HelsemagasinetNr. 1 2014 5. årgang. Løssalg 85 kr

viteNskap og forNuft

erNÆriNg – MedisiN – forskNiNg – MatkuNNskap – evoLusJoN – treNiNg

RetuRuke 10 InteRpRess noRge

matretter:6 oppskrifter i vinterkulden

SUPermat: Ikke hva du tror?

KJØtt OG KLIma:Økologisk drift girlavere klimautslipp

Lavkarbo i teori og praksis

Lavkarbo for folk flestVeiviser til et optimalt kosthold

Høyfettmat for kvinner Høyfettkosthold på budsjett

Ditt fristed...Din oase...Ditt hjem...

Lite kav, mye cava

ta med deg en venninne eller flere og kom til oss på vakre akinon resort, en liten oase bare 45 minutter fra flyplassen i alicante. Lad opp batteriene med deilig hjemmelaget middelhavsmat, pilates, spabehandlinger, motivasjonsfordrag, vinsmaking, kostholdsforedrag og mye cava. Høres det fristende ut?

Akinon er mer enn et sted, det er en opplevelse av de sjeldne...

www.akinoncenter.com

akinon retreat ligger i vakre omgivelser i La Nucia nord for alicante by like utenfor Benidorm. en oase på 25.000 kvm med tilbud innen helse, velvære, rekreasjon, famileferier, kurs-og konferanseopphold. overnatting i lekre studioer med kapasitet til 90 personer. innbydende kurslokaler av forskjellig størrelse. stor naturpark og et fantastisk spa-anlegg. vår filosofi er å sette sette mennesket i sentrum og å bidra til at alle får mulighet til å øke sin livskvalitet.

www.akinon.no

Når: 27.-30. mars

2014Pris: € 490 + flybillett

Lengter du etter et pusterom i en travel hverdag?Hva med en langhelg borte fra hverdagsstress?

gå inn på akinoncenter.com eller skriv til post@akinoncenter.com eller ring telefon 401 61 290 for mer informasjon om programmet.påmeldingsfrist 1. mars.

3 www.vof.no l

elsemagasinet har vært gjennom et interessant og utfordrende år. Samtlige med-arbeidere har jobbet langt mer enn ”normal” arbeidstid for mindre lønn enn vanlig. Når de likevel holder koken, skyldes det blant annet mange hyggelige tilbakemeldinger som inspirerer til videre innsats. I skrivende stund har vi 4822 betalende abonnenter, mot 4242 per 31.12.2012 – en økning på 580. Det betyr at magasinet er like ved å bli økono-misk bærekraftig.

Helsemagasinet har levd videre fordi mange abonnenter har vervet flere lesere, og vår aksjon for å få inn gaver til Stiftelsen har motivert et titalls personer til å sende oss penger. Tusen takk til alle bidragsytere, hvorav én donerte hele kr 25 000!

Vi starter 2014 med bred dekning av lavkarbokosthold i teori og praksis. Ernærings-debatten har vist at stadig flere har erfart på kropp og sinn at et kosthold dominert av sukker- eller stivelsesholdige produkter som brød, spagetti, ris, poter, kaker/søtsaker og sukkerholdig brus, ikke er særlig helsebringende. De som spiser mye søtt og høygly-kemisk, vil utvilsomt ha fordel av å følge myndighetenes ernæringsråd, selv om de etter vår oppfatning på langt nær tilfredsstiller de krav som bør stilles for best mulig helse gjennom et langt liv.

Du kan lese mer om Melissa Thelwalls ”paleo-” eller ”steinalderutfordring”, hvilken rolle fett og kolesterol har i hjerte- og karsammenheng, pionerarbeidet til 80-årsjubilanten Karl-Ludvig Reichelt og debatten om ”supermat”.

Vi har utsatt flere annonserte saker til nr. 2: Møtet med lege Sigurd Nes, ildsjelen som blant annet hjelper og gir gode råd til dem som er særlig utsatt for mobilstråling. Presen-tasjonen av Gary Taubes kommer også, og innmat blir vårt hovedtema. Vi har også utsatt et intervju om sukker med lege Robert Lustig.

Ellers presenterer vi blant annet forskningsnytt, boknotiser, naturlig helbredelse, ”mine hjertesaker” og hverdagsoppskrifter. Vi håper at temaet fenger interesse og ser fram til en spennende fortsettelse.

Godt nytt år!

Dag Viljen PoleszynskiAnsvarlig redaktør

takk for følget i 2013!

Dag V. PoleszynskiAnsv. redaktør(f. 1946) Økonom (MSc/MBA; Madison, Wisconsin), cand. scient. ernæringsfysiologi (UiO) og dr.philos. (Inst. for sosiologi UiT 1999). Initiativtaker til Norsk forening for helhetsmedisin (NFHM), Fritt helsevalg (FVH), Kostreform for bedre helse. Vinner av Brobyggerprisen 2011.dag@vof.no

Anne Lene JohnsenFrilans-journalist(f. 1968) Handelsøko-nom/MBM BI, BA psykologi Argosy Uni-versity, USA. Hun skriver om blant annet psykologi, læring og hjernetrim. Driver hjerne-fabrikken.no og holder kurs om kost, hjernefunksjon og læring.

Iver Mysterud Fagredaktør(f. 1966) Dr.philos. biologi (UiO 2005); hovedansvar for evolusjonsteori for å forstå vår atferd, fysiologi og biokjemi, samt for miljø-medisin og leserbrev. Tilknyt-tet Biologibygget/UiO, hvor han blant annet foreleser om evolusjonsteori.iver@vof.no

Johnny Laupsa-BorgeFagjournalist(f. 1968) Tverrfaglig cand.mag. (UiB) med ansvar for er-næringsterapi, spesielle dietter, matkunn-skap/-kultur/-produksjon og leserbrev. Masterstudent i ernæring ved Universitetet i Bergen.johnny@vof.no

Kenn Hallstensen Fagjournalist(f. 1966) er ingeniør i administrativ databehand-ling; masterstu-dent i ernæring ved Høgskolen i Akershus. Ansvar for hverdagsoppskrifter med høyfettkosthold, trening og annonser.kenn@vof.no

H

Leder

Brev til VOFs medarbeidere bes sendt til privatadressene.

4 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

IngredIenser2014/1Utgiver: Stiftelsen vitenskap & fornuft (SVOF)Bjerkelundsveien 8 B, 1358 JarOrg.nr. Enhetsregisteret 895 716 472Styreleder Dag Viljen Poleszynski

Hjemmeside:www.vof.no

Layout:Therese Ødegård (therese@vof.no)

Annonser:Kenn Hallstensen (kenn@vof.no)

Utstillinger/messer:Kenn Hallstensen

Regnskaper:Solid Regnskap AS, v/Jan TverråenVakåsvn. 9, 1395 Hvalstad

Administrativ leder: Birthe Storaker (birthe@vof.no)

Fast bidragsyter:Johan Galtung (dr.h.c.mult.)

Utstillinger/messer/kundekontakt:Åse-Line Baltzersen (ase-line@vof.no)Tlf.: 401 61 290

Abonnement og adresseendring: Database Partner AS Postboks 163, 1319 BekkestuaTlf.: 64 00 70 35, e-post: vof@dbpartner.no eller vof@aboservice.noÅpningstider:09:00-11:30 og 12:30-15:00Vennligst send alle spørsmål om abonnement og priser dit, ikke til redaksjonen!

Trykk:A/S UnitedPress, Riga, Latvia. www.unitedpress.no

Foreninger/bedrifter/organisasjoner:Kontakt Birthe Storaker for spørsmål om utsendelser og foreningsrabatt

Kursvirksomhet/samarbeidspartnere:Kontaktperson Birthe StorakerAkinon Resort & Spa, Alicante (www.akinoncenter.com)Dr. Holms Hotell (www.drholmshotell.no)

Visjon og redaksjonell profil:VOF inngår i Stiftelsen vitenskap og fornuft (SVOF), som ønsker å utbre forståelsen for vitenskap, fakta og fornuft på områder som ernæring, medisin, psykologi, trening, helsepolitikk og alternative terapier.

Skrive for oss? Kontakt Iver Mysterud på iver@vof.no for retningslinjer. Spørsmål om stiftelsen VOF:Ansvarlig redaktør/styreleder Dag Viljen Poleszynski - dag@vof.no© Helsemagasinet VOF. Alt innhold er VOFs eiendom. Bruk eller gjengivelse av materiell kun etter avtale med ansvarlig redaktør.

Annonseprofil:VOF tar kun inn annonser som er forenlig med stiftelsens mål. Produkter det annonseres for, må oppfylle krav om etisk standard, økologiske hensyn og være i tråd med en evolusjonær tilnærming til ernæring og helse.

30 TEMA:Lavkrabo i teori og praksis✓ Lavkarbo i praksis

✓ Veiviser til et optimalt kosthold

✓ Slik kommer du igang

✓ Lavkrabo for kvinner – ikke ett fett?

✓ Høtfett på budsjett

✓ Man tar et helt dyr

✓ Fører kjøttspising til global oppvarming?

2 x frokost, lunsj og middag for folk i farta.

61Hverdagsoppskrifter

86 Fiskeolje mot dårlig syn

Begrepet «supermat» er lansert for å karakterisere matvarer med særlig helsefremmende egenska-per. Kai Dramer mener at mange bær og andre planter tilfredsstil-ler definisjonen; Helsemagasinet er uenig fordi ingen planter kan dekke alle ernæringsbehov.

20 Er «supermat» et egnet begrep?

Mange får dårligere syn med alderen på grunn av forkalkninger på nett-hinna. Mot tørr MD anbefales et mer næringstett kosthold og røykeslutt, mens man ved våt MD injiserer et medikament i øyet. En annen mulighet er fiskeolje, som ser ut til å ha godt dokumenterte virkninger.

?

5 www.vof.no l

3 Leder

6 Fra innboksen

8 Mine hjertesaker: Stoffskrifteproblemer

13 Noe godt: Kremet kakao

14 Kronikk: Mettet fett og helsegevinst

20 Supermat for et sykdomsfritt liv 24 Supermat og et langt liv (kommentar)

26 Tilbakemeldinger fra Paleoutfordringen

30 TEMA: Lavkarbo i teori & praksis 30 Lavkarbo i praksis36 Veiviser til et optimalt kosthold40 Slik kommer du igang42 Lavkrabo for kvinner – ikke ett fett?48 Høtfett på budsjett52 Man tar et helt dyr56 Fører kjøttspising til global oppvarming?

61 Hverdagsoppskrifter

66 Infisert blod i framtiden?Har du en god oppskrift å dele med oss? Send den til annelene@vof.no

Følg oss på Twitter @Helsemagasinet

Følg oss på Facebook

” Hvis andre spiser vanlig brød, bruker man lavkarbobrød. Hvis andre spiser eller lager kake full av sukker, spiser eller lager man kaker med andre ingredienser som ikke påvirker blodsukkeret så mye. 4270 Bokomtaler: Andre boller på suppen, Glad av mat, Langt fra stammen og Helt naturlig mat78 Jubileumsseminaret for Karl-Ludvig Reichelt

86 Fiskeolje mot dårlig syn

90 Slutt å gi Vesten et dårlig rykte

93 Naturlig helbredelse: Bihulebetennelse

94 Leke litt

96 Rubrikkannonser

98 Neste nummer

6 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

Fra innboksen Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Jeg har en klient som drømmer mye. Han har gjort det hele livet og er nå voksen. Mannen blir utslitt av drømmene. Han har melkeintoleranse og sann-synligvis glutenintoleranse og er på vei over til nytt kosthold som allerede har gjort ham mye bedre. Men drømmene sliter ham ut… Han sier at han drømmer ”hele natta”. Det er svært kaotisk, og han er helt gåen hver morgen etter dette... Er det noen kostholdsgrep, tilskudd eller annet jeg kan foreslå? Line

VOF: Hadde det vært omvendt, altså at vedkom-mende ikke drømte eller rettere sagt ikke husket drømmene, ville det vært lettere å komme med anbe-falinger. Imidlertid skal man huske på at det tar lang tid (gjerne et halvt år eller lengre) før hjernekjemien og den elektriske aktiviteten normaliseres etter omleg-ging til et gluten- og kasein-fritt kosthold. Det betyr at i månedene som kommer, kan drømmemønsteret muligens endre seg uten andre tiltak. Uansett kan det være gunstig å optimali-sere mage-/tarmfunksjonen og tarmens mikrobiota, hvor det dannes mange metabolitter som påvirker hjernefunksjonen. Dessuten kan lavkarbokosthold, gluten- og kaseinfri diett, lavoksalatdiett og probio-

tika bidra til bedre søvn, og muligens kan melatonin hjelpe ham til å sove dypere. For øvrig har det mot søvnproblemer vært brukt en rekke andre natur-preparater med varierende effekt, bl.a. kar-/fotbad med epsomsalt (MgSO4), l-tryp-tofan, 5-HTP, inositol og adoptogene urter. Sist, men ikke minst, bør man forsøke

en periode uten kaffe, skjer-ming av soverommet mot elektromagnetisk stråling og jordingslaken. Kanskje finner du noen andre nyttige tips på nettsia Social consciousness.com: http://www.social-consciousness.com/2012/09/lucid-dreaming-7-tricks-you-didnt-know.html. JLB/DVP

Fett og karbohydrater?Er det fett i karbohydra-ter, eller er sukrose det eneste karbohydratet som inneholder fett? Allan

VOF: Det finnes ikke fett i karbohydrater, det er to forskjellige stoffer. Derimot kan sukkermolekylene i kar-bohydratrike matvarer omdannes til fettsyrer og deretter kobles sammen med glyserol til fett eller det som kalles triacylglyseroler. Dette kan enten skje direkte i leveren, slik som med fruktose, eller etter flere trinn (fra glukose) hvor glykogenlagrene (animalsk stivelse) først fylles opp, og deretter lagres overskuddet av glukose etter omdanning til fettsyrer i fettvev. Ta en titt på Ernærings-skolen i VOF for mer informsjon. DVP

Plagsomme drømmer

Får du vårt nyhetsbrev?Vi sender jevnlig ut nyhetsbrev til våre kontakter med tips om fagstoff, kurs og annet, oppskrifter og mulighet til å vinne produkter fra våre annonsører. Hvis du vil ha, men ikke får, send din e-postadresse til ase-line@vof.no så setter vi deg på lista!

7 www.vof.no l

Om matintoleranse

Av og til dukker det opp snutter om at det er sunnere med kaffe som er traktet gjennom papirfilter enn metallfilter. Er det den generelle fettskrekken som gjør seg gjeldende? Hildegunn Ligaard

VOF: Et argument som har vært oppe til fordel for filterkaffe (framfor koke-kaffe), er at kokekaffe ser ut til å kunne øke konsen-trasjonen av blodkolesterol, mens filterkaffe ikke gir slik økning. Årsaken antas å være at kaffe inneholder ca. 0,6 prosent av et molekyl kalt cafestol, som har

Kaffefilter

Jeg spiste tidligere endel egg og tålte dette fint helt til jeg fikk problemer med helsa. Da opplevde jeg at det til tider ubehag når jeg skulle svelge maten. Jeg tok derfor en blodprøve hos fastlegen, som påviste intoleranse for egg, gluten og soya, som han anbefalte meg å kutte ut. Nå har det gått tre måneder siden den prøven, og nyere blodprøver viser kun intoleranse for gluten og soya, ikke for egg. Jeg tok i tillegg (for å være sikker) en matintoleransetest (York-test) som heller ikke påviste intoleranse mot egg. Ved lavkarbokosthold er egg en viktig proteinkilde, og jeg synes også det er veldig godt, men er det “trygt” å spise egg når man tidligere har fått påvist intoleranse for dette? Er det noe man kan gjøre for å tåle egg bedre? (Jeg har ME-diagnose og lavt stoff-skifte type 2.)Susanne Lund

VOF: Intoleranse eller allergier mot for eksempel egg, skalldyr eller nøtter er ikke uvanlig og kan ha sam-menheng med “lekk tarm” og en ubalansert tarmflora. Det kan også skyldes at man ikke har fått slike matvarer i små doser tidlig i livet (som spedbarn), noe som kan motvirke seinere intoleranse. Tegn på matvarintole-ranse kan forsvinne etter at man en stund har holdt seg unna den aktuelle matvaren fordi tarmen i mel-lomtida kan ha blitt reparert, eller fordi tarmfloraen har endret seg. Vi anbefaler ikke et lavkarbokosthold med mye protein, men med mye fett. Derfor følger vi

anbefalingene til den polske legen Jan Kwaśniewski om å spise 4-6 eggeplommer daglig, men bare å inkludere 3-4 hviter, som består av kun protein. Eggeplommer er fullverdig mat som inneholder de fleste vitaminer, mine-raler og fettsyrene vi trenger, unntatt vitamin C (som fugler selv kan lage), og som anbefales såfremt man ikke er allergisk eller intolerant. DVP

omtrent samme struktur som kolesterol. Studier har imidlertid ikke vist økt risiko for hjerte- og kar-sykdom av å drikke kaffe, som ser ut til å beskytte blant annet mot diabetes og Parkinsons sykdom. Som våre lesere vet, er vi ikke bekymret for verken fett eller kolesterol, og flere av VOFs medarbeidere drikker kaffe med kremfløte eller kokosfett. En diskusjon av temaet finner du her: http://www.drweil.com/drw/u/QAA401225/Does-Coffee-Raise-Cholesterol.html. DVP

8 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

Mine hjertesaker

Thyroidea Norge er en ny organisasjon som er startet som alternativ til Norsk Thyreoideaforbund (NTF). NTF jobber mye med såkalt likemannsarbeid, som sikkert har en verdi for mange, men det resulterer i liten grad i framgang eller forandring for stoffskif-tepasienter som gruppe. Thyroidea Norge er derimot hovedsakelig opptatt av kunnskapsformidling og folkeopplysning. Vi ønsker gjennom dialoger å påvirke helsemyndigheter og medisinsk fagpersonell for derved å bedre utsiktene til stoffskiftepasienter i Norge.

Vår forening er en av mange som de siste 10-15 åra er blitt startet i flere land i protest mot bestående behandlingsregimer. Erfa-ringer viser at konvensjo-nell behandling av stoffskif-tesykdommer ikke fungerer

for alle. Mange blir ikke tatt på alvor av behandlingsap-paratet og blir avfeid med at «prøvene dine er fine, så du kan ikke være syk».

Både for høyt og for lavt stoffskifte kan være dødelig om det ikke blir riktig behandlet. Feil behandling kan gi enkelte alvorlige følgetilstander, og med dem sterkt redusert funksjons-evne, noe som har store samfunnsøkonomiske kon-sekvenser. HUNT-studiene viser at så mange som 16,6 prosent av kvinner og 5,9 prosent av menn kan ha problemer med stoffskiftet.1 Lenge har man ment det bare dreide seg om 1-2 prosent. Hvis HUNT-resul-tatene stemmer, betyr det enten at titusener – særlig kvinner – har gått udiag-nostisert og ubehandlet store deler av livet, eller at vi ser en epidemisk økning

av stoffskiftesykdommer.

Thyroidea Norges primære mål er å samle, systemati-sere og publisere informa-sjon om forskjellige typer stoffskiftesykdommer og ulike behandlingsmåter. Konvensjonell behandling fungerer ikke for alle, og vi presenterer alternativer for pasienter og leger. Med nok pålitelig informasjon tilgjengelig vil pasienter bli friskere, og leger kan tilby bedre behandling.

Utilstrekkelig behandling av stoffskiftesykdommerPasienter med diabetes – en annen kjertelsyk-dom – tilbys over 70 ulike medikamenter; korttids-virkende, langtidsvirkende, tabletter og injeksjoner – fordi forskning har vist at én behandlingsmåte ikke passer alle. Mot for lavt

stoffskifte finnes det kun én standardbehandling – medikamentet Levaxin.

En frisk skjoldkjertel produserer hormoner som regulerer stoffskiftet på mikro- og makronivå. Disse er T4 (tyroksin), T3 (trijod-tyronin), T2 (dijodtyrosin), T1 (monojodtyrosin) og T0 (tyronamin) samt kalsito-nin, som regulerer bein-stoffskiftet. Kalsitonin kan også ha andre funksjoner i kroppen, men dette er noe uklart.2 T3 regnes som det aktive hormonet i stoffskif-tereguleringen og påvirker alle kroppens systemer på cellenivå. Kroppen skal selv omdanne T4 til T3, mens T2 og T1 er byggesteiner.3

Levaxin er syntetisk framstilt T4. Bruker man Levaxin, får man altså bare ett av hormonene, og man skal selv omdanne dette til

Vitenskapens første premiss er observasjon og nedtegning av erfaringer. Å underkjenne eller overse tusenvis av slike data er ikke god vitenskap innen noe fagfelt. Likevel er det nettopp det stoffskiftesyke verden over erfarer at skjer.

tekst Anne MArie rosenvold Foto shutterstock

Mer individualisert behandling av stoffskifteproblemer – en nødvendigHet

9 www.vof.no l

T3, selv om erfaringsmessig enkelte har problemer med å få til denne konverterin-gen. Resultatet blir antake-lig en ubalanse – for mye T4 og ikke nok av de andre T-ene. Disse pasientene opplever en gradvis forver-ring desto lenger de bruker Levaxin.

Liotyronin (syntetisk T3) blir forskrevet av stadig flere leger som tilleggsbehandling med T4, noe mange har svært godt utbytte av. I enkelte tilfeller kan man behandles for lavt stoffskifte kun ved bruk av T3.

Bioidentiske hormonerNoen fungerer dårlig selv med tilskudd av T3, og dess-

verre er det da lite hjelp å få av helsevesenet. Mange må selv søke informasjon om andre behandlingsmetoder, som regel via pasientdrevne internettfora. Informasjon fra leger og legeforenin-ger er ganske ensidig og insisterer på at den eneste metoden for å behandle lavt stoffskifte er å bruke syntetisk T4.

Mange finner «tilbake til» den opprinnelige medisinen som ble brukt før de syn-tetiske kom på markedet, og sier de får «livet sitt tilbake» med Armour eller Erfa Thyroid. Internasjonalt kalles de ofte NDT (Natu-rally Desiccated Thyroid) eller bioidentisk hormon-behandling. NDT er lagd av

Mer individualisert behandling av stoffskifteproblemer – en nødvendigHet

Pasienter med diabetes – en annen kjertelsykdom – tilbys over 70 ulike medikamenter. (...) Mot for lavt stoffskifte finnes det kun én standardbehandling.”

Thyroidea Norge ble lansert 1. desember 2013 og hadde etter en uke rundt 50 medlemmer. Her forteller leder Anne Marie Rosenvold om den nye foreninga.

tørkede, malte skjoldkjert-ler av gris eller ku. Fordelen med disse preparatene er at man får hele hormonet som kroppen selv ikke lenger produserer, og alle T-ene samt kalsitonin.4 NDT har blitt brukt i over 120 år uten at det er rapportert om flere bivirkninger enn av Levaxin. Tvert imot erfarer mange at alle plagene de hadde da de brukte Levaxin, forsvinner når de går over til NDT. Vi ser med glede at flere leger er villige til å skrive det ut. Noen pasi-enter har til og med fått NDT på blå resept etter en lang prosess. Likevel møter pasienter flest – og pasi-entorganisasjonene over hele verden (UK, Skottland, Sverige, Danmark, USA)

– sterk motstand fra en samlet legestand når man ønsker bedre tilgang på NDT.

Det er imidlertid tegn til positiv utvikling. En klinisk, dobbeltblind studie publi-sert i mai 2013 konkluderte at 48 prosent av forsøksper-sonene følte seg bedre på NDT og ønsket å fortsette med det.5

I innledninga skriver forfat-terne at det ikke er blitt utført noen randomiserte, dobbeltblinde studier for å sammenlikne den kliniske effekten av syntetisk T4 (Levaxin) med tørket skjoldkjertelekstrakt. Etter 40 år der Levaxin har vært det eneste anbefalte prepa-ratet for stoffskiftepasienter i Norge, har ingen ment at det var verd å gjøre en eneste sammenliknende studie på feltet. En annen

10 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

Mine hjertesaker

klinisk, dobbelblind studie ble satt i gang i 2012, og det skal bli interessant å se om de kommer til liknende konklusjoner.6 En artik-kel fra mars 2013 viser at forsøkspersonene gikk mer ned i vekt ved bruk av NDT enn med T4.7

Thyroidea Norge ønsker en forbedret standardisering av stoffskiftebehandling. Vi ser klart behovet for en mer individuelt tilpasset behandlingstilnærming.

Ved hjelp av informasjons-formidling, internasjonalt samarbeid og oppmerk-somhet rundt problemene

med følgetilstander mener vi det er mulig å forbedre behandlinga for stoffskif-tepasienter. Vi oppfordrer til mer og bedre forskning på feltet og ønsker dialog og bedre samarbeid med medisinske fagmiljøer. Vi er overbevist om at langt de fleste leger gjør det beste de kan for sine pasienter, men kunnskapsnivået om stoffskiftesykdommer og behandling av disse må heves betraktelig.

Kilder:1. Bakke B. En neglisjert folkesyk-dom. Dagens Medisin 23.9.2009. http://www.dagensmedisin.no/debatt/en-neglisjert-folkesykdom/2. http://www.yourhormones.info/hormones/calcitonin.aspx (9.12.2013).3. Deme D, Fimiani E, Pommier J mfl. Free diiodotyrosine effects on protein iodination and thyroid hor-mone synthesis catalyzed by thyroid peroxidase. European Journal of Biochemistry 1975; 51; 329-36. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/1149735

4. Dach J. Why natural thyroid is better than synthetic. 9.2.2011. http://jdach1.typepad.com/natural_thyroid/2011/02/better-than-synthe-tic-jeffrey-dach.html (9.12.2013).5. Hoang TD, Olsen CH, Mai VQ mfl. Desiccated thyroid extract compared with levothyroxine in the treatment of hypothyroidism: a randomized, double-blind, cros-sover study. The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 2013; 98: 1982-90.6. http://clinicaltrials.gov/show/NCT017399727. Hershman JR. Patients with hypothyroidism taking desiccated thyroid extract lost weight as com-pared with an equivivalent dose of

levothyroxine. Clinical Thyroido-logy 2013; 25: 122-4. http://www.thyroid.org/thyroid-physicians-professionals/thyroid-disease-information/clinical-thyroidology/june-2013-volume-25-issue-6/clin-thyroidol-201325122-124/8. Bruset S. Vanskelig stoffskifte. VOF 2012; 1 (2): 10.9. Øverbye BJ. Lavt stoffskifte. VOF 2013; 4 (4): 100-1.10. Poleszynski DV. Det livsviktige skjoldkjertelhormonet. VOF 2012; 3 (8): 70-5.11. Poleszynski DV. Hypotyreose type 2 – et økende problem? VOF 2012; 3 (8): 76-9.

Anne Marie Rosenvold (f. 1971) er leder i Thyroidea Norge. Hun har lang fartstid fra frivillige og humanitære organisasjoner og har sittet i styret for ca. 15 forskjel-lige foreninger/organisasjoner og har også vært med på å starte opp en del. Blant dem som kan nevnes, er blant annet Nei til EU/Studenter mot EU, utvekslingsorganisasjonene YFU og AFS, Operasjon Dagsverk, Latin-Amerikagruppene og forskjellige miljøvernorganisasjoner. Hun har også vært leder for Studenthuset Amatøren. E-post: post@thyroidea.no; nettside: www.thyroidea.no

Tidligere i VOFPasienthistorier om stoffskifteproblemer8,9 og artikler om stoffskiftehor-moner10 og hypotyreose type 2.11

11 www.vof.no l

Forskningsnytt

Et virkestoff i urten ros-marin ser ut til å motvirke at synet blir dårligere etter hvert som man blir eldre. Dette kommer fram av en studie fra USA og Japan. Det har tidligere vært kjent at rosmarin inneholder stoffer med antioksidative og betennelsesdempende effekter. Urten inneholder stoffet karnosinsyre, som krysser blod-hjerne-bar-

rieren og beskytter nerve-systemet ved å oppregulere enzymer med antioksidativ virkning.

I den nye studien har forskerne studert effekten av karnosinsyre på celler fra netthinna (retina) og på rotter som har fått indusert skader på netthinna. I stu-diene av retinaceller i rea-gensrør (in vitro) beskyttet

karnosinsyre mot skadelige effekter av hydrogenperok-sid. Karnosinsyra induserte også enzymer med antiok-sidative virkninger og redu-serte produksjonen av frie radikaler. Videre beskyttet denne syra netthinna til rottene mot skadelige effekter av lys. Sett samlet indikerer resultatene at karnosinsyre kan beskytte netthinna mot skader som

med alderen kan føre til dårligere syn. IM

Kilde:Rezaie T, McKercher SR, Kosaka K mfl. Protective effect of a carnosic acid, a pro-electrophilic compound, in models of oxidative stress and light-induced retinal degeneration. Investigative Ophthalmology & Visual Science 2012; 53: 7847-54. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/23081978

Mangel på vitamin B12 kan slå ut på en rekke måter, inkludert på psyken. I et europeisk fagtids-skrift er det omtalt en kvinnelig vegetarianer som viste seg å ha mangel på dette vitaminet. Hennes problem var akutt forvirring, vrangforestillinger (delirium). Til å begynne med var det vanskelig å avklare hva som kunne være årsaken til symptomene. Da det ble funnet at hun hadde mangel på vitamin B12, fikk hun tilskudd, noe som gjorde at symptomene forsvant. Forskerne vektlegger betydningen av å ta en rekke laboratorietester for å avklare hva delirium kan være forårsaket av, inkludert muligheten for at dette kan skyldes dårlig vitamin B12-status. IM

Kilde:Mavromati K, Sentissi O. Delirium as a result of vitamin B12 deficiency in a vegetarian female patient. European Journal of Clinical Nutrition 2013; 67: 996-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23859997

rosmarin beskytter øynene når vi blir eldre

delirium av mangel på vitamin B12

12 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

Forskningsnytt

Tilskudd til spedbarn av dokosaheksaensyre (DHA), en omega-3-fettsyre som det finnes særlig mye av i feit fisk, har vist å korrelere med lavere puls og bedre regulering av nervesyste-met. På denne bakgrunn testet forskere fra USA til-skudd av DHA blant gravide for å se om det kunne bedre hjertefunksjonen til foste-ret og nervereguleringen

hos nyfødte. Det ble trukket lodd om hvilken halvpart av 67 gravide kvinner som fikk 600 mg/dag DHA, og hvilke kvinner som fikk placebo. Kapslene ble gitt mellom uke 10 og 20 i svangerska-pet, i gjennomsnitt fra uke 14. Fosteret ble undersøkt i uke 24, 32 og 36. Hos kvin-nene som tok DHA, hadde fosteret større pulsvaria-sjon eller hjerteratevaria-

bilitet (HRV) enn fostre der mødrene fikk placebo. En lav HRV betyr at hjertet slår alt for jevnt, mens en høy HRV er tegn på et mer fintfølende og fleksibelt autonomt nervesystem. I tillegg var den nevrologiske reguleringa av atferd bedre hos nyfødte av mødre som hadde fått DHA. Dette er nok en studie som under-bygger at inntak av DHA i

svangerskapet er nyttig for fostre og nyfødte. IM

Kilde:Gustafson KM, Carlson SE, Colombo J mfl. Effects of docosa-hexaenoic acid supplementation during pregnancy on fetal heart rate and variability: A randomized clinical trial. Prostaglandins, Leukotrienes and Essential Fatty Acids 2013; 88: 331-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23433688

Brasilianske forskere ønsket å sammenlikne effekten av høyfettkosthold med maksimalt 50 g karbohydrater per dag, med et tradisjonelt lavfettkosthold der man begrenser energiinntaket til mindre enn 30 prosent av energien fra fett. Hvor effektivt virker de ulike diet-tene på vekttap over tid? De foretok en litteraturstudie der de registrerte randomiserte, kontrollerte studier hvor forsøkspersonene var fulgt opp i 12 måneder eller mer. Deretter ble dataene fra de ulike studiene slått sammen i en såkalt metaanalyse. Analysen viste at de som levde på høyfettkosthold over lengre tid, gikk mer ned i vekt enn de som fulgte et lavfettkosthold. Forskerne konkluderte derfor at høyfettkosthold kan være et bedre valg mot fedme enn lavfettkosthold. IM

Kilde:Bueno NB, de Melo ISV, de Oliveira SL mfl. Very-low-carbohydrate ketogenic diet v. low-fat diet for long-term weight loss: a meta-analysis of randomised controlled trials. British Journal of Nutrition 2013; 110: 1178-87. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/23651522

Omega-3-fettsyrer i svangerskapet

Mye eller lite fett og vekttap

13 www.vof.no l

Noe Godt

Vinteren er tid for varm kakao i hytteveggen, foran peisen, i kjellerstua – eller hvor man enn måtte ønske. Denne deilige, kremete varianten fant jeg hos www.rikkeliva.com, og den ble raskt en vinner blant meg og mine sjokolade-slurpende venner. Den er rask å lage og kan serveres både varm og kald, og ikke minst: den er full av gode fettstoffer, proteiner og antioksidanter fra kakao-pulveret.

Du trenger:

1-1½ ss kakaopulver 1 ss kokosolje eller smør2 iranske, steinfrie dadler ½ ts økologisk vaniljepul-ver1 rått egg Ca. 2 dl kokende vann

Søt eventuelt litt ekstra med steviadråper, for eksempel med sjokolade- eller vaniljesmak

Slik gjør du:

Putt alle ingrediensene i en blender eller bruk stavmik-ser og miks dem sammen i cirka 20 sekunder til du får en jevn, kremaktig masse. Nyt!

Tips til variasjoner:

Bruk kaldt vann hvis du ønsker en kald sjokola-dedrikk og flytende kaffe istedenfor eller i tillegg til vann hvis du ønsker en ”kaffe mokka”-drikk. Bland ut med mer vann om du ønsker en tynnere, mer ”kakaoliknende” drikk.

Melkefri, deilig kremet kakao

Lyst på noe godt? På denne siden presenterer vi lure tips og andre favoritter for godtemonser. Send gjerne inn din egen oppskrift til birthe@vof.no!

tekst og Foto Anne lene Johnsen

14 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

KroniKK

Forskere har universelt akseptert at transfett – som finnes i mye hurtigmat, bakervarer og margariner – øker risikoen for hjerte- og karsykdom fordi de fører til ikke-bakteriell betennelse.4 Men ”mettet fett” er en annen historie. Mantraet om at slikt fett må fjernes fra kosten for å redusere faren for hjerte- og karsyk-dom har dominert kost-holdsråd og retningslinjer i nesten fire tiår.

Likevel har vi vitenskapelige holdepunkter for at dette rådet paradoksalt nok har økt risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Myndighetenes besettelse forbundet med totalt koles-terolnivå har ført til over-medisinering av millioner av mennesker med statiner og har dessuten avledet oppmerksomheten fra mer relevante risikofaktor for å bli åreforkalket.

Mettet fett er blitt demoni-sert helt siden Ancel Keys´ (1904-2004) epokegjørende ”7-landsstudie” fra 1970.5 Den konkluderte at det var sammenheng mellom fore-komsten av sykdom i hjer-tets kransarterier (koronar hjertesykdom) og total kolesterolkonsentrasjon i blodet, noe som igjen korre-lerte med andel av energien som kom fra mettet fett i kosten. Men korrelasjon eller samvariasjon sier ikke noen om årsaker. Ikke desto mindre ble vi tilrådd å kutte fettinntaket til 30 prosent av totalt energiinntak og mettet fett til 10 prosent.6 Forklaringa på hvorfor kostens andel av mettet fett antas å påvirke risikoen for hjertesykdom, er at mettet fett fører til en økt blodkonsentrasjon av LDL-kolesterol [Low Density Lipoprotein = lipopro-teiner med lav egenvekt]. Imidlertid ser det ut til at

den reduksjonen i LDL-kolesterol som kommer hvis man reduserer inntaket av mettet fett, bare gjelder de store, lette (type A) LDL-partiklene, mens det faktisk er det de små, tette (type B) partiklene – som øker med økende karbohydratinntak – som er involvert i hjerte- og karsykdom.7

I realiteten har nyere, pro-spektive [framoverskuende] kohortstudier ikke støttet at det foreligger noen signifikant sammenheng mellom inntaket av mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom.8 I stedet er mettet fett funnet å virke beskyttende. Kilden til mettet fett kan være viktig. Melkeprodukter inneholder for eksempel rikelig av vitamin A og D. I tillegg til at det er sammenheng mellom vitamin D-mangel og en betydelig økt risiko for hjertedød, har kalsium

og fosfor som finnes i meieriprodukter, blod-trykksenkende virkninger som kan bidra til motsatt sammenheng med risiko for hjerte- og karsykdom.9,10,11 En studie viste at høyere konsentrasjoner av plasma trans-palmitolensyre, en fettsyre som hovedsakelig finnes i meieriprodukter, var forbundet med høyere konsentrasjonen av HDL-kolesterol, lavere konsen-trasjoner av triglyserider og C-reaktivt protein, redusert insulinresistens og lavere forekomst av diabetes type 2.12

Rødt kjøtt er en annen stor kilde til mettet fett. Inntak av bearbeidet kjøtt, men ikke rødt kjøtt, har vært satt i sammenheng hjertesykdom og diabetes, noe som kan forklares med at det inneholder nitrater og natrium som konserve-ringsmidler.13

Den britiske forskeren Aseem Malhotra publiserte i oktober 2013 en artikkel1 som på elegant vis oppsummerte argumentene som er reist av myndighetene og etablerte forskere for at hjerte- og karsykdom i stor grad skyldes inntak av mettet fett. Han føyer seg inn i en lang rekke fagfolk2,3 som hevder at grunnlaget for ”fetthysteriet” er forfeilet og at vi heller må kutte drastisk ned på raffinerte karbohydrater dersom vi skal komme vår tids dominerende helseproblemer til livs.

tekst AseeM MAlhotrA oveRsatt og beaRbeIdet dAg vilJen Poleszynski Foto shutterstock

Mettet fett er ikke problemet

La oss torpedere myten om fettets rolle i hjertesykdom

15 www.vof.no l

Den dårlige ryktet til fett skyldes det høye energi-innholdet per gram sam-menliknet med protein og karbohydrat. Imidlertid har arbeidene til biokjemi-keren Richard Feinman og atomfysikeren Eugene Fint om termodynamikken og den metabolske fordelen forbundet med ulike dietter at kroppen ikke omdanner forskjellige makronærings-stoffer på samme måte.14 Kekwick og Pawan utførte et av de tidligste fedmeek-sperimentene og publiserte resultatene i The Lancet i 1956.15 De sammenliknet grupper som inntok dietter med 90 prosent fett, 90 prosent protein og 90 prosent karbohydrater og viste at det største vekttapet

skjedde blant gruppa som inntok nesten bare fett. Forfatterne konkluderte at ”sammensetningen av dietten syntes å være viktigere enn inntaket av kalorier.”

Teorien om at en ”kalori ikke er en kalori” er blitt ytterligere styrket av en fersk JAMA-studie som viser at ”lavfettkosthold” førte til større reduksjon i energibruken, et mindre gunstig lipidmønster i blodet og økt insulinresis-tens, sammenliknet med en lavkarbohydrat- og lavgly-kemisk diett.16 I de siste 30 åra i USA er andelen energi i maten fra fett blitt redu-sert fra 40 til 30 prosent (selv om det absolutte fett-

inntaket er like stort), men likevel har forekomsten av fedme skutt i været.

Én årsak: Hvis du fjerner fettet, smaker maten dår-ligere. Matindustrien har kompensert for dette ved å erstatte mettet fett med tilsatt sukker. Vitenskape-lige holdepunkter blir stadig sterkere for at sukker er en mulig selvstendig risikofaktor for metabolsk syndrom (en klynge av høyt blodtrykk, dårlig blodsuk-kerregulering, økt blodnivå av triglyserider, lavt HDL-kolesterol og økt livvidde).

I tidligere generasjoner forekom hjerte- og karsyk-dom i stor grad alene. Nå har to tredeler av alle som

innlegges på sykehus med diagnosen akutt hjertein-farkt, egentlig metabolsk syndrom – men 75 prosent av disse pasientene har helt normalt totalkolesterol-nivå.17 Kan dette skyldes at totalkolesterol virkelig ikke er problemet?

Den kjente Framingham-hjertestudien forherliget totalkolesterol som en risikofaktor for hjertesyk-dom, noe som førte til at statiner ble det nest mest brukte medikamentet i USA og nå finansierer en global industri med milliardom-setning. I Storbritannia tar nå åtte millioner personer statiner regelmessig, opp fra fem millioner for bare 10 år sida. Med 60 millioner statinresepter i året er det vanskelig å påvise noen ytterligere virkning av sta-tiner på redusert hjertedø-delighet ut over virkningene av nedgangen i røyking og

Inntak av bearbeidet kjøtt, men ikke rødt kjøtt, har vært satt i sammenheng hjertesykdom og diabetes, noe som kan forklares med at det inneholder nitrater og natrium som konserveringsmidler.”

Kokosfett inneholder over 90 prosent mettet fett og blir feilaktig gjort til syndebukk i ernæringsdebatten.

16 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

KroniKK

primær angioplastikk [kar-kirurgi].18

Til tross for den vanlige oppfatningen at høyt kolesterol er en betydelig risikofaktor for hjertesyk-dom, har flere uavhengige befolkningsstudier blant friske voksne vist at et lavt totalkolesterolnivå er for-bundet med kardiovaskulær og dødelighet av andre årsaker, noe som indikerer at et høyt totalkolesteroltall ikke er en risikofaktor for friske.19,20,21

En nyere studie fra ”virke-lighetens verden” av 150 000 pasienter som tok statiner, viste ”uakseptable”

bivirkninger – inkludert muskelplager, plager i mage og tarm, søvn- og hukom-melsesforstyrrelser og erektil dysfunksjon [impo-tens] – blant 20 prosent av deltakerne, som derfor seponerte medikamentet.22 Disse resultatene er massivt i konflikt med store statin-studier som rapporterer om betydelige bivirkninger som myopati eller muskelsmer-ter i bare ett av 10 000 tilfeller.

En metaanalyse av data som hovedsakelig var sponset av farmasøytisk industri, rapporterte fra en lavrisikogruppe med deltakere i alderen 60-70 år. Antallet deltakere som måtte behandles (NNT = Numbers Needed to Treat)

med statiner for å forhindre bare ett hjerteinfarkt i løpet av et år, var på hele 345.23

Det sterkeste holdepunktet for nytten av statiner er i sekundær forebygging, der alle pasienter etter et hjerteinfarkt forskrives maksimal dose uavhengig av totalt kolesterolnivå i blodet fordi statiner har ”anti-inflammatoriske” eller pleiotropiske (koronar plakkstabiliserende) virk-ninger. I denne gruppa er antallet som må behandles (NNT) for å forhindre ett dødsfall, beregnet til 83 over fem år. Dette betyr ikke at alle pasientene har en viss nytte, men at 82 av

83 ikke har noen som helst fordel av slik behandling.24 Det faktum at ingen andre kolesterolsenkende midler har ført til lavere dødelig-het, støtter hypotesen om at de betennelsesdempende egenskapene til statiner er uavhengige av deres virk-ninger på kolesterol.

Hvis man går over til en Middelhavsdiett etter et hjerteinfarkt, er virkningen nesten tre ganger så kraftig i å redusere dødeligheten som å ta statiner. Den nylig publiserte randomiserte, kontrollerte PREDIMED-studien ble stoppet tidlig etter at det viste at høyrisi-kopersoner på Middelhavs-dietten oppnådde en 30 prosent større forbedring enn en ”lavfettdiett” målt

med antallet registrerte uregelmessigheter i hjertet [smerter, infarkt].25

Farmakoterapi kan lindre symptomene, men kan ikke endre patofysiologien [sykdomsutviklinga]. Leger trenger å omfavne forebyg-ging så vel som behandling av hjerte- og karsykdom. De største forbedringene i form av redusert sykelighet og dødelighet har ikke skjedd fordi folk har tatt person-lig ansvar, men heller på grunn av folkehelsetiltak. Det er på tide å avlive myten om den negative rollen til mettet fett for utvikling av hjertesykdom og spole tilbake til tida før

myndighetene utformet de skadelige kostholdsrådene som har vist seg å bidra til fedmeeksplosjonen.

Kilder:1. Malhotra A. Saturated fat is not the major issue. Let´s bust the myth of its role in heart disease. British Medical Journal 2013; 347: f.6340 doi: 10.1136/bmj.f6340. http://www.bmj.com/content/347/bmj.f63402. Poleszynski DV. USAs myndighe-ter gir dårlige kostråd. VOF 2010; 1 (2): 90-3.3. Poleszynski DV. Får vi en ny giv i ernæringspolitikken? VOF 2013; 4 (8): 72-6.4. Wallace S, Mozaffarian D. Trans-fatty acids and non lipid risk factors. Current AtherosclerosisReports 2009; 11: 423. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/198528835. Keys A, red. Coronary heart dise-ase in seven countries. Circulation 1970: 41(supp): s1-211.6. Committee on Medical Aspects

Om forfatterenLege Aseem Malhotra (f. 1977) studerte ved Edinburgh medisinske skole (2001) og tok i 2004 eksamen ved Manchester Royal Infir-mary for å bli spesialist i hjertemedisin. Senere tok han i London en underspesialitet i inter-vensjonsradiologi.

Malhotra har en rekke offentlige og akademiske verv, er en samfunnsen-gasjert forfatter, rådgiver og deltar i en rekke råd og utvalg (Academy of Medical Royal Col-leges Obesity Steering Group, Royal College of Physicians Weight and Health Advisory Com-mitte, Greater London Authority Food Board, som veileder Londons ordfører, helsepolitisk rådgiver for skyggeka-binettet og internasjonal representant for Nasjo-nalt fedmeforum).

Ved siden av behand-ling av infarktpasienter er han særlig opptatt av ernæringsrelaterte sykdommer. Han deltar i helsedebatter i The Guardian, Observer, BBC online, Huffington Post, The Mirror og Mail on Sunday og på BBC, Sky News, ITV og Channel 4; jf. http://www.theglobeuk.com/?p=5492.

Det er på tide å avlive myten om den negative rollen til mettet fett for utvikling av hjertesykdom og spole tilbake til tida før myndighetene utformet de skadelige kostholdsrådene som har vist seg å bidra til fedmeeksplosjonen.”

17 www.vof.no l

med/205240758. Siri-Tarino PW, Sun Q, Hu FB mfl. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. American Journal of Cli-nical Nutrition 2010; 91: 535-46. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/200716489. Alonso A, Nettleton JA, Ix JH mfl. Dietary phosphorus, blood pressure and incidence of hypertension in the atherosclerosis risk in communities study and the multi-ethnic study of atherosclerosis. Hypertension 2010; 55: 776-84. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2008373010. Sacks FM, Willett WC, Smith A mfl. Effect on blood pressure of potassium, calcium, and magnesium in women with low habitual intake. Hypertension 1998; 31: 131-8. http://hyper.ahajournals.org/con-tent/31/1/131.abstract

Manglende referanser blir lagt på vår nettside og kan sendes ved e-post til dag@vof.no.

Hvordan kan du hjelpe deg selv og dine barn til å lære og tenke bedre?Følg med på årets kurs og få tilbud på smarte bøker og spill på

www.hjernefabrikken.no

hjernefabrikken.no

Bokpakke: Barnas store IQ-bok, Slik blir du mer intelligent og

IQ - Hjernetrim for alle for kr 500,- + frakt

of Food Policy. Diet and cardiovas-cular disease: report of the panel on diet in relation to cardiovascular disease. Reproductive Health in

Society and Subjects (London) 1984; 28: 1-32. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/64010197. Musunuru K. Atherogenic dyslipi-

daemia: cardiovascular risk and dietary intervention.Lipids 2010; 45: 907-14. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-

Den høykarbodietten jeg satt deg på for 20 år siden har gitt deg diabetes, høyt blodtrykk og hjertesykdom. Uffda!

18 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

KOMMeNTar

At inntak av industrielle kjøttprodukter er forbundet med en større risiko for hjerte- og karsykdom, skyldes med all sikker-het ikke deres innhold av salt. At mye salt i maten er helsefarlig, er en myte. Nyrene filtrerer mellom 1,5 og 2 kg salt per døgn i pri-mærurinen, men mer enn 99 prosent suges tilbake av tubuluscellene, de cellene som bekler nyrekanalene. Hvis man spiser mye salt, betyr det bare at tubuluscel-lene lar litt mer passere forbi og ut i urinen.

Argumentet for advarslene mot å spise mye salt bygger på det faktum at blodtryk-ket hos dem som spiser mye salt, er litt høyere enn hos dem som kun spiser litt. I store studier har man funnet at det diastoliske (nedre) blodtrykket er ca. 1 mm høyere hos salt-elskerne. Det er korrekt at blodtrykket stiger litt rett etter inntak av store mengder salt, men det blir normalt igjen etter bare noen få timer. Gary Taubes har blant andre dokumen-tert det vitenskapelige grunnlaget for dette i en artikkel publisert i tidsskrif-tet Science.1

Malhotra nevner statinenes antiinflammatoriske egen-

skaper som en forklaring på at de kan redusere risikoen for hjerteinfarkt en smule. Det er en utbredt misfor-ståelse at åreforkalkning skyldes inflammasjon i arterieveggen. At dette ikke er selve årsaken, framgår av det faktum at alle ekspe-rimenter med antiinflam-matorisk medikamenter har ført til økt dødelighet av hjerteinfarkt. La meg gjengi et utdrag fra min bok om hvorfor det er gunstig å ha mye kolesterol i blodet:2:166

I september 2004 trak Merck den smertestillende tablet rofecoxib (Vioxx®) tilbage fra markedet. Vioxx var udmærket til at fjerne smerter med, men samti-digt øgede den risikoen for at dø af et hjerteinfarkt. På FDA kom man frem til, at i de fem år man kunne købe Vioxx, havde medi-cinen forårsaget omkring 100.000 hjerteinfarkter i USA, hvoraf en tredjedel var dødelige. Det viste sig, at Merck havde kendt til denne bivirkning i fire år. Som et led i sagen mod Merck krævede domstolen adgang til Mercks arkiver. Man opdagede her, at de fleste videnskabelige Vioxx-rapporter var skrevet af Merck’s skyggeskribenter. For eksempel havde man mellem 1999 og 2003 publi-

tilstedeværelsen av mikro-organismer. Det krever en lengre forklaring; den som er interessert, kan enten lese min bok eller de viten-skapelige artiklene som vi har publisert om dette.3,4,5 Inflammasjonen i arteriene er en normal reaksjon på infeksjon, og å bekjempe den gjør naturligvis saken

Malhotras artikkel er et stort skritt framover i sannhetens tjeneste. Det han skriver, er helt korrekt med et par unntak.

tekst uffe rAvnskov Foto shutterstock

et stort skritt framover

ceret 72 oversigtsartikler i forskellige videnskabelige tidsskrifter, men det var blot en mindre del, som var skrevet af dem, der stod som forfattere til artiklerne. Det havde Merck lejet folk til at gøre. Derefter blev manus-kripterne sendt til aner-kendte forskere, som blev bedt om at kontrollere dem, inden de satte deres navn på og fik deres betaling. Kun i halvdelen af de færdige arti-kler kunne man læse, hvem der i virkeligheden havde skrevet dem, og hvem der havde finansieret det hele.

Sammen med Kilmer McCully har jeg forklart hvorfor åreforkalkede arte-rier fremmer betennelser. Vi mener at det skyldes

Om forfatterenUffe Ravnskov (f. 1934 i København) er cand.med. fra Københavns universitet (1961) og arbeidet ved avdeling for klinisk kjemi og nyresykdommer ved Universitets-sykehuset i Lund, Sverige, 1968-79. Han ble dr.med. og dosent ved Universitetet i Lund i 1973 og er spesialist i indremedisin og medisinske nyresykdommer.

I 1979-2000 arbeidet han som privatpraktiserende spesialist i Lund og siden 1979 som uavhengig forsker. Ravnskov har ledet THINCS (www.thincs.org, et interna-sjonalt nettverk av 100 kolesterolskeptikere) siden 2003 og bidrar jevnlig med faglige innspill i Helsemagasinet. Oversikt over bøker og artikler om kolesterol og hjerte- og karsykdom finnes på www.ravnskov.nu/uffe.htm.

Dr.med. Uffe Ravnskov kommenterer Malhotras synspunkter.

19 www.vof.no l

verre. Alle vet for eksempel at en langvarig behandling med det antiinflammato-riske binyrebarkhormonet hydrokortison er forbundet med økt risiko for alle mulige slags infeksjoner.

Mercks forbryterske mar-kedsføring av Vioxx er ikke uvanlig. I virkeligheten er dette satt i system av de fleste legemiddelselskaper. Det kan man lese om i Peter Gøtzsches nye bok om hvordan legemiddel-industrien har bestukket helsevesenet.6 Gøtzsche er professor ved Københavns Universitet og er formann for det nordiske Cochrane-samarbeidet.7 Og nei, han er ikke blitt dratt til domstolen av legemiddelindustrien. Det tør de simpelthen ikke, for Gøtzsche har dokumen-tert sine anklager med mer enn 900 henvisninger til relevante dokumenter.

Kilder:1. Taubes G. The (political) science of salt. Science 1998; 281: 899-907. http://garytaubes.com/wp-content/uploads/2011/08/science-political-science-of-salt.pdf2. Ravnskov U. Hvorfor et højt kolesteoltal er nyttigt. Bedre, Dan-mark: Forlaget Hovedland 2010.3. Ravnskov U, McCully KM. Vulnerable plaque formation from obstruction of Vasa Vasorum by homocysteinylated and oxidized lipoprotein aggregates complexed with microbial remnants and LDL autoantibodies. Annals of Clinical Laboratory Science 2009; 39: 3-16. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/192017354. Ravnskov U, McCully KS. Infec-tions may be causal in the pathoge-nesis of atherosclerosis. American Journal of Medical Science 2012; 344: 391-4. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/224955815. Ravnskov U, McCully KS. Den vulnerabla plaque är en böld. Medi-cinsk Access 2009; 2: 15-8.6. Gøtzsche P. Dødelig medicin og organiseret kriminalitet - hvordan medicinalindustrien har korrumperet sundhedsvæsenet. København: People´s Press 2013. http://www.saxo.com/dk/doedelig-medicin-og-organiseret-kriminalitet_peter-c-goetzsche_haeftet_97887713779277. http://www.cochrane.dk

Du får Lindahls beste yoghurt i ledende dagligvareforretninger som: Centra, Jacobs, Kiwi, Meny, Ultra, Coop Mega, Coop Obs,

Smart Club, Ica Supermarked, Rimi, Bunnpris og Rema 1000.

www.lindahls.no

Når skolebarns arbeidsdag er slutt, trenger de mat. Vår yoghurtekspert Anne Britt Løkken anbefaler at du handler inn ekte Tyrkisk, Gresk eller Russisk yoghurt og friske bær, så er du sikker på at de spiser og får i seg riktige næringsstoffer.

Oppskrifter og informasjon på

www.lindahls.no

Lindahls-Meieri-Norge

Hva skal du ha i kjøleskapet så barna tar ordentlig mat etter skoletid?

20 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

Mat

Ordet “supermat” (“superfoods”) skal ifølge Wikipedia og Collins Dictionary først ha vært brukt i en fagtidsskriftar-tikkel i 1998, hvor forfatteren hevdet at noen matvarer er så næringsrike at de kan kalles “supermat”. Etter dette har bruken av betegnelsen “supermat” tatt helt av, slik at Google nå gir nærmere 3,5 millioner treff for “superfoods” og 775 000 treff for “supermat”. Her finner vi alt fra prestisjetunge akade-miske miljøer via mer eller mindre opplyste lekfolk til profitthungrige kremmere. Det er naturligvis bruken blant forskere og forskningsformid-lere som gjør det vanskelig å unngå å forholde seg til begrepet i helsefaglig sammenheng.

Veganere, vegansympatisører og “råkostfanatikere” har dominert infor-masjonen og debatten om supermat og underkjent, eller i hvert fall oversett, animalske produkter. I de aller fleste bøker, artikler, blogginnlegg, fjern-synsprogrammer, kurs og seminarer dominerer grønnsaker, urter, røtter, krydder, frukter, bær, alger og vegeta-bilske oljer.

I VOF 2/2013 går Dag Viljen Poles-zynski (DVP) til den motsatte

ytterlighet og frakjenner alle vegeta-bilske matvarer supermatstatus.1 Han fremsetter et helt nytt krav, nemlig at en supermatvare må dekke behovet for energi, protein, fettsyrer, vitami-ner, mineraler og sporstoffer, og må kunne inntas alene i lang tid (mange måneder) og samtidig opprettholde god helse. Dette er det kun animalske produkter som innmat (lever, nyre, binyre) og fettrike deler som marg og hjerne som kan gjøre, og ikke planter, selv om disse kan inneholde verdi-fulle næringsstoffer. Som jeg påpekte i et leserbrev i VOF 3/2013,2 er dette i strid med all etablert språkbruk på området.

DVP er imidlertid ikke den eneste som opererer med animalske produkter som supermat. Den første og banebry-

tende boka om supermat, en bestselger fra 2004,3 inkluderte vill laks og kalkun i tillegg til en lang rekke vegetabilske produkter. Joseph Mercola (osteopat og forkjemper for alternativ medisin), som driver et av verdens største helse-nettsteder (mercola.com), inkluderer i sin supermatliste vill laks og marg-suppe kokt på beinrester. TV-legen Mehmet Oz (The Doctor Oz Show) har egg på sin supermatliste. Men disse og mange andre supermattilhengere opererer også med lange lister vegeta-bilske matvarer. De befinner seg altså et sted mellom veganekstremisme og karnivorekstremisme. Denne mel-lomposisjonen er etter mitt syn mest fornuftig.

Overlevelse kontra langt og sykdomsfritt livNår vi skal definere “supermat”, er spørsmålet hva vi skal bruke begre-pet til. DVP vil bruke det til å klas-sifisere matvarer som inneholder nok næringsstoffer til at vi for hver enkelt av dem skal kunne overleve en viss tid. Siden det ikke er noen enkelt matvare man kan overleve svært lenge på, har han en begrenset tidshorisont. Dette kunne ha gitt mening om super-matdiskusjonen hadde dreid seg om

“Supermat” har vært brukt om særskilt næringsrike og helsebringende matvarer fra plante- og dyreriket. Nylig er det blitt tatt til orde for å bruke betegnelsen kun for animalske matvarer fordi bare slike matvarer kan tilfredsstille alle våre ernæringsbehov over lang tid. Kan en slik definisjon forsvares?

tekst kAi drAMer Foto shutterstock

Supermat for et langt og sykdomsfritt liv

18 l Helsemagasinet VOF l MARS 2013

19

www.vof.no l

Matkunnskap

Etter vår oppfatning må ”supermatvarer” kunne dekke våre behov for energi, protein, fettsyrer og andre næringsstoffer som vitaminer, minera-ler og sporstoffer. Planter mangler blant annet vitamin B12, vitamin A, vitamin D3 og lange fettsyrer som DHA og EPA. Slike næringsstof-fer finnes kun i animalske produkter, hvorav de mest næringsrike er innmat.Forsker Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gjennom-gikk i 2012 nyere mattrender i en fagrapport1 som inkluderte litteraturen om ”supermat”. Hun viste blant annet til bøker som Kjernesunn familie2 og Kjernesunn mat,3 Raw food på norsk4 og Supermat.5 Ifølge Berge og Chacko5 er supermat ”matvarer som inneholder ren, høykonsentrert næring.” Hvis man inkluderer slike matvarer i kostholdet, får man ”større overskudd, mer energi og bedre helse. Kroppen renses, huden får ny glød, og din biologiske alder reduseres radikalt etter hvert som cellene i kroppen fornyes”.1:6

Forfattere som omtaler ”supermat”, anbe-faler gjerne et plantebasert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk.1:213-4 Et ”kjernesunt kjøleskap” bør inneholde blant annet fiber, lecitin, bokhvete, mysli, brun ris, misosuppe, tofupasta, kikerter, diverse nøtter, rosiner, blåbærdrops og 70 % sjokolade uten sukker. Anbefalingene til helsebringende råkost inkluderer mandler, nøtter og frø, tørket frukt, honning, melkesyregjærede grønnsaker, krydder og urter, salt og alger. Supermatråvarer inkluderer frø, korn, kakao, gress, spirer, frukt, bær, alger, sjøgrønnsaker, oljer, fettsyrer og ”naturlige superurter”.Mange av de nevnte matvarene inneholder verdifulle næringsstoffer og kan være verd å inkludere i kostholdet. Imidlertid er omtalen av enkelte matvarer som anbefales inkludert i kostholdet, som ”supermat”, sterkt misvisende, fordi betegnelsen gjerne dekker bare én eller noen få egenskaper ved den aktuelle matvaren.

De siste årene har mediene omtalt flere planter som særlig helsebringende og har lansert begrepet ”supermat”. Slike matvarer har gjerne et høyt innhold av antioksidanter, med eksempler som açai, blåbær, mørk sjokolade, tang, multer og enkelte grønnsaker. Slike planter kan være helsebringende, men mangler som regel mange livsnødvendige næringsstoffer og kvalifiserer derfor ikke til en slik betegnelse. TeksT Dag Viljen Poleszynski FoTo shutterstock

Finnes ”supermat”?

✓ lever✓ innmat✓ egg ✓ f isk

21 www.vof.no l

22 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

Mat

mennesker med en så begrenset mat-forsyning at de må kunne overleve nærmest fra dag til dag på det lille de kan få tak i. For disse vil imidlertid supermatdiskusjonen være en unød-vendig luksus.

De som er opptatt av supermat, har som mål å leve svært lenge og dertil så sykdomsfritt som mulig. De vet at forskningen viser at noen matvarer har næringsmessige, medisinske og antialdrende egenskaper som i langt større grad enn andre matvarer bidrar til dette. De vet også at dette ikke kan oppnås ved å spise kun én matvare. Man må kombinere en rekke matvarer som til sammen gir ønsket resultat. De fleste supermattilhengere setter for-øvrig dette inn i en større livsstilsam-menheng hvor også kaloribegrensning og/eller faste, trening og avstressing inngår.

Hvis vi kunne enes om at et lengst mulig sykdomsfritt liv er målet for valg av kosthold (og livsstil mer generelt), ville vi ha et godt utgangspunkt for å diskutere hvilke matvarer som sann-synligvis vil bidra til dette og dermed regnes som supermat. DVP mener jo at mange vegetabilske matvarer er næringsrike, og supermattilhengere med solid helsefaglig kompetanse mener at flere animalske matvarer er så næringsrike at de bør gis supermat-status.

Plantebasert kosthold for et langt og sykdomsfritt livHvis det er et langt og sykdomsfritt liv vi er opptatt av, vil det være natur-lig å ta utgangspunkt i befolknings-studier som viser hva slags kosthold som dominerer i befolkninger med høyest levealder og best helse. Ifølge slike studier er det: Okinawa (Japan), Sardinia (Italia, særlig Nuoro), Nicoya

(Costa Rica), Ikaria (Hellas) og adven-tistbefolkningen i Loma Linda i Cali-fornia. Dan Buettner har kommet til dette etter å ha reist verden rundt, sponset av National Geographic og National Institute on Aging (under det amerikanske National Institutes of Health) og studert livsstil og miljø hos dem som lever lengst med god helse. De nevnte områdene kaller han “Blue Zones”, som også er tittelen på bestsel-gerbøkene hans4 og diverse artikler og presentasjoner om temaet.

Fellesnevneren for kostholdet i disse områdene er et relativt beskjedent matinntak, som består av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, bønner, nøtter, sunt fett, noe fisk og annen sjømat, og lite kjøtt, samt moderat alkoholkonsum (unntatt adventistene). Buettner har forøvrig med oppsiktsvekkende gode resultater arbeidet for myndighetene flere steder i USA med å forbedre helsetilstanden blant amerikanere på grunnlag av Blue Zones-funnene.5

Når det gjelder Okinawa, som har verdens høyeste levealder og flest mennesker over 100 i forhold til fol-ketallet, og som har god helse både fysisk og kognitivt, støtter et eget fors-kningsprogram, Okinawa Centenarian Study (www.okicent.org), Blue Zones-funnene. I tillegg til verdens høyeste levealder viser forskningen redusert oksidativt stress og redusert risiko for hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes, betennelser og andre kroniske syk-dommer. Dette tilskrives kostholdet, som kjennetegnes ved å være kalorifat-tig, svært næringstett, antioksidantrikt og lavglykemisk.

Mer spesifikt består kostholdet av massevis av ulike frukter, grønnsaker, belgfrukter, urter og krydder, samt

grønt fra havet som sjøgress, tang og alger. Av animalske produkter spises litt fisk, særlig i kyststrøkene, og enda mindre kjøtt (særlig svinekjøtt). Kost-holdet har endret seg noe i senere tid, slik at av totalt energiinntak er det moderne Okinawa-kostholdet beregnet å inneholde 58 prosent kar-bohydrater (mot 85 prosent i det tra-disjonelle), 15 prosent protein (mot 9 % i det tradisjonelle) og 27 prosent fett (mot 6 % i det tradisjonelle). Helsetil-standen var best med det tradisjonelle kostholdet. Selv om hovedinnholdet er karbohydrater, dreier det seg om lav-glykemiske høykvalitetskarbohydrater i matvarer som er fullpakket med vita-miner, mineraler, omega-3-fettsyrer, antioksidanter, flavonoider, polyfeno-ler og karotenoider.6

Forskningen viser altså at de som lever lengst med best helse, er de som har et kosthold med hovedsakelig vegetabil-ske matvarer. Jeg har ikke sett befolk-ningsstudier som viser at et kosthold med hovedsakelig kjøtt gir et lengre og mer sykdomsfritt liv. Okinawere som har utvandret til Brasil, hvor man spiser mye kjøtt og lite fisk og grønt,

Om forfatterenKai Dramer (f. 1945) er magister i filosofi med etikk som spesialfelt. Han han har drevet etikkforskning og Japan-forskning og ellers arbeidet med blant annet praktisk etikk på en rekke områder. Han har de senere år vært spesielt interessert i helsefilosofi og antialdringsmedisin og -kosthold.

23 www.vof.no l

lever betraktelig kortere, med mer kar-diovaskulær sykdom7 og mer demens8 enn okinawere i Okinawa, noe som forøvrig synes å utelukke genetiske forklaringer.

Hvis vi kan bli enige om at målet med valg av kosthold er å leve så lenge som mulig sykdomsfritt, og ikke bare overleve en stund, og at de viktigste ingrediensene i et slikt kosthold må betegnes som supermat, synes det fornuftig at vi baserer oss på oven-nevnte forskning, og særlig Okinawa-forskningen. I denne sammenheng må vi også ta i betraktning betydningen av kaloribegrensning for et langt og syk-domsfritt liv.9,10

definisjon av supermatbegrepetSupermat er et relativt begrep: Det sier at noen matvarer er betydelig sunnere enn andre. Det vi må ta stil-ling til, er hvor mye sunnere de må være, nærmere bestemt hvor høy eller bredspektret næringsverdi og/eller medisinske egenskaper de må ha. Her trenger vi så eksakte kriterier som mulig. Ikke alle sunne matvarer kan

være supermat. Var de det, ville super-matbegrepet bli utvannet.

Et utgangspunkt for diskusjonen kunne være en ny bok om supermat på norsk, skrevet av en pioner på området: John Opsahl.11 Boka tar for seg over 70 ulike supermatvarer (dog ingen fra dyreriket) med en grundig og veldokumentert omtale av hver enkelt samt omfattende og eksakte næringstabeller. Her har vi et godt utgangspunkt når vi skal ta stilling til hvor høykonsentrerte eller bredspek-trete næringsverdier eller medisinske egenskaper som må kreves for at en matvare skal kunne tilkjennes super-matstatus.

Hvis da DVP vil åpne for vegetabilske matvarer...

Kilder:1. Poleszynski DV. Finnes ”supermat”? VOF 2013; 4 (2): 18-23.2. Dramer K. Begrepsforvirring om “supermat”. VOF 2013; 4 (4): 6-7.3. Steven G Pratt, Kathy Matthews. Superfoods Rx: Fourteen foods that will change your life. New York: William Morrow & Company, 2004.

4. Buettner D. The Blue Zones: Lessons for living longer from people who’ve lived the longest. Wash-ington, D.C.: National Geographic Books, 2008.5. Buettner D. Thrive: Finding happiness the Blue Zones way. Washington, D.C.: National Geographic Books, 2011.6. Willcox DC, Willcox BJ, Todoriki H mfl. The Okina-wan diet: health implications of a low-calorie, nutrient-dense, anti-oxidant-rich dietary pattern low in glyce-mic load. Journal of the American College of Nutrition 2009; 28 (Suppl): 500S-6S. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/202340387. Moriguchi EH, Moriguchi Y, Yamori Y. Impact of diet on the cardiovascular risk profile of Japanese immigrants living in Brazil: contributions of World Health Organization CARDIAC and MONALISA studies. Clinical and experimental pharmacology & physiology 2004; 31 (Suppl 2): S5-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/182541878. Yamada T, Kadekaru H, Matsumoto S mfl. Pre-valence of dementia in older Japanese-Brazilian population. Psychiatry and clinical neurosciences 2002; 56: 71-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/119295739. Willcox BJ, Willcox DC, Todoriki H mfl. Caloric restriction, the traditional Okinawan diet, and healthy aging: the diet of the world´s longest-lived people and its potential impact on morbidity and life span. Annals of the New York Academy of Sciences 2007; 1114: 434-55. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/1798660210. Willcox DC, Willcox BJ, Todoriki H mfl. Caloric restriction and human longevity: what can we learn from the Okinawans? Biogerontology 2006; 7: 173-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1681056811. Opsahl J. Supermat. Oslo: Publicom forlag, 2013.

Forskningen viser altså at de som lever lengst med best helse, er de som har et kosthold med hovedsakelig vegetabilske matvarer. ”

24 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

Mat

Det er ikke åpenbart at betegnelsen ”supermat” er egnet til å karakterisere mat. En annen tilnærming er å gjøre som den verdenskjent forskeren Roger J. Williams (1893-1988), som i boka The wonderful world within you fra 19771 anbefaler ”gode, helsebringende matva-rer”. For å finne ut hvilke matvarer som er best, sammenlikner han innholdet av 39 næringsstoffer i en rekke animal-ske og vegetabilske matvarer ved hjelp av en sirkel som viser hvor stor andel av hvert næringsstoff (av antatt behov) man dekker om man inntar 2500 kcal av hver matvare. I tillegg regner han ut hva hver matvare koster, altså en meget god forbrukerveiledning.

Et blikk på diagrammene viser umid-delbart hvilke matvarer som gir mest av de nevnte næringsstoffene (vekt i parentes for 2500 kcal). Blant de mest næringsgivende animalske matvarene finner vi egg (1,7 kg), svinekjøtt (1,5 kg), lammekjøtt (1,5 kg), kylling (2,9 kg), fisk (1,9 kg), østers (3,8 kg) og lever (1,8 kg). Blant de mest nærings-rike plantene finner vi bønner (950 g), søtpoteter (2,7 kg), gulrøtter (10 kg), grønne erter (2,5 kg), kål (11 kg), spinat (9,6 kg) og bladsalat (23 kg).

Skulle man velge plantekost, er nøtter og bønner å foretrekke fordi de er relativt energirike og inneholder mye

protein. Noen frukter er også ener-girike, men inneholder mest sukker (dadler, fikener). Tomater og agurker inneholder nesten bare vann, spinat og bladsalat likeså.

Man kan leve mange år kun på egg. En 88 år gammel mann spiste i over 15 år 25 egg per dag uten antydning til hjerteproblemer (som leserne vet, er ikke kolesterol årsak til hjerte- og karsykdom).2 Det samme gjelder for

eksempel innmat, som man kan leve på i årevis uten andre tilskudd og fort-satt ha god helse.

Ingen planter har tilnærmet så mange næringsstoffer som animal-ske produkter. Det nærmeste man kommer er bønner og nøtter, som gir mye energi fra fett og inneholder mye protein. Imidlertid mangler slike planter vitamin A, vitamin D3, vitamin K2, vitamin C og B12 og lange fettsy-rer som DHA og EPA. Man kan leve relativt lenge på poteter, men siden poteter med unntak av vitamin C har de samme manglene som nøtter og nesten totalt mangler fett (bare 0,1 %),

må man spise store mengder (3-4 kg) bare for å dekke energibehovet.

Plantekost og levealderDramer trekker fram folkegrupper med høy levealder og bruker deres alder som argument for å kalle noen mat-varer ”supermat” fordi noen av disse gruppene spiser relativt lite animalske produkter til fordel for bønner, nøtter, fisk, sjømat osv. Det er fullt mulig å sette sammen et kosthold av slike mat-

varer og leve lenge, men argumentet er irrelevant for diskusjonen om hva man eventuelt bør regne som ”supermat”. Ingen av disse gruppene lever på et ensidig kosthold av kun planter eller én ”supermatvare”. Dessuten lever mange andre folkegrupper like lenge selv om de spiser helt andre matvarer.

I 2007 intervjuet jeg Steven Coles, som ledet Gerontology Research Group med hovedsete i Los Angeles og avdelinger i San Francisco, New York, Washington, D. C., og Atlanta.3 Hans gruppe har et stort nettverk som forsøker å verifisere alderen til personer som hevdes å være mer enn

Kai Dramers viktigste argument for å kalle visse matvarer ”supermat” er at begrepet har vært brukt siden 1998 og at man får mange treff på Google på ordene ”superfoods” og ”supermat”. Vårt argument er at dersom man skalle kalle noen matvarer ”supermat”, må man stille krav om at man kan leve med god helse av slike matvarer alene over lengre tid.

tekst dAg vilJen Poleszynski Foto shutterstock

Supermat, helse og et langt liv

Man kan leve mange år kun på egg. Det samme gjelder for eksempel innmat, som man kan leve på i årevis og fortsatt ha god helse.”

25 www.vof.no l

110 år gamle. Grundige undersøkelser viser som regel at oppgitt alder ikke stemmer. Til nå har de validert 68 ”supergamle”, det vil si personer eldre enn 110 år.4 Forskerne antar at det i hele verden kan finnes totalt 300-450 personer som er 111 år eller eldre.

Blant de 10 i verden som har levd lengst, er to født i Japan, seks i USA (hvorav fire afroafrikanere) og to i Europa (Italia, England). Selv om mange japanere blir gamle, har verken Okinawa eller andre steder i Japan monopol på gamle mennesker.

Som et apropos til kostholdets betyd-ning kan nevnes at 112 år gamle George Johnson, som i 2006 døde av lungebe-tennelse i Richmond, California, hadde ”svært dårlige matvaner”. Han spiste stort sett ”varme pølser og vafler”…

Dramer mener at ”forskning viser … at de som lever lengst med best helse, er de som har et kosthold med hoved-sakelig vegetabilske matvarer”. Denne

påstanden har verken Coles eller andre aldringsforskere som har lett etter ”nøkkelen til et langt liv”, kunnet bekrefte. Det finnes eldgamle men-nesker som har levd på animalske pro-dukter alene, andre har hatt et ensidig kosthold, og noen har til og med (etter vår målestokk) levd svært usunt.

Hvorfor lever enkelte så lenge?Maksimal levealder bestemmes av en rekke faktorer, hvorav våre gener ser ut til å spille overlegent størst rolle. De sikreste holdepunktene for å leve lenge er å ha gamle besteforeldre og foreldre. I tillegg kan man øke sannsynligheten for lang overlevelse noen år ved optimal livsstil. Motsatt kan mange uvaner for-korte livet betraktelig, enten det dreier seg om risikosport, at man spiser mat som både er næringsfattig og kaloririk, røyker eller arbeider i et yrke hvor man utsettes for store doser giftstoffer.

Det er korrekt at overspising neppe fremmer et langt liv og at måtehold er lurt, men det finnes meg bekjent ingen

humanstudier som viser at livslengden øker om man er litt sulten hele livet. Derimot viser forskning at gnagere, rundormer, bananfluer og sopp, lever lengre på en kaloribegrenset diett.5 Som livslang strategi er imidlertid dette både urealistisk og heller ikke det beste alternativet. En langt bedre strategi er gjentatte, kortere fastepe-rioder, som utført med mus viser at de lever lengre enn på kronisk redusert energiinntak med bedre helse, får større muskelmasse og mindre kreft.

Forsøk med mennesker viser at perio-disk faste har positive helsevirkninger tilsvarende dem som er funnet i muse-studier. Periodisk faste stimulerer ”antialdringsgenet” Sirt1 og antas å være en evolusjonært utviklet meka-nisme for å sikre overlevelse i et miljø med variabel mattilgang.5,6,7

Argumentene for å bruke betegnelsen ”supermat” på utvalgte matvarer er etter vår oppfatning ikke overbevi-sende. Det er heller ikke et argument at noen har skrevet om dette noen tiår. Leger brukte årelating mot en rekke sykdommer i 2 000 år, og andre medisinske dogmer har rådd grunnen i hundrevis av år, for så å bli erstattet av bedre kunnskaper.

Skal man gi god forbrukerinformasjon om hvilke matvarer som er best egnet til å oppfylle alle våre ernæringsbe-hov, holder jeg en knapp på metoden til Roger J. Williams, kombinert med periodisk faste og en fettrik diett.

Kilder:1. Williams RJ. The wonderful world within you: Your inner nutritional environment. Wichita, KA: Bio-com-munications Press, 1987 (Copyright © 1977 Roger J. Williams).2. Kern F. Normal plasma cholesterol in an 88-year-old man who eats 25 eggs a day. The New England Journal of Medicine 1991; 324: 896-9. http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJM1991032832413063. Poleszynski DV. Hvordan leve mer enn 110 år? Mat&Helse 2007; 6-7 :86-74. Current validated living supercentenarians as of december 6, 2013. http://www.grg.org/Adams/E.HTM.5. Johnson JB, Laub DR. The alternate-day diet. New York: A Perigee Book, 2000.6. Hofmekler O. Maximum muscle minimum fat. Ber-keley, CA: North Atlantic Books, 2008.7. Hofmekler O. Unlock your muscle gene. Berkeley, CA: North Atlantic Books, 2011.

Næringsinnhold i egg.

Næringsinnhold i gulrot.

Næringsinnhold i lever.

Næringsinnhold i makaroni.

26 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

Mat

Kostveilder, blogger og innehaver av Helsekosten i Albir, Alicante, Melissa Thelwall Bjargo (f. 1980), oppfordret i  Helsemagasinets nr. 6 lesere til å bli med på et eksperiment kalt ”paleoutfordringen”.1 Melissa opprettet en Facebook-side for dem som ville dele erfaringer og tips, og gruppa fikk 173 medlemmer i rekordfart. Her formidler vi tilbakemeldinger (lett omskrevet) etter at utfordringen var avsluttet.

tekst MelissA thelwAll BJArgo/Birthe storAker Foto shutterstock og AleksAnder BJArgo

Tilbakemeldinger etter ”Paleo”-utfordringen

– Hovedgrunnen til at jeg tok utfor-dringen, var at jeg ønsket å gi kroppen en pause fra meieriprodukter, alkohol, sjokolade, søtstoff og “kosemat”, for-teller Melissa. – Jeg ville kjenne om jeg merket noen forskjeller, selv om jeg i utgangspunktet følte at jeg hadde ganske sunne matvaner. – Den første uka gikk over all forvent-ning. Jeg hadde godt med energi og følte at jeg spiste gourmetmat til hvert måltid. Allerede etter 3-4 dager ble søvnen merkbart bedre. Jeg sovnet før jeg rakk å legge hodet ned på puta og sov opptil 8 timer i strekk med en følelse av å være totalt uthvilt neste morgen. Jeg sov mye de neste 2 ukene og savnet ingen av de gamle matva-rene. – I tredje uke følte jeg meg trøtt, sløv og i dårlig humør. Jeg hadde lyst til å gi opp da suget etter ost og sjokolade

snek seg innpå. Tanker som “hvorfor gidder jeg egentlig dette her?” kom flere ganger. Det tok noen dager før jeg bikket over og fikk en enorm energi. Fantastisk! Og slik fortsatte det til jeg var ferdig. – Det morsomme er at mitt første måltid etter at utfordringen var over, utelukkende besto av ”steinaldermat”, og jeg kjente at nye vaner var blitt prentet inn i bevisstheten. Jeg prøvde forsiktig å innføre enkelte nye matva-rer i kostholdet og reagerte negativt på blant annet meieriprodukter, alkohol, surdeigsbakst og frukt. Første gangen jeg drakk kaffe med fløte, ble jeg umiddelbart slimete og snørrete – ingen god følelse. Utrolig nok tok det vel en uke før jeg fikk lyst til å smake på sjokolade. – Dette er noe jeg absolutt kommer til å gjøre igjen, for jeg har tro på at

kroppen har behov for å ”nullstille”. At jeg nå kan sitte i barnebursdager hvor det bugner av kaker og søtsaker uten lyst til å smake, sier litt om hva et strengt steinalderkosthold gjør med kroppen. Melissa oppfordret alle medlemmene i Facebook-gruppa til å gi tilbakemel-dinger på hvordan de hadde opplevd å spise kun naturlige råvarer i 30 dager, og vi har fått lov til å dele deres erfa-ringer med våre lesere.

Takk for at dere har delt deres erfa-ringer!

Kilder:1. Johnsen AL. ”Paleo”-utfordringen. En måned på steinalderkost – blir du med? VOF 2013; 6 (4): 62-3.2. Joulwan M. Well fed: Paleo recipes for people who love to eat. Austin, TX: Smudge Publishing LLC, 2011.

27 www.vof.no l

Melissas erfaringer med å leve strengt på paleokosthold:● Bedre søvn● God fordøyelse● Jevn energi (stabilt blodsukker)● Mer fokus på ren og naturlig mat● Grønnsaker ble en del av hvert

måltid● Kroppen fikk muligheten til

å ”nullstille” seg● Hud, hår og negler vokste

raskere● Gode matvaner (jeg handlet og

lagde flere porsjoner samtidig, fryste ned og var mer forberedt enn før)

Melissa Thelwall Bjargo

– Jeg fikk inspirasjon til å handle inn og tilberede mer grønnsaker, og for å bli mettere brukte jeg mye gule sauser. Restriksjoner på ”kosemat” som pannekaker (lavkarbo ville det blitt uansett) bidro muligens til at jeg spiste alternativer som nøtter og frukt i høyere grad enn før. Det var en befrielse å holde seg helt unna melkepro-dukter og (mørk) sjokolade, noe jeg hadde tendens til å innta litt av hver dag. Vekta gikk ned maks en kilo – hadde gjerne sett at den gikk ned litt til, men jeg er ikke overvektig, bare kravstor. Min mann gikk ned 4-5 kilo, men han var ofte sulten. Overgangen ble litt større for ham. Jeg spiste en del kokosolje, noe han ikke gjorde. Jeg er veldig glad for at jeg fikk tilsendt boka Well fed2 omtrent halvveis i utfordringen. Det var et kjempeløft, siden min utfordring hele tida var å få nok variasjon til ikke å gå lei.

– I helga har jeg vært i 40-årslag. Jeg har hele tida valgt det beste av det jeg er blitt tilbudt, har stått over en del sukkerbomber jeg kanskje ville skeiet ut med i en slik situasjon tidligere, i tillegg til smågodt og potetgull. Har kost meg med sjokolade og nøtter. Det føles godt. Merker virkelig at utfordringen har gjort noe med meg og valgene mine.

”

28 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

Mat

De som gjennomførte de 30 dagene, opplevde mye positivt: Større bevissthet om hvordan maten virker på kroppens energi, endring av vaner og økt følsomhet for enkelte matvarer. Alle har lært å kjenne kroppens signaler bedre, å bli mer bevisst på smak og prioritere ren, naturlig mat til alle måltider.

Utfordringen var til tider vanske-lig, men ikke noe å grue seg til.

Positive erfaringer: - Gikk ned 6 kilo på tre uker - Gikk ned mange centimeter

rundt livet- Ble veldig bevisst på tilsetnings-

stoffer og annet humbug- Brukte grønnsaker og råvarer

jeg ikke har brukt så mye før - Spiste mye deilig mat

Negative erfaringer:- Følte meg veldig trøtt og uopp-

lagt- Kjente meg sulten kort tid etter

måltidene, selv om jeg dynget på med fett

- Måtte spise oftere

– Jeg må legge til at alle punk-tene på den negative lista er ting jeg er ganske sikker på skyldes at jeg fullammer. Det som var litt rart, var at da jeg introduserte meieriprodukter (rømme, smør, ost, fløte), føltes alt kjempebra. Så steinaldermat pluss meieri-produkter er for meg en vinner-kombinasjon.

– 54 dager etter at jeg startet utfordringen, er status slik: Jeg spiser fortsatt ”paleo”, men hadde en real krasj midt i utfordringen! I etterkant er jeg overrasket over på hvor mange områder det strenge kostholdet utfor-dret meg. Til å være en person som generelt sliter med rigide regler, tilfeller av meningsløshet og nektelse av nytelse, gikk jeg på en liten smell... Jobbstress og sykdom var utslagsgivende, men det var kanskje uunngåelig uansett ytre forhold. Men etter hvert som jeg stadig tillot meg nye ting i kosten, merket

jeg på kropp og sjel at matinntaket var i ubalanse. Da var det rett og slett bare å jobbe seg møysommelig tilbake, og det har jeg klart! – ikke til utfordringskost-hold, men til paleo, slik jeg liker det; Masse god mat, sunt fett og nye opplevelser med åpning for et glass vin og mørk sjokolade fredag kveld. Har guttungen lagd pannekaker, tar jeg en bit så jeg kan skryte uhemmet – men spiser jeg hele, blir kroppen sur. Det handler om ”paleo” for meg, med balanse og fornuft … og deilige smaksopplevelser.

– En av de nye opplevelsene etter at jeg ble ferdig med utfordringen, er at jeg savner ”ordentlig” mat etter at jeg for eksempel har spist en yoghurt med müsli eller en skive surdeigsbrød med pålegg. Det er godt når jeg spiser det, men etterpå føler jeg litt sånn ”æsj, jeg skulle heller spist grønnsaker og noe fisk/kjøtt/egg”. Selv om det er deilig å vite at jeg kan spise akkurat hva jeg vil når jeg vil, frister det ikke når det kommer til stykket. – Her om dagen tenkte jeg at ”nå skal jeg kjøpe masse god mat og kose meg”, men så endte det opp med at jeg lagde en god paleomiddag og ”skeiet ut” med litt geitekrem ved siden av. Da hadde jeg lyst på noe mer enn det. Spiser litt sjokolade i ny og ne, men det gir meg ikke samme kick som før.

– Og jeg som trodde at det ville bli en real fest å være ferdig! Nå blir jeg kvalm av søtt (smakte på sjokolade i sted, og det var faktisk ikke noe godt!); jeg smakte på grøten til jentene, men syns ikke noe om grøtsmaken og fikk snørr og slim i halsen av fløte i kaffen. Generelt føler jeg meg mer trygg på ren mat. Alt annet er liksom ikke ”mat”. Hmmm, tror jeg faktisk skal fortsette litt med den livsstilen.

– Her er noen erfaringer etter «paleoutfordrin-gen»: Vekttap 3,5 kg, minus 2,5 prosent lavere fettprosent, bare 0,2 kg mindre muskler. Mindre søtsug.– Nå forsetter jeg med streng diett fram til 23. oktober, for da skal jeg feire bursdagen. Men jeg kommer til å bruke løsninger på mat som ikke er innenfor streng ”paleo” hvis det er enklere der og da, for eksempel å spise en boks makrell i tomat eller at jeg blir tilbudt mat når jeg er på besøk.

✓ Høyt EPA:DHA-forhold gir hurtig effekt

✓ Naturlig fiskeolje, ingen konsentrater✓ Effektive antioksidanter fra økologisk,

kaldpresset olivenolje✓ Villfisk fra bærekraftig bestand

For måling og analyse av:✓ Omega-6/3-forholdet✓ Omega-3-indeksen✓ Industrielt transfett✓ Karbohydratmarkøren C16:1 n-7✓ Inkluderer individuelle kostholds-

vurderinger til testresultatet

www.sanhelse.noLær mer om fettsyrer og fettsyrebalanse,

gratis kurs annonseres på FB-gruppa fettsyrer.net

✓ 360 kapsler✓ Høy EPA✓ Naturlig fiskeolje✓ Med rosmarinekstrakt✓ Høy kvalitet til lav pris

30 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

Tema

Mennesket er fra naturens side best tilpasset et næringsrikt, lavglykemisk kosthold med vekt på animalske mat-varer og naturlige fettkilder.1,2,3 Et lavglykemisk kosthold holder blodsuk-keret stabilt hele døgnet (omkring 3,5–5,5 mmol/l). Dette oppnår man ved å spise lite av eller unngå høygly-kemiske matvarer som korn, poteter og sukker i mat eller drikke.

I de fleste tilfeller anbefaler vi et lavgly-kemisk kosthold med lite karbohydrat, moderate mengder protein og relativt mye fett fra naturlige råvarer som er behandlet skånsomt. Dette kan vi kalle et fettrikt lavkarbokosthold eller lavkarbo-/høyfettkosthold. Et slikt kosthold gir også optimal hormonba-lanse – en nøkkel til naturlig vektre-gulering og god helse. Når man spiser slik (og ellers lever sunt), føler man seg normalt behagelig mett i mange timer – full av energi, med godt humør og allmenntilstand. Fettforbrenninga er effektiv, og kroppen sparer på muskler og annet fettfritt kroppsvev i perioder når vi ikke spiser, slik som om natta.

Veltilpasset næringsinntakPå et fettrikt lavkarbokosthold bruker

muskelcellene primært fettsyrer som energikilde, ikke sukker (glukose) som ved et kosthold dominert av karbo-hydrater. Hos personer som er godt tilpasset, dekkes rundt 75 prosent av kroppens energibehov av fett. Dette forklarer delvis hvorfor man kan bli kvitt overflødig kroppsfett selv om man ikke trener. Dessuten kan ketonlege-mer (ketoner), et ”superbrennstoff” som dannes av fettsyrer, dekke minst to tredeler av hjernens og perifere ner-vecellers energibehov. Hjernen funge-rer faktisk best på ketoner4 og må ikke jevnlig tilføres sukker (glukose) slik enkelte lærebøker påstår.

Noen få vev i kroppen er avhengige av glukose som energikilde, blant annet celler i hjernen, morkaken, blodcellene og i nyrene. Med andre ord trenger man trolig ikke mer enn 20–40 gram glukose per døgn til energiformål (ATP-produksjon). Glukose kan også dannes fra protein (glykogene aminosyrer) og fett (glyserol) etter behov i blant annet leveren gjennom en prosess som kalles glukoneogenese. Hvis man spiser lite karbohydrater og mye fett, reduseres dessuten proteinbehovet i betydelig grad, og et høyt inntak av fett fører til

mindre tap av muskler i forbindelse med søvn, trening og slanking, enn om man spiser mye karbohydrat.

Vi vil påpeke at et veltilpasset lavkar-bokosthold ikke innebærer å spise minst mulig karbohydrat over lang tid, men at man tilpasser inntaket til kroppens behov og hvor mye man tåler å spise uten at det gir et ubalansert blodsukker- og hormonnivå. Kroppen trenger ikke bare glukose til cellenes ATP-produksjon. Ulike sukkerarter er viktige byggesteiner for mange vevs-typer og inngår i mer enn to millioner forbindelser som kalles glykoproteiner eller proteoglukaner.5 Disse består av glukose eller andre sukkerarter bundet til blant annet protein. Fordi det er energikrevende å danne glukose ved hjelp av glukoneogenese, blir stoffskif-tet mest økonomisk om man tilfører noe av de sukkerartene kroppen ellers må lage selv.

Individuell tilpasningMatinntak og fordeling mellom ener-gigivende næringsstoffer må tilpasses individuelt for å gi best mulig effekt. Noen trenger mindre protein og mer karbohydrat (bl.a. gravide), andre

Mange som ønsker å legge om til lavkarbokosthold, lurer på hvorfor dette kan være gunstig og om fordelene gir seg over tid. Andre er usikre på hvordan de skal sette sammen måltidene, hvor ofte de bør spise og hvilke matvarer som er ”tillatt”. Her gir vi noen generelle råd om prinsipper vi mener at de fleste vil ha nytte av å etterleve.

tekst Johnny lAuPsA-Borge og dAg vilJen Poleszynski Foto shutterstock

Lavkarbo i praksis

31 www.vof.no l

?

32 l Helsemagasinet VOF l JANUAR 2014

Tema

Kwaśniewski anbefaler at alle som vil legge om til optimalernæring, først skaffer seg en næringsmiddeltabell, en elektronisk vekt og en kalkulator og bruker disse hjelpemidlene i 1-2 uker. Hensikten er å lære hvordan riktig sammensatte måltider ser ut, slik at man etter hvert kan sette sammen måltider på øyemål.

Neste skritt er å tilpasse inntaket av karbohydrater til den teoretisk ideelle kroppsvekta, det vil si 0,5–0,8 g kar-bohydrat per kg. Den ideelle kropps-vekta for en fysisk veltrent mann tilsva-rer som et grovt gjennomsnitt høyden i centimeter minus 100: 170 – 100 = 70 kg ± 10 prosent. Det gir (170 – 100) x 0,8 g = 56 g karbohydrat per døgn. Overvektige med lav toleranse for sukker (glukose) bør spise noe mindre enn dette. Hvis man er under-

vektig, kan mengden økes gradvis til det nivået hvor kroppen oppnår ideell vekt, opptil 1,5 g/kg eller høyst 100 g daglig. Hvis man trener hardt, ka