NLF Magasinet 3 2015

SOSIALDUMPINGNLF vil ha minstelønnSIDE 26

SPARTE 750 000 LITERTjente 1,2 millioner

SIDE 40

MELDING FRAVEGDIREKTORATET:Fri høyde på tømmerlassSIDE 32

SIDE 20-25

Noen vil stjele bilen din

VÆR VÅKEN:

NR. 3. 2015 - ÅRGANG 68 - W W W.L ASTEBIL.NO

GEIR A. MO:Omdømme betyr altSIDE 16

To-kort løsning• Med sjåfører som veksler mellom flere forskjellige

biler, kan Statoil Truckkort med TO-KORT være

løsningen for deg

• Dette gir økt sikkerhet og gjør det mulig å følge

opp driftskostnadene per kjøretøy og per sjåfør

Forbedret drivstoff - miles®

• Rengjør og beskytter motoren

• Reduserer drivstofforbruket

• Reduserer utslippene

• Bedre kaldstartegenskaper

• Dokumenterte resultater

Bombrikke “Norgesbrikken” fra Statoil• INGEN forhåndsbetaling eller binding

• Én standard Autopass brikke, felles for alle bomstasjoner

• Fakturering skjer sammen med drivstoffyllinger

• Maksimal rabatt ved passering

Inntil 2,3%* lengerReduksjon i drivstofforbruk ved bruk av miles® drivstoff avhenger av den enkelte motor, sjåførens kjørestil og de generelle kjøreforholdene. Les mer om miles® drivstoff og våre testresultater på statoil.no

Truckers Club medlemskap 2015 • 50% rabatt på medlemskap

• 25% rabatt på parkering

• 25% rabatt på dagens meny

• Fri tilgang til hvilerom, dusj, vaskerom og TV- stue

Medlemskap i Truckers Club gir klubbfordeler på Statoil E6 Minnesund, Statoil E6 Berger, Statoil E6 Vestby og Statoil Åndalsnes

NLF er en stor og viktig kunde for Statoil. Vi jobber kontinuerlig for å forbedre og tilpasse vårt tilbud til deres ønsker.

Statoilpakken for NLF-medlemmer

Norges beste stasjonsnettverk• 716 Stasjoner totalt

• 474 Truck Stasjoner

• 143 Stasjoner med avg.fri diesel

• 75 AdBlue anlegg

Truck DealEt ekslusivt tilbud til NLF-medlemmene

• Fullverdig mat

• Smaker godt

• Mettende

• Fristende

To-kort løsning• Med sjåfører som veksler mellom flere forskjellige

biler, kan Statoil Truckkort med TO-KORT være

løsningen for deg

• Dette gir økt sikkerhet og gjør det mulig å følge

opp driftskostnadene per kjøretøy og per sjåfør

Forbedret drivstoff - miles®

• Rengjør og beskytter motoren

• Reduserer drivstofforbruket

• Reduserer utslippene

• Bedre kaldstartegenskaper

• Dokumenterte resultater

Bombrikke “Norgesbrikken” fra Statoil• INGEN forhåndsbetaling eller binding

• Én standard Autopass brikke, felles for alle bomstasjoner

• Fakturering skjer sammen med drivstoffyllinger

• Maksimal rabatt ved passering

Inntil 2,3%* lengerReduksjon i drivstofforbruk ved bruk av miles® drivstoff avhenger av den enkelte motor, sjåførens kjørestil og de generelle kjøreforholdene. Les mer om miles® drivstoff og våre testresultater på statoil.no

Truckers Club medlemskap 2015 • 50% rabatt på medlemskap

• 25% rabatt på parkering

• 25% rabatt på dagens meny

• Fri tilgang til hvilerom, dusj, vaskerom og TV- stue

Medlemskap i Truckers Club gir klubbfordeler på Statoil E6 Minnesund, Statoil E6 Berger, Statoil E6 Vestby og Statoil Åndalsnes

NLF er en stor og viktig kunde for Statoil. Vi jobber kontinuerlig for å forbedre og tilpasse vårt tilbud til deres ønsker.

Statoilpakken for NLF-medlemmer

Norges beste stasjonsnettverk• 716 Stasjoner totalt

• 474 Truck Stasjoner

• 143 Stasjoner med avg.fri diesel

• 75 AdBlue anlegg

Truck DealEt ekslusivt tilbud til NLF-medlemmene

• Fullverdig mat

• Smaker godt

• Mettende

• Fristende

Du kan også holde deg oppdatert på www.lastebil.no

UTGIVER Norges Lastebileier-Forbund

ANSVARLIG REDAKTØR Geir A. Mo E-post: [email protected]

REDAKSJON Redaktør Tore Bendiksen Telefon: 97 97 87 69 E-post: [email protected]

Journalist Stig Odenrud Telefon: 95 27 00 00 E-post: [email protected]

ANDRE BIDRAGSYTERE J. Kristian Bjerke, Guttorm TysnesBirthe MinkenDagrunn KrakeliHerman A. HanssonOdd Hugo PedersenOlav Klasson VefaldReidar RetterholtRoar MelumOlav G. HermansenKarin Noreng

ABONNEMENT Karin Noreng Telefon: 22 03 32 00 / E-post: [email protected]

ANNONSER Jørn H. Andersen Telefon: 22 03 32 00 / Mobil: 90 13 08 66 E-post: [email protected]

Annonsestørrelser Oppslag: b395 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm

Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

GRAFISK PRODUKSJON OG TRYKK Grafisk produksjon: Rita Caspersen Trykk: Mercur Grafisk AS

Forsidefoto NTB/Scanpix/Colourbox.

Bladet utkommer 10 ganger årlig Opplag nr. 3/2015: 11.500 ISSN 1504-4017

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

INNHOLD

NLF MAGASINETPostboks 7134, St. Olavs plass

Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 OsloTelefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15

E-post: [email protected]

Leder............................................................. 6Aktuelt .......................................................... 8Styrer inkasso sjølv ........................................ 9Fornyet avtale med Dekkmann ......................... 9Scania på topp .............................................. 10Ford øker fortsatt ......................................... 10Vil ha bedre indeks ....................................... 11Historisk dom .............................................. 12NLA: Betinget støtte til Tyskland .................... 13Lærlingdagen ............................................... 14Omdømme betyr alt ...................................... 16Tema: Tyveri av lastebiler .............................. 20NLF krever minstelønn .................................. 26Null rente i Nordea ........................................ 28Dieselpriser ................................................. 30Tømmer til nye høyder ................................... 32Scanias beste «mekkere» .............................. 3480 med på Trygg trailer .................................. 36Lot seg ikke skremme ................................... 37Sparte 750 000 ............................................. 40Regionsider.................................................. 42Gule sider .................................................... 52Fødselsdager ............................................... 56Jubileumsmodell fra Scania .......................... 58Transport mot 2040 ....................................... 60400 kjører illegalt ......................................... 62Dilla på design ............................................. 63Ny Vito 4x4 .................................................. 66

HISTORISK DOMSIDE 12

NLF HJELPER DEG SIDE 37

OMDØMME BETYR ALTSIDE 16

NLF KREVERMINSTELØNNSIDE 26

Få dine ansatte RASKEST MULIG TILBAKE

Med helseforsikring er dine ansatte garantert behandling innen 14 virkedager og kommer

raskest mulig tilbake på jobb.

Helseforsikringen har ingen kostnadsbegrensning og ingen egenandel.

VIL DU VITE MER?Gå inn på if.no/helse eller ring en av våre

NLF-spesialister på 815 11 566.

HELSE-

FORSIKRING

I samarbeid med:

Rolig, vi hjelper deg.

7051

3_0

Inho

use

NO

Etter en omfattende høring og grundig behandling i organisasjonen har NLF sagt ja til å allmenngjøre den delen av tariff- avtalen som omhandler lønn og diett. Vi støtter dermed kravet fra Yrkestrafikkforbundet (YTF) og YS, og gjør anstendige lønns- og arbeidsvilkår til en av NLFs fanesaker.

Det er allerede innført krav om minstelønn og mer ordnede arbeidsforhold innen en rekke bransjer i Norge slik som bygg, verksted, fiskeindustri, renhold og landbruk. Det er på tide at kravet også kommer i transport-

sektoren. Etter at EU ble utvidet til også å omfatte øst-europeiske land kom spørsmålet om

sosial dumping og konkurranse på ulike arbeidsvilkår for alvor på dagsordenen. Å la østeuropeiske selskaper operere i det norske markedet på hjemlandets betingelser, er så langt fra bærekraftig at det er å undre seg over at noen kan få seg til å kalle det fri konkurranse.

Fri konkurranse fordrer noenlunde like vilkår. Fravær av grunnleggende rettig-heter og anstendige betingelser for arbeidsfolk kan ikke være det som skal avgjøre om et anbud vinnes eller tapes. Å bruke øst-europeiske arbeidere til å vaske bilene våre for en hundrelapp mens de bor på en madrass i smøregraven, er like ille som å

sette dem bak et lastebilratt og la dem bo i bilen i flere måneder for at du og jeg skal få levert varene våre på døren rimeligst mulig.

Vi vil ikke ha slike tilstander!EUs indre marked og fire friheter trenger en regulering. Det høres ut som

en selvmotsigelse, men ikke å regulere er det samme som å utnytte fattige for at noen skal bli rikere. Det er uanstendig, og det er galt. Full frihet på dette området kan vi først få når nivået på velferden er jevnere fordelt enn i dag. Det handler om like konkurransevilkår. Men, det handler like mye om anstendighet.

NLFs beslutning om å gå inn for minstelønn viser at organisasjonen både er moden og modig. Moden fordi den tar utfordringene i et grenseløst Europa på alvor, og modig fordi vedtaket utfordrer tradisjonell arbeids- givertenking. Slik sett kan det være kontroversielt.

Vi er imidlertid ikke alene. Danmark har en ordning med minstelønn. Finland har minstelønn, og nylig har Tyskland vedtatt det samme. Andre

land vurderer også tilsvarende ordninger. Flere enn oss ser at noe må gjøres med lønns- og arbeidsvilkårene til dem som utfører arbeid for oss. Vedtaket i NLF er riktig og vi håper at det blir fulgt opp når tariffnemnda

skal behandle denne saken om ikke lenge. Det må også følges opp av en effektiv kontroll, som sikrer at en innføring av minstelønnssatser blir fulgt av alle – også de som kjøper kabotasjetransport.

Her ligger en stor utfordring for transportkjøperne, de store vareeierne, og ikke minst de store speditørene. Vi utfordrer dem til å ta sitt ansvar på alvor.

JA TIL ANSTENDIGE LØNNS- OG ARBEIDS-VILKÅR!

LEDERGeir A. Mo

«Å bruke øst-europeiske arbeidere til å vaske bilene

våre for en hundrelapp mens de bor på en madrass i smøregraven, er like ille som å sette dem bak et

lastebilratt og la dem bo i bilen i flere måneder for at

du og jeg skal få levert varene våre på døren

rimeligst mulig.»

#scaniafamilien20.773 følger Norsk Scania på Facebook

Bli med du også! Sørg for å få med deg de ferskeste Scania-nyhetene på våre sider facebook.com/norskscania – husk å trykke «liker».

Har du et Scania-bilde du ønsker å dele med resten av Norge via INSTAGRAM, tag det med #scaniafamilien eller #norskscania. Noen utvalgte bilder vil bli trykket i vårt kundemagasin, Scania Fokus.

Telefon 05464 - www.scania.no

Følg oss på FB og Instagram SAMLET.indd 1 03.02.2015 15:17:26

8 NLF MAGASINET 2015 • NR 3

AKTUELT

Har du tips til redaksjonen?

Send oss en e-post: [email protected]@lastebil.no

Kjøpte 43 nye VolvoPostNord og deres termoavdeling Termo-Prosjekt fikk nylig overlevert de ti siste av en ordre på totalt 43 nye Volvo. – Grunnen til at vi denne gangen gikk for 43 nye Volvo var stor tro på produktet, velvillighet og evnen til å inngå omfattende servicekontrakter på kort tid, sier Birger Andersen, som er teknisk ansvarlig for Termo-Prosjekt i PostNord AS. Bilene er solgt av Volvo Direct Sales i Oslo, og er klargjort og levert av forhandlere i østlandsområdet. De ti siste ble overlevert fra Volmax’ avdeling i Råde.

Ledig stilling i NLFNLF-kontoret i Bodø utlyser stillingen som rådgiver i 100 prosent stilling. Hvis du har lyst til å være med å utvikle norsk godstransport på vei, er dette kanskje noe for deg.

Se hele utlysningen på: http://www.lastebil.no/Om-NLF/Stilling-ledig. Søknadsfrist er 1. mars.

Vekst i massetransport

43 NYE: PostNord har nå i alt 50 biler med Volvo-logo i grillen.

Foto: Volvo trucks

Ny generasjon CaddyVolkswagen har lansert en ny generasjon av bestselgeren Caddy. – Vi har store forventinger til denne bilen i Norge, sier Håkon R. Fergestad, direktør for Volkswagen Nyttekjøretøy og venter spent på salget av det som er fjerde generasjon Caddy. Den forrige generasjon- en av Caddy har i løpet av 11 år solgt 1,5 millioner biler. – Nye Caddy er proppet med ny teknologi, som nye EU6-kompatible motorer og andre innovative løsninger. Inngangsmodellen har en TSI-motor med 84 hestekrefter, mens det tilbys fire TDI-varianter med alt fra 75 til 150 hestekrefter, sier produktsjef Pål Pettersen som forventer at TDI-variantene vil utgjøre 80% av salget i Norge.VW forteller at minimumsforbruket er under 0,4 liter per mil. Sikkerhetssystemer som Front Assist med City Nødbrems, sidekollisjonsputer, kollisjonsgardiner, fjernlysassistent, oppvarmet frontrute, avstandskontroll, ryggekamera, parkeringsassistanse og multikollisjonsbrems er tilgjengelig.

CADDY DEN FJERDE: VW har store forventinger til den nye modellen. Foto: VW

ØKER: Transport av masse løfter transporten i Norge. Foto: Jens Olaf Rud

Norske transportører kjører mer i Norge, men taper terreng på gods inn og ut av landet. Massetransport bidrar mest til den positive utviklingen innenlands.Norske lastebiler utførte ifølge Statistisk sentralbyrå et transportarbeid på til sammen 5,3 milliarder tonnkilometer i 3. kvartal i 2014. Økningen i det samlede transportarbeidet fra 3. kvartal 2013 var på 2,8 prosent. Det innenlandske transportarbeidet utgjorde 4,6 milliarder tonnkilometer, en økning på 4,8 prosent sammenliknet med 3. kvartal 2013. Transportarbeidet i forbindelse med eksport og import var på 0,6 milliarder tonnkilometer, en nedgang på 9,8 prosent i samme periode. Innenlands var det særlig massetran- sportene som bidro til veksten i transport-mengden, med en økning på 15,7 prosent fra samme kvartal året før. I 3. kvartal 2014 var leietransportandelen 73,5 prosent.

9NLF MAGASINET 2015 • NR 3

STYRER INKASSO SJØLV

Kari Ann Fredheim hjå Thor Tenden Transport har brukt Solvent egeninkasso eit par år og er svært tilfreds.

NLF har inngått ein samarbeidsavtale med Solvent som gir medlemene gode rabattar.

– Tidlegare hadde vi eit inkassoselskap som gjorde jobben. Da sat vi nesten ber-re og venta på at noko skulle skje. No kan vi følgje fakturaen heile vegen, om

naudsynt til namsmannen og utleggsfor-retning, seier ho.

Resultatet dei har oppnådd er at utestå-ande krav blir raskare betalt, og at dei sjølv kan innkassere gebyra purringane medfører.

– Solvent har ei rekkje standardiserte skjema til alle aktuelle føremål. Der går alle gebyr fram og henvisning til lov- paragrafar. Det er veldig ryddig og effek-tivt, fortel Fredheim som òg roser fleksi-biliteten i systemet.

Tor Tenden Transport har 28 bilar, leiger inn seks faste bilar og har 37 tilset-te. Omsetjinga på 79 millionar kroner i fjor førde til 4 500 utgåande fakturaer.

Tekst: STIG ODENRUD [email protected] SOLVENT• Betre likviditet med høgare løysingsgrad• Beheld salærinntekter, renter og heile

hovudstolen sjølv• Sparar tid og får betre oversikt over

uteståande• Får fri fagleg rettleiing og support• Fleksibel, kundevenleg og tidsbesparendeNettside: www.solvent.no

MANGE BILAR: Desse blå og kvite bilane er eit kjent syn på norske vegar. Foto: tenden.no

TILFREDS: Kari Ann Fredheim arbeider med fakturering, løn og ettersyn hjå Thor Tenden Transport. Foto: Privat

Dekkmann senket i 2014 prisene på egne merker og service til et meget gunstig nivå. Nå tar de også opp kon-kurransen med andre merker.

– Da er det ingen grunn til ikke å kontakte din nærmeste Dekkmann- forhandler for å sjekke ut service og til-bud. Spør etter NLF-spesialis-ten, oppfordrer mar-kedsdirektør Kjell Olafsrud i NLF.

– I år vil NLF ha større fokus på hele

Dekkmanns servicekonsept, samtidig som det fra Dekkmanns side blir tatt grep for at alle forhandlere som leverer dekk til tungbil skal komme opp på samme nivå, forteller han.

Tekst: STIG ODENRUD [email protected]

NY AVTALE MED DEKKMANNNLF har inngått en ny og bedre avtale med Dekkmann.

NY OG BEDRE: NLF har forbedret avtalen med Dekkmann ytterligere, forteller Kjell Olafsrud. Foto: Stig Odenrud


PÅ TOPP: Scania kan feire januar-salget som markedsleder. Foto: Scania

TAR FOR SEG: Ford øker markedsandelen mye i starten av 2015. Foto: Ford

Scania stiger til topps

Ford øker fortsatt

AKTUELT

Scania legger bak seg årets første måned som mestselgende lastebil.Med 140 nyregistrerte biler i januar ligger de 45 biler bedre an enn samme måned i fjor. Salgsveksten er på imponerende 47 prosent, og en markedsandel på 35 prosent er 11 prosent bedre enn året før. Det skaper neppe sure miner hos Scania, som i fjor ble slått forholdsvis klart av Volvo. Volvo også øker salget, riktignok bare med fem biler (5%), og noterer 115 nye biler ut por-ten. De tar også et lite kakestykke ekstra og øker markedsandelen fra 27 til 29 prosent. I 2014, sett under ett, solgte Volvo 1 688 lastebiler, 249 mer enn Scania, ifølge tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Når de to største er såpass grådige i markedet betyr det at andre får svi. Mercedes-Benz har levert seks færre biler i januar i år sammenlignet med fjoråret og lever nok godt med det. Verre er det for MAN og Iveco som mer enn halverer salget. Renault går motsatt vei og dobler salget, men en økning fra fem til 11 biler gjør neppe noen søvnløse. I januar i år er det i alt registrert 402 nye lastebiler i Norge. Det en to færre enn samme måned i 2014 (-1%). Det betyr at det i gjennomsnitt er solgt 13,4 biler hver arbeidsdag, hvis vi regner seksdagers uke. I fjor gikk lastebilsalget ned seks prosent.

VW er fortsatt suveren, men Fords popularitet hos varebilkundene blir bare større og større.

Januarstatistikken fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) viser også at varebilmar-kedet er i vekst. Sammenlignet med januar i fjor er det registrert 324 (+17%) flere varebi-ler enn i fjor. Ford alene sørget for to tredjedeler av denne veksten. Volkswagen synes likevel nesten utilnærmelig. Selv om de har gått fra 37 til 32 prosent i markedsandel har de levert 720 biler i januar, én mer enn i januar i 2014.

Det er som nevnt Ford som styrker posisjonen mest. De solgte 198 varebiler i fjor, i år er tilsvarende tall 409. Det er en økning på 211 biler og betyr at markedsandelen øker fra 10 til 18 prosent. Det er også verdt å merke seg Mitsubishi, som har den største prosentvise veksten på topp-ti-listen. Fra 13 leverte biler i januar 2014 har de gått til 57 i år. Dette gir en pen vekst på hele 339 prosent. I januar i år ble det registrert 2 268 nye varebiler i Norge, en økning på hele 17 prosent. Det er bedre takter enn i 2014 da totalmarkedet gikk ned med fire prosent.

LASTEBILER Januar 2015 Januar 2014

Endring i % Merke/Modell fra 2014 - 2015

Ant % Ant % Mnd%

1. Scania 140 35 95 24 472. Volvo 115 29 110 27 53. Mercedes-Benz 50 13 56 14 -114. MAN 25 6 58 14 -575. DAF 16 4 16 4 06. Renault 11 3 5 1 1207. Iveco 9 2 19 5 -538. Fuso 5 1 6 2 -179. Hymer 5 1 3 1 6710. Carthago 4 1 4 1 0TOTALT 400 100 402 100 -1

Kilde: OFV

VARE/KOMBI < 3.5t Januar 2015 Januar 2014

Endring i % Merke/Modell fra 2014 - 2015

Ant % Ant %

1. Volkswagen 720 32 719 37 02. Ford 409 18 198 10 1073. Toyota 190 8 156 8 224. Mercedes-Benz 171 8 213 11 -205. Citroen 167 7 153 8 96. Peugeot 145 6 196 10 -267. Opel 78 3 54 3 448. Fiat 59 3 45 2 319. Mitsubishi 57 3 13 1 33910. Nissan 52 2 62 3 -16TOTALT 2268 100 1944 100 17

Kilde: OFV


Han er fylkesleder for NLF i Oslo/Akershus og mener at SSB ikke har tatt tilstrekkelig høyde for

bompengekostnadene i sitt tallmateriale.– Bomkostnadene har skutt i været det

siste året, og jeg ser at indeksen ikke klarer å fange opp dette, sier Nilsen.

Er konkretFor å få synliggjort dette har han sendt SSBs tallknuser noen regnstykker. Fylkesleder Nilsen bruker strekningen Oslo – Hamar som utgangspunkt for det ene eksemplet:

Før november i fjor kostet det 321 kroner i bompenger på denne strekningen. Fra desember er prisen 561 kroner. Dette er en økning 240 kroner (5%), uten at det kommer til uttrykk på kostnadsindeksen.

Han forteller videre at de totale bom-pengekostnadene for næringen i gjen-nomsnitt nå utgjør fire prosent, men at det lokalt er svært store variasjoner.

– Fra desember 2014 utgjør streknin-gen Oslo – Hamar hele 13 til 14 prosent av totalkostnadene. Fra juni 2015 kom-mer det enda flere bommer og det øker kostnadene til hele 17 prosent, forteller Nilsen og lurer på hvordan SSB har tenkt å følge opp dette i sine kostnadsanalyser.

Hensikten er generellSeniorrådgiver Thorleif Foss i NLF minner om at hensikten med indeksen er å ha en mulighet til å se den generel-le kostnadsutviklingen, på landsbasis, for alle bedrifter innenfor de ti ulike transporttypene.

– Den er ikke tenkt å gi et riktig bilde av kostnadsutviklingen hverken på strekning, vei, oppdrag, kontrakt, bedrift, fylke eller annet «mikronivå», men på generell utvikling på landsbasis.

– Uansett hvordan bomkostnadene blir vektet i indeksen, vil den aldri vise riktig utvikling når man ser på «mikro-nivå», sier Foss.

Foss minner også om at de som abon-nerer på den månedlige indeks-publika-sjonen fra NLF/SSB kan se hver enkelt av de åtte kostnadskomponentene for de ti transporttypene, og ta bort eller legge til alt etter behov.

Vil lytteAsbjørn Wethal i SSB forteller at de har hatt god dialog med NLF over lang tid. Han vil gjerne drøfte beregningsgrunn-laget for hvordan de ulike kostnads- faktorer skal vektes, og ser for seg et møte om dette i løpet av våren.

VIL FORBEDRE INDEKSENHarry Nilsen ber om at Statistisk sentralbyrå (SSB) tar større høyde

for økte bomutgifter i kostnadsindeksen.


GENERELL INDEKS: Denne gjelder for landsbasis og ikke regionsnivå, sier seniorrådgiver i NLF, Thorleif Foss. Foto: Stig Odenrud

BLIR HØRT: Harry Nilsen er glad for at SSB vil møte NLF for om mulig å gjøre indeksen bedre. Foto: NLF


Ifølge dommen er det første gang noen i Norge er straffet for slike for-hold. Hverken retten eller påtale-

myndigheten har funnet noen rettsprak-sis for lignende forhold.

Erkjente forholdetDet var i august i 2013 den svenske lastebileieren ble stoppet i UP-kontroll på E16 i Nannestad i Akershus uten lovlige CMR-dokumenter. Han møtte selv i ret-ten og erkjente de faktiske forhold, og ba om å bli dømt på mildest mulig måte.

Ifølge dommen kjørte svensken trelast fra Sverige til Hønefoss etter oppdrag fra en svensk speditør. Etter dette tok han på seg å kjøre et flislass fra Sokna til Braskereidfoss fra samme oppdragsgiver. I retten innrømte han at han ikke hadde med seg CMR-dokument for den inn-gående internasjonale transporten.

Burde visst bedreHan erkjente også at følgeseddelen han hadde med fra Sverige ikke oppfyller kravene om internasjonal godstransport, samt kabotasje, da det manglet både navn på fører og kjennetegn på kjøretøy. I retten beklaget han dette og sa at han som selvstendig næringsdrivende burde

ha satt seg bedre inn i regelverket for kabotasjekjøring i Norge.

Dømt på formaliaRetten slår fast at svensken ikke har brutt kabotasjeregelverket ved å utføre mer enn tre innenlandsoppdrag i løpet av sju dager. Dette var den første innen- landstransporten etter at han ankom fra Sverige. Det som gjør at svensken ble dømt er at han ikke hadde god nok dokumentasjon på den inngående transporten fra Sverige, og at det slik sett forelå en risiko for å utnytte regelverket.

Likevel har retten ingen holdepunkter på at svensken hadde intensjoner om å gjøre det.

Slo av 40 000Øvre Romerike tingrett mener at 50 000 kroner i bot er for mye for en såkalt formalovertredelse. De legger dessuten vekt på at 50 000 kroner er mye for en privatperson med en inntekt på 350 000 kroner, og ila derfor 46-åringen 10 000 kroner i bot, subsi-diært 20 dagers fengsel.

SVENSK TRANSPORTØRFIKK HISTORISK DOM PÅ EIDSVOLL

HISTORISK: Øvre Romerike tingrett skapte norsk rettshistorie da de dømte svensken. Foto: Jens Olaf Rud

En 46 år gammel svensk transportør er dømt til å betale en bot på 10 000 kroner for å ha «rot i papirene».




Nordic Logistics Association (NLA) forstår hvorfor Tyskland har innført minimumslønn – også for transportbransjen.

NLA, som representerer den nordiske sammenslutningen av lastebileiere (NLF, DTL og SÅ), er enige om å gi en betinget støtte til tyske myndigheter som nå har innført minimumslønn også for tran- sportsektoren i Tyskland. Dette er et godt forsøk på å løse de vanskelighetene som knytter seg til sosial dumping, mener NLA. Problemene gjelder for mange EU-land i dag.

Hele EU må være enigIfølge NLA ville det vært ønskelig med en enighet om hvordan minstelønnsord-ningen skal organiseres og praktiseres i de ulike landene i EU. Samtidig sier NLA at det er forståelig at ulike med-lemsland nå bruker de midlene de har mulighet til å benytte for å bekjempe sosial dumping.

Å unngå for mye byråkrati når kontroll

av minstelønn skal gjennomføres er nød-vendig. Det tyske minstelønnssystemet må være så enkelt forståelig at feiltolk- ninger unngås, mener NLA. Det nye tys-ke systemet kan inneholde feil, men dette er ikke grunn nok til å forkaste opplegget.

Felles minstelønn er umulig Samtidig innser NLA at det ikke er mu-lig å få til en minstelønn som gjelder for hele EU. Et felles EU-regelverk, som gir klare regler for minstelønn, både fra myn-dighetene og aktørene sin side ville like-vel vært et viktig skritt i kampen mot sosial dumping.

KabotasjeproblematikkenIfølge NLA handler det ikke bare om kabotasjekjøring.

– NLA mener at uansett hvordan man bestemmer regler for kabotasje eller

internasjonal transport, så vil det alltid være nødvendig å definere hvilke regler for minstelønn og arbeidsmiljø som gjelder i forskjellige situasjoner, som utenlandske sjåfører i nasjonale biler, internasjonal transport, transit, kombinert transport, kontinuerlig transport mellom land som ikke er hjemland, med mere, sier styreleder i NLA, Erik Østergård (direktør i DTL).

NLA presiserer i sin pressemelding at en nordisk transportør skal kunne drive en lønnsom bedrift, samtidig som for-skrifter, regler og lover overholdes både nasjonalt og i EU – uten å måtte konkur-rere med utenlandske transportører som opptrer illegalt eller bryter med regler og forskrifter.

– For å unngå dette må det lages internasjonale regler og forskrifter som er klare og forståelige, og som kan etter- følges, sier styrelederen.

BETINGET STØTTETIL TYSKLAND

SKEPTISK: Styreleder i NLA, Erik Østergård, sier at mye nylaget tysk byråkrati kunne ha vært unngått hvis et felles EU-regelverk hadde vært laget. Foto: NLA

KAMPEN MOT SOSIAL

DUMPING

Tekst: TORE BENDIKSEN [email protected]

MINIMUMSLØNN: NLF støtter det norske kravet om almenngjøring (se side 26), som betyr minstelønnskrav og diett i Norge for alle norske og utenlandske sjåfører. Foto: Colorbox

SOTIN (Samarbeidsforum for opplæringskontor i transportfag i Norge) tok i samarbeid med NLF (Norges Lastebileier-Forbund) initiativ til å få gjennomført rekrutterings-/lærlingdager.

Målsettingen er at slike dager skal gjen-nomføres i hele landet. Hensikten med tiltaket er å rekruttere flere unge sjåfører.

En suksessPå den første rekrutteringsdagen på Rudshøgda i Ringsaker møtte hele 150 ungdommer. I tillegg kom det besøkende fra bedrifter, organisasjoner og leveran-dører. Alle fikk et innblikk i hva logis-tikk- og transportbransjen kan tilby av utdanningsmuligheter.

– Dagen har vært en kjempesuksess. Vi håper at dette blir en årlig tradisjon. Planleggingen og gjennomføringen av dagen har vært en god prosess, forteller SOTIN-leder Charles Galaasen.

Han legger til at dagens motto var: Uten lastebilen stopper Norge, uten ung-dommen stopper lastebilen!

SimulatorRegionssjef i NLF i Hedmark og Opp-land, Guttorm Tysnes, fortalte ung-

dommene om de mange spennende mulighetene man har i transportbran-sjen. NLF hadde med seg en lastebil- simulator som var meget populær blant ungdommene.

Opplæringskontorene i Hedmark og Oppland har hatt en nøkkelrolle i plan-leggingen og gjennomføringen av


SJÅFØR-JAKTEN

Rekrutteringsdagen 2015:

I SPISSEN: Charles Galaasen (f.v.), Opplæringskontoret for Service og samferdsel SA, Tom Frydenlund, Opplæringskontoret for Transport og logistikkfag Hedmark, Aage Normann, Opplæringskontoret for Transport og logistikkfag, Hedmark, Per Steinar Brendløkken, Opplæringskontoret for flere fag, Otta. Guttorm Tysnes, NLF Hedmark og Oppland, Øyvind Aksberg, Opplæringskontoret for service og samferdsel SA og Jim Nybø, Opplæringskontoret for bil og transportfag, Oppland. Foto: NLF


arrangementet. De representerer bran-sjen og lærlingene, og er et avgjørende bindeledd mellom skole og bedrift.

Stor breddeI tillegg til mange skoleelever var det representanter fra blant annet Per E. Kristiansen AS, Statens vegvesen,

Toyota Material Handling Norway, Volvo, MAN, Scania, fylkeskommune-ne, Transportkompetanse Haugesund, Slåsletten Transport og Fagskolen inn-landet til stede. I løpet av dagen var det flere lastebileiere som tok turen innom. Media var også til stede.

I SPISSEN: Charles Galaasen (f.v.), Opplæringskontoret for Service og samferdsel SA, Tom Frydenlund, Opplæringskontoret for Transport og logistikkfag Hedmark, Aage Normann, Opplæringskontoret for Transport og logistikkfag, Hedmark, Per Steinar Brendløkken, Opplæringskontoret for flere fag, Otta. Guttorm Tysnes, NLF Hedmark og Oppland, Øyvind Aksberg, Opplæringskontoret for service og samferdsel SA og Jim Nybø, Opplæringskontoret for bil og transportfag, Oppland. Foto: NLF

POPULÆRT: Oppslutningen var meget bra.

STEMNING: Øivind Aksberg underholdt med gitar og sang.


– Alt det vi gjør i NLF har sin bakgrunn i en helhetlig tanke. Det handler om å oppfylle forbundets visjon om å få gjen-nomslag for godstransportens nytte for samfunnet, sier administrerende direk-tør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo.

Å skape et godt omdømme– Å drive omdømmebygging er det vik-tigste vi gjør, både som næring, forbund og enkeltbedrift. NLF bygger omdøm-me på de resultater vi oppnår – og i så måte har vi mye å være stolt av, sier Mo, og peker på «svenskesaken», innfø-ringen av obligatorisk bombrikke, å bevisst-gjøre myndighetene på sosial dumping og, rent praktisk, fjerningen av omregistreringsavgif-ten. Dessuten er mange av målene når det gjel-der lengde, høyde og vekt på tømmer-vogntog gjennomført, i tillegg til en rekke andre saker. Allmenngjøring, der formålet er å sikre alle som arbeider i næringen på norsk jord, minimumsbetingelser for lønn og diett, uavhengig av om de er ansatt i norske eller uten-

landske bedrifter, er noe vi også arbeider for å oppnå (les mer om dette på side 26 og 27), fortsetter Mo.

Mo snakker også om mange andre saker som NLF har satt på dagsordenen, som sentrale myndigheter og politikere nå støtter. Det gjelder både vinterfører-kort og krav om glattkjøring for utlendinger.

– I sum tjener dette NLFs medlem-mer og dermed også transportbransjen. Av dette skapes det også et omdømme,

sier NLF-direktøren.

Å beholde et godt omdømmeMo mener at den enkleste og nærliggen-de måten å beholde et godt omdømme på, er å ha konstant fokus på trafikksikkerhet.

– Å ha fokus på god trafikkultur gjennom gode rutiner og konti-

nuerlig oppfølging av de ansatte vil for-plante seg i hele bedriften og bidra til en sunnere, mer bærekraftig og en mer lønnsom bedrift, sier Mo.

– Men, er det ikke slik at når uten-landske sjåfører kjører med blankslitte dekk, uten bremser,

ER NØKKELENEt godt omdømme er den viktigste enkeltfaktoren

for forretningsmessig suksess for NLFs medlemsbedrifter, tror Geir A. Mo.

OMDØMME


– Vi skal arbeide for å få et permanent og bedre samarbeid mellom

de fem etatene: politi, tollvesen, skattevesenet,

Arbeidstilsynet og Vegvesenet.

Geir A. Mo


’

’

Det handler om god oppførsel på veien, om å holde lovlydige hastigheter, tenke miljø og forbruk, og ikke minst ha yrkesstolthet, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo.

Trafikksikkerhet først

UTFORDRINGER I 2015:

Transportkompetanse er viktig

NLF vil ha «transportpoliti»

Foto: NLF


i ville hastigheter, halvfulle, så blir alle lastebilsjåfører og bedrifter skåret over samme lest?

– Selvfølgelig rammer slike oppslag våre medlemsbedrifter. Vi må derfor sør-ge for at folk flest ser forskjellen på en seriøs norsk transportør kontra en useriøs utenlandsk. Det er også viktig å understreke at de fleste utenlandske sel-skaper tross alt er seriøse aktører, men vi må uansett holde orden i eget hus, slår han fast.

TransportkompetanseNLF-sjefen forklarer at forbundet har en svært viktig oppgave i å tilby økt kompe-tanse til medlemsbedriftene.

– Vi driver et aktivt næringspolitisk arbeid mot Stortinget, regjeringen og embetsverket. Vi driver en levende med-lemsorganisasjon med en rekke gode tilbud til medlemmene. Vi er en organisasjon for lastebileieren, men må ikke overse at vi for å trygge vår konkurranseevne i årene frem-over også må rette søkelyset mot bedrifts-lederen. Vi skal sørge for at også han eller hun får tilbud om kompetanseheving, eller etterutdanning, sier Mo.

Dette er ifølge Mo en av hovedårsak- ene til at NLF har etablert et nært sam-arbeid med selskapet Transportkompe-tanse i Haugesund. Her er målet å bidra til at NLF-bedriftene blir enda bedre og lønnsommere og dermed bedre i stand til å møte konkurransen i et stadig mer krevende marked.

Transportkjøpers ansvarEt annet punkt på dagsordenen for 2015

er å få gjennomslag for praktiseringen av transportkjøpers/vareeiers ansvar i transportkjeden. De har et etisk, mo-ralsk og juridisk ansvar som i dag ikke praktiseres. Gjennom arbeidet med

«Transportsvanen» og i samarbeid med våre nordiske søsterorganisasjoner skal vi forsøke å utvikle et nordisk verktøy for å sikre at ansvaret for hva som skjer på veiene våre ikke pulveriseres.

TransportpolitiDet er to år siden NLF lanserte ideen om et «transportpoliti», og forbundet får nå mye støtte fra forskjellige hold.

– Vi skal arbeide for å få et permanent og bedre samarbeid mellom de fem eta-tene: politi, tollvesen, skattevesenet, Arbeidstilsynet og Vegvesenet.

– De fleste politiske partiene støtter oss. Målet nå er å få forslaget gjennom-ført, for det er ingen tvil om at Norge trenger en instans som har et helhetlig ansvar for alle deler av denne næringen. Et organ som har myndighet og ressur-ser til å gjøre jobben skikkelig, sier NLFs toppsjef.

Organisatoriske utfordringer – Selskaper legges ned, selges eller inn-går i større enheter. Medlemsmassen forsvinner?

– Det må vi lære oss å leve med, sier Mo.

Tilgangen på medlemmer er god, men avgangen er litt større. Dette skjer som følge av en pågående omstrukturering av næringen. I stedet for å telle bedrifter må vi se på antall ansatte, omsetning og antall biler. De store blir større og de minste forsvinner, sier Mo som slår fast at NLF uansett har den samme opp-gaven, og at organisasjonen kan forven-te fullt trøkk også i 2015.

UNIK INVESTERINGSVILJE: NLFs medlemmer er opptatt av å fornye seg. – Når det gjelder Euro V og Euro VI biler, så er andelen for ett år siden 67 prosent, og det er mye større i dag. Foto: NLF

ALLMENNGJØRING: Formålet er å sikre alle som arbeider i næringen på norsk jord, minimumsbetingelser for lønn og diett,

uavhengig av om de er ansatt i norske eller utenlandske bedrifter. Foto: NLF

RESULTATER: Et par ting vil aldri forandre seg – det er kundene transportbedriftene lever av. Skal næringen opprettholde sin konkurranseevne, så må den være i kontinuerlig omstilling.

Foto: NLF

Volvo Trucksvs

Koenigsegg

Volvo_vs_Koenigsegg_2014_filmposter_yrkesbil.indd 1 12.02.2015 11:16:54


VÆR VÅKEN

– NOEN VILSTJELE BILEN DIN


– NOEN VILSTJELE BILEN DIN

Tekst og foto: STIG ODENRUD [email protected]

Det er ikke lommetyven eller den vanlige vin-ningskriminelle som er

på ferde når en lastebil eller et høyteknologisk vogntog forsvin-ner. I bakgrunnen står trolig pen-gesterke bander utstyrt med spesi-aliserte fotsoldater.

Har spionertDet er lite som tyder på at lastebi-ler stjeles på impuls. De kriminel-le bandene som står bak er godt forberedt og vet hva de gjør. Mye tyder også på at de jakter på helt spesielle biler og modeller. Hos for eksempel Svensrud i Lier ble en ett år gammel kranbil stjålet.

Daglig leder Per Einar Sand og sjåfør på denne kranbilen, Knut Sverre Munkehaugen, forklarer:

– I løpet av det siste halvåret har vi hatt mistanke om at det har vært noen inne i begge bilene mens de har stått parkert på tomta. Ingenting var ødelagt, men et fot-avtrykk og at det har vært rotet i bilen har gjort oss mistenksomme, sier Sand.

De mistenker at dette har vært research-arbeid for å kunne skaffe seg originalnøkler fra en uten-landsk forhandler.

Andre vi har snakket med har hatt besøk av «jobbsøkere» som har forsvunnet kjapt når lastebileier har bedt om å få se legitima-sjon, som fører- og sjåførkort.

Modus énSvensrud har flere videokamera

som overvåker området og de viser at tyvene har vært svært raske. På under ett minutt er tyvene inne i bilen og kjører avgårde.

– De bruker trolig en jammer som setter sporingsenhetene ut av spill. På vår overvåkning skal bilene egentlig stå parkert utenfor husveggen her, og det gjør de jo ikke, forteller Sand.

Etter det NLF-Magasinet for-står er det vanlig å ha jammeren på helt til de kommer til et trygt sted

slik at sporingsenhetene kan fjer-nes.

Slike jammere kan etter det vi forstår sette både styringssystemer, bomstasjoner og bevegelsessenso-rer ut av spill. Prisene på en slik jammer starter på knapt 5 000 kroner og er tilgjengelig på flere nettsteder i Russland og Kina.

Modus toMens noen forsvinner på sekunder er det andre som har langt bedre tid. De sørger for å fjerne alle sporingsenheter før de starter bilen.

– Her hadde de hatt så god tid at de har gått over og nærmest ransaket hytta i den ene bilen. På bakken på det igjen en løs GPS og en gammel mobiltelefon som var godt gjemt, forteller distrikt-sjef Bjørn Rønning i hos Scania.

Dermed hadde tyvene kvittet seg med to mulige sporingspunk-ter i tillegg til bilens egne system.

Modus treI løpet av noen få timer vil en stjålet lastebil ha passert grensen til Sverige. Et tredje modus kan være at bilen settes på et trygt sted, lakkeres om og får ny pro-fil. Et stjålet skilt eller to på top-pen gjør også susen. Alt dette kan være unnagjort på under to døgn.

Veien videre til en ferge med retning for et land litt lenger øst er dessuten bare noen timer unna.

FORBANNET: Her sto bilen, sier Knut Sverre Munkehaugen. Selv mistet han også flere

personlige eiendeler da bilen forsvant.

PLUNDER OG HEFT: Per Einar Sand hadde noen travle dager etter tyveriene. Han måtte skaffe erstatningsbiler, varsle kunder og ordne med

forsikring og politi.

Helproffe lastebiltyver har gjerne spanet og planlagt i flere måneder før de slår til.

TEMA:LASTEBILTYVERI


TYVERI TIL 25 MILLIONERDe siste månedene er det stjålet sju lastebiler og vogn-tog på Østlandet. Verdien på biler og gods er på nærmere 25 millioner kroner.

Det startet på Midtstranda på Hamar i august med en fullastet trekkvogn og

semitralle tilhørende Hagen Trans-port. To måneder senere ble enda en av Hagens biler tatt. Den førstnevnte er som sunket i jorden, mens den andre ble tatt hånd om av politi på ferjekaia i Ventspils i Latvia.

Fem i januarDet skulle vise seg at tyveriene på Hamar var kun en liten smakebit. I løpet av januar 2015 ble hele fem biler stjålet.

Tyvene er blitt mer og mer grådige

og nøyer seg ikke lenger med en og en bil. Fra parkeringsplassen hos Scania på Hamar tok de to biler på en og sam-me kveld/natt. En uke senere forsvant to biler tilhørende Svensrud Transport i Lier. I samme momentet ble også en av bilene til Øverland Transport stjålet. Den sistnevnte bilen ble funnet igjen i Göteborg noen dager senere, mens de fire andre er borte vekk.

Store verdierVerdien på de stjålne bilene varierer fra


TEMA:LASTEBILTYVERI

EN OG TO: Den første bilen til Hagen Transport ble stjålet i august i fjor, den andre i november. Foto: Hagen Transport

FIRE: Denne skapbilen tilhørende Termo Partner i Stryn ble stjålet samme natt som trekkvognen. Foto: Termo Partner

SJU: Denne trekkvognen ble stjålet samtidig med kranbilen hos Svensrud. Foto: Svensrud Transport

SEKS: En 2013-modell Scania kranbil forsvant fra Svensrud Transport sitt område i Lier. Foto: Svensrud Transport.

TRE: Denne nye trekkvognen ble stålet fra parkeringsplassen hos Scania på Hamar i januar. Foto: Scania

HAR ADVART MOT DETTENLF har gjentatte ganger varslet forsikringsbransjen om at det bare var et tids-spørsmål før norske lastebiler ville bli stjålet.

– Vi har i møter med Finans Norge, som er en fellesorganisasjon for bank- og forsikringsvirksomhetene i landet, tatt opp dette over flere år, bekrefter markedsdirektør Kjell Olafsrud i NLF.

Han forteller at tyveri av lastebiler har vært nærmest «normalt» i både Danmark og Sverige, og at det bare har

vært spørsmål om tid før norske laste-bileiere ble rammet.

– Svenske har gjort flere effektive tiltak, men nå er det vi som er der. For-sikringsbransjen har gjort for lite for å stimulere til ekstratiltak, og jeg håper at de ser behovet nå, sier Olafsrud og ber om at de som installerer alarm får rabatt på forsikringen.


TYVERI TIL 25 MILLIONER1,1 til over 2,5 millioner kroner. I tillegg kommer verdien av last, slik som ved det første tyveriet fra Ha-gen. At lasten ofte kan innebære verdier til mange ganger bilens verdi er slett ikke uvanlig.

Et anslag på 20 til 25 millioner kroner er trolig et realistisk anslag for verdiene på disse sju tyveriene, bil og gods inkludert. I tillegg kom-mer plunder, heft, tapt kjøring og avbrudd for bileierne og deres kunder.

– Hvis noe unormalt skjer, vil alarmen ut-løses umiddelbart, både utenfor kjøre-tøyet med sirene og hos en døgnbeman-

net FG-godkjent alarmstasjon.Det forteller Morgan Lunde i Kom-plett.

Komplett er NLFs samarbeidspart-ner for å sikre sjåfør, kjøretøy, diesel og last på best mulig måte.

– Det koster bare noen hundrelap-per i måneden, lover Lunde.

Alarmen som blir fastmontert på en usynlig plass i bilen og består av en hovedenhet som detekterer inn-bruddsforsøk, tyveri, sporing og kol-lisjon. I tillegg kan den enkelte kunde tilpasse alarmen etter behov. Det være seg sikring av dieseltank(er) og/eller ad-blue tank, sikring av tralla eller temperatur på lasten.

Det handler om å plassere ulike type sensorer som dekker de ulike delene av lastebilen. Ved utløst alarm fra kjøretøyet sendes den direkte til en FG-godkjent alarmstasjon. På alarmstasjonen er det profesjonelle operatører som jobber etter instruks, avhengig av hvilken type alarm de mottar.

– Det gjør at politi (og eier) kan varsles umiddelbart slik at politiet kan rykke ut, eller forfølge kjøretøy-et i løpet av minutter. Alarmen er utviklet vi Norge og har ingen pro-blemer med å takle 30 minusgrader. Dette er den beste og mest komplet-te alarmen i denne prisklassen på markedet, forteller Lunde.

Nå håper han at forsikringsbran-sjen tar dette på alvor og lytter til advarslene NLF har kommet med i mange år.

«SAFE4TRUCK»SLÅR ALARM TVERT!

FIRE: Denne skapbilen tilhørende Termo Partner i Stryn ble stjålet samme natt som trekkvognen. Foto: Termo Partner

SJU: Denne trekkvognen ble stjålet samtidig med kranbilen hos Svensrud. Foto: Svensrud Transport

FEM: Denne tanksemien ble stjålet fra Øverland Transport, men funnet igjen i Göteborg. Foto: Øvedrland Transport

Kjell Olafsrud anbefaler lastebileierne om å skaffe seg ekstra alarmutrust-ning.

Han peker på det som til nå har vært markedsført som NLFs dieselalarm som også har flere bruksområder.

– Den kan også brukes som sikker-hetsalarm med andre formål enn bare dieseltank og sjåfør. Alarmen «Safe-

4trucks» kan også benyttes som spor-ing og dermed også oppnå overvåking døgnet rundt, forteller han.– I tillegg er den såkalt FG-godkjent, legger han til.

EFFEKTIV: Alarmen Safe4trucks fungerer godt, forteller Kjell Olafsrud. Foto: mpx.no

– KJØP ALARM!


TEMA:LASTEBILTYVERI


– Lastbilprodusentene må skjerpe seg. Det er altfor lett å stjele et vogntog, sier Håkan Carlsson.

Carlsson er sjef for den nasjonale tra-fikksikkerhetsgruppen i Sverige som samordner blant annet lastebiltyverier.

– Det er nesten utrolig at de lager

kjøretøy til så store verdier som er så lette å stjele, sier han og oppfordrer lastebilprodusentene til å heve sikker-heten.

Carlsson forteller at en løsmunnet eller uærlig sjåfør er alt som skal til.

– Han kan fortelle om lasten til kolleger på en kafé eller på en fest, og dette blir igjen plukket opp av kriminelle. Vi har også avdekket at sjåfører selv er med på opplegget ved at de informerer om lasten og hvor de står parkert, forteller han.

De fleste lastebiler er utstyrt med to

nøkler, men kriminelle har en egen evne til å skaffe seg en egen.

– Av og til kan et «enkelt» innbrudd med et knust vindu egentlig være et spaningsbrekk for å skaffe seg data om bilen. Med slik kunnskap kan de få programmert en tredje nøkkel. De kan ta bilen dagen etter, eller om seks må-neder, forklarer han.

– Jeg oppfordrer alle lastebileiere til å sjekke hvor mange nøkler det er re-gistrert på kjøretøyet for å unngå dette, sier Håkan Carlsson.

SVENSK POLITISJEF ER KRITISK:

– ALTFORLETT Å STJELEEN KJEDE: – En person kan stjele bilen, en annen er

kurér og tar over bilen for å kjøre den til en adresse i et tredje land. Betalingen er 300 til 500 Euro, forteller Håkan Carlsson. Foto: Lars Hedelin, Polismyndigheten Sverige

MER KUNNSKAP: Den nasjonale trafikksikkerhetsgruppen sørger blant annet for å bistå alle avdelinger i politiet for å heve kompetansen når deres patruljer er ute på kontroller. Foto: Polisen


If ser alvorlig på de mange lastebiltyveriene, men lover at prisen på forsikring ikke øker.

Det sier informasjonsdirektør Jon Berge i If til NLF-Magasinet. Han er usikker på om Norge er det nye markedet for lastebiltyver, men oppfordrer til årvå-kenhet.

– Enkle tiltak er å være ekstra bevisst på hvor bilen parkeres, at det er godt opplyst og at bilen står sammen med andre, sier han.

IndustrispionasjeDet som kanskje er mer krevende, men viktig, er å holde kortene tett.

– De som stjeler en lastebil er godt forberedt og har ofte spanet over lengre tid. Tyvene kan gjerne ha skaffet seg informasjon om last og bil fra flere hold. Dersom det er mulig å holde informasjon om reiserute, last og mot-taker innenfor husets fire vegger tror jeg det er en fordel, sier Berge.

Samtidig vet han også at tyvene gjer-ne slår til etter klokka 19 en lørdags-kveld, når de fleste har senket garden og inntatt helgeposisjonen.

– Jeg sier ikke at vi skal bli paranoide,

men det er alltid lurt å være litt føre var. Alt av forbyggende tiltak er jo bra, mener Berge.

Startsperre gir rabattIf har svært gode erfaringer med startsperre for å hindre tyveri av person-biler. Etter at mange har skaffet seg startsperre har antall tyveri gått kraftig ned.

– Vi anbefaler også dette på tunge kjøretøy, og tilrår at alle som kjøper ny bil tar med startsperre når kjøpskontrak-ten signeres. Det er også rabatt på for-sikringspremien i If for dette, forteller informasjonsdirektøren.

Enorme verdierAv og til er tyvene på utkikk etter en bestemt bil, en spesiell trekker eller en spesialbil med kran for eksempel. Andre ganger kan det være lasten som er av størst interesse.

– Det blir fort svært store verdier – millioner, mange millioner. En last kan jo vært verdt mange ganger bilens verdi. Vi følger situasjonen tett, og bruker også erfaringer fra andre markeder (personbil og båt) og andre land for å danne oss et bilde, forklarer han.

– Selv om vi har hatt en tyveribølge nå har vi ingen planer om et generelt prisløft på forsikringene, lover Berge.

– GJØR TYVERI LITT VANSKELIGERE


PASS PÅ: Jon Berge i If oppfordrer til årvåkenhet. Foto: Kilian Munch

Ruller opp ligaHåkan Carlsson & Co. er i ferd med å rulle opp en liga som er mistenkt for å stå bak 200 lastebiltyverier i Europa. Fire baltiske karer sitter nå fengslet i Frankrike. Carlsson varsler flere snarlige pågripelser.

Avslørte motorsag-ligaEn av de største sakene gruppen har oppklart var da de avslørte tyveri av motorsager fra Husqvarna som skulle sendes til blant annet Canada og Australia. Spaning avdekket at det hele skjedde i Göteborgs Hamn der noen hadde skaffet seg falsk plomberings- utstyr. De oppklarte seks slike tyveri, og fikk dømt flere svenske menn for tyveri av motorsager for nærmere 30 millioner kroner.

– ALTFORLETT Å STJELE

FAKTA

Gruppen• Svensk politi opprettet en

«Nationell transportsäkerhets-grupp» i 2012.

• De er en spesialgruppe og sam-arbeider med alle regioner og etater innen eget politi, andre svenske etater og relevante in-ternasjonale myndigheter.

• Det er en videreføring av et EU- prosjekt som ble startet i 2009.

• Carlsson har blant annet vært tre ganger i Stortinget for snak-ke om det arbeidet de gjør til norske politikere og byråkrater.


GODTAR IKKE EN 50-LAPP I TIMENNorges Lastebileier-Forbund (NLF) krever en minstelønn på 157 kroner per time og diettgodtgjørelse for yrkes-sjåfører som kjører på norske veier.

Det er nesten tre ganger mer enn det som er tilfelle for mange som ferdes på norske veier nå.

Innen bygg, verksted- og fiskeindustri, renhold og landbruk er det allerede innført krav om minstelønn og mer ordnede arbeidsforhold.

«1.000 Euro driver» Etter utvidelsene av EU østover i 2004

og 2006 kom for alvor sosial dumping og konkurranse på ulike vilkår på dags-ordenen. Derfor mener NLF at krav om ordnede arbeidsbetingelser også må inkludere disse arbeidstakerne når de kjører i Norge.

Begrepet «1.000 Euro driver», som i realiteten betyr at en sjåfør tjener en drøy 50-lapp i timen, vil NLF til livs i Norge.

Dette betyr også at NLF er på linje med Yrkestrafikkforbundet (YTF) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sitt krav om allmenngjøring av timelønn og diettsatser

Formalisert kontrollsamarbeidNLFs støtte til allmengjøring er også betinget av at det blir effektive kontroll-tiltak slik at det i framtiden ikke er fritt fram for utenlandske arbeidsgivere å konkurrere om transportoppdrag ved å betale «luselønn» til sjåførene sine. Det vil kreve et utvidet samarbeid mellom

Tekst: STIG ODENRUD [email protected] Tekst: OLAV HERMANSEN [email protected] Foto: NLF

FAKTAI januar i år kom Tariffnemda (organet som foreslår allmenngjøring av tariffav-taler – red. anm.) på banen med forslag til en ny forskrift om minstelønn og min-stesatser for diett innen lastebilnærin-gen. Tariffnemnda foreslår:

• Arbeidstakere (lastebilsjåfører) skal minst ha en lønn per time på kroner 156,57.

• Ved transportoppdrag med planlagt overnatting, skal diett utbetales i hen-hold til det norske myndigheter til en-hver tid godkjenner som skattefri diett. Det utbetales 1/3 diettsats per påbe-gynt 8. time. Diett skal ikke inngå som en del av den ordinære lønnen.

• Kravene vil gjelde fra de vedtas og inn-til Godsoverenskomsten blir avløst av en ny tariffavtale (1.4.2016).

PÅ TOPP: Tariffutvalget og Forbundsstyret med Per Madsen i spissen har gått grundig til verks etter at saken har vært på en omfattende høring i NLF.

ALVOR: NLF har presset på i flere år for dette, sier Geir A. Mo.


Bussbygg miljøsertifisert Bussbygg har helt siden 1994 vært ISO-godkjent av Det Norske Veritas i henhold til kvalitets-standarden ISO-9001. Dette har hjulpet bedrif-ten til å holde kontinuerlig fokus på kvaliteten på sine produkter og interne prosesser. – Et naturlig neste skritt på veien for oss var å bli miljøsertifisert. I januar mottok vi sertifi-katet som dokumenterer at vi nå også er god-kjent etter miljøstandarden ISO 14001, forteller daglig leder Toril Hovdenak (bildet). – Dette innebærer at vi har forpliktet oss til å ta hensyn til miljø i forbindelse med innkjøp, produktutvikling og produksjon. For våre skapkunder har det kanskje aller størst betyd-ning at vi gjennom egne tester har dokumentert at Bussbygg-skapene har klart bedre isola-sjonsevne enn sammenlignbare produkter på markedet, legger hun til. Ifølge Hovdenak vil dette for kundene bety redusert sannsynlighet for vareskade, og lavere kostnader til drift av aggregat – i tillegg til at det gir en positiv miljøeffekt.

50 måneder uten sjekkFINNSNES: Da en lastebil ble stoppet for kon-troll i Botnhågen i Lenvik viste det seg at laste-bilen ble benyttet til tross for at periodisk kali-brering av fartsskriveren ikke var gjennomført på over 50 måneder. For overtrampet av vegtrafikkloven har sel-skapet som eier lastebilen fått et forelegg fra politimesteren i Troms på 20 000 kroner. Boten som er fastsatt bygger på at forelegget blir vedtatt, og det er følgelig innlagt en straffe- rabatt. Om selskapet skulle bestemme seg for ikke å betale boten, vil saken bli sendt over til retts-systemet. Da vil det legges ned påstand om 24 000 kroner i bot, samtidig som det også vil bli krevd saksomkostninger til det offentlige. (Troms Folkeblad)

GODTAR IKKE EN 50-LAPP I TIMENde ulike kontrolletatene i tråd med NLFs krav om å innføre et «transport-politi».

Nye spillereglerAdministrerende direktør Geir A. Mo mener at innføringen av disse kravene vil endre spillereglene, dersom det etterleves.

– Vi har bedt om verktøy for å be-kjempe sosial dumping og etablere like konkurransevilkår. En minstelønn for all kjøring i Norge kan bli et slikt verk-tøy, dersom det også vil omfatte kabo-tasjekjøring, noe vi forutsetter, sier han.

– Uten en effektiv kontroll risikerer vi imidlertid at en allmengjøring blir en papirtiger uten effekt for andre en seri-øse norske bedrifter, poengterer han og forventer at myndighetene tar ballen videre.

Transportkjøperen i fokusNLF-sjefen er også klar på at transport-kjøperen må få et større ansvar.

– Vi må gjøre i Norge som de allerede har gjort det i Finland. Der pålegger de transportkjøper å foreta en vurdering av om prisen som tilbys er realistisk med hensyn til å dekke kost-nadene ved oppdraget. Da tvinges transportkjøperne til å ta ansvar og ikke bare tenke pris.

– Det juridiske ansvaret de allerede har må praktiseres på en helt annen måte dersom vi får et vedtak om all-menngjøring, mener Mo.

Har presset påNLF har i flere år presset på for at myndighetene skal ta tak i problemer med sosial dumping, brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelser, ulovlig kabotasje og konkurranse på ulike vilkår innen transportbransjen.

Problemstillingen har vært på en omfattende høring i NLF og til slutt behandlet av både Tariffutvalget og Forbundsstyret i NLF.

REALE VILKÅR: Hvis en yrkessjåfør skal sitte bak rattet på en bil i Norge skal han tjene miste 157 kroner timer, forlanger NLF.


NORDEAANBEFALER

– Det er positivt, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea, at styringsrenten er så lav at realrenten blir null, men det betyr ikke at jeg anbefaler NLF-bedrifter å investere i nytt utstyr, biler eller bygnin-ger akkurat nå.

Man må ta høyde for at renten stiger igjen og det må bedriften ha råd til, mener sjeføkonomen.

– Det er et vindu akkurat nå, som gir en viss mulighet for investeringer, og for noen kan det også være fornuftig å binde renten, sier Juel.

Velg riktig finansieringsformDet er ikke tradisjon for finansiering med fastrente ved kjøp av for eksempel en lastebil. Fastrente er en forsikring mot det som kan skje i fremtiden, hvis renten skulle gå opp. Leasing derimot er den vanligste finansieringsformen og varigheten er tre til fem år.

– I et slik perspektiv er det bedre å benytte seg av flytende rente, slik det gjøres med leasing, og særlig nå når ren-tenivået er på et historisk lavt nivå. Lån som skal gå over ti til femten år er noe helt annet, gjentar eksperten.

Realrenteskole– Hva betyr det at realrenten er i null?

– Det er særlig på de lavest prisete lånene, og det er som oftest i boliglån at det som kalles realrenten etter skatt er cirka null. Det vil si at man har et rentefradrag på renteutgiftene på 27 prosent, så kommer prisstigningen på rundt 2,5 prosent, og den kommer tro-lig til å gå noe mer opp. De beste boli-glånrentene ligger på underkant av tre prosent. Vi kan trekke fra 27 prosent fra det, og dermed kommer vi ned i 2,25 prosent omtrent, og så kom-mer inflasjonen, les prisstigningen, på 2,5 prosent. Da blir realrenten under null. Så du låner i realiteten gratis, sier Juel.

Å spå om fremtiden– Hva forteller det oss?

– Flere ting. Norge er fremdeles an-nerledeslandet, men det er lave forvent-ninger til vekst ellers i verden.

Oljeprisen skal opp, kanskje til 65 dollar, og den lille frykten som var, om at alt skulle forsvinne ned i det sorte hul-let, er borte, avslutter Juel.

OM FREMTIDEN: Sjeføkonom i Nordea Steinar Juel tror at rentenivået vil ligge lavt i

overskuelig fremtid, det kan ligge ned mot null i Europa helt frem til 2020, men ikke

nødvendigvis i Norge. Foto: Tore Bendiksen

Nordea er NLF-samarbeidspartner.

I Magasinet gir sjeføkonom Steinar Juel råd til NLF-medlemmene.

NULL RENTEDet kan være fristende å oppta store lån når rentenivået er så lavt som nå,

men sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel, er som økonomer flest alltid litt reservert.


Lønnsom i lengdenFor mer informasjon se www.mercedes-benz.no eller kontakt en av våre forhandlere.

www.facebook.com/mbnorgetrucks

Arocs.Byggeplassens nye kraftkar.Opplev den rendyrkede kraften i nye Arocs: med høy motoreffekt og optimal kraftoverføring takket være sitt innovative drivverk, takler den alle typer terreng med letthet. En robust og solid understells-, fjærings- og rammekonstruksjon som kan tåle usedvanlig store belastninger sørger for det. Det er under de mest ekstreme forhold at Arocs kommer til sin rett. Se selv - hos din Mercedes-Benz forhandler og på www.mercedes-benz.no

A4_Arocs.indd 2 09.02.15 12.44


Råolje og raffinert olje har lite sammen-heng. Drivstoff til person- og lastebiler blir ikke priset i råoljefat. Derimot er li-terprisen avhengig av PLATTS, som er den internasjonale drivstoffbørsen. PLATTS-børsen varierer drivstoffprisen med etterspørsel. I praksis betyr dette at mens prisen på råolje har halvert seg på et halvår, så har ikke etterspørselen for raffinert drivstoff blitt halvert i samme periode. Det er andre mekanismer som styrer drivstoffmarkedet.

DieselbørsenNye store oljefunn i USA har blant an-net ført til et fall i råoljeprisen på global basis. Prisen på raffinerte drivstoffpro-dukter har også har gått ned. Nå koster én liter bensin i USA 4,5 kroner. I be-gynnelsen av november kostet den sammen literen 6,5 kroner. Det er en nedgang på nær 30 prosent, men heller ikke i USA er drivstoffprisen halvert.

Avgifts-NorgeStatlige avgifter på drivstoff utgjør 60 prosent av pumpeprisen i Norge. Det

har vært en markant nedgang i drivstoff-prisene de siste månedene. Til sammen nær 14 prosent. I praksis er pumpeprisen i Norge redusert med nesten to kroner avhengig av hvor i land-et pumpen står og konkurransesituasjonen. Den norske pumpeprisen skal for øvrig være omtrent den samme rundt hele landet, enten di-eselen er fraktet noen kilometer fra Mongstad utenfor Bergen og inn til sen-trum, eller med båt til Oslo og videre med tankbil til innlandet. Prisen skal være den samme i Hammerfest og Lin-desnes.

Dieselprisen30 prosent av drivstoffprisen er i realiteten oljeselskapets kostpris, og oljesel-skapet skal tjene det samme uansett om råoljeprisen er lav eller høy. 10 prosent er avansen bensinselskapene kan variere pumpeprisen med. Pumpeprisen kan derfor ikke gå ned med 50 prosent selv om råoljeprisen gjør det. Dieselprisen har likevel gått kraftig ned i forhold til hva en drivstoff-forhandler egentlig kan variere prisen med.


DIESELRÅ OG BILLIG

NEDSTRØM I praksis betyr nedstrøm at all aktivitet fra oljeraffineri, til distribusjon fra hovedan-legg, markedsføring av produktene og salg av raffinerte produkter. Dessuten leve-ranse av drivstoffet frem til servicestasjonen, som også tilbyr forskjellige raffinerte drivstoff på pumpene. Lønn til ansatte inkluderes også.

Mange tror at råoljeprisen og dieselprisen er det samme. Slik er det ikke.

RAFFINERING

En sammenligning med andre råstoff og raffinerte produkter, viser at oljebransjen slett ikke er så profittorienterte som man skul-le tro. Torsk sløyd med hode over 3,18 kg koster pr. 1. februar 2015 fra Vest-Norske Fiskesalgslag kroner 11,80. Når torsk fra line deles opp til skiver, koster det 117 kr pr. kilo hos Møre Starfish. Kiloprisen på fiskekaker blir opptil 200 kroner, men da er det 100 prosent ren fisk. En kilo torsk er altså relativt rimelig, mens en fiskekake i fiskedisken blir mange ganger dyrere, fordi produktet er raffinert. Man kan tenke seg hva det koster å lage en oljerigg, bore etter olje, frakte oljen til land og raffinere denne.

TI PROSENT GÅR TIL FORHANDLEREN60 prosent av prisen er avgifter. Disse er: Veibruksavgift (tidligere bensin/dieselavgift), CO2-avgift og merverdiavgift. 30 prosent av drivstoffprisen (i Norge) er innkjøpsprisen, etter oljeboring og raffinering av råoljen, tankanlegg, drift/vedlikehold, ansatte, samt transport.


DRIVSTOFFBØRSEN: Store svingninger i råoljeprisen gjør ikke nødvendigvis utslag i dieselprisen på pumpen, fordi det er PLATTS-børsen som bestemmer hva det raffinerte produktet skal koste, og etterspørselen etter diesel er konstant. Foto: NLF/Koksvig

PROFITTEN: Hvis én liter diesel koster 10 kroner er tre kroner innkjøps- og produksjonspris. Én krone er fortjenesten til oljeselskapet. Foto: NLF/Koksvik

STATEN: Det kan være interessant å merke seg at oljeselskapene har satt ned prisen ganske mye når vi vet at 60 prosent av kostprisen går til staten. Foto: NLF/Koksvik

REGNESTYKKET: Oljeselskapene tjener det samme enten prisen på råolje går opp eller ned. 60% av drivstoffprisen går direkte til staten. Det er altså bare litt igjen å variere med. Foto: Tore Bendiksen.



TØMMER MOT NYE HØYDER

Vegdirektoratet foreslår at tømmertilhengere, som er utstyrt med elektronisk stabilitetskontroll,

ikke skal ha høydebegrensning.

Det var under årets NLF-tømmer- seminar at Henning Fransplass fra Vegdirektoratet presenterte kunn-gjøringen om at Vegdirektoratet nå vil gå inn for økt lastehøyde for tømmer-transport.

Nye utregninger- Ingen høydebegrensning betyr i prak-sis 4,5 meter, sier Rune Damm, som har samarbeidet med Skogeierforbun-dets Dag Skjølås for å komme frem til nye løsninger for lastehøyden. Veg- direktoratet har vært positive til for- slagene, men en av forutsetningene måtte da være bruk av elektronisk stabilitetskontroll, ESC, også kalt RSS.

Stabiliteten og vridbarheten i tøm-merhengerne er problemet. Når ESC er i bruk vil systemet sørge for å gripe inn hvis krengningen blir for stor, men systemet er slik at det ikke slår inn før det er nødvendig.

ESC– Vi ønsker at det skal være ESC (RSS) på fire- og femaksler også. Derfor vil vi ha krav om ESC på femakslet tømmertilhen-ger i forbindelse med fri lastehøyde. Sik-kerheten må komme først, sier Fransplass.

Gladmelding– Forslaget som nå sendes på høring vil, når det blir vedtatt forhåpentlig i løpet av 2015, kunne bidra til bedre lønnsomhet og bedre miljø ved at selskapene får med seg mer tømmer på færre biler, spesielt i perioder og områder med tørt virke. Det betyr bedre kapasitetsutnyttelse, lavere utslipp og bedre lønnsomhet. Dette er NLF svært godt fornøyd med, sier admi-nistrerende direktør i Norges Lastebilei-er-Forbund, Geir A. Mo. Det er nok et eksempel på at NLF får gjennomslag og dessuten viser det viktigheten av å bygge allianser med andre for å få det til, avslut-ter Mo.

FORSLAGTIL HØRING

Forslaget, som skal sendes ut på høring

i løpet av februar, vil inneholde følgende:

• Tømmertilhengere som er utstyrt med elektronisk stabilitetskontroll har ingen høydebegrensning

• Tømmertilhengere uten ESC med fem aksler kan ha en maksimalhøyde på 4,20 meter

• Tømmertilhengere uten ESC med fire aksler får ikke høyere maksimalhøyde enn det som er gjeldene i dagens regelverk, altså 4,00 meter

De nye regleneFra 1.november 2014 ble det innført obligatoriske krav til at alle nyregistreringer av til- hengerer gruppe O3 og O4 skal være utstyrt med elektronisk stabilitetskontrollsystem (ESC). Unntatt fra dette kravet er tunge kjøretøy som har fire eller flere aksler.

1

• Dedikerte biler for transport av AdBlue®

• Bilens leveringsutstyr er godkjent av Justervesenet for kjøp og salg• Leveringsseddel sendes deg på mail i det øyeblikket leveransen er foretatt• Faktura som pdf fil på mail

Vi leverer også Air1® (AdBlue®) i følgende emballasje:• 10 liter kanner, 200 liter fat og 1.000 liter IBC• Vi leier gjerne ut en tank til deg, 5.000 eller 9.000 liter.

Vær sikker på kvaliteten når du kjøper AdBlue®, dette er svært viktig! Produksjonen og transporten av Air1® i Norge er godkjent av VDA Qualification process.

Air1® er et registrert varemerke som tilhører Yara International ASA. AdBlue® er et registrert varemerke som tilhører VDA (Verband der Automobileindustrie e.V)

Vi leverer AdBlue® i bulk over hele landet – til dine egne tanker eller IBC’er

Ønsker du et godt tilbud, ta kontakt med Edgar Borge, tlf.: 404 65 722. E-post: [email protected], www.air1.info eller www.yara.com

1. HØYDEJUSTERING: Dag Skjølås (Skogeierforbundet), Henning Fransplass (Vegdirektoratet) og Rune Damm (NLF) har samarbeidet om å finne nye løsninger for å kunne øke høyden på tømmerlass. Foto: Tore Bendiksen/NLF

2. SVERIGE I FRONT: Ulrik Långberg kunne fortelle norske tømmertransportører hvordan man gjør det i Sverige. Høyde, bredde og vekt er noe vi lærer av svenskene. Foto Rune Damm

3. NOE Å LÆRE: Arnfinn Eriksen har gitt seminaret hvem/hva/hvor/hvordan-oppskriften i kontroll av vogntog. Foto: Rune Damm

4. MYE INFORMASJON: Seminardeltakerne mente at årets tømmerseminar var meget godt gjennomført. Foto: Tore Bendiksen

2

4

3



FINALE-LAGENEDette er de fem verk-stedsteamene som møttes i landsfinalen:Dieselkameratene fra Narvik (blå gensere) Teamleder Stein Otto Løknes, Alf Løknes, Jonas Nilssen, Mats Nilsen og Bjørn-Helge Jakobsen. Distriktsjef Frank Nystad var med som coach.

Topp Fem fra Borgeskogen (røde gensere) Teamleder Walter Hansen, Trond Linnerud, Gunne Stokland, Jørn Stokland og Tormod Harm. Distriktsjef Petter Nordnes var med som coach.

Etanol Gjengen fra Råde (grønne gensere) Andreas Nygård, Christoffer Foss, Morten Johansen, Lars Erik Ruud og Gudmann Gudmannsson. Distriktsjef Kjell-Inge Holt var med som coach.

Team Motorstopp fra Tromsø (svarte gensere) Teamleder Steve Lind, Knut Øverli, Jørn Høiseth, Anders Storvik og Sindre Skjold. Distriktsjef Jørn Nystrand var med som coach.

Team Stryn fra Stryn (gule gensere) Teamleder Joar Lunde, Bjørn Tore Helle, Ole Bjørn Lunde, Christian Sølvberg og Kurt Ove Stensaker. Verksmester var Edvard Årnes var som coach

• Top Team er en ferdighetskonkurranse som gjennomføres annet hvert år i Scania. • Kravet til tekniske ferdigheter gjør at kontinuerlig faglig oppdatering og godt samarbeid mellom

verksted og delelager er nødvendig. • Hensikten med konkurransen er utvikling av kunnskap, kompetanse og lagarbeid. • Det er totalt 8 000 deltagere fra 60 land som deltar.• Den internasjonale finalen med 12 lag skal være i Södertälje i Sverige i desember.

FAKTA:

TOPP FEM: Disse lagene deltok i Norgesfinalen. Foto: Scania

«Dieselkameratene» fra Narvik banket både «Etanol Gjengen» og «Team Motorstopp» og er klare for

finalen i Scanias verkstedkonkurranse.

De skal dermed til Slovakia for å kjempe i en av tre europeiske del- finaler i konkurransen «Scania Top team» mars etter å ha slått 36 andre verksted-lag i Norge.

For å stille best mulig forberedt til den tøffe konkurransen, og for å øke

sjansen til å avansere til verdens- finalen i Södertälje i desember, vil laget få videre oppfølging og trening av instruktører fra Norsk Scanias Kompetansesenter på Kløfta, som også stod for gjennomføringen av den norske finalen.


BLÅ SEIER: Scanias beste mekanikere er fra Narvik.

Foto: Scania

DIESELKAMERATER TIL

TOPPS

Se hele udstillerlisten og print din gratis billet på transport-messen.dk

Mød os på:

Skandinaviens største indendørs transportmesseTransportmessen byder på udstillere inden for lastbiler, opbygninger, trailere, kraner, renovation, tilbehør, serviceydelser og meget mere.

# Årets Opbygning# Årets Transportfest# RC Trucks

# Brændstofkonkurrence# Politisk Debat# Veteranbiludstilling


80 BEDRIFTER MED PÅ LAGETEtter at Trygg Trailer ble landsdekkende i fjor

har det vært høy aktivitet i prosjektet.

Tekst og foto: MONICA KNOFF [email protected]

ANSVARLIG: Vibeke Grimstad er prosjektleder.

For ett år siden ble det bestemt at Trygg Trailer skulle bli et landsdekkende pro-sjekt. Suksessen fra nord skulle videre-utvikles, og i fjor høst ble prosjektet sparket i gang.

Stor interesseI prosjektet inngår Statens vegvesens samarbeid med bedrifter som får en kort innføring i sjekk av dekk og kjettinger slik at de kan sjekke vogntog som kom-mer til bedriften. Så langt har interessen for å være med vært stor.

- I den tiden prosjektet har vært landsdekkende, har vi inngått avtaler med 80 be-drifter, sier prosjektleder Vibeke Grimstad.

– Vi har også opplevd stort engasje-

ment og interesse internt, noe som er nøkkelen til suksess.

– Det har vært veldig trivelig å besøke bedriftene. Vi blir godt mottatt og det er en tydelig interessert og engasjert gjeng, sier utekontrollør Kjell Johansen som koordinerer arbeidet i Region midt.

VidereutviklingTrygg Trailer skal gå som et fireårig pro-sjekt.

– Mot slutten av årets vinter blir det viktig å evaluere det arbeidet vi allerede har gjort, sier Grimstad.

-– I tillegg utforsker vi andre arenaer hvor vi kan samarbeide både med bedrif-ter og med transportbransjen.

FAKTA

• Statens vegvesen gir bedriftene informasjon og en enkel opplæring i hvordan de kan sjekke mønster-dybde, vinterdekkmerking og kjettinger. Vegvese-net har også utarbeidet informasjonsmateriell til sjåfører og transportører på flere språk, som bedriften distribuerer.

• Bedriftene som er med må sørge for å kunne følge opp initiativet og lage egne rutiner og retningslin-jer for oppfølging av feil og mangler de oppdager.

• Trygg Trailer vil videreutvikles til også å omfatte andre samarbeidstiltak med bedriftene og andre aktører innen transportbransjen.

DETTE MENER NLF

NLF mener det er mye bra i prosjektet Trygg Trailer (TT), men stiller likevel spørsmål

om det er bra nok.• Er det riktig å bruke så mye ressurser

– og vil det ha en effekt?

• NLF frykter det blir for mye prat og for lite handling.

• NLF ønsker handling, klare regler og at ansvaret for transportkjøper/vare-eier blir tydelig.

• NLF vil ikke ha sjåfører uten tilstrek-kelig opplæring og kompetanse til å ferdes på norske vinterveier.

• NLF ønsker et Transportpoliti bestå-ende av politi, Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, tollvesenet og skattemyndighetene.

– Vi mener også at TT må sørge for at folka på rampene, som skal telle kjet-tinger og måle dekkmønster, også sjek-ker at sjåføren faktisk kan legge på kjetting, samt at TT i møte med bedrif-ten bruker tid på å gjennomgå bedrif-tens ansvar for hvilke transportører de bruker, sier administrerende direktør Geir A. Mo i NLF.

BAKGRUNNStartet opp på privat initiativ (bedriften Nova Sea) i Nord-Norge. Flere bedrifter ønsket det samme tilbudet, og i 2014 ble Trygg Trailer

som landsdekkende samarbeidsprosjekt for-ankret i Nasjonal tiltaksplan for trafikksik-

kerhet på veg. Trygg Trailer er et samarbeidsprosjekt

mellom Statens vegvesen og transportkjøpe-re. Bedriftene får informasjon om vinterdekk- og kjettingkrav av Vegvesenet og kan foreta en enkel sjekk av «sine» vogntog. Vogntog

som kommer til bedriften og ikke er godt nok rustet, kan bli nektet last.


TILFREDS: Per Arne Lunn fra Lillehammer har kjørt lastebil i 41 år. Han forteller at han har et godt forhold til både politi og vegvesen, men at denne saken er litt spesiell.

LOT SEG IKKE SKREMME

Per Arne Lunn (61) fikk 12 000 kroner bot for ikke å ha stoppet for kontroll. Den slapp han etter at NLFs mannskap kom på banen.

NLF HJELPER

DEG


Denne dagen hadde han lastet semien med pukk på Lillehammer Pukkverk, og satt kursen mot Biri Travbane der lasset skulle leveres. Før han tippet lasset stoppet han ved Vegkroa på Biri for å ta en kopp kaffe, før han fortsatte de 700 meterne til leveringsadressen.

Tippet lassetEtter kaffe med «någgå attåt» kjørte han brua over E6, rygget på plass, slapp ned baklemmen og startet å tippe. I det puk-ken er i ferd med å rase av bilen kommer det en mann opp på siden av førerhuset til Lunn.

– Han viftet med hendene, og jeg forsto jo at han ville noe. Selv om han ikke presenterte seg så kom det jo fram at han ville at jeg skulle slutte å tippe umiddelbart, forklarer Lunn.

– Men, det er ikke bare å slippe 30 tonn rett ned på ramma, legger han til.

Prøvde å stoppe hamMannen som kom på uventet «besøk» var fra utekontrollen til Statens vegvesen.

– Han hevdet at de hadde ligget bak meg og prøvd å få meg til å stoppe blant annet ved å bruke «gul-lampene», men jeg hadde ikke sett noe som helst, forteller 61-åringen.

På den 700 meter lange strekningen er det flere krappe svinger, og Lunn mener at Vegvesenets kontrollpatrulje umulig kunne ha vært bak ham med roterende gullys uten at han hadde lagt merke til det.

– Dette er dessuten et anleggsområde med mange gule lamper som blinker hele tiden, forteller Lunn.

VektlappDen erfarne lastebilsjåføren visste godt hvor mye vekt han hadde på bilen. Han vet også at pukk har en lav egenvekt og at lasset kan virke ruvende ved et kjapt øyekast.

– Jeg hadde jo vektlappen fra lastinga, men den var ikke av interesse for kon-

Tekst og foto: STIG ODENRUD [email protected]

«Det er ikke bare å slippe 30 tonn rett

ned på ramma»Per Arne Lunn

VAR SIKKER: – Hadde jeg hatt overvekt ville jeg jo aldri ha stoppet og drukket kaffe før jeg tippet lasset, sier Per Arne Lunn.

NLF HJELPER

DEG


Takker NLFNLFs regionsjef Guttorm Tysnes og advokat Morten Pedersen har vært aktive støtte- spillere for Per Arne Lunn i denne saken.– Jeg kan ikke få rost dem nok for både

brevskriving og rådgivning i prosessen. Det er ingen som kan måle seg med den hjelpen NLF har gitt meg, sier en svært takknemlig Lunn.

KART: Avstanden fra vegkroa på Biri til tipp-plassen er cirka 700 meter. Grafikk: NLF

trolløren. Han gjorde kort prosess og ga meg en bot på 12 000 kroner, i tillegg til politianmeldelse for ikke å ha stoppet for kontroll, sier han.

– Hadde jeg hatt overlast på bilen hadde jeg jo ikke stoppet for å ta en kopp kaffe på kroa før jeg tippet lasset, legger han til.

PolitiavhørLunn nektet å vedta forelegget, og dermed måtte han stille til politiavhør på Gjøvik.

– I dette avhøret kom det fram at politiet hadde inntrykk av at jeg hadde kjørt forbi en kontrollpost og unnlatt å stoppe, men den misforståelsen fikk vi ryddet av banen, forteller han.

Han viste også til vektlappen fra pukkverket på Lillehammer, og at også de hadde sin kopi, hvis politiet følte behov for å dobbeltsjekke.

Så langt gikk det ikke. Noen få dager etter politiavhøret kom det brev i posten. «Forholdet er henlagt etter bevisets stilling».

Klare kravDette skriver lagdommer Bjørn Engstrøm i boka «Vegtrafikkloven og trafikkreglene – kommentar- utgave – 5. utgave» som ble utgitt på Universitetsforlaget i 2012:

«Føreren har plikt til å stanse for kontroll «når det kreves». Et vilkår for stanseplikten må være at politiet eller tjenestepersonen klart tilkjennegir at føreren skal stanse for kontroll. Blikkontakt mellom fører og kontrollør vil vanligvis ikke være nok.Det er ikke noe påbud, etter Vegtrafikklovens § 10, at kontrollen utføres av uniformert personell. Men det må gjøres klart at kontrollen utføres av politi eller regionvegkontor. Særlig politi utfører en del kontroller med sivilt personell. Det må da markeres med stoppspak påført «poli-ti» at det er politikontroll. Likeledes må det være tilstrekkelig at det markeres med sirene eller blinkende blått lys at vedkommende det gjelder skal stoppe for kontroll.»

Gjengitt med tillatelse fra Universitetsforlaget.

SKRYT OG TAKK: Guttorm Tysnes (t.v.) og Morten Pedersen får ros fra Per Arne Lunn for hjelpen de ga ham.


Nistad Transport har 35 sjåfører og er dermed en mellomstor transportbedrift i norsk målestokk.

– Vi bruker Dynafleet i bilene, iPad til kommunika-sjon med sjåførene, og På riktig side, som er hold-ningskampanjen til IF og NLF i bunn, sier daglig leder Gitle San-de.

Gir æren til sjåføreneEtter to år kan bedriften vise til oppsiktsvekkende resul-tater gjennom de målene både bedriften og sjåførene fokuserer på, som er bedre trafikksikkerhet, en bedre hverdag for sjåførene og omdømmebygging for bedriften.

– Men, dette hadde ikke vært mulig uten sjåførenes innstilling, sier Sande.

Gode resultater– Vi hadde en innsparing på cirka fire prosent fra 2012 til 2013. Det betyr at forbruket ble redusert med 50 000 liter diesel fra 2012 til 2013. I besparelse blir dette rundt 500 000 kroner. Fra 2013 til 2014 har vi redusert forbruket ytter-ligere med to prosent, som tilsvarer 25 000 liter og 250 000 kroner. Totalt i de to årene etter at vi begynte med systematisk oppfølging gjennom Dyna-fleet har vi hatt en samlet reduksjon på ca. 125 000 liter. Det tilsvarer over 1,2 millioner kroner, sier Sande. Vi har dessuten spart miljøet for 200 tonn med unødvendig CO2-utslipp, legger han til.

Konkurranse mellom sjåføreneJohnny Øen er tillitsvalgt og mener arbeidsmiljøet er blitt enda bedre med

den konkurransen det ligger i å kjøre mest mulig økonomisk.

– Det viser seg at du ikke kommer raskere frem selv om farten og

stressnivået senkes. Det er mye å hente på å slippe

opp gassen før svingen, trille igjennom, for så å gi forsiktig gass igjen ved utgangen, i stedet for å kjøre for fort,

bremse mye og gi mye gass, sier Øen. – Vi tar ingen sjanser, sier

Dag Gøran Olsen, som stort sett har hverdagen sin på smale vest-landsveier, fra Sande til Trondheim eller sørover til Bergen.

– Ved å legge om til en mindre stres-sende kjørestil er hverdagen blitt enklere. Når vi kjører av fergen, slipper vi personbilene frem og kan kjøre i vårt eget tempo. Vi kommer like fort frem, men er mindre stresset, bruker mindre diesel, bremser og dekk, sier Olsen. Materiellet er dessuten bra med innven-dig komfort, som mikro, kaffetrakter, og fjernsyn legger han til.

Trafikksikkerhet og komplimenterÅ ha 80 km/t-skiltet på hengeren forplikter. Lastebilens speedometer er nøyaktig, mens personbilen, som kjører bak kan ha 85 km/t på sitt speedometer.

– Vi kan ikke bry oss med dette, sier Olsen. Personbilens speedometer skal vise litt for mye.

– Vi får mye komplimenter uansett. Det er mange som «haiker» med oss. De vil ikke kjøre forbi. Å ligge bak lastebilen er trygt, og erfarne bilister vet at lastebilen kommer til å nå fergen, sier Øen.

Suksess-oppskriften:

1,2 MILLIONER KRONER I GEVINST

Nistad Transport AS har spart 125 000 liter diesel på to år.

PÅ RIKTIG SIDE: – Reduserte skadekostnader medfører reduserte forsikringskostnader og en helt annen forhandlingsposisjon

når årlige avtaler skal reforhandles, sier daglig leder i Nistad Transport AS, Gitle Sande. Foto: NLF

FÆRRE SKADER: – Før vi begynte med prosjektet hadde vi hele tiden mange speil på lager. Nå ligger de og støver. Sjåførene passer bilene som om

de var deres egne. Det er kamp om både å ha den fineste bilen, og å kjøre mest økonomisk, som igjen gir færrest verkstedsbesøk, sier tillitsvalgt i Nistad Transport, Johnny Øen. Foto: Nistad

MINDRE STRESS: – Våre biler kjører et jamt snitt på 60 – 62 hele året. Vi kommer fortere frem ved «å senke hastigheten». Jeg er fortsatt opplagt

når helgen kommer, slik var det ikke før, sier Dag Gøran Olsen. Foto: Nistad

MEDGANG: Nistad Transport AS mener at kjørestilen har redusert dieselforbruket, dekkslitasje og annet vedlikehold. En gammel tommelfingerregel sier at 1 krone spart i drivstoff er 1 krone spart i vedlikehold. Foto: Nistad


SIKRING AV KJØRETØY OG SJÅFØR NÅ FOR 399,- PR MND*• 24/7 overvåkning av lastebilen• Tilkoblet FG-godkjent alarmstasjon

Unik Norsk-patentert alarm for sikring av lastebil, sjåfør og last. Alarmen fastmonteres i bilen og inneholder en rekke funksjoner som GPS-sporing, velte og kollisjonssensor og akustisk innbruddsalarm. I tillegg kan en rekke sensorer tilkobles for sikring av dieseltank, gass-sensor, skallsikring, kameraovervåkning og temperaturmåling.

Alarmen finner du hos www.mpx.no/lastebil eller ved å sende en mail til [email protected] (* pris inkl abonnement fra Safe4, se øvrige betingelser for leieavtale på www.mpx.no/lastebil)


Konklusjon – Slik markedet har utviklet seg de siste årene med sterkt prispress og i realiteten nedgang i markedspriser, er vi nødt til å fokusere på alle kostnadsreduserende tiltak. Vi er svært glade for at også våre sjåfører ser de muligheter som dette gir for å trygge sine arbeidsplasser. Uten en god og lojal arbeidsstyrke ville vi ha hatt problemer med å skape den økonomien som er nødvendig for å kunne utvikle oss videre og fremstå som seriøs tran- sportleverandør, avslutter Sande.

Skadestatistikken til Nistad Transport har vært lav, men har hatt en klar forbedring. I 2014 endte det med en reduksjon i skader på rundt 70 prosent i forhold til 2013. Dette er en utvikling som både Nistad og forsikringsselskapet er godt fornøyd med.

Tekst: J. KRISTIAN BJERKE [email protected]

På flere veistrekninger kommer takst- økninger som julekvelden på kjerringa.

Fylkesleder I NLF Oslo og Akershus, Harry Nilsen, jobber daglig med opp- gitte medlemsbedrifter som sliter med uforutsette og plutselige takstøkninger på riksveien.

Nilsen tok nylig opp saken i et møte

med fylkesordfører Anette Solli (H) i Akershus.

Hun forsto at dette er et problem for NLFs medlemsbedrifter og at de trenger forutsigbarhet på dette området. Hun kunne ikke love lavere satser, men ville ta opp varslingstiden for takst- økninger.

Lite penger til vedlikehold i ØstfoldStatens vegvesen i Østfold ved veisjef Roar Midtbø Jensen, inviterte brukere til veimøte i januar.

NLF, busselskapene, NAF og et par andre dukket opp i vegvesenets nye lokaler midt i Moss’ trange bygater. I tillegg stilte Bastø-Fosen og orienterte om nye ferger og bedret regulari-tet. NLF og SVV ble fort enige om at midlene til veivedlikehold er altfor få i fylket, og at prioriteringene derfor blir tøffe. Midtbø Jensen var imidlertid tydelig på at han og hans medarbeidere både ønsker, og setter pris på innspill og forslag fra brukerne. TRENGER PENGER: Midlene til vedlikehold er for få i Østfold. Foto: Stig Odenrud

PLUTSELIG ØKNINGI BOMAVGIFTER

FORSTÅR: Anette Solli forstår problemet, men vil ikke love noe som helst. Foto: Akershus fylkeskommune

REGION 1ØSTFOLD OG

OSLO/AKERSHUS



REGION 2HEDMARK/OPPLAND

Gode råd fra lastebileieren – Vi er godt fornøyde med lærlingene vi har hatt hos oss, sier Sindre Kristiansen. Han er daglig leder i PE Kristiansen Transport. Firmaet har 15 biler og 40 ansatte og ble startet av Sindres bestefar i 1959. PE Kristiansen AS er også hovedaksjonær i Gudbrandsdal Frakt AS. – Vi tar inn lærlinger fordi vi ønsker å bidra til rekrutteringen i bransjen. Lavt fravær på skolen, engasjement og interesse for faget er viktig når vi velger blant ungdommene, sier Sindre, som gir følgende råd: – Vær aktiv selv og søk transportbedriftene om lærlingplass. Engasjer deg, og når du får jobb kommer du alltid til avtalt tid.

GODE RÅD: 21 år gamle Tore Slåsletten ga gode råd til undommene på lærlingdagen på Rudshøgda. Her sammen med daglig leder Per Steinar Brendløkken fra Opplæringskontoret på Otta. Foto: Guttorm Tysnes

– Jeg kan garantere at dere får en spennende og morsom jobb hvis dere blir sjåfører!

Tore Slåsletten (21) fra Fåvang fortalte 150 ungdommer om livet bak rattet. Hans innlegg satte en ekstra spiss på en vellykket lærlingdag på Rudshøgda.

Historiens første lærlingdag for transportbransjen i Innlandet var et samarbeid mellom opplæringskontorene og NLF. Auditoriet i det gamle Prøysenhuset ble fylt til siste plass av elever fra Otta, Dokka, Lena, Hamar og Våler – samt interesserte

lastebileiere. De flunkende nye lastebilene utenfor, vekket også stor interesse.

Ansvar– Selv om du er ung, kan du fort få ansvar – hvis du er villig til å ta ansvar. Du må være interessert, engasjert og ta vare på utstyret. Du kan bli sendt av gårde med et vogntog til 2,5 millioner kroner og last til samme verdi. Det er klart at du får noen utfordringer.

– Ikke skremt?Vi spør Slåsletten om han blir skremt av å ha såpass stort ansvar. – Nei, svarer han, men jeg tenker jo på at hvis noe ryker eller jeg havner utenfor vegen, så blir for-tjenesten borte.

FamiliebedriftTore kjører i familiebedriften som eies av bestefaren Asbjørn Slåsletten. 67-åringen er fortsatt aktiv. Tore og faren Kai Henning kjører hver sin semitrailer. Hovedsakelig trelast fra Bergene Holm på Skarnes til Trønde-lag og Møre og Romsdal. 21-åringen har flunkende ny trekkvogn og en nesten ny tralle.

– Jeg har vært med og bestilt begge deler selv. Scania R580 Euro 6 og jum-botralle med åpning på begge sider. Topp utstyr som fungerer perfekt til vårt bruk, forteller han.

SIMULATOR: Den nye kjøresimulatoren var veldig populær. Ole Meier Martinsen var en av mange som fikk prøve den.

VISTE VEI: Tore Slåsletten lovte alle en morsom og hyggelig jobb.

FULL SAL: 150 ungdommer møtte frem på lærlingdagen.

Tekst og foto: GUTTORM TYSNES [email protected]

TORE VISTE VEG PÅ LÆRLINGDAGEN


REGION 3BUSKERUD, VESTFOLD

OG TELEMARK

REGION 3BUSKERUD, VESTFOLD

OG TELEMARK

HAUKELI OG HEMSEDALE134 og rv 52 foreslås som beste alternativer vest-øst i en nasjonal sammenheng.

Det er konklusjonen fra Statens vegvesen.

Tekst og foto: OLAV KLASSON VEFALD [email protected]

Vegvesenets utredning av beste hoved-forbindelse vest-øst ble lagt frem i slut-ten av januar. Konklusjon: ikke én hovedåre slik statsråden optimistisk hadde bedt om, men to.

De to rutene som anbefales prioritert er E134 over Haukeli og rv 7/52/E16 over Hemsedal.

Utrederne fastslår at alle forbindelser over fjellet har både regionale og lokale oppgaver, men de har lagt til grunn det nasjonale hensynet. Lastebilnæringen i region III vil trolig se løsningene som veldig gode og fremtidsrettet.

Bergen-Oslo på hjul: Fire timer?SVV konkluderer med at de anbefalte hovedvegforbindelsene betjener ulike områder og at de til sammen gir mindre sårbarhet og større pålitelighet. Sam-funnsøkonomisk analyse tilsier en lang-siktig strategi der E134 gis høyeste pri-oritet og at det planlegges med en trasé fra E134 via Odda og Jøsendal til Ber-gen. På østsiden av fjellet er det et par alternativer, enten via Seljord eller Rauland. Med helt ny trase via Rauland vil man ideelt sett korte reisetiden Oslo-Bergen til rundt fire timer.

E134-linjen sees i sammenheng med den pågående utbygging av ferjefri E39 Stavanger-Bergen og vil dermed kunne betjene svært store næringsområder på begge sider av fjellet ettersom også til-knytningen fra Seljord mot havner i Grenland og Vestfold er en arm

Hemsedal: Bygges ut med forbindelse Sogn og Fjordane og SunnmøreFagfolk fastslår at E134 ikke kan bli eneste hovedvei. En robust løsning foreslås ved å bygge ut Hemsedal- forbindelsen. Denne traseen er av man-ge lastebilsjåfører en foretrukket rute allerede med dagens standard. Videre utbygging her gir også en raskere for-bindelse Oslo-Bergen, og mulighet for fornuftig utbygging nordover til Sogn og Fjordane og Sunnmøre.

I disse dager legger SVV og Jern- baneverket også frem en innstilling om østre del av denne traseen, nemlig, E16 over Ringerike. Dette er en trasé med mange historiske og lokale snuble- tråder.

TidsperspektivNå skal ekspertutredningen til vurde-ring i departementet før det enten blir en separat Storingsmelding eller det blir som en del av NTP som skal behandles i 2017. Parallelt med dette settes det i gang KVU, iallfall for de forskjellige løsningene for E134.

Når kan vegene stå ferdig? En offen-siv statsråd Solvik Olsen uttaler til Haugesunds Avis «forhåpentlig mellom 2025 og 2030».

Ting tar tid, men la oss håpe at lokalinteressene ikke får overskygge nasjonal satsing, iallfall.

Medlemsaktiviteter De tre fylkesavdelingene er samstemmige om at noe nytt må tenkes når det gjelder medlemsaktiviteter. Fremmøtet på høst- møtene har vært jevnt synkende. Derfor vil vi i år følge eksempelet til mange av våre

kollegaer og organisere et seminar i forbindelse med utenlandstur til høsten. Felles for hele regionen og med tilbud både for lastebileieren og hans/hennes ledsager. Tid og opplegg er under fastsettelse.

Men noen tiltak er så populære at de gir seg selv fortsatt: Pensjonisttur (august) og julemiddag i Vestfold NLF. Her blir det også et vårmøte av mer faglig art.

VIKEPLIKT: Økt trafikk på E134 gir større grunn for vikeplikt her.

VEGSKILLE: I Gol anbefales det å velge Hemsedalsvegen.

NLF MAGASINET 2015 • NR 3 45

REGION 4AUST-AGDER, VEST-ADGER

OG ROGALAND

Nye sjåfører klare i juniSammen med Agder Storbilskole, Maskin Entreprenørenes Forbund og NAV er NLF i gang med et CE-kurs. Det er ikke et vanlig CE-kurs, men dette skal også inneholde mye om kunde-service, holdningsarbeid, «på riktig side», «dug-nad for færre skader», jobbsøkerkurs, bransje-kunnskap, og omdømme for å nevne noe. På det første møtet kom det 80 interesserte sjåføremner. Av disse gikk ca. 50 videre til et hurtigintervju. Av disse igjen gikk 29 videre til et to ukers forkurs. Her er det en blanding av teori og praksis i bil. Når det første kurset er ferdig skal maks 15 med til hovedkurset som varer fra februar til medio juni.

UNDER OPPLÆRING: I juni vil 15 potensielle sjåfører stå klare, til både fast jobb og sommervikariat. Foto: NLF

Årsmøte i ArendalSett av helgen 17. – 19. april til årsmøte for Rogaland og Agder. Vi fyller opp Tyholmen hotell og det blir sosiale samlinger både fredag og lørdag, i tillegg til de formelle årsmøtene. Lørdag 18. blir det en stor lastebilmesse i Arendal sentrum. Til våre medlemmer kommer det en formell innkalling. Samarbeidspartnere eller andre som ønsker å delta på noen av arrangementene kan kontakte Reidar Retterholt på 90773207 eller [email protected]

I APRIL: Snart er det klart for årsmøter og messe. Dette bildet er fra Arendal i 2012. Foto: Haukenes

Distriktsmøter Fredag 6. mars kl. 19.00 er det distriktsmøte for NLF Mandal og Lister, samt Vest-Agder øst på Spiseriet Lindesnes (rett ved E39 og rund- kjøringen). Det er E39 og siste utvikling av den som står på programmet. Det kommer minimum én stortingsrepresentant, samt at politisk leder for fylkesveiene er til stede. Påmelding til Reidar Retterholt på 90 77 32 07 eller [email protected]

NLF Vest-Agder var 22. januar invitert til å ha et foredrag om en del saker rundt vinterproblematikk for

samferdselsminister Solvik-Olsen.

Nå ble det slik at ministeren måtte i regjeringskonferanse og Bård Hoksrud kom i stedet. Det er kanskje den politi-keren som kan mest om vei her i landet. I tillegg kom også fylkessekretærer og Ingunn Foss som er stortingsrepresentant for Høyre i Vest-Agder. NLF utfordret på områdene:

1) Fokus på like konkurransevilkår 2) Økte kontroller 3) Vinterdekkbruk 4) Vinterkompetanse blant yrkessjåfører 5) Bruken av hjullås

Fylkesleder Kjell N. Nilsen hadde et godt forberedt innlegg om alle disse sakene, og

grep tak i de utfordringene som er spesielt i Vest-Agder langs E39 og mot Rogaland. Her er det flere utfordringer vinterstid.

Nilsen presenterte problemstillinger og kom også med konstruktive løsnings- forslag til utfordringene vi fikk skissert.

I tillegg måtte han ha en «vi-måtte- bare-si-det-post» der vi tydelig fikk se forskjellen på registrering av nybil på for-skjellige veistasjoner rundt i landet.

Kjartan Håkull og Tor Grinheim tok tak i utfordringene som bransjen har. Spesielt fikk politikerne se hva slags ut-fordringer et transportfirma som frem-deles kjører på utlandet møter.

MØTE MED HOKSRUD HOS HÅKULL

PÅ MØTE: Hoksrud og Foss. Fra venstre: Grinheim, Håkull, Foss og Hoksrud. Foto: NLF

Tekst: REIDAR RETTERHOLT [email protected]

Hyggelig takkI dette hyggelige brevet vi fikk fra Frelsesarmeen Grimstad stod det å lese:«Vi vil få lov å takke hjertelig for den flotte gaven på kr 10 740,- som ble gitt oss i forbindelse med Julegryta innsamlingen i år. Hjertelig takk. Gaven vil komme mange trengende til hjelp i lokalsamfunnet vårt!».


REGION 5HORDALAND, SOGN OG FJORDANE

OG MØRE OG ROMSDAL

Amperes jomfrutur «Ampere» er den første helt elektriske fergen i verden. Verdens første batteriferge Ampere er endelig på plass på fergestrekninga Lavik-Oppedal. Fergen er ennå ikke i normal drift. Den skal først testes inn mot ladesystem i to-tre uker før den blir satt inn i rute. Batterifergen har plass til 120 biler og 340 passasjerer, og skal gå med 10–12 knops fart mellom Oppedal og Lavik. Overfartstiden er på 20 min og ladingen er unnagjort på 10 minutter.

BERGENS-KONFERANSEN

Interessant nok er man enige om hvilke utfordringer vi står overfor: – en sterk befolkningsvekst.

Det mangler ikke på elendighets- beskrivelse når det kommer til byutvik-ling i Bergen og omegn. Dette kom frem på Bergenskonferansen 2015. Den omhandlet Bergensregionen frem til 2030.

Under debatten kom det frem at det overordnede blikket mangler. Skytter-gravskrig, dårlige prosesser, mangel på involvering, likevel er man enige om hvilke utfordringer vi står overfor: sterk

befolkningsvekst. Forbedre kollektiv-trafikken og bygge ut et bedre veinett må prioriteres fremover.

Suksessformelen i Stockholm, som Hans Gustav Wessberg fortalte om, går ut på at man må ha nytekning om finansiering og lokal innflytelse, felles avgjørelser på tvers av beslutningsnivå-ene, samt fokus på samarbeid og nytte, istedenfor kostnader. Stockholm har klart å løfte blikket.

Tekst: BIRTHE MINKEN

MINISTER: Ketil Solvik-Olsen holder innlegg. Foto: Birthe Minken

Mange medlemmer tok seg tid til å stille opp på Skei hotell i januar for å delta på medlemsmøte, der vi hadde fått besøk av markedsdirektør Kjell Olafsrud fra NLF sentralt og Thormod Gausdal fra Biltil- synet. Fylkesleder Rolf Olav Tenden åpnet mø-tet med informasjon om hva styret hadde jobbet med i 2014. Styret har vært svært aktive for å få frem fylkets synspunkter i alle fora, spesielt når det gjelder veipro-blematikken, tuneller og døgnhvileplas-ser. Medlemstallene stiger og dette er positivt. Det ble valgt tre delegater, og vi håper at mange melder seg på fylkesårsmøtet, som i år blir avholdt på Fjord Line. Tur/ retur Danmark 20.-22. mars. Markedsdirektør Kjell Olafsrud presen-terte «Hva kan NLF tilby – og hvordan bruke det»? NLF-medlemskapet gir deg tilgang til bransjeverktøy det er dumt ikke å utnytte. Vi fikk òg en kort opplæring i hvordan å lage sin egen hjemmeside hos NLF, uten kostnader. Thormod Gausdal fra Biltilsynet tok for seg kontrollerfaring, resultat av kontroll-virksomhet 2014, utviklingstrekk, bom-brikke og vinterdekk.

Medlemsmøte i Sogn og Fjordane

MØTE: Fra møtelokalet der det var samlet 35 deltagere. Foto: Birthe Minken

REGION 5HORDALAND, SOGN OG FJORDANE

OG MØRE OG ROMSDAL

NLF MAGASINET 2015 • NR 3 47

I januar har vi prøvd ut et nytt opplegg som vi har presentert for elever ved seks videregående- og én ungdomsskole i Møre og Romsdal.

Responsen har vært godVi kjører opplegget klassevis og aller først samler vi klassene for en presenta-sjon av opplæringskontoret, vi som job-ber der og de lærlingene vi har med. En liten filmsnutt forteller om jobbmulig-hetene de har dersom de velger en ut-danning i transport- og logistikkfagene.

Deretter spør vi om hvem som har trafikalt grunnkurs, hvem som har førerkort klasse B og om noen av dem har hørt om blindsone. Svært få vet noe som helst om dette.

Delte klassenEn gruppe er inne i klasserommet og

blir orientert om utdanningsveier både i yrkessjåførfaget og i logistikk, og om muligheten for både læreplasser og jobb etter endt fagbrev.

Gjennomgangen blir avsluttet med en konkurranse.

DemonstrasjonUte får de demonstrert blindsone, stopp-lengde og lastsikring. De får sitte i

lastebilen og ved selvsyn se hvor stor blindsonene er. Informasjonen de får, viser seg å være a-ha-opplevelser for de aller fleste. Elevene forteller ved avslut-ning av sekvensen at de synes de har lært noe svært viktig om det å ferdes i trafik-ken.

Kanskje vi også har skapt litt interesse for å kunne jobbe med transport og logistikkfagene?

Passasjer i storbilDess mer vi jobber med dette prosjektet, dess tydeligere går det opp for oss at alle ungdommer som kjører opp til førerkort klasse B, skulle ha hatt en obligatorisk time som passasjer i storbil.

Trafikkbildet er langt annerledes enn i en liten personbil. Det dreier seg om å være venner på veien. Med på laget må vi i dette prosjektet også få med oss Trygg Trafikk og fylkets trafikksikker-hetsutvalg.

FIKK DRAGET PÅ DE UNGEKarriereveiledning og trafikksikkerhet lar seg lett kombinere i møte med ungdommer.

BAK RATTET: Det var ekstra stas å sitte bak rattet i en stor bil.

Tekst og foto: DAGRUNN KRAKELI [email protected]

POPULÆRT: Ungdommene satte pris på «tungbilskolen» i Møre og Romsdal.


REGION 6TRØNDELAG

Da vedtaket ble fattet av Samferdsels- departementet var det mange som jublet. Ikke for tidlig. På E6 nordover i Trønde-lag og inn i Nordland har det vært store problemer med til tider blank is. Dette er et livsfarlig underlag. Påbudet kom i tide.

Nå skulle det vise seg at det ikke var så enkelt som man skulle tro å få dette til, i hvert fall i trøndelagsregionen. Dekkle-verandørene melder at det fortsatt er noen dimensjoner som ikke kan skaffes. Det er riktig nok snakk om noen få, og disse utgjør en meget liten del av transporten, men det er ikke nødvendigvis på grunn

av dette at enkelte av våre medlemmer merker problemene.

Mud and snowEt vinterdekk kan ha dårlige vinteregen-skaper selv om det er M&S-merket. Det rapporteres til oss om vinterdekk, som er harde som ishockey-pucker. Vi oppfor-drer derfor de i vår region, som er skep-tiske til sine vinterdekk, om å sjekke det-te mot STRO-listen (du finner den på internett). Listen forteller om hvilke dekk som er godkjent til bruk som vinterdekk i Skandinavia.

Samtidig opplever vi at medlemmer i vår region blir ilagt forelegg. Kontrollø-rene ser ikke M&S-merkingen, fordi den er på innsiden av dekket. Det spiller in-gen rolle at det er samme dekk på alle akslinger. Dette gir i utgangspunktet ingen mening, for kontrollørene skal kunne utvise skjønn, men man skal da samtidig være klar over at enkelte god-kjente vinterdekk har sommermønster og ligner derfor et sommerdekk. Kontrollø-rene må derfor kunne «se» merkingen. Et identisk dekkmønster er tydeligvis ikke nok – i hvert fall i Trøndelag.

VINTERDEKK TIL BESVÆR

Girteka vs. CoopCoop sier opp sine kontrakter med Girteka. Det vi lenge har påpekt som lovstridig og konkurransevridende, ser ut til å ha blitt en for stor belastning for Coop. Nå gjenstår det å se om Coop tar sitt samfunnsansvar på alvor. Det er nok av transportselskap som driver på samme måte som Girteka, så regionen er ikke beroliget før Coop velger seriøse samarbeidspartnere for fremtiden. Det er nok å velge blant.

Flott og billig KMV-systemDet er mange som sliter med å lage gode ru-tiner på internkontroll, HMS, osv. Her har vi som NLF-medlemmer et fantastisk verktøy som heter Kvalitet og Miljø på Veg (KMV).

Dette systemet er utviklet av næringen, for næringen. Her vil alle finne det som dekker behovet for sin bedrift. Det er bare å ta kontakt for en kort demonstrasjon. Billig er det også.

Årsmøte på StavDet er snart tid for årsmøte. Regionens årsmøte blir lørdag 21. mars på Stav Hotel.

Ønsker alle velkommen til møtet.FAKSIMILE: Oppslag på lastebil.no

22. januar.

Tekst: ROAR MELUM [email protected]

GUMMITRØBBEL: Det er svært store kvalitetsforskjeller på dekk. Foto: Rune Damm

Det er ingen tvil om at NLF ønsker vinterdekk på tungbilene og at det har vært en fanesak å få dette på plass.

ALTA

TROMSØ

HARSTAD

BODØ

KRISTIANSUND TRONDHEIMMOLDE

GJØVIK

OSLOMOSS

SKIENARENDAL

KRISTIANSAND

BERGEN

GEILO/GOLHAUGESUND

STAVANGER

ÅLESUND

MOSJØEN

VÅR KOMPETANSE ER DIN TRYGGHET

telefon: 02242 • www.transportkompetanse.no

Gjennom kvalitetsikrede tjenester gir vi den kunnskap og kompetanse som yrkessjåfører og maskinførere, samt det deres bedrifter trenger for effektiv drift.

Opplæring• Brukeropplæring av kjøretøy/maskiner – optimal bruk• Rutiner og bruk av digital fartskriver• Kjøre- og hviletidsbestemmelsene• Forskrift om arbeidstid for sjåfører/arbeidsmiljøloven• Lastsikringskurs, ulykkesberedskapskurs, løyvekurs• Truck – kran • ADR-kurs i alle klasser• Sikkerhetsrådgiver• Etter- og videreutdanning for

yrkessjåfører

Våre tjenester• Opparbeidelse og

oppfølgning av internkontroll systemer

• Opparbeidelse og oppfølgning av komplette HMS – KS system

• Bedriftsintern opplæring/oppfølgning• Dokumentert og sertifisert opplæring• Konsulenttjenester • Førerkortopplæring – alle førerkortklasser• AdmMit – Komplett drifts- og administrasjonsløsning for norske transport-,

entreprenør- og logistikkbedrifter

Transportkompetanse AS er lastebil næringens eget kompetanseselskap og NLFs hovedsamarbeidspartner. NLF er også deleier i selskapet noe som sikrer deg som NLF medlem ekstra gunstige tilbud på en rekke tjenester, herunder YSK og etterutdanning, kjøre- og hviletidsoppfølging, økonomisk rådgivning og det nye administrasjonsprogrammet for transportselskaper ADMMIT.


REGION 7NORDLAND, TROMS

OG FINNMARK

Hva var det vi sa?Det samme skjer i år igjen på veiene her i nord: Utenlandske vogntog kommer ikke frem på vinterføre og sperrer frem-kommeligheten for andre. Det gjør de uten at effektive tiltak er satt i verk.

Helse, miljø og sikkerhet gjelder ikke på nord-norske veier vinterstid.

Handlingslammet politiPolitikerne synes handlingslammet. NLFs forslag om egne vinterførerkort i Norge, ansvarliggjøring av transportkjø-per og forbud mot to-akslede trekkvogner vinterstid trenger lang tid for å komme gjennom den statlige kvern, og i EUs irrganger før noe kan skje.

Dermed starter man på null igjen, antakelig også foran neste vinter.

Utenlandsk dominansStatistikk som nylig er presentert av NRK viser at loggførte hindringer/uhell med vogntog i Nordland hittil i vinter var 132, hvorav 93 utenlandske. Stati- stikk fra Statens vegvesen indikerer at andelen utenlandske tungbiler er om lag 30 prosent i Nord-Norge, mens disse representerer 70 prosent av registrerte hendelser.

Unyansert statistikkLikevel hører vi fra tid til annen fra kon-trollører at norske transportører ikke er bedre enn utlendingene – forstå det den som kan.

I mange tilfeller hvor norske biler blir stående, skyldes dette hindringer ved at andre har fått stopp. Antakelig er det også forskjeller i de feil og mangler som avdekkes, og som har stor betydning for

trafikksikkerheten, uten at dette fremgår av statistikken.

Man kan også spørre seg om det er evne og vilje hos myndighetene til virkelig å få bukt med de problemer en del utlendinger skaper på norske veier. I tillegg til forskjel-ler i erfaring og ferdigheter mellom nor-diske og en del utenlandske sjåfører ved å ferdes på norske vinterveier, er det utvil-somt også kulturforskjeller som dessverre også gir seg utslag i kriminalitet – biltyve-ri, dieseltyveri, falske sjåførkort, bytte av skiver som registrerer kjøre- og hviletid, ubetalte bomregninger for å nevne noe.

Dette følges i liten grad opp og er dermed med på å legitimere slik virksom-het i vårt land og gir vår bransje dårlig anseelse.

Kapasitet?Enkelte i vår bransje synes også å være av den oppfatning at utenlandske transpor-tører med sine to-akslede trekkvogner og tvilsom dekkutrustning nærmest er en velsignelse for vårt land, og at norske transportører ikke har kapasitet til å over-ta større deler av markedet som i tilfelle ville ha ført til dyrere varer.

Dette er selvsagt ikke uten videre riktig. Her finnes muligheter, både for norsk lastebilnæring, jernbane og båt såfremt det legges bedre til rette for det både med hensyn til infrastruktur og organisering. Hva koster egentlig forsin-kelser og transportavbrudd det norske næringsliv og samfunn for øvrig som følge av mangler ved utstyr og manglende ferdigheter og kunnskaper hos transpor-tør? Dette bør med i regnestykket.

Mye braRett nok skjer det gledelige ting på veinettet i nord, for eksempel bygging av Hålogalandsbrua E6 ved Narvik, ut- bedring av E6 over Hamarøy og igang-setting av veipakker i Salten og Helge-land, i tråd med Nasjonal Transportplan 2014-23. Men dette tar likevel tid, og i mellomtiden synes det som om det er lite som kan gjøres for å bedre situasjonen.

Trøbbel med prioriteringAnsvaret for våre dårlige veier er pulveri-sert etter mange års unnfallenhet med både veibygging og vedlikehold. Selv om det er uenighet om prioriteringer, er like-vel alle enig i at trafikksikkerhet er viktig. Nye løsninger som for eksempel «Trygg trailer» hvor bedriftene påtar seg et an-svar for å sjekke dekk og kjettinger eller la tollvesenet gjøre det samme på grense-overgangene, kan bidra noe i så måte, men fritar ikke vegvesen og politi for sine kontrolloppgaver, hvor manglende kapa-sitet er svært synlig, også for dem man helst skulle hatt bort fra veiene våre.

Er ikke trusselen mot helse, miljø og sikkerhet som disse representerer på grunn av dårlig utrustning og ferdighet et godt nok argument for å få stoppet slike på grensen? Nok er nok!

Tilfreds med E6-planerDistriktssjef Herman A. Hansson er godt fornøyd med planene om at det skal bygges en helt ny E6 gjennom Sørfold i Nordland til sju til ni milliarder kroner. – For tungtrafikken er det viktig å få nye tunelløp som er bredere og høyere, men også fjerning av bratte stigninger og knappe svinger vil bety mye i forhold til fremkommelighet, sier Hansson.

Dagens tuneller er årsak til at mange skap blir ødelagt i møte med tunelltak og speil blir splintret i møte med andre store kjøretøy. – Når E6 gjennom Nordland har fått tilfredsstillende standard, er det tid for å gå løs på fergefri E6 over Tysfjorden. Det foreligger gamle planer for dette som nå må finnes frem og revideres, oppfordrer distriktssjefen.

NOK ER NOKUtenlandske vogntog er overrepresentert i hendelser på nordnorske veier.

DÅRLIG PÅ VINTERFØRE: Utenlandske vogntog utgjør 70 prosent av trafikkuhellene i Nord Norge.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Tekst: HERMAN HANSON [email protected]


REGION 7NORDLAND, TROMS

OG FINNMARK

Om næringen i fremtiden skal fremstå som serviceinnstilt og kundeorientert er det viktig å ha sjåfører som behersker norsk.

Mange av de unge som besøker vår stand er interessert i høre hva sjåføryrket innebærer og hvordan utdanningsløpet er for å bli sjåfør. Det er derfor viktig at NLFs medlemsbedrifter er bevisste på å ta inn lærlinger, noe som er en forutsetning for en fullført utdanning. Fagbrevet er et kva-

litetsstempel som kommer både arbeids- taker og arbeidsgiver til gode og bør vur-deres som noe mer enn yrkessjåfør-beviset.

Dagens unge er klar over at de er etterspurt i arbeidsmarkedet etter endt utdanning, og det er derfor viktig at vi som næring er på arenaen hvor kampen om den beste arbeidskraften kjempes.

Begge messene var godt besøkt, og utstillerne opplevde travle dager sammen med flotte ungdommer.

Siste del av E8 Skibotndalen planleggesStatens vegvesen og Storfjord kommune planlegger nå siste del av E8 Skibotndalen. Det er strekningen Riksgrensen- Rovvejohka som skal ut på høring i løpet av mai måned. Strekningen er på 19,6 km. Veien planlegges med 8,5 meters veibredde og hovedsakelig 90-sone. Distriktssjefen deltok nylig på en Ros-analyse for veistrekningen. Når strekningen er ferdig vil det være ny E8 i hele Skibotndalen. Det skal også bygges ny bru over Olderelv, og ny vei i Skibotn på 1,1 km.

Tekst og foto: ODD HUGO PEDERSEN [email protected]

FOKUS PÅ REKRUTTERINGRekruttering til sjåføryrket er et viktig satsingsområde for NLF. I i våre to nordligste fylker har

distriktssjefen deltatt på utdanningsmesser i Alta og Tromsø.


REGION 1Regionsjef J. Kristian BjerkeMosseveien 60, 1640 RÅDEMobil: 90 18 94 44Faks: 22 20 56 15E-post: [email protected]

ØSTFOLDFylkesleder Erik GraarudFredrikstad Transportforum ASTitangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTADTelefon: 69 35 72 72Mobil: 90 97 20 85Faks: 69 35 72 70E-post: [email protected]

OSLO/AKERSHUSFylkesleder Harry NilsenSørum Transport ASHaldenveien 338, 1923 SØRUMTelefon: 63 86 61 10Mobil: 90 82 80 29Faks: 63 86 61 19E-post: [email protected]

REGION 2Regionsjef Guttorm TysnesMidtstranda, 2321 HAMAR Mobil: 95 77 47 61E-post: [email protected]

Sekretær Mai G. SkjelsvoldMidtstranda, 2321 HAMARMobil: 41 45 19 55E-post: [email protected]

HEDMARK/OPPLANDRegionleder Odd HaakenstadOdd Haakenstad TransportBrovollvegen 73, 2730 ROAMobil: 90 61 88 15E-post: [email protected]

REGION 3Regionsjef Olav Klasson VefaldDirektør Smidthsgate 3, 3732 SKIENMobil: 95 70 19 54E-post: [email protected]

BUSKERUDFylkesleder Knut BakkenØsthellinga 32, 3370 VIKERSUNDMobil: 90 18 65 29E-post: [email protected]

TELEMARKFylkesleder Anne Lise ØverlandØverland Transport ASKnut Dahles vei 100, 3660 RJUKANTelefon: 35 09 42 95Mobil: 99 21 62 01Faks: 35 09 42 95E-post: [email protected]

VESTFOLDFylkesleder Olav AskjerOlav Askjer Kran og Transport ASGrøtåsveien 3, 3178 VÅLETelefon: 33 06 32 41Mobil: 91 68 90 51 Faks: 33 06 29 90E-post: [email protected]

REGION 4Regionsjef Reidar RetterholtMjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSANDMobil: 90 77 32 07E-post: [email protected]

ROGALANDFylkesleder Tor Bjarne AsheimTor Bjarne Asheim ASHarriet Backers vei 32, 4023 STAVANGERMobil: 91 13 65 25E-post: [email protected]

AUST-AGDERFylkesleder Rita Elisabeth BirkelandBendiks Transport og Cementstøberi ASStoremyrsletta 1, 4790 LILLESANDTelefon: 96 51 20 00Mobil: 41 53 52 42E-post: [email protected]

VEST-AGDERFylkesleder Kjell N. NilsenTransportfirma Kjell N. Nilsen ASFarvegen 6, 4480 KVINESDALMobil: 90 54 08 14E-post: [email protected]

REGION 5Distriktssjef Hordaland og Sogn og Fjordane Birthe MinkenPostboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGENMobil: 99 50 18 75E-post: [email protected]

Distriktssjef Møre og Romsdal Dagrunn KrakeliSentrumsgården, 6490 EIDEMobil: 90 53 93 87E-post: [email protected]

HORDALANDFylkesleder Jan-Ove HalsøyTuftadalen 12, 5265 YTRE ARNAMobil: 92 03 83 33E-post: [email protected]

SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Rolf Olav TendenTenden Thor Transport ASVisnesvegen 15, 6783 STRYNTelefon: 57 87 69 00Mobil: 90 14 44 71Faks: 57 87 69 01E-post: [email protected]

MØRE OG ROMSDALFylkessleder Finn Andre Fredvig-ErichsenFafe Trans ASNotvollveien 1, 6456 SKÅLAMobil: 90 94 74 44E-post: [email protected]

REGION 6Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDALMobil: 93 00 65 91E-post: [email protected]

TRØNDELAGRegionleder Niklaus HaugrønningNik. Haugrønning ASPostboks 25, 7070 BOSBERGTelefon: 73 95 66 50Mobil: 91 76 09 01Faks: 77 83 56 03E-post: [email protected]

REGION 7Distriktsjef Nordland Herman A. HanssonPostboks 343, 8001 BODØTelefon: 75 80 12 13Mobil: 90 97 50 29Faks: 75 40 25 01E-post: [email protected]

Distriktssjef Troms og Finnmark Odd Hugo PedersenSolbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSENMobil: 91 57 02 43Faks: 94 76 23 79E-post: [email protected]

NORDLANDFylkessleder Einar EndresenAksel Endresen TransportHavnegt. 14, 8430 MYRETelefon: 76 13 36 26Mobil: 41 62 62 19Faks: 76 13 45 32E-post: [email protected]

TROMSFylkessleder Elling HaukebøeHaukebøe Transport ASHaukebø, 9430 SANDTORGTelefon: 77 04 01 50Mobil: 90 58 64 90Faks: 77 04 01 51E-post: [email protected]

FINNMARKFylkessleder Yngve B. HarilaYngve B. Harila ASPostboks 455, 9811 VADSØTelefon: 78 95 18 31Mobil: 91 74 78 98Faks: 78 95 42 89E-post: [email protected]

FYLKESAVDELINGER FORBUNDSSTYRET

Svensrud Transport ASTelefon 91 32 67 00E-post: [email protected] / Faks: 32 20 47 85

Per MadsenForbundsleder

Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38E-post: [email protected]: 62 41 38 55

Tore VeltenNestleder, Region 2

Tømmerholt TransportTelefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17Mobil: 90 91 82 02 / E-post: [email protected]

Jan-Yngvar TømmerholtStyremedlem, Region 1

Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30E-post: [email protected]: 33 47 84 01

Heidi DahlStyremedlem, Region 3

Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: [email protected] / Faks: 51 70 91 01

Kjell HauglandStyremedlem, Region 4

Stranda Anleggsservice ASTelefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00E-post: [email protected] / Faks: 70 26 22 88

Sverre-Jan RønnebergStyremedlem, Region 5

P.R. Lunkan Transport ASMobil: 90 54 33 10E-post: [email protected] / Faks: 74 16 02 41

Øyvind LillebyStyremedlem, Region 6

Alv Ervik Transport ASTelefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30E-post: [email protected] / Faks: 77 07 21 76

Alv ErvikStyremedlem, Region 7


FAGGRUPPER

E-post Mobil

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg

[email protected]

90 86 60 00

Fagansvarlig Thorleif Foss

[email protected]

41 40 35 99

Ressurspersoner

Region 1: Egil Nicolaysen

Region 2: Henrik Ånerud

Region 3: Torfinn Brenna

Region 4: Tor Bjarne Asheim

Region 5: Bjørn Rivenes

Region 6: Arnt Egil Aune

Region 7: Arnold Hauan

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

90 16 16 50

90 09 53 99

91 13 82 82

91 13 65 25

93 00 65 20

91 39 69 69

95 24 22 23

ANLEGG, VEI OG BRØYTING

E-post Mobil

Ledes av Kjell Haugland

[email protected]

91 13 53 00

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

[email protected]

41 50 67 80

Ressurspersoner

Region 1: Bård Solberg

Region 2: Ørjan Bråthen

Region 3: John Erik Kjettorp

Region 4: Børre Leirvik

Region 5: Nils Anders Larsen

Region 6: Oddbjørn Kristensen

Region 7: Rune Holmen

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

oddbjø[email protected]

[email protected]

90 78 22 12

98 21 56 08

98 24 10 21

90 58 18 26

90 03 52 18

90 77 43 67

91 79 86 92

DISTRIBUSJON, LANGTRANSPORT OG ADR

E-post Mobil

Ledes av Alv Ervik

[email protected]

90 94 14 30

Fagansvarlig J. Kristian Bjerke

[email protected]

90 18 94 44

RessurspersonerRegion 1: Geir Homlund

Region 5: Olaug Hamre

Region 6: Ann Kristin Fordal

Region 7: Gøran Karlsen

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

92 85 78 76

95 70 94 60

95 89 72 67

91 71 40 00

BILBERGING

E-post Mobil

Ledes av Øyvind Lilleby

[email protected]

90 54 33 10

Fagansvarlig Rune Damm

[email protected]

90 62 57 21

Ressurspersoner

Region 1: Egil Haugen

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

Region 3: Ivar Mustvedt

Region 4: Dag Grødum

Region 5: Inge Råheim

Region 6: Nils Erik Røe

Region 7: Steve Strøm

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

90 95 78 52

90 06 61 99

99 45 21 61

90 82 97 93

91 66 57 57

97 42 75 34

95 86 97 19

TØMMER, LANDBRUK OG LEVENDE DYR

E-post Mobil

Ledes av Jan Yngvar Tømmerholt

[email protected]

90 91 82 02

Fagansvarlig Rune Damm

[email protected]

90 62 57 21

Ressurspersoner

Region 1: Jan Slettevold

Region 2: Øystein Müller

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

[email protected]

[email protected]

[email protected]

95 89 30 50

91 77 71 46

95 19 94 46

TEKNISK GRUPPE

E-post Mobil

Per Herman Pedersen [email protected] 41 62 62 61

OBSERVATØRPLASS (i alle faggrupper)

+NLF415 44 400

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?


Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega hjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

PsykologvaktenGjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

Ulykker i utlandetVed ulykker i utlandet fungerer Sjø-mannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Fylke Navn E-post Mobil

Østfold Erik RynningSteinar EnderødOle Jonny Sørensen

[email protected]@[email protected]

90 53 64 90 91 73 01 4290 82 01 00

Oslo/Akershus

Tor Vidar FrydenlundNicolai JakhellnBjørn RøineGeir A. Mo

[email protected]@[email protected]@lastebil.no

91 38 03 8597 55 58 0095 10 13 2093 03 03 88

Hedmark Guttorm TysnesArne TrondsenTore VeltenMai Grete Skjelsvold

[email protected]@[email protected]@lastebil.no

95 77 47 6199 21 19 6390 52 04 3841 45 19 55

Oppland Jon Magne AspelundAnders GrønbrekkOdd HaakenstadOddbjørn VestliÅge Widme

[email protected]@[email protected]@[email protected]

95 22 22 4090 56 41 8490 61 88 1591 79 28 3891 88 05 00

Buskerud Eva Karin HøgbergTom PedersenPer Arne Yri


90 10 13 2891 88 10 0091 10 61 84

Vestfold Johan EspesethTove EspesethJohn Ove Villung

[email protected]

[email protected]

90 06 06 5891 15 49 3493 40 97 70

Telemark Anne Lise ØverlandMagne ÅrvikJon Reidar SolstadVivi Solstad

[email protected]@arne-thorsen.no

99 21 62 0190 03 43 4497 58 53 7391 35 53 01

Aust-Agder Robert Birkeland Benn Olaf Tvedt

[email protected]@frisurf.no

91 87 91 00 48 15 60 94

Fylke Navn E-post Mobil

Vest-Agder Steinar SolbergKjell N. NilsenKai Nilsen


48 01 30 0090 54 08 1490 54 08 15

Rogaland Tor Bjarne Asheim [email protected] 91 13 65 25

Hordaland Kjell Sandvik JensenArne Marås

[email protected]@online.no

90 64 74 2291 81 72 43

Sogn og Fjordane

Bernt Lars HelgåsJomar Standsnes

[email protected]@online.no

90 84 56 5091 17 83 28

Møre og Romsdal

Terje AlnesErnst BigsetKjell BrandalJon BrødremoenNils Ivar HeggemGunnstein HoemDagrunn Krakeli

[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]

91 16 67 4091 63 26 2090 10 29 2998 21 49 7090 66 30 4094 17 10 6590 53 93 87

Sør- Trøndelag

Per Morten StorhaugArnt Egil AuneLeif Bromseth


99 52 69 9691 39 69 6941 50 95 75

Nord- Trøndelag

Olav SkarsbakkHarald Ulven

[email protected]@ntebb.no

48 04 12 0299 21 71 15

Nordland Steinar ErnestussenKarstein LaremKjell Fredrik Solberg


48 18 22 48 95 12 24 8590 72 63 35

Troms Arnold HauanElling HaukebøeAnn Pauline EliassenKarianne Ervik

[email protected]@[email protected]@erviktransport.no

95 24 22 2390 58 64 9098 87 50 7541 69 30 76

Finnmark Torbjørn MikalsenYngve B. Harila

[email protected]@ybh.no

90 62 41 8891 74 78 98

KOLLEGAHJELPEN

BLI MEDLEM DU OGSÅ!Bedriftens navn: Org. nr.:

Adresse: Postnr.: Poststed:

Telefon: Mobil: Telefaks: E-post:

Eier/daglig leder: Fødselsdato:

Type transport: Antall lastebiler: Antall varebiler under 3,5 tonn:

Sted: Dato: Underskrift:

VERVET AVNavn: Medlemsnr.:

Jeg har lest og godtatt NLFs etiske regelverk.

Ditt medlemskap trer i kraft så snart medlemsavgiften til NLF er betalt, og varer i 6 måneder etter at vi har mottatt din skriftlige oppsigelse.

Send inn kupongen på faks 22 20 56 15, eller gå inn på våre nettsider www.lastebil.no

Kollegahjelpen alarm nr: 415 44 400

www.utvalgte.no

1 Frich’s Kafeteria • Dombås Tlf: +47 61 24 10 232 Oppdalsporten • Oppdal Tlf: +47 72 40 06 403 Rudshøgda Nordgående Kro Tlf: +47 62 35 50 504 Skeid Kro • Skjåk Tlf: +47 61 21 40 24

5 Taverna Alvdal Tlf: +47 62 48 71 336 Motell Nor-Kro • Nesbyen Tlf: +47 32 06 73 407 Lygnasæter Hotell • Gran Tlf: +47 61 32 86 138 Morten’s Kro • Gjelleråsen Tlf: +47 67 06 77 909 Rustad Kafe • Sokna Tlf: +47 32 18 10 10

10 Solstad Hotell • Gol Tlf: +47 32 02 97 2011 Spiseriet • Elverum Tlf: +47 452 35 05612 Valdresporten • Nes i Ådal Tlf: +47 32 13 77 3313 Gjestegården Fagernes Tlf: +47 61 35 88 00 14 Valsøytunet • Valsøyfjord Tlf: +47 915 55 165

15 Isehaug Kafeteria • Stryn Tlf: +47 57 87 17 4016 Tonys Matglede • Hønefoss Tlf: +47 32 12 12 1217 Sandefjord Motor Hotel Tlf: +47 33 48 90 60

Sammen setter vi standarden for spisesteder langs norske veier.

Alcoa Dura-Bright EVO finish til

reduserte priser

Oslo: 23 43 43 00 • Larvik: 33 18 70 08 • Trondheim: 72 89 40 50 • Tromsø: 77 67 13 74

BPW


JUBILANTER

TORMOD T. FELLE, 4865 ÅMLI

Han startet å kjøre en Volvo N10 med tømmer på lasset i 1985. Nå driver han T. Felle & Sønner sammen med en eldre bror.Tormod har vært engasjert lokalt i NLF i Vest-Telemark.På fritida har han stor sans for å drive med veteranbiler av ymse slag. Utover det bruker han tid til familien som blir prioritert høyt. Jubilanten setter også pris på en liten ferietur hvis det blir tid til det.

5018.03

JETMUND EINEMO, 6887 LÆRDAL

Hvis vi skal være offisielle så startet han å kjøre lastebil i 1963. Siden den gang har det vært mye tipp-/massekjøring og ikke minst transport av frukt til Oslo-Trondheim. Nå har han tre biler i drift.Han driver selskapet Einemo AS som ble startet av Oddmund Einemo i 1938.Jetmund har hatt NLF-verv lokalt, og trives veldig bra med børsa på ryggen og utsikt til en god dag på jakt.

7011.04

KÅRE KRISTOFFERSEN, 4276 VEAVÅGEN

I 1963 startet Kåre som yrkessjåfør. Først med en Mercedes 1113 og en Volvo. Det var ulike oppdrag, blant annet kjøring med tipp- og kranbil. Grus og singel har ofte vært på lassene hans. Han har også kjørt mye lang og bred transport med semi- og teleskophenger. Nå har han dratt på brekket og har heller ingen biler, men er medeier i TNR.Kåre har hatt NLF-verv i Rogaland. På fritida setter han pris på kunst.

7012.04

ROAR NORDNES, 2034 HOLTER

Mangeårig NLF-medlem Roar Nordnes fyller 70 år.Han startet som lastebileier i 1968 med en Volvo N86 tippbil. Hovedoppdragsgiver den gang var Foss Jernstøperi i Oslo.På 80-tallet startet han med utlandskjøring med blant annet linjebil på Oslo-Helsinki frem til midten av 90-tallet. Da startet han med trekkvogner som trakk løsttrailere rundt omkring i Skandinavia, samt innenlands. Roar er fortsatt eier av selskapet Nordnes Transport AS, mens den daglige driften besørges av sønnene Jan Benny og Bjørn.Virksomheten teller i dag ni trekkvogner og ti ansatte.

Roar er fortsatt aktiv bak rattet og ser ingen grunn til å roe ned med det første. Man kan trygt si at lastebiler er blitt en livsstil for jubilanten.

7007.04

LEIF KNARDAHL, 1450 NESODDTANGEN

En Chevrolet 1932 modell og reiser står høyt på listen over fritidsaktiviteter for Leif. Han har drevet kjøring av mange ulike slag, blant annet avfall- og containertransport. Han har nå ni biler i drift. Leif debuterte som yrkessjåfør i 1958.

7515.03

ODDVAR SØRDAHL, 7170 ÅFJORD

Oddvar tok sertifikatet i 1963, og har hatt ulike oppdrag, men mest for Statens vegvesen.Han startet med en Mercedes 1113 sist på 60-tallet, og var med på mye høvling, grusing og brøyting. 75-åringen startet i 1972 å kjøre melketankbil, noe han fortsatte med i 30 år. Den siste brøytekontrakten gikk ut for fem år siden.Han har jobbet veldig mye og har hatt liten tid til hobbyer, men han har vært tillitsvalgt både lokalt og regionalt i NLF.På det meste hadde han tre biler i drift, men han har nå avsluttet sjåførkarrieren.

7509.04


JUBILANTER

MAGNE SKISTAD, 3053 STEINBERG

Magne startet som sjåfør hos Th. Lien i Hokksund i 1960 hvor han kjørte en Mercedes 322 med fast kjøring for Norsk Ytong.Han kjøpte sin egen bil og henger i 1965, og basisen for driften var kjøring av lim i spesialtanker til Orkla Skogindustri i Orkanger. På tur hjem hadde han sponplater fra samme oppdragsgiver. Senere kjøpte han bil og henger med skap og aggregat. I alt har han hatt åtte biler, alle Scania. I nesten 30 år hadde han fast kjøring med melkekartonger fra Elopak i Spikkestad til Tine Norske Meierier i Trondheim. Returlasset besto i all hovedsak av melkeprodukter til Østlandsområdet. 75-åringen har vært leder i både lokallag og fylkeslag i NLF i Buskerud. På fritida trives han godt på sykkelen sommerstid. Om vinteren spenner han gjerne på seg skiene og set-

ter ekstra stor pris på å være på hytta på Blefjell. Skistad solgte firmaet i 2004.

7525.04

OLA ERIK MOLSTAD, 2316 HAMAR

Ola Erik registrerte sin første lastebil i 1953, en 1946 modell Austin. I 1958 tok han over løyve for godstransport etter sin far, og han har (som daglig leder) drevet firmaet helt frem til de siste årene. I 1976 startet han og to kollegaer opp Hedemarken Transportservice AS. Ola Erik har i gjennom karrieren hatt mange forskjellige biler, men de siste årene har det vært flest Scania. Ola Erik Molstad AS har 14 lastebiler i drift, og transporten i firmaet foregår mest mot landbruk og renovasjonstjenester. Han er fortsatt aktiv som styreleder i firmaet. 80-åringen har vært pensjonist i noen år, og koser seg på fritiden som birøkter. Han bruker også mye tid på familien og sine åtte barnebarn. Ola Erik var i mange år med i NLF lokalt og i fylkesstyret Hedmark/Oppland.

8004.04

KÅRE SVIDAL, 6847 VASSENDEN

I 1948 tok Kåre sertifikatet og byrja straks å køyre for faren. Han starta med ein seks-tonns Volvo med oppdrag for Statens vegvesen. I militærtenesta sørga han for å koma med i transportkompaniet. Medan han gjorde unna fyrstegongstenesta gjekk faren hans bort, og Kåre tok over og heldt fram med køyring for Vegvesenet. Han har hatt ni ulike bilar, og på det meste hadde han tre samstundes.I perioda 1957 til 1980 var han tilsett i Vegvesenet. Der gjekk mykje av tida med til brøyting, kraning og massekøyring med dumpar.Han har og frakta tømmer og dyr. Han har til og med hatt turbilløyve og bygde eit hus på lasteplanet med glas og dør slik at passasjerane ikkje skulle lida noko naud. Opp til 25 personar fekk han med seg om gongen. Frå 1980 til 2001 var han tilsett hjå Førde Sementvare. I 2001 selde Kåre den siste lastebilen, men fram til 2013 køyrde han for ein underentreprenør. På fritida har han alltid vore oppteken av å halda bilane i god stand, men han har òg

brukt mykje tid på hus og hage. Ein tur med fruen i bubilen har han og set pris på. Når føret tillet det vil han helst sykla to mil kvar dag, i tillegg til at han trenar to gonger i veka på Puls treningssenter. Kåre er og vil framleis vera støttemedlem i NLF.

8524.04

85 år24 Kåre Svidal, 6847 Vassenden

80 år 4. Ola E. Molstad, 2316 Hamar 9. Oddvar Sørdahl, 7170 Åfjord

75 år 2. Inge Mikkelborg, 8664 Mosjøen25. Magne Skistad, 3053 Steinberg

70 år 1. Kåre Nordli, 2817 Gjøvik 5. Gunnar Strudshavn, 7180 Roan 7. Roar Nordnes, 2034 Holter11. Jetmund Einemo, 6887 Lærdal11. Jarl Hagland, 5541 Kolnes12. Kåre Kristoffersen, 4276 Veavågen15. Ragnar Strømmen, 3629 Nore16. Ola Melby, 7234 Ler18. Kjell-Arne Schjørn, 2615 Lillehammer22. Lars Aagre, 4876 Grimstad26. Otto Olset, 6988 Askvoll

65 år 9. Åge Christensen, 8140 Inndyr10. Vidar Rugsveen, 2836 Biri14. Stein Erik Fallan, 7074 Spongdal16. Jens Egil Sætran, 6570 Smøla25. Helge Floor, 2335 Stange27. Nils Einar Kleven, 6520 Frei28. Stein Hagen, 2866 Enger

60 år 2. Dag Malmquist, 3267 Larvik10. Inge Espeland. 2560 Alvdal22. Per Anders Lund, 2850 Lena27. Henning Klementsen, 5912 Seim27. Ivar Evenås, 7080 Heimdal30. Per Kristian Høyum, 1408 Kråkstad

55 år 8. Jørg Olsen, 9008 Tromsø 9. Arvid Tuft, 5131 Nyborg 9. Jan-Olav Torp, 2450 Rena14. Per Rune Høgvoll, 2690 Skjåk14. Geir Kristensen, 9055 Meistervik

15. Lars Johansson, 2344 Ilseng19. Jørn Skjørdal, 3070 Sande i Vestfold21. Tore Fjelle, 1621 Gressvik27. Fredrik Skundberg, 2364 Næroset29. Arnfinn Bilstad, 4306 Sandnes

50 år 2. Håvard Bjørnstad, 6958 Sørbøvåg 7. Harald Lysaker, 3054 Krokstadelva10. Karl Øyvind Lomundal, 7200 Kyrksæterøra21. Lars Arve Struperud, 2332 Åsvang

45 år 1. Jørund Vevle, 5281 Valestrandsfossen 4. Nils Olav Hårstadsveen, 2848 Skreia 5. Bjørn Ivar Fjeldberg, 2165 Hvam 5. Ola Norman, 0196 Oslo 8. Ola Lilleås, 7334 Storås 9. Øyvind Vattedal, 5694 Onarheim13. Erland Åslund, 2848 Skreia18. Helge-Magne Bergene, 2890 Etnedal18. Tom-Erik Hauger, 1599 Moss

18. Kjetil Rønningene, 3070 Sande i Vestfold20. Paul Herman Larsson, 0668 Oslo22. Stig Vollan, 6150 Ørstad30. Geir Tore Kirknes, 9334 Øverbygd

40 år 1. Roger Nilsen, 8680 Trofors10. Lars Gihle, 2857 Skreia12. Martin Bellingmo, 7234 Ler12. Håkon Slettum, 2850 Lena22. Øystein Kleven, 2670 Otta

35 år 2. Tor Erik Skaug, 2019 Skedsmokorset 6. Terje Solberg, 3176 Undrumsdal18. Sindre Frilseth Kristiansen, 2316 Hamar

25 år 4. Gunnar Atle Brattli, 8028 Bodø

FØDSELSDAGER I APRIL, 2015


I løpet av året vil Scania ha levert 48 000 biler i Norge siden oppstarten i 1945. Jubileet blir blant annet mar-

kert med en serie biler de kan tilby sine kunder i trekkvogn- og anleggssegmentet.

- Helt fra bilen var på skissestadiet har det vært viktig for oss å ivareta «Scania-sjela» basert på våre erfarin-ger fra lange og gode relasjoner til våre kun-der, sier salgsdirektør Roy Dalen.

Blant Scanias egne svar finner vi entu-siasme, stolthet og gode kundeforhold til flere generasjoner.

– Super70 har finesser som vi håper og tror våre kunder vil sette pris på, sier Dalen om kampanjebilen som ble lansert i Trysil 1. februar 2015.

Super70 er blant annet utstyrt med et helt spesielt interiør in-spirert av lillebror i VAG-familien: Bugatti Veyrons lanseringsmo-dell i burgunderrød og sort. En såkalt Black- Griffin-klokke som det skal finnes bare 999

eksemplarer av på verdensbasis. Skulle et jubileumssengetrekk friste, må du kjøpe en Super70. Det finnes ingen annen måte å skaffe seg det på, ifølge Scania.

JUBILEUMS-SCANIAMED BUGATTI-VRI

Norsk Scania feirer 70-årsjubileum med å lansere den Bugatti-inspirerte

Scania Super70.

Tekst: STIG ODENRUD [email protected] Foto: HENRIK THORSTENSEN [email protected]

Det er viktig for oss å ivareta

Scania-sjelaRoy Dalen


FØRST TIL MØLLA: Jubileumsmodellene skal være i et begrenset antall. Den som vil ha må

være kjapp på avtrekkeren.

AKTUELT

Har du tips til redaksjonen?

Send oss en e-post: [email protected]@lastebil.no

2,5 i promilleFylleangst etter ei helg med hard drikking fekk 51-åringen til å «ta eit par svelgar vodka». Det neste han hugsar er møtet med politiet. Promillesjekken viste ein promille på 2,5.

Vogntoget hadde trilla av vegen ved Statoil i Hjelledalen og ein 51 år gamal mann vart i Fjordane Tingrett dømd til 24 dagars fengsel pluss 10 000 kroner i bot for å ha køyrt vogntog i rusa tilstand. (Firdaposten)

Idiotsikkert lokkMuligheten for å feilfylle bensin på diesel- biler uroer norske bilister. Problemet med feilfylling er nå blitt så stort at forsikrings-selskapet If endrer sine forsikringsvilkår, og igangsetter en kampanje som gir svært gunstig pris på et tanklokk, som hindrer nett-opp feilfylling.

– Det har vært en enorm respons fra både bilister og bilinteresserte etter at vi i fjor høst i media rettet søkelyset mot at det årlig skjer 15 000 feilfyllinger av drivstoff, forteller teknisk sjef Vidar Brustad (bildet) i If.


Det er ganske sikkert å fly. Vi stoler på piloten, men hver dag krasjer det likevel ti fly. På

samme tid dør det 3400 mennesker i trafikken. I dag dør mennesker av malaria, aids, tuberkulose og andre sykdommer. Om ti år er det trafikken som er den hyppigste dødsårsaken. Trafikken vil da stå for tre fjerdedeler (3/4) av de unormale dødsfallene, sier Volvo Product Safety Director Carl Johan Almquist.

UlykkesrisikoenVolvo har likevel en nullvisjon.

– Det kommer til å skje ulykker, men ingen skal dø i en Volvo. For eksempel blir det krav til hyttene i EU i 2018. De skal tåle 15 tonn på taket. Det har Volvo oppfylt for lenge siden, sier Alm-quist, som forteller videre om Volvos sikkerhetstenking.

Deres ulykkesteam fant blant annet ut i 1969 at bilnøkkelen traff kneet under front mot front kollisjoner (Saab/Scania fant ut det samme). Almquist forteller også at det til dags dato ikke finnes ett dødsfall i en FH, at alkolås ble innført og at hver tredje Volvo lastebil

selges i Sverige. Den svenske sikker-hetseksperten forteller videre om at 35 prosent av store ulykker viser seg å være velting i sving, og at 15 prosent kjører rett frem i sving. 20 prosent av ulykkene er påkjørsel bakfra.

Samtidig blir det forklart om Volvos sikkerhetstankegang. Deres kollisjons-varsel med automatisk elektronisk panikkbremsing er innført i person-bilene. Dette vil bli standard i laste-bilene. Nå kommer også radar og kameraer, som vil eliminere blindso-nene rundt lastebilen helt .

– Volvo arbeider kontinuerlig for å gjøre både lastebilen og omgivelsene tryg-ge på hverandre, sier Alm-quist.

DødsvanskeligDet mest problematiske er faktisk ikke å få bilen til å stanse, men å lære sjå- førene å ta på seg sikkerhetsbelte. 60 prosent kjører i dag uten belte. For øvrig viser amerikanske undersøkelser at ulykker skjer når man skriver eller leser SMS. Det viser seg også at det å snakke i mobiltelefonen

VOLVOS NULLVISJONER

Volvo anno 1927: Biler kjører for og av mennesket. Derfor må de være sikre.



innskrenker sidesynet. Hjernen multi-tasker , eller fleroppgavekjører, rett og slett meget dårlig.

No trucks – no goods– Energibehovet blir kanskje fordoblet i løpet av tretti år, og vi er en del av både problemet og løsningen. Environmen-tal Director Lars Mårtenson trekker sine linjer for Volvos nullvisjoner når det gjelder forurensning fra lastebilene. Vi kommer ikke unna godstrafikken i et moderne samfunn, men når kan et vogntog være nullforurensende? I hvert fall ikke i overskuelig fremtid, men det er lyspunkter, fortsetter Mårtenson.

En Volvo FH 12 med 40 tonn last har redusert forbruket med 40 prosent i 2010 i forhold til 1975, og ytterligere 15 prosent reduksjon vil hentes på for-skjellige områder innen 2025. Volvo har blant annet introdusert I-See, og de har testet ut kolonnekjøring for å minske

forbruket. Aerodynamikken vil bli forbedret.

Det arbeides intenst med å senke for-bruket ytterligere.

Det er ingen tvil om at fossilt driv-stoff vil ta slutt på et tidspunkt, og vi må finne andre alternativer, men sam-tidig som det forskes på disse område-ne ser Volvo nærmere på alternativt drivstoff som kan utnyttes i dag. Bio-diesel er en av disse. Det er utvilsomt gunstig å lage drivstoff av søppel, annen biomasse og for eksempel tre-spon, men dessverre vil det aldri kunne bli produsert nok til å erstatte mer enn noen få prosent av det transportsekto-ren trenger.

Volvo FE Hybrid er derimot allerede her, og ladbare hybridlastebiler kommer. Rekkevidden er foreløpig kun 15 kilometer på de tunge bilene, men støyen er lav, og hybrid-drivlinjen gjør at bilen sparer 30 prosent CO2-utslipp.

Full gassVolvo ser i stedet på tre alternativer de mener kan være lovende: metan (CNG, som er komprimert naturgass) og LNG (flytende naturgass), HVO, som er en type syntetisk diesel, og DME - dimethylether.

DME er CO2-nøytral og produser- es av biomasse. Denne gassen gir 95 prosent mindre CO2-utslipp enn die-sel. Dessuten er utslippet av NOx-gas-ser lavt og sotpartiklene er eliminerte. I tillegg er rekkevidden og effektivite-ten i drivstoffet stor. Ambisjonene for DME er å erstatte 50 prosent av diesel-bruken på tunge vogntog innen 2030. Utfordringen ligger i å konvertere bio-gass og naturgass til DME i stor skala og sørge for infrastruktur og distribu-sjon. Uansett, sier Mårtenson, finnes det foreløpig ikke noe forurensnings-fritt drivstoff som i seg selv kan erstat-te alle de andre drivstoffene.

500:1: Én Euro 1-lastebil forurenset like mye i 1990 som det 500 Euro 6-lastebiler gjør i dag. Lastebilprodusentene har definitivt tatt miljøansvaret på alvor. Foto: Volvo

FREMTIDEN: Volvo ser for seg elektriske veier. Vi har laget et prøveprosjekt som fungerer bra, sier environmental director Lars Mårtenson. Foto: Tore Bendiksen

IMAGE: – Stopp noen på gaten og spør hva de forbinder med Volvo og svaret vil være sikkerhet, sier Volvo Product Safety Director Carl Johan Almquist. Foto: Tore Bendiksen

MÅLSETTING: Ingen er blitt drept i en FH, og ingen skal bli det heller. Dette er ganske enkelt nullvisjonen til Volvo. Foto: Volvo


Verre å slippe unna

AKTUELT

Fra 2017 blir det verre å stikke fra bøter i EU-landene. Det berører også Norge.

Et nytt EU-direktiv blir innført i alle EU-land senest 6. mai i 2017. Reglene omfatter EØS-samarbeidet som Norge er med i, men det fordrer en egen prosedyre for å få innført dem i Norge. Det betyr at de trolig blir innført i Norge på et senere tidspunkt.

Vinterkrav til BrüsselSøren H. Larsen i Nordic Logistics Associations (NLA) møtte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og statssekretær Bård Hoksrud da han la fram de norske kravene til kompetanse for tungbilsjåfører på vinterføre i Brussel.

– Jeg ga full støtte til ministerens arbeide. Det er viktig at vi forteller hele historien om hvor vanskelige og farlige de norske veiene kan være om vinteren. Jeg vil på vegne av NLA og NLF gjøre mitt ytterste for å fortelle dette i Brüssel, og håper at det kan skape forståelse og gi støtte til både Solvik-Olsen og NLFs agenda, lover NLA-direktøren.

SAMARBEID: Norge vil etter alt å dømme også bli med på dette, men trolig noe senere enn EU-landene. Foto: Colourbox

TRIO I BRÜSSEL: Bård Hoksrud (f.v.), Ketil Solvik-Olsen og Søren H. Larsen. Foto: NLF

– Folk blir sjokkert når de blir klar over hvor mange det er, forteller en gruppe svenske forskere.

Det er Henrik Stern-berg som sier dette til SVT Han er tran- sportforsker ved Uni-versitetet i Lund og har sammen med An-ders Holmberg og Da-niel Hellström for før-

ste gang kartlagt den illegale laste- biltrafikken i Sverige.

8 000 bidragsytereBåde i Norge og Sverige har utenlandske transportører anledning til å kjøre tre kabotasje-oppdrag på én uke før de må forlate landet.

De tre svenske forskerne har brukt en app og latt folk flest rapportere når de har sett en utenlandsk lastebil. Dette har gitt dem tilgang på tusenvis av registreringsnummer og tids- og kartre-feranser for hvor bilene er observert. På denne måten har forskerne sett at man-ge gir blaffen i kabotasjelovgivningen.

Over 8 000 personer har bidratt til å gi underlagsmateriale til forskernes stu-die, som har hentet grunnlagsdata i 2013.

Blir værendeKonklusjonen er at over 400 utenlandske lastebiler blir værende i Sverige og baser- er seg på ulovlig transport. Sternberg bruker overfor SVT et eksempel på en transportør fra Bulgaria som har seks lastebiler i Sverige.

– De forlater ytterst sjelden landet, noen av dem aldri. De kjører med

makedonske sjåfører, som naturligvis har mye dårligere arbeidsvilkår enn det svenske regler krever, sier han og slår fast at dette rammer den svenske transport-bransjen hardt.

– Det betyr at de selskapene som for-søker å følge svensk lov og de avtaler som gjelder har en meget krevende framtid, sier Sternberg.

Ifølge forskningsrapporten tjener flere av disse makedonske sjåførene 2 000 kroner i måneden.

NLF har bidratt til finansieringen av denne forskningsoppgaven.

400 LASTEBILER I ILLEGAL TRANSPORT

BILLIG OG ULOVLIG: Studien avdekker at sjåfører tjener 2 000 kroner i måneden og at over 400 utenlandske lastebiler kjører ulovlig kabotasje i Sverige. Foto: Colourbox

SJOKK: Henrik Sternberg. Foto: Universitetet i Lund



Kjell Åge Larsen i Larsen Maskin og Transport (LMT) er mer enn gjennomsnittlig opptatt av at bilparken skal være lekker.

DILLA PÅ BIL OG DESIGN


Kjell Åge Larsen er eier og daglig leder i bedriften på Kvenildmyra i Trondheim, og har 15 biler

og 20 ansatte i stallen.

LMT har både Volvo, Scania og Mercedes-Benz, men det er bare sistnevnte som har fargen turma-

lingrønn. For at alle bilene skal framstå like, måtte Larsen finne på noe.

– Når vi kjøper nye biler eller brukte biler legger vi på folie og dekor. Det blir fint, og det er langt rimeligere enn å lakkere om, for så å legge på dekor, for-klarer han.

Han forteller at en omlakkering fort

kommer på 50 000 kroner, mens folie og dekor koster 40-45 000 kroner.

Larsen ønsker at selskapet og deres biler skal framstå som en helhet.

– Når folk ser en av våre biler skal det ikke være noen tvil om hvilket selskap som kom-mer. Med denne profileringen oppnår vi det. I tillegg sørger vi for å ha rene og pene biler for å forsterke omdømmet. Med solide og dyktige medarbeidere på laget framstår vi som solide og skikkelige, sier han.

FØR: Slik var den gamle profileringen til LMT.

Tekst: STIG ODENRUD [email protected] Foto: MADS ALMÅS [email protected]


FAKTAGOD OG GRØNN: Det er Mads Almås i Bilreklame som har designet bilene til

Kjell Åge Larsen og LMT.

Framstår som ny etter fem årMads Almås er produksjonsansvarlig hos Bilreklame på Angelltrøa i Trondheim. Det er han som har designet det nye uttrykket hos LMT. Almås har ti års fartstid og er lidenskapelig opptatt av design og foto.

– Foliering av biler har vært på markedet i cirka ti år, men det har skutt skikkelig fart de siste årene. Grunnen er todelt. Den ene fordelen er at kundene kan få ett uttrykk på alle kjøretøy, den andre at bilen framstår som ny når folien tas av, forklarer han.

– Dessuten er kvaliteten på folien blitt mye bedre, legger han til.

Han forteller at de bruker fra 10 til 20 timer på å legge folie og dekor på en personbil, og to lange dager på en lastebil. En person-bil kan strippes på én time, en lastebil på knapt fem timer.

– En kjapp vask etter demontering og bilen framstår som ny, hvis den ikke har vært utsatt for skade, sier Almås.

Turmalingrønn?Grønn Turmalin er en metafysisk beskyttende stein som sies å balan-sere og harmonisere chakraene. Disse Grønne Turmalin-krystallene er ideelle for helbredende formål da de kan fokusere sine helbredende krefter, klarsynthet og fjerne blokkeringer. Turmalingrønn brukes for å bear- beide sorg, fremgang, økonomi, søvnløshet, kreativitet og meditasjon. Den er også bra ved blodtrykks- problemer, astma og utmattelse og forsterker immunforsvaret. – Det lover godt for LMT.

KILDE: Tyraskrystallrom.no og sariel.no

• Før 1995 ble LMT drevet som et enkelt-mannsforetak av Kjell Larsen fra ca. 1970 da han kjøpte sin første lastebil.

• I 1986 kjøpte han sin første gravemaskin og i januar 1987 begynte sønn av Kjell senior, Kjell Åge, hos sin far som laste- bilsjåfør.

• I 1995 ble bilparken utvidet med en tippbil.

• Fra og med 2001 tok Kjell Åge over som daglige leder og han har utviklet bedriften betydelig.

• Bedriften utfører tjenester innen tran-sport, graving, drenering, container- tjenester/-utleie, maskinflyttinger, brøyting og strøing, mindre betong- arbeider, rivingsarbeider og ellers alt som tilhører graving og transport.

• LMT er godkjent for ansvarsrett tiltaksklasse 2.

• Omsetning 2014: Kr. 35 mill.


Etterutdanning Yrkessjåfør:Vi har kurs hver måned hele året

Andre kurs:Løyvekurs for gods- og persontransport

ADR Grunnkurs og TankkursFørerkortkurs:Opplæring på alle tunge klasser. klasse 1 og 7

NLF-rabatt på flere typer kurs!Romerike Buss og Trailerskole A/S

www.rbt.asTlf.: 63 94 35 80

VITO MED MUSKLER

I ALLE HJØRNER

I høst kom Vito i ny drakt med drift på bak- eller forhjul. NLF-Magasinet var med på lansering av denne i Spania og reiste vel tilfredse hjem.

I mars starter produksjonen av Vito med trekk på alle hjul, og selv om vi ikke har testet denne bilen ennå, er det liten grunn til å tro at noen blir veldig skuffet.

VarebilgarantiGarantien på fem år eller 300 000 kilo-meter står ved lag også for firehjulstrek-ken. Motormessig skilter de med en 119 BlueTEC på 140 kW (190 hk) med en rekkefirer på 2,15-liter. Dreiemomentet er på 440 Nm, mens forbruket er opp-gitt til å være 0,64 per mil, noe som skal gi et utslipp på 169 g/km CO2. Girkas-sen er en 7G-TRONIC PLUS automat.

«Alt» utstyrDen nye modellen veier bare 50 kilo

mer enn to-hjulstrekkerne. Bilens høy-de er lik uansett hvilken variant av Vito man skulle foretrekke. Det betyr at det ikke byr på noen problemer å komme seg inn og ut av normale parkeringshus, eller garasjer. Bilen er fullspekket av utstyr og sidevindsassistent er noe av det som er standard.

I løpet av sommeren kommer også 2,15-liters motoren med lavere effekt- uttak.

Mercedes-Benz Vito med fabrikantens kjente 4-Matic

er klar for det norske markedet.

Tekst: STIG ODENRUD [email protected] Foto: MERCEDES-BENZ

4X4: Har du lyst på en Vito firehjulstrekk er det mulig nå.

SNART MÅ DU BYTTE IGJEN.DET BEHØVER IKKE GÅ UT OVER LIKVIDITETEN.

best for

11/2014

/

For å være konkurransedyktig er du avhengig av tidsriktige og effektive driftsmidler. Når maskiner og kjøretøy “går ut på dato”, blir det fort en belastning på likviditeten å investere i nye. Med leasing fra SG Finans får du tilgang på nytt og effektivt utstyr uten å redusere den økonomiske handlefriheten. Du kan også oppnå raskere skattemessig utgiftsføring og mindre krav til tilleggssikkerhet.

SG Finans er spesialister på finansiering av maskiner, utstyr og kjøretøy til din næring. Det betyr trygghet, langsiktighet og bedre finansiering for deg.

Les mer på sgfinans.no. Her kan du også prøve våre leasingkalkulatorer. Ta gjerne kontakt med et av våre 15 regionskontorer på telefon 21 63 20 00.

LAST NED VÅR APP – der finner du alle våre avdelinger, samt annen informasjon.

DrammenMossStavangerJessheimKristiansand - Sørlandsparken - MjåvannTrondheim STrondheim NLørenskogBergen - MindeSki

HaugesundFredrikstadBodøHamarÅlesundTromsøLarvikSpjelkavikAlnabruSarpsborgForusGjøvik

NLF Medlemsfordelved bilglasskade

HER REPARERER VI LASTEBILER:

VI YTER DET LILLE EKSTRA:Støvsuger bilen • Pusser alle ruter innvendig/utvendig

Rengjør alle døråpninger • Henter og bringer din bil (person/varebil) Nye vindusviskere ved ruteskift • Får en flaske med ruterens

24/7 servicetelefon • Assistanse i utlandet på stedet uten kostnader

Skadeskjema finner du på våre nettsider: www.hurtigruta.no

Documents

NLF Magasinet 3 2015