Maritimt forum rapport 2014

MARITIMRAPPORT

2014Haugalandet og Sunnhordland

Maritim næring har vært viktig i oppbygningen av dagens samfunn og vil forbli viktig også i framtiden. Dette krever at næringen har konkurransedyktige rammevilkår som fremmer videre vekst.

Maritimt Forum for Haugaland og Sunnhordland (MFHS) er bedriftenes fellesrøst i arbeidet for gode rammevilkår. MFHS representerer et unikt maritimt nettverk bestående av både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, verft, utstyrsleverandører, tjenesteytende og rederi. I vår region velger 140 bedrifter å stå samlet i Maritimt Forum. Dette gir oss enorm påvirkningskraft i sakene vi fremmer. Vi ønsker at din bedrift skal ha de beste forutsetningene i møte med internasjonal konkurranse. Suksess hos dere gir klyngen mulighet til v idereutvikling av sine produkt, innovasjon, forskning og til videre investering i bedrift og personell. Verdiskapingen næringen bidrar til har positiv effekt på hele regionen vår i form av arbeidsplasser, handel, tilflyt av kompetanse, etablering av nye bedrifter, engasjerte medarbeidere med mer! De maritime bedriftene i regionen har mye å være stolte over! I året som kommer håper jeg vi kan bli dyktigere til å fortelle om våre innovasjoner, vår historikk, våre talenter og våre visjoner. La 2014 bli et år hvor vi viser oss fram!

Solveig Røkenesdaglig leder, Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland

Vi kan nok et år glede oss over fremgang for den petro-maritime klyngen i vår region.

Takket være modige, innsiktsfulle og heldige beslutninger hos aktørene har dette blitt mulig. Næringen viser en betydelig evne til å se muligheter i markedet og gripe sjansen – utvikle løsninger som markedet så etterspør i betydelig omfang. Utvilklingen er i hovedsak basert på nye teknologiske løsninger og evnen til å administrere komplekse og krevende prosjekt-oppgaver. Regionen har også i stigende grad satset på sikkerhet og risiko mestring. Dette er ikke bare et konkurransefortrinn, men i økende grad en forutsetning for å kunne delta i dette markedssegment som den pertro- maritime næringen lever i.

Dette gir oss konkurransedyktige og fremtidsrettede bedrifter som hevder seg i det globale marked. Dette er ingen selvfølge, og det er viktig at vi forstår behovene til denne næringsklyngen slik at vi fortsatt kan hevde oss i fremtiden. Det burde være en selvfølge at rammevilkårene holder internasjonal standard. Særnorske forhold av negativ art bør ikke være ”god nok” næringspolitikk. Her kan nevnes avskrivingssatser, nettolønn, fleksible ordninger i arbeidsmarkedet osv.

Jeg vil takke alle som har bidratt til at vi har fått en slik utvikling innen denne nærings-klyngen og håper at vi fortsatt vil kunne glede oss over en videre god utvikling for å styrke vår konkurranseevne og markedsposisjon.

Geir Worum,styreleder, Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland

STYRELEDEREN HAR ORDET

LA 2014 BLI ET ÅR HVOR VI VISER OSS FRAM!

2014 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland2

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland ble stiftet i 1997 og er en viktig møteplass for den maritime næringen. Vi arbeider aktivt for å synliggjøre, fremme og styrke den maritime næringen regionalt og nasjonalt.

Vi arrangerer kurs og holder konferanser og medlemsmøter for å bidra til at medlemmene blir bedre kjent med hverandre. Dette er igjen med på å styrke næringens felles identitet og skape økt samarbeid mellom aktørene i klyngen – og kan bidra til nye forretningsmuligheter. Medlemsbedriftene er hjertelig velkomne til å bidra med innspill til både kurstema, bedriftsbesøk, saker som fortjener oppmerksomhet på nettsiden og saker de ønsker at stiftelsen skal ha fokus på. Husk at dine innspill vil gjøre vårt arbeid enda mer relevant – for regionen generelt og din bedrift spesielt.

Gjennom årene har vi utviklet en betydelig kunnskapsbase som kan nyttiggjøres i informasjonsarbeid om maritim næring og dennes betydning regionalt og nasjonalt. Vi ønsker å være en ressurs for alle som søker kunnskap om næringen og bidrar derfor årlig med oppdatert informasjon gjennom Maritim Rapport. Medlemsmassen på 140 bedrifter består av rederier, verft, maritime leverandører, maritime tjenesteytende virksomheter, maritime offentlige institusjoner og skoler samt flere av kommunene i regionen. Regionen defineres som Nord-Rogaland, deler av Ryfylke, Sunnhordland og deler av Hardanger inklusive Odda-området.

– møteplassen for hele den petromaritime klyngen

INNHOLD

FORUTSETNINGER: Innsamling og bearbeiding av materiells. 5

KARMSUND HAVNEVESEN: Havn for industri og turismes. 32

STATISTIKK: Den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordlands. 6

HELLESØY VERFT: Dei unge treng praktisk opplærings. 26

BROMMELAND ELEKTRONIKK: Internett til sjøs for alles. 29

DEEPOCEAN: Voksende subseaklynge på Haugalandets. 24

TALENTENE: De unge som har grepet mulighetenes. 38

KNUTSEN OAS SHIPPING: Tankskip lastet med ny teknologis. 36

POLITIKERE: Hvilke tanker har de om den maritime næringens. 34

HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND: Fra dobbel til trippel Helixs. 40

VISSTE DU AT... Fakta om den maritime næringen i vårt distrikts. 30

MEDLEMSOVERSIKT: Medlemmer i Maritimt Forums. 44

32014 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

EN STOR TAKK TIL ALLE BIDRAGSYTERE


Spørreskjema ble i 2013 sendt ut til 138 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Her stilles det spørsmål om omsetning, ansatte, framtidsvisjoner med mer. Med maritim næringsvirksom-het menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann, landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet.

Fiskebåtrederier, fiskeforedling og olje- og gasselskaper er ikke inkludert. Heller ikke offentlige maritime institusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnæringen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en betydelig del av utlåns-porteføljen rettet mot maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte.

Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, denne type bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskon-sulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, offshoreverft og leverandører.

Tidsrom for undersøkelsen: Bedriftene avga svar i tidsrommet fra 1. til 17. desember 2013.

Bedriftenes lokalitet: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Kvinnherad, Sveio, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar.

Svarprosent: Av 138 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 105. Dette gir en svarprosent på 76.

Rapporten er skrevet av Solveig Røkenes Daglig leder Maritimt Forum for Haugaland og Sunnhordland

Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen:

1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå samletallene som ville ha framkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhord-land svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedrif-tene svarer alltid. Vi tror derfor at tallene våre er representative.

2. Svarprosenten varierer noe fra år til år. Variasjonen i antallet bedrifter som svarer er likevel relativt liten. Ved sammenligning mellom tallmateriale fra år til år får vi derfor et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn.

3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt angitt.

4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor mange av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen. Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med er at bedriften de er ansatt i, har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland.

5. Tallene fra 1999 kommer fra en undersøkelse Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) gjorde for oss. Sammenligningen av tallene fra senere år med tallene fra 1999 påvirkes i noen grad av at bedrifter i Austevoll kommune ikke var med i HSHs undersøkelse. I 1999 var Austevoll med i undersøkelsen som Maritimt Forum Bergensregionen hadde ansvaret for og som omfattet Bergensregionen. Vi må også gjøre oppmerksom på at svarprosenten fra Austevoll i senere år, når vi selv har innhentet data, har vært for lav til at rapportene gjengir det maritime næringslivet her på en representativ måte.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har siden 2001 årlig presentert en rapport hvor målet er å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region. Vi ønsker også å si noe om hvordan bedriftene ser på framtiden.

FORUTSETNINGER FOR INNSAMLING OG BEARBEIDING AV MATERIELL


Samlet omsetning for den petromaritime klyngen på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

INFLASJONSJUSTERT OMSETNING

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Samlet omsetning

21,29 16,21 17,79 18,14 19,43 22,64 33,12 39,80 35,15 35,24 31,26 35,55 41,28 48,28

50

40

30

20

10

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Samlet omsetning

16,50 13,35 14,84 15,50 16,68 19,74 29,53 35,78 32,78 33,56 30,50 35,12 41,28 48,28

50

40

30

20

10

48,28MRD. KR.

PROSENT

+17

SAMLET OMSETNINGSamlet omsetning for den petromaritime klyngen på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)


Samlet petromaritim omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2013 var kr 48,28 milliarder.

Samlet petromaritim omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2013 var kr 48,28 milliarder. Dette kan gi inntrykk av en økning fra 2012 til 2013 på 6,99 mrd eller 16,95 %, men tallet inneholder statistikk fra 6 bedrifter som ikke tidligere har vært en del av rapporten. Ser en bort fra omsetningen til disse bedriftene samt justerer fjorårets tall med de 4 bedriftene som ikke deltok i år, ser tallene litt annerledes ut. Omsetningen for 2012 var da på 42,48 mrd, mens den for 2013 var 48,09 mrd. Dette gir en oppgang fra 2012 på ca. 5,6 mrd, som tilsier en prosentvis økning på ca.11,7 %.

Bedriftene som omsatte for 48,28 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot virksomhet som ikke regnes som petromaritim. Samlet var omsetningen her på kr 2,56 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr 50,84 milliarder!

2007 har i tidligere rapporter vært trukket frem som et toppår. De siste to årene har det vært en vekst utover dette og 2013 kan anses som nytt toppår. Det er likevel interessant å sammenligne tallene med 2007, før finanskrisen gjorde sitt inntog. Regionen har siden den gang hatt en økning i petromaritim omsetning på 12,5 mrd (34,94 %).

OMSETNING DERSOM INFLASJONSJUSTERTOm vi inflasjonsjusterer samlet petromaritim omsetning (benytter indeks oppgitt for november 2013) utgjør oppgangen fra 2007 til 2013 hele 18,34 %. Fra 2012 til 2013 finner vi en oppgang på 13,58 %. Bedriftenes omsetning er plassert i den kommunen hvor

bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for eksempel omsetningen til Wärtsilä – som har avdelinger både i Fitjar og Bømlo, på Stord og i Haugesund – i fordelingen på kommuner blir plassert i Bømlo.

Austevoll er en kommune med et stort maritimt næringsmiljø, men det er kun DOF Management som har svart i årets undersøkelse på vegne av DOF konsernet. Vi har derfor plassert Austevoll i kategorien ”andre kommuner”. Vi gjør oppmerksom på at bedrifter på Austevoll kom med i vår rapport først i 2001.

Fra 2007 frem til 2012 markerte Stord seg med en sterk ned-gang på denne statistikken. Kommunen gikk fra en andel av regionens omsetning på over 30 % til rundt 12 %.

For 2013 ser vi at kommunen igjen har vekst og nå står for rundt 23 % av regionens totale petromaritime omsetning. Om-setningstallene til kommunen er sterkt avhengig av aktiviteten til den tunge industrielle klyngen rundt Kværner Stord (tidligere Aker) og Apply Leirvik. I 2008 stod disse for hele 25 % av den samlede petromaritime omsetningen i regionen. I 2013 står disse bedriftene for 21,14 % av innrapportert omsetning.

OMSETNING FORDELT PÅ KOMMUNER

EKSPORTI 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Den gangen utgjorde kr 14,37 milliarder (45,6 %) eksport av den samlede omsetningen (både maritimt rettet og landbasert). I 2013 utgjør andelen 17,04 milliarder (33,5 %), en nedgang på 5,8 % fra i fjor. Dette kan være et tegn på at markedet fremdeles preges av en usikker verdensøkonomi etter finanskrisen hvor sviktende etterspørsel gir seg utslag i mindre eksport.

Tunge innslag av eksportrettet virksomhet finnes særlig i gruppen av rederier og utstyrsleverandører, med henholdsvis (66 % og 37 %) av total omsetning. Rederienes omsetningstall er i hovedsak lik brutto fraktinntekter. En del av disse inntektene kommer imidlertid aldri til Norge, men brukes blant annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

Karmøy 6,59 mrd 13%

Haugesund 15,57 mrd 30,6%

Bømlo 3,71 mrd 7,3%

Stord 11,09 mrd 21,8%

Andre kommuner 13,88 mrd 27,3%

7,3

21,827,3

13,0

30,6


OMSETNING – VERFTSamlet omsetning for verftene på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Samlet omsetning

8,55 4,70 5,41 6,19 6,20 7,52 11,98 14,87 10,40 9,95 7,82 11,80 14,05 17,89

Offshoreverft

6,95 3,95 4,09 5,00 5,60 6,87 10,84 12,00 8,16 7,82 5,90 10,61 12,88 17,41

Skipsverft

1,60 0,75 1,32 1,19 0,60 0,65 1,14 2,87 2,24 2,13 1,92 1,06 0,89 0,89

20

15

10

5

0

PROSENT

+27,3 17,89MRD. KR.

Selv om skips verftene har vært inne i en tøff periode de siste årene er det likevel optimisme å spore. Alle skips verftene sier de tror på en middels omsetning for 2014.


Samlet omsetning i 2013 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr 18,30 milliarder. Av dette gjaldt kr 17,43 milliarder offshorerettet verfts-virksomhet, inklusive landbaserte olje- og gassanlegg, og kr 0,874 milliarder skrev seg fra skipsbygging og reparasjon. Kr 0,412 milliarder av omsetningen var rettet mot annet arbeid enn offshorerettet verftsvirksomhet og skip.

(NB: Dersom et verft har som hovedbeskjeftigelse å utruste og/eller reparere skip, men også driver med reparasjon av for eksempel borerigger, regnes denne delen av virksomheten inn under offshore rettet verftsvirksomhet.)

Om vi kun legger den petromaritime omsetningen hos verftene til grunn har den samlet økt med kr 4,12 milliarder fra 2012. Studerer en tallene for enkeltbedrifter kan en spore større svingninger. Det er derimot et resultat av at verftsindustrien er en prosjektorientert bransje.

Noe av forklaringen er stor aktivitet på regionens tre største verft; Aibel, Kværner Stord og Westcon. Vi kan nevne Westcon sitt riggoppdrag nr. 100 ”West Alpha” for North Atlantic Drilling, Aibels kontrakt med Statoil (Gudrun) og ABB (DolwWin Beta) samt Kværner Stords kontrakter med Lundin Norway As (Edvard Grieg), Norske Shell (Nyhamna) og ConocoPhillips (Eldfisk).

Sett bort fra årets tall, er 2007 fremdeles å anse som et toppår for verftsnæringen. Omsetningstallene frem til 2012 har vært lavere enn 2007. I 2013 har vi derimot en oppgang fra 2007 på 3,02 milliarder eller 20,32 %. Noe av årsaken kan være at AF Decom i år er registrert i gruppen som offshoreverft og ikke tjenesteyten-de som i fjor. Sett bort fra denne endringen har vi likevel hatt en økning på 19,31 %. Det er offshoreverftenes omsetning som står for det positive resultatet for verftsnæringen. Fra 2012 til 2013 har den petromaritime omsetningen for offshoreverftene økt med 4,53 milliarder. For skipsverftene var 2013 enda et svakt år med en nedgang på kr. 0,41 milliarder.

Selv om skipsverftene har vært inne i en tøff periode de siste årene er det likevel optimisme å spore. Alle skipsverftene sier de tror på en middels omsetning for 2014. De ønsker også å investere mer eller tilsvarende beløp i 2014, som i 2013. Det rapporteres ikke om mulige oppsigelser for året som kommer, men et ønske om å ansette flere.

Optimismen rår også i regionens offshoreverft. Innenfor dette seg-mentet svarer 33,3 % at omsetningen vil bli middels det kommen-de året, mens 66,7 % forventer et godt år. Hva gjelder investeringer vil 50 % investere mindre enn i 2013, mens de resterende ønsker å investere mer eller tilsvarende foregående år. At rundt halvparten ikke har planer om ytterligere investeringer i 2014 medfører ingen grunn til bekymring. Offshoreverftene i vår region har over mange år vært flinke til å investere i oppgradering av eget anlegg for å

styrke sin posisjon i konkurranse mot det internasjonale markedet. De har også vært gode på å legge til rette for nye markeder og muligheter fram i tid. Bare i 2013 investerte Kværner Stord 350 millioner kroner i Nord-Europas største traverskran, ”Storen”. Dette har medført en del grunnarbeid i forhold til utvidelser av skinnegang og molo. I tillegg har det blitt investert i nytt frakte-utstyr og oppgradering av kontorbygg. Westcon Yard har også gjort store utbedringer på sitt anlegg og har brukt nærmere 200 millioner kroner de siste årene på oppgradering av kaianlegg, ny kran og planering av sjøbunn. Ytterligere investeringer gjøres i nye kundekontor, utvidelse av produksjonshall og overnattingsfasiliteter. Ny verkstedhall åpnet på Karmøy i november.

Ut fra tallene for kontraktsmassen for 2013 er optimismen begrunnet. Totalt er det rapportert inn kr. 18,96 milliarder for vår region. Med de oppgraderinger gjort av regionens verft de siste årene ligger alt til rette for at flere store kontrakter kan inngås i årene som kommer. Bransjen har over flere år vist evne til omstilling og til å tenke nytt. I fjor nevnte vi Aibel som har gått fra tradisjo-nell verftsdrift til å bli regionens største ingeniørbedrift. Satsing på kompetanseoppbygging samt målrettet arbeid for utvikling av gode samarbeidsrelasjoner med andre bedrifter i regionen gjør det mulig for våre verft å tilby gode totalløsninger for kunden til enhver tid. Dette danner fundamentet for framtidens arbeidsoppgaver, være seg vedlikeholds- og modifikasjon, opphugging eller utbygging av landbaserte løsninger for ilandføring av olje og gass.

For to år siden spurte vi for første gang bedriftene om deres satsing på Offshore wind. Optimismen i forhold til vindmøller var det året relativt bra ettersom næringen selv så for seg at 11 % av fremtidig omsetning ville være knyttet til dette markedet. Det endret seg dramatisk i fjor hvor bare 2 % mente det samme. 2 % er også tallet som rapporteres inn i år.


1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Samlet omsetning

2,70 4,45 5,10 5,08 6,18 7,07 8,35 9,54 10,61 12,09 12,95 14,83 16,68 21,06

25

20

15

10

5

0

21,06MRD. KR.

PROSENT

+26

Samlet omsetning for rederiene på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

OMSETNING – REDERIER

Omsetningen i dette segmentet har økt jevnlig siden 1999 og kunne også i fjor vise til økt omsetning. Det er særlig offshore-delen av rederi bransjen som går godt. Denne har i mindre grad vært påvirket av finanskrisen enn bulk-, container- og kjemikalie-tankrederiene. Rederiene har troen på at 2014 vil bli et godt år. Hele 35,3 % mener 2014 vil gi god omsetning, mens 5,9 % ser for seg dårlige omsetningstall. Investeringsviljen for 2014 er positiv. 35,3 % ønsker å heve investeringsnivået for kommende år, mens 23,5 % ønsker å investere mindre.

Rederiene i regionen har allerede gjennomført store investerin-ger. Dette kommer til uttrykk i mange kontraheringer. Regionens rederier har hele tretten skip i ordre, med en antatt kontraktsverdi på kr 17,4 milliarder! (Det er ikke alle rederier som har ønsket eller som har mulighet til å oppgi kontraktsverdien av alle sine skip, en må derfor anta at denne summen kan være større.) Syv av nybyg-gene skal bygges i Norge, mens seks skal bygges i utlandet. Det

er ingen skip som skal bygges ved lokale verft. Flaggtilhørighet på nybyggene er ikke avgjort for alle skip enda, men det kan se ut til at 6 skip kan få norsk flagg (NOR/NIS), mens 7 skip plasseres inn under diverse utenlandske flagg.

I fjor på denne tiden eide og/eller drev rederiene 259 skip. I år er antallet 284 med samlet bruttotonnasje på 3 492 794. Det bør her nevnes at bruttotonnasje er en god måleenhet for tank- og bulkskip hva gjelder å vise størrelse. Ettersom vår region har overvekt av offshorefartøy og spesialskip ville en fått et bedre bilde av flåtens størrelse om en hadde spurt etter kaskoverdi. Offshoreflåten kan nemlig karakteriseres med lav bruttotonnasje men svært høy verdi.

Hele 35,3 % mener 2014 vil gi god omsetning, mens en mindre andel på 5,9 % ser for seg dårlige omsetningstall.

For rederiene i regionen var samlet omsetning i 2013 kr 21,06 milliarder. Dette er en økning fra 2012 på kr 4,38 milliarder (26 %). Økningen skyldes i all hoved-sak vekst i de største offshore-rederiene. Dersom vi regulerer tallene for de nye bedriftene som har svart i år, vil omsetningen være på kr 20,78 mrd (24,6 %).


Det kan være vanskelig å bestemme hvorvidt en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Inntil 2002 skilte vi derfor ikke mellom disse to kategoriene. Siden 2002 har vi gjort det, men gjør oppmerksom på at skillet i enkelte tilfeller kan oppfattes som kunstig.

Det vil også være bedrifter som endrer kategori grunnet vanskeligheter med å plassere bedriftens oppgaver i kun en kategori. Undervannsteknologiselskaper kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet.

Omsetningen for leverandørbedrifter og tjenesteytende bedrifter er totalt kr 1,5 milliarder mindre enn i 2012. Dette er en nedgang på rundt 14 %.

Ser vi bort fra de bedriftene som er nye for årets undersøkelse og justerer fjorårets tall for de som ikke har gitt svar i år, har vi en økning på kr 1,26 milliarder (+ 18.7 %). Deler av stigningen i omsetning kan forklares ved høyt aktivitetsnivå innen offshoreverft og offshorerederi som fører til økt innkjøp fra blant annet lokale leverandører. Dette er positivt for leverandører og tjenesteytende som i all hovedsak leverer tjenester til denne delen av næringen. Leverandører til skipsmarkedet rapporterer fremdeles om noe varierende aktivitet som følge av lave rater for deler av tonnasjen, samt økt konkurranse fra utlandet.

Både leverandørene og de tjenesteytende bedriftene ser positivt på 2014. Hele 47 % tror omsetningen vil bli god. Bare 5 % forventer lavere omsetning enn i 2013. Denne optimismen kommer også til uttrykk gjennom økt investeringsvilje. Hele 32,6 % ønsker å satse mer i 2014, mens 52,3 % ønsker å videreføre investeringsnivået fra 2013. Hva gjelder satsing på nye områder er det denne delen av næringen som er mest optimistisk i forhold til Offshore wind. 17 % av bedriftene mener at framtidig omsetning vil ligge innenfor denne formen for miljøvennlig energiproduksjon.

47 % tror omsetningen vil bli god i 2014

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Samlet omsetning

4,90 4,00 4,15 4,23 4,30 5,15 9,20 11,35 11,77 11,51 9,73 8,55 10,83 9,33

Omsetning leverandører

3,53 3,70 3,65 4,00 7,05 8,50 9,28 9,00 6,76 5,41 6,16 4,94

Omsetning tjenesteytende

0,62 0,53 0,65 1,15 2,15 2,85 2,49 2,51 2,97 3,14 4,67 4,39

12

10

8

6

4

2

0

PROSENT

–14 9,33MRD. KR.

Samlet omsetning for leverandører og tjenesteytende bedrifter på Haugalan-det og Sunnhordland. (mrd. kr.)

OMSETNING LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE BEDRIFTER



1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Samlet omsetning

11.209 11.200 11.567 11.098 11.144 11.720 12.996 14.101 14.894 15.127 15.024 14.858 18.227 18.424

20000

17500

15000

12500

10000

18424I ARBEID

PROSENT

+1,1

Ikke innleid arbeidskraft

SAMLET ANTALL SYSSELSATTE

Samlet antall sysselsatte i 2013 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 18 424 personer. Dette er en oppgang på 197 personer fra 2012 eller vel 1,08 %.

Resultatet endres ikke nevneverdig om vi justerer for nye bedrifter samt de som ikke svarte i år. Vi har uansett en økning på 114 personer (0,63 %.) I fjor merket vi en stor økning hos de tjenesteytende bedriftene som rapporterte inn en dobling av antall ansatte fra 2011. Ø kningen i antall personer i år har vært størst innenfor rederiadministrasjon, offshoreverft og tjenesteytende aktører. Ser en på den prosentvise økningen er det i rederiadministrasjonen økningen har vært aller størst med rundt 19 %.

Karmøy 3 608 19,59%

Haugesund 7 015 38,08%

Bømlo 2 075 11,26%

Stord 2 062 11,19%

Andre kommuner 3 664 19,88%

11,26

11,1919,88

19,59

38,08

De sysselsatte fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene:


5000

4000

3000

2000

1000

0

4885I ARBEID

PROSENT

+3,4

Sysselsatte for verftene på Haugalandet og Sunnhordland.

SYSSELSATTE – VERFT

Samlet antall sysselsatte i 2013 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4 885 personer.

Av disse arbeidet 4 734 i offshorerettet verftsvirksomhet og 151 med skipsbygging og reparasjon. Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft.

Offshoreverft har økt antall ansatte med 183 personer, mens tradisjonelle skipsverft har måttet redusere antallet ansatte med 21 personer i 2013. Dette gir oss en total økning i sysselsatte i verftssektoren fra 2012 til 2013 på 162 personer.

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Verft samlet

4.090 3.433 3.592 3.348 3.380 3.318 3.510 3.814 4.013 3.854 3.839 4.603 4.723 4.885

Offshoreverft

3.340 2.995 3.116 2.902 2.985 2.939 3.112 3.256 3.477 3.422 3.390 4.395 4.551 4.734

Skipsverft

744 436 476 446 395 379 398 558 536 432 449 208 172 151


10000

8000

6000

4000

2000

0

7911I ARBEID

PROSENT

–3,25*

Sysselsatte for rederiene på Haugalandet og Sunnhordland.

SYSSELSATTE – REDERIER

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Totalt antall sysselsatte (8.045)

2.775 3.506 3.765 3.740 4.088 4.561 4.831 5.311 5.388 5.636 5.894 5.832 8.177* 7.911

Norske sjøfolk

1.557 1.984 2.129 2.132 2.436 2.564 2.637 2.831 2.906 2.900 2.818 3.017 3.209 2.940

Utenlandske sjøfolk

1.036 1.354 1.430 1.390 1.420 1.743 1.898 2.080 2.101 2.321 2.656 2.895 4.183 4.038

Administrasjon (653)

182 168 206 218 232 254 296 400 381 418 420 460 785* 933

* Tallene er endret fra fjorårets tall som står i parentes. Årsaken er at vi i år fikk opplyst fra noen rederier at de hadde utelatt antall ansatte i administrasjonen i fjor-årets innrapporterte tall. For å forsikre oss om at utregningene i år skulle være korrekt valgte vi å gjøre de nødvendige justeringer.

Samlet antall sysselsatte i 2013 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 7 911 personer – en nedgang på 3,25 % (1,67 %*) fra 2012.

Av det totale antall ansatte er 2 940 norske sjøfolk og 4 038 utenlandske sjøfolk, mens 933 arbeider i administrasjonen. Den største økningen hos rederiene har skjedd i administrasjonen (18,85 %). Antall sjøfolk er redusert i løpet av 2013 med vel 6 %. Nedgangen i antall skipsarbeidere kan i all hovedsak forklares ved salg av skip og skip i opplag.


6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

5628I ARBEID

PROSENT

+3,1

Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland fortsetter å vokse. Økningen fra i fjor er på 3,1 % og regionen har nå 5 628 personer ansatt innenfor disse segmentene.

Om en justerer tallene for de som ikke har svart i år samt nye bedrifter har økningen vært på 2,1 % totalt. Veksten finnes i all hovedsak hos tjenesteytende bedrifter, mens vi i leverandørbransjen ser en minimal nedgang (0,2 %). Størst vekst ser vi også i år i bedrifter som retter seg mot offshore og olje/gass.

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Sysselsatte samlet

4.034 4.044 4.139 3.973 3.676 3.841 4.655 4.976 5.493 5.634 5.291 3.883 5.459 5.628

Leverandører

3.717 3.613 3.298 3.310 3.803 4.092 4.337 4.455 4.038 2.530 2.714 2.767

Tjenesteytende

422 360 378 531 852 884 1.156 1.179 1.253 1.353 2.745 2.854

Sysselsatte for leverandører og tjenesteytende bedrifter på Haugalandet og Sunnhordland.

SYSSELSATTE - LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE BEDRIFTER


LÆRLINGINNTAK PÅ LANDSBASIS (MATROS OG MOTORMANN)

REKRUTTERING

11,2

15,6

13,2 7,7

29,2

23

Sørøst 7,7%

Sørvest 29,2%

Nordvest 23%

Nord Norge 15,6%

Forsvaret 11,2%

Fiskeri 13,2%

Enkeltpersoner og bedrifter som bidrar til at morgendagens helter får muligheten til å lære seg et yrke, gjør en fantastisk innsats som de fortjener ros for.


Matros og Motormann

LÆRLINGINNTAK

200

150

100

50

0

166NYE LOKALE

LÆRE-PLASSER

PROSENT

–3

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Sørøst

82 44 68 23 60 53 62 64 60 75 70 49 70 44

Sørvest

190 191 155 130 142 130 154 151 164 176 147 180 169 166

Nordvest

62 53 57 61 66 92 91 91 105 96 98 101 120 131

Nord Norge

60 64 62 64 60 62 68 72 80 82 98 100 108 89

Forsvaret

31 40 60 52 40 45 38 36 60 52 55 63 64

Fiskeri

43 33 39 35 33 71 27 63 48 81 56 80 75

Regionen vår har flere opplæringskontor med fokus på maritim opplæring. Maritimt opplæringskontor i Haugesund er landets største hva gjelder inntak av lærlinger i fagene matros og motormann.

Opplæringskontoret har riktignok et nedslagsfelt som strekker seg utover vår region; fra Kristiansand til og med Bergen. Kontoret har i samarbeid med de andre opplæringskontorene i landet samlet statistikk over lærlinginntak i hele landet siden 1997 og opplyser om et inntak på 569 lærlinger i 2013. Dette er en nedgang nasjonalt på vel 7 %. Den største nedgangen hva gjelder inntak av matro- og motor-mannslærlinger i 2013 var i sørøst Norge. Her var inntaket 44, en nedgang på 37 %. Sørvest Norge som dekker vår region tok i år inn 166 lærlinger i disse to fagene. Nedgangen i denne regionen var på 1,8 %.

Opplæringskontoret rapporterer at nedgangen vil øke ytterligere i 2014. Totalt har Maritimt Opplæringskontor i skoleåret 2013/2014 ansvar for oppfølging av 335 lærlinger innen fagene matros- og motormann, samt 35 lærlinger i fagene skipselektriker, kokk og administrasjon.


Alle fag i regionens deltagende bedrifter

OPPLÆRINGSSTILLINGER

500

400

300

200

100

0

803UNDER OPP-

LÆRING

PROSENT

+2,2

PROSENT

–13,8PROSENT

+22PROSENT

+43,8PROSENT

+5,4

2011 2012 2013

Rederi

314 450 388

2011 2012 2013

Verft

140 182 222

2011 2012 2013

Leverandør

59 80 115

2011 2012 2013

Tjenesteytende

35 74 78

Å skape kunnskapsrike medarbeidere for framtiden krever tålmodighet, iherdig innsats og hjertevarme.

Som tabellen under viser har samtlige maritime bedrifter økt sitt inntak av lærlinger i året som gikk med unntak av rederiene. Her har det vært en nedgang på 13,8 %. Noe av dette kan forklares ved salg av skip samt utflagging. Antallet opplæringsstillinger i denne tabellen inneholder både lærlinger og kadetter innen sjøbaserte fag (nautikk, maskin), samt lærlinger i fag som skipselektriker, kokk og administrasjon. Verftene har økt antall opplæringsstillinger med 22 %, leverandø-rene med 43,8 % og tjenesteytende med 5,4 %. Tjenesteytende bedrifter mer enn doblet sitt inntak av lærlinger i fjor så en lav vekst i år er å forvente.

Et flertall av bedriftene anser lærlingordningen som den viktigste rekrutteringsplattformen for å sikre egen bedrift relevant arbeids-kraft for framtiden. Gjennom opplæringsperioden får bedriften mulighet til å bli kjent med en framtidig kollega, samt gitt en god innføring i egen bedrift og dens arbeidsmetodikk og produksjon. Å skape kunnskapsrike medarbeidere for framtiden krever tålmodighet, iherdig innsats og hjertevarme. Enkeltpersoner og bedrifter som bidrar til at morgendagens helter får muligheten til å lære seg et yrke, gjør en fantastisk innsats!.

Rogaland og Hordaland er de fylkene i landet som tar inn flest lærlinger og kan skilte med tall som er opp imot det dobbelte av andre fylker. Vår region er en stor bidragsyter til de gode tallene og gjenspeiler at regionens bedrifter har forstått viktigheten av og verdien i langsiktig investering i framtidig kompetanse.


Samlet sett har 2013 vært et godt år for Norge og vår region. Næringen i regionen er i stor grad rettet inn mot olje- og gassvirksomhet, og de internasjonale vekstutsiktene i dette markedet er gode. Høy oljepris og nye funn på norsk sokkel vil gi ytterligere utbygginger, noe som vil gi mer arbeid til bedrifter også i vår region.

Selv om det hersker en generell optimisme, er det også en del usikker-het hos en del av aktørene blant de spurte.

Fjorårets varslede økning av 15 nye rigger i løpet av 3 år, gav regionen forhåpninger i forhold til økt aktivitet hva gjelder modifikasjon til norske krav, bemanning av riggene, lokal drift, fremtidige verkstedsopphold/klassing etc. Forventningene til en slik ”boom” har avtatt og for noen er den langt på vei avlyst da flere oppdrag har gått til utlandet. For bedrifter som i stor grad har sin handel mot Europa og resten av verden og i et marked som ennå står stille etter finanskrisens inntog, er det også optimisme å spore. Den største utfordringen bedriftene ser i horisonten, er en ventet svikt i tilgang på relevant kompetanse. Tross dette og en verden som fremdeles er preget av økonomiske uroligheter ser vår region optimistisk på neste års aktivitetsnivå.

OMSETNING OG INVESTERINGRegionens bedrifter er optimistiske hva gjelder forventet omsetnings-tall i 2014. 47,5 % mener omsetningen til neste år vil bli god sammen-lignet med 62 % i fjor. 47,2 % har en middels forventning til omsetnin-gen, mens bare 5 % er av den oppfatning at omsetningen kommer til å bli dårligere enn i 2013.

Vi spurte hvordan bedriftene ville investere i 2014. 32,6 % sier de vil investere mer enn i 2013. Dette er en liten nedgang fra i fjor. 51,3 sier de vil investere det samme, mens 16,1 % vil investere mindre.

Det er altså liten forskjell å spore fra i fjor. Bedriftene bærer preg av optimisme og ser i all hovedsak for seg videre vekst og fortsatt investeringsvilje.

SYSSELSETTINGKampen om tilgang på kvalifisert personell vil bli den største utfordringen for bedriftene fram i tid. Det må tenkes nytt framover hva gjelder menneskelige ressurser i egen bedrift. Økt konkurranse mellom bedrifter for å få tak i ansatte vil kunne føre til større utskiftninger på en arbeidsplass. Erstatning av ansatte er både kostbart, tidkrevende og vanskelig. Bedrifter som ønsker vekst, må derfor i framtiden beherske kunsten å beholde nåværende ansatte bedre, samtidig som de klarer å tiltrekke seg nye hoder.

Hva gjelder vår region, har 55 bedrifter svart at de samlet planlegger 540 flere sysselsatte i 2014. Justerer man for de bedriftene som plan-legger nedjustering av ansatte, vil regionen få i overkant av 400 nye arbeidsplasser i 2014. Mange av de nye arbeidsplassene planlegges som faste arbeidsplasser. Hvilken kompetanse bedriftene har behov for er illustrert i ordskyen under.

Størrelsen på ordene har ikke samsvar med viktighet for faget. Det er gjort slik for bedre grafisk fremstilling.

UTSIKTENE FOR 2014

55 bedrifter planlegger samlet å sysselsette 540 flere i 2014.


Samlet omsetning for den petromaritime klyngen på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

OMSETNING LEVERANDØREROG TJENESTEYTENDE BEDRIFTER

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Samlet omsetning

16,50 13,35 14,84 15,50 16,68 19,74 29,53 35,78 32,78 33,56 30,50 35,12 41,28 48,28

Prosentvis fremstilling av svar fra deltagende bedrifter.

FORVENTET OMSETNING I 2014

Prosentvis fremstilling av svar fra deltagende bedrifter.

FORVENTET INVESTERING I 2014

100%

80%

60%

40%

20%

0%Verft Offshoreverft Skipsverft Rederi Leverandører Tjenesteytende

0 66,7 38,8 0 33,3 66,7 5,9 58,8 35,30 100 0 4,9 48,8 46,3 5,7 45,7 48,6

Dårlig Middels God

100%

80%

60%

40%

20%

0%Verft Offshoreverft Skipsverft Rederi Leverandører Tjenesteytende

25 50 25 50 16,7 33,3 23,5 41,2 35,30 83,3 16,7 12,2 51,2 36,6 20 51,4 28,6

Dårlig Middels God


A • A.Olufsen Skipsservice • Aasen chartering • Aasen Shipping • Accpron • Acrylicon Rogaland • AF Decom Offshore • Aibel • Alf Lea & Co. Brannvern • Apply Leirvik • Apply Rig & Modules • AS Haugaland Industri • AS Lothe Invest

B • Bauer Nilsen AS • Bergen Group Skarveland • Bilfinger Karmøy • Brødrene Dahl • Brødrene Klovning Shipping • Bunndata • Bømlo Skipsservice

C • Carl J. Amundsen • COG offshore

D • DeepOcean • DeepOcean Shipping • DeepWell • Deltapump • Det Norske Veritas • DOF Management • DP Filterteknikk • Dreieservice

E • Eidesvik Offshore A • EssCom • Eta Energi • Eurosupply

F • Fitjar Mekaniske Verft • Fugro Rue

G • GMC Elektro

H • Hagland Shipping • Harald Halvorsen AS • Hatteland display • Haugaland HMS • Hellesøy verft • HR Sandvold • Harding Equipment

I • IF • Imenco

J • Johs Lothe • Johs Sundfør

K • Karmsund Servicebase • Karmøy Skipsconsult • Karmøy Skipsconsult Managemnt AS • Karmøy Winch • Karmsund Maritime • Knutsen OAS Shipping • Kopervik gruppen • KTM Shipping • Kværner Stord • Kystdesign • Kystkompetanse

L • Level Group • Lorentz Storesund & Sønner • LOS Elektro

M • Marine Aluminium • Matre Maskin • MERA • MMC Kulde

N • North Sea Container Line • Norwegian Maritime Services • NST Contracting

O • Oceangoing • Ognøysjefen • Oma Baatbyggeri

P • PDS Protek • Polytec

R • R.G. Hagland • ReMek • ResQ • Risnes Marine Craft

S • Salt Ship Design • Sandfrakt Holding • Servogear • Simsea • Skude Verft • Smart Automation • Solstad Offshore A • SpareBank 1 SR-Bank • Steinsvik Group • Stillastjenester • Storesletten Rederi • Sunde Industri & Offshore

T • Teleconsult Project • TOOLS Vest

U • Unisea • Utsira Servicesenter • Uniteam Vest

V • Vassnes Power • Velde Supply • Via Egenecia Haugesund • Vico • Viking Life-Saving Equipment

W • Westcon Yard • Westcon Power & Automation • Wärtsilä Norway

Ø • Østensjø Rederi

Å • Åkrehamn Trålbøteri

En stor takk til alle bedrifter som er med på synliggjøringen av klyngen. Rapporten hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten deres samarbeid.

DELTAGENDE BEDRIFTER


I Østensjø Rederi har vi i snart 40 år utviklet nye spennende løsninger til våre kunder. Vi er stolte av å være verdensledende innen utvikling av skips-, sikkerhets- og miljø- konsepter. Menneskene er vår største ressurs. Uten dem kunne vi ikke vært et av verdens mest innovative rederier! Les mer om oss på ostensjo.no

ostensjo.no

Proud to be onboard Stian S. WaageKaptein Edda Fonn Stian har gått gradene i Østensjø fra han startet som dekkskadett i 2004.33 år gammel har han nå ansvar for subsea-båten Edda Fonn.

Mannskapet på Edda Fonn har levert tjenester i verdensklasse siden skipet ble bygget for 10 år siden – og med Stians kyndige ledelse ser vi også lyst på fremtiden! Vi er stolte av å ha ham om bord!

desi

gn: s

tein

ariv

erse

n.no

fo

to: H

aako

n N

ordv

ik


Haugesund tlf: 52 85 88 80 [email protected] - Husøyveien 260, N-4299 Avaldsnes foto:Heine Birkeland

TRAVEL SOLUTIONSFor the Offshore and Shipping Industry

Haugesundsselskapet DeepOcean landet nylig sin største kontrakt noensinne, og tar stadig nye markedsandeler internasjonalt. Blant forutsetningene for å møte etter s pørselen ute, peker selskapet på viktigheten av et robust og konkurranse dyktig subseamiljø i regionen.

SUBSEASELSKAPET DEEPOCEAN OM DEN VOKSENDE SUBSEAKLYNGEN PÅ HAUGALANDET:

- Selv om vi blir større internasjonalt, vil det dominerende setet vårt fortsatt være i Haugesund. Selskapets grunnmur bygger på kunn-skap som har vært i regionen i nærmere 40 år, og vi rekrutterer en vesentlig del i Haugesundsområdet. Denne praksisen kommer vi til å fortsette med, så lenge det er ettertraktet kompetanse å hente i regionen vår, sier HR- og administrasjonssjef i DeepOcean, Ingunn Ø. Iveland.

DeepOcean Gruppen sysselsetter i dag totalt 1200 mennesker, hvorav nærmere 700 med direkte tilknytning til selskapets operasjonelle hovedkontor i Haugesund. DeepOcean er en av hovedaktørene i regionens voksende subseaklynge. Flere aktører i et allerede presset rekrutteringsmarked bekymrer imidlertid ikke DeepOcean.

- EN KONKURRANSEKRA FTIG SUBSEAREGION


- Ambisjonen for oss og aktører i samme bransje må være å øke kompetansenivået i hele regionen, slik at vi står sterkt også i forhold til andre subseamiljøer, både nasjonalt og internasjonalt, sier Iveland.

KORTREIST KOMPETANSE OG TEKNOLOGIEn sterk subseaklynge på Haugalandet betyr videre tilgang til underleverandører i regionen, også dette et viktig bidrag til utvikling og innovasjon. Leder for ingeniørvirksomhet i DeepOcean, Sveinung Soma, mener selskapet leverer et bedre produkt om de har gode, lokale samarbeidspartnere og leverandører.

- Høy kompetanse og omstillingsevne er viktig for oss. Subsea krever at man er framoverlent med tanke på ny teknologi, og at

man har mennesker som både forstår og kan gjøre nytte av denne. Firma som Østensjø rederi, Kystdesign og mindre leverandører lokalt har vært sentrale for suksessen til DeepOcean, sier Soma.

Nylig inngikk DeepOcean en femårig avtale med Østensjø Rederi om chartring av nytt installasjonsfartøy for utvidelse av selskapets tilbud innenfor SURF-segmentet (Subsea Umbilicals Risers & Flowlines). Utvidelsen betyr både arbeidsplasser og kompetanse-heving om dette tjenestesegmentet lokalt.

- EN KONKURRANSEKRA FTIG SUBSEAREGION



- Samfunnet er i ferd å utdanna for mange akademikarar. Me treng å rekruttera folk som i tillegg er flinke i praktisk arbeid.

Det er Øystein Hellesøy, dagleg leiar ved Hellesøy Verft AS på Løfallstrand i Kvinnherad, som seier dette. Verftet har i dag fleire lærlingar. Inntaket av desse skjer i nært samarbeid med dei vidaregåande skulane på Husnes og i Fusa. Lærlingane er samtidig elevar ved dei praktiske og teoretiske linjene, TAF, ved dei to skulane. Elevane har lengre praksisperiodar ved verftet.

-Denne opplæringa har ei særs god blanding mellom praksis og teori. Slike linjer bør byggjast vidare ut med større kapasitet, seier Hellesøy.

Verftet med om lag 35 tilsette, har jamt over ein svært stabil arbeidsstokk. -Det er ein av fordelane med å liggja på Løfallstrand i Kvinnherad. Dei tilsette er lojale og stabile hos oss over mange år. I tillegg har distriktet ein lang og rik skipsbyggjartradisjon, seier Hellesøy, som dessutan rosar dessutan det gode samarbeidet som verftet har med lokale underleverandørar i Kvinnherad og Sunnhordland.

STOR BYGGEKONTRAKTTil våren skal verftet i gang med å utrusta eit stort nytt forsynings-skip til Siem Offshore. Kontrakten, som er den åttande i rekkja av forsyningsskip frå verftet, er nær 400 millionar kroner. Det 90 meter lange skipet med redningsutstyr for 300 personar og utstyr til å sløkkja brannar på installasjonar i havet, er teikna av Wärtsila Ship Design på Fitjar og skal ha naturgassdrive maskineri om bord.

UNDERLEVERANDØRAR-I slike store prosjekt er me avhengig av underleverdørar som Kvinnherad Elektro og BKS Industri, som leverer røyrleggjararbeid

og utstyr. Desse to underleverandørane kan ha til saman 100 med-arbeidarar i sving på verftet framover. I tillegg leiger me inn firma som tar seg av innreiing, maling, stillas, ventilasjon m.m. Ein slik stor byggekontrakt gir store ringverknader i distriktet og nær 200 personar i arbeid på verftet samtidig, seier Hellesøy.

I 2013 gjorde verftet ferdig ein ny ringnotsnurpar og trålar, «Ligrunn» for Liegruppen Fiskeri AS på Sotra. - Me satsar vidare på bygging av både fiskebåtar og offshorefartøy. Å vera fleksible er heilt nødvendig i ein marknad med svært hard priskonkurranse. Eller som eg brukar å seia: Det er viktig å kunne vera lettbeint i bratt terreng, seier Øystein Hellesøy.

KVA ER TAF?Teknisk, allmennfagleg utdanning (TAF), eit 4-årig utdanningstilbod som omfattar Vg1 Teknikk og industriell produksjon og Vg2 Produk-sjon og industriteknikk. Dertil kjem lærekontrakt i ein lærebedrift. Dette fører fram til fagbrev samtidig som det gir spesiell studie-kompetanse som det er krav om ved opptak til ingeniørutdanning.

- DEI UNGE TRENG PRAKTISK OPPLÆRING

Type verksemd: SkipsbyggingTilsette: 35. Men har nær 200 i arbeid ved større

prosjekt.Eigarar: Hellesøy-familien i to generasjonar.Dagleg leiar: Øystein HellesøyOmsetnad i 2012: 411,6 mill. kr.

(I år blir omsetnaden ca 250 mil).Driftsresultat: 34,4 mill. kr. I 2012.

I år noko mindre, men positivt.

Fakta om Hellesøy Verft AS


HUSØY, GarpeSkjær OG killinGØY - reGiOnenS lOGiStikknUtepUnkt!

Karmsund TrafiKKhavn

Regionens logistikknutepunkt nummer 1 ligger

på Karmøy.

Med sin unike beliggenhet midt i hovedleden,

er det ingen deviasjon med å anløpe havnen.

abac

usk

om

mu

nik

asjo

n.n

o -

fo

to: t

or

ing

e vo

rmed

al. f

oto

/ il

l.: o

pus

arki

tekt

er..

ill.

: kes

ter

bun

yan

ark

itek

tur

as

haugesund Cruisehavn, garpesKjær

På Garpeskjær anløper cruiseskipene som besøker

Haugesundregionen.

Ellers benyttes havnen til både stykkgods og til

andre typer anløp.

Killingøy subseabase

Her finner du beredskapsbasen for Nordsjøen,

såkalt PRS (Pipeline Repair System).

I tillegg til PRS er også mye av regionens subsea-

miljø etablert på basen.

ill. framtidig utvikling garpeskjær. ill. av utviklingsplanene for killingøy. masterplan karmsund trafikkhavn.

/ T: 52 70 37 50 / karmsund-havn.no

DNV GLIn the maritime industryDNV GL is the world’s leading classification society and a recognized advisor for the maritime industry. We enhance safety, quality, energy efficiency and environmental performance of the global shipping industry – across all vessel types and offshore structures. We invest heavily in research and development to find solutions, together with the industry, that address strategic, operational or regulatory challenges.

DNV GLHaugesund: +47 52 70 36 40 [email protected]

Stord: +47 53 40 29 00 [email protected]


-En stor del av handelsflåten, spesielt de skipene som tilhører flåten av frakte-fartøy i nærskipsfart og nordeuropeisk fart, har ikke tatt seg råd til å installere satellittbasert internett om bord. Dette vil vi gjøre noe med.

Det er Per Helge Børseth, prosjekt- og servicesjef i Haugesunds- firmaet, Brommeland Elektronikk AS, som sier dette. Han viser til at snart all kommunikasjon til sjøs skjer via statelittbasert internett.- Dessuten seiler stadig flere skip uten papirkart og bare benytter seg av elektroniske sjøkart (ECDIS).

Slikt utstyr er ennå ikke påbudt å ha om bord i alle skip. Men flere og flere rederier, f.eks. de som driver fraktefartøyer ser nytten av å installere dette. Vi satser på å kunne tilby løsninger for satellitt-basert kommunikasjon og elektroniske sjøkart for denne delen av handelsflåten, sier Børseth. Han viser til at Brommeland Elektronikk for tida installerer denne typen elektronikk om bord i flere av Misje- rederiets frakteskip.

TRADISJONSRIKT FIRMABrommeland er et gammelt og tradisjonsrikt firmanavn i Haugesund. Selskapet ble startet flere år før krigen av brødrene Sigmund og Karl j. Brommeland. Folk flest forbant Brommeland med Radio- og TV- forretning i Haraldsgata. Men samtidig drev firmaet med skips-elektronikk. Det er denne delen av virksomheten som er videreført under navnet Brommeland, men uten Brommeland-familien på eiersiden.

OPPLÆRING OG SERVICEI tillegg til satellittkommunikasjon og elektroniske kartsystemer selger Brommeland Elektronikk annet elektronisk utstyr som radar

og lignende til brua på skip. - Vi tilbyr også service på slikt utstyr. Dessuten tilbyr vi kurs for skipsoffiserer i bruken av ny teknologi, hvor vi blant annet har Knutsen-rederiet på vår kundeliste, sier Børseth.

Han sier videre at tidligere var lokale firma de viktigste konkurren-tene. - Nå møter vi konkurrenter fra hele verden i et tøft marked hvor de større kjøper opp de mindre. Vi må bli enda mer på offensiven og bli mer synlig. Blant slike tiltak er vårt ferske medlemskap i Maritimt Forum, sier Børseth.

INTERNETT TIL SJØS FOR ALLE

Produkt: Salg, installasjon og service av maritim elektronikk

Ansatte: 6Daglig leder: Stig HarbakOmsetning: Ca 14 mill. kr i 2012.Eiere: Stig Harbak og Per Helge Børseth

Fakta om:


HAUGALANDET

«VISSTE DU AT…»

UTSIRA

• Utsira, landets minste kommune, har et av Norges ledende firma for utleie og formidling av maritimt personell til hele verden (Utsira Servicesenter)

BOKN

• Bokn har mer enn 17 000 skipsanløp i året; hovedsakelig anløp av ferjer (15 700) og hurtigbåter (1 400)

• Bokn-bedriften, HighComp AS har produsert og levert mer enn 3000 deksel til installasjoner under vann på 35 ulike olje- og gassfelt

HAUGESUND

• Haugesund har et av Norges ledende miljø for utvikling av ny teknologi til bruk på havets bunn. (Statoil, Deep Ocean, Reach Subsea, Technip, One Subsea, Imenco og Kystdesign.)

• Haugesund har et av verdens ytterst få rederier som kan tilby hotellskip til oljeindustrien (Østensjø Rederi)

• Haugesund har et av landets største ingeniørmiljø for utvikling av fornybar energi (Aibel)

• En last med Knutsens gasstankskip (LNG) på 176000 kubikkmeter kan gi en energimengde som tilsvarer det årlige strømforbruket i ca. 60.000 husstander

• SimSea har Norges første fullskala riggsimulator!

KARMØY

• Karmøy har Norges tredje største offshorerederi, (Solstad Offshore).• Karmøy er landets neststørste sjøfartskommune målt etter antall

registrerte sjøfolk (1054)• I Karmøy ligger landets teknologisk ledende selskap for brønnservice på

norsk sokkel. (DeepWell)• Rederiet Kopervik Ship Management har 16 skip i utenriksfart og var det

første rederiet i sitt slag som ble miljøsertifisert

TYSVÆR

• Tysvær har Europas største utskipingshavn for våtgasser (Kårstø). Årlig sendes 700 skipslaster ut herfra årlig ut fra til hele verden

• Tysvær får verdens eneste havn som benytter miljøvennlige gassdrevne taubåter (Bukser og Berging på Kårstø)

SVEIO

• Helifuel, som ligger i Førde i Sveio, har levert mer enn 250 helikopterfyllesystemer til skip og oljeinstallasjoner over hele verden

• Sveio har ei kystlinje på nærmere 30 mil!

VINDAFJORD

• Vindafjord har et av Norges aller fremste og største verft for reparasjon og oppgradering av borerigger (Westcon)

• Vindafjord har Norges mest moderne anlegg for opphogging av utrangerte oljeinstallasjoner (AF Decom)

• Vindafjord har en bedrift som produserer de mest avanserte display (data- og videoskjermer) for marinefartøy, luksusyachter og til andre høyteknologiske skip (Hatteland Display)

ETNE

• Etne har en bedrift som leverer deler til Rolls Royce skipsmotorer (Sunnhordland Mek. Verksted)

SAUDA

• Sauda har en bedrift som produserer viktig utstyr til borerigger på sokkelen (Djuvik Maskinering AS)

SULDAL

• Suldal har en svært allsidig mekanisk bedrift som bl.a. driver båtservice, konstruerer flytebrygger og hever båtvrak. (Levarskjer Slipp og Mek.)

Den petromaritime næringsklyngen i vår region er den viktigste strategiske næringen sammen med energi- og prosessindustrien. Bare i den maritime næringen er det i dag sysselsatt over 18 000 mennesker fra hele storregionen Haugalandet og Sunnhordland!

Omsetningen i næringen nærmer seg formidable 50 milliarder norske kroner, noe som gir svært stor overrislingseffekt til det øvrige næringslivet mellom Boknafjorden og Bjørnefjorden. Ikke bare det private næringslivet får positive synergieffekter fra denne næringen, men også offentlige aktører. Kommunene, utdanningsinstitusjoner, forsknings- og utviklingsmiljøer, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og flere andre nyter godt av at en så sterk næring er etablert i vår region. Reisetrafikken i næringen generer årlig mange tusen flyreiser, noe som bidrar til at våre to flyplasser på Stord og Karmøy har en positiv utvikling og at den øvrige befolkningen kan nyte godt av et godt utbygd rutenett til inn- og utland. Fremtidsutsiktene for næringen ser positive ut, noe som gjenspeiler bl.a. nykontraher inger i Haugesund Rederiforening på skip i 2013 med verdier på nær 10 milliarder norske kroner! Spennende og framtids-rettede løsninger på skip, offshoreteknologi og samarbeidskonstellasjoner er blitt kjennemerker for de offensive og innovative maritime bedriftene i vår region, noe som tegner bra for hele regionen.

Tormod KarlsenAdm. dir,.


SUNNHORDLAND

«VISSTE DU AT…»AUSTEVOLL

• Øykommunen Austevoll med sine 5000 innbyggjarar har landets største offshore reiarlag, DOF, som disponerer meir enn 70 skip. Totalt er nær 100 offshoreskip administrert og eigd av Austevoll-verksemder

• Austevoll er landets største fiskerikommune, med heile 25 havgåande ringnotsnurparar

BØMLO

• Reiarlaget Eidesvik Offshore var først i verda med gassdrivne supplyskip og har i dag verdas største flåte ( fem stk) med LNG-drivne skip.

• Verksemda Servogear på Bømlo konstruerer og bygger verdas mest energieffektive framdriftsanlegg for hurtiggåande båtar (mellom 20 og 50 knop)

• Matre Maskin er verdsleiande leverandør av brannsløkkings-system for helikopterdekk til skip og oljeinstallasjonar

KVINNHERAD

• Kvinnherad har tre av dei globalt marknadsleiande selskapa innan marint livredningsutstyr, Norsafe, Noreq og Harding og at dei to sistnemnde nå går saman til eitt selskap

• Eide familien på Halsnøy har drevet som skipsbyggere siden 1200 tallet og har i dag et av nord Europas største bergingsselskap

STORD

• Kværner Stord har fått Nord-Europas største kran som kan løfta 800 tonn og har fått namnet «Storen»

• Oma Båtbyggeri er leiande i Norge på bygging av hurtiggåande passasjerbåtar av katamarantypen i aluminium

FITJAR

• Fitjar har eit av verdas leiande skipstekniske designfirma. (Wärtsilä Ship Design)

• Fitjar har eit verft som har 50 års erfaring med skipsbygging og reparasjonar. (Fitjar Mekaniske Verkstad AS)

TYSNES

• Heis –Tek er ein landsdekkande leverandør av heisar og heistenester til offshoreinstallasjonar, skip og landanlegg

• Vågen AS er Norges største leverandør av transportskruer til offshore næringa

Rundt dei store hjørnesteinbedriftene har det grodd fram ei mengd underleverandørar. Saman gjer desse bedriftene Sunnhordland til den industriregionen me er så stolte og avhengig av.

Men den klart største verksemda vår, Kværner Stord, er framleis uvurderleg viktig som lokomotiv. Under bygginga av dei store dekkskonstruksjonane, som Eldfisk og Edvard Grieg, blir 4000 personar direkte involverte hos Kværner. Men me er og særs stolte over at ei anna hjørnesteinsbedrift, Apply Leirvik, hevdar seg så godt i tøff internasjonal konkurranse. Sjølv om Kværner og dei andre store norske offshoreverfta nyleg tapte i tevlingane om dekkskonstraktane til utbyggingane av Gina Krog, Martin Linge og Ivar Aasen, har Apply Leirvik fått oppdraga med å byggja alle dei tre bustadkvartera som underleverandør til asiatiske verft . Dette ber bod om vidare vekst og knoppskyting i maritim industri i Sunnhordland.

Optimisme og ekspansjon hos reiarlaga i Austevoll og Bømlo stimulerer dertil skipsdesign selskap i Fitjar og på Stord til innsats saman med verft i Kvinnherad og elles i Sunnhordland. Med i dette flotte netteverket kjem og mange underleverandørar og andre serviceverksemder knytt til skipsfartsnæringa i regionen vår.

Har du maritime "funfacts" om din bedrift eller kommune, send ditt tips til Maritimt Forum. Sjekk www.maritimtforum.no

Gro Jensen Gjerdedagleg leiar


-Karmsund havnevesen vil de neste ti årene investere mellom 450 og 750 millioner kroner. Størsteparten av denne kapitalen vil bli brukt til utbygging av subseabasen på Killingøy i Haugesund og til trafikkhavna på Husøy i Karmøy.

KARMSUND HAVNEVESEN:

Det er havnedirektør Tore Gautesen som sier dette. Han peker på at ved Killingøy blir det nå fylt ut og dermed skapt 10 dekar nytt areal nord for moloen mellom øya og fastlandet. - 40 pst av det nye arealet vil bli tatt i bruk umiddelbart.

SATSER MER UNDER VANNDertil har vi planer om å fylle ut mellom kaier på fastlandet i sørlig og vestlig retning. Litt lenger fram i tid kan det bli reist nytt administrasjonsbygg på fastlandet der moloen til Killingøy starter. Vi har også planer om å erstatte noen av de mindre og eldre verksted-hallene på fastlandet med et nybygg, sier havnedirektøren.

Han legger til at Killingøy-området ønsker havnevesenet å forbeholde undervannsindustrien. Nå er Statoil, Technip, DeepOcean, Reach Subsea og One Subsea alle aktører på Killingøy-basen. - Flere slike selskap ønsker å etablere seg, sier Gautesen.Husøy versus Risavika

Det andre store satsingsområdet for Karmsund havnevesen er Karmsund Trafikkhavn på Husøy i Karmøy. Her skal trafikkhavna videreutvikles for containertrafikk og annen godstrafikk. Dessuten blir Husøy framtidas havn for større passasjerferger. - Dersom ei ny passasjerrute mellom Vestlandet og England kommer i gang, og vår region skulle bli en del av planene, blir Husøy vårt havnetilbud, sier havnedirektøren. - Skal Husøy bli en tøffere konkurrent i forhold til den store naboen lenger sør, Risavika i Sola?- Risavika har et høyt aktivitetsnivå og har etter det vi forstår ikke mye ledig kapasitet. Husøy er og vil bli et godt alternativ og supplement. Med framtidige veisamband som Rogfast og Hordfast må vi posisjonere oss. Husøy har potensial til å bli en av de viktigste havnene på Vestlandet.- I fjor gikk samlet godsmengde ned i Karmsund havnevesen sitt distrikt. Hvorfor?- Det skyldes blant annet redusert utskiping av fiskeprodukter som følge av innskrenket aktivitet ved anleggene i fiskerihavna på Husøy. En bakenforliggende årsak var den kalde vinteren, som gjorde at oppdrettsfisken rett og slett spiste mindre.

GODS OG CRUISE- Hvordan skal dere få til i praksis de politiske mål om å flytte godstransport fra veg til sjø? - Havnespørsmål skal nå sortere inn under samferdselsdeparte-mentet og flyttes fra kyst og fiskeridepartementet. Dermed legges det til rette for en mer helhetlig planlegging av norsk samferdsel. Et eksempel her lokalt er fylkesvegen fra Husøy havn og til rund-kjøringen ved flyplasskrysset og riksveg 47 på Karmøy som er for

smal, sier havnedirektør Gautesen. Han ivrer også etter å legge til rette for økt trafikk med cruiseskip.

Han kan opplyse at i 2014 har 13-14 cruiseskip meldt sin ankomst til Haugesund. - Dette er over all forventning, sier havnedirektøren, som legger til at i 2014 vil to cruiseskip ankomme Haugesund på vinterstid. - Tilbakemeldingene fra cruiserederiene har vært meget gode etter anløpene i 2013, sier Gautesen, som har 100 årlige cruiseskipsan-løp som langsiktig mål. Cruiseskipene skal fortsatt benytte havna på Garpaskjær, som nå er kalt Haugesund Havnepark, Garpeskjær.

HAVN FOR INDUSTRI OG TURISME

Omsetning 2013: Ca 57 mill. kr.Årsresultat: 2013: Ca 7 mill. kr.Havnedirektør: Tore GautesenStyreleder: Kristine SkeieEierkommuner: Haugesund (38,46 %), Karmøy

(38,46 %), Bømlo (7,69%), Tysvær (7,69%), Bokn (3,85 %) og Sveio (3,85%).

Ansatte: 15 Skipsanløp: i 2013 (per 17/12): 39 744

Fakta om:

100 årlige anløp av cruiseskip i Karmsund havnevesens distrikt er det langsiktige

målet til havnedirektør Tore Gautesen.

(Foto: Tore Fjeld)


Havne og base-anlegget ved Killingøy i Haugesund er under stadig vekst og utvikling for subseaindustrien.(Foto: Tor Inge Vormedal, Fotomontasje: Opus Arkitekter)


HVA MENERPOLITIKERNEStortinget har blitt et ekstra hyggelig sted i det siste. Hele 10 representanter fra regionen vår har sitt daglige virke der hvor landet styres fra. Med god ballast av maritim kunnskap og stor kjærlighet til regionen blir de alle viktige støtte spillere i arbeidet med å gjøre videre vekst mulig for regionens viktigste næring.

Spørsmål stilt til representantene:

Hvilke nye tiltak vil du sette i verk overfor den maritime næringen?1Hvis du kunne velge for en periode; hvilket yrke/jobb kunne du tenkt deg å forsøke innen maritim næring?2

Heve taket i nettolønnsordningen for å sikre norsk mannskap og en konkurranse dyktig flåte og bedre den maritime utdanningen.

Jeg hadde mange onkler på morssiden som ble sjøfolk. Jeg hadde nok siktet mot skips kaptein i utenriksfart.

1

2

Geir Sigbjørn Toskedal | KrF (Stortingsrep.)

Strengere miljøkrav som styrker utviklingen av miljøteknologi. Tettere og mer forpliktende samarbeid mellom myndigheter og aktørene i næringen.

«Omdømmeagent». Maritime næringer trenger flere venner. Kanskje spesielt på Østlandet.

1

2

Magne Rommetveit | AP (Stortingsrep.)

Få mer gods over fra vei til skip ved å legge til rette for effektive havner med god infrastruktur til vei/bane. Gi den maritime næringen konkurransedyktige vilkår. Kaptein eller Maskinsjef

1

2

Helge Thorheim | FrP (Stortingsrep.)

Sikre norsk maritim kompetanse til sjøs, og rekruttering av norske sjøfolk. Da må vi sikre konkurranse kraften i nettolønns-ordningen og satse på maritim utdanning. Satse på forskning som gir miljøvennlig skipsfart. Jeg ville utelukkende være skipsdesigner!

1

2

Hege Liadal Haukeland | AP (Stortingsrep.)


Ord politikerne mener beskriver maritim næring.

Den norske maritime næringen må være konkurransedyktige. Vi må derfor ha rammebetingelser som mest mulig står seg i forhold til de internasjonale reglene. Næringen må ha tilgang på dyktige medarbeidere fra et godt utdanningstilbud.

Jeg skulle gjerne forsøkt meg som kaptein på et skip.

1

2

Thorhild Widvey | H (Statsråd)

Flytte mer gods fra vei til sjø. Det kan skje gjennom en bedre havnestruktur, større incentiver til å velge kjøl fremfor vei, og færre og lavere avgifter for nærskips-flåten.

I det daglige er jeg kaptein på jobb og byssegutt hjemme. Jeg har et brennende hjerte for å få til fremdrift, og da kunne kanskje maskinist vært spennende?

1

2

Knut Arild Hareide | KrF (Stortingsrep.)

En styrket maritim utdanning. Flere norske sjøfolk på flere norske skip. Konkurransedyktige NIS- og NOR-registre. Økt bruk av gass som drivstoff og landstrøm i havner. Økt satsning på gods fra land til sjø. Satsning på norske eierskap.

Pappa jobbet som stuert, men jeg kunne tenkt meg å ha vært styrmann på et linjeskip.

1

2

Arve Kambe | H (Stortingsrep.)

Skattesystem som gjør lokalt eierskap mulig og i fremtiden. Høyre har i tillegg vedtatt en offensiv strategi for den maritime næringen. Den skal følges opp.

Jeg søkte navigasjon da jeg kom ut fra videre gående, valget falt imidlertid på farmasi studiet. Jeg ville blitt skipsoffiser.

1

2

Sveinung Stensland | H (Stortingsrep.)

Gjennomgå fartsområdebegrens-ningene i NIS i samarbeid med arbeidsgivere og arbeidstakere. Lovfeste nettolønnsordningen. Gebyr- og avgiftsregime som styrker nærskipsfarten. Styrke maritime utdanning for å opprettholde rekruttering til maritim sektor.

Skipsingeniør- synes det ville vært spennende å utvikle nye skip

1

2

Bente Thorsen | FrP (Stortingsrep.)

Gi næringslivet gode ramme vilkår med nedtrapping av formues-skatten, økt satsing på forskning og utvikling og god infrastruktur. Maritim utdanning må styrkes, nettolønnsordningen lovfestes, GIEK styrkes, dagens rederiskatt må beholdes, skipsregistrene må styrkes og miljøkrav for skip må forbedres.

Som ikke praktiserende kystskip-per hadde det vært gøy å «skipre» et topp moderne offshore fartøy.

1

2

Øyvind Halleraker | H (Stortingsrep.)

Foto

: Ilja

C. H

ende

l

Størrelsen på ordene har ikke samsvar med viktighet for ordet. Det er gjort slik for bedre grafisk fremstilling.


Nye miljøkrav for skip på alle verdens hav kan bli god butikk for Knutsen- rederiet. Gjennom flere år har rederiet ved Karmsundet i Haugesund utviklet nye teknologier der en av disse er teknologi for rensing av ballastvann.

KNUTSEN OAS SHIPPING

Om et par år vil trolig FN’s skipsfartsorganisasjon, IMO, gi påbud om at alt ballastvann skal renses før det slippes ut igjen i havet. Dette for å unngå spredning av fremmede organismer til hav-områder hvor de ikke naturlig hører hjemme. Ballastvann pumpes inn i tanker for å tilføre skipet mer vekt slik at det holder seg stabilt i sjøen. For å rense ballastvann har Knutsen rederiet utviklet en helt ny og annerledes renseteknologi basert på en trykk/vakuum prosess og ultrafiolett stråling.

UTEN BRUK AV KJEMIKALIER- Vår metode som har fått betegnelsen KBAL er vi er alene om å kunne tilby. Prosessen er unik siden den ikke anvender kjemikalier eller filter. Anlegget kan dessuten lett tilpasses både nye og eksisterende skip, sier Synnøve Seglem, viseadministre-rende direktør i Knutsen OAS Shipping AS. Ballastvannsystemet ble i 2010 installert ombord i rederiets bøyelaster «Gijon Knutsen»

for uttesting og kvalifisering. De tre nyeste bøyelasterne, som ble levert i fjor, har også fått installert rensesystemet om bord. - Et marked av noe størrelse som først åpner seg er trolig i USA. Der er det allerede innført krav om rensing av ballastvann, men det store behovet kommer først når avtalen om behandling blir ratifisert av før IMO og blir gjennomført gjennomfører kravet for hele verden. Vi har nå satt i gang prosess for godkjenning fra US Coast Guard og forbereder oss på en endelig IMO ratifisering, sier Synnøve Seglem.

MER OLJE FRA MODNE FELTEt annet interessant teknologiprosjekt rederiet har vært involvert i er ombygging av et av de mindre tankskipene, “Siri Knutsen” for å teste ut ny teknologi for økt oljeutvinning. Skipet ble brukt til en spesiell jobb for Statoil på Snorre-feltet sammen med oljeservice-

TANKSKIP LASTET MED NY TEKNOLOGI


selskapet Haliburton der syrer og andre kjemikalier ble pumpet ned i brønnene under havbunnen.- Vi har ambisjoner om å bli en betydelig aktør innen denne typen operasjoner, sier Seglem.

HINDRER UTSLIPP AV FLYKTIGE GASSERFor at miljø- og helseskadelige gasser (VOC, Volatile organic compounds) ikke skal slippe ut i atmosfæren når man laster olje til havs, har Knutsen-rederiet utviklet et system KVOC som hinder at disse flyktige gassene blir frigjort. Systemet er installert på de aller fleste av rederiets egne bøye-lastere. I tillegg er utstyret solgt til andre slik som rederiet Teekay.

GASS MED SKIPKnutsen OAS Shipping har over en lengre tid hatt tilgjengelig ny teknologi for trans-port av naturgass med skip. Metoden som kalles PNG (Pressured Natural Gas), kan være alternativer til langt mer kostbare løsninger slik som bygging av lange rør eller bygging av anlegg som kjøler ned gassen til flytende form (LNG) for skipning.- Frakt av gass direkte fra felt i eksempelvis Barentshavet til eksempelvis Kårstø, kunne vært et sted å begynne, sier Synnøve Seglem.

Antall ansatte på land: Totalt 144. (Haugesund 96, Aberdeen 7, Madrid 7, Rio 2 og i Manila 32). Sjøfolk: 1250, hvorav 270 er norske.Antall skip i alt: 38Tankskip: for frakt av flytende nedkjølt naturgass (LNG): 9 skipProdukt/kjemikalietankskip: 5 skipBøyelaster, tankskip: for frakt av råolje fra felt i havet: 24 skipEierskap og organisering: Gasstankskipene og produkt/kjemikalieskipene drives av Knutsen OAS Shipping AS, hvor T. Seglem er styreleder og dominerende eier. Nils Kristian Strøm er adm. dir. og Synnøve Seglem er viseadm. dir. Jens Ulltveit Moe er medeier i dagens gasstankflåte. Bøyelasterne drives av Knutsen NYK Offshore Tankers hvor T. Seglem eier 50 prosent og det japanske rederiet NYK eier den andre halvparten. Virksomheten ble i år notert på børsen i New York.

Fakta om:

Havet / Ballast tank.Havet / Ballast tank.

Lavt trykk generert av vannet selv som medfører at vannet koker selv ved lave temperaturer

Trykk/vakuum prosess som fører til at organismer blir revet I filler.

UV-belysning dreper det som eventuelt måtte være igjen av organismer.


DE UNGE SOM HAR GREPE T MULIGHETENEJobb-mulighetene innen skipsfart og maritim industri er langt flere og enda mer utfordrende og varierte enn hva de unge hadde forestilt seg.

Dette går igjen hos de fire unge talentene vi har intervjuet. De peker på at en maritim utdannelse åpner for et utall spennende jobber enten til sjøs eller på land. Dessuten er miljøet svært internasjonalt. De fire peker også på at regionen har en imponerende bredde av muligheter i sitt maritime arbeids- og næringsliv. Men oppfordringen fra de unge er at mange flere må få vite om hva distriktets maritime virksomheter kan tilby.

Spørsmål:1. Hvorfor valgte du denne retningen?2. Hvordan ble du en del av maritim næring?3. Hvilke tre ord vil du bruke for å beskrive jobben og arbeidsplassen din?4. Hva må til for å gjøre maritim næring i vår region enda mer attraktiv for unge velutdannede jobbsøkere?5. Hvor ser du deg selv om 510 år?

Vil starte eget rederi på Feøy

Alder: 19 årKommer fra: Feøy vest for KarmøyUtdanning: To år på skoleskipet GannYrke/stilling: Lærling i Arriva Shipping og eier av egen cruisebåt.

For å kunne ta over familiebedriften, Feøy Båttransport. Oppleve verden, fullføre drømmen om eget cruiserederi og eget cruiseskip.

Jeg vokste opp med farfar og pappa som kapteiner og har bodd på øya Feøy i hele oppveks ten. Fikk min første båt til 6 årsdagen. Båt var den kjappeste veien til butikken. Jeg har vært heldig som har fått prøvd meg på det meste som å gå i rute med farfar og være med han på fiske.

Utfordrende, varierende og motiverende.

Flere arbeidsplasser, både for matroser og for offiserer er viktig. Mer praksis i skolene. Flere skoler som skoleskipet Gann slik at elever som kommer i lære får vite mest mulig om hva de framtidige jobbene innebærer i praksis.

Om 5-10 år ser jeg for meg at jeg kanskje er gift har noen unger og jobber som skipper på «Øyakongen» som går i ruten mellom Feøy-Kveiteviken på Karmøy. Dessuten håper jeg at cruiserederiet mitt er blitt en suksess. Jeg har jo alt kjøpt min egen båt, en gammel cruise båt på 66 fot…

1

2

3

4

5

Elvira Kristin Svendsen

En sjømann gikk i land

Alder: 32 årKommer fra: Førde i SveioUtdanning: Ett år med økonomi fra BI. Bachelor i nautikk fra Høyskolen i Vestfold. Mastergrad i sjørett fra Universitetet i Oslo.Yrke/stilling: Senioringeniør lasteskipsavdeling i Sjøfartsdirektoratet

Jeg vokste opp med en farfar som var chief på Concordia linjen til Håland-rederiet, og fikk i barndommen høre mange historier fra den tiden.

Jeg fikk kadettplass hos Solstad, og seilte på konstruksjonsskip i Mexico-gulfen og på ankerhåndteringsfartøy i Malaysia. Jeg fikk ett års permisjon mens jeg var kadett og tok en mastergrad i sjørett. Etterpå seilte jeg videre på ankerhåndteringsfartøy til jeg hadde styrmanns papirer. Med styrmannspapirer seilte jeg ett år offshore. Men en maritim jobb på land fristet. Muligheten åpnet seg i Sjøfartsdirektoratet.

Spennende og uforutsigbar, men trygg.

Vi må få frem hvilke enorme muligheter som finnes i regionen. Vi har den statlige tilsynsmyndigheten og flere av Norges største offshorerederier samt andre konvensjonelle rederier, skipsmeglere og underleverandører samlet på ett sted. Her finnes også velfungerende sosiale samlingsplasser som for eksempel Youngship i Haugesund pluss stadig bedre kommunikasjoner til og fra distriktet.

Jeg ser meg selv fremdeles innenfor samme bransje, og forhåpentligvis i en høyere stilling med spennende arbeidsoppgaver på samme arbeidsplass. Hverdagen og mulighetene er i Sjøfartsdirektoratet er mye mer varierte, spennende og utfordrende enn hva jeg visste om før jeg begynte her.

1

2

3

4

5

Torstein Dale Selsås


DE UNGE SOM HAR GREPE T MULIGHETENE

Nautikk åpner dører

Alder: 33 år Kommer fra: Kolltveit på Sotra. Utdanning: Nautikk utdanning fra Høgskolen Stord / Haugesund. Yrke/stilling: Fleet Manager hos Eidesvik Offshore

Det er mange sjøfolk i familien min, og sjøen har alltid fristet meg. Da jeg startet på videregående skole, bestemte jeg meg for å gå denne veien.

Nautikkutdannelsen har gitt meg muligheten til å utforske flere sider av maritim næring. Jeg seilte i seks år i Eidesvik Offshore før jeg gikk i land og jobbet to år i Sjøfartsdirektoratet. I de siste seks årene har jeg jobbet på rederikontoret til Eidesvik, først som HSEQ Coordinator og de siste fire årene som Fleet Manager for forsyningsbåtene.

Innovativ, inkluderende og spennende.

Maritim næring er i dag en attraktiv næring med et stort spekter av jobbmuligheter i vår region. Men den maritime næringen kunne vært flinkere til å markedsføre seg. Det er nok mange gode kandidater som ikke vet hvilket potensiale vår region har i.

Jeg kan ikke se for meg noe annet enn at jeg fortsatt er i Eidesvik. Det er svært motiverende å kunne være med og utvikle Eidesvik videre.

1

2

3

4

5

Tommy Sandtorv

Fra Litauen til Ølensvåg

Alder: 34 årKommer fra: LitauenUtdanning: Mastergrad i «Naval Architecture».Yrke/stilling: Prosjektkoordinator ved Westcon Yard i Ølensvåg

1

2

3

4

5

Jeg er vant med skip. Min far, bestefar, en onkel og et søskenbarn av meg hadde alle jobber til sjøs.

Etter at jeg var ferdig ved universitetet fikk jeg jobb som vitenskapelig assistent ved fakultetet. Senere søkte Maersk Group i Litauen etter ingeniører. Jeg ble anbefalt og fikk jobb der.

Trivelig, utfordrende og lærerik.

I begynnelsen trivdes jeg godt på min første arbeidsplass. Men etter fem år begynte det å bli litt kjedelig og ensidig. Min nåværende jobb derimot er den rette for meg. Det spørs hva de unge er ute etter. I vår region det er mange forskjellige muligheter.

Jeg har nesten ikke hatt tid til å tenke over det. Kanskje jeg tar flere kurs og prøver meg i nye posisjoner. Da jeg studerte ved universitetet var jeg usikker på om jeg ville jobbe med skipsfart. Jeg skal til og med ha uttalt at jeg aldri ville jobbe i denne bransjen. Tidligere sa jeg dessuten at jeg aldri ville flytte fra mitt hjemland. Men alt er snudd nå og jeg er svært tilfreds. Så aldri si nei når nye sjanser byr seg.

Kristina Kasetaite

Viktig med dyktige lærere

Alder: 18 årKommer fra: Vormedal på Karmøys fastlandssideUtdanning:Haugaland videregåendeYrke/stilling: Sveiser

Virket interessant.

Fulgte i min fars fotspor

Godt arbeidsmiljø, erfarne medarbeidere og utfordrende jobber.

Rekruttere lærere med flinke som kan formidle kunnskaper og erfaringer.

Om fem eller 10 år ser jeg meg selv som sveiser ved Skude Industri.

1

2

3

4

5

Joakim Aho


Som biolog er jeg godt kjent med DNA-molekylet. Ord som nitrogenbase, nukleinsyre og deoxyribose er en del av denne verden. Den handler om arv, men ikke i økonomisk betydning.

DNA er arvestoffet vårt som vi finner i alle cellene og det styrer om vi får blå øyne og fregner. Det er det samme arvestoffet som er i fuglene som Charles Darwin studerte på sin reise med HMS Beagle i 1830-årene. Helt uten å kjenne til dyrenes innerste hemmelighet stilte han spørs-målet: Hvorfor har de samme fuglene forskjellig utforming på nebbet på de ulike Galapagosøy-ene? Var det et driv etter utvik-ling og forbedring eller skyldtes

det at noen overlevde fordi de hadde egenskaper som gjorde at de lettere fikk tilgang på maten på de ulike øyene?

Mange har undret seg over synlige og usynlige likheter og ulikheter i verden, og mange har forsket på temaet. Men det var Watson og Crick som i 1953 først kunne vise at DNA-molekylet var formet som en vindeltrapp, en dobbel helix, og at det var sammenheng mellom rekkefølgen på trinnene og hva de ble brukt til.

HVA HAR SÅ DETTE MED ÅRETS MARITIME RAPPORT Å GJØRE?Stortingsmeldingen »Unike idear, store verdiar! innleder med følgen-de utsagn: «Produktiviteten og verdiskapinga aukar primært ved at vi gjer ting smartare – ved å bruke kunnskap på nye måtar, utvikle nye produkt og løysingar, jobbe meir effektivt og finne nye bruksområde for produkt. Innovasjon er med andre ord viktig for verdiskaping, vekst og velferdsutvikling i Norge». Både denne og innovasjonsmeldingen peker på viktigheten av kunnskap, kompetanse og samhandling på tvers.

I økonomisk sammenheng er altså innovasjon et resultat av et ønske om utvikling og forbedring for vekst og verdiskaping. Men det kan også være et resultat av ren tilfeldighet. Det må uansett være riktig å si at innovasjon er et resultat av læring. Læring er en aktivitet som involve-rer flere, og gjør innovasjonsprosessen usikker, kumulativ og kollektiv.

Prosessen er kumulativ fordi all læringen ikke kan skje på en gang, men bygger på tidligere kunnskap og ferdigheter. Innovasjonsproses-ser er derfor avhengig av at det bygges opp kompetanse som det kan bli behov for i neste omgang. Denne kunnskapen vil være både teoretisk, fag- og firmaspesifikk og kan være både nedtegnet eller ”taus”. At kunnskapen er taus, betyr at den ikke er nedskrevet og hel-ler ikke enkelt kan beskrives. Tilgang på slik kunnskap blir dermed knyttet direkte til personer og bedrifter eller andre kunnskapsmiljøer som har utviklet den. En geografisk nærhet vil dermed kunne være viktig for læring.

Det kollektive i prosessen skyldes at læringen er avhengig av arbeids kraft med ulik kompetanse og erfaring. I en næringsklynge som den maritime i vår region, er den bygget over tid og involverer sam spillet mellom rederier, leverandørindustri, verft, utdanningsinsti-tusjon, forskning og utviklingsarbeid i mange ledd. Det kollektive er gjort mulig fordi bedrifter samarbeider på tvers, arbeidstakere bytter arbeidsplass og flytter dermed kompetanse som bearbeides på nye måter. Det drives forskning, utvikling og innovasjon både i bedrifter, i HSH, i Polytec og andre samarbeidsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Dette samspillet er vi alle avhengige av for å lykkes som innovativ og attraktiv region.

Innovasjonsprosessen er usikker fordi en ikke vet i utgangspunktet hva som må læres om teknologi eller om markedet er klar for produktet eller prosessen. Grunnleggende kunnskap i utdanning er derfor viktig og de nyutdannede og andre arbeidstakere må derfor ha lært å lære,

FRA DOBBEL TIL TRIPPEL HELIX

Arbeidsliv

Liv Reidun Grimstvedt, rektor


kunne samhandle og bygge ny kompetanse sammen med andre. Om det er rett kunnskap som er bygget opp og kumulert til rett tid utgjør en usikkerhet. Mulighetene for innovasjon ligger i at noen tør å ta denne usikkerheten. Vi har i Norge i dag 226 841 registrerte studenter og det forventes at dette tallet vil øke som en konsekvens av et mer kunn-skapsbasert arbeidsliv. Fra 1985 har andelen med høyere utdanning steget fra 13 til litt under 30 prosent. Samtidig har andelen som bare har grunnskoleutdanning blitt redusert til litt over 28. Vi er et samfunn som baserer arbeidslivet på avansert praktisk og teoretisk kunnskap, både erfarings- og forskningsbasert, men der finansieringslogikkene mellom utdanning, forskning og industri ikke er sammenfallende. Usikkerheten blir dermed stor for mange samtidig.

Professor Henry Etzkowitz starter den siste boka si med utsagnet: ”The interaction among university, industry, and government is the key to innovation and growth in a knowledge-based economy”. I boka dis-kuterer han overgangen til et trilateralt samarbeid – en trippel helix der industrien, utdanningssystemet og myndighetene er sammen på rollelisten for økt innovasjon og nyskaping.

Når EU nå i disse dager lanserer sitt nye forsknings- og innovasjons-program Horizon 2020, er det akkurat etter en trippel helix-tenkning. Poenget er samarbeid for et smartere, grønnere og mer innovativt arbeidsliv. Navnet er ikke tilfeldig valgt - horisonten er noe å strekke seg etter og horisonten kan utvides.

De tre strengene i den triple helixen er like gjensidig avhengige av hverandre som de to i den doble. På samme måte som forskning på den doble helixen har gitt oss kunnskap og nye muligheter innen medisin og helse, kan forskning på den triple helixen gi oss muligheter for et bedre og mer målrettet samarbeid for å styrke innovasjonsevnen også i vår egen regionen.

• Regional høgskole – etablert i 1994 • 3200 studenter og 300 ansatte• Tilbyr grunnutdanninger på bachelor- og masternivå, og et bredt

utvalg av etter- og videreutdanninger innen helsefag, ingeniørfag, lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, kulturfag, maritime fag og økonomisk/administrative fag.

• Driver forsknings- og utviklingsprosjekt innen følgende fagområder: teknologi i undervisning, kultur og kreativitetspedagogikk, nærings- og regionaløkonomiske analyser, petro-maritim virksomhet og offshoreoperasjoner, teknisk sikkerhet, klinisk helse- og omsorgs-vitenskap, folkehelse og samhandling i et langtidsperspektiv – og helsefaglig praksisutvikling og kompetanseheving

• Vektlegger samarbeid med offentlig sektor og privat næringsliv i regionen, og ønsker å være en sentral samfunnsutvikler på regionalt nivå

• Samarbeider tett med universitets- og høgskolenettverket på Vestlandet (UH-nett Vest) og Universitetet i Stavanger

Fakta om:

www.hsh.no

HSH er tett på arbeidsliv, praksisfelt og næring. Vi ligger i en spennende internasjonal og innovativ region med mange muligheter og forskjellige typer arbeidsplasser. Våre utdanninger gir gode jobbutsikter. Noen av våre utdanninger er unike i

nasjonal sammenheng. I tillegg til tidsriktige bachelorutdanninger tilbyr vi flere master-, etter- og videreutdanningsløp.

I 2014 jubilerer vi som høgskole. Det er 20 år siden HSH ble etablert, og i hele 175 år har vi drevet lærerutdanning. I tillegg er det 140 år siden navigasjonsskolen i Haugesund startet opp. Her har vi en historie og kunnskap som få andre i

landet kan skilte med. I jubileumsåret vil det skje mange spennende aktiviteter der du også blir invitert.

Velkommen

Våre 3200 studenter og 300 ansatte er med og påvirker fremtiden og velferden i en region som preges av innovasjon og næringer i verdensklasse.


Shipping, Offshore and Logistics er et av hovedområdene i DNBs internasjonale strategi. Basert på vår omfattende kunnskap og erfaring tilbyr vi et langsiktig syn og en forpliktelse til den maritime industrien. DNB tilbyr bedrifts- og investeringstjenester, og vi er stolte av at mange av verdens ledende maritime selskaper velger oss som deres finansielle partner.

Vi har global tilstedeværelse gjennom våre kontorer i New York, London, Singapore, Oslo, Bergen, Shanghai og Athen.

dnb.no

FREMTIDEN LIGGER I HAVET

La oss sørge for driftssikkerheten, så kan du stikke ut kursen!Dp Filterteknikk AS har levert varer og tjenester til norske rederier i over 60 år. Vi er norsk importør av filter fra Donaldson Filtration Solution og Mann & Hummel – to av verdens største filterprodusenter.Med leveranser worldwide følger vi varene fram til skipets adresse.

Dp Filterteknikk AS er ikke bare filter: Bosch dieselverksted, batterier, start/dynamo, deler til Alfa Laval separatorer.

Frakkagjerdvegen 148 | 5563 Førresfjorden | Tlf 52 75 40 00 | [email protected]

dpgruppen.no

Nyhet 2014LANDETS STØRSTEMARITIME FILTERLAGERLIGGER I HAUGESUND


Maritime CleanTech West er lokalisert i Sørvest-Norge, midt i en av verdens mest komplette maritime næringsklynger. Den maritime ekspertisen som er blitt bygget opp her gjennom generasjoner, fungerer som et springbrett for den kontinuerlige utviklingen av ny energieffektiv miljøteknologi.

En verdensledende maritim klyngeFor å kunne holde seg konkurransedyktig i maritim sektor, er man nødt til å kombinere et grønt mindset med utviklingen av miljøvenn-lig og kostnadseffektiv teknologi. Dette var grunnideen da Maritime CleanTech West (MCTW) ble etablert i 2011 av en gruppe virksom-heter i Sunnhordland.Mer enn 20 ulike bedrifter, som kollektivt representerer hele den maritime verdikjeden, er nå inkludert i klyngen. Dette er bedrifter som daglig konkurrerer i et globalt marked og utvikler teknologi som ligger helt i front på verdensbasis.

Maritime CleanTech West er en ledende næringsklynge som utvikler teknologi for mer energieffektiv og bærekraftig shipping.

Helhetlig tenkningMedlemsbedriftene i MCTW har kunnskap og ekspertise innenfor en rekke ulike områder, og klyngeorganisasjonen fungerer som en fasili-tator for samarbeid. De samarbeidende virksomhetene har alle ulike ekspertiseområder, noe som er nødvendig for å skape nye løsninger som er både innovative og solide og ikke minst konkurransedyktige med hensyn til både driftskostnader og miljø.– Blant selskapene i klyngen har vi representanter fra alle ledd i den maritime verdikjeden: design, skipsverft, utstyrsleverandører og rederier, klasse- selskap og FoU-miljøer. Det er viktig å tenke helhetlig når man skal utvikle et konsept med optimalisert energibruk, sier prosjektleder for MCTW, Hege Økland.

En grønnere maritim industri

Maritime CleanTech West•MCTW er en klynge som består av innovative maritime selskaper i Hordaland og Rogaland.•Gjennom klyngesamarbeid skapes framdriftsorienterte, innovative og konkurransedyktige løsninger innenfor maritim sektor for å redusere miljøskadelige utslipp i sjø og luft.•MCTW deltar i Arena-programmet.•www.mctw.no

Partnere:

Partnere:

ANNONSE


(kun

med

lem

mer

av

Mar

itim

t For

um e

r tat

t med

)

RE

DE

RI

OG

VE

RF

TI

RE

GIO

NE

N

SAM

LET

Omse

tnin

g 48

,28

mrd

Eksp

ort

17,0

4 m

rdSy

ssel

satte

18

424

REDE

RIER

Omse

tnin

g 21

,06

mrd

Syss

elsa

tte

7 91

1

OFFS

HORE

VERF

TOm

setn

ing

17,4

1 m

rdSy

ssel

satte

4

734

SKIP

SVER

FTOm

setn

ing

0,89

mrd

Syss

elsa

tte

151

AUST

EVOL

L KO

MM

UNE

• Do

f Man

agem

ent A

s

STOR

D KO

MM

UNE

• Om

a Ba

atby

gger

i

ETNE

KOM

MUN

E•

Sunn

hord

land

Mek

. Ver

kste

d

TYSV

ÆR

KOM

MUN

E•

Falc

k M

anag

emen

t

KVIN

NHER

AD K

OMM

UNE

• He

llesø

y Ve

rft•

Seaw

ay In

nova

tion

AS

VIND

AFJO

RD K

OMM

UNE

• W

estc

on Y

ard

• Ar

riva

Ship

ping

FITJ

AR K

OMM

UNE

• Fi

tjar M

ekan

iske

Ver

ksta

d

BØM

LO K

OMM

UNE

• W

ärts

ilä N

orge

• Bø

mlo

Ski

psse

rvic

e•

Aase

n Sh

ippi

ng•

Eide

svik

Offs

hore

HAUG

ESUN

D KO

MM

UNE

• CO

G Of

fsho

re•

Brød

r. Kl

ovni

ng S

hipp

ing

• Øs

tens

jø R

eder

i•

Mar

ine

Alum

iniu

m G

roup

• Kn

utse

n Oa

s Sh

ippi

ng•

Aibe

l•

Hagl

and

Ship

ping

AS

KARM

ØY K

OMM

UNE

• Kt

m S

hipp

ing

As•

Kope

rvik

Shi

p M

anag

emen

t•

Stor

esle

tten

Rede

ri•

Norw

egia

n M

ariti

me

Serv

ices

• So

lsta

d Sh

ippi

ng•

Skud

e Ve

rft


(kun

med

lem

mer

av

Mar

itim

t For

um e

r tat

t med

)

TJE

NE

ST

EY

TE

ND

EI

RE

GIO

NE

N

STOR

D KO

MM

UNE

• Fo

kus

Bank

• Dn

B

TYSV

ÆR

KOM

MUN

E•

Falc

k M

anag

emen

t

KARM

ØY K

OMM

UNE

• Vi

a Eg

enci

a•

Mar

in E

lekt

ro

• Ka

rmøy

Ski

pcon

sult

• Un

isea

• Ka

rmøy

Ski

psco

nsul

t Man

agem

ent

• Sk

uden

es &

Aak

ra S

pare

bank

KVIN

NHER

AD K

OMM

UNE

• Su

nde

Indu

stri

& Of

fsho

re

VIND

AFJO

RD K

OMM

UNE

• Te

leco

nsul

t•

Hatte

land

Dis

play

Vat

s

SAM

LET

Omse

tnin

g 48

,28

mrd

Eksp

ort

17,0

4 m

rdSy

ssel

satte

18

424

TJEN

ESTE

YTER

EOm

setn

ing

4,39

mrd

Syss

elsa

tte

2 85

4

BØM

LO K

OMM

UNE

• LO

S El

ektro

•

Aase

n Ch

arte

ring

HAUG

ESUN

D KO

MM

UNE

• Ca

rl J.

Am

unds

en•

Det N

orsk

e Ve

ritas

• Ha

rald

Hal

vors

en•

Advo

kat S

igva

ld M

ortv

eit

• Jo

hs. L

othe

•

Johs

. Sun

dfør

•

Kraf

t & L

othe

Shi

ppin

g•

Hand

elsb

anke

n•

KPM

G•

Erns

t & Y

oung

• R.

G. H

agla

nd

• Fo

kus

Bank

•

Spar

eban

k 1

Sr B

ank

• Ha

ugal

and

Indu

stri

• De

ep O

cean

•

Pric

ewat

erHo

useC

oope

rs•

Pds

Prot

ek•

Resq

• NS

T Co

ntra

ctin

g •

Woc

o •

Nord

ea B

ank

• De

loitt

e•

John

K. H

aala

nd &

Co.

•

Man

pow

er H

auge

sund

• Ac

cpro

n •

DnB

• Ha

ugal

and

Hms-

sent

er•

Polyt

ec•

IF-s

kade

fors

ikrin

g•

Haug

alan

d Br

anns

ikrin

g•

Vest

kai

• Un

o Of

fsho

re•

Inte

leco

m G

roup

• HR

C Pe

rson

alhu

set M

ariti

me

• Ja

cobs

en M

arin

econ

sult

UTSI

RA K

OMM

UNE

• Ut

sira

Ser

vice

Sent

er


(kun

med

lem

mer

av

Mar

itim

t For

um e

r tat

t med

)

LE

VE

RA

ND

ØR

ER

I R

EG

ION

EN

AUST

EVOL

L KO

MM

UNE

• Ro

lls R

oyce

avd

. Aus

tevo

ll

BØM

LO K

OMM

UNE

• M

atre

Mas

kin

• Se

rvog

ear

• M

oste

rfarm

SVEI

O KO

MM

UNE

• M

era

HAUG

ESUN

D KO

MM

UNE

• Im

enco

A/S

• Ja

tec

AS•

Olau

ssen

Met

all

• Ky

stde

sign

• Al

f Lea

& C

o. B

rann

vern

• Br

omm

elan

d El

ektro

nikk

• Te

ss H

auge

sund

• H.

R Sa

ndvo

ld R

ørha

ndel

• M

aski

nfor

ret.

Thv.

Chris

tens

en

• Ka

rmsu

nd S

ervic

ebas

e •

Veld

e Su

pply

• Ha

uges

und

Spar

eban

k•

North

Sea

Con

tain

er L

ine

• GM

C W

orld

Wid

e Se

rvic

es•

Oluf

sen

Skip

sser

vice

• Re

ach

Subs

ea•

Wris

t Eur

ope

(Nor

way

)•

Viki

ng L

ife-s

a vin

g Eq

uipm

ent

• Te

chno

-dive

• Ba

uer-

Nils

en

• W

estc

on P

ower

& A

utom

atio

n•

Vico

& C

o.

SAM

LET

Omse

tnin

g 48

,28

mrd

Eksp

ort

17,0

4 m

rdSy

ssel

satte

18

424

UTST

YRSL

EVER

ANDØ

RER

Omse

tnin

g 4,

94 m

rdSy

ssel

satte

2

767

TYSV

ÆR

KOM

MUN

E•

Stei

nsvik

Gru

ppen

•

DP F

ilter

tekn

ikk

KARM

ØY K

OMM

UNE

• St

ores

und

Mar

ine

• M

arin

e Al

umin

um•

Rem

ek

• Ka

rmøy

Win

ch•

Åkre

ham

n Tr

ålbø

ter

ODDA

KOM

MUN

E•

Odda

Pla

st A

S

KVIN

NHER

AD K

OMM

UNE

• Um

oe S

chat

-Har

ding

Equ

ipm

ent

• M

ariti

me

Serv

ice

• Be

rgen

Gro

up S

karv

elan

d•

Eide

Mar

ine

Tech

• Ei

de M

arin

e Se

rvic

es

STOR

D KO

MM

UNE

• Sm

art A

utom

atio

n •

Appl

y Ri

g &

Mod

ules


(kun

med

lem

mer

av

Mar

itim

t For

um e

r tat

t med

)

UT

DA

NN

ING

OG

OFF

EN

TL

IGE

IN

ST

AN

SE

R I

RE

GIO

NE

N

BØM

LO K

OMM

UNE

• Bø

mlo

kom

mun

e•

Rubb

esta

dnes

et V

.g.s

STOR

D KO

MM

UNE

• Hø

gsku

len

Stor

d/Ha

uges

und

SVEI

O KO

MM

UNE

• Sv

eio

kom

mun

e

HAUG

ESUN

D KO

MM

UNE

• M

ariti

mt O

pplæ

rings

kont

or•

Folk

euni

vers

itete

t Ves

tland

et•

Sim

sea

• Ka

rmsu

nd V

ider

egåe

nde

Skol

e•

Haug

alan

d Vi

dere

gåen

de S

kole

• Ha

uges

unds

konf

eran

sen

• LO

i Ha

uges

und

og o

meg

n•

Haug

esun

d ko

mm

une

• Ka

rmsu

nd H

avne

vese

n•

NAV

Haug

esun

d•

Sjøf

arts

dire

ktor

atet

(Ikk

e M

edle

m)

• Ky

stve

rket

Ves

t•

AOF

Haug

alan

d•

Høgs

kule

n St

ord/

Haug

esun

d

UTSI

RA K

OMM

UNE

• Ut

sira

kom

mun

e

TYSV

ÆR

KOM

MUN

E•

Tysv

ær k

omm

une

BOKN

KOM

MUN

E•

Bokn

kom

mun

e

ANDR

E•

Roga

land

Fylk

esko

mm

une

• Fr

akte

fartø

yene

s Re

derif

orbu

nd

KARM

ØY K

OMM

UNE

• Ka

rmøy

kom

mun

e•

Åkra

ham

n V.

g.s

SAM

LET

Omse

tnin

g 48

,28

mrd

Eksp

ort

17,0

4 m

rdSy

ssel

satte

18

424


www.maritimt-forum.no

CARBON14

Documents

Maritimt forum rapport 2014