Nlf magasinet nr5 2013

NyhetMercedes-BeNz Arocs– et fyrverkeri av en bilsIde 42

N R . 5 . 2 0 1 3 - å R g a N g 6 6

Frislippet er utsatt!KABotAsje:

FrIKjeNtUrban Bergstrand fikk tilbake førerkortet sIde 26

teMA:teknologi i lastebilensIde 34-35 og 40-41

MedleMsuNdersøKelseN

Liten forskjell på liten og stor

Vi har skapt MaxWay for deg,ikke bare for dieselmotorene dine.Det er du som skal tjene penger på at kjøretøyene og anleggsmaskinene dine fungerer med full kapasitet uten lange avbrudd på grunn av vedlikehold og reparasjoner – til tross for intensiv bruk under svært krevende forhold.

Derfor har vi hos Statoil Lubricants skapt den nye produktserien MaxWay, som består av høy- teknologiske motoroljer med drivstoffbesparende egenskaper. De beskytter motoren ved ekstrem belastning og forlenger serviceintervallene samtidig som de overgår selv de strengeste kravene fra motorprodusentene.

Statoil Lubricants finnes der du er, nær virksomheten din, slik at du raskt får leveransene dine. Vi tilbyr et bredt og komplett produktsortiment for alle slags dieselmotorer, direkte fra eget laboratorium og egne fabrikker.

Vi ser frem til å hjelpe deg med å finne en løsning som utgjør en forskjell for deg – og selvfølgelig også for dieselmotorene dine.

Les mer på www.statoil.no/lubricants

Bladet Nork Transport 2x210x284_NO.indd 1 2013-04-26 11:38

For veien videre

MAXWAY ULTRAHelsyntetisk dieselmotorolje av UHPD-kvalitet (Ultra High Performance Diesel). MaxWay Ultra oppfyller og overgår de aller siste og strengeste oljespesifikasjonene fra ledende motorprodusenter. Motoroljen er av høyeste kvalitet, utviklet for krevende driftsforhold innen et bredt temperaturområde. Produktene gir motoren din usedvanlig god beskyttelse, med spesiell vekt på bærekraft og renslighet. Lav viskositet gjør det enkelt å starte i kulde og sparer drivstoff.

MaxWay Ultra 5W-30ACEA E4, E7, API CI-4.

GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, MAN M 3277, MB-Approval 228.5.

YTELSESNIVÅ: MTU Type 3, Cummins CES 20071/72/76/77/78,Deutz DQC IV-10/05, DAF HP1/HP2, Mack EO-N/EO-M plus, Renault RVI RXD/RLD-2, Iveco 18-1804 FE, Scania LDF

MaxWay Ultra E4 10W-40ACEA E4, E7, API CI-4/CF.

GODKJENNINGER: Scania LDF-2/LDF-3, Volvo VDS-3,MAN M 3277, MB-Approval 228.5.

YTELSESNIVÅ: Renault RVI RXD/RLD-2, MTU Type 3, Cat ECF-1-a, Cumming CES 20077, Deutz DQC IV-05/10.

MaxWay Ultra E6 10W-40ACEA E6, E7, E9, API CI-4, Jaso DH-4.

GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, Volvo CNG, Scania Low Ash,MB-Approval 228.51, MAN M 3477, MAN 3271-1.

YTELSESNIVÅ: Renault RXD/RLD-2/RGD,Deutz DQC IV-10-LA, Cat ECF-1-a, MTU Type 3.1,Mack EO-N, EO-M Plus, Cummins CES 20076/77.

MAXWAYDieselmotorolje av SHPD-kvalitet (Super High Performance Diesel). Motoroljen brukes i dieselmotorer med eller uten turbo, som belastes hardt og/eller drives med forlengede skiftintervaller. MaxWay oppfyller og overgår strenge oljespesifikasjoner fra ledende motorprodusenter. Det gir god smøring ved alle driftsforhold samt lavt oljeforbruk. Motoroljens brede spesifikasjoner gjør at den kan brukes til mange forskjellige diesel-motorer. SAE 15W-40 er mineraloljebasert,

og SAE 10W-30 og 10W-40 er semisyntetiske, noe som gir lavere drivstofforbruk og lettere start ved lave temperaturer.

MaxWay E9 10W-30ACEA E9-10, E7-10, API CJ-4/SM/SN

GODKJENNINGER: Volvo VDS-4, MB 228.31, MAN 3575

YTELSESNIVÅ: Renault RLD-3, Mack EO-O PP, MTU Type 2.1, Cat ECF-3/ECF-2/ECF-1-a, Deutz DQC III-10LA, Cummins CES 20081.

MaxWay E9 15W-40ACEA, E9, API CJ-4/SM/SN.

GODKJENNINGER: Volvo VDS-4, MB-Approval 228.31, MAN 3575.

YTELSESNIVÅ: MTU Type 2.1, 228.31, Cat ECF-3/ECF-2/ECF-1-a, Deutz DQC III-10LA/DQC III-05, Cummins CES 20081, Detroit Diesel DDC 93K218, Renault RLD-03, Mack EO-O PP.

MaxWay 10W-30ACEA E7, A3/B4, API CI-4.

GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, MAN M 3275, MB-Approval 228.3.

YTELSESNIVÅ: MTU Type 2, Cat ECF-2/ECF-1-a, Cummins CES 20072/76/77/78 Deutz DQC III-05, Mack EO-M+, Renault RD/RD-2, Sisu Diesel TIER 3.

MaxWay 10W-40ACEA E7, A3/B4, API CI-4/SL.

GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, MAN M 3275, MB-Approval 228.3

YTELSESNIVÅ: MTU Type 2, Cat ECF-2/ECF-1-a, Cummins CES 20072/76/77/78, Deutz DQC III-10, Mack EO-N/EO-M+, Renault RLD/RLD-2, Sisu Diesel TIER 3, Global DHD-1, Scania LDF/LDF-2

MaxWay 15W-40ACEA E7, A3/B3-10, A3/B4, API CI-4, API SL.

GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, MB-Approval 228.3/229.1,MAN M 3275, Cummins CES 20072/76/77/78.

YTELSESNIVÅ: Cat ECF-2, ECF-1a, Renault RLD/RLD-2, Mack EO-N/EO-M Plus, Global DHD-1, Deutz DQC III-10, SISU Diesel TIER 3, MTU Type 2.

POWERWAYMineraloljebasert motorolje for dieselmotorer med eller uten turbo. Anbefales for kjøretøy innen tungtrafikk, for entreprenørmaskiner og skogs- og jordbruksmaskiner, men kan også brukes i bensinmotorer. Denne motoroljen er utmerket hvis du har mange forskjellige typer kjøretøy.

PowerWay 15W-40ACEA E2, API CF-4/SH/SG.

GODKJENNINGER: MB-Approval 228.1, MAN 271.

Bladet Nork Transport 2x210x284_NO.indd 2 2013-04-26 11:38

4 nlf magasinet 2013 • nr 5

62

12

18MedleMsundersøkelsen

nlF la frem sine syn på nasjonal transportplan under høringen i stortinget 14. mai.

Gammel kjærlighet ruster ikke

Leder / Geir A. Mo ..........................................6Aktuelt ..........................................................8Kabotasje: Frislippet er utsatt ...................... 12Fyrtårn i full gang........................................ 14Fra 22 til 24 meter for tømmervogntogene .... 16Medlemsundersøkelsen ............................... 18NTP: NLF ble hørt ........................................ 22NLF-advokatene .......................................... 26Per Madsen: – Også de store trenger NLF .... 30Leserbrev: Åpent brev .................................. 31Tema: Invid ................................................. 34Innovasjon på stasjon .................................. 36Lån eller leasing? ........................................ 38Tema: Mobiltelefon ...................................... 40Ny bil: 40 tonn i fri dressur .......................... 42Region 2...................................................... 46Region 1...................................................... 50Region 3...................................................... 51Region 4...................................................... 52Region 5...................................................... 53Region 6...................................................... 54Region 7...................................................... 55Gule sider: Forbundsstyret ........................... 58Gule sider: Fylkesavdelinger ........................ 58Gule sider: Faggrupper ................................ 59Gule sider: Kollegahjelpen ........................... 60Fødselsdager i juni ...................................... 6175-års jubilant: Torolf Kaugerud .................. 62Helt bakerst / Tore Bendiksen ...................... 66

Innhold

du kan også holde deg oppdatert på

www.lastebil.no

5nlf magasinet 2013 • nr 5

NLF maGaSINETPostboks 7134, St. Olafs plassBesøksadresse St. Olafs gt. 25

Telefon: 22 03 32 00 / Faks: 22 20 56 15E-post: [email protected]

Web: www.lastebil.no

utGIver: Norsk Lastebileier-Forbund

AnsvArlIG redAktør: Geir A. Mo

E-post: [email protected]

redAktør: Tore Bendiksen

E-post: [email protected]

JournAlIster/bIdrAGsytere:Christian Arnkværn

Rune DammIvar GoderstadTerje Grytbakk

Hedda KlemetzenGeir A. Mo

Birger MoenKari Brun Ågotnes

Annonser:Jørn H. Andersen

Telefon: 22 03 32 00 / Mobil: 90 13 08 66E-post: [email protected]

AnnonseForMAterUtfallende annonser

1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

Annonsestørrelser

Oppslag: b395 x h270mm1/1 side: b185 x h270 mm

1/2 side bredde: b185 x h130 mm1/2 side høyde: b82 x h270 mm

1/4 side: b185 x h65 mm

AbonneMent:Karin Noreng

E-post: [email protected]: 22 03 32 00

GrAFIsk produksJon:

Modul Reklamebyrå AS / LMJ Design

trykk:Stibo Graphic, Danmark

Bladet utkommer 10 ganger årlig.

Opplag nr 5/2013: 14.700ISSN 1504-4017

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

teMATeknologi i lastebiler

Les mer på side 34-35 og 40-41.

ny bil! Mercedes-Benz nye superstjerne Arocs.

42

– også de store trenger nlF 30

FrIkJent 26


Det viktigste redskap bransjen har for å få til dette, er Norges Lastebileier-Forbund, NLF. Vi er den eneste organisasjonen som ønsker å bevare denne næringen også i årene som kommer, og som arbeider sammen med nordiske og europeiske allierte for å få til resultater.

Vi har, sammen med våre venner i Norden og Vest- Europa, vunnet en foreløpig halv seier i kabotasje-kampen. Kampen er ikke vunnet, men vi har kommet et skritt nærmere. Utvikling i EU er klar, særlig i Sør og Øst, der lønningene halveres over natten og det kuttes i sosiale ytelser over en lav sko. Arbeidsledigheten er skyhøy, og voksende. Mer frislipp i vår næring vil etter mitt syn kun føre til et enda større prispress, enda flere utenlandske aktører i nasjonal transport og enda flere konkurser og nedleggelser av norske og nordiske land-transportselskaper.

Jeg tror også EU ser dette. Jeg tror at dette sammen med arbeidet som er gjort av våre folk i Brussel og i Nordic Logistic Association, NLA, er en vesentlig årsak til at kommisjonen nå har utsatt et frislipp i hvert fall til 2015, og til en ny kommisjon er på plass. Hvordan situa sjonen i europeisk økonomi er om et par år kan vi bare spekulere i. Jeg tror imidlertid at vi står ovenfor nye og omfattende utredninger og debatter, med andre ord; ytterligere utsettelser av frislipp og liberalisering.

Utsettelsen begrunnes med kompleksiteten i problem-stillingene, behovet for koordinering med aktørene, og

sist men ikke minst, sosiale forhold. Dette tror NLF taler til vår fordel. Signaler om at det nå skal ses på håndhevingen av regelverket – også i lys av de sosiale forholdene, kan umulig bety en ytterligere liberalisering. Snarere tvert i mot. Vår viktigste jobb nå blir å få norske myndigheter til å innse at de må handle for å bevare en norskeid landtransportnæring. De må utnytte de mulig-hetene som ligger i regelverket, og sørge for kontroll og håndheving. Det skal vi sørge for å minne dem om!

Vi mener uansett det er god grunn til å puste litt ut, og gratulere hver-andre med godt utført arbeid så langt. Det er pause, og st i l l ingen er 2-0. Til vårt lag!

NLF vs EU;2-0 vEd paUsE!

Vår jobb nummer 1 er å arbeide for et kabotasjeregelverk som sikrer en norskeid landtransportnæring også i fremtiden.

geir A. mo

LEdER

velkommen til NLF-magasinet!Bladet du nå leser er første utgaven av NLFs medlemsblad i ny drakt og med nytt navn. Det er lagt ned et omfattende arbeid for å fornye og modernisere bladet i forbindelse med gjennom føringen av landsmøtet og forbundsstyrets vedtak om å endre navn og gjøre NLF-profilen enda tyde ligere. NLF-magasinet skal informere, motivere og skolere våre medlemmer og verden rundt oss. Det skal aldri være noen tvil om at det er NLFs medlemsblad du leser, og du skal bli både engasjert og kanskje av og til provosert av det du leser. Det skal være hyggelig å sette seg ned med bladet og du skal glede deg til neste nummer er i postkassen. Vi håper du blir fornøyd!

Fremtiden ligger i detaljene

Norsk Scania AS

I tillegg til de aerodynamiske forbedringene i tilknytning til Streamline-faceliften, lanserer Scania en rekke nyheter som bygger videre på vårt allerede solide produktsortiment, og vårt løfte om å stå for kontinuerlige forbedringer. Blant produktnyhetene er nye Euro 6 V8-motorer, sterkere enkeltredusert bakaksel, forbedret Opticruise med ytelsesmodus, adskilte start-/forbruksbatterier, samt mye mer. Vi lanserer også Fjerndiagnostisering av kjøretøy og Serviceplanlegging bakt inn i flåtestyringsverktøyet - for å gjøre kjøretøysoppfølging og din arbeidshverdag enklere.

Scania Streamline kan bidra til betraktelig reduksjon i drivstoff-forbruket. Videreutvikling av nøkkelkomponenter utgjør forskjellen. Alt teller, for å gi deg overlegen drivstofføkonomi.

Mer aerodynamiske hyttehjørner.

Scania Euro 6 V8-motorer: 520 HK / 2,700 Nm 580 HK / 2,950 Nm

730 HK (lanseres senere)

Mer aerodynamisk solskjerm, som også reduserer vindstøy.

Scania Opticruise medytelsesmodus tilpassetdin kjøring.

Les mer om forbedringene på www.scania.no

strømlinjeformet nyhet:

A4 stromlinjeF.indd 1 08.04.2013 12:28:12


Aktuelt

Kabotasjens effeKter: NLF og NLA vil forsterke argumentasjonen om kontroll og håndhevelse av regelverket. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

Fakta om kabotasjens effekterNLA i Brussel har bygget allianser med organisasjoner i Frankrike, Tyskland og Nederland for å få så mange som mulig til å øke presset mot ytterligere liberalisering av kabotasje. Nå vet vi at vi har vunnet frem og at Kommisjonen har utsatt spørsmålet.

Dette betyr ikke at vi kan hvile på laurbærene. Derfor har NLA gitt COWI i oppgave å utrede konsekvensene av kabotasjereglene for trans

portnæringen og hvilke effekter disse konsekvensene vil ha for de nordiske landenes økonomi. Utredningen vil kunne gi NLA og NLF gode argumenter for vårt arbeid for å sikre like konkurransevilkår for lastebilnæringen.

Første del av utredningen vil bli ferdig i august. Da vil vi bruke resultatene for å forsterke vår argumentasjon om kontroll og håndhevelse av regelverket.

Hytteboka i ny utgave

Yrkessjåfører og ansatte i vegtransportbedrifter vil ifølge CappelenDamm ha stor nytte av Vegtrafikklovgivningen i 2013utgaven, særlig fordi den også inneholder EUreglene om kjøre og hviletider samt særreguleringer for bransjen.

rIGID reGeLVerK: Les Gitle Sandes åpne brev til statsrådene på side 31. Foto: colourbox.com

MeD farGebILDer: Vegtrafikklovgivningen burde være obligatorisk lektyre for alle yrkessjåfører ettersom det stadig kommer nye lover og forskrifter.

Flom-unntaketSamferdselsdepartementet og Vegdirektoratet kan altså lage unntak for kjørehvile tidsbestemmelsene. Av trafikksikkerhets og arbeidsmiljø messige årsaker vet vi nå at flom er god nok grunn, men hva med snøstorm, isglatte veistrekninger, ulykker og andre naturlige eller unaturlige situasjoner som gjør det vanskelig å overholde bestemmelsene?

Har du tips til redaksjonen?

Send oss en e-post: [email protected]


aKtueLt

Nå skal vi telle degDet skal telles lastebiler og hvilken nasjonalitet de har. Tirsdag 18. juni kl 12:00 starter NLFdugnaden, som skal pågå i 24 timer. Formålet er å skaffe seg en oversikt over utenlandske aktørers virksomhet i Norge, for deretter å kunne bruke dette tallmaterialet i debatter med myndighetene og media. Det skal være ett tellepunkt i hver region og det telles biler i begge retninger.

60 tonn kommer

Vegdirektoratet foreslår i en høring som sendes ut omtrent samtidig med denne utgaven av NLFMagasinet, at det på de veiene som tåler det, skal bli tillatt å kjøre 7akslede tømmervogntog på 60 tonn.

Etter det redaksjonen har fått kjennskap til, foreslår Vegdirektoratet at tilhengervekten økes til 36 tonn, men at høyden fortsatt vil bli begrenset til 4 meter som i dag.

Fordi endringen først skal på høring og deretter implementeres i veglistene er det lite sannsynlig at forslaget vil få virkning før neste sesong.

Foto: Pål Koxvig

Foto

: Jon

Terje

Hellgr

en Hansen


aKtueLt

Hensikten med kabotasjemøtet var et kunnskapsløft hos alle parter, og at representanter fra ulike sider av bordet skulle fortelle om sine erfaringer og tanker om temaet. Diskusjon og meningsutvekslinger er også viktig og derfor var det lagt opp til en åpen diskusjon til slutt.

Et piratmarked– Ulovlig kabotasje er et piratmarked som har vokst frem med myndighetenes velsignelse, all den tid de ikke har gjort noe for å stoppe eller regulere utviklingen, sa Geir A. Mo.

Han startet seansen med å snakke om problemstillingene knyttet til kabotasje, og hvilke konsekvenser lovlig og ulovlig kabotasje faktisk gir. Akkompagnert av direktør for næringspolitiske og juridiske spørsmål i NLF, Robert Aksnes, ble aspekter som vilkår og regelverk belyst. Tor Vidar Frydenlund viste til hvor enorm utviklingen av kabotasjekjøring har vært de siste årene, og oppsummerte det enkelt og greit sett fra en transportørs side: Vi ber bare om å få lov til å konkurrere på like vilkår!

Organisert kabotasjeKontrollør Dag Rykkje, fra Statens vegvesen, avd. Voss, sa de ikke kontrollerer den faktiske «tilfeldigheten» av kabotasjeoppdrag. Alt innen 7 dager og 3 turer må ses på som tilfeldig og dermed lovlig.

Imidlertid var han tydelig på at mange av disse oppdragene helt klart var organiserte.

Rykkje understrekte viktigheten av et godt samarbeid med det lokale politiet, og at tilbakeholdelsesretten er det beste virkemiddelet vegvesenet har, men brukes altfor lite.

Ukjent mark for juristerPolitiadvokat Joo A. Maana fra Rome rike politidistrikt var ærlig på at kabotasje er

et forholdsvis ukjent område og at jurister i utgangspunktet ønsker opptråkkede stier. Det at man i slike saker går etter foretakene og ikke enkeltpersoner, vanskeliggjør etterforskning og oppfølging. Når et forelegg blir vedtatt kjører man bare videre, for tilbakeholdelsesretten kan ikke brukes så lenge det «bare» er snakk om forelegg, ikke straff. Maana ba om forståelse for at politijurister ikke kan lage et eget lovverk selv om man i slike tilfeller ser helt klare mangler – mangler som ofte er årsaken til en ulik praksis mellom politidistriktene.

Samtidig avkreftet Joo A. Maana høye henleggelsestall som har versert vedrørende kabotasjeanmeldelser. Ifølge hans research var det ved Romerike politidistrikt registrert 14 anmeldelser: Tre saker var henlagt, seks saker var avgjort ved forelegg og fem saker var fortsatt ikke påtalemessig avgjort.

Ser til FinlandFylkesleder i NLF Oslo/Akershus, Harry Nilsen, snakket om det finske regelverket, hvordan det syndes mot moms

I dIAlog mot pIrAtvIrksomheten

Vi ber bare om å få lov til å konkurrere

på like vilkår!Tor Vidar Frydenlund

Kabotasjemøtet som Region 1 arrangerte den 22. mai ble en anledning til å lufte frustrasjoner, samt dele erfaringer og tanker om temaet.

Over 100 møtte opp på Mastemyr.

Åpent kAbotAsjemøte 22. mAINLF Region 1 (Østfold og Oslo/Akers-hus) arrangerte møtet på Mastemyr hotell utenfor Oslo. I panelet satt adm. direktør Geir A. Mo – direktør for næringspolitiske og juridiske spørs-mål, Robert Aksnes – NLF-medlem og transportør, Tor-Vidar Frydenlund – kontrollør Dag Rykkje i SVV – politi-advokat Joo A. Maana, fylkesleder i Oslo, Harry Nilsen – Anstein Gjengedal fra Riksadvokaten – Arnfinn Øen fra Sam ferdselsdepartementet. Ordstyrer var fylkesleder i Østfold, Erik Graarud.

Foto: Kari Brun Ågotnes


LØYVEKURSLILLESTRØM, BERGEN OG TROMSØ

Kun to weekender - Meget dyktige lærere - Gratis telefonserviceETTERUTDANNING YRKESSJÅFØR

Ta nærmere kontakt! Ring om: ADR-Truckfører-kranførerkurs

UndervisningsSenteretBirkebeinergt. 14, 2004 Lillestrøm

Tlf: 63 81 75 79 - hele døgnet

aKtueLt

kostnAdsutvIklIngenAprIl 2013

totalkostnaden for lastebiltransport gikk ned 0,7 prosent fra mars til april.

Det er nedgang i drivstoff og kapitalkostnadsindeksene som er årsaken til at totalkostnaden er lavere. De siste tolv månedene har totalkostnadene steget med 1,1 prosent.

Detaljert informasjon fås ved å abonnere på det månedlige indeksheftet

som utgis av Norges LastebileierForbund i sam arbeid med Statistisk sentralbyrå. For medlemmer av NLF er deler av denne statistikken tilgjengelig på lukket medlemsområde.

Ivar Goderstad [email protected]

Forespørsel om abonnement og medlemskap i nlF rettes til: Fagansvarlig:Karin Noreng Rådgiver Ivar GoderstadTelefon: 22 03 32 00 Telefon: 22 03 32 00E-post: [email protected] E-post: [email protected]

1,7 1,8

1,6 1,7

2,1

1,8

1,1

1,1 1,1

1,4 1,3

1,00

1,4

1,9

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

2012 2013

Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars. April. Mai Juni Juli. Aug. Sept

NLF/SSB - Lastebiltransport

Konsumpris

Totalkostnaden for lastebiltransport - vektet gjennomsnitt Utvikling - prosentvis endring - fra samme måned året før - det siste året. Med alle kostnadsgrupper

betaling i Norge og om transportkjøpers ansvar. Han oppfordret påtalemyndighetene om å ta «alt» av ulovligheter, ikke bare det som er tydelig og enkelt å bøtelegge. Nilsen løftet også frem problemstillinger generelt vedrørende utenlandske transportørers holdninger til områder som trafikksikkerhet, alkohol osv.

Enkelt er lovAnstein Gjengedal fra Riksadvokatens kontor er tilhenger av enkle regler, nettopp fordi det skal være lettvint å håndheve dem. Gjengedal mente at problemene ikke løses kun med straffebestemmelser siden det får liten betydning for utenlandske transportører. Å etterforske i utlandet er krevende og tilbakeholdelsesretten på kjøretøyer må ha en rettskraftig dom.

Internasjonal minstelønnArnfinn Øen fra Samferdselsdepartementet mente at kabotasje inneholder mange problemstillinger og at man må sortere ut hva man faktisk snakker om. Han utfordret også arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjonene til selv å initiere en minstelønn internasjonalt, som et virkemiddel for å få slutt på sosial dumping i bransjen.

Engasjerende meningsutvekslingPaneldebatten bar preg av engasjement og mye frustrasjon fra fremmøtte medlemmer. Samtidig ble det også fremmet flere forslag til løsninger, og tanker rundt hvordan ulike problemstillinger kan angripes. Men kort oppsummert var et bedre regelverk, mer kontroll og ansvarliggjøring av transportkjøper det mange mente var de mest presserende sakene. Flere nevnte også viktigheten av dialog og at myndighetene og bransjen faktisk må samarbeide i denne viktige saken.

NLF håper de fremmøtte NLFmedlemmene fikk utvidet virkelighetsforståelsen angående temaet kabotasje. Det er også å håpe at representantene fra departement, påtalemyndigheter og Riksadvokaten tok med seg alle innspill, fakta og argumenter tilbake og faktisk bruker dem i arbeidet fremover. Kabotasje, lovlig og ulovlig, er et veldig alvorlig problem og må behandles som det det er: Et samfunnsproblem.

Kari brun Ågotnes [email protected]

– NLF har sammen med våre nordiske samarbeidspartnere i NLA jobbet hardt for dette, og nå får vi gjennomslag, sier en fornøyd Geir A. Mo.

– Dette blir et pusterom. Imidlertid skal vi ikke hvile på laurbærene, men fort-sette å jobbe for strengere kabotasjeregler og mer kontroll.

I midten av mai ble det kjent at EU- kommisjonen endelig har innsett at det er mye som må analyseres og utredes før en ytterligere liberalisering kan iverksettes. Derfor har de bestemt at dagens restrik-sjoner i kabotasjeregelverket ikke kommer til å bli opphevet i 2014, som opprinnelig planlagt. Først må det foretas en grundig gjennomgang og konsultasjon med alle interessenter på plass, ifølge kommisjo-nens talsperson for transport, Helen Ke-arns. I tillegg vil et forslag om liberalise-ring i løpet av den sittende kommisjonens periode bli vanskelig, fordi en slik kompleks operasjon krever innsats over lang tid.

Det som også er positivt er at kommi-sjonen sier de skal bruke tid på å konsen-trere seg om hvordan dagens regelverk kan håndheves bedre, også med tanke på de sosiale aspektene. Det ser NLF på som veldig riktige signaler.

Gjennomslag!– Dette er en foreløpig dobbelt seier for NLF og NLA, som har hatt som mål å utsette frislippet, få en klargjøring av regelverket og å gå tilbake til det som var hensikten med kabotasje. Å nå frem til EU-kommisjonen har krevd allianse-bygging med blant annet franske og tyske lastebilorganisasjoner. Videre har

At kommisjonen nå har bestemt seg for å

utsette ytterligere liberalisering av kabotasjekjøring, ser

NLF på som en stor seier.

Kabotasje:frislippet er

utsatt

Første mål var utsettelse

Samarbeid over grensene gir resultater

Nytt regelverk tidligst i 2015PRESSER PÅ: Utsettelsen kjøper NLF og bransjen mer tid til å jobbe med norske myndigheter. Den skal brukes godt, sier administrerende direktør Geir A. Mo. Foto: NLF/Jon Terje Hellgren Hansen

13

vi presset på for å belyse de svært negative sidene med at utenlandske transpor tører mer eller mindre fritt kan operere i Vest-Europa og Norden. Nå viser det seg at budskapet har nådd frem, uttaler Geir A. Mo.

– Våre medlemsbedrifter og andre som driver seriøse landtransportbe-drifter i Norge har over lang tid levd under stor usikkerhet. Prispresset i bransjen er stort og med et økende antall utenlandske selskaper med et helt annet kostnadsnivå som konkurrenter, er det mange som har lurt på om det er noen fremtid i bransjen. Nå får vi det pusterommet vi trenger, tror Mo.

Roser samarbeidetGeir A. Mo roser arbeidet som er gjort av Nordic Logistic Association (NLA). De har stått i fremste rekke i arbeidet som er gjort vedrørende alliansebygging og mot politikere og byråkrater i EU-systemet. I tillegg har samarbeidet på tvers av landene fungert veldig godt i denne saken, og synlige resultater er derfor oppnådd.

Ingen hvileputeDet er viktig å understreke at denne utsettelsen kun er en halv seier, og den må ikke bli en hvilepute for videre arbeid mot liberalisering av kabotasje-reglene. EU-kommisjonens uttalelse er nemlig ikke konkretisert; ingenting sies

om når et nytt forslag til kabotasjeregelverk eventuelt skal komme. Den nåværende kommisjonen skal sitte ut 2014, så en rimelig tolkning er at det ikke vil komme forslag om endringer før tidligst i 2015. Det er likevel ikke så lang tid når så konkrete og håndfaste forslag må på plass raskt.

Forventer innstrammingNLF er derfor godt i gang med å presse samferdselsmyndighetene til å sette i gang umiddelbare tiltak for å gjøre noe med dagens situasjon: NLF mener at et klarere regelverk, inspirert av Fin-land samt mer kontroller som foregår oftere, må igangsettes straks. I tillegg jobbes det i mange andre kanaler for å fokusere på og synliggjøre konsekven-sene av et frislipp, og samtidig skissere alternative løsninger.

– EU-kommisjonen har utsatt dette på grunn av temaets kompliserte sider. Når de i samme uttalelse kommer med at de heller skal se på hvordan regel-verket blir håndhevet, tolker vi det som at det nå vil komme en klargjøring og en innstramming heller enn et frislipp, noe som er helt i tråd med NLFs syn, avslutter Mo, som ser lyst på tiden fremover.

Tekst: Kari Brun Ågotnes [email protected]

TETT SAMARBEID: Et samlet styre i NLA i møte med EU-kommisjonen om kabotasje, 10. september 2012. Fra venstre: Søren Hyldstrup Larsen fra NLA, Jan-Terje Mentzoni og Geir A. Mo fra NLF, Johan Lindström fra SÅ og Erik Østergaard fra DTL. Foto: NLA

ET STYKKE PÅ VEI: Det var god grunn til å feire med kake da nyheten om utsettelsen kom. En foreløpig seier er også en seier! Foto: Tore Bendiksen

MED GODT NYTT: Kommisjonens talsperson for transport, Helen Kearns, kom med uttalelsen om utsettelse.

Nordic Logistic Association er de skandinaviske lastebil-

organisasjonenes felles organisasjon, som driver

lobbyarbeid i Brussel.

nlf magasinet 2013 • nr 5

14

– Det er forferdelig dårlig reklame når to vogntog sperrer begge felt på motorveien. En lastebil som ligger i venstre felt og presser på i 85 km/t, med en superstressa sjåfør som absolutt skal forbi, bruker over ett minutt på å kjøre forbi meg. Selv sitter jeg og koser meg i 80, sier Knut Næss.

Han er sjåfør i Asbjørn Næss Trans-port AS og har forpliktet seg til å opptre defensivt og hensynsfullt overfor medtrafikanter gjennom prosjektet På riktig side. Et annet viktig moment er å holde seg på riktig side av fartsgrensen. Noe av hensikten er å bedre omdømmet og øke trafikksikkerheten, for eksempel ved å unngå situasjoner som forbikjøringen Knut beskriver. I tillegg vil en slik kjø-ring være med på å dempe stressnivået til sjåførene, og dermed bedre arbeidsdagen.

Synlige fyrtårnFor Knut og de andre sjåførene i Asbjørn Næss Transport AS er trafikksikkerhet allerede et viktig fokus. Det var dermed ikke vanskelig for bedriften å takke ja til å bli med i På riktig side da de ble invitert med som fyrtårnbedrift. Gjennom nomi-nasjoner fra fylkesavdelingene i NLF har til sammen 18 bedrifter i hele landet blitt de som skal lede vei og få flere til å slutte seg til. Selv om de fleste avtalene kun er noen måneder gamle, har prosjektleder Jens Olaf Rud god tro på de bedriftene som er med så langt.

– Prosjektgruppa ba fylkene om å nominere bedrifter som blant annet er kjente navn i nærmiljøet sitt.

På den måten vil bedriftene, i tillegg til å være de første som kan dokumente-re resultater for prosjektet, også være fyrtårn i mer bokstavelig forstand: Synlige eksempler til etterfølgelse.

Motiverende prosjektFor familiebedriften lokalisert på Kvelde i Vestfold er trafikksikkerhet en selvfølge, og det å kjøre på riktig side av fartsgren-sen har de forholdt seg aktivt til lenge. Foruten hoveddelen av transporten, som er trelast for Bergene Holm, kjører Asbjørn Næss Transport AS nemlig driv-stoff for Statoil. Og Statoil har lenge hatt krav om fartsbegrensning på 80 km/t i sine biler.

– Kjørestil generelt og økonomisk kjøring har vi fokusert på i mange år, men å bli med i På riktig side har likevel vært bra. Det er viktig å få inn en utenfra som kan fortsette å motivere sjåførene, sier daglig leder Asbjørn Næss.

Broren Gunnar, som har ansvaret for bilene og vedlikeholdet, er helt enig.

– Jeg tenker at dette prosjektet er bra for omdømmet til hele bransjen, under-streker han.

Satser på prestisjeProsjektleder Jens Olaf Rud har snart vært over hele landet og holdt oppstarts-møter. Han føler han har blitt tatt vel i mot der han har vært, selv om noen av sjåførene er litt skeptiske. En del av det man forplikter seg til er å sette et klistre-merke bak på bilen som viser 80 km/t-symbolet, med skriften «På riktig side» under.

– Det er det ikke alle som liker og noen føler nok at de blir litt uthengt med et slikt merke, forklarer Jens Olaf.

Det har også vært noen spørsmål om hvorfor enkeltbedrifter skal bestrebe seg på å kjøre pent og rolig, når useriøse transportører suser forbi og river ned omdømmet før man rekker å bygge det opp.

– Trafikksikker kjøring er lønnsomt for miljøet og økonomien. Dessuten gir det en bedre arbeidshverdag, så de som blir med har ingen ting å tape på dette, sier Jens Olaf.

– Ambisjonen er at På riktig side skal bli noe å strekke seg etter. At det skal ligge prestisje i å få være med å bedre omdømmet til bransjen på denne måten. Da vil det etter hvert bli færre som suser forbi også, avslutter han.

Fyrtårni Full gang

Sjåførene i Asbjørn Næss Transport AS er bevisste på å holde seg på riktig side av fartsgrensen. Prosjektlederen ønsker at mange godstransportbedrifter

skal gjøre det samme.

FYRTÅRNBEDRIFT

Tekst og foto: Hedda Klemetzen [email protected]

På riktig side• Trafikksikkerhetsprosjekt som startet i

NLF i 2010.• Gjaldt kjøring på riksvei 3, nå er det utvidet

til å gjelde hele landet.• Samarbeid mellom NLF og forsikrings-

selskapet If.• Medlemsbedrifter inngår en avtale med NLF,

og sjåførene i disse bedriftene inngår en avtale med sin arbeidsgiver.

• Avtalen innebærer å holde seg på riktig side av fartsgrensen, samt å kjøre hensynsfullt og defensivt.

• 18 fyrtårnbedrifter – ett fra hvert fylke (Oslo og Akershus teller i denne sammenheng som ett) – er nå på plass og skal rapportere jevnlig om dieselforbruk, sykefravær, trafikkskader m.m.

• I neste runde åpnes det for at flere kan slutte seg til.

• Prosjektgruppa består av Jens Olaf Rud, Kjetil Meaas, Øyvind Lilleby, Roar Melum og Guttorm Tysnes fra NLF og Arild Gjermundsen og Olav Viken fra If.

F a k t a


15

Fyrtårnene skal lede vei

På riktig side satser på prestisje

Trafikksikkerhet er i fokus

FORNØYDE: – Vi må uansett kjøre forsiktig med vår høye og tunge last, sier Tore Jan Ludvigsen (i midten). Både han og avløser Sverre Farstad (til venstre), samt kollega Ole Fredrik Sundby er positive til På riktig side. – Asbjørn [Næss] har fokus på trafikksikkerhet i bunnen. Det har han alltid hatt, forklarer Ole Fredrik.

KOSER SEG: Knut Næss stresser ikke når han er ute på veien. Det er nytt at han har et klistremerke som beviser det, men han har ligget på riktig side i alle år, forklarer han.

HAR TRUA: Brødrene Asbjørn (til venstre) og Gunnar Næss eier bedriften sammen med faren Bernt. De vil bruke flåtestyrings-systemet til å rapportere inn til prosjektleder.

MER AVSLAPPET: Sjåfør Morten Myrengen merker liten forskjell på før og etter prosjektet. – Det eneste er at jeg er litt mer avslappa, sier han.


16

Vogntogene, som til nå har vært 22 meter lange, vil enkelt kunne tilpasses den nye lengden på 24 meter. Men, før du begyn-ner å tenke på dette, må du sjekke veglistene om de aktuelle veiene du skal kjøre faktisk har fått økt tillatt totalleng-de. Vegdirektoratet har endret en del av riksveistrekningene og samtidig oppfor-dret fylkene til å se på fylkesveiene. Det-te arbeidet kan ta tid og det er ikke anledning til å kjøre med økt lengde før forskriftsendringen har trådt i kraft.

Hvordan kan bransjen best tilpasse seg den økte lengden?Fordi dagens regler tillater overheng innenfor lovlig lengde, kan man i prin-sippet la tømmeret stikke ut bak på til-hengeren. Dette vil imidlertid føre til vektøkning bak på tilhengeren, som ikke er gunstig. Det er derfor mer riktig å øke draglengden på tilhengeren slik at tøm-merlasset kan fordeles. Hvor mye lengre draget blir, bør være opp til den enkelte bileier å vurdere. For en bileier som også kjører på 22 meters veier må totallengden ikke overstige 22 meter, mens for en annen som kun kjører på 24 meters veier kan det være gunstig å være 23 meter. Dette er best å tilpasse til de aktuelle tømmerlengdene. Både med tanke på vektfordelingen og det trafikksikker- hetsmessige ved en eventuell påkjørsel

bakfra, er det viktig å kjøre med minst mulig overheng bak.

Jo flere veier på 24 meter jo bedreÅ øke drag-lengden (avstanden mellom bil og tilhenger) fører til at tilhengeren vil oppføre seg mer stabilt bak bilen. Det-te er den beste og enkleste måten å tilpas-se seg den økte lengden på, slik underteg-nede ser det. Man kan vurdere om tilhengerens chassis bør endres eller om bilens akselavstand bør økes ved frem-

tidige nyinvesteringer, men dette er endringer som øker egenvekten på vogn-toget og som ikke gir like stor kost/nytte effekt som å øke drag-lengden. At flest mulig veier (helst alle) åpnes for 24 meter er best fordi det vil føre til at bileiere ikke lenger må begrense sitt vogntog til 22 meter men kan øke drag-lengden/total-lengden til det mest gunstige.

Økt tilhengervektDe fleste 4 akslede tømmertilhengere som brukes i dag har en teknisk totalvekt på 36 tonn. I våre naboland Sverige og Finland kjører man med slike vekter på tilhengeren. De har heller ikke en høydebegrensning på 4 meter som i Norge, men så har de også et bedre vei-nett. Hva tilhengeren er godkjent for står i vognkortet. Det at tilhengervekten økes til fra 30 til 32 tonn i veglisten innebærer bare at noe av lasten kan flyttes fra bilen til tilhengeren, totalvekten endres ikke og er fortsatt 56 tonn. Dette gir større fleksibilitet når vogntoget lastes opp og gjør at sjåføren slipper å måtte treffe nøyaktig på kiloen for å unngå overlast-gebyr. Det er også positivt i forhold til belastningen på veien at man flytter noe vekt fra bilen over på tilhengeren.

Fra 22 til 24 meter For tømmervogntogene

GOD MARGIN: De fleste tømmervogntogene vil holde seg godt innenfor 24 meter, også i fremtiden. Foto: NLF

Det er viktig å sjekke veglisten før du kjører!

Tekst: Rune Damm [email protected]


Med over 100 avdelinger erRiis Bilglass Norges størstebilglasskjede.Som medlem i Norges Lastebileier-Forbund får du mange fordeler hos Riis Bilglass.

Et glassklart valg for degsom liker personlig omtanke

Tlf. 090 09 • bilglass.no


Det ble sendt ut 2424 e-postinvita- sjoner. 627 svarte. Svarprosenten ble 26 %. Det høye antallet svar gir en valid og sikker undersøkelse.

Medlemsundersøkelsen for 2013 ble gjennomført i perioden 25. februar til 15. mars. Markedsavdelingen ønsker å gjennomføre denne undersøkelsen

jevnlig for å følge utviklingen i med-lemmenes vurdering av medlemstil- budene.

Tre målgrupperI år har markedsavdelingen valgt å dele opp undersøkelsen for å se om det er noen forskjell på hva målgruppene mener er viktige saker for NLF.De tre målgrup-

pene er antall ansatte, antall biler og alder. Ansatte er delt opp i grupper av 1, 2-5, 6-9 og 10 ansatte eller flere. Antall biler er delt opp i 1, 2, 3, 4-9 og over 10 biler. Den siste gruppen er delt opp i 40 år eller yngre, 41-49, 50-59 og 60 år eller eldre.


se grafer

på neste side

NLF-advokateNe er popuLære35% er iNNom NettsideNe hver ukeomLag 36% har vært medLem i 5-14 år

www.lastebil.noUndersøkelsen viser at det er flere og flere som leser www.lastebil.no. Omlag 35% er innom nettsidene en gang eller mer i uka. Ca 5% er innom hver dag. Av medlemmene er det 12% som leser nett-sidene på mobiltelefonen. Facebook er også et av de nye mediene som med sik-kerhet har kommet for å bli, her er det 18% av medlemmene som følger NLF.

Åpne spørsmålDet ble også stilt tre åpne spørsmål for å fange opp ting medlemmene mener er viktige. Disse er:• Savner du noen tjenester hos NLF?• Hva synes du er de tre viktigste

valgkamp sakene NLF skal jobbe med?• Hva vil du gjøre for at lastebil

næringen skal få bedre om dømme?

OverraskendeDen største nyheten i undersøkelsen er hvor likt medlemsmassen svarer. Det er nesten ingen forskjell på om du er gam-mel eller ung, har én eller mange biler og er én eller flere ansatte.

Kjell Olafsrud [email protected]ørn Henrik andersen [email protected]


0 1 2 3 4 5 6

0 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00

Prisgunstige medlemsavtalerAdvokathjelp

Bladet Norsk Transport – BNTKollegahjelpen

Kurs- og konpetanseutviklingSkadeforebyggende tiltak

NLFs internettsider og elektronisk nyhetsbrevKvalitet og miljøsertifisering

Økonomisk rådgivning / teknisk rådgivning

5,03

5,04

4,31

4,79

4,39

4,59

4,30

4,05

4,29

Viktigheten aV nLFs medLemstjenester

1 = meget uviktig 6 = meget viktig

her ser man at advokathjelpen troner på toppen, tett fulgt av prisgunstige medlemsavtaler og kollegahjelpen.

undersøkelsen viser også at de fleste av medlem mene (73%) har benyttet seg av disse tjenestene.

0 1 2 3 4 5 6

0 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00

Stoff om vei/samferdselStoff om trafikksikkerhet og miljø

Stoff om produktnyheterTest av biler

Reportasjer om medlemsbedrifterStoff vedrørende samarbeidspartnere

Næringspolitisk stoffJuridiske temaer

Medlemsstoff om medlemsmøter, gratulasjonerStoff om kurs, rekruttering og opplæring

Samlet tilfredshet

5,15

4,83

4,88

4,46

4,54

4,51

4,61

4,45

4,28

4,40

4,59

nLF magasinet


Når det gjelder medlemsbladet, så har det allerede byttet navn til NLF magasinet.

denne undersøkelsen er blant annet med på å hjelpe oss med hvilke stoffområder vi skal satse på. de viktigste punktene er stoff om vei/samferdsel, trafikksik-kerhet og miljø, næringspolitisk stoff og produktnyheter.

0 1 2 3 4 5 6

0 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00

KollegahjelpenSkriftlig informasjon

AdvokathjelpenSkadeforebyggende tiltak

Kurs og kompetanseutviklingØkonomisk rådgivning

Teknisk rådgivningØvrige medlemsavtaler

Medlemstilbudet på forsikringMedlemstilbudet på drivstoff

Medlemstilbudet på finansMedlemstilbudet på telefoni

Medlemstilbudet på dekk

4,61

4,38

4,44

4,16

4,04

3,93

3,86

4,06

4,25

3,91

3,81

3,96

3,72

hVor Fornøyd eLLer misFornøyd er du med tjenestene nLF tiLbyr?

1 = svært misfornøyd 6 = svært fornøyd

her er det kollegahjelpen og advokathjelpen som scorer høyest.

NLF sentralt må jobbe mer og utvikle medlemsavtalene.

0 1 2 3 4 5 6

0 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00

OrganisasjonstilhørighetPrisgunstige medlemsavtaler

Næringspolitisk påvirkningKonsultativ bistand og rådgivning

Gammel vane/tradisjonDet sosiale fellesskapet

For å få mer informasjon om næringenAndre forhold

4,60

4,83

5,08

4,31

3,58

3,88

4,70

3,66

hVor Viktig eLLer uViktig er disse sakene For at du er medLem aV nLF?


den viktigste grunnen til medlemskap i NLF er muligheten til næringspolitisk påvirkning.

det er ingen forskjell på gammel/ung, én eller flere ansatte, eller antall biler.

som nr 2 kommer prisgunstige medlemsavtaler, og som nr 3 følger muligheten til å få mer informasjon om næringen.

organisasjonstilhørighet kommer som nr 4. organisasjonstilhørigheten er noe viktigere for de over 60 enn for de yngre.


0 1 2 3 4 5 6

0 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00

VeibyggingVinterdrift av veier

Vedlikehold av veierAutoPASS på ferjer

Takst- og billettsystemer bompenger og ferjerFremkommelighet i byer og tettsteder

Miljøvennlig lastebiltransportObligatorisk elektronisk bompengebrikke

Ulovlig kabotasjeDøgnhvileplasser

DieselavgiftForumesskatt på arbeidende kapital

OmdømmeSosial dumping

TrafikksikkerhetFerjefri E39

Vekter og dimensjonerUtekontroller

Arbeidstidsordninger/kjøre- og hviletidTap av førerrett

Dataovervåkning/personvern

0 2 4 6 8 10 12

0,0

1,2

2,4

3,6

4,8

6,0

Énbilseiere +10bilseiereÉnbilseiere

+10bilseiere

5,59

5,56

5,61

4,07

4,48

4,98

4,44

5,19

5,47

4,99

5,56

5,20

5,47

5,45

5,64

3,35

4,97

4,80

5,00

5,50

4,79

5,70

5,53

5,64

4,88

5,14

4,74

4,51

5,44

5,41

5,19

5,33

5,03

5,52

5,52

5,60

3,48

4,87

4,84

5,26

5,26

4,37

hVor Viktig er FøLgende næringspoLitiske saker For deg?


Når det gjelder viktigheten av næringspolitikk er det saker knyttet til vei, trafikksikkerhet, og ulovlig kabotasje/sosial dumping som er viktigst.

Fergefri e39 scorer lavest. her er det rimelig å anta at det er veldig viktig for vestlendinger, men mindre viktig for resten av landet.

autopass på ferger, takst og billettsystemer er viktigere for de med +10 biler enn de som har én bil. de med +10 biler vurderer dette ca 0,5 poeng høyere enn énbilseierne.

0 2 4 6 8 10 12 14

Øvrig informasjonBompenger

Tilbakemelding/oppfølgingOppfølging lokalt/sosialt

Informasjon om lover og reglerRådgivning

Kabotasje/sosial dumpingMedia

Næringens viktighetStatus/stolthet

Advokatene/responstidBedre medlemsavtaler

Utdanning/etterutdanning/kurs

0 2 4 6 8 10 12 14

1

2

5

5

1

2

2

4

5

4

8

11

13

saVner du noen tjenester hos nLF?

antall svar: 100

her var det 100 svar og de viktigste var utdanning/etterutdanning og kurs som var nevnt 13 ganger.

deretter følger bedre medlemsavtaler (11) og responstid hos advokatene med 8.

0 50 100 150 200 250

TrafikksikkerhetDøgnhvile/kjøre- og hviletid

TransportkjøpersKontroller

Lik behandlingAutoPASS/bombrikke

AvgifterVeibygging/vedlikehold

Sosial dumpingKabotasje

0 50 100 150 200 250

14

50

2

27

41

83

66

217

80

167

hVa synes du er de 3 Viktigste VaLgkampsakene nLF skaL jobbe med?

antall svar: 365

i disse valgkamptider var det et åpent spørsmål om «hva synes du er de 3 viktigste valgkamp-sakene NLF skal jobbe med».

her var det i særklasse en ting som utmerket seg. av de 365 svarene ble veibygging/vedlikehold nevnt 217 ganger.

kabotasje ble nevnt 167 ganger og sosial dumping 80 ganger.

autopass/bombrikke og avgifter kom opp henholdsvis 83 ganger og 66 ganger.døgnhvile/kjøre- og hviletid ble nevnt 50 ganger.


NLFbLe hørt

NLF la frem sine syn på Nasjonal transportplan under

høringen i Stortinget 14.mai.

Satser ikke nok på godtstransporten

Positivt med Nasjonal AutoPASS-tjeneste

Fokus på trafikksikkerhet


forberedt: Representantene lytter når adm. dir. i NLF Geir Mo møter opp på Stortinget. De fleste kjenner ham fra før. Foto: Tore Bendiksen

23nlf magasinet 2013 • nr 5 23nlf magasinet 2013 • nr 5

24

På papiret blir det milliarder til riksvei-ene de neste 10 årene. Spørsmålet er om alle de gode intensjonene blir gjennom-ført i praksis.

– Det er for lite fokus på lastebilenes bidrag til en bærekraftig utvikling, til velstand og vekst i det norske samfunnet, sa adm. direktør Geir A. Mo under høringen 14. mai da Nasjonal transport-plan for årene 2014 – 2023 ble drøftet på Stortinget.

– Lastebilen forblir det dominerende godstransportmidlet i Norge, fordi kon-kurranseflatene mot tog og båt blir små, gitt det som allerede transporteres på båt og tog. Det skjer dessuten mye på miljø-siden fremover, for eksempel innføring av Euro VI-motorer fra 2014, fortsatte Mo.

Ny rekordMed 100 mrd. kr. over 10 år settes det ny rekord i innkreving av bompenger. I tillegg bompenger på fylkesveier. NLF mener konsekvensene for næringslivet av det store omfanget av bompengeprosjek-ter nå må utredes. For landtransport- næringens del, blir konkurranseforholde-ne mer og mer ulike jo flere bompenge-prosjekter det blir.

Årsaken til dette er i hovedsak todelt; den anbudspolitikken som føres bl.a. i Statens vegvesen medfører at våre med-lemsbedrifter ikke får anledning til å videreføre bompenger som en særkost-nad, men må bake disse inn i anbudet. Med anbudsperioder som strekker seg over flere år, er det komplisert å ta høyde for økninger og nye prosjekter i de inn-leverte anbudene. I tillegg vil det også i flere år fremover være slik at utenlandsk-

registrerte lastebiler i realiteten kjører gratis gjennom norske bomstasjoner, da elektronisk brikke med en effektiv beta-lingsløsning fremdeles ikke er på plass. Innføringen er heller ikke tidfestet.

Forslaget om en «Nasjonal Auto-PASS-tjeneste» tolker vi at det skal eta-bleres et nasjonalt kundesenter, som skal håndtere informasjon, klager, brikke- bestilling osv. for alle bompengeselska-pene. Det blir i så fall et stort fremskritt dersom trafikantene kan få ett telefon-nummer og én nettside å forholde seg til. NLF er svært tilfreds med dette forslaget.

NTP har klare føringer om reduksjon i antall bompengeselskaper, men det er vanskelig å forstå hva som egentlig er Regjeringens ambisjoner – 18,5 eller 1? NLF har tidligere foreslått at det etable-res ett nasjonalt bompengeselskap. Dette er mer enn nok til å ivareta behovet for effektiv innkreving av bompenger.

Varene skal fremFremkommelighet for godstransport i by løftes frem som et viktig område. Det er bra, for bytransportpolitikken har i all tid vært dominert av persontransporten. Vi vil advare mot å tro at dette løses ved kun å innføre tidsdifferensierte bompen-getakster eller køprising. Prising av vei-kapasiteten kan fungere i noe grad, men i byer der innbyggertallet øker betydelig, vil ikke dette monne. Det trengs også infrastrukturtiltak, for eksempel ved tilrettelegging for at lastebiler tidvis kan bruke kollektivfelt, egne godstransport-felt og signalprioritering. Veikapasiteten må utnyttes best mulig.

NLF vil også påpeke at små rund- kjøringer, smale miljøgater – ofte med

NLF er hovedsakelig enig i Regjeringens omtale

og vurderinger av gods- transporten i Norge, men det

er fortsatt for mye fokus på negative sider ved lastebiltransportene.


nasjonal transportplan 2014-2023: (NTP) inneholder statens planer for drift, vedlikehold, opprusting og utbygging av riksveiene de neste 10 årene. Foto: Tore Bendiksen

Mangler målNLF etterlyser en tidfesting av når vedlikeholdsetterslepet på riksveiene skal være fjernet. Intensjonene i NTP er gode, men det er skuffende at målet mangler. For øvrig er NLF positiv til at drift og vedlikehold tilsynelatende skal prioriteres høyere enn i gjeldende NTP. Det er mye fokus på forutsig-barhet og rasjonell fremdrift i NTP, og da er det forunderlig at det ikke er satt et klart mål for når etterslepet skal være fjernet.

døgnhvileplasser på dagsordenDet skal lages en nasjonal plan for døgnhvileplasser, noe NLF har etterlyst i mange år. Ifølge Statens vegvesen er det 15 «godkjente» døgnhvileplasser langs riksveiene i dag. Stortingsrepresentantene ble fremlagt følgende:

• NLF mener dette tallet er for høyt, fordi flere mangler dusj og ingen er tilfredsstillende sikret mot kriminalitet.

• NLF mener at alle døgnhvileplasser må være slik at de tilfredsstiller det internasjonale kriteriet til «safe and secure truck parking» etter forholdene på det enkelte sted. Døgnhvileplassene må også tilrettelegges for kvinner.

• NLF etterlyser klare føringer for at behovet for døgnhvileplasser skal vurderes i forbindelse med alle tiltak på riksveiene. Hvis det viser seg å være behov, så må døgnhvileplassen opparbeides samtidig som veien bygges.

25

voksende trerekker – begrenser frem-kommeligheten for lastebilene. Her må funksjonalitet få telle litt mer på bekost-ning av estetikk. En satsing på kollektiv-trafikk, gang- og sykkelveier støttes fullt ut, men det må tas hensyn til varetrans-porten ved planlegging og bygging.

TrafikksikkerhetNTP preges gjennomgående av fokus på trafikksikkerhet. Det er NLF svært til-freds med. NLF vil bidra til at landtran- sportnæringen gjør sitt for å få ned tallet på omkomne og hardt skadde i veitrafikken. Her kreves det også at helsemyn-dighetene kommer mer på banen. Vi tenker særlig på at det er mange selvmord i veitrafikken, i form av eksempelvis personbiler som frontkolliderer med vogntog. Norge burde hatt en nullvisjon også på dette området, noe som vil kreve en styrking av det psykiske helsevernet.

NLF foreslår at det forskes mer på tema-et, og støtter i forbindelse med dette for-slaget om obligatorisk obduksjon av alle som omkommer i veitrafikken.

tekst: Terje Grytbakk [email protected]


ntp 2014-2023 – Hovedtall for veiene• 292 mrd. kr. til riksveier

• 20 mrd. kr. til fylkesveier

• 100 mrd. kr. i bompenger

F a k t a

aktiv påvirkning: NLF´s Geir Mo og Terje Grytbak deltok i høringen på Stortinget 14. mai. Foto: Tore Bendiksen

regjeringen foreslår å innføre autopass på riksveiferjene, men uten tidfesting.

Det er sterkt beklagelig at det fremdeles skal være slik at en norsk AutoPASS-brikke kan brukes til å betale ferjebilletten mellom Danmark og Tyskland og mellom Danmark og Sverige, men ikke når norske fjorder skal krysse.

Ikke oFFeNsIvt Nok

26

Urban Bergstrand vet ikke hva klok-ken er. Han vet ikke eksakt når det hendte. Klokken 11 kanskje. Det Urban har en anelse om, er at samboeren, Mette Ekern, holder rundt ham og at lastebilen blir losset.

En helt vanlig dagUrban Bergstrand starter rutinemessig på ruta si, som går fra Hamar til Kløfta, og etter lasting, til faste kunder på Hedmarken. Klokken er som vanlig 05.30. Radioen er innstilt på P4. Urban (55) er en svensk lastebilsjåfør, som forelsket seg i en norsk jente. Nå kjører han under eget navn, men i faste oppdrag for JK Transport. Dette firmaet har på sin side fast oppdrag for Fargeringen. Lasten er maling, fliser, lim og slikt. Ikke noe oppsiktsvekken-de. Kundene kan stille klokka etter de daglige leveransene. Urbans MAN

TGX med 440 HK og automat er i topp stand. Livet leker.

En litt uvanlig dagDet tar en time å laste opp bilen på Kløfta. Ikke noe uvanlig i det. Leve-ransene denne dagen er etter den faste ruten, med ett unntak. Vanligvis kjør-er Urban opp mot Ridabu, en avstik-ker fra hovedveien mellom Hamar og Elverum. Dette er en vei Urban for øvrig ikke liker. Han har mange gan-ger ringt Hamar kommune og oppfor-dret til at de klipper trær og buskas. Veien er smal, greiner dekker sikten og slår i speilene. Ingenting blir gjort. Denne dagen spiller det heller ingen rolle. Urban skal ikke den veien. I stedet settes kursen mot Hamar. Nett-opp dette, den lille tidsforskjellen i forhold til den vanlige ruta, skal vise seg å bli fatal.


DøDsulykken på Hamar

Hamar, Hedmark. Urban Bergstrand har opplevd alle

yrkessjåførers største frykt – å være ufrivillig årsak til et annet

menneskes død.

NLF-ADVOKATENE

Kollegahjelpen rykket ut

Forhåndsstraffet og frifunnet

NLF-advokatene løste saken

27

En ganske uvanlig dagUrban Bergstrand er en sindig person. Han snakker ikke høyt og bruker ikke store ord, og han kommer alltid presis. Urban er bokstavelig talt en person du kan stille klokka etter og stole på at den går riktig.

En kaffekopp på Statoilstasjonen i Vangsvegen passer bra. Hviletiden skal han ta hos kunden. Urban klatrer inn i hytta og plasserer kaffekoppen i «muggholderen», starter bilen, og kjø-rer noen meter ut av bensinstasjons-området. Han skal svinge venstre ut på hovedveien. Det er oversiktlig, men av sikkerhetsmessige årsaker velger Ur-ban å blokkere en gang- og sykkelvei med snuten på bilen. Dermed er det ikke mulig for syklister eller fotgjen-gere å passere uten å måtte gå ut i selve veibanen. Urban gjør alltid dette, noe som sikkert kan være til irritasjon for


SiNDig: Urban fikk tilkalt ambulanse og fikk hjelp fra en tilskuer til å dekke til den avdøde. Deretter ringte han sin samboer og kollegahjelpen, som ganske snart tok over kontrollen med bilen og Urban. Foto: Guttorm Tysnes

tragisk: Urban Bergstrand blir vinket frem. Han setter bilen i gang, og kjører over et menneske. Foto: Jens Jensrud.


andre trafikanter, som gående og syklister, men blokkeringen hans har et sikkerhetsperspektiv.

Lastebilen står helt stille. Sykkelvei-en er tom. En kvinnelig bilist, som vil inn på Statoil-stasjonen er også blok-kert. Hun vinker Urban frem. Han har sett seg rundt bilen. Det er klart. Urban gir gass.

Noen sekunder senere hører han tuting fra bilen med den vinkende bilisten, samtidig som han kjenner at han kjører over en dump i veibanen, med bakhjulene. Det er merkelig.

Urban har kjørt over et menneske. Han stopper umiddelbart – og hele hans verden raser sammen. Kvinnen er hardt skadet. Når ambulansen kom-mer til stedet kan de konstatere at hun er død.

KaosHan så aldri hvor hun kom fra. Ingen vitner eller overvåkningskameraer observerte henne heller. Alt Urban vet i ettertid var at kvinnen var gammel, og lav. Hun rakk ikke opp til frontruta. Kanskje har hun gått ut av sykkelstien og ut i veien foran lastebilen? Hun kan ha kommet opp langs siden av lastebilen. Urban vet ikke. Ingen vet.

Tiden forsvinnerKlokken er rundt 11, men tiden eksi- sterer ikke lenger for Urban Bergstrand. Han forholder seg rolig. Ber noen om å ringe etter ambulanse. Det kommer mange nysgjerrige til stedet. Urban ber én av dem om å hente et pledd på

Statoilstasjonen for å legge over den døde kvinnen. Deretter ringer han sin samboer, som kaster seg i bilen og kom-mer til åstedet – og han gjør én riktig ting til. Urban ringer kollegahjelpen. I dette tilfellet Guttorm Tysnes.

Urban vil gjerne takke Guttorm og Tore Velten. Kollegahjelpen tok nem-lig umiddelbart over det praktiske. Lastebilen ble flyttet noen meter og tømt for gods. Kollegahjelpen ble dess-uten ved sjåførens side. Ikke bare på åstedet, men etterpå, i hjemmet, da de tunge tankene kommer.

Straffedømt og frikjentEn ting er skyldfølelsen Urban bærer

på. En annen er at førerkortet blir inn-dratt på stedet. Urban mister livs-grunnlaget, jobben, yrket – umiddel-bart. Han vet i ettertid at å samtykke til inndragelsen av førerretten er å til-stå. Urban tilstår altså drap. På stedet.

Det han skulle ha gjort var å nekte. Da har politiet kun rett til å inndra førerretten i tre uker, og i denne tiden må de behandle saken, som skal føres i Tingretten. Dette visste ikke Urban. Han var i sjokk. Selvsagt tilsto han alt sammen. Samtidig hadde han en nag- ende følelse. Noe var galt. Hvor kom den gamle kvinnen fra. Var det bare hans skyld? Er Urban Bergstrand en forbryter? Er han en fare for trafikk-sikkerheten?

Kollegahjelpen engasjerte umiddel-bart NLF-advokatene på vegne av Urban.

FrikjennelsenÅ være advokat sies ofte å være djeve-lens stedfortreder. Vi er ikke sikre på at hverken Urban, de pårørende eller politiet mener akkurat det i denne saken.

Loven åpner for skjønn. Vi retter ikke kritikk mot politiets opptreden. De gjorde nok alt etter instruksene, men det var feil. Urban er ingen trus-sel mot sikkerheten på norske veier. Ikke mer enn deg og meg, og det er dette tap av førerretten handler om. Det tok mer enn to uker før Urban ble innkalt til forhør, noe han hadde bedt om flere ganger. Det hjalp da fastlegen sendte en oppfordring!

Oversiktlig: Ingen ved hvor den gamle damen kom fra eller hvordan hun kom under hjulet. Det er et dypt tragisk uhell. Tingretten besluttet at Bergstrand ikke kunne lastes. Foto: Guttorm Tysnes

Stort press: Media på Hamar har omtalt ulykken på en redelig måte, men omtalen av hans person, og tiden fra ulykken skjedde til frifinnelsen var et faktum, har vært en påkjenning.


TingrettenUrban sto langt fremme med lastebilen, langt over gang- og sykkelveien. Han ble vinket frem. Bilisten bekreftet at det var klart, også som vitne. NLF-advokat Christian Arnkværn førte saken i Tingretten, som bestemte at det måtte vises skjønn. Tingretten ga Urban Bergstrand medhold for at han ikke hadde handlet uaktsomt. Mannen fikk førerkortet tilbake, men så kom ventetiden. Ville politiet anke. Behandlingen tok sin tid. Etter noen måneder kom svaret. Saken ble hen-lagt. Urban var frikjent.

På veien igjenUrban sier at uten advokathjelpen vil-le han ha påtatt seg all skyld. Politiet ville ha bestemt utfallet. Kanskje ville

bedriften vært konkurs og Urban satt i fengsel. Det ble ikke slik. NLF-advo-katen fikk retten til å forstå at sjåføren ikke kunne lastes for uhellet.

I ettertid minnes den erfarne gods- transportøren stadig om uhellet. Ikke bare om natten. Det skjer når han kjører over en dump i veien. Urban sier han har fått bra støtte. JK Transport har stadig ringt ham for å høre hvor-dan det står til, noe den svenske laste-bilsjåføren er veldig takknemlig for. Han har møtt de pårørende til kvin-nen som døde. De har faktisk gitt ham støtte. Kollegahjelpen har opprettholdt kontakten. Han er takknemlig for det. Urban vil gjerne takke alle som har vært der for ham i den vanskelige perioden, men mest av alt takker han Mette, samboeren sin.

• Det tok mer enn to uker før Urban ble innkalt til forhør, noe han hadde bedt om flere ganger

• NLF-advokaten fikk retten til å forstå at sjåføren ikke kunne lastes for uhellet

F a k t a

Tore Bendiksen [email protected]

NLF-advokaten: Tap av førerretten er forvaltningens reaksjon i forhold til trafikk-sikkerheten.

Etter norsk lov er tap av førerrett ikke å anse som en straff. Tap av førerrett ilegges enten fordi en sjåfør antas å utgjøre en trafikksik-kerhetsrisiko for en gitt periode, eller fordi «almene hensyn» krever det, altså ikke for å straffe. Siden likheten med straff er såpass stor, er det likevel domstolen som ilegger slik reaksjon, akkurat som en eventuell straff og man har de samme rettigheter i rettssystemet som ved ileggelse av straff.

Dette er det første vi prøver å forklare de som tar kontakt med oss. – Siden det er nett-opp tap av førerretten, som ofte oppleves som

den mest inngripende straffen, er dette for-ståelig nok ikke alltid like lett å erkjenne.

StraffenNår noe har skjedd på veien, for eksempel en alvorlig ulykke, er det ikke sjeldent at fører-kortet til yrkessjåføren i lastebilen blir tatt i beslag.

Dette skjer nødvendigvis ofte på et tids-punkt der lite er klarlagt om hva som har skjedd, og vil lett kunne oppfattes som en forhåndsdømming og forhåndsstraff. Man vet jo ikke hva årsaken til ulykken var, og et be-slag er jo en foregripelse av begivenhetene.

Vedtar ikkeDet er anledning til ikke å samtykke i slikt beslag. Dersom det gjøres må politiet sende saken til Tingretten slik at denne får tatt stilling til om politiet skal få beholde fører-kortet eller ikke. Politiet må gjøre dette innen tre uker etter at det ble klart at sjåføren ikke samtykket.

Det er ikke mulig å gi et generelt råd om hvordan man bør stille seg til dette spørs- målet dersom ditt førerkort blir tatt i beslag, utover at dersom du er uenig i beslaget bør du heller ikke samtykke.

I Bergstrands tilfelle skrev han under på at

han ikke aksepterte beslag. Han tok raskt kontakt med NLF-advokatene slik at vi ble involvert. Dette var nok gunstig for ham slik at det var mulig umiddelbart å imøtegå politi-ets argumentasjon.

Tingretten fikk vurdere saken og var enig med Bergstrand i at det ikke var grunnlag for beslag i dette tilfellet.

ikke skyldigEtter vår oppfatning var det en korrekt beslutning av politiet å frikjenne Bergstrand ved å henlegge saken mot ham. Situasjonen som oppsto var et uhell - ikke en konsekvens av uaktsomhet fra hans side. Politiet valgte å henlegge saken noen måneder etter at Tingretten hadde gitt Bergstrand førerretten tilbake.

Loven gir rom for skjønn. Etter vår oppfat-ning burde dette skjønnet, i denne saken, blitt brukt slik at førerkortet til Bergstrand ikke ble tatt i beslag i det hele tatt, og i alle fall ikke mer enn de timene, som i denne saken ville vært tilstrekkelig til å se at det mest sannsynlig dreiet seg om et tragisk uhell uten en syndebukk.

Ingen straFF

Christian Arnkværn [email protected]

Christian arnkværnNLF-advokat Christian Arnkværn førte saken til Urban Bergstrand, som førte til fri- finnelse.


– Større transportører er ofte velorganiserte og har ordnet sine innkjøp og behov for ulike forretningstjenester på en god måte selv. Men også deres forretningsdrift er avhengig av de rammebetingelser som godstransportnæringen har i Norge, sier Per Madsen.

– Enkeltbedrifter, selv med betydelig størrelse i norsk målestokk, har ikke mulighet til å bli hørt i de politiske og byråkratiske prosesser. Ikke på en slik måte at man kan få formidlet standpunkt og påvirke det endelige resultatet, sier forbundslederen videre.

I begynnelsen av mai besøkte Per Madsen og Geir A. Mo to store transportbedrifter i Drammen, som begge driver internasjonal transport. Begge selskapene drives av rutinerte bransjefolk, som hele sitt voksne liv har vært knyttet til norsk lastebiltransport. Nå skulle de få høre litt om hva NLF kan tilby dem.

Godt møte med godt resultatDet var den ene av disse transportørene som tok initiativ. Vedkommende ville snakke med forbundslederen og administrerende direktør i NLF for å høre hva de hadde å si om arbeidet NLF gjør. Ikke minst var kabotasje og rammebetingelser for norske transportører interessant.

– Det fikk de vite, og de fikk selv også komme med sine velfunderte innspill til situasjonen, samt øse av sine brede erfaringer, forteller Madsen.

Forbundslederen er godt fornøyd. Det ble snakket mye om de næringspolitiske sakene som NLF er aller mest engasjert i.

– Vi fikk en bekreftelse på at dette arbeidet er viktig for større transportører som fortsatt står utenfor NLF, understreker Per Madsen.

Møtet endte med at den ene transportøren ba om å bli medlem, og den andre ba om et tilbud på hva et medlemskap vil koste.

Stor anerkjennelseDet er NLFs oppgave å tale landtransportnæringens sak, men forbundet er helt avhengig av tyngde i egne rekker. Forbundslederen ser det som en stor anerkjennelse for NLFs arbeid at store transportører som ikke er medlemmer ser at forbundet gjør en tydelig og god jobb som gir resultater, og at også de som klarer seg godt på egenhånd ser nødvendigheten av å stå sammen i visse saker.

– Dette er godt nytt for NLF. Vi trenger all den oppslutning vi kan få for å nå enda lenger med våre resultater for en samlet næring, sier forbundslederen, og avslutter med en oppfordring:

– Kom an folkens, ned av gjerdet og inn i NLF. Dere er viktige og hjertelig velkomne!

Hedda Klemetzen [email protected]

Godt nytt:Forbundslederen er godt fornøyd

med at også store aktører ser nødvendigheten av å være med i NLF. Foto: NLF.

Vi fikk en bekreftelse på at dette arbeidet er

viktig for større transportører

som fortsatt står utenfor NLF.

Per Madsen

– Også de stOre trenger nLFSelv om de er velorganiserte og går godt, trenger også store transportbedrifter

den påvirkningskraften en organisasjon som nLF kan gi.

Foto: Jon Terje Hellgren Hansen


Har vi likhet for loven? Min påstand vil være at det ikke er likhet for loven og at lover og forskrifter utarbeides og praktiseres/følges opp på helt forskjellig måte.

Jeg vil med denne påstanden som utgangspunkt sette søkelyset på to forskjellige yrkesgrupper der begge har unntaksbestemmel-ser fra Arbeidsmiljøloven paragraf 10 om arbeidstid; politiet og yrkessjåfører.

Begge yrkesgrupper har egne forskrifter for regulering av arbeids-tid. I tillegg har yrkessjåfører kjøre-og hviletidsbestemmelsene å forholde seg til. Forskrifter og bestemmelsene har selvsagt som mål å sikre arbeidstakerens interesser, samtidig som de også skal sikre at publikum og medtrafikanter ikke utsettes for unødvendig risiko gjennom møte med utslitte arbeidstakere. Dette er ønske-lig og forståelig og slik skal det også være i et velutviklet og moderne samfunn som vårt.

Det jeg ønsker å påpeke er den forskjellsbehandling som skjer i kontroll, oppfølging og avstraffelse.

Politidirektoratet har fremlagt en rapport (Evaluering av ATB høsten 2011, datert 13.2.2012) som viser resultatet av en intern evaluering av unntak fra regelverket. Rapporten viser at politiet i evalueringsperioden på 19 måneder hadde ca. 70.000 brudd på regelverket. Bruddene som det er referert til går m.a. på arbeids-tidsreglene og for korte arbeidsfrie perioder.

Yrkessjåfører har også fra tid til annen behov for å gjøre «unntak» fra de lover og forskrifter som gjelder. Dette kan være av mange årsaker, eksempelvis at man blir stående på fjelloverganger for å vente på kolonner, man venter på forskjellige hindringer av tra-fikken som ras og ulykker, ferjer e.a. Varene skal frem og det kan mange ganger ha både bedrifts- og samfunnsøkonomiske konse-kvenser om ikke varene blir levert til rett tid. Arbeidstidsbestem-melsene/kjøre- og hviletidsbestemmelsene legger klare begren-singer i hva man kan gjøre uten stor risiko for å pådra seg betydelige bøter.

Det finnes ingen unntaksbestemmelser i kjøre- og hviletidsbestemmelsene, selv ikke for å lete etter de døgnhvilplassene som loven sier man skal ha, men som myndighetene hittil bare har klart å tilrettelegge 9–10 stykker av i hele landet. Kjøre- og hviletidsbestemmelsene er utformet for og av EU, rigide og lite tilpasset våre topografiske forhold. For å eksemplifisere hvor ufor-ståelig og rigid regelverket er, kan man se på bestemmelsen om gjennomføring av pause innen 4,5 timer arbeidstid. Da skal man ha en samlet pause på 45 minutter. Denne pausen kan deles i to, først 15 minutter og senere 30 minutter. Men omvendt rekke- følge går ikke. I praksis kan man da oppleve at en sjåfør som kjører fra Stavanger mot Bergen kan ta pause på ferjen mellom Mortavika og Arsvågen, en ferjestrekning på ca. 20 minutter og deretter ta 30 minutter på ferjen mellom Sandvikvåg og Halhjem, en ferjestrekning på ca. 40. minutter.

Pausene gjennomføres således samtidig som man likevel har en pause fra arbeidet. Kjører man derimot fra Bergen mot Stavanger blir ferjeturen på 40 minutter bare verdt 15 minutter som pause, og ferjestrekningen mellom Arsvågen og Mortavika teller ikke som pause i det hele tatt fordi ferjeturen bare er 20 minutter. Der må sjåføren stanse enten før ferjeturen eller etter og gjennomføre en pause på 30 minutter. Et regelverk som i utgangspunktet skal verne sjåføren mot stress og uønskte hendelser, er tvert i mot en stressfaktor og helt uforståelig for de aller fleste.

Jeg hevder med bakgrunn i erfaring fra tilsynenes praktisering og tolking av regelverket at det skjer en helt urimelig forskjells-behandling av yrkesgrupper som alle i utgangspunktet skal iva-retas av Arbeidsmiljølovens intensjoner og lovens underliggende forskrifter og avtaler. Jeg presiserer også at jeg ikke ønsker å henge ut de som skal følge opp det etablerte regelverket. De gjør bare den jobben de er satt til.

Hvorfor denne forskjellsbehandling av yrkesgrupper?

Svar utbes.

Leserbrevet er forkortet, red. anm.

Åpent brev:til arbeidsminister Anniken Huitfeldt, samferdselsminister

Marit Arnstad og justisminister Grete FaremoLikhet for loven er et viktig

demokratisk prinsipp og en rettsstat verdig.

L e s e r b r e v Gitle Sande, Styreleder/daGliG leder, MaGnuS niStad aS

SUNNERE MAT TIL NLF-PRISStatoil har sammen med NLF laget et rabattkonsept på mat for NLF-medlemmene. Alt du trenger å gjøre er å feste ditt Truck Deal kort på nøkkelknippet, og ta det

med når du handler hos Statoil. Har du ikke Truck Deal kort? Ring oss på 22 03 32 00, eller send en e-post til: [email protected]

Les mer om “NLF Truck Deal” på www.lastebil.no

25%RABATT

NYHETMATPAKKE

DRIKKE TIL MENYPRIS

KYLLINGBURGER

BAGUETTE TREKANT SANDWICH

NYHET SALAT

SUNNERE MAT TIL NLF-PRISStatoil har sammen med NLF laget et rabattkonsept på mat for NLF-medlemmene. Alt du trenger å gjøre er å feste ditt Truck Deal kort på nøkkelknippet, og ta det

med når du handler hos Statoil. Har du ikke Truck Deal kort? Ring oss på 22 03 32 00, eller send en e-post til: [email protected]


25%RABATT

NYHETMATPAKKE

DRIKKE TIL MENYPRIS

KYLLINGBURGER

BAGUETTE TREKANT SANDWICH

NYHET SALAT


Alle sjåførene hos Nistad Transport i Sande (Sunnfjord i Sogn og Fjordane) kjører med nettbrett i bilene sine. Der har de all den nødvendige informasjonen som de trenger i hverdagen til-gjengelig.

Nytt systemNLF-Magasinet har hatt to grundige de-monstrasjoner av en programvare, som utvilsomt vil gjøre hverdagen enklere både for lastebilsjåfører og bedriftene. Det spiller ingen rolle om dette er en enmannsbedrift eller en bedrift med 100 biler. Systemet er like enkelt for alle, og det er i tillegg enkelt i bruk. At det blir helt slutt på føring av timelister på papir er bare én av godbitene.

– Det var mamma som kom på hele idéen, sier daglig leder i teknologibedrif-ten Invid, Mariann Nistad (24).

Mariann er vokst opp i lastebil og har,

sin unge alder til tross, lang erfaring i fag-et. Om ikke akkurat bak rattet, så i hvert fall sett fra kontorsiden av veitransporten.

– Problemene både sjåførene og kontoret har, er massive bunker med papir-arbeide, sier Mariann.

– Det er kontrollering og bokføring, skjemaer, vaskelogger, timelister, lønn, dieselregnskap, kjøre– og hviletider, ef-fektiv bruk av bilene, kjøreruter, intern-kontroll, informasjon, HMS-rutiner og mye mer, sier Reidun Nistad (mamma).

– Og, ikke minst skal du tyde alle skribleriene, parerer Mariann og smiler. Mamma Reidun brukte utrolig mange timer på slutten av hver måned til papir-arbeid. Hun mente at med dagens tekno-logi så måtte det være mulig å gjøre alt dette på en enklere måte. Det ga meg inspirasjon til å gjøre noe med det.

– Invid, informasjon i det vide, har laget det vi kaller en «app», applikasjon

Forenklet hverdagInvid lanserer en applikasjon for nettbrett som

organiserer timelister, dieselfylling, veien, og mange andre rutiner. Samtidig blir du oppdatert på nyheter.

teMa

Bedriften sparer 50 timer hver måned

Elektroniske timelister og sosialt nettverk

Positiv konkurranse mellom sjåførene

MOR OG DATTER: Invid består av Nistad Transport (investor), Creo-x

(nettdesign), og Økonomisenteret i Molde, med Mariann (24) som daglig leder. Sammen har de utviklet en applikasjon, som utvilsomt vil gjøre

hverdagen enklere både for sjåføren og de kontoransatte på bedriften.

120 års innovasjon

Transportbransjens

Hvem Hva Hvor

www.cargobull.no

Trailertelematik gir speditøren full oversikt

Informasjon på: +47 63 98 48 50

54

33

Med TrailerConnect® fra Schmitz Cargobull,

trailertelematikken for din vognpark, har du den

informasjonen du trenger om frakt og trailer for

øynene til enhver tid – just more.

Pole.Position.

som gjør alt dette arbeidet på en enkel måte, både for sjåføren og kontoret. Mamma sparer 12 arbeidstimer i uken – 50 timer i måneden, men fremfor alt er jobben for alle så mye enklere.

Komplisert blir enkelt– Det typiske er at sjåføren leverer time-lister på papir i slutten av måneden, sier Reidun.

– Dårlig husk er det typiske. I stedet for at mamma må tyde hieroglyfer, fører sjåførene nå timelistene daglig på et elektronisk skjema og sender inn via nettet direkte til datamaskinen på kontoret. Program-met er laget slik at det ikke er mulig å

sende inn timeregnskapet hvis ikke regnestykket fra den aktuelle dagen stemmer, og lønnen regnes ut automa-tisk, forteller Mariann.

– Ferdig arbeid, sier «datanerden» og smiler.

Og så mye merDe som kunne minst om data fikk nettbrettet i bilen først. I dag kjører alle i Nistad Transport med et nettbrett i bilen, og de «truer» med å slutte hvis ikke bedriften fortsetter å bruke datapro-grammet i bil-ene. Et enkelt eksempel

kan være vaskelogg for biler som frak-ter mat. Når det er forskjellige sjå-fører på den samme bilen er det meget viktig at loggen blir ført nøyaktig. Ved bruk av nett-brettet blir «vasken» opp-datert elektronisk og både sjåførene og mattilsynet har oversikt.

NYHETER: Sjåføren får beskjed når det er tid for etterutdannin-gen, andre rutiner, og ikke minst om ting som skjer i bedriften og i bilen.

TIMELISTER: På slutten av dagen fører sjåføren timelisten elektronisk og trykker «send». Dermed er kontoret oppdatert. Det samme gjelder for dieselfylling, fravær, vasking og mange andre rutiner. Dessuten er appen koblet til navigasjon, kundeadresse, kontaktpersoner og mye mer.

INfORMASjON: Via nettbrettet holder sjåførene kontakt med hverandre. Foto: Invid


Innovasjon på

stasjonGratis kaffe. Eksklusivt tilbud på sunnere mat.

Spesialrabatter. Plass til å ta en hvil eller strekke på beina. Gode toalett- og dusjfasiliteter. Et forbedret stasjonsnettverk.

Det tette samarbeidet mellom NLF og Statoil bærer frukter.

SUNNERE MAT TIL NLF-PRISStatoil har sammen med NLF laget et rabattkonsept på mat for NLF-medlemmene.

Alt du trenger å gjøre er å feste ditt Truck Deal kort på nøkkelknippet, og ta det med når du handler hos Statoil. Har du ikke Truck Deal kort?

Ring oss på 22 03 23 00, eller send en e-post til: [email protected]


25%RABATT

NYHETMATPAKKE

DriKKE Til MENYPris

KYlliNGBUrGEr

BAGUETTE TrEKANT sANDWiCH

NYHET sAlAT

I år er det 20 år siden Norges Lastebil- eier-Forbund (NLF) og Statoil Fuel & Retail undertegnet sin første samarbeidsavtale. Siden den gang har avtalen gått fra å være en ren leveringsavtale til å bli et omfattende partnerskap bygget på dialog og tillit.

– Forholdet mellom NLF og Statoil er et godt eksempel på et vinn-vinn-samarbeid. For- bundet sikrer medlemmene et godt nettverk og fasiliteter, samtidig som det tette samar-beidet gjør at Statoil kontinuerlig utvikler og forbedrer seg som leverandør. Dette gagner igjen NLFs medlemmer, som får et stadig bedre tilbud langs veien, sier Chris Gregers, Key Account B2B & Card Sales i Statoil.

Best på adBlueTakket være påtrykk fra NLF har Statoil tilpasset og forbedret sitt nettverk av truck- stasjoner. Ikke minst har Statoil de siste årene bygget ut et landsdekkende AdBlue-nettverk.

– AdBlue er viktig for NLF, og forbundet fortjener sin del av rosen for at vi nå har Norges suverent beste AdBlue-nettverk. AdBlue er helt nødvendig for å nå målset- ningen om reduksjon i utslipp av nitrogenoksid (NOx), og gjennom tett dialog med NLF har vi tatt viktige og riktige beslutninger om lokasjon og spredning. Dette kommer medlemsbedrif-tene til gode, understreker Gregers.

Gjennom bruk av AdBlue har NLF-medlem-mene redusert utslippet av NOx med litt under 1000 tonn i 2012. Det er positivt!

storsatsing på sunne måltiderTruckDeal er et annet synlig resultat av sam-arbeidet. Dette er fordelskort for NLF-med-


lemmer som blant annet gir 25 prosent rabatt på utvalgte varer. Etter et pilotprosjekt som-meren 2012 ble TruckDeal rullet ut på Statoils stasjoner. Nylig ble programmet relansert med et enda bredere matutvalg.

– Sammen med NLF har vi satt sammen en meny som kombinerer helse og salgbarhet. Alle stasjonene våre selger sunne matpakker, mens mange også kan friste med salatbar og nysmurte bagetter. Det er viktig for oss å vise at vi bryr oss om sjåførenes ve og vel, i stedet for å bidra til livsstilssykdommer som over-vekt og diabetes. Maten vi tilbyr skal være fristende, smake godt og være sunn og met-tende, forklarer Gregers.

Ifjor solgte Statoil 14.000 TruckDeal- menyer til NLFs medlemmer. Gregers ser et klart forbedringspotensial. – Jeg tror flere av NLFs medlemmer bør være flinkere til å dele ut nøkkelhanken til sjåførene sine og synlig-gjøre fordelene i TruckDeal overfor sjåførene. Jo bedre kunnskapen om tilbudet er hos NLFs 4000 medlemmer, desto flere vil spise sunnere, sier han.

Rent og pentAt trucksjåfører flest er glad i kaffe er noe Statoil har bitt seg merke i. Derfor er Statoil-kaffen gratis for NLFs medlemmer med truckkort. – Stasjonen er ofte sjåførens andre hjem når han eller hun er ute på veien. Vi har lagt oss i selen for at sjåførene skal få best mulig service i et hyggelig miljø. I tillegg vet vi at toaletter og sanitære forhold er viktig. Det skal alltid være rent og pent hos oss, sier Gregers. I skrivende stund er dusjfasiliteter tilgjengelig ved 40 Statoil-stasjoner.

Den siste tiden har Statoil testet ut et nytt konsept som vil løfte nivået på toalettfasili-tetene flere hakk. Det vil i fremtiden koste 10 kroner å bruke toalettene, men så snart tekniske forhold tillater det vil NLFs medlem-mer få tilgang helt gratis.

sikkerhet i høysetetTyverisikring er et tema som dessverre blir stadig mer aktuelt. I Danmark er kriminaliteten mer ekstrem enn den er i Norge hva gjelder tyveri av drivstoff, truckdeler og eiendeler fra bilene. Derfor har vi på Statoil Padborg i Danmark laget en av Europas sik-reste stasjoner, med blant annet belysning og kameraovervåking og inngjerding. Her tilbys sikker døgnhvileparkering kombinert med et godt mattilbud, sanitæranlegg og hvilerom for sjåførene. Statoil vurderer erfaringene herfra og i hvilken grad disse kan overføres til andre stasjoner på sikt.

Innovativt på MinnesundEn av Statoils nyeste og flotteste stasjoner

ligger på Minnesund i Eidsvoll kommune, og er laget med NLF i tankene. Her testes mange nyskapinger før de eventuelt rulles ut i resten av landet og øvrige land i Europa. – På Minnesund er det tilrettelagt for at sjåførene virkelig kan sette seg ned og ta en velfortjent pause. I tillegg er matutvalget svært bredt, og det er gode parkeringsmuligheter.

I 2011 ble avtalen mellom NLF og Statoil fornyet helt fram til 2016. – NLF er en stor og svært viktig kunde for Statoil. Sammen har vi som målsetning å selge 165 millioner liter drivstoff til medlemmene i løpet av 2013. Det tette samarbeidet med NLF har gitt oss verdi-full innsikt i bransjen og en god forståelse av behovene til våre kunder. Dermed har vi et godt utgangspunkt for å tenke nytt i takt med utviklingen i transportindustrien, for eksempel når det gjelder krav til kjøre- og hviletid, slik at vi kan tilby nye og spennende konsepter, avslutter Chris Gregers, og smiler lurt.

Tekst og foto: Henning Poulsen / Pressenytt


mindre utslipp: AdBlue gir mindre utslipp

av NOx. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

Lån eLLerLeasing?

Valg av riktig finansieringsløsning i forbindelse med anskaffelse av lastebil eller vogntog

er ofte kritiske suksess-faktorer for din bedrifts likviditet.

OVersikt: Før du kjøper, låner eller leaser ny bil bør du skaffe deg oversikt over den totale kostnaden. Foto: tore Bendiksen

39

Nordea Finans er stolt over å være Norges Lastebileier-Forbunds samarbeidspartner innenfor lastebilfinansiering. Det er viktig for oss at du til enhver tid har en kontakt-person som er tilgjengelig.

Nordea Finans har derfor ansatt Jan-Erik Sliper som regionssjef for Rogaland, med fast kontoradresse i Stavanger. Jan-Erik er 51 år og med over 23 års variert erfaring fra finansieringsbransjen. Han har blant annet jobbet i et av Europas største finansieringsselskap, hvor han har hatt forskjellige roller i kunderettet virksomhet.

Jan-Erik gleder seg til oppgaven og er opptatt av at du som medlem av NLF blir sikret gunstige betingelser og prioritert oppfølging gjennom Nordea Finans når du skal ordne finansieringen av din neste lastebil.

Totalen er viktig– Med lang erfaring i finansieringsbransjen, hva vil du anbefale en bedrift når nye drifts-midler skal anskaffes?

– Når man skal vurdere valg av type leasing eller om man skal kjøpe objektet gjennom å finansiere kjøpet med kasse- kreditt/lån eller bruk av egenkapital, er det svært viktig å stipulere alle kostnader og avskrivninger knyttet til utstyret. Det er viktig å danne seg en oversikt over den totale kostnaden for å finne den mest lønn-somme løsningen. Gjennom dette vil det være mulig å fastslå hvilke betydning valg-te løsning har for arbeidskapitalen og likviditeten i selskapet, sier Jan-Erik.

– Rentekostnader, avskrivingsregler, vedlikeholdskostnader og hvordan objek-tets verdi holder seg på bruktmarkedet, er viktige spørsmål å ta stilling til.

– Hvilke betydning har dette skattemessig og likviditetsmessig for bedriften?

– Som medlem av NLF kan du få råd-givning om hvilken finansieringsløsning som passer best for din bedrift.

Med leasing frigjør du driftskapital og får bedre oversikt over bedriftens totaløko-nomi ved å samle alt på ett sted. Du får mindre likviditetsbelastning. Det betales en månedlig leie, og dermed frigjøres

kapitalen som ellers måtte ha blitt brukt dersom utstyret var blitt kjøpt inn.

Det er Nordea Finans som eier selve lastebilen, mens det er du som har bruks-retten. For denne bruksretten betaler du et avtalt beløp per periode.

Leasingperiodens lengde er som regel tre – fem år. Med andre ord fordeles utgiftene til den perioden investeringen gir høyest og sikrest avkastning, og før vedlike-holds-kostnadene blir for store. Leasing er også skattemessig gunstig i mange tilfeller. Du slipper også å aktivere utstyret i regn-skapet og foreta avskrivninger. I stedet utgiftsføres den månedlige leien, og regn-skapet blir enklere.

Hvilke typer leasing finnes det?– Vi snakker om finansiell og opera-

sjonell leasing, sier Jan-Erik.

– Finansiell leasing gir virksomhetene mulighet til å finansiere vare- og lastebiler som er nødvendig, uten at denne investe-ringen tynger virksomhetens budsjett, ettersom eiendomsretten til kjøretøyet for-blir hos leasingselskapet. Finansiell leasing gir deg full bruk av kjøretøyet og et pro-blemfritt lastebilhold samtidig som du kan kostnadsføre innbetalingene. Dermed kan du frigjøre finansielle ressurser. Ytelsen kan tilpasses individuelt etter den enkeltes behov: Leasingavtalens løpetid varierer fra 36 til 72 måneder, og kostnadene er skat-temessig fradragsberettigede.

Hvis det blir aktuelt å overdra kjøretøy-et til andre i avtaleperioden, kan dette også la seg gjøre. Ofte er det en mer fleksibel løsning da ny leietaker har mulighet for å gå rett inn i leieavtalen. Du vil i tillegg spare omregistreringsavgiften.

Operasjonell leasing Operasjonell leasing skiller seg fra finansiell leasing ved at du nedbetaler avtalen til en restverdi. Denne restverdien garanteres av bilens leverandør. Dette kan være en god løsning dersom du ønsker et kjøretøy til å bringe deg inntekter i perioden mens du har det, men ikke ønsker problemet med å selge det. De faste månedsinnbeta-lingene er lavere fordi leverandøren bærer risiko knyttet til kjøretøyets restverdi. Det-te gjør at finansieringen av kjøretøyet kan holdes utenfor balansepostene i regn- skapet. Når avtaleperioden er over, leveres kjøretøyet tilbake til leverandør.

Den største forskjellen mellom operasjo-nell og finansiell leasing er at du fjerner risikoen knyttet til restverdi og dermed får lavere månedsleie.

LånefinansieringDette er den ideelle løsningen for kunder som ønsker å bli eier av vare- eller lastebilen og benytte den over en lang periode. Lånefinansiering kan dekke opptil 100 prosent av kjøretøyets kjøpesum. Løpe- tiden varierer fra 36 til 72 måneder.

eierskapet: Ved leasing er det bruksretten du betaler for. Foto: Tore Bendiksen

GunstiG: Det er mange finansieringsformer å velge blant. Leasing har den fordelen at man frigjør driftskapital og kan ha full oversikt over månedlige driftskostnader. Foto: Tore Bendiksen

Nordea - Asset Finance Solutions

Velg din finansieringsformTa gjerne kontakt med Jan-Erik Sliper på telefon direkte 90255 899 eller gjennom Nordea Finans sitt sentralbord på 22 48 66 00 for å diskutere nærmere hvilke løsning som passer best for deg. Du kan også kontakte oss på NLF sin hjemmeside ved å bruke søknadsskjemaet og sende det til oss. Du finner skjemaet på www.lastebil.no under menyen «Medlemssider».

nLF og nordeaNordea er NLF-samarbeidspartner. Denne artikkelen er skrevet av Nordea for å vise forskjellige finansieringsformer ved kjøp av lastebil eller vogntog.



TEMA

1 million lovbrytere

Kun én knapp

Du må snakke engelsk

MobilfEsTEn hAr bEgynTDet er ikke lov til å bruke tastaturet på mobiltelefonen samtidig som du kjører.

Kun stemmestyring er tillatt.

Du har lov til å trykke på knappen på mobiltelefonen for å svare, men mobiltelefonen skal være fastmontert i en hold-er. Du har lov til å bruke øreplugg, som ofte gir bedre lyd enn når lyden blir for-midlet over bilens stereoanlegg. Blåtann eller ledning spiller ingen rolle så lenge tele fonen er fastmontert. I det øyeblikket du taster mer enn svar eller ring, for eksempel blar frem siste anrop eller leter i kontakter, så er du en lovbryter.

UP har varslet at de vil følge mobil- bruken nøye. Man behøver ikke være astrofysiker for å tenke seg at minst én million sjåfører bryter mobilbrukloven flere ganger daglig. Varebil- og laste- bilsjåfører er blant de som bryter loven hyppig.

KortvarselDet er interessant at myndighetene kan innføre en lov om mobilbruk i bil, som berører så mange, uten å gi rimelig for-håndsvarsel. Det er i utgangspunktet ingen grunn til å være imot den nye for-skriften. Store undersøkelser, blant annet i USA, viser at en veldig stor andel av ulykker på veien skjer fordi føreren er opptatt med å sende SMS, slå et num-mer, søke i kontakter og lese meldinger.

ForbudtEn gang i tiden var det snakk om å forby bruk av kassettspiller i bil, fordi mange fikk problemer med båndsalat. Så kan vi diskutere om pølsespising og småbarn i baksetet også burde være forbudt. Dette er likevel ikke saken. Loven er innført og

ENKELT: Denne enkle Bury-telefonen har stemmestyring. Den kan også lese opp SMS-meldinger og du kan lese inn meldinger – på engelsk. Telefonen er fastmontert og fungerer sammen med bilens musikkanlegg. Prisen er rundt 5000 kroner. Det finnes flere slike systemer fra mange produsenter. Foto: Produsent

UNIVERSALT: Bury RS724 er et feste som passer i alle biler. De fleste mobiltelefonbutikker kan tilby en tilsvarende. Foto: Produsent


den vil ikke bli reversert. I store deler av EU har mange land hatt dette forbudet i snart 15 år. Problemet er at forbrukerne i Norge ikke fikk tid til å reagere.

Dette er lovNye telefoner med blåtann i kombinasjon med multimediaanlegg har allerede håndfritt opplegg. Mange telefoner har også stemmestyring, men de aller fleste benytter seg ikke av dette. De som har det må fra nå slå opp i instruksjonsboken og lære seg bruken. Lykke til.

Kryp til korsetSelv kjører undertegnede med stemme-styring i bilen og det er håpløst. Stemme-styrte mobiltelefoner skjønner engelsk. I dette tilfellet er det iPhones «Siri» jeg forsøker å kommunisere med via multi-mediaopplegget i bilen. Det går som oftest helt galt, noe det for øvrig har gjort siden blant annet Motorola introduserte dette på nittitallet. Norsk språk kommer sannsynligvis ikke før om noen år, men vi har altså intet valg. Skal du ringe fra bilen mens du kjører er det ikke lov å taste mer enn én gang. For de som ikke har fastmontert utstyr eller blåtann er det

altså bare å ta den nødvendige investerin-gen, samt kanskje et engelskkurs?

Flere på markedetLastebilprodusentene både har og vil

komme med stemmestyrte løsninger for ettermarkedet. Bilradiospesialister har mange gode løsninger for eksisterende smarttelefoner. Systemene finnes, også enkelte med stemmestyring som forstår norsk. Det er bare et spørsmål om pris.

NLF Magasinet vil ikke anbefale noe eller noen, men vi har fått en direkte henvendelse fra audio com as. Selskapet sikter seg inn på å betjene ettermarkedet for fastmonterte opplegg i laste- og vare-biler. De har flere forskjellige systemer, hvor selv det enkleste fastmonterte til rundt 5.000 kroner har mange fine funk-sjoner. Telefonene forstår engelsk, tysk og svensk! Du snakker til den, og så ringer den (til noen). Det vi liker spesielt med dette systemet, uten å ha testet det, er at du kan lese inn meldinger og få meldinger opplest. Dette blir riktig nok noe gebrok-kent mottatt og opplest, men likevel. Dessuten, slikt kan det jo komme mye moro ut av. Fordelen med et fastmontert anlegg og ekstra antenne er i det minste at mobiltelefonen vil virke selv der det er dårlige mottakerforhold.

AdBlue® kjøper du fra Yara

• Dedikerte biler for transport av AdBlue®• Bilens leveringsutstyr er godkjent av

Justervesenet for kjøp og salg• Leveringsseddel sendes deg på mail i

det øyeblikket leveransen er foretatt• Faktura som pdf fil på mail

Vi leverer også Air1® (AdBlue®) i følgende emballasje:• 10 liter kanner, 200 liter fat og 1.000 liter IBC• Vi leier gjerne ut en tank til deg, 5.000 eller 9.000 liter.

Vær sikker på kvaliteten når du kjøper AdBlue®, dette er svært viktig! Produksjonen og transporten av Air1® i Norge er godkjent av VDA Qualification process.

Air1® er et registrert varemerke som tilhører Yara International ASA. AdBlue® er et registrert varemerke som tilhører VDA (Verband der Automobileindustrie e.V)

Vi leverer AdBlue® i bulk over hele landet – til dine egne tanker eller IBC’er

Ønsker du et godt tilbud, ta kontakt med Edgar Borge, tlf.: 404 65 722.E-post: [email protected], www.air1.info eller www.yara.com

MOBILTELEFONFESTE: Det er lov til å kjøre med mobiltelefonen løs i bilen, men da kan du ikke bruke den. Mobiltelefonen skal være festet til interiøret i bilen. Foto: Produsent


42

40 tonn i fri dressur

– Følg med nå!Frank Stephan er en typisk testsjåfør hos Mercedes-Benz. Mannen setter en fire-akslet Arocs 4151 K 8x8 med førti tonn på planet i revers. Ikke akkurat en sensa-sjon, om det ikke hadde vært for at jeg rent fysisk henger i sikkerhetsbeltet. Stephan har stoppet bilen. Vi diskuterer om det er 40 grader eller 40 prosent i stigning, eventuelt fall på bakken. En interessant diskusjon, mens jeg henger rett nedover og føler meg som en skade-skutt Bokløw på vei mot en ufrivillig landing. «Unnarennet» er nemlig så bratt, men det er i det minste ikke hard-trampet.

Stephan låser diffene på samtlige aksler. Bilen er manuelt giret, mens en oppgradert Powershift 3 automatisert girkasse vil være standard når Arocsen med 8x8 blir introdusert i september. Motorstyringen gir motoren automatisk åtte hundre omdreininger. Stephan setter lastebilen i revers og slipper clutchen. Resten gjør Arocsen selv, og det er egent-lig litt naturstridig. Den åttehjulsdrevne doningen med 40 tonns vekt begynner å klatre bakover oppover i unnarennet. Oppgaven er slett ikke umulig. Stephan smiler med begge beina i luften.

Helt ny bil– Arocs er Actros i en røffere spesiali- sert anleggsversjon, sier Olav-Kåre

Thingwall, informasjons- og pr-sjef for Mercedes-Benz Nyttekjøretøy i Norge.

– Actros blir på asfalten. Arocs skal gjøre begge deler, både anlegg og tran-sport. Arocs er for eksempel en ypperlig tømmerbil, betongbil, melkebil, kranbil og så videre. Du får den i en mengde fremdrifts- og akselkombinasjoner, samt fire volumvarianter av Daimlers nye Euro VI-motorer i totalt 16 effektutgaver.

– Bilen kan dessuten bestilles med to rammebredder og 14 forskjellige hytter. Rammene er for øvrig klargjort med ferdigborede hull for påbyggsleveran- dørene, forteller Thingwall.

Arbeideren– Dette er en anleggsmaskin, sier Step-han på et gebrokkent kau-dervelsk. Jeg innrømmer at

Wuppertal, Tyskland. Nord-Europas største kalksteinsbrudd var kulisse. Koreografien ga assosiasjoner

til Hollywood og Die Hard-filmene. I hovedrollen - Mercedes-Benz nye superstjerne Arocs.

LooK, No HANDs: Mercedes-Benz testsjåfør, Frank Stephan, demonstrer at bilen kjører helt på egenhånd i den rimelig tøffe offroadløypa, som var laget til introduksjonen av Arocs. Foto: Tore Bendiksen.

NY BIL


43

4 motorer, 16 effekttrinn og 14 hytter

Forbedret servostyring og automatiserte girkasser

Skal selge 200 Arocs i Norge i 2014


rock´n roll: Mercedes-Benz Arocs ble introdusert med fyrverkeri og førti tonn tunge ballerinaer. Temaet var som hentet fra en Die

Hard film. Foto: Produsent

44

min tysk er like god som hans engelsk, men det betyr ikke at begeistringen i mannens ansikt er mindre.

– Den automatiserte girkassen har fire trinn, i revers altså. Forover kan du velge mellom 8, 12 eller 16 trinn med fri- rulling også på offroadutgaven. Den nye utvekslingen gjør at denne bilen egner seg mer til anleggstrafikk enn Actros. Stephan forklarer mens han dytter Powershiftspaken nedover.

– Motorbrems og retarder har fem trinn. Du kan bruke kassa i manuell, automat- og offroad-modus.

Stephan demonstrerer også den nye servostyringen, som er elektro-hydrau-lisk, selvopprettende og hastighets- avhengig lett og tung, som på dagens personbiler. At systemet nå også behand-ler begge de fremre hjulparene er faktisk helt nytt. Styringen er avslappende å bru-ke på asfaltveier der bilen byr på overras-kende god komfort. Det er spesielt å kjøre med fire akslinger på kamelpukke-ler. Rattet, som Stephan nesten har slup-pet, snurrer som besatt med og mot klok-ka. Bilen kjører snor-rett fremover, mens hytta holder seg i en stabil horisontal posisjon.

– Følg med nå! Det er ofte slik at anleggsområdet ikke har to kjøreret- ninger.

Langsomt begynner doningen å rygge, og farten øker. Så øker hastigheten betraktelig.

– Du kan kjøre 50 km/t bakover, sier Stephan, og smiler. – Det er derfor jeg sitter bak rattet og ikke du! Dette hadde ikke du prøvd deg på!

Farten øker faretruende i en øvelse vi ikke har tenkt å etterape. Han har et poeng. Ok, det er ingen nyhet i verdens-historien at en fullastet lastebil kan rygge i 50 km/t, men det er grunn til å bli imponert. Ikke bare av måten Merce-des-Benz presenterer den nye bilen på, men faktisk også hva den nye Arocs står for. Tyskerne har gjennomtenkt alt til minste detalj.

Arbeidsplassen– Komfort, sier Stephan.

Jeg ser meg rundt. Komfort og kom-fort? Designen og instrumenteringen er velkjent fra Actros og Antos, men flatene er glatte uten for mye dill-dall. Brytere, hendler og knapper forteller helt enkelt hva de er der for. La oss si det sånn, hytta er lett å holde ren. Du behøver ikke støvsuge teppene som ikke er der. Det holder med kost og grønnsåpe. På den

annen side kan du oppgradere til nesten like luksuriøse hytter som i Actros. Full ståhøyde og seng, samt flatt gulv. Bilen skal dekke alle behov.

Utsiden speiler innsiden. Grillen minner om en gravemaskinskuffe, og beskyttelsen foran lyktene og hjørnene på bilen er av stål. Mercedes-Benz har brukt mye alternative metaller for å holde vekta nede, men steder der bilen garantert kommer til å få juling må beskyttes på tyngste måte.

– Arocs kommer i to utgaver, Loader og Grounder. Loader tar som navnet gir, høy nyttelast. Grounder tar på seg de tunge oppgavene også i ulendt terreng, sier informasjonssjefen.

– Fordelingen av salget mellom Actros og Arocs blir omtrent 50/50. Vi skal selge 200 Arocs i Norge det neste året, legger han til.

Det kan vi tro på. Mercedes-Benz har internasjonalt solgt 19.000 Actros på to år. Arocs vil naturlig nok føre til økt salg innen anleggssektoren.

Den nye clutchenMercedes har laget en øvelse for å vise, ikke bare at de forskjellige trekk- systemene fungerer, men at de også har kommet med en vesentlig kjappere gir-kasse.

For å vise dette settes bilen i en sand-seng. Normalt skal drivhjulene grave seg ned. Du blir nødt til å vugge. Først og fremst skal det nevnes at den automati-serte Powershift 3-girkassen overfører kraften til drivhjulene på en så nennsom måte at det ble vanskelig å få gravet seg ned. Da Stephan endelig hadde klart den oppgaven, var det tid for vuggedemon-strasjon. Det at clutchen og torquekon-verteren reagerer hurtig er viktig når man skal vugge seg løs. Vi fikk demonstrert at det var en enkel oppgave, nettopp fordi kassa reagerer så hurtig. I forhold til Powershift 2 er Powershift 3 hele 20 pro-sent raskere i skiftene.

– Den nye automatiserte girkassen, sammen med de nye Euro VI-motorene gjør bilene mer effektive. Lengre ser-viceintervaller gjør opp for prisøkningen på Euro VI-motorene, sier Thingwall.

Mercedes-Benz-kompetanseVi kjører gjennom gjørmebad og klatrer oppover stier der du knapt klarer å kom-me deg frem krabbende på alle fire. Ok, jeg overdriver, men la oss si at mange lokale offroadere ville fått smilefjes. På autobahn gjør automodus og fartsholde-ren kjøringen til en lek. På vanlige kom-munale veier og i byen er styringen med på å gjøre kjøringen enkel og effektiv. Selvopprettingen er bedre enn i E-Klasse – og det er en sannhet!

Så kan vi diskutere om konkurrentene har minst like gode eller bedre alterna- tiver? Lastebilfolk er ikke som alle andre. De lar seg ikke påvirke av show-off og pene ord. Poenget er likevel at når Mercedes-Benz lager en ny anleggsbil, så vil den garantert fungere til formålet. Nye Arocs har definitivt innfridd på hjemmebane. Nå blir det spennende å se hva som skjer når bilen introduseres i Norge under Transportmessa på Garder-moen i september.

store forventninger: Olav-Kåre Thingwall, informasjons- og pr-sjef for Mercedes-Benz Nyttekjøretøy, skal selge 200 Arocs det neste året. Foto: Tore Bendiksen


Arocs kommer i to utgaver, Loader

og Grounder


45

effektiv: I forhold til Powershift 2 er Powershift 3 hele 20 prosent raskere i skiftene. Foto: Produsent

ryddig: Interiøret er oversiktlig. Du sitter godt. Alle funksjoner er lett tilgjengelige. Foto: Produsentmange valg: Vi kjørte blant annet Arocs 1832 S 4x2 med treveistipp. Foto: Produsent


kraftfUllt: Du får den i en mengde fremdrifts- og akselkombinasjoner, samt fire volumvarianter av Daimlers nye Euro VI-motorer i totalt 16 effektutgaver.


Hedmark/Oppland

Regionssjef Guttorm Tysnes er en veldig beskjeden ubeskjeden mann. Beskjeden i omtale av seg selv og hva region 2 har oppnådd av resultater på bakgrunn av hans innsats de siste ti årene, men helt ubeskjeden når han vil oppnå noe for NLF og sjåførene. Guttorm er raus med ros også. Uten sekretær Mai G. Skjelsvold hadde hverdagen på Hamar-kontoret vært ganske komplisert, og dessuten er det flust med folk som hjelper til. Tysnes ramser opp så mange navn at vi går i surr. (Ingen nevnt, ingen glemt.) Vi finner både Guttorm og Mai på NLF-stand en fredag formiddag. Det er Lastebilens Dag – i Odalen.

Nytt og gammelt– Vi har satset mye på de yngre, sier Guttorm. Det har nok vært en viktig

grunn til at medlemstallet har økt fra 515 til 630 på ti år. Nettopp dette speiles under Lastebilens Dag. Det er yngre krefter som står bak hele opp-legget, forteller regionssjefen.

– Du kan si med ganske stor grad av sikkerhet at det er ganske mange gam-linger i denna bransjen. Man kan si det er en slags trend, flirer talsmannen for initiativtagerne i Odal Lastebil-eierforening, Tommy Engen (26).

Engen har sittet i regionsstyret i fire år, og er valgt på nytt. Sannsynligvis må det skjule seg en god del seriøsitet bak fliret.

– Har du lyst på en bolle?– Ja takk.– Inngangen til utstillingen er gra-

tis, kaffen er gratis, ta to boller, det er gratis, alt er gratis.

– Klokka to fyres grillen, da blir det

Fullt trøck!God kontakt med myndighetene og mye utadrettet aktivitet

har gitt stor suksess for NLF Hedmark og Oppland.

Over, LastebiLeNs daG:Odal Lastebileierforening mener at det er

viktig å skape engasjement lokalt.

UNder, iLdsjeL OG reGiONsjeF: Guttorm Tysnes har tydeligvis tid til alt.

20 % flere medlemmer på 10 år

Kampen for trafikksikkerheten


Hedmark/Oppland

gratis pølser også, og i kveld blir det åpen fest.

– Er det også gratis?– Alle er velkommen, du behøver

ikke være medlem, det er et offentlig arrangement – med gratis inngang.

– Med kniv i beltet?– Vi lastebilfolk har tro på sikker-

het.Fliret på Engen sitter som støpt.– Lastebilfolk er en egen rase, som

liker å samle seg til litt sosialt samvær. Prate og tulle. Vi hadde lyst til å skape litt liv og røre lokalt. Det er viktig å skape engasjement, og her kommer det mange, sier Engen.

Vellykket arrangementGuttorm Tysnes er fornøyd med ungdommen, Arild Olsbakk er for eksempel vara til forbundsstyret, men regionen har andre satsningsområder

som er like viktige. Årsmøte og høst-seminaret er møteplasser der 15 pro-sent av medlemmene samles. Og de

møtes igjen og igjen. Regionen har dessuten god kontakt med myndig-hetene. Tysnes mener at de har klart å få oppmerksomhet og skapt et helt annet syn på lastebilens rolle gjennom deltagelse i Veiforum Innlandet, Hedmark trafikksikkerhetsutvalg, og samarbeid med UP. Regionen har vært en aktiv aktør i kampen for en bransje-standard om krav til varelevering i nye

og rehabiliterte bygg. Regionen har vært delaktige i å skape På riktig side-kampanjen, men de har flyttet på feilplasserte rundkjøringer, mens Mai har god kontakt og ringer mange av medlemmene. Kollegahjelpen er viktig i området.

– Den er viktig, og riktig. Dessverre har det vært mye ulykker, sier Guttorm.

Regionen er utvilsomt godt synlig. Den utadrettede virksomheten har gitt resultater, og nå som ikke lengre Tysnes har et verv i fotballklubben i Brumunddal, så får han sikkert enda mer tid til NLF?

– Det er viktig å få inn «juniorer og koner» som medlemmer, er svaret.

tore bendiksen [email protected]

iNitiativtaGerNe: Yngre og en halvgammal er fra venstre

Lars Rune Hagen (leder), Stian Østby, Lars Helge Sæterholen, Lise-Mari Karlsen, Torbjørn Gulli og talsmannen

Tommy Engen.

svUNNe tider: Det var en gang at Continental virkelig kunne

markedsføre lastebildekk.

david OG GOLiat: Hvem er hvem? De lærde strides.

Fokus på de yngre

20 % flere medlemmer på 10 år

Kampen for trafikksikkerheten

Alle foto: Tore Bendiksen

Kollegahjelpen er viktig i området.


Hedmark/Oppland

Det er sikkert mange årsaker til konkursen, men konkurranse fra utlandet er en av dem. NLF vil ta opp denne kampen!

Prispresset fra utenlandske aktører er knallhardt. NLF Hedmark og Oppland vil ikke sitte stille og akseptere dette. I mai la vi fram våre synspunkter for Arbeiderpartiet, som utarbeider en ny inn-landsstrategi. Se mulighetene! Men, da må vi også få likebehand-ling mellom norske og utenlandske transportører, var vårt hoved-budskap.

Slipper unnaEt konkret eksempel: Når en øst-europeer med faste oppdrag i Norge har kjørt for fort 35 ganger gjennom fotoboksene uten å betale en eneste bot, slippes videre av politiet, er noe galt. Betaler firmaet bompenger her? Betaler firmaet andre avgifter slik det skal gjøre?

Sosial dumping. Ulovlig kabotasje. Juks med kjøre- og hviletid. Og ikke minst obligatorisk brikke med forhåndsbetaling, må på dagsorden i valgkampen. Vi kan ikke lengre godta at useriøse utlendinger snyter seg gjennom Norge.

Selvsagt er det enkelte som er seriøse, men alt for mange lar være…

kabotasjeSveriges TV (SVT) har hatt fokus på vår næring den siste tida. SVT meldte nylig: speditörerna skrattar åt svenska löner. Priskriget i åkeribranschen håller helt på att konkurrera ut de svenska lastbilschaufförerna. Utländska förare utnyttjas till låga priser. Vi ser at flere firmaer med øst-europeiske sjåfører kjører fast i Sverige og i Norge. Andreassons Åkeri fikk nylig 10 millioner kroner i bot for brudd på svenske skattelover. NLF ønsker en avklaring i forhold til kabotasje. Vår tiltaksplan har 12 klare punkter. Vi forventer at de politiske partiene leser den og har forslag for oppfølging klare i god tid før stortingsvalget!

Seks dødsulykker på e6Seks personer omkom på E6 mellom Lillehammer og Hamar i 2012. Det er den samme strekningen som IKKE blir prioritert i regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan. Tvert i mot: I de tre siste NTP-utgavene har E6 nord for Kolomoen «rygget». I 2006 ble det signalisert at E6 ville være utbygget til Biri i 2015. I 2010 ble det signalisert statlige midler til utbygging av E6 Kolomoen-Lillehammer. I ny NTP stopper 4-feltutbyggingen ved Brumunddal – og det er ikke penger til å komme i gang på mange år…

kjemp FOr arbeidSplaSSen

For kort tid siden kom den triste meldingen om at Valdres Last må

innstille etter 64 års drift.

Guttorm tysnes [email protected]

diSkuSjOn: NLF Hedmark og Oppland forlanger at myndighetene må ta både kabotasjevirksomhet og kriminaliteten på alvor.


Hedmark/Oppland

4130 godsløyverTotalt er det 4130 løyver for godstransport i Innlandet. Det er fordelt med 1624 i Hedmark og 2506 løyver i Oppland. I tillegg er det mange som driver med egentransport uten løyve – for eksempel entreprenører i bygningsbransjen, rørleggere og gardbrukere.

tømmerkjørermøteRundt 50 tømmerkjørere var samlet til møte i Solør nylig. Virkestransport Øst og NLF var arrangør. Statens Vegvesen

innledet om overvekt, lengder og vekt. Det ble blant annet en frisk diskusjon om

de nye reglene for 24 meter/60 tonn. Skogindustrien sliter og transportkost-nadene må ned, men skal større kjøretøy få noen virkning, må det gjelde på flest mulig veger. Ikke bare riksveger…

Stort engasjement på møtet for tømmerkjørerne.

velkOmmen tilvOgnmann påvinStra

Mange lastebileiere er interessert i gamle kjøretøy.

Lørdag 28. juni arrangeres Vognmann 2013 på Vinstra.

Kl 10:00 starter veteranbilløpet for nyttekjøretøy over 30 år.

Selvsagt er det sosialt samvær allerede fredag kveld.

Cirka 170 biler deltok i det samme løpet for to år siden.

Kjøreruta på fem mil går gjennom Peer Gynts rike.

Blant annet blir det matpause på fjellet med rømmegrøt i gryta…


Østfold og oslo/akershus

Det myldrer med uten-landske lastebiler på norske veier for tiden og mange av dem driver med ulovlig kabotasje.

Kontrollmyndighetene forsøker å følge opp med kontroller, men strekker ikke til. Vår næring står i fare for å bli ut radert. Region 1 er av de områder som er mest berørt av utlendingenes ulovligheter. Vi tør påstå at vi virkelig har gjort mye for å klargjøre saken for myndighetene, blant annet: Møter med politiet, både etterforskere, kontrollører (UP), påtaleenheten og riksadvokatens kontor. Åpne stormøter.

Møter med Statens vegvesen, lig-nings vesen og merverdiavgifts-myndig heten. Møter med Akershus-benken i Stortinget og særmøte med

Aps Sverre Myrli. Valg møter med våre førstekandidater fra alle parti-ene på Stortinget.

Meld deg innArbeidet fortsetter, men vi må innse at det er kanskje den største nærings-politiske saken NLF har gitt seg i kast med noensinne, og den kan bli av gjørende for manges fortsatte liv i næringen. Vi må bli flere og vi må stå sammen, både verving og arbeid med kabotasjesaken kan bli av av-gjørende betydning.

Til deg som hittil har valgt å stå utenfor NLF vil jeg si følgende: Meld deg inn og delta i forming av din egen fremtid i lastebilnæringen.

VervekampanjeForbundsstyret har besluttet at vi skal gjennomføre en verveaksjon for å bli flere medlemmer. Fylkesstyret i Østfold har sluttet seg til og er først ut av fylkene. Det kan skyldes at potensialet her er stort med 500 ikke-medlemmer. Fylkesstyret og NLF-administrasjon har «vasket» medlemslister mot løyvelister – en stor jobb – men helt nødvendig for å identifisere mulig nye medlemmer. I de første to trinn av vervekampanjen blir det neste nummer av NLF-magasinet sendt til alle ikkemedlemmer, sammen med et brev hvor vi orienterer om at vi vil satse spesielt mot dem. Vedlagt blir også et bev med vervebrosjyre og en «suksessliste» over saker vi har lykkes med. Trinn tre blir en direkte henvendelse pr. telefon til alle ikkemedlemmer, og så er det opp til oss å overbevise gjennom muntlig argumentasjon.

synlighetFor at NLF skal oppnå noe må vi være synlige. Jeg kjører E-6 gjennom Østfold flere ganger i uka og oftest i rushtiden. Det er ikke

til å unngå at jeg møter mange lastebiler som tilhører medlemmer og det er skuffende få

som har NLF-skiltet i grillen. Når vi nå skal telle uten landske lastebiler bør vi også telle hvor mange som har grill-skiltet i bruk. Det bør være enkelt å få fatt i grillskilt for medlemmene, mener regionssjef Erik Rynning.

Hverdag i Østfold: Polske vogntog parkerer på Støkken kontrollstasjon og venter på kabotasjelass. Foto: NLF

MØtevirksoMHet: NLF Region 1 møter Arbeiderpartiets Sverre Myrli.

Fra venstre Leif Reidar Malm, Jan Yngvar Tømmerholt, Erik Graarud, Sverre Myrli, Terje Grytbakk (foran),

Jan-Terje Mentzoni, Harry Nilsen, Lars Erik Skjønhaug, Thage Sørensen, og Tor Vidar Frydenlund.

Å Være eller ikke Være


buskerud, vestfold og telemark

arrangement i regionenBuskerudavdelingen planlegger nå en ny variant av de tradisjonelle medlems møtene. Lørdag 15. juni inviteres medlemmer og ledsagere fra hele fylket til sommerfest på Norderhov prestegård, residensen til en av fylkets aktive medlemmer, Rolf Lie. Her blir det mye prat, mye mat og passe med godt drikke. Salmesang og altergang blir det neppe, men hovedtalen skal Geir A. Mo holde. Da vil han fortelle hva NLF er og skal være, og hva næringen kan oppnå ved styrke. Derfor inviteres også noen ikkemedlemmer slik at dette både blir et medlemsmøte og et vervemøte.

brudd på løyvepliktKjøring uten løyve er dessverre alltid aktuelle saker i region III. Sist uke har vi rapportert tilfeller både i Buskerud og Telemark. I Buskerud henvendte vi oss til fylkeskommunen med begrunnet påstand om at arbeid på E 134 ved Hokksund ble utført av et Bærumsfirma uten løyve. Fylkeskommunen sendte saken resolutt over til sine kolleger i Akershus, som like resolutt sendte brev til vedkommende firma om at virksomheten er ulovlig og må opphøre. Slik skal det gjøres, og nå venter vi spent på hva som skjer på arbeidsplassen.

fylkesstyrene våren 2013

BuskerudKnut Bakken (leder)

Per Einar Sand (nestleder)Ragnar Bendiksby

Erik GundersenGisle Leer

Ole Johnny Lægreid

TelemarkAnne Lise Øverland (leder)

Ragnhild G. Berg (nestleder)Svein Harry Bakke

Johan GjersundAnon Jakob Hermansen

Lars Erik JohnsenIvar Mustvedt

VestfoldOlav Askjer (leder)

John Erik Kjettorp (nestleder)Jan Petter Abrahamsen

Geir EikoddHenning Hansen

Marit LundAsbjørn Næss

statsrådsutsagn forvirrer

Tømmerkjørerne i region III, og sikkert andre steder også, er oppgitt.

Sjåførene er forvirret over de høyprofilerte uttalelsene fra samferdselsministeren om at man for å hjelpe skognæringen skal tillate tømmervogntog på 24 meter og 60 tonn totalvekt.

Ikke tillatt å kjøreMange har forstått beslutningen slik at disse grensene nå gjelder på hele vegnettet og umiddelbart. Lite ante de at det meste hadde å gjøre med et politisk ønske om å vinne velgere ved å flagge omsorg for næringer. Så når de har blitt kontrollert av SVV ute på vegen har de brått blitt revet tilbake i virkelig heten, med påfølgende bøter. Beslut ningen gjelder bare der hvor det uttrykkelig er tillatt. Størstedelen av vegnettet må vurderes først, og det kan ta tid, veldig mye tid. Og veglistene er

mange ganger uforståelige for kjente sjåfører. Stedsnavnene som angis stemmer ikke med faktisk, lokal bruk.

Trenger et vegkartDette er forhold tillitsvalgte og administrasjon har måttet bruke adskillige timer på å forklare de seneste ukene, både lokalt og sentralt. Parallelt har vi hatt saker om nidkjære kontrollører som slår ned på hver ulovlig cm. overheng og uforklarlige vektforskjeller på den ene og den andre siden av tømmerhengeren.

Derfor har tømmertransport vært et hovedområde de siste ukene for region III. Tillat oss derfor en bønn til Vegdirektorat og statsråder: Vær mer pre-sise når beslutninger tas og sørg for sammenheng i vedtakene.

Passer ikke: En ting er å vedta en ny lengde, en helt

annen er å tillate det i praksis.


Aust-Agder, vest-Agder og rogAlAnd

Økonomikurs i stavangerVi har hatt økonomikurs med Ivar Goderstad som foredragsholder. Kurset var i Haugesund 23. april og Stavanger 24. april. Det var godt oppmøte og gode diskusjoner. Noe av det viktigste for næringen er å øke marginene. I dag har altfor mange medlemsbedrifter små eller tilnærmet ingen marginer. Dette satte Ivar fokus på og alle fikk innspill til hvordan dette kan gjøres. Nå er det også slik at det er lett å si teoretisk, men er det ikke lønnsomhet i et oppdrag bør det ikke utføres. Totalt var ca. 45 personer gjennom kurset i Rogaland.

eldst og yngstMandag 6. mai var vår «ferske» adm.dir. Geir A Mo på bedriftsbesøk på Sørlandet. Det hele startet hos HK Solberg som er den eldste medlemsbedriften i NLF. De er innmeldt 1. juli 1937. Helt fantastisk! Her var det daglig leder Steinar Solberg som fortalte om bedriften og hadde omvisning.

Geir A. Mo, Steinar Solberg og Kjell Mikalsen. Foto: NLF

Invitasjon til temakveld 7. juni kl 19:00En av bransjens største utfordringer er kabotasje. Vi har utfordret Forbundsleder Per Madsen og Statens vegvesen på temaet. Dette blir en meget spennende kveld hos Mercedes i Mjåvannsvegen 169, Kristiansand.

Som du ser er dette en flott kombinasjon av det faglige og sosiale. Det blir mulighet til spørsmål og kommentarer. I tillegg kommer flere samarbeidspartnere. Mercedes vil stille ut lastebiler, vare og personbiler.

Ta gjerne med deg en kollega som ikke er medlem for å vise hvordan NLF arbeider mot felles utfordringer.

Det blir servering av mat.

Påmelding til [email protected] eller 90 77 32 07.

PRoGRAM

• Bertel O Steen sin representant forteller kort om BOS.

• Fylkesleder Kjell N Nilsen ønsker velkommen.

• Forbundsleder Per Madsen: Kabotasje, samt kort om våre hovedutfordringer.

• Statens vegvesen ved Michael Grossmann: Tolkning av regelverk samt kontroller.

• Statoil ved Jon Birkeland: Avtalen mellom NLF og Statoil.

24 meterDen siste tiden har rammevilkårene for skognæringen vært i fokus.

Det er lagt penger på bordet fra regjeringen og nye vekter og lengder er innført. 56 tonn og 24 meter er vedtatt innført på norske veier. Så kommer utfordringen når vi er i møter med Statens vegvesen. På grunn av bruer, svinger, trafikksikkerhet osv. lar det seg ikke gjøre å innføre noe av dette. Derfor må Statens vegvesen og Vegdirektoratet få gjort de målinger og tester som er nødvendig for å oppskrive flest mulig veier. Deretter må det søkes midler for å oppgradere veiene til maksimale vekter og lengder.

Noe må gjøresSpesielt er Agder et U-land på vekter og lengder. Etter et møte med Statens vegvesen ser vi fram til utspill med flere veier med max lengde og tyngde. AllE veier må kritisk gjennomgås av vegvesenet. Sammen med skog-næringen og industrien var NlF på møte med vegvesenet for å vise den utfordringen hele bransjen står ovenfor.

Når regjeringen vedtar nye vekter og lengder må det være etatenes ansvar å gå kritisk gjennom hele veinettet for maksimal utnyttelse av regjeringens vedtak. Det er viktig at dette skjer raskt mens vi fremdeles har en skog næring.

Lengden teLLer: Det blir tillatt med 24 meters lengde på tømmerbilen, men pass på hvilken vei du velger! Foto: colourbox.com


hordaland, sogn og fjordane og møre og romsdal

gladmeldingFerjesambandet E39 Lavik – Oppedal får økt kapasitet i sommer, med en tredje ferge. Statens veg vesen og Fjord1 AS har nå forhandla fram en av tale

om et utvidet rute-tilbud. Styret i Sogn og Fjordane har og jobbet med dette, og det er definitivt en glad-melding til de som bruker sambandet.

for dyrt!NLF Hordaland mener at bompengesatsene, 600 kroner for kjøretøy over 3,5 tonn, vil drive trafikken vekk fra den nye Hardangerbroen. Hardanger-

broen er nok et feilslått gigantprosjekt! NLF Hordaland mener at broen over Hardangerfjorden burde vært lokalisert lenger ute i fjorden. Da hadde den fått et bedre trafikkgrunnlag.

fylkesårsmøter: hordaland og

sogn og fjordane

Sogn og FjordaneFormann Rolf Olav TendenNestformann Inge Råheim

Styremedlemmer:Magne HafstadFrank HoleneArne Ljotebø

Asgeir GilRangvald Flåten

Varamenn:Nordfjord/Ingebrigt Naustdal

Sunnfjord/Per BortheimSogn/Martin Bjørkhaug

HordalandFormann Jan-Ove Halsøy

Nestformann Torgils Rogne

Styremedlemmer:Kåre NordstrømBjørn Rivenes

Stein Inge LarsenFrode Børven

Gunnar Stamneshagen

Varamenn:Knut Nordvik

Kjell Sandvik Jensen

På tide!Det er 100 år siden jernbanen knyttet

Bergen og Oslo sammen. Skal vi få orden på stamveien snart?

E16 ble stengt i én uke på grunn av ras. Dette skjedde bare tre mil unna Bergen sentrum, men omkjøringen på Rv7 ble uforholdsmessig komplisert, lang, og dessuten uegnet for store biler. Toka hjelet sier ikke så mye for de som ikke har kjørt der, men la oss slå fast at omkjøringsvegen var uegnet for store biler. Det er interessant for oss i regnhovedstaden å tenke at vegen mel-lom Moss og Oslo ble stengt på grunn av en ulykke – i en hel uke! Ingen hadde akseptert dette i Oslo.

Alle veier fører til…E16, den såkalte stam vegen er meget viktig. Kostnadene denne stengningen hadde for transportbransjen, og alle de

som pendler daglig mellom Voss og Bergen, er ikke regnet ut, men prisen er høy.

NLF på barrikadeneDødsulykker på denne vegstrekningen er nesten daglig kost for oss. NLF mener det må på plass store vegbevilg-ninger for å ruste opp E16, særlig mel-lom Lærdal (Sogn og Fjordane) og Ytre Arna (Hordaland). Dessuten må riks-veg 7, som er avlastingsveien, Geilo – Hardangervidda – Norheimsund – Bergen, bli bedre!

Vi på vår side av vannskillet skal fortsette kampen for å få til en utbe-dring av E16. La oss ubeskjedent slå fast at Bergen faktisk er Norges nest største by! Samferdsel blir selvsagt en viktig sak for oss vestlen dinger i for-bindelse med stortingsvalget i høst

Har du kommentarer eller vil ta opp noe, kontakt Birthe Minken på mobil 99501875 eller [email protected].

Husk, besøk våre nettsider:www.lastebil.no/nlf_hordsogn.

MeningSløSt: Å stenge hovedfartsåren mellom de to største byene i landet, i en hel uke, forteller alle at samferdsel på Vestlandet ikke er særlig høyt prioritert av myndighetene i Oslo. Foto: NU


sør-trøndelag og nord-trøndelag

15 000 hestekrefter i kortesjeNic. Haugrønning AS arrangerte en storstilt sjåførsamling den 20. april. Dette var første gang de samlet alle sine kjøre tøy til en felles markering. Fra Rye kjørte 15 000 hestekrefter i kor-tesje rundt Byneset og frem til Sandmoen. Langs veien var det møtt opp folk i hopetall for å gi sin honnør til firmaet som har betydd og fortsatt betyr så mye for lokalbefolkningen på By-neset. Vel fremme på Sandmoen ble det hyggelig lunsj med påfølgende sjåførmøte. Kjetil Meaas hadde tatt turen fra Oslo for å foredra om skadeforebygging. Som alltid ble dette et tema som engasjerte folket.

Heftig: En kjempekortesje, som kjørte «På riktig side» og med god avstand mellom bilene. Foto: NLF

«trivele dav» Autopass, det kommer fra Singsås!

Digre Transport AS inviterte til «tri-vele dav» søndag 12. mai. Man kan vel si at det var nachspiel etter fjor-årets 75-års jubileum. Det var nem-lig i 1937 Ingvald Digre kjøpte sin første lastebil. Siden den gang har firmaet vokst, og er i dag en betyde-lig aktør med sine vel 30 biler. Det ble en minne rik dag som startet med kolonne kjøring fra Støren til

Singsås. Nye og gamle lastebiler sørget for at kirkeklokkene ble overdøvet av kompressorhorn denne dagen. Vel fremme på Singsås ble det aktiviteter for store og små.

KjempebomHistoriene sitter også løst når laste-bilfolk møtes. En historie var fra den gangen Ingmund Digre lånte sin fars

Bedford. Han var på vei nedover bakkene fra Digregrind da han opp-daget at bremsene ikke virket. Det så ikke bra ut for grinda nedi veien. Han fikk så øye på nabodrengen nede på åkeren og ropte til han at han måtte åpne grinda. Dren gen rakk det akkurat slik at Ingmund kunne passere problemfritt. Dette må da være forløperen til AutoPASS?

venStre: På denne måten ble veiene strødd i gamletida. Foto: NLF

Under: Gammelt og nytt. Foto: NLF


nordland, troms og finnmark

oppstart på sørkjosfjellet i 2013Etter mye frem og tilbake med tunnelpro sjektet gjennom Sørkjosfjellet er det nå klart at det blir oppstart i 2013. Hos prosjektleder i Statens vegvesen om tales tunellen som NLFtunellen. Det er gledelig å registrere at mange års kamp fra NLF har ført frem.

Fra høyre: Senterpartipolitiker Olaf Skogmo, ordfører i Nordreisa Lidvart Jakobsen og distriktssjef NLF Odd Hugo Pedersen.

ny bro på rv. 80 tar formBroen TverlandetVikan sparer tid og gir bedre trafikksikkerhet. Når broen står ferdig i 2014 blir den gamle veien gjennom Hopshamrene stengt. Veien er svingete og smal, noe som innebærer trafikkfare ikke minst for gående og syk lende. Den nye broen, som er en del av Veipakke Salten, vil få fire kjørefelt pluss gang og sykkelfelt og knytte g/sveinettet sammen til Bodø sentrum (ca. 20 km). Reinertsen har hoved entreprisen. Broen har en annen konstruksjon enn den som raste sammen i Trondheim og ulykken vil derfor ikke ha noen innvirkning på arbeidets gang. Oppstart av omlegging av rv. 80 inn mot Bodø sentrum er også nært fore stående. Veien vil få 4felt og i hovedsak gå i tunnel.

Den 7. mai inviterte NLF ved Ivar Goderstad til økonomikurs i Tana.

I forhold til antall medlemmer i området var det relativt godt oppmøte. Transportbransjen er pre-get av sterk konkurranse og svak lønnsomhet, i en slik setting er økonomikurset til Ivar Goder-stad svært relevant.

Driftsplanlegging og kostnadsberegning er sentrale elementer i kurset, Ivar klarte å formidle sitt budskap på en forståelig og levende måte med gode eksempler.

Det er svært bra at NLF har funnet en finansierings-modell som gjør at det ikke er kursavgift for deltakerne.

NLF legger opp til at det skal bli flere slike kurs til høsten i Finnmark og Troms.

Viktig: Å ha oversikt og god kontroll på kostnadene er essensielt. Gratiskurset til NLF og Ivar Goderstad fikk mange til å tenke på nytt. Foto: NLF

Økonomikurs med ivar

Høsttreff i nordland Denne gang blir høsttreffet arrangert i Bodø i tiden 20. 22. september. Vi har nå gjort avtale med Norsk Luftfartssenter om å få benytte deres utendørs arealer til utstilling og vil også få tilgang på kafeteria og auditorium. Samtidig har vi blitt enig med MEF om gjensidig innbydelse til hverandres medlemmer til å delta på både MEFs høsttreff i Svolvær 13. 15. september og NLFs høsttreff i Bodø. Vi håper det blir interesse blant utstillere av kjøretøy, påbygg, anleggsmaskiner og utstyr til å fylle tilgjengelige arealer.

god bedring!De nye ferjene for sam bandet BodøVærøy RøstMoskenes og BognesLødingen har til nå ikke helt svart til forventningene. Det har vært stadige driftsavbrudd pga. teknisk svikt og værhindringer, samt mulige andre årsaker. Slike fartøy med store overbygg (og noen hevder også for svakt maskineri) vil ha problemer med å komme til kai med de værforhold som ofte opptrer i NordNorge. Samtidig har ikke rederiet greid å skaffe tilstrekkelig erstatningskapasitet, noe som har ført til uakseptable forsinkelser, bl.a. for vår næring. Da nytter det lite at ferjene har gode fasiliteter med egne hvilerom for sjåførene. Samferdelsmyndighetene har gitt rederiet beskjed om at økonomiske sanksjoner vil bli iverksatt om ikke dette blir rettet på.

Foto: NLF

Annonse

Presentasjon av TS-Forum Norge

TS-Forum er en uavhengig interesseorganisasjon som jobber med rammevilkårene for Transportsentraler i Norge. Ca. 50 medlemsbedrifter inngår i TS Forums gruppe i Norge. Det arrangeres hvert år to seminarer for medlemsbedriftene. TS Forum arbeider også tett med NLF om viktige saker. Som TS-medlem kommer man inn i et nettverk som gir muligheter for konstruktivt samarbeid mellom medlemsbedriftene. For ytterligere informasjon, se www.tsforumnorge.no

TS Forum – en organisasjon for de smarte

26

Transportsentralen TromsøTransportsentralen Tromsø (TS Tromsø) er Tromsøs eldste og mest mangfoldige tjenesteyter innen transport. Våre med-lemmer leverer det meste med en svært variert utstyrspark. Vårt motto og spe-sialitet er å løse oppdraget til beste for kunden!TS Tromsø har gravemaskiner, hjullas-tere, kranbiler, tippbiler, krokløftere, kostebiler, traktorer, varebiler og flakbiler i alle størrelser.

Far og sønn Arvid og Morten Karlsen.

Dag Aune til venstre og Arvid Karlsen til høyre.

Arvid Bergli som styrer kran og bil.

Vi holder til i Stakkevollveien 21.Telefon døgnvakt: 77 66 76 00E-post: [email protected]øk gjerne vår nye hjemmeside:www.tstromso.no

Dometic Norway ASSkolmar 24 · Postboks 2073 · 3202 Sandefjord Tel: 33 42 84 50 · Faks: 33 42 84 59E-post: [email protected]

www.waeco.nowww.dometic.no

For ytterligere informasjon:

Rabatten gjelder ikke allerede nedsatte varer hos forhandlere som kjører kampanjepriser. Våre produkter fås bl.a kjøpt hos Scania, Volvo, M.A.N., Mercedes, IVECO, DAF m flere.

Ta kontakt med Dometic / Waeco for informasjon, bestilling og henvisning til nærmeste forhandler.

*Ny Truck katalog 2013

Vi markerer at vi, 31.12.2012, har vært 25 år i Norge og gir derfor hele 25% rabatt på alle veiledende priser i ON THE ROAD AGAIN i april og mai måned via våre lastebilforhandlere.

ON THE ROAD AGAIN

• Mobile klimaløsninger

• Mobile komfortløsninger

• Mobile sikkerhetsløsninger

• Mobil kjøling

• Mobil elektronikk

• Mobile kjøkkenløsninger

25 år = 25%

*Vedlagt i BNT

nordeafi nans.no

Du fi nner din lokale kontaktperson på www.lastebil.noeller kontakt oss på telefon 22 48 66 00

Vil du lease eller kjøpe?NLF har Nordea Finans som hovedsamarbeids-partner på fi nansiering. Vi gir deg gunstige betingelser og personlig oppfølging.

Snakk med oss om fi nansieringen, vi gir deg en løsning for din virksomhet.


REGION 1Regionsjef Erik RynningFleischersgate 5, 1531 MOSSTelefon: 69 25 65 75Mobil: 90 53 64 90Faks: 69 25 13 56E-post: [email protected]

ØSTFOLDFylkesleder Erik GraarudFredrikstad Transportforum ASTitangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTADTelefon: 69 35 72 72Mobil: 90 97 20 85Faks: 69 35 72 70E-post: [email protected]

OSLO/AKERSHUSFylkesleder Harry NilsenSørum Transport ASHaldenveien 338, 1923 SØRUMTelefon: 63 86 61 10Mobil: 90 82 80 29Faks: 63 86 61 19E-post: [email protected]

REGION 2Regionsjef Guttorm TysnesMidtstranda, 2321 HAMARTelefon: 62 53 63 30Mobil: 95 77 47 61Faks: 62 53 63 31E-post: [email protected]

Sekretær Mai G. SkjelsvoldMidtstranda, 2321 HAMARTelefon: 62 53 63 33Mobil: 41 45 19 55Faks: 62 53 63 31E-post: [email protected]

HEDMARK/OPPLANDRegionleder Odd HaakenstadOdd Haakenstad TransportBrovollvegen 73, 2730 ROAMobil: 90 61 88 15E-post: [email protected]

REGION 3Regionsjef Olav Klasson VefaldKlostergata 33, 3732 SKIENMobil: 95 70 19 54E-post: [email protected]

BUSKERUDFylkesleder Knut BakkenØsthellinga 32, 3370 VIKERSUNDMobil: 90 18 65 29E-post: [email protected]

TELEMARKFylkesleder Anne Lise ØverlandØverland Transport ASKnut Dahles vei 100, 3660 RJUKANTelefon: 35 09 42 95Mobil: 99 21 62 01Faks: 35 09 42 95E-post: [email protected]

VESTFOLDFylkesleder Olav AskjerOlav Askjer Kran og Transport ASGrøtåsveien 3, 3178 VÅLETelefon: 33 06 32 41Mobil: 91 68 90 51 Faks: 33 06 29 90E-post: [email protected]

REGION 4Regionsjef Reidar RetterholtMjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSANDMobil: 90 77 32 07E-post: [email protected]

ROGALANDFylkesleder Tor Bjarne AsheimTor Bjarne Asheim ASHarriet Backers vei 32, 4023 STAVANGERMobil: 91 13 65 25E-post: [email protected]

AUST-AGDERFylkesleder Benn Olaf TvedtBrødrene Tvedt ANSDjuptjennhaugen, 4985 VEGÅRSHEIMobil: 48 15 60 94E-post: [email protected]

VEST-AGDERFylkesleder Kjell N. NilsenTransportfirma Kjell N. Nilsen ASFarvegen 6, 4480 KVINESDALMobil: 95 84 80 00E-post: [email protected]

REGION 5Distriktssjef Hordaland og Sogn og Fjordane Birthe MinkenPostboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGENMobil: 99 50 18 75Faks: 55 28 27 46E-post: [email protected]

Distriktssjef Møre og Romsdal Dagrunn KrakeliSentrumsgården, 6490 EIDEMobil: 90 53 93 87E-post: [email protected]

HORDALANDFylkesleder Jan-Ove HalsøyTuftadalen 12, 5265 YTRE ARNATelefon: 55 24 86 59Mobil: 92 03 83 33Faks: 55 24 75 90E-post: [email protected]

SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Rolf Olav TendenTenden Thos Transport ASVisnesvegen 15, 6783 STRYNTelefon: 57 87 69 00Mobil: 90 14 44 71Faks: 57 87 69 01E-post: [email protected]

MØRE OG ROMSDALFylkessleder Nils Anders LarsenLarsen Transport ASHatlahaugen 17, 6016 ÅLESUNDTelefon: 70 15 49 60Mobil: 90 03 52 18Faks: 70 14 18 09E-post: [email protected]

REGION 6Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDALMobil: 93 00 65 91E-post: [email protected]

SØR-TRØNDELAGFylkesleder Niklaus HaugrønningNik. Haugrønning ASPostboks 25, 7070 BOSBERGTelefon: 73 95 66 50Mobil: 91 76 09 01Faks: 77 83 56 03E-post: [email protected]

NORD-TRØNDELAGFylkesleder Harald UlvenNamdal Betongtransport ASSpillumstranda, 7820 SPILLUMTelefon: 74 27 60 11Mobil: 99 21 71 15Faks: 74 27 08 64E-post: [email protected]

REGION 7Distriktsjef Nordland Herman A. HanssonPostboks 343, 8001 BODØTelefon: 75 80 12 13Mobil: 90 97 50 29Faks: 75 40 25 01E-post: [email protected]

Distriktssjef Troms og Finnmark Odd Hugo PedersenSolbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSENMobil: 91 57 02 43Faks: 94 76 23 79E-post: [email protected]

NORDLANDFylkessleder Einar EndresenAksel Endresen TransportHavnegt. 14, 8430 MYRETelefon: 76 13 36 26Mobil: 41 62 62 19Faks: 76 13 45 32E-post: [email protected]

TROMSFylkessleder Elling HaukebøeHaukebøe Transport ASHaukebø, 9430 SANDTORGTelefon: 77 04 01 50Mobil: 90 58 64 90Faks: 77 04 01 51E-post: [email protected]

FINNMARKFylkessleder Yngve B. HarilaYngve B. Harila ASPostboks 455, 9811 VADSØTelefon: 78 95 18 31Mobil: 91 74 78 98Faks: 78 95 42 89E-post: [email protected]

FYLKESAVDELiNGER FORBUNDSSTYRET

Svensrud Transport ASTelefon: 32 20 47 75 / Mobil: 91 32 67 00E-post: [email protected] / Faks: 32 20 47 85

Per MadsenForbundsleder

Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38E-post: [email protected]: 62 41 38 55

Tore VeltenNestleder, Region 2

Tømmerholt TransportTelefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17Mobil: 90 91 82 02 / E-post: [email protected]

Jan-Yngvar TømmerholtStyremedlem, Region 1

Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30E-post: [email protected]: 33 47 84 01

Heidi DahlStyremedlem, Region 3

Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: [email protected] / Faks: 51 70 91 01

Kjell HauglandStyremedlem, Region 4

Stranda Anleggsservice ASTelefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00E-post: [email protected] / Faks: 70 26 22 88

Sverre-Jan RønnebergStyremedlem, Region 5

P.R. Lunkan Transport ASMobil: 90 54 33 10E-post: [email protected] / Faks: 74 16 02 41

Øyvind LillebyStyremedlem, Region 6

Alv Ervik Transport ASTelefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30E-post: [email protected] / Faks: 77 07 21 76

Alv ErvikStyremedlem, Region 7


FAGGRUPPER

E-post Mobil

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg

[email protected]

90 86 60 00

Fagansvarlig Terje Grytbakk

[email protected]

48 12 98 76

Ressurspersoner

Region 1: Egil Nicolaysen

Region 2: Henrik Ånerud

Region 3: Torfinn Brenna

Region 4: Tor Bjarne Asheim

Region 5: Bjørn Rivenes

Region 6: Helge Finseth

Region 7: Arnold Hauan

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

90 16 16 50

90 09 53 99

41 51 59 32

91 13 65 25

93 00 65 20

95 08 92 50

95 24 22 23

ANLEGG, VEI OG BRØYTING

E-post Mobil

Ledes av Kjell Haugland

[email protected]

91 13 53 00

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

[email protected]

41 50 67 80

Ressurspersoner

Region 1: Bård Solberg

Region 2: Ørjan Bråthen

Region 3: John Erik Kjettorp

Region 4: Børre Leirvik

Region 5: Nils Anders Larsen

Region 6: Oddbjørn Kristensen

Region 7: Rune Holmen

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

oddbjø[email protected]

[email protected]

90 78 22 12

98 21 56 08

98 24 10 21

90 58 18 26

90 03 52 18

90 77 43 67

91 79 86 92

DISTRIBUSJON, LANGTRANSPORT OG ADR

E-post Mobil

Ledes av Alv Ervik

[email protected]

90 94 14 30

Fagansvarlig Roar Melum

[email protected]

93 00 65 91

Ressurspersoner

Region 1: Jan Slettevold

Region 2: Ove Thoresen

Region 3: Vegard Madsen

Region 4: Kai Werdal

Region 5: Jan O. Bernhoft

Region 6: Sverre Fordal

Region 7: Ragnar Martinsen

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

95 89 30 50

93 24 20 99

91 71 21 71

90 16 15 55

97 08 23 73

97 03 87 02

90 13 19 80

BILBERGING OG SPESIALTRANSPORT

E-post Mobil

Ledes av Øyvind Lilleby

[email protected]

90 54 33 10

Fagansvarlig Rune Damm

[email protected]

90 62 57 21

Ressurspersoner

Region 1: Egil Haugen

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

Region 3: Ivar Mustvedt

Region 4: Dag Grødum

Region 5: Inge Råheim

Region 6: Nils Erik Røe

Region 7: Steve Strøm

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

90 95 78 52

90 06 61 99

99 45 21 61

90 82 97 93

91 66 57 57

97 42 75 34

95 86 97 19

TØMMER, LANDBRUK OG LEVENDE DYR

E-post Mobil

Ledes av Jan Yngvar Tømmerholt

[email protected]

90 91 82 02

Fagansvarlig Rune Damm

[email protected]

90 62 57 21

Ressurspersoner

Region 2: Øystein Müller

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

Region 5: Per Bortheim

[email protected]

[email protected]

[email protected]

91 77 71 46

95 19 94 46

95 11 45 30

TEKNISK GRUPPE

Les mer om faggruppene på www.lastebil.no


KOLLEGAHJELPEN

SLITER DU MED TUNGE TANKER ETTER EN ULYKKE?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte,

for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega hjelpen er gratis og frivillig. Er du i tvil om du skal kontakte Kollegahjelpen? Gjør det!

Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

PsykologvaktenGjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

Ulykker i utlandetVed ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Fylke Navn Telefon Mobil

ØSTFOLD Erik RynningSteinar EnderødOle Jonny Sørensen

69 25 65 75/69 28 80 8664 95 00 54

90 53 64 9091 73 01 4290 82 01 00

OSLO/AKERSHUS Tor Vidar FrydenlundNicolai JakhellnBjørn Røine

63 97 86 00

67 13 86 88

91 38 03 8597 55 58 0095 10 13 20

HEDMARK Guttorm TysnesArne TrondsenTore Velten

62 53 63 3062 45 33 9062 41 30 11

95 77 47 6199 21 19 6390 52 04 38

OPPLAND Jon Magne Aspelund Anders Grønbrekk Odd HaakenstadMai Grete SkjelsvoldOddbjørn VestliÅge Widme 61 29 67 50

95 22 22 4090 56 41 84 90 61 88 1541 45 19 5591 79 28 3891 88 05 00

BUSKERUD Eva Karin Høgberg Tom PedersenPer Arne Yri

32 08 10 00 32 08 10 0032 84 59 33

90 10 13 28 91 88 10 0091 10 61 84

VESTFOLD Johan EspesethTove Espeseth

33 77 07 8533 77 07 85

90 06 06 5891 15 49 34

TELEMARK Anne Lise ØverlandMagne Årvik

35 09 42 9535 50 47 00 35 59 02 28

99 21 62 0190 03 43 44

AUST-AGDER Robert BirkelandBenn Olaf Tvedt

96 51 20 00 91 87 91 0048 15 60 94

VEST-AGDER Steinar Solberg Kjell N. NilsenKai Nilsen

38 04 41 11 95 84 80 0038 35 15 46

48 01 30 0090 54 08 1490 54 08 15

Fylke Navn Telefon Mobil

ROGALAND Tor Bjarne AsheimRolf Bratthammer

51 52 83 9652 77 39 02

91 13 65 2597 08 00 22

HORDALAND Kjell Sandvik JensenLars-Tore RogneArne Marås

55 18 05 75

56 37 13 02

90 64 74 2291 37 49 8091 81 72 43

SOGN OG FJORDANE Bernt Lars HelgåsJomar Standnes

90 84 56 50 91 17 83 28

MØRE OG ROMSDAL Gunnstein HoemNils Ivar HeggemTerje AlnesKjell BrandalErnst BigsetJon BrødremoenDagrunn Krakeli

94 17 10 6590 66 30 4091 16 67 4090 10 24 2991 63 26 2098 21 49 7090 53 93 87

SØR-TRØNDELAG Per Morten StorhaugArnt Egil AuneLeif Bromseth

73 81 98 6672 43 56 7373 90 15 29

99 52 69 9691 39 69 6941 50 95 75

NORD-TRØNDELAG Olav Skarsbakk Harald Ulven 74 27 60 11

48 04 12 02 99 21 71 15

NORDLAND Steinar ErnestussenKarstein LaremKjell Fredrik Solberg

76 14 76 81 48 18 22 4895 12 24 8590 72 63 35

TROMS Arnold HauanElling HaukebøeAnn Pauline Eliassen

77 69 11 5977 04 01 5077 76 93 47

95 24 22 2390 58 64 9098 87 50 75

FINNMARK Torbjørn MikalsenYngve B. Harila

78 48 61 4278 95 18 31

90 62 41 8891 74 78 98


80 år27. Gunne Nordskog, 3055 Krokstadelva

75 år13. Arne Myrvold, 2283 Åsnes Finnskog14. Peder Briskelund, 2750 Gran20. Leif M. Grødem, 4355 Kvernaland28. Torstein Langehaugen, 3550 Gol

70 år 2. Gunnar Jacobsen, 8250 Rognan 8. Harald Paulsen, 5563 Førresfjorden11. Per Aaen, 2500 Tynset26. Willy Eilertsen, 9010 Tromsø26. Håvard Hagelund, 2406 Elverum

65 år 2. Knut Rusten, 2686 Lom11. Tor Vålen, 2110 Slåstad18. Jan Tore Lauritzen, 3960 Stathelle20. Reidar Øvland, 4618 Kristiansand

24. Inge Haugen, 5626 Kysnesstrand29. Terje Wøien, 1860 Trøgstad

60 år 3. Elioth Johansen, 5585 Sandeid 8. Gunnar Engen, 2211 Kongsvinger12. Jon Gustav Isaksætre, 2271 Flisa16. Bendik Voll, 4308 Sandnes17. Geir Finsrud, 2133 Gardvik19. Leif Stangvik, 6650 Surnadal21. Åge Widme, 2647 Sør-Fron25. Hans Kristian Gran, 3178 Våle28. Anders Eidal, 3330 Skotselv

55 år 2. Theodor Grødum, 4760 Birkeland 2. Øyvind Lilleby, 7713 Steinkjer 6. Arne Roger Wigereid, 3960 Stathelle10. Odmund Larsen, 8430 Myre23. Rune Skrøder, 1712 Grålum30. Jostein Lobben, 3340 Åmot

50 år 2. Bård Haugen, 1815 Askim 4. Rolf Tore Engelund, 1540 Vestby 4. Erik Nordhagen, 1929 Auli 5. Tore Kopperud, 2040 Kløfta 7. Knut-Børre Kjellmann, 9540 Talvik15. Jan Arne Knutsen, 7082 Kattem15. Olav Lima, 3178 Våle19. Svein Nordvang, 8610 Mo i Rana19. Ragnar Stamnes, 7770 Flatanger20. Knut Joar Kulseth, 7541 Klæbu23. Richard Hageberg, 5262 Arnatveit24. Per Gunnar Kristensen, 3970 Langesund

45 år 5. Tom Morud, 2032 Maura 6. Ole Ragnar Steinshaug, 7327 Svorkmo 8. Trond Lillegård, 2640 Vinstra 9. Roger Løite Knudsen, 4790 Lillesand20. Arvid Bergli, 9022 Krokelvdalen22. Tor Helge Hanssen, 9100 Kvaløysletta23. Svein Thomassen, 3520 Jevnaker

28. Sten Eirik Hjartland, 8891 Leirfjord29. Geir Eikodd, 3229 Sandefjord

40 år 3. Geir Arne Myre, 4985 Vegårshei10. Roy-Yngve Thomassen, 9515 Alta18. Henrik Kjekshus, 2032 Maura24. Bjørn Tore Lurås, 3650 Tinn Austbygd29. John Einar Gulbrandsen, 7501 Stjørdal

35 år23. Øyvind Simones, 3677 Notodden

30 år 8. Kai Roger Lund, 2052 Jessheim13. Dag Christopher Jensen, 1785 Halden15. Tommy Steffenrud Wigdal, 3370

Vikersund

25 år19. Trond Olav Grue, 2332 Åsvang

Fødselsdager i juni

10. JuNI

Arne Myrvold 2283 ÅSNES FINNSKOG

Arne Myrvold startet å kjøre i 1956. Da kjørte han Volvo med tømmer, stykkgods og langtransport. Nå har han en bil og driver tømmer- og vedkjøring. Arne har vært med i NLF-styrer både lokalt og regionalt. Nå sitter han i lokalstyret i Solør lastebileierforening. Hobbyen er å mekke på veteranbil.

Vi gratulerer Arne Myrvold hjerteligst med 75-årsdagen!

15. JuNI

Olav Lima 3178 VÅLER

I 1983 startet Olav Lima å kjøre borrigg, lastebil og gravemaskin. Han kjører Scania med tipp og kran, korn og frø. I 1995 startet han eget firma, da med bare lastebil. Nå har han en bil og kjører for Felleskjøpet Østlandet. Lastebil er også hobbyen.

Vi gratulerer Olav Lima så mye med 50-årsdagen!

Åge Widme har markert seg som en dyktig tillitsmann i Norges Laste-bileier-Forbund Hedmark og Oppland. Han har vært lokalavdelingsleder og regionstyremedlem i 13 år. Han er også en av organisasjonens mest brukte Kollegahjelpere. Åge nyter stor tillit hos politi og hjelpemann-skaper i Gudbrandsdalen og blir ofte oppringt etter ulykker. Mang en yrkessjåfør kan takke ham for hans store innsats etter en alvorlig hendelse på vegen. Trafikksikkerhet har hatt et spesielt fokus – og han ble hedret med Oppland Fylkes Trafikksikkerhetspris for 2012. under NLFs landsmøte i Trysil fikk han trafikksikkerhetspris fra NLF og If. Man ønsket å gi opp-merksomhet til lastebileiere som tar skadeforebyggende arbeid på alvor. Trafikksikkerhet var kanskje ikke i fokus da han debuterte bak rattet. Åge var bare sju år gammel da han første gang kjørte fars melkebil mellom melkerampene i Lia på Sør-Fron.Han tok førerkort for tungbil i løpet av militærtjenesten og kjørte buss og lastebil i fritida. Da han dimmet sa han opp jobben i NSB. I stedet ble det tippbil på Lillehammer Maskinsstajon. Deretter ble det samme jobb hos Anna Evensen. I 75/76 arvet han farens jobb på Fron Ysteri. Så lastebilnæringen kom inn med farsmelka… (Bestefaren var også sjåfør).Åge ønsket seg lengre turer og begynte i 1977 hos Kjell Orderløkken. 1. mai 1988 overtok han et firma av en nabo. Åge Widmes Transport var i gang! I dag er det fire Volvoer og en Daf i bedriften. Widme-kara kjører betongringer og kummer, landbruksredskap, gjødsel og matvarer. I fritida er det familien som står i fokus, spesielt barnebarnet Sander. Det går også med noen timer på to Volvo veteranbiler. Volvo Titan 63 modellen er mye brukt på turer og løp. I fjor var bilen i Nord-Troms.

Vi gratulerer Åge Widme med 60-årsdagen!

21. JuNI

Åge Widme 2647 SØR-FRON

60 år75 år

50 år

jubiLAnter


Har kjørt i 65 av sine 75 år

Fikk tilsnakk av lensmann som 11-åring

Tyskerne sprengte lastebilen

75-års jubilant

75-års jubilant torolf Kaugerud fra Eggedal startet sjåfør karrieren

alene bak rattet med en «37-modell», som ti-åring.

nå er de gjenforent.

GammelkjærliGhet

rusterikke

GjEnforEninGEn: Faren til Torolf kjøpte en Chevrolet lastebil i 1937.På slutten av krigen konfiskerte tyskerne bien og sprengte den. Torolf feirer 75 år med restaurering av tilsvarende bil.

Torolf Kaugerud, fra Eggedal i Sigdal kommune, fikk staket ut veien som ganske ung. Allerede året før han ble født, i 1937, kjøpte faren, Tormod, en splitter ny Chevrolet lastebil. Et dristig kjøp.

– Det var stort sett hestedominans på den tiden, sier Torolf, som forteller at faren drev med tømmerhogst, og arbeidet ekstra hardt for å klare av dragene på den nye bilen.

– Det var dermed ikke gitt at forretningsidéen med biltransport skulle bli noen suksess. I utgangspunktet var det ikke mye den gang som krevde frakt, og det som behøvdes ble ofte utført med hest og vogn eller slede, forteller Torolf.


Tatt av tyskerneTorolf kom til verden i april 1938. To år etter kom krigen til Norge. Den ulykken førte likevel med seg en «velsignelse», nemlig vedtransport. Dermed fikk Kaugerud Transport oppdrag som muliggjorde at geskjeften klarte seg.

– Det gikk jo med knottefyring den gang, sier Torolf, som forteller at faren fikk rigget til generator på lastebilen som dermed sørget for framdriften.

– I de mest vanskelige bakkene ble bensinkrana åpnet for å hjelpe til over kneika.

Torolf husker ikke mye fra krigen, men har klare og sterke minner fra noen hendelser. Da krigen ebbet mot slutten, ble det urolige tider i Eggedal. Slaget på Haglebu i slutten av april 1945 er et eksempel på det. Faren Tormod var aktiv i motstandskampen. Dette hadde tyskerne fått kjennskap til. Dermed ble det arrestasjon og opphold på Grini en kort tid mot slutten av krigen. Tyskerne nøyde seg for øvrig ikke med å arrestere faren, de beslagla også lastebilen.

– Jeg husker godt hva som hendte, sier Torolf. Han skulle gå et ærend for moren da tyskerne hentet ut bilen.

– Men, de fikk ikke startet. De hadde jo ikke kjennskap til hvordan generatorsystemet fungerte, sier Torolf.

Det hadde derimot guttungen som sto halvveis skjult og frydet seg stort da han så tyskernes startvansker.

– Tyskerne greide likevel å få Chevro leten med seg ved å taue den etter en annen bil, forteller han.

Da krigen var slutt ble faren til Torolf satt fri. Lastebilen hadde tyskerne derimot sprengt som en siste «hevn».

– Det var litt brukbart igjen av ramma, den lagde far en tilhenger av, sier Torolf, som legger til at myndighetene ordnet opp etter krigen. Det resulterte i en erstatningsbil.

Sjåfør som 10 åringTorolf var sju år da krigen sluttet. Fra da av har han stort sett oppholdt seg i lastebiler.

– Jeg prøvde meg som sjåfør på egenhånd da jeg var ti, sier han. Han skulle kjøre opp Nordbygdaveien fra Eggedal med et lass på planet. Den gang gikk veien langs elva, altså den gamle og virkelig bratte veien langs Ligards fossen.

– Bilen var nok litt baktung, i tillegg gjorde den sterke stigningen at bilen var vanskelig å kjøre, den reiste seg rett og slett foran, forteller 75åringen.

Vesle Torolf måtte reagere kjapt. Han hadde akkurat kommet over ei bru da bilen ikke lenger tok styring. Gutten var ikke lang nok til å rekke skikkelig ned til bremsepedalen. Han

Da krigen var slutt ble faren satt

fri. Lastebilen hadde tyskerne derimot sprengt som en siste «hevn».

KauGErud transport: Ett år gamle Torolf på panseret. Helt til venstre er onkel Erling, så to ukjente damer. Til høyre er faren Tormod og moren Turid.


tekst og foto: Birger Moen

akte seg derfor ned, fikk ryggen mot forsetet og tråkket inn bremsen. Så åpnet han døra og slapp bilen sakte bakover. Heldigvis traff han brua og kom seg trygt inn på en flatere vei. Så tok han bedre sving og la i vei opp det siste stykket.

Det var selvsagt helt «utenom boka» at en guttunge kjørte bil på egen hånd, men for Torolf var det helt naturlig.

Da han var elleve, skulle han bistå onkelen med gruskjøring. Den gang foregikk all lasting og lossing med håndmakt, det vil si grusen ble spadd opp på og ned fra lasteplanet. Det var Torolfs onkel som spadde grus. Onkelen ble så svett og sliten at han ba Torolf kjøre mens han selv sto på planet og kjølte seg ned.

– På en av disse turene passerte de lensmannen. Han sto ved siden av Fiaten sin, som sto parkert ved veien, forteller Torolf.

– Vi kjørte forbi, men da dunket onkel i biltaket. Jeg stoppet, og onkel sa jeg måtte rygge. Han skulle snakke med lensmannen om tillatelse til å arrangere en fest på ungdomslokalet.

– Jo da, onkel fikk lov til å ha fest, men så kastet lensmannen et blikk på meg.

– Du virker nå ikke så veldig gammel, sa han. Jeg prøvde «å manne meg opp», men innrømmet at jeg var elleve. Likevel skjedde det ikke noe mer. Lensmannen minnet meg noen år etter på at han kanskje burde ha gjort noe.

Et liv i bilSiden har Torolf levd store deler av livet sitt i lastebil. Oppdragene har variert mye. Etter at fløtingen i vassdraget sluttet, ble det mye tømmertransport, men han har også kjørt post, brøytet om vintrene, og han har hatt oppdrag i Sverige.

Torolf startet firmaet sitt i 1962 med én bil. En stund var broren Olaf med, nå er transportfirmaet tatt over av sønnen Tormod. I alt eier de ni biler, som kan utføre så å si alle oppdrag. Bedriften er selvsagt medlem av NLF, og Torolf selv er støttemedlem.

– Det går bra, og det er ikke minst takket være de dyktige sjåførene vi har, sier Torolf, som mer og mer ser utfordringer, ikke minst for tømmerleve

ransen. Han skjønner ikke alt som bestemmes av de såkalte «høye herrer».

Reddet av kjeledressenI dag kommer kjøreordre gjerne via mobiltelefonen.

– Jeg skjønner ikke hvordan vi klarte oss uten telefonen, sier Torolf, som minnes en hendelse før mobilen var et faktum.

Han var på vei hjem fra en tur på Vestlandet. Det var vinter, og han skulle ta av Hallingdalsveien og kjøre over fjellet fra Bromma.

– Jeg kom bare til de første svingene da jeg skjønte at det var for glatt, sier han. Jeg la på kjettinger, men nysnø oppå glatt is ga bare ett utfall. Jeg ble stående bom fast med hengeren låst i vinkel bak bilen.

Det var natt, det var før mobilens tid og han var alene med en bil som satt fast. Torolf visste at det var kasser

med grus langs veien, og han begynte å gå oppover bakkene. Etter halvannen kilometer fant han sandkassa, men der var det ingen spade. Ikke hadde han med sekk til å frakte sanden i heller.

Løsningen ble noe uortodoks, men absolutt helt i tråd med hva sindige eggedølinger er kapable til; han tok av seg kjeledressen, knyttet knute på begge beina, kneppet sammen foran og fylte kjeledressen med grus.

Det kom ingen andre trafikanter på veien, men man kan saktens undre på hva de ville trodd om de hadde sett en mann i lang hvit makkounderbukse og trøye, som dro en stapp full kjeledress med ukjent innhold etter seg midt på natta.

Etter flere turer opp til sandkassa hadde han nok grus til å strø under hjulene. Torolf startet opp, satte bilen i gir og kom seg trygd hjem til fru Turid.

– Men du verden så kjekt det hadde vært med en mobil, erkjenner Torolf.

Fortsatt lastebilI dag har Torolf overlatt kjøringen til andre. Interessen for bil er like stor. Særlig sitter minnet fra den første laste bilen faren kjøpte.

– Jeg kom over en nærmest maken i Haugesund og slo til, sier han.

Nå er den gamle 37modell Chevroleten blitt et svært kjærkomment objekt som han bruker mye tid på.

– Den starter både på selvstarter og sveiv, og den maler som en katt, smiler Torolf, som akkurat nå er på utkikk etter en grill og blinklysarmer til bilen.

– Jeg håper at bilen skal være klar i løpet av sommeren. Skal male på logoen også, slik far min hadde på den originale.

– Ellers ser jo jeg litt mer til han nå, smiler kona Turid. Hun får god attest av mannen. Uten hennes støtte ville jobben hans vært vanskelig.

NLF stiller seg i rekken av gratulanter til den spreke 75åringen fra Eggedal. Selv om pensjonisttilværelsen er travel nok, får han tid til å dra på hytta på Haglebu. Der og andre steder lokker fjellturene – da kobler Torolf helt av.

GjEnforEninG: Nå har Torolf endelig fått tak i en så å si maken bil som han restaurerer.

nlf-mEdlEmmEr: Transportfirmaet er overtatt av sønnen, men Torolf er fortsatt støttemedlem i NLF.


NLF Magasinet er helt sikkert for noen sjok- kerende annerledes enn tidligere NLF-blader, men det er ikke tilfelle. Utseendet bedrar, som vanlig.

Innholdet er riktignok noe mer NLF-orientert. Det ble bestemt lenge før den nye redaktøren satte seg bak tastaturet.

Redaktøren sitter for øvrig mange steder, og når jeg gjør det er lesestoff en nødvendighet. Da blar jeg ofte bakfra, og jeg tror at mange andre også gjør det. Legg derfor merke til at magasinet er like lesbart bakover som fremover.

Den største forandringen fra tidligere NLF- blader, det er 66 årganger av dem, er kanskje at vi nå legger større vekt på regionene. NLF-med-lemmene i Finnmark skal vite hva de strir med (eller gleder seg over) i Østfold – og omvendt. I hver utgave skal vi i tillegg prioritere en region eller et fylke. Jeg gleder meg til rundreisen.

På agendaenNLF Magasinet skal være underholdene og lettlest, men ingen skal være i tvil om hvor vi

står og hva vi arbeider mot. Bladet ligger hos veimyndigheter, i departementer og på offent- lige kontorer over hele Norge. Det finnes fort-satt dem som tror at kabotasje er et smørbrød og at det spiller liten rolle om en tømmerbil er 22 eller 24 meter. Tømmer er tømmer. Les og lær. Forhåpentlig vil NLF Magasinet gi en grunnleggende seriøs informasjon om hva vår bransje til en hver tid holder på med.

Takk til UrbanDet er ikke hver dag en person står frem på den måten Urban Bergstrand har gjort i denne utgaven av NLF Magasinet - men det var svært viktig at han gjorde det. Tre ting ble demon-strert. Kollegahjelpen, NLF-advokatene, og at politiet skal vise skjønn før de fratar noen førerretten.

REDAKTØR TORE BENDIKSEN

Helt bakerst

Inni er vi like, men ikke utenpå

5. - 7. september

– Transportbransjens egen «messe/markedsplass» med utstillere innenfor vegbasert transportindustri – kun det!

– Transportbransjens eget arrangement med TransportMagasinet som arrangøransvarlig,unikt beliggende ved landets største trafikk-knutepunkt Gardermoen OSL/Hovedflyplassen.

Inngang: kr 200,- gjelder alle 3 dager.Billetter selges kun ved inngangen.Barn under 16 år gratis inngang. Personbilparkering:parkeringsavgift kr 50,- per bil ogmed parkering inntil messeområdet Trailerparkering: egen trailercampmed gratis shuttle til/fra messeområdet.Matservering utenom messas åpningstid. Beliggenhet: skiltet avkjøringGardermoen Næringspark på E6(ca. 1 km nord for avkjøringen tilOSL/Hovedflyplassen), videreskiltet med TRANSPORTMESSA.

Atkomst UTEN bil: non stopshuttle mellom plattform B31 påOSL/Hovedflyplassen – messeområdet,samt 7 hoteller (mer info om hvilke hoteller på www.transportmessa.no) Taxi: egen holdeplass på messeområdet. Servering: meget god hjemmelaget mattil fornuftige priser. Servering i et stortsirkustelt samt utendørs kioskservering. Overnatting: 13 hoteller i nærhet tilmesseområdet og OSL/Hovedflyplassen Arrangør: TransportMagasinetInformasjon: www.transportmessa.no

ÅRETS TRANSPORT HAPPENING

- på

Garde

rmoe

n TRANSPORTmessa: Torsdag/Fredag 09.00 - 18.00 ~ Lørdag 09.00 - 17.00Truckers Night (livemusikk/dans/servering/18 år): Fredag 19.00 - 24.00

KORTREIST ELLER LANGREIST?

UANSETT HVA DU FRAKTER, VIL VI VÆRE MED PÅ REISEN.

attention.oslo.no Foto: IStock/Getty Im

ages

Uansett om du frakter vellagret gulost fra et ysteri i Vest-Agder eller fulle containere fra Sør-Europa, lønner det seg å velge leasing fra SG Equipment Finance når du skal finansiere bedriftens nye driftsmidler. Leasing er velegnet for finansiering av maskiner, utstyr og kjøretøy. Din bedrift får tilgang på moderne og effektivt utstyr uten

å binde egenkapitalen, samtidig som du oppnår raskere utgiftsføring og bedre forutsigbarhet på kostnadssiden.

Ta kontakt med et av våre 15 regionkontorer på telefon 21 63 20 00 om din bedrifts finansieringsbehov. Sjekk også våre leasingkalkulatorer på sgfinans.no

Returadresse:NLF

Postboks 7134, St. Olavs plassNO - 0130 Oslo

Documents

Nlf magasinet nr5 2013