente perler, og ikke minst få høre låter som først og fremst er gjort kjent via andre artisters versjoner. Både «Jøss, har Dylan skrevet den også?»-faktoren og allsangfaktoren er ventet å bli høy ila kvelden, sier Hammershaug.

Dylan Nights

Delphin & KlashaugenMURMESTRENE

• KVALITET • KUNNSKAP • SERVICE

Besøk vår nye utstilling av fliser hos rørlegger Ramsøy As i Løkkegt 16.Store flislagte baderom m/innredning

VI ER ENEFORHANDLER AV VILLEROY & BOCH FLISER

Industriveien 56 C, 2619 Lillehammer61 25 42 73 -http://www.delphin-klashaugen.no

15kultur

samarbeid med Hedmark fylkes musikerordning og musikk i Hed-mark. Dermed får de et orkester bestående av 6 fioiliner, 2 bratsjer, 1 cello, 1 kontrabass,2 oboer, 1 fagott,2 trompeter, pauker. Til-sammen 16 musikere.

Berit Cardas på fiolin er for eksempel kjent fra Vertavokvartet-ten, mens Ellen Margrethe Flesjø vil være kjent fra Griegs Trio.

SolisteneHege Holmquist – sopran -

kommer fra Fredrikstad og er utdannet ved Trøndelag musikk-konservatorium og Statens opera-høgskole i Oslo. Siden 1997 har hun jobbet som freelance- sanger og sunget både ved Den Norske Opera og i ulike konsert- sammen-henger. Hun har i flere perioder hatt turnéer for ”Den kulturelle Spaserstokk”. Hege har også tidli-gere sunget i Ringsaker, bl.a. i Stabat Mater av både Pergolesi og Scarlatti. På Den Norske Opera har hun bl.a. gjort rollen Papagena i flere ulike oppsetninger av Tryl-lefløyten.

Anna Sundström Otervik - alt -

kommer fra Jemtland . Hun har musikkutdanning fra Trøndelag Musikkonservatorium og Statens Operahøgskole, og er siden 1997 bosatt i Brumunddal.

Anna er flittig benyttet som solist ved forskjellige konserter i hele regionen i tillegg til oppdrag ellers i Norge og i Sverige. Hun hadde en ledende rolle i Hedmark Teaters oppsetning ”Lysmannen”. Hun har bl.a. sunget ved Ringsak-eroperaens oppsetninger: Siebel i Faust, Lola i Cavalleria Rusticana, Gianetta i Elskovsdrikken og inne-hatt hovedrollen i Den Glade Enke både i Ringsaker og Kristiansund. Høsten 2015 har hun hovedrollen som Carmen ved Ringsakeropera-ens oppsetning.

Helge Rønning – tenor - har stu-dert sang ved Musikkonservatoriet i Oslo og Operahøgskolen i København. Han har opptrådt ved en rekke operahus i Skandinavia og ellers i Europa, og har arbeidet med dirigenter som John E. Gardi-ner, Peter Schreier, Andreas Schiff,

Magne Fremmerlid - bass – er fra Skodje og har studert ved Rogaland Musikkonservatorium

og hos Ingrid Bjoner i Oslo. Han debuterte i 1991 med Rikskonser-tenes debutstøtte og har siden 1997 vært solist ved Den Norske Opera, hvor han er fast ansatt.. I september 2012 holdt han sin egen soloresital på Scene 2 med Boris Schäfer. Fremmerlids sjangermes-sige spenn er bredt og inkluderer både tørrfiskoperaen Querini på Røst og jazzoperaen Storkaren under festivalen Fjord Cadenza.

Dyktige ledereDirigenten Torgeir Ziener er

lektor ved musikklinjen ved Stange videregående skole hvor han bl.a. underviser i klarinett og ensembleledelse og dirigerer musikklinjes kor.

Roger Andreassen er Ringsaker Kantoris faste repetitør og akkom-pagnatør. Han er organist og musi-kalsk ansvarlig i Ringsaker og Åsmarka menigheter og har vært det siden mars 1991.

Roger Andreassen er utdannet ved Universitetet i Oslo og har studert orgelspill med Leif Sol-berg, Ragnar Røgeberg og Arild Sandvold.

torsdag 3. mars 2016

INTENST: Korøvingene for Ringsaker kantori er intense og lærereike. Her med repetitør og akkompagnatør Roger Andreassen, dirigent Torgeir Ziener og stemmepedagog, Tanja Leine.

Ringsaker kantori fremfører Händels Messias

INSTRUKSJON: Stemmepedagog Tanja Leine gir godfe råd om pusteteknikk til Ina Hårseth, Bent Joro, Berit Sørlien Strømmen,Ingund Strømmen, Bjørg U. Mæhlum, Ragnhild Sørlien og Vivian Halvorsen.

16 kulturtorsdag 3. mars 2016

lillehammer:Årets første tildelinger fra Østnorsk filmsenter er klare.

Peer Gynt AS på Vinstra samarbeider med spillutviklerne Sarepta Studio fra

Hamar om å utvikle et dataspill om Peer Gynt. Sarepta Studio samarbeider også med Teknopilot på Lillehammer om å utvikle et spill som skal gi inn-blikk i livene til krigsbarna etter 2. verdenskrig. Den prisbelønte filmska-

peren Henrik Martin Dahlsbakken fra Hamar går i produksjon med en ny kortfilm hvor han henter sjangerele-menter fra både musikal og periode-drama for å fortelle historien om en skogsarbeider i Hedmark i 1926. Film-

makeriet på Lillehammer retter kame-raet mot Lillehammer helsehus og deres bruk av sang og musikk i demensbehandling i sin nye dokumen-tarfilm ”Syng!”. Disse og flere andre spennende prosjekter har fått støtte fra

Østnorsk filmsenter ved årets første tildelingsrunde. Totalt er 978 000,- for-delt på sju nye film- eller spillprosjekter fra Innlandet.

støtte til sju nye film- og spillprosjekter på innlandet

lillehammer: to ungdommer på vei til curlingkamp, kom tilfeldigvis innom PlanB. Det ble en musi-kalsk opplevelse utenom det vanlige.

Jonas nautnes elgenes

aud sissel nautnes Johansen redaksjon@byavis.no

En lørdag formiddag midt under UngdomsOL sto det mennesker i en 150 – 200 meter lang kø, for å få billetter til kveldens konsert på Bruket. Vi var på vei til kvartfina-len i Curling på stampesletta, Cur-ling Arena.

På vei opp Jernbanegata stoppet vi og så på ungdommer, som lekende skøytet seg nedover, den oppbygde telemarksløypa med hopp. Vi ble gjort oppmerksom på at en slekning skulle opptre på Plan B, kommunens ungdomshus. Det var flere ungdoms artister, fra forskjellige steder i landet. Vi bestemte oss for å ta en tur innom og høre på de unge lovende.

Det var ikke mange publikum-mere i lokalet, de som var der var en god blanding av ungdommer og voksne.

Først ut var Marianne, Henrik og Nicolai. De fremførte en humo-ristisk åpning, der keyboardist og trommis, kjempet om det sterkeste lydbilde. Et musikal innslag fulgte og de avsluttet med et humoristisk minidrama, med instrumentene Xylofon, klarinett og keyboard. Publikum var noe lunkent, men

applausen kom sterkere for hvert nummer.

Gruppe nummer to, var en jen-tetrio fra Verdalen i Trøndelag. Trioen besto av Lea, Dina og Synne. De fremførte to låter, med harmonier som lå langt over det man forventer av unge kvinner mellom 15 – 17 år. Publikum var varmere i trøya og applausen økte i styrke.

Den tredje som entret scenen denne ettermiddagen på Plan B, var den 15 år gamle Ellisiv fra Oslo. Hun fremførte to sanger, hun selv hadde skrevet tekst og melodi til. Tekstene var reflektert og vel-skrevet, og melodiene sart og litt sår. Hun mottok brakapplaus og trampeklapp. Og publikum ropte: « Vi vil ha mer! «

Det fjerde innslaget var Annex, rockebandet, som dro til med et Foo Fighter inspirert åpningsriff. Lydnivået steg ganske betraktelig og noen av oss måtte trekke oss litt tilbake. Akkurat slik det skal være når et rockband ved navn Annex fra Halden, slår ut håret.

Etter opptreden fikk vi et mini - intervju med artisten Ellisiv, som akkompagnerte seg selv på key-board. Hun kunne fortelle at hun stilte for tredje gang på UKM`s fylkesmønstring i 2015, og nådde helt frem til landsfestivalen. Det syns hun var kjempekult, ikke minst fordi hun for første gang fremførte en selvkomponert låt i denne sammenheng. Etter fylkes-mønstringen, var UKM behjelpelig med å skaffe Ellisiv spilleoppdrag. Og senere tok de som hadde hyret henne kontakt på eget initiativ, for å gi henne flere spillejobber.

Ellisiv begynte å skrive sanger og komponere egne låter for ca ett

år siden. «Melodiene bare kom-mer til meg,» sier hun med glimt i øyet og smiler.

«Hvordan kan en 15 år gammel jente skrive så reflekterte tekster,» spør vi. Ellisiv gir oss et eksempel. En dag hun satt med Matteleksene, hørte hun en melodi i hodet. Hun funderte en stund på hvilken sang det var. Hun landet på at det var en låt hun ikke hadde hørt før, den hadde kommet til henne. Hun star-tet med refrenget, om en eldre kvinne som reflekterte over sine ungdoms år. Hvordan spør vi igjen, kan du i en alder av 15 år, sette deg inn i en eldre kvinnes refleksjoner ? Ellisiv svarer at hun elsker å se filmer og bruker mye tid på å tolke innholdet i historiene. Rose i fil-men «Titanic» er en stor inspira-sjon til denne teksten. Og så er det viktig å ikke overtenke, og man må lære seg å gi slipp på den indre perfeksjonisten. «Og hva er frem-tidsplanene?» spør vi Ellisiv som avslutning. Til høsten skal jeg begynne på musikklinja på Edvard Munch v.g. skole i Oslo. Jeg gleder meg noe helt vilt til det. Jeg drøm-mer om å møte mennesker jeg kan skape et band sammen med der. Enn så lenge, får jeg opptre alene med keyboardet mitt.

Vi beklager at vi ikke fikk hørt Chinook opptre, det er en ung lovende artist vi kommer til å høre mye til fremover.

På vei ut snakket vi med lydtek-nisk ansvarlig på Plan B, Jan Erik Kraabøl. Han mener nivået på disse unge artistene ligger veldig høyt, og at de absolutt har en frem-tid i det norske musikk miljøet i årene fremover. Om det er det de ønsker.

UKM`ere impo-nerte på Plan B

Foto: Jonas Nautnes Elgenes

lillehammer: littera-turhus lillehammer inviterer til en samtale om flyktningpolitikk, menneskelige skjebner og de utfordringene og mulighetene vi møter i en verden der store menneskegrupper er på flukt.

redaksJonenredaksjon@byavis.no

Temaer som integrering, retur, bakgrunn for flukt og hvordan flyktninger møtes lokalt vil bli belyst. - Vi ser frem til en sam-tale der vi ikke ønsker å morali-sere, kritisere eller vinne og tape. Målsetningen er å belyse tematikken og skape rom for meningsutveksling og læring, sier Jon Esteban Furøy hos Lit-teraturhuset.

MedvirkendeSylo Taraku: (f. 1973) kom til

Norge som flyktning fra Kosovo tidlig på 1990-tallet. Han er statsviter, og har blant annet vært generalsekretær i NOAS og underdirektør i UDI. Taraku er i dag generalsekretær i LIM (Likestilling, Integrering, Mang-fold)

Åse Brandvold: Journalist og forfatter. Hun har jobbet med innvandring og integrering de siste ti årene. Forfatter av boken: «En flukt som aldri tar slutt».

Norunn Grande: Norunn Grande er statsviter (cand.polit) og spesialrådgiver ved Nansen Fredsenter Grande har fulgt utviklingen i Afghanistan i flere tiår og er styremedlem i Afgha-nistankomiteen.

Stedet er Litteraturhus Lille-hammer, 10 mars fra kl. 19.00

Samtaler om flyktningepolitikk

KoMMER: Norunn Grande

KoMMER: Sylo taraku KoMMER: Åse Brandvold

17kultur torsdag 3. mars 2016

gausdal: Forfatter arvid Møller kommer til Vonheim for å for-telle om mennesker han har skrevet om.

Sol olSensololsen@byavis.no

Forfatteren og journalisten Arvid Møller (76), bosatt på Lil-lehammer, har gjennom sine mange bøker formidlet livshisto-rier og blant annet skrevet om mennesker fra Gudbrandsdalen. Bøkene formidler historie på en levende måte og gir et godt inn-blikk i ulike livserfaringer. Mange vil kjenne Møller også fra hans tid som journalist i bl.a. GD. Han var den første fast ansatte i Oppland NRK og regnes som en av Norges mest produktive forfattere med 150 bøker. De representerer en kulturell spennvidde fra kongehus

til husmannsplass.Søndag 6.mars besøker han Von-

heim på vårens bygdakveld med foredraget; «Møte med mennesker jeg har skrevet bøker om»

- Møller gir oss også glimt av humoren i Gudbrandsdalen, fortel-ler Sigmund Jarle Jacobsen i «Vonheims venner». Det blri selv-følgelig også tid til litt sang og musikk dennekvelden. Det sørger Evald Fredholm for.

Fredholm(25) er fra Totenvika. Han er utdannet historiker med familiehistorie som fagfelt , men er mest kjent som Prøysentolker og formidler av både kjente og helst ukjente viser. Han knytter gjerne visene opp mot historien. Det handler ofte om livets store hendelser. Noen slagere blir vi også bedre kjent med. Han spiller både gitar og trekkspill og leder an i allsangen.

Arvid Møller forteller

til vonheim: Forfatter Arvid møller besøker vonheim

SAnG: evald Fredholm sørger for sang og musikk. her med sin Standard vanguard 1950 modell.

Strøm der du ermed Honda strømaggregat

TTiillbbuuddeennee ggjjeellddeer hooss ddiinn HHoonnddaa ffaaggffoorrhandler i perioden 15. ffebruar tiil 3. apriil 2016

EEEUUU 111000iiiVVeil. kr 13.490,–Nå kr 11.490,–

EEEUUU 222000iiiVeil. kr 18.990,––Nå kr 15.490,–

EEEUUU 333000iiisssVeil. kkkr 28.90000,–Nå kr 24.900,–

EEEUUU 77700000iiisssVeil. kr 5444.900,–Nå kr 48.900,–*

www.berema.no

Gausdalsvegen 20, 2624 LillehammerTlf: 40 340 340 - E-post: post@skog-hage.nowww.skog-hage.no

* Tillegg for fjernstart via kabel

Tilbudene gjelder iperioden 15. februartil 3. april 2016.

•FAGKUNNSKAP

•SERVICE

•DELELAGER

•INNBYTTE

•FINANSIERING

IMPORTØR:

BEREMAAS

Les mer på:www.berema.no

lIllEHaMMER: Når russen sammen med studenter på Hil neste onsdag kommer på døra med bøssa si for Krafttak mot kreft, håper de folk er rause.

einar lyngareinar.lyngar@byavis.no

Rause fordi det er en viktig sak å støtte, og selvsagt litt fordi Hamar samlet inn 3000 kroner mer enn Lillehammer ved forrige krafttak. I år skal vi ikke bare slå Hamar men målet er en kvart million fra Lillehammer, håper de to inn-samlingskoordinatorene Marthe Bergseth og Maiken Tidemansen. Det er 22 000 kroner mer enn sist,

så det burde ikke være noen umu-lig oppgave.Årets aksjon har som mål å forbe-dre livskvaliteten til dem som er rammet av uhelbederlig kreft, og ikke minst de pårørende.Det er viktig med livsforlengende behandling, slik at de pårørende kan få flest mulig gode år sammen med de man er glad i. Også fors-kning vil få midler av årets aksjon, hvor målet på landsbasis er 40 millioner.I dag overlever 2 av 3 sin kreft-sykdom, og resultatene er enda bedre hos barn. Allikevel dør det nesten 11 000 mennesker av kreft i vårt land, noe som viser hvor viktig det er med forskning og få nye medisiner. Det er 200 russ og 40 studenter som vil dele på å gå fra dør til dør med sine bøsser på kveldstid ons-

dag 9.mars. Noen vil også dra til Strandtorget, forteller de to inn-samlingslederne. Fra før har de erfart at folk i Lil-lehammer er rause til å gi til kreft-saken. En sykdom som direkte eller indirekte gjennom familie og venner nesten alle kommer i befatning med. De har også møtt stor velvilje fra bedrifter i Lille-hammer og på Sjusjøen som har sponset premier, som skal trekkes ut blant alle bøssebærerne. For de som ikke har kontanter på seg når ungdommene kommer på døra, vil de få en lapp hvor det står hvilket nummer de skal sende til om de vil bruke Vipps, eller kontonummer eller hvilket tele-fonnummer de kan bruke om de vil gi 200 kroner.

Klare for å slå Hamari årets kreftaksjon

KRAFttAK: maiken tidemansen (th) og marte Bergseth satser på at lillehammer slår hamar ved årets aksjon.

18 KULTUR

hammer. Praten går lett og det blir selvsagt mye snakk om musikk. Edgar er godt kjent i Norge, og er svært historieinteressert, slik at vi bryter det opp med litt vikinger og middelalder inn i mellom. Vel fremme innkvarteres ham på gjes-terommet. Vi varter opp med en hjemmelaget fiskesuppe, og den godt voksne musikeren ser ut til å føle seg hjemme. Så langt lover dette bra! Det er likevel ikke fritt for at jeg ble liggende våken gan-ske lenge å tenke på hvordan mor-gendagen ville forløpe.

Lørdag 10. oktober, litt over klokka 15. Alle gjester er på plass, benket til sen lunsj i stua i Vargstadvegen. Jeg ønsker vel-kommen, og introduserer dagens

første musikalske tema – Edgar Broughton Band. Dette gir aner-kjennende nikk og mmm-stemning blant gjestende. Lover også bra. Så forlater jeg selskapet et øyeblikk, og henter Edgar. Jeg tar ham med i stua og introduserer ham for gjes-tene, med beskjed om at dagens første tema neppe kan ledsages av noen bedre enn Edgar Broughton selv. Det blir ganske stille, og jeg registrerer blant annet Øyer kom-munes kultursjef med store, him-lende øyne – en dedikert fan gjennom mange år. Det er fra dette øyeblikk at 10 stykker kan fortelle barnebarna at de har sittet og små-pratet og spist pai sammen med selveste Edgar Broughton. Vi forflytter oss deretter ned i kjel-leren, hvor jeg har mitt musikk/

arbeidsrom. Her kjører vi en intro-duksjon til Edgar Broughton Band, hvor jeg i en ganske uformell tone intervjuer Edgar, og spiller fra pla-tene, med vekt på de 5 første. Dette gir en helt unik, førstehånds innføring til en verden de aller fleste av oss bare har lest eller hørt om. Det å stå midt i den nye, alter-native musikkbevegelsen i Eng-land i 1970, med festivalspillinger, solid platekontrakt og kollegers og bransjens anerkjennende klapp på skuldra er for mange av oss selve kraftsentrum og «the place to be». Edgar Broughton fortalte om låt-skriving og komponering, om inn-spilling og livejobber, hvordan plateomslagene ble til – og en hel del interessante anekdoter om og med relativt «tunge» navn som

Phil Lynott, Syd Barret, Ozzy Osbourne og David Bowie. Man-nen har en fantastisk fortellerglede og overraskende solid hukom-melse. Når vi i tillegg klarte å få samtalen til å gli naturlig med entusiasme og glede på begge sider av bordet, ble dette en svært minnerik seanse.

etter mer mat, godt øl og kanner med konjakk og kaffe var det omsider klart for Edgar Broughton live. Edgar hadde kvel-den i forveien bedt om å låne en av gitarforsterkerne mine, da det gjorde det lettere å kunne synge med «naturlig volum» som han så beskjedent kalte sin temmelig solide røst. Jeg var veldig spent på hva han ville spille – og hvordan det ville låte. Mange, inkludert meg, forbinder jo først og fremst Edgar Broughton med ganske elektriske saker. Han hadde pluk-ket en svært god låtliste, med både gamle klassikere som Evening Over Rooftops, Home Fit For Heroes og Hotel Room, i tillegg til nyere stoff. Alt svært kledelig arrangert for en mann og en akus-tisk gitar. I dette formatet kom også tekstene svært godt til sin rett, og det ender med at han spil-ler et av de lengste settene han har gjort i dette formatet – for kanskje det minste publikummet i den mest intime rammen. Jeg tror ingen av oss kikket på klokka, men vi satt nok sikkert i 90 minutter og nøt et solid musikalsk minne for livet.

Utover kveLden og natten fortsetter vi å spille plater, Edgar er absolutt en av gutta, og histori-ene sitter løst. Først ved 3-tiden, etter et 12 timer langt selskap avsluttes det hele. Det hadde vært en magisk aften på alle måter, og en real påminnelse for underteg-nede om at man lever bare en gang, man må ta noen sjanser, hoppe ut i det – og kan det glede både deg selv og andre, er mye oppnådd! Nå vet hele byen det, ryktene stemmer. Den gamle rock-anarkisten og legenden Edgar Broughton har faktisk spilt på Lil-lehammer en gang – i en privat kjeller i Vargstadvegen.

ønsker dU å utforske Edgar Broughton Band på egenhånd, anbefaler jeg å starte med bandets tredje fra 1971 – som bare heter Edgar Broughton Band, med et ganske kjent bilde fra et slakteri på coveret. Dette er både den mest varierte og mest tilgjengelige av de tidlige platene. Debuten Wasa Wasa (1969) er den klart råeste, som blander skitten blues med psykedelisk tungrock og proto-punk. De to sort/hvitt-platene Sing Brother Sing (1970) og In Side Out (1972) er også solide utgivel-ser!

Torsdag 3. mars 2016

PÅ LILLEHAMMER: Edgar Broughtons eneste konsert på Lillehammer ble avholdt i en kjeller i Vargstadvegen 10. oktober 2015

40 ÅRs LAg: : Hyggelig aften med engelsk rock-ledgende på Lillehammer. Broughton i rød T-skjorte.

edgar broUghton band spilte høylydt, elektrisk rock, med solide innslag av rå og upolert blues med referanser til Howlin Wolf og Captain Beefheart. I dag huskes Edgar Broughton Band som et annerledes, sosialt og poli-tisk engasjert band med en bunke svært solide album og et sjeldent godt ettermæle. De ble aldri kom-mersielle og allemannseie, og de ga seg før de ble oppfattet som utdaterte og uvesentlige. Nettopp derfor innehar de en temmelig høy status blant kjennere verden over. Etter at bandet trakk seg helt til-bake først på 80-tallet, har de gjort sporadiske gjenforeninger, den siste og mest omfattende i perio-den fra 2007 og noen år fremover. Da spilte de også flere ganger i Norge, blant annet på John Dee i Oslo og på Hamar Music Festival. Jeg så de i Oslo, en overraskende solid og vital konsert. Siden 2010 hadde det vært relativt stille fra Edgar og Bandet.

2015. Jeg fyller 40, og sitter og grubler på om jeg skal gjøre noe ut av det. Jeg er ikke så veldig opptatt av å skulle markere meg selv, men setter alltid pris på et godt selskap, og gjerne litt mer spektakulært enn bare pølser og bløtkake. En svensk musikk-samler hadde nylig nevnt at Edgar Broughton drev og spilte privatkonserter. Jeg gjorde litt undersøkelser på nettet, og tenkte at dette kanskje kunne være ram-men jeg lette etter. Jeg sendte der-for Edgar en e-post og inviterte ham til Lillehammer. Svar kom raskt, og han forteller om sitt pågå-ende prosjekt, A Fair Days Play for A Fair Days Work. Kort fortalt – om noen betaler for reise og opp-hold, og betaler en dagslønn (altså hva oppdragsgiver tjener på en dag) – ville han stille opp, forutsett at det var et privat, ikke-kommer-sielt arrangement. Veldig underlig – men prisverdig måte å kjøpe seg en rockestjerne på!

Jeg bestemmer meg tidlig for at dette skal være eksklusivt – en tøff utvelgelse, og bare 10 musikkinteresserte venner får muligheten til å delta. I tillegg skal det være hemmelig, ingen av de inviterte skal få vite at Edgar Broughton skal være en del av sel-skapet. De inviteres til musikalsk 40-årsfeiring, uten andre lovnader enn godt selskap med god mat og god drikke.

Fredag 9. oktober i 19-tiden tar jeg mot Edgar Brough-ton på Gardermoen. Han er røslig kar med halvlangt grått hår og sort hatt på hodet. Med gitarkassa i hånden er han ikke akkurat van-skelig å kjenne igjen. Han har blitt 68 år, men er både kvikk og humørfylt. Jeg spanderer en bagett og kaffe før vi toger opp til Lille-

Da Edgar Broughton spilte i Vargstadvegen

: Robert Edgar Broughton var låtskriver, vokalist/gitarist og frontfigur i Edgar Broughton Band, et av de virkelig legendariske bandene i overgangen fra 60 til 70-tallets engelske rock-scene. De var de første som singeldebuterte på minst like legendariske Harvest Records, og de delte mana-gement med Pink Floyd i deres viktigste periode fra psykedelisk undergrunnspop til et av tidenes største rockeband.

19Annonser

Helgens program

Cinemateket:NIGHT AND THE CITY (OBS! Utekstet)am, 15 år. I stedet for regnvåte amerikanske gater, er det her Lon-dons skyggesider som vises fram i strålende vakkert sorthvitt foto. En glitrende film noir. Billettpris kun kr.55,-Lør kl.12.00.

ALVIN OG GJENGEN: I FARTA (norsk tale)am, alle. Fre kl.11.00, lør kl.15.00

ZOOTROPOLIS 2D (norsk tale)am, 6 år. Fre kl.13.10, søn kl.14.00.

GRIMSBYam, 12 år. Fre kl.15.40. Siste dag.

BIRKEBEINERNEno, 12 år. Fre kl.17.45, lør kl.17.15, søn kl.16.30

DEADPOOLam, 15 år.Lør kl.21.45

med forbehold om endringer i programmet. program, billetter og filminfo:

www.lillehammerkino.no

UKenspremiereWELCOME TO NORWAY!no, 6 år. Primus (Anders Baasmo Christiansen) starter asylmottak til tross for sin skepsis til utlendinger og må håndtere femti forfrosne asylsøkere, en entusiastisk afrika-ner, utlendingsdirektoratet, en de-primert kone og en tenåringsdatter.Fre kl.20.00, lør kl.19.40, søn kl.21.10

HAIL, CAESAR!am, alle. Stjernespekket film fra Coen-brødrene med bl.a. George Clooney, Scarlett Johansson, Chan-ning Tatum, Jonah Hill.Fre kl.22.10, søn kl.18.45

FREDAG 11. MARS KL 22.00INNGANG KR 200,-

Forhåndsbestilling:post@lillehammerbryggeri.no/95 01 91 08

ÅPNINGSTIDER:Onsdag,torsdag, fredag og lørdag fra kl. 17.00

www.lillehammerbryggeri.no

The BigBlue

LILLEHAMMERBRYGGERI

Torsdag 3. mars 2016

Tlf. 61 27 45 00www.pellestova.no

Nyt våre ferskePellewienerbrødog mye annet

godt etter skituren

Velkommen til hyggeligeopplevelser på Pellestova!

Legg skiturentil Pellestova

Vår kafèer åpen hver dag 11.00-16.00

Peisestua er åpenfredag-søndag 12.00-17.00

Chan

el-D

ior-L

ancôme-C

larin

s-C

linique

-Gue

rlain

-Sisley-D

r.Br

andt

-Declaré

-Ren

-Biotherm

-Prevage

-Arm

ani-

Viktor&Ro

lf-Y

vesSa

intL

aurent

-Dolce

&Ga

bban

a-C

hane

l-Dior

-Lan

côme-C

larin

s

Dior - Lancôme - Clarins - Clinique - Guerlain - Sisley - Dr. Brandt - Declaré - Ren - Biotherm - Prevage - Armani - Viktor&Rolf - Laurent - Dolce &

Lacoste-Jean

PaulGaultier-Gucci-Boucheron

-Boss-Ralph

Lauren-Versace

-PacoRabanne

-CalvinKlein

-Burberry

-Chloé-Juicy

Couture-Elie

Saab-M

arcJacobs

-Lacoste-Jean

PaulGaultier-Gucci

Tilbud helg. Velkommen!g

Over 100 flottetilbud og nyheter.Velkommen!

Finn osspå facebook

DAMEClarins lipgloss (bestselger!)190,- ............................................................................. nå149,-Armani Si edt.425,- ......................................................................................nå295,-Provactive Woman E. Arden395,- ..................................................................................... nå 149,-Reisesett ansiktspleie Clarins (90ml)495,- ......................................................................................nå149,-Rouge kost, ekte bust349,- ...................................................................................... nå 99,-Lancôme maskara sett400,- ......................................................................................nå225,-Lancôme dagkrem395,- ......................................................................................nå195,-Clarins håndkrem + dagkrem395,- ......................................................................................nå195,-Ny! BB krem kropp Biotherm255,- ......................................................................................nå195,-Eight hour krem E. Arden339,- ......................................................................................nå175,-Lancôme anti-age dagkrem450,- ......................................................................................nå295,-Clarins 30ml dagkrem, 30ml rens, 30 ml B. Flash450,- ......................................................................................nå175,-Juicy couture edt + bodylotion pkn.525,- ......................................................................................nå295,-HERREJean Paul Gaultier deo stick275,- ............................................................................. nå165,-Clinique men ansiktspleie sett590,- ......................................................................................nå165,-Ass. deo herre kjente gode merker275,- ...................................................................................... nå175,-Van Gils Between sheets 30 ml350,- ...................................................................................... nå 95,-

Dior - Lancôme - Clarins - Clinique - Guerlain - Sisley - Dr. Brandt - Declaré - Ren - Biotherm - Prevage - Armani - Viktor&Rolf - Yves Saint

SALG

SNØFRESER ST 121 E53 cm arbeidsbredde. Elektrisk start. Led lys8.499.- 3.990,- 19.649,-

16.399,-

SNØFRESER ST 327 P68 cm arbeidsbredde. Hydrostatdrift. Powerstyring. Varme i håndtak. Kun 2 stk.24.649,-

÷5.000,-

SNØFRESER ST 22461 cm arbeidsbredde. Elektrisk start. Lys. Varme i håndtak. 5,5 hkKun 2 stk.11.599,-

SNØFRESER ST 230 P76 cm arbeidsbredde, powerstyring, el.start, led lys og varme i håndtak.Kun 2 stk.19.399,-

9.980,-

÷3.000,-

eGeT SeRVICeVeRKSTeD

Gausdalsvegen 20, 2624 LillehammerTlf: 40 340 340 - E-post: post@skog-hage.nowww.skog-hage.no

Ny moToRSag kjØPER du hoSoSS!

Noe du vil fortelle om ditt lag eller forening?

Skal dere ha årsmøte eller andre møter? Prøv en annonse i Lillehammer Byavis, da når du alle

medlemmer! Du kan også sende referater fra møter ellerandre treff, og vi vil så langt plassen tillater det, sette det

kostnadsfritt på trykk! Send oss en mail:

redaksjon@byavis.no

VISSTEDU AT:Byavisa når

22.365husstanderhver torsdag.

Det er dobbeltså mange som

noen annenavis

i distriktet.Nærmest erGD med vel11.000husstander

i Lillehammer,Øyer, Gausdal,

nordre Ringsaker ognordre Gjøvik.

Dette ergodt å vite

hvis duplanlegger

annonsering!

DOBBELT SÅ STOR!

DOBBELT SÅ STOR!

Dobbelt sårimelig!

SKAL DUANNONSERE?

23.000husstander/bedrifter

20 ANNONSER

ØYER KOMMUNE

Kongsvegen 325, 2636 ØyerTlf. 61 26 81 00 Fax. 61 26 81 50E-postadresse:postmottak@oyer.kommune.nohttp://www.oyer.kommune.no

- Lev i Øyer

SØKNADSFRIST SMIL-MIDLER15. MARSSe kommunens nettside for mer info.

Bygdekveld på Vonheim i Follebusøndag 6. mars kl. 19.00

Humor i GudbrandsdalenForfatteren Arvid Møller

forteller løst og fast fra sitt møte med mennesker.Trubadur og historiker Evald Fredholmsynger og spiller på gitar og trekkspill.Bevertning, loddsalg og salg av bøker.

Inngang kr.100.-• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

OPPSTART AV PLANARBEIDPå vegne av grunneier, og i henhold til plan- og bygningslovens §12-8, kunngjøres oppstart av følgende planarbeid:

Omegulering av Høghaugen Øvre i Hafjelli Øyer kommune.Hensikten med planarbeidet er å omregulere et areal på ca. 1 daa tilnæringsformål ved innkjøringen til hytteområdet som skal benyttes avbrøyteutstyr og utstyr for å preparere skiløyper. Dette arealet er igjeldende reguleringsplan regulert til friluftsformål.Tiltaket er av ansvarlig planmyndighet vurdert å ikke ha vesentligevirkninger for miljø og samfunn som utløser krav om planprogrameller egen konsekvensutredning. Ønsket endring på planen er vistmed blå farge på plankartet for Høghaugen øvre under:

Merknader til det igangsatte planarbeidet bes rettet til:Planråd AS v/ Jakob Nordstad innen 01.04.2016Storgt. 67, 2609 Lillehammer post@planraad.no ww.planraad.no

Planendring

KJØKKEN-LEDERVi søker en sprudlende og engasjertkjøkkenleder som kan begeistre EgonLillehammers sultne gjester! Du må:

• Like å lede• Elske å lage mat• Trives med at kjøkkenet er ditt

andre hjem• Være løsningsorientert• Takle og like høyt tempo• Flink til å delegere• Være økonomisk bevisst• Ha god holdning og moral• Kommunisere godt og tydelig

med kolleger

lillehammer@egon.noSEND SØKNAD INNEN 15. MARS TIL:

Spørsmål angående stillingen?Ta kontakt med Mona Godø, Daglig leder,på telefon 478 34 567.

Vi kan tilby et fantastisk arbeidsmiljø,med god lønn og betingelser, samt etgodt opparbeidet kjøkkenteam. EgonRestaurant Lillehammer er en stabilog trygg bedrift å være i.

• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

Elena Avellán SteinstadInteriørdesigner

KAMMERSETINTERIØRDESIGN AS

SKREDDERSYDD INTERIØRSkreddersyddemøbler etterdine ønsker/ farge koder.

Vi tilbyr alt fra enkelt veiledningtil utarbeidelse av komplette innredninger.

Våre tekstil, tapet og skreddersyddemøbel kollek-sjoner egner seg i alle typer innredningsprosjekter,

private, fritidsbolger, og offentlig.

Vi har egen systue og samarbeidermed dyktige interiørarkitekter, møbelsnekkere,

kunstnere ogmøbeltapetserere.Vi kan derfor tilby søm av gardiner, lifter, puter og

sengetepper, alt sydd og laget etter ønske.Vi lager skreddersyddemøbler etter

spesifikasjoner/farge koder.

Kontakt oss gjerne for mere utfyllendeinformasjon om konsultasjon .

Vi treffes på telefon 916 555 35, eller e-post:elena@kammerset.no

Vi ser frem til å høre fra deg!

Du finner oss på FabrikkenLøkkegata 9 - Lillehammer

Gausdal Byggservice AS har hovedkontori Gausdalsvegen 1140, 2656 Follebu.

Vi søker nå

Som byggentreprenør har vi lang og bred erfaring ibransjen og vi utfører alt fra enkle reparasjons ogrehabiliteringsoppdrag til rammeavtaler og totalen-trepriser på avanserte næringsbygg. Vårt naturligenedslagsfelt er Hedmark og Oppland, men vi tar ogsåoppdrag utenfor dette.Vi er en typisk SMB bedrift som i dag teller 12 fastansatte. Utover dette har vi benyttet innleie etterbehov. I 2015 hadde vi en omsetning på ca. 20 mill.og forventer en økning i snitt på ca 10 - 15% pr. år deneste 5 årene.Vår daglige leder fratrer sin stilling for å ta fatt pånye utfordringer, og vi søker derfor etter hansetterfølger i en utfordrende stilling i et selskap medstore muligheter.Dine viktigste oppgaver er å posisjonere selskapet iet marked i omstilling. Du må holde styr på den dag-lige driften, være en pådriver som tar de nødvendigeøkonomiske og praktiske avgjørelsene for å holde enstø og trygg kurs fremover, da det vil være din opp-gave å opprettholde en sund økonomi. Du må hagenerell bransjekunnskap, være forretningsorientertog ha god muntlig og skriftlig fremstillingsevne pånorsk/engelsk.Stillingen rapporterer til styrets leder.

Ytterligere opplysninger kan du få ved å henvendedeg direkte til Gausdal Byggservice AS, ved MortenTraaseth 958 000 14 eller e-post:firmapost@gausdalbyggservice.noInteresserte bes sende søknad med CV til:morten@gausdalbyggservice.no eller post: GausdalByggservice AS, Gausdalsvegen 1140, 2656 Follebu.

Svarfrist 10.04.2016

DAGLIG LEDER

Torsdag 3. mars 2016

• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

nginliltisttstU liUtstilling

sraararaau

nångg ååg nå

saruar

mmm311ltiturubef.f3331 bf31

lr1 brff3mtil 13.

13.febru

NYTT FRA DNTFredag 4.–søndag 6. marsKitekurs med med DNT ungSøndag 6. marsKafédag på Krokbua medBarnas Turlag kl. 11.00-14.00Onsdag 9. marsTrilletur fra p-plassen vedFakkelgården kl 11.00

Onsdag 9. marsÅrsmøte DNT Lillehammer kl. 19.00 (Lillehmr Bibliotek)Valg av ny leder

Søndag 13. marsFellestur/skitur Espedalsklas-sikeren Ruten og Hestådalen -for folk flestTors 10.-Sønd 13. marsLangskitur Rondane - Alvdalmed fjellsportgruppa.Fred 11.–sønd 13. marsReinheimen vest-øst viaGråhø med fjellsportgruppa.

lillehammer.dnt.no

21Annonser

Spesielle miljøtiltak i JordbruketSøknadsfrist SMIL-midler er 15. mars 2016.Mer informasjon på kommunens nettsider.

Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordnin-gen i Lillehammer kommune er lagt ut på høringmed høringsfrist 19. april 2016. Se kommunenshjemmesider for høringsbrev og forslag til nyevedtekter.

Eiendomsskatt 2016Skattetakstnemnda vedtok 24. februar 2016 nyeiendomsskattetakst og skatt ved endringer påeiendommer i Lillehammer kommune i 2015.

Oversikt over disse eiendommene er tilgjengeligfor offentlig ettersyn på Servicetorget og på kom-munens hjemmeside fram til 14. april 2016. Eieresom er berørt får tilsendt brev med beregnings-grunnlag. Eiendommer med uendret skattetakstfår informasjon om eiendomsskatten på fakturafor 1. kvartal 2016. Gebyrgrunnlaget kan væreendret som følge av at bunnfradraget ble senketfra 550 000 til 500 000 kroner i kommunestyretsbudsjettvedtak for 2016. Samtidig ble promillenfor eiendomsskatten hevet fra 4,4 til 5,4.

Som eier kan du klage på taksten dersom du me-

ner den er feil. En eventuell klage sendes skriftliginnen 14. april 2016 til:postmottak@lillehammer.kommune.noeller via post:Eiendomsskattekontoret i Lillehammer,Postboks 986, 2626 Lillehammer.

Planstrategi for Lillehammer2016-2019Med kommunestyrets vedtak 28. januar er ar-beidet med planstrategi igangsatt. Planstrategier lovpålagt og skal bidra til å styrke politiskstyring av planleggingen. Arbeidet vil foregå i enkonsentrert periode med sluttbehandling innenutgangen av juni 2016. Eventuelle innspill kan gisfortløpende.Kontaktperson:hanne.mari.nyhus@lillehammer.kommune.no

Kompani Krapp: Hallo-halloI denne teaterforestillingen møter vi to søstresom ser tilbake på livet gjennom fem ulike tiårhvor radioen spiller hovedrollen. En forestillingom to søstres sterke bånd, om et liv med mangeminner og aftener fylt av sang, dans og liv!

Tid: Torsdag 10. mars kl. 11.00Sted: Lillehammer helsehus, kultursalenForestillingen er gratis og åpen for alle.

GrunnskoleSkolesjefFast 100 %Søknadsfrist: 10. mars 2016

Lillehammer Region brannvesenFerie-/ tilkallingsvikarer, Lillehammer

Deltidskonstabler,TrettenFasteSøknadsfrist: 15. mars 2016

BofellesskapTjenestekoordinatorFast 100 %Søknadsfrist: 18. mars 2016

Storgata bofellesskapNyetablering for ungdom9 miljøarbeidere/-terapeuter/-assistenterSøknadsfrist: 11. mars 2016

Tildelingsenheten for helse- og sosialtjenesterFagkonsulent boligkoordineringFast 100 %Søknadsfrist: 19. mars 2016

Psykisk helsearbeid og rusomsorgMiljøterapeutFast 80 %Søknadsfrist: 14. mars 2016

NæringsutviklerLillehammerregionen har nå god fart i nærings-livet og vi ønsker å styrke teamet med deg somer opptatt av å se utviklingsmuligheter. Hele lil-lehammerregionen vil være ditt nedslagsfelt.

RegionmarkedsførerLillehammerregionen er en attraktiv bo-, stu-die- og arbeidsregion og presterer godt innensamfunns- og næringsutvikling.Vi skal nå styrkeprofileringen ytterligere, og din jobb blir å tyde-liggjøre regionens attraktivitet gjennom utadret-tet kommunikasjon med potensielle tilflyttere ogbedrifter.

Søknadsfrist17. mars 2016

Lærlinger høsten 2016- Institusjonskokk- Helsefagarbeider- Barne- og ungdomsarbeiderSøknadsfrist: 11. mars 2016

For fullstendig annonsetekster samtelektronisk søknad, gå inn påwww.lillehammer.kommune.no og”Ledige stillinger”.

Lillehammer kommunePostboks 986 • Storgata 51 • 2626 LillehammerE-post: postmottak@lillehammer.kommune.noTelefon 61 05 05 00 • Faks 61 05 05 01www.lillehammer.kommune.no

Åpningstider: 08.00 - 15.30

kG kkkk llll

STILLING LEDIG

i i j i ii iiii jjjj iiii i

KUNNGJØRINGER

Torsdag 3. mars 2016

22 ANNONSERTorsdag 3. mars 2016

SWIX CT-3Meget god allround karbonstav for turrenn- løpere og mosjonister. Leveres med PCU håndtak med korkfylt termoplast i grep- sonen, «Pro Fit» stropp og stor ’97 trinseModell: 2014/2015

599;Førpris 1299;

899;Førpris 1999;

SWIX TEAM CT2 PREMIUM CARBON TBSStav med det patenterte Swix Triac® Basket System (TBS) som gjør det mulig å bytte trinse i løpet av noen få sekunder! PC hånd-tak med naturkork i grepsonen og ProFit 2 stropp i neopren og nylon. Solid, passer god for konkurranser med fellesstart.Modell: 2014/2015

TWORK

TWORK

ALLE Racing SKISKO

ALLE Bjørn Dæhlie og Swix tekstiler -30%

Er du Klar til birken?

ALLE Swix Carbon jakker og vester

dame / herre -50%-30%

Sport 1 lillehammer - Vi kan ski!

Årets mest solgte ski!

MADSHUS UHM 100 RACE KARBONSTAVTopp racing stav inkludert stavkogger. Førpris staver: 2899,- Verdi stavkogger 699,-

4899;

MADSHUS NANO CARBON CLASSIC SKOMadshus Nano Carbon Classic er så lett som mulig. Over- og underdelen er sømløst festet i hverandre, hvilket bidrar til skoens fremragende passform, som igjen hjelper til med krafto-verføringen.

MADSHUS REDLINE CARBON KLASSISKRacingski for konkurranser på høyeste nivå. 3D konstruksjon, superlett PR100 X kjerne, Triaxial Carbon og lynrask P200 Nano såle. Lengde: 180-210cm, mål 44-42-44mm, vekt 900g/190cm.

FISCHER SPEEDMAXKLASSISKRacingski med AirCore HM karbonkjerne for stabilitet og lav vekt. Lengder 187-207cm, mål 41-44-44mm, vekt 1030 g/197cm.

MADSHUS TERRASONIC INTELLIGRIP

Lett Integrert felleski! Rett ut i sporet uten

smørebekymring.Polycell kjerne. P190 Nano såle.

inkludert Rottefella Exercise binding

4999;2999;

Ski + binding

1799;inkl. stavkogge

1799;Sjekk prisen!

MADSHUS NANOSONIC KLASSISK / SKØYTING Topp klassisk eller skøyteski bygget rundt en superlett PR100X kjerne og har P190 såle for optimal glid. Triaxial Carbon konstruksjon som demper vibrasjoner og gir jevn og rask diagonalgang.

2699;

Sport 1 LillehammerKirkegata 55tlf: 61 24 70 70

Åpningstider:Hverdager: 09:00-18:00Torsdag: 09:00-19:00Lørdag: 09:00-16:00

23ANNONSER Torsdag 3. mars 2016

Vi gjØr deg Klar til birken!

Vi anbefaler Osprey som din sekk over fjellet!Vi har topp utvalg i skismøring

og tilbehør fra alle merker!

850;

Sport 1 lillehammer - Vi kan ski!

Tirsdag 15. mars: Smørekurs med Swix/Per Knut Aaland: Gode ski til Birken! Klokken 18:30- 20:30 (Påmelding til lillehammer@sport1.no. Alle som melder seg på og møter opp er med i trekning av full birkenprepp verdi 1500,-) Onsdag 16. mars: Vauhti står i butikken med representant og smøretips fra 13.00 Torsdag 17. mars: Skigo står i butikken med representant og smøretips fra 13.00 Fredag 18. mars: Swix og Rode står i butikken med siste tips og smørerapport fra løypa fra 12.00

PROGRAM BIRKEN:

TOPP SKI HELE VEIEN OVER FJELLET!Våre eksperter prepper skiene dine. Vi får også hjelp av World Cup - smører på onsdag, torsdag og fredag.

• Birken prepp 1000,- (LF + HF + CERA)• Birken Prepp Spesial 1300,- (Sport 1 Spesialprepp + topping + rill)• Birkenslip + varmeskap 700,- * Siste slip før rennet blir torsdag 10/3* Ski som skal preppes må leveres senest onsdag formiddag

• LF + HF 650,-• Legge Festesmurning 250,-• Legge Klister 350,-

Foto

: Mad

shus

@ S

TEFA

NO

ZA

TTA

Husk Birkenernæring fra Maxim og Enervit! LYKKE TIL!

Sport 1 LillehammerKirkegata 55tlf: 61 24 70 70

Åpningstider:Hverdager: 09:00-18:00Torsdag: 09:00-19:00Lørdag: 09:00-16:00

Fra kr:

www.sport1lillehammer.no

24 ANNONSERTorsdag 3. mars 2016

BRØNN- OG ENERGIBORINGABE BORING2658 EspedalenTlf. 90 15 79 77E-post: abeboring@live.nowww.abeboring.no

INNLANDET Brønn-og energiboringSelandsgutua 45, 2350 Nes.Tlf. 948 77 350 - E-post: pc@ibe.nowww.ibe.no

BussREIsERunibussTlf. 916 00 505www.unibusstur.no

EIENDOmsfORv./uTLEIEfakkelgården As2624 Lillehammer - Tlf.: 907 84 289E-post: post@fakkelgarden.nowww.fakkelgarden.no

ELEkTROENTREpRENØREl-Installasjon AsIndustrigt. 35 - 2619 LillehammerTlf. 61 25 60 50, Fax 61 25 60 51E-post: post@el-installasjon.nowww.el-installasjon.no

moelven Elektro AsAvdeling Mesna InstallasjonMesnadalsv. 4 - 2609 Lillehammer.Tlf. 61 05 33 00 - Fax 61 05 33 01E-post: post@mesnainstallasjon.no

skogvang Installasjon AsGausdal - Lillehammer - Øyer - TrettenTlf. 61 22 66 99E-post: installasjon@skogvang.nowww.skogvang.no

GLAssmEsTEREGlassmester kvamme & flote AsAmbulerende glassmesterTlf. 40 00 59 39www.kvamme.no

kjØpEsENTERstrandtorgetStrandpromenaden 852609 LillehammerTlf. 61 25 15 50www.strandtorget.no

mALERARBEIDmalermestrene Indre Østland AsAlt innen maling - gulvbelegg61251410 / 90677703arnfinn@malermestrene.nowww.malermestrene.no

muR OG fLIsARBEIDBrusveen mur og flisElveskaret 135 - 2607 Vingromepost: cato@brusveenmurogflis.comTlf. 909 28 020Muring-Flislegging-piperehab-ovns-montering.Gratis og rask befaring!

mAskINENTREpENØRkjell-Arne schjørn AsAut. maskinentreprenørAnne Morudsv.17, 2615 Lillehammerpost@kjellarne-schjorn.noTlf. 95 98 54 10/61 25 36 47

Ragnar Olstad AsPb.18 - Østre Gausdal/epost@roas.noTlf. 476 00 990 - www.roas.no

RØRLEGGERAGN RørArne Gunnar Noreng, rørleggerBårslistuguvegen 162 - 2653 V. Gaus-dal . Tlf.: 95 78 79 98e-post: noreng@bbnett.no

spIsEsTEDERpark CafeenStorgt. 26 - 2609 Lillehammerpost@parkcafen.nowww.parkcafen.no

vARmEpumpERIngeniør jan m. jansenNøttetreveien 17 - 2615 LillehammerTlf. 922 92 230Mail: jan@ingenior-jansen.nowww.ingenior-jansen.no

Bransjeguidefor lillehammer, øyer og gausdal

Haugsgutua 9 - 2636 Øyer - tlf. 61 27 89 78www.hafjell-kjokken.com

interiørgarderobe

badKjøkkenog

Eik Senteret Gausdal2652 SvingvollTlf: 61 22 71 90

Fax: 61 22 61 90e-post: gausdal@eiksenteret.com

• Traktor/Redskap• Hageutstyr• Dekk (Traktor og Bil)• Olje (Castrol)• Service• Snøfres• Slange pressing• Vedutstyr

Interesseorganisasjonenfor huseiereGratis utlån av

radonmåler til medlemmene.Rabatt på forsikring m.m.

Advokat Werner Forr NystuenTlf. 61 25 79 00

Gudbrandsdalsvegen 192, 2619 Lillehammer -tlf. 612 54 007 - post@varmehuset.as

OVNERPEISER - MURING• Ovner• Peiser• Varmepumper• Alt innen mur og flis• Piperehabilitering

www.rorleggerne.noGamleveien 94 - Lillehammer

varme og sanitærtil hytter og hus

Nybyggog rehabilitering

Tlf. 61 05 23 11vakttelefon 970 29 403

Null stre ss!

Holms BilpleieKostnadsfri reparasjon*Time på dagen* ved kasko eller delkasko

Moavegen 10,Lillehammer 61 25 82 30

VI KAN:Glass/Frontrute:Skifte eller reparereBilpleie: Innvendig “ny bil?”

Solfilm: Steng varmen ute

Lakk: Utvendig “ny” bil?

Kvalitets-søm til hus,

hytte ogoffentlige

romInteriørSøm ASVibeche Landøy HatlenesMælumslykkja 302372 Brøttum

Mob. 988 04 813www.interiorsom-as.comfacebook

igt.

no

hortenhus.no

Ta kontaktfor en husprat!Arne FuruhaugenTelefon 970 12 833af@hortenhus.no

Tepper - Gulvbelegg - Tapeter - Maling - Strie

Storgt. 115 LillehammerTlf 61 25 15 20www.ragnvald-moe.no

Alt innenmaler og gulv-arbeider

post@ragnvald-moe.nojohnny@ragnvald-moe.nolars-arve@ragnvald-moe.no

ADvOkATER

BILGLAss

Hus

INTERIØR

LANDBRuk/HAGE

mALERARBEID

OvNER-pEIsER-muRER-pIpEREHABILITERING

RØRLEGGER

Denne plassen er ledig!

Kontakt Byavisa på tlf 992 69002 eller annonse@byavis for bestilling/pris

25sport og fritid

Thea tok 3 gull i HL - nå venter NMgausdal: snart 15 år gamle Thea Øyhaugen fra gausdal sopte med seg tre gullmedaljer i Hovedlandsrennet i hopp og kombinert sist helg. Og nå venter det første offisielle NM i kombinert for kvinner.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

I Hovedlandsrennet i hopp og kombinert i Fauske og Rognan sist helg, slo Gausdal-jenta virkelig til. Hun sopte inn gullet i kombinert og i spesielt hopp, og vant også gullet i den nye øvelsen kombi-cross. Den øvelsen omfatter først hopp, deretter ei crossløype etter Gundermetoden. Crossløypa byr på kuler, skarpe svinger, staup og annet.- Kjempemoro, da- Det var kjempemoro å vinne disse tre øvelsene, sier den for-nøyde Gausdal-jenta som virkelig

imponerer stort for tiden.- Jeg ble syk etter COC-rennet i Trondheim forleden, men heldgig-vis slapp sykdommen før Hoved-landsrennet. Det var en luftveissykdom som slo inn, fortel-lere Thea, som nå føler seg frisk og rask igjen.Og det trengs. For på Kvinnedagen 8. mars går det første offisielle NM i kombinert for kvinner. I fjor var det uoffisielt NM i Trysil, mens det første offisielle NM går på Tolga, altså 8. mars.- Gleder meg

- Jeg gleder meg veldig til dette norgesmesterskapet, sierThea, 14-åringen som går andre året på ungdomsskolen i Vestre Gausdal.Hun regnes for å være et kjempe-talent i kombinert, og det skjønner man etter alle de gode resultatene hun oppnådd¨hittil. Det startet med at hun vant historiens første COC-renn i kombinert i Høydalsmo tidligere i vinter. I Trondheim og COC-rennet der ble hun treer i et tøft internasjonalt beite med delta-kere fra flere nasjoner.

torsdag 3. mars 2016

Gausdal Røde Kors hjelpekorps har nylig avholdt sitt årsmøte, der Hans Jørgen Dokk ble valgt som ny leder. Med seg i styret har han Bjørnar Hår-stad som operativ leder, Terje Skogvang Olsen som administrativ leder, Beate Nordlien som sekretær og Hans Petter Hatterud som kasserer.

Nytt styre i gausdal Røde Kors

Det tradisjonelle Rudsbygdrennet sam-let også i år et hundretalls unge skilø-pere. Forholdene var nær sagt perfekte, både med hensyn til fine skispor og nydelig vær. Årets renn var i klassisk stil, og dugnadsgjengen som alltid står på for å lage det nær sagt perfekte renn, hadde som vanlig gjort god jobb. Det er ikke minst med på å skape ski-glede blant barn og unge i Rudsbygd.

skiglede i Ruds-bygd

FORNØYD: Tora Tyldum var en av deltakerne som ga alt i Rudsbyg-drennet.

lilleHaMMeR: Flere lokale hoppere gjorde det bra under Norges-cuprennene i stryn sist helg.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

I klasse Elite ble det 7. og 11. plass på Søre Ål-hopperen Mats Bjerke Myhren (18). Han ble nr. sju lørdag etter hopp på 93,5 og 85 meter lørdag, mens han hoppet 94 og 86,5 meter søndag. og ble nr. 11.I klasse A ble Sverre Aas Myhr fra S. Ål nr. 12 lørdag etter hopp på 91 og 79 meter. Da ble Kristian Stensgård nr.fem etter hopp på 86,5 og hele 96,5 meter. Det siste var omgan-gens nest beste hopp!Leif Marius Hagemoen fra Gausdal tok da en 19. plass med 77.5 og 70 meter.I søndagens A-klasse ble Sverre Aas Myhr nr. seks med fine hopp på 96,5 og 96 meter. Kristian Stensgård ble nr. ti med hopp på 95,5 og 96,5 meter. Leif Marius Hagemoen hopp 91 og 86 meter, og ble nr. 16.

Bra hopping i Stryn

BRA: Mats Bjerke Myhren hop-pet jevnt bra i Stryn.

ARTig: Det var kjempemoro å vinne disse tre øvelsene, sier Thea Øyhaugen

gODT RåD: Leder Arne Paulsrud (t.h) og operativ leder Bjørnar Hår-stad i gausdal Røde korps Hjelpe-korpset ber folk pakke litt ekstra mat og varme klær når de legger turen ut i påskefjellet.

26 sport og fritid

lillehammer: For de litt over middles ishoc-keyinteresserte i lille-hammer fremstår sesongens innspurt i GeT-ligaen som noe selv ikke alfred hitch-cock kunne regissert mer dramatisk.arild åssveenredaksjon@byavis.no

For hør bare på dette. Før kam-pene som ble spilt på torsdag for én uke siden ledet Manglerud Star med 5 poeng på L.I.K. i den etter hvert så berømte kampen om den siste sluttspillplassen i sesongens GET-liga. På torsdag gjorde L.I.K. jobben hjemme mot Kongsvinger og vant 5-2. Manglerud Star tok i mot Vålerenga i Manglerudhallen, og stilnet L.I.K.-jubelen med å slå Vålerenga 2-1. Dermed var lagene like langt før helgens kamper. Der var det Lillehammers tur til å møte Vålerenga på lørdag, mens MS skulle måle krefter med Lørenskog på søndag. Det endte i overtids-seier for L.I.K. og 2 nye poeng, og 0 poeng til MS etter et knepent tap for Lørenskog. Status før denne ukens kamper er dermed at Man-glerud Star har 3 poengs ledelse på Lillehammer.

Tidlig i føringenForrige ukes hjemmekamp mot

Kongsvinger endte altså med L.I.K.-seier og full poengpott. Sei-eren var fortjent nok, men det var ingen stor kamp av Lillehammer.

Stian Kaltrud Nystuen satte inn 1-0 etter 5 minutter av første peri-ode på en retur fra Simen Thore-

sens skudd. Til tross for et par gode L.I.K.-sjanser til i perioden, ble Nystuens mål periodens eneste.

Våknet av baklengsmålMidtperioden var 4 minutter

gammel da en ubestemt Henrik Rosengren ga bort pucken på offensiv blålinje, og Kongsvingers toppscorer Sebastian Benker fikk sjansen alene med L.I.K.-keeper

Michal Zajkowski. En duell som Benker vant, og dermed 1-1 og en skikkelig kalddusj for vertene.

Kaldt vann i ansiktet vekker de fleste, også L.I.K., som brukte 3 minutter og 38 sekunder på å svare, og 1 minutt og 42 sekunder på å avgjøre kampen. Først kjem-pet Eric Meland inn 2-1 i power play. Deretter fyrte Tomas Trond-sen av et smart skudd til 3-1, og til

slutt var det Dag-Morten Wehn som satte inn 4-1.

Wehn var på farten igjen i tredje periode og økte til 5-1 i spill 5 mot 3, mens Victor Zetterberg scoret Kongsvingers andre mål og kam-pens siste.

Sjokkerte VålerengaTo dager etter seieren over

Kongsvinger var bortekamp mot

Vålerenga neste for Lillehammer. Kunne de gjøre som MS og knipe poeng fra den falmende hoc-keystorheten fra Oslo Øst?

Det begynte fantastisk, med Joa-kim Arnestad-Eidsæthers scoring etter bare 45 sekunder. L.I.K. spilte seg flott ut av egen sone og en god pasning fra Dag-Morten Wehn fant «Eidsa» i midtsonen. Han tok i mot pasningen midt i en liten piruett, fortsatte alene mot Vålerengas keeper Steffen Søberg og satte pucken i mål.

Som om det ikke var nok, så doblet Endre Medby til 0-2 etter 7:29 av første periode. Vålerenga virket sjokkerte og ute av stand til å respondere. Kun sporadisk skapte hjemmelaget noe som helst, og det de skapte tok Michal Zaj-kowski i Lillehammers mål seg av.

Mot spillets gangL.I.K. slapp ikke foten av gassen

i midtperioden. Vålerenga fortsatt å være mer eller mindre statister, med unntak av keeper Søberg, som holdt vertene inne i kampen. Stikk i strid med spillets gang kom dog periodens scoringer i motsatt ende. Først 1-2 ved Filip Gunnarsson knapt halvveis i perioden, og så 2-2 ved Jørgen Karterud minuttet før andre pause. En nyttig påmin-nelse om at 2-0 er en skummel ledelse i ishockey og at det kan straffe seg fort og brutalt om man ikke omsetter spill og sjanser i tel-lende scoringer.

Ritz matchvinnerTredje periode var noe mer jevn-

spilt enn de to foregående perio-dene, og det var ikke mangel på sjanser til noen av lagene. Men kampens to målvakter, Søberg for Vålerenga og Zajkowski for Lil-lehammer, hadde stengt dørene og dermed gikk oppgjøret til spille-forlengelse. Der pådro Vålerengas Morten Ask seg en tidlig utvisning, og etter 1:25 falt avgjørelsen. Nicolas Ritz sitt første skudd ble blokkert, men franskmannens skudd nummer to fant veien forbi en dekket Vålerenga-keeper. En perfekt bursdagsgave for Ritz, som fylte 24 år dagen før. Og ikke minst 2 meget viktige poeng i thrilleren om sluttspillplass.

- En fantastisk følelse å få satt inn det siste målet. Vi jobbet knall-hardt hele kampen, og det var 2 viktige poeng for oss, sa matchvin-ner Ritz etter kampen.

Lørenskog neste utfordringTre kamper gjenstår av seriespil-

let. Den første er torsdag på hjem-mebane mot Lørenskog, deretter Frisk Asker på bortebane søndag og helt til slutt Sparta Sarpsborg i Kristins hall tirsdag neste uke. Alt fokus hos L.I.K. er nå rettet mot Lørenskog-kampen, og Nicolas Ritz tror sjansene er gode for å fortsette poengfangsten.

- Vi har spilt bra i det siste, og tar med oss selvtillit inn i kampen mot Lørenskog. Vi må ha fokus på vårt eget spill hele kampen og jobbe hardere enn Lørenskog. I til-legg må vi være smarte og unngå å gjøre feil, for Lørenskog er et lag med kvalitet nok til å straffe oss hardt om vi feiler, fastslår Ritz.

ISHOCKEY GET-LIGAENKristins Hall - Lillehammer

Lillehammer - LørenskogTorsdag 3. mars - kl. 18.30

Billettpriser seriekamper:Voksen 160,- * Honnør 120,- * Student/ungdom 100,- * Barn u/13 år gratis

Forhåndskjøp billetter hos Narvesen, 7-Eleven eller www.billettservice.no.Salg av billetter i Kristins Hall, starter en time før kampstart.

Dage

nskampspo

nsor:

www.w

bg.no

ISHOCKEY GET-LIGAENKristins Hall - Lillehammer

Lillehammer - SpartaTirsdag 8. mars - kl. 19.00

Billettpriser seriekamper:Voksen 160,- * Honnør 120,- * Student/ungdom 100,- * Barn u/13 år gratis

Forhåndskjøp billetter hos Narvesen, 7-Eleven eller www.billettservice.no.Salg av billetter i Kristins Hall, starter en time før kampstart.

Dage

nskampspo

nsor:

www.w

bg.no

torsdag 3. mars 2016

Poengfangst i tolvte time

POENGJUBEL: L.I.K.-spillerne har startet en sluttspurt som har gitt 8 poeng på de 4 siste kampene. Foto: Arild Åssveen

27sport og fritid

LILLEHAMMER: «Prof-fene» fra Team Lease-plan Go ble seedet i starten av Søre Ål-run-den sist lørdag, i en slik grad at sjefen for Team Sport 1 i Lillehammer så rødt. Magnus Bleken fra Team Sport 1 måtte pent finne seg i «starttillegg»i forhold til løperne fra LeasepanGo-gut ta , teamet der blant andre ikke ukjente Thomas Als-gård er involvert.terje llisødegårdredaksjon@byavis.no

Men starttillegget på rundt 20 meter forhindret ikke at Magnus Bleken innhentet de hardeste kon-kurrentene og førte an i sporet ved rundt 35 av de 40 tøffe kilometrene Søre Ål-runden byr på.

- Jeg måtte gi tapt for fire av Oslo-gutta rundt 200 meter fra mål, sier Magnus, som i mål ble femte beste løper, fattige åtte sekunder bak vinneren Stian Hoelgaard, Team Leaseplan Go. Han satte ny løyperekord med 1,43,46. Vinne-rens team tok de fire første plas-sene tidsmessig. Magnus Bleken gikk inn til råsterke 1,43,54.

- Innleverte klage- Jeg har klaget til arrangøren,

Søre Ål IL, på grunn av den VIP-seedingen Team Leaseplan Go fikk. Det samme gjaldt eliteløperen Håvard Solås Taugbøl fra Lille-hammer, sier trener og teamleder Stein Erik Engesveen i Team Sport 1 til Byavisa etter rennet.

- Jeg er krystallklar på at denne VIP-seedingen var høyst urettfer-dig overfor en løper som Magnus Bleken. Det er meget vesentlig å ha heng fra start og dermed slippe å måtte gå inn mange meter i et tett felt med mange løpere foran seg. Det var rett og slett en tragisk avgjørelse fra arrangøren å ordne starten slik, sier Stein Erik Engesveen.

Derfor er han også ekstra impo-nert over sin beste teamløper, Mag-nus Bleken (28). Han dro mye av løpet på ³proffene², som hadde lig-get på Sjusjøen hele uka for å for-berede seg til dette rennet i Søre Ål, som en oppkjøring til Vasalop-pet kommende helg.

- Magnus måtte ta seg fram dels utenfor sporet for å komme oppp til tetpuljen etter starten, sier Engesveen.

- I forhold til Magnus sin hver-dag er det to forskjellige verdener. Magnus jobber som gravemaskin-kjører fra sju om morgenen til fem på ettermiddagen, hver dag. Han prepper også sine egne ski, mens Leaseplan Go hadde eget smøre-team med seg til Søre Ål, slik at løperne kunne spenne på seg nypreppede ski ved starten, sier Engesveen. Han legger til at Ble-ken må trene på kveldstid og i hel-gene, etter harde arbeidsøkter.

- Var direkte rått- Det Magnus presterte lørdag er

egentlig helt rått. Han imponerte meg kraftig, sier Stein Erik

Engesveen.Men Team-trener Engesveen er

også imponert over andre av sine 18 løpere som deltok i Søre Ål-runden. Det gjelder ikke minst Geir Strandbakke, 51-åringen som ble nr. 16 totalt av rundt 500 løpere i Søre Ål.

- Han var bare 11 minutter bak proffene og vant sin klasse klart, sier Engesveen, som også er impo-nert over Morten Erik Hoff. Sist-nevnte har et stivt kne, men gikk imponerende sterkt i ei krevende løype med tøffe utforkjøringer og bratte motbakker.

- Jeg liker ikke å fremeheve enkelte løpere i teamet, men Mor-ten er et forbilde, sier Engesveen veldig imponert. Han berømmer også resten av gutta i teamet for et kjemperenn.

- Er glad i gjengen- De ligger godt samlet innen 20

minutter, noe som viser at fellestre-ningene, testene, rennene og ikke minst kameratskapet i gjengen har gitt underverker, sier Engesveen.

- Jeg er blitt så glad i denne gjen-gen etter 16 år som trener, at jeg må vel stupe dau før jeg gir meg med dette, ler Engesveen. Han leg-ger til at den dagen han ikkeklarer å følge med gutta på langturer, ja, så legger han opp. Om han klarer, sier vi.

Skari beste kvinneNå er ikke Søre Ål-runden bare

for mannfolk med hår på brøst-kassa. Også mange kvinner gikk sine fire mil lørdag. Best av disse var Lillehammer Skiklubs Hege Skari, som gikk på sterke 2,11,25. Hun går i klasse 41-45 år og slo de yngre klart. Imponerende!

Andrekvinne-resultater:

Ingunn Jegteberg, Lillehammer 2,36,31, Thea Wikesland Flaen, Lillehammer 2,30,59, Berit Myr-vold, Sykehuset Innlandet 2,49,48 (vant klasse 31-35), Tone Merete Eriksen, Lillehammer 3,04,11.

Den nevnte seedingen er blitt nettmat etter rennet. Det er for-skjellige meninger om den saken. Ifølge Engesveen har Søre Ål IL hevdet at reglementet ble fulgt, og således ikke har begått noe ulovlig ved startrekkefølgen.

Team-resultateneHer bringer vi resultatene for

løperne i Team Sport 1: Kl. 21-25: 10) Morten Øvste-

hage 2,11,36, kl. 26-30: 2) Magnus Bleken 1,43,54, kl. 36-40: 5) Ove Morten Sveen 2,15,11, 7) Pål Aril Olsen 2,15,45.

I klasse 41-45 ble Lars Even Markerud nr. seks med 2,05,24. Richard Høgås ble nr. 13 med 2,08,34, mens Øystein Engesveen blr nr. sju i klasse 46-50 med 2,06,24 og Stig Roger Thomassen nr. 10 med 2,08,14. Kjetil Sjøren-gen ble nr. 13 med 2,15,21 og Mor-ten Sjumann Anderssen nr. 22 med 2,25,53.

Morten Sjumann Andersen ble

nr. 22 i klasse 45-50 med 2,25,53.Geir Strandbakke vant klasse

51-55 med 1,55,28, mens Eirik Røysheim ble nr. fem med 2,07,37 og Ola Kjonerud nr. sju med 2,10,35. Thor Anders Johansen ble nr. 9 med 2,11,37 og Morten Erik Hoff nr. 14 med 2,21,08.

I klasse 56-60 tok Hans Ivar Hat-testad 3. plass med 2,11,47 og Jan Erik Bakken 5. plass med 2,17,23.

Ole Evensen ble nr. 3 i klasse 61-65 på 2,17,33.

Olaf Pedersen vant kl. 66-70 på 2,16,19.

torsdag 3. mars 2016

Far og sønn hadde et sterkt opp-gjør i Søre Ål-runden lørdag. Far Ola Kjonenrud måtte virkelig ta ut alt for å slå sønnen Håkon.Og det skilte bare ETT eneste sekund i favør far i mål!Sønnen er 18 år gammel, mens far Ola går i klasse 51 til 55 år.Sønnen lover revansj neste år.

Far slo sønn med ett sekund

FAMILIEOPPGJØR: Far Ola og sønn Håkon hadde et durabelig oppgjør i Søre Ål.

Trener-klage etter Søre Ål-runden

GUTTA: Her ser vi gutta fra Team Sport 1 i lørdagens renn i S. Ål. 1. rekke fra venstre: Eirik Røysheim, Stig Roger Thomassen, Thor Anders Johanssen og Richard Høgås. Andre rekke: Kjetil Sjørengen, Olaf Pedersen, Ove Morten Sveen, Lars Even Markerud, Øystein Engesveen, Jan Erik Bakken og Ole Evensen. Bakerste rekke: Hans Ivar Hattestad, Ola Kjonerud, Pål Aril Olsen, Morten Erik Hoff. Ikke tilstede; Magnus Bleken, Geir Strandbakke og Morten S. Andersen.

Torstein imponerte

16 år gamle Torstein Ous fra Lil-lehammer vant sin klasse under 40 km lange turrennet i Søre Ål lør-dag. Unggutten gikk inn til sterke 2,14,27 og var 25 sekunder foran vestringen Ole Øyhaugen. Marius Midtenget fra Vestringen ble treer med 2,18,52 på de fire milene.- Jeg gikk på smurte ski, tok ikke sjansen på å stake 40 km, sier Tor-stein, som gikk et overbevisende turrenn.

GLAD: Torstein Ous imponerte i Søre Ål.

Tre klare for Vasa-loppet

Tre løpere fra Team Sport 1 i Lil-lehammer skal delta i helgens Vasaloppet i Sverige.Dit drar Magnus Bleken, Geir Strandbakke og Anders Aalberg.Under fjorårets Vasaloppet gikk rudsbygdingen Magnus Bleken inn til totalt 45. plass, etter et impone-rende løp.Han er selvsagt spent på helgens løp, ni mil med staking.Geir Strandbakke og Anders Aal-berg er ikke mindre spente. Sist-nevnte sto over Søre Ål-runden, for å lade opp til Vasaloppet, som for mange er vinterens store sammen med Birkebeineren.

KLAR: Geir Strandbakke er klar for Vasaloppet, etter imponerende inn-sats i Søre Ål-runden.

28 HISTORIE

Å strikke votter er blitt populært. En mengde strikkebøker er gitt ut de senere år med vot-ter som tema. Noen tar utgangspunkt i gamle mønstre og gamle votter, andre innehol-der nye kreative møn-stre.

Maihaugen har en fin samling av stasvotter som ble strikka på slut-ten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. De er strikka med svært tynt ullgarn, har tett strik-kefasthet og er av høy kvalitet. Noen har en flosset innside. Alle har høy mansjett eller krage, og blir derfor lokalt kalt «høgkrågå-votter». Vottene kommer fra Nord-Gudbrandsdalen. Hvem som har strikka vottene vet vi ikke, men vottene er inspirert av europeisk mote.

Høgkrågåvotter finnes både som vanter med fem fingre, mest brukt av kvinner, og som votter, mest brukt av menn. Napp eller floss ble sydd på etter at votten var ferdig-strikka. Dette ga votten varme, slitestyrke og en fyldig struktur. Vottene kunne være nappet på vranga av kragen eller i hele vot-ten. Kragekanten kunne være pyn-tet med flossfrynser og tråddusker, og mange av vottene var brodert.

Inspirert av europeiske motehanskerI andre halvdel av 1600-tallet var det moderne med motevotter eller hansker med stor krage blant de kondisjonerte i Europa. Vottene og hanskene var ofte dekorert med rysjer, sløyfer og rosetter. Høgkrå-gåvottene er sannsynligvis inspi-rert av denne europeiske moten. Trådduskene og frynsekantene er en lokal variant av rysjer og roset-ter. Det har vært vanlig å gi votter som gaver i forbindelse med for-skjellige store begivenheter i livet, som for eksempel ved bryllup.

Strikkingen brer seg nord-over fra Sør-EuropaSammenlignet med andre teknik-

ker innen tekstiltilvirking er strik-king en relativt ny teknikk. Mens veving, nålebinding og sprang har vært kjent siden forhistorisk tid, er det først tidlig på 1600-tallet vi har opplysninger om at strikking fore-gikk her i landet.

Strikking var en kjent teknikk i Mellom- og Sør-Europa på 1200-tallet. Her oppstod det også strikkelaug. Faglærte menn orga-niserte seg i lokale sammenslutnin-

ger for å beskytte medlemmene og kontrollere faget og opplæringen. Det finnes få bevarte tekstiler av strikk fra denne tida, og de som finnes er utført i silke og av høy kvalitet. Strikkeprodukter er mer elastiske enn tekstiler som er vevde eller nålebundet, og bruker-vennligheten gjorde at etterspørse-len økte raskt. På 1400-tallet var strikka strømper en viktig del av mannlig mote, noe som forsterket laugenes posisjon i markedet og etterspørselen etter nettopp strøm-per.

Strikketeknikken er relativt enkel og den spredte seg fra land til land. Den nådde England på 1400-tallet. Det ble strikket på Færøyene og Island på 1500-tallet, og på 1600-tallet hører vi om en norsk kvinne som livnærte seg av strik-king. Teknikken kan ha kommet til Skandinavia fra Holland.

KvinnearbeidI Norge ble strikking aldri noe laugshåndverk, men for kvinner spesielt var det en inntektsvei. Mange strikket til eget hushold, men noen også for salg. Det er blitt strikka en uendelig mengde med strømper, luer, trøyer og votter. Det meste ble brukt, stoppet og endte som filler. Lite er bevart for etter-tiden. Det gjenspeiler også muse-ets samlinger. Samtidig er det i senere tid gjort interessante arkeo-logiske funn av tekstiler i Oppland.

En liten vott i breenI forbindelse med bresmelting ble det i 2011 funnet en 1700 år gam-mel kjortel i Breheimen mellom Lom og Skjåk. Funnet er unikt i norsk og europeisk sammenheng. I tillegg til kjortelen ble det funnet flere tekstile fragmenter og dessu-ten en liten vott. Votten er fra vikingtid. Den er av ull og vevet i firskaftet kypert. Votten er sydd sammen med dobbel lintråd (opp-lysninger fra Marianne Vedeler, Kulturhistorisk museum, UiO). Kanskje har den varmet en kvinne- eller barnehånd. I forbindelse med utstillingen «Tusen tråder» i 2013 fikk Maihaugen låne denne votten fra Kulturhistorisk museum i Oslo. Nå er votten tilbake der og venter å bli forsket nærmere på.

Torsdag 3. mars 2016

I ULL: Røde strikka vanter i ull med broderi og dusker fra Kvarberg i Vågå. Foto: Camilla Damgård

Votter i et historisk perspektiv

ENGLAND: Brodert hanske fra 1600-tallet England. Tekstilmuseet i Bath. Foto: Else Braut

MUSEUMSGLIMT

ELSE BraUTkonservator Maihaugen

VoTT FRA VIKINGTID FUNNET I LENDBREEN I 2011. Foto: “Mari-anne Vedeler. © Kulturhistorisk museum, Universitetet i oslo

LESJA: Brune strikka votter i ull fra Nørstegard i Lesja. Foto: Camilla Damgård

29FRITID Torsdag 3. mars 2016

Du trenger

400 g pasta penne4 stk kyllingfilet1 ss solsikkeolje1 stk brokkoli1 stk gul paprika1 stk rød paprika1 stk gul løk100 g chorizopølse2 dl matfløte2 dl vann2 fedd hvitløk1 ts chilikrydder0,5 ts cayennepepper1 ts pepper50 g parmesan1 stk persille

Kyllingpasta med chorizo

UKENSOPPSKRIFT

For flere oppskrifter og inspirasjon gå til WWW.SPOON.NO eller følg meg på INSTAGRAM SPOON_NO

Med pasta, kylling og chorizo blir dette en smakfull og mettende rett hele familien vil like.

Slik gjør du :

Kok pasta etter anvisning på pakken.

1. Del paprika, chorizo og kylling i skiver. Løk i ter-ninger, brokkoli i små buketter og finhakk hvitløken.2. Stek chorizo i olje i en stekegryte/jerngryte på mid-dels varme i ca 2 minutter. Ta chorizo ut av pannen men behold stekefettet.3. Legg kylling, løk og hvitløk i pannen og stek i ca 4 minutter under omrøring.4. Hell vann i pannen tilsett brokkoli og paprika, la det putre i noen minutter før du tilsetter fløte og krydder. 5. Bland godt sammen og sett på lokk, la det småkoke i noen minutter. Tilsett chorizo og ferdigkokt pasta, strø over persille og revet parmesan.

God middag!

Denne oppskriften er laget i samarbeid med Kolonial.no

Foto:spoon.no

1. I hvilken roman fra Tarjei Vesaas møter vi «tusten» Mattis?2. Hva heter kapteinen på U-båten «Nautilus» i Jules Vernesroman «En verdensomseiling under havet?»3. Hvem skrev under pseudonymet Mumle Gåsegg?4. Gausdal har i tillegg til innflytteren Bjørnstjerne Bjørnsonfostret flere forfattere. Den mest leste av dem ga ut boken omSidsel Sidserk. Hva er navnet hans?5. Hvem var formann i Forfatterforeningen i 1952 da den blegrunnlagt?6. Sonetten er et dikt som alltid har 14 verselinjer i et bestemtrimmønster. Hvor kommer opprinnelig sonetten fra?7. Og hvem er verdens mest berømte sonettedikter?8. I hvilke barnebøker finner vi politibetjentene Kling og Klang?9. Henrik Ibsen skrev to stykker der vi i begge møter HildeWangel. Hvilke fortellinger?10. I hvilken berømt bok møter vi skikkelsen Uriah Heep?

1. Hvilket år var det siste da sommer- og vinter-OL ble arrangertsamme år?2. Når ble Marit Breivik landslagstrener for det norske kvinne-landslaget i håndball?3. Hvilken norsk jente ble nummer to i verdenscupen i langrenn i2008?4. Hvilken klubb representerer Ezinne Okparaebo?5. Fotballtreneren Tom Nordlie har vært landslagsutøver. Ihvilken idrett?6. Hva heter nordmannen som i 2003 ble første utenlandskevinner av hundeløpet Iditarod i Alaska?7. Hvor langt er et maraton?8. Hvilken nordmann var den første som vant Premier League ogfor hvilket lag?9. Når vant Kong Olav sitt olympiske gull i seiling?10. Hans-Georg Aschenbach innrømmet doping i 1989. Men ihvilken idrett ble han dobbelt verdensmester i i 1974?

1. Hvem fikk en hit med «Everybody`s Somebody`s Fool» i 1960?2. Hvem ga ut albumet «A Man Without Love» i 1968?3. Hvem fikk en hit med «Have I The Right» i 1964?4. Hvem ga ut albumet «Then Play On» i 1969?5. Hvem fikk en hit med «She`s not You» i 1962?6. I 2011 fikk vi smørkrisa, men hva var det Herman Hermitsmanglet jula i 1966?7. Hvem fikk en hit med «Sink The Bismark» i 1960?8. Hvem ga ut albumet «Stand Up» i 1969?9. Hvem fikk en hit med «Poetry in Motion» i 1961?10. Gitaristen og pianisten vi skal ha navnet på var blant annetmed i The Byrds og The Flying Burrito Brothers. Ble funnet dødpå hotellet Joshua Tree i California?

LITTERATUR

SPORT OG IDRETT

MUSIKK FRA 1960-TALLET

SVAR:

LITTERATUR - svar1. Fuglane2. Kaptein Nemo3. Johan Borgen4. Hans Aanrud5. Arnulf Øverland6. Italia7. William Shakespeare8. I Pippi Langstrømpe-bøkene9. Fruen fra Havet og ByggmesterSolness10. David Copperfield

SPORT OG IDRETT - svar1. 19922. 19943. Astrid Uhrenholt Jacobsen4. Idrottslaget i Bondeungdoms-laget i Oslo

5. Landslaget i vannpolo6. Robert Sørlie7. 42 195 meter8. Henning Berg og BlackburnRovers (1994/1995)9. 192810. Skihopping

MUSIKK FRA 1960-TALLET – svar1. Connie Francis2. Engelbert Humperdinck3. Honeycombs4. Fleetwood Mac5. Elvis Presley6. No Milk Today7. Johnny Horton8. Jethro Tull9. Johnny Tillotson10. Gram Parsons

LYKKE TIL!

Ukens quiz med Torvild Sveen

TORVILDS

Quiz

30 BY OG BYGDTorsdag 3. mars 2016

LILLEHAMMER: Etter 17 år i litt leide lokaler er det godt å være på plass i egne flotte lokaler, sier styrer i Birkebeineren frilufts-barnehage. Nå har barna innviet nybygget med pizzafest.

Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

De 28 barna er alt stuevarme i den 300 kvadratmeter store barneha-gen, som har stor vinduer som går helt ned til gulvet og slipper frem både lys og utsikt til smårollin-gene, som liker å følge med i det som foregår utenfor også. Enten det gjelder småbarna som på orkesterplass kan følge med på alle som kommer inn og ut, eller de store som har panoramautsikt til det olympiske skisporet som er kjørt opp kloss inntil kjøkkenvin-duet. Hvilken barnehage har vel slik en luksus?

Støydempet takSå er også daglig leder Line Elisa-beth Dalseng-Hansen storfornøyd, der hun viser frem de luftige loka-lene med plater i saltaket som demper støy. Spesielt fin er det store allrommet med kjøkkenavde-lingen, der det er mye vinduer rett ut i naturen. -Det har hele tiden vært en bevisst strategi å holde barnehagen på et begrenset antall barn. Vi ønsker å beholde intimiteten, forteller hun. Søkningen til barnehagen er så stor at de nok kunne ha opprettet en ekstra avdeling, for det er mange foreldre som ønsker barna sine til en barnehage som har friluftsliv på programmet så til de grader som her. Foruten uteliv er språk og barns medbestemmelsesrett også satsningsområder.

Leiruker i årestueBarnehagen har sin egen grill-

stue og årestue spredt litt ut i ter-renget. Årestua ligger langs skiløypa, og tre uker utpå senvin-teren har de leiruker i årestua. Da er barna i hytta hele dagen, og bruker nærområdet aktivt.Den nye barnehagen har kostet 9 millioner kroner. Til ny barnehage å være er dette en rimelig satsning. Arkitekt Bente Voldbakken fra Ram arkitekter har vært opptatt av å gi barna et hus med opplevelser.

Lyst og luftig er det blitt, og ingen tvil om at barna stortrives. Det er Tronrud Mjøsbygg som er bygg-herre og Sparebanken Hedmark var de eneste som trodde på pro-

sjektet til den private barnehagen, og stilte opp med lån. Grunneier Børre Storhagen er fornøyd med tomta barnehagen har fått like ved innkjøringen til skistadion.

Heltene

På åpningsfesten var også de tre vaktmestrene på skistadion invi-tert. De er barnas store helter. Når de kommer kjørende med sporleg-

geren rett utenfor kjøkkenet kom-mer de store vinduene virkelig til sin rett. Da er det snart avtrykk av 28 neser på vinduet, som like etterpå er klare for utelivets gleder.

Endelig i eget hus

PIZZAFEST: Barna i Birkebeineren friluftsbarnehage feiret ny barnehage med pizzafest.

LILLEHAMMER: De siste dagene har det vært kamp om en plass i de nye sofaene, som står i stua ved inngangen på Horsters Minde. Sofa-ene er en gave fra Lions klubb Lillehammer.

Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

Den gamle sofaen var moden for utskiftning, og vel så det, så de to nye skinnsofaene kom i rett tid, sier miljøarbeider Agnes Hol-men. Da Horsters Minde for en tid til-bake fikk en henvendelse fra Lionsklubben i Lillehammer, som tilbød seg å glede beboerne med noe de trengte, var hun ikke i tvil. Det måtte bli en ny sofa. Denne uka kom de to sofaene i slitesterkt skinnstoff. Det tok ikke lang tid før beboerne fylte dem. Sofagruppen like i inn-gangspartiet er hjemmets mest populære sitte-område, for der kan de følge med i trafikken inn

og ut. Og ved siden av står som regel kaffekanna og et fat med twist. Horsters er et privat bo og servi-cesenter, og behovene er mange. For noen år siden fikk de også en TV fra Lions. Det er 70 beboere og brukere av senteret, og det er ikke slik at de alltid kan kjøpe det de har lyst til. Derfor er gaven så

veldig kjærkommen fra vår lokale Lions-klubb, sier miljørar-beider Kari Haugen. Da Sølvi Bjørke og Mette Rosen-vinge fra Lions kom på besøk, vanket det både takk og smil fra beboere som fortalte at de satte veldig stor pris på denne gaven. Hele stua forandret karakter med de nye møblene, og sofaen var

veldig god å sitte i, fikk de høre.I år vil også Søre Ål bo og servi-cesenter motta en tilsvarende gave fra Lions. Pengene kommer fra salg av Julekalenderen som folk er veldig flinke til å støtte opp om, forteller de to Lionsda-mene. De har også en årlig tuli-panaksjon siste helg i april, og regner med like stor støtte til denne.Foruten å støtte nærmiljøet, støt-ter også Lionsklubben syriske flyktninger. Sist vinter samlet de inn store mengder varmt vinter-tøy for barneskoler i Lilleham-mer, som ble sendt til frysende barn i leirene i Beqaadalen i Libanon, like ved den syriske grense. Nå er denne aksjonen utvidet, slik at Lions i disse dager er i ferd med å bygge det første Safe Center, som skal gi 400 barn skole, medisinsk tilbud og med spesiell hjelp til barn som har fått skader fra bombing under krigen. Lions gjør nå et banebrytende arbeid for flyktningene i nærom-rådet., samtidig som de altså også tenker på lokale forhold her i Lil-lehammer.

Fikk sofagruppe i gave fra Lions

BEHAGLIGE: Sofaene fra Lions var velkomment mener Azor. Her sammen med Sølvi Bjørke og Mette Rosenvinge fra Lions og miljøarbei-derne Kari Haugen og Agnes Holmen.

En Lillehammer-mann i 40-årene er dømt til fengsel i tre år for gjentatte seksuelle overgrep mot en yngre gutt han var avlastningshjem for i flere år. Statsadvokaten ba om to års fengsel, men Sør-Gudbrandsdal tingrett økte straffen til tre år. Seks månedert er gjort betinget med prøvetid. Mannen må også betale offeret 175.000 kroner

i oppreisningserstatning, har tingretten bestemt. For uten seksuelle overgrep, er mannen dømt for å ha misbrukt det tillitsforhol-det det innebar å være avlastnings-hjem for gutten. Den avtalen var inngått med Lillehammer kommune. Retten skriver at den har lagt betydelig

vekt på at mannen har misbrukt sin stilling og den særlige tilliten han ble vist som avlastningshjem, og at han utnyttet guttens særlige sårbarhet over lang tid. Det er også vektlagt som skjerpende at mannen langt på veg har identifisert gutten på spesielle nettste-der, inkludert bilde av ham. Retten mener gutten er svært troverdig i sine forklaringer både til politiet og i retten.

Han ble helt og fullt trodd. Retten økte straffen med ett år i for-hold til aktors påstand, men de seks månedene som ble gjort betinget, kom-mer av politiets lange saksbehand-lingstid. Derfor er seks måneder av straffen gjort betinget. To andre menn skal også ha hatt sek-

suell kontakt med den samme gutten. Disse to ble ilagt bot og har vedtatt den.Den nå dømte mannen erkjente ikke straffskyld i forhold til tiltalen, men erkjente at han hadde hatt sex med gutten, men etter at han var myndig. Uansett mente retten mannen begikk lovbrudd fordi han utnyttet gutten.

- Begikk overgrep som avlastningsfar

31by og bygd

LiLLehammer kirkeGudstjeneste kl 11.00

Prost Per Halstein NielsenOrganist Tim Collins

Skyss 97991323

Søre ÅL kirkeGudstjeneste kl 11.00

Vikarprest Iselin F. JulandOrganist Sjur Magnus

Skyss 61254191

nordre ÅL kirkeGudstjeneste kl 11.00

prostiprest Magnar EldeOrganist Thor Kvande

Fåberg kirkes gudstjeneste inordseter fjellkirkeGudstjeneste kl 11.00Prest Arne SvilosenOrganist Paul Wilmot

Ta med mat på fat og kaffe tilfelles kirkekaffe etterpå.

Velkommen til gudstjeneste!

ANDRE ARRANGEMENTERLiLLehammer kirke

Hver tirsdag kl 08.30: morgensangAlle hjertelig velkommen!

LiLLehammer kantoriØver torsdager kl 19.14 – 21.30Info: Tim Collins tlf 97991305

LiLLehammerkirkeSenter

Hver tirsdag kl 19.00SALT Lillehammer Tensing

nordre ÅL kirketirsdag 8.mars kl.19.30:

K-forum arrangerer 8. mars-gudstjeneste med studentprest

Anne Anker Bolstad, studenter fraHIL og organist Kari Lien.

Gudstjenesten er åpen for alle.

Søre ÅL kirkeHver onsdag kl 18.00 Pepper

FÅberg kirkeonsdag 9. mars:

Det blir kirkekonsert iFåberg kirke kl.19.00.

”Vakre toner mot vår, - klassiske ogfolkelige perler” med Lille-

hammer-fiolinisten Vibeke Horsbergog kantor Paul Wilmot.

Det fremføres bl.a Griegs fiolin-sonate nr.2 i G-dur.

Billetter kr.150,-ved inngangen,gratis for barn og unge under 16 år.

FÅberg menighetShUSKvinnenes internasjonale bønnedag:Intet eget arrangement i Fåberg.Menigheten oppfordres til å delta

på møtet som holdes påMisjonshuset fredag 4.mars kl.19.00

tirsdag 8. mars kl 17.30Ungdomsmiddag

med bibelgruppe og aktiviteter.Transport til SALT.

onsdag 9.marsgullfisken kl 17.30-18.30

Vingrom guttekor øver hver onsdag

kirkenS SoSKirkens SOS er alltid

åpen for alle. Tlf. 81533300Chat og mail: www.kirkens-sos.no

se nettsiden: www.kirkekontoret.no under ”Nyheter”: Her finner dubl.a utlysningsteksten til den ledigestillingen (60%) som sekretær.

se nettsiden:www.kirkekontoret.no

Lillehammer KirkekontorNordre Ål kirkekontorFåberg kirkekontor

Telefonnummer: 61270888

Gudstjenester6. MARS

Torsdag 3. mars 2016

ØYER: På Aurvoll skole har alle elevene med seg en Ipad i skolesek-ken til og fra skolen hver dag. En ny hverdag med helt nye mulighe-ter for elever og lærere er innført.Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

Da leasingavtalen med de gamle lap-topene som var brukt i skolene i Øyer kommune gikk ut, foreslo sektorleder Bjarne Nyrud at elev-ene heller burde få en Ipad, med de nye mulighetene de har. I disse dager får dermed alle elevene ved grunnskolene i Øyer hver sin split-

ter nye Ipad air med 32 GB kapa-sitet. Nok til å laste ned det meste et barn ønsker seg. Men, her setter skolen med IKT leder Magnus Tor-gersen en stopp for alle som vil ha noe annet enn det som er godkjent. Det er ikke snakk om at dette skal være et leketøy for barna på friti-den. Skolen skal hele tiden ha kon-troll med hva som er lastet ned på maskinene. Torgersen forteller at han har lastet ned en del app`er som inneholder læreprogram. Dette er noe alle elevene får lagt inn på sine Ipader. Skal de legge inn egne app`er må det godkjen-nes. Sosiale medier som Snapchat, Facebook, Instagram er ikke tillatt, og der er det for øvrig 13.års-grense. - Noe de fleste elevene er for unge til, sier han.

Skulle elevene legge inn noe, som skolen ikke liker at de har, kan de slette dette.På 2.trinn som Byavisa besøkte var så godt som alle elevene vant til å bruke Ipad, og flere hadde sin egen. De gledet seg derfor til å begynne å bruke dem, fortalte de.Rektor Morten Halling er glade for at skolen nå har fått denne redska-pen til elevene. Det gjenspeiler samfunnet vi lever i, sier han. Sko-len har lenge benyttet seg av Smart-board, og har innsett hvor viktig det er å følge med. Nå er det selvsagt ikke alle elevene som har datautstyr hjemme, og for de for-eldrene som føler at dette blir en utfordring, vil skolen stille opp med hjelp overfor foreldrene. IKT leder Torgersen ser for eksem-pel at det kan bli et problem for

enkelte, å ha et oppegående nett hjemme. Det kan løses via mobil for mange, mener han. Skolen har allerede hatt foreldre-møte og orientert grundig om hvordan de ser for seg at elevene bruker sitt nye verktøy, og hvordan de løser uønsket bruk. De har satt tiden frem mot sommeren som en prøveperiode, og vil evaluere etter den tid.Elevene har også fått lagt inn muligheter for Air drop. Dvs at de kan legge inn lekser og tunge filer rett til læreren, og få tilbakemel-dinger direkte på sin egen Ipad. Dette setter selvsagt også nye krav til lærerne, mener rektor.Uten tvil, - en ny tid er innført for elevene i Øyer skolen.

Ny skolehverdag med Ipad i sekken

JUBLER: Barna på 2.trinn på Aurvoll skole jubler over å kunne ta iu bruk Ipad som verktøy i undervisningen.

HILSENERVELkommEN tIL VERdEN

gratis hilsener og gratulasjoner!Du kan du sende tekst og bilde til Lillehammer Byavis, Storgaten 75, 2609 Lillehammer eller legge et brev i vår postkasse på samme adresse. ( Vil du ha bilde i retur, legg ved frankert konvolutt med adresse) Eller aller helst, send bilde og tekst på e-post til: redaksjon@byavis.no.

Kjære Ann Iren Kampesveen. Jeg vil sende en hilsen til deg den 4/3. Du er den snilleste og peneste dama jeg vet, og jeg er kjempeglad i deg. Klem fra mor

Henrik fikk en lillebror 13.02.16. Jørgen var 51 cm lang og veide 3910 gram. Anne og Øyvind er veldig fornøyde med nok en fin gutt.

Hipp hurra for skuddårs-barnet, go`jenta og solstråla Karoline! Gra-tulerer masse med 8 årsdagen som var den 29.februar. Vi er kjempe-glad i deg! Stor klem fra bestemor og Victoria

NYTT FRA DNTFredag 4.–søndag 6. marsKitekurs med med DNT ungSøndag 6. marsKafédag på Krokbua medBarnas Turlag kl. 11.00-14.00Onsdag 9. marsTrilletur fra p-plassen vedFakkelgården kl 11.00

Onsdag 9. marsÅrsmøte DNT Lillehammerkl. 19.00 (Lillehmr Bibliotek)Valg av ny leder

Søndag 13. marsFellestur/skitur Espedalsklas-sikeren Ruten og Hestådalen -for folk flestTors 10.-Sønd 13. marsLangskitur Rondane - Alvdalmed fjellsportgruppa.Fred 11.–sønd 13. marsReinheimen vest-øst viaGråhø med fjellsportgruppa.

lillehammer.dnt.no

Påsketilbud

Industrigata 37B2619 Lillehammer

46 17 17 12www.rentawreck.no

Fredag 18. Marstil

Tirsdag 29. Mars

1995,-inkl 1000km

Gjelder klasse A og B

Ring for å bestille!

RisheimKiropraktorklinikk

Lang erfaring i behandling av:Rygg - Nakkesmerter - HodepineIsjias - Skulder - ArmsmerterDigitalt røntgen - Ultralyd

Trykkbølge

Tlf 61 27 17 80www.kiropraktorklinikk.noFåberggt. 135, 2616 Lillehmr

Storgata 24, 2670 Otta

Krav på erstatning?Vi bistår deg i saker som:• Pasientskader• Feilbehandling• Yrkesskader• Trafikkskader• Voldsoffer-erstatning

Vi yter bistand i forhandlinger med forsikringsselskap oggjennomføring av søksmål for retten dersom vi vurderer

dette som det gunstigste alternativ for klienten.

Vår kunnskap er din trygghet!

Advokatene Fosswww.personskadeadvokatfoss.no - www.advfoss.com

Tomtegata 6 - Lillehammer - Tlf 61 24 67 26/92 86 42 95sh@skadeadvokat.com - sveinharald.foss@yahoo.no

NOK=NOK

Oppsiktsvekkende undertittel over åtte spalter på sportssidene i den største avisen i vårt distrikt for et par år siden, gjengitt helt ordrett her: «Utspilte Vålerenga, men klarte ikke å få hull på den unge keeperen og tapte 0 – 3». Lille-hammer hadde slitt i en ishockey-kamp.Det foresvever oss at denne idretts-grenen må ha hardnet til betydelig siden den første kampen ble spilt i Montreal i Canada i 1850-årene. Perforerte hockeymålvakter rimer dårlig med idrettens motto om en sunn sjel i et sunt legeme, ja, en heller usunn geskjeft må vel dette kalles.Vi viser naboen overskriften. Han leser og gløtter skremt opp:- Forsøkte de virkelig å få høl på kjippern? Med pøkk?Vi forteller at en puck er et farlig prosjektil. Den veier mellom 156 og 170 gram. Gummiskiven er knallhard og er 76,2 millimeter i diameter. Den kan få en fryktelig fart når den treffes av bastante køl-lesvingere.Naboen har praksis fra Terning-moen i sin tid i militæret, og han har ikke glemt skytterterminolo-gien.- 76,2 millimeter? Det er det samme som kaliber 76,2. Det er nummeret før en voksen granat! Og dette skyter de mot kjipperne med? Han er dypt rystet og prokla-merer at han vil debutere som publikum på neste hjemmekamp i Kristins Hall for ved selvsyn å registrere de vederstyggeligheter som måtte foregå. Ishockey er en sport som har en rekke snodige uttrykk. Det er ikke så mange som vet hva en flip-pass med reker og majones betyr, men det dreier seg altså om en utsøkt pasning. Å skyte opp i redet betyr at pucken går inn i nettaket. Hvis en spiller har strøm i kølla eller popcorn i hanskene, ligger han dårlig an. Da sliter vedkom-mende med kølleveivingen. En Hermansen er et dårlig backhand-mottak og den som tar en Obossving bruker lang vei tilbake i det defensive arbeidet i stedet for å tverrvende. En putepass er en myk, fin pasning som er lett å ta i mot.Det verste for en hockeyspil-ler er nok å få slengt etter seg at han har egg i buksa. Da er han skjør i skrotten og redd for å stupe inn i tunge tacklinger. Og til slutt: Keeper eller målvakt på hverdagsamerikansk er goalie, gjerne uttalt gålli. Heldigvis, får vi si, at det ikke ble gjennomtrekk i den unge gållien til Vålerenga i Kristins Hall.

Hockey

LILLEHAMMER: En overrasket og veldig glad prisvinner kunne fredag forrige uke motta både pris, heder og ære for sin innsats som litteratur-formidler og med-menneske.SOl OlSeNsololsen@byavis.no

- Dette er det største jeg har opp-levd av dette slaget. Jeg er vel-dig overrasket, og veldig glad, sa Magda Risberg under priso-verrekkelsen.Risberg satte i gang en liten lit-teraturgruppe på Horsters Minde Bo- og Aktivitetssenter i Lille-hammer for 11 år siden. Hun så at mange som bodde der hadde

Magda Risberg tildelt Jobzone-prisen

Ildsjel: Magda Risberg var overveldet og glad da hun mottok sjekk og blomster av daglig leder jan erik Alfsen (t.h) og partner Christian Megrund hos jobzone lillehammer.

lite å ta seg til om formiddagen, og at mange av beboerne var interes-sert i litteratur.- Jeg liker å kunne ta med meg disse menneskene ut på tur. Mange av dem kan ikke forlate bo-sente-ret, og da er det fint å kunne ta dem med en tur ut i litteraturens verden. Det er til stor glede, både for dem og meg, sier Magda Risberg.I de senere årene har Risberg også startet opp med høytlesning på Gartnerhagen Bo og Servicesenter, og holder også en litteraturgruppe for blinde og svaksynte på Frivil-ligsentralen i Lillehammer.

Stimulere til veldedighetBemanningsselskapet Jobzone har søkt etter personer som går i bre-sjen for humanitært arbeid i de områder der selskapet er lokalisert. Intensjonen med prisen er å stimu-lere til veldedig arbeid på lokal grunn.

- Med en slik pris ønsker vi å løfte fram lokale helter som gjør en inn-sats i sitt nærmiljø. Jobzone Lil-lehammer deler ut denne prisen for åttende gang og har i år fått inn rundt 20 tips. Det har vært en van-skelig jobb å finne frem til vinne-ren blant mange gode kandidater. Magda Risberg er en verdig vinner av Jobzone-prisen i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Med sitt utret-telige pågangsmot og positive holdning har hun gjort en formida-bel innsats. Hennes lokale forank-ring og store engasjement i lokalmiljøet har vært en avgjø-rende faktor for de gode resulta-tene. Dette passer svært godt med vår filosofi, sier daglig leder Jan Erik Alfsen til Byavisa. Prisen, på 10 000 kroner vil gå med til å styrke det gode arbeidet som Magda Risberg gjør.