Egde nr. 1 2014

egdeegdeNr. 1 - 2014 - 38. årgang

www.historielagene.no/AgderE-post: [email protected]

Opplag: 1350

Besøksadresse etter avtale:Bentsens hus,Kronprinsensgt. 59, Kristiansand

Postadresse:Postboks 136, 4662 Kr.sandTelefon: 38 02 61 05E-post:[email protected]:www.historielagene.no/agder

Ansvarleg redaktør:Borghild LøverTlf. 97 06 44 85Fagansvarleg:Johnny HaugenTlf. 37 93 08 16

Stoffet til Egdeer levert av:Anna Helle NilsenJostein VestølBeint FossSverre StraiBorghild LøverAnne LøverFinn IsaksenEilert SkjævestadJohnny HaugenArne Lervik

Grafisk tilretteleggjingog produksjon:

GRAFISK PARTNERHenrik Wergelands gt. 50BPb. 384, 4664 KristiansandTlf. 38 02 19 12E-brev: [email protected]

Framsidebilete:Riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814måla av Oscar Wergeland i 1885.

Innhald

Leiaren har ordet .................................................................. 3

Skrivaren har ordet ............................................................... 4

«Agder 1814» – Seminar på Søgne gamle prestegård............... 5-10

Etterlysning kulturminne ....................................................... 11

Sildefiske og historisk vandring i Lyngdal ................................ 12

Jubileumsboka til Agder Historielag kommer høsten 2014 ......... 13

Minneord Bjørn Slettan ......................................................... 14

Bygningsvernsenteret i Aust-Agder ......................................... 15

Historisk spel i Austad Historielag........................................... 16-19

Bli med på tur med Agder Historielag til Hamar og Sverige........ 20-21

Høstmøtet i Gjerstad ............................................................ 22-23

Om fela til Nils Stupstad ....................................................... 24-25

Skjernøysund – et naturlig knutepunkt ................................... 26-27

Industriområdet i Valvikstranda.............................................. 28-29

Etterlysning......................................................................... 29

Uthavnseminaret 2014.......................................................... 30

Kalender 2015 med nyttige planter på krukker og glas ............. 31

Årsmelding 2013.................................................................. 32-34

Rekneskapar 2013................................................................ 35-40

Budsjett 2014...................................................................... 41

Revisjonsmelding ................................................................. 42-43

Årsmøteprotokoll.................................................................. 44-45

Stortingsrepresentantenes reiser til Christiania på 1800-tallet.... 46-48

Agderseminaret 2014 ........................................................... 49-52

Felemakaren Sveinung Gjøvland - bokmelding ......................... 53-54

Med Nettverk Skagerrak til Mollösund i Bohuslän...................... 55-59

Englandsfarten i ny innpakning .............................................. 60-62

Kulturminnedag og ope hus i Bentsens hus ............................. 63

Fotospalta: Englandsfarere fra Agder 1940–41......................... 64-68

Sirdal Historie- og Kulturvernlag - årsskrift 2013 - bokmelding . 69-70

Finsland Historielag – årsskrift 2013 - bokmelding.................... 71-72

Haandbog for Veiofficianter - bokmelding ................................ 73-74

Notto Fipp – mannen som blei landskjend gjennom å gå........... 75-78

Stedsnavn ved Finn Isaksen .................................................. 79

Verv ein ny abonnent............................................................ 80

eeggddee

Som mangelokalhistorie -interesserte iAgder vilvite, trakkjeg meg somstyreleder iLandslagetfor Lokal -historie imars i år,etter ha blittvalgt i 2011og gjenvalgt i2013.

Foranledningen er som følger: General sekretærHans Nissen sa opp sin stilling. I den forbindelse-kalte jeg umiddelbart inn til styremøte for å be -handle en eventuell flytting av landslagets sekre-tæriat fra Trondheim til Oslo. Møtet ble holdt i Oslo20. mars i år. Etter en grundig debatt ble det flertalli styret for å benytte anledningen – når det nå skulleansettes ny generalsekretær – til å flytte LLHssekretariat til Kulturvernets Hus i Oslo. Noe jeg –og mange med meg – fortsatt mener ville vært tilstor fordel for LLH. Men dette flyttevedtaket falt ikke i god jord hos

styrets mindretall – og særlig den nordenfjelskedelen. Om det som nå skjedde vil det sikkert væreulike meninger, men kort tid etter flyttevedtaketkom det krav om ekstraordinært landsmøte fra enrekke lag. Til slutt sto 72 lag bak kravet – de allerfleste lokalisert nord for Dovre. Hvordan dennesaken så utvikla seg kan leses i nedenstående «opp -sigelse» som jeg sendte 31. mars i år. (Også styre-medlem Jørg Eirik Waula fra Rogaland valgte åtrekke seg fra sitt verv.):

«Slik skulle vi altså komme til veis ende, stilt over -for et fullbyrda faktum, idet styrets mindretall, medstøtte fra diverse varamedlemmer, ser ut til alle redeå ha sikra seg kontrollen med både sekretariatet,Magasinets redaksjon og landslagets Face book -gruppe. Og jeg har ingen maktmidler til rådig hetfor å ta tilbake disse posisjonene. Når det gjelderFacebook, oppdaga jeg lørdag morgen at jeg ikkelenger var administrator for denne. Det er bareAudhild og Hans som har hatt mulighet til å frata

meg administratorrollen, men for hva jeg vet, kanen av dem ha handla etter ordre.

Det ser rett og slett ut som om noen (eller flere)har tatt det for gitt at jeg allerede har trukket meg,eller er avsatt som leder i Landslaget. Det er altsåikke tilfelle, i alle fall ikke ennå! Det å ganske enkeltsette styreleder og andre styremedlemmer, og etstyre vedtak til side, slik som nå er tilfelle, er selv -sagt et eklatant brudd på landslagets vedtekter ogall vanlig organisasjonspraksis. Å fortelle at det vilbli (kan bli) innkalt til ekstraordinært landsmøte,gir i seg selv ingen rett til å sette lovlig valgteorganer til side. Så vil kanskje noen si at det herdreier seg om et tidspress. I så fall møter vi hver -andre i døra!

Denne framgangsmåten vil nødvendigvis hviletungt og ubarmhjertig over alle som har vært delak -tig i den. Og resultatet av dette kan i verste fall blilangt mer dramatisk enn det som har skjedd til nå;det er mange som mener at vi med dette har latt enunik mulighet gå fra oss — og flere vil det bli etterhvert som dette blir kjent. Men alt dette regner jegmed er innkalkulert.

Ellers går jeg ut fra at alle er klar over at et års -møte, ordinært eller ekstraordinært, kan overprøveog omgjøre alle styrevedtak og for den saks skyldsparke styret og velge et nytt. Det burde derfor væreganske overflødig å komme med beskyldninger ominha bilitet og at styret skal ha gått utenfor sinefullmakter, når vi alle vet at dette bare er vikarie-rende argumenter. Dette dreier seg om hvor sekre-tariatet for Landslaget skal lokaliseres, hverkenmindre eller mer.

Så spørs det da om dere klarer å bli enige dereimellom om hva denne saken virkelig gjaldt. Slik jegser det må det viktigste for noen av dere ha være åsikre fortsatt lokalisering på NTNU, mens andre forenhver pris ville sikre at sekretariatet i det minsteskul le være lokalisert nord for Dovre. For atterandre var muligens det å hindre flytting til Kultur -ver nets hus det viktigste. Skulle det også være noenav dere som faktisk var positive til muligheten for åkomme inn i Kulturvernets hus i Oslo, men somsynes dette gikk for fort – vel, da er jeg her redddere vil bli grundig skuffa!

Utover dette deler jeg i det store og hele JørgEiriks synspunkter.

Så til det formelle: Jeg trekker meg med umiddel -bar virkning som styreleder i LLH og ber om atdette blir meddelt Brønnøysundregisteret.

Min vara Kristian Suntoft er informert.Hilsen Beint»

Beint Fossstyreleder Agder Historielag

3

Lederen har ordet

4

«Agder 1814»Seminar ved Grunnlovsjubileet

20. og 21. september 2014Søgne gamle prestegård

Søgne Historielag

Søgne kommune

SENIORUNIVERSITETET I SØGNE

Arrangører:

Agder Historielag - stemmerettsjubileet 1814-2014 - 200 stk - 145x205 mm - 6 sider_Layout 1 20.05.2014 14:21 Side 1

Hurra! Me harfått ny e-post -adresse og nytte-postsystem!!!Endeleg går detan å sende e-post til mange(alle 40 histori-elaga, til dømes)ved hjelp av eitttastetrykk, ogikkje 40. Merkdykk den nye e-posten frå no av:

[email protected]

Og sjølvsagt har me fått ny heimeside – somenno er under utvikling, men som du altså finnpå:

www.historielagene.no/AgderHeimesida har tre nivå, eitt for lokallaga, eittfor regionlaga og eitt for sentrallekken. Herkan altså lokallaga hekte seg på – anten ved åbruke opplegget for heimeside som er der, ellerved å ha lenkje til ei eiga side dei har laga sjølv.E-posten og heimesida er to sider av same sak;medlemslista og abonnentlista vert internett-basert, og det vil faktisk seie at dei me har e-postadressa til, kan me vidaresende all e-postsom har særskilt interesse for med lemene/ -abonnentane, slik som seminar, kurs mm.Mannen som har hjelpt oss med dette er HelgeStahl, ein utruleg blid Kristiansandsgut somBeint har fått fatt i. Det kjem meir omheimesida og tilknyting til denne i nesteEGDE.Så er vel mange klår over at Agder Historie -

lag vert 100 år i år, og det skal sjølv sagt feirastmed jubileumsbok og jubileumsmiddag. Boka,som er skriven av Dag Hund stad, er sendt tilkorrektur og kjem ut til hausten. Då vert hosendt til alle medlemslaga og abonnentane, ogho skal ikkje berre handle om AgderHistorielag åleine, men òg om lokallagsrørsla

på Agder. Jubileumsmiddagen er sett til onsdag5. november på Hotel Norge i Kristian sand, ogher vert kvart historielag inn beden med inntilto representantar. Tre rettar, to glas vin tilmaten og føredrag under kaffien av eminenteDag Hundstad er pro gram met. Agder Historie -lag subsidierer det som dette kostar utover dei200 kronene som kvar må betale i eigendel.Alle skjønar at alle 800 abonnentane våre ikkjekan kome på jubileumsmiddag – men det vilnaturleg nok vere nokre plassar att for dei somer interesserte i å delta i feiringa. Innbydingkjem anten i neste EGDE eller sepa rat i posten.Det har kome ein del årsskrift/bøker for bok -

melding i EGDE, men denne gongen har memåtta ta med berre eit fåtal – helst skal sidetaletgå opp i 16, slik at det vert mest moglegkostnadseffektivt. Frå dei historielaga som detikkje kjem nytt årsskrift før neste EGDE, vilme ta med bokmeldinga neste gong. Ha ein ordentleg triveleg sogesommar –

sjåast til hausten på tur til Eidsvoll/ Hamar/ -Sverige, i Søgne, i Kristiansand eller på Aust-Agder kulturhistoriske senter!

Borghild Løverskrivar

Skrivaren har ordet

Helge Stahl har hatt ansvaret for vår nyeheimeside www.historielagene.no/Agder



Søgne Historielag

Søgne kommune

SENIORUNIVERSITETET I SØGNE

Arrangører:


Program lørdag 20. september

13.00 Åpning ved ordfører Åse R. Severinsen. Ledet av Oddbjørn Eikestøl, leder av Senioruniversitetet.

13.15–14.00 Bondepolitikken under Lofthusopprøret, linjene fram mot 1814 og tida etter v/Gustav Sætra

14.00–14.30 Kaffe m/dagens kake.

14.30–14.45 Syvert Amundsen Eeg, Eidsvollsmann fra Søgne: En høvding og et tidsbilde v/ Jostein Andreassen

14.50–16.30 I krig og fred – Norge 1814. v/Karsten Alnæs

GustavSætra,Første-amanuensis ihistorieved UiA

JosteinAndreassen,forfatter oglokal-historiker

KarstenAlnæs,Cand.philolog forfatter

Eidsvoll i 1814.Maleri av Peder Balke


Program søndag 21. september

12.00–12.15 Velkomst ved ordfører Åse R. Severinsen. Åpning ved Agder Historielags leder, Beint Foss. Ledet av Søgne Historielags formann, Jan-Erik Hallandvik

12.15–12.35 Søgne Bygdekor: Drømmen om Norge

12.35 –13.35 Matøkt – tradisjonsmat fra 1800-tallet

13.35–14.20 Kaperfart, skipsfart og engelsk fangenskap under napoleonskrigene – linjer fram til fredsåret 1814. v/Berit Eide Johnsen

14.30–14.50 Pause m/kaffe

14.50–16.00 «Mirakelåret 1814 – utopi og realpolitikk» v/Stein Ørnhøi

16.00 Avslutning. Omvisning på kultursenteret og Søgne gamle kirke etter seminaret– varighet ca. 1 time.

Berit EideJohnsen,Professor ihistorie vedUiA

SteinØrnhøi,Kring-kastings-mann og politiker

Søgne bygdekor har vært en kulturinstitusjon i bygda i 30 år.Koret har ca. 30 medlemmer og er i jubileumsåret i vekst.Dirigenten er Marianne Laukvik, inspirerende kristiansands-dame med røtter i Søgne.

Styret i Søgne bygdekvinnelag.


På Søgne prestegård arbeidet Bjørnstjerne Bjørnson medflere av sine bøker, bl.a. ”Mellem Slagene” og ”Arne”,skuespillet ”Halte-Hulda” og den mesterlige lille fortel-

lingen ”Faderen”. I 1858 ble Bjørnstjerne Bjørnson viet tilKaroline Reimers i Søgne gamle kirke. I hagen sør for pres-tegården er det en byste av Bjørnson (1832-1910) laget i 1932 avTorje Leland fra Vigmostad.

På tunet utenfor prestegården står en ca. to meter høy runesteinmed følgende tekst: ”Øivind reiste denne stein etter Gunnvald,sin sønn”. Midtveis mellom prestegården og gamlekirka liggeren oversiktlig rekonstruert grav som sies å være fra folkevand-ringstiden, 400 - 600 e. Kr. Sannsynligvis er den eldre. Den erflyttet fra Monan på Klepland.

En av de største severdigheter i bygda er Søgne gamlekirke. Skriftlige kilder nevner at Søgne hadde egen prest i1344, så trolig har det vært en enda eldre kirke i bygda.

Dagens kirke, en langkirke med 270 sitteplasser, er fra 1640.Kirkeskipet er landets eldste bygning i bindingsverk med renes-sanse altertavle fra 1665, galleri fra 1726 og rike vegg- ogtakdekorasjoner fra 1600-1700-årene. Bak kirka er det reist enbauta til minne om Syvert Amundsen Eeg fra Søgne som møttesom bygdas valgte utsending på Eidsvoll i 1814.

(Søgneguiden)

Hvordan finne fram:

Påmelding:Torvald Hellum411 60 564 [email protected] til konto3090.14.63596. (Husk åoppgi navn på avsender)

Priser:kr. 100 pr. dag

Annet:- Parkering ved Søgne

gamle kirke- Det er teleslynge og

heis i lokalene- GPS: Søgnetunet 1,

4640 Søgne

Presteboligen, Søgne gamle prestegård. Altertavla, Søgne gamle kirke

Kultursenteret Søgne gamle prestegård


Det som skjedde den gangen, former oss som samfunnsmennesker. Det farger vårefølelser når vi vandrer i skogen, i fjellet eller langs sjøen. Det befester vår selv-opplevelse, bestemmer våre holdninger vil verden, vår kjærlighet til det norske,

vår styrke, men også vår sårbarhet og vår frykt for å tape friheten. Mange av mennenefra den gang mente at alle mennesker er født frie og like, og at menneskets integritet erukrenkelig. Det underlige er, at 200 år etter mirakelåret, må vi stå opp og forsvare desamme verdiene i dag. Igjen og igjen må vi overbevise oss selv og andre om at de er uomtvistelige og gjelder for alle folk uansett tro, herkomst, kjønn, hudfarge, seksuell legning eller etnisk tilhørighet.

Karsten AlnæsA forord i «1814 – miraklenes år». Schibsted 2013.

Christian Fredrik , t.v. og Carl Johan.Malerier: Bakgrunn: Ole Sebøy. Christian Fredrik: Johan Ludwig Lund. Carl Johan: Fredrick Westin. Trykt i «Levende Historie» 8/2013.

Grunnlovens verdier må forsvares også i dag


På Søgne prestegård arbeidet Bjørnstjerne Bjørnson medflere av sine bøker, bl.a. ”Mellem Slagene” og ”Arne”,skuespillet ”Halte-Hulda” og den mesterlige lille fortel-

lingen ”Faderen”. I 1858 ble Bjørnstjerne Bjørnson viet tilKaroline Reimers i Søgne gamle kirke. I hagen sør for pres-tegården er det en byste av Bjørnson (1832-1910) laget i 1932 avTorje Leland fra Vigmostad.

På tunet utenfor prestegården står en ca. to meter høy runesteinmed følgende tekst: ”Øivind reiste denne stein etter Gunnvald,sin sønn”. Midtveis mellom prestegården og gamlekirka liggeren oversiktlig rekonstruert grav som sies å være fra folkevand-ringstiden, 400 - 600 e. Kr. Sannsynligvis er den eldre. Den erflyttet fra Monan på Klepland.

En av de største severdigheter i bygda er Søgne gamlekirke. Skriftlige kilder nevner at Søgne hadde egen prest i1344, så trolig har det vært en enda eldre kirke i bygda.

Dagens kirke, en langkirke med 270 sitteplasser, er fra 1640.Kirkeskipet er landets eldste bygning i bindingsverk med renes-sanse altertavle fra 1665, galleri fra 1726 og rike vegg- ogtakdekorasjoner fra 1600-1700-årene. Bak kirka er det reist enbauta til minne om Syvert Amundsen Eeg fra Søgne som møttesom bygdas valgte utsending på Eidsvoll i 1814.

(Søgneguiden)

Hvordan finne fram:

Påmelding:Torvald Hellum411 60 564 [email protected] til konto3090.14.63596. (Husk åoppgi navn på avsender)

Priser:kr. 100 pr. dag

Annet:- Parkering ved Søgne

gamle kirke- Det er teleslynge og

heis i lokalene- GPS: Søgnetunet 1,

4640 Søgne

Presteboligen, Søgne gamle prestegård. Altertavla, Søgne gamle kirke

Kultursenteret Søgne gamle prestegård


9



Seminaret er støttet av:Vest-Agder Fylkeskommune og Søgne og Greipstad Sparebank

De to fotoene t.v.: Søgne gamle prestegård. Øverst t.h.: Bibel, hatt, pipe og pengeveske som kan ha tilhørt Syvert Amundsen Eeg, Eidsvollsmannen fra Søgne.

Nederst t.h. Søgne gamle kirke med folkevandringsgrava i forgrunnen.

Gra

fisk

utf

orm

ing

:ei

kest

ol@

on

line.

no


Etterlysning kulturminneHans-Petter Jacobsen skal ha sommerferie, og iden anledning har vi innkalt to sommervikarer,Else Michelet og Torkjell Berulfsen til å lageprogrammet «Ferievikarene» på NRK P1+ allehverdager fra kl. 0903 til 11.00.Som et fast innslag i de 43 programmene som

skal lages fra 21. juni til 9. august ønsker vi ensamtale om et lite påaktet kulturminne et sted iNorge. Til å føre denne samtalen med en av de toprogramlederne har vi behov for forslag til enengasjert lokalhistoriker som kan fortelle ombakgrunnen for akkurat dette kulturminnet, oggjerne også oppdatere lytterne om stedet det erknyttet til i litt mer generelle vendinger. Det vilikke være noen ulempe om den personen dereforeslår har en dialekt som er typisk for stedet,men dette er heller ikke noen forutsetning. Enlevende og tydelig verbal formuleringsevne er detviktigste.Vi går nå ut til historielag over hele landet

og ber dere sende inn forslag til:1) Et oversett kulturminne dere mener fortjener åbli presentert i dette programmet,

2) En lokalhistoriker som i samtale med en avprogramlederne kan fortelle lytterne omkulturminnet.

Når det gjelder hvilke typer kulturminner vi erute etter, er det i utgangspunktet kulturminnersom er lite kjent blant et større publikum. Densom har sett Linda Eides TV-programmer «Norskattraksjon - guiden til det du ikkje finn iguideboka» vil forstå hva vi mener.For at vi bedre kan ta stilling til de forslagene

vi mottar, vil det være fint om dere kan lage enbeskrivelse av kulturminnet på inntil en A4-sidemed dobbel linjeavstand. Skriv samtidig navn ogkontaktinformasjon for den som dere foreslår tilå presentere kulturminnet.NRK P1+ er en radiokanal som ble lansert 2.

oktober 2013, og som umiddelbart fikk rundt200.000 lyttere. Vår primærmålgruppe ermennesker på 55+, men lyttere i alle aldre ernaturligvis velkomne til å lytte på våreprogrammer. Forutsetningen er at du skaffer degen DAB-radio eller at du lytter på oss på endatamaskin, eller om du har en digital kabel-leverandør, kan du finne oss med fjernkontrollenblant radiokanalene på TV.

Vennlig hilsenSvein Sandnes, redaksjonssjef

P1+ Oslo-redaksjonen - Mobil 91 71 24 25

Sommervikarene Else Michelet og Torkjell Berulfsen lager programmet «Ferievikarene» påNRK P1+, og vil gjerne ha kontakt med lokalhistorikere om lokale kulturminner. Foto: NRK

12

Sildefisket og historiskvandring i LyngdalSild og poteter Det var åpent møte 7. november på det gamleskolehuset i Korshamn. 50 personer koste segmed tema «Sild og poteter» Foredrag omsilde fis ket, alle fikk en tallerken med sild og«jårple» (poteter). Til stede var også fire-femav de som hadde deltatt i sildefisket som ga osshistorier fra den tida.

«Dans på Stedjan»På Stedjan i Austad, Lyngdal, var det dans ikrysset til Nakkestad for 60–70 år siden. Her er«barna» samlet på samme plassen og koser segen sommerkveld i juli. Austad var egenkommune fram til 1963. Austad (Rosnes igammel tid) er halvøya som ligger sør forLyngdal. Her er vi et aktivt historielag som fikkKulturprisen 2013 sammen med Austad Teater.

Av Arne Lervik

13

Agder Historielag er 100 årJubileumsboka kommer til høsten og er skrevet av historiker Dag Hundstad

En av årsakene til at Agder Historielag ble dannet var 100-årsjubileet for Grunnloven i 1914. Alle historiebøkene somkom ut i forkant av jubileumsfeiringen fikk professorene iDen norske historiske forening til å bekymre seg for kvali -teten på arbeidene. Selv ville de nok gjerne ha kontrollenover lokalhistorien! De satte derfor ned en komité for lokalhistorisk forskning

som sommeren 1913 gikk ut med en oppfordring til histori-einteresserte til å gå sammen i historielag for å samle res sur -ser til større publikasjoner som kunne holde faglig mål. Et avmiljøene de i denne sammenhengen viste til var i Kristian -sand, der noen var i ferd med å danne «et lag for granskningav Agders historie». Dette var hittil ukjent for andre enn deinnvidde, men nå når komitéen hadde «aabenbaret Hem -melig heden», kunne avisen Fædrel andsvennen bekrefte at enforening virkelig var på trappene. Dette drøyde litt, men 28.mars 1914 ble Agder Historielag stiftet i «Klubben»s lokaleri Kristiansand.

Tlf. 38 02 19 12 - 90 17 66 81 - Henrik Wergelands gt. 50BPb. 384, 4664 Kristiansand - E-brev: [email protected]

Kontakt oss når det gjeld trykking av bøker, tidsskrift,

brosjyrar m.m.� Tekstredaksjon � Layout

� Biletebehandling

14

Minneord

Bjørn SlettanBjørn Slettan er død, 82 år gamal. Han har betyddmykje for vårt fagmiljø, også i tida etter hanslutta i stillinga som førsteamanuensis i historieved det som då var Høgskolen i Agder (HiA).Han var fødd og oppvaksen i Holum, og i sittvirke som historikar henta han mykje stoff bådefrå heimtraktene og frå Agder. Han er ein av deisom har vore med på å sette lokal og regionalhistorie inn i vidare faglege rammer. Bjørn var først utdanna allmennlærar, med

eksa men frå Kristiansand lærarskole 1954. Sei -nare studerte han engelsk og historie ved Uni -versi tetet i Oslo, der han tok hovudfagseksamen i1970. Han hadde mange år bak seg som lærar igrunnskolen og vidaregåande skole da han rundtmidten av 1980-talet fekk stipend frå Nor gesallmennvitskaplege forskingsråd (NAVF), knytttil det fellesnordiske Skagerrak-Kattegat-pro sjek -tet. No fekk han høve til å vie meir av si tid tilforsking. Hans Try, som gjennom ei årrekke hadde leia

arbeidet med å få eit fagstudium i historie tillands delen, døydde dessverre så altfor tidleg.Bjørn tok på seg å føre dette arbeidet vidare.Hausten 1991 kunne han opne eit grunnfagskursved Agder Distriktshøgskule (ADH), i førsteomgang administrert av Senter for vidareut-danning (SEVI). I 1992 blei han den førstestyraren ved det nyoppretta Institutt for historieved ADH. Ved høgskolefusjonen i 1994 følgdehan med til HiA, der historikarane var mellomdei første som flytta opp til Gimlemoen. Som historikar hadde Bjørn eit vidt interes-

sefelt. Han har gitt verdfulle bidrag til vår kunn -skap om agrar- og sosialhistorie, by- og bygdehi -sto rie og om ulike kulturhistoriske emne. Medboka om 1800-talets vekkingsrørsler på Agder,som kom i 1992, gjorde han verkeleg nybrotts-arbeid. Ved sida av arbeidet i skulen og seinare høg -

skulen, gjorde Bjørn ein stor frivillig innsats forregional- og lokalhistorisk forsking på alle nivå,frå det lokale historielaget i Holum til Landslagetfor lokalhistorie (LLH), der han sat i styret frå1976 og var leiar 1983-87. Bjørn var ogsåLandslagets representant i Nordisk for bund forlokalkultur/Nordiska Förbundet för Hem bygds -arbete 1985–1988. Han var dessutan redaktør av

tidsskriftet Heimen frå 1999 til 2002.Bjørn sat i redaksjonskomitéen for Agder

historielags regionalhistoriske verk, der han ogsåvar forfattar for bandet som dekker tidsrommet1840–1920. Seinare skreiv han eit band avMandal bys historie, der han dekker perioden1850–1950. Han var alltid så beskjeden på eignevegnar. Mange gledde seg da han blei heidra forsin innsats, først med Mandal bys kulturpris,seinare med Kongens fortenestemedalje. Bjørn Slettan var ein dyktig forskar,

kunnskapsrik og vidsynt, med ei fin evne tilformidling. Han kunne skrive presist ogpoengtert i «smale» tekstar og utfalde seg medstor fortelljarglede når han skreiv for eit breiarepublikum – alltid stilsikker og med eit rikt språk.I det faglege fellesskapet var han mild og still-faren, like fullt ein autoritet. Han var ein klokrådgjevar, raus og støttande i all omgang medkolleger. Ved første møte såg ein kanskje einalvorsmann. Men vi som lærte han å kjenne, fekkmang ei munter stund når hans skråblikk på verdakom til uttrykk i ein underfundig replikk. Hangav så mykje, både fagleg og som medmenneske. Det er sagt at ingen eigentleg er borte, så lenge

minnet lever. Vi har berre gode minne om Bjørn.På vegne av historikarane ved Universitetet i Agder

Olav A. Abrahamsen, Berit Eide Johnsen,Gustav Sætra og Bjørg Seland

15

Bygningsvernsenteret i Aust-AgderBygningsvernsenteret i Aust-Agder er en fylkeskommunal tjeneste.

Prioriterte oppgaver for Bygningsvernsenteret i Aust-Agder er styrkingav håndverkskompetansen i fylket, sikre rekruttering til håndverks -fagene, øke kunnskapen omkring bygningsvern og verneverdier hoskommuner, eiere og håndverkere.

Dette gjennom kurs, samlinger og annen virksomhet.

Målgruppene for aktiviteten er kommuner, huseiere, handverkere ogalle som har interesse av bygningsvern.

Du finner informasjon om aktiviteten til Bygningsvernsenteret på:http://www.facebook.com/bvaa.no

Vil du motta Bygningsvernsenterets nyhetsbrev? Send din mailadresse [email protected]

Fra Bygningsvernsenterets kurs for huseiere – Vedlikehold av vinduer.

Historisk spel i Austad HistorielagAustad amatørteater i samarbeidmed Austad historielagfremførte et historisk spillknyttet til grunnlovsjubiléet 23.februar 2014.Den datoen eller omtrent pådenne datoen i 1814 ble det isamtlige menigheter i Norge(unntatt Nord-Norge) foretatt ensvært viktig handling. Prestenefikk en sentral rolle i å sikre valgav valgmenn til amtsmøtet. ILister Amt var det 16. mars1814. Her ble bl.a. Austads storesønn Teis Lundegård valgt somutsending til Eidsvoll og arbeidetmed grunnloven.

Vi ønsket å levendegjøre det som skjedde ikirken i februar 1814. Et viktig element i dette var å prøve å

gjenskape talen som presten holdt. Takket være

hjelp fra Øyestad historielag og andre kilderhar vi greid å sy sammen en tale omtrent slikden må ha vært. Talen har vesentlige delerhentet fra Sogneprest Axel Smiths tale iØyestad kirke 11. mars 1814, samt noe fraslottsprest Pavels tale i Akershus slottskirke. Såfår leserne ha oss unnskyldt for noe dikteriskfrihet, men her kommer talen slik vi tror denkunne vært i Austad kirke februar 1814:

FortellerKjære menighet.Dere skal nå være med på en reise 200 år

tilbake i tida. Året er 1814.Austad kirke var nesten ny – bare 10–12 år

gammel,og det luktet ennå furu av tømmeret iveggene.Presten gjorde seg klar til en noe uvanlig

prosedyre. Det han skulle kunngjøre, og be sinmenighet om å gjøre,var aldri før hendt. Ute iverden hadde det skjedd store ting. Napoleonvar slått ved Leipzig. Kong Karl Johan avSveariget var blandt seiersmaktene. Danmark(og Norge) var på det tapende laget. Som takkskulle Karl Johan få Norge!Tenk det! Han skulle få Norge som vederlag

for sin innsats!!Prins Christian Fredrik av Danmark sammen

med norske stormenn gjorde opprør mot dette,og så en mulighet for, før svenske styrkermarsjerte mot Norge, å hevde selvstendighetog gi Norge en grunnlov.Tiden var knapp.Det er bots- og bededag i 1814.

Presten (kommer fram): Da synger vi salmen «Vår Gud han er så fast en borg»

(Menigheten synger)

Presten: (Kommer med en kraftfull tale.)

TalenAldrig, saalænge Stater have været til, har enNation oplevet en mærkeligere Tidspunct, endden, vi, Norges Folk, nu opleve; aldrig, saa -længe Gudsdyrkere have forsamlet sig i Temp -

1717

Historisk spel i Austad Historielag

ler, har et vigtigere Anliggende henkaldt demdit, end det, som forener os her i Dag? Gamle Norges Sønner, ædle Venner og

Lands mænd!En viktigere Dag end denne ved jeg ikke at

have opplevet. Selv saa ofte jeg i mine 40Tjenesteår har talt for Menighederne i HerrensTempel, aldrig var Emnet , hvorover jeg nå skaltale, som dette: Jeg skal tale Fædrenelandets sag for eder,

som med meg – anser det for en Ære at kallesNordmænd.Jeg skal bestrebe meg for at oppuste den Ild,

som unektelig ulmer i enhver NordmannsHierte.Jeg skal etter Ordre fra den Ædle, hans

Høihet Prinz Christian Fredrik, der tilbyr sig atgaae i i Spidsen for Norges Krigere- søge atoppvekke i mine Tilhøreres Sjele, Mot og Iverfor at hævde vort Fædrelands Selvstendighet –Uavhengighet og Frihet. (Tar en lang pause ogser ut over menigheten.)

Løste er vi nu – dette er vel ingen av denærede Forsamling ubekjendt – løste ere vi nufra den Regjering, som vort gamle Norge iÅrhundreder har været underlagt.Danskekongen den 6te Fredric, der så

inderlig har elsket sit Norge, måtte give slip pådette kjære Land, så bød uretfærdige Fiender,der med dobbelt Styrke var rede til at anfaldehans Riike.Fred med denne vår fordums Konge ville de

ei inngåe, under annen Betingelse enn NorgesAfståelse til Sverige. At legges under dennesRegjering. (Heve stemmen i harme.)Vi vare bestemte til at gaae over som Eien -

dom fra Mand til Mand, men det sker nu ikke,og skal det Haabe vi har til Gud aldrig skee,saalænge Norge staar? Endnu er der Blod iNordmandens Aarer, Kraft i hans Arm og ihans Aand, Troe og Haab i hans Hjerte. Høitlød det mellem Dal og Fjeld, og lyder vel i

FORTSETTELSE NESTE SIDE

18

denne Stund over hele Landet: Heller vil vi døesom Norges Mænd, end leve som SverrigesTrælle?

Ikke ville vi, (med mild forsonende stemme)mine Venner – ikke kunne vi – vi bør hellerikke laste dette Folk. Den Svenske Nation er enhederlig Nasjon. Det Svenske Folk er ettiltaksrikt Folk. Men vi ønsker dog ikke at bliveunderlagt Sveariget. Vi vil være det SvenskeFolkets Venner, vi vil være deres Forbunds -feller – MEN IKKE DERES UNDER -SÅTTER! (Med sterk røst – pause og ser utover forsamlingen,)

Frihet – Uavhengighet er det vi streber for.Vi vil have en Bestyrelse av oss selv og i vårt

eget Land – en Regjering hvor NasjonensStemme ikke vil kunne være ugyldig og intet-betydende.

Gjennom hans Høihed Prins Christians Brevtil Menigheten (holde opp dette) haaver viGrund til at håpe at så skal skje med hansBeskyttelse.

Men også vi må vise oss denne Tillit verdig.Vi må være besjelet med det rette ædle Bor ger -sind, holde Fred med hverandre, vise Enighetog Samhold, være arbeidssomme og flittige,nøysomme og tiltaksrige.Med slike Vaaben vil vi være sterkere enn

om vi var bevæbnet med de sterkeste Skiold ogPansere.

Det viktigste for oss alle er likevel vår Tillittil Allstyrelsen, Gud, våre hjerters Oppløftelsetil Ham den Allgode.

Jeg, deres Prest, er gjennom dette Brev(holdes opp) og Biskopens Befaling betroed etstort Ansvar for at valg av to Utsendinger fradenne Menighed skal gå riktig for seg.Jeg skal først tage Menigheten i Ed ved at

lese opp den Ed alle Norges Menigheter nå av -leg ger. Derpå skal i alle Stemmeberettigedereise eder, holde to Fingre i Veiret og svare «ETSVÆRGER VI – SAA SANT HJELPE OSSGUD OG HANS HELLIGE ORD».Derpå skal I utpeke 5 Valgmænd (egentlig

12) som betroes det ærefulle Ansvar at utpeke

19

to av Bygdens mest aktverdige til AmtetsMøde den 16. Mars dette år. Der vil alle Amtets Utsendinger fra alle

Menigheter vælge blant disse de tre Ypperstefor at deltake på Riksforsamlingen på Eidsvollhvor Norges Grunnlov skal lages.SÅ DERFOR (med sterk røst) min kjære

Menighet, la oss høytidelig avlegge den Ed vier betrodd at gjøre:Sværge I danu at hævde Norges Selv sten -

dighed – at vove Liv og Blod for det elskedeFædreland?

Alle menn (reiser seg, opp med fingrene):«Det sværger vi – så sant hjelpe oss Gud ogHans Hellige Ord.»

Presten: Godt!Så ber jeg Dere utpeke 5 Valgmend der skal

betroes det Ansvar at utpeke 2 Utsendinger fraAustad Menighet samt underskrive atEdsavleggelse er riktig avholdt.

Alle ser rundt seg, og snakker lavt sammen.

En mann (reiser seg nølende): Vi foreslår:Anders Guttormsen,Tønnes Rejersen,Jon Nilsen,Tolli Tollisen ogOle Hansen.

Presten: (Nikker) Nu vel, kan disse nånevnte aktverdige Borgere gi seg til kjenne forMenigheten.

Alle 5 valgmenn reiser seg.

Presten: Er I fem aktverdige Borgereinneforstått med det Ansvar som nå er lagt påEders Skuldere?

Alle 5 (svarer i kor): Ja!

Presten: Så ønsker jeg Eder til lykke med detansvarfulle Oppdrag.

20

21

22

Høstmøtet i Gjerstad samla rekordmangeGjerstad Historielag sitt tradi-sjonsrike høstmøte samlet hele125 deltagere på Abel ungdoms-skole en fredagskveld inovember. Det var flere ennventet, og ekstra stoler måttesettes fram. Slik sett ser vi atvåre lokale ressurspersonertrekker like godt med folk somandre tilreisende kjendiser.Lokalet og kjøkkenet på Abelungdomsskole med moderneutstyr fungerer utmerket til etslikt arrangement.

StemmerettsjubileetVi startet kvelden med markeringen av åretsStemmerettsjubileum, 100 år siden kvinnerfikk stemmerett i Norge. Inger Løite kåserteom kvinnelige pionerer i politikken bådenasjonalt og lokalt. Vi fikk blant annet høre omvår egen Magnhild Hagelia. Hun var glad for at

vi nå hadde fått på plass bysten av Magnhildforan Almstaua som en passende del avjubileet. I Gjerstad hadde våre mannfolk ipolitikken vært veldig tilbakeholdne med ånominere kvinner på valglistene ved kommu-nevalget. Vi fikk høre om foregangskvinner ogaktive kvinner i Gjerstadpolitikken.

Forvalterboligen på Eikelands VerkHelge Dalen fortalte og viste bilder fra sittrenoveringsarbeid av Forvalterboligen påVerket, et svært så imponerende mangeårigprosjekt. Her har han benyttet flere støtteord-ninger og store, egne midler og et enormtpersonlig engasjement. Han har lagt vekt på åbenytte lokale håndverkere. Både selveboligen, som er fra 1733, og hageanleggetrundt framstår nå som et praktanlegg slik viogså har sett i tidligere reportasje i Aust-AgderBlad. Dette er nå blitt et verdig og viktigkulturminne for hele regionen.

Mesten fullsatt sal av historieinteresserte.

Høstmøtet i Gjerstad samla rekordmangeÅrets nye bøker Historielaget har fått tilgang til gamle flyfotofra 1958 og 1964 og laget ei flott 144 sidersbok – «Gamle flyfoto over Gjerstad». SteinarPedersen har ledet gruppa som har laget boka.Han nevnte at her er både farve- og sort/hvitt-bilder fra flere gårder og områder i bygda.Boka vakte stor begeistring, og mange sikretseg ei flott julegave. Boka selges også med enCD, og prisen er 300,-. Det er billig, for ei slikbok er kostbar å trykke. Flere bøker kommerseinere.Jan Olav Olsen har nå i flere år ledet

komiteen som utgir «Før i tida…» Han presen-terte også i år en interessant utgave. Det førsteinntrykket er veldig variert innhold. Her harOlav Ulltveit Moe en fortsettelse på tidligereartikler om Vissedal. Som en oppvarming tilneste års 500-års jubileum av siste bruken avBispevegen til visitasreise, kan en lese både omden siste bispen og vandringen i 1971. Portrettav Magnhild Hagelia og markeringen av

stemmerettsjubileet har også fått sin passendeplass her.Begge bøkene er lagt ut i butikkene for salg ogkan også bestilles på vår nettside www.gjh.no.

Av Jostein Vestøl

Våre lokale musikere underholdt og bandt programmet sammen. Bandet består av TaraldAamlid, sang/gitar, Oskar T. Brendals mo, bass/sang, Kenneth Andersen, gitar, Espen Aasbø,fele, og Kai O. Sandåker, trommer/ sang.

24

Om fela til Nils StupstadI bokverket Norske Bygder,Vest-Agder, Jon Griegs forlag,Bergen 1925, er ei avhandling avfolkemusikkgranskaren, dr.0.M.Sndvik. Han omtaler NilsAndersen Stupstad frå Øvrebømellom «de spillemenn som harhatt mest å bety for vest-agder-musikken».

Sandvik har også skrive ned, etter GutormEftestøl, slåtten «Det gamle reiselaget» i Stup -stad si form. Denne slåtten vart spela når folkettok på heimveg frå bryllaupsfeiring.Anders Anderson S. f. 1762 og sonen Nils

Anderson S. f. 1802, var dei beste spelemennerØvrebø har fostra. Dei spela i ei mengd bryl -

laup vida ikring. Dei hadde uvanleg gode feler.Søren Sørenson Fleskaasen hadde laga ei tilkvar av dei for 11 spd. fela. Søren var bestefelemakaren her ikring då, seier dei gamle. Ibryllaupet til Hans Olson Greipesland og KariOlsdotter Lauvsland, måndag 7. juli 1851 varNils Stupstad spelemann. Bryllaupet sto påHaugen. Her blei Nils så skamslegen av tofinslendinger i kikkarflokken, at han handøydde alt torsdags morgonen i bryllaupstunetpå Haugen. Den mæte fela hans blei ogøydelagt då.

Jon Åsen:Øvrebøboka, Gard og ætt 1951Som enkemann, 54 år gamal, gifte Nils sin far,

Anders Stupstad segoppatt med Aase Jakobs -dotter, Heivollen, Fins -land. To born frå detteekteskapet vaks opp,Olav, f. 1819, og Jakob,f. 1822. Mora vart tidlegenkje, gifte seg att ogvart busettpå Røyselandi Finsland, der dessehalvbrørne til Nils vaksopp. Olav vart gift tilgard i Finsland.Jakob, 1822–1902,

vart gift med IngeborgReiersdotter Krossen fråØyslebø. Han varhandelsmann i Karten,Finsland. Fleire avsønene reiste til Ameri -ka. Ein av desse, AanendJacobson Røise land,1860–1934, slo seg oppsom fotograf i BlackRiever Falls, WIS. Konahans, Karen Amble komfrå Brummunddal derfar hennar, Nils Amble isi tid starta Globus

25

Om fela til Nils StupstadMaskin fabrikk som seinare vart ein del avKvernelandkonsernet.Son deira, Adolph Jorgen Roiseland,

1905–1972 var rektor (principal) ved So.St.Paul, Jr.&Sr. High School, MN. I eit notatfrå ikring 1950 skriv han:«My grandfaher, Jacob Andersen Stupstad

Roiseland, had a halfbrother, Nils Stupstadwho was a spellman (violin player). It was toldhe was a very excellent player and was asked toplay at many weddings an dances. At one ofthese parties an argument developed andsomeone jumped on the chest of my grandfat-her's half-brother and crushed it in. He diedshortly thereafter. In the fracus the fiddle wasbroken. This fiddle was known as svart fele(The black Fiddle). My father, Aanen JacobsenRoiseland, came intopossession of this fiddleand had it repaired. I havethe fiddel now in mypossession at South SaintPaul, Minnesota. It is saidthat the fiddle neverplayed as well afterwardsas it did hefore it wasbroken.»Fela er no hjå Adolph

sin eldste son, DonaldSchott Roiseland, pro fes -sor ved Wartburg Collegei Waverly IA.Dette er såleis ei fele

laga av Søren SørensonFlesk aasen. Lærar SyvertMæsel, Fins land, som hargod kjenn skap tillokalsoga fortalde at detskal finnast ei annorFleskaasen fele iGreipstad eller Søgne,men kunne ikkje hugsehjå kven.Det ville vore inter-

essant å få nærare kjenn -skap til dette.

Nærbø, den 16. april 1991Sverre Strai

I året 2011 kom fela til Norge, utlånt avfamilien til avdøde Donald Roiseland vedDorothy Roiseland.Fela er i løpet av vinteren/våren 2012

reparert til «spillbar stand» av en instrument-maker og utøvende tradisjonsmusiker, ØysteinRød i Grimstad. Rød har brukt ca. 90 timer påarbeidet og ettersom arbeidet gikk fram har hanfotografert for dokumentajson. Det er tatthensyn til å bevare felas preg av ødeleggelsenav 1852. Resultatet av reperasjonen har lyd -messig vært svært vellykket.

Nærbø, 9. juli 2012Sverre Strai

26

Skjernøysund – et naturlig knutepunkt I eldre tid var Skjernøysund etnaturlig knutepunkt for skyss,overnatting og servering. Påbegge sider av sundet har detvært hus, antagelig øyas eldsteboplass i nyere tid. Det sies atdet i sin tid var fire forretningerher.

Det var stor trafikk av alle slags fartøyer gjen -nom sundet. Skjernøysund var bebodd av små -brukere, fiskere, sjømenn og loser. Om kring år1700 var det ti husstander her.Det eldste huset er det kongelige privilegerte

gjestgiveri. Her kunne reisende få nattelosji, oggjestgiveriet hadde plikt til å skysse de losje-rende til neste gjestgiveri, som var i NyHellesund i øst, og i Svinør i vest. Gjestgiverietkan dateres tilbake til tidlig på 1600-tallet, ogifølge fylkeskonservatoren i Vest-Agder er deten av furustokkene på loftet som stammer fra ettre som begynte å vokse i 1225. Mot øst, hvorplattingen står, var det flor, og her var det ku,sauer og geiter. Kjøkkenet lå nærmest fjøset,og fjellet var én av veggene i kjøkkenet. I 2.etasje var det skjenkestue (over inn gangs døra),og det var vinkjeller med nedgang i gulvet. 6.oktober 1694 fikk da værende eier rettigheter av

Gjestgiveriet på Skjernøy.

27

Skjernøysund – et naturlig knutepunkt kong Christian 5. til «å drive gjestgiveri meddertil hørende skjenkebevilling udi evig tid».Det sies at en del av gjestgiveriet skal ha blittfraktet på flåte fra Ny Hellesund. Dette er mestsannsynlig det eldste huset på øya. Den øvrigebebyggelsen er stort sett fra slutten av 1800-tallet; altså cirka 120–150 år. I 1225 lå kongHåkon Håkonsson i Skjernøysund og ventet påbedre seilvind. I 1526 var det et slag mellomhandelsmenn bl.a. fra Skottland og Lübeck,sjørøvere og de fast boende. De etter hvertflyktende sjørøverne rakk en holme som i dagheter Skottholmen før de ble fanget, og deretterhenrettet. Dette var verken første eller sistegang sjørøvere opererte her.

Under Napoleonskrigen (1807–1814) haddeden norsk-danske marine stasjonert en vakt -styrke her for å observere og rapportere om

fiendt lig virksomhet ute på sjøen. Heia bakgjestgiveriet heter Skutebakken.I 1829 ble det etter tillatelse fra overlosen i

Kristiansandsdistriktet satt opp to solide for -tøy ningsringer i Elsesbukta, rett overfor gjest-giveriet. For å fortøye i disse ble det krevd ge -byr fra én spesidaler til 12 skilling, alt etter far -tøyets størrelse. I nyere tid, før Skjern øybruakom i 1964, ble det slått med ringene motfjellet når folk ønsket å bli skysset over til øya. Mandal dykkerklubb har funnet tre interes-

sante vrak i Skjernøysundområdet. MaritimtMuseum i Oslo har vurdert vrakene, og deteldste vraket er datert tilbake til år 1389. Sundsveien, veien mellom Skjernøysund og

Dyrstad, var første kjørevei for hest på øya,ferdigstilt i 1895.

Skjernøy historielag

Fortøyningsring fra 1829.

For nærmere hundre år sidenvar det aktiv industri i Valvik -stranda. Her var det hermetikk-fabrikk, båtbyggeri og gruvedrifti Slottsborgheia og på Monen.

«Valvik Can ning»Hermetikkfabrikken lå i østre ende av sjøbodensom i dag eies av Torvald Abrahamsen.Det var Gustav Pedersen (Gustav i Valviga)

som startet fabrikken i 1915. Fabrikklokaletvar 4 ganger 5 meter. Inne i selve sjøboden vardet en stor skorstein som skalldyrene ble kokti. Det var fire damer som arbeidet der, BertaAbrahamsen (Christensen), datter av Magda ogEmil Abrahamsen, Synøve Pedersen, datter avGustav, Pauline Walvik (Jenssen), datter avEugen Valvik, Augusta Valvik (Karlsen), datterav Sofie og Syvert Karlsen. Disse damenerenset skall, knuste klør osv. En maskin blebrukt til å false boksene.Fabrikken gikk under navnet «Valvik Can -

ning».Gustav bodde på gården som i dag eies av

Torvald Abrahamsen.Det var ikke elektrisk strøm, så de arbeidet i

lampelys. Det var forresten noen flotte lamper,såkalte sotbrennere. Alt som ble produsert ble solgt unna, mye

gikk til Amerika. Hermetikken ble lagt i gamlesmørkasser, og sendt med postbåten.Det ble også prøvd å legge ned hummer,

men det gikk dårlig, så disse boksene kom iretur.Fabrikken eksisterte i ca. ti år, da ble den

flyttet til byen, men ble nedlagt etter noen få årogså der.Båtbyggeriet var i sjøboden til Alf Pedersen,

som lå ved siden av hermetikkfabrikken. Båtbyggeriet var på 8X4 meter, og ble drevet

av Martin Pedersen, far til Alf. Gustav i Valvigavar medarbeider. Gustav utvidet sjøboden medflere meter i østenden. Da Gustav trakk seg ut

av virksomheten og kjøpte gården i Glova påYtre Farestad (Målfrid Berges gård), tok handenne delen av sjøboden med seg til Glova.Men denne brant ned i midten av 50-årene.Båtene var nokså like på størrelse, ca. 19 fot.

Det ble montert Marna-motor eller Sleipner-motor i båtene. Det er usikkert hvor mangebåter som ble bygd, men Alf kjente navnene påeierne av 7 av båtene. Martin bygde en båt tilseg selv, som var i bruk så lenge Alf fisket.Sjøsettingen foregikk ved at en tok ut hele

veggen av sjøboden som vendte mot sjøen, ogbåten gled greit på noen planker.Martin hadde også mye reparasjonsarbeid.

Rosjekta som Hans Møller hadde med fraAberdeen under 2.verdenskrig ble reparert iValvika i 1945.

GruvedriftDet var en mandalsmann som het Danielsensom drev gruvedrift i Slottsborgheia. Det varhovedsakelig feltspat (den røde steinen) de varpå jakt etter. De hadde en gang lagret en sværhaug på utsiden av Slottsborgheia, klar tilhenting med båt. De hadde brukt trillebår for åfå den på plass, og det var også lagt noenplanker til brygge. En dag med uvær og veldigsjø forsvant alt sammen. Det ble gravd flere plasser rundt Slottsborg,

28

Industriområdet iValvikstranda i Mandal

29

Industriområdet iValvikstranda i Mandal

Buene i Valvika.

den beste plassen var nede ved sjøen overSlottsborgvika. Det var også gruvedrift på Monen i

Valvikstranda. Der var det en svær sjakt somsenere ble gravd igjen, da de var redd dyrene

skulle falle nedi. På Monen var det kvarts somble utgravd, og fortsatt er det store hvite steineri dette området. Gruvedriften i Valvika var ettersom vi har hørt lite lønnsomt.

Skjernøy historielag

Jeg er en historiestudent ved Universitetet iBergen som holder på å skrive en masteropp -gave. Temaet er norsk fiskeoppdrett på 1970-tallet, og er en del av det store prosjektet«Norges Fiskeri- og kysthistorie»((hhttttpp::////nnoorrggeess--ffiisskkeerrii--oogg--kkyysstthhiissttoorriiee..bb..uuiibb..nnoo//)).

I den forbindelse prøver vi å finne ut hvemsom begynte med fiskeoppdrett i oppstarts -perio den til den nye næringen. Var det en spes -iell yrkesgruppe som dominerte, og hvilkeninnvirkning hadde oppdretternes bak -grunn/kompetanse på gjennombruddstiden(kunn skap, teknologi etc?) Det er ikke alle sombegynte med fiskeoppdrett som lever i dag, ogsom det ikke er lett å finne informasjon omeller familie til. I Agderfylkene sitter jeg nåmed navn på noen enkeltpersoner som jeg ikkefinner nærmere opplysninger om, og noen

oppdrettsanlegg uten navn på kontaktperson/ -eier. Jeg håper derfor at dere i historielagene påAgder og leserne av dette medlemsbladet kan -skje har noe kjennskap til noen av per soneneeller oppdrettsanleggene. Om dere skulle vitenoe, er jeg først og fremst interessert i hvilkenyrkesbakgrunn/ kompetanse/ ut dan nelsevedkommende hadde da han/hun begynte medfiskeoppdrett. Ingen personnavn vil bli brukt i oppgaven,

da det hele vil presenteres som tallmateriale.Oppgaven er godkjent av Personvernombudet.Svar fra leserne til EGDE vil være til megetstor hjelp for studieprosjektet.

Send gjerne innspill til min e-post:

[email protected] Christian Solheim

Etterlysning

30

31

Kalenderen har fleire utgangspunkt: Kost og helse, biologisk mangfald, kortreist mat, skapingssoga i Bibelen berekraftig utvikling. Skikkar med mat og drikke knytast til merkedagar på primstaven. Den gir føringar på å dyrka, hausta og bruka kortreist mat på merkedagane. I tråd med Norsk kulturarv sine slagord «Vern gjennom bruk», «Ta eit tak» og «Norsk smaksskule» legg kalenderen vekt på smaksoppleving av lokale råvarer og rettar. Norsk smaksskule er eit nytt tilbod frå Norsk kulturar v Arne Brimi. Den foreslår lokale råvarer som alternativ til slike vi ser på TV og i koke-bøker; mat og krydder som vi knapt har høyrt om, langt mindre er dei for hand når vi er på kjøkenet. Kalenderen viser bilde av plantane. For å bruka dei treng vi artkunnskap. Linne meinte i 1737 at «Om man icke känner namnen, er kunskapen om tingen värdelös”. I Sveriges Natur kan vi lesa ”Den biologiska analfabetismen breder ut sig i Sverige. Det kommer att gå ut över både vår naturkänsla och vårt miljöengagement”. Med litt plante-kunnskap kan vi finna vi mat i verandakassen, kjøkkenhagen og i skogen. Med utgangs-punkt i primstaven/kalenderen kan vi dyrka, hausta og nyta grøden. Alle våre organ og funksjonar har spesielle behov. Med plantekost tek vi vare på helsa, og kan byggja opp kroppen når det er noko som manglar. Biologisk mangfald, kulturminne og bærekraftig utvikling er tema. Primstaven gir føringar: Dyrk i kjøkkenhagen, hausta i skog og hage. Blad og blomar, frukter og frø, bær og sopp. Plukka og tørka, safta og sylta, og koka gele. Kva et du for å halda deg frisk? Kva et du for å verta frisk? Kalenderen oppmodar og utfordrar til «Et og drikk meir planter». Antyda pris : 100-150kr. I bokhandel frå sommaren 2014: Akademica Bø, Galleri Mjøsvågen Hosanger, Libris Fagernes, Vest-Telemark Museum Eidsborg Sponsorar (firma eller personar) får namnet på baksida, dersom dei før 1.april 2014 bestiller 5 eller fleire a kr 100 med SMS på nr. 9756 4529.

Nyttige planter på krukker og glas Kalender 2015

Nistås forlag Odd Vevle, Kyrkjeveg 131, 3803 BØ.

32

Styremedlemer:Beint Foss, Tveit Historielag, leiarEilert Skjævestad, Tromøy Historielag, nestleiarRagnhild Skarsten Larsen, Flekkefjord Historielag, styremedlemInge Augland, Torridal Historielag, styremedlemBjug Åkre, Setesdal Sogelag, styremedlemLiv Kirsten Rølland, Vennesla Historielag, styremedlem Kristian Sundtoft, Vestre Moland og Lillesand Historielag, styremedlemBirgit Attestog, Setesdal Sogelag, styremedlemGunnar Thorstensen, Tromøy Historielag, styremedlem

Varamedlemer (personlege):Helge Wiig, Mandal Knut Engelskjøn, KongshavnKenneth Trælandshei, KvinesdalBjug Åkre, KristiansandGerd Lillian Olsen, Mandal Lars Petter Østby, HøvågJohn Seldal, BjorbekkSveinung Lien, Tvedestrand

Valkomitéen:Ellen Ledaal-Gjertsen, ArendalTorgeir Retterstøl, EideKjell Ove Sætren, MandalAnne-Berit Erfjord, Kvinesdal

Revisor:Ettersynet av rekneskapen er gjort av fylkes-revisjonen i Vest-Agder

Skrivar:Borghild Løver, Lindesnes

StyretDet har vore 3 styremøte og 37 saker påsaklista i 2013. I tillegg har leiaren og skri -varen hatt møte. Styremedlem Inge Auglanddøydde i 2013, slik at Bjug Åkre rykte opp somstyremedlem.

SkrivarBorghild Løver har vore skrivar tilsvarande20% stilling i fyrste halvdel av året.

Kontorlokale og arkivLagskontoret har i 2013 vore i Bentsens hus iKronprinsens gate i Kristiansand sentrum.Medlemene i historielaget har kunna nåskrivaren per telefon dag som kveld og tingebøker. Hovudlageret av bøker og årsskrift harvore på Statsarkivet i Kristiansand, dvs. påGimlekollen.

Årsmøtet 2013Årsmøtet vart halde på Dølen hotell på Evjelaurdag 27. april 2013. Det var møtt fram 60totalt, og 59 av desse var røysteføre lokallags-representantar. Anne Tone Aanby heldt eitengasjerande føredrag om skipsbyggjetradi-sjonen i Vikkilen. Visesongen syrgde årsmøte-lyden sjølv for.

Abonnentar og medlemslagAgder Historielag hadde 835 abonnentar den31.12.2013. 38 av desse var medlemslag.

ØkonomiAbonnementet for 2013 var på kr. 250.-. Vest-Agder fylkeskommune gav eit driftstilskot påkr. 120.000.-, i tillegg til eit tilskot til Agder -soga på kr. 50.000.-. Aust-Agder fylkes-kommune har gjeve løyving om kr. 62.000.- i

Årsmelding 2013 for Agder HistorielagTillitsvalde i 2013-2014 har vore

Verksemda i laget:

33

drifts tilskot og kr. 50.000.- til Agdersoga.Rekne skapen viser eit underskot på kr.83.241.- i 2013.Me har ståande ei mengd bøker på lager.

Desse vert talde ved evt. flytting av lageret. Forfleire detaljar, sjå rekneskapsoversyn ogrevisjonsmelding.

Heimesida og fjesbokaInternettsida (www.agderhistorielag.no) tilAgder Historielag har Tormod Engebu hattansvaret for, men denne er no i ferd med åskiftast ut. Leiar Beint Foss har teke initiativ til å få histo-rielaget på fjesboka, og har jamleg fôra sidamed stoff og lenkjer, saman med andre,velviljuge hjelparar frå historielag rundt om.

Agders HistorieDet er komne ut fire band av Agdersoga: - 1920–1945 (Kjell Olav Masdalen, 1991, 2000eks.) - 1840–1920 (Bjørn Slettan, 1998, 2000 eks.) - 800–1350 (Torbjørn Låg, 1999, 2000 eks.).- 1641–1723 (Ingeborg Fløystad, 2007, 2500eks.)

Det femte bandet (1350–1640), skriv SteinTveite på.Det sjette bandet (1945–2000) har historikar

Dag Hundstad skrive på i eitt år. Stoffsankingaog skrivearbeidet er tenkt å vere ferdig sist i2014. I komitéen for Agdersoga sat SteinTveite, Bjørn Slettan, Gustav Sætra, Berit EideJohnsen, Beint Foss og Rune Holbek. AnneTone Aanby er biletredaktør.

Årsskriftet 2013Årsskrift nr. 88 var ferdig i juni og sette heiltog halde fokus på den kvinnelege røysteretteni høve hundreårsjubileet i 2013. Heftet haddeden berande tittelen Kvinner på barrikadene.Årsskriftet vart trykt i 1.700 eksemplar og varpå 224 sider. Redaktør var Johnny Haugen,

som hadde skrivaren Borghild Løver med seg iredaksjonskomitéen. Ragna Marie Henden,prosjektleiar i røysterettjubileet for 2013, varmed på det fyrste arbeidet i komitéen.

EgdeDet vart jobba med to nummer av medlems-bladet EGDE dette året. Redaktøren for dettebladet var Borghild Løver, med god hjelp avJohnny Haugen. Bladet vart trykt i 1100eksemplar og sendt ut til alle abonnentane, somsette stor pris på bladet.

Annan aktivitet/samarbeid- Agder Historielag v/Eilert Skjævestad var tilstades på møte i Lokalhistorisk kontaktnett iMollø sund, Bohuslän 29. aug.-1. sept.- Agderseminaret på UiA i Arendal 11. og 12.okt. I tillegg er historielaget sterkt medver-kande i ei eiga brukargruppe av Bentsens hus(Kronprinsens gt. 59) og har delteke på dessemøta (v/skrivaren) i året som har gått: 5. feb.,7. mai, 9. juli og 1. okt. - Agder Historielag v/skrivaren er òg deltakar(saman med resten av brukargruppa iBentsens hus) under den årlege kulturminne-dagen, som var sundag 15. sept. kl. 13-16 påBentsens hus. - Agder Historielag har i samarbeid med VestreMoland og Lillesand Historielag, LillesandSjøfartsmuseum og Lillesand kommuneskipa til temamøtet 15. sept. 2013, medrøysterett som tema.- Agder Historielag v/Kristian har òg deltekepå landsmøtet i Rosendal i juni og påomframt årsmøte i Oslo 28. nov. i LLH.

Ymse representasjon- 24. mai 2013: Budsjettmøte med Vest-Agderfylkeskommune: Borghild møtte.

Årsmelding 2013 for Agder HistorielagTillitsvalde i 2013-2014 har vore

FRAMHALD NESTE SIDE

34

- 9.–11. aug. 2013: Agder Historielag deltestand (og utgifter) med Mållaga på Agderunder marknaden

OppsummeringHistorielaget har halde ein høg aktivitet i åretsom har gått. Leiaren for Agder Historielag vardessutan leiar for LLH i 2013, og varamann forhan til styret har vore Kristian Sundtoft. I

tillegg har me hatt fleire viktige samarbeid-spartnarar som me ynskjer å rette ein særskildtakk og helsing til: Kristiansand kommune,Posebymarknaden, Christianssands Byselskab,Fortidsminneforeningen og Thaulows hus, itillegg til Aust-Agder Kulturhistoriske Senter,Statsarkivet og ikkje minst Vest-Agder ogAust-Agder fylkeskommune.

Kristiansand, april 2014

Beint Foss Eilert Skjævestadleiar nestleiar

Ragnhild Skarsten Larsen Bjug ÅkreKristian Sundtoft Liv Kirsten RøllandBirgit Attestog Gunnar Thorstensen

Frå årsmøtesalen på Revsnes Hotell 26. april 2014.

35

Agder Historielag 01.01–31.12 2013 . . . . . . . . . . .Note 2013 2012Salg Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 327 8 250Salg årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 730 4 328Salg cd/ dvd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 1 160Salg annen litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 575 1 936Salg annonser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 000 0Salgsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 632 15 674Abonnement medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 279 175 300Medlemskap lokallag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 731 26 396Inntekt årsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 000 4 200Medlemsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 010 205 896Tilskudd V-A fylke drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 000 115 000Tilskudd A-A fylke drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 000 60 000Andre tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0Tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 000 175 000Mva-refusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 023 12 454Annen inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 023 12 454SUM DRIFTSINNTEKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 423 665 409 024Produksjon Edge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 000 100 500Produksjon Årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 500 0Produksjon Annet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 397 29 625Produksjonskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 897 130 125Lønn og feriepenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 000 0Arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 792 0Sum lønnskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 792 0Honorar sekretær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 582 80 011Revisjonshonorar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 500 6 875Regnskapshonorar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 837 3 231Kontorrekvisita, kontorutstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 9 510Trykksaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 625 2 500Aviser, tidsskrifter, bøker, filmer... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 072 6 370Data/internett/ telefoni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 664 16 404Porto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 888 45 623Postboksleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 990 960Bilgodtgjørelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 869 3 263Reisekostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 976 176Styremøter, andre møter/ arr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 582 3 150Div utgifter Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 420Årsmøte/ Landsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 404 16 841Kontingenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 950 8 700Gaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 730 795Diverse utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 405 3 750Bank og kortgebyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 185 2 890Annen driftskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 399 211 470Renteinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 596 9 763Renter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 596 9 763RESULTAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -93 827 77 192

Rekneskap 2013

36

Balanse pr. 11.12.13Agder Historielag 01.01–31.12 2013 . . . . . . . . . . .Note 2013 2012EIENDELERTil gode annonser årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -Til gode kontingenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -Til gode driftstilskudd fra A-A fylke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 60 000Til gode internt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 602 -Forskuddsbetalt kostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -Fordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 602 60 000Drift 3000.20.36165 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 557 496 654 378Kulturreiser 3000.13.96191 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 281 10 296Bank skattetrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 000Bankinnskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 574 777 664 674SUM EIENDELER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 580 379 724 674

GJELD OG EGENKAPITALEgenkapital 1.1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 608 146 608 146Periodens resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -93 827Egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 514 319 608 146Skattetrekk og arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 792Gjeld internt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 71 365Feriepenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 000Påløpt kostnad & annen gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 268 45 163Kortsiktig gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 060 116 528SUM GJELD OG EGENKAPITAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 580 379 724 674

27. mars 2014Frank Olsen, regnskapsfører

Agder Historielag er støtta avAust-Agderfylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune

37

Balanse pr. 11.12.13Agdersoga 01.01–31.12 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . .Note 2013 2012Andre tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 498 000Tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 498 000SUM DRIFTSINNTEKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 498 000Produksjon Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0Produksjonskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0Lønn Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 400 506Arbeidsgiveravgift Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 467Sum lønnskostnad Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 456 973Aviser, tidsskrifter, bøker, filmer... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 689Bilgodtgjørelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 648Div utgifter Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 777Annen driftskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 114Renteinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 313Renter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 313ÅRSRESULTAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 226

Rekneskap 2013

27. mars 2014

Frank OlsenRegnskapsfører

Note 1 - Tilskudd og gaver AgdersogaÅrets inntektsførte tilskudd/ gaver Agdersoga utgjør kr. 498 000.Av dette er kr. 130 000 midler som er mottatt i tidligere år, mens resterende kr. 368 000 ermottatt i 2013.Mottatte tilskudd/ gaver i 2013 er kr. 200 000 fra Agder Energi, kr. 50 000 fra Vest-Agder fylke,kr. 50 000 fra Aust-Agder fylke, kr. 40 000 fra Kristiansand kommune, kr. 20 000 fra Arendalkommune og kr. 8 000 fra Kvinesdal kommune.Mottatte, ikke inntektsførte tilskudd/ gaver pr. 31.12.2013 utgjør kr. 910 000, hvorav kr. 500 000gjelder en gave fra Sparebanken Sør i 2012.

38

Balanse pr. 11.12.13Agdergdersoga 31.12 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Note 2013 2012EIENDELERTil gode internt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - -Forskuddsbetalt kostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 388 -Fordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 388 -Drift Agdersoga 3000.17.73697 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 576 5 696Plassering Agdersoga 3000.17.73700 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 893 313 1 056 036Skattetrekkskonto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Bankinnskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 990 903 1 061 732SUM EIENDELER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 993 291 1 061 732

GJELD OG EGENKAPITAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Egenkapital 1.1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 516 21 516Periodens resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 226Egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 742 21 516Skattetrekk og arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 048Forskudd tilskudd/ gaver Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 910 000 1 040 000Gjeld internt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 602 -Feriepenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 904Påløpt kostnad & annen gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -5 216Kortsiktig gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 964 549 1 040 216SUM GJELD OG EGENKAPITAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 993 291 1 061 732

27. mars 2014


Døme på årsskrift og bøker me har motteke, og som det kjem bokmelding om i neste EGDE viss det ikkje kjem nytt årsskrift frå historielaget før dette:

39

Balanse pr. 11.12.13 Rekneskap 2013Bentsens Hus 01.01–31.12 2013 . . . . . . . . . . . . . .Note 2013 2012Salg annen litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 139 0Salgsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 139 0Andre tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 40 000 78 522Tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 000 78 522Leieinntekt Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 3 000Mva-refusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0Annen inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 3 000SUM DRIFTSINNTEKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 139 81 522Lønn og feriepenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 975 7 272Arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 406 0Sum lønnskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 381 7 272Bentsens Hus - investering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 45 196Bentsens Hus - drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 031 29 054Data/internett/ telefoni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 425 -Annen driftskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 456 74 250Renteinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 0Renter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 0RESULTAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 360 -

Døme på årsskrift og bøker me har motteke, og som det kjem bokmelding om i neste EGDE viss det ikkje kjem nytt årsskrift frå historielaget før dette:

27. mars 2014


40

Balanse pr. 11.12.13Bentsens Hus 31.12 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Note 2013 2012EIENDELERTil gode internt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 71 365Forskuddsbetalt kostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 700 3 400Fordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 700 74 765Bank Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 820 24 099Bank skattetrekk Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 229 30Bankinnskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 049 24 129SUM EIENDELER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 749 98 894

GJELD OG EGENKAPITAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Egenkapital 1.1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 400 3 400Periodens resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 360 -Egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 760 3 400Skattetrekk og arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 436 30Forskudd tilskudd Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 95 464 95 464Gjeld internt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - -Påløpt kostnad & annen gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 2 911Kortsiktig gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 989 95 494SUM GJELD OG EGENKAPITAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 749 98 894

27. mars 2014


Note 2 - Bentsens HusDet er mottatt kr. 40 000,- (fra Kristiansand kommune) i tilskudd vedr. Bentsens Hus.Pr 31.12.2013 er resterende ubenyttet tilskudd fra Norsk Kulturminnefond på kr. 95 463,-og bokført som gjeld (forskuddsbetalt tilskudd for anvendelse i kommende perioder).

41

Balanse pr. 11.12.13 BudsjettAgder historielag . . . . . . . . . . . . . . . . 2010 2011 2012 2013 2014INNTEKTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kontingent abonnentar . . . . . . . . . . . . . . . . 180 000 190 000 186 500 186 500 180 000 Kontingent lokallag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 000 25 000 25 000 25 000 25 000 Tilskot V-A fylke, drift . . . . . . . . . . . . . . . . 115 000 115 000 115 000 115 000 120 000 Tiskot A-A fylke, drift . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 000 60 000 60 000 60 000 62 000 Tilskot Agdersoga, A-A . . . . . . . . . . . . . . . . 50 000 Tilskot Agdersoga, V-A . . . . . . . . . . . . . . . . 50 000 Overført frå Agdersoge-jamvektkto . . . . . . 750 000 500 000 Sal dvs Sturla kåserer . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 000 2 000 1 000 1 000 1 000 Sal Jon Løyland-bok og anna . . . . . . . . . . . 2 000 10 000 5 000 2 000 2 000 Sal Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Sal årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 000 5 000 5 000 5 000 4 000 Sal lysingar, årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 000 12 000 12 000 12 000 12 000 Refusjon av m.v.a. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 000 6 000 10 000 12 000 14 000 Inntekt årsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 3 000 3 000 4 000 4 000 Tilskot, Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . .Renteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 5 000 6 000 10 000 10 000 SUM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 524 000 443 000 438 500 1 192 500 944 000

UTGIFTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Administrasjon/skrivar . . . . . . . . . . . . . . . . 80 000 80 000 80 000 90 000 65 000 Oppussing/utg. Bentsens Hus . . . . . . . . . . . 30 000 - - - Husleige/straum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 000 12 000 - - - Drift heimeside/internett/tlf. . . . . . . . . . . . . 4 000 4 000 10 000 16 000 30 000 Aviser/tidsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 2 500 4 000 5 000 5 000 Porto og postboksleige . . . . . . . . . . . . . . . . 50 000 57 000 60 000 90 000 75 000 Prenting EGDE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 Prenting årsskrift og jub.bok . . . . . . . . . . . . 80 000 80 000 80 000 170 000 170 000 Prenting anna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 000 6 000 6 000 6 000 15 000 Trykksaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 000 5 000 5 000 5 000 Møteutgifter, reisegodtgjersle . . . . . . . . . . . 15 000 15 000 15 000 10 000 12 000 Utg. Agdersoga: Møte m.m. . . . . . . . . . . . . 29 000 28 000 30 000 30 000 30 000 Agdersoga - forfattarutg. m.m. . . . . . . . . . . 750 000 500 000 Kontingentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 000 8 500 8 500 8 500 8 500 Gåver (blomar) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 000 3 000 3 000 3 000 3 000 Årsmøte Agder Historielag . . . . . . . . . . . . . 15 000 15 000 11 000 12 000 14 000 Årsmøte landslaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 10 000 10 000 10 000 10 000 Revisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 000 5 000 7 000 7 000 8 000 Kontorrekvisita . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 000 4 000 4 000 9 000 9 000 Rekneskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 8 000 8 000 Bank- og kortgebyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 000 3 000 3 000 3 000 3 000 Ymse utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 Overskot 2010 til prosjekt Axel Krogh-prosjekt 70 000 70 000 - - Prosjekt Bentsens Hus (dvd/brosjyre) . . . . . 30 000 - -Abonnentverving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 000 12 000 12 000 SUM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 494 000 493 000 503 500 1 299 500 1 037 500ÅRSRESULTAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (50 000) (65 000) (107 000) (93 500)Årsskriftposten aukar til det dobbelte fordi det kjem utgifter for årskrift + jub.bok i 2014.Bentsens Hus har sin eigen rekneskap. Agder Historielag sitt bidrag i høve Bentsens hus, erkasserararbeid, rekneskap og revisjon, i tillegg til at skrivaren deltek på møta som skrivar.

42

43

44

Årsmøteprotokoll for Agder HistorielagLaurdag 26. april 2014StadRevsnes hotell på Byglandsfjordkl.11.00–14.30.

Til stades53 frammøtte, inkludert skrivar og styre.Innleiing: Styreleiar Beint Foss ynsktevelkomen.Leonhard Jansen heldt føredraget «1814 –

Eidsvollsmennene frå dalen». Han fekkvelfortent applaus etter føredraget. Klokka12.45 var det altfor god Setesdalssuppe (vartlite att) med eplekake til dessert, og 14.45 tokårsmøtet til etter ein film om Bjoren.

Sak 1 VAL AV MØTELEIARKristian Sundtoft vart vald til møteleiar.

Sak 2 GODKJENNING AVINNKALLING OG SAKLISTEInnkallinga og saklista vart godkjend, og avdei totalt 53 frammøtte, var 48 røysteføre(skrivar, musikar og 13 abonnentar/ observa -tørar (inkl. føredragshaldaren) var utanrøysterett).

Sak 3 VAL AV TO REPRESEN-TANTAR TIL Å SKRIVE UNDERPROTOKOLLENIvar Haugen (Evje og Hornnes Sogelag) ogOddbjørg Beisland (Birkenes Historielag) vartvalde til å skrive under protokollen.

Sak 4 GODKJENNING AVÅRSMELDINGÅrsmeldinga vart samrøystes godkjend meddenne merknaden.

Sak 5 GODKJENNING AVREKNESKAPENÅrsmøtedeltakarane hadde fått tilsendt drifts-rekneskapen, som viste 93.827 kroner iunderskot i 2013. Driftsresultatet til Agdersogasynte 7.226 kr i overskot. Rekneskapen vartsamrøystes godkjend utan merknader.Rekneskapen var revidert og funnen i orden,

jamfør revisjonsmeldinga som vart lagt framunder møtet. Revisor har lagt til grunn atrekneskapen til Bentsens hus, med 3.360 kr ioverskot, skulle takast med i AgderHistorielags rekneskap, men desse pengane erikkje Agder Historielag sine.

Sak 6 INNKOMNE FRAMLEGGDet var ingen innkomne framlegg, så dennesaka gjekk ut.

Sak 7 BUDSJETTÅrsmøtet gjekk samrøystes inn for budsjettetsom vart lagt fram på møtet.

Leonhard Jansen heldt føredraget «1814 – Eidsvollsmennene frå dalen» og fekkvelfortent applaus etter føredraget.

45

Årsmøteprotokoll for Agder HistorielagLaurdag 26. april 2014

Sak 8 VALI valnemnda sat Ellen Ledaal Gjertsen(Arendal), Kjell Ove Sætren (Mandal),Torgeir Retterstøl (Eide) og Anne-BeritErfjord (Kvinesdal). Noko alternativtframlegg kom ikkje fram, og valnemnda sittframlegg vart samrøystes vedteke.Straks før årsmøtet var heva, takka leiaren

for tilliten og takka for innsatsen til RagnhildSkarsten Larsen og Liv Kirsten Rølland, sombåe gjekk ut av styret denne gongen. BeintFoss orienterte om tilhøva i Landslaget forLokalhistorie og svarte på spørsmål i høveheimeside for lokallaga.

Frå før står i styret (ikkje på val, har 1 år att):Styremedlem: Birgit Attestog, SetesdalSogelag. Varamedlem: Jon Seldal, ØyestadHistorielag. Styremedlem: Eilert Skjævestad, Tromøy

Historielag. Varamedlem: Knut Engelskjøn,Austre Moland Historielag. Styremedlem: Beint Foss, Tveit Historielag.

Varamedlem: Helge Wiig, Holum Historielag.

På val for 1 år:Styremedlem Bjug Åkre, Setesdal Sogelag, nyfor 1 år (går inn for Inge Augland).Varamedlem Astri Skuland, MarnardalHistorielag, ny for 1 år.

På val for 2 år:Styremedlem Kristian Sundtoft, VestreMoland og Lillesand Historielag, attval for 2år. Vara medlem Lars Petter Østby, HøvågMuseums- og Historielag, attval for 2 år.

Styremedlem Gunnar Thorstensen, TromøyHistorielag, attval for 2 år. VaramedlemSveinung Lien, Tvedestrand Historielag, attvalfor 2 år.Styremedlem Johannes Risnes, Kvinesdal

Historielag, ny for 2 år. Varamedlem RagnhildHøydal, Kvinesdal Historielag, ny for 2 år.Styremedlem Morten Aslaksen, Vennesla

Historielag, ny for 2 år. Varamedlem GerdLillian Olsen, Søgne Historielag, attval for 2år.Leiar: Beint Foss, Tveit Historielag – attval

for 1 år. Nestleiar: Eilert Skjævestad, Tromøy Hi sto -

rie lag – attval for 1 år.Revisjon/ettersyn av rekneskap: Fylkes -

revisjonen i Vest-Agder.Utsending til landsmøtet i LLH: Kristian

Sundtoft.

Valnemnda 2014–15: Ellen Ledaal-Gjertsen (Arendal Historielag)

– ikkje på val, 1 år att.Torgeir Retterstøl (Eide Sognelag) – attval

for 2 år.Anne-Berit Erfjord (Kvinesdal Historielag)

– attval for 2 år.Kjell-Ove Sætren (Mandal Historielag) –

ikkje på val, 1 år att.

Oddbjørg Beisland - Ivar HaugenBorghild Løver (referent)

Stortingsrepresentantenes reiser tilChristiania på 1800-talletI dette jubileumsåret har vi lestmye om de tjue Agder-represen-tantene som møtte på Eidsvoll i1814 og var delaktige i utfor-mingen av Grunnloven. Men detsom har fått lite oppmerksomheter en reell praktisk utfordringsom møtte alle stortingsrepre-sentantene fra Agder på 1800-tallet: Hvordan komme seg fravår landsdel til Christiania?

Takket være noen dagboksnotater og ikkeminst en detaljert reiseregning fra stor tings -mann Ole Johnsen Næsset (1789–1823) fraLau dal, er det i dag mulig å rekonstruere delerav denne lange og kronglete reiseveien fraAgder til hovedstaden. Som vi skal se, så inne -bar en slik reise ikke bare fysiske utfordringer,

men også store utgifter til skysskiftesteder,bropasseringer og andre befordringsmidler. I etslikt perspektiv fremstår dagens bompenge-system som både billig og ubyråkratisk.

Reisen starter i Lister ogMandals amtNæsset starter naturlig nok sin hovedstadsreisei hjembygda Laudal (i dagens Marnardal). Hankunne kanskje ha reist sjøveien, men velgerlandeveien denne gangen. Det første han gjør,er å leie sadel, hvilket betyr at han bruker hest.På den første etappen når han fram til Finslandog kanskje til Spikkeland. Først på femteetappe ankommer han Christiansand. Nå fortiden bruker man vel en drøy time på densamme strekningen, men så trenger vi hellerikke leie sadel for hver etappe.

En reise fra Agder til Christiania på 1800-tallet var til dels en komplisert, kostbar oglangdryg affære på landeveien.

47

Stortingsrepresentantenes reiser tilChristiania på 1800-tallet

Datidens «avgiftssystem»Så går ferden videre til Lømsland i Tveit.Stortingsrepresentanten leier kjerre, hvilket erdyrere enn å leie sadel, rimeligvis, og der måhan betale bropenger for å komme over elva.Så rekker han fram til Aabaal i Birkenes, ogneste skifte er på Tvede. Her må han igjenbetale; denne gangen fergepenger, og kommerså til Lofthus ved Lillesand. Neste stopp erLandvig (Grimstad), og fortsatt benytter han

den innleide kjerra. På Bringsverd i Fjære harhan et nytt bytte, og nå kjører han via Vædingi Øyestad til Blødekjær i Arendal. Her er haninnom Brekka før han kommer til Angelstad.Fra Angelstad avanserer han videre til åbenytte karjol til Rød og til Holte. Her må hanigjen betale «Færgested». Fra Hommelstø måhan skifte over til kjerre. Det gjelder også

Tegning av Thomas Fearnley. Hauge bro i Øyestad i 1828. Originalen er i Nasjonalmuséetseie.

FORTS. NESTE SIDE

48

strekningen derfra til Ødegård,videre til Rugsland, så Brekke ogendelig Brevig. Via Lillegård tilSundet og til Vassbotn må det be -tales både ferjepenger og ferje -sted, hele tiden benytter hankjerre.

Reisen blir kostbarInn til Larvik rir han og leier nysadel. Gjennom Vestfold bytterhan på Stubberød, Haukerød,Sørby, Fyllpå, og er innomSålerød før Holmestrand, heletiden til hest. Fra Holmestrandleier han karjol, og passererRævå og Tuft før han ankommerDrammen. Derfra bli det kjerre-og bompenger til Giellebek ogRavnsborg. Endelig når hanChristiania – med karjol, og måigjen betale bompenger.

Selve reisen på godt og vel 80mil (tur-retur) kostet nærmere100 spesidaler inkludert ved -likehold av «Rejseredskaber».Stor tings rep resentanten er i til -legg borte i 82 dager, og reise ogopphold kommer på totalt 304spesidaler, 2 mark og 18 skilling,en betydelig sum på denne tiden.

Det er all grunn til å tro atflere av stortingsrepresentantenefra Agder reiste omtrent på sam -me måten på 1800-tallet. Hvorlang tid denne representantensreise tok, framgår ikke av reise-regningen. Vi gjetter på snaue touker. Vi må vel formode at vara -representanten ikke opererte mednattillegg?

Av Anna Helle Nilsen

Reiserekningen til vara rep re -sen tant Ole Johnsen Næsset(1789–1823) fra Laudal. Reise -reg ningen er gjengitt i «Bidragtil Agders historie» i 1937 sam -men med resten av dagboken.Næsset møtte på Stortinget i1822.

51

53

Ei praktbok for folkemusikk- ogfeleinteresserte er denne boka,som er skriven av Ole SveinKrakstad og utgjeven av Åmliboknemnd.

Fyrste del av boka tek føre seg biografien tilSveinung Gjøvland, og gjev eit verkeleg inter-essant bilete av mannen. Han hadde utrulegmange yrke, alt frå frisør til felemakar! Dettehadde samanhang med dei harde tredveåra,men òg det at han var uredd for å ta til med nyeting. Ei stund var han anleggsslusk, men berreså lenge han kunne bu heime i Åmli. I fyrstehalvdel av 1900-talet var det særleg skiakti-vitetar som var populære om vinteren, ogdersom ikkje bøygen på skia framme heldt seg,

eller det var einsprekk i skia, såordna Gjøv land opp– utan betaling.Sjølv om han haddesju ungar heime ogsåleis kunne hattbruk for ein slant. Eigod, sosial haldningprega dermed man -nen, som var sværtglad i naturen, menpå slut ten av livethadde heller dystreframtidsvo ner etterkvart som forurei-ninga og dei tek nis -ke framstega gjordeseg gjel dan de. «Dei

vil miste alt det menneskelege og til slutt vertareine robotane. Nei, vi må attende til naturensine lovar.» Gode verdiar ligg altså i botnen pådenne viktige tradisjonsberaren i austre Agder.

Etter biografien kjem det tre hovudkapittelsom tek føre seg felemakaren Gjøvland, inn -blikk i folkemusikkmiljøet og korleis han byg -de felene. Gjøvland laga totalt 240 harding-feler, 49 vanlege feler og 1 cello (!). Fleirekjende folkemusikkutøvarar har kjøpt og speltpå felene til Sveinung Gjøvland, mellom annaOlav Heggland, Otto og Halvdan Furholt, allekjende spelemenn i folkemusikkmiljøet. Sist,men ikkje minst har den unge, kjende spel -kvinna av i dag, Johanne Flottorp frå Åmli, eiGjøvlandsfele ho speler på. Forfattaren trekkjersåleis trådene frå over 100 år attende og heiltfram til i dag. Det gler alltid ei folkemusikk -

Felemakaren SveinungGjøvland 1892–1977

FRAMHALD NESTE SIDE

Framsida av ei fele frå 1952 med forseggjorteinnfellingar ogstor midtrose.

54

sjel; det er jo det me brenn for, at tradisjonanevert tekne vare på. Forfattaren gjer boka om felemakaren

Sveinung Gjøvland utruleg interessant medalle historiene og anekdotane han tek med. Handokumenterer med brev og siterer aviser ogintervju og lagar verkeleg eit samansett bileteav felemakaren. Han går heller ikkje av vegenfor å nemne ein og annan negativ eigenskap.Og dreg inn kjende namn frå folkemusikk-miljøet, slik som då Kristiane Lund hadde fåtthalde og prøve ei fele han hadde laga, og houtbraut: «Å jøssu namn for ein låt.» Den felaville då Otto Furholt kjøpe – og denne fekk hansitt gjennombrot med som spelemann påLands kapp leiken i Bø i 1949, der han vartnummer to etter Gjermund Haugen. Etter detteskaut felemakarkarrieren fart. Sveinung Gjøvdal hadde ein slik trong til å

lage feler, som allereie som barn kom til syne iform av felehalsar han spikka. Sjølv om hanikkje kan reknast som spelemann, så kunne hanspele enkle melodiar på felene han laga. Hanhadde veldig godt gehør, og var difor i stand til

å få skikkeleg god låt i felene. Han meinteljoden vart best når veden i botn og lok var«passe hard». For å få ein god klang i felahadde tjukkleiken på botn og lok, forma pådesse og utforminga av ljodhola mykje å seie.Ein felemakar må òg kunne lage fine roser påfelene, og endå så grove arbeidsnever hanhadde, så vart det flotte rosingar på felene. Boka har rikeleg med merknader, vurde-

ringar og kommentarar frå folk innan folkemu-sikkmiljøet. Og bileta – dei er berre rett og sletteit kapittel for seg – verkeleg vedunderlegenærbilete av feler, verkty og utforming av felerfrå alle vinklar og kantar. Hovudfotografen iboka, Eva Brænd, har gjort eit så framifrå foto -arbeid at boka er vorten reine utstillingsboka.Innimellom er det sjølvsagt bilete av mange avdei nemnde, kjende spelemennene, somdermed gjev boka eit særleg rikt og variertbiletstoff. Dette er dermed ikkje berre ei bokfor dei som er folkemusikkinteresserte frå før,men boka er veldig opplysande for dei som ernybyrjarar og ikkje aner nokon ting om feler. Ta kontakt med Sigrid Bjørg Ramse i Åmliboknemnd på [email protected] ellertlf. 41550882, så får du tak i boka, ei nydeleggåvebok.

Anne Løver

Sveinung Gjøvland i verkstaden.

Sveinung Gjøvland på 1970-talet.

Nettverk Skagerrak er et lokal-og kysthistorisk samarbeid mel -lom Bohuslän, Nord-Jylland ogAgder. Det er årlige samlinger inettverket, gjerne i månedsskif -tet august-september. Del taker -ne er representanter for museer,historielag/hembygdförbund ogpersoner knyttet til høyskoler oguniversitet.

Årets samling fant sted i Mollösund, en avBohusläns best bevarte uthavner, 29. august til1. september 2013. Norske deltakere var BeritEide Johnsen, UIA, Anne Tone Aanby, Aust-Agder kulturhistoriske senter, Øyvind Rosen -

vinge, Fortidsminneforeningen i Aust-Agderog Eilert Skjævestad, Agder historielag.Mollösund er et gammelt fiskeleie. Hadde

det ligget i Nord-Norge, ville vi kalt det etfiskevær. Ute ved kysten er landskapet ganskegoldt. Her har det åpenbart ikke vært mulig ådrive jordbruk av betydning. Fiskeri ogaktiviteter med tilknytning til fisket, har værtgrunnlaget for etableringen av stedet. Fragammelt av var det sildefiske som var detviktigste fisket i Mollösund. Bebyggelsenligger ytterst på en odde sydvest på øya Orust,beskyttet mot vær og vind av Mollö. Førsteleddet i øynavnet, moll-, skal være i

slekt med angelsaksisk molda (m), engelsk


Utsnitt av bebyggelsen i Mollösund med Mollö i bakgrunnen.

Med Nettverk Skagerrak til Mollösund i Bohuslän

56

mould, «isse, skalle», og er i denne sammen-hengen et sammenlikningsnavn som fortellernoe om øyas form og at den er sparsomt utstyrtmed vegetasjon. Selv om det har vokstsparsomt med trær på øya, så har det værtgårdsdrift med beitedyr på Mollö fra 1500-tallet, men denne virksomheten er for lengstnedlagt. På øya finnes det bronsealderrøyser,kystkirkegård hvor ukjente mennesker som haromkommet på havet, er blitt gravlagt. Her hardet også vært pestkirkegård.Sildefisket hadde en blomstringstid på 1500-

tallet. På denne tida fikk Mollösund kirke ogprest, men silda forsvant etter hvert, ogaktiviteten på stedet dabba av. Omkring 1750kom silda tilbake og fiskeriet fikk et nytt opp -sving. Det ble etablert flere sildesalterier og detfantes tolv trankokerier i eller i nærheten avMollösund på denne tida, og innbyggertalletblei dobla fra 200 til 400 i løpet av noen tiår.Sildefisket kunne variere fra år til år. Derforbegynte fiskerne i Mollösund å spesialisere segpå linefiske etter lange, men båtene var små oglite egnet for fiske langt til havs. Fangstene av

lange ble tørka på store fiskehjeller og brukt tilframstilling av lutefisk.På 1880-tallet begynte engelskmennene å ta

i bruk stålskuter med dampmaskin i fiskeflåten.Mange av de gamle seiltrålerne, såkalteengelske kuttere, ble på denne tida solgt tilBohuslän, hvor de fikk nytt liv og skapte nyemuligheter for bohuslänske fiskere som nåkunne drive langefiske i så fjerne farvann somIrskesjøen og Atlanteren. På disse turene kunneMollösunds 35 kuttere være borte i ukevis. Nårdet var venta at kutterne nærma seg hjemme-havna, sendte man en utkikkspost opp påhavnas høyeste fjell, og når flåten kom til syne,fikk skolebarna fri og alle som kunne krype oggå samla seg for å ønske fiskerne velkommenhjem med et spesialskrevet vers som ble sungetpå en slik måte at det kunne høres langt tilhavs. I dag står det en «statue» av«Fiskerhustruen» som speider utover havet pådette stedet.Om lag 200 fiskere bemanna kutterne, men

noen fiska med mindre båter i kystnærefarvann. I 1897 var det 891 innbyggere i

Måseskär med fyrene.

57

Mollösund. Det var 306 bygninger på stedet.Av disse var 200 bolighus, 65 sjøboder, 40lagre, salterier eller trankokerier, – og entønnefabrikk. På Mollö var det en repslagerbe-drift som produserte tauverk til fiskeflåten.Nesten alt handla om fiske.I 1910 ble det bygd vei til Mollösund i

forbindelse med at det ble etablert en nykirkegård. Tidligere hadde sjøveien og diversestier og tråkk utgjort adkomstmulighetene.Veien varsler et tidsskifte. På 1920-tallet bledet sprengt brønner i Mollösund. Tidligerehadde man fått frakta ferskvann med båt, ellersamla regnvann i sisterner og tønner i kjellerne.Rester av disse reservoarene finnes fremdeles ienkelte boliger. Vasking av klær foregikk i småferskvannsdammer oppe i berget.På 1940-tallet fikk Mollösund sin første

konserveringsindustri, knyttet til fiskeriene. Idag er MP-produkter en bedrift med 10–20ansatte som foredler fisk og skalldyr (særligblåskjell fra en lokal blåskjellfarm) og har enomsetning på ca. 10 millioner kroner i året. I1941 fikk Mollösund ny havn og kaiplasser til

fiskefartøyene. Tidligere hadde de ligget foranker i sundet med akterfortøyning på Moll -öen.På 1960- og -70-tallet avtok fisket, og

kutterne ble solgt eller kondemnert. I 1979 droden siste båten fra Mollösund på langefiske vedShetland. I dag importerer MP-produkter langefra Norge som de foredler og selger somlutefisk.

I dagens Mollösund lever ca 200 fastboende,halvparten av disse er pensjonister. Stedet harén gate, «Stora gatan» som er brolagt, og énsidegate «Lilla gatan» som i dag er asfaltert. I«Stora gatan» ligger en museumsbutikk medinventar og varebeholdning fra 1950-tallet.Egentlig er hele samfunnet et museum. – Mennår sommersesongen nærmer seg, våknerMollösund. I noen hektiske uker bor det folk ialle husene. Befolkningen tidobles og båttra-fikken i sundet er enorm. Mens den er på topp,passerer 170 båter i timen forbi havna. Det er


Agderdeltakerne foran Heidenstamfyret. Fra venstre: Øyvind Rosenvinge, Berit EideJohnsen, Anne Tone Aanby og Eilert Skjævestad.

58

liv på alle brygger, og restaurantene er fullsattenesten døgnet rundt.Vil den nye aktiviteten bli like lite forut-

sigbar som fisket var i tidligere tider? Tida vilvise om finanskriser og skiftende konjunkturervil gjøre Mollösund til en fremtidig «spøkel-sesby».

Måseskär fyrPå «den ytterste nøgne ø», Måseskär, utenforMollösund og Käringø, står det to fyr, et Hei -den stamfyr fra 1865, bygd av stål og malt rødtog hvitt, og et mindre hvitmalt fyr. Hei den -stamfyret var opprinnelig utstyrt med parafin-brenner, men ble elektrifisert i 1950. Dettefyret ble slokt i 1978 og erstattet av det mindre,hvitmalte fyret. Ingen av disse fyrene erspesielt høye, men de står på en relativt høyholme, så de er godt synlige. Måseskär fyr varbemannet fram til 1997. Det gamle fyret erfremdeles intakt og tennes hvert nyttår tolvminutter før tolv av entusiaster i «SvenskaFyrsällskapet».

Käringöer et øysamfunn litt nord for Mollösund. Stedethar mye den samme historien som Mollösund.Også her begynte det med sildefiske ogsamfunnet har opplevd de samme sving-ningene som nabohavna. På grunn av beliggen-heten begynte avfolkningen tidligere, ogallerede på 1890-tallet begynte turismen påøya. Da åpnet det første pensjonatet. På dagensKäringø fins det meste. Her er det dagligvare-butikk, kiosk, fiskehandler, galleri, kirke, hotellog flere restauranter. Du kan kjøpe båter ogbåtutstyr, apotekvarer er tilgjengelig og du kanhente post hver dag. Det finnes til og med ettatoveringsstudio på øya. Samfunnet er som enverden i miniatyr, og her som i mange andrebohuslänske kystmiljøer ligger husene sværttett. Noen steder er det så trangt mellom huseneat det nesten er vanskelig å passere. Detfortelles at regelen var at man ikke fikk byggehusene nærmere hverandre enn at man kunnebære en lik-kiste mellom dem. Sjarmen blirikke mindre av at de fleste husene er bygd før

De to fyrene på Måseskär. Legg merke til kanonen som ble brukt til å skyte tåkesignal førdet ble innstallert tåkelur på fyret.

59

1920 og noen har røtter helt tilbake til 1600-tallet. Husene ble først satt opp inne påfastlandet, så ble de tatt ned og frakta ut til øyafor så å bli satt opp på nytt. Alle materialeneble båret på plass, for det fantes ikke veier somman kunne trekke kjerrer på. Skulle et sliktsamfunn fungere, var man avhengig av atinnbyggerne samarbeidet, og det gjorde de - ogdet gjør de fremdeles. De tar godt vare påhusene sine, og mange, både fastboende ogsommergjester er medlemmer i den lokale«hembygdsföreningen». Foreningen eier et litehus som er utstyrt som et typisk fiskerhjem for100 år siden. Det er lavt under taket og møb -lene er grove og enkle.

I dag er det noen smale asfaltstriper påKäringö, men om sommeren må de innføresykkelforbud på veiene på grunn av allefotgjengerne. Det bor 130 fastboende på øya,men i sommerukene øker folketallet til over2000.Det er Orust kommune som eier øya.

Tomtene som husene ligger på, er små, ofte

ikke større enn det arealet selve huset dekker.Likevel er det stor etterspørsel etter hus påKäringö, og prisene ligger høyt, flere millionerfor et beskjedent trehus.Uthavnene langs Bohuslänskysten har

mange likhetstrekk med uthavnene langsAgderkysten, men man kan tydelige seulikhetene, ikke minst i arkitekturen.

Et herrsete i BohuslänBohuslän er mer enn kystkultur. Vi besøkteogså en gammel setegård eller säteri. Sete -gårdene hadde tidligere flere økonomiskefordeler, som fritak for skatt og tiende, mot atde stilte med soldater og utstyr til krigsmakten.Sundsby säteri ligger i den nordlige delen avTjörn kommune i Bohuslän. Herregården ogparken ligger i et område med lauvskog ogheier. På eiendommen finnes det mye gammeleikeskog. Sundsbys historie går langt tilbake.

Av Eilert Skjævestad

Hovedbygningen på Sundsby säteri.

I en liten motorbåt med en trehesters marnamotor, flyktet firesørlendinger fra Farsund tilSkottland i 1941. Nå er flukt-båten kommet «hjem» tilSørlandet og den dramatiskehistorien er trykket i et egethefte.

Det er brødrene Ole Johan og MartinBerthelsen som har skrevet beretningen om daderes far Carl og tre andre flyktet fra detokkuperte Norge til Skottland under andreverdenskrig. Til å utgi historien har de blantannet fått hjelp av Vest-Agder Museet avd.Lista. Og det er blitt en spennende historiemellom to permer.

Flukten planleggesDet hele starter med at tre ungdommer og enlitt eldre kar i 1941 nekter å finne seg i dentyske okkupasjonsmaktens stadige restrik-sjoner. De vil heller ut og sloss mot den tyskekrigsmakten i de allierte styrker. I 1941fremstår en flukt østover til Sverige som liteforlokkende for innsatsvillige nordmenn. Så detar en dramatisk beslutning: De vil heller flyktevestover over Nordsjøen i en liten 21-fotstrebåt!

De som flykterDe fire som tar denne avgjørelsen, er skipsførerJacob Ø. Samuelsen fra Lista, reservekonstabelKaare E. Kirkvaag fra Oslo (men arbeidet påLista), student Carl Berthelsen fra Mandal ogmekanikerlærling Kaare Langfeldt Jensen fraKristiansand. Og når de først har tatt beslut-ningen, så går det slag i slag: De får tak i en båti Mandal, klargjør fartøyet i Farsund, og korttid etter forlater de sørlandskysten, utkleddsom fiskere. Etter vel fire døgn med både

60

Utgivelsen av «VA-92-L» er støttet av Vest-Agder Museet Lista og er trykket i 700eksemplarer, i norsk og engelsk utgave.Heftet kan bestilles direkte fra muséet.

De fire som flyktet var skipsfører Jacob Samuelsen Østhassel (f.1886) fra Lista, medisinerstudent Carl Berthelsen (f.1916) fra Halse, reserve-konstabel Kaare E. Kirkvaag (f.1919) fra Oslo (men arbeidende på Lista) og mekanikerlærling Kaare Langfeldt Jensen (f.1922) fra Kristiansand.

Foto fra heftet «VA-92-L».

Englandsfarten i ny innpakning

motortrøbbel og tåke til havs, an kom -mer de Portlethen (nær Aberdeen iSkott land) den 27. juli 1941. De er allekommet vel i havn!

Dramatiske krigsårEtter tre døgn i politiarresten iSkottland, blir flyktningene trans-portert til London for sikkerhetskla-rering og avhør. Så venter opplæring ogalliert tjeneste. Skipsfører JacobSamuelsen går inn i handelsflåten,mens de tre andre blir med i KompaniLinge. Krigsinnsatsen koster dem dyrt:Samuelsen dør under et flyangrep i1943 og Langfeldt Jensen blir drept aven granat under et ubåtangrep i 1944.Berthelsen og Kirkvaag overleverkrigen, men slår seg ned for godt iEngland og Canada. Fluktbåten ble

61


De fire som flyktet var skipsfører Jacob Samuelsen Østhassel (f.1886) fra Lista, medisinerstudent Carl Berthelsen (f.1916) fra Halse, reserve-konstabel Kaare E. Kirkvaag (f.1919) fra Oslo (men arbeidende på Lista) og mekanikerlærling Kaare Langfeldt Jensen (f.1922) fra Kristiansand.

Foto fra heftet «VA-92-L».

Fluktruta til VA-92-L

Englandsfarten i ny innpakning

62

Fluktbåten «VA-92-L» er i dag utstilt i lokalene til Vest-Agder Museet på Listeskøyta kultur-senter på Borhaug. Fra hjemsendelsen i 2012 og fra mottakelsen på Lista. Foto fra muséet.

værende igjen i Skottland, der den senere blirbrukt som fiskebåt.

Båten gjenoppdagesMen historien slutter ikke der. For i mars 1981blir båten «gjenfunnet» av en annen englands-farer, nemlig Søren Brandsnes fra Lindesnes.Sammen med sine to døtre og svigersønnenJostein Andreassen fra Søgne oppdager debåten mens den ligger i vinteropplag i Stone -haven. Dette blir starten på en prosess somender med at fartøyet kommer tilbake tilSørlandet. I dag er fluktbåten utstilt i lokalenetil Vest-Agder Museet på Listeskøyta kultur-senter på Borhaug.

«VA-92-L»Det vel 30 siders heftet med den kryptisketittelen «VA-92-L» (etter registreringsnum-meret på fluktbåten), gir leserne et interessantglimt av norsk og sørlandsk krigshistorie. Menenda viktigere er det at heftet synliggjør hvor -

dan krigen fortsatt lever videre i folkeminnetpå begge sider av Nordsjøen og hvorfor andreverdenskrig stadig klarer å engasjere nyegenerasjoner. I tillegg kan utgivelsen stå som en påmin-

nelse om de nærmere 3500 nordmenn somflyktet til Storbritannia i små, åpne fartøyer iløpet av andre verdenskrig, et valg som fikkdramatiske konsekvenser for mange av deinvolverte. Når nyhetsbildet i 2014 også er fyltav fortellinger om andre lands flyktninger somlegger ut på risikofylte båtturer i håp om enbedre framtid, så bevitner dette at båtflykt-ninger som historisk fenomen ikke bare hørerfortiden til.

Av Johnny Haugen

Søren Brandsnes og familien fant igjenfluktbåten i 1981. Søren var da reist tilAberdeen for å lete etter sin egen båt somhan og to kamerater flyktet med i 1941 (sefotospalten side 64). I stedet fant han «VA-92-L» under sitt besøk. Fra venstre MaritAndreassen, Søren Brandsnes, JosteinAndreassen og Sylvia.

63

Kulturminnedag ogope hus i Bentsens hus sundag 14. september kl. 13–15Hjarteleg velkomen til Bentsens hus den andre sundagen i september – me gjentek suksessen frå i fjor og har ope hus frå kl. 13.30 til 16.30.

På programmet står

� føredrag av Birgitte Sørensen om 1814 � musikalsk innslag med koret Stemmebruket � opptak av Leiv John Bentsen sine historier frå huset/gata� sal av vaflar/kaffi/saft/kaker � høve til å sjå kontoret og alle bøkene til Agder Historielag og resten av brukarane av Bentsens hus: - Fortidsminneforeningen Vest-Agder - DIS - Christianssands Byselskab- Posebyen Vel og Thaulows hus.

Dette er dessutan eit fint høve for lokallaget til å levere inn alle utgje-vingane – til å syne fram på dette lokalhistoriske senteret. Ta kontakt på tlf. 97 06 44 85 viss du lurer på noko.

64

Hvert årlegger flykt-

ninger fra ulikedeler av verden ut

på flukt over det åpnehav. I mer eller mindre

sjødyktige fartøyer krysserde ukjente og til dels farefulle

farvann med et bestemt destina-sjonsmål. For mange er denstrabasiøse sjøreisen en flukt fraforfølgelse i eget hjemland ellerfra vanskelige levekår.

For noen av flyktningene blir overfartenvellykket og de kan håpe på en bedre fremtidpå et nytt kontinent eller i et nytt land. Forandre blir båtflukten skjebnesvanger: Deforulykker underveis og når aldri fram. Historisk sett har begrepet båtflyktninger

vært nært knyttet opp til vietnamesiskebåtflyktninger etter vietnamkrigen. Men også inyere tid er begrepet blitt benyttet for åbeskrive grupper av flyktninger på vei til USAfra Cuba og Haiti, fra Sri Lanka til Australiaeller afrikanske borgere på vei overMiddelhavet i håp om en bedre fremtid iEuropa.Det som historisk sett derimot ikke har vært

like tydelig, er at denne flyktningeproblema-tikken også har en parallell i nyere norskhistorie. For under andre verdenskrig kryssetnærmere 3500 nordmenn Nordsjøen i sivilefarkoster på flukt fra det tyskokkuperte Norge.Destinasjonsmålet for disse englandsfarernevar en alliert havn i Storbritannia, der formåletvar å kjempe videre i allierte styrker, samt åsøke ly fra den tyske krigsmakten av religiøse,politiske og/eller etniske grunner.Fra Agder var det omkring 100 personer som

deltok i denne englandsfarten. Flere av delta-kerne fikk store vansker under sjøreisenvestover, enten det var motorhavari, båter somgikk lekk, sykdom, uvær, flyteminer eller fordide ble stoppet av tyske marinefartøyer og fly.

I denne presentasjonen vil det bli gitt enkortfattet oversikt over de 20 sivile fartøyenesom forlot Agder (eller hadde tilknytning tilAgder) med retning Storbritannia fra mai 1940til november 1941. Etter dette tidsrommet blesjøveien vestover overtatt av militært organi-serte båttransporter fra britiske SOE (SpecialOperations Executive) og SIS (SecretIntelligence Service), derunder «Shetlands-Larsen» og hans mange kollegaer.Det er ikke plass til å gå inn på de mange

enkeltskjebner i denne sammenhengen, mendet vil komme en større artikkel om Eng lands -farten fra Agder på et senere tidspunkt. Jeg vilbenytte anledningen til å takke Søren Brands -nes for utlån av bilder til denne fotospalten.

Fluktbåtene kronologisk26.05.1940 dro en mindre motorsjekte fraAren dal i retning storbrittania. Om bord varPeder Bredsten (Aren dal), Andreas Bredsten(Aren dal), Ragnar Ga bri elsen (Arendal),Asbjørn Knutsen (Dram men) og AndersGundersen (Froland).Retningen ble satt mot Storbritannia, men

straks utenfor Aust-Agder-kysten møtte deuvær, og la seg til i Homborsund. Etter vel etdøgn fortsatte ferden til sjøs, og 1. juni kom defrem til Storbritannia. Dermed var de førsteenglandsfarerne fra Sørlandet vel i havn.

28.05.1940 forlot seilbåten «Lady Nancy»Kolbjørnsvik utenfor Arendal. Om bord var AlfReidar Stray (Arendal), Johan Fredrik Jakob -

Englandsfarere fra Agder 1940–41

Fotospalta

«Lady Nancy» på vei ut Galtesund tidlig ommorgenen den 28. mai 1940.

65

sen Aaros (Søgne), en styrmann fra Fredrikstadog en mann fra Nordland. Båten var bl.a.innom Aaros i Søgne før overfarten tok til.Underveis mot Storbritannia sprang båten lekk.De fikk stoppet lekkasjen ved å dytte inntauverk mellom bordene, og ferden kunnefortsette. Den 3. juni fikk de hjelp av en britisktråler og slept inn til Grimsby i Nord-England.

03.06.1940 forlot en åpen sjekte et lite stedutenfor Farsund. Om bord var Edvard ChristianDanielsen (Mandal) og to ukjente. Gunstigvind og brukbare værforhold sørget for at denådde britisk havn vel tre døgn senere.

14.07.1940 dro seilbåten «Trilby» fra Arendal.Om bord var kaptein Theodor Jensen(Tromøy), maskinist Olaf Andersen (Tromøy),kaptein Jens Lassen Ugland (Arendal) ogstyrmann Reidar Ytterlid (Arendal). Målet forturen var Storbritannia. Om bord var envanntett kasse med hemmelige dokumenter fraArendalsgruppen. Underveis sprang båten lekkunder uvær, og de ble liggende og drive i todøgn. Heldigvis for mannskapet dukket detopp en britisk undervannsbåt og de ble brakt iland ved Newcastle i slutten av juli.

13.08.1940 la Odd Kjell Starheim (Farsund),Alf Konrad Lindeberg (Farsund) og FridtjofPedersen Kviljo (Lista) ut fra Rauna vedFarsund i motorbåten «Viking». Målet varStorbritannia og deltagelse i de allierte styrker.

Etter fire døgn i uvær, kom de velberget fremtil Aberdeen i Skottland 17. august.

24.08.1940 forlot en skøyte Mandalskystenmed retning Skottland. Om bord var AndreasG. Fasting (Øyslebø), Olav Asbjørnsen (Øysle -bø), Sander Lindland (Holum), Kjell Klev(Mandal), Jacob Abrahamsen (Mandal) og JanÅge Karlsen (Kr.sand). Etter seiling i åtte døgnnådde de Stone Haven i Skottland.

Englandsfarere fra Agder 1940–41

Tre av røm -lin gene førde ror ut tilhovedskøy -ta (i bak -grun nen).AndreasFasting ståroppreist irobåten.

Englandsfarere oppstilt med det norskeflagg: Fridtjof Pedersen Kviljo, Odd Starheimog Alf Lindeberg. Ingen av de tre overlevdekrigen.

Edvard ChristianDanielsen (1888-1964) fra Mandalble leder foradmiralstaben iLondon underandre verdens -krig.

66

25.8.1940 dro en 21 fots sjekte med fem mannombord fra Flekkefjord. Om bord var kapteinWadel (Flekkefjord), Jens Larsen (Flekke -fjord), Kjell Loga (Nes), Gilbert Jan Madsen(Flekkefjord) og Richard Berrefjord (Flekke -fjord). Etter seiling i fem døgn i dårlig vær,fikk de hjelp av et britisk marinefartøy og satt iland i Scapa Flow.

02.09.1940 dro seilbåten «Haabet» fra Bestummed Oluf Reed-Olsen (Oslo) og Kåre Moe(Oslo) om bord.I Drøbak ble de stoppet av tysk havnepoliti,

den samme historien gjentok seg utenforKristiansand, men en fiktiv forklaring gjorde atde kunne reise videre. I Mandal ble RolfGabriel sen tatt om bord, og 14. septemberstakk de til havs. De var nesten framme vedSkott land da en sterk vind førte seilbåtentilbake over Nordsjøen mot danskekysten.Båten ble fylt med sjø, og holdt på å gå ned.Etter vel åtte døgn løyet vinden, og de sattekursen vestover nok en gang. Først den 29.september ble mannskapet tatt om bord på enbritisk jager og brakt i land.

24.07.1941 forlot motorbåten «VA-92-L»Farsund. Om bord var skipsfører Jacob Ø.Samuelsen (Lista), reservebetjent KaareKirkvaag (Oslo), mekanikerlærling KaareLangfeldt Jensen (Kristiansand) og studentCarl Berthelsen (Halse). Kursen ble sattvestover og etter noen motorproblemer og tåkeankom de Portlethen ved Aberdeen den 27.juli.

27.07.1941 forlot seilbåten «Good Hope»Kolbjørnsvik ved Arendal med retningStorbritannia. Underveis langs sørlandskystenble båten oppdaget av et tysk overvåkingsfly,og båtflyktningene ble brakt i land iKristiansand. Der ble de satt i arresten, forsenere å bli overflyttet til Oslo, der de ble stiltfor den Marine Krigsrett. Den 12. februar 1942falt dommen: Carl Petter Johansen, CharlesUgland Jacobsen, Alexander Dugan Ugland,Olaf Andersen og William Nilsen ble dømt tildøden, mens Oscar Sørensen fikk 15 årstukthus. Den 16. mars 1942 ble fire av demhenrettet på Håøya i Oslofjorden, mens CarlPetter Johansen ble halshugget 5. juni sammeår i fangenskap. Oscar Sørensen døde 14.februar 1946 av tuberkulose som han haddepådratt seg under fangenskapet i Tyskland.

13.08.1941 la de to gymnasiastene Rune Hjart -svein Bruland (Hisøy) og Sverre Råna (Austre-Moland) ut fra Utsira i en 19 fots seilersjekte.Begge ble pågrepet av okkupasjonsmaktenunder båtflukten og skutt i Tyskland i april1944.

Rolf Gabrielsen kom først ombord på«Haabet» i Mandal. Her klargjøres båtenden 12 september før avreisen vestover todager senere.

Seilbåten «Good Hope» før avreise. Frahøyre: Carl Petter Johansen, Charles UglandJacobsen, Olaf Andersen og Oscar Sørensen.De to andre står lenger framme på pop -dekket og kom ikke med på bildet.

67

16.08.1941 dro den åpne sjekta «Cathinka 2»ut fra Kristiansand. Om bord var Olaf Berge(Kr.sand), Birger Fjeldstad (Vennesla), ReidarKeim (Kr.sand), Thorleif Nodeland (Kr.sand),Johan Edvard Tallaksen (Kr.sand) og TrygveAasland (Finsland). De kom frem til Eyemouth19. august etter flere døgn med dårlig vær.

25.08.1941 gikk Søren Brandsnes (Sør-Audne -dal), Alf Rasmussen (Sør-Audnedal) og Ger -hart Torp (Sør-Audnedal) ombord i motor-snekka «Dronning Maud» på Utvårøy vedLindesnes. Etter bare 52 timer ankom deAberdeen i god behold, i en av de raskesteoverfartene til Storbritannia med åpen båtunder andre verdenskrig.

25.08.1941 dro Ole O. Kristiansen (Øyslebø)og Trygve Meier Paulsen (Øyslebø) ut fraSpangereid med kurs mot England. Båtenforsvant sporløst.

08.09.1941 la tre marineoffiserer ut fra Skjeb -stad i Mandal med motorbåten «Tassen». Ombord var Ottar Hay (Mandal), Thomas KaurinJohansen (Mandal) og Trygve Lind (Mandal).Et tidligere forsøk på å nå Newcastle haddemislyktes på grunn av dårlig vær. Også dennegangen ble værforholdene vanskelige, men denådde frem til Amble Harbour (nord forNewcastle) 14. september.

11.09.1941 dro den 20 fots store sjekta «VA 77HH» fra mandalskanten med kurs for England.Om bord var Finn Ariansen (Mandal), ErnstEngervik (Mandal), Nils Lorentz Nilsen(Mandal) og Roy Nielsen (Mandal). Båten

Bildet viser fire av de seks som drog overNordsjøen med «Cathinka 2». Fra venstreEdvard Tallaksen, Birger Fjeldstad, ReidarKeim og Olaf Berge. De to andre stod påbaksiden av kameraet (Nodeland fotogra-ferte).

Vårøy i 1973. Alf Rasmussen, Søren Brands -nes og Gerhart Torp tilbake til utgangspunk -tet for englandsflukten 32 år tidligere.

De fire englandsfarerne etter ankomst tilStorbritannia (f.v.): ), Nils Lorentz Nilsen,Finn Ariansen, Ernst Engervik og Roy Niel -sen.

FORTS. NESTE SIDE

68

begynte å lekke utenfor sørlandskysten og demåtte ta seg inn ved Utvår ved Lindesnes. Derdrog de båten på land, tettet bunnen med tjæreog skjortefiller, og satte på ny kursen forEngland. Etter vel 2½ døgns kontinuerlegseiling nådde de Blyth den 17. september.

13.09.1941 forlot fiskeskøyta «Viola» Spind -anger fjorden med 13 flyktninger om bord.Flere av dem var kommet i faresonen etterillegalt arbeid og ønsket å kjempe videre i deallierte styrkene. Om bord var Ole IngvaldHog stad (Flekkefjord), Olav Skarpenes(Hidra), Trygve Gjestland (Flekkefjord), ArneGjestland (Flekkefjord), Thorleif Osmundsen(Flekkefjord), Peter W. Dietrichson (Farsund),Hans Jacob Rolfsen Winge (Farsund), SverreStrømsland (Lista), Gustav Karlsen (Lista),Birger Svein Syvertsen (Farsund), GabrielSalvesen (Farsund), Tor Pedersen (Farsund) ogTor Hugo van der Hagen (Farsund). Den 15.september ankom de den skotske kystbyenMontrose. Der ble de eskortert til havn av enbritisk hjelpekrysser.

22.09.1941 dro en 22 fots tresjekte med femmann ut fra Randesund. Om bord var styrmannog telegrafist Finn Narvesen (Kr.sand), marine -løytnant Finn Frodesen (Arendal), politikon-stabel Thorleiv Moe (Kr.sand) og politikon-stabel Hans Malvin Syvertsen (Kr.sand). Med ibåten var også en femte flyktning som ble sykog satt i land ved Goksheim i Lindesnes. På

den videre turen over fikk de motorstopp, båtenble fylt med vann, og drivstoffet tok slutt. Menda var de kommet helt Aberdeens innløp, ogble plukket opp av en skotsk tråler. Den 25.september entret de fast grunn med en storsamling kart over tyske militære anlegg påSørlandet.

26.09.1941 forlot fem mann Søgne i den åpnesnekka «Fri». Om bord var Einar Kristiansen(Søgne), Waldemar Lund (Søgne), DavidSkråvik (Lyngdal), Håkon Arnt Stenmo(Søgne) og Frank Åvik (Mandal). De fikk storepro blemer underveis med motorhavari, menfikk hjelp gjennom nødhjelpsutstyr som bledrop pet fra allierte fly. Den 6. oktober ble deplukket opp av en britisk vaktbåt, og ført inn tilSunderland.

01.11.1941 dro en motorbåt fra Kristiansandmed fem mann om bord. De fem var TormodAbrahamsen (Kr.sand), Nils Havre (Kr.sand),Sven Brun Moe (Kr.sand), Jan Stumpf(Kr.sand) og Kai Thorsen (Oddernes). Kursenble satt vestover og de nådde Berwick vedHoly Island 4. november uten altfor store pr o -blemer. Dermed var de siste englandsfarernefra Sørlandet i havn.

Har du rettinger eller tilleggsopplysninger tildenne oversikten?

Ta gjerne kontakt med historielaget gjennomden nye e-posten:

[email protected]

Av Johnny Haugen

Flekkefjord-skøyta «Viola» er nesten fram -me ved Montrose i Skottland den 15.september 1941.

Den 20-fots store båten som brakte femkristiansandsungdommer til Berwick ibegyn nelsen av november 1941.

69

Årsskriftet til Sirdal Historie- ogkulturvernlag er lite i format(A5), men stort på innhald.Laget kombinerer det adminis-trative som medlemsliste,årsrapport og helsing frå leiarenmed mykje godt sogestoff i ulikevariantar; her er det artiklar,biletspalte, dikt, vise ogattgjeving av avisstoff frå langtattende.

Som det sømer seg ein kraftkommune somSirdal, er det sjølvsagt mykje stoff om kraftut-bygging i eit slikt skrift: Utbygginga av Finsåkraftverk (ferdigstilt 1963), Kvinen kraft-stasjon 1945 til 1968 (det som no heiterKvinen kraftverk er ein annan stad), Dorge -fossutbygginga og ymse bygdekraftverk (små -kraftverk). Her vert kjøp og sal av vass rettar oggardar/tomter skildra. Byggje leiaren m.fl.måtte ha ein stad å bu, må vite. Planar, dammarog nokre tekniske data er med, men detartigaste er nokre kommentarar frå nygde-folket. Eit døme på dette var då ein kar haddefått beskjed om å legge ned ein trebjelke. Ved -kom ande meinte at det burde vere to bjelkar.Då det blei spurt om kvifor det låg to bjelkarder, kom svaret snøgt: «Eg totte ikkje denstakkaren kunne liggja der heilt alleina».Mange småkraftverk var i sving på byrjinga

av 1900-talet, her ramsar me opp dei kraft-verka som er nemnt i artikkelen om bygde-kraftverk: Finså, Feed, Nesset, Øksendal,Liland og Stuhaug, Haughom, Josdal, Oftedal,Ådneram og Ovedal kraftverk. Det er inter-essant lesnad, ettersom det no faktisk er «itida» att med slike småkraftverk.Årsskriftet har meir som er teke på

«tidskornet», mellom anna visa om kommu-

neinndelinga til melodien av Burobengen,dikta av Torkel K. Rostøl. I jubileumsåret 2013høver det sjølvsagt òg å ha med historia om einkvinneleg helt som Ingeborg OsmundsdotterØksendal, eller Ingeborg Los som ho vartkalla. Ho redda ein dampbåt frå forlis i ein fælstorm 28. oktober 1852. Men ho gjorde detutan den lokale losen si velsigning, og dermed

Sirdal Historie- ogkulturvernlag – årsskrift2013 – 17. utgåve

FRAMHALD NESTE SIDE

70

Storbryllaup i Øksendal.

vart ho utstøytt frå tenesta ho hadde på Varnesfyr på Listerlandet. Kvar ho drog rett etteravskjeden, veit me ikkje, men etter to år giftaho seg med soldaten Reinert Abrahamsen, ogdei bygde seg hus på Rasvåg på Hidra. Menfamilien vart for all ettertid utsett for sværtnegativt folkesnakk, og ungane vart kalla«losungar» – med klår undertone til dei todagane Ingeborg hadde vore gjest på skipet horedda – hjå engelske sjøfolk (alle visste korleisdei oppførte seg…). Det er opprivande å leseartikkelforfattaren sine ord: «Ei heltinne og eitideal i hovudstadspressa, i leseboka til NordahlRolfsen og i England. Fornedra på det grovastei sitt eige miljø.»

Artikkelen om storbryllaup i Øksendal i1849 er skikkeleg moro å lese, for her får meeit godt innsyn i levemåten og kleda til folk pådenne tida. Brurgommen Per A. Berentsenhadde leigd dei tre beste spelemennene – somsjølvsagt var med i brurebåten over Sirdals -vatnet, med ei mengd av båtar etter seg – såfolk sat på knattar og haugar alle stader og villesjå. Tonstad kyrkje var fullsett, og på festen pågarden på Øksendal etterpå heldt festen på i 8

dagar, for der hadde dei brygd og brentdugeleg. Dans og spel var det natta lang:«sprin garen», «feiaren», «galoppen» og «mel -le vitten», russisk masurka, skotsk dans, finger-polka, hamburgar, brasilsk kangkang osb. Dethøyrest unekteleg mykje meir moro ut enn deibryllaupa som er no til dags…I tillegg til gamle bilete frå slåtten, artiklane

Kallenamn, Per Ivarson Ousdal, Slik var det påTonstad før krigen og Fylkesskulen på Tonstad1947–48, så er det óg innblikk i korleis krigs -åra 1940–45 var i Haughomgrenda og iTonstad og Øvre Sirdal. Artikkelen om krigsårai Tonstad og Øvre Sirdal er den lengste artik-kelen og har mykje godt stoff – her er alt frå detsom fysisk faktisk skjedde, til tankar ogmeiningar som bygdefolket gjorde seg. Ta kontakt med lagsleiaren Magnar

Undheim på [email protected] tlf. 46500103, så får du tak dette fineårsskriftet som er rikt illustrert med bilete.

Anne Løver

Finsland historielag har som detfjerde i rekkja gjeve ut eit inter-essant årsskrift i 2013, som harutruleg mange flotte småar-tiklar. Ein god del bilete og storvariasjon i stofftilfanget gjerskriftet lettlese og kjekt å ha formange generasjonar frametter.På omslaget er det bilete av einskoten elg på framsida, og eittømmerlass på baksida – noksåtalande aktivitetar for bygda.

Etter ein kort historikk, står det ein informativartikkel om 24 bureisingsbruk i Finsland ogkvar desse var. Straks etter dette kjem fortel-jinga om bureisingsbruket Heggmyr ogminnene frå ein flott oppvekst her.

Den populære finslendingen Ånen Spikke -land har fått ein artikkel i årsskriftet, det samehar ekteparet Torborg Gudrun og KristenLeipsland, i tillegg til Guri Grindland, snart 99år. Som rett skal vere i jubileumsåret for denalmenne røysteretten, og då særskilt retten forkvinner til å røyste, er det med glimt frå denpolitiske deltakinga til kvinnene i Finslandkommune. Gunhild Omsland vart den fyrstekvinnelege representanten i Finsland herads-styre i 1956, og i 1960 vart Torborg GudrunLeipsland valt inn, båe for Bondepartiet(Senterpartiet). Artikkelen med minner fråbestemor Johanne Øvland, født Hægland, er eitfint tidsbilete frå slutten av 1800-talet og inn på1900-talet – då «oppkøyringa» til vedtaket omkvinneleg (og allmenn) røysterett i 1913skjedde.

Fornuftig matstell for 150 år sidan dreier segmykje om poteter, mjølk, frukt og bær, men ògom kanel og sitron. Det artigaste er ei oppskriftpå julekake som står heilt bak, og ikkje minstord og uttrykk frå Finsland. Her må me nemnenokre av uttrykka:

abakkeleg – ut av leiapripsen – snarsintnenne – lengteleg, sårtbeiål – vil rå, vanskelegi foge – i beit for å få det tilsjæbe – vise surt andlet

Den gamle ferdselsvegen Nordmannsvegen,som var offentleg ferdselsveg og vart brukt avfolk frå heile indre Vest-Agder på 17- og 1800-talet, er komen med i skriftet, med både bilete

71

FRAMHALD NESTE SIDE

Finsland historielag – årsskrift 2013

og kart. Det er viktig å ta vare på slike gamleferdselsårer – og ikkje minst historia til dei.Kuriøst og moro er det difor å lese omveghandsaming i Finsland heradsstyre i 1896,

som har ganske store kontrastar til dagensvegpolitikk og handsaming.Ein kan lett tenkje seg at Finsland er eit

«snøhol» om vinteren, og det skulle historiaom snø vere eit godt døme på, elles er detmange gode jakthistorier å finne i årsskriftet.Den mest vidgjetne er hoistet til Svein HaraldFollerås, som skremde ei elgku ned i kne ogfekk plass både i Fevennen, Daily News ogVG. Til og med i NRK tok dei med historia, i«Du skal høre mye» med Tore Skoglund.Torkel Berulfsen og Knut Borge hadde kåra dei10 beste, og hoistet kom på klår 4. plass, medkommentar om at det ikkje var så rart om elgensvima av viss SP-politikaren Follerås la framSP-politikk…Har du lyst på årsskriftet, ta kontakt med

lagsleiaren Svein Harald Follerås på tlf.97003941. Eller ta kontakt med redaktørReidar Heivoll på [email protected].

Borghild Løver

Alf Helge Vindsland på skitur utanfor Heggmyr.Bilete frå boka

Det var godt med fisk i Finsåna for 40–50 årsidan. Her ser me to kvinner som freistarfiskelukka i 1947. Bilete frå boka

73

Haandbog for Veiofficianter– en norsk veimesters rundreise til Storbritannia og enda lenger anno 1838Boka er skriven av Hans Selandog nr. 16 i serien av kultur -historiske rapportar utgjeven avfylkeskonservatoren i Vest-Agder fylkeskommune. Dethandlar sjølvsagt om veg –nærare bestemt om konstituertvegmeister på Agder GeorgDaniel Barth Johnson somsommaren 1838 reiste gjennomlanda rundt Nordsjøen for åstudere moderne veg- ogbrubygging.

Den hundre dagar lange reisa hans var finan-siert av den norske regjeringa og den svensk-norske kongen Karl Johan. Då han kom heim,skreiv Johnson reiserapporten «Haandbog forVeiofficianter…» og fekk rapporten prenta åretetter. Med eigne erfaringar og referansar tilnordisk, tysk, fransk og britisk faglitteraturutvikla Johnson såleis Noregs fyrste lærebok ivegfaget – som visst var naudsynt, Thi i faa Fagfindes flere indbilte Kloge end i Veifaget» jfr.Johnson.

Nasjonalbiblioteket gjorde i 2012 handbokatil Johnson elektronisk tilgjengeleg på inter-nettadressa www.bokhylla.no. Sidan ho erskriven inn med gotiske bokstavar, er det ikkjeså mange som er kjent med stoffet. HansSeland har derimot skrive handboka medlatinske bokstavar og har såleis gjort det lett foralle å lese ho. Men før me får Johnsonsutgreiingar og vurderingar når det gjeld veg,får me Hans Selands artikkel og vurderingarom Johnson og arbeidet hans. Seland har sjølvjobba i vegvesenet, og har dermed fyrste-kunnskap til faget. Frå september 1827 til januar 1842 var

Johnson konstituert vegmeister for dei toAgderfylka, og den viktigaste vegen han laga,var Vestlandske hovudveg mellom Lyngdal ogTronåsen/Rogaland. Men han hadde òg teknisk

ansvar for resten av vegnettet, og bygde ut omlag 100 mil andre vegar, i tillegg til å vererådgjevar i andre amt. Mellom anna vart haninnkalla til Nordre- og Søndre Bergenhus Amtfor å planleggje ny veg ved Vindhella i Lærdalog i Stalheims-kleivane i Nærøydalen. Hanbygde òg mange bruer, til dømes Mandal bru(1836), Fosstveit bru i Tvedestrand (1836),Flekkefjord bru (1839), Vigeland bru iLindesnes (1839) og ikkje minst den vakreBakke bru i Flekkefjord (1844). Sistnemndevart den fyrste store hengjebrua i Noreg ogheile Norden.Reiserapporten og læreboka til Johnson gjev

eit interessant innblikk i kva dei meinte var deibeste metodane for veg- og brubygging i Noregkring 1840. Seland evnar å setje dette inn i einnorsk og europeisk samanhang i sin 42 siderlange artikkel, og gjer heile boka leseverdig.For å kome gjennom «handboka» til Johnsonmå ein vere mykje over gjennomsnittleg inter-essert i veg og vegdetaljar. Men vakre og godeillustrasjonar veg opp for noko av detaljrik-

FRAMHALD NESTE SIDE

7474

domen Johnson lirer av seg. Likevel er detnok språket som er den største bøygen, iog med at slik gamal skrivemåte fortonarseg som reine, skjære dansken. Seland hargjort eit vesentleg kjeldearbeid, her kannemnast at han har lese breva Johnsonsende heim frå hundredagarsturen sin, ogat Johnson faktisk såg dronning Victoria iLondon den korte tida han var der. Verdt åmerkje seg er det òg at Johnson tokutgangspunkt i det juridiske kravet tilskysslova om at ein skysshest skulle verei stand til å trekkje ei vogn med tre tønnerbygg til neste skysskifte. Dette i sterkkontrast til dagens transportøkonomiskeprinsipp.

Boka er gjeven ut på Commentum Forlag.

Borghild Løver

Mandal bru som Johnson bygde i 1836 blei øydelagt under ein flaum i 1864. Bilete frå boka

Ein mektig vegmur i Vestlandske hovudveg iTron åsen i Flekkefjord.

Foto: Hans Seland - Illustrasjon frå boka

I 1930 gav kappgjengaren NottoFipp (1885-1931) frå Hornnes utboka «Sult, melk og bananer».Boka omhandlar ein fottur somhan gjennomførte mellomKristiansand og Oslo (og tilbake)sommaren 1929. I dei påføl-gjande åra gjennomførte hanytterlegare to langturar, nokosom gjorde han til ein folkekjærog landskjend person.

Men då han noko seinare blei påkøyrd av einbil og bokstavleg talt forsvann ut av historia,var det lite som tala for at han igjen skulle finnevegen til avisspaltene. Likefullt; i 2010 bleihan igjen aktuell då forfattar Lars SaabyeChristen sen nytta han som ein av hovudper-sonane i boka si «Bernhard Hvals forsnak-kelser». Så kven var denne kappgjengaren somfanga Saabye Christensen si interesse nærmare80 år etter sitt siste vågestykke?

Oppvekst og bakgrunnNotto Fipp eller Notto Tellefsen Senum somhan eigentleg heitte, blei fødd på Senum iHornnes 24. september 1885. I yngre år buddehan på Evje saman med foreldra og to brør,men drog til sjøs etter konfirmasjonen. På Statsarkivet i Kristiansand har arkivar

Odd leif Lian funne ut at han drog ut medbarken «Veritas» vesle julaftan i 1901. Skutaskulle til Vestindia. Den unge eventyrarenprøvde å stikke av då skipet kom til Cuba, menblei ført om bord att til ein omgang juling!I hamnebyen Bremen lukkast han med å komeseg bort frå skuta. Der levde han som vagabondi to månader før han fekk seg ny hyre på einArendalsbåt.

Born to runEtter nokre utrivelege år til sjøs, steig han iland i Amerika i 1904. Her byrja han å vandrefrå by til by, og tok seg arbeid der det passaseg. Var det ikkje arbeid å få, drog han berrevidare, ofte som gratispassasjer på godstog.

I Michigan fekk han sjå sirkuset «CaleBrothers» i aksjon – og han ville straks bli sir -kus artist! I staden enda han opp som stallgut.Då han omsider våga seg ut på tur med einsirkushest, fekk han seg ei bot så stor at hanknapt hadde noko att av lønna.I Chicago fekk han seg ein ny jobb på eit

meieri. Der kom han over ein artikkel om sunt

75

Notto Senum,alias Notto Fipp,klar til avreise fråKristian sand 26.juli 1929, iførtblådress, lillaskjorte ogstråhatt. Underarmen ei pakkemed klesskift og ihanda einparaply. I lommaeit stykkeskråtobakk.

Foto frå «Sult, melk ogbananer».

Notto Fipp– mannen som blei landskjend gjennom å gå

FRAMHALD NESTE SIDE

76

levesett. Artikkelen gjekk ut på at han skulleleve som vegetarianar med lite kjøt, mykjegrønsaker og frukt (særleg banan) og mjølk.Dessutan var det viktig å halde seg unna medi -sinar, mosjonere jamleg og gjennomføresvolte kurar. Denne livsfilosofien heldt han segsidan til. Det er uvisst kor lenge han oppheldt seg

«over there», men han var i alle fall tilbake iheimbygda i 1922 då han overtok delar avfarsgarden på Senum i sørenden av Byg lands -fjord.

Kristiansand-Oslo tur-returEtter heimkomsten til Noreg gjekk Notto eindel arbeidslaus, men tok nokre småjobbar iKristiansand og i gruva på Evje. Truleg var detdette som gjorde at han sommaren 1929oppsøkte redaksjonslokalet til Fædre lands -vennen, og fortalde at han ville gå til fots frå

Kristiansand til Oslo – utan å innta føde påturen. Redaksjonen trudde vel at mannen vargalen, men utstyrte han med brevpapir ogfrankerte konvoluttar, i tilfelle han kunne sendenokre reisebrev undervegs.

Fredag føremiddag 26. juli 1929 starta hanturen frå Kristiansand, iført blådress, lillaskjorte og stråhatt. Under armen hadde han eipakke med klesskift og i handa ein paraply. Ilomma eit stykke skråtobakk. Ingen tilskodararsåg starten på turen.– «Første dag. Akk og ve, det er ikke bare

moro å reise som turist, iallfall ikke på en tommave», skreiv Notto i sitt første reisebrev. Dengongen var det ikkje berre å følgje skiltinga tilhovudstaden. For han gjekk seg vill fleiregonger. Han rota seg mellom anna ned tilTvedestrand, kom på villstrå i Vegårshei og tokfeil retning ved Skien. Og overnattinga var såsom så: høyløer, vegkanten – ja, endåtil i fylle-arresten!

Notto Fipp (markert med ring) arbeidde i gruva på Evje i 1929. Her er han saman medarbeidskollegaer i smeltehytta. Foto utlånt av Alf Georg Kjetså, Hornnes

77

Notto Fipp blir berømt!I følgje Einar Jensen sin bok «Notto Fipp. En mer ke -

lig livsskjebne» (1932), såg vandraren ikkje ut da hanetter 13 dagars slit kom til hovudstaden den 8. august.Mest av alt likna han på eit fugleskremsel med stråhattenog «gepekket» som dingla på ryggen. Men reisebreva tilFipp hadde tydelegvis treft lesarane, for jublande folke-massar i Oslo tok imot han som ein folkehelt.Undervegs på turen hadde han teke av seg 13 kg, og

han hadde difor tenkt å ta båten tilbake. Men på vegen innblei han kjend med ein annan vegetarianar, doktor HansJakob Røgler. Han hadde det same året vore sentral iskipinga av eit landsforbund av vegetarianarar og såg detsom ein propagandagevinst å følgje Fipp. Dei blei samdeom å slå følgje tilbake til Sørlandet, Notto til fots ogRøgler på sykkel. Denne gongen skulle Fipp få lov til åete, men berre bananer. Dette gav han tilnamnet«Bananen», i tillegg til det sjølvtitulerte Fipp (eller«Fippen») etter fippskjegget hans.Tilbaketuren starta 10. september og 14. september

kom han inn på Torget i Kristiansand. Der blei han hyllaav 6000 frammøtte med jubelbrus og korpsmusikk. Dåhadde han berre brukt fire døgn og ni timar på vel 40 mil.

Nye turarDenne fysiske utfordringa gav tydelegvis meirsmak. I1930 gjekk han ein ny langtur, denne gongen strekningaOslo-Trondheim (54 mil). Turen gjekk unna på rekor-draske fem døgn og 22 timar, godt hjulpen av bananar,mjølk og dr. Røgler på sykkel. Denne «styrkeprøva» ersidan blitt til ei årviss tevling på sykkel (men motsett vegav Notto sitt løp), og har gjeve Fipp tittelen «kappgangensfar».

Men han gav seg ikkje med dette. Sommaren 1931kappgjekk han mot den 24 år gamle dansken Sigurd Berntpå strekninga København–Oslo. Dansken var i motsetnad

FRAMHALD NESTE SIDE

Notto Fipp i litteraturenNotto Fipp: «Sult, melk og bana -ner» (1930), Einar Jensen(pseudonym Einar Jodd): «NottoFipp. En mer ke lig livsskjebne»(1932) og Lars Saa bye Christensen:«Bern hard Hvals forsnakkel ser»(2010).

Rekorder Trondheim–Oslo til fotsMåldato Rekordsetter Tid25. juli 1930 Notto Fipp 5 døgn 22 timerJuni 1932 Sverre Sørhus 5 døgn 20 timerJuli 1933 Isak Warvik 5 døgn 11 timer24. aug. 1933 Ingeb. Sneve 5 døgn 5 timer 46 min.31. aug. 1933 Johan Støa 4 døgn 21 timer 3 min.Aug. 1935 Isak Warvik 4 døgn 12 timer17. juli 1936 Johan Støa 4 døgn 7 timer 47 min.17. juni 1937 Isak Warvik 4 døgn 1 time 59 min.22. juni 1989 T. Rekkebo 3 døgn 8 timer 15 min.

78

til Notto både rund og utrent, og nytta øl, røykog biff undervegs. Han blei difor kalla«Biffen», på folkemunne ein dyst mellom dennorske «Bananen» og den danske «Biffen».Men mot alle odds kom dansken i mål 45minutt før Notto. Truleg skyldes dette atkappgjengaren frå Noreg var 20 år eldre ennsin danske konkurrent, og i tillegg hadde han

fått seg ein lei fotskade. Men sjølv om NottoFipp blei teken vel imot i Oslo, var han skuffaover å ha tapt «nasjonskampen» mellom Noregog Danmark.

Landevegen blei banenDet må ha vore skjebnens ironi at Notto Fippsom hadde lagt bak seg tusenvis av kilometer iog utanfor Noreg, skulle møte sin eigen lagnadlangs landevegen i heimbygda. Natt til 11.oktober 1931 var han på veg heim til Senum fråein kompefest på Grendi i Bygland. Nokrekjenningar kom forbi i bil og spurde om hantrong skyss. Rett bak kom ein annan bil sommåtte svinge unna for å unngå kollisjon, ogNotto blei påkøyrd. Han blei hardt skadd ogdøydde 14. oktober, berre 46 år gamal.I ettertid er det blitt fortald at den påføl-

gjande gravferda i Hornnes skal ha vore denstørste til då i bygda. Heile dalen flagga, og vartakksame for at han hadde sett landsdelen påkartet. Men at Notto Fipp 80 år etter siste våge -sty kke igjen skulle fange interessa til norskelesarar gjennom ei skjønnlitterær bok, var detvel neppe nokon i samtida som hadde tenktseg.

Johnny Haugen

Nokre sekundærkjelder i utval:Lars Saabye Christensen: «Bernhard Hvalsforsnakkelser». Oslo: Cappelen Damm, 2010.Notto Fipp: «Sult, melk og bananer». Oslo:Eget Forlag, 1930.Einar Jensen (alias Einar Jodd): «Notto Fipp.En merkelig livsskjebne». Oslo:Folkelesningsforlaget, 1932Oddleif Lian: «Den originale Notto Fipp»,Statsarkivet i Kristiansand.Eva Haugen Sørgaard: «Notto Fipp» iArnstein, Evje og Hornnes Sogelag, 2010.

Notto Fipp og følgjesvenen Hans JakobRøgler (med sykkel) fotografert i Trondheim25. juli 1930. Da hadde dei brukt 5 døgn og22 timer på strekningen Oslo–Trondheimsom var nærmare 55 mil på denne tida.

Foto utlånt av Alf Georg Kjetså, Hornnes

På 1930-talet blei Notto Fippså kjent at han fann vegeninn i reknebøker i skule-verket, til dømes i «Repe -tisjons opgaver til By fol ke -skolens regnebok, 6. skole år»(1934).

79

«Pompøse navn lokker kjøpere», het det ioverskriften i Aftenposten og Bergens Tidendefor en tid tilbake. Og det fortsatte: «Amfi,Panorama, Park, Horisont, Terrasse, Gård.Ordene stammer fra boligprosjekter i Bergen.Men biter kjøperne på de storslåtte uttrykkene?»Eller et lite knippe fra Kristiansandsområdet –her med «fornavn»: Solsiden Bopark, VenneslaKvarter, Tangen Ytterst, Amalienborg Aveny,Gurines Hage, Kirstens Park. For ikke å snakkeom det svært så kreative Q42.Om det biter på kjøperne skal vi la ligge her.

Kanskje skal vi heller ikke la oss ergre over at deter store forbokstaver i hvert ord i de kreativeprosjektnavnene. Skjønt etter vanlig norskregelverk er det ikke. Snarere et tydelig tegn på atdet ikke er offentlige prosjektnavn, men typiskfor privat virksomhet.Mer interessant er selve «fornavnet» i prosjekt-

navnet, det som kanskje er – eller kan bli – etstedsnavn. Og utvilsomt fins det mer kreative ogmisvisende navn enn de få som er nevnt fraKristiansand, hvor flere av dem utvilsomt har enhistorisk tilknytning på en eller annen måte.Likevel; når mange nok bruker dem lenge nok, erdet blitt stedsnavn av alle sammen! For slik harden absolutte majoritet av våre stedsnavnoppstått. Og dette er hovedregelen selv om detikke direkte fremgår av lov om stadnamn. Flere spørsmål bør da melde seg. Er det riktig

at tilfeldige utbyggere skal styre navnsetting påviktige steder og objekter i kommunene, hoved-saklig kreert med tanke på markedsføring avprosjektene? Bør ikke kultur- og/eller adresse-myndigheten i kommunene involveres i dette?For ikke å snakke om; hvor er historielagene?Skulle ikke disse i særdeleshet arbeide for atgamle, historiske navn ikke bare blir tatt vare på,men kommer i aktiv bruk som det så vakkert

heter i stedsnavnlovens formålsparagraf?Rett nok heter det i lovens § 5 at «Kommunen

gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresseog av namn på tettstader, grender, kommunalegater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l.Fylkeskommunen gjer vedtak om skrivemåten avnamn på fylkeskommunale anlegg o.l.» I detteligger også at kommune og fylkeskommune selvkan velge navn for disse objektene, altså selvskape nye stedsnavn. Ja, det er sågar slått fast fraKulturdepartementet at kommunene selv kanfastsette navn på naturobjekter som måtte manglenavn. Faren er bare at selv om kommunene medall sin visdom gir gode adressenavn (veinavn)knyttet til disse nye utbyggingsprosjektene, kandisse pompøse prosjektnavnene fortsatt leve ogvære i aktiv bruk. Sågar med fare for misforstå-elser i en kritisk situasjon. Eller de kan etter hvertkomme til å inngå som en del av den offisielleveiadressen (som adressetilleggsnavn). Det sisteburde tilsi at det bør være en viss refleksjon om -kring valg av disse navnene.En helt annen utfordring (for historielagene?)

kan lettest vises med et eksempel. I Kristiansandfins den forholdsvis nye Søm kirke. Rett nokplassert på gnr 60, Liene ev. Liane, men det varantakelig ikke så kjent navn at det var ønskelig åbenytte. Skjønt Søm er gårdsnavnet til gnr 58som befinner seg 1,5–2 km unna. Saken var bareat det ikke fantes et representativt navn for detgeografiske området denne kirka var ment åskulle dekke. Historielaget var i harnisk overnavnevalget. Etter som utbyggingen fortsetter ikommunene, er det utvilsomt behov for kompo-nering av nye navn. Om ikke historielagene taransvar, kan vi bare frykte for hva resultatene kanbli.

Finn Isaksen

Fast spalte i Egde:STEDSNAVN VED FINN ISAKSEN:

Hvordan oppstår«pompøse» stedsnavn?

RETURADRESSE: Agder HistorielagPostboks 136, 4662 Kristiansand

I S S N 0 3 3 3 - 4 0 8 2

SEND KUPONGEN TIL:AGDER HISTORIELAG

POSTBOKS 1364662 KRISTIANSAND

Verv ein ny abonnentÅrskontingent kr. 250,-

� – Klypp ut – �

Ny abonnent:Namn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr.:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stad: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verva av:Namn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stad: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den nye abonnenten får tilsendt årsskriftet til Agder Historielag,medlemsbladet Egde og prisliste, i tillegg til informasjon om laget oginnbetalings blankett.

Den som vervar ein ny abonnent kan velje eitt av skrifta under som verve premie (kryss av):�� Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686�� Eit årsskrift etter eige val (nokre er utselde, sjå prisliste) �� Odelsmanntalet 1624 (kjeldeskrift)�� Kristiansand bytingsprotokoll nr. 1, 1670�� Mandal tingbok nr. 1-2, 1677 og 1684 (i ei bok)�� Stortingsmann Ole Fuglestvedt.�� Verv 3 nye abonnentar og få eitt eks. av Agdersoga (Agders Historie)

Documents

Egde nr. 1 2014