Gyldendal Undervisning katalog ungdomstrinnet 2014

Ungdomstrinnet

2014Læremidler

14-1

00-0

72 |

Fot

o: In

gebo

rg T

hors

land

| T

rykk

: 07

Med

ia |

Des

ign:

ww

w.m

elke

veie

n.no

2014/2015

SM

AR

T-VER

KTØ

Y

SMART – en ny generasjon læreverktøy

SMART er Gyldendals nye serie digitale læreverktøy. Se etter ikonene i katalogen. De viser deg enkelt hvilke digitale verktøy som finnes til hvert enkelt læreverk.

Levende bok, personlig læringSmartbok er den digitale utgaven av Gyldendals kjente lærebøker.

Aktiverer læreboka, samler fokusSmart Tavle er lærerens undervisningsverktøy – en aktivering av lære-bøkene for interaktive tavler.

Fra læreverk til presentasjonEt Smart-verktøy for plan-legging og klasseromspresentasjoner. Bruk materiell fra dine læreverk og nettet – del med elevene.

Enklere vurdering, bedre oppfølgingSmart Vurdering er et verktøy for vurdering og oppfølging med utgangspunkt i læreboka.

www.smartbok.no www.smarttavle.no www.smarttime.no www.smartvurdering.no

INN

HO

LD / K

ON

TAK

T

1

InnholdNorsk

Nye Kontekst 8–10 Basisbok NYHET! ........................................ 6Nye Kontekst 8–10 Tekster 4 NYHET! ...................................... 8Nye Kontekst 8–10 Oppgaver NYHET! .................................... 10Nye Kontekst 8–10 Lærerens bok NYHET! .............................. 11Nye Kontekst 8–10 Nynorsk som sidemål NYHET! ..................... 12Nye Kontekst 8–10 Smart Tavle NYHET! ................................ 13Nye Kontekst Smartbok NYHET! ............................................ 14Kontekst 8–10 tidligere utgivelser .......................................... 15

Matematikk

Maximum 8–10 NYHET! ....................................................... 22Maximum 8–10 Smart Tavle NYHET! ..................................... 24Maximum 8–10 Smart Vurdering NYHET! ............................... 25Maximum 8–10 Smartbok NYHET! ........................................ 26

Engelsk

Searching 8–10 .................................................................... 40Enter NYHET 2015! .............................................................. 57

Naturfag

Nye Eureka! 8–10 NYHET 2015! ............................................ 30Nye Eureka! 8–10 Smart Tavle NYHET 2015! ........................... 32Nye Eureka! 8–10 Smart Vurdering NYHET 2015! ..................... 33Nye Eureka! 8–10 Smartbok NYHET 2015! .............................. 34Eureka! 8–10 Naturfag .......................................................... 47

Samfunnsfag

Underveis Historie 8–10 ........................................................ 36Underveis Geografi 8–10 ....................................................... 37Underveis Samfunnskunnskap 8–10 ........................................ 37

RLE

Horisonter 8–10 ................................................................... 38Horisonter 8–10 Smartbok ..................................................... 38

2. fremmedspråk

Fransk: C’est chouette 1–3 ..................................................... 41Spansk: Amigos 1–3 ............................................................. 42Tysk: Auf Deutsch 1–3........................................................... 43

Velg språk! .......................................................................... 44Gyldendals ordlister .............................................................. 44

Prisliste .............................................................................. 45Lærerplanlegger ................................................................... 56

Skoleservice 22 03 42 01 [email protected]

www.gyldendal.no/grs

Gyldendal UndervisningPostadressePostboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo

Besøksadresse: Sehesteds gate 4

Kontakt oss!

Engelsk 1–10RLE 1–10Mona Kristin [email protected].: 22 99 04 08

Matematikk 1–7Digitale læremidlerCamilla [email protected].: 22 99 04 57

Norsk 1–10Naturfag og samfunnsfag 1–7Marianne [email protected].: 22 99 05 48

Matematikk 8–10Naturfag og samfunnsfag 8–10Øyvind [email protected].: 22 99 05 23

SalabyKarin Wikstrø[email protected].: 47 29 14 18

mailto:[email protected]





LEDER

2

www.gyldendal.no

Nye muligheter for bedre læring!

I fjor sommer ble læreplanene i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag revidert. Vi er svært stolte over de nye og reviderte læreverkene vi presenterer i år, og håper at du også vil la deg begeistre over de nye mulighetene som åpner seg.

Vårt mål er å gi deg som lærer best mulig støtte i skolehverdagen. Vi vil bidra til å legge til rette for mer tid til undervisning, bedre muligheter for tilpasning og tettere oppfølging av elevene.

Vi ser at digitale læreverktøy kan gjøre stor nytte i samspill med læreboka. Det er med stolthet vi lanserer en ny serie med brukervennlige og effektive digitale læreverktøy, som vi kaller SMART: Smart Tavle, Smart Vurdering, Smartbok og Smart Time. Her har vi gjort store framskritt i å utnytte mulighetene som ligger i det digitale.

I år regner vi med at oppimot 100 000 elever på barnetrinnet gjennomfører digitale prøver i matematikk, Multi Smart Vurdering. Denne suksessen videreføres på ungdomstrinnet, Maximum Smart Vurdering. Og det er en glede å kunne sitere en av lærerne som har vært med på utprøving:

«Opplever det som et meget nyttig verktøy! Gir meg en god oversikt og innsikt i hvordan elevene ligger an i forhold til de ulike kompetansemålene.»

elisabeth kringstad, nordborg skole

Les mer på www.gyldendal.no/smart

Med gode ønsker om et spennende skoleår!

May-Elin BruneauRedaksjonssjef

3

www.gyldendal.no

RED

AK

SJO

NEN

Grunnskoleredaksjonen

Norsk 1–4, Barnehage Sissel Tveter NicolaisenredaktørTelefon: 22 99 04 [email protected]

Saltos bokhylle Line Krauss-Larsenredaktør Telefon: 22 03 41 [email protected]

Norsk 5–7Cathrin KaspersenredaktørTelefon: 22 03 41 [email protected]

Norsk 8–10, fransk Birgitte LarsenredaktørTelefon: 22 03 43 [email protected]

Matematikk 1–7Naturfag 8–10Thor-Atle RefsdalredaktørTelefon: 22 03 43 [email protected]

Matematikk 8–10 Naturfag 8–10Åse BergundhaugenredaktørTelefon: 22 03 42 [email protected]

Engelsk 1–7Camilla GlenderedaktørTelefon: 22 99 04 [email protected]

Naturfag og Samfunnsfag 1–7 RLE 1–4Bjørn MøstredaktørTelefon: 22 03 43 [email protected]

Engelsk 8–10Kristine Uldalredaktør Telefon: 22 03 42 [email protected]

May-Elin BruneauredaksjonssjefTelefon: 22 99 04 [email protected] 5–102. fremmedspråkSamfunnsfag 8–10

Hilde LenhartzenredaksjonssekretærTelefon: 22 99 04 [email protected]

Samfunnsfag 5–7Mona BrulandredaktørTelefon 22 99 04 [email protected]




mailto:irgitte.larsen@gyldendal.









• Lesing og skriving fra første stund

• Gjennomgående fokus på grunnleggende ferdigheter

• Differensierte lesetekster

• Salto Smart Vurdering gjør det enkelt å differensiere

• Salto Smart Tavle, samlende og aktiviserende

www.gyldendal.no/salto

• Én basisbok for hele treårsløpet

• Oversiktlig og strukturert

• Mange eksempeltekster og oppgaver

• Legger til rette for differensiering

• Tydelig fokus på grunnleggende ferdigheter

• Nyttige digitale verktøy for lærer og elever

www.gyldendal.no/nyekontekst

NO

RS

K

58

.–10

. trinn

NYHET – Følger revidert læreplan 2013


Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Mona Nilsen og Bjarne Øygarden

Nye Kontekst– ditt verktøy i norskfaget!

110 4 SakteksterKurs 00: Kurstittel 1114 Saktekster

Kurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn

ArtiklerMange av saktekstene du leser, kan plasseres i sjangeren artikler. Du finner dem i aviser, tidsskrifter, leksikon, bøker og på nett. Noen artikler gir informasjon om et emne, noen drøfter en sak, mens andre gir uttrykk for meninger og synspunkter.

HensiktEn artikkelforfatter vil for eksempel informere, beskrive, opplyse, definere, forklare, begrunne, resonnere, drøfte, argumentere, overtale, overbevise …

Selv om en tekst har alle disse kjennetegnene, er det ikke sikkert at teksten er hundre prosent korrekt. Noen ganger kan en artikkel feilinformere oss, hvis forfatteren for eksempel ikke har god nok kunnskap om emnet – eller feilinformerer med vilje.

Det går til og med an å dikte opp en virkelighet å skrive artikler om. Selv om alt er oppdiktet, er skrivemåten som i «ordentlige» artikler. Se eksempel på dette i tekstene til oppgave 3 på side 114: Tiguru og Dei andre.

Artikler – hensikt og kjennetegn

KURS

4.1

Her er begynnelsen på to tekster:• Jervenhaddealtlagtbaksegfleremil.Nåstansetdenetøyeblikkogsnusteutilufta.

• Jerveneretdyrimårfamilien.Denkanblica.enmeterfrasnutetilhalerot.

Du ser sikkert hva slags tekster dette er hentet fra? Den første er fra en fortelling. Den andre er fra en artikkel i et leksikon.

Hva er det som skiller en artikkel fra en fortelling?

TENK OVER

?

informasjon – opplysning, melding, kunnskap

definere – forklare hva noe betyr, slik at det ikke kan blandes sammen med noe annet

resonnere – tenke, overveie

korrekt – sann, riktig, feilfri, etter reglene

objektiv – saklig, upartisk, gyldig for alle

nøytral – upartisk, her: som ikke vekker følelser

saklig – som holder seg til saken, upartisk

MÅL – i dette kurset skal du

• gjenkjenne artikkelsjangeren• forstå hensikten med å skrive

artikler• få oversikt over ulike typer

artikler• skrive korte artikler

Artikkel – kjennetegn

En artikkel

• er som regel skrevet i presens (nåtid). Unntak: historiske artikler som skrives i preteritum (fortid)

• tar vanligvis for seg ett tema

• er som regel objektiv og skrevet i et nøytralt språk

• er som regel saklig og sann og sier noe om virkeligheten

FAGUTTRYKK

artikkel

saklig

tema

objektiv

nøytralt språk

hensikt

MER OMsjanger, se kurs 3.2

Gjennom tydelig oppbygging og struktur bidrar Nye Kontekst til god oversikt og sammenheng i norskfaget. Én basisbok for hele ungdomstrinnet forenkler undervisningen og gir stor fleksibilitet.

Nye Kontekst Basisbok Nye Kontekst Basisbok ivaretar ferdighetstreningen gjennom hele treårsløpet. Kapitlene i boka er inndelt i kurs med klare mål. Hvert kurs avsluttes med ulike oppgavetyper, der mål og hensikt er tydeliggjort, og der elevene øver de grunnleggende ferdighetene.

Boka inneholder mange eksempeltekster som fungerer som mønster for elevenes skriving. Det er lagt vekt på å presentere fagspråket, og gi praktiske råd og tips om hvordan elevene kan skrive tekster eller gå fram under ulike aktiviteter i norskfaget.

Oppslagsdelen bak i boka gir oversikt over grammatikk, rettskriving og sjangrer, hjelp til arbeid med språklig og litterært emne, ordforklaringer og stikkord.

Fra Nye Kontekst Basisbok

Fagstoffet er inndelt i kurs med klare mål

Viktige fagord i kurset

Refleksjon før en begynner med kurset

Ordforklaringer

Henvisninger til andre steder i boka

NO

RS

K

6

8.–1

0. trinn



e

166 4 sakteksterKurs 4.8: Nyhetsartikkel, reportasje og intervju 1674 saktekster

Kurs 4.8: Nyhetsartikkel, reportasje og intervju

Faguttrykk

1 a Forklar hva som er forskjellen på en nyhetsartikkel og en reportasje.b Hva er et referat?c Hva er et intervju?

nyhetsartikkel: Flomskader på veiene for 400 millioner kroner

2 studer tekst

a Skriv som stikkord hvilke opplysninger vi får i ingressen.

b Hvilke nye opplysninger får vi under overskriften Flereskader? Skriv stikkord.

c Hvilke opplysninger får vi under overskriften Store privatskader?

d Hvilke kilder har journalisten brukt?

3 skriv nyhetsartikkel. Nettartikkelen skal inn i papirutgaven, men det er bare avsatt plass til overskrift og maks femti ord. Skriv artikkelen og få med hovedinnholdet.

4 lag radio- eller tv-reportasje. Dere er på stedet og rapporterer om flommen og intervjuer politi og privatpersoner. Fordel roller og finn på replikker.

reportasje: Dei spelavhengige på guterommet

5 studer tekst

a Finn og skriv ned eksemplene på direkte tale i reportasjen.

b Skriv ned eksempler på svar Stian har gitt, som er referert indirekte.

c Finn eksempler på innslag av beskrivelser, små fortellinger og referat, og skriv dem.

6 Analyser og drøft innholdet

a Sett opp en to-kolonne der du plasserer det reportasjen hevder er negativt, til venstre, og det som er positivt, til høyre.

b Hvilken konklusjon om dataspilling vil du trekke av denne reportasjen?

Intervju: Selv mark har fri vilje

7 studer tekst

a Skriv ned det vi får vite om tema og intervjuobjekt i innledningen (overskrift, ingress, første spørsmål).

b Hvorfor blir rundormen C. elegans nevnt i intervjuet?

c Hva har intervjuobjektet funnet ut som viser at selv mark har fri vilje?

d Tror du intervjuobjektet mener at vi mennesker har fri vilje? Begrunn svaret ditt.

8 skriv et intervju. Velg mellom oppgavene nedenfor.a Intervju en i klassen om hobbyen til

vedkommende. Skriv intervjuet.

b Intervju en forsker som har funnet ut at skilpadder er bedre i matematikk enn mennesker. Fordel roller og lag replikker. «Professoren» må tenke ut hvordan han eller hun har funnet ut dette. Skriv intervjuet.

c Intervju et romvesen som nettopp har landet på jorda. Fordel roller og finn replikker. Hva vil det være interessant å spørre om? Skriv intervjuet.

Gå videre9 lag en informasjonsfilm om hvordan

nyheter kan presenteres på radio eller tv. Forklar ved hjelp av gode eksempler, eller det motsatte: Hvordan det ikke bør gjøres.

10 Finn eksempler på intervjuer i aviser, ukeblader og på nettet. Sett sammen en presentasjon av forskjellige måter å gjengi spørsmål og svar på: direkte, indirekte, flettet inn i teksten, osv. Lag en digital presentasjon av det dere finner.

11 skriv en reportasje fra et besøk på et kjøpe- senter eller en forretning. Få fram hva som er spesielt med senteret, beskriv hvordan det er der, hvem som går dit, hva de gjør der, hvordan du opplever stedet osv. Bruk skjemaet under som støtte.

overskrift som skaper interesse

Innledning

en beskrivelse av stedet, en faktaopplysning om stedet eller noe om hvor-for du og andre drar dit

hoveddel

med beskrivelser, fortellinger om mennesker og hendelser, eksempler på hvem som går dit, og hva de gjør der, intervjuer

Avslutning som oppsummerer teksten

oppSuMMer12 Finn eksempler på reportasjer og nyhets-

artikler i aviser, magasiner og ukeblader. Analyser oppbygningen av tekstene: Hva inneholder de av referater, skildringer, intervjuer, kommentarer og bakgrunns- stoff? Arbeid flere sammen og presenter det dere finner digitalt.

oppgAver

egenvurdering1 Hva har du lært i dette kurset som du

ikke visste eller kunne fra før?

2 er reportasje en sjanger du greier å skrive nå? Hvor bra behersker du det, på en skala fra én til ti?

Kort SAGt se side 175

Flere oppGAver i Nye Kontekst Oppgaver og på www.gyldendal.no/nyekontekst

AKtuelle teKSter Knut markhus: Ein skifri dag,

Nye Kontekst Tekster 4, s. 00 Aasmund olavsson vinje: Ferdaminnefråsumaren1860,Kontekst Tekster 1, s. 166

åsne seierstad: Forbrytelseogstraff,Kontekst Tekster 2, s. 294

malin gaare Bjørnstad: TheGame, Kontekst Tekster 3, s. 59

: KAn du fAgStoffet? Test deg selv på www.gyldendal.no/nyekontekst

Oppgaver som oppsummerer innholdet i kurset

Samarbeids- oppgaver


Henvisninger til aktuelle tekster

For Kontekst Basisbok og Kontekst Parallellbok se prisliste side 46

136 4 SakteksterKurs 4.5: Debattartikler og leserinnlegg 1374 Saktekster

Kurs 4.5: Debattartikler og leserinnlegg

FAKTAARGUMENT

Vi viser til fakta, til undersøkelser eller forskning: «Alle bør mosjonere litt. Det er godt dokumentert at bare 30 minutter moderat mosjon hver dag vil hjelpe til med å regulere vekten og forhindre sykdom.» Argumentet kan kontrolleres, og vi ser om det er riktig eller galt.

FLERTALLSARGUMENT

Vi viser til «alle» eller «mange»: «De fleste vil nok mene at unge under 13 år bør være hjemme før klokka ti om kvelden.» Vi kan ikke vite om de fleste mener dette. Flertallsargumentet kan være sant eller usant.

FORNUFTSARGUMENT

Likner flertallsargumentet. Vi viser til hva sunn fornuft sier: «All fornuft vil tilsi at det er skadelig for barn å begynne for tidlig i barnehagen.»

Argumentet viser hva forfatteren selv mener, men han eller hun trenger ikke å ha rett. Fornuftsargumentet er ikke nødvendigvis troverdig.

PARALLELLARGUMENT

Vi viser til liknende tilfeller. «Det er så mange hjemme alene-fester som har kommet ut av kontroll, så hjemme alene- fest får du ikke ha!» Selv om det er sant at slike fester har kommet ut av kontroll før, kan vi ikke vite sikkert at det blir slik nå. Et parallellargument er ikke nødvendigvis troverdig, og det må undersøkes nærmere.

EKSPERTARGUMENT

Vi viser til noen som har høy troverdighet: «Mye tyder på at språkstudier er en god metode for å holde hjernen i form, sier psykologiforsker Johan Mårtensson ved Lunds universitet.» Hvis leseren har tillit til eksperten, vil også ekspertargumentet ha høy troverdighet.

Måter å begrunne synspunkter på

– ulike typer argumenter

LeserinnleggEKSEMPEL-TEKST

LA MEG SOVE!Hvorfor må skolen starte så tidlig? Jeg er ikke skikkelig våken før det har gått et par timer av skoledagen. Så sitter jeg der, nesten i svime, og jeg går sikkert glipp av en masse viktige ting som læreren står og forteller. Når jeg ser rundt meg, ser jeg at de andre er like trøtte som meg. Og så får vi kjeft fordi vi ikke gidder å følge med. Men vi gidder, vi greier det bare ikke! Er det så vanskelig å forstå?

Jeg føler at jeg får altfor lite søvn. Jeg har lest at en ungdom som meg trenger 9–10 timer. Hvordan skal jeg få det? Jeg kan vel ikke begynne å legge meg i ni-tida, heller. Og når du er trøtt, presterer du ikke like godt som når du er våken og opplagt, og du kan komme ut for trafikkulykker og alt mulig på vei til skolen, bare fordi du ikke har sovet nok.

Likevel tvinger skolen oss til å begynne tidlig, selv om vi er for trøtte til å lære noe de første time- ne. Dessuten fører det til dårligere oppmøte. Mange kommer for seint, og de som forsover seg, blir heller hjemme og leverer melding om sykdom, i stedet for å få anmerk- ning for å komme for seint. Det hjelper ikke å sove lenge i helg-ene heller, for du er like trøtt om mandagen.

Det må da være mulig å starte skoledagen seinere, i ti-tida, for eksempel. Ingen tar skade av det! Tvert imot! Det er bedre å være litt lenger på skolen om ettermiddagen. Selv om mange voksne synes det er bra å begynne dagen tidlig, så må vel vi ungdom- mene få slippe det.

Ingrid, 14 år

Overskrift

Fakta

Argumenter: negative

konsekvenser

Forslag til løsning

Ingen innledning, rett på sak:

beskriver en situasjon

Påstand/fakta

Argumenter: negative konsekvenser

^^

^

^

Du kan bruke skjemaet som støtte når du skal skrive et leserinnlegg om noe som opptar deg.

NÅR DU SKAL SKRIVE LESERINNLEGGTIPS

OverskriftFinn en overskrift som sier noe om temaet, og som vekker nysgjerrighet. Overskriften kan skrives til slutt.

Innledning Skriv det du mener om temaet, ditt syn på saken.

ArgumenterHvorfor mener du dette? Skriv minst to argumenter, det vil si påstander med begrunnelser.

Avslutning Si det du mener én gang til, på en ny måte, som en oppsummering.^

Utdyping av fagstoffet

Råd og oppskrifter

Eksempeltekst med forklaringer


Viser tydelig hensikt med oppgavene

NO

RS

K

78

.–10

. trinn



Nye Kontekst Tekster 4

De fleste tekstene er fra etter 2010, og tekstene er hentet fra både norsk og utenlandsk litteratur. I tillegg har nynorske tekster fått en større plass enn tidligere.

Til hver tekst følger et kort forfatterportrett og oppgaver strukturert etter form, innhold og tolkning. Oppgaver og tekst til de nynorske sak- og skjønnlitterære tekstene er på nynorsk.

Nye Kontekst Tekster 4 har en kort oppslagsdel med en oppskrift på analyse av tekst, Analysehjelpen, og en sjangeroversikt.

Kontekst Tekster 1, 2 og 3 kan brukes sammen med Nye Kontekst. For mer informasjon om tekstsamlingene se side 15.

Nye Kontekst Tekster 4 inneholder samtidstekster og et utvalg klassiske tekster. Tekstsamlingen er delt inn i tre deler: Saktekster, skjønnlitteratur og klassiske tekster.

1 SakteksterEssay, kåseri og taler82

Karl Ove Knausgård debuterte i 1998 med romanen Ute av verden. Han har fått stor internasjonal oppmerksomhet for sin romanserie Min kamp (2009–2011), en selvbiografisk romanserie i seks bind, der han tar utgangspunkt i fortellinger fra sitt eget liv. Bøkene hans er oversatt til 18 språk. Knausgård uttalte at han var ferdig med å skrive skjønnlitteratur etter Min kamp, og høsten 2013 kom han ut med antologien Sjelens Amerika. Tekster 1996–2013.

OM TEKSTEN Teksten er skrevet til ettårsmarkeringen av terrorangrepene i Norge 22. juli 2011.

KARL OVE KNAUSGÅRD (f. 1968)

AVSTANDEN MIDT IBLANT OSSDet finnes noen bilder fra sommeren 2011 jeg aldri kommer til å glemme. Det er bildene av en regnvåt øy i en fjord, de mørkegrønne trærne som vokste helt ned til vannkanten, det gråspraglete berget, den tunge, urørlige vannflaten, lyset fra den overskyede himmelen. Dette landskapet er så kjent at jeg normalt sett ikke ser det, det forsvinner inn i det hverdagslige, den norske sommeren som jeg har vokst opp i og fortsatt lever i. Men på disse bildene lå det mennesker. De var døde, og de var dekket av plast. Livet som dagen før hadde lyst i øynene deres, var slukket for alltid. Han som gjorde det, han som rev disse menneskene ut av verden, tok dem fra deres foreldre og venner, en etter en, og fylte denne øya med skrekk og blod og død, han har også vokst opp i den norske sommeren, han kjenner den som vi kjenner den, det silende regnet, den tunge vannflaten, de grønnskimrende trærne. Han sa at han gjorde det for å redde den norske kulturen. Men hva er den norske kulturen? Nå er den norske kulturen også dette: en øy full av døde kropper dekket av plast.

Det var som om verden stod åpen de dagene. Etter det har den langsomt lukket seg, til vi nå står her ett år senere, utenfor sjokket, og ser tilbake på det. Vi må ikke glemme 22. juli, heter det, men hva er det vi ikke må glemme? Det er hva et liv er. Det er hva et par øyne lysende av glede er.

hverdagslig – vanlig, det man er vant med

FØR DU LESER

Hvilke tanker får du når du leser tittelen?

MENS DU LESERLes gjerne teksten flere ganger. Stopp underveis og skriv ned setninger som gjorde inntrykk på deg.

1 SakteksterEssay, kåseri og taler 83

Se på form

1 Se på de to–tre første ordene i hver setning. Hvordan kan de gi deg et inntrykk av skrive- måten til Knausgård?

Finn informasjon

2 Hvilke bilder fra sommeren 2011 kommer forfatteren aldri til å glemme?

3 Hva er det forfatteren sier at vi ikke må glemme?

Tolk og reflekter

4 Hva tenker du når du leser formuleringen: «Det var som om verden stod åpen de dagene»?

5 Hva tror du Knausgård mener med følgende: «Det er avstanden som er farlig.»

6 Hvor i teksten er Knausgård personlig?

7 Hvem henvender Knausgård seg til i de to siste setningene, og hvorfor gjør han det?

Ta teksten videre

8 Velg én av oppgavene:

a Skriv en tekst med tittelen Den farlige avstanden eller Ikke bli fremmede for hverandre.

b Finn ulike definisjoner på ordet «kultur». Hva tenker du er typisk for den norske kulturen? Tenk høyt og ta opp det du tenker digitalt – eller skriv ned tankene dine.

c I etterkant av hendelsene 22. juli 2011 var det mange ulike type debatter i mediene, og det ble skrevet mange tekster. Sett deg inn i en av debattene eller les en eller flere av tekstene, og lag en presentasjon av det du finner ut av eller leser.

d Sammenlikn Avstanden midt iblant oss med Tåken av Lars Vaular på side 274. Finn likheter i de to tekstene.

OPPGAVER

TIPS

Hør teksten lest av forfatteren selv på nettstedet til Nye Kontekst.

: Når du skal utforske tekst – se Analysehjelpen, s.00

Det er hva latter er. Når jeg skriver dette, ser jeg for meg mine egne barn. Skulle noen kunne ta livet av dem? Hvordan er det mulig? For å ta livet av dem, der de leker i hagen, der de krangler og slåss, ler og løper, for å slukke lyset i deres levende øyne, må man stå på en så lang avstand til dem at alt det forsvinner. Bare da, med den avstanden som gjør dem til noe annet enn mennesker, kan noen drepe dem. Nå, etter den 22. juli 2011, vet vi at den avstanden finnes, og at den finnes midt iblant oss. Det er den avstanden som er farlig. Det handler om å se. Ikke tilbake, for det innebærer avstand, ikke fram, for det innebærer avstand. Det handler om å se det som er her og nå. Det handler om å se det vi har, det handler om å se det vi er. Så alle dere som er her i dag, snu dere og se på hverandre. De øynene, det ansiktet, det er den andre, det er oss selv, og det er det vi aldri må glemme.

Fra Nye Kontekst Tekster 4, Del 1 Saktekster

Kort tekst om forfatteren

Forslag til lesestrategier før og mens man leser teksten

Tydelig inndeling av oppgavene

Ordforklaringer

Hjelp til analyse av tekst

NO

RS

K

8

8.–1

0. trinn



408 3 Klassiske tekster

Bjørn Eidsvåg er songar, gitarist, tekstforfattar og komponist og kjem frå Sauda. Han er utdanna prest, og i fleire år arbeidde han innanfor psykiatrien. Eidsvåg har gitt ut fleire titals album sidan han debuterte i 1976 med albumet Inn for landing. I tekstane tek Eidsvåg opp tema som tru, tvil, kjærleik og anger, men også det grunnleggjande ønsket mennesket har om å bli sett.

[START KAP]BJØRN EIDSVÅG (f.1954)

OPPGÅVERSjå på form

1 Kor mange strofer og verselinjer har teksten?

2 Beskriv rimmønsteret i teksten.

Finn informasjon

3 Kva seier «eg» at «du» må gjere i teksten?

4 Finn eksempel på gjentakingar i teksten.

Tolk og reflekter

5 Kven trur du diktet er skrive til? Grunngi svaret.

6 Kva vil eg-personen i diktet oppnå gjennom det han seier? Kva meiner du er bodskapen i teksten?

7 Lag eit kolonneskjema med tre kolonnar. Set inn eg, du og deg, og skriv inn kor mange gonger dei tre orda blir tekne opp att i diktet. Kva for verknad har dette på formidlinga av bodskapen i teksten?

Ta teksten vidare

8 Les dikta til Juliane Rui på side 260 eller Kjersti W. Håland på side 254. Samanlikn korleis desse tekstane og «Eg ser» på ulike måtar tek opp det å bry seg om andre.

9 Vel éi av oppgåvene:

a Les teksten med tolkande stemme. Øv og les for kvarandre.

b Illustrer teksten.

c Skriv eit dikt der du får fram di omsorg for eit anna menneske, eit dyr eller noko i naturen.

: Når du skal utforske tekst – sjå Analysehjelpa, s. 410

TIPS

På heimesida www.bjorneidsvag.no finn du meir informasjon om Bjørn Eidsvåg.

OM TEKSTEN «Eg ser» vart første gong utgitt i 1983 på plata Passe gal.

409 3 Klassiske tekstar

FØR DU LESKorleis kan det å «sjå nokon» bety fleire ting?

Eg serEg ser at du e trøtt,men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg.Du må gå de sjøl,men eg vil gå de med deg,eg vil gå de med deg.

Eg ser du har det vondt,men eg kan ikkje grina alle tårene for deg.Du må grina de sjøl,men eg vil grina med deg. eg vil grina med deg.

Eg ser du vil gi opp,men eg kan ikkje leva livet for deg.Du må leva det sjøl,men eg vil leva med deg,eg vil leva med deg.

Eg ser at du e redd,men eg kan ikkje gå i døden for deg.Du må smaka han sjøl,men eg gjer død til liv for deg,eg gjer død til liv for deg Eg har gjort død til liv for deg.

mKva for tankar får du når du les denne teksten? Skriv tre stikkord.

Fra Nye Kontekst Tekster 4 – Del 3 Klassiske tekster

158 2 SkjønnlitteraturNovelle

FRODE GRYTTEN (f. 1960)

Frode Grytten voks opp i Odda og bur i Bergen. I fleire år jobba han som kulturjournalist i Bergens Tidende. Han debuterte som forfattar med diktsamlinga Start i 1983 og har sidan skrive både dikt, noveller, barnebøker og romanar. Han skriv ofte på ein måte som opnar for at lesaren kan vere aktiv og tolke fram innhaldet sjølv. Det store gjennombrotet fekk han med romanen Bikubesong (1999). For denne boka fekk han Brageprisen, og han vart også nominert til Nordisk råds litteraturpris. I desember 2011 publiserte Frode Grytten si første novelle på Twitter, og ein månad seinare hadde han 3500 følgjarar. Twitternoveller er korte tekstar (maks. 140 tegn) med komprimert innhald.

OM TEKSTANE Tekstane er eit utval av Gryttens twitternoveller frå 2012 og 2013.

TwitternovellerFØR DU LESSkriv i stikkordform det du veit om Twitter.

MENS DU LESNoter eksempel på bruk av humor i novellene.

Rusa på kyss og kvarandre oppdagar dei ikkje at snøen sakte dekker bilen dei sit i. Så ler dei. Gut (20) er blitt kjærast med gut (22).

Etter gymmen går det opp for gut (12) at han er dønn forelska i Tone. Frå før er han dønn forelska i Ellen. To tankar i hovudet på same tid.

Rommet hennar lyser av sms. Ho kan telje 22 stavefeil på fem meldingar. Bodskapen er likevel klar: Verdas største idiot (14) har slått opp.

Ungdomskjærasten hennar ringer og spør om dei skal bli saman igjen. Problemet er at han framleis er gift. – Eg drep kona, foreslår han (78).

– Du er henta! roper dei til Spiderman (4). Karnevalet har tatt alle superkreftene. Heime vil Spiderman ha Nugatti-skive og sjå Sauen Shaun.

To svarte kattar over vegen på same tid. Opphevar den eine katten den andre? tenker sjåføren (18). Er ikkje minus minus pluss? Så smell det.

1592 SkjønnlitteraturNoveller og korttekster

Sjå på form

1 Kva for sjangerkjenneteikn for novelle kjenner du igjen i Gryttens twitternoveller?

Finn informasjon

2 Kvar er vendepunktet i novella «Rommet hennar …»? Forklar.

3 I kva for ei av twitternovellene blir språket omtalt?

4 Finn ut kven dei ulike tekstane handlar om, og kva som er plottet eller temaet. Lag ei liste med tre stikkord til kvar novelle: hovudperson, biperson og tema/plott.

Tolk og reflekter

5 Kva trur du er den største utfordringa med å skrive så korte noveller?

6 Les tekstane éin gong til. Kven er forteljar (kvar ligg synsvinkelen) i dei fleste av Gryttens twitternoveller? Kvifor trur de Grytten har valt denne forteljemåten?

7 Kva fordelar kan det vere for forfattarar å skrive twittermeldingar?

8 Kan vi også kalle desse novellene for dikt? Diskuter.

Ta teksten vidare

9 Vel sjanger, gjer éi av oppgåvene:

a Skriv di eiga twitternovelle. Hugs avgrensinga på 140 teikn. Gi munnlege tilbakemeldingar på twitternovellene til kvarandre.

b Skriv ei av Gryttens twitternoveller om til ein dramatekst, og framfør henne.

c Skriv ei av twitternovellene om til eit dikt. Les diktet for ein annan.

d Lag ein teikneserieversjon eller biletpresentasjon til ein av tekstane.

TIPS

Les intervju om twitternovellene: http://www.dagsavisen.no/kultur/en-gratis-novelle-om-dagen/

: Når du skal utforske tekst – sjå Analysehjelpen, s.00

OPPGÅVER

mKva for ein tekst liker du best?

Mora vekker dottera kvar heile time frå 0900. – Skule i morgon, seier mora. – Ferie i dag, seier 15-åringen og står opp til vanleg tid 1630.

Enke (67) legg mannens dressar ut for sal på finn.no. Mann (69) kjem for å prøve, perfekt passform. Han får kaffi og småkaker, blir verande.

Face. Twitter. Skype. Mail. Chat. Blogg. Iphone. 3G. Gowalla. Google+. Og ikkje eitt einaste jækla ord frå verdas kleinaste kjæraste (15).

komprimert – fortetta, samantrengd

oppheve – ta bort, stryke

bodskap – melding

klein – dårleg, veik

dønn – heilt, fullstendig

Fra Nye Kontekst Tekster 4 – Del 2 skjønnlitteratur

Forslag til spørsmål om leseopplevelse

Forslag til andre aktiviteter

NO

RS

K

98

.–10

. trinn



Nye Kontekst Oppgaver inneholder oppgaver for alle årene på ungdomstrinnet og følger kursstrukturen i Nye Kontekst Basisbok.

Boka inneholder ekstra oppgaver til alle kursene, både enkle oppgaver og noe mer omfattende oppgaver. Bak i oppgaveboka er det en fyldig oversikt over grammatikk, rettskriving og tegnsetting med oppgaver.

Nye Kontekst Oppgaver er et supplement til Nye Kontekst Basisbok og gir mulighet for variasjon og differensiering.

Nye Kontekst Oppgaver

1 Lytting og muntlig kommunikasjon Kurs 1.3: samtaler om litteratur, teater og film18 1 Lytting og muntlig kommunikasjon

Kurs 1.4: Presentasjoner 19

Dramatiser

a Dramatiser tegneserien på side 14. Bruk replikkene i rutene.

b Presenter nyhetssaken på side 16. Lat som om du er en nyhetsoppleser for radio eller tv, eller hold et kort fem-minutters foredrag der du legger fram hovedinnholdet.

c Les teksten på side 18 med innlevelse. Øv på å variere trykk, pauser, tempo og stemmeleie, og framfør minst to ulike tolkninger av teksten.

Øv på stemmebruk og kroppsspråk

Framfør teksten eller deler av teksten «Tenner» på ulike måter. Eksperimenter med stemmebruk og kroppsspråk: seriøs, lattermild, entusiastisk, sorgfull, redd, barnslig, sinna, oppgitt …

Presenter for ulike målgrupper

Tenk at du skal presentere stedet der du bor. Lag en kort presentasjon tilpasset ulike målgrupper:

• Et firma som lurer på om de skal etablere seg i kommunen.

• Den nye eleven i klassen.

• Barnehagebarn.

• Folk som kan tenke seg å bosette seg i kommunen.

Dramatiser

Dramatiser stripen fra tegneserien Nemi nedenfor eller andre tegneserier i denne boka. Fordel roller, øv på stemmebruk, kroppsspråk og samspill slik at dere reagerer på hverandres replikker og kroppsspråk. Utvid gjerne situa- sjonen med flere replikker som viser at Nemi er en som pleier å drepe planter. Øv, og husk å leve dere inn i situasjonene.

b Finn ut hvilke faguttrykk du skal bruke i samtalen. Bruk gjerne noen av disse ordene: anslag, kameravinkler (normal-, froske- og fugleperspektiv),bildeutsnitt(nær-ogover-siktsbilder), lydeffekter.

c Gjennomfør en fagsamtale med utgangspunkt i oppgavene a og b. Den som ikke har sett filmen, må sørge for å stille gode spørsmål underveis i samtalen.

Fagspråk – teater

svar på følgende spørsmål:

a Hvilke ord bruker vi for å beskrive hvordan et teaterstykke er delt inn?

b Forklar hva en kulisse er.

c Hva er forskjellen på en monolog og en dialog?

d Hvilke andre fagord kan du bruke når du skal snakke om teater? Forklar hva de ulike ordene betyr.

e Bruk fagordene i oppgavene a–d og samtal om et teaterstykke. Ta utgangspunkt i et stykke dere har sett eller i en dramatekst dere har lest.

Fagsamtale om litteratur – korttekst

a Les teksten «DET HAR VÆRT sKREVET …» nederst på siden, og skriv ned hvilke tanker og assosiasjoner du fikk mens du leste.

b skriv stikkord: Hvordan er formen, og hva handler teksten om?

c Finn eksempler på metaforer og andre språklige bilder i teksten.

d snakk sammen om det dere har skrevet i oppgavene a, b og c. Diskuter hva dere får ut av teksten – hva sier den om livet?

Fagsamtale om film

a Tenk på den beste filmen du har sett i år. Hva gjorde filmen bra? Forbered en presentasjon: skriv stikkord om form, innhold, virkemidler og din egen opplevelse.

• Hvilke(t) tidsrom gikk handlingen over?

• Hva handlet filmen om, og hvem var hoved- og bipersoner? Beskriv de viktigste egenskapene til personene.

• Forklar spenningskurven i filmen. Hvor var det mest spennende? Var det flere spenningstopper eller vendepunkt?

1.3 3

DET HAR VÆRT sKREVET og sagt mye om høsten i det siste. Og riktignok – i år er den spesielt kraftig.

Eplene henger som tunge dråper på trærne og faller i bakken uten å gå i stykker. Det er bare å løfte dem til munnen. Fra busker og kratt spruter rips og bringebær. Det er bare å holde fram syltetøyglasset. Bladene drysser vemodig fra greinene og legger seg som et løst dekke i gatene. Vi vasser i kongler og nøtter som spretter løsaktig gjennom byen.

Hvor skal dette ende? Det er som om hele naturen er i ferd med å løsne. Ingenting henger sammen lenger. Ikke jeg heller.

Hår og negler vokser fortere enn før.

Jeg har trukket to tenner på en måned. Det er som om hjertet sitter løsere i brystet.

Akkurat nå plukker jeg skorpen av et gammelt sår, løfter den jomfruelige hinnen forsiktig – og er litt høst jeg også.

Fra Jostein Gaarder: Sjakk matt – gåter og andre fortellinger, Aschehoug 2006

1.3 4

1.3 5

Presentasjoner

Kurs

1.4

1.4 1

1.4 2

1.4 3

1.4 4

Fra Nye Kontekst Oppgaver

Mange varierte oppgavetyper

Oppgavene følger Nye Kontekst Basisbok kurs for kurs

Oversiktlig nummerering av oppgavene

For Kontekst oppgaver se prisliste side 47

NO

RS

K

10

8.–1

0. trinn



Lærerens bok følger Nye Kontekst Basisbok kurs for kurs, og er et praktisk og oversiktlig verktøy for læreren.

Boka inneholder fagstoff, tips om vurdering, forslag til progresjon fra 8.–10. trinn, forslag til tekster som passer til hvert enkelt kurs, konkrete undervisningstips og forslag til differensiering.

Arbeidsark, ekstra tekster og oppgaver er tilgjengelig på hjemmesiden www.gyldendal.no/nyekontekst.

Nye Kontekst Lærerens bok

Fra Nye Kontekst Lærerens bok

22 4 SakteksterKurs 00: Kurstittel


KURS

4.1

Her er begynnelsen på to tekster:• Jerven hadde alt lagt bak seg flere mil. Nå stanset den et

øyeblikk og snuste ut i lufta.

• Jerven er et dyr i mårfamilien. Den kan bli ca. en meter fra snute til halerot.



TENK OVER

?





FAGUTTRYKK

artikkel

saklig

tema

objektiv

nøytralt språk

hensikt

1114 SakteksterKurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn













• en artikkel er som regel skrevet i presens (nåtid)

• historiske artikler, som et unntak, skrives i preteritum (fortid)

• en artikkel tar vanligvis for seg ett tema

• den er som regel objektiv og skrevet i et nøytralt språk

• den er som regel saklig og sann og sier noe om virkeligheten


La elevene komme med eksempler på fortellinger og saktekster de kjenner til. Det kan være bøker de har lest, tekster fra tekstsamlingene, tekster fra lærebøker osv. Reflekter over hensikten med saktekster sammenliknet med fortellinger. Kapittelintroduksjonen på side 109 kan brukes for å få samtalen inn på ulike saktekster elevene har støtt på i dag, og de vil antakelig oppdage at de har ulike typer saktekster rundt seg hele tiden.

FaguttrykkIntroduser faguttrykkene. Spør hva saklig, objektiv og nøytralt språk betyr og hva uttrykkene har med artikkelsjangeren å gjøre. Snakk om hen-sikt: Hvorfor skriver vi artikler, og hva er en artikkel?

Lag et venndiagram eller et tokolonnenotat

Teksten under overskriftene Hensikt og Artikkel – kjennetegn beskriver hva som er typisk for artikler. Typiske trekk ved fortellinger omtales i kapittel 5, kurs 5.1. Lag et venndiagram som viser hva som er felles og hva som skiller disse to teksttypene, eller noter ulikheter i to kolonner:

Artikler Fortellinger

informerer

sanne

skrives ofte i preteritum

…

underholder

oppdiktet

skrives ofte i presens

…

Forslag til undervisningsforløp 1Tidsbruk: 2–3 timer.

1 Introduser kurset, for eksempel på en av de tre måtene som er beskrevet under Introduksjon.

2 Arbeid med å finne kjennetegn på teksttypene artikler og fortellinger, se på likheter og ulikheter. Når passer det å skrive artikkel, og når velger man fortelling? Diskuter hensikten. Bruk gjerne venndiagram, tokolonnenotat eller andre læringsstrategier for å få fram likheter og forskjeller.

3 Arbeid med oppgavene i kurset. Velg rekkefølge og vanskegrad avhengig av

Kommentarer til oppgavene(sidene 114–115)

8a: er en oppgavetype en godt kan arbeide mye med. Elevene har stadig bruk for å hente informasjon fra bøker eller Internett, og idet de skal presentere det i egne tekster, må de gjøre stoffet til sitt og skrive med egne ord. Det er ikke nok å forandre noen ord her og der for å unngå plagiering, hele teksten må skrives på nytt. I tillegg må de lære å velge det viktigste, og ikke minst, forstå kilde teksten. Det er en dårlig strategi å bruke ord og uttrykk en ikke kjenner og er fortrolig med. Lær elevene å forkorte tekster, finne forklaring på ukjente ord og formidle stoffet på sin måte.

Eksempeltekstene i kurset er korte og enkle tekster fra leksika og nett, og elevene får anledning til å skrive liknende tekster selv. Eksempeltekstene har forklaringer i margen. Kurset er ikke omfattende, og det kreves lite forkunnskap og forberedelse for å arbeide med oppgavene i kurset. Kurset kan gjennomføres i løpet av noen få undervisningstimer. Siden elevene skal arbeide med korte tekster, kan de også få rask tilbakemelding på arbeidet sitt. Slik er dette kurset en lett inngang til arbeidet med saktekster.

Vi har anbefalt å bruke kurs 4.1 i åttende klasse, men noen av oppgavene kan en godt gjøre flere ganger gjennom ungdomsskolen, i form av tidsavgrenset småskriving, for eksempel oppgavene 2 og 3.

VurderingUnderveisvurderingI kompetansemålene fra læreplanen står det at elevene skal samtale om, skrive, lese og analysere informative tekster. Informative tekster kan være så mangt, alt fra bruksanvisninger til fagbøker, men vi velger å rette oppmerksomheten mot artikkelsjangeren i dette kurset.

Kurs 4.1 er et lite skritt på veien mot mer omfattende arbeider med saktekstsjangrene. Bruk oppgave 8 som et ledd i underveisvurderingen. Ved å arbeide med oppgave 8 vil elevene erfare hvordan de må skrive for å få til en god artikkel, og hva de kan av fagstoffet fra kurset. Egenvurdering på side 115 er ment som en bevisstgjøring av den kompetansen elevene har oppnådd etter arbeidet med kurset. Oppgave 1 hører også til her, siden faguttrykkene er en viktig del av faget.

UndervisningsforslagIntroduksjonHer er noen ulike forslag til hvordan kurset kan introduseres:

Tenk overTa utgangspunkt i Tenk over på side 110, og reflekter over forskjellen mellom saktekster og skjønnlitteratur.

hvor elevene er. Å skrive «tulleartikler» kan være en god start.

4 Presenter tekster: les egne tekster høyt, presenter dem digitalt, skriv dem ut og lag hefter av dem eller heng dem opp på veggen. Få eventuelt elevene til å illustrere dem.

5 Avslutt med Oppsummering, Egen-vurdering og oppgave 1.

Forslag til undervisningsforløp 2Tidsforbruk: 2–3 timer.

1 Les en kort fortelling og en kort saktekst, for eksempel et eventyr og en artikkel fra et leksikon.

2 Lag to tankekart sammen med elevene; be elevene komme med stikkord til de to tekstene du leste. Hva er typisk for dem?

3 Les Tenk over og kapittelintroduksjo-nen sammen med elevene, og reflekter over det som står der.

4 Les teksten i kurset sammen med elevene, eller presenter kursinnholdet muntlig og les eksempeltekstene.

5 Skriv «tulleartikler» etter mønster av dem som står i kurset. Presenter tekstene for hverandre.

6 Let etter eksempler på korte artikler, for eksempel i Store norske leksikon på nett: www.snl.no.

7 Skriv korte fagartikler og leksikonartikler om emner elevene har kunnskaper om, eller der de lett kan skaffe seg informasjon. Bestem målgruppe. Det kan for eksempel være god trening å skrive for yngre elever med tanke på å tilpasse språk og vanskegrad.

8 Lag digitale presentasjoner med illustrasjoner av noen av tekstene. Husk å oppgi eventuelle kilder. Presenter muntlig med digital støtte.

9 Avslutt emnet med Oppsummering og Egenvurdering.

ForenklingDette undervisningsforslaget tilrettelegger for at elevene får lest, gjenfortalt – og dermed forstått – og skrevet saktekster:

1 Les saktekstene på side 112.2 Gjenfortell innholdet.3 Skriv av saktekstene.4 Les og gjenfortell saktekstene på arbeidsark 4.1.A–4.1.C. Skriv artik lene.

Mer utfordringFinn fagartikler i bøker og på nett. Forkort artiklene, skriv dem enklere og med egne ord. Dette er nødvendig trening for å kunne bruke kilder på en god måte, og en metode for lære å trekke ut det vesentlige fra en tekst.

Om kursetKurset presenterer elevene for saktekster og viser hvordan sakprosa skiller seg fra skjønnlitteratur. Elevene får en oversikt over sentrale sakprosasjangrer, hva som kjennetegner dem og hva hensikten med å skrive slike tekster er.

Læringsmål i kurset• gjenkjenne artikkelsjangeren• forstå hensikten med å skrive

artikler• få oversikt over ulike typer arti

kler• skrive korte artikler

Kompetansemål fra læreplanen• samtale om form, innhold og

formål i litteratur (…)• skrive (…) informative tekster

(…) tilpasset mottaker, formål og medium

• lese og analysere (…) tekster• skrive ulike typer tekster etter

mønster fra eksempeltekster (…)

KURS 4.1 Artikler– hensikt og kjennetegn

Ressurser til kurs 4.1ARbeIdSARK

4.1.A Forkort artikkel. Leksikonartikkel om ørken som skal forkortes.

4.1.b Finn fakta. Noter stikkord fra artikkel. Skriv artikkelen med egne ord.

4.1.C Saktekst og fortelling. Finn forskjeller.

OppgAVeR


I oppgaveboka s. 00–00 er det flere oppgaver til kurset.

TeKSTeR


Miriam Olsen: Språket som forandret musikk-Norge (artikkel), s. 00Andrea Øien Sæverud: Meir populær utan blod (artikkel), s. 00

Kontekst Tekster 1

Litteraturen i Norge (fagtekst), s. 31Impulser (fagtekst), s.132

Kontekst Tekster 2

Mette Irene Dahl: Klokke på hjernen (artikkel), s. 281Morten Munkvik: Adrenalin og forelskelse (fagartikkel), s. 290

Kontekst Tekster 3

Terje Eggum: Pengar på sveis (intervju/reportasje), s. 62Knut Jørgen Røed Ødegård: Venus hett offer for klimaendringer (fagartikkel), s. 34

10 11KApITTEL 4: SAKTEKSTER Kurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn

KApITTEL 4: SAKTEKSTER Kurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn

22 4 SakteksterKurs 00: Kurstittel


KURS

4.1

Her er begynnelsen på to tekster:• Jerven hadde alt lagt bak seg flere mil. Nå stanset den et

øyeblikk og snuste ut i lufta.

• Jerven er et dyr i mårfamilien. Den kan bli ca. en meter fra snute til halerot.



TENK OVER

?





FAGUTTRYKK

artikkel

saklig

tema

objektiv

nøytralt språk

hensikt

1114 SakteksterKurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn













• en artikkel er som regel skrevet i presens (nåtid)

• historiske artikler, som et unntak, skrives i preteritum (fortid)

• en artikkel tar vanligvis for seg ett tema

• den er som regel objektiv og skrevet i et nøytralt språk

• den er som regel saklig og sann og sier noe om virkeligheten


La elevene komme med eksempler på fortellinger og saktekster de kjenner til. Det kan være bøker de har lest, tekster fra tekstsamlingene, tekster fra lærebøker osv. Reflekter over hensikten med saktekster sammenliknet med fortellinger. Kapittelintroduksjonen på side 109 kan brukes for å få samtalen inn på ulike saktekster elevene har støtt på i dag, og de vil antakelig oppdage at de har ulike typer saktekster rundt seg hele tiden.

FaguttrykkIntroduser faguttrykkene. Spør hva saklig, objektiv og nøytralt språk betyr og hva uttrykkene har med artikkelsjangeren å gjøre. Snakk om hen-sikt: Hvorfor skriver vi artikler, og hva er en artikkel?

Lag et venndiagram eller et tokolonnenotat

Teksten under overskriftene Hensikt og Artikkel – kjennetegn beskriver hva som er typisk for artikler. Typiske trekk ved fortellinger omtales i kapittel 5, kurs 5.1. Lag et venndiagram som viser hva som er felles og hva som skiller disse to teksttypene, eller noter ulikheter i to kolonner:

Artikler Fortellinger

informerer

sanne

skrives ofte i preteritum

…

underholder

oppdiktet

skrives ofte i presens

…

Forslag til undervisningsforløp 1Tidsbruk: 2–3 timer.

1 Introduser kurset, for eksempel på en av de tre måtene som er beskrevet under Introduksjon.

2 Arbeid med å finne kjennetegn på teksttypene artikler og fortellinger, se på likheter og ulikheter. Når passer det å skrive artikkel, og når velger man fortelling? Diskuter hensikten. Bruk gjerne venndiagram, tokolonnenotat eller andre læringsstrategier for å få fram likheter og forskjeller.

3 Arbeid med oppgavene i kurset. Velg rekkefølge og vanskegrad avhengig av

Kommentarer til oppgavene(sidene 114–115)

8a: er en oppgavetype en godt kan arbeide mye med. Elevene har stadig bruk for å hente informasjon fra bøker eller Internett, og idet de skal presentere det i egne tekster, må de gjøre stoffet til sitt og skrive med egne ord. Det er ikke nok å forandre noen ord her og der for å unngå plagiering, hele teksten må skrives på nytt. I tillegg må de lære å velge det viktigste, og ikke minst, forstå kilde teksten. Det er en dårlig strategi å bruke ord og uttrykk en ikke kjenner og er fortrolig med. Lær elevene å forkorte tekster, finne forklaring på ukjente ord og formidle stoffet på sin måte.

Eksempeltekstene i kurset er korte og enkle tekster fra leksika og nett, og elevene får anledning til å skrive liknende tekster selv. Eksempeltekstene har forklaringer i margen. Kurset er ikke omfattende, og det kreves lite forkunnskap og forberedelse for å arbeide med oppgavene i kurset. Kurset kan gjennomføres i løpet av noen få undervisningstimer. Siden elevene skal arbeide med korte tekster, kan de også få rask tilbakemelding på arbeidet sitt. Slik er dette kurset en lett inngang til arbeidet med saktekster.

Vi har anbefalt å bruke kurs 4.1 i åttende klasse, men noen av oppgavene kan en godt gjøre flere ganger gjennom ungdomsskolen, i form av tidsavgrenset småskriving, for eksempel oppgavene 2 og 3.

VurderingUnderveisvurderingI kompetansemålene fra læreplanen står det at elevene skal samtale om, skrive, lese og analysere informative tekster. Informative tekster kan være så mangt, alt fra bruksanvisninger til fagbøker, men vi velger å rette oppmerksomheten mot artikkelsjangeren i dette kurset.

Kurs 4.1 er et lite skritt på veien mot mer omfattende arbeider med saktekstsjangrene. Bruk oppgave 8 som et ledd i underveisvurderingen. Ved å arbeide med oppgave 8 vil elevene erfare hvordan de må skrive for å få til en god artikkel, og hva de kan av fagstoffet fra kurset. Egenvurdering på side 115 er ment som en bevisstgjøring av den kompetansen elevene har oppnådd etter arbeidet med kurset. Oppgave 1 hører også til her, siden faguttrykkene er en viktig del av faget.

UndervisningsforslagIntroduksjonHer er noen ulike forslag til hvordan kurset kan introduseres:

Tenk overTa utgangspunkt i Tenk over på side 110, og reflekter over forskjellen mellom saktekster og skjønnlitteratur.

hvor elevene er. Å skrive «tulleartikler» kan være en god start.

4 Presenter tekster: les egne tekster høyt, presenter dem digitalt, skriv dem ut og lag hefter av dem eller heng dem opp på veggen. Få eventuelt elevene til å illustrere dem.

5 Avslutt med Oppsummering, Egen-vurdering og oppgave 1.

Forslag til undervisningsforløp 2Tidsforbruk: 2–3 timer.

1 Les en kort fortelling og en kort saktekst, for eksempel et eventyr og en artikkel fra et leksikon.

2 Lag to tankekart sammen med elevene; be elevene komme med stikkord til de to tekstene du leste. Hva er typisk for dem?

3 Les Tenk over og kapittelintroduksjo-nen sammen med elevene, og reflekter over det som står der.

4 Les teksten i kurset sammen med elevene, eller presenter kursinnholdet muntlig og les eksempeltekstene.

5 Skriv «tulleartikler» etter mønster av dem som står i kurset. Presenter tekstene for hverandre.

6 Let etter eksempler på korte artikler, for eksempel i Store norske leksikon på nett: www.snl.no.

7 Skriv korte fagartikler og leksikonartikler om emner elevene har kunnskaper om, eller der de lett kan skaffe seg informasjon. Bestem målgruppe. Det kan for eksempel være god trening å skrive for yngre elever med tanke på å tilpasse språk og vanskegrad.

8 Lag digitale presentasjoner med illustrasjoner av noen av tekstene. Husk å oppgi eventuelle kilder. Presenter muntlig med digital støtte.

9 Avslutt emnet med Oppsummering og Egenvurdering.

ForenklingDette undervisningsforslaget tilrettelegger for at elevene får lest, gjenfortalt – og dermed forstått – og skrevet saktekster:

1 Les saktekstene på side 112.2 Gjenfortell innholdet.3 Skriv av saktekstene.4 Les og gjenfortell saktekstene på arbeidsark 4.1.A–4.1.C. Skriv artik lene.

Mer utfordringFinn fagartikler i bøker og på nett. Forkort artiklene, skriv dem enklere og med egne ord. Dette er nødvendig trening for å kunne bruke kilder på en god måte, og en metode for lære å trekke ut det vesentlige fra en tekst.

Om kursetKurset presenterer elevene for saktekster og viser hvordan sakprosa skiller seg fra skjønnlitteratur. Elevene får en oversikt over sentrale sakprosasjangrer, hva som kjennetegner dem og hva hensikten med å skrive slike tekster er.

Læringsmål i kurset• gjenkjenne artikkelsjangeren• forstå hensikten med å skrive

artikler• få oversikt over ulike typer arti

kler• skrive korte artikler

Kompetansemål fra læreplanen• samtale om form, innhold og

formål i litteratur (…)• skrive (…) informative tekster

(…) tilpasset mottaker, formål og medium

• lese og analysere (…) tekster• skrive ulike typer tekster etter

mønster fra eksempeltekster (…)

KURS 4.1 Artikler– hensikt og kjennetegn

Ressurser til kurs 4.1ARbeIdSARK

4.1.A Forkort artikkel. Leksikonartikkel om ørken som skal forkortes.

4.1.b Finn fakta. Noter stikkord fra artikkel. Skriv artikkelen med egne ord.

4.1.C Saktekst og fortelling. Finn forskjeller.

OppgAVeR


I oppgaveboka s. 00–00 er det flere oppgaver til kurset.

TeKSTeR


Miriam Olsen: Språket som forandret musikk-Norge (artikkel), s. 00Andrea Øien Sæverud: Meir populær utan blod (artikkel), s. 00

Kontekst Tekster 1

Litteraturen i Norge (fagtekst), s. 31Impulser (fagtekst), s.132

Kontekst Tekster 2

Mette Irene Dahl: Klokke på hjernen (artikkel), s. 281Morten Munkvik: Adrenalin og forelskelse (fagartikkel), s. 290

Kontekst Tekster 3

Terje Eggum: Pengar på sveis (intervju/reportasje), s. 62Knut Jørgen Røed Ødegård: Venus hett offer for klimaendringer (fagartikkel), s. 34

10 11KApITTEL 4: SAKTEKSTER Kurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn

KApITTEL 4: SAKTEKSTER Kurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn

For Kontekst ressursperm se prisliste side 47

Flere undervisnings- forslag

Kompetanse- målene til kurset

Oversikt over ressurser

NO

RS

K

118

.–10

. trinn



38 39DeL 2Å lese og skrive nynorsk

tekstOppGÅver

1 Skriv tre faktasetningar om drifting ut frå reportasjen.

2 Forklar korleis konkurransen blir avgjord.

3 Kva legg du i uttrykket «å gå i nokon andres fotspor»? Skriv ei setning der du bruker dette uttrykket.

4 Lag eit samandrag av delen med overskrifta «Ein trygg sport».

5 Lag ein digital presentasjon av sporten drifting. Finn gjerne videosnuttar eller bilete som du kan bruke i presentasjonen.

6 Tenk deg at Sondre har vore med på ein konkurranse. Lag eit intervju med han for skoleavisa.

FøR DU LeS Sjå på overskrifta og underoverskriftene.

Kva veit du om teksten du skal arbeide med, etter at du har lese overskriftene?

14-åring med 250 hestekrefter Sondre Moen (14) frå Krødsherad har fått seg eigen bil som han skal bruke til motorsport. Men her gjeld det ikkje berre å køyre fort, men å skrense så mykje som mogleg.

Sondre går i pappa Tor Olavs fotspor og køyrer ein Toyota Supra med 250 hestekrefter. Det er likevel lite samanlikna med pappa sin bil, som har 700 hestar under panseret. Tor Olav er rekna for å vere ein av dei beste drift- arane i Europa.

(…)

DriftingDrifting er ei form for motorsport der poenget eigentleg ikkje er å køyre så fort som mogleg og kome først i mål. Ein skal følgje etter ein annan bil gjennom ei løype med mange svingar og prøve å få bilen til å skrense så mykje som mogleg. For å vinne i denne sporten må ein mellom anna køyre slik at det er moro å sjå på. Med ein bil som har 700 hestekrefter under panseret, spinn hjula lett, og det vert mykje skrensing. Det går likevel hardt ut over hjula, og Tor Olav fortel at han må skifte om lag 160 dekk på bilen kvart år.

Sondre nektar likevel for at det er nok å ha ein sprek bil.

– Hestekrefter er ikkje alltid det viktigaste, ein treng mykje øving òg, seier han. Det tek tid å verte ein god driftar. Ein må lære å køyre sikkert og ha god kontroll over bilen.

– Kunsten er å halde kontrollen over ein bil som eigentleg er ute av kontroll, seier pappa Tor Olav og forklarer at ein skal få bilen til å skrense, men framleis prøve å halde kontrollen slik at ein heile tida har bilen på banen. Sjølv om farten ikkje er det viktigaste, så køyrer ein gjerne i 160–170 kilometer i timen.

ein trygg sportPappa Tor Olav er slett ikkje redd for å sleppe Sondre til i denne sporten.

– Dette er veldig godt sikra, seier han og viser til at ein nyttar hjelm, tryggingsdrakt og selar. Dessutan er bilane ekstra forsterka innvendig om noko skulle skje.

– Alle bilane køyrer jo same vegen, og ingen prøver å trenge seg forbi, seier han, og trur det verste som kan skje, er at bilen veltar. Under desse tilhøva trur han likevel ikkje det er så farleg, når ein tenkjer på alle tryggleiks- tiltaka som førarane har. Banen er òg sikra, slik at ein ikkje kolliderer med noko hardt om ein skulle miste kontrollen over bilen.

– Dette er ein veldig trygg sport, seier han. Sjølv har han aldri vore utsett for noko i dei åra han har køyrt på bane, men andre har jo opplevd mindre skadar.

– Skadar skjer i all sport, seier han og trur ikkje bilsport er farlegare enn annan idrett, slik det er lagt opp. Han meiner det er viktig å la ungdomen få sleppe til.

– Det er betre å leggje til rette for at ungdomen kan ta ut litt på banen, seier han og trur ein på den måten kan unngå ein del stygge ulykker langs vegen. Ein del ungdomar har uansett trong til å oppleve fart og spenning, og da meiner han det er mykje betre at dei får ta det ut på bane under trygge tilhøve enn at dei gjer det langs vegen og set seg sjølv og andre i fare.

– Sjølv har eg ikkje fått så mykje som ei fartsbot etter at eg starta med motorsport, seier han og trur bilsporten kan vere med på å temje ein del villstyringar.

Frå Norsk Barneblad, nr. 10/2011

Av Steinar Sundreportasje

Fakta om drIFtIng • Sporten startet i Japan der motorsykkel-

kjøreren Kunimitsu Takahashi grunnla sporten i 1970-årene.

• Den første driftebegivenheten utenfor Japan fant sted i Willow Springs Raceway

i California i 1996. Etter det har sporten bredt seg i Vesten.

• Bilene som blir brukt i denne sporten, er ofte lette eller biler i mellomklassen med bakhjulsdrift og med litt ulik motorkraft.

Bokmål

sprÅkOppGÅver

7 Omset faktateksten om drifting til nynorsk.

8 Finn tre substantiv i teksten «14-åring med 250 hestekrefter». Lag ein liknande tabell og bøy substantiva.

Eintal Fleirtal

ein/ei/eit

meIr om substantiv, s. 126

9 Kva form av eigen vil du setje inn her?

eksempel: Han har fått sin eigen bil.

min …… sykkel, mi …… bok, mine …… bilar, di …… klokke,

våre …… tankar, ditt …… hus

meIr om determinativ, s. 142

10 Adjektiv blir bøygde i positiv, komparativ og superlativ form. I teksten på førre sida finn du blant anna adjektiva:

redd, farleg, trygg, mange, god, viktig

Bøy dei som i eksempelet:

eksempel: redd – reddare – reddast

meIr om adjektiv, s.133

nynorsk Bokmål

mog(e)leg mulig

sjølv selv

køyre kjøre

under desse tilhøva eller forholda

under disse forholda eller forholdene

ein tryggleik, tryggleiken

en trygghet, tryggheten

betre bedre

F

Ok

us

Or

d

HuGs OrdlIsta!

1tekst

Fra Nye Kontekst Nynorsk - som sidemål – Del 2

Mange ulike typer tekster

Fokus på nyttige ord

Leseforståelses-oppgaver og ulike skriveoppgaver

Grammatikk og rettskrivings-oppgaver

Forslag til førlesings-oppgaver

Nye Kontekst Nynorsk – som sidemål

Nye Kontekst Nynorsk – som sidemål er beregnet for bokmålselever som skal lære nynorsk.

Mange ulike typer tekster og oppgaver gir elevene motiverende inngang til arbeid med språk- og tekstoppgaver.

Boka har fire deler. I første del er det fokus på å sammen-likne bokmål og nynorsk. I andre del skal elevene blant annet skrive egne tekster ut fra eksempeltekster. Tredje del består av en oversikt over hovedreglene i grammatikk og oppgaver. I fjerde del er det oversikt over språkhistorie, nyttige skriveråd, oversikt over sterke verb og en bokmål-nynorskordliste.

For Kontekst Nynorskboka se prisliste side 46

NO

RS

K

12

8.–1

0. trinn



Nye Kontekst Smart Tavle

Nye Kontekst Smart Tavle bidrar til nye og spennende muligheter i norskundervisningen. Nye Kontekst Basisbok kan i sin helhet vises på interaktiv tavle eller via projektor.

Læreren kan velge ut enkeltelementer fra boka, og konkretisere og visualisere deler av innhol-det i kurset. Alle eksempeltekstene og andre tekstutdrag i Nye Kontekst Basisbok er innlest og bidrar til gode lytteopplevelser.

I tillegg inneholder Nye Kontekst Smart Tavle:• aktiviteter • faguttrykk og ordforklaringer • bilder og tekst som støtter opp om kursene

i basisboka• lydfiler fra tekstsamlingene• tidslinje og nyttige innholdspakker

366 00KapitteltittelKurs 00: Kurstittel 3679litteratur og kultur

Kurs 9.1: Samtidstekster

[start del][start kap]hva er samtidstekster?EtmangfoldavtekstuttrykkEt bilde kan fortelle en hel historie, og en oppdatering på Internett kan si mye med få ord. Det er et stort mangfold av tekstuttrykk, og det kommer stadig nye måter å uttrykke seg på. Gjennom å se filmer, lese romaner eller korttekster, blogger og twittermeldinger får vi innblikk i hva folk tenker på. Felles for samtidstekstene er at de er laget i vår tid. Derfor kan de si noe om vår hverdag, hva vi er opptatt av i samfunnet akkurat nå.

TekstogmusikkTil alle tider har folk laget og framført tekster om sin samtid. Ved å lytte til tekstene i samtidens ulike pop- og rapplåter finner vi ut hva folk er opptatt av. Dette er kanskje de samtidstekstene flest ungdommer lytter til, uten at de nødvendigvis tenker over det!

EnglobalisertverdenI dag kan vi lese og se tekster fra hele verden, nesten samtidig som de publiseres. Slik var det ikke før. Det gjør at vi får tilgang til uendelig mange inntrykk og impulser fra ulike kulturer. Meninger og ideer utveksles i et høyt tempo på tvers av landegrenser hver dag. Tekster er lett tilgjen- gelige, og muligheten til å påvirke er enorm. Du kan kommentere noe digitalt om du så sitter på bussen, og det blir publisert umiddelbart. En film eller tekst offentliggjort på Internett én dag, kan føre til store reak- sjoner på den andre siden av jordkloden neste dag.

Vi reiser mer enn noensinne, og hele verden er bare noen tastetrykk unna. Tekster skrevet i dag vil derfor kunne vise hvilke impulser vi nå mottar fra verden utenfor Norge.

Samtidstekster KurS

9.1

måL – i dette kurset skal du

• definere hva en samtidstekst er• tenke over hvilke temaer vi

finner i samtidstekster• presentere ulike uttrykks-

måter i samtidstekster

Smak på ordet samtidstekster. Det er tekster som er laget samtidig som vi lever – alt fra tykke romaner til rapptekster, twittermeldinger og filmer. Se for deg alle de ulike tekstene som er skrevet bare mens du har levd. Da skjønner du at det er uendelig mange tekster som er samtidstekster.

Hvilketekstertenkerduertypiskeihverdagendin?Hvahandlerdeom?Hvemharlagetdem?

tenK over

?

faguttrykk

samtidstekster

sjangerblanding

hyperkoplinger

sammensattetekster

fantasy

globalisere –samhandle på tvers av land og landegrenser

publisere – offentliggjøre, gi ut

Gratis skoleåret 2014/2015

Smart Tavle– aktiverer læreboka, samler fokus

• Hele læreboka på interaktiv tavle• Skap fokus og elevaktivitet i klassen• Visualiser og konkretiser

Smart Time– fra læreverk til presentasjon

Et Smart-verktøy for planlegging og klasseromspresentasjoner. Bruk materiell fra dine læreverk og nettet – del med elevene.

+

NO

RS

K

138

.–10

. trinn



NO

RS

K

Klassiske tekster

Del3

TeksTer

Njåls saga (islendingesaga) 00

Peter Chr. Asbjørnsen og jørgen Moe: Mannen som skulle stelle heime (eventyr) 00

bjørnstjerne bjørnson:Synnøve Solbakken (fortelling) 00

AlexAnder KiellAnd: Gift (roman) 00

AMAlie sKrAM: Forrådt (roman) 00

hAns e. KinCK: Den nye kapellanen (novelle) 00

olAv duun: Juvikfolket II: I eventyret (roman) 00

Alf Prøysen: Kollisjon (fortelling) 00

jens bjørneboe: Jonas (roman) 00

bjørn eidsvåg: Eg ser (sangtekst) 00

eriK bye: Vår beste dag (sangtekst) 00

Det å lese eldre tekster kan være som et besøk til en annen tid, en tidsreise.

Tekster kan gi oss et innblikk i hva folk var opptatt av i tiden de ble skrevet. Men – de kan også gi oss et innblikk i våre egne tanker, fordi ved å speile oss i fortiden, kan vi se oss selv i et nytt lys.

Nye Kontekst Smartbok– levende bok, personlig læring

Smartbok er den digitale utgaven av læreboka med nyttige funksjoner som innlest tekst, muligheten til å ta notater og markere, søke etter innhold, forstørre bilder og tekst. Smartbok er egnet for projektor, interaktive tavler, PC/Mac og nettbrett.

Nye Kontekst Smartbøker har funksjonalitet som er nyttig og verdifull for både elev og lærer.

Skuespillere har vært med på å lese inn tekstene i smartbøkene. I tekstsamlingene vil en blant annet høre stemmen til Nils Ole Oftebro og Birgitte Victoria Svendsen.

Nye Kontekst Basisbok, Tekster 4, Nynorsk – som sidemål og Lærerens bok tilbys alle som Smartbok. I tillegg finnes Kontekst Tekster 1, 2 og 3 som Smartbok.

Smartbok– levende bok, personlig læring

• Digital lærebok til PC, Mac og nettbrett.• Online eller nedlastbar til bruk

uten internett.• Norges mest solgte digitale lærebok



+

NO

RS

K

14

8.–1

0. trinn

www.gyldendal.no/kontekst

SALTO

1-4

. trinn

Kathinka Blichfeldt, Therese Fløtre, Tor Gunnar Heggem, Ellen Larsen

Kontekst Tekster 1, 2 og 3– inspirerende litteratur- og kulturformidling

Tekstene i Kontekst Tekster 1, 2 og 3 er hentet fra både norsk og utenlandsk litteratur. Skjønnlitteratur og saktekster er representert i et variert utvalg med hensyn til tema, språk, sjanger og nivå.

Kontekst Tekster 1, 2 og 3 kan brukes sammen med Nye Kontekst. Det blir også henvist til disse tekstsamlingene i Nye Kontekst Basisbok.

Kontekst Tekster 1 er kronologisk organisert etter perioder fram til 1980. Hver periode har en innledning som viser litterære og kulturelle strømninger som har påvirket litteraturen.

Kontekst Tekster 2 har fokus på litteratur skrevet etter 1980 og fram til 2005. Tekstene er ordnet etter sjanger. Mange utenlandske og spennende forfattere er representert, og saktekster har fått stor plass.

Nye Kontekst 3 byr på et variert utvalg av samtidstekster skrevet etter år 2000, organisert etter sjanger. Tekstene har større fokus på saktekster og sammensatte tekster enn tidligere. Elevtekster er med som en egen kategori.

NO

RS

K

158

.–10

. trinn

Mona Nilsen

Kontekst Les – Lesestrategier 1, 2 og 3

Tor Gunnar Heggem

Kontekst Rettskriving 1, 2 og 3

Serien består av tre hefter med et rikt utvalg av ulike typer tekster.

Hovedvekten er lagt på sammensatte tekster, og elevene trener på å forstå og huske det de leser, gjennom strukturerte øvelser. Til tekstene er det også egne oppgaver knyttet til ord kunnskap og begrepsforståelse.

• I Les - Lesestrategier 1 møter elevene ganske korte tekster og lærer seg metoden hvordan de kan gå fram når de skal forholde seg til en fremmed tekst

• I Les - Lesestrategier 2 og 3 øker gradvis lengden og vanskegraden på tekstene og oppgavene

Kontekst Les – Lesestrategier 1, 2 og 3 kan brukes sammen med Nye Kontekst.

I de tre rettskrivingsheftene er de viktigste rettskrivingsreglene i norsk samlet og systematisert.

Hvert hefte inneholder mange oppgaver som gir elevene god trening i rettskrivingsreglene. Heftene er en nyttig hjelp for elever som sliter med å skrive riktig. De er strukturerte, selv-instruerende og kan også brukes uavhengig av norskverket Kontekst. Fasit i alle hefter.

• Kontekst Rettskriving 1: fokus på sammenhengen mellom språklyd og bokstav

• Kontekst Rettskriving 2 og 3: inneholder temaer som å/og, da/når, tegnsetting, forkortelser, sammensatte ord, orddeling, fremmedord og synonymer

Kontekst Rettskriving 1, 2 og 3 kan brukes sammen med Nye Kontekst.


NO

RS

K

16

8.–1

0. trinn

Kathinka Blichfeldt, Therese Fløtre

Kontekst Fordypning i norsk– boka som tar faget på alvor

Kontekst 8–10 Fordypning i norsk tar utgangspunkt i kompetansemålene i faget Fordypning i norsk.

Hvert kapittel i boka omfatter ett eller flere kompetansemål, og har en kort faglig innføring med tilhørende oppgaver. Alle kapitler avslutter med dypdykkoppgaver – og en logg der elevene får mulighet til å reflek tere over egen læring.

Kapitlene er bygd opp med tanke på å legge til rette for ulike læringsstrategier. Tekstene er knyttet til emnet i det enkelte kapittel. Oppgavene til tekstene trener lesestrategier.

Kontekst Fordypning i norsk kan brukes sammen med Nye Kontekst.


Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Kåre Kverndokken, Mona Nilsen

Kontekst Grammatikk og rettskriving– et mangfold av oppgaver

Boka er inndelt i seks kapitler:• ordklasser• setningslære• setningsledd og analyse• tekstbinding• tegnsetting• rettskriving

Hvert kapittel har klare læringsmål og regler med tydelige eksempler. Varierte oppgaver er delt inn i flere nivåer. I tillegg finnes oppgaver der elevene skal sammenligne norsk med andre språk. Egen fasit hører til boka.

Kontekst Grammatikk og rettskriving kan brukes sammen med Nye Kontekst.

NO

RS

K

178

.–10

. trinn


Nye Kontekst hjemmeside

Læreverkets hjemmeside består blant annet av øverom for elevene og et eget lærerrom.

Øverom for elever:På øverommet kan elevene trene grammatikk og rettskriving, gjøre oppgaver knyttet til fagstoffet i kursene og få tilgang til filmklipp, lydfiler og fordypningsstoff.

• filmklipp• lydfiler• fordypningsstoff• test deg selv – oppgaver til

fagstoffet i kursene• grammatikk- og rettskrivingsoppgaver• arbeidsark

Lærerrom:Lærerrommet er lærerens egen ressursside med blant annet undervisningstips, fagstoff og forslag til årsplanlegging. Her fins også filmklipp, lyd-klipp og arbeidsark.

• filmklipp• lydfiler• fagstoff• undervisningstips• arbeidsark• forslag til årsplanlegging

NO

RS

K

18

8.–1

0. trinn

Nye Kontekst 8–10NYE KONTEKSTKJERNEMATERIELL

Nye Kontekst Basisbok Nyhet! ✓

Nye Kontekst Oppgaver Nyhet! ✓

Kontekst Tekster 1 ✓



Nye Kontekst Tekster 4 Nyhet! ✓

Nye Kontekst Lærerens bok Nyhet! ✓

Kontekst Fordypning i norsk (til faget Fordypning i norsk) ✓

TILLEGGSMATERIELL

Nye Kontekst Nynorsk – som sidemål Nyhet! ✓

Kontekst Grammatikk og rettskriving ✓

Kontekst Les, Lesestrategier 1–3 ✓

Kontekst Rettskriving 1–3 ✓

DIGITALE LÆREVERKTØY

Lærerrom Nyhet! ✓

Øverom Nyhet! ✓

Smart Tavle Nyhet! ✓

Smartbok ✓

digitale læreverktøy ✓ i salg

Komplett til skolestart 2014


NO

RS

K

Kontekst19

Utgivelsesplan

MA

TEM

ATIK

K

8.–1

0. trinn

21

• Lese, gjøre og diskutere matematikk

• Trygg oppbygging, tydelig progresjon

• Fokus på grunnleggende ferdigheter

• Økt forståelse gjennom konkretisering

• Godt samspill mellom trykt og digitalt materiell

• Tydelig differensiering

www.gyldendal.no/maximum



Bjørnar Alseth, Ingvill Merete Stedøy-Johansen, Janneke Tangen, Grete Normann Tofteberg

Maximum 8–10 – aktiv og utforskende matematikk

Maximum hjelper læreren med å undervise matematikk på måter som utvikler elevenes forståelse og ferdigheter. Maximum bygger bro fra det konkrete til det abstrakte, gjennom hverdagslige og relevante eksempler.

Maximum Grunnbok henvender seg direkte til eleven og oppmuntrer til å lese, snakke og gjøre matematikk. Den har tydelig faglig fokus og bygger bro fra det konkrete til det abstrakte.

Grunnboka inneholder fagtekster, eksempler, differensierte oppgaver og utfordringer. Verket har en gradvis og trygg oppbygging, tydelig faglig fokus og progresjon.

Regneferdighetene er i fokus gjennom hele verket, med vekt på gjentatt jobbing med matematiske begrep og hyppig øving av fakta-kunnskap og basisregning.

Maximum Lærerens bok følger grunnboka side for side, og er et uvurderlig verktøy som gir solid støtte til planlegging og gjennomføring av undervisningen.

Maximum Oppgavebok er et supplement til elevens bok med varierte oppgaver av ulik vanskelighetsgrad

Maximum Regelsamling er en oppslagsbok over aktuelle definisjoner, formler og regler i matematikkfaget og er et nyttig hjelpemiddel på prøver og på eksamen.

Maximum Lærerrom er en ressursside på nett hvor det blant annet finnes kopioriginaler, fasiter til grunnboka og oppgaveboka, halvårs-prøver og kapittelprøver, undervisningsopplegg og fagartikler.

MA

TEM

ATIK

K

22

8.–1

0. trinn



Maximum 8 Lærerens bok190

Mål

1 % = 1 _____

100

Maximum 8190

prosent

HEr skal Du lærE å• regne med prosent

• gjøre brøk og desimaltall om til prosent og omvendt

• bruke prosentregning i noen situasjoner fra dagliglivet

Prosent betyr hundredel eller del av hundre, og skrives med symbolet %.

I Våler kommune bor det 4700 personer. Ca. 1 % er vepseallergikere. Omtrent hvor mange personer i Våler kommune er allergiske mot veps?

Løsningsforslag

Når du skal finne en brøkdel av et helt tall, må du gange tallet med brøken. Det hele tallet ganges med telleren, og nevneren beholdes.

1 %, 1

____ 100 av 4700 er:

4700 · 1

_________ 100

= 47

47 personer i Våler kommune er allergiske mot veps

3.96 a 1. juli 2012 var folketallet i Norge omtrent 5 017 500. 1 % av innbyggerne bodde i Skedsmo kommune i Akershus.

Hvor stort var innbyggertallet i Skedsmo på det tidspunktet?

b I 2011 var Norges BNP på 2720 milliarder kroner. Noen mener at vi bør gi 1 % av BNP som bistand til verdens u-land.

Hvor mange penger ville det vært i 2011?

Eksempel 29

BNp brutto-nasjonalprodukt, som er verdien av alt som produseres i et land i løpet av et år

La dem vise hverandre hvordan de tenker når de løser en oppgave, og hvilke teknikker de velger å bruke.

ForenklingFortsett med å bare jobbe med betydningen av 1%. Elevene kan for eksempel finne 1% av noe som angår dem selv:• 1 % av ukepengene• 1 % av et skoleår

(190 skoledager)• 1 % av antall levedager• 1 % av antall elever på skolen• 1 % av antall innbyggere

i egen kommune

Jobb også motsatt vei:• Hvor stort vannbehov har kua

hvis 1 % utgjør 1 l?

3.97Oppgaven kan brukes til å diskutere hoderegningsstrategier.

Grunnleggende ferdigheterLa elevene lese og diskuter målene for delkapitlet om prosent. Hva kan elevene fra før? La elevene snakke sammen i en læresamtale om hvordan de forstår målene, og la dem gjerne sette seg delmål for å kunne nå målene. Å forstå symbolet og begrepet prosent (%) som hundredel, er grunnleggende. Be elevene lese og tolke eksempler og oppgaver i fellesskap. La det være verdifullt at elevene har ulike teknikker og strategier for å komme fram til svarene på.

kommentarerI første del av delkapitlet Prosent vektlegges forståelsen av prosent som hundredeler. Samtidig ser elevene eksempler på ulike måter å tenke på og ulike løsningsstrategier. La elevene fortelle om sine egne måter å tenke på. Diskuter forskjel-lige løsningsmetoder i klassen. Elevene vil se at ulike metoder er nyttige i forskjellige situasjoner.

3.96Oppgaven drøftes felles i klassen og regnes som hoderegning.

eksempel 30Elevene introduseres for dobbel tallinje. En slik tegnet modell kan hjelpe elever til å se ulike sammen-henger på en god måte.

Faglig innhold• Prosent, introduksjon

Kapittel 3 • Brøk, desimaltall og prosent 191

oppgavebok

3.93, 3.94

3.106, 3.107, 3.108

Kapittel 3 • Brøk, desimaltall og prosent 191

Eksempel 30

20 % av et tall er det

samme som 1

___ 5

av tallet.

20 % av jentene i klasse 8C har kort hår. Det er 15 jenter i klassen.Hvor mange av jentene har kort hår?

Løsningsforslag

1 Vi kan lage en modell:

2 Du må finne 20

____ 100 av 15. Det kan du gjøre slik:

15 · 20 % = 15 · 20

_____ 100

= 15 · 20

________ 100

= 3

3 jenter i klasse 8C har kort hår

3 Du kan forkorte brøken 20

____ 100 før du regner ut:

20 % = 20

_____ 100

= 1

___ 5

15 · 1

___ 5 = 15 · 1

______ 5 = 3

3 jenter i klasse 8C har kort hår

Når 1 % = 1

____ 100 , så må 100 % = 100

____ 100 = 1.

100 % av noe er alt!

3.97 Regn ut.

a 1 % av 200 d 50 % av 500 g 8 % av 250

b 10 % av 1000 e 10 % av 250 h 2 % av 80

c 2 % av 50 f 5 % av 300 i 25 % av 16

1

5

1

5

100 %0 %

15 jenter?

20 %

kan de gjerne bli presentert for utfordringer av typen:

3 av 20 ungdommer liker å stå på ski. Hvor mange prosent av ungdom-mene liker å stå på ski?

La elevene diskutere problemet seg imellom, og presentere sine løsnin-ger. Fint hvis noen kommer fram til :

3 ___ 20 = 15

____ 100 = 15%

eller

3 : 20 = 0,15 = 15 ____ 100 = 15%

prosentdel av poengpoolen. 3 på prosentterning og 5 på poengpool-terning gir regnestykket 30 % av 500 poeng, og spilleren får 150 poeng. Regn i hodet. Summer etter hvert, og noter ny sum. Første spiller til avtalt grenseverdi (for eksempel 2000 poeng), vinner.

Spillet kan varieres ved å bruke andre faktorer på terningen. For eksempel 5 som faktor på prosentterning og 10 som faktor på poengpoolterning. Ny grenseverdi: 500. Varier også med 1–12-terning, eller andre terningsty-per, som prosentterning.

Nå som elevene har lært å gjøre om fra brøk til desimaltall, og vet at de to første desimalene er hundredeler,

• Hvor mye veier hunden Fido hvis 1 % av vekten er 0,3 kg?

• Hvor mye tjener Lars hvis 1 % av lønna er 3400 kr?

• Hvor mange mål scorer håndball-spilleren hvis 1 % utgjør 1,2 mål?

• Hvor mye koster bruktbilen hvis 1 % av prisen er 250 kr?

Mer utfordring/ Flere aktiviteterspill: terningprosenterEt spill for 2–3 spillere

Dere trenger to terninger med ulik farge. Den ene terningen definerer prosentdel som antall øyne ganger 10. Den andre terningen definerer en poengpool som antall øyne ganger 100. Spilleren kaster begge ternin-gene, og regner ut poeng som

Kapittel 1 • Tallregning 25

1.46 Et år ble det satt ut 236 millioner laks i norske oppdrettsanlegg. En regner med at 0,4 ‰ av dem rømte.

Hvor mange laks rømte?

1.47 På produktbeskrivelser av ulike matvarer kan du lese hvilke vitaminer og mineraler de inneholder, og hvor mye det er av dem.

a Hvor mange promille av innholdet i 4korn-pakken er henholdsvis natrium, jern og vitamin B1 (tiamin)?

b Finn flere matvarer som du kan sammenlikne næringsinnholdet i. Sammenlikn for eksempel innholdet i forskjellige typer frokostblandinger eller forskjellige typer brød og knekkebrød.

Legering er en blanding av metaller. En gjenstand merkes med et nummer som viser hvor mange promille av legeringen som er rent sølv eller gull.

De vanligste legeringene er: Sølv: 830S eller 925S (sølv sterling) hvor 830 tilsvarer 830 ‰.

925 tilsvarer 925 ‰.Gull: 585 (14 karat) eller 750 (18 karat) hvor 585 tilsvarer 582 ‰.

750 tilsvarer 750 ‰.

1.48 Et sølvsmykke merket 925S veier 60 gram.

Hvor mye rent sølv inneholder smykket?

1.49 I et gullsmykke som veier 32 gram, er det 24 gram rent gull.

Hvordan bør dette smykket være merket?

1.50 I en suppeøse merket 830S er det 120 g rent sølv.

Hva veier øsa?

Pr. 100 g Pr. porsjonEnergi 1443 kj 649 kj345 kcal 155 kcalProtein 11 g 5 g Karbohydrat 61 g 27 ghvorav sukkerarter 1,5 g 0,7 gFett 3,5 g 1,6 ghvorav mettet fett 0,5 g 0,23 ghvorav enumettet fett 1,0 g 0,45 ghvorav flerumettet fett 1,5 g 0,68 gKostfiber 10 g 4,5 gNatrium 0,002 g -

Tiamin 0,4 mg (27 %*) 0,18 mg (12 %*)Jern3 mg (24 %*) 1,35 mg (11 %*)*% av GDA (anbefalt daglig inntak)

Eksempel 13

Eksempel 14

Maximum 924

Promille

Promille betyr «av tusen». Vi bruker symbolet ‰ for promille.

1 ‰ = 1 ______

1000 = 0,001 = 0,1 %

Når vi skal regne med promille, kan vi bruke de samme fremgangsmåtene som når vi regner med prosent, men vi må huske at vi jobber med tusendeler i stedet for hundredeler.

Finn 15 ‰ av 260.

Løsningsforslag

15 ‰ = 0,015

260 · 0,015 = 3,9

15 ‰ av 260 er 3,9

Hvor mange promille er 4 av 500?

Løsningsforslag

4 _____

500 = 0,008 = 8 ‰

4 av 500 er 8 ‰

1.44 I en kjemikalieprøve på 10 g ble det oppdaget 5 ‰ kvikksølv.

Hvor mange gram kvikksølv var det i prøven?

1.45 I ferskvann skal saltinnholdet være mindre enn 0,5 ‰. I en vannprøve på 0,5 L (1 L vann veier 1 kg) finner en kjemiker 0,3 g salter.

Kan denne vannprøven klassifiseres som ferskvann?

Den store kuben rommer 1000 små kuber. Én tusendel

er 1 ‰.

Forslag til mer utfordring og aktiviteter

Henvisninger til Oppgaveboka

Tips til hvordan forenkle stoffet

Enkle fagteksterMuntlige ferdigheter

Varierte oppgaver differensiert i tre nivåer

Tips til oppstart av kapitlet

Eksempler som viser og forklarer

Fra Maximum 8 Lærerens bok

Fra Maximum 9 Grunnbok

MA

TEM

ATIK

K

238

.–10

. trinn



Maximum Smart Tavle aktiverer læreboka og samler fokus og hjelper læreren å konkretisere fagstoffet for eleven.

Innholdet i Maximums grunnbøker er tilpasset interaktive tavler, på denne måten kan man enkelt vise fram aktuelle sider i boka og samle klassens oppmerksomhet. Læreren kan velge ut enkeltelementer fra grunnboka og fokusere på disse.

Maximum Smart Tavle gir en unik mulighet til å føre matematiske samtaler og gjennomgå begreper og eksempler i fellesskap.

Maximum Smart Tavle fungerer også med projektor og PC.

Gratis

skoleåret

2014/2015





+

Maximum Smart Tavle– konkretiserer matematikkundervisningen

MA

TEM

ATIK

K

24

8.–1

0. trinn



Maximum Smart Vurdering– enklere vurdering, bedre oppfølging

Maximum Smart Vurdering er et digitalt vurderingsverktøy som gjør det enkelt for læreren å kartlegge elevenes matematiske måloppnåelse innenfor kapitlene og temaene i boka.

Maximum Smart Vurdering består av : • En førtest som tester elevens kompetanse

før man går i gang med et nytt kapittel.• En midttest som tester elevens kompetanse

etter å ha holdt på med kapitlet en tid.• Halvårsprøver• Helårsprøver

Læreren får umiddelbart oversikt over klassens og hver enkelt elevs resultater. Man kan følge elevenes utvikling over tid for å kartlegge progresjon og kompetanse.

Maximum Smart Vurdering har full integrasjon med Vokal.

Smart Vurdering– enklere vurdering, bedre oppfølging

• Selvrettende kartleggingsprøver• Resultatoversikt over enkeltelever og klasser• Forslag til personlig oppfølging av hver elev

MA

TEM

ATIK

K

258

.–10

. trinn



Maximum Smartbok– levendegjør læreboka

Maximum Smartbok er en digital versjon av grunnboka der eleven kan gjøre notater, gultusje og få teksten opplest.

Med Maximum Smartbok får eleven all teksten i boka opplest av skuespillere. Dette gjør det lettere for lesesvake elever å følge innholdet i boka.

Elevene kan skrive egne notater, legge inn bokmerker, søke etter ord og forstørre deler av sidene i boka.


• Digital lærebok til PC, Mac og nettbrett.• Online eller nedlastbar til bruk uten

internett.• Norges mest solgte digitale lærebok



+

MA

TEM

ATIK

K

26

8.–1

0. trinn

Maximum 8–10 utgivelsesplan

Maximum 8–10 8 9 10KJERNEMATERIELL

Grunnbok ✓ ✓ 2015

Lærerens bok ✓ ✓ 2015

Oppgavebok ✓ ✓ 2015


Maximum Smartbok ✓ ✓ 2015

Maximum Smart Tavle ✓ ✓ 2015

Maximum Smart Vurdering ✓ ✓ 2015

Maximum Lærerrom ✓ ✓ 2015

TILLEGGSMATERIELL

Regelsamling ✓ ✓ ✓



MA

TEM

ATIK

K

Maxim

um27

Utgivelsesplan

NA

TUR

FAG

8.–1

0. trinn

29

• Ryddig og tydelig, faglig grundig• Gode illustrasjoner med forklarende tekst• Varierte oppgaver og aktiviteter• Tydelige mål og fokus på begreper• Lærerens bok følger grunnboka side for side• Godt samspill mellom trykt og digitalt materiell

www.gyldendal.no/nyeeureka

Lanseres2015

http://www.gyldendal.no/nyeeureka


NYHET – Lanseres 2015

Merete Hannisdal, John Haugan, Hanne Augestad Smith, Lene Sveen, Svein Tveit, Torgeir Bryge Ødegården

Nye Eureka! 8–10 – nøkkelen til å forstå naturfag

Gjennom en ryddig og tydelig oppbygging og struktur bidrar Nye Eureka! til god oversikt og sammenheng i naturfag. Bilder, illustrasjoner og meningsbærende overskrifter på hver dobbeltside legger til rette for ulike tilnærmingsmåter og lesestrategier.

Nye Eureka! Grunnbok tar for seg hvert tema over to eller fire sider. Hvert oppslag inneholder punkter som forteller hva elevene skal lære. Grundige fagtekster med meningsbærende overskrifter, illustrerende bilder og figurer med forklarende tekst, nøkkelord og nøkkelspørsmål, gjør teksten bedre tilpasset den enkelte elevs nivå.

Oppgavene bakerst i hvert kapittel trener elevene på nøkkelord og utvikling av forståelse av fagstoffet. Grunnleggende ferdigheter er vektlagt. Det er også mange aktiviteter med praktisk tilnærming til de ulike emnene i naturfag.

Nye Eureka! Lærerens bok følger oppslagene fra grunnboka side for side. Lærerens bok gir trygghet og variasjon for læreren samt effektiv støtte i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen.

Nye Eureka! Arbeidsbok vektlegger sammen med grunnboka grunnleggende ferdigheter og forskerspiren.

Nye Eureka! Lærerrom er en ressursside på nett hvor det blant annet finnes kopioriginaler som følger temaene i grunnboka, fasiter til grunnboka og arbeidsboka.

NA

TUR

FAG

30

8.–1

0. trinn

Lanseres2015



tetthet innebærer. Tettheten til et stoff er en egenskap ved stoffet, og har ikke noe å gjøre med størrelsen på den biten/gjenstanden vi har av stoffet. Dette kan understrekes ved å lage terninger av plastilin med sidekanter på 2 cm og 3 cm, regne ut tettheten til disse og se at tettheten blir den samme.

Elevaktivitet: Detektivoppgave: Hvilke metaller er dette? Nye Eureka! 8 side 102Gjennom denne aktiviteten får elevene bestemme tettheten til biter av ulike metaller, og må bruke tabellverdier for å finne ut hvilke metaller de har fått utdelt. De får da erfaring med at tetthet er en materialegenskap.

Elevaktivitet: Tettheten til varmt og kaldt vann, Nye Eureka! 8 side 102Gjennom denne aktiviteten får elevene erfare forskjell i tetthet på kaldt og varmt vann. De skal dessuten formulere en hypotese og teste denne ved å følge en gitt framgangsmåte.

Elevaktivitet: Flyter eller synker? Nye Eureka! 8 side 103I denne aktiviteten kan elevene bli nærmere kjent forskjellen i flyteevne i vann med ulik saltholdighet. De kan også bli nærmere kjent med hva det betyr at havvann inneholder 3,5 % salt, og selv lage løsninger med samme saltholdighet som havvann og vann fra Dødehavet. Dette er aktivitet som også kan gjennomføres som hjemmeforsøk.

ArbeidsbokaNr. 3.4 og 3.8.• Tetthet: Vi finner tettheten til et stoff

ved å ta massen dividert med volumet. Tettheten forteller oss hvor tungt noe er i forhold til størrelsen.

• Flyte i vann: En gjenstand som blir liggende på toppen av vannet, flyter i vann.

AktiviteterElevaktivitet: Endres tettheten til plastilin når størrelsen på klumpen endres?• Lag en terning i plastilin på 1 cm3.• Finn massen av terningen (2 g) ved

hjelp av en vekt.• Vil terningen flyte eller synke?• Prøv!• Hvis vi deler terningen i mindre biter,

vil de da flyte eller synke?

Aktiviteten kan brukes for å avdekke om elevene har skjønt hva begrepet

vendigvis noe med tettheten å gjøre, men brukes for å fortelle om energiinnholdet i en matvare.

Svar på nøkkel spørsmålene1 Tettheten til et stoff som en gjen

stand er laget av, er massen av gjenstanden dividert med volumet av gjenstanden. Dagligdags uttrykksmåte: Hvor tungt noe er i forhold til størrelsen.

2 Gull har høyere tetthet enn bly.3 Tettheten til et stoff avhenger både

av hvor tunge partik lene er, og hvor tett de ligger inntil hverandre.

4 Olje har lavere tetthet enn vann.

Forklaring på nøkkel ordene• Volum: Den plassen som en ting/

gjenstand opptar, og kan oppgis i cm3 eller dm3.

• Masse: Vekten av en gjenstand oppgitt i gram eller kilo.

Litt støtte for tanken:Siden brusboksene er av metall (aluminium), skulle man forvente at begge boksene ville synke. Det må derfor være karbondioksidgassen (kullsyren) som er i brusboksen, som i det hele tatt gjør det mulig å flyte. Tettheten av «metall + væske + gass» må være mindre enn 1 g/cm3 for den boksen som flyter. Hvis vi antar at det er like mye metall og gass i begge boksene, er det forskjellen på væskene som er forklaringen på at den ene boksen flyter og den andre synker. Cola light inneholder omtrent de samme ingrediensene som Cola, bortsett fra søtningsstoffene som er brukt isteden for sukker. Da det trengs mindre mengde søtningsstoff enn sukker, er tettheten til Cola light lavere enn tettheten for vanlig Cola.

Begrepet «light» i Cola light og andre «lettprodukter» har ikke nød

Tettheten til jern er mye større enn for vann. Hvordan kan det da være mulig at en supertanker av jern flyter på vann? Forklaringen er: Jernet er formet slik at det tar mye plass i vannet, og slik at volumet av supertankeren er mye større enn jernet som båten er laget av. Tettheten til «jern + hulrom» er mindre enn tettheten til vann. Dermed kan skipet holde seg flytende på sjøen.

Betegnelsen «light» eller «lett» handler om energiinnholdet i matvarenVed å sammenligne flyteevnen til en boks med Cola light og en boks med vanlig Cola, vil man se at den første flyter mens den andre synker. La elevene tenke over mulige forklaringer på observasjonen. Kanskje kan de lage en eller flere hypoteser som det er mulig å teste?

Bly har høyere tetthet enn isoporTetthet kan være et vanskelig begrep for eleveneTetthet er en materialegenskap, og er ikke er avhengig av hvor stor eller liten klump vi har av materialet, eller om gjenstanden er hullete eller har en uregelmessig form. Med tetthet mener vi massetetthet.

Tetthet kan oppgis med ulike enheterMange bruker enheten g/cm³ (gram per kubikkcentimeter) for å oppgi tettheten til et stoff eller et materiale. Når vi vet at 1 cm³ = 1 ml, kan vi bygge bro mellom disse enhetene for tetthet: g/cm³ = g/ml. SIenheten for tetthet er kilogram per kubikkmeter (kg/m³).

Tettheten avhenger av massen og plasseringen til partik leneOppgave til ettertanke

Sinkpartikler har større masse enn jernpartikler. Hva kan da være grunnen til at tettheten til sink (7, 1 g/cm3) er lavere enn tettheten til jern (7, 9 g/cm3)?

Svar: Partiklene i metallet sink ligger ikke så tett pakket sammen som jernpartiklene i jern.

Et stoff flyter hvis det har lavere tetthet enn vannTettheten til vann oppgitt med ulike enheterVi kan oppgi tettheten til vann ved 20 °C som 1,0 g/cm3 = 1,0 g/ml = 1,0 kg/l = 1,0 kg/dm3.

Jern kan flyte

LæringsmålEleven skal kunne– oppgi formelen for tetthet– planlegge og gjennomføre

forsøk for å bestemme tettheten av et metall når de får utlevert en klump av metallet

– forklare hvorfor tettheten av et stoff forandrer seg med temperaturen

– forklare hvordan vi ut fra tettheten til et stoff kan forutsi om stoffet vil flyte eller synke i vann

Tettheten avhenger av massen og plasseringen til partikleneEn blypartikkel er tyngre enn en jernpartikkel. Partikler har altså ulik masse. Det kan være forklaringen på at bly har høyere tetthet enn jern, men tettheten til et stoff avhenger også av hvor tett partiklene ligger inntil hverandre i stoffet.

Tettheten til et stoff avhenger av• massen til hver partikkel i stoffet• hvor tett partiklene ligger inntil hverandre i stoffet

Tettheten til et stoff endrer seg med temperaturenMed økende temperatur blir bevegelsene til partiklene større, de dytter mer på nabopartiklene, og stoffet utvider seg. Da ligger ikke partiklene like tett som før. Tettheten blir derfor lavere når temperaturen øker. Varmt vann har lavere tetthet og er derfor lettere enn kaldt vann. Varm luft har lavere tetthet og er derfor lettere enn kald luft. Se bildet til høyre.

Et stoff flyter hvis det har lavere tetthet enn vannDu har kanskje sett at både olje og isopor flyter i vann. Det er fordi disse stoffene har lavere tetthet enn vann. Tettheten til vann er 1,0 g/cm3 ved 20 °C. Alle stoffer med lavere tetthet enn vann flyter. Derfor ser du av verdiene i tabellen at en klump av metallene vil synke, mens is vil flyte i vann. Det stemmer bra med de erfaringene vi har fra dagliglivet.

NØKKELORD

• Volum

• Masse

• Tetthet

• Flyte i vann

1 Hva mener vi med tettheten til et stoff?

2 Hvilket metall har høyest tetthet, bly eller gull?

3 Hvilken sammenheng er det mellom partiklene i et stoff og tettheten til stoffet?

4 Forklar hvorfor olje flyter på vann.

Flyter eller synker i vann? Tettheten til vann er 1,0 g/cm3

Stilt opp etter økende tetthet

Tetthet i g/cm3 (ved 20 oC, for is ved 0 oC)

Flyter i vann?

Isopor 0,01 ja

Kork 0,2 ja

Bjørk 0,7 ja

Olje 0,8 ja

Is 0,92 ved 0 oC ja

Sølv 10,5 nei

Gull 19,3 nei

Varm luft har lavere tetthet enn kald luft, og en varmluftsballong stiger derfor til værs.

I Dødehavet er det mye oppløst salt. Tettheten til saltvannet er så høy at vi flyter.

Stoffers byggesteiner og modeller 81

Bly har høyere tetthet enn isoporIkke la deg lure av dette spørsmålet: «Hva er tyngst, en kilo bly eller en kilo isopor?» Svaret er at de veier like mye – én kilo selvfølgelig.

Vi kan lett la oss lure hvis vi begynner å tenke på at en klump bly er mye tyngre enn en like stor klump med isopor.

På bildet nedenfor finner du like store terninger av ett treslag og sju metaller. Terningene er omtrent like store som de terningene vi bruker når vi spiller ludo eller yatzy. Sidekantene på hver terning er 1 cm, slik at volumet av hver terning er 1 cm3. Legg merke til at terningene har samme volum, men forskjellig masse. Terningen av bly har størst masse, og 1 cm3 bly har massen 11,3 g.

Tetthet er «massen i forhold til volumet», og tettheten til bly kan vi oppgi som 11,3 g/cm3. Tetthet blir ofte oppgitt i g/cm3, altså hvor mange gram hver kubikkcentimeter av stoffet veier.

Hvis vi ikke har en terning på 1 cm3 av et stoff, men en stor og ujevn klump, kan vi finne tettheten til det stoffet som er i klumpen, ved å dele massen på volumet:

Hvis en klump av et metall veier 39,5 g og har et volum på 5 cm3, kan vi regne ut tettheten slik:

Bruk figurene ovenfor til å finne ut hvilket metall dette er.

Kommentarer:

En terning på 1 cm3 av bly har massen 11,3 g.

En terning på 1 cm3 av isopor har massen 0,01 g.

Bly Isopor

Tettheten for ett treslag og sju metaller.

Tetthet og partiklerHER SKAL DU LÆRE OM

• begrepet tetthet og hvordan vi kan finne tettheten til et stoff• eksempler fra dagliglivet der vi kan bruke tetthet til å forklare hva som skjer

Tettheten til stoffet =massen (g)

volumet (cm3)

= 7,9 g/cm3Tetthet = =masse 39,5 g

volum 5 cm3

Bøk 0,8 g/cm3

Aluminium 2,7 g/cm3

Sink 7,1 g/cm3

Tinn 7,3 g/cm3

Jern 7,9 g/cm3

Messing 8,5 g/cm3

Kobber 8,9 g/cm3

Bly 11,3 g/cm3

80 Kapittel 3

80 nye eureka 8 nye eureka 8 81

tetthet innebærer. Tettheten til et stoff er en egenskap ved stoffet, og har ikke noe å gjøre med størrelsen på den biten/gjenstanden vi har av stoffet. Dette kan understrekes ved å lage terninger av plastilin med sidekanter på 2 cm og 3 cm, regne ut tettheten til disse og se at tettheten blir den samme.

Elevaktivitet: Detektivoppgave: Hvilke metaller er dette? Nye Eureka! 8 side 102Gjennom denne aktiviteten får elevene bestemme tettheten til biter av ulike metaller, og må bruke tabellverdier for å finne ut hvilke metaller de har fått utdelt. De får da erfaring med at tetthet er en materialegenskap.

Elevaktivitet: Tettheten til varmt og kaldt vann, Nye Eureka! 8 side 102Gjennom denne aktiviteten får elevene erfare forskjell i tetthet på kaldt og varmt vann. De skal dessuten formulere en hypotese og teste denne ved å følge en gitt framgangsmåte.

Elevaktivitet: Flyter eller synker? Nye Eureka! 8 side 103I denne aktiviteten kan elevene bli nærmere kjent forskjellen i flyteevne i vann med ulik saltholdighet. De kan også bli nærmere kjent med hva det betyr at havvann inneholder 3,5 % salt, og selv lage løsninger med samme saltholdighet som havvann og vann fra Dødehavet. Dette er aktivitet som også kan gjennomføres som hjemmeforsøk.

ArbeidsbokaNr. 3.4 og 3.8.• Tetthet: Vi finner tettheten til et stoff

ved å ta massen dividert med volumet. Tettheten forteller oss hvor tungt noe er i forhold til størrelsen.

• Flyte i vann: En gjenstand som blir liggende på toppen av vannet, flyter i vann.

AktiviteterElevaktivitet: Endres tettheten til plastilin når størrelsen på klumpen endres?• Lag en terning i plastilin på 1 cm3.• Finn massen av terningen (2 g) ved

hjelp av en vekt.• Vil terningen flyte eller synke?• Prøv!• Hvis vi deler terningen i mindre biter,

vil de da flyte eller synke?

Aktiviteten kan brukes for å avdekke om elevene har skjønt hva begrepet

vendigvis noe med tettheten å gjøre, men brukes for å fortelle om energiinnholdet i en matvare.

Svar på nøkkel spørsmålene1 Tettheten til et stoff som en gjen

stand er laget av, er massen av gjenstanden dividert med volumet av gjenstanden. Dagligdags uttrykksmåte: Hvor tungt noe er i forhold til størrelsen.

2 Gull har høyere tetthet enn bly.3 Tettheten til et stoff avhenger både

av hvor tunge partik lene er, og hvor tett de ligger inntil hverandre.

4 Olje har lavere tetthet enn vann.

Forklaring på nøkkel ordene• Volum: Den plassen som en ting/

gjenstand opptar, og kan oppgis i cm3 eller dm3.

• Masse: Vekten av en gjenstand oppgitt i gram eller kilo.

Litt støtte for tanken:Siden brusboksene er av metall (aluminium), skulle man forvente at begge boksene ville synke. Det må derfor være karbondioksidgassen (kullsyren) som er i brusboksen, som i det hele tatt gjør det mulig å flyte. Tettheten av «metall + væske + gass» må være mindre enn 1 g/cm3 for den boksen som flyter. Hvis vi antar at det er like mye metall og gass i begge boksene, er det forskjellen på væskene som er forklaringen på at den ene boksen flyter og den andre synker. Cola light inneholder omtrent de samme ingrediensene som Cola, bortsett fra søtningsstoffene som er brukt isteden for sukker. Da det trengs mindre mengde søtningsstoff enn sukker, er tettheten til Cola light lavere enn tettheten for vanlig Cola.

Begrepet «light» i Cola light og andre «lettprodukter» har ikke nød

Tettheten til jern er mye større enn for vann. Hvordan kan det da være mulig at en supertanker av jern flyter på vann? Forklaringen er: Jernet er formet slik at det tar mye plass i vannet, og slik at volumet av supertankeren er mye større enn jernet som båten er laget av. Tettheten til «jern + hulrom» er mindre enn tettheten til vann. Dermed kan skipet holde seg flytende på sjøen.

Betegnelsen «light» eller «lett» handler om energiinnholdet i matvarenVed å sammenligne flyteevnen til en boks med Cola light og en boks med vanlig Cola, vil man se at den første flyter mens den andre synker. La elevene tenke over mulige forklaringer på observasjonen. Kanskje kan de lage en eller flere hypoteser som det er mulig å teste?

Bly har høyere tetthet enn isoporTetthet kan være et vanskelig begrep for eleveneTetthet er en materialegenskap, og er ikke er avhengig av hvor stor eller liten klump vi har av materialet, eller om gjenstanden er hullete eller har en uregelmessig form. Med tetthet mener vi massetetthet.

Tetthet kan oppgis med ulike enheterMange bruker enheten g/cm³ (gram per kubikkcentimeter) for å oppgi tettheten til et stoff eller et materiale. Når vi vet at 1 cm³ = 1 ml, kan vi bygge bro mellom disse enhetene for tetthet: g/cm³ = g/ml. SIenheten for tetthet er kilogram per kubikkmeter (kg/m³).

Tettheten avhenger av massen og plasseringen til partik leneOppgave til ettertanke

Sinkpartikler har større masse enn jernpartikler. Hva kan da være grunnen til at tettheten til sink (7, 1 g/cm3) er lavere enn tettheten til jern (7, 9 g/cm3)?

Svar: Partiklene i metallet sink ligger ikke så tett pakket sammen som jernpartiklene i jern.

Et stoff flyter hvis det har lavere tetthet enn vannTettheten til vann oppgitt med ulike enheterVi kan oppgi tettheten til vann ved 20 °C som 1,0 g/cm3 = 1,0 g/ml = 1,0 kg/l = 1,0 kg/dm3.

Jern kan flyte

LæringsmålEleven skal kunne– oppgi formelen for tetthet– planlegge og gjennomføre

forsøk for å bestemme tettheten av et metall når de får utlevert en klump av metallet

– forklare hvorfor tettheten av et stoff forandrer seg med temperaturen

– forklare hvordan vi ut fra tettheten til et stoff kan forutsi om stoffet vil flyte eller synke i vann





NØKKELORD

• Volum

• Masse

• Tetthet

• Flyte i vann








Flyter i vann?

Isopor 0,01 ja

Kork 0,2 ja

Bjørk 0,7 ja

Olje 0,8 ja

Is 0,92 ved 0 oC ja

Sølv 10,5 nei

Gull 19,3 nei











Kommentarer:



Bly Isopor





volumet (cm3)


volum 5 cm3

Bøk 0,8 g/cm3

Aluminium 2,7 g/cm3

Sink 7,1 g/cm3

Tinn 7,3 g/cm3

Jern 7,9 g/cm3

Messing 8,5 g/cm3

Kobber 8,9 g/cm3

Bly 11,3 g/cm3

80 Kapittel 3

80 nye eureka 8 nye eureka 8 81





NØKKELORD

• Volum

• Masse

• Tetthet

• Flyte i vann








Flyter i vann?

Isopor 0,01 ja

Kork 0,2 ja

Bjørk 0,7 ja

Olje 0,8 ja

Is 0,92 ved 0 oC ja

Sølv 10,5 nei

Gull 19,3 nei











Kommentarer:



Bly Isopor





volumet (cm3)


volum 5 cm3

Bøk 0,8 g/cm3

Aluminium 2,7 g/cm3

Sink 7,1 g/cm3

Tinn 7,3 g/cm3

Jern 7,9 g/cm3

Messing 8,5 g/cm3

Kobber 8,9 g/cm3

Bly 11,3 g/cm3

80 Kapittel 3

Ryddig struktur som legger til rette for lesestrategier

Punkter som for-teller hva elevene skal lære

Nye Eureka! 8 Grunnbok, s. 80–81.

Faglig utdypning og forklaring for læreren

Svar på nøkkelspørs-mål og nøkkelordene

Tips til flere oppgaver og aktiviteter

Læringsmål til hvert oppslag

Følger grunnboka side for side

Nøkkelord og spørsmål hjelper til med å finne viktig informasjon i teksten

Nye Eureka! 8 Lærerens bok, s. 80–81.

NA

TUR

FAG

318

.–10

. trinn



Nye Eureka! Smart Tavle åpner for nye muligheter i undervisningen og er et godt virkemiddel for læreren for å konkretisere fagstoffet samt samle elevenes fokus rundt naturfaglige problemstillinger.

Nye Eureka! Smart Tavle skaper nye og spennende muligheter for undervisningen.

Innholdet i Nye Eureka!s grunnbøker er til-passet interaktive tavler. På denne måten kan læreren enkelt vise fram aktuelle sider i boka og samle klassens oppmerksomhet.

Ved hjelp av interaktive konkretiserings-verktøy kan læreren diskutere og konkretisere naturfaglige problemstillinger sammen med elevene.

Nye Eureka! Smart Tavle fungerer også med projektor og PC.

Nye Eureka! Smart Tavle– aktiverer læreboka, samler fokus

Vi klassifiserer for å forenkleVi må alle rydde litt av og til. På rommet har du kanskje et sorteringssystem der du har sokker i én skuff og T-skjorter i en annen skuff, bøker i én hylle og tegneserier i en annen?

I naturfag sorterer vi også. Vi sorterer stoffer ut fra felles egenskaper, som for eksempel om de er fast stoff, væske eller gass ved romtemperatur. Vi sier da at vi klassifiserer stoffene. Det blir enklere å snakke om stoffer når vi klassifiserer dem. Da kan vi snakke om en gruppe stoffer og ikke bare om hvert enkelt stoff.

Fast stoff, væske og gass er tre ulike tilstanderI hverdagen treffer vi på stoffer i fast form, væskeform og gassform. De tre formene kan også kalles tilstander. Nå skal vi klassifisere stoffer som faste stoffer, væsker og gasser ved en gitt temperatur. Jern er et fast stoff, vann er en væske, og oksygen er en gass ved romtemperatur.

I tabellen nedenfor finner du hva som er felles for stoffer i de tre tilstandene. Finn gjerne flere eksempler på stoffer i de tre tilstandene.

Vi tenker oss en partikkel som en kuleHvorfor er det slik at et fast stoff har en bestemt form, mens en væske kan helles?

La oss tenke oss at vi tar på oss «magiske briller» som gjør at vi kan se hvordan stoffer er bygd opp. Med de magiske brillene ser vi at alle stoffer er bygd opp av partikler som ligner små kuler. Partiklene i et stoff er veldig, veldig

Tilstander Fast stoff Væske Gass

Kjennetegn • bestemt form• bestemt volum

• kan helles• forandrer form etter

beholderen• bestemt volum

• sprer seg i hele det rommet den er i

• lett å presse sammen

Eksempel Krystaller av natriumklorid (salt) (figur A)

Farget vann (figur B) Klorgass (figur C)

Kommentarer:

Fast stoff, væske og gassHER SKAL DU LÆRE OM

• kjennetegn ved fast stoff, væske og gass• partiklenes plassering og bevegelse i fast stoff, væske og gass

A

B

C

72 Kapittel 3

små. I én vanndråpe er det så mange som 1 000 000 000 000 000 000 000 (tusen trillioner) vannpartikler, og det er summen av alle disse vannpartiklene som er selve vanndråpen.

Foreløpig er vi ikke så opptatt av hva hver partikkel er for de ulike stoffene, for da blir det unødvendig vanskelig. Kunsten er å ikke ta med flere detaljer enn nødvendig. Vi venter derfor til sidene 84–85 med å avsløre flere detaljer om hva en partikkel kan være.

I et fast stoff har partiklene faste plasserPartiklene i et fast stoff ligger tett sammen og har faste plasser. Hver partikkel svinger fram og tilbake om et fast punkt, og vi sier at partiklene vibrerer. Det er sterke tiltrekningskrefter som holder partiklene sammen.

Prøv å forklare hvorfor et fast stoff har en bestemt form.

I en væske glir partiklene rundt hverandrePartiklene i en væske ligger tett sammen og glir rundt hverandre. De har ikke lenger faste plasser. Kreftene som holder partiklene sammen, er fortsatt sterke.

Prøv å forklare hvorfor en væske kan helles og hvorfor den former seg etter beholderen.

I en gass er partiklene helt friePartiklene i en gass beveger seg med stor fart og i rette linjer, helt til de treffer en annen partikkel eller veggene i beholderen. Det er ingen krefter mellom partiklene. De beveger seg derfor fritt og farer i alle retninger. Avstanden mellom partiklene er mye større enn i en væske eller et fast stoff.

Prøv å forklare hvorfor en gass sprer seg i det rommet som er tilgjengelig, og hvorfor den lett kan presses sammen.

Partiklene i et fast stoff

Partiklene i en væske

Partiklene i en gass

Partiklenes plassering og bevegelse i hver av de tre tilstandene

Fast stoff Væske Gass

Partiklene har faste plasser og vibrerer.

Sterke krefter holder partiklene sammen.

Partiklene glir rundt hverandre.

Sterke krefter holder partiklene sammen.

Partiklene beveger seg i rette linjer og med stor fart.

Partiklene er helt frie, og det er stor avstand mellom partiklene.

1 Hvilken tilstand har sukker ved romtemperatur?

2 Hvorfor har et fast stoff en bestemt form? (Tenk partikler.)

3 Hvorfor former en væske seg etter beholderen?

4 Forklar hvorfor en gass sprer seg i hele det rommet den slippes ut i.

NØKKELORD

• Klassifisere

• Partikkel

• Vibrere






+

NA

TUR

FAG

32

8.–1

0. trinn

Lanseres2015



Nye Eureka! Smart Vurdering er et nyttig og oversiktlig digitalt verktøy for elevvurdering i naturfag som består av prøver som gir læreren umiddelbar oversikt over klassens og elevens resultater.

Nye Eureka! Smart Vurdering gir

• Hjelp til å vurdere elevenes kompetanse og progresjon

• Enkel oversikt over enkeltelever og klassens resultater

• Forslag til videre arbeid med naturfag• Full integrasjon med Vokal

Nye Eureka! Smart Vurdering– enklere vurdering, bedre oppfølging

Smart Vurdering– enklere vurdering, bedre oppfølging

• Selvrettende kartleggingsprøver• Resultatoversikt over enkeltelever og klasser• Forslag til personlig oppfølging av hver elev

NA

TUR

FAG

338

.–10

. trinn

Lanseres2015


www.gyldendal.no/nyeeureka!

Nye Eureka! Smartbok– levende bok, personlig læring






+

Nye Eureka! Smartbok er en digital versjon av grunnboka med innlest lyd som er synkronisert med teksten i boka.

Nye Eureka! Smartbok har nyttige funksjoner, som mulighet til å ta notater og markeringer, søke etter innhold, samt forstørre bilder og tekst. Nye Eureka! Smartbok kan brukes uavhengig av plattform. Dersom du lagrer notater et sted, vil du kunne finne det igjen på hvilken som helst annen enhet.

Nye Eureka! Smartbok er et nyttig verktøy i undervisningen, både for lærer og elev. Det kan enten være en erstatning til papirboka, eller brukes som et supplement.

NA

TUR

FAG

34

8.–1

0. trinn

Lanseres2015

Nye Eureka! utgivelsesplan

www.gyldendal.no/nyeeureka!

Nye Eureka! 8 9 10KJERNEMATERIELL

Grunnbok 2015 2016 2017

Lærerens bok 2015 2016 2017

Arbeidsbok 2015 2016 2017


Nye Eureka! Smartbok 2015 2016 2017

Nye Eureka! Smart Tavle 2015 2016 2017

Nye Eureka! Smart Vurdering 2015 2016 2017

Nye Eureka! Lærerrom 2015 2016 2017


NA

TUR

FAG

Nye Eureka!

35U

tgivelsesplan

www.gyldendal.no/underveis

GYLDENDAL lanserer nytt samfunnsfagverk i 2015!

Harald Skjønsberg

Underveis 8–10 Historie– engasjerende og tydelig historiefortelling

I Underveis Historie er det lagt vekt på en tydelig struktur. Historien blir presentert kronologisk og har gode tidslinjer og kart. Arbeid med kilder er en viktig del av lærestoffet. Ulike typer tekster og oppgaver gjør det enkelt å differensiere.

Kapitlene innledes med tydelige lærings-mål. Rammetekster utdyper fagstoffet eller inne holder annet stoff om temaet i kapitlet. Elementet «Årsak–virkning» presenterer årsaker og konsekvenser av historiske hendel-ser. Ordforklaringer i marg og i løpende tekst letter leseforståelsen.

Hvert kapittel avsluttes med sammendrag og ulike typer oppgaver som «Husker du», «Videre arbeid» og «Kildeoppgaver».

Ekstratekster bak i boka gir muligheter for fordypning.

1791-1807Krig i Europa. Danmark-Norge holder seg utenfor

1807Storbritannia stjeler den dansk-norske krigsflåten.Danmark-Norge går sammenmed Napoleon

1808 og 1809Storbritannia sperrer av norskekysten med krigsskip. Nøden sprer seg mangesteder i Norge

Stort sett fornøyde nordmenn

Helt siden 1319 hadde Norge hatt felles konge eller dronningmed andre land: Først med Sverige, så med både Sverige ogDanmark og siden bare med Danmark. Mange, både i Norge ogDanmark, så nærmest på Norge som en del av det danske riket.«Ingen nordmann er til! Vi er alle borgere av den danske stat,»sa for eksempel Ove Høegh Guldberg, som var danskekongensviktigste medarbeider i årene 1772–1784.

Men ideen om Norge som et eget land forsvant aldri helt.Norge ble aldri en del av Danmark, slik Sjælland eller Jyllandvar. Og de som bodde her i landet, så på seg selv som nordmenn,på tross av hva Ove Høegh Guldberg sa.

De fleste nordmenn hadde nok med å skaffe seg mat og klærog brydde seg lite om politikk. De som var opptatt av slike ting,var stort sett godt fornøyd med å være i unionen med Danmark.

1812Napoleon mister hæren sin i Russland. De andre stormaktene samler seg mot ham

1813Den danske kronprinsen Kristian Fredrik kommer til Norge.Napoleon taper slaget ved Leipzig

1814Danmark tvinges til å gi fra seg Norge. Grunnloven lages på Eidsvoll. Norge må gå i union med Sverige

Kapittel 4

1814 – det store året

I dette kapitlet skal du lære om

• hvordan det hadde seg at unionen med Danmark ble oppløst• hvordan Norge fikk sin egen grunnlov• hvordan Norge ble tvunget inn i en union med Sverige

Britisk krigsskip i strid med små, norske kanonbåter ved Alvøen utenfor Bergen.v

36

8.–1

0. trinn

HISTO

RIE

GYLDENDAL lanserer nytt samfunnsfagverk i 2015!

www.gyldendal.no/underveis

Jon Birkenes og Unni Elisabeth Solberg Østensen

Underveis 8–10 Geografi– rikt illustrert med informative tekster

Mary Merete Strand og Torill Strand

Underveis 8–10 Samfunnskunnskap– hele ungdomstrinnet i én bok!

I Underveis Geografi er det lagt vekt på en tydelig struktur. Oppdatert fagstoff sammen med ulike typer illustrasjoner gjør det enkelt å tilegne seg lærestoffet. Arbeid med kart har fått en betydelig plass. Gode statistikker og tabeller trener elevene i å lese fagstoff på ulike måter.

Felles for bøkene er at hvert kapittel innledes med tydelige læringsmål. Rammetekster utdyper fag-stoffet eller inneholder annet stoff om temaet i kapitlet. Ordforklaringer i marg og i løpende tekst letter leseforståelsen.

Hvert kapittel avsluttes med sammendrag og ulike oppgaver som «Husker du», «Videre arbeid» og «Kartoppgave».

Ekstratekstene bak i boka gir mulighet for fordypning.

I Underveis Samfunnskunnskap er fagstoffet samlet i én bok for hele ungdomstrinnet. Boka gir mulighet for større fleksibilitet i undervisningen med tanke på når i treårsløpet en ønsker å arbeide med de ulike temaene.

• Det er lagt vekt på en tydelig struktur, differensierte tekster og illustrasjoner som utdyper fagstoffet.

• Kapitlene innledes med tydelige læringsmål.

• Rammetekster utdyper fagstoffet eller inneholder annet stoff om

temaet i kapitlet. Hvert kapittel avsluttes med sammendrag og ulike typer oppgaver som «Husker du», «Videre arbeid» og «Filosofiske oppgaver» (Sokrates-spørsmål).

• Ekstra tekster bak i boka gir muligheter for fordypning.

378

.–10

. trinn

GEO

GR

AFI/S

AM

FUN

NS

KU

NN

SK

AP

www.gyldendal.no/horisonter

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

Gunnar Holth • Kjell Arne KallevikRLE for ungdomstrinnet

10

Gunnar Holth • Kjell Arne Kallevik • Marie von der Lippe

RLE for ungdomstrinnet

9

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

Gunnar Holth • Hilde Deschington


8

Hilde Deschington, Gunnar Holth, Kjell Arne Kallevik og Marie von der Lippe

Horisonter 8–10– religion, livssyn og etikk på fagets premisser

Horisonter behandler religioner og livssyn på en likeverdig måte ut fra sin egenart, og innfallsvinkelen er objektiv. Læreverket er inkluderende, men ikke forkynnende, og det kastes kritiske sideblikk underveis.

Horisonter åpner for felles undring, refleksjon og diskusjon. Boka legger til rette for filo-sofering i klasserommet. Språket er enkelt, og det er lagt vekt på tydelige ordforklaringer.

Læreverket kan differensieres på flere måter. De fleste kapitlene er inndelt i en blå hoveddel med tekster som er obligatoriske, og en grønn del til fordypning.

Enklere versjoner av tekstene i blå del finnes på nettstedet. Strukturen er fleksibel, og undervisningen kan lett tilpasses lokale forhold.

Horisonter Smartbok gir eleven mulighet til å lytte til boken, se aktuelle videoer og gjøre egne notater.






+

RLE

38

8.–1

0. trinn

www.gyldendal.no/horisonter

• alvorlige konflikter som ikke blir voldelige, fordi konflikten blir løst

eksempel: Konflikten mellom Norge og Sverige, som holdt på å ende

med krig i 1905. Soldatene sto klare til kamp, men de svenske og de norske

forhandlerne løste problemene. Norge ble selvstendig, uten at det brøt ut

voldshandlinger.

• Voldelige konflikter som får en fredelig løsning

eksempel: Konflikten i Aceh-provinsen i Indonesia. Etter nesten 30 år med

konflikt og 15 000 døde, ble det i 2005 inngått en fredsavtale ved hjelp av EU.

Opprørerne i «Fritt Aceh»-bevegelsen og myndighetene i Indonesia greide å

bli enige om en løsning som begge parter kunne godta.

• Fredsarbeid gjennom å bekjempe årsaker til konflikter

eksempel: Muhammad Yunus og kampen mot fattigdom. Banksjefen fra

Bangladesh har mottatt mange priser for arbeidet sitt, og i 2006 fikk han Nobels

fredspris. Livsverket hans har vært å vise at fattige mennesker kan komme seg

ut av fattigdommen ved egen hjelp, bare de får sjansen. Begrunnelsen for å gi

han fredsprisen var at fattigdom er en av de viktigste årsakene til konflikt i

verden. De som bekjemper fattigdom, driver altså fredsarbeid.

186 www.gyldendal.no/horisonter

Muhammad Yunus leder en bank som gir lån til fattige mennesker, slik at de kan starte sin egen virk-somhet og forsørge familien sin.

demokrati – ideen om at folket skal styre

hvem skal styre samfunnet?

Winston Churchill var statsminister i Storbritannia under den

andre verdenskrigen. Han er kjent for mye, blant annet for sin evne

til å si ting på en original måte. Sitatet i margen oppsummerer at

det er umulig å finne en perfekt måte å styre samfunnet på. Ordene

hans er ikke en kritikk av demokratiet, men tvert imot et varmt

forsvar for denne styreformen. Men hva er egentlig demokrati?

Demokrati er en måte å styre et samfunn på, en styreform. Ordet

er gresk og betyr «folkestyre». I små samfunn er det mulig å samle

hele folket og stemme over ulike saker. Men moderne samfunn,

som Norge, er for store og kompliserte til at alle kan være med på å

bestemme alt hele tiden. Gjennom valg får noen personer retten til

å bestemme på vegne av alle. Siden innbyggerne velger noen få som

skal representere hele folket, og bestemme på vegne av dem, kaller

187k a p i t t E l 7Menneskerettigheter,

fredsarbeid og demokrati

oppgaver

1 Hva var bakgrunnen for at de begynte med elevmekling ved Sogn

videregående skole?

2 Nevn to realistiske eksempler på konflikter mellom ungdommer. Sett

også opp en god og en dårlig måte å løse hver av disse konfliktene på.

3 Hvilket punkt i kjørereglene for elevmekling tror du det er vanskeligst å

gjennomføre? Begrunn svaret.

4 Bruk internett og finn et ferskt eksempel på vellykket konfliktløsning eller

fredsarbeid. Fortell om det som har skjedd.

5 Velg ett av de tre eksemplene på konfliktløsning som er nevnt på forrige

side. Finn ut mer om hva som skjedde, og lag en presentasjon, enten

skriftlig eller muntlig.

?

«Demokrati er den verste

styreformen som finnes,

bortsett fra alle de andre som

er blitt prøvd gjennom tidene.»

Winston Churchill

demokrati – folkestyre. Folket

styrer enten direkte eller gjennom

personer de har valgt.

representere – opptre på vegne

av, tre inn i stedet for, være

utsending for

kapittel 7

En jente som leter etter mat på en søppelfylling utenfor Bagdad i Irak.

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE OM

hva en profet er

noen av profetene i Bibelen og den tiden de levde i

profetenes budskap

profetenes betydning

Profeten Jesaja levde trolig i Jerusalem for 2700 år siden. Slik ropte han ut sin

protest mot den urettferdigheten han så i samfunnet rundt seg:

Hør, du himmel, og lytt, du jord!

For Herren taler:

Barn har jeg fostret og oppdratt,

men de har satt seg opp mot meg.

En okse kjenner sin eier,

et esel sin herres krybbe;

men Israel kjenner ingen ting,

mitt folk er uten forstand.

Når dere brer hendene ut,

skjuler jeg øynene for dere;

hvor mye dere enn ber,

hører jeg dere ikke.

Hendene deres er fulle av blod.

Vask dere, gjør dere rene!

Profetene i Det gamle testamente

Få de onde gjerningene

bort fra mine øyne!

Hold opp med å gjøre ondt,

lær å gjøre det gode!

Legg vinn på det som rett er,

før voldsmannen på den rette vei,

hjelp den farløse til hans rett

og ta dere av enkers sak!

Jesaja 1, versene 2–3 og 15–17

Fra Horisonter 9, Grunnbok

Fra Horisonter 8, Grunnbok

Bilder og tekst egnet til diskusjon og refleksjon

Oppgaver underveis i kapitlet

Klare læringsmål

Ordforklaringer

RLE

398

.–10

. trinn

www.gyldendal.no/searching

Anne-Brit Fenner og Geir Nordal-Pedersen

Searching 8–10– innholdsrik, motiverende og variert

Searching kjennetegnes av et stort utvalg av tekster og oppgaver, og en utstrakt mulighet til å velge ut fra eget ståsted.

Samme tekst i tre nivåer Tekstene i Learner’s Book er varierte og finnes ofte med to vanskegrader. Arbeidsheftet Read and Write inneholder en tredje og enklere versjon av disse tekstene. Heftet gir øvelse i leseforståelse og stimulerer begrepsinnlæringen.

Elever som trenger større utfordringer, finner ekstra tekster bak i Learner’s Book.

Inspirerende bilder Det er lagt vekt på det estetiske gjennom vakker layout og spennende bilder. Originale illustrasjoner, kjent bildekunst og gode fotografier belyser tekstene og gir inspirasjon.

Rikt lydmateriell Searchings lydmateriell tilbyr et stort spekter av ulike stemmer og aksenter. Samlingen inne-holder også sanger, lytteoppgaver og autentisk tale. Til Read and Write hører en egen CD.

GYLDENDAL lanserer nytt engelskverk i 2015!






+

40

8.–1

0. trinn

ENG

ELSK

www.gyldendal.no/cestchouette

Vigdis S.D. Jorand

C’est chouette 1–3 – tekster og oppgaver i samme bok

C’est chouette har en tydelig progresjon og enkel struktur. Hvert kapittel har klare læringsmål og avsluttes med en egenvurdering. Kapittelgloser og oppgaver følger like etter hvert kapittel. Temakapitler i egen del gir mulighet til fordypning.

C’est chouette tilbyr en praktisk tilnærming til språket og har klare læringsmål. Tekstene og oppgavene er varierte og er godt egnet til differensiering. C’est chouette har en oversiktlig grammatikkdel, emneordliste og alfabetisk ordliste med lydskrift. Verket har også språkkort til ordtrening og dialog.

C’est chouette Extra er et engangshefte som er godt egnet til differensiering og repetisjon. Oppgavene er organisert etter kapitlene i grunnboka.

C’est chouette Ressursperm gir nyttige råd og tips, kopioriginaler med ekstra oppgaver, tester, ekstra tekster og lysark.

C’est chouette Nettressurs: grammatikk og ordtreningsoppgaver, samt kapittelgloser for uttaletrening.

2. FRE

MM

EDS

PR

ÅK

418

.–10

. trinn

www.gyldendal.no/amigos

Angella Riquelme og Linda Salomonsen mfl.

Amigos 1–3 – en spansk suksess på alle trinn!

Amigos er systematisk bygget opp med klare læringsmål og tydelig progresjon. Et bredt utvalg tekster sammen med varierte oppgaver gir gode differensieringsmuligheter. Repetisjon står sentralt.

Amigos har tekster og oppgaver som gir en praktisk innføring i spansk språk. Tekstene omhandler blant annet kultur og historie. Amigos inneholder en oversiktlig grammatikk-del, kapittelgloser til hver side og en alfabetisk ordliste.

Amigos språkkort gir hjelp til ordtrening og dialog.

Amigos Lærerveiledning inneholder råd og tips til hvordan tilpasse undervisningen, ekstra lytteoppgaver, kopioriginaler med flere oppgaver, kapitteltester og større prøver.

Amigos ejercicicos er en oppgavebok med klare mål og varierte oppgaver godt egnet til differensiering og repetisjon. Den er organisert etter kapitlene i grunnboka.

42

2. FRE

MM

EDS

PR

ÅK

8.–1

0. trinn

www.gyldendal.no/aufdeutsch

Anne Britt Heimdal og Geir Nordal-Pedersen

Auf Deutsch 1–3 – praktisk tysk og språkglede

Auf Deutsch har klare læringsmål og en tydelig struktur hvor hvert kapittel avsluttes med en egenvurdering.

Auf Deutsch har kapittelgloser etter hvert kapittel. Repetisjonskapitlene har varierte opp-gaver. I ordlistene blir substantivene presentert med fargekoder for kjønn og hele flertallsfor-mer. Temakapitler i egen del gir mulighet til fordypning. Auf Deutsch inneholder tekster og oppgaver som egner seg godt til differensier-ing. Infotekstene på norsk og tysk omhandler tysk kultur- og hverdagsliv.

Auf Deutsch har en oversiktlig grammatikkdel, emneordlister og alfabetisk ordliste.

Auf Deutsch Ressursperm gir nyttige råd og tips, kopieringsoriginaler med ekstra oppgaver, tester og ekstratekster.

Auf Deutsch Aktivitetshefte er et engangshefte som egner seg svært godt til differensiering og repetisjon. Oppgavene er organisert etter kapitlene i grunnboka.

Auf Deutsch Språkkort gir hjelp til ordtrening og dialog.

2. FRE

MM

EDS

PR

ÅK

438

.–10

. trinn

www.gyldendal.no

Velg språk! er en enkel innføring i praktisk fransk, tysk og spansk der elevene får mulighet til å sammenlikne språkene, slik at de lettere kan velge hvilket fremmedspråk de har lyst til å fortsette med.

Heftet kan brukes i arbeidet med valg av språk – enten på barnetrinnet eller på ungdomstrinnet. CD med innspilte ord og dialoger kan kjøpes i tillegg.

Innhold Alle tre språk er samlet i samme hefte, og det er de samme emnene som tas opp, slik at eleven lærer • litt om landet og språket • å hilse og si navnet sitt • å fortelle hvor han/hun bor • å telle til 12 • å si hvor gammel han/hun er • navnet på fargene • noen yrkesbetegnelser • navnet på månedene • å spørre hva noe koster • noen vanlige ord og uttrykk

Ingrid Markham og Ann-Christine Wagner

Velg språk! – prøv deg på fransk, tysk og spansk

Dag Gundersen

Gyldendals bokmålsordliste – ordliste med tilbehør! Gyldendals bokmålsordliste har alfabetiske fingermarkører og solid plastomslag. Ordlisten har eget tillegg med oppgaver i ordlistebruk, kort over sikt over grammatikk, ordlære, rettskriving, tegnsetting og verb.

Ordklasser til oppslagsordene er oppgitt. I ordlisten finnes • nyord • fullstendige bøyningsformer • ordforklaringer • synonymer og eksempelsetninger • uttale av vanske lige ord • fremmedord • forkortinger

44

2. FRE

MM

EDS

PR

ÅK

8.–1

0. trinn

Prisliste2014

Priser gyldig t.o.m. 31.12.2014Prisene er veiledende, og vi tar forbehold om trykkfeil og prisendringer.

www.gyldendal.nowww.gyldendal.no

PR

ISLISTE

46Klassetrinn/forfatter/læreverk ISBN Bokmål ISBN Nynorsk Veil. pris

Norsk 8–108.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013

Blichfeldt mfl.: Nye Kontekst 8–10 NY!

Nye Kontekst 8–10, Basisbok NY! 978-82-05-44841-4 978-82-05-44842-1 465,–

Nye Kontekst 8–10, Basisbok, Smartbok NY! www.smartbok.no se nettside

Nye Kontekst 8–10, Oppgaver NY! 978-82-05-44845-2 978-82-05-44846-9 299,–

Kontekst 8–10, Tekster 1 978-82-05-32872-3 978-82-05-32873-0 463,–

Kontekst 8–10, Tekster 1, Smartbok www.smartbok.no se nettside



Kontekst 8–10, Tekster 1 og 2, CD-er (3 stk.) 978-82-05-35537-8 664,–*



Kontekst 8–10, Tekster 3, CD 978-82-05-40010-8 b/n 274,–*

Nye Kontekst 8–10, Tekster 4 NY! 978-82-05-44847-6 b/n 503,–

Nye Kontekst 8–10, Tekster 4, Smartbok NY! www.smartbok.no se nettside

Nye Kontekst 8–10, Lærerens bok NY! 978-82-05-44848-3 b/n 485,–

Nye Kontekst 8–10, Lærerens bok, Smartbok NY! www.smartbok.no se nettside

Nye Kontekst 8–10, Nynorsk som sidemål NY! 978-82-05-45199-5 288,–

Nye Kontekst 8–10, Nynorsk som sidemål, Smartbok NY! www.smartbok.no se nettside

Digitale læreverktøy til Nye Kontekst www.gyldendal.no/grs/Nyekontekst se nettside

Tilleggskomponenter KontekstKontekst 8–10, Grammatikk og rettskriving 978-82-05-32948-5 978-82-05-32947-8 332,–

Kontekst 8–10, Grammatikk og rettskriving, Fasit 978-82-05-34609-3 978-82-05-38044-8 106,–

Kontekst 8–10, Nynorskboka 978-82-05-32934-8 288,–

Kontekst 8–10, Nynorskboka, Fasit 978-82-05-32988-1 79,–

Kontekst 8–10, Rettskriving 1 978-82-05-41051-0 978-82-05-41052-7 170,–



Kontekst 8–10, Les - Lesestrategier 1 978-82-05-41056-5 978-82-05-41057-2 170,–



Tilleggsmateriell – NorskGundersen: Gyldendals bokmålsordliste for ungdomstrinnet 978-82-05-34697-0 229,–

Gyldendals arbeidshefter i norsk se s. 53

8.-10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Blichfeldt mfl.: Kontekst 8–10

Kontekst 8–10, Basisbok 978-82-05-32566-1 978-82-05-32871-6 465,–

Kontekst 8–10, Basisbok CD 978-82-05-33618-6 283,–*

Kontekst 8–10, Basisbok, Parallellbok 978-82-05-40604-9 978-82-05-40603-2 448,–

Kontekst 8–10, Basisbok, Parallellbok, Smartbok www.smartbok.no se nettside

* Veil. pris ekskl. mva.

www.gyldendal.no

47P

RIS

LISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk ISBN Bokmål ISBN Nynorsk Veil. pris

Norsk 8–108.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Kontekst 8–10, Oppgaver 978-82-05-32894-5 978-82-05-32895-2 299,–

Kontekst 8–10, Ressursperm 978-82-05-32899-0 978-82-05-36550-6 925,–

Kontekst 8–10, Fordypning i norsk 978-82-05-41049-7 978-82-05-41050-3 266,–

Matematikk 8–108.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013

Tofteberg mfl.: Maximum 8 NY!

Maximum 8, Grunnbok 978-82-05-39501-5 978-82-05-39505-3 417,–

Maximum 8, Grunnbok, Smartbok www.smartbok.no se nettside

Maximum 8, Oppgavebok 978-82-05-39510-7 978-82-05-39512-1 282,–

Maximum 8, Lærerens bok 978-82-05-39513-8 b/n 467,–

Maximum 8–10, Regelsamling 978-82-05-40883-8 978-82-05-40892-0 103,–

Digitale læreverktøy til Maximum 8 www.gyldendal.no/grs/Maximum se nettside

Tofteberg mfl.: Maximum 9 NY!

Maximum 9, Grunnbok 978-82-05-42221-6 978-82-05-42222-3 417,–

Maximum 9, Grunnbok, Smartbok www.smartbok.no se nettside

Maximum 9, Oppgavebok 978-82-05-42223-0 978-82-05-42224-7 282,–

Maximum 9, Lærerens bok 978-82-05-42225-4 b/n 467,–

Digitale læreverktøy til Maximum 9 www.gyldendal.no/grs/Maximum se nettside

Tilleggsmateriell – MatematikkNordberg: Matematikkspørreboka

Matematikkspørreboka 1 978-82-05-28442-5 126,–

Matematikkspørreboka 2 978-82-05-28443-2 152,–

Gyldendals arbeidshefter i matematikk se s. 55

Naturfag 8–108. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Frøyland mfl.: Eureka! 8

Eureka! 8, Grunnbok 978-82-05-33388-8 978-82-05-33389-5 489,–

Eureka! 8, Grunnbok, Smartbok www.smartbok.no se nettside

Eureka! 8, Arbeidsbok 978-82-05-35747-1 978-82-05-36353-3 147,–

Eureka! 8, Lærerens bok 978-82-05-33390-1 b/n 689,–

9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Hannisdal mfl.: Eureka! 9

Eureka! 9, Grunnbok 978-82-05-33410-6 978-82-05-33429-8 514,–


Eureka! 9, Arbeidsbok 978-82-05-36781-4 978-82-05-36782-1 147,–



www.gyldendal.no

PR

ISLISTE


Naturfag 8–1010. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Hannisdal mfl.: Eureka! 10

Eureka! 10, Grunnbok 978-82-05-33411-3 978-82-05-33431-1 514,–


Eureka! 10, Arbeidshefte 978-82-05-38310-4 978-82-05-38311-1 147,–


Gyldendals arbeidshefter i natur- og miljøfag se s. 55

Samfunnsfag 8–108. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Skjønsberg: Underveis 8, Historie

Underveis 8, Historie, Ny utgave 978-82-05-33189-1 978-82-05-33525-7 352,–

Underveis 8, Historie, Ressursperm, Ny utgave 978-82-05-33423-6 b/n 810,–

Østensen, Birkenes: Underveis 8, Geografi

Underveis 8, Geografi, Ny utgave 978-82-05-33408-3 978-82-05-33415-1 321,–

Underveis 8, Geografi, Ressursperm, Ny utgave 978-82-05-34124-1 b/n 810,–















8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Strand, Strand: Underveis 8–10, Samfunnskunnskap

Underveis 8–10, Samfunnskunnskap, Ny utgave 978-82-05-33409-0 978-82-05-33527-1 362,–

Underveis 8–10, Samfunnskunnskap, Ressursperm, Ny utgave 978-82-05-34463-1 b/n 810,–

Gyldendals arbeidshefter i geografi se s. 54


www.gyldendal.no

49P

RIS

LISTE


Samfunnsfag 8–108.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Henriksen: Zoom samfunnskunnskap 8–10

Zoom samfunnskunnskap 8–10, Elevbok 978-82-05-33132-7 311,–

Zoom samfunnskunnskap 8–10, Nettressurs www.gyldendal.no/zoom

Tilleggsmateriell – SamfunnsfagGyldendals skoleatlas 978-82-05-32864-8 379,–

Religion, livssyn og etikk (RLE) 8–108. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Holth mfl.: Horisonter 8

Horisonter 8, Grunnbok 978-82-05-34336-8 978-82-05-34337-5 397,–

Horisonter 8, Grunnbok, Smartbok www.smartbok.no se nettside

Horisonter 8, CD 978-82-05-35016-8 250,–*

Horisonter 8, Ressursperm 978-82-05-34570-6 b/n 814,–





Horisonter 9, CD 978-82-05-36783-8 250,–*






Horisonter 10, CD 978-82-05-38313-5 250,–*


Engelsk 8–108. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Fenner mfl.: Searching 8

Searching 8, Learner’s Book 978-82-05-33583-7 978-82-05-33584-4 489,–

Searching 8, Learner’s Book, Smartbok www.smartbok.no

Searching 8, Read and Write, Aktivitetshefte 978-82-05-36232-1 978-82-05-37166-8 147,–

Searching 8, Teacher’s Resource Book 978-82-05-33585-1 b/n 810,–

Searching 8, CD (4 stk.) 978-82-05-33588-2 733,–*

Searching 8, Read and Write CD 978-82-05-37198-9 144,–*

Searching 8, Elev-CD 978-82-05-33589-9 144,–*

ALEXANDER HENRIKSEN SAMFUNNSKUNNSKAP 8–10

ZOOM

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

Gunnar Holth • Hilde Deschington


8

Gunnar Holth • Kjell Arne Kallevik • Marie von der Lippe


9

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

x x

Gunnar Holth • Kjell Arne Kallevik


10


www.gyldendal.no

PR

ISLISTE


Engelsk 8–109. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006





Searching 9, CD (4 stk.) 978-82-05-34191-3 724,–*








Searching 10, CD (4 stk.) 978-82-05-35329-9 724,–*



Gyldendals arbeidshefter i engelsk se s. 54

2. fremmedspråk 8–10Fransk 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Jorand: C’est chouette 1

C’est chouette 1, Textes et exercises 978-82-05-33162-4 978-82-05-33355-0 434,–

C’est chouette 1, Extra 978-82-05-33519-6 978-82-05-33520-2 111,–

C’est chouette 1, Ressursperm 978-82-05-33518-9 b/n 689,–

C’est chouette 1, CD (2 stk.) 978-82-05-33511-0 544,–*

C’est chouette 1, Elev-CD (8 stk.) 978-82-05-33512-7 510,–*

Fransk 9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006







Fransk 10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006








www.gyldendal.no

51P

RIS

LISTE


2. fremmedspråk 8–10Fransk 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

C’est chouette, Språkkort 978-82-05-35157-8 122,–

Spansk 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Riquelme mfl.: Amigos uno

Amigos uno, Textos (tekstbok) 978-82-05-32709-2 978-82-05-32710-8 306,–

Amigos uno, Ejercicios (arbeidsbok) 978-82-05-32712-2 978-82-05-32713-9 227,–

Amigos uno, Lærerveiledning 978-82-05-32714-6 b/n 575,–

Amigos uno, Fasit 978-82-05-32993-5 71,–

Amigos uno, CD 1–2 978-82-05-32716-0 498,–*

Amigos uno, Elev-CD (8 stk. i pakke) 978-82-05-32721-4 506,–*


Riquelme mfl.: Amigos dos

Amigos dos, Textos (tekstbok) 978-82-05-33470-0 978-82-05-33471-7 311,–

Amigos dos, Ejercicios (arbeidsbok) 978-82-05-33472-4 978-82-05-33473-1 235,–

Amigos dos, Lærerveiledning 978-82-05-33476-2 b/n 575,–

Amigos dos, Fasit 978-82-05-33477-9 71,–

Amigos dos, CD (3 stk.) 978-82-05-33478-6 498,–*

Amigos dos, Elev-CD (8 stk. i pakke) 978-82-05-33480-9 519,–*


Riquelme mfl.: Amigos tres

Amigos tres, Textos (tekstbok) 978-82-05-34137-1 978-82-05-34138-8 321,–

Amigos tres, Ejercicios (arbeidsbok) 978-82-05-34144-9 978-82-05-34145-6 235,–

Amigos tres, Lærerveiledning 978-82-05-34147-0 b/n 575,–

Amigos tres, Fasit 978-82-05-34628-4 76,–

Amigos tres, Elev-CD (8 stk. i pakken) 978-82-05-34149-4 506,–*

Amigos tres, CD (3 stk.) 978-82-05-34148-7 498,–*

Spansk 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Amigos, Språkkort 978-82-05-35558-3 122,–


www.gyldendal.no

PR

ISLISTE


2. fremmedspråk 8–10Tysk 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Heimdal mfl.: Auf Deutsch 1

Auf Deutsch 1, Texte und Übungen 978-82-05-33481-6 978-82-05-33483-0 432,–

Auf Deutsch 1, Aktivitetshefte 978-82-05-34074-9 978-82-05-33671-1 136,–

Auf Deutsch 1, Ressursperm 978-82-05-33484-7 b/n 823,–

Auf Deutsch 1, Elev-CD (8 stk. i pakken) 978-82-05-33486-1 510,–*

Auf Deutsch 1, CD 1–2 978-82-05-33485-4 478

Tysk 9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006






Auf Deutsch 2, CD 1–3 978-82-05-34176-0 478,–*

Tysk 10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006






Auf Deutsch 3, CD 1–4 978-82-05-35119-6 478,–*

Tysk 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Auf Deutsch, Språkkort 978-82-05-35563-7 122,–

Tilleggsmateriell 2. fremmedspråkVelg språkVelg språk! 978-82-05-39420-9 978-82-05-39421-6 71,–

Velg språk! CD 978-82-05-39422-3 230,–*


www.gyldendal.no

53P

RIS

LISTE


Gyldendals arbeidshefterNorskPrimo A 978-82-05-28414-2 978-82-05-30740-7 71,–

Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit 978-82-05-28415-9 978-82-05-30741-4 307,–

Primo B 978-82-05-28416-6 978-82-05-30742-1 71,–


Primo C 978-82-05-28418-0 978-82-05-30745-2 71,–


Medio A 978-82-05-26976-7 978-82-05-27362-7 71,–

Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit 978-82-05-27412-9 307,–

Medio B 978-82-05-26977-4 978-82-05-27363-4 71,–


Medio C 978-82-05-26978-1 978-82-05-27364-1 71,–


Ultimo A 978-82-05-28420-3 978-82-05-31208-1 103,–


Ultimo B 978-82-05-28422-7 978-82-05-31210-4 103,–


Ultimo C 978-82-05-28424-1 978-82-05-31212-8 103,–


MatematikkPrimo A 978-82-05-28372-5 978-82-05-28373-2 71,–


Primo B 978-82-05-28370-1 978-82-05-28371-8 71,–


Primo C 978-82-05-28368-8 978-82-05-28369-5 71,–


Medio A 978-82-05-26982-8 978-82-05-27348-1 71,–


Medio B 978-82-05-26983-5 978-82-05-27349-8 71,–


Medio C 978-82-05-26985-9 978-82-05-27350-4 71,–


Ultimo A 978-82-05-28366-4 978-82-05-28367-1 103,–


Ultimo B 978-82-05-28364-0 978-82-05-28365-7 103,–


Ultimo C 978-82-05-28361-9 978-82-05-28362-6 103,–



www.gyldendal.no

PR

ISLISTE


Gyldendals arbeidshefterEngelskPrimo A 978-82-05-28374-9 b/n 71,–

Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit 978-82-05-28375-6 b/n 307,–

Primo B 978-82-05-28376-3 b/n 71,–


Primo C 978-82-05-28379-4 b/n 71,–


Medio A 978-82-05-26973-6 b/n 71,–


Medio B 978-82-05-26974-3 b/n 71,–


Medio C 978-82-05-26975-0 b/n 71,–


Ultimo A 978-82-05-28382-4 b/n 103,–


Ultimo B 978-82-05-28384-8 b/n 103,–


Ultimo C 978-82-05-28386-2 b/n 103,–


GeografiPrimo A 978-82-05-28445-6 978-82-05-28446-3 71,–


Primo B 978-82-05-28449-4 978-82-05-28450-0 71,–


Primo C 978-82-05-28453-1 978-82-05-28454-8 71,–


Medio A Norge 978-82-05-26931-6 978-82-05-27354-2 103,–


Medio B Europa 978-82-05-26932-3 978-82-05-27355-9 103,–


Medio C Verden 978-82-05-26933-0 978-82-05-27356-6 103,–


Ultimo A Norge 978-82-05-28340-4 978-82-05-28341-1 103,–


Ultimo B Europa 978-82-05-28342-8 978-82-05-28343-5 103,–


Ultimo C Verden 978-82-05-28336-7 978-82-05-28337-4 103,–



www.gyldendal.no

55P

RIS

LISTE


Gyldendals arbeidshefterNatur- og miljøfagPrimo A Uteboka 978-82-05-28359-6 978-82-05-28360-2 71,–


Primo B Uteboka 978-82-05-28357-2 978-82-05-28358-9 71,–


Primo C Uteboka 978-82-05-28355-8 978-82-05-28356-5 71,–


Medio A 978-82-05-26979-8 978-82-05-27351-1 103,–


Medio B 978-82-05-26980-4 978-82-05-27352-8 103,–


Medio C 978-82-05-26981-1 978-82-05-27353-5 103,–


Ultimo A 978-82-05-28353-4 978-82-05-28354-1 103,–


Ultimo B 978-82-05-28351-0 978-82-05-28352-7 103,–


Ultimo C 978-82-05-28349-7 978-82-05-28350-3 103,–


Materiell til lærerenHolst mfl.: Lærerplanlegger for grunnskolen 2014–2015 978-82-05-46414-8 225,–


Et praktisk verktøy for • dokumentasjon av timeaktiviteter • avtaler om prøver, planer og lekser • elevobservasjoner, fravær, ukeplaner og halvårsplaner • prosjekt- og temaarbeid

Lærerplanleggeren er skreddersydd for lærerens pedagogiske virksomhet. Den egner seg ypperlig som planleggingsverktøy i undervisningen og fungerer som et praktisk hjelpemiddel for doku mentasjon av pedagogisk arbeid. Boka letter arbeidet med karakterer, elevsamtaler, fravær, halvårsplaner m.m.

Den er i A4-format og har solid stivbind og inneholder blant annet kalender oversikt over skoleåret 2014–2015, loggskjema og klassekart.

Bestill på nett!1 stk kr 225,– pr. bok2–9 stk kr 215,– pr. bok10–20 stk kr 205,– pr. bok21 eller flere kr 195,– pr. bok

Bestilling gjøres enkelt påwww.gyldendal.no/grunnskoleVi dekker porto (kr 55) på bestilling av 5 eller flere.

Kjell Holst og Kari Lise Barstad

Lærerplanleggeren 2014–2015– en nyttig planleggingsbok i skolehverdagen

ISBN 978-82-05-46414-8

Forhåndsbestilling av prøveeksemplar: www.gyldendal.no/enter

Lanseres2015Nytt engelskverk!

http://www.gyldendal.no/enter

www.gyldendal.no

Nye læreplaner– Nye muligheter for bedre læring!

Dette året byr på mange spennende nyheter og muligheter. Læreplanene revideres for fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag, og skal vedtas i juni. I Gyldendal Undervisning følger vi dette arbeidet tett. Vi gleder oss derfor til å presentere våre nye og reviderte læreverk, som du kan være trygg på er utviklet helt i tråd med de reviderte læreplanene. Dette er vår læreplangaranti.

Fordi det er avgjørende at våre læringsressurser fungerer godt for deg som lærer, har vi gjennomført fokusgrupper, workshoper og utprøvinger hvor flere tusen lærere og elever har deltatt. Vårt mål er å gi deg som lærer best mulig støtte i skolehverdagen. Vi vil bidra til effektivisering og legge til rette for mer tid til undervisning, bedre muligheter for tilpasning og tettere oppfølging av elevene.

Her ser vi at digitale læreverktøy kan gjøre stor nytte i samspill med lære-boka. Vi lanserer derfor en ny serie svært brukervennlige og effektive digitale læreverktøy, som vi kaller SMART: Smartbok, Smart Time, Smart Tavle og Smart Vurdering. Her har vi gjort store fremskritt i å utnytte mulighetene som ligger i det digitale. Les mer om dette på www.gyldendal.no/smart

Vi er svært stolte over de nye og reviderte læreverkene vi nå kan presentere, og vi håper at du også vil la deg begeistre over de nye mulighetene som nå åpner seg.

Med gode ønsker om et spennende skoleår!

May-Elin BruneauRedaksjonssjef

LEDER

62

Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Sehesteds gate 4Telefon: 22 03 42 01 | E-post: [email protected]/undervisning

Hold deg oppdatert!• Vurderingseksemplar av aktuelle læreverk• Gratis tilgang til utvalgte digitale komponenter • Invitasjoner til kursdager• Nyhetsbrev med fagstoff og undervisningstips

Meld deg på her:www.gyldendal.no/gu/nyhetsbrev

14-1

00-0

72 |

Fot

o: In

gebo

rg T

hors

land

| T

rykk

: 07

Med

ia |

Des

ign:

ww

w.m

elke

veie

n.no

Documents

Gyldendal Undervisning katalog ungdomstrinnet 2014