Minby nr1 2014

NR1 – UKE 4 -2014 › BeRgeN

Vågensdronninger 100 årSide 14-15

Bedre helsemed hestSide 20-23

Laksevåg er best i byen påstøttekontakterSide 6-9

MIN BY

Fana ›YTREBYGDa ›LaKSEVÅG ›FYLLinGSDaLEn ›ÅSanE ›

Fana vs. Åsane

I tiden fremover vil Min By utfordre folk i bydelene på hva de forbinder med andre bydeler i Bergen. I dag har vi spurt åsabuene om hva de forbinder med Fana og omvendt.

MIN BY

Fana ›YTREBYGDa ›LaKSEVÅG ›FYLLinGSDaLEn ›ÅSanE ›

Livet 2014Vi er i barnehagen. Jenten min på fire blir løftet opp og får trykke på et bilde av seg på en slags TV-skjerm. Opp kommer innloggings-vinduet. Jeg setter henne ned og sier at nå er det pappa sin tur. Pappa skriver inn passord (1705), og trykker «sjekk inn». Samme prosedyre gjentas for minstegutten på to. Sånn. To av mine tre barn er registrert i datasystemet Vigilo Pro og er levert i barneha-gen på korrekt vis.En kjøretur senere lander jeg på kontorstolen. Jeg balanserer varm kaffe i høyrehånden, trykker på power-knappen med den venstre. Får opp dagens neste innloggingsvindu. Brukernavn terbrn fylles ut, og så passord – la oss kalle det Thequeenisdead02. Inni meg sier jeg god morgen til maskinens skrivebord og tre nye innlog-gingsvinduer: Det første svart med papirfly-logo: Newspilot. Vårt fantastiske produksjonssystem. Brukernavnet er terjebn. Og pass-ordet, hva var det igjen? Jo FP9876! Jeg trykker OK. En strek går fra null til hundre prosent. Påbegynte saker, sider og prosjekter dukker opp i form av små mapper. Jeg taster i vei, publiserer en liten sak i nettprogrammet Escenic (Brukernavn: terbn, passord: tbrsn04), svinger innom twitter (Brukernavn Fanaposten, pass-ord Fana2345), arkivprogrammet retriever (passord: arkiv234), og arkiverer bildene i vårt digitale arkiv («fparkiv» og passord «fpark002»). En videosnutt blir lastet opp på Youtube, før jeg over-fører den til nettsaken. (brukernavn: [email protected]) passord: Avisoman33).Ti innlogginger senere er jeg tilbake i barnehagen. Jentungen er dypt konsentrert om en tegning hun gjerne vil gjøre ferdig. Det gir meg tid til å logge henne ut av Vigilo Pro i ro og mak. Idet jeg klik-ker på «sjekk ut» legger jeg merke til en lapp som henger ved siden av skjermen. Ved avslutningen av barnehageåret skal flinkeste bruker av Vigilo Pro kåres. Det spøkes om hvem som gjør seg mest fortjent til oppmerksomheten, og ikke minst hva som er premien.Vel hjemme er det ekte lek, papiraviser og middag. Men lyden fra Spotify-brukeren «herrnilsson» - (passord: «Thequeenisdead02») summer i bakgrunnen. Til åpningsstrofene fra Fantorangen logger vi oss på Vigilo Pro (bruker=mobilnummer, passord ligger lagret på privatmailen) hjemmefra og ser de siste bildene og beskjedene fra barnehagen. Når ungene er lagt, blir det tid til andre ting. Jeg spiller i et band som har opprettet brukere på totalt syv sider, nettdistributører, bandsider og liknende. I løpet av kvelden er jeg innom fire av dem, og klarer heller ikke å unngå å logge meg på programmet Junos Pulse, som lar meg logge på jobbnettverket hjemmefra. Jeg avslutter med å sjekke finansene i nettbanken.Det forundrer meg litt hvor likt det har blitt. Enten man er familie-far, musiker eller journalist: Logg inn, gi eller få informasjon. Logg ut igjen.Selvrefleksjonen stopper der. Idet hodet lander på puten, har det gått 22 inn- og utlogginger siden jeg sist lå her. I stedet for å sovne, fomler jeg etter iphonen på nattbordet, klikker meg inn på tjenes-ten «Mobilt bedriftsnett», skroller nedover dagens anropslogg med tommelen. Jeg teller 12 telefonsamtaler i dag. Alle jobbrelaterte.Savner jeg det? spør jeg meg selv mens øyelokkene blir tyngre og glir ned.Savner hva? spør en annen del av hjernen.Ikke egentlig, svarer en tredje, idet bevisstheten logger av.(NB: Ingen av passordene og brukernavnene i denne artikkelen er ekte) Terje Bringsvor Nilsen

SKRÅBLIKK ›

UtgIveRBydelsavisene Bergen AS

RedaKtøRStåle [email protected]

Ove [email protected]

Mette [email protected]

deSIgN og pRodUKSjoNBydelsavisene Bergen AS

aNNoNSeRINgOlaf Hatland476 65 [email protected]

tIpS/[email protected]

55 16 47 [email protected]

55 18 50 [email protected]

MIN BY

2 Min BY BeRgeN › NR1 - UKE 4 - 2014

Fanabu: Åsane = Ikea

Åsabu:

Fana = fjøsluktinnen idrett og kultur. Dette må vi være obs på, sier han.

IKKe oveRRaSKetFra HiB-bygget i Møllendalsvegen har lokalhistoriker og førsteama-nuensis Egil Ertresvaag utsikt mot Nygårdstangen og den svære trafikkmaskinen som forbinder Bergen nord og syd. Skal vi dømme ut fra svarene vi har fått, er det lenger fra Nesttun til Hesthaugen enn andre veien.

- Det er kanskje ikke så overraskende at folk i Fana først og fremst forbinder Åsane med store kjøpe-sentre og forretninger som Ikea. At Fana blir forbundet med overklasse og rikdom er heller ikke så uventet. Historisk sett er det jo helt riktig, sier for-skeren.

I dag er det nabokommuner som Sund, Fjell og Lindås som er de potensielle utbyggingsområdene. Åsane og Fana blir fortettet, men den store utbyggingen av bydelene er et tilbakelagt kapittel. Victor Norman kom nylig med følgene kraftsalve under byutviklingskon-feransen «Bergen 2030 – planlegge eller løpe etter?»

- Hvis man ønsker å finne ut av hvordan man ikke skal gjøre det, så kan man se på Åsane senter. Det er et greit sted å handle raskt, men ellers et godt sted å komme seg bort fra fortest mulig, sa NHH-professoren.

Sett utenfra kan Åsane fortone seg som en kombinasjon av forret-ningslokaler og boliger. Ertresvaag har selv bodd i Åsane i mange år. «Soveby» er et begrep lokalhisto-rikeren bruker.

- Men det er ikke hele sannhe-ten. Det finnes mange fine områ-der i Åsane, steder der folk trives og kjenner tilhørighet. Dessuten er det viktig å skille mellom det rent arkitektoniske utseendet på byde-len og folk som bor der. Bydelen vokste fort, og det medførte en del problemer, særlig i ungdomsmil-jøene. Men takket være at folk i nærområdet engasjerte seg sterkt, klarte de etter hvert å overvinne problemene, sier han.

FaNaS vILLaeRErtresvaag mener utviklingen av bydelene henger nøye sammen med byens historie helt tilbake til 1850-tallet.

- Før 1850 var byen en tettbygd halvsirkel rundt Vågen. I årene etterpå begynte det å etablere seg strøk utenfor bykjernen, først på Nygård og Fjellsiden, senere vil-lastrøk på Nygårdshøiden, Kalfaret og Fana. Buekorpsene sementerte den nye strøksbevisstheten. Det var markante forskjeller. Nygård var de fine, Fjellsiden var mindre fine. Før krigen begynte det å flytte velstående bergenseren ut til Fana, med Christian Michelsen som den mest prominente av dem, sier han.

Villabyggingen i Fana før krigen var et resultat av at kommunen kunne friste næringslivsfolk med lav skatt og rikelig med plass. Rik-folk trengte større arealer å boltre seg på. Vossabanen gjorde kommu-nikasjonen inn til sentrum enkel. Mens Fana-villaene poppet opp og rike bergensfamilier gjorde fanas-triler av seg, var Åsane dominert av landbruk og bygdekultur.

MotSetNINgeRUtbyggingssjokket på 60-tallet skapte motsetninger mellom det gamle og det nye. Det var ikke akkurat «by og land, hand i hand».

- Motsetningene var nok aller størst i Arna, der er den merkbar også i dag. Det var for eksempel i Arna at motstanden var størst mot den store kommunesam-menslåingen i 1972. Men også i bydeler som Åsane merket man

Fanabuene forbinder Åsane med Ikea og svære kjøpesentre. Åsabuene forbinder Fana med fiffen, fjøslukt og Flesland. Vet de hva de snak-ker om?

teRje BRINgSvoR [email protected]

- Ka eg forbinder med Fana? Fjøs-lukt! Eg delte hybel med bror min på Titlestad då han gjekk på jord-bruksskulen på Stend. Og so fekk eg to fanastrilar i hagen for snart ti år sidan. To grisar. Eg gjorde ein spelejobb for ein bonde i byte mot to grisungar. Grisungane kom frå Fana bydel, Petra og Pluggen.

Humorist Claus Sellevold (40) svarer på bredt strilemål når vi spør hva han forbinder med byde-len langt der sør. I dagens utgave av Min By har vi spurt et knippe åsabuer hva de tenker om Fana. Og omvendt, hvilke tanker fana-folk gjør seg om Bergens nordlige bydel. I utgavene fremover vil vi også se på de andre bydelene, og spørre hva folk der tenker om sine naboer andre steder i byen.

IKea og SeNteRetFor flere av fanabuene er ordet «Ikea» det første som detter ned i hodet når vi nevner Åsane. Noe varmt forhold til bydelen er det vanskelig å spore hos det lille utvalget fanafolk vi har snakket med.

- Åsane? Oi, jeg jobber såpass mye med folk fra Åsane at nå må jeg passe meg litt, svarer Hans Dankertsen og tar en liten tenke-pause.

Men så klemmer han til, slik den daglige lederen i Fana IL så ofte gjør:

- Åsane er et klassisk tilfelle av at de bygget ut bydelen uten å gjøre seg ferdig. Dermed glemte de å fullføre nødvendig infrastruktur og tilbud, og særlig tilbud til barn og unge. Dermed måtte de komme etterpå og reparere. Det har de brukt masse penger på, og fortsatt kan man ikke si at alt har kommet på plass, sier han.

Hans egen bydel, Fana, har vokst opp over lengre tid, mener han. I starten var det mer spredt villabebyggelse. Slik har Fana blitt spart for de samme voksesmer-tene.

- Men det betyr ikke at vi ikke kan få det. Nå ser vi tendenser til at det bygges ut for raskt og mas-sivt også her, uten at man sørger for tilstrekkelig med møteplasser

YtReBYgdaYtrebygda hadde 26 722

innbyggere 1. januar 2013. Arealet er 38,45 km² landareal

og 0,94 km² ferskvann.

FYLLINgSdaLeNFyllingsdalen bydel hadde 28 973



LaKSevÅgLaksevåg hadde 39 362

innbyggere 1. januar 2013. Arealet er 29,96 km²

landareal og 2,53 km² ferskvann.

3‹ MIN BY NR1 - UKE 4 - 2014

Bjarne Veiteberg (83), Elveneset.En gang i året drar jeg ut til Åsane. Da drar jeg på travbanen for å tippe V70. Før i tiden gikk vi jo på travparken på Nesttun, men tidene forandrer seg. Utover det har jeg ikke mye å bestille i den bydelen. De har jo både Ikea og en del store bilbutik-

ker. Men å komme seg ut dit kan være kronglete.

Claus Sellevoll (40), ToppeKa eg forbinder med Fana? Fjøslukt! Eg delte hybel med bror min på Titlestad då han gjekk på jordbruksskulen på Stend. Og so fekk eg to fanastrilar i hagen i mai for snart ti år sidan. To grisar. Eg gjorde ein spelejobb for ein bonde i byte mot to grisungar. Grisungane kom frå Fana bydel, Petra og Pluggen. Ellers har eg jo vore tilsett som skodespelar ved Hordaland Teater på Stend fleire periodar. Andre ting eg forbind med Fana: Slåtthaug, Lagunen, Flesland, Lysløypa på Totland, Hord-nesskogen, Ylvis, som jo blei oppdaga på Fana skuleteater i si tid.

Sissel Olsen (51), LiaflatenFana bydel er for meg et sentralt punkt for handel og utreise med flyplass. Mange storheter har levd sine liv i politisk og kunstnerisk sammenheng i denne bydelen. Fana blir vel også betegnet som «de fines» bydel. Jeg har et nært forhold til bydelen selv.

Haakon Lønning Aarø (44), KlauvanesetNår eg tenkjer på Fana, ser eg for meg friidrettstemne på Fana stadion ein varm sommardag. Deilig!

Geir Iden (53) , ArnaFana stadion og de mulighetene anleg-get gir til idretten i Fana. Det er et flott samlingspunkt for idrett på alle nivåer. Fra nasjonale friidrettstevner til lokale distanseløp for mosjonister i Bergen og omegn.

Thomas Dahl Birkeland (24), Salhus

– Pen bergensdialekt, fine fanafruer og Lagunen.

Nathalie Engeseth(19) Nesttun. Åsane er en plass jeg kjører forbi. Hva jeg forbinder med Åsane? Ikea, kanskje? Det er den eneste grunnen jeg kan komme på for å reise dit.

Ingebjørg Edvardsen (82), Nesttun Åsane er et veldig stort område. Jeg har ikke vært der så ofte, men jeg husker sær-lig en gang da jeg nettopp hadde flyttet til Nattland. Jeg dro på… hva het det nå igjen…jo, Åsane senter! Der fant jeg et flott lite teppe. Akkurat det jeg så etter.

Nils Kåre Haukeland (67), Øvsttun. Åsane? Ja det kan du jamen spørre om. Det er en veldig stor bydel med veldig mange forretninger. De har Ikea, men utover det er det et sted jeg sjelden pleier å reise.

Eivind H. Hermansen, Fanaflaten. Bystyrepolitiker og tidligere bydelsstyreleder i Fana. Jeg har en del familie i Åsane, og var der en god del i barndommen. I senere tid er det særlig Ikea jeg forbinder med bydelen. Ellers kjenner jeg Åsane gjennom kampen for å få kulturhus, der jeg har vært involvert som politiker. Jeg tror det kommer til å bli like viktig for Åsane som Fana kulturhus var for Fana. Åsane trenger sårt kulturtil-bud for å holde folk i bydelen.

FaNa om Åsane ÅsaNE om Fana

Egil Ertresvaag er førsteamanuensis i historie og FoU-leder ved Høgskolen i Bergen. Han har en stor historiefaglig produksjon, særlig knyttet til Bergen og omlandet. Han driver i tillegg en allsidig formidlingsvirksomhet innen historiefaget, med kurs, foredrag, byvandringer og utvikling av ulike typer læremidler for skoleverket.

at det kunne være trøblete når det som var strilelandet fikk en mas-siv boligutbygging og tilflytting fra sentrum. En av mine døtre gikk på Kyrkjekrinsen skole, og der var det en klar kulturforskjell mellom de som tilhørte det opprinnelige Åsane og de nyinnflyttede bergen-sere, sier Ertresvaag.

- Hvilken betydning har disse motsetningene for Åsane i dag?

- Jeg tror at hvis du spør folk som bor i Åsane, så regner de fleste seg først og fremst som bergensere. Men snakker du for eksempel med historielaget i Åsane, så vil de kan-skje peke på det store mangfoldet de har i bydelen. Åsane har røtter til jordbrukskultur, de har industri-historie i Salhus og Eidsvåg, og også en historie som en ren drabantby til Bergen, sier han.

ÅsaneÅsane hadde 39 796 innbyggere 1. januar

2013. Arealet er 68,82 km²

landareal og 2,14 km² ferskvann.

arnaBydelen hadde 13 210 innbyggere

1. januar 2013. Arealet er 99,71 km² landareal og

2,78 km² ferskvann.

FanaFana bydel hadde 40 087



BergenhusBergenhus hadde 39 707

innbyggere 1. januar 2013Selve bydelen har et landareal på 8,79 km². Legger man til byfjell og

ferskvann er arealet 26,62 km².

ÅrstadÅrstad hadde 39 047 innbyg-

gere 1. januar 2013. Arealet er på 14,43 km²

dersom man regner med ferskvann (0,32 km²)

Hva forbinder fanabuene med Åsane?

Hva forbinder åsabuene med Fana?

4 MIN BY › NR1 - UKE 4 - 2014

Skal kåre Norges klokeste elever

MartINe H. [email protected]

De tre utvalgte, Karl Jonas Tron-stad, Jon Erik Solhøy og Jon Hall-vard Bagge, var spente i minuttene før de skulle til pers i den livesendte radiokonkurransen. Sammen med de fleste andre tiendeklassingene på Blokkhaugen hadde guttene på forhånd gått gjennom et hefte på over 100 spørsmål der de endte opp som de tre elevene med flest riktige svar. Dermed var de sikret plassene på quizlaget. Sammen med reservedeltaker Lasse Vard, har de siden jul forsøkt å forberede seg med litt terping.

– På forhånd så vi en episode av Klassequizen fra i fjor, men så fant vi ut at det egentlig ikke var så lurt siden vi selvfølgelig ikke kommer til å få de samme spørsmålene, sier Karl Jonas med et smil. Da holdt de like godt et øye med Tour de Ski-sendingen, som for så vidt også kunne regnes som øving for de sportsinteresserte ungdommene.

ULIke ekspertoMråderPå spørsmål om hva som er deres ekspertområde kommer svaret fra Jon Erik raskt.

– Fotball. Karl Jonas nevner sport og politikk, mens Jon Hall-vard mener han har peiling på de litt sære tingene, det som gjerne ingen andre kan.

Quizen ble gjennomført på følgende måte: Radiovert Espen holder frem fire konvolutter som

åsaNe › Tre elever fra tiende klasse på Blokkhaugen skole deltok i NRKs Klassequizen den første mandagen i januar. Dette er en landsdekkende kunnskapskonkurranse på radio som tar sikte på å finne de gløggeste elevene. Espen Hat-lestad fra NRK P1 stilte spørsmål om alt fra kjøttkaker til antall stortingsrepresentanter.

hver inneholder én kategori med fire spørsmål. Guttene velger så en konvolutt hver, og ender opp med totalt tolv spørsmål. De får 45 sekunder per kategori. Espen spør om de tenkt mye på konkurransen på forhånd og får til svar at dette tar de på strak arm. Jon Erik åpner første konvolutt som avslører at første kategori er tall.

– Hvor mange nuller er det i en milliard? spør Espen. De blir raskt enige om at svaret er ni. Slik fort-setter quizen til alle tre kategorier er besvart. Guttene får riktig på tre av fire spørsmål i hver kategori og ender opp med 9 av 12 riktige. Et resultat de ikke er særlig fornøyde med.

overraskeNde spørsMåL-skategorIerAt de tre kategoriene skulle være tall, kjøtt og ild var ikke helt for-ventet.

– Da jeg så at det stod kjøtt tenkte jeg: Hæ? sier Karl Jonas i etterkant av quizen. Spørsmålene var deri-mot varierte: Hvor mange pakker kjøttdeig får du for 200 kroner når prisen er 23.90 per stykk? Hva spi-ses det mest av på julaften: Ribbe, pinnekjøtt eller kalkun? Hvilken kjendiskokk kalles the naked chef? Hva heter kjøttkake i bestemt form flertall? Mest skuffet var de over å ikke kunne nødnummeret til brannvesenet. De svarte 113, noe reservedeltaker Lasse kunne for-talt dem var feil. Men så er det noe spesielt med å være live på radio.

– Jeg ble mest nervøs idet vi satt

oss ned for å begynne, sier Jon Hall-vard. De gleder seg ikke akkurat til å høre seg selv på radiooppta-ket, men ser for seg at det kan bli morsomt for resten av klasseka-meratene.

økt INteresse for qUIzkoNkUrraNseNOpprinnelig ble Klassequizen iverksatt for 25 skoler på Sørlandet i 2010. Interessen økte voldsomt, og året etter var omtrent 70 prosent av Sørlandsskolene med. I fjor ble konkurransen arrangert over hele landet for første gang, og blant de 314 skoleklassene som stilte var det laget fra Sverresborg skole i Trond-heim som stakk av med seieren i den TV-sendte finalen.

400 skoler er i år påmeldt, og Blokkhaugen er én av 28 skoler fra Hordaland som har eller skal konkurrere i vinter. De beste i fyl-ket møtes i en semifinale, og nå ser det dessverre ut til at håpet er ute for de tre guttene på Blokkhaugen.

Hop ungdomsskole klarte 10 av 12 tidligere på dagen. I ettertid har Ytrebygda skole klart 11 rette, og ligger godt an til å komme til fyl-kesfinalen i Hordaland 15. eller 16. april.

Fylkesvinnerne reiser til Oslo for å konkurrere, og i den tv-sendte nasjonale finalen i mai venter det både pengepremie og heder og ære til vinnerne.

QUIZSJEF: Espen Hatlestad fra NRK P1 stilte spørsmål om alt fra kjøttkaker til antall stortingsrepresentanter. (Foto: NRK Hordaland)

4 MIN BY › NR1 - UKE 4 - 2014




















KLAR, FERDIG – QUIZ: Konsentrerte gutter sammen med Espen Hatlestad like før spørsmålsrunden begynner

VEL GJENNOMFØRT: Jon Hallvard (fra venstre), Jon Erik, Karl Jonas og Lasse er ferdigquizet og iført nye t-skjorter.

4 MIN BY › NR1 - UKE 4 - 2014




















KLAR, FERDIG – QUIZ: Konsentrerte gutter sammen med Espen Hatlestad like før spørsmålsrunden begynner

VEL GJENNOMFØRT: Jon Hallvard (fra venstre), Jon Erik, Karl Jonas og Lasse er ferdigquizet og iført nye t-skjorter.

5‹ MIN BY NR1 - UKE 4 - 2014

Bestill time i dag på telefon 06066 eller på www.fixbil.noFixbil er Hordalands største bilverkstedskjede med avdelinger i Fana, Landås, Nesttun, Knarvik, Møllendalsveien, Sotra og Olsvik

VINTERTILBUD!

TRYGGHET FOR DEG OG DIN BIL

*Kampanjen gjelder til og med 28. februar 2014. Kampanjen gjelder ikke spesialutstyr og ikke-rabaterte deler.

EU-kontroll kun kroner 100,-

10 % rabatt på service og reparasjoner

10 % rabatt på lakkering og karosseri

Opptil 60 % rabatt på dekk

NO

R P

R

6 MIN BY › NR1 - UKE 4 - 2014

Made in Bergen

Håkon (80) fikk turkamerat

LAKSEVÅG ›I bydelen Laksevåg mottar personer med demens et skredder-sydd tilbud om støt-tekontakt. Via denne ordningen har Håkon Loe fått turkamerat.

BrItt [email protected]

– Det som er så fint, er at han kan gå tur og ha det kjekt uten at jeg trenger å bekymre meg for at noe skal skje. Derfor er dette tilbudet alle tiders.

Dette sier Aslaug Loe, en energisk dame på 82 år og ektefelle til Håkon Loe gjennom 55 år. For noen år siden begynte ekteman-nen å utvikle demens. Håkon (80) har alltid vært glad i å gå turer i skog og fjell, men etter at hans kone Aslaug fikk smerter i rygg og hofter, ble det smått med turer i fellesskap.

GLEdEr I hVErdAGENTurentusiasten Håkon Loe er deltaker i

støttekontaktordningen for personer med demens i Laksevåg. Én dag i uken har Håkon en tur-date med sin støttekontakt, Signe Han-sen (73).

Signe har vært støttekontakt for Håkon i

to år. Det var en bekjent som for tre år siden gjorde henne oppmerksom på prosjektet i Laksevåg, og bare to uker etter at hun i en alder av 70 år gikk av med pensjon, meldte hun sin interesse. I dag er Signe støttekontakt til Håkon og en dame på 93 år.

Som Håkon er også Signe svært glad i å gå på tur, og i dag er det den nye turløypen ved Straume Idrettspark på Sotra som skal prøves ut. På himmelen truer regntunge skyer, men mottoet er, at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

– Vi går tur i all slags vær. Regner det, så snurper vi sammen hettene og går. Er det snø og is, så spenner vi broddene på. Vi har blant annet gått turer i Kanadaskogen og på Alvøen, på Breistølen, hvor Håkon er fra, og helt opp til Rundemanen, hvor vi kan se over til Askøy og alle båtene som seiler forbi der. Vi har gått i alle smauene i byen, og har også oppdaget Japanhagen på Milde, som mange ikke vet om. Turene våre vekker ofte gamle

PÅ TUR: Turentusiasten Håkon Loe er deltaker i støttekontaktordningen for personer med demens i Laksevåg. Én dag i uken har Håkon en tur-date med sin støttekontakt, Signe Hansen (73). (Alle foto: Britt Embry)

Kartlegger tilstanden på helsebyggeneFrem mot sommeren 2015 skal den bygningsmessige tilstanden til helsebygg i Bergen kartlegges.I alt eier kommunen 42 bygg. I første omgang er det hovedsakelig kom-munale alders- og sykehjem som kartlegges. Til nå er ti bygg ferdig kartlagt. Rapporten viser at syke-hjemmene i løpet av de neste ti årene, trenger oppgradering til 400 millioner kroner.

Betalt ammefriFra nyttår får alle ansatte mødre en time kortere arbeidsdag med full lønn frem til barnet fyller et år, hvis de fortsatt ammer. Forutsatt at ar-beidstiden er minst 7 timer pr dag. ArbeidsgiverLovendringen trådte i kraft 1.januar.

Fortsetter gratis kulturskole- tilbudAlle barn på 2. trinn har kan fortsatt være med på et gratis kultursko-letilbud organisert i forlengelse av skoledagen på sin skole. gratis kulturskole foregår i SFO-tiden, men SFO-plass er ikke et krav for at eleven kan bli med på kultur-skolen. Elevene på 2. trinn er priorit-ert i denne nye ordningen. Elever på 3. trinn kan også melde seg på og vil få plass dersom der er ledig kapa-sitet. Elevene har ikke anledning til å ta med seg instrumentene hjem. Tilbudet gir en time med kulturskole per uke.

7‹ MIN BY NR1 - UKE 4 - 2014

minner, og Håkon husker dem som om det var i går. Han har for eksempel kun-net fortelle mange historier om hvordan han og de andre kjuaguttene likte å lure tyskerne under krigen, forteller støttekon-takt Signe Hansen.

Håkon smiler.Håkon Loe er tidligere maskinisten på

blant annet Amerikalinjen og i det Ber-genske Dampskipsselskap. Signe er selv interessert i båter, og jobbet også en stund i det Bergenske Dampskipsselskap. Sammen tar radarparet gjerne en tur til byen for å se på båter eller dra på båtmuseum. Fel-les interesser og god kjemi gjør at Håkon kan bekrefte at han alltid ser frem til å møte Signe.

Gleder seGEktefellen til Håkon, Aslaug Loe, gleder seg like mye over å ha fått tilbud fra støt-

tekontaktordningen i Laksevåg som det ektemannen gjør.

– Håkon venter bare på at Signe skal komme, og det betyr også at jeg får en pause og kan hvile meg og gjøre andre ting. Vi trenger jo også litt tid fra hverandre. Jeg kan ikke skjønne at ikke flere steder har dette tilbudet, sier Aslaug Loe.

Mens Håkon og Signe er på tur, rek-ker Aslaug å gjøre ærender; kanskje en handletur, kanskje en tur til frisøren, og en tur på butikken. I mellomtiden får Håkon både trim og naturopplevelser, sosialise-ring med andre turgåere som de møter på veien, og gjerne en tur på kafé for en kopp kaffe og en skillingsbolle, noe han også rekker i dag.

Når Håkon kommer hjem, er det gått minst fire timer. Da står alltid middagen klar, og i dag er det torsk som står på menyen. Det er også mulig at Aslaug har

rukket å bake småkaker til kaffen.– Vi er jo så sjeleglad for å ha Signe, hun

er så flink med Håkon. Hun får ham i prat, og liker å høre historier om gamledager, forteller Aslaug.

Aslaug ønsker at også andre skal få oppleve hvor godt det kan være å få støt-tekontakt, ikke minst når det er den rette støttekontakten.

– Folk har gått veldig lenge før de har for-stått at det er noe hjelp der ute. Jeg håper at folk får se det nå, sier Aslaug Loe.

Fortsetter ›

Vi går tur i all slags vær. Regner det, så snurper vi sammen hettene og går.Signe Hansen, støtte-kontakt

PÅ TUR: Turentusiasten Håkon Loe er deltaker i støttekontaktordningen for personer med demens i Laksevåg. Én dag i uken har Håkon en tur-date med sin støttekontakt, Signe Hansen (73). (Alle foto: Britt Embry) MATER ENDER: Endene får ofte mat av de to turvennene når de er ute og spaserer.

8 MIN BY › NR1 - UKE 4 - 2014

SLIK LYKKES VI: - En av grunnene til at vi lykkes, er at Forvaltningsenheten Sone Vest og andre samarbeids-partnere ser nytten av støttekontaktordningen som et viktig tilbud til personer med demens, og at man best kan oppnå likhetsprinsippet ved at man klarer å se den enkelte pasientens behov. For å få til det vi gjør her ute, handler det kun om prioritering. Alle kan få dette til, konkluderer enhetsleder Kjerstin Eikrem og støttekontakt-koordinator Marit Cecilie Stensland. (Foto: Britt Embry)

KAFFEKOS: Etter turene blir det ofte tid til en kaffe og litt å bite i. Håkons ektefelle, Aslaug Loe baker litt mens mannen er ute på tur.

Unikt tilbud til personer med demensLAKSEVÅG › Gjennom en unik praksis i Hjemmesykepleien i Laksevåg, tilbys personer med demens støttekontakt.

BrItt [email protected]

Tilbudet har også som mål å finne rett støttekontakt til rett bruker, og har derfor vært av spesielt stor betydning for Håkon Loe, som har fått støttekontakt som deler de samme interessene som han selv.

EN God MAtch Er VIKtIGSt - I Bergen tilbyr alle bydeler støttekontak-ter via psykisk helse, hjemmesykepleien, tjenester for utviklingshemmede og bar-nevernet. Det som er spesielt i Laksevåg, er at vi også gir tilbudet til personer med demens og deres pårørende, og dette er et tilbud som ikke har vært vanlig i Bergen og i resten av landet, sier Marit Cecilie Stensland, sykepleiefaglig konsulent og koordinator i støttekontaktordningen i hjemmesykepleien i Laksevåg bydel.

For en person som befinner seg i et tid-lig stadium av demens, er det ikke alltid Hjemmesykepleien det er mest behov for. Derimot kan behovet for å tilbringe tid sammen med en person som har anled-ning til bli med på ting som er kjekt, og som kan hjelpe til med hverdagslige gjøremål som å gå i banken eller reise til byen, bli ekstra viktig.

Da er det også viktig at bruker og støt-tekontakt passer sammen.

- Å rekruttere støttekontakter er et omfattende og nøysomt arbeid. Man må ha evnen til å kunne finne personer som både er egnet til jobben og rett person til rett bruker. En støttekontakt må kunne se brukerens behov og ressurser, sier Sten-sland.

SKrEddErSYddSammen med enhetsleder for Laksevåg hjemmesykepleie, Kjerstin Eikrem, har Stensland de siste fire og et halvt årene kunnet tilby brukere med demens et skred-dersydd tilbud om støttekontakt.

- Vårt mål er at tilbudet om støttekontakt til personer med demens skal dreie seg rundt brukerens individuelle behov her og nå, og at brukeren skal ha en støttekontakt som de har god personlig kjemi med, sier Stensland.

Basert på dette målet, utviklet Stens-land og Eikrem en praksis som har kun-net gi både brukere og pårørende en mer givende hverdag. Ved å følge opp brukeren, eventuelle pårørende og støttekontakten underveis, kan Stensland få vite om de trives i lag og at behovene deres møtes.

- Det er viktig at kjemien stemmer, slik at tilbudet ikke oppfattes som en belastning for bruker og pårørende når ordningen er ment å være berikende. Når vi har fun-net en match, så bestemmer brukeren og støttekontakten selv tidspunkter og hva de har lyst til å gjøre sammen. Det nytter derfor ikke dersom brukeren er glad i å gå på tur, mens støttekontakten ikke er det, sier Stensland.

Stensland har strategisk valgt å være med Forvaltningsenheten Sone Vest på hjemmebesøk for å bli kjent med bruker og pårørende. Videre er hun med på det første møtet mellom bruker og støttekontakt.

- Det er viktig å forsikre seg om at støt-tekontakten og bruker passer sammen, og å fortelle dem at de ikke må kvie seg for å si

fra hvis de lurer på noe eller kanskje føler at de ikke helt passer sammen likevel. Det er viktig at de begge er innforstått med at det går an å bytte bruker eller støttekon-takt. Det skal være rom for å bytte, og da må man også ha flere støttekontakter å velge mellom, mener Stensland.

- VIKtIG Å LYttEFor å løse problemet med antall støttekon-takter og samtidig finne støttekontakter som passer hver enkelt bruker, har Sten-sland i flere tilfeller måttet lete utenfor kommunens database.

- Skal kunden få den rette støttekon-takten, må man lytte til kundes behov. Ønsker kunden en mannlig eller kvinnelig støttekontakt? Er de mest komfortabel med en som er ung, eller med en som er nær-mere sin egen alder? Har kunden spesielle fysiske, ernæringsmessige, kulturelle eller språklige behov? Hva med interesser, som å se på båter eller gå på kafe? Alt dette må vurderes når man skal finne riktig støt-tekontakt, sier Stensland.

Med bakgrunn i vårt flerkulturelle sam-funn, er det også behov for å rekruttere støttekontakter fra ulike nasjoner.

- Rekruttering av støttekontakter kan vi gjøre ved å ta kontakt med for eksem-pel Røde Kors, tolketjenesten og Nav. Jeg skulle kjøpt et verdenskart og satt nåler i alle landene jeg nå har støttekontakter fra, smiler Stensland.

FLErE BruKErEStrategien til Laksevåg hjemmesykepleie har ført til at flere brukere i Laksevåg bydel både ønsker og får tilbud om å benytte seg av støttekontaktordningen.

- Det var færre vedtak om støttekontakt til personer med demens for fire og et halvt år siden enn det er i dag. Noen kunder hadde også en støttekontakt som de ikke ville se, fordi kjemien og interessene ikke stemte. At vi gjør oss direkte tilgjengelige for kunden og støttekontakten, viser seg også å hjelpe, sier Stensland.

Enhetsleder Kjerstin Eikrem forteller videre hvorfor antallet vedtak i Laksevåg har økt siden den nye praksisen ble satt i verk.

- Den beste årsaken til økningen i Lak-sevåg, er at støttekontakter og brukernes pårørende frem-snakker tjenesten, samt at muligheten for å få en støttekontakt faktisk er tilstede. De forteller andre at de blir godt ivaretatt og får god veiledning, og dermed er det flere som tar kontakt. Mange av de pårørende føler også at de ikke lenger trenger å kjempe for å få hjelp, fordi vi er på tilbudssiden, sier Eikrem.

Eikrem forteller at en annen suksessfak-tor forklares av at støttekontaktordningen er forankret i hjemmesykepleien i Lakse-våg, og at dette gir mulighet for et unikt og godt samarbeid mellom støttekontakten, hjemmesykepleien, fastlegen og andre samarbeidspartnere i kommunen.

- Til nå viser erfaringen i Laksevåg at dette er et tilbud som både brukeren, pårø-rende og støttekontakter er fornøyd med. Men for at brukeren med demens skal kunne nyttiggjøre seg tilbudet om støtte-kontakt, må tjenesten iverksettes så tidlig som mulig i sykdomsforløpet, sier Eikrem.

Når kjemien stemmer, kan støttekontaktord-ningen være et vinnende tiltak for bruker og pårørende, men også for støttekontakten selv.

En positiv effekt ved den fremtidsrettede støttekontaktordningen, er at den skaper nye arbeidsplasser. Stensland forteller at i Lakse-våg har mange personer fått jobb som kanskje ellers ville stått uten. Den yngste Stensland har ansatt er 18 år, mens den eldste er over 80 år, og det finnes varierte grunner til at folk ønsker å delta.

- Noen støttekontakter gjør dette selv om de går i full jobb eller er studenter, enten de ønsker erfaring, som sykepleiestudenter eller legestudenter, eller fordi det rett og slett gir mening. Personer med fremmedspråklig bak-

grunn som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet på grunn av manglende norsk-kunnskaper, kan være aktuelle som støttekontakter, og bruke dette som et spring-brett ut i arbeidslivet. Noen støttekontakter opplever at ordningen er en måte å bryte sin egen ensomhet på, og for andre er det en måte å fortsette å holde seg aktive på etter at de er blitt pensjonister, forklarer Stensland.

Stensland ansetter også flere uføretrygdede som ønsker å gjøre en innsats i arbeidslivet i henhold til sin restarbeidsevne.

For å møte personer med demens sine behov på best mulig måte, får støttekontak-ter til demente tilbud om kurs og veiledning i forhold til demens. Dette er samme kurs

9‹ MIN BY NR1 - UKE 4 - 2014

KAFFEKOS: Etter turene blir det ofte tid til en kaffe og litt å bite i. Håkons ektefelle, Aslaug Loe baker litt mens mannen er ute på tur.

Både brukere, pårørende og ansatte i kommunen blir overrasket når de hører om oss, fordi de har vært så vant til å slite med å få støtte-kontakt eller rekruttere støttekontakter.

som pårørende får tilbud om, i tråd av Lærings- og mestringssenteret.

Det hanDler om vilje- Hvis vi bestemmer oss for at vi vil bryte isolasjonen for de eldre, så klarer vi det. Det vi i Laksevåg prøver, er å tørre å være kreative og innovative, og se løsninger for fremtiden, sier enhetsleder Eikrem.

Eikrem er ikke i tvil om at ordningen sparer samfunnet for unødige utgifter, og mener at man må bli flinkere til å se på muligheter og ikke begrensninger når det gjelder mest effektiv bruk av skattebeta-lernes penger og kommunens begrensede ressurser.

- Hjemmesykepleien er en tjeneste som øker i omfang og som inn i fremti-den vil trenge flere hender som jobber, men den er også dyr. Noen av brukerne som kommer i kontakt med kommunen trenger ikke hjemmesykepleie, men en person, en støttekontakt som hjelper dem til å bryte ut av isolasjon. En støttekontakt kan også bidra til å være en ressursperson for pårørende av personer med demens. Det erfares også at bruk av støttekontakt i flere tilfeller betyr at brukeren kan bo hjemme lenger, når de pårørende får et pusterom og en alliert. Dette betyr at kom-munen sparer dyre utgifter for en plass på institusjon. Ved å gi personen med demens et mer aktivt liv, kan man også forebygge

depresjon og sykdom, forklarer Eikrem.Eikrem og Stensland forteller at de ved

flere tilfeller har fått inntrykk av at det fin-nes en utbredt oppfatning om at det både er vanskelig å få og å finne støttekontakt.

- Det har lenge vært en myte at det er vanskelig å rekruttere støttekontakter. Både brukere, pårørende og ansatte i kom-munen blir overrasket når de hører om oss, fordi de har vært så vant til å slite med å få støttekontakt eller rekruttere støttekon-takter. For å løse dette, må man bestemme seg for å være på tilbudssiden, og si at dette klarer vi. Vi har ikke problemer med å finne støttekontakter, uansett språk og behov, sier støttekontaktkoordinator Marit Cecilie Stensland.

Enhetsleder Kjerstin Eikrem har en klar formening om hvorfor det unike tilbudet til personer med demens i Laksevåg bydel fungerer.

- En av grunnene til at vi lykkes, er at Forvaltningsenheten Sone Vest og andre samarbeidspartnere ser nytten av støt-tekontaktordningen som et viktig tilbud til personer med demens, og at man best kan oppnå likhetsprinsippet ved at man klarer å se den enkelte pasientens behov. For å få til det vi gjør her ute, handler det kun om prioritering. Alle kan få dette til, konkluderer enhetsleder Kjerstin Eikrem.

HerjedalsKjøkken forvandler ditt gamle kjøkken til nytt på bare én dag. Vi monterer helt enkelt nye skap-dører og skuffer på eksisterende stammer. Spis frokost i det gamle kjøkkenet ditt, lag middag i ditt nye.

Jeg kommer hjem til dere! Monteringen er inkludert

SPIS FROKOST I DET GAMLE KJØKKENET DITT, LAG MIDDAG I DITT NYE.HerjedalsKjøkkenwww.herjedalskjokken.no

HerjedalsKjøkken_utskick.indd 1 2011-06-28 09.37









Ring Christer Justad på tlf. 970 53 158for gratis prisoverslag

SpiS frokoSt i ditt gamle kjøkkenlag middag i ditt nye

Nå kan du reparere småskaderuten å ødelegge økonomien!

tlf. 02044Kokstadveien 31d, 5257 Kokstad – [email protected]

Micropaint - et unikt lakksystem

• Små skader - små priser• Ingen demontering• Faste priser• Kvalitetsgaranti

Nå må du ikke lenger lakkere hele delen!

Med Micro Paints unike lakksystem kan dureparere småskader for under halve prisen.

Les mer om vårt unike konsept påwww.micropaint.no

Før Underveis Etter

Gratistaksering









Gratistaksering









Gratistaksering









Gratistaksering









Gratistaksering









Gratistaksering

10 MIN BY › NR1 - UKE 4 - 2014

www.garderobemannen.nowww.garderobemannen.no

“Benytt sjansen nå. Ta med dine mål og bestill fronter og innredning hos oss idag.”

Garderobe-Mannen

Bestill i Butikk Rabatter

SalGeT SluTTeR 23. januaRBeRGen 55 19 00 22Hesthaugveien 30, “Vis á vis living Åsane, samme bygg som Rimi”Man-Tors 10-18, Ons 10-20, Fre-lør 10-16

11‹ MIN BY NR1 - UKE 4 - 2014

Mannen bak mestrene

Fana › – En finger i øyet stoppet karrieren. Da begynte Morten å legge til rette for at andre skulle få leve hans drøm

Fortsetter ›

GIVENDE: – Å bruke fritiden på kickboksing er kanskje kjedelig for noen, men gøy for meg. Det er veldig givende å lage et opplegg og følge noen som utøver og person over flere år. Det er stort å se hvordan utøverne vokser som mennesker, sier Morten Saksvik. (Alle foto: Ståle Melhus)

12 MIN BY › NR1 - UKE 4 - 2014

Lie bygget han opp semikontakt-gruppen i klubben. Da han ga seg som utøver ble trenerrollen utvidet.

Han var trener da Ann May Viksund tok to VM-bronser i Atlantic City i 1993. Det ble starten på en ny epoke i norsk kickboksing.

– Vi begynte å gjøre det vi gjør i Fana Kickboxingklubb i dag; reise, konkurrere og gradvis bygge utøverne opp til et nytt nivå. Da vi var utøvere hadde vi ingen trener. Vi måtte trene oss selv, og dro rett fra norgescup og NM til EM og VM. Som trener er det viktig å finne små stevner hvor utøverne kan bygge seg opp over tid og tilegne seg erfaring. Så kan de delta på større stevner når de blir gode nok til det, sier Saksvik.

Da han var utøver var Norge det Saks-vik kaller et «molboland» i kickboksing.

– De som møtte Norge var glade. Kam-per mot oss ble sett på som en fin åpning på mesterskapet, sier han.

Det ble det en slutt på utover på 90-tal-let. I EM i 1994 og VM i 1995 ble det medal-jer på laget hans. De sterke merittene som trener gjorde at Saksvik ble assisterende landslagstrener.

– I 1996 begynte det å skje ting. Da hadde vi reist mye, filmet mange kam-

per og evaluert mye. Vi så hva de beste utøverne gjorde, og trente på dette. Alt ble mer profesjonelt, sier Saksvik og legger til:

– Det var mye mer profesjonelt enn slik vi hadde det da jeg var utøver. Jeg følte at utøverne fikk det jeg manglet.

LaNdsLagssjefI EM i italienske Caorle i 1996 ble det fire gullmedaljer.

– Det var litt av en opplevelse. Vi var godt forberedt, men hadde vært fornøyd med ett gull. Det var ingen som trodde på en slik uttelling, sier kickboksing-treneren.

I 1998 ble han hovedtrener for land-slaget. Saksviks første periode som landslagstrener varte i to år, og han ser tilbake på tiden som en flott opplevelse.

Det ble også flere internasjonale med-aljer i årene som fulgte. I år 2000 ble det to gullmedaljer.

– Vi tok en del medaljer, men i de store konkurransene ble det gull i 1996 og i 2000. Det går noen år mellom hver gang man får oppleve det. Det er ikke slik at vi vinner alt hele tiden. Det tar mellom seks og ti år fra man starter til man eventuelt

står på toppen, sier Saksvik. Unntaket var Marielle Vermedal Hansen, en utø-ver som Saksvik har jobbet tett med de siste årene. Hun startet med kickboksing i 2005. Etter fem år ble hun europamester. Rett før jul ble 23-åringen verdensmester i fullkontakt under VM i Tyrkia. Hun ble også kåret til stevnets beste kvinnelige utøver i fullkontakt.

– Marielle er spesiell. Det er noen utø-vere som har medfødte evner til å tåle smerte og mye trening over lang tid. Hun er en av dem, sier Saksvik.

To fuLLTIdsjoBBerTidlig på 2000-tallet eide og drev Saksvik Bergen Kampsportsenter sammen med Bård Trones, Frode Lie og Atle Steffensen. Samtidig var han landslagstrener, jobbet som ekstravakt på Sandviken sykehus og var dørvakt på Maxime.

– Jeg blir sliten av å tenke på det. Det var mye å gjøre, men det gikk rundt. Vi fikk det til, sier Saksvik.

Han har alltid likt å ha mye å gjøre og gi av seg selv. I dag har han to fulltidsjob-ber. Han er vaktmester i Idrettsservice og sportslig leder og trener i Fana Kick-boxingklubb.

– Jeg holder hus på Fana stadion doble dager i minimum fire dager i uken. Noen ganger er det morgentrening med kick-bokserne før jobb. Etter jobb er det tre-ninger fra fem om ettermiddagen til ti om kvelden. Det er tøft i perioder, men så er det noe med samholdet, alle personene man blir kjent med, de ulike teamene og reisene.

– Mange tenker at kickboksing er en machosport hvor utøverne slår og sparker hverandre, men idrettsgrenen handler også om mennesker og følelser, sier suk-sesstreneren.

Han ser ikke helt hva ellers han skulle brukt tiden sin på. Kickboksingen er jo

– Når han begynner å bli sur på trening, skyldes det stort sett lavt blodsukker. Da gjelder det å få raskt i ham en banan eller sjokolade-melk. Marielle Vermedal Hansen, verdensmester. Har hatt Saksvik som trener siden 2005.

– Morten er en engasjert, dedikert og ydmyk trener med gode verdier. Han har fått til et godt miljø i Fana, med mange unge utøvere som har oppnådd gode resultater på kort tid. Daimi Akin, landslagstrener i fullkontakt.

– Det tar mellom seks og ti år å nå ver-denstoppen i kickboksing, sier Morten Saksvik. Han vet hva han snakker om.

Fanabuen har vært i kickboksingmil-jøet i Bergen siden oppstarten i 1988.

Som utøver vant han NM og norges-cupen i semikontakt to ganger tidlig på 90-tallet. Han var landslagsutøver i tre år, og noterte seg for femteplass i EM i semikontakt i 1992.

skadeT I rINgeNI 1994 ble han imidlertid nødt til å gi seg som utøver. På en galla i Ålesund fikk han en finger i øyet i åpningskampen.

– Jeg kan ikke se, sa Saksvik til barn-domskompisen Bård Trones etter første runde.

Synet på det høyre øyet var veldig uklart. Han så i realiteten ingenting. Saksvik fullførte kampen, men tapte på sudden death.

Etterpå gikk han til legen, hvor han fikk beskjed om at skaden ikke var alvorlig. Kickbokseren gikk opp på hotellrommet, tok seg en dusj og snøt seg. Problemet var at inngangen til bihulene var knust. Luften kom inn, men ikke ut igjen. Luften ble værende bak øyeeplet, og skapte et voldsomt trykk.

Det ble operasjon på Haukeland uni-versitetssjukehus. Siden har han hatt en 1,2 centimeter lang silikonbit bak øyet.

Etter operasjonen forsøkte Saksvik å gjøre comeback. Det ble én seier og ett tap i nordisk mesterskap. Så var det slutt. Psyken var ikke slik den hadde vært. Saks-vik valgte å legge hjelmen på hyllen og prioritere helsen. Det fristet ikke å leve resten av livet uten syn på det ene øyet.

BLe Mer profesjoNeLTDe siste årene som utøver hadde Saksvik kombinert med trenergjerning i Bergen Kickboxingklubb. Sammen med Frode

IKKE TID TIL Å HVILE: Morten Saksviks største prestasjon i kickboksing kom da han trente Marielle Vermedal Hansen til VM-gull i fullkontakt. Men suksesstreneren har ikke tid til å legge seg på latsiden. Nå står nye utøvere klare for å bli veiledet mot toppen. – Jeg får energi av å se andre lykkes og bli inspirert, sier treneren.

13‹ MIN BY NR1 - UKE 4 - 2014

blitt store deler av livet hans. Det har den vært i 25 år.

Til gjengjeld kobler han skikkelig av når han først tar ferie. Men pulsen holder han ved like, enten det er på en øy i Thailand, i Nepal eller på de flotte strendene i Rio.

– Det blir alt fra strikkhopping til hang-gliding. Jeg er glad i slike ting. Jeg liker litt fart og spenning, sier Saksvik.

Startet Fana KicKboxingKlubbI 2000 sluttet han som landslagstrener. Han sluttet også å jobbe som dørvakt. I 2002 solgte han seg ut av kampsportsen-teret, og bestemte seg for å starte opp en ny klubb sammen med Jim Ramos og Carl Cato Cindahl.

I november samme år ble Fana Kickbo-xing registrert som klubb i Norges Kickbo-xing Forbund og Hordaland Idrettskrets. Januar 2003 startet det første nybegyn-nerpartiet på Fana stadion. Siden har det gått slag i slag.

– Vi ønsket å starte en ny klubb, men det var en fæl følelse å komme fra EM- og VM-gull til å stå med et nybegynnerparti. Jeg visste jo hvor mye som kreves for å komme dit vi ville. Men kickboksingen ble raskt populær i Fana, og det var 50 utøvere som startet på det første partiet.

Trenerne skapte et lag og begynte med å bygge et nytt kickboksingmiljø i Bergen sør. Det tok ikke mange sesonger før Fana-utøverne utpekte seg.

Siden har det blitt NM-, World Cup-, EM- og VM-gull. Gode resultater gjorde at Saks-vik fikk en ny periode som landslagstrener fra 2006 til 2008.

toppet Seg med marielleMen høydepunktet kom i desember i fjor med Fana Kickboxingklubb, hvor han i dag er trener og sportslig leder.

– Det har vært en fantastisk reise som toppet seg da Marielle kuppet hele VM.

Mange tenker at kickboksing er en machosport hvor utøverne slår og sparker hverandre, men idrettsgrenen handler også om mennesker og følelser. Morten Saksvik

Det var helt rått. Det er ikke mange som går ubeseiret gjennom hele sesongen og vinner VM i fullkontakt uten å være til-knyttet et landslag, sier Saksvik.

Fana-utøverens VM-gull i fullkontakt ble et foreløpig høydepunkt i hans 25 år lange fartstid i kickboksingen.

Nå venter en ny epoke. Vermedal Han-sen satser på boksing, og får ikke lov av Det internasjonale bokseforbundet å kombinere idrettene. Saksvik er likevel trygg på at det kommer flere mestere fra Bergen, og Fana Kickboxingklubb.

– Etter et halvannet år langt skadeav-brekk har Raymond Gaassand Straume endelig fått landslagsplassen sin. Jeg tror han kommer til å ta godt vare på den. Han har det samme som Marielle har. Holder han seg skadefri og ofrer det som må ofres for å bli best, kan han ta medalje i VM om to år, sier Saksvik.

Han vet hva han snakker om.

Født: 17. august 1966.Fra: Født i Fana. Oppvokst på Varden i Fyl-lingsdalen. Bosted: Apeltun, Fana.Sivilstatus: Enslig. Har datteren Camilla (25 år).

morten Saksvik ›

ERFAREN TRENER: Morten Saksvik mener at fortiden som utøver har gitt ham et fortrinn som trener. – Det er viktig for en trener å ha forståelse av hvordan det er å gå kamper. Det viktigste er likevel å være menneskelig og diskutere med utøverne. Det er ikke ett fast opplegg som fungerer for alle. Utøverne må ha en rolle og et treningsopplegg som de er komfortable med, sier Saksvik. Til venstre i bildet er Raymond Gaasand Straume som nylig ble tatt ut på landslaget. – Raymond kan vinne VM-medalje om et par år om han er villig til å ofre det som må til, sier Morten Saksvik.

Motorvarmer uten

strømtilkobling

Bytt ikke kjøkken!Bytt bare dører, skuffer, benkeplater og vask! Nye dører produsert etter mål. Også helt til taks!Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!

Vårt tilbud ved hel fornyelse: Gratis benkeplater!

Ring din lokale representant for en avtale

om GRatis hjemme besøk og

kostnads overslag:

www.tremo.no

Vi leverer også komplette

kjøkken!

Kjell Magne Røysen [email protected] 907 06 128

dittbudskap.no

Norskprodusertekvalitetsproduktfra egen fabrikk

på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbudskap.n

o


på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbudskap.no


på Hamar!

Ring vår lokale forhandler i

Hordaland for en avtale om GRATIS hjemmebesøk og

kostnadsoverslag:

KMR Montasje ASKjell Magne Rø[email protected]





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbu

dska

p.no


på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbudskap.no


på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dit

tbudskap.n

o


på Hamar!



kostnadsoverslag:






kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbu

dska

p.no


på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbudskap.no


på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dit

tbudskap.n

o


på Hamar!



kostnadsoverslag:


www.tremo.noRing vår lokale forhandler i Hordaland for en avtale

om GRATIS hjemmebesøk og kostnadsoverslag: 907 06 128

Bytt ikke kjøkken!Bytt bare dører, skuffer, benkeplater og vask! Nye dører produseres etter mål. Også helt opp til tak!Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!

50 % avslag på benkeplater ved kjøkkenfornying.

Vi leverer også komplette kjøkken!

14 MIN BY › NR1 - UKE 4 - 2014

Så lenge skuta kan gå

KaYa MeBY [email protected]

Det er morgengry i Bergen. Vågen ligger innhyllet i tåke. På ekte vestlandsvis blir snøen til slaps når den lander på taket av Bergenhus. En eldre herre-mann løper maraton for å rekke en buss som akkurat har stoppet ved Skur 7. Beffen putrer dovent forbi. Det er en helt vanlig morgen og likevel noe som mangler. Statsraad Lehmkuhl er på tokt. Men alle vet at det er her hun bor, det er her hun hører hjemme. Seil-skuten er stolthet for alle med skarre-r, og like naturlig som De syv fjell har «Statsraad Lehmkuhl» funnet sin faste plass i Bergen. Selv når hun ikke er her.

– Det er mange kulturminner på land, men det er bare én bauta på havet, smiler Anders Lekven, Direk-tør for «Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl».

BergeNSerNeS BautaTusenvis har satt seil med Statsraaden siden hun ble bygget i Bremerhaven-Geestemünde i 1914. Hun fikk en kort karriere som skoleskip for den tyske handelsflåten og rakk å bli ble døpt «Grossherzog Friedrich August» før hun under første verdenskrig ble gitt som krigserstatning til engelsmen-nene. Tilfeldighetene skulle ha det til at tidligere statsråd Kristofer Lehmkuhl oppdaget det som siden ble hans nav-nebror, liggende i en bøye i England i 1923. Statsråden gikk på shopping på vegne av «Norges Rederforbund» og «Bergens Rederiforening», og for den nette sum av 300.000 kroner kom Vågens dronning til Vestlandet.

DYr I DrIftUnder andre verdenskrig tok tyskerne Lehmkuhl i eie som innkvarterings-skip og malte henne svart. Nedslitt og i dårlig forfatning ble hun returnert til «Bergen Skoleskib» som malte henne hvit, slik skoleskip skal være. Men skuten var dyr i drift og i 1967 kjøpte skipsreder Hilmar Reksten seilskuten for å unngå at den forsvant til det store utland. Men uten statsstøtte til opplæ-ring ble det vanskelig for Reksten å holde Lehmkuhl operativ, og Vågens dronning ble liggende på opplag i fem

år før Reksten skjenket Statsraaden til «Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehm-kul».

eN MoDerNe aNtIKvItet«En sann aristokrat blant verdens seil-skuter», skriver Dag Bakka Jr i sin bok «Statsraad Lehmkuhl i hundre». Men den konklusjonen var ingen selvfølge da forfatteren begynte på boka.

– Statsraaden har alltid vært i Bergen og jeg oppfattet henne som statisk, kan-skje litt stillestående, forklarer Bakke.

– Bergenserne fikk en stor utfordring med å ruste henne opp på 80-tallet, men klarte det. Nå seiler hun over Nordat-lanteren og vinner «Tall Ships Race». Det er ganske enestående, nikker Bakka engasjert.

INgeN SNarveIer100 millioner og 37 år senere er Vågens dronning i bedre stand, og om mulig enda vakrere enn da hun ble produsert i 1914. Likevel, med unntak av naviga-sjon, samband og sikkerhet har man ikke tatt noen snarveier.

– Vi har brukt folk fra «Hardanger Fartøyvernsenter» som har kompe-tanse på tradisjonell båtbygging. Det skal være historisk riktig utstyr, for-klarer Lekven.

– Vi skal sette inn så lite nytt som mulig, hun skal være en så tro kopi som mulig, presiserer Lekven.

Og direktøren er ikke redd for å tenke langsiktig. Lekven har ambisjo-ner om å doble bergensfruens alder.

– Det er helt realistisk at vi ligger her om hundre år. En ny bil får du garanti på 5-6 år, så det er klart det er tøffe ambisjoner, ler han.

tøff DaMeFor forfatteren av jubileumsboken var det slett ikke selvsagt at alle de store ordene han fikk høre om Vågens dron-ning hadde forankring i virkeligheten. Men skepsisen ble blåst til havs.

– Jeg kunne ikke tatt mer feil. Abso-lutt alle klisjeene stemte! Man blir glad i båten og nå opplever jeg meg som en glødende talsmann for «Statsraad Lehmkuhl», ler han.

– Hun er en fighter?– Ja, Statsraaden er seig, smiler for-

fatteren.

Hun har overlevd verdenskriger, disiplinert kadetter, temmet tenåringer og tatt fartsrekord som nittiåring. Når Vågens dronning fyller 100 år er hun likevel i bedre form enn noensinne. Bergens stolthet retter baugen mot horisonten og er klar for hundre år til. Minst.

GALLIONSFIGUR: Statsraad Lehmkuhl har blitt et fast innslag i det bergenske bybildet. Går alt etter planen kan man se Vågens Dronning duve utenfor Skur 7 i minst hundre år til.

15‹ MIN BY NR1 - UKE 4 - 2014

Et tresifret antall tattoveringer, pro-blemfri skjeggvekst, kilometerbrede skuldre og en smule skumle. Ved før-ste øyekast bekrefter de alle mytene om sjømenn. To håndtrykk som kjen-nes mer ut som en styrkeprøve enn en hilsen, blir streken under svaret.

– Det bildet mange har av sjømenn, det stemmer vel ikke i 2014?

– Jo, kommer det kjapt og brutalt fra Daniel Reinsfelt Krogh.

– Gjengen på Lehmkuhl er ganske tett opp till det gamle bildet mange har, det er en hard gjeng som lever opp til yrkestittelen.

– I forhold til arbeid tenker du?– I forhold til arbeid. Og fritid. Det

er et salt miljø, ler Krogh. Luftige opplevelserEtter tre år som Sersjant Streng ble

hjemlengselen for stor for sjømannen. Ove Malmstrøm holder derimot stand på Statsraaden og kan skilte med sju år som sjørøver.

– Vi lever godt som mannskap, for-teller han.

For opplevelser er det mange av. Noen mer actionfylte enn andre.

– Det var strom i Nordsjøen og alle elevene ble sendt ned under dekk. Kun mannskapet var oppe og jeg måtte hente et tau som var løst i masten, forteller Daniel.

For å ikke ødelegge nattesynet til mannskapet seiler båten uten lys når det er mørkt. Daniel måtte derfor få en annen til å lyse vei med en lommelykt.

– Det var kaldt, bekmørkt og og blåste noe vanvittig, forklarer han mens han tar et godt og dramatisk tak i begge kinn, åpner munnen og rister på hele hodet så skjegget svinger.

– Sånn så det ut da jeg snudde ansik-tet mot vinden. Hadde jeg falt uti da, hadde ingen kunnet hjelpe meg. Det er den mest hårete opplevelsen jeg har hatt, sier han og legger til et tungt bank i bordet. RegleR på Rams

Til tross for en litt rufsete fremtoning er det orden i rekkene når gutta setter bena på dekk.

– Du skal ikke snakke i telefonen, se på tv eller sove i messa, forklarer Ove.

– Heller ikke gå med sjørøverhatt, kaste druer eller banne, i alle fall ikke så noen hører det, supplerer Daniel med glimt i øyet.

– Da får du bot. – Hva er boten?– Du må kjøpe en kasse øl til mann-

skapet.

Hun har Statsraaden over senga og vil bli styrmann når hun blir stor. Men for Sunniva Meijer Sømhovd fristet det mer med Londontur da klassen skulle sette sjøbein og seile til Shetland.

- Jeg hadde aldri seilt før og tenkte litt sånn; whatever, ler hun.

Dokø, matkø, dusjkø. En hengekøye som seng. Spektakulært vær, elendig vær- og forhåpentligvis gode klær. Hardt arbeid og høydeskrekk. Vakt døgnet rundt. Det var ingen stormende forelskelse for sekstenåringen. Iallefall ikke umiddelbart.

– Sersjanten var superstreng og det var veldig mange regler. Hvis vi ikke ryddet opp tingene våre ble de kastet og hvis du utmerket deg enten positivt eller negativt måtte du vaske, forteller hun.

– Folk ble ropt opp og jeg snudde meg for å gå. Da hørte jeg en stemme som sa Sunniva.

Hun himler med øynene. Det ble vaskestraff med Sersjant Streng.

KlatRemus48 lange meter over havet ligger «Stor-toppen» som høyeste punkt på skipet. Ikke akkurat barnemat å bestigel, ial-lefall hvis du har høydeskrekk eller sunn fornuft.

– Jeg rakk opp hånda før spørsmålet var stilt, ler sekstenåringen og skyter armen i lufta. Sersjant Streng hadde spurt hvem som ville opp og frem. Rød-toppen var mer enn klar og dinglende

i en mast skjønte Sunniva at hun var forelska. Hun mønstret på og mønstret aldri av, mentalt iallefall.

– Jeg elsket hvert eneste sekund på Lehmkuhl og nå tenker jeg på å bli styrmann, gliser Sunniva som kun fem dager etter klasseturen søkte seg inn på båtskole i Stavanger. Der bor hun på en bitteliten lugar, har Statsraaden over senga og går under navnet Lehmkuhl.

– Jeg snakker ikke om noe annet enn Statsraaden, ler hun.

topptuRSiden klasseturen har hun vært effektiv. Hun kan skilte med å ha vært medseiler tre ganger, blant annet på «Tall Ships Race» i fjor. Da klatret både seilskuta og Sunniva hele veien til topps.

– Jeg stod ved den siste stigen før stortoppen og spurte jeg om jeg skulle sikre meg. Da fikk jeg til svar at jeg heller burde konsentrere meg om å holde meg fast. Det var 48 meter og utrolig langt ned til båten som så bit-teliten og kjempesmal ut fra der jeg stod. Jeg hadde hjertebank i ti minst minutter etterpå, forteller hun med tallerkenstore øyne.

– Jeg er fengslet av å jobbe på båt og for meg er det kun «Statsraad Lehmk-uhl», sier sekstenåringen med stjerner i blikket.

– Du som er så glad i sjøliv bør kan-skje finne deg en sjømann?

– Hehe, jeg har heldigvis 96 stykker å velge mellom på skolebåten.

Hekta på Statsraaden

Livet på Lehmkuhl

HIV OG HOI: Daniel Reinsfelt Krogh og Ove Malmstrøm har vært fast mann-skap på Lehmk-uhl i mange år.

DRØMMER OM SJØLIV: Sunniva Mejer Sømhovd (16) hadde aldri satt sine bein på et seilskip før hun dro på klassetur med Statsraaden. Nå vil hun bli styrmann.

16 MIN BY › NR1 - UKE 4 - 2014

har han en avtale med blant annet NAV om å ha vanskeligstilt ungdom ansatt hos seg. Og det har fungert veldig bra.

- Når man først er havnet litt på skråplanet, er det vanskelig for ungdom å ikke havne mellom to stoler i samfunnet. Det prøver jeg å gjøre noe med, og det har fun-gert fint til nå. Jeg har vanskeligstilt ungdom som arbeider for meg tre dager i uken. Da lærer de seg et yrke, og føler at de får gjort noe. De aller fleste har klart å komme seg videre og skaffe seg fast jobb. De får skikk på livet sitt, forteller Jarmund.

Det er ikke nytt for Jarmund å se andre, og bry seg. Han er aktiv på flere plan med å hjelpe folk som trenger bistand, blant annet er han med å dele ut mat til de narkomane i Oslo.

Engasjementet og evnen til å se andres behov kan ha flere sammenhenger. Flere av familiemedlemmene hans jobber i hel-sevesenet og han har mistet flere kompiser til kreft.

Motorsport ExpErIENcE2010 var første året Jarmund arrangerte noe han kaller Motorsport Experience. Gjennom et samarbeid med flere sykehus, ungdoms-gruppen og kreftforeningen, inviterte Jar-mund vanskeligstilte- og kreftsyke barn og unge til Rudskogen motorsportbane.

- Jeg tok en sjanse. Det var jo ikke sikkert det ville la seg gjøre. Jeg leide motorsportsan-legget, kjøpte massevis med pølser og brød, is og brus og fikk fatt på en hel del kamerater og GATEBIL-folk som kunne stille med racer-

bilene sine, Thomas «Fingeren» fra Klovner i Kamp som DJ, politiet med sine politibi-ler, brannvesen osv. Poenget var at ungene skulle få én bekymringsløs dag med is, brus og å få sitte på med ordentlige racerbiler på bane. Det er et lukket arran-gement, hvor bare ungene får komme, med følge selvfølgelig, og ellers de som hjelper til enten som flaggvakt på banen, eller bilfø-rere. Det er ingen publikum denne dagen, forteller Jarmund.

Første året kan regnes som en suksess. Suksess hadde det vel egentlig vært om bare ett barn kom og fikk en god dag, men det kom cirka hundre. I fjor kom det 400.

- Det første året var kameraten min, Bjørn Sollien, med og hjalp til. Hadde med seg driftebil og kjørte flere av ungene. Men min gode venn døde av kreft året etter...

Hjelp fra uventet holdArrangementet er både arran-

gert og finansiert hvert år av Jarmund selv. Det koster ikke ungene eller familien en krone å få være med denne dagen. Og selv om Jarmund sier at det eneste som betyr noe, er at ungene får et pust i bakken, en fridag fra slanger og medisin, tunge tanker og negativitet, så kan vi fort regne på at dette koster veldig mye penger.

Blant annet undersøkte vi hva en dags leie er på Rudskogen. Det løper seg fort til 50 000 kroner. Og det er bare én av utgiftene. Men spør vi Jarmund om det er verdt det

BErGEN/osLo ›Heldigvis dukker det innimellom opp folk som gjenoppretter troen på menneskeheten. Jarmund Indrelid og Trond Sandven er noen av disse.

Motorsport ExpEriEncE

Full gassFor sykE barn

GOD HJELPER: Jarmund Indrelid har startet Motorsport Experience, en drømmedag på motorsportbanen for syke barn. Her er han på Rudskogen motorsportbane der 400 barn var samlet i fjor. (Foto: Rune Nesheim)

BILMORO: En kjøretur i en ekte racerbil er en stor opplevelse uansett alder. Men for syke barn er det en stor oppmuntring i hverdagen i tillegg. (Foto: Rune Nesheim)

BARE KOS: I tillegg til å

kjøre bil, er det mye tid til å kose seg med grillmat og bilprat. (Foto: Rune Nesheim)

Kaj [email protected]

En indremedisiner sa en gang til meg: «Det eneste som er sikkert, er at livet er et usik-kert prosjekt.» Det som er like sikkert, er at livet ofte er urettferdig. Hver dag fores vi med inntrykk gjennom nyhetene; lidelser og elendighet i land langt avsted. Vi sitter foran TV-skjermen og synes oppriktig synd på de sultne og syke menneskene, og de fleste av oss kunne vel tenke seg å gjøre noe med det. Men etter Sporten, litt reklame og 30 minutter med favoritt TV-serien, så blir det «glemt».

Men man trenger ikke skue så langt etter triste skjebner. På sykehusene i Norge finnes det skjebner så urettferdige at det sår tvil i noen og hver av oss: Finnes det egentlig en Gud?

400 sMILJeg kan verken bekrefte- eller avkrefte det store spørsmålet. Det jeg imidlertid kan bekrefte, er at uhemmet barnelatter, løping i gangene og bekymringsløs lek finnes det alt for lite av på kreftavdelingene på sykehu-sene. Barn som så vidt er begynt på denne reisen vi kaller livet, lever under en mørk sykdomssky, en uvisshet, en intens realitet- omgitt av rådløse familiemedlemmer som så gjerne vil se sitt eget barn le igjen.

I fjor sørget Jarmund Indrelid for at 400 av disse barnene lo en hel dag.

Født I BErGENJarmund Indrelid (36) holder til i Oslo, men de to første leveårene hadde han i Salhus. Bestemoren er nemlig bergenser, og for-eldrene til Jarmund bodde i Salhus under studietiden sin. Han er det mange i bilmiljøet vil kalle en norsk Chip Foose, og er profilert i flere bilmagasiner.

Chip Foose er verdens mest kjente bilbyg-ger. Og det er det Jarmund også er: Bilbyg-ger i firmaet sitt «In Consulting A/S». Han har bygger om, oppgraderer og reparerer biler som jobb. Blant annet har han nylig totalombygget en BMW E30 M3 til fullblods racerbil med 650 hester, to sett med pedaler og ratt på begge sider, så den kan kjøres fra begge sider. Ikke bare er det en racerbil med muligheter for å kjøre fra passasjerse-tet, men det er et kunstverk av mekaniske og plastiske detaljer. Det Jarmund klarer å skape med to hender, stålplater, stålplast, karbon og verktøy er utrolig. Men det er ikke denne egenskapen som imponerer mest. Det er hans iver etter å hjelpe de som ikke har det bra.

Å sE aNdrEDa han startet firmaet sitt, var han aldri i tvil om hvordan tingene skulle foregå. Derfor

kommer svaret kontant: - JA!Det er enkelt å forstå det svaret. - En av guttene som var på veldedighets-

treffet sist, var så voldsomt opptatt av bil-merket BMW. Så jeg ordnet med noe offisi-elle BMW-klær til han. T-skjorte, genser og litt slikt. Stakk opp på sykehuset til han med det. Litt senere samme dag ringte de for å si at han smilte for første gang på et år. Syke-huset var positive, og han var på bedringens vei, og jeg gledet meg stort til å

møte han i g j e n .

17‹ MIN BY NR1 - UKE 4 - 2014

Men så døde han brått, og et av hans siste ønsker var å bli gravlagt i BMW-klærne sine, sier Jarmund stille.

Samme kveld vi intervjuer Jarmund, ringer Fanapostens bilreporter til Trond Sandven for å avtale en prøvekjøring til en biltest. Historiene til Jarmund sitter fortsatt så sterkt i kroppen, at det blir et naturlig samtaleemne. Trond Sandven spør umid-delbart om vi kan ringe Jarmund å høre hvordan han kunne bidra litt.

- Jeg blir kanskje sett på som en knall-hard forretningsmann, men jeg får vondt i hele meg når jeg hører om slikt. Spesielt når det gjelder barn blir det ekstra vondt. Det er umulig å ikke bli berørt når man hører sånne historier, sier Sandven.

Senere på kvelden ringer telefonen til vår reporter igjen. I andre enden gir Sandven en beskjed som skal viderebringes til Jarmund. Et bidrag som er nesten uforståelig stort. Men vi får ikke lov til å gjengi summer.

- Dette skal ikke handle om meg. Det skal kun handle om de ungene, og at den dagen blir minnerik. Jeg tenkte i tillegg at vi kan gjøre det samme her i Bergen. Vi leier Eikås Motorsenter og inviterer barn og ungdom fra for eksempel Haukeland og Haralds-plass. Kanskje hadde det også vært stilig for ungene/ungdommene hvis vi stilte med noen tøffe biler som de kan få sitte på med i tillegg til racerbilene. Lamborghinier og Porscher kanskje? Hør med Jarmund hva han tenker.

Jarmund blir overlykkelig over å høre nyhetene. Ikke fordi at det nå vil svi mindre

i hans egen lommebok. - KONGE! Tenk hvor mye mer vi kan få

gjort for ungene nå! er det første han sier.Det fosser med ideer. Alt fra mer grillmat,

til såkalte give-aways (gaver) i form av klær, effekter, og radiostyrte biler:

- Tenk for eksempel å få stikke oppom på kreftavdelingen med fire-fem radiostyrte biler og si at garasjen under sykehuset er tom etter klokken fire. Da kjører vi radiobil-konkurranse! Dette er jo helt fantastisk! Og nå har vi jo finanser til å kunne reise til Bergen med racerbiler og lastebilen å gjøre det samme der! Kanskje jeg kan ta med ung-dommene på GoKart, eller ut å spise pizza!

For det er ikke kun på racerbanen Jar-mund involverer seg. Nylig var Nitro Circus i byen. Da klarte han å få ordne det slik at flere av de syke ungene fikk møte Motocross/X-Games Idolet Travis Pastrana for en lang prat og skriving av autografer og bildeknipsing bak scenen. Pastrana tok seg ekstra god tid med ungene, og var veldig positiv til Motor-sport Experience.

- Jeg følger med ungene videre. Det er ikke slik at det slipper taket etter at vi er ferdige med veldedighetsarrangementet. Jeg vil vite hvordan det går med dem alle sammen, sier Jarmund Indrelid.

Full gass

BILMORO: En kjøretur i en ekte racerbil er en stor opplevelse uansett alder. Men for syke barn er det en stor oppmuntring i hverdagen i tillegg. (Foto: Rune Nesheim)

Undersøk også andre produkter på www.bergenmarkise.no

Gratis måltaging utføres av fagfolk

Følg oss på Facebook!

Tlf. 55 13 17 10 Mob. 948 52 809Hardangerveien 72, 5224, Fax 55 13 20 10 www.bergenmarkise.no - [email protected]. 09.00-16.00 - lør. 09.00-13.00Tilbudene gjelder så lenge beholdningen rekker

Tlf. 55 13 17 10 • Hardangerveien 72

• God parkering• Gratis befaring

÷30%Utvendige persienner Markiser - PergolaScreen

Solfilm Innvendige persienner Lamellgardiner DuettegardinerPlissegardiner

Vinterkampanje markiser

÷30%

Brukes ofte til:Røykeslutt–vektreduksjon-søtavhengighet-fobier-stresskon-troll-selvtillit-negative tanker og følelser-sosial angst-søvn-problemer-prestasjonsangst m.m

Terapeut Else Nygård – lang erfaring – gode resultaterTelefon 932 81 703 mail [email protected] se også www. spirenterapi.no

HYPNOTERAPI OG EFT

Brukes ofte på fysiske og psykiske problemområder som:Angst–depresjon–nedstemthet–livskriser–ubalanser i mage/tarm, luftveier, ledd/ muskler etc.

Terapeut Irene Engelsgjerd - lang erfaring – gode resultaterTelefon. 995 66 180. Mail: [email protected] Se også www.angelosmetoden.com

HEALING OG PSYKOTERAPI

18 MIN BY › NR1 - UKE 4 - 2014

kvAlitetsmAt

FESTMATMAT Hjemmelagete pølser og pålegg av beste kvalitet

Prøv våre egenproduserte prisbelønte varer. Vi røker på gamlemåten.

Bønesstranden 50 - tlf. 55 91 68 44Åpent torsdag - fredag 12-17 • Lørdag 10-15

Prøv vår velsmakende torskemeny

EnhjørningsgårdenBryggen, 5003 [email protected]. 55 30 69 50www.enhjorningen.no

Ta kontakt for bord-bestilling

Helgetilbud i Jubileumsåret 2014To døgns alpinopphold med frokost, middag og 3 dagers skikort i Norges beste skiterreng!

Fredag✔Dag + kveldskjøring og middag i Restaurant Magdalene

lørdag✔Frokost, dagskort og middag i Seckmanstuene

Søndag✔ Frokost og dagskort før retur✔To overnattinger i dobbeltrom✔Fri adgang til svømme basseng, boblebad og badstue Kr. 2500,- per person

Tilbudet gjelder i januar og februar 2014 - unntatt uke 9.

Bestilling på 56 52 05 00

Fleischer’s Hotel ble etablert i 1864 - det er 150 år siden. I jubileumsåret legger vi ut tilbud hver helg. Følg med!

+47 56 52 05 00 [email protected] fleischers.no

Beredt Catering - E-post: [email protected] Tlf. - 55985929/98247389 - www.beredt.no

Ekte kvalitet i fokus- Fra råvare til ferdig rett. Ring oss for et uforpliktende tilbud.

Det smakfulle, vellykkede måltidet starter med råvarene!

Bydele

ns ene

ste

kjøttva

refore

tning

her finner du

oss!

Vi er kjent for våre kvalitetsvarer. D

et smakfulle,

vellykkede måltidet starter selvfolgelig

med råvarene

og det vet kokken å benytte seg av.


et smakfulle,

vellykkede måltidet starter selvfølgelig

med råvarene


Gjør som mange av byens beste restauranter, catering firmaer og cafèer:Kjøp dine kjøttvarer hos H. Brakstad Eftf. AS!

Vi har ca. 25 forskjellige pølser.Våre smakfulle lammepølser, Ulrikpølsen og Godvikpølsen lages uten melk.Pølser for allergikere produseres på bestilling.

H. Brakstad Eftf. AS

Leirvikåsen 31, 5179 Godvik Tlf. 55 93 66 75 · Faks 55 93 04 96 · E-post: [email protected]

ÅPNINGSTIDER:

Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30

Kun

10 mINuTTERS

kjøring fra sentrum.

Like ved Bergen

Malingfabrikk.

Ask

øyve

ien

Leirvikåsen

Godsviksvingene

H. Brakstad Eftf. ASKjøttforedlingLeirvikåsen 31

Mot Bergen sentrumMot Sotra

Få mer ut av tiden på videregående

Steinerskolen i Bergen har tilbud om programfag innen områdene musikk, dans drama, realfag og språk. I tillegg har vi kunst og håndverksfag. Vi tilbyr undervisning i hovedinstrument.

Informasjonsmøte på skolen tirsdag 28.januar kl. 19.00

Ta kontakt hvis du ønsker å avtale en besøksdag i løpet av februar. Søknadsskjema finnes på våre nettsider www.bergen.steinerskolen.no/vg

Kontakt: Rudolf Steinerskolen i Bergen Rieber Mohnsvei 15, Paradis Postboks 4 fantoft 5899 Bergen 55 92 29 29

19‹ MIN BY NR1 - UKE 4 - 2014

Det smakfulle, vellykkede måltidet starter med råvarene!

Bydele

ns ene

ste

kjøttva

refore

tning

her finner du

oss!


et smakfulle,

vellykkede måltidet starter selvfolgelig

med råvarene



et smakfulle,

vellykkede måltidet starter selvfølgelig

med råvarene


Gjør som mange av byens beste restauranter, catering firmaer og cafèer:Kjøp dine kjøttvarer hos H. Brakstad Eftf. AS!

Vi har ca. 25 forskjellige pølser.Våre smakfulle lammepølser, Ulrikpølsen og Godvikpølsen lages uten melk.Pølser for allergikere produseres på bestilling.

H. Brakstad Eftf. AS

Leirvikåsen 31, 5179 Godvik Tlf. 55 93 66 75 · Faks 55 93 04 96 · E-post: [email protected]

ÅPNINGSTIDER:

Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30

Kun

10 mINuTTERS

kjøring fra sentrum.

Like ved Bergen

Malingfabrikk.

Ask

øyve

ien

Leirvikåsen

Godsviksvingene

H. Brakstad Eftf. ASKjøttforedlingLeirvikåsen 31

Mot Bergen sentrumMot Sotra

20 MIN BY › NR1 - UKE 4 - 2014

- Terapi med hest er et undervurdert helsetilbudBERGEN › Hesteterapi og terapiriding har en konstatert positiv helseef-fekt for personer med sosiale, psykiske og fysiske utfordringer. Likevel blir behandlingsmetodene underprioritert av Bergen kommune. BRItt EMBRY [email protected]

- Min datter ble født med hypoton muskulatur, noe som gjør at musklene har lite spenst og motorisk utvikling er forsinket. Da hun begynte med riding, klarte hun ikke å holde kroppen oppreist, men etter en periode med regelmessig og hyppig riding kunne hun sitte rakt i salen. Nå deltar hun i ridekonkurranser sammen med dem som har normal fysisk helse. Hestens naturlige bevegelser er utrolig til å løsne og styrke musklene i rytterens kropp, forteller Monica Ordemann (42).

Ordemann er lærer ved Alrekstad skole, og er grunnlegger av Bergen Western Ridesenter.

Sammen med skoleelever har Monica tilbrakt mange dager sammen med hestene på gården, og sett på nært hold hva dette kan tilføre både fysisk og mentalt.

Mens terapiridning er rettet mot fysioterapeutiske behov, er heste-terapi som mer omfattende begrep hovedsakelig rettet mot medfødte eller ervervede psykologiske og

sosiale utfordringer, inkludert rus-problemer.

Til tross for at Ordemann selv job-ber med barn og unge sammen med hestene, mener hun at tilbud om hes-teterapi og terapiridning i Bergen er svært dårlig sammenlignet med etter-spørsel og behov, og at dette grunner i mangel på forståelse, prioritering og finansiering fra kommunen.

NYBYGG fREMfoR hElsEBergen Western Ridesenter på Strømme gård i Fyllingsdalen blir i disse dager tilføyet rekken av tilbuds-givere med tilrettelagt undervisning med hest som har måttet nedlegge driften eller flytte grunnet boligut-bygging.

I 2008 ble fjøsdriften på Strømme gård nedlagt på grunn av grunneiers høye alder. Halvparten av eiendom-men ble solgt til et boligbyggelag, som deretter søkte tillatelse fra kommunen om utbygging av boliger på tomten. Ordemann kjempet for muligheten til å bruke den tomme gården som ridesenter under den tiden det ville ta bystyret å fatte et vedtak, og vant gjennom.

På ridesenteret tilrettela Ordemann ridekurs som også er tilrettelagt for personer med fysiske utfordringer, noe hun håpte hun kunne fortsette med i flere år.

- Det har hele tiden ligget i kortene at vi måtte flytte fra denne gården på grunn av omreguleringen av tomten. Men at vi måtte flytte etter bare fire år kom som en overraskelse, fordi slike prosesser erfaringsvis pleier å ta mye lengre tid, forteller Ordemann.

Ordemann kan ikke forstå hvorfor kommunen ikke heller bygger videre i områder som allerede er bebygget, og mener det er synd i forhold til kom-munens tilsynelatende ønske om å opprettholde kulturlandskap i bynære områder, samt mål om helse.

BYRåkRatIskE RIdEhINdEREI 2007 gjennomførte Bergen kom-mune ved Helsevernetaten og Grønn etat et forprosjekt som undersøkte muligheten for at Bergens rundt 1500 hester skulle overta oppgaven å iva-reta kulturlandskapet i bynære strøk. Ettersom flere gårder nedlegges, trues nemlig kulturlandskapet, samt dyre-fôr- og gjødselproduksjonen, av et minkende antall kyr og sauer. Høy og silofôr blir i dag stort sett kjøpt fra Østlandet og fra utland.

Bekymringen steg for alvor da kom-munen mellom år 2000 og 2005 ble vitne til at 40 prosent av den aktive gårdsdriften i Bergen kommune ble avviklet. Bergen hadde inntil da vært en av Hordalands største gårdsdrift-kommuner.

Forprosjektet fra 2007 konkluderte med at «Hest vil bli svært viktig for å opprettholde kulturlandskapet i Bergen». I følge Etat for landbruk er prosjektet avsluttet, men er i etaten stadig et tema. Mellom år 2000 og 2012 hadde antallet nedlagte jordbruksbe-drifter i Bergen kommune nådd 59 prosent, og flere gårder er blitt avvi-klet siden da.

For Ordemann fremstår derfor boligutbyggingen på Strømme gård som et paradoks.

- At kommunen bygger over et av de siste bynære områdene som er tilret-telagt for hest og ridesenter, er trist for alle dem som nå kanskje mister muligheten til å ri, enten de har spe-sielle utfordringer eller bare er glad i hester og ridning. Det er ikke alle barn som finner seg til rette i håndballen eller fotballen, og køen for å få plass på et ridekurs er allerede lang. I tillegg viser norsk forskning at hestejenter stiller høyere enn ungdommer gene-relt når det gjelder mestring i livet, sier Ordemann.

I 2008 skrev Bergens Tidende om inntil to års ventetid for nybegynnere som ville delta på ridekurs i Bergen.

Bergen Western Ridesenter ba i fjor kommunen om tillatelse til å benytte den nedlagte Gårdsparken på Kringle-botn, en nedleggelse som falt mange besøkende tungt for hjertet. Til nå har

BILSERVICE

Godt vedlikehold

gir økt bilglede!!

Storetveitveien 50, 5067 BERGEN

Telefon: 982 47 387og 982 60 722

[email protected]

UNDERSTELLS-BEHANDLING•> Mer enn 30 års erfaring•> Kort ventetid•> Gode priser

På Minde

Tlf. 55 38 21 50 Marit mobil: 928 34 532www.bilpleie.net

10% til NAF medlemmer!

Nyåpnet bilpleie-avd. i Åsane Liavegen 2, Nyborg

Også vask og bilpleie av lastebiler.

NYHET:

ALT I BILPLEIE PÅ MINDE OG I ÅSANE● Godkjent verksted EU-kontroll inntil 7500 kg ● Dekkavdeling● Lakkering ● Rep. av skader ● Polering● Innvendig rens ● Dekkhotell ● Understellsbehandling/rustbeskyttelse ● Lakkforsegling/permashine

Ring gratis grønt nr. 800 83 555Bergen MC Skole AS

Ring gratis grønt nr. 800 83 555

Opplæring personbil · Bil/tilhengerMotorsykkel

Vi har kontor nær Brann Stadion

www.rogstadtrafikkskole.no

Opplæring personbil • Bil/tilhengerMotorsykkel • Bil med automatgir

Vi har kontor nær Brann Stadion - Møtested etter avtale

www.rogstadtrafikkskole.no

- siden 1921!

- siden 1921!

Bergen (Minde), Fjøsangerveien 68B Åsane, Litleåsvn 79 Telefon: 55 98 43 00E-post: [email protected] Vi tar ansvar!www.kvernelandbil.no

Velkommen til Ford-verkstedet i Åsane og på Fjøsanger

Vi reparerer alle bilmerker

- siden 1921!


Vi tilbyr 30% rabatt på service– gjelder Ford personbiler over 5 år

- siden 1921!


Go further

Bergen (Minde), Fjøsangerveien 68BÅsane, Litleåsvn 79Telefon: 55 98 43 00 - 55 19 72 44E-post: [email protected] www.kvernelandbil.no Vi tar ansvar!

Rustbeskyttelse med langtidseffekt

tlf. 55 29 95 52

bergen dinitrolsenterfjøsangerveien 545059 bergenwww.bergendinitrol.no

Metallco Bergen ASDamsgårdsveien 95/97 5058 BergenTlf. 55 34 17 70 • Faks 55 34 32 32

Tlf. 55 34 17 70

Vi kjøper alle typer

metaller, skrapjern og

kabelavfall

Vi utplasserercontainere

Vi utfører ogsådemontering

Størrekvantahentes

21‹ MIN BY NR1 - UKE 4 - 2014

ingen av søkerne, inkludert elev-ene ved Kringlebotn skole, vunnet gjennom.

- Det er utrolig at et sted som har gledet så mange mennesker skal stå tom på grunn av byråkratiske prosesser, når de samme byrå-kratene lovet at det ikke skulle gå mer enn et halvt år før gården ble gjenåpnet, sier Ordemann.

Det er Grønn etat som har ansvaret for Gårdsparken som har stått tom siden 2011.

- Vi startet forsøkene på kontakt med leder for Grønn etat i januar 2013, og oppnådde første og eneste kontakt på telefon i april. Vi skulle få tilbakemelding, men det har ennå ikke skjedd. Nå har vi fått til en avtale med en privat gårdseier på Fana, og med hard innsats fra familie, venner og ryttere jobber vi nå mot å få klar ny stall. Vi har vært heldige, for i januar ville hestene våre vært hjemløse, sier Ordemann.

Da Roligheten Ridesenter i Sædalen måtte nedlegges i 2003 grunnet boligutbygging, risikerte 30 hester å bli sendt til slakt da kommunen ikke opprettholdt en skriftlig forpliktelse om å skaffe ridesenteret et nytt hjem. Omplas-sering løste seg for de fleste av hes-tene, da blant annet en rideskole på Østlandet trådte hjelpende til, men for noen av hestene fikk saken en trist utgang da de måtte bøte med livet.

Hest + menneske = sant Lik som hunden, har hesten gjen-nom årtusener blitt utviklet for å leve med og samarbeide med men-nesket. Hesten har pløyd marker og fraktet varer, båret mennesker

til nye byer, land og verdenshjør-ner, og kjempet trofast i mennes-kenes kriger. Under all den tid har hestens evner som terapeut ikke gått upåaktet hen.

Hestens greske navn er «hippos», et navn som i lys av hestens evner som helbreder av menneskets kropp og sinn, virker passende. Så langt tilbake som antikkens Hellas var hestens evne til å lindre fysiske problemer og øke en persons sinnsstemning en erkjent sak, og ble notert for ettertiden av ingen ringere enn «legekunstens far», Hippokrates.

I litteratur fra 1600-tallet er det dokumenter at terapi med hest ble foreskrevet de psykisk og fysisk syke.

Selv om terapi med hest i dag ikke benyttes til sitt fulle potensiale her i Norge, finnes det et bra antall studenter og forskere i landet som har tatt for seg temaet.

Hest i rusbeHandlingDoktorgradstudent Ann Kern-Godal jobber i dag med et treårig forskningsprosjekt om bruk av hesteterapi i rusbehandling. Aust-ralieren, som har profesjonell bak-grunn innen helseadministrasjon i blant annet Verdens Helseorga-nisasjon, er imponert over antal-let helseinstitusjoner i Norge som benytter seg av hesteterapi.

- I Norge vet jeg om fem store helseinstitusjoner som benytter hest i terapi, noe kanskje ingen andre land kan måle seg med. Jeg har vært privilegert nok til å jobbe med erfarne hesteassisterte psy-koterapeuter ved det psykiatriske sykehuset Modum Bad, som i over ti år har brukt hesteterapi for trau-

- Vi finner at hesteterapi kombi-nert med tradisjonell behandling mot rusavhengighet har en positiv virkning i det helhetlige resultatet i behandlingen av rusavhengig-het. Dette stemmer over ens med påstander i internasjonal littera-tur. Mange kollegaer i andre land ser til Norge etter bevisgrunnlag fordi vi har god finansieringsstøtte og gode helsefasiliteter hvor vi kan gjennomføre relativt store fors-kningsprosjekter. Og det er ikke nødvendig å ri eller kjøre hest for å kjenne fordelene av hesteassistert psykoterapi, mange pasienter føler de samme gode virkningene av å jobbe med hesten fra bakkenivå, forteller Kern-Godal.

Forskeren forklarer dette med at hesten er ærlig og ikke dømmer noen basert på deres bakgrunn, og at dette kan gjøre det mulig for pasienten å se seg selv fra et nytt perspektiv, og hjelpe dem på bedringens vei og motivere dem til å forbli i behandlingen.

- Sammen med en hest kan en person være seg selv. Hesten krever bare omtanke og respekt. En hest kan også lære en person mye om omtanke og kommunika-sjon, og om mestring, ansvar og kontroll. I et stallmiljø finner også mange av pasientene en mulighet til å sosialisere og kommunisere med andre mennesker på en mer normalisert måte, sier Kern-Godal.

VelegnetMan kan derimot ikke benytte en hvilken som helst hest til terapi.

- Hester er også individer, og må ha den rette tålmodigheten og gjerne treningen for å delta. Men jeg er sikker på at mange

rideskoler har minst noen hester som med trening kan brukes på denne måten, særlig sammen med tidligere pasienter som ønsker å fortsette å jobbe med hester i et naturlig miljø. Noen kommuner støtter allerede gårder og ridesko-ler i dette arbeidet, mens andre burde vurdere å gjøre det, fordi det er bra for en sårbar gruppe men-nesker i samfunnet som ønsker å starte på nytt med nye venner. I tillegg hjelper det med å holde liv i gårder, slik at de kan bidra til samfunnet. Jeg skulle ønske at flere kommuner i økende grad ville benytte seg av- og tilrettelegge for tilbud med hest i terapi, sier Kern-Godal.

Norske kaldblodshester funge-rer spesielt godt til bruk i terapi, ettersom disse ofte viser seg å bli solide, fornuftige og gode terapi-hester, sier Kern-Godal, og viser til at mange sentere i Europa og i USA har en eller flere fjordinger.

Kern-Godal husker godt den hendelsen hun føler oppsumme-rer betydningen av hesteterapi.

- Jeg spurte en rusmisbruker hva han tenkte om terapien som han fikk på Gaustad. Da svarte han, at han lærte mye om hvordan man kan gjøre ting annerledes og om å få bedre resultater fra hestene, og la til at «hvis jeg bruker det jeg lærer, så opplever jeg at det funge-rer med mennesker også».

mepasienter, og Oslo Universitets-sykehus benytter Stallen Gaustad i behandling av rusavhengige, forteller Kern-Godal.

PositiV VirkningDet er ved Stallen Gaustad at Kern-Godal jobber med et multi-disipli-nert team av hesteassisterte tera-peuter i sin forskning rundt bruk av hest i rusbehandling. Prosjektet er finansiert av Norsk Forsknings-råd og Stiftelsen Hästforskning (SHF), og kapret i forrige vinter også regjeringens oppmerksomhet da daværende helseminister Jonas Gahr Støre var på besøk.

• Ridning trener styrke, balanse, koordinasjon og konsentras-jon.

• Bevegelsene på hesteryggen løsgjør stiv muskulatur, og bidrar til å åpne respirasjonen.

• Ridning styrker særlig mage, lår, rygg- og setemuskler. Bevegelsene på hesteryggen gir trening til fysisk funksjon-shemmede som har stiv og slapp muskulatur. Hestens «vugging» virker løsgjørende, og man må holde seg oppreist og trene på balanse.

• Undersøkelser blant personer med psykiske problem har vist at fysisk aktivitet demper angst, motvirker moderate til lette depresjoner og øker kon-troll, mestring og selvfølelse.

Kilde: Sætregården, saetregaarden.no

ridning ›

Fortsetter ›

KURERT: Ingrid Solheim (16) (t.v.) var redd dyr. For fem år siden ble hun med tante Monica Ordemann (t.h.) i stallen. Nå rir Ingrid for Norges ungdomslandslag i westernridning. Her sammen med Badger Smooth Wisher (8), en American Quarter Horse. FOTO: BRITT EMBRY

22 MIN BY › NR1 - UKE 4 - 2014

RIdINg på gRøNN Resept- Det er mye helsefremming og godt folkehelsearbeid å holde på med hest, enten man er eller har vært syk. Mange ønsker å ri med fysioterapeut eller psykolog, men det er få steder som tilbyr dette, og dessverre altfor få personer som får tilbud om å tilbringe tid med hest uten at de selv må dekke det økonomisk.

Dette sier Tobba Therkildsen Sudmann, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og fysiotera-peut tilknyttet Senter for omsorgs-forsking vest. Therkildsen Sud-mann studerer i dag til ridefysio-terapeut, en utdannelse som tar to og et halvt år på toppen av ordinær fysioterapiutdannelse, og forklarer nærmere ett av problemene angå-ende tilgang til terapi med hest.

BlIR foRt kostBaRt- Riding med fysioterapeut, også kalt terapiriding, er den eneste formen for terapi med hest som en lege i dag kan henvise en pasi-ent til, og som Helfo yter bidrag til. Helfo dekker transport til og fra ridetimen, og 220 kroner per ride-time. Terapiriding involverer indi-rekte eieren av hesten, den som eier stedet terapiridingen foregår, den eller dem som går ved siden av og leier hesten, og fysioterapeu-ten som er med pasienten. Det sier seg selv at dette kan bli for dyrt når alle involverte skal ha lønn, når pasienten selv skal dekke det HELFO ikke betaler av utgiftene, sier Therkildsen Sudmann.

Fysioterapeuten studerer dag-tilbudet til hjemmeboende perso-ner med demens på «Inn på tunet» gården Sætregården i Hordvik i Åsane.

- Jeg er opptatt av hest i forhold til personer med demens fordi det blant annet tilbyr struktur, fysisk aktivitet, bruk av kroppen, sam-handling og planlegging. De fleste nordmenn har et forhold til hest, enten fra egen familiebakgrunn eller fra litteratur, fortellinger og sanger, sier Therkildsen Sudmann.

At Bergen har rom for forbe-dring innen tilgang til hest i terapi levnes det ingen tvil om.

- Det er faktisk påfallende at en så stor by som Bergen har så få tilbud. Det er masse hester her, men færre rideterapeuter. Blant annet så etterlyser pasientfore-ningene for Multippel Sklerose og Cerebral Parese flere terapitil-bud med hest i Bergen. For mange

– Kommunen klarer ikke å dekke behovetEtat for helsetjenester bekrefter at terapi med hest er viktig, men erkjenner at kommunen ikke klarer å dekke behovet.

I Bergen kommune har Etat for helsetjenes-ter blitt oppmerksom på de helsemessige fordelene ved bruk av rideterapi. Etaten skulle derfor ønske at flere fikk anledning til å motta tilbudet.- Vi ser at for noen barn og unge der det er vanskelig å finne de rette tiltakene for å fremme aktivitet og bevegelse, er terapiri-ding ofte vellykket. Terapiriding er viktig i sanse- og motorisk trening, samt for læring og for stimulering av konsentrasjonsevne og sosial tilpasning. Flere fysioterapeuter i Bergen kommune har videreutdanning i terapiridning, og dette blir brukt som til-tak og behandlingsmetode, forteller Tove Bergan, rådgiver i Etat for helsetjenester i Bergen kommune.

MaNgleNde tIlBudDessverre dekker ikke tilbudet etterspør-selen.

- Målgruppen til ergo – og fysioterapitjenes-ten mot terapiriding er primært barn og unge med ulike funksjonsproblem, fysisk og psykisk. Dessverre greier ikke det til-budet vi har å dekke opp for behovet. Vi vurderer dette fortløpende i planlegging og prioritering av oppgaver. Vi skulle også ønske at vi har en bedre dekning i tilbudet i hele Bergen kommune, noe vi ikke har i dag, fortsetter Bergan.Videre forteller Bergan at en annen begren-sende faktor for tilbudet, er en mangel på det helsetjenesten betegner som de riktige hestene, ettersom tjenesten kun ønsker å benytte seg av tilbud med hester som er spesialtrent til terapiriding. Foruten terapiriding, har kommunen få tilbud om bruk av hest i terapi. - Jeg vet at enkelte skoler i Bergen kommune har et samarbeid med Frotveit Gård i Fana, der elever deltar i et opplegg med bruk av hest. Når det gjelder spørsmål om hva spesialisthelsetjenesten tilbyr, så kjenner jeg ikke til noe, sier Tove Bergan.

tIlRettelagte oMRådeR foR-svINNeRI år 2000 var det i følge Etat for landbruk 285 jordbruksbedrifter i Bergen kommune. Kommunen var på denne tiden blant Hor-dalands største jordbrukskommuner. I 2012 var antallet jordbruksbedrifter sunket til 117, en dramatisk nedgang på nær 60 pro-sent på knapt et tiår. I følge tall fra Statens Landbruksforvaltning er tallet i 2013 nede i 111 aktive gårdsbruk.Leder i Etat for landbruk, Helene Dahl, forteller at det er mange gårdsbruk som har avsluttet driften i hele fylket og hele landet de siste årene, og at årsaken er sammensatt. - Mange små gårder la ned da det ble innført krav til registrering av merverdiavgift for å motta produksjonstilskudd i 2003. Land-bruket er svært avhengig av statlige ram-mevilkår, og mange bønder mener disse er for dårlige. Landbruksdrift innebærer for lav inntekt og for lite fritid i forhold til de fleste andre jobber, og i Bergen har det i de senere årene vært lett å få annet arbeid. I tillegg spiller klimaet på Vestlandet inn,

samt et stort investeringsbehov for de som skal inn i landbruket nå i forbindelse med blant annet eldre driftsbygninger og nye krav til husdyrrom, forteller Dahl.Når en gårdsdrift avvikles, blir tomten gjerne solgt, og ofte er kjøper en boligut-bygger. For å kunne bygge på tomten, må boligutbygger søke om at kommunen omre-gulerer tomten fra gårdsdrift til boligom-råde, en avgjørelse som vedtas av bystyret i tråd med bystyrets prioriteringer for kom-munen. Eventuelle tilbud med hest som da måtte befinne seg på tomten, står dermed i fare for å måtte vike for utbygging.

JoBBeR foR foReNklINgEtat for landbruk jobber derimot for at bondens hverdag skal bli lettere, og for at flere gårder som tilbyr hest i terapi skal kunne driftes.- Vi som kommune kan være med å bidra med rettledning og hjelp. Bergen kommune har valgt å opprette en egen etat for land-bruk som er knyttet til byrådsavdeling for næring (BKNI). Dette ble gjort i slutten

mennesker oppleves hesten som en venn, en treningskamerat og en terapeut, ikke bare for dem som har fysiske funksjonsnedsettelser eller psykiske helsevansker, men også for dem som har emosjonelle problemer eller bare trenger en venn. I tillegg kan en stall fungere som veldig god arbeidsarena for personer som sliter med å få inn-pass i arbeidslivet, konkluderer Therkildsen Sudmann.

- foReBYggINg eR BIllIgeRe eNN RepaRasJoN Hest og Helse er en landsdekkende frivillig medlemsorganisasjon for dem som arbeider med, eller er opptatt av bruk av hest i helsesam-menheng med terapi, rehabilite-ring eller forebygging. Organisa-sjonen tilbyr kurs innenfor bruk av hest i helsearbeid, blant annet bruk av hest i psykisk helsearbeid, tilrettelagt tilbud med hest, tre-ning av terapihester og bruk av hest i sosial- og spesialpedagogisk arbeid.

- Vårt mål er å utarbeide og koordinere en aktivitetspakke som inneholder lokale tilbud om terapi og forebygging der hesten er sentral, og som vi deretter vil presentere til NAV, skoler og helse-institusjoner over hele landet, sier generalsekretær i Hest og Helse, Kjell Myhre.

Myhre registrerer at Hest og Helse ikke har veldig mange med-lemmer fra Bergen.

- Vi mener at bruk av hest i terapi, rehabilitering og forebyg-ging kan spare samfunnet for store summer. Samvær og aktiviteter sammen med hester, i tillegg til deltakelse i hestemiljøet, har vist seg å virke forebyggende både sosi-alt- og helsemessig. Blant annet så har bruk av hest en oppdragende effekt på mange områder, særlig blant barn og ungdommer som skal lære seg å mestre livet og god kommunikasjon, forteller Myhre.

Myhre mener at tilbudet i en kommune i stor grad avhenger av politisk forståelse og velvilje, noe man i disse dager ser et eksempel på i Oslo.

vIktIg BIdRagVed Alna Ridesenter midt i Gro-ruddalen i Oslo var det kommu-nes egne feilmålinger som i 2006 påførte det privateide ridesenteret en gjeld det ikke lenger makter å betjene. Tomten til ridesenteret viste seg å inneholde flere gift-

fyllinger som kommunen hadde oversett før det gav ridesenteret byggetillatelse. Allikevel insisterte kommunen på at det var ridesen-teret som måtte ta regningen da giften måtte fjernes.

I slutten av november var bysty-remedlem i Oslo, Carl I. Hagen (FrP), på besøk ved Alna Ride-senter, og FrP utgjør nå sammen med Arbeiderpartiet, SV, Rødt og De Grønne flertallet i bystyret som mener at Oslo kommune har et moralsk ansvar til å hjelpe ride-senteret.

- Groruddalen er et av Norges mest befolkede områder, og tilhø-rer området som har landets stør-ste innvandrermiljø. Ridesenteret har stått i fare for å gå konkurs, men Hagen og kollegaer fra andre partier har skjønt hvor viktig det er for lokalmiljøet at ungdommen fortsatt får beholde et så positivt fritidstilbud. Nå har han lovet å finne penger til ridesenteret når bystyrets budsjett skal vedtas i desember. Ridesenteret tilbyr fysisk- og psykisk terapi med hest, et faktum som Hagen har uttalt at veier tungt i hans mening om at ridesenteret bør få en fast plass i kommunens ordinære budsjett.

Og Myhre har en oppfordring til bergensere.

- Vi oppfordrer alle i Bergen som jobber med eller ønsker å jobbe med hest i terapi til å melde seg inn i Hest og Helse, og gjerne bli med på kurs, slik at de lokale aktørene via felles innsats kan gjøres opp-merksom på hva de faktisk kan tilby, konkluderer Myhre.

Journalisten har i skrivende stund ikke mottatt svar på henvendelser til seksjonsleder for Park og Byrom i Grønn Etat og til Etat for psykisk helse og rustjenester.

Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing, som har ansvar for tjenestetilbud innen sosialtje-neste, psykisk helse, rustjenester, inkludering, bolig, naturforvaltning, parkdrift og områdesatsing, samt Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø forteller at tilrette-legging for bruk av hest i terapi lig-ger utenfor deres ansvarsområder.

PÅ FLYTTEFOT: Bergen Western Ridesenter må flytte på grunn av boligutbygging. «Kommunen forstår ikke hvor mye hest kan bety i terapi for mennesker», mener eier av ridesenteret, Monica Ordemann (t.h.). Her trener westernrytter Ingrid Solheim (16) quarterhesten Badger Smooth Wisher

OMSORG: Frotveit Gård har tilbudt terapi med hest til mennesker med psykiske, sosi-ale og fysiske utfordringer i 25 år. Den tyske kaldblodshesten Freddy (10) og barne- og ungdomsarbeider Sigurd Monssen trives godt med arbeidet. FOTO: BRITT EMBRY

KOMPISER: Eier og drifter av Frotveit Gård, Trond Bergsvåg, og dølahesten Rauen (10) tar godt i mot besøkende på gården. FOTO: BRITT EMBRY

23‹ MIN BY NR1 - UKE 4 - 2014

På Frotveit Gård i Fana er hesten en lærer når barn og ungdom skal lære seg å mestre livet.

- Når det kommer barn og ungdom hit med ulike problemer, så ser vi ikke problemer, men utfordringer. Det er et annet utgangspunkt. Sigurd Monssen (51) åpner et glass med blåbærsyltetøy, og fin-ner pannekaker i kjøleskapet. På Frotveit gård på Kalandseidet i Fana er frokost og lunsj en del av terapien som tilbys barn og unge med psykiske, sosiale eller fysiske utfordringer. Riktig blodsukker er viktig når man skal jobbe med hester, men et måltid er også en anledning til å få folk i dialog. Monssen er nylig utdannet barne- og ungdomsarbeider. Lærlingtiden med barn og ungdom i alderen seks til atten år ble han etter eget initiativ tilbudt på Frotveit Gård, hvor han også tok eksamen. I dag jobber Monssen frivillig med barn og ungdom på gården, mens han søker fast arbeid. Tidligere i livet skulle Monssen gjerne ha ønsket at et tilbud som Frotveit Gård fantes for ham.

OmsOrg Og fasthet- Da jeg var yngre, falt jeg utenfor samfunnet, kan man si. Derfor føler jeg også at det er blant dem som faller litt «utenfor» at jeg hører hjemme og kan tilføre mest. Jeg er veldig opptatt av å formidle viktig-heten av å lære seg å ta valg. Man-glende evne eller vilje til å foreta valg gjør oss veldig lett til ofre for de som «bruker» andre. Lærer vi oss tidlig å foreta valg, lærer vi også mye om konsekvenser og ansvar. Det vil gjøre oss sterkere sosialt sett, vi blir tryggere på oss selv, og vi blir nok mer ansvarsbevisst i forhold til egne handlinger. Det er ikke tvil om at stallen er en god læringsarena for dette, sier Mons-sen. I oppholdsrommet på gården er det plass til alle som vil stikke innom. I vinduskarmen ligger katten Buck på egen utkikksplass, og hilser med et mjau hver gang ytterdøren åpner og en person trer inn i varmen. Etter Buck, er det menneskene sin tur til å ønske velkommen. Journalisten blir spurt om å hente noen kopper i et skap, for på denne gården er det alles oppgave å hjelpe hverandre. Men det man får i retur i form av interesse, omsorg og opplevelser varmer enda mer enn julegløggen som helles i kop-pen. Eier og drifter av Frotveit Gård, Trond Bergsvåg (50), har i 25 år tilbudt terapi med hest for barn og ungdom som har læringsvansker som grunner i psykiske og sosiale utfordringer. På gården tilbys også tilrettelagt riding for personer med psykiske eller fysiske utfordringer. - Når et barn kommer hit, så vil vi ikke vite diagnoser, med mindre de er akutt helserelaterte. Det er ikke diagnoser vi mottar, det er men-nesker. Det finnes ingen fasit her i livet når man jobber med men-nesker, men med omsorg og fast-het i et opplegg hvor man skal ha det kjekt samtidig som man lærer kommunikasjon og samarbeid, så kan man nå langt, sier Bergsvåg.

rik i hjertet, ikke i lOm-mebOken- Systemet vårt er tuftet på at den halte hjelper den blinde, og det er ikke råd til å ansette noen. Går-

den får ikke støtte fra kommunen, men mange av elevene kommer fra skoler som driftes av kommu-nen, og da fakturerer jeg dem, sier Bergsvåg. På Frotveit Gård er det vanligvis elevene som kommer til gården, men ofte tar Bergsvåg og Monssen gården med seg til elevene. - Jeg har hatt ansvaret for å ta med hester til Tveiterås skole i over to år, og har vært der én gang i uken i tre år nå. Da har jeg stort sett hatt med meg to hjelpere, og tre hester, forteller Monssen. Men med 15 hester er ikke inn-tekten fra skolene nok til å drifte tilbudet på gården, og Bergsvåg har derfor måttet tenke ut andre inntektskilder. På Frotveit Gård kan bedrifter og privatpersoner leie hest og dra på ridetur, eller ri på ridebanen. Vil man leie hest til ulike arrangementer, så stiller tospannet Freddy og Rauen opp, på blåtur og i bryllup, på kanefart og til juletrehogst. Bergsvåg er også en dyktig fisker, og tilbyr blant annet fiskerkurs. I tillegg baseres driften på gode dugnadskrefter fra privatpersoner.- Man blir ikke rik av å drive med terapi med hest når det offentlige benytter seg så lite av tilbudet, og det er dyrt for folk som må betale av egen lomme. Penger kan derfor ikke være et motiv får å begynne med dette, sier Bergsvåg. Én ting vet Trond Bergsvåg med sikkerhet.- Markedet for bruk av hest i terapi er større enn det vi ser, og behovet enda større, konkluderer han.

barn sOm hjelper seg selv I blant, når tilbudet mangler, tar et barn saken i egne hender. En dag for syv år siden oppsøkte Deena Hofvind (23) selv Frotveit Gård. Nå er hun blitt en av drivkreftene i tilbudet om terapi med hest. - Jeg hadde det litt vanskelig en tid, og ble bedre av å være her. Hes-tene og Trond ble et hjelpemiddel for meg, forteller Hofvind. I dag er Hofvind nesten ferdig-utdannet barne- og ungdomsar-beider, og hadde sin lærlingtid på gården. Ettersom gården ikke har økonomi til å ansette noen, ønsker Hofvind nå å få ta skoleelever med psykiske og sosiale utfordringer med til gården. - Jeg var den første lærlingen til Trond, og jeg og min far hjalp Trond med å bli godkjent som lærlingsted. Hester er veldig bra med barn og ungdom, de roer dem veldig ned, og er også helt utrolige til å roe ned utagerende barn og barn med for eksempel ADHD. Vi ser også at det ofte er utenlandske barn og ungdommer som viser mest interesse, og noen velger gjerne å spandere deler av fritiden sin her også, forteller Hofvind. Hvorfor så mange som kommer til Frotveit Gård ikke forlater stedet, har Hofvind en god forklaring på. - Om folk har vært her bare én gang, så føler de seg så velkom-men tilbake at de plutselig dukker opp igjen, og tar en kopp kaffe og spiser opp alle pepperkakene til Trond, ler Hofvind.

av 2012, så vi er ganske nye. Næringsutvikling i landbruket er et viktig satsingsområde for oss, det gjelder både tradisjonell næring og nye næringer. Det er gårder i Bergen som har hest og terapi som viktig næringsvei, og som Bergen kommune kjøper tjenester fra, blant annet fra gårder som deltar i prosjektet «Inn på Tunet», forteller Dahl.

nasjOnal strategi«Inn på tunet» er en nasjonal satsing i regi av Land-bruks- og matdepartementet. Gårder som kan tilby tilrettelagte tilbud for mennesker med spesielle fysiske, psykiske eller sosiale behov kan søke om å delta, i nært samarbeid med en kommunes opp-vekst-, skole-, helse-, omsorgs- og sosialsektor, samt med kriminalomsorgen. Tilbudet kan være sammen med hest eller andre dyr, hagearbeid, dyrking av grønnsaker eller andre gårdssysler. Satsingen er i tillegg ment som en alternativ opplæringsarena for barn og unge, og kan benyttes av NAV i forbindelse med arbeidstreningsbehov for personer som står utenfor arbeidslivet. Per januar 2012 var det 14 «Inn på Tunet» gårder i Bergen kommune. Kommunen driver ikke noen av disse gårdene, men har hatt et prosjekt i samar-

beid med fylkesmannen for informasjon og hjelp til bønder som ønsker å satse på «Inn på Tunet». Også Hordaland Bondelag er aktiv for å tilrettelegge for «Inn på tunet». - Bergen er en voksende by med behov for både utbyggingsarealer, landbruk og andre grønne områ-der. Lønnsom drift er viktig for at bøndene heller vil drive landbruk enn å selge til tomter, konkluderer leder i Etat for landbruk, Helene Dahl.

Journalisten har i skrivende stund ikke mottatt svar på henvendelser til Etat for psykisk helse og rustjenester og seksjonsleder for park og byrom i Grønn etat. Tor André Ljosland, politisk rådgiver ved byråds-avdeling for sosial, bolig og områdesatsing som har ansvar for tjenestetilbud innen sosialtjeneste, psykisk helse, rustjenester, inkludering, bolig, natur-forvaltning, parkdrift og områdesatsing, svarer på henvendelsen at tilrettelegging for bruk av hest i terapi og saker som gjelder personer under 18 år ligger utenfor byrådsavdelingens ansvarsområde.

Når stallen blir en skole om livet

LESEHESTER?: På Tveiterås Skole får elevene ukentlig besøk av hestene fra Frotveit Gård. Raghad (24) står med hestene og har vært dyktig medhjelper. FOTO: SIGURD MONSSEN

PÅ FLYTTEFOT: Bergen Western Ridesenter må flytte på grunn av boligutbygging. «Kommunen forstår ikke hvor mye hest kan bety i terapi for mennesker», mener eier av ridesenteret, Monica Ordemann (t.h.). Her trener westernrytter Ingrid Solheim (16) quarterhesten Badger Smooth Wisher

TERAPI: Mikael Dahl (23) gleder seg alltid til to ting: den neste Brann-kampen, og den neste rideturen. Mikael bor i bofellesskap sammen med psykisk utviklingshemmede, og liker veldig godt å sosialisere i stallen. Her sammen med Trond Bergsvåg, eier og drifter av Frotveit Gård, og dølahesten Rauen (10). FOTO: BRITT EMBRY

Katten er Norges mest populære kjæle-dyr, men at den opptrer selvstendig og egenrådig betyr ikke at den klarer seg selv. Mange katter fryser i hjel om vinteren. (Foto: Thomas Owren)

MIN

BY

Fan

a ›

YT

RE

BY

GD

a ›

La

KSE

VÅ

G ›

FY

LL

inG

SDa

LE

n ›

ÅSa

nE

›

FYLLINGSDALEN › Rykter vil ha det til at kat-ter alltid klarer seg, men i motsetning til hva mange later til å tro: Ingen katter er konstruert for å være ute i den norske vinternatta.

er å ha en katteluke i døren som gjør at den kan lufte seg når det passer seg, og komme inn når den blir kald. Dersom katteluke ikke er mulig, anbefaler Mikkelsen å ha katten inne om natten og mens man er på jobb når minusgradene blir mange, og heller sørge for at den får luftet seg når man har mulighet til å slippe den inn igjen.

Mikkelsen oppfordrer spesielt eiere av gravide katter til å passe ekstra godt på om vinteren. Dersom det er kaldere enn seks varmegrader er de nyfødte kattungene sjan-seløse. De vil rett og slett omkomme.

– Hva gjør man dersom man kommer over en hutrende og bortkommen pusekatt i kulden?

– Punkt én er å få katten innendørs. I Norge er man pliktig å hjelpe når man ser

et dyr i en nødssituasjon, og en frossen katt er en nødssituasjon. Det neste man bør gjøre er å sjekke butikker og liknende i en 4-5 km radius, for å se om noen har etterlyst katten. Eventuelt kan man selv henge opp lapper. Du må gjøre det meste selv for å finne eieren, og folk flest har forståelse for det.

Må kAStrErESKattens vern er kun en siste utvei når du har forsøkt alt. Kapasiteten er alltid sprengt, og organisasjonen opplever med jevne mel-lomrom at folk simpelthen dumper katter på dørmatta deres. Før jul hadde noen parkert en pusekatt i et bur ved noen containere nær Kattens vern-butikken i Marken. Kat-ten lå og skalv i sin egen avføring da en av butikkmedarbeiderne fant ham.

Kattens vern har i realiteten bare kapa-sitet til å selv ta seg av en brøkdel av alle henvendelsene de får. En stor del av det frivillige arbeidet består derfor i å forsøke å skape holdninger og spre kunnskap om kattens ve og vel. Spesielt viktig er det at folk skjønner at kattene må ID-chippes og steriliseres. Kattens vern anslår at det til enhver tid finnes omlag 50 000 hjemløse katter i Norge, og at 40 000 katter hvert år blir avlivet, skutt, druknet eller dumpet.

– De norske gatene er overbefolket av katter. Folk må bli flinkere til å sterilisere og kastrere kattene sine, sier Mikkelsen.

thoMAS [email protected]

På Storhammeren i Fyllingsdalen ligger Kattens vern, en tiårsjubilant som siden 2004 har tatt seg av hjemløse pusekatter i Bergen. Hele året druknes de i henvendelser om hjemløse og lidende katter, og aldri er behovet mer prekært enn akkurat nå: Kong Vinter er nemlig nådeløs mot Pus.

IkkE ruStEt For vINtErEN– Så langt har det vært en mild vinter her i Bergen, så vi har ikke fått inn noen tilfeller av frostskader ennå. Men det er alltid mer tragisk å drive med dyrevern når det blir kaldt, sier Merethe Mikkelsen, som har vært leder i Kattens vern siden oppstarten i 2004.

Med tiden har katten blitt landets mest populære kjæledyr. Den blir sett på som selvstendig og egenrådig, men det betyr ikke at katteeiere simpelthen kan fraskrive seg ansvar for dyrets velferd. Katten er fra naturens side ikke rustet for norsk klima. Den er et importert dyr, med en pels som er laget for å holde varmen - ikke kulden - ute. Den mangler fettlagene som trengs for å tåle regn, minusgrader og snø. Om vinteren har den problemer med å finne mat ute, og etter en periode vil den også tære bort kroppens fettlag. Den er utsatt for frostskader, spesielt på ører og hale, og for lungebetennelse.

De aller fleste norske katter er født og oppvokst innenfor hjemmets lune vegger, og det er en myte at katten greier seg utmerket på egenhånd når den er vant med å få det den trenger av stell og næring av mennesker.

– Det eksisterer dessverre mange myter om hvor godt kattene greier seg på egen hånd; at de alltid kan fange seg noe å spise, at de har «ni liv». Sannheten er at en katt som har vært avhengig av mennesker hele livet kommer til å fortsette å være avhengig av mennesker, sier Mikkelsen.

PASS På GrAvIDEDet aller beste for en utekatt om vinteren

• Kattens vern har eksistert siden 2004. I dag er et førtitalls mennesker aktivt involvert i driften.

• Hver katt foreningen tar hånd om må chippes, steriliseres og kontrolleres for underernæring og en rekke sykdommer som luftveisinfeksjoner og HIV. Veterinærkostnadene blir følgelig store.

• Kattens vern i Fyllingsdalen er en av landets største mottakere av Norsk Tippings Grasrotandel. I 2013 lå Kattens vern på 9. plass nasjonalt. Over 2000 spillere har til en hver tid dessignert dyrevernsorganisas-jonen som sin hjertesak. Til sammenlikning ligger Brann på rundt 1700 spillere.

• Kattens vern mottar null og niks i støtte fra det offen-tlige, men støtter selv det offentlige med en fjerdedel av omsetningen fra nullprofittsbutikken i Marken. Butikken er med å holde liv i den frivillige organisas-jonen, men slipper ikke unna momsen.

kattens vern ›

Ta vare på pus i vinter

Merethe Mikkelsen kan i år feire tiårsjubileum for dyrevernorganisasjonen Kattens vern.

Documents

Minby nr1 2014