Daglig fysisk aktivitet i barneskolen – viktigere enn noen gang før

Av Torbjørn NordvollCoach og lektor i Kr. Øvingwww.pedagogiskformidling.notorbjorn@tnordvoll.no

Haugesund Kommune 27. januar 2014

Hva er assistenters oppg.?

Først: Assistenter har en viktig oppgave i norsk skole!

Å bidra til barns fysisk og motoriske utvikling Å fremme barns læring Å vite nok om hva som avgjør barns fysiske og

motoriske utvikling Være aktive sammen med barna slik at de har

det bra og utvikler seg best mulig

Noe av skolens ansvar:

Å fostre barn som er motorisk sterkt utviklet og dermed klar for hverdagens og livets mange utfordringer!

Å fostre barn som er sosialisert og rimelig trygg på seg selv og som er klar til å få seg venner!

Barn er skapt til fysisk aktivitet

Et barn kan ikke sitte i ro mer enn ca 20 min, da ”koker” det i muskulaturen, og den roper etter oksygen, som følge av det spesielle vanninnholdet i blodet. Det må få konsekvenser for vårt pedagogiske opplegg

Kun fysisk aktivitet kan rette opp dette Barnet tar seg normalt til rette når det kjenner

at det må bevege seg

Fysisk aktivitet utvikler og styrker motorikken og dermed barnet!

Sentralnervesystemet og sanseapparatet (samspillet hjerne/muskel) utvikles og styrkes

Øvelse gjør mester og den erfaringen er gull verdt

God motorikk gir mestring og styrker kropps- og selvbildet hos barnet!

Litt fra nyere undersøkelser om motorikk: Før var ca. 10 % av barna ”Klossete” Siden århundreskiftet har det vært en dramatisk

økning. Nå regner en at 30% av tiåringene er ”klossete”, dvs at de sliter med å skrive, ta imot en ball og har problemer med balansen (Hermundur Sigurdson, ved NTNU)

Det er flere ganger gutter enn jenter som har motoriske og språklige problemer

Klossete barn sliter med å fungere sosialt Utvikling av barns motorikk – en oppgave for

både hjem, barnehage og skole

Sittesyndromet i vår tid

Barn sitter ufattelige mange timer på en stol – på skolen og hjemme

Unge gutter bruker nå over 30 timer pr uke foran skjerm viser fersk undersøkelse – en tidobling på 12 år! (jenter 20 t/u). Dette er rekord i Europa og myndighetene er bekymret

Henting og bringing i bil og følgene av det: de som ikke blir kjørt er betydelig mer fysisk aktiv både på skolen og på fritiden (European Youth Heart Study)

Hva er daglig fysisk aktivitet- til forskjell fra gym?

En aktivitet som har fokus på: Allsidig bevegelse og sansestimulering Det kroppen trenger hver eneste dag/time av

fysisk stimulans (barn kan som sagt max sitte i ro i 20 min.)

Det er og må være fellesskap og glede Å styrke elevens kropps- og selvbilde Spesifikk fysisk aktivitet som fundament for

læring

Hvorfor trenger vi daglig fysisk aktivitet i skolen?

For å skape en naturlig og nødvendig variasjon i undervisningen

For å gi kroppen den nødvendige fysiske bevegelse og stimulans

For å bidra til å snu passivitetstrenden For å kunne rette opp motoriske mangler For å skape et grunnlag for en rekke andre

kvaliteter i livet.

Motorisk svake barn sliter

”Barn om har både motoriske og språklige problemer er i en risikogruppe når det gjelder å oppnå gode resultater i skolen, og det er også større fare for at de får sosiale problemer!” (D. Hall, 1998:”Clumsy children”)

De samme har også lettere for å bli mobbeoffer fordi de ikke så lett blir inkludert i gruppen fordi de ikke er så nyttige for gruppen (S.E. Henderson, 1992)

Det sansemotoriske er barnets grunnleggende plattform for utvikling:

Sansemotorikk: samspillet mellom sansning/sanseinntrykk, sanseintegrasjon og musklene i kroppen

Sanseintegrasjon: bearbeiding av mange sanseinntrykk samtidig, for hensiktsmessig bruk, ikke minst for skole

Sanseintegrasjonens 1.fase: stimulering av de tre grunnleggende sansene: taktil (hud), kinestetisk (kroppens stilling) og vestibulær (balanse)

Det sansemotoriske er barnets grunnleggende plattform for utvikling:

Sanseintegrasjonens nivå 2: kroppsbevissthet og kroppsbeherskelse (1-3 år)

Sanseintegrasjonens nivå 3: auditiv og visuell sans for språk og øye-hånd (3-5 år)

Sanseintegrasjonens nivå 4: sluttprodukter: Evnen til å organisere Evnen til konsentrasjon og fokus Evnen til akademisk/mental innlæring/abstrakt selvkontroll

Det sansemotoriske er barnets grunnleggende plattform for utvikling:

Dette er en prosess fra vugge til grav, men barnets første 7 år er grunnleggende og viktig (sensomotorisk periode).

3-7 år er en meget kritisk fase. Hvis den går tapt må den tas igjen. Gå tilbake til ….

Det forutsetter et mangfold av stimuli -sansestimulerende aktiviteter

Både prosess og utvikling blir understimulert i vårt tids passivitet og skjermtitting

God sansemotorikk fremmer sosial utvikling:

Velfungerende barn blir lettere foretrukket og inkludert

Sansestimulerende aktiviteter skjer sammen med andre barn

God sanseintegrasjon er en forutsetning for å oppfatte det sosiale (sam)spillet

Gir et godt kropps-og selvbilde, noe som er et godt utgangspunkt for å fungere sosialt

God motorikk forebygger mobbing!

God motorikk gjør et barn mer interessant, nyttig og ukomplisert for gruppen!

Barn med god motorikk blir nesten aldri mobbet – tvert om, de er populære

Et positivt kropps-og selvbilde gir ikke denne trangen til å ”hevde” seg på andre

Sterke motoriske barn er mer avslappet og har da bedre kapasitet til å ”se” andre

”Motorisk sterke barn er en suksess!”

Barn som er fysisk flinke har det bedre sosialt, fordi de bidrar mer og fungere bedre.

Motorisk sterke barn blitt lett integrert i gruppen fordi det er funksjonelt og nyttig

God motorikk som barn gir bedre mental helse som voksen

Barns fysiske fostring bør starte allerede fra uke èn og fortsette i hjem og i barnehagen

Dette er noen av hovedkonklusjonene hos forskere ved NTNU ved forskningsleder Per Egil Mjaavatn

Sansestimulerende fysisk aktivitet og kreativ leik gir balansert hjerneutvikling

Hjernestammen (portalen til hjernen) er helt avhengig av å bli matet av fysisk sansestimuli for optimal utvikling

Kreativ leik styrker og utvikler høyre hjernehalvdel, den som ser helheter og sammenhenger og der kunstneren i oss er

En balansert utvikling av både høyre og venstre hjernehalvdel er nødvendig; refleksjon, se muligheter og ta egne valg

I dagens skole blir venstre hjernehalvdel forfordelt

Fundament for læring og for de grunnleggende akademiske ferdighetene

Myelinisering-automatisering av så mye som mulig, frigjør kapasitet i sentralnervesystemet for læring og det gir økt ro og konsentrasjon

Vestibulærsystemet/balansesansen er grunnleggende for utvikling og harmonisering av de andre sansene. Den er fundamental for samspillet mellom sansene og motorikken

God balanse frigjør hjernekapasitet til mentale prosesser, som f.eks skole/læring. Test: hinke på ett ben, rotasjon, balansere på en linje

Fundament for læring og for de grunnleggende akademiske ferdighetene

Kryssmønsteret: koordinasjon og samarbeid mellom høyre og venstre hjernehalvdel (ulike danser, bl. a Indianerdans og div klappeleiker

God Øye – hånd – koordinasjon som forutsetning for lese- og skrive ferdigheter (ballkasting, pilkasting, sprette ball osv)

Refleksavvikling

De grunnlegende naturlige bevegelser som skal være på plass (2 – 6 år):

Åle, rulle sidelengs og forlengs, krabbe, gå, hoppe, hinke, kaste, ta imot, sparke, klatre, balansere. Et resultat av gener, vekst og oppvekst. Kan være forskjell på to 3-åringer!

Aktiviteter som inneholder disse bevegelsene vil avdekke avvik og store behov

Førskolens og skolens oppgave og ansvar er å observere/kartlegge den enkelte og sette inn tiltak!

Krav til sansemotorisk aktivitet

At den faktisk utfordrer og stimulerer mange sanser samtidig

At den ”treffer” spesielt de som trenger den mest (jfr. Observasjon)

At den fremmer de grunnleggende bevegelsene – plattformen for det videre

Barn må ha inne kryssmønsteret, forlengs rulle og kast, når de begynner på skolen!!

Sansestimulerende aktivitet

Fysisk aktivitet som stimulerer de fire viktigste sansene våre: kinestetisk, taktil, visuell og vestibulær sans og som fremmer de grunnleggende bevegelser

Fysisk aktivitet og leik i skrått og ulent terreng! Gamle og nye leiker, fri og organisert aktivitet Regle, rytme, rim og dans Aktivitet som sikrer at alle er med Kreativ leik

La oss prøve – først inne, så ute

Vi lærer oss to enkle ringdanser: «Lasse går i ringen» Vi går parvis i sirkel, mens vi synger: Lasse går i ringen og så prominerar vi (2x) Så

prominerar vi – ha-ha. Så prominerar vi - ha-ha. Lasse går i ringen og så prominerar vi!

(så snur de som går ytterst (”guttene) og går rundt sin partner og hilser bakover og slår så armen rundt den tredje i rekken

Gi høyre hånd din make og venstre hånd din granne Slå armen rundt den tredje og så prominerar vi Så prominerar vi – ha-ha osv

Og en til: Til seters, til seters

Vi går i ring to og to og synger: Til seters, til seters, så synker sola ned, hei!

(2x) Så snur «guttene» som går ytterst: Skyggene bliver så dunkle og lange,

fremmad det går i lystige sprange. En, to, en, to så slår vi oss til ro, ha, ha, ha! En, to, en to så slår vi oss til ro!

Og da, på den siste «ro» legger vi armen rundt den vi treffer på.

Gr.oppgaver som presenteres/gjennomføres og begrunnes:

Gr. 1 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer vestibulær sans (balanse og rotasjon)

Gr. 2 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer kinestetisk og taktil sans (kroppsst./hud)

Gr. 3 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer rulle, kryssmønster og kast/mottak

Gr. 4 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer rytme og koordinasjon

Gr. 5 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer kreativitet

De fire viktigste refleksrestene:(Sally Goddard ”Reflexes, Learning and Behaviour” 2002)(www.sensonordic.com)

Tonisk nakkerefleks (når hodet bøyes opp og ned) som gjør det vanskelig å krabbe, svømme og stupe kråke. Knekker blyantspissen når de skriver fra tavla

Atonisk nakkerefleks (når hodet beveges sidelengs) gir ofte dårlig balanse og ukontrollerte bevegelser i armer og bein

Refleksrester forts.:

Galant refleks som sitter i korsryggen og som utløses ved berøring (stolrygg/bukselinning) og som gjør at eleven ikke karer å sitte stille

Øyemusklene kan være hemmet av refleksrester som gjør at samsynsproblematikk kan oppstå, problemer med å fokusere og manglende dominant øye

Kan ”trenes” bort gjennom daglig sansestimulerende aktivitet i noen minutter

Sansestimulering, kreativ leik og fysisk aktivitet skaper harmoniske kropper/barn

God sanseintegrasjon – gir ro Positivt kropps- og selvbilde – gir ro Dysfunksjoner gir ulike former for uro En hjerne som kan oppfatte og forstå lettere Kroppen får det den trenger her og nå og over

tid

Det er med å forebygger diagnoser

Mange diagnoser har sitt utspring i dysfunksjoner i nervesystemet

Sansestimulerende aktiviteter optimaliserer et hvilket som helst utgangspunkt, både fysisk/motorisk, sosialt , mentalt og følelsesmessig

Det fremmer mestring, livsutfoldelse og livskvalitet hos barn

Opplevelse av og troen på at jeg kan! Gir større utfoldelse og mer suksess Mer mestring og mer å vise fram Sansestimulerende aktivitet gir stor glede/har

stor verdi i seg selv! Utvikler og stimulerer gleden ved å være

fysisk aktiv

Hva bør daglig fysisk aktivitet bestå i?

Fysisk leik, gamle og nye og fri leik i naturen Kreativ fri leik Folkeviseleik og dans, aerobic, linedance Enkle ”turn”-øvelser og sirkusnummer Samarbeidsoppgaver Spesialøvelser (øye, refleksrester, kryssmønster

osv) Aktivitet på skrått eller ulent terreng Aktivitet ledet av lærer eller på egenhånd

Hva vi kan oppfordre foreldrene til å gjøre

Ikke la barnet bli sittende foran en skjerm – vi er i ferd med å få et sittesyndrom

Være fysisk aktive sammen med barna, flere ganger i uka, ute og inne: turnøvelser, dans, ballkast, hinke og hoppe og gjøre balanse- og rotasjonsøvelser

Ta barna med ut i vanskelig terreng og la de leke Observere egne barns motoriske og sosiale utvikling