Upload
ngolien
View
215
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Menneskelig nær – faglig sterk
Hvordanmøterviaggressivemenneskeripraksis?Jobbak5v-konferansen17.02.16SveinA.Alfarnes&TomMolvig&Bruker
2
Fokus
A. Systematisk arbeid med prosedyrer og sikkerhetsrutiner ved DPS Groruddalen
B. Strukturert klinisk vurdering av voldsrisiko med screening sjekkliste V-RISK-10 (jfr BVC)
Trafikklysmodellen C. Samtale med en voldsutøver – hva hjelper?
A Systematisk arbeid
med prosedyrer og sikkerhetsrutiner ved DPS Groruddalen
Menneskelig nær – faglig sterk
Implementering av prosedyrer og sikkerhetsrutiner ved DPS Groruddalen • Prosjektet «Voldsrisiko i et pasientforløp» resulterte i en prosedyre med flytdiagram: viser skjematisk hva, hvem og når det skal arbeides med voldsrisiko
• Ressursgruppen og ledelsen utviklet lokal sikkerhetsrutine, forteller hvordan ansatte kan forebygge og håndtere trusler og fysisk vold Nulltoleranse. Alle bruker ALARM! Tiltak etter vold.
• Alle behandlere fullfører obligatorisk opplæring i strukturert klinisk risikovurdering (V-RISK-10)
GDPS sikkerhetsrutine, Rosenbergveien og Jerikoveien Forebygging av vold:
§ GDPS har nulltoleranse for trusler og vold § Alle ansatte bruker alarm på arbeidsplassen § Farlige gjenstander fjernes (saks og brødkniver på kjøkkenet f.eks) § Risikovurderinger gjøres ved ”forhøyet” risiko med V-RISK-10 § Informer enhetsleder når samtale med pasient som har forhøyet voldsrisiko § Ta med co-terapeut når samtale med ukjent pasient med voldshistorikk § Sitt nær døren om pasienten vurderes å kunne bli fysisk utagerende § Vær bevisst på pasientens varselsignaler (jfr BVC: forvirret, irritert) § Avslutt samtalen når pasienten truer verbalt eller fysisk § Vurder pasientens evne til impulskontroll og sinnemestring § Vær mentalt forberedt på å møte en aggressiv pasient § Utløs alarm når du føler deg utrygg, og har behov for hjelp § Behandler ser til at pasienten forlater etasjen etter endt time
Alarm – voldshåndtering:
§ Ved alarm: gå raskt til alarmstedet § Den første som kommer til tar kontakt med alarmutløser og vurderer situasjonen § Alarmutløser har kommandoen inntil han/hun frasier seg ansvaret eller er ute av
stand til å ta ansvaret § Gi pasient mulighet til å flykte fra situasjonen § Kontakt politi når alvorlig voldshendelse § Informer din enhetsleder om voldsepisoden
Tiltak etter en voldsepisode
§ Alle bidrar til kollegial støtte i arbeidsmiljøet § Krisesituasjonen skal varsles i linjen § Enhetsleder følger opp de involverte § Involverte registrerer avviksmelding i kvalitetssikringssystemet EQS § Ledelsen vurderer om det skal leveres politianmeldelse
Viktige telefonnumre:
Godkjent v/GDPS 18.03.2014
Politi: 112 (02800) Ambulanse: 113 (22 93 22 20) Brann: 110 Oslo Legevakt: 22 93 22 93 Akutteamet GDPS: 23 14 19 55 Akuttpsykiatrisk avd.: 02900 DPS leder: 92 83 00 98 Med.fagl.rådg: 23 14 19 74 Psyk.fagl.rådg: 22 16 82 14
Alarm- og gisseløvelser • Forebygging av trusler og vold er en prioritert oppgave ved DPS Groruddalen
• I sikkerhetsrutinen står det at alle ansatte skal bruke ALARM på arbeidsplassen
• ALARM-test enten varslet eller tilfeldig, for å se hvordan de ansatte reagerer i en tenkt «skarp situasjon»
• Ressursgruppen arrangerer GISSELØVELSER for å gi en læringsarena for mer effektiv håndtering av alvorlig voldsepisode
B Strukturert klinisk vurdering av voldsrisiko med screening sjekkliste V-RISK-10 (Jfr BVC) Trafikklysmodellen
Menneskelig nær – faglig sterk
Strukturert klinisk vurdering av voldsrisiko – identifisere pasienter med sårbarhet for vold
• BVC (Brøset Violence Checklist) brukes for å se hvordan pasienten fremstår før samtalen (6 kliniske risikofaktorer, feks forvirret, irritabel, høyrøstet?)
• V-RISK-10 screener framtidig voldsrisiko (tidligere vold, rus, manglende empati og stress indikatorer!)
– 10 risikofaktorer (fortid – nåtid - framtid) – statiske og dynamiske risikofaktorer – Både person og kontekst vurderes – Voldsrisiko er «ferskvare», må oppdateres!
Jfr pas.intervjuskjema av Alfarnes, DPS Groruddalen, 2014 10
V-RISK-10: Intervju av pasienten • Intervju av pasienten for å sjekke ut relevansen til de enkelte
risikofaktorene for den aktuelle pasient (individfokus framfor gruppedata)
SPØRSMÅL: • Hva har pasienten ”i ryggsekken”? Neglekt. Overgrep. Vitne til
vold. Tidligere vold. Traumer. Rus. Konflikter. UFB. UFA? • Kan pasienten kontrollere sitt sinne? • Ble pasienten slått eller vært vitne til vold som barn? • Tenker pasienten at han/hun er en ”farlig” person i dag? • Hva mener han/hun om sin framtidige voldsrisiko?
Faktoranalyse. jfr ROC-analyse 13
V-RISK-10 (”4 beste”)
Statistisk sett beste sett av risikofaktorer 1. Tidligere vold
2. Rus 3. Manglende empati 4. Stress
Trafikklysmodellen • Trafikklysmodellen viser aggresjonens alvorlighetsnivå og dynamiske aspekt – konsekvenser for offer og nødvendige tiltak
• Glidende overganger mellom alvorlighetsnivåene • Modellen først presentert i en artikkel skrevet av medlemmer av Ressursgruppen ved DPS Groruddalen i juni 2015: http://psykologisk.no/2015/06/forebygging-av-trusler-og-vold-mot-ansatte-i-psykisk-helsevern/
• Noen har bedt om å få bruke modellen i undervisning eller ved sikkerhetsundervisning av personell
Menneskelig nær – faglig sterk
Trafikklysmodellenkanklassifisereaggresjonenisituasjonen
• Rask oversikt over aggresjonens alvorlighetsnivå og dynamiske aspekt (konsekvenser og tiltak)
• Skiller mellom sinne (selvhevdelse) og aggresjon (trussel om skade eller fysisk/psykisk vold)
• Merk: Individuelle forskjeller vedr terskel for trussel • 5 kolonner med hendelsesdato, aggresjonsbeskrivelse, stipulering av alvorlighetsnivå, mulige konsekvenser for offer, og nødvendige håndteringstiltak.
• 10 alvorlighetsnivåer gradert fra lett via moderat til alvorlig (med glidende overganger).
Menneskelig nær – faglig sterk
LeE/mildaggresjon–SINNE?
Sted/dato Beskrivelse Alvorlighetsgrad Konsekvenser Aktuelle tiltak Upassende fysisk
kontakt 3. LETT Lavt stress Si at handlingen
ikke aksepteres Sårende kommentarer
Emosjonelt ubehag
Grensesetting
SINNE
Uforskammet 2. LETT Lavt stress Si at handlingen ikke aksepteres
Plagsom atferd Usikkerhet Grensesetting
Pågående
SINNE
Ødelegger ting 1. LETT Lavt stress Si at handlingen ikke aksepteres
Negativ tone Usikkerhet Grensesetting
SINNE
Moderataggresjon
Sted/dato Beskrivelse Alvorlighetsgrad Konsekvenser Aktuelle tiltak Fysisk trussel: 5. MODERAT Moderat stress Alarm.
True med ting Frykt for skade Si at du opplever det som truende
Høyrøstet Emosjonelt ubehag
Avvik
AGGRESJON
Verbal trussel: 4. MODERAT Moderat stress Si at du opplever det som truende
«Jeg vet hvor du bor!»
Emosjonelt ubehag
Avvik
«Pass deg«
AGGRESJON
Moderataggresjon
Sted/dato Beskrivelse Alvorlighetsgrad Konsekvenser Aktuelle tiltak Drapstrussel: 6. MODERAT Moderat stress Alarm.
«Jeg skal drepe deg!»
Frykt for å bli skadet eller drept
Be voldsutøver stoppe
Intenst Avvik
AGGRESJON Politianmelde
PSYKISK VOLD
Moderat-AlvorligaggresjonSted/dato Beskrivelse Alvorlighetsgrad Konsekvenser Aktuelle tiltak Fysisk vold: 8. ALVORLIG Traumatiserende Alarm.
Hardt slag eller spark, skalling
Fysisk skade Ring politi & AMK
Våpen? Panikk Voldshåndtering
VOLD Avvik
Politianmelde Fysisk vold: 7. MODERAT Moderat stress Alarm.
Lett slag eller spark
Fysisk skade eller frykt for skade
Be voldsutøver stoppe
Dytting, spytting Voldshåndtering
Kloring, lugging Avvik
Voldstrusler Politianmelde
VOLD
AlvorligaggresjonSted/dato Beskrivelse Alvorlighetsgrad Konsekvenser Aktuelle tiltak Fysisk vold: 10. ALVORLIG Traumatiserende Alarm.
Seksualisert vold Livstruende Ring politi & AMK
Våpen? Behov for med. behandling
Voldshåndtering
VOLD Registrer avvik
Politianmelde
Fysisk vold: 9. ALVORLIG Traumatiserende Alarm.
Gisselsituasjon Fysisk skade Ring politi & AMK
Våpen? Med. behandling/ Voldshåndtering
VOLD legetilsyn Registrer avvik
Politianmelde
Menneskelig nær – faglig sterk
Samtale med en som bruker vold PRESENTASJON AV PASIENT SOM SØKER BEDRE KONTROLL • Oppvokst i Havana på Cuba • Har bodd 20 år i Norge • 11 år: startet å trene boksing i ungdomsfengsel
– 8 år: fikk første fengselsdommen (gjengmedlemskap) • 17 år: juniorverdensmester i boksing i Sveits
– 24 år: sluttet med aktiv boksing • 25 år: rusing • Kriminalitetsproblemene startet tidlig, men var lovlydig i bokseperioden • Har hatt flere ulike arbeidsforhold i Norge • Er fremdeles sportslig aktiv • Langvarig psykoterapi hos samme behandler med positiv effekt
Håndtering av trusler og vold in vivo • Opptre rolig og kontrollert: tenk på stemmebruk og kroppsspråk
• Unngå å kritisere, devaluere eller korrigere når aggressiv (unngå eskalering av aggresjonen)
• Hold blikkontakt - og vis respekt • Tenk på avstanden til personen: unngå konfrontasjon ansikt til ansikt (90 grader i forhold til personen)
• Forsøk å stille åpne spørsmål – og finne ut hvorfor personen er sint eller aggressiv
• Spør om det er noe du kan hjelpe til med – finn en løsning • Om ikke noe hjelper: Bruk ALARM (tenk sikkerhetstiltak)
Menneskelig nær – faglig sterk
28
Kilder• www.sifer.noV-RISK-10• Hartvig,P.,Alfarnes,S.A.,Østberg,B.,Skjønberg,M.,Moger,T.A.BriefchecklistsforassessingviolenceriskamongpaIentsdischargedfromacutepsychiatricfaciliIes:apreliminarystudy.NordicJournalofPsychiatry.2006;60:243–248.(V-RISK-10)www.forensic-psychiatry.com
• hYp://hcr-20.com/(HCR-20V3)Gullstandarden• hYp://riskassessment.no/(BVC)• hYp://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/skaringsverktoy• hYp://psykologisk.no/2015/06/forebygging-av-trusler-og-vold-mot-ansaYe-i-psykisk-helsevern/(Trafikklysmodellen)
• www.helsedirektoratetRundskrivIS-9/2007Vurderingavrisikoforvoldeliga`erd–brukavstrukturertekliniskeverktøy
• hYps://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2010-3/id602257/?ch=1&q=(DrapiNorge2004–2009)