Naturfag somallmenndannelse

Naturviterforum 2010

Svein Sjøberg University of Oslo, Norway

Based on work supported by

To temaer:

Problem: Fraværet av naturvitenskap i norsk offentlighet

Lyspunkt: Nordmenns holdninger til miljø, vitenskap og forskning

2

”De to kulturer” – 50 år og like

aktuell?

3

”Litterære intellektuelle på den ene siden –

naturviterne på den andre.

Og mellom de to –

en avgrunn av gjensidig uforstand.”

En liten bok, men med et stort og viktig

innledende essay av Vidar Enebakk (2009)

Dannelsesutvalget 2009

Kunnskap og Dannelse foran et nytt århundre

Sammensetning, argumentasjon og konklusjon:

Uten naturfag/realfag!

Men en viktig debatt er reist.

4

Hva med Realfag i sentrale

tidsskrift?

Samtiden, Nytt Norsk Tidsskrift, Prosa

Felles: Redaksjoner med 10 medlemmer

Felles: Ingen av de 30 har realfag

Felles: Knapt noe realfaglig stoff

5

En Samtid uten naturfag?

Flere refuserte innlegg om naturfag,dannelse, biomangfold, miljø …

Men: Miljøskeptikeren Ole Henrik Ellestadskriver om klima: ”Vitenskapen som forsvant”

Aslak Sira Myhre skriver hudfletter ”De nye dommedagsprofetene”

Med faglig tvilsomme argumenter og med ”fagfellevurdering” på kjøkkenet – godt timet med egen bok…

6

”Tidenes viktigste fagbøker”

Bokklubbens Kulturbibliotek 1998

Jury: Hundre norske professorer: ”de mest innsiktsfulle kreftene i landet”.

Blant Norges hundre glupeste hoder hadde man funnet plass til fem realister

Som jury – så også bøkene:

Av de 100 bøkene var det bare 6 fra hele det realfaglige området

7

“Bøkene som forandret Norge”

Dagbladets kåring 2008: ”de 25 viktigste norske sakprosabøkene etter 2. Verdenskrig.”

Jury fra Dagbladet, samt 5 eksterne –men ingen realister

Og heller ingen på rankinglisten!

”De som er med er ikke de som former samfunnet, men de som betrakter og kommenterer.”

8

Så går det

som det går…

Julegaven fra

mitt

fagbokforlag;

Gyldendal

Akademisk9

Siste eksempel:

Kunnskapsløftet (KL06) sidestiller sakprosa og skjønnlitteratur i skolen

Landslaget for Norskundervisning kårer Norsk sakprosakanon 2009

Med egen jury – uten realister

50 tekster – bare 2 har realfaglig innhold

10

Norsk dagspresse

Mer alvorlige eksempler:

Redaksjonell ”produksjon” av

falske nyheter

Basert på vitenskapelig og

matematisk inkompetanse

11

12

VG 23.

mars

2010.

Forside

og to

helsider:

Datagrunnlaget for ”nyheten”…

Klar tilbakemelding fra VG

15

Realfag i norsk presse

En trist historie

Avisenes kulturredaksjoner uten realister

Farger eget stoff, farger deres filter for innlegg

For å komme inn på journalist- og medieutdanning: velg vekk (de vanskelige) realfagene!

Lite realfag også i journaliststudiene

Svært få forsknings- eller vitenskapsjournalister i Norge,

Et stort felt i mange land, også med egne studier

16

Norsk Presseforbund

100 år oktober 2010

Inviterer 20 kritikere til å øve pressekritikk: ”Anti-festskrift”

Flott og viktig!

Men Ingen av kritikerne er fra realfagene eller ser dette som en mulig kritikk

17

Så til Lyspunktene…

Nordmenns holdninger til miljø, vitenskap og forskning:

bedre enn sitt rykte

18

Data/forskning

Eurobarometer

om vitenskap og teknologi, nye

data 2010 (til dels upublisert) Attitudes, interests, values,

knowledge, priorities etc.

Adults, 32 European countries

ROSE-studyAttitudes, interests etc.

15 year old students, 40+ countries

ROSE and Eurobarometer

Standard survey methods

Target populations: EB: Adults (15+) ROSE: 15 year-olds in schools

Representative samples (N> 1000) in each country

EB and ROSE: appr. 200 items!

Enkle data:

Gjennomsnitt for Jenterog Gutter i ulike land

22

Norway

Denmark

Sweden

Iceland

Finland

Japan

England

N. Ireland

Scotland

Ireland

Germany

Austria

Slovenia

Estonia

Latvia

Czech Rep.

Poland

Russia (Kar)

Spain (Bal)

Portugal

Greece

Turkey

Trinidad & T.

Malaysia

India (Mumb)

India (Guj)

Bangladesh

Philippines

Botswana

Zimbabwe

Swaziland

Lesotho

Ghana (Centr)

Uganda

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Mean G1. Science and technology are important for society

Vitenskap og teknologi er viktig for samfunnet

Jenter

Gutter

Ungdom i de fleste

land er klart enige i

at vitenskap og

teknologi er viktige

for samfunnet

Land er sortert etter

Human Development

Index (og til dels

geografi)

Eurobarometer 2010 – helt ferske

data

Norge er det land i Europa der folk er mest positive til at forskning bør støttes, også når den ikke gir umiddelbar gevinst.

Nordmenn mener i større grad enn andre at vitenskapen og forskning gir oss en bedre framtid og et bedre miljø.

De mener, mer enn i andre land, at vitenskapen bringer med seg mange fordeler, mer interessante jobber og at hver enkelt trenger slik kunnskap.

Nordmenn er de som i størst grad har tillit til forskere ved universiteter og offentlige stillinger

23

24

Nordmenn er svært

positive til at

grunnforskning skal

støttes!

(EB 2010)

Myndighetene bør

støtte forskning,

selv om det ikke

medfører noen

umiddelbar gevinst

25

(EB 2010)

Fordelene med

vitenskapen er

større enn de

skadevirkningene

vitenskapen kan ha

Nordmenn har større

tro på fordelene ved

vitenskap enn i andre

europeiske land

26

Trust?

The overall pattern, all 32 EB-countries

Best qualified to explain impacts of S&T (max 3)

2,2

2,2

5,6

5,9

6,4

10,1

12,6

26,9

28,1

32,9

23,4

20,0

52,8

0 10 20 30 40 50 60

The military

Religious leaders

Politician

The industry

The government

Writers and intellectuals

Consumer organization

Environmental protection associations

Medical doctors

Newspaper journalist

Scientist in industry laboratory

Television journalist

Scientist in university or government laboratory

Independent

(hopefully!)

researchers have

by far the largest

trust

27

EB2010:

Tillit: Forskere ved

universitet eller

offentlig

forskningsinstitutt

Norge: stor tillit,

Danmark har et problem…

28

EB2010:

Tillit.

Miljøvern-

organisasjoner

I Norge:

stor tillit til

Miljøvernorganisasjoner

I nesten alle land:

Kvinner stoler mer enn

menn på

miljøvernorganisasjoner

29

Ungdom, framtid og miljø

Viktig for alle, men mest for jentene

Mange gutter mener at problemene er

overdrevet, og mener at ekspertene kan

ordne ordne opp

Mange jenter mener at hver enkelt kan bidra

Mange jenter er villig til å ‘betale prisen’,

mens guttene er mer tvilende….

30

Norway

Denmark

Sweden

Iceland

Finland

Japan

England

N. Ireland

Scotland

Ireland

Germany

Austria

Slovenia

Estonia

Latvia

Czech Rep.

Poland

Russia (Kar)

Spain (Bal)

Portugal

Greece

Turkey

Trinidad & T.

Malaysia

India (Mumb)

India (Guj)

Bangladesh

Philippines

Botswana

Zimbabwe

Swaziland

Lesotho

Ghana (Centr)

Uganda

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Mean D10. People should care more about protection of the environment

Folk skulle bry seg mer om miljøvern

Overveldende enighet

i alle land:

Folk må bry seg mer

om miljøvern.

Jentene er enda mer

engasjert enn guttene

31

Norway

Denmark

Sweden

Iceland

Finland

Japan

England

N. Ireland

Scotland

Ireland

Germany

Austria

Slovenia

Estonia

Latvia

Czech Rep.

Poland

Russia (Kar)

Spain (Bal)

Portugal

Greece

Turkey

Trinidad & T.

Malaysia

India (Mumb)

India (Guj)

Bangladesh

Philippines

Botswana

Zimbabwe

Swaziland

Lesotho

Ghana (Centr)

Uganda

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Mean D6. I can personally influence what happens with the environment

Jeg har mulighet til selv å påvirke det som skjer med miljøet

Mange ungdommer,

spesielt jenter, og også i

rike land, mener at de

selv kan bidra!

Jenter i

Norden har

tro på at

deres egen

innsats er

viktig

32

Norway

Denmark

Sweden

Iceland

Finland

Japan

England

N. Ireland

Scotland

Ireland

Germany

Austria

Slovenia

Estonia

Latvia

Czech Rep.

Poland

Russia (Kar)

Spain (Bal)

Portugal

Greece

Turkey

Trinidad & T.

Malaysia

India (Mumb)

India (Guj)

Bangladesh

Philippines

Botswana

Zimbabwe

Swaziland

Lesotho

Ghana (Centr)

Uganda

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Mean D13. Environmental problems should be left to the experts

Miljøproblemene bør overlates til ekspertene

Mange unge, spesielt

gutter i rike nordiske

land mener at

miljøproblemene bør

overlates til ekspertene

Japansk ungdom

har svært liten tillit

til ekspertene

33

Viktig for framtidig arbeid:

Det sentrale: Verdier, holdninger og

identitet! (Spesielt for jentene)

Jenters prioritet: Arbeide med folk, hjelpe

andre mennesker…

Gutters prioritet: Arbeide med ting,

verktøy og maskiner (og tjene penger, bli

berømt, bli sjef etc)

Og ha en enkel jobb….

34

Norway

Denmark

Sweden

Iceland

Finland

Japan

England

N. Ireland

Scotland

Ireland

Germany

Austria

Slovenia

Estonia

Latvia

Czech Rep.

Poland

Russia (Kar)

Spain (Bal)

Portugal

Greece

Turkey

Trinidad & T.

Malaysia

India (Mumb)

India (Guj)

Bangladesh

Philippines

Botswana

Zimbabwe

Swaziland

Lesotho

Ghana (Centr)

Uganda

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Mean B16. Working with something that fits my attitudes and values

Arbeide med noe som stemmer med mine holdninger og verdier

Holdninger og

verdier er viktig

for alle – spesielt

for jenter!

Holdninger og

verdier er noe

mindre viktige for

gutter i Norden

35

Norway

Denmark

Sweden

Iceland

Finland

Japan

England

N. Ireland

Scotland

Ireland

Germany

Austria

Slovenia

Estonia

Latvia

Czech Rep.

Poland

Russia (Kar)

Spain (Bal)

Portugal

Greece

Turkey

Trinidad & T.

Malaysia

India (Mumb)

India (Guj)

Bangladesh

Philippines

Botswana

Zimbabwe

Swaziland

Lesotho

Ghana (Centr)

Uganda

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Mean B1. Working with people rather than things

Arbeide med mennesker i stedet for ting

Jenter i alle

land vil gjerne

arbeide med

mennesker

Mange gutter, spesielt

i Skandinavia, er ikke

spesielt interessert i å

arbeide med

mennesker

36

Norway

Denmark

Sweden

Iceland

Finland

Japan

England

N. Ireland

Scotland

Ireland

Germany

Austria

Slovenia

Estonia

Latvia

Czech Rep.

Poland

Russia (Kar)

Spain (Bal)

Portugal

Greece

Turkey

Trinidad & T.

Malaysia

India (Mumb)

India (Guj)

Bangladesh

Philippines

Botswana

Zimbabwe

Swaziland

Lesotho

Ghana (Centr)

Uganda

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Mean B2. Helping other people

Hjelpe andre mennesker

Samme mønster:

Jenter vil hjelpe

andre, mens …

Mange gutter,

spesielt i Norden og

andre rike land er

mindre interessert i å

ville hjelpe andre

37

Norway

Denmark

Sweden

Iceland

Finland

Japan

England

N. Ireland

Scotland

Ireland

Germany

Austria

Slovenia

Estonia

Latvia

Czech Rep.

Poland

Russia (Kar)

Spain (Bal)

Portugal

Greece

Turkey

Trinidad & T.

Malaysia

India (Mumb)

India (Guj)

Bangladesh

Philippines

Botswana

Zimbabwe

Swaziland

Lesotho

Ghana (Centr)

Uganda

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Mean B7. Working with machines or tools

Arbeide med maskiner eller verktøy

Mange gutter kan

tenke seg å jobbe

med maskiner eller

verktøy, mens jenter

ikke vil ha slike

jobber!

Recruitment to S&T: A prime political concern for Europe and (most) OECD Countries…

39

Norway

Denmark

Sweden

Iceland

Finland

Japan

England

N. Ireland

Scotland

Ireland

Germany

Austria

Slovenia

Estonia

Latvia

Czech Rep.

Poland

Russia (Kar)

Spain (Bal)

Portugal

Greece

Turkey

Trinidad & T.

Malaysia

India (Mumb)

India (Guj)

Bangladesh

Philippines

Botswana

Zimbabwe

Swaziland

Lesotho

Ghana (Centr)

Uganda

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Mean F14. I would like to become a scientist

Jeg kan tenke meg å bli forsker i naturvitenskap

’Alle’ elever

i u-land kan

tenke seg å

bli

forskere…

…mens få elever

i Norden, Japan

og andre i-land

kan tenke seg å

bli forskere…

…og i mange

land er spesielt

jentene svært

negative

40

Norway

Denmark

Sweden

Iceland

Finland

Japan

England

N. Ireland

Scotland

Ireland

Germany

Austria

Slovenia

Estonia

Latvia

Czech Rep.

Poland

Russia (Kar)

Spain (Bal)

Portugal

Greece

Turkey

Trinidad & T.

Malaysia

India (Mumb)

India (Guj)

Bangladesh

Philippines

Botswana

Zimbabwe

Swaziland

Lesotho

Ghana (Centr)

Uganda

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Mean F16. I would like to get a job in technology

Jeg kan tenke meg å jobbe med teknologi

Samme mønster,

men enda

klarere:

’Alle’ elever i u-

land kan tenke

seg å jobbe med

teknologi…

…mens nesten

ingen jenter i i-land

kan tenke seg å

jobbe med teknologi

Japansk ungdom,

heller ikke gutter,

kan ikke tenke seg

å jobbe med

teknologi!

41

Åpent spørsmål:

Hva kan du tenke deg som framtidig jobb?

(noen typiske svar…)

media/TV, astronaut,

pilot, jobba på

plattform, bli stylist,

designe klede +++

designer, psykolog,

sjef eller jobbe i et

moteblad (der de

har horoskop)

advokat, politi,

astronaut, danser

el. journalist

jeg vet ikke,

fordi det er så

mye jeg vil bli

sosionom,

skuespiller, sanger

eller jobbe i dyre-

butikk og hjelpe dyr!

Valg og bortvalg av realfag

re:K:ruttRealfag : Kjønn : Rekruttering

Er jeg

interessert

i faget?

Er jeg

god nok?

Kommer

jeg til å få

jobb?

Hvordan er

lønningene?Hva mener

vennene

mine om

dette?

Kommer jeg til

å synes det er

meningsfullt?

Hva er det

egentlig utøverne

av yrket gjør og

er opptatt av på

jobb?

Hva med

mor og fars

jobber?

Passer det

for jenter

eller gutter?

Hvor stor er

risikoen, og

hva må jeg

ofre?

Kommer

yrket til å

kle meg?

46

ROSE-artikler med mer: www.ils.uio.no/english/roseMer på Sveins hjemmeside

http://folk.uio.no/sveinsj/