KIELSEMINARETNLF på barrikadeneSIDE 12

LYKKELIG SLUTTFrikjent etter ulykkeSIDE 34

LITEN TUEKan velte store lassSIDE 38

TEST:

MANSIDE 60

NR. 1/2 2015 - ÅRGANG 68 - W W W.L ASTEBIL.NO

SIDE 22SSSIDE 22

Norske transportører er taperne

BRIKKEBRÅK:

2

Vi ønsker alle våret utvalg av alle b

3

re kunder ET RIKTIG GODT NYTT ÅR ved å vise bilene som ble levert i 2014. Hilsen oss i Scania!

KRANGIGANTEN I VESTSIDE 32

KIEL-SEMINARETSIDE 12

BRIKKE-TRØBBELSIDE 22

INNHOLD

UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund

ANSVARLIG REDAKTØR: Geir A. Mo. E-post: gam@lastebil.no

REDAKSJON: Redaktør: Tore Bendiksen. Telefon: 97 97 87 69. E-post: tb@lastebil.no

Journalist: Stig Odenrud.Telefon: 95 27 00 00. E-post: so@lastebil.no

ANDRE BIDRAGSYTERE: Marit Vikhammer, Guttorm Tysnes, Birthe Minken, Herman A.

Hansson, Odd Hugo Pedersen, J. Kristian Bjerke, Olav Klasson Vefald, Reidar Retterholt, Roar

Melum, Jan-Terje Mentzoni, Robert Aksnes, Rune Damm,Henrik Hornnæss, Carl W. Korsnes

Olav G.Hermansen

ABONNEMENT: Karin Noreng. Tlf: 22 03 32 00 / E-post: kn@lastebil.no

ANNONSER: Jørn H. Andersen. Tlf: 22 03 32 00 / Mob: 90 13 08 66. E-post: jha@lastebil.no

Annonsestørrelser: Oppslag: b395 x h270mm. 1/1 side: b185 x h270 mm.

1/2 side bredde: b185 x h130 mm. 1/2 side høyde: b82 x h270 mm. 1/4 side: b185 x h65 mm

Formater utfallende annonser: 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende.

1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

GRAFISK PRODUKSJON OG TRYKK: Grafisk produksjon: Modul Reklamebyrå AS

Trykk: Merkur Grafisk AS.

Forsidefoto: Kontroll av bombrikker på Svinesund. Foto: Stig Odenrud

Bladet utkommer 10 ganger årlig. Opplag nr. 1 og 2/2015: 14.700. ISSN 1504-4017

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med

åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

NLF MAGASINETPostboks 7134, St. Olavs plass. Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo

Tlf: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15. E-post: redaksjon@nlf-magasinet.no

www.lastebil.no

Leder.................................................................. 6

Aktuelt ............................................................... 8

Hasj-truck .......................................................... 9

Kostnadsanalysen ............................................... 9

Scania-show i Trysil ............................................. 10

Volvo og VW vant ................................................. 11

Kiel-seminaret .................................................... 12

Volvo på topp i Norden .......................................... 18

Kjempebot til russer ............................................ 18

Ber NLF om hjelp ................................................. 19

Brann hos Graarud ............................................... 20

Tyskerne truer .................................................... 20

Kjøpte sjåførskole ............................................... 21

Brikke-trøbbel .................................................... 22

Ingen gevinst på sjøen .......................................... 28

Mye skog – lite vei ............................................... 30

Krangiganten i vest .............................................. 32

Frikjent etter ulykke ............................................ 34

Ny NLF-partner .................................................... 37

Liten tue kan velte ............................................... 38

Til begjær og besvær ............................................ 40

Støtter «Fjell-nekt» ............................................. 42

Regionsider......................................................... 44

Gule sider ........................................................... 54

Fødselsdager ...................................................... 58

Test av MAN ........................................................ 60

Trude elsker lastebil ............................................ 64

Milliontreff for NLF .............................................. 67

STERKERE MANSIDE 60

Du kan også holde deg oppdatert på

www.lastebil.no

Etter den første måneden av det nye året er vi derimot svært lite fornøyd med måten nyordningen kontrolleres på.

Blekket på ilagte bøter var knapt tørt før telefonene hos NLF begynte å gløde. Fortvilte medlemmer fortalte om heftige bøter til tross for at selskapene hadde orden i alle dokumenter.

Historier om lastebiler med negativ saldo på brikkekontoen, feil brikke og manglende brikke strømmet inn. Alle fikk heftige bøter, selv om den ene etter den andre kunne dokumentere at mottatt faktura ikke var forfalt, at korrekt brikke var bestilt, men ikke levert, eller feil levert. Statens vegvesen slo fast gjennom media at norske transportører var juksemakere. De var minst like ille som de verste utledninger.

Det hører også med til historien at norske biler egentlig ikke trenger brikke. De blir fotografert ved bompassering og får regning hjem i posten. Og den må betales – hvis ikke klippes til slutt skiltene.

Til tross for at 2/3 av ilagte bøter er til utenlandske biler var det norske selskaper som «fikk svi» i media. I løpet av noen hektiske dager fikk næringer et par vonde nyttårshilsener fra Statens vegvesen. Dette kunne umulig stemme. Det gjorde det

da heller ikke – og litt etter litt er sannheten kommet for en dag: Bomselskapene registrerer feil og kontrollmyndighetene sjekker reskontro i

stedet for forfallsoversikten. Resultatet er at transportselskaper, som har alt i orden fortsatt får gebyr, til tross for at det beviselig kan dokumenteres at alt er i orden. – Dere får sende inn klage, var budskapet fra SVVs kontrollører. Men først må boten betales!

La det være helt klart: NLF er for obligatorisk bombrikke. Alle må betale når vi først har bommer i dette landet. Vi er også for strenge kontroller og harde bøter. Kjør på – ta jukserne. Bøtelegg dem så det svir.

At selskaper som har alt i orden bøtelegges som følge av at staten har rot i sine systemer er derimot ikke i orden. Kontrollørene innrømmer at det er rot med registreringen. De vet at de bøtelegger på feil grunnlag. Likevel synes de å fortsette.

En slik opptreden kan verken vi eller myndighetene leve med. Statens vegvesen skylder norsk transportnæring en unnskyldning.

BRIKKETULL GIR FEILAKTIG OMDØMMETAPEtter mange års kamp fra NLFs side for å sikre næringen like

konkurransevilkår kom endelig ordningen med obligatorisk

brikke på plass fra 1. januar. Selv om det viktige tiltaket med

forhåndsbetaling/kredittkortbetaling fremdeles mangler, var vi

godt fornøyd.

LEDERGeir A. Mo

Statens vegvesen

skylder norsk

transportnæring en

unnskyldning.

dokumikke levtranspo

Det hDe blirbetales

Til trsom «finyttårsh

da heB

steori M

nordeafinans.no

Vi finansierer NLFs medlemmer! Nordea er NLFs utvalgte finansieringspartner. Siden startet av samarbeidet har vi finansiert over 2000 NLF-avtaler og har mange fornøyde kunder.

Kontakt din lokale NLF-ekspert for mer informasjon.

Region Kontaktperson Telefon e-post

Oslo, Akershus og Østfold Christin Enghaug 46 95 00 16 christin.enghaug@nordeafinans.no

Hedmark og Oppland Kari Fritzvold Malones 91 63 10 95 kari.f.malones@nordeafinans.no

Buskerud, Vestfold og Telemark Bård R. Larsen 92 22 77 84 bard.roed.larsen@nordeafinans.no

Sørlandet Preben Lønn 91 56 09 66 preben.lonn@nordeafinans.no

Rogaland Jan-Erik Sliper 90 25 58 99 jan.erik.sliper@nordea.no

Hordaland, Sogn og Fjordane Sør Gilbert Totland 92 89 68 65 gilbert.totland@nordeafinans.no

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Nord Svein Helge Rafteseth 41 67 50 52 svein.helge.rafteseth@nordeafinans.no

Trøndelag Tor Taksgaard 41 44 93 77 tor.taksgaard@nordeafinans.no

Trøndelag Knut Byrkjeland 97 06 69 97 knut.byrkjeland@nordeafinans.no

Nord-Norge Gunnar Carlsen 99 35 93 35 gunnar.carlsen@nordeafinans.no

Nord-Norge Børge Klæboe 91 16 56 08 borge.klaboe@nordeafinans.no

Som NLF-medlem får du:

Fast kontaktperson med lang bransjeerfaring

Prioritert behandling

Gunstige betingelser, blant annet lavere termingebyr

Leasing eller lån - valget er ditt!

8

Får mer maktFra 1. mars kan både politi og tollvesen i

Sverige holde tilbake hvilken som helst

transport til utestående er gjort opp, eller

feil/mangler er utbedret.

I kampen mot useriøse og kriminelle

transportører har svenske myndigheter, i likhet

med de fleste andre land i Norden, sett at bøter

og gebyrer ikke blir betalt, og at mange trafikk-

farlige vogntog ruller rundt på veiene.

Tidligere har svenskene også økt gebyret for

ulovlig kabotasjekjøring til 40 000 kroner.

152 mistet livet152 mennesker mistet livet på norske veger i 2014. Dette er 35 færre enn i 2013 og

det nest laveste på over 60 år.

De såkalte møte- og utforkjøringsulykkene dominerer kraftig og utgjør tre av fire

trafikkdrepte. Flere eldre trafikanter, fra 65 år og oppover, omkommer oftere enn tidligere.

Tre av ti av de omkomne var i denne aldersgruppen.

Null utslipp i 2040Målet må være null klimagassutslipp fra landbasert transport i 2040, skriver

NHO-sjef Kristin Skogen Lund (bildet) i en kronikk.

Transportsektoren står for en tredel av klimagassutslippene i Norge og har størst potensial

for utslippsreduksjoner det nærmeste tiåret. Så langt har utslippene innen transportområdet

vært økende. Dette til tross for at CO2-utslippene fra nye biler er redusert med 40 prosent

siden 2006.

Det er avgjørende at en større del av godstransporten overføres fra vei til jernbane og sjø.

Manglende kapasitet på bane- og terminalnett med tilhørende driftsproblemer og dårlig

regularitet har ført gods fra bane til vei de siste årene. Dette er uholdbart og utviklingen må

snus. Samtidig bør tungtransport fortest mulig over på biodiesel, skriver Skogen Lund.

AKTUELT

Har du tips

til redaksjonen?

Send oss en e-post:

tb@lastebil.no

so@lastebil.no

MER MAKT: Svensk politi og tollvesen får anledning til å holde

tilbake tunge kjøretøy fra 1. mars. Foto: Polisen.se

NEDGANG:

Antall trafikkdrepte er

det laveste på 64 år.

Foto: If

Han kommer fra stillingen som importdirektør for lastebiler i samme

selskap, og har lang erfaring fra bilbransjen. I perioden 2003–2011

var han administrerende direktør i Volvo Norge AS. Tidligere har han

vært region- og produktsjef i Møller US Import AS og regionsjef i

Toyota Norge AS.

Nåværende direktør for Mercedes-Benz nyttekjøretøy,

Morten Brønstad, går tilbake til sin tidligere stilling som

regionsdirektør i Bertel O. Steen detalj.

Knut Arne Sæta blir direktør for lastebil import, og får

dermed ansvaret for importorganisasjonen og kontakten

med Daimler.

Ny «stjerne-sjef»Per Ragnar Johansen (bildet) er ny direktør for Mercedes-Benz nyttekjøretøy.

9

Utenpå ser semitraileren helt normal ut. Skiltene er utenlandske, trekkvogna er treakslet og tralla ser ut akkurat som så mange andre.

Dobbel bunnDet er ikke noe nytt at en rekke større og mindre kjøretøy er bygd om til mobile smuglerfartøy. Skjulte rom og doble bunner har vi hørt om før. Problemet er at ofte er det bare sjåføren som blir tatt for dette, mens bakmenne-ne nesten alltid går fri. Dette har politi-et sett seg lei på og politiet har derfor opprettet en egen avdeling som skal spane og etterforske slik at de som står bak, i det skjulte – de med pengene – også blir tatt.

Ett års jobb ga fangstSiden januar i fjor har politiet spanet på et bestemt område i Lillestrøm.

– Vi har pågrepet og siktet 20 personer.

«HASJ-TRUCK» AVSLØRTEtter nesten ett års spaning avslørte politiet en stor narkotikaliga.

En spesialbygd semitralle er blant beslagene.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Hovedmennene i Norge er en far og sønn med norsk-marokkansk etnisitet, sier Einar Aas ved Oslo politikammer til NRK.

Ifølge politimannen er hovedmennene kjente aktører i det tunge kriminelle miljøet på Østlandet.

– De har erkjent å ha kjørt fire smugler turer, men vi har gjort større beslag enn det, sier Aas til NRK.I alt har hans team funnet 600 kilo hasj. I tillegg har de tatt beslag i åtte millio-ner kroner, en rekke kjøretøy og andre verdier hos de siktede.

Skår i gledenToppmannen i hele smuglerkjeden ble pågrepet av Nederlandsk politi.

– Etter avhør ble han løslatt mot melde plikt. Nå er han dessverre på røm-men og etterlyst internasjonalt, forteller Einar Aas, som likevel er glad for at de har punktert en norsk kriminell åre.

HELT NORMALT:

Sett fra utsiden er dette et kjent syn på norske veier.

FOTO: Politiet

IKKE NORMALT:

Dobbel bunn med plass til 100 kilo hasj.

FOTO: Politiet

Totalkostnadsindeksen for lastebil-

transport gjekk ned 0,5 prosent frå

november til desember 2014.

Dei siste tolv månadene har dei totale kostnadene ifølgje Statistisk sentral-byrå stige med 0,5 prosent

Prisutviklinga på diesel førte til at drivstoffindeksen gjekk ned 3,3 prosent frå november til desember 2014. Dei siste tolv månadene gjekk drivstoff-indeksen ned 5,8 prosent. Kapitalkostnadsindeksen auka med 0,8 prosent den siste månaden. Frå desember 2013 til desember 2014 gjekk kapital-

indeksen opp med 0,2 prosent. Administrasjonskostnadene gjekk ned 0,3 prosent frå november til desember 2014. Det siste året har dei totale administrasjonskostnadene stige med 2,8 prosent.

Delindeksen for reparasjons- og servicekostnader auka med 0,1 prosent den siste månaden. Frå desember 2013 til desember 2014 gjekk reparasjons- og servicekostnadene opp 3,9 prosent.

NEDGANG I DIESELPRISEN

LITT OPP: Dei totale kostnadene

har stige med 0,5 prosent det

siste året. Tabell: SSB

10

Alcoa Dura-Bright EVO finish til

reduserte priser

BPW

780 utenlandske kunder fra inn- og utland og 75 journalister kommer til å fylle 2.500 hotell-senger i ski-, kultur og skogbygda i Hedmark.

Scania og deres 12 samarbeidspartnere stiller med en stab på 40 personer.

– Vi ser frem til fem uker i Trysil og er sikre på at vi igjen skal få fornøyde gjester. Til og med snøen vi ønsket oss, har vi fått, sier direktør Jon Lauvstad i Scania Norge.

For det er ikke småtteri når Scania lager lastebilpromotering. «Scania Winter» aldri vært større eller bedre enn i år. På «startstreken» står 16 forskjellige kjøretøy, med forskjellige hjulkonfigurasjoner, motor-størrelser, drivstofftyper og påbygg. Alle bilene lastet slik at gjestene skal få rette opplevelsen fra førerplass.Scania-stuntet holder på til og med 12. februar.

SCANIA-FEST I TRYSIL

PERFEKTE FORHOLD: Scania har

værgudene på sin side kan tilby perfekte

vinterforhold i Trysil. Foto: Henrik

Thorstensen, Scania Norge

Scania inviterer

«hele» Europa til

lastebil-show

i Trysil.

11

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

SOLGTE 1576 FÆRRE BILERI fjor var det en salgsdropp på

1 576 vare- og lastebiler i Norge.

Varebilen utgjør den største svikten i antall med en nedgang på 1 248 biler sammenlignet med 2013. Tilsvarende tall for lastebilene er en minus på 328. Prosentvis er fallet på varebil (6%) større enn på de tyngste bilene (4%). Det viser registreringstallene fra Opplysnings-kontoret for Veitrafikken (OFV).

Volvo på toppOFV-tallene gleder nok mest i Volvo- huset. Etter nærmest dødt løp med Scania på lastebiltoppen i 2013, tar de et byks på fem prosent og troner alene på topp når 2014-regnskapet gjøres opp.

– Der skal vi også være, sier en meget tilfreds Torstein Magelssen i Volvo Norge.

– Vi må også det. «Skrutiden» går ned og derfor må salgsvolumet vært høyt hvis vi skal klare å holde alle verkstedene i gang, sier han.

I 2015 har han også mål om å øke den totale markedsandelen på Renault fra 0,5 til 2 prosent.

Scania holder sin markedsandel fra 2013 og lander på 26 prosent, mens Mercedes-Benz øker fra 11 til 13 pro-sent. De øvrige merkene på topp-ti- listen står stille, eller taper.

I alt ble det registrert 5 445 nye laste-biler i 2014.

VW suverenSelv om Volkswagen taper to prosent i markedsandel i 2014 synes de nærmest utilnærmelige på varebiltoppen. Salgs-svikten fra 2013 til 2014 er på drøyt 1 000 biler, men en markedsandel på 33 prosent imponerer. Det betyr også at de selger mer enn dobbelt så mye som Ford på andre plass, og det i et meget godt år for Ford (14%).

Peugeot ligger stabilt på ti prosent og sikrer 3.-plassen, selv om Toyota nærmer seg.

I alt ble det registrert 29 611 nye vare-biler i Norge i fjor.

VAREBILERMerke/år

Hittil i år 2014 Hittil i år 2013

Endring i %Antall % Antall %

1. Volkswagen 9 809 33 10 894 35 -10

2. Ford 4 031 14 2 754 9 46

3. Peugeot 2 904 10 2 954 10 -2

4. Toyota 2 546 9 2 365 8 8

5. Mercedes-Benz 2 354 8 2 822 9 -17

6. Citroen 1 743 6 2 380 8 -27

7. Opel 704 2 900 3 -22

8. Fiat 663 2 849 3 -22

9. Isuzu 630 2 684 2 -8

10. Mitsubishi 618 2 576 2 7

TOTALT 29 611 100 30 859 100 -4

DETTE ER TI-PÅ-TOPPLISTENE FOR LASTE- OG VAREBIL.

Tabellene viser biler sortert etter salget til og med 31.10.2014 sammelignet med samme tidspunkt i fjor.

KILDE: Opplysningsrådet for Veitrafikken

LASTEBILERMerke/år

Hittil i år 2014 Hittil i år 2013

Endring i %Antall % Antall %

1. Volvo 1 688 31 1 515 26 11

2. Scania 1 439 26 1 493 26 -4

3. Mercedes-Benz 723 13 661 11 9

4. MAN 358 7 473 8 -24

5. Iveco 157 3 163 3 -4

6. DAF 132 2 171 3 -23

7. Hymer 115 2 155 3 -26

8. Carthago 109 2 125 2 -13

9. Dethleffs 80 2 180 3 -56

10. Rapido 73 1 71 1 3

TOTALT 5 445 100 5 773 100 -6

12

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Rapporten ble levert til samferdsels-ministeren i mars i fjor. NLF var med i utvalget som har sett på utfordringer knyttet til transport i Norge utført av utenlandske transportører, såkalt kabo-tasje.

32 måneder igjenDen folkevalgte representanten fra Klæbu i Sør-Trøndelag har vært over ti år på Stortinget. For 16 måneder siden tok hun over sjefsklubba i transport-komiteen og ble samferdselspolitiker på heltid. Det betyr også at hun har igjen «bare» 32 måneder på å levere, og på å tilfredsstille en norsk transportbransje under stadig større press. Slik det ser ut nå må hun og resten av regjeringen bryte noen fartsgrenser for å komme i mål. Mange meningsmålinger tyder på at den blå vinden har snudd, og at det blir en annen farge i Stortingets maktbalanse om drøyt to år.

I sitt innlegg til deltakerne på NLFs Kiel-seminar erkjente hun at oppgavene er mange og at tiden er knapp. Hun roste og takket for den «undervisningen» NLF har bidratt med for å lære henne mye om bransjens utfordringer.

TransportpolitiHun ramser opp en fempunktsliste for å dokumentere at de allerede har levert, men innrømmer at det står mye igjen.

– Vi kommer ikke utenom tiltak mot ulovlig kabotasje. Dette forutsetter at vi klarer å følge opp og kontrollere. Den eneste måten å få til dette på er å samar-beide på tvers av flere felt. Vegvesenet, politiet, skattemyndighetene, tollvesenet

og arbeidstilsynet må alle med for å ta kjeltringene på veiene. Jeg er derfor positiv til ideen om et transportpoliti. Nøyaktig hvilken form det skal ha, må fagetatene selv finne ut av, men vi må tydeliggjøre ansvaret til en enkelt enhet, slik at det ikke kan skyves omkring, sier 37-åringen fra Klæbu.

– Øverst på listen står jobben med å få bort de farlige lastebilene. For å få til det må antall kontroller opp, legger hun til.

Fra sol og sommer til is og snøFor høyrepolitikeren er trailere på veiene noe av det viktigste å ta tak i på kort sikt for å bedre trafikksikkerheten. Trailere som kjører sammenhengende fra snøfrie, brede veier i Øst-Europa kommer til Norge og møter norske vinterveier utgjør en stor trafikksikkerhetsrisiko.

– Jeg gleder meg til å ha med lastebil-næringen for å gjøre norske veier enda mer trafikksikre i månedene og årene som kommer, sier klæbyggen.

Før jul vedtok Stortinget at det skal legges fram en trafikksikkerhetsplan for Stortinget. Det blir første gang på 30 år at Stortinget skal forplikte seg til trafikksikkerhetsarbeidet. NLF var en av de første bidragsyterne som ble invitert inn i disse planene.

Rettferdig konkurranseLinda Hofstad Helleland tror at en norsk lastebilnæring utmerket godt klarer å konkurrere med utenlandsk konkurranse, så lenge det skjer på like vilkår. Øverst på listen står et likt avgifts nivå.

– Jeg er glad for at vi har fått på plass en obligatorisk bombrikke. Selv om det ikke er en helt perfekt løsning ennå, så ser vi at vi er på rett vei.

I løpet av våren kan vi vente oss flere tiltak fra regjeringen som oppfølging av kabotasjeutvalgets rapport, men det for-utsetter evne og vilje til å kontrollere.

HAR MEDISIN MOT KJELTRINGENE

Stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland (H) lover flere

tiltak for å følge opp kabotasjeutvalgets rapport i løpet av våren.

«Jeg har alltid hjertet

litt i halsen når jeg møter

tunge kjøretøy»

Linda Hofstad Helleland

KIELSEMINARET

13

– Skal vi få bort de useriøse aktørene fra transportbransjen er behovet for økt kontroll stort, sier hun.

Smartere veibyggingHun lover også at fremtidig veibygging skal bli smartere og mer effektiv. Hun bruker veiløftet foran Lillehammer-OL som et skrekkens eksempel.

– Vi var så framsynte at vi så helt frem til nesetippen og bygde ny, flott 2-felts vei uten å planlegge for 4-felt samtidig. For over ti år siden innså vi at vi måtte begynne på nytt med 4-felt fra Garder-moen til Hamar. Slik kan vi ikke ha det i fremtiden, mener hun.

REDD: – Jeg har kjørt mye på smale veier med sviktende veiskulder, dårlig asfalt, uten gul midtstripe og dårlige trønderske vinterveier. Jeg har alltid hjertet litt i halsen når jeg møter tunge kjøretøy på

veien, forteller Linda Hofstad Helleland.

DETTE HAR VI GJORTDette er de fem tiltakene Linda Hofstad Hel-

leland trekker fram for å vise at regjeringen

har levert.

perfekt ennå.

-

kjøringskompetanse for vogntogsjåfører.

DETTE ER HELLELANDS MÅL

konkurransefordel for nasjonen.

i dag, skal ruste oss for framtida.

og delt standard.

miljøvennlig

14

Tømmerhold fra Borgenhaugen i Østfold og Lindstrøm fra Valnesfjord i Nordland fikk umiddelbar støtte fra NLF-sjef Geir A. Mo.

– Det hjelper ikke med gode intensjo-ner, nå må det bli mer handling, sier han.

NLF hadde invitert både politi, skat-tevesen, arbeidstilsyn og tollvesen for å finne ut når et Transportpoliti kunne være på plass som innledning til årets store NLF-seminar på Kiel-fergen.Statens vegvesen var også invitert, men ingen derfra hadde anledning til å delta.

Samarbeid nødvendig «Hvordan skal kontrolletatene samar-beide for å løse samferdselsministerens utfordringer å få bukt med juks, kriminalitet, trafikkfarlige vogntog og

uanstendige arbeidsforhold?» Var under-tittelen for NLF-debatten.

120 NLF-medlemmer fikk med seg debatten i den store aulaen om bord på Color Magic. Det ble ingen magisk eller heftig debatt; til det var enigheten i kvartetten for stor. Litt synd var det at vegvesenet ikke hadde anledning til å sende noen paneldeltakere.

Alle etatene som deltok var enige om at det er mye å hente på et tettere samarbeid. Det som gjenstår er å bli enige om hvordan.

MyndighetBåde tollsjef Bjørn Røse og region-direktør Ann Kjersti Kjeia Sletten i Skatt øst kunne nok gjerne ha tenkt seg mer myndighet, gjerne politimyndighet,

og mer effektive virkemidler til å reagerer og avslutte saker. Region direktør Kjell Haugen i Arbeidstilsynet var også opptatt av mer effektivitet og utbytte på tvers av fagetatene, men noe politi-myndighet følte han ikke behov for.

UP-sjef Runar Karlsen var ikke uten videre med på at andre enn politiet skal ha politimyndighet og viste til at når politiet aksjonerer tar de tak i ikke bare ett forhold, men gjerne hele straffe-registeret når det er nødvendig.

For mye pratTilskuerne i salen kom også så vidt til orde, og flere ga uttrykk for at det blir mest prat og lite handling.

– Ting tar for lang tid. Jeg er opptatt av effektivitet for å få resultater. Det går alt for sakte, sa Jan Yngvar Tømmerholt.

– Ja, vi er for trege, men også jeg er utålmodig, svarte Sletten fra Skatteetaten.

– Vi har mye muskler sammen, men er ikke flinke nok til å bruke dem, la hun til.

Hun etterlyser langt tydeligere bestillinger fra myndighetene som setter rammene og målene for hva etatene skal jobbe med og oppnå.

Flere NLF-medlemmer har sett seg lei på fine ord og fagre løfter.

– Vi har ventet lenge nok, sier Jan Yngvar Tømmerholt

og Leif Lindstrøm.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

HANDLING TAKK: NLFs medlemmer vil ha mer handling, og mye mindre prat. UP-sjef Runar

Karlsen (f.v.), tolldirektør Bjørn Røse, regiondirektør i Skatt øst Ann Kjersti Kjeia Sletten og

regiondirektør Kjell Haugen i Arbeidstilsynet er alle enige i at de har mye å hente på mer og bedre

samarbeid. Erik Wold (t.h.) ledet debatten.

KIELSEMINARET

LEI AV PRAT – FORLANGER

15

Tolldirektør Bjørn Røse mener at

et internasjonalt inkassoselskap

kan drive inn gjeld hos

utlendingene uten problemer.

Tolldirektøren har tidligere vært kemner i Oslo kommune og brukt denne oppskriften med stort hell.

– Det er nærmest ingen problemer med å drive inn utestående krav i Norge, kun små problemer i Norden og Vest- Europa, men i Øst-Europa er det ofte svært vanskelig, sier han.

Ifølge Røse, som viser til ferske tall fra Statens innkrevingssentral, er betalingsviljen fra Øst-Europa under 50 prosent.

– Da jeg var kemner solgte vi alle vanskelige krav til internasjonale aktører som både har tillatelse og erfaring med å drive inn penger fra alle steder i verden. Resultatet var at vi fikk innfridd mellom 90 og 100 prosent av det vi hadde til gode, forteller han.

Tolldirektøren ser ingen grunn til at denne resepten ikke skal fungere for å kreve inn penger fra utenlandske transportører som skylder bøter, gebyrer og bompenger. Røse mener dette kan være ett av tiltakene for å likestille konkurransevilkårene i næringen.

MANGE: 120 NLF-medlemmer fikk med seg debatten på Kiel-fergen.

HARDT MOT HARDT:

– La et internasjonalt inkassoselskap kreve

inn pengene, oppfordrer Bjørn Røse.

Foto: Stig Odenrud

Sett i gangStortingsrepresentant og leder av transportkomiteen Linda Hofstad Helleland (H) var også til stede under debatten. Hun fikk en klar oppfordring fra Leif Lindstrøm til å kalle inn partene til et møte i løpet av kort tid slik at de kunne stake ut kursen videre.

– Flott, sa Tømmerholt.– Da ser jeg frem til gode resultater

når vi møtes til seminar om ett år, la han til og fikk støtte fra blant annet forslags-giver Lindstrøm.

Svaret fra stortingsrepresentanten var ikke tydelig, men et lite nikk kan kanskje gi håp om litt mer handlekraft.

Ros til NLFAlle paneldeltakerne roste NLF for å ha satt temaet på dagsordenen. Administre-rende direktør Geir A. Mo håper dette fører til nye grep for kontrollmyndig-hetene.

– Slik det er nå blir det bare noen veldig gode, men alt for sjeldne, ad-hoc-kontroller der alle partene deltar. Så går det seks måneder til neste gang, og alt må startes på nytt. Det holder ikke, sier han og forventer mer effektive takter fra myndighetene.

Leif Lindstrøm er lei av prat.

Det er også Jan Yngvar Tømmerholt.

Selg kravene til utenlandske

inkasso selskaper

For mye prat!

HANDLING

16

Det sa forbundsleder Per Madsen i sin åpningstale til seminardeltakerne.

– Vi må bli større og få flere små og store godstransportører til å slutte opp om NLF. Kun gjennom det engasjementet fra de som i dag er medlemmer, vil vi greie å skape en levende og dynamisk organisasjon som også vil være attraktiv for andre, fortsatte Madsen.

– Vårt apparat er nå så bra at de fleste tilsvarende organisasjoner bare kan misunne oss, mener han.

Samarbeidspartnerne er viktigeNLFs virksomhet er i dag tuftet på tre verdier: næringsorganisasjonen, mar-kedsavdelingen og kompetanse.

– Det er viktig for oss å sikre finans-ieringen av virksomheten slik at vi ikke må sende hele regningen for våre inntekter til medlemmene, som kontingent. Her er samarbeidsavtalene helt avgjørende, og utgjør den viktigste enkelt inntektskilden vår. Det gjør at vi alle må vise ansvar for dette gjennom å støtte og bruke samarbeidsavtalene med våre sam-arbeidspartnere, oppfordret Per Madsen.

Fri flyt og rettferdighetHan nevnte kontroll og kabotasje som viktige stikkord, og var glad for at NLFs forslag om å opprette et «transportpoliti» er satt på dagsorden og at det er blitt så godt tatt imot av viktige etater. Samtidig

pekte han på de strukturelle endringene i den nasjonale transportbransjen og internasjonal iseringen, som stadig ofte-re blir merkbar og mer krevende på flere områder.

– Skjæringspunktet mellom EUs krav om fri flyt av tjenester og like konkurranse vilkår er en stor utfordring for hele Vest-Europa. Forhold som berører kabotasje og effektene av EUs regelverk blir derfor viktige å holde tak i framover. Selv om vi står sammen er det ikke en selvfølge at vi vinner alle kamper, avsluttet forbundsleder Per Madsen og poengterte at NLFs internasjonale engasjement og arbeid veldig viktig.

– NLF er og skal være næringens

viktigste talerør. For å gjøre den

jobben godt må vi være store og

sterke.

SAMLET OG STORE:

Transportnæringen må stå

sammen og sørge for et stort og

sterkt NLF. Det er nødvendig for å

vinne de stadig mer utfordrende

kampene framover, mener

Per Madsen.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

MÅ STÅ SAMMEN OG BLI STØRRE

Vel blåstNLFs viseadministrerende direktør Jan-Terje Mentzoni (bildet) var programansvarlig og prosjektleder for Kiel-seminaret med støtte fra Lill Korsnes på de praktiske områdene.

KIELSEMINARET

17

MELD DEG PÅ

TARIFF- OG ARBEIDSGIVERKONFERANSEN 201511 - 12.MARS 2015, THON HOTEL OSLO AIRPORT, GARDERMOEN

Bedrifter som er med i NLF Arbeidsgiver kan melde seg på en deltaker gratis. Andre medlemmer i NLF og i

NLF Arbeidsgiver som ønsker å delta med mer enn en medlem betaler kr. 2500,- per person. Deltakelse

inkluderer konferansen, lunsj og tre retters middag dag en samt frokost og lunsj dag to.

Påmeldingsfristen er 25.februar 2015.

Etter fristen er påmelding bindende og. deltakeravgift må i aktuelle tilfelle betales.

11.00-11.15 Velkommen

v/Forbundsstyreleder Per Madsen og leder for Tariffutvalget Harald Øvsthus

11.15-12.00 Endringer i Arbeidsmiljøloven –virkninger for lastebilnæringen?

- Endringer i arbeids- og overtidsbestemmelser, midlertidig ansettelse v/ Morten Alexander Pedersen, NLF Advokatene

12.00-13.00 Vel forberedt til lønnsoppgjøret 2015 ?

- Rettslige rammer for de lokale lønnsoppgjørene - Viktige og relevante argumenter sett fra arbeidsgivers ståsted v/ Robert Aksnes, NLF Advokatene - Bruk av Konjunkturundersøkelsen og økonomiske nøkkeltall v/ Olav G. Hermansen, NLF Arbeidsgiver

13.00-14.00 Lunsj

14.00-15.00 Allmenngjøring av Godsoverenskomsten – rett rundt hjørnet?

- Fordeler ved allmengjøring og framdriften i arbeidet v/ Ken Roger Bratteng, Yrkestrafi kkforbundet

- Allmenngjøring - noen betenkeligheter v/ Olav G. Hermansen, NLF Arbeidsgiver

15.00-15.15 Kaffepause

15.15-16.00 Er ting på stell når Arbeidstilsynet kommer på tilsyn?

- Hva kontrolleres ved tilsyn – og hvordan være føre vâr? v/ Morten Lien, Arbeidstilsynet

16.00-16.15 Kaffepause

16.15-17.00 Hva vil vi med NLF Arbeidsgiver?

- Hva medlemsundersøkelsen viste?

- Nye tariffavtaler

17.15-18.15 Frisk nok for livet!

v/ Jørgen Skavlan - lege og Årets foredragholder 2014

20.00 Middag på hotellet

09.00-10.30 Hva er arbeidstid og hvilke rammer har vi?

- Arbeidstakernes rettigheter

v/ Lars M. Johnsen, Norsk Transportarbeiderforbund

- Og arbeidsgivernes muligheter

v/ Robert Aksnes, NLF Advokatene

- Fleksibel arbeidstid – mulig med tariffavtale? Plenumsdiskusjon

10.30-10.45 Kaffepause

10.45-11.30 AFP og Sluttvederlagsordningen – plikter og muligheter

- Om AFP- og Sluttvederlagsordningen: Tilslutning, premie og vilkår

v/ Marcus Helgemo Lian, AFP Sluttvederlagsordningen

11.30-11.45 Pause – og siste frist for utsjekking fra hotellrom

11.45-12.30 Formaliteter du ikke må forsømme

- Hvordan skrive tvisteprotokoll – ved enighet – og uenighet

- Prosedyrer ved oppsigelser og permisjoner

v/ Robert Aksnes, NLF Advokatene

12.30-13.30 Lunsj

13.30-14.30 Tariffkonferansens formelle del

- Årsberetning, innkomne saker, valg av tariffutvalg

- Forslag til vedtektsendringer

14.30 Avslutning og hjemreise

Vi tar forbehold om mindre endringer i programmet.

PROGRAM DAG 1 – 11. MARS PROGRAM DAG 2 – 12. MARS

MELD DEG PÅ Påmelding skjer elektronisk via lenken

www.lastebil.no/Aktuelt/Hva-skjer

Som medlem av Norges Lastebileier-Forbund, NLF, er enhver av dere i utgangspunktet også en

arbeidsgiver. Og som arbeidsgiverorganisasjon vil vi gjerne holde deg oppdatert, det være seg om:

18

GLAD: Hans Börjesson gleder seg over å

toppe salgslisten i Norden. Foto: Volvo

– Vi har et meget sterkt forhandlernett-verk som har gjort en god jobb i alle markedene. Vår nye produktfamilie har også blitt tatt veldig positivt i mot i hele Norden, sier Hans Börjesson, ansvarlig for det nordiske markedet hos Volvo Trucks.

Mye av markedsføringen har skjedd

gjennom oppsiktsvekkende fi lmer på netter, der spesielt fi lmen «Th e Epic Split» skiller seg ut. I fi lmen som har blitt vist over 76 millioner ganger på YouTube, går skuespilleren Jean-Claude Van Damme ned i spagaten mellom to ryggende Volvo FM, for å demonstrere hvor nøyaktig Volvo Dynamic Steering er.

Russeren ble stoppet av politiet ved Vodskov, drøyt en mil nord øst for Aalborg i Danmark. Grunnen til at han ble stoppet var at han snakket i telefonen mens han kjørte, skriver Dansk TV2.

Den 47 år gamle sjåføren er russisk statsborger, men bosatt i Estland. Bilen han kjørte var registrert i Latvia.

– Dette innebærer at han skulle hatt «førerattest» som gir ham rett til å kjøre i EU, noe han ikke hadde. Det utløser en bot på 35 000 kroner, forklarer politi mannen.

– Han hadde heller ikke en kopi av fi rmaattesten som gir virksomheten rett til å kjøre godstransport med seg.

Det utløser ytterligere 35.000 kroner i bot, fortsetter Piil, til TV2.

Om ikke det var nok så ble sjåføren tatt for ulovlig kabotasjekjøring, og vips så løper ytterligere 50.000 kroner til på i bøte-potten.

VOLVO PÅ TOPP I NORDEN

Volvo Trucks ble fjorårets største lastebilmerke over 16 tonn på det nordiske

markedet, med 39,8% markedsandel. Av totalt 13.984 solgte biler over 16 tonn

i Norden, var 5.569 Volvo.

Land Totalt-salg Volvo salg Markeds-andel

Sverige 4 711 2 083 44,2%

Norge 4 034 1 666 41,3%

Danmark 3 286 1 080 32,9%

Finland 1 953 740 37,9%

Totalt 13 984 5 569 39,8%

Tabellkilde: Volvo trucks.

STATISTIKK OVER SALG AV LASTEBILER OVER 16 TONN I 2014:

RUSSERE FIKK KJEMPEBOT

DYRT: Sjåføren slipper med å betale boten på 1.500 kroner for å ha snakket i telefonen. Arbeidsgiveren måte

bla opp 120.000 kroner før han fi kk igjen vogntoget. Foto: Politiet.dk

En russisk vogntogsjåfør og transportør

er bøtelagt med over 120.000 kroner

for en rekke forhold av transport-

kriminalitet.

19

SHT har gjennomført en temaunder-søkelse knyttet til krokcontainertransport på bakgrunn av fire ulykker.

Klart rådHvis det skal gis ett råd så er kvalitets-leder Inge Børli i NLF veldig klar.

– Hvis du oppdager skader på bilens eller tilhengerens låseanordninger eller på containeren som gjør deg usikker på om containeren blir ordentlig låst, skal du ikke ta den med. Hvis du mot formodning må ta den med må containeren surres med kjettinger rundt hele containeren, både foran og bak, sier han.

I 2012 laget NLF en omfattende og konkret rapport som tar for seg SHTs problemstillinger.

Kritiske faktorerUndersøkelsen til SHT gir indikasjoner på at slitasje, mangler og svakheter for både krokcontainere, krokløftpåbygg og tilhengere kan være årsak til ulyk-kene. De peker også på at det i tillegg eksisterer sikkerhetskritiske faktorer knyttet til regelverk, standarder, tilsyn, oppfølging og bruk av krokcontainer.

Daglig kontrollDe mener det er viktig at kontroll av innfesting må sjekkes daglig og at sjåføren må ha fått god opplæring. Riktige hjelpe midler må også være tilgjengelig.

SHT ber også om at NLF, eventuelt sammen med andre relevante organisa-sjoner og virksomheter, iverksetter tiltak som kan bidra til at daglig sjåfør-kontroll ved krokcontainertransport gir et forbedret sikkerhetsnivå.

Det foreslås at Statens vegvesen, i samarbeid med Arbeidstilsynet, etablerer systematisk oppfølging av tilstand på krokcontainere, påbygg og innfestings-punkter.

Ingen standardUndersøkelsen har avdekket at de fleste krokcontainere som benyttes i Norge er bygget etter svensk standard (SS3021), men det eksisterer likevel ikke noen harmonisert og felles standard.Krokcontainere kan derfor bygges etter ulike standarder og kunders ulike behov.

SHT vurderer at fokus på standarder og dimensjoner, samt forbedret merking av krokcontainere, kan bidra til bedre sikkerheten.

SHT tilrår at Statens vegvesen som tilsynsmyndighet iverksetter tiltak som sikrer at krokløftpåbygg og krokcontai-nere som brukes sammen er bygget etter samme standard, eller at det på annen måte kan dokumenteres at de er tilpasset hverandre eller forsvarlig sikret.

SIKKERHET MED KROKCONTAINERTRANSPORT

BER NLF OM HJELP

LÅS: Det anbefales på det sterkeste at etter at sjåføren fysisk sjekker at alle festene er gått i lås, og sikrer den

med kjetting i tillegg (tilhenger). Når det gjelder bilen, så henger containeren fast i kroken.

STANDARDISERING: SHT ber om at Statens vegvesen som tilsynsmyndighet iverksetter tiltak som sikrer at

krokløftpåbygg og krokcontainere som brukes sammen er bygget etter samme standard. Alle foto: Inge Børli

PASS PÅ: Godt brukt bil og container. Her er det viktig å påse at sleiden virkelig går inn i hullet på

containeren.

SJEKK SLITASJE: Dette er festeanordningen bak, hvor containeren er festet til bilen/tilhengeren.

Her må en påse at festene ikke er slitte, da kan containeren løsne bak for eksempel i en sving.

Statens havarikommisjon for

transport (SHT) ber NLF om

hjelp til å bedre sikkerheten

med krokcontainertransport.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

20

Ødelagt i brannGraarud Transport i Fredrikstad

mistet kontorene i brann.

Det var i to-tiden natt til 19. januar at

politi og brannvesen fikk melding om at en

kontorbygning sto i full fyr. Fire timer senere

var hele bygningen nedbrent.

For å sikre at brannen var helt slukket

måtte brannvesenet tilkalle en gravemaskin

for å avdekke mulige ildsteder.

6 av 10 uten pigg57 prosent oppgir at de kjørte

piggfritt i Kristiansandsregionen

i 2014.

40 prosent oppgir at de kjører med

piggdekk. Samtidig oppgir tre prosent at

de bruker andre typer dekk, det kan være

sommerdekk eller helårsdekk.

Andelen piggfrie vinterdekk steg gradvis

frem til 2012, da andelen endte på 61

prosent. De siste to årene har andelen

sunket til 58 prosent i 2013.

Undersøkelsen er gjort blant 600

innbyggere i Kristiansand, Songdalen,

Søgne og Vennesla kommuner.

Minstelønnskrav i TysklandTyskerne innfører nye dokumentasjonskrav ved kjøring i og gjennom

landet. Er ikke alt i orden kan boten bli 30 000 Euro.

Tyske myndigheter har fra 1. januar i år gjennomført en lov som fastsetter en minimumslønn på

8,50 Euro per time (tilsvarer ca. 78 NOK).

Minimumslønnen gjelder også for norske lastebilsjåfører som kjører i og gjennom Tyskland.

Angår dette din bedrift bør du derfor sette deg inn i hvilke dokumentasjonskrav som nå gjelder.

NYE KRAV: Tyskerne tar opp kampen mot sosial dumping, selv om en minstelønn på knapt 80 kroner timen er problematisk

for norske sjåfører må dokumentasjonen være i orden. Foto: Colourbox

UTEN PIGG: Flest foretrekker piggfritt i sør. Foto: Colourbox

ØDELAGT: På fire timer var alt ødelagt.

Foto: Erik Hagen – Fredrikstad Blad.

21

Dedikerte biler for transport av AdBlue®

Bilens leveringsutstyr er godkjent av Justervesenet for kjøp og salg Leveringsseddel sendes deg på mail i

det øyeblikket leveransen er foretatt Faktura som pdf fil på mail

Vi leverer også Air1® (AdBlue®) i følgende emballasje: 10 liter kanner, 200 liter fat og 1.000 liter IBC Vi leier gjerne ut en tank til deg, 5.000 eller 9.000 liter.

Vær sikker på kvaliteten når du kjøper AdBlue®, dette er svært viktig! Produksjonen og transporten av Air1® i Norge er godkjent av VDA Qualification process.

Air1® er et registrert varemerke som tilhører Yara International ASA. AdBlue® er et registrert varemerke som tilhører VDA (Verband der Automobileindustrie e.V)

Vi leverer AdBlue® i bulk over hele landet – til dine egne tanker eller IBC’er

Ønsker du et godt tilbud, ta kontakt med Edgar Borge, tlf.: 404 65 722. E-post: edgar.borge@yara.com, www.air1.info eller www.yara.com

TKH KJØPER SEG OPP: Tor Arne Utengen (f.v.) i TTA, Per

Madsen, styreleder Tungbilskolen, Svein O. Vetrhus,

Transportkompetanse, og Morten Utengen i TTA. Foto: NLF

Kjøper sjåførskole

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) kjøpte tidligere i år 12,5 prosent av aksjene i TKH. Samtidig

gikk administrerende direktør Geir A. Mo i NLF inn som styreleder i TKH, og forbundsleder

Per Madsen ble styremedlem. Madsen er også styreleder i Tungbilskolen.

Det er TTA Holding som er den andre eieren. Bak dette selskapet står brødrene Morten og

Tor Arne Utengen. TTA eier også Utengen Transport.

- Vi kjøpte Tungbilskolen for fire år siden, først og fremst for å etterutdanne egne sjåfører,

men har jo sett at behovet er større enn det. Samarbeidet med TKH vil begge parter nyte godt

av, sier Morten Utengen.

Tungbilskolen driver stor virksomhet på førerkortopplæring og etterutdanning for sjåfører

på tungbil i Buskerud, Vestfold og Telemark. De har en samarbeidsavtale med NLF og med

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) i disse fylkene.

Transportkompetanse Haugesund

(TKH) har kjøpt halvparten av

aksjene i Tungbilskolen i

Drammen.

22

MASSIV KONTROLL: Nesten 1 900 tunge kjøretøy ble kontrollert i løpet av seks dager i januar. Dette vogntoget fikk grønt lys og klarsignal til å kjøre videre. Foto: Stig Odenrud

23

Statens vegvesen hevder å ha avslørt at norske lastebiler er registrert som lette biler i stedet for tunge biler for å spare bompenger. Bøtelagte NLF-medlemmer dokumenterer at de tar feil.

I løpet av kort tid har Statens vegvesen (SVV) innkassert 2,5 millioner kroner i bøter for det som i media har blitt omtalt som norske lastebileieres svindel med obligatoriske bombrikker.

Feil i datasystemene– Våre medlemmer viser frem skriftlige Auto-PASS- bekreftelser på gyldige bombrikker for tung bil. Lastebilene blir likevel definert som lett bil, altså personbil i SVVs da-tasystemer, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier- Forbund, Geir A. Mo.

– Den obligatoriske bombrikken gir våre medlemmer en mulighet til å konkurrere på like vilkår med utenlandsk lavpristransport. Vi har kjempet for denne bombrikke-ordningen i mange år. Når norske myndigheter nå markeds-fører norske transportører som bom pengesvindlere gjennom media, er det ødeleggende for norske transportørers omdømme. Våre medlemmers eksempler dokumenterer at virkeligheten er langt mer sammensatt, sier Mo.

Tekst: TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

BOMMET PÅ BRIKKE-BØTER

En rekke NLF-medlemmer reagerer

kraftig på at de er blitt bøtelagt for å ha

personbil-brikke i lastebilen.

BOMBRIKKEJUKS: – Vi vil ikke bli bøtelagt på feil grunnlag, sier administrerende direktør i

Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo. Foto: Stig Odenrud

24

Fakta

Systemfeil

Myndighetene må rydde opp!

11 MILL. I GEBYRPå to uker har Statens vegvesen ilagt over 11 millioner kroner i

gebyr til tunge kjøretøy som ikke har bombrikke.

Mer enn to av tre er utenlandske kjøretøy.

17 000 kjøretøy er hittil kontrollert, og mer enn 1 400 har fått et brikkegebyr på 8 000 kroner.

Fra 17 til åtte prosent

I løpet av de første 14 dagene i 2015 avdekket kontroller at 17 prosent av kjøretøy

over 3,5 tonn ikke hadde brikke.

De siste kontrollene viser at dette er mer enn halvert, og status er åtte prosent

uten den obligatoriske brikken. Det betyr at 92 prosent nå har alt på stell.

Mye rot

Mener noen at de har fått gebyr på galt grunnlag, oppfordrer vi dem til å klage på det.

Vi forsterker nå arbeidet med å kvalitetssikre datagrunnlaget som brukes i kontrollene,

for å sikre at gebyrene blir gitt på korrekt grunnlag, sier Åge Jensen i Vegdirektoratet.TATT: Dette vogntoget manglet bombrikke da det ble sjekket på Svinesund.

Det ble «belønnet» med 8 000 kroner i bot. Foto: Stig Odenrud

25

MANGLER: Mye tyder på at mellom 30-40 000

norske kjøretøy fortsatt ikke har den obligatoriske

bombrikken. Foto: Stig Odenrud

Bestilling av bombrikker i for-

bindelse med innføringen av

obligatorisk brikke for tunge

kjøretøy skjøt fart i desember

og endte med en økning på 1 300

prosent. Denne måneden ble det

tegnet 14 000 brikkeavtaler mot

normalt 1 000 per måned.

– Resultatet fra avtaletegninger hos bom-

pengeselskapene viser at vi har nådd frem

til en stor del av de som berøres av det

nye påbudet, men at det fortsatt er noen

som ikke har installert gyldig brikke.

De risikerer å få gebyr, sier Jane Bordal,

direktør ved Veg -og transportavdelingen

i Statens vegvesen.

Før jul fortalte Vegvesenet at det var

mellom 50-60 000 kjøretøy i Norge som

ikke hadde brikke. Det betyr at det fort-

satt er mange som mangler.

1 000 STATOIL-BRIKKER150 kunder har til nå bestilt 1 000 brikker fra Statoil.

Den store fordelen med denne brikken er at man mottar bare én

faktura, selv om man har flere biler, samtidig som man likevel

oppnår maksimale rabatter.

Det betyr at mye tid til administrasjon kan spares, samtidig

som oversikten per bil og passeringer likevel er 100 prosent.

Det kreves heller ikke forhåndsbetaling, noe som betyr spart

likviditet. I og med at fakturering og betaling skjer samtidig med

drivstoffyllinger blir regningene alltid betalt i tide.

TO REGISTERÅrsaken til at noen, i alle fall for en stund,

klarer å lure AutoPass-avleseren er at det lyser

likedan uansett hvilken brikke som brukes.

Brukes en brikke tilhørende en personbil er

avgiften vanligvis det halve, og mot takeren av

regningen vil gjerne være den samme.

Det er ett dataregister for personbilbrikker, og ett for tunge

kjøretøy. Disse to registrene «snakker» ikke sammen.

– Vi avslørte dette på første kontrolldag. Det var en periode med

liten trafikk og vi foretok noen enkeltsjekker på begge register

og fant at flere norske og svenske kjøretøy hadde en brikke

tilknyttet en personbil, forklarer Ronny Lindesteg som har ansvar

for kontrollene på Svinesund, Ørje, Magnor moen og Taraldrud.

– Lindesteg vet ikke hvor stort dette problemet er. Han vet heller

ikke om dette er bevisst juks, eller skyldes andre årsaker.

– Blir noen bøtelagt feil, skal vi selvfølgelig rette opp i det.

Det er bare å sende klage, forklarer han.

Etter det lastebil.no forstår blir det ikke tatt noe bilde av biler

som passerer med gyldig brikke. Dermed er det vans kelig å spore

eventuell svindel.

14 000 NYE BRIKKEAVTALER

AVSLØRTE JUKS:

Fagleder Ronny Lindesteg i

utekontrollen til Statens

vegvesen. Foto: Stig Odenrud

at han reiste og hentet Auto-PASS-papirene. Disse viste at han hadde registrert bilen som tung. Likevel fikk han bot.

-

over grensen til Sverige og snudde

Svinesund. Resultatet var 8 000

Statens vegvesen at lastebilen var

grunnlag.

ØKER:

Pågangen er god og det øker

jevnt og trutt, sier Chris Gregers i

Statoil. Foto: Stig Odenrud

STATOILKOPPEN 2015

Forbedret drivstoff

- miles®

NLF er en stor og viktig kunde for SVi jobber kontinuerlig for å forbed

Truck Deal

Et ekslusivt tilbud til NLF-medlemmene

Statoilpakken

2,3%* Inntil

lengre Reduksjon i drivstofforbruk ved bruk av miles® drivstoff avhenger av den enkelte motor, sjåførens kjørestil og de generelle kjøreforholdene. Les mer om miles® drivstoff og våre testresultater på statoil.no

Inntil

1%lengre

Truckers Club medlemskap 2015Medlemskap i Truckers Club gir klubbfordeler på Statoil E6 Minnesund, Statoil E6 Berger, Statoil E6 Vestby og Statoil Åndalsnes

Norges beste stasjonsnettverk

To-kort løsning

Bombrikke

Statoil. dre og tilpasse vårt tilbud til deres ønsker.

n for NLF-medlemmer

28

Mange har sett seg lei på dårlige begrunnede påstander om at lastebilen forurenser 17-20 ganger mer enn sjøfrakt hva CO2-utlipp angår. Det viser seg at man i en rekke internasjonale «studier» har sammenliknet utslipp på et heller tvilsomt grunnlag. Eksempelvis side-stilles utslipp til luft fra oversjø- og store bulkskip med «all slags lastebil-transport», herunder distribusjons- kjøring i store byer. FNs klimapanel er en av dem som har akseptert slike sammenlikninger.

SammenlikningsgrunnlagetDet som er mye mer relevant er å sammenlikne utslipp fra frakt med ro-ro (roll on – roll off) og lo-lo skip , (lift on – lift off – i praksis ofte sideportskip) samt containertransporter på sjø i Vest-Europa og langs norskekysten, med lastebiltransporter på tilsvarende ruter. For det er jo her konkurransen mellom skips- og lastebiltransport virkelig foregår.

Da sammenlikner vi «epler med epler» og ikke epler med bananer. Skal du finne aktuelle tall for utslipp til luft må du ta for deg transporten på forsendelsesnivå og ikke båt- og lastebilnivå. Nok et poeng er at fyllingsgraden på skip har en tendens til å variere mye mer gjennom året enn for lastebilen. Jo lavere fyllings-grad, desto dårligere kommer sjøfrakten ut miljømessig.

CO2-utslipp –påståtte og virkelige forskjeller CO2-utslipp henger nært sammen med drivstofforbruk. For lo-lo og container-skip i nærsjøfart med seilinger på ruter der sjø- og biltransport direkte kan sammenliknes vil ofte CO2-utslippene ligge på mellom halvparten og en fjerdedel av lastebiltransportene. For ro-ro-skipet er det slett ikke sikkert at sjøfrakten ender opp med lavere CO2-utslipp enn lastebilen i det hele tatt. Dette er på grunn av den dobbelte lastefaktoren for ro-ro-transport. Vi kan illustrere dette med et eksempel. Om et ro-ro-skip «offisielt» har 70 % belegg, men lastebilene eller trallene skipet frakter bare er halvfulle er den virkelig beleggsprosenten kun 35%. Dette er i praksis en vanlig situasjon innen ro-ro-frakt.

Velg riktig sammenliknings-grunnlag Det er riktigere å sammenlikne luft-forurensning etter utslipp pr. netto tonn-kilometer (fraktmengde x fraktlengde) på sammenliknbare ruter mellom avsender og mottaker snarere enn i form av død-vekttonn, slik det gjerne gjøres ved frakt på bulkskip der enkeltforsendelser ikke sjelden har en fraktvekt på flere tusen tonn (kull, tømmer, olje mv.).

Lokale utslipp – sjøfraktens svake punkt CO2-utslipp dreier seg om såkalte

SJØTRANSPORTENS MILJØFORDEL ER INGEN SELVFØLGE

Påstandene om sjøtransportens angivelige miljøvennlighet

sammenliknet med lastebiltransport har til nå langt på vei blitt

stående uimotsagt.

RIKTIG SAMMENLIGNINGSGRUNNLAG: Lokale utslipp i form av

svoveldioksid (SO2), nitrogenoksyd (NOX) og andre partikler (PM) er

større for skip enn for lastebiler. Foto: Hurtigruta.

EURO VI: Moderne lastebiler med ny

motorteknologi har vesentlig lavere utslipp

enn sjøtransporten målt per tonnkilometer.

Foto: Scania

Tekst: OLAV G. HERMANSEN ogh@lastebil.no

29

klimagasser eller «langdistanseforurens-ning, men vi må heller ikke glemme betydningen av lokale utslipp i form av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksid (NOX) og andre partikler (PM).

På disse områdene har moderne laste-biler gjennomgående klart lavere utslipp enn sjøtransporten målt per tonn-kilometer. Og det gjelder uansett om vi tar for oss oversjøiske eller små container skip (feederbåter), lo-lo- eller ro-ro skip. Jo mindre skip, jo høyere blir utslippene målt i gram pr tonnkilomeer.Med det nye svoveldirektivet, som trer i kraft fra 2015, nærmer utslipp fra sjø-transporten seg her lastebilen, men den virkelig gode nyheten er at transport-sektoren i Nord-Europa nå langt på vei er i ferd med å kvitte seg med denne forurensningskilden.

Når det gjelder nitrogenoksidutslipp har det vært en revolusjon på lastebil-siden. Vogntog med Euro IV motorer slipper i dag ut mindre NOx/km enn kjente personbilmerker som for eksempel Toyota Avensis (2014). Også når det gjelder utslipp av andre partikler kommer lastebilen bedre ut enn sjø-transporten, uansett type skip.

Miljøkrav til sjø- og lastebilfrakt – to verdner?Bilprodusentene har helt siden 1990- tallet vært under hardt press fra nasjonale og regionale myndigheter – i praksis EU – for å minske utslipp til luft, men vi må en helt til FN for å finne tilsvarende regelsettere innen sjøfrakt, og det i form av IMO (International Maritime Organization).

I FN-systemet er det som regel «miljøverstingene» som bestemmer farten. Dette har gjort at sjøfarten har blitt underlagt svært lite ambisiøse miljøkrav. Det nye direktivet om å redusere svovelutslipp for skipsfarten er ikke minst et resultat av EU-landenes stadig økende frustrasjon over hvor tregt FN-organet IMO har vært med å innføre strengere utslippskrav.

Ærlighet varer lengstDet er ikke til å stikke under en stol at lastebilnæringen har miljøutfordringer. En av disse er knyttet til køkjøring. På den andre siden slipper sjøtransporten ofte unødig billig fra miljøforkjempernes kritikk fordi mye av forurensningen

skjer ute på «bøljan blå». Forurensningen framstår derfor som mye mer «usynlig » enn utslipp fra lastebiler, men vi vet at skip som ligger til havn (uten landstrøm) pumper ut voldsomme mengder av CO2, NOx og andre forurensende gasser. Skal sjøtransportnæringen være løsningsorientert når det gjelder miljø bør de derfor arbeide enda mer aktivt for å bedre tilgangen på landstrøm.

Mens lastebilparken gjennomgående fornyes hvert fjerde til femte år er de færreste av skipene, som går langs norskekysten, yngre enn 15 år.

Over gangen til mer miljøvennlig fartøyer, eksempelvis gassdrevne LNG-skip, vil ta mange år.

Stå sammenOppfordringen til sjøfraktnæringen er derfor at vi i felleskap arbeider for nye og mer miljøvennlige energiløsninger både for skip og lastebiler, i stedet for at rederiene og velmenende miljøvernere og politikere fortsetter den utdaterte og uetterrettelige kritikken av lastebil-næringen som miljøversting.

*Sammenlikningene omtalt i denne artikkelen referer blant annet til undersøkelser gjort av Harald M. Hjelle ved Høgskolen i Molde og Erik Fridell, IVL Swedish Enviornmental Research Institute, samt til rapport om Euro-6-motorer fra Rolf Hagman og Astrid Helene Amundsen, Transportøkonomisk Institutt Utledningene og konklusjonene i artikkelen står imidlertid for forfatterens egen regning.

MANGLER LANDSTRØM: I forhold til bilprodusentene er det

satt mindre krav til forurensning fra sjøtransport. Foto:

Hurtigruta

30

Tekst og foto: NORSKOG

Skogsbilveiene er skogbrukets hoved-pulsårer og er i stor grad bestemmende for om skogressursene brukes eller ikke. Skog som står langt fra vei gir lang og kostbar transport av både tømmer og utstyr i terrenget, i tillegg til at skjøtsel av den nye skogen både blir dyr og vanskelig. Mangel på vei bremser derfor generelt aktivitet og anvendelse av landets skogressurser.

SkogsinfarktNorge er i bunnsjiktet når det gjelder antall meter vei i forhold til skogareal. Dette bidrar til å redusere norsk konkurranse kraft i det åpne internasjo-nale markedet der verdikjeden opererer. Vi snakker da om en verdikjede som sysselsetter 30.000 nordmenn og som det er tilnærmet tverrpolitisk enighet om å utvikle. Potensialet for økt grønn verdiskaping og sysselsetting fra skogen er både stort og viktig ved starten av en antatt ny æra i norsk økonomi. Samtidig som Regjeringen denne måneden derfor legger frem strategier for å snu den uheldige utviklingen i norsk skog-næring, arbeider skattemyndighetene utrettelig videre med det motsatte.

SkogsveilagEn stor andel av dagens skogsbilveier er bygget som felles veianlegg for flere eiendommer. Dette er rasjonelt og gir effektiv utnyttelse av gjennomførte investeringer i veisystemet. Samarbeidet er av både praktiske og økonomiske grunner avgjørende for å få bygd viktige veier og sikre høsting av samfunnsviktig skogråstoff.

Slike fellesprosjekter har tradisjonelt vært organisert som «veilag». Disse har bestått av veieierne, og har organisert både bygging og løpende vedlikehold av veiene. Veilagene har vært drevet basert

på et sett normalvedtekter, som sikrer at veiene fyller sin funksjon over tid. På vanlig privatøkonomisk måte spares det opp midler over tid, som skytes inn i vedlikehold og opprusting.

Etter at den nye samvirkeloven ble vedtatt i 2008 har imidlertid mange veilag fått melding fra Skatteetaten om at de skal omorganiseres og registreres som samvirkeforetak, sameie eller forening. På denne måten blir veilagene skattepliktige, og underlegges krav om administrative oppgaver som vanskelig-gjør slike enkle samarbeidsprosjekter.

SkogsveiskattInnføringen av skatteplikt henger sammen med at samvirkelova ble gjort gjeldende også for eldre økonomiske foreninger fra 1. januar 2013. Etter at veglagene tilpasset sine vedtekter til samvirkelova og registrerte seg i Foretaksregistret, ble det også automa-tikk i at de ble tilskrevet og bedt om å levere selvangivelse og næringsoppgave.

I Regjeringserklæringen står det: Regjeringen vil styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger.

Vi vet også at Landbruks- og mat-ministeren har et sterkt ønske om å styrke skogbruket gjennom økte bevilg-ninger til skogsbilveier, noe vi har sett resultatene av de to siste år. Dette er av stor betydning for å øke aktiviteten i skogbruket som råvareledd til en nasjonalt viktig verdikjede.

Skal nabosamarbeid av denne type fungere er det viktig at regelverket er enkelt å praktisere. Uhensiktsmessige regler bidrar til passivisering.

SkogsbarrikaderÅ lage kompliserte hinder for råvare-leddet gir langt større samfunns-økonomisk konsekvens enn for den enkelte skogeier. Tømmerverdien øker minst 10 ganger gjennom verdikjeden frem til sluttmarkedet og da er det viktig at skogressursene faktisk brukes.

Selv om aktiviteten i skogbruket har hatt positiv utvikling, burde hogsten og aktiviteten i skogen økes betydelig.

MYE SKOG – LITE VEI Byråkratiet truer skogbrukets pulsårer.

«Regjeringen vil

lage mer skogsvei

- skattemyndighetene

arbeider utrettelig videre

med det motsatte»

SKATTEPLIKTIG: Administrasjon og regnskap kan lett bli

problematisk når det er mange eiere av den samme vegen.

31

NORSKOG er medlemsorganisasjon for skogeiere som forvalter skogen aktivt. Medlemmene representerer mer enn 13 millioner dekar av skogen og utmarka i Norge. Gjennom datter-selskapet NORTØMMER omsetter organisasjonen rundt 15% av landets samlede avvirkning. Organisasjonens hovedformål er å drive næringspolitikk og faglig bistand for profesjonell næringsutøvelse med arealressurser som grunnlag. Dette omfatter blant annet skogbruk, naturbasert reiseliv, småkraftproduksjon og omsetning av geologiske ressurser.

Bransjen sliter nå med at aktivitetene i mange veilag er svært lav. Der er all grunn til å tro at man får samme effekt i situasjoner hvor det er behov for nybyg-ging av skogsbilveier.For både eksisterende fellesveiprosjekter og nye, er det viktig at det blir åpning for å praktisere et enkelt regelverk, som stimulerer til nabosamarbeid, og unngår at byråkrati hemmer en nødvendig utvikling.

SkogsveiforetakDagens regler for etablering og drift av samvirkeforetak for veiforeninger kan i noe grad bidra til klarere ansvarsforhold, men det fører samtidig til en voldsom byråkratisering, masse papirarbeid som fort vil bidra til å skyte ned gode nabo-samarbeid. Verst vil dette bli for de mindre skogeierne, som er helt avhengige av å samarbeide med naboene om veger. Et resultat kan også være at de store grunneierne, som ofte er «motor» i

samarbeidet trekker seg ut og kun lager vei på egen eiendom. Alternativt kuttes veiprosjektet ut fordi administrasjonen blir for krevende.

I lys av regjeringens ønske om å forenkle regelverket for å få økt aktivitet i skogbruket, ber derfor NORSKOG i et brev til LMD om at man ser på mulighetene for å kunne praktisere en-klere regelverk for denne type nabo-samarbeid.

*Redaksjonen har forkortet og forenklet deler av teksten

PRIVAT VEI: De store grunneierne vil kunne lage egen vei på

egen eiendom for å slippe administrasjon, revisjon og

skatteplikt. Dette vil gå utover de små skogeierne.

SKOGDRIFT: 30 000 personer er på forskjellige vis tilknyttet næringen. Tømmeret blir i

mange tilfeller fraktet av NLFs medlemsbedrifter. Vedlikehold av eksisterende veinett og

bygging av nye skogsveier er nøkkelen til en fremtidig norsk bærekraftig skogdrift.

32

Helt strøkent. Det er de to eneste ordene som trengs for å beskrive nybygget i Sandnesveien 114.

Frem til sommeren i fjor var de samboere med Stangeland Maskin. Grunnen til separasjonen hadde slett ikke noe å gjøre med dårlig kjemi. Begge selskapene hadde vokst så mye at noe måtte skje.

– Jo da, nå er det flott, sier daglig leder Roy Otto i Nordic Crane.

– Du vet, fortsetter han. Når vi først gjør noe, så gjør vi det skikkelig, forklarer han.

Nybygget eies av Stangeland Gruppen og er plassert på den 110 mål store tomten på Stangeland.

Tung velkomstRett på utsiden av inngangspartiet er det lett å forstå at man er kommet dit de løfter mer og tyngre enn de fleste. Et gedigent byggesett i betong ønsker velkommen. Giganten ble laget i Kina for så å bli montert på stedet. Stein-skulpturen som viser en mobilkran veier hele 58 tonn.

Rett ved siden av står motstykket, men det er en tanke bak det, selvfølgelig. Den knøttlille bilen med en «kran» på taket blir nærmest å regne som en ryggsekk.

– Det er en liten kjekk miljøvennlig bil vi bruker til å gjøre småærender lokalt, forteller han og drar på smilebåndet.

Gjennomtenkt ordenIngenting virker tilfeldig. På kontorene ligger det ikke papir og slenger. I garderobene er rent arbeidstøy lagt opp med militær tellekant, og arbeidsskoene står på geledd. Alt er like rent som på en operasjonsstue.

– Vi brukte mye tid på å planlegge det nye anlegget. Hele huset er varmet opp med jordvarme, og den eneste energien vi bruker er til lys og maskiner på verkstedet, forteller Roy Otto.

Han tar oss med til delelageret, verk-stedet og den store vaskehallen. I trekas-ser ligger deler, og alle mulige duppe-ditter finnesi stålreolene som går fra gulv til tak. På verkstedet har de fått inn en traverskran som ikke har noen proble-mer med å løfte ti tonn. De aller fleste kjøredoningene er innom vaskehallen daglig for å holde redskapen i toppform.

Smurt av olje og gassI fjor passerte omsetningen godt og vel 400 millioner kroner. Aktiviteten i Nordsjøen har vært og er viktig for kraneksperten.

– Det er ingen hemmelighet at olje- og gassvirksomheten betyr mye for oss, men aktiviteten innen bygg- og anlegg er også avgjørende, forteller Otto.

Han er lite begeistret over at flere medier nærmest har avlivet olje- og gass-aktiviteten.

– Det stemmer ikke. Jeg er sikker på at denne sektoren vil fortsette å vokse de neste fem til seks årene, slår han fast.

– De grepene oljeselskapene gjør nå med å kutte kostnader kunne de egentlig gjort for lenge siden. Dette handler mye om å kvitte seg med innleide selskaper

og konsulenter, og ikke minst at de må tilpasse seg en virkelighet som alle andre har gjort for lengst. De har vært farts-blinde og svømt for lenge i melk og honning, forklarer NC-sjefen i Sandnes-veien.

Han forteller at de allerede har tatt aktive grep for å bli med på nye gass- og oljeeventyr både på Snøhvit og i Hammerfest.

RammeavtalerLangsiktighet, forutsigbarhet og kontroll er viktig. Ett eksempel på dette er at de har skrevet rammeavtaler med to lastebil-forhandlere.

– Det gir oss kostnadskontroll. På denne måten vet vi hva en bil vil koste om to eller fire år. Vi trenger ikke gå i forhandlinger for hver bil eller hvert parti vi kjøper. Dette gir både oss og selgeren oversikt, samt tid og penger spart, sier han.

Vogntogene hos Nordic Crane har en «levetid» på maks seks år, mens lastebil-kranene på det meste får ett år til.

NORDIC CRANE VESTVELSMURT KRANGIGANT

I august ble det nye anlegget til Nordic Crane åpnet på Stangeland. Det bærer frukter.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

FAKTA

«Skal vi gjøre noe

så gjør vi det skikkelig»Roy Otto, Daglig leder

Nordic Crane Vest

33

RYDDIG: Orden og system er en viktig suksessoppskrift for Roy Otto.

STORE: Nordic Crane Vest nærmer seg en halv

milliard kroner i omsetning, forteller daglig leder

Roy Otto.

STRØKENT: Den nye verkstedhallen med traverskran i egne farger og logo.

LITEN OG STOR: Den lille grønne har sin sjarm, mens kolossen på 58 tonn bak imponerer mer.

34

Saken handler om en mann (32) fra Elverum som i januar i 2013 skadet seg på jobb. Han kjørte en fastsandspreder og måtte trampe løs sand som hadde klumpet seg på risten. Da han var oppe på sprederen, cirka 3,5 meter over bakken, trår han feil, sklir og faller ned på bakken. Han skadet seg og ble påført brudd i arm og to brudd i kinnben, indre blødninger i hodet, kneskade og strekkskade i en skuldersene.

Konsekvensene av skadene var at mannen var helt eller delvis sykmeldt i 11

måneder. Han måtte også gjennom rehabilitering og ble fratatt førerkortet for en periode på grunn av helsetilstanden.

Anket, men tapte igjenFørst ble arbeidsgiveren i lagt en bot på 120 000 kroner for brudd på arbeids-miljøloven som han nektet å vedta. Så havnet saken i tingretten der han ble frikjent, med dissens i juryen.

Påtalemyndigheten anket, men tapte mot en samstemt dom i Eidsivating lagmannsrett.

EIDSIVATING LAGMANNSRETT:

NEKTET BOT – VANT FREM IGJEN

En arbeidsgiver i Hedmark er frikjent for ansvar etter at en av hans

ansatte falt fra 3,5 meters høyde og skadet seg alvorlig.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

35

FRA TOPPEN:

Elverumingen skled på toppen av en

tilsvarende sandspreder og falt 3,5 meter ned.

Illustrasjonsbilde: Statens vegvesen

36

HER KAN DU KJØRE PÅ

«RØDE DAGER»Oversikten over hvilke land det ikke er noen restriksjoner for å kjøre med

tunge kjøretøy i 2015 er klar.Det er International Road Transport

Union (IRU) som har utarbeidet listen, og den forteller at det er «fritt fram»

i 35 land.

Dette er HVG-listen (Heavy Goods Vehicle) som IRU har ajourført i

desember 2014:ALBANIA ARMENIA

AZERBAIJAN BELGIA

BOSNIA-HERZEGOVINA KYPROS

DANMARK ESTLANDFINLAND GEORGIA

HVITERUSSLANDIRLAND JORDAN

KAZAKHSTAN KOSOVO KUWAIT

KIRGISISTAN LATVIA

LITAUENMAKEDONIA (FYROM)

MOLDOVA MONTENEGRO

MARCONEDERLAND

NORGERUSSLAND

SERBIA SVERIGE

TAJIKISTANTUNISIA TYRKIA

TURKMENISTAN UKRAINA

UNITED KINGDOM UZBEKISTAN

VANT QUIZPer Anders Nordhagen Braa (29)

ble vinneren av «NLFs julequiz».

Per Anders som bor i Tromsdalen er ikke bekymret for at ikke iPhone6-gevinsten skal komme frem. Han kjører nemlig selv for Bring. Konkurranse ble gjennomført på NLFs nettsider, lastebil.no.

UnderentreprenørArbeidsgiveren til 32-åringen var under-entreprenør i veivedlikeholdet. Han brukte egen bil, men brukte utstyr som var stilt til rådighet fra hovedentrepre-nøren. Slik hadde det vært i tre vinter-sesonger.

Tiltalte forklarte i retten at han hadde sett faren med at de ansatte gikk opp på sandsprederen for å tråkke ned klumper, og at han hadde gitt utrykk overfor de ansatte at han ikke ville at de skulle gå opp på beholderen.

Han forklarte at alle ansatte hadde fått utlevert verneutstyr, herunder hjelm, og at det implisitt var gitt instruksjoner om å bruke den ved arbeid i høyden. Uansett var forutsetningen at de ansatte ikke skulle gå opp på fastsandsprederen.

Klumping vanligFornærmede fortalte at det ofte oppsto klumper i sanden og at eneste mulighet for å fjernet dem var å klatre opp. Han forklarte også at hans arbeidsgiver ikke hadde pålagt ham å gjøre dette, men han forklarte at gjorde dette på eget initiativ for å sikre at veiene ble strødd på glatt vinterføre.

Elverumkaren forklarte at han hadde fått muntlig beskjed av arbeidsgiveren om ikke å gå opp på beholderen, og at dette var forbundet med fare.

I etterkant av ulykken har hoveden-treprenør montert nedfellbare rekkverk på fastsandbeholderen for å forhindre fallulykker.

Erkjenner ansvarLagmannsretten tar utgangspunkt i at fastsandsprederen som ble benyttet ikke tilhørte tiltalte. I tingretten erkjente hovedentreprenør og eier av sprederen at det var deres ansvar å sørge for at nød-vendig sikringsutstyr ble påmontert sprederen.

Beskjedent ansvarLagmannsretten mener at uaktsomhet som er utvist fra arbeidsgivers side er så beskjeden at han ikke direkte kan klandres for at ulykken.

Retten legger også vekt på at 32-åringen var fullt klar over risikoen ved å gå opp på sprederen, og han hadde gjennomgått opplæring i bruken av denne. Dessuten hadde arbeidstakeren, som verneombud, vært med på å utarbeide risikovurdering/sikker- jobb- analyse for bruken av fast-sandsprederen. Også som verneombud var arbeidstakeren derfor godt informert om reglene for arbeid i høyden, konklu-derer retten.

Enstemmig domEn enstemmig jury fritok arbeidsgiveren fra Hedmark.

Det var dommer Torolv Groseth som var rettens lagmann. Politiadvokat Henning Klauseie representerte påtale-myndigheten, mens advokat Helge Hartz forsvarte 32-åringen i Eidsivating Lagmannsrett.

37

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

NLF har inngått en samarbeidsavtale med Toyota.

Toyota Material Handling Norway AS er det hele og fulle navn på NLFs nye partner. De har 12 avdelinger rundt omkring i hele Norge, og de sørger selv for å betjene kundene på alle vis.

– Det er ikke sikkert vi leverer de billigste jekketrallene, men det er neppe tilfeldig at vi er markedsleder, sier prosjektsjef Karim El-Kelish i Toyota og smiler.

– Du vet det kan bli dyrt å kjøpe noe billige greier som ryker, legger han til.

Han mener at deres traller tåler mer juling enn det konkurrentene kan tilby og har derfor ingen problemer med å gi livstidsgaranti på ramma. Bruk og hånd-

tering på en lastebil fordrer jo nettopp kvalitet. El-Kelish snakker om jekke-trallenes «Rolls Royce».For det er ingen tvil om at jekketrallene må tåle en solid trøkk og bruk i alt slags vær og vind. Om det er for å flytte gods

inn og ut av et lastebilplan, i landbruk, fiske eller matvareindustrien.

– Trallene kan leveres i rustfritt materiale, og vi kan også levere dem i ønsket farge, og gjerne med kundens egen logo, sier El-Kelish.

www.utvalgte.no

Vi har “Bli-mett-garanti”

®

Frich s Kafeter DombåsTlf: +47 61 24 10 23Oppdalspor OppdalTlf: +47 72 40 06 40Rudshøgda Sydgående KroTlf: +47 62 35 55 30Rudshøgda Nordgående KroTlf: +47 62 35 50 50

Skjåk Tlf: +47 61 21 40 24

Taverna AlvdalTlf: +47 62 48 71 33

NesbyenTlf: +47 32 06 73 40Lygnasæter Hotell anTlf: +47 61 32 86 13Morten’s eråsen Tlf: +47 67 06 77 90Rustad Ka SoknaTlf: +47 32 18 10 10

lTlf: +47 32 02 97 20Spiseriet Elverum Tlf: +47 452 35 056Valdresporten Nes i ÅdalTlf: +47 32 13 77 33Valsøytu ValsøyfjordTlf: +47 915 55 165

StrynTlf: +47 57 87 17 40

Sjøormen SeljordTlf: +47 35 05 05 02Aarnes Kafeteri arvTlf: +47 35 95 57 33Gjestegården Fagernes Tlf: +47 61 35 88 00

,,Vi setter standarden for spisesteder langs norske veier”

HJERTELIG VELKOMMEN

TIL OSS!

Og her er våre medlemsbedrifter:

Ny fordelsavtale for NLF-medlemmer

Traller som tåler en trøkk

MANGE: – Vi blåser ut 2.000 til 2.500 traller hvert år, til hele landet, forteller salgssjef Eigil Lyng (t.v) og prosjektsjef Karim El-Kelish.

Foto: Privat

38

NLFs bedriftsrådgiver, Kjetil Meaas, lager ikke noe drama. Han bare slår det fast: «Sjåførene må være klar over, at om de skal beholde jobbene og transport-bedriftene tjene penger i fremtiden, så må ulykkesstatistikken ned».

ResultatetBunnlinjen, eller resultatet for norsk transportbransje, er gjennomsnittlig 3,8 prosent. Det betyr at om bedriften omsetter for 100 000 kroner er over-skuddet kun 3 800 kroner.

– Det er enda mer bekymringsverdig at resultatet etter en omsetning på 10 millioner kroner kun gir 380 000 kroner i overskudd. Det er viktig at sjåførene forstår denne situasjonen, sier Meaas.

– Dette kurset er laget for Engeland Termofrakt i regi av NLF og IF, sier Meaas. Min oppgave er helt enkelt å forklare og motivere til sikker kjøring, hvor resultatet skal være en lavere ska-defrekvens. Forsikring for lastebileiere er egentlig bare en betalings utsettelse. Så gjelder det å holde den lav som mulig for alle parter, sier han videre.

Etter møtet med bedriften og sjåførene følger det en utredning av bedriftens potensiale.

Over budsjett– Hvis en sjåfør rygger og ødelegger et baklys ser vi jo fort betydningen av dette, sier bedriftsrådgiveren. Alle transport-bedrifter har i dag et budsjett til skader.

Det er når budsjettet er oppbrukt at det blir kostbart.

Tallenes tale er klar. Er sjåføren uopp-merksom og for eksempel knuser side-speilet så koster dette uforholdsmessig mye mer enn bare å erstatte et speil til noen tusenlapper.

– At bilen står stille på service når speilet blir erstattet kan koste så lite som «5 000 kroner». Dette er bare et tenkt tilfelle, sier Meaas. Men, for å tjene inn det knuste speilet må bilen omsette for mer enn 150 000 kroner før den kan begynne å tjene penger igjen til nettopp det som omtales som bunnlinjen. Marginene er veldig små.

Rene ord for pengaNoen av sjåførene er utenlandske. Driftssjef hos Engelund Termofrakt, Carl Granli Syversen, simultanover-setter til engelsk, og det er interessant å merke seg hvor klinkende klar denne oversettelsen er. Syversen forteller blant annet at hos Engelund Termofrakt bruker vi ikke venstre fil på flerfeltsvei, fordi det statistisk skjer altfor mange ulykker ved filskifte.

– En annen ting, sier han videre, hvis vi har en ulykke, og lasten ikke kommer frem, så kan dette bety at transportøren, altså vi, mister transportavtalen, rett og slett fordi det ikke finnes en reservebil.

Vi forstår hva han mener. Marginene i bransjen er for små til å ha tomme biler stående i beredskap. Use the webasto– Tomgangskjøring koster mye penger. Med dagens effektive dieselmotorer så får du ikke varmen i hytta fra motoren, sier Syversen. «Use the webasto!». Da sparer vi både miljøet og penger, legger han til. Og, last ikke noe hvis det ikke er «safe for loading».

Fortjenestemarginen for lastebilbransjen kan ødelegges av

sjåførenes uoppmerksomhet.

«Knuser du speilet må bilen

kjøre inn 150 000 kroner før

den tjener penger»

KOSTBARE SMÅKOLLISJONER

Tekst og foto: TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

DEN MENNESKELIGE FAKTOREN: – Noen få ødelegger for

alle. Sjåføren står for hele 85 prosent av skadene. Det

tekniske og infrastruktur er 5 prosent hver, mens været har

4,4 prosent med uhellet å gjøre. Dermed må søkelyset

rettes mot trafikkbilde, legger han til.

EIERSKAP TIL BILEN: Den lille svenske frøkna blir «fra seg av sinne» hvis

noen har kjørt bilen hennes i hviletiden, og laget en skrape i lakken.

DUGNAD FOR FÆRRE SKADER

39

Død fisk har ikke dårlig tid – samtidig er det ikke noen som har så dårlig tid som døde fisk!Slik blir hverdagen bedre og uhellene færre:

– Hva med å hente en tralle, som jeg ikke har lastet, og jeg kan ikke se innerst, spør en av sjåførene.

– Dette er selvsagt et problem, men ring hovedkontoret. La det være opp til oss å ta et ansvar hvis du er usikker, sier Syversen. Vi har et meget godt samarbeid med ASKO, og der er det sikkerheten som står øverst på dags-orden. Hvis vi er usikre er det ingen tvil, hverken fra oppdragsgiver eller transportør om hva som gjøres. Det er bare å tømme bilen, sier Syversen videre.

Liten skade blir fryktelig dyrt – Du må ha eierskap til bilen, sier både driftssjefen hos Engelund og Rolf Engelund.

– Hvis sjåføren ødelegger en dør, kan dette koste 25 000 kroner. For å oppnå 3,8 prosent resultat må bilen omsette for 660 000 kroner før skaden blir dekket, og enda har ikke bilen begynt å tjene penger. Statistikken viser at det skal kjøres mange «gratisturer» fra Oslo til Bergen for å omsette nok til å dekke småskader, forteller Meaas.

De store uhelleneForsikringsselskapene forskuddterer skader. Hvis et vogntog må kondemne-res eller repareres for 660 000 kroner må eieren regne med en markant økning av forsikringspolisen. Det kan bli så mye at et lite overskudd fort blir til et stort un-derskudd. Det er sant. Liten tue kan faktisk velte store lass.

REGEL NR. 1: Vi oppfordrer våre sjåfører til ikke å kjøre i venstre fil. Det er statistisk stor risiko forbundet med å bytte fil, sier

Rolf Engelund, og driftssjef Carl Granli Syversen.

SKADEMELDING:

En liten skade kan gjøre

stor skade på bunnlinjen, sier

bedriftsrådgiver i NLF,

Kjetil Meaas.

Foto: Tore Bendiksen/NLF

40

Ekstrautstyr kan ofte være en

tilpasning av bilen til forskjel-

lige kjøreforhold og bruk, men

det koster.

Anskaffelse og finansiering av ny lastebil er en viktig beslutning og en betydelig kostnad for de fleste lastebileiere. I tillegg til selve bilen, er det ikke uvanlig at det legges til ekstrautstyr for betydelige summer før signaturen settes på kjøpekontrakten. Dette kan eksempel-vis være sikkerhetsutstyr, utstyr som bidrar til tryggere eller mer økonomisk kjøring, samt utstyr for komfort og design.

Markedssjef Jan Egil Sandstad i Nordea Finans vet en god del om hva dette egentlig koster.

KravspesifikasjonSandstad er ansvarlig for NLF-samar-beidet i Nordea Finans. Han er rask til å påpeke at selv om Nordea gjør en vurdering av kuranthet og annenhånds-verdi av bilen som skal finansieres, så diskuterer de sjelden bilens spesifikasjoner og hva som plusses på av utstyr i tillegg til selve bilen. Lastebileieren kan dette best.

- Det viktigste for oss er kundens betalingsevne og betalingsvilje (kreditt-vurdering). Vi forstår at det kan være ulike vurderinger, krav og ønsker som er bakgrunnen for at den nye bilen blir dyrere enn grunnprisen i leverandørens anbud. Det er imidlertid viktig at Nordea kan være med på en bevisst-gjøring på hva ekstrautstyret faktisk koster for lastebileieren, og hva dette innebærer av konsekvenser for driften og lønnsomheten i selskapet.

Kostnadsfokus– I et marked med tøff konkurranse, og i en bransje med generelt pressede marginer, er kostnadsfokus helt avgjørende for sunn og lønnsom drift. Det er fremdeles slik at 1 krone spart er 1 krone tjent, sier Sandstad.

Et eksempel på hva dette faktisk betyr er når en lastebileier anskaffer seg en ny lastebil. I tillegg til bilens grunnpris, plusses det på ekstrautstyr for 100.000 kroner med tillegg for merverdiavgift. Hvis bilen da finansieres med leasing over fem år, vil merkostnaden for ekstra-utstyret utgjøre kroner 1 835 pluss merverdiavgift i måneden. En liten sum i utgangspunktet, men husk at hver ekstra krone i økt kostnad reduserer inntjeningen tilsvarende.

Husk bunnlinjenHvis vi tar utgangspunkt i en bedrift med 4 % driftsmargin, som er noe over gjennomsnittet i bransjen, så betyr dette at den samme bilen må kjøre inn 550 000 kroner ekstra hvert år for å kompensere for merkostnaden som ekstrautstyret utgjør!

– Da forstår vi hvor mye ekstrautstyret faktisk koster for bedriften, og vi mener det er viktig å ha et bevisst forhold til dette, sier markedssjefen.

Han gjentar at det ikke er Nordeas jobb å vurdere om ekstrautstyret er nødvendig eller nyttig for bedriften.

– Men, det å bidra til at bedriften bedre forstår hva det faktisk koster, er viktig for oss. Har bedriften økonomisk bæreevne til det, og det ikke går ut over kredittverdigheten, så må den gjerne «pøse på» med ekstrautstyr – men du skal vite hva det faktisk koster, avslutter Sandstad.

TIL BEGJÆR OG BESVÆR

DENNE ARTIKKELEN ER SKREVET AV NORDEA.NORDEA ER NLF-SAMARBEIDSPARTNER.

SMÅ MARGINER: Vi legger oss sjelden opp i hva bileieren vil

ha av ekstrautstyr. Lastebileieren vet dette best, sier

markedssjef Jan Egil Sandstad i Nordea Finans.

Foto: Tore Bendiksen

«Hvis vi tar utgangspunkt i en

bedrift med 4 % driftsmargin,

som er noe over gjennom snittet

i bransjen, så betyr dette at

den samme bilen må kjøre inn

550 000 kroner ekstra hvert

år for å kompensere for

merkostnaden som

ekstrautstyret utgjør»

41

Nordea Finans er NLFs samarbeidspartner på finansiering. Nordea Finans er et heleid datterselskap av Nordea Bank og er representert på

9 steder over hele Norge. NLF har finansiert over 2000 biler til en verdi av over

2 MRD NOK for NLF-medlemmer. Les mer om Nordea Finans og finn din kontaktperson på

lastebil.no/medlem/våre samarbeidspartnere

SLIK ER REGNESTYKKET:

Kostnad for ekstrautstyr: 1.835,- + mva./ mnd.

Driftsmargin: 4 %

Innkjørt beløp må øke med: (1.835 x 12) / 0,04 = 550.500,-. pr år.

(regnestykket tar ikke hensyn til ekstrautstyrets eventuelle annenhåndsverdi)

EGNE KRAV: Komfort er viktig, men det finnes grenser for egendyrkelse. Foto: NLF

BUNNLINJEN: Mange vil ha et eget preg på bilen. Foto: NLF

INVESTERING: Sikkerhet eller bare pynt. Å bruke 100 000 kroner på ekstrautstyr er vanlig. Foto: NLF

42

Både Utrykningspolitiet og Statens vegvesen ønsker for-slaget velkommen, mens NHO er mer skeptiske.

Drastisk, men nødvendigStatssekretær Bård Hoksrud (FrP) i samferdselsdeparte-mentet mener at mange utenlandske vogntog ikke er egnet for kjøring på norske fjell overganger når vinter-føret er som barskest.– Vi har funnet lovmessige muligheter for å nekte disse vogntogene adgang til krevende veier når kjøre-forholdene er svært vanske-lige. Dette er et drastisk tiltak, men konsekvensene av en ulykke kan også være meget drastiske, sier stats-sekretæren til NRK P2.– Vi vurderer om denne type kjøretøy i perioder ikke skal få lov til å kjøre over enkelte fjelloverganger, sier Hoksrud.

Støtte fra politi og vegvesenDistriktsleder i UP i Nord-land, Knut Danielsen, er glad.– Dette har vi diskutert over mange år, og hvis departe-mentet nå snur seg og får ikrafttredelse på dette, så ønsker jeg det hjertelig velkommen, sier Danielsen til NRK og kaller dette et meget godt trafikksikkerhetstiltak.– De trekkvognene som har nordisk utførelse med boggi har muligheten til å løfte den tredje akselen, og dermed overføre større vekt til drivhjulene. Dette gir en langt bedre fremkommelig-het enn hva de to-akslede utlendingene

har, sier Roger Kristiansen ved Taralrud kontrollstasjon til NRK.

NHO: – Hindrer fri konkurranseNHO-direktør Erling Sæther frykter at utenlandske vogn-tog vil slutte å kjøre i Norge dersom dette blir en virkelig-het. Han mener også at et kjøreforbud vil hindre den frie konkurranse og at den norske transportbransjen ikke har kapasitet til å fylle tomrommet.– Dette er et proteksjonistisk tiltak og kan medføre dyrere transport for næringsliv, handel og industri, sier han.

Sikkerhet er viktigstNLF mener at trafikksikker-het er den mest vesentlige faktoren, og synes det er viktig å vurdere tiltak for at det kan oppnås.– Vår erfaring er at noen av disse vogntogene blir stoppet, men så fortsetter de likevel. Når de kommer til neste bakke blir de stående igjen. Dette fører til at alle andre trafikanter, og transportører som har biler som er riktig

skodd og har kompetente sjåfører for å kjøre på norske vinterveier, også blir stående, sier NLFs viseadministrerende direktør Jan-Terje Mentzoni.– Jeg mener at myndighetenes rett til å holde tilbake farlige kjøretøy ikke er god nok, og at de må se på hvordan dette regelverket kan styrkes, fortsetter Mentzoni.

Feil fokusMentzoni mener NHO-direktør Sæther har feil fokus når han snakker om manglende kapasitet.Han viser til at NLFs medlemmer og andre norske transportører har investert i utstyr for å sikre fremkommelighet og trafikksikkerhet. Hvis det er slik at norske transportører må kjøpe så billig transport som mulig, og må kompro-mittere seg selv så blir det helt feil.– Vi har også norske transportører som også har to-akslede trekkvogner, men de velger å ikke kjøre over fjellet på tider av året da dette ikke er mulig. Det må også andre transportører ta konsekvensen av.– Vi er opptatt av lik konkurranse på like vilkår, og det må også gjelde her, avslutter Mentzoni.

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

STØTTER «FJELL-NEKT» FOR FARLIGE VOGNTOG

NLF støtter regjeringen når de vil forby livsfarlige vogntog

å kjøre over norske fjelloverganger.

GLEDE:

Knut Danielsen.

Foto: UP

STØTTER:

Jan-Terje Mentzoni.

Foto: Stig Odenrud

SKEPTISK:

Erling Sæther.

Foto: NHO

43

18 blanke hjulEtt tyrkisk og ett polsk vogntog ble stoppet med til

sammen 18 blanke hjul. Og det er bare litt av

elendigheten.

Den tyrkiske sjåføren ikke hadde førerkort, manglet brikke, ingen kjettinger,

12 blanke hjul, ulovlig kabotasje, brudd på kjøre- og hviletid og manglende

løyver. Det polsk vogntoget fikk notert seks blanke hjul, brudd på

kabotasjereglementet og ingen bombrikke.

Begge ble tatt i arrest til alle feil/mangler er utbedret og kjemperegningene

blir gjort opp.

Det ble ilagt et gebyr på 35 000 kroner og krav om at seks nye hjul

(til 50 000 kroner) måtte legges på. Reaksjonene overfor den tyrkiske

ekvipasjen var ikke avklart da NLF-Magasinet gikk i trykken.

LIVSFARLIG: Dette tyrkiske vogntoget med to-akslet

trekkvogn ble stoppet på Seljestad kontrollstasjon med

12 blanke dekk. Foto: Falck Odda.

6 BLANKE: Kabotasjebrudd, ingen bombrikke og seks blanke dekk kostet polakken

85 000 kroner. Foto: Statens vegvesen

12 BLANKE: Dette tyrkiske vogntoget hadde 12 blanke hjul. Foto: Falck Odda

44

REGION 1ØSTFOLD OG

OSLO/AKERSHUS

J. KRISTIAN BJERKE jkb@lastebil.no

Arbeiderpartiets fylkesordfører i

Østfold, Ole Haabeth, var i

desember i media og sa at

transportnæringen bør betale

mer enn andre i bomringene i

Østfold.

Tungtransporten står for svært mye av veislitasjen i Norge og det er rett og rimelig at de betaler noe mer, sa han til «Smaalenens avis» i desember.

Han mener også at det handler om å «utjevne noe av konkurransefortrinnet landeveistransport har i forhold til sjøtransport».

Det er mulig Ole Haabet mener norske transportbedrifter er noen tøyse-kopper som kjører rundt i fylket hans for moro skyld. Men vi har tenkt å fortelle ham at for NLFs medlemsbedrifter, og for norske forbrukere, er veiavgifter «blodig» alvor. Skal du levere mat og andre livsnødvendige varer til Indre

Østfold, er ikke konkurransen fra skip spesielt stor. Utenlandske transportører på uverdige arbeidsvilkår, og til dumping priser, er et mye større problem. Med Haabeths modell vil enda flere norske transportører tape i konkurransen med useriøse aktører. Livsnødvendige varer vil bli stadig dyrere for forbrukerne og slitasjen på veien like stor.Det er kanskje snart på tide å vise fylkes-ordføreren og andre at norsk godstrans-portbransje ikke tuller.

KAPTEIN:

Guttorm Tysnes.

Foto: Stig Odenrud

BOMPENGEKAMPENNLF Oslo og Akershus er provosert over de stadig større og hyppige økningene i bompengeavgiftene.Fylkesleder Harry Nilsen orienterte nylig styret om betydelige økninger i avgiftene på strekningen Jessheim – Hamar og det ryktes at også Fjellinjen vil slå til med nye økninger.

– At bompenger er en måte å delfinansiere nye veier på er en sak for seg, men at satsene øker så mye som de gjør, blir et samfunnsmessig problem, sier regionsjef J.Kristian Bjerke.

Han mener at vi må se alle avgiftene i en

sammenheng, og at det ikke bare er økningene på de enkelte strekningene som er en utfordring, men at det blir stadig flere nye strekninger med enda høyere avgiftsnivå i tillegg.

– Det er jo bra at veiene blir flere og bedre, men for transportbransjen er det et stort kostnads-problem slik avgiftspolitikken håndteres i dag, understreker, Bjerke.

NLF Oslo & Akershus har avtalt møter med sentrale stortingsrepresentanter fra Oslo og Akershus for å sette problemet tydeligere på dagsorden.

SATSER PÅ STOREFJELLNLF region 1 og 2 har tidligere arrangert bransjens største samling på Storefjell.Fylkesstyrene i Østfold, Oslo & Akershus har bestemt at de trår til igjen i 2015.

Sammen med region 2, Hedmark og Oppland, er vi klare til å manøvrere dette store arrangementet trygt i havn også i 2015, sier regionsjef J.Kristian Bjerke, som legger til at region 2 med regionsjef Guttorm Tysnes i spissen, har tatt kapteinsbindet i planleggingsprosessen.

Det er en del ting som må avklares før vi er helt i mål, men begge regionene ser dette arrangementet som en betydelig vitamininnsprøytning til en bransje med store utfordringer, understreker Bjerke.

ORIENTERTE:

Fylkesleder Harry Nilsen.

Foto: NLF

MÅ BETALE MER:

Fylkesordfører Ole Haabeth i Østfold.

Foto: Østfold fylkeskommune/ Anders

Ellefsen

FYLKESORDFØRER PÅ VILLE VEIER:

VIL STRAFFE LASTEBILEN I BOMSTASJONENE

FAKSIMILE: Smaalenenes avis 9. desember 2014.

Foto: Skjermdump fra nettsak

PROVOSERT:

Regionsjef J. Kristian Bjerke.

Foto: Stig Odenrud

45

REGION 2HEDMARK/OPPLAND

Full støtte fra TrøndelagNLFs regionsjef i Trøndelag, Roar Melum deltok på vegbefaringen og samferdselsmøtet i Nord-Østerdal. Det er mange trøndere som bruker riksveg 3. - Standarden må heves! Nå bygger vi det vi kaller Trondheimsvegen på E6 til Oppland grense. Det må bli like bra veg på riksveg 3. Det blir en be-folkningsvekst i Trondheimsregionen. Trafikken på riksveg 3 vil øke på samme måte som hos oss, sa Melum og la til: – Jeg får utrolig mange telefoner fra yrkessjåfø-rer som sitter med speilet i hånda etter en tur på riksveg 3. Hvordan er trafikksikkerheten når slikt skjer? Det er bare flaks at det ikke er mange flere trafikkulykker på Rv3!

Tekst og foto: GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

Statssekretær Bård Hoksrud var krystall-klar på at det må gjøres noe med riksveg 3 etter befaringen i Østerdalen. Spesielt flaskehalsen ved Lonåsen. Trailervegen nord-sør er ikke god nok…

Vogntogene bruker riksveg 3. Hele 27 prosent av trafikken på fjellovergangen er store biler. Vegvesenets statistikk viser at det kjører nesten dobbelt så mange laste-biler over Kvikne, som over den minst trafikkerte strekningen på E134. (Øst-vest-forbindelsen som det er så mye fokus på). Nesten alle vogntogene som skal fra Oslo til Trondheim, bruker riks-veg 3.

Erik Aaen er NLFs lokalavdelingsleder i Østerdalen og er med i Vegforum riksveg 3. Han var ildsjelen bak Bård Hoksruds besøk 9. januar. Erik tok med seg stats-sekretæren i lastebilen og kjørte fra Tynset til Kvikne og tilbake. Selv om sola skinte, været var altfor bra og vegen helt bar, fikk Hoksrud et godt innblikk i yrkessjåførenes utfordring er. Spesielt er det vanskelig på Lonåsenbrua. Tre personer omkom der i fjor.

Viktige problemstillingerEtter kjøreturen var politikere og nærings-liv samlet til samferdselsmøte på Tynset. – Dette var et nytt og ekte møte med regionen deres, og jeg har fått mye god ballast med meg tilbake til departementet, sa Hoksrud. – Jeg vil understreke at

besøket til Nord-Østerdalen er godt anvendt tid. Jeg fikk sett på viktige problemstillinger langs riksveg 3 som jeg tar med meg hjem til departementet.

Lastebileierne er ikke i tvil om hva som er løsningen på det verste punktet. – Bygg tunnel gjennom Lonåsen. Brua er bare 6 meter smal med brøytekanter om vinteren. Det er bakke, og ofte glatt. En tunell på rundt to kilometer vil bli et godt trafikk-sikkerhetstiltak. Samtidig slippes den vanskelige bakken, konflikten med at ve-gen går langs elva og betydelige inngrep for grunneierne. Det må være mulig å ha en tunell på Hedmarks viktigste fjell-overgang, mener NLFs Erik Aaen.

MulighetsstudieStatens vegvesen er i gang med en mulighetsstudie for riksveg 3 i Tynset og utelukker ikke tunell. Men avdelings-direktør Aud Riseng er skeptisk, fordi denne løsningen er både dyrere å bygge og å drifte. Håpet er at riksveg 3 i Tynset blir med i kommende Nasjonal Transportplan. Det samme gjelder strekningen forbi Stor-Elvdal kirke.

P.S: Det skjer noe på riksveg 3 for tida. Breddeutvidelsesprosjektet har pågått i flere år. I fjor høst ble ny bru over Åsta åpnet. Dermed ble yrkessjåførene kvitt en av de smaleste og vanskeligste delene av stamvegen. NLF var en pådriver for dette prosjektet.

GLAD FOR Å HA DYKTIG SJÅFØR

SYNLIG GAVE: Tore Velten delte ut vester til 200

asylsøkere.

Ga bort 200 vesterTore Velten delte ut refleksvester 200 asylsøkere i Østerdalen.Norges Lastebileier-Forbund har fått henvend-elser fra flere yrkessjåfører som har opplevd nestenulykker på riksveg 3 i Stor-Elvdal. – Vi måtte gjøre noe før det skjer en ulykke, sier Velten som er nestleder i forbundsstyret.Hege Buchholdt ved det statlige mottak var alle-rede klar over problemet med «usynlige» beboere og hadde allerede forsøkt og gjøre noe med det.– Vi har ringt rundt og spurt om å få refleksvester. Så får vi plutselig en telefon fra lastebileierne som vil gi oss slike refleksvester. Det er en utrolig flott og viktig gave, sier hun.Mange av asylsøkerne kommer fra Afrika der det er en helt annen trafikkultur. – Vi må lære bort enkle regler som at de skal gå på venstre side og sykle på høyre side. Refleks har de ikke hørt om heller, forklarer mottaks-lederen.

PÅ MØTE: Roar Melum (t.v.) Erik Aaen og Knut Brevad

følger nøye med. Foto: Guttorm Tysnes

Med bare fire centimeters klaring mellom speilene var Hoksrud

glad for at han hadde en dyktig sjåfør!

FORSTÅR PROBLEMENE:

– Jeg har full forståelse for at

strekningen gjennom Lonåsen er

krevende, både for privatbilister,

men enda mer for vogntogsjåførene,

og de mange møtene mellom stor

og stor, samt liten og stor krever sin

årvåkenhet og sine kjøreferdigheter

uansett årstid. Veibredden,

stigningene og de mange kurvene

på fjellovergangen stiller store krav

til Erik Aaen og hans kompanjonger

med tunge kjøretøy, sier Hoksrud.

46

REGION 3BUSKERUD, VESTFOLD

OG TELEMARK

Årsmøter Regionens fylkesårsmøter holdes på Storefjell lørdag 21. mars. Dette blir et storarrangement fra fredag til søndag i vanlig god region III stil. Invitasjonene har når dette leses gått ut til alle. Overhold påmeldingsfristen; det kan bli trangt!

Valgkomiteene i fylket er slik:

og Nils Ole Ødegården.

Tekst og foto OLAV KLASSON VEFALD btv@lastebil.no

Tekst og foto OLAV KLASSON VEFALD btv@lastebil.no

Fordelen med et lite geografisk fylkes-område er at man kan samle NLF-ere fra hele fylket til julemiddag. Men det er nok også tradisjonen som gjør at Vestfold NLF årlig samler minst 80 av medlem-mene til informasjonsmøte og hyggelig samvær en fredagskveld i slutten av november. Fylkesavdelingen og lastebil-leverandørene spleiser stort sett på kostnadene og resultatet blir: en begi-venhet man ikke ønsker å gå glipp av i førjulsstria.

På årets samling i Åsgårdstrand var informasjonsbiten overlatt til forbunds-lederen. Per Madsen ga en glimrende kortversjon både av hva NLF har oppnådd i 2014, og hvilke oppgaver vi tar fatt på i 2015. Det er nok av oppgaver å ta fatt på og være stolte av.

JubilantPer Madsen avsluttet sitt innlegg på en særdeles hyggelig måte ved å overrekke en plakett for 50 års medlemskap i NLF til Knut Røisgård fra Stokke. Knut er i ferd med å trappe ned som aktiv sjåfør, men ikke helt. Vikarkjøring i firmaet som nå drives av sønnen Jan Petter er stadig aktuelt. Og på årets julemøte var tredje generasjon, Jostein, med som nyinnmeldt. Så her er en trofast NLF- bedrift.

For lokalkjente sjåfører er jernbane-undergangen på Rv. 32 over Siljan inn til Skien kjent og irriterende på grunn av den lave høyden på 3,6 meter. Men de fleste vet at den relativt godt skiltede omkjøringen inn til bysentrum, og til noen større industriområder, er kort og høyst brukbar.

Likevel har det de siste årene vært en rekke fastkjøringer på dette punktet. Særlig er det utenlandske vogntogførere som har fått en ganske brutal velkomst til Ibsens fødeby. Ødelagte kapell og skade på gods er selvfølgelig resultatet for dem. Men også skadene på jern-banelinja blir betydelige. I desember måtte trafikken omdirigeres i flere dager mens skadene på linja ble reparert. Bare dager etter dette skjedde nye fastkjøringer.

KostbartJernbaneverket opplyser at skadene har kostet dem rundt én million kroner bare i 2014. Det ønsker de ikke å dekke, og sier ifølge lokalavisa Varden at regningen

kommer de til å sende «elegant videre til lastebileiernes forsikringsselskap».

Det er jo en veldig bråkjekk holdning, som neppe er realistisk i hvert fall når det gjelder de østeuropeiske transportø-rene som oftest er innblandet.

Nå har Vegvesenet innkalt Jernbane-verket til et møte for å drøfte hvilke ytterligere forbedringer som kan gjøres for å hindre fastkjøringene. Ny skilting, høydesensorer og lysregulering er nevnt. NLF er blitt invitert til å bli med på denne drøftingen og har allerede kommet med noen forslag vedrørende tidlig varsling. Men hovedansvaret vil fortsatt måtte være hos sjåføren, som må være oppmerksomhet på skilting. GPS er jo ikke alltid en trygg veiviser for en lastebilfører.

50 ÅR I NLF: Knut Røisgård med plakett og blomster.

En stolt Per Madsen på vegne av NLF .

JULEMØTE OG JUBILANTVestfoldingene har tradisjon

for julemøte med god oppslut-

ning. Denne gangen med

50-årsjubilant til stede.

UNDERGANG TIL BESVÆRVeien under jernbanen ved innkjøring til Skien volder problemer.

Mange har forsøkt å øke høyden i undergangen på egen hånd.

Resultat: ødelagte biler og millionskader på brua.

VARSEL: Det bør være ganske

tydelig her hva man skal unngå.

UTBEDRING: Reparatører i gang med midlertidige tiltak.

47

REGION 4AUST-AGDER, VEST-ADGER

OG ROGALAND

TEMAKVELD I STAVANGERDet er flott å ha et Statens vegvesen i Rogaland som er en samfunns bevisst etat. De stiller alltid opp når det er forespørsler. Dag Folkestad og hans menn stiller opp med lokaler og foredrag på trafikkstasjonen i Stavanger. I tillegg er vi så heldig å få besøk av 50 lastebil-interesserte. Det er artig å invitere når vi får respons. En takk til «På riktig side-Jens», If og Transport-kompetanse. Sammen fikk vi et program som dekker store deler av lastebileierens hverdag.

En flott temakveld i HaugesundNLF Rogaland arrangerte en temakveld sammen med Statens vegvesen 18. november. SVV hadde informativt innlegg om «Trygg trailer», nye regler og annet som rører seg av nye saker. Transport-kompetanse Haugesund (TKH) hadde innlegg om sine tjenester og det samme hadde Nordea. Forbundsleder Per Madsen hadde et veldig bra foredrag om NLF i dag og i framtiden. Hva er utfordringene og mulighetene våre? Jens Olaf Rud, «På riktig side», hadde et fengende bidrag med flere gode eksempler. Vi vil takke SVV for samarbeidet, alle foredragsholdere og alle medlemmer som kom. Det skaper en ramme for alle, som gjør det spennende å være til stede. Det er imponerende at nærmere 50 møte opp. Takk til alle.

«KOLLEGAHJELP» I PRAKSISFor tredje gang arrangerte NLF Vest-Agder en kveld med Egil Hårtveit i Byremo. Kai Werdal med slekt og venner står i spissen for arbeidet. For tre år siden fikk NLF-medlem Egil Hårtveit slag og kunne ikke fortsette driften. Kai var med å avhende bedriften på best mulig vis. I tillegg har Kai W. og Co. arrangert grillkveld og juletilstelning på Byremo-heimen der Egil bor.I år var det 31 deltakere på festen. Det er full rulle med musikk av Stulien og taler blant annet ved fylkesleder Kjell N. Nilsen. Egils omgangskrets samt et tjuetalls lastebileiere storkoste seg under arrangementet. Dette er «kollegahjelp» i praksis. Takk til Kai og co, Byremo-heimen og alle fremmøtte for all støtte.

SAMLET INN 11 000 KRONER TIL FRELSESARMEENHvert år har NLF Aust-Agder en samling før jul. I år var det rekordoppslutning. Det kom cirka 50 personer til møtet. Det er en fantastisk oppslutning. Vi er imponert over at så mange stiller.Tema for kvelden var kjøre- og hviletid kontra arbeidstid. Kjetil Iglebækk og Nils Ivar Havrevoll fra Vegvesenet gjorde en kjempejobb. De svarte på spørsmål som kom på et fortreffelig vis. Der er det godt kompetansen er på plass. Det er viktig for oss med slike møteplasser med Vegvesenet. Samarbeidet blir så mye enklere i ettertid.Tradisjonen tro var det også loddsalg. Flotte samarbeidspartnere stiller alltid opp med gaver. Hele kronen 11.000 ble samlet inn og gitt til Frelsesarmeen i Arendal. Takk til alle fremmøtte for at dere stiller opp og at dere bryr dere om gode formål.

Tekst: KJELL N. NILSEN knn@lastebil.no

Det ble lovet utbygging av firefelts motor vei innen ti år under valgkampen 2013. Det er nå gått ett år uten at klare planer for oppstart er fastlagt.NTP er ikke endret i bestillingsform, det er kun bevilget penger til planlegging. Vi forventer at sittende regjering setter fortgang i planarbeid og sikrer midler til utbygging av ny E39 med firefelts motorvei. Så fort en strekning er ferdig planlagt må en ny strekningen ut på an-bud og anleggsarbeidet iverksettes. Ved å opprettholde trykket på planlegging kan byggearbeidet gå fortløpende, selv om ikke hele strekningen mellom Kristiansand og Sandnes er ferdig plan-lagt i detaljer.

Vi ser at noen av strekningen er kommet mye lenger i planarbeidet enn andre. Det er viktig å realisere strekning for strekning, men med en helhetlig plan.Vi er avhengig av «rett beløp på rett sted til rett tid» fra myndighetene for å få en framdrift med hensyn til byggestart sent i 2017. Alle tilstedeværende skal i aktuelle fora presse på for å få de nødvendige ressurser for en helhetlig utbygging ferdig innen ni år (ti år i valget 2013).

På vegne av alle tillitsvalgte tilstede

Kjell N NilsenLeder NLF Vest-Agder

GOD RESPONS: Frå NLFs møte SVV Stavanger.

Uttalelse fra ordførere, politikere og NLF Vest-Agder:

BEKYMRET OVER MANGLENDE BEVILGNINGER

MYE MAKT: NLF klarte å samle mange ordførere på NLFs E39-møte. Foto: Stig Odenrud

TIL STEDE:

Johnny Greibesland, Songdalen,

Åse Severinsen og Helge Andersen,

Søgne, Tore Askildsen, Mandal,

Janne Fardal Kristoffersen,

Lindesnes, Jan Kristensen, Lyngdal,

Jan Sigbjørnsen og

Rolf –Terje Klungland, Flekkefjord,

Pål Ravndal, Lund, Nils Ragnar Tvedt,

Statens vegvesen, Stig Odenrud, NLF,

Arne Frivoll, NLF, Kjell N Nilsen, NLF

og Reidar Retterholt, NLF.

På møtet 10. november ble det uttrykt bekymring over

manglende bevilgninger til og vedtak om oppstart bygging av

E39 fra Kristiansand til Sandnes.

HYGGELIG: Egil med venner.

48

REGION 5HORDALAND, SOGN OG FJORDANE

OG MØRE OG ROMSDAL

Tekst og foto: BIRTHE MINKEN bm@lastebil.no

Hvileplassen ligger like ved Bergen Travpark, cirka 15 minutters kjøring fra Bergen sentrum.

Hvileplassen ligger vis-à-vis MANs nye anlegg med adkomst på E39 mellom Felleskjøpet og den nye Statoil-stasjonen. Området er på cirka fem mål, med opp-stillingsplass til 20 -25 vogntog. I umiddelbar nærhet av døgnhvile-plassen finnes det en nyåpnet Statoil-fullservicestasjon med eget truckanlegg. Stasjonen er døgnåpen. I tillegg har

MAN og Volvo flyttet inn i nye lokaler i samme område.

Hvileplassen er et resultat av godt samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen Travpark og NLF i Hordaland.

Bergen Travpark står som eier av døgnhvileplassen Selve oppstillingsplassen for lastebiler og vogntog ligger like ved hovedtribunen på Bergen Travpark. Oppholdsrom med toalett, salong, kjøkken, fjernsyn og treningsutstyr ligger i bygget (hoved-tribunen). Her finnes det også bad for

damer og herrer. Kafeen/restauranten i bygget er åpen hver dag frem til kl. 21.00. Her serveres det selvsagt både kald og varm mat. Nistepakker kan også kjøpes.

Overvåket hele døgnet Personell fra Bergen Travpark vil på vegne av Statens vegvesen kontrollere at ingen oppholder seg lenger enn to døgn på hvileplassen.

Den offisielle åpningsdatoen er «like rundt hjørnet». Det som gjenstår av arbeid er oppmerking og skilting av området.

NY DØGNHVILEPLASS I BERGENDen 8. januar var NLF avdeling Hordaland invitert til orienteringsmøte i forbindelse med åpning

av ny godkjent døgn- og ukehvileplass på Haukås i Åsane.

STOLT: Atle Lundgren Hansen

daglig leder Bergen Travpark.

TILFREDS: Fra venstre Olav Teje Hove, SVV - Daglig leder i Bergen Travpark, Atle lundgren Hansen - Jan-Ove Haløy fylkesleder Hordaland - Kjell Sandvik Jensen, styremedlem Hordaland.

49

Etterutdanning Yrkessjåfør:Vi har kurs hver måned hele året

Andre kurs:Løyvekurs for gods og persontransport

ADR Grunnkurs og TankkursFørerkortkurs:. klasse 1 og 7

NLF rabatt på flere typer kurs!

Romerike Buss og Trailerskole A/Swww.rbt.as

Tlf.: 63 94 35 80

REGION 5HORDALAND, SOGN OG FJORDANE

OG MØRE OG ROMSDAL

NLF Hordaland/ Sogn og Fjordane inviterer

alle medlemmer til fylkesårsmøter- temadag

med minimesse på Fjord Line helgen

20. - 22. mars – bli med på årets begivenhet!

HORDALANDFolkemøte om hardangerviddatunnelen i eidsfjordOver 400 personer møtte opp på folkemøtet i Eidsfjord. Det viser et stort engasjement fra vestsiden av fjellet. NLF ble invitert til å sitte i panelet der fylkesleder Jan-Ove Halsøy representerte NLF Hordaland. Vi prøver å bidra på alle møter i denne saken.Kampen om nytt stamvegsamband mellom øst og vest er i full gang. Det handler om hvilken trasé styresmaktene skal velge for å få en vintersikker veg mellom øst og vest. Det store spørsmålet er: Skal man bare prioritere én hovedveg?

Hvor bør nytt logistikknutepunkt etableres? Konseptvalgutredningen (KVU) for nytt logistikknutepunkt for Bergensregionen resulterte i mange forslag til hvor havne- og jernbanefasilitetene bør ligge i fremtiden. Havneforhold, jernbanetraseer, samlokalisering og delte løsninger ble heftig diskutert. Jan-Ove Halsøy, Kåre Nordstrøm og Birthe Minken representerte NLF.Hensikten med KVU-en er å finne en langsiktig løsning for håndtering av gods i Bergensregionen. Innspillene fra idéverkstedet vil bli bearbeidet. Hovedrapport med anbefalinger fra KVUen vil foreligge til høring sommeren 2015.

Heftig debatt om ny hovedtraséNye opplysninger fra Statens vegvesen forteller at å satse på E134 over Haukeli og Rv52 over Hemsedal gir størst nytte for trafikantene. Men, de nye beregningene er gjort utelukkende for trafikk med lette kjøretøy. Vi var godt representert fra NLF-fylkene og sentralt, da Statens vegvesen inviterte til innspillskonferanse i Oslo i samband med trasévalg øst – vest.Vi hadde store forventinger og det var mange med oss som ble skuffet da ikke tungtrafikken var med i tallene vi fikk presentert. Det ble en repetisjon av fakta som vi allerede har hørt. Vi ble lovet at tungtransporten skulle innarbeides og fremlegges før jul.I dag er det fire-fem-seks alternative veier mellom øst og vest i Sør-Norge.Regjeringen vil gjøre utbedringer på alle, men vil bruke «mest penger» på bare én av traseene.

FRA SOGN OG FJORDANESamferdslebitar fell på plass i sogn og fjordaneE39 Bjørset–Skei kan få rask oppstart, Anda–Lote får 20-minuttsavgangar.Det blir 20-minuttsavgangar på ferjesambandet E39 Anda-Lote i Nordfjord seinast ved starten av neste anbodsperiode, 1. januar 2017. Det slår Venstre, KrF, Høgre og FrP fast i ein felles fleirtalsmerknad i Stortingets handsaming av statsbudsjettet for 2015.Betring av ferjefrekvens over Nordfjord betyr raskare transport og ein enklare kvardag for folk og næringsliv. Dette er eit stort steg framover for utvikling av Nordfjord som felles bu- og arbeidsmarknadsregion.

lugar (kr. 2 143,- pr. person)

BÅTEN VIL INKLUDERE:

kommer i tillegg)

– inkluderer øl, vin og mineralvann under bordsetningen

(Vi har reservert ulike typer lugarer)

Påmelding til Fjord Line på telefon: 815 33 500.Oppgi turkoden: “GRKON - NLF”.Kontaktperson: Birthe Minken, mobil 995 01 875.

MED DENNE: MS Stavangerfjord blir arena for arrangementene.

Foto: Bergen Group

Temadag / minimesse / fylkesårsmøter

50

REGION 6TRØNDELAG

BombrikketrøbbelSom kjent har vi fått på plass kravet om bombrikke og kontrollene har ikke latt vente på seg. Det har imidlertid vist seg at mange har fått forelegg selv om de har dette i orden. Alt tyder på at kontrollørene ikke har oppdaterte opplysninger fra de forskjellige bomvegselskapene. Ved et slikt tilfelle må dere ikke godta forelegget. Ta kontakt med kontoret for å få hjelp.

Julehøytid i en trekkvognMens de fleste av oss tilbrakte julen sammen med familie og venner, ble det nok en annerledes jul for Girteka-sjåføren som måtte feire i trekkvogna. Han måtte tilbringe julen langt borte fra kone og barn. Dette var nok ikke planlagt, men slik ble det. Nok et eksempel på hvordan Girteka behandler sine sjåfører. Det som er enda verre er at Coop finner det riktig å ha et samarbeid med dette selskapet. Bare det er billig nok, ja da snur man ryggen til moral og etikk. Hva med å ta samfunnsansvar? Må vi som kunder slutte å handle hos Coop før de tar dette på alvor? – Jeg bare spør.

Tekst og foto: ROAR MELUM rm@lastebil.no

Flere frustrerte sjåfører har rapportert om dette, spesielt fra Fosen og nordligste del av Nord-Trøndelag.

Fremkommeligheten har til tider vært håpløs, noe som svekker både trafikk-sikkerheten og beredskapen.

Hva om noen trenger øyeblikkelig hjelp der ute – kommer hjelpen frem i tide?

Det er heller ikke god økonomi for noen i dette. Det er kostbart å lønne folk

for å stå i kø, samt at miljøet får seg en knekk også.

Hvem er det da som har ansvaret for at det er slik?

For folk flest blir det pekt på brøyte-bilsjåføren. Hvorfor er man ikke ute med plogen eller strør når det trengs? Det kan virke som at det må skje en ulykke før man kommer. Dette er som vi vet styrt av Statens vegvesen.

Her ligger ansvaret for at vinter-vedlikeholdet blir utført på en forsvarlig måte. Det er her man stiller kravene for

virksomheten, selvsagt etter de rammer som politikerne har gitt.

Problemet er at det er for mange som skal ha en bit av kaka. Den som utfører selve jobben blir ofte skviset på pris. Flere roder vedlikeholdes med uegnet utstyr, samt at standardkravet er satt så lavt at forholdene blir håpløse når snø-været setter inn.

Det er med andre ord ikke brøyte-bilsjåførens skyld. Systemet svikter. Vi vil trykke på overfor Statens vegvesen i håp om å få bedret på situasjonen.

ELENDIG VINTERVEDLIKEHOLDSå kom snøen vi hadde ventet på. Til glede for mange, men til stor bekymring for oss som opplever

dårlig vintervedlikehold på enkelte strekninger.

IKKE SJÅFØRENS SKYLD: Mange skal

ha en bit av «brøytekaka» skriver NLFs

regionsjef Roar Melum.

Se oversikt over alle utstillerene og print din gratis inngangsbillett på transport-messen.dk

Møt oss på:

Skandinaviens største innendørs transportmesse

Se masser av lastebiler, busser, trailere, kraner, påbyggere, renovasjon, tilbehør, service og mye mer

# Nyheter# RC Trucks# Årets Transportfest

# Camping# Årets Påbygging# Utstilling av veteranbiler

52

REGION 7NORDLAND, TROMS

OG FINNMARK

Ulovlig kabotasje eller eiAllerede 12. juni 2013 sendte NLF i Nordland brev til Statens vegvesen (SVV) hvor man ba om en redegjørelse om løyveplikt og om andre lovbestem-melser for transportvirksomheten var oppfylt. I svarbrev ble det opplyst at teknisk kontroll var foretatt, og at alt var i orden.

Fra NLFs side oppfattet man ikke at spørsmålet om mulig ulovlig kabotasje- virksomhet var klarlagt. Dog slås det fast at «transportør som skal drive permanent eller løpende transport i Norge, må være etablert (ha forretnings-

sted) i Norge, og ha løyve for nasjonal transport, med mindre transporten er å regne som egentransport».

UklartSVV ga uttrykk for at de ville følge opp saken med toll- og avgiftsmyndighetene og få brakt klarhet i om det i tilfelle kunne være snakk om avgiftsfri inn-førsel, samt eventuell løyveplikt i for egentransport.

Saken ble fulgt opp på møtet med SVV i Tromsø 28. mars 2014. Det var der enighet om at enkelte deler av denne virksomheten befinner seg i en gråsone,

i et noe uklart regelverk. SVV region nord ville derfor bringe saken videre opp i etaten med sikte på en klargjøring.Fra NLFs side er det pekt på følgende uklarheter:

konkurrerende virksomhet til løyvepliktig transport?

selvstendig ansvar for å bringe klarhet i at bestemmelsene rundt toll og avgifter, samt at godkjennings-/registreringsplikt blir fulgt?

ulovlig kabotasje?

I svarbrev fra SVV 17. november i fjor er deres foreløpig standpunkt at utenlandsk entreprenørs transportvirksomhet med egne og utenlandskregistrerte kjøretøy på SVVs anlegg, ikke er å betrakte som

disse kjøretøyene blir fortollet og omregistrert.

Endelig svar fra SVV har latt vente på segNLFs fylkesstyrer i Nordland, Troms og Finnmark vedtok på møte 21. til 22. november i 2014 å anmode om et endelig svar fra SVV. Styrene antydet også at de ville vurdere å prøve saken rettslig. Det ble der uttrykt uenighet i SVVs tolkning av kabotasjebegrepet, og misnøye med at godkjenning og registrering av utenlandske kjøretøyer som i dette tilfellet ikke er fulgt opp av oppdragsgiver. Det forutsettes derfor at endret praksis blir gjennomført i samtlige av SVVs regioner.På denne bakgrunnen har SVV kommet med hva vi oppfatter som et endelig svar

at kjøretøy som tas inn for transport-virksomhet på Vegvesenets anlegg ikke kommer inn som ledd i en internasjonal transport, og transportvirksomheten her til lands er ikke i tilknytning til en grenseoverskridende transport, og dermed ikke definert som kabotasje.

Vilkår for transportvirksomhetenMan er etter dette kommet til at følgende vilkår må være oppfylt for at denne typen transport-virksomhet skal kunne foregå lovlig:

Driver utenlandske entreprenører sin virksomhet i Norge på lovlig vis?

Spørsmålet er stilt i forbindelse med det pågående arbeidet med

Hålogalandsbrua på E6 over Rombaksfjorden ved Narvik.

Tekst og foto: HERMAN A. HANSSON hah@lastebil.no

53

REGION 7NORDLAND, TROMS

OG FINNMARK

Begge steder møtte det rundt 15 deltakere, noe som må regnes som bra rett før jul.I følge Aksnes blir forberedelser til forhandlinger ofte tatt for lett på og er med på å svekke forhandlingsposisjon. Det ble en god gjennomgang av de ulike fasene i forhandlinger og det juridiske regelverket rundt.

Forenkling av standardavtaler gir mindre grunnlag for misforståelser. Ofte er avtaleutkast presentert av oppdrags-givere utformet av advokater som bruker standardiserte og generelle kontrakter som ikke er tilpasset transportoppdrag. Muntlige avtaler bør bekreftes skriftlig. Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne er positive. Kurset er finansiert av Innovasjon Norge.

Regionmøte i KirkenesFylkesstyrene i NLF Finnmark, Troms og Nordland møttes i Kirkenes 21. til 23. november til det årlige regionmøte. Møtet fant sted på Thon hotell i Kirkenes.På sakslisten sto mange saker som er viktige for medlemmene i NLF. Her kan nevnes trafikksikkerhet, statens eierskap i Bring, landsmøte i Alta i 2016, forholdet til Statens vegvesen for å nevne noe. Lørdag fortsatte regionmøtet som ble avsluttet med et foredrag fra Terje Meyer i Kirkenes næringshage.

som norsk rettssubjekt (ha fast forretningssted i Norge)

bruksrett etter leie- eller leasing-kontrakt til aktuelle kjøretøy

norske tollmyndigheter

godkjenning og omregistrering på norske kjennemerker

kreves etter yrkestransportloven

til virksomhetens samlede drift, samt at

konkurranse med andre transport-virksomheter underlagt løyveplikt.

transport som ledd i en totalentreprise.

Videre oppfølging

etter dette besluttet å bringe saks-

Det vil også bli iverksatt undersøkelser for å avklare om det på anlegg i regionen foregår transportvirksomhet i regi av utenlandske entreprenører som ikke oppfyller norske krav. I tilfelle vil slik ulovlig transportvirksomhet bli brakt til opphør.

NLF blir hørt

første gang ble tatt opp fra NLF Nord-lands side, må vi vel kunne si oss fornøyd

nødvendig prioritet og se til at lovverket blir fulgt i sin egen virksomhet. Hvordan dette gir seg utslag for anleggsbransjen for øvrig, gjenstår å se.

PÅ SKOLEBENKEN:

15 deltakere var med

på hvert av kursene.

Foto: Odd-Hugo

Pedersen

NYTTIG: Robert Aksnes ga mange gode tips. Foto: NLF

VIKTIG Å VÆRE GOD I FORHANDLINGER

NLF og NHO Transport og logistikk inviterte til kurs i

forhandlingsteknikk med NLFs advokat Robert Aksnes.

5454

REGION 1Regionsjef J. Kristian Bjerke

Mosseveien 60, 1640 RÅDE

Mobil: 90 18 94 44

Faks: 22 20 56 15

E-post: jkb@lastebil.no

ØSTFOLDFylkesleder Erik Graarud

Fredrikstad Transportforum AS

Titangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTAD

Telefon: 69 35 72 72

Mobil: 90 97 20 85

Faks: 69 35 72 70

E-post: post@graarud-ftf.no

OSLO/AKERSHUSFylkesleder Harry Nilsen

Sørum Transport AS

Haldenveien 338, 1923 SØRUM

Telefon: 63 86 61 10

Mobil: 90 82 80 29

Faks: 63 86 61 19

E-post: post@sorumtransport.no

REGION 2Regionsjef Guttorm Tysnes

Midtstranda, 2321 HAMAR

Telefon: 62 53 63 30

Mobil: 95 77 47 61

E-post: hedopp@lastebil.no

Sekretær Mai G. Skjelsvold

Midtstranda, 2321 HAMAR

Mobil: 41 45 19 55

E-post: mgs@lastebil.no

HEDMARK/OPPLANDRegionleder Odd Haakenstad

Odd Haakenstad Transport

Brovollvegen 73, 2730 ROA

Mobil: 90 61 88 15

E-post: odd.haakenstad@gmail.com

REGION 3Regionsjef Olav Klasson Vefald

Direktør Smidthsgate 3, 3732 SKIEN

Mobil: 95 70 19 54

E-post: btv@lastebil.no

BUSKERUDFylkesleder Knut Bakken

Østhellinga 32, 3370 VIKERSUND

Mobil: 90 18 65 29

E-post: knutba@hotmail.com

TELEMARKFylkesleder Anne Lise Øverland

Øverland Transport AS

Knut Dahles vei 100, 3660 RJUKAN

Telefon: 35 09 42 95

Mobil: 99 21 62 01

Faks: 35 09 42 95

E-post: askontor@online.no

VESTFOLDFylkesleder Olav Askjer

Olav Askjer Kran og Transport AS

Grøtåsveien 3, 3178 VÅLE

Telefon: 33 06 32 41

Mobil: 91 68 90 51

Faks: 33 06 29 90

E-post: olav@askjer.no

REGION 4Regionsjef Reidar Retterholt

Mjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSAND

Mobil: 90 77 32 07

E-post: rr@lastebil.no

ROGALANDFylkesleder Tor Bjarne Asheim

Tor Bjarne Asheim AS

Harriet Backers vei 32, 4023 STAVANGER

Mobil: 91 13 65 25

E-post: tbasheim@online.no

AUST-AGDERFylkesleder Rita Elisabeth Birkeland

Bendiks Transport og Cementstøberi AS

Storemyrsletta 1, 4790 LILLESAND

Telefon: 96 51 20 00

Mobil: 41 53 52 42

E-post: rita@bendiks-transport.no

VEST-AGDERFylkesleder Kjell N. Nilsen

Transportfirma Kjell N. Nilsen AS

Farvegen 6, 4480 KVINESDAL

Mobil: 90 54 08 14

E-post: kjell@kjellnilsen.no

REGION 5Distriktssjef Hordaland og

Sogn og Fjordane Birthe Minken

Postboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGEN

Mobil: 99 50 18 75

E-post: bm@lastebil.no

Distriktssjef Møre og Romsdal

Dagrunn Krakeli

Sentrumsgården, 6490 EIDE

Mobil: 90 53 93 87

E-post: more@lastebil.no

HORDALANDFylkesleder Jan-Ove Halsøy

Tuftadalen 12, 5265 YTRE ARNA

Mobil: 92 03 83 33

E-post: janovehalsoy@outlook.com

SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Rolf Olav Tenden

Tenden Thor Transport AS

Visnesvegen 15, 6783 STRYN

Telefon: 57 87 69 00

Mobil: 90 14 44 71

Faks: 57 87 69 01

E-post: rolfolav@tenden.no

MØRE OG ROMSDALFylkessleder

Finn Andre Fredvig-Erichsen

Fafe Trans AS

Notvollveien 1, 6456 SKÅLA

Mobil: 90 94 74 44

E-post: finn.andre@fafe.no

REGION 6Regionsjef Roar Melum

Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDAL

Mobil: 93 00 65 91

E-post: rm@lastebil.no

Rådgiver Torbjørn Stavdal

Mobil: 95 33 29 18

E-post: ts@lastebil.no

TRØNDELAGRegionleder Niklaus Haugrønning

Nik. Haugrønning AS

Postboks 25, 7070 BOSBERG

Telefon: 73 95 66 50

Mobil: 91 76 09 01

Faks: 77 83 56 03

E-post: niklaus@haugronning.no

REGION 7Distriktsjef Nordland

Herman A. Hansson

Postboks 343, 8001 BODØ

Telefon: 75 80 12 13

Mobil: 90 97 50 29

Faks: 75 40 25 01

E-post: hah@lastebil.no

Distriktssjef Troms og Finnmark

Odd Hugo Pedersen

Solbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSEN

Mobil: 91 57 02 43

Faks: 94 76 23 79

E-post: troms@lastebil.no

NORDLANDFylkessleder Einar Endresen

Aksel Endresen Transport

Havnegt. 14, 8430 MYRE

Telefon: 76 13 36 26

Mobil: 41 62 62 19

Faks: 76 13 45 32

E-post: einar@endresentransport.no

TROMSFylkessleder Elling Haukebøe

Haukebøe Transport AS

Haukebø, 9430 SANDTORG

Telefon: 77 04 01 50

Mobil: 90 58 64 90

Faks: 77 04 01 51

E-post: elling@haukeboe.no

FINNMARKFylkessleder Yngve B. Harila

Yngve B. Harila AS

Postboks 455, 9811 VADSØ

Telefon: 78 95 18 31

Mobil: 91 74 78 98

Faks: 78 95 42 89

E-post: post@ybh.no

FYLKESAVDELINGER FORBUNDSSTYRET

Svensrud Transport AS

Telefon 91 32 67 00

E-post: pm@lastebil.no / Faks: 32 20 47 85

Per MadsenForbundsleder

Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38

E-post: tv@lastebil.no

Faks: 62 41 38 55

Tore VeltenNestleder, Region 2

Tømmerholt Transport

Telefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17

Mobil: 90 91 82 02 / E-post: jyt@lastebil.no

Jan-Yngvar TømmerholtStyremedlem, Region 1

Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30

E-post: hd@lastebil.no

Faks: 33 47 84 01

Heidi DahlStyremedlem, Region 3

Ørland Transport AS

Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00

E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Kjell HauglandStyremedlem, Region 4

Stranda Anleggsservice AS

Telefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00

E-post: sjr@lastebil.no / Faks: 70 26 22 88

Sverre-Jan RønnebergStyremedlem, Region 5

P.R. Lunkan Transport AS

Mobil: 90 54 33 10

E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Øyvind LillebyStyremedlem, Region 6

Alv Ervik Transport AS

Telefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30

E-post: aer@lastebil.no.no / Faks: 77 07 21 76

Alv ErvikStyremedlem, Region 7

5555

FAGGRUPPER

E-post Mobil

Ledes av

Sverre-Jan Rønneberg

sjr@lastebil.no

90 86 60 00

Fagansvarlig

Thorleif Foss

tf@lastebil.no

41 40 35 99

Ressurspersoner

Region 1: Egil Nicolaysen

Region 2: Henrik Ånerud

Region 3: Torfinn Brenna

Region 4: Tor Bjarne Asheim

Region 5: Bjørn Rivenes

Region 6: Arnt Egil Aune

Region 7: Arnold Hauan

firmapost@nicotrans.no

heiki80@hotmail.no

torfinn@bat.no

tbasheim@online.no

bjorn@rivenes.no

post@aune-transport.no

arnohaua@online.no

90 16 16 50

90 09 53 99

91 13 82 82

91 13 65 25

93 00 65 20

91 39 69 69

95 24 22 23

ANLEGG, VEI OG BRØYTING

E-post Mobil

Ledes av

Kjell Haugland

kh@lastebil.no

91 13 53 00

Fagansvarlig

Jan-Terje Mentzoni

jtm@lastebil.no

41 50 67 80

Ressurspersoner

Region 1: Bård Solberg

Region 2: Ørjan Bråthen

Region 3: John Erik Kjettorp

Region 4: Børre Leirvik

Region 5: Nils Anders Larsen

Region 6: Oddbjørn Kristensen

Region 7: Rune Holmen

bard@solbergtransport.no

orjan.brathen@martinsen.no

johnerik@dgm.no

borre@myrvang-transport.no

nils-ala@online.no

oddbjørn@kristensenstransport.no

holmtran@online.no

90 78 22 12

98 21 56 08

98 24 10 21

90 58 18 26

90 03 52 18

90 77 43 67

91 79 86 92

DISTRIBUSJON, LANGTRANSPORT OG ADR

E-post Mobil

Ledes av

Alv Ervik

aer@lastebil.no

90 94 14 30

Fagansvarlig

J. Kristian Bjerke

jkb@lastebil.no

90 18 94 44

Ressurspersoner

Region 1: Jan Slettevold

Region 2: Ove Thoresen

Region 3: Vegard Madsen

Region 4: Kai Werdal

Region 5: Jan Oskar Bernhoft

Region 6: Sverre Fordal

Region 7: Ragnar Martinsen

jan@spesialtransport.com

post@bilberging.com

vegardmadsen02@gmail.no

kai@werdal.no

jansbil@frisurf.no

sverre.fordal@proven.no

kbilopa@online.no

95 89 30 50

93 24 20 99

91 71 21 71

90 16 15 55

97 08 23 73

97 03 87 02

90 13 19 80

BILBERGING

E-post Mobil

Ledes av

Øyvind Lilleby

ol@lastebil.no

90 54 33 10

Fagansvarlig

Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Ressurspersoner

Region 1: Egil Haugen

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

Region 3: Ivar Mustvedt

Region 4: Dag Grødum

Region 5: Inge Råheim

Region 6: Nils Erik Røe

Region 7: Steve Strøm

egilh2@online.no

kjell.jon@dyretransport.no

ivarmust@online.no

marit@oddgrodum.no

inge@raaheim.no

ne@nemo-transport.no

post@dyrebil.no

90 95 78 52

90 06 61 99

99 45 21 61

90 82 97 93

91 66 57 57

97 42 75 34

95 86 97 19

TØMMER, LANDBRUK OG LEVENDE DYR

E-post Mobil

Ledes av

Jan Yngvar Tømmerholt

jyt@lastebil.no

90 91 82 02

Fagansvarlig

Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Ressurspersoner

Region 1: Jan Slettevold

Region 2: Øystein Müller

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

Region 4: Kai Werdal

Region 5: Per Bortheim

jan@spesialtransport.com

o-mull@online.no

semijan@online.no

kai@werdal.no

per@bortheim.no

95 89 30 50

91 77 71 46

95 19 94 46

90 16 15 55

95 11 45 30

TEKNISK GRUPPE

+NLF415 44 400

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

5656

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer,

som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet

under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli

mellom dere to. Kollega hjelpen er gratis og frivillig.

ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN?

Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

PsykologvaktenGjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

Ulykker i utlandetVed ulykker i utlandet fungerer Sjø-mannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Fylke Navn E-post Mobil

Østfold Erik Rynning

Steinar Enderød

Ole Jonny Sørensen

ostfold@lastebil.no

steinar@enderod.no

olanso@online.no

90 53 64 90

91 73 01 42

90 82 01 00

Oslo/

Akershus

Tor Vidar Frydenlund

Nicolai Jakhelln

Bjørn Røine

Geir A. Mo

tor.vidar@fgtas.no

snj@jakhelln.as

b.roine@online.no

gam@lastebil.no

91 38 03 85

97 55 58 00

95 10 13 20

93 03 03 88

Hedmark Guttorm Tysnes

Arne Trondsen

Tore Velten

Mai Grete Skjelsvold

hedopp@lastebil.no

arntrond@online.no

tore@tamnestransport.no

mgs@lastebil.no

95 77 47 61

99 21 19 63

90 52 04 38

41 45 19 55

Oppland Jon Magne Aspelund

Anders Grønbrekk

Odd Haakenstad

Oddbjørn Vestli

Åge Widme

aspelundjon@gmail.com

angro53@hotmail.com

odd.haakenstad@gmail.com

Oddbjorn.Vestli@transportarbeider.no

post@widme-transport.no

95 22 22 40

90 56 41 84

90 61 88 15

91 79 28 38

91 88 05 00

Buskerud Eva Karin Høgberg

Tom Pedersen

Per Arne Yri

evaka@live.no

tomsbilb@online.no

arne.yri@lifi.no

90 10 13 28

91 88 10 00

91 10 61 84

Vestfold Johan Espeseth

Tove Espeseth

John Ove Villung

weweimo@online.no

jov@vermelidtransport.no

90 06 06 58

91 15 49 34

93 40 97 70

Telemark Anne Lise Øverland

Magne Årvik

Jon Reidar Solstad

Vivi Solstad

askontor@online.no

magne@arne-thorsen.no

99 21 62 01

90 03 43 44

97 58 53 73

91 35 53 01

Aust-Agder Robert Birkeland

Benn Olaf Tvedt

rita@bendiks-transport.no

bennolaf@frisurf.no

91 87 91 00

48 15 60 94

Fylke Navn E-post Mobil

Vest-Agder Steinar Solberg

Kjell N. Nilsen

Kai Nilsen

post@hk-solberg.no

kjell@kjellnnilsen.no

kai@kjellnnilsen.no

48 01 30 00

90 54 08 14

90 54 08 15

Rogaland Tor Bjarne Asheim tbasheim@online.no 91 13 65 25

Hordaland Kjell Sandvik Jensen

Lars-Tore Rogne

Arne Marås

kjell@jensens-transport.no

olrogne@online.no

arnemara@online.no

90 64 74 22

91 37 49 80

91 81 72 43

Sogn og

Fjordane

Bernt Lars Helgås

Jomar Standsnes

b-helgaa@online.no

j-standn@online.no

90 84 56 50

91 17 83 28

Møre og

Romsdal

Terje Alnes

Ernst Bigset

Kjell Brandal

Jon Brødremoen

Nils Ivar Heggem

Gunnstein Hoem

Dagrunn Krakeli

terje@heggem.no

post@b-bigset.com

kjell.brandal@tussa.com

jon.brodremoen@online.no

nils.ivar@heggem.no

gunnshoe@online.no

dagrunn@transportbransjen.no

91 16 67 40

91 63 26 20

90 10 29 29

98 21 49 70

90 66 30 40

94 17 10 65

90 53 93 87

Sør- Trøndelag

Per Morten Storhaug

Arnt Egil Aune

Leif Bromseth

stor-tr@online.no

post@aune-transport.no

ernaogleif@bromseth.no

99 52 69 96

91 39 69 69

41 50 95 75

Nord-

Trøndelag

Olav Skarsbakk

Harald Ulven

olav@skarsbakk.no

harald.ulven@ntebb.no

48 04 12 02

99 21 71 15

Nordland Steinar Ernestussen

Karstein Larem

Kjell Fredrik Solberg

ernestussen@hotmail.com

ka-lare@frisurf.no

kjsolb2@frisurf.no

48 18 22 48

95 12 24 85

90 72 63 35

Troms Arnold Hauan

Elling Haukebøe

Ann Pauline Eliassen

Karianne Ervik

arnohaua@online.no

elling@haukeboe.no

annp@eliassens.no

karianne@erviktransport.no

95 24 22 23

90 58 64 90

98 87 50 75

41 69 30 76

Finnmark Torbjørn Mikalsen

Yngve B. Harila

thmikals@online.no

yngve@ybh.no

90 62 41 88

91 74 78 98

KOLLEGAHJELPEN

BLI MEDLEM DU OGSÅ!Bedriftens navn: Org. nr.:

Adresse: Postnr.: Poststed:

Telefon: Mobil: Telefaks: E-post:

Eier/daglig leder: Fødselsdato:

Type transport: Antall lastebiler: Antall varebiler under 3,5 tonn:

Sted: Dato: Underskrift:

VERVET AV

Navn: Medlemsnr.:

Jeg har lest og godtatt NLFs etiske regelverk.

Ditt medlemskap trer i kraft så snart medlemsavgiften til NLF er betalt, og varer i 6 måneder etter at vi har mottatt din skriftlige oppsigelse.

Send inn kupongen på faks 22 20 56 15, eller gå inn på våre nettsider www.lastebil.no

Kollegahjelpen alarm nr: 415 44 400

Velkommen til Norges største bilbransjeutstilling

4. - 7. februar 2015

Tungbilkonferansen 2015 | ProgramTorsdag 5. februar 11.00-15.00• Velkommen | Hvorfor lager vi Tungbilkonferansen 2015? Direktør Arild Hansen, Autobransjens Leverandørforening ABL• Utfordringer i tungbilnæringen | Adm. direktør Geir A. Mo,

Norges Lastebileier-Forbund• Krav til bremser, dekk og hjulinnstilling | Praktisk prøving av bremser

via videooverføring• Lærer vi fortsatt av tungbilulykkene som skjer? Avd.direktør Rolf Mellum, Statens havarikommisjon for transport• Fører- og eieransvar. Rettspraksis i ulykker med tyngre kjøretøy Direktør Leif N. Olsen, Trafjus• Tunellbranner – fortsatt en utfordring ? | Direktør Dagfinn Kalheim,

Norsk Brannvernforening • Tungbilnæringen – en viktig samfunnsaktør Statssekretær Bård Hoksrud, Samferdselsdepartementet • Oppsummering, avslutning Direktør Arild Hansen, Autobransjens Leverandørforening ABL

Det vil bli pauser gjennom dagen og lunsj med enkel servering i møterommet!

Automessen inviterer besøkende innen-for våre kjerneområder til å ta turen til Norges Varemesse på Lillestrøm i februar. Også denne gangen avholdes Tungbilkonferansen 2015 med et bredt seminarprogram i tillegg til selve utstillingen. Våre utstillere favner selvfølgelig det bransje-typiske, men også aktører som henvender seg til yrkesbilister, lastebil- eiere, busselskaper, anleggs- og land-bruksmaskinbransjen, taxibransjen, og sist men ikke minst ustillere med en pasjon for bil. I 2015 har messen utvidet fokus på Tungbiltilbehør (nyttekjøretøy) og Varebilinnredning.

Automessen 2015 fokuserer på; Verkstedutstyr

Deler og Rekvisita

Skade/lakk

Bilvask

Dekk

Tungbil-tilbehør

Varebil-innredning

For påmelding til Tungbilkonferansen, eller messen, se automessen.no

Bård Hoksrud Geir A. Mo Rolf Mellum Leif N. Olsen Dagfinn Kalheim Arild Hansen

Foto

: Sam

f.dep

.

Følg Autobransjen på Facebook

Tid: Onsdag 4. februar til lørdag 7. februarSted: Norges Varemesse, Messeveien 8, 2004 LillestrømÅpningstider:

Onsdag 4. februar 10-18Torsdag 5. februar 10-18Fredag 6. februar 10-18Lørdag 7. februar 10-17

58

JUBILANTER

ARNOLD HUBAKK, 7113 HUSBYSJØEN

Hubakk begynte som sjåfør som 18-åring hos Erling Jensen. Godsrutekjøring mellom Åfjord og Trondheim, står på kjøreordren.

Han startet med egen bil i 1966 for Fosen Trafikklag, senere langtransport.

Firmaet Hubakk Transport As ble stiftet i 2008 og drives nå av sønnene. Firmaet har åtte biler, alle Scania.

Hobby har det blitt liten tid til for 75-årsjubilanten. Mesteparten av tiden hans har gått med til kjøring av lastebil i uka,

og reparasjon/service i helgene.

7503.03

NILS OLAV FADUM, 3150 TOLVSRØD

Nils Olav satte seg bak rattet på en Canadisk Dodge i 1953. Med rattet på høyre side sørget han både for at stykkgodset kom dit det

skulle, det samme med tipp-lassene.

Han har vært NLF-medlem siden 1961. Fadum var med i lokalstyret i ti år, og ikke minst fylkesleder i hele 14 år.

8001.03

JON KJOSÅS

Jon er ein av veteranane i bransjen. For 52 år sidan, i 1963, sette han seg bak spakane på ei gravemaskin. I 1970 starta han

eige bedrift. Åtte år seinare kjøpte han trekkvogn med maskinhengar.

Han har køyrt mykje masse- og maskintransport, men ikkje minst må ti års frakt av murstein for Hardangerskifer nemnast spesielt.

Han selde bedrifta til Opedal og Sønner 1. juli i 2011.

Jon har vore styremedlem og formann i MEF.

No brukar han pensjonisttida blant anna til å restaurera gamle anleggsmaskiner, og ikkje minst spela gamalpop saman med

fem kameratar.

Nå nyter Odd pensjonist-tilværelsen med lange turar hvar dag i skog og mark.

7016.03

ODD EGIL LUNDE, 2022 GJERDRUM

Odd begynte å kjøre lastebil i 1963, så vidt fylt 18 år.

Han startet hos kolonialkjeden Irma i Oslo, som samme dagen han kjørte opp hadde bilen ferdig lastet. De bare ventet på sjåføren.

Han kjørte der i litt over åtte år, var en snartur innom et malerfirma noen måneder, før han endte opp hos Høgslund. Der kjørte han

for Skedsmo Betong, i 1971. I 73 fikk Odd sin egen tippbil, en Scania, og fortsatte kjøringen i Skedsmo Pukkverk.

Han ble der i 41 år til han pensjonerte seg den 1. mai i 2012.

7001.03

HALLGEIR BARKVED, 4120 TAU.

Han er daglig leder og medeier i Østerhus Transport på Tau i Ryfylke. Hallgeir styrer 35 lastebiler i ulike kategorier.

Det meste av transporten er lokal og regional.

60-åringen er medlem av NLFs tariffutvalg.

På fritiden liker han turer i skog og mark, og ikke minst motorsykkelsporten Trial. Menn, enn så lenge nøyer han

seg som mekaniker og stiller opp for datteren, som er aktiv utøver på tohjuling.

6021.03

59

FØDSELSDAGER I MARS

JUBILANTER

LEIF EGIL LARSEN, 2840 REINSVOLL

Jubilanten startet sjåførkarrieren i september 1986. Som så mange andre på den tida var det en Scania 141 som var den første bilen

han rattet. Bilen gikk på Nortrail og var stort sett å finne på veier i Sveits og Tyskland.

Nå eier han åtte biler, tre Mercedes-Benz, fire DAF og en Renault. Alle går i kjøring for Toten Transport, hovedsakelig stykkgods og

transport av brakker. Innimellom dette store tidsspranget har han fartstid fra Nerødegård Transport (1987) og Lønhaug Transport

(1990). I 1992 begynte han å kjøre for sin stefar, Harald Bakkelund, som gikk bort for fire år siden. 50-åringen kjørte tankbil for

Hydro/Texaco fram til 2001 da han og svigerfaren startet selskap sammen. Leif Egil driver nå dette selskapet videre.

5024.03

JOHN OVE VILLUNG, 3180 NYKIRKE

Han debuterte med en to-akslet Volvo F-10 med jumbokapell tralle i kjøring for Trygve Enger & Sønner i Askim i 1985 like etter at han

hadde tatt lappen i militæret. I lasten hadde han Viking-dekk som skulle leveres i Europa.

Etter en stund og begynte han hos Vermelid Transport som sjåfør. En termo bil+henger type Scania 142 sørget for at det ble noen

turer til syd-Europa.

John Ove har variabel og bred erfaring fra en rekke transporttyper, som for eksempel tremo, kran og container.

Han har vært styremedlems og leder i Tønsberg og omegn lastebileierforening og vært med i fylkesstyret i Vestfold fra 2008. I 2014

ble han valgt til nestleder her.

Siden 1999 har han vært aktiv i Røde Kors hjelpekorps i Horten. Fram til 2012 har han vært nestleder og operativ leder. Nå kjører han

også litt ambulanse på fritiden.

Han er daglig leder og medeier i Vermelid Transport og stortrives i jobben. Han gleder seg til å ta fatt på en ny dag – hver dag.

5025.03

KNUT HENNING RUUD, 2120 SAGSTUA

Knut Henning startet med en Scania 142 tømmerbil i 1986. Det var nok utslagsgivende for at han i dag eier 21 biler,

alle med Scania-logoen i grillen.

Transporten i dag handler om bulk, tank og stykkgods. I tillegg har de tre blande- og pumpebiler som leverer flytende sparkel.

Han har vært sekretær i Odal Lastebilforening, og trives også godt på motorsykkel. Han trives godt i selskap med sønnen

som kjører motocross.

5013.03

85 år

16. Oddvar M. Fosby, 1792 Tistedal

80 år

2. Nils Olav Fadum, 3150 Tolvsrød

75 år

3. Arnold Hubakk, 7113 Husbysjøen

10. Edvin Spakmo, 7089 Heimdal

15. Leif Knardahl, 1450 Nesoddtangen

26. Øistein Hans Berg, 8100 Misvær

26. Lars Larsen, 3220 Sandefjord

30. Albert Holmen, 9615 Hammerfest

30. Sigurd Hundsnes, 5535 Haugesund

30. Johan Nyland, 2340 Løten

70 år

1. Odd Egil Lunde, 2022 Gjerdrum

1. Kjell Sund. 3007 Drammen

2. Sverre Borud, 1900 Fetsund

7. Ottar Ulset, 6674 Kvisvik

16. Steinar Dahl, 1743 Klavestadhaugen

16. Jon Kjosås, 5600 Norheimsund

31. Magne Bråthen, 2335 Stange

65 år

3. Svein Kroken, 6300 Åndalsnes

4. Tom Heldal, 4790 Lillesand

7. Torgeir Eriksen, 5225 Nesttun

12. Martin Hunn, 1655 Sellebakk

12. Aage Bjørn Elias Nakken, 6300 Åndalsnes

13. Arnfinn Bakken, 9517 Alta

14. Ole Johannes Stavrum, 7620 Skogn

21. Gunnar Mastereid, 3790 Helle

27. Tor Sørhus, 5576 Øvre Vats

60 år

5. Håkon Sørland, 6770 Nordfjordeid

15. Palmer Berntsen, 9300 Finnsnes

16. Dag Henning Hermansen, 3825 Lunde

20. Per Nohre, 2005 Løvenstad

21. Hallgeir Barkved, 4120 Tau

23. Øyvind D. Hemb, 7501 Stjørdal

55 år

5. Ole Stein Dalberg, 2630 Ringebu

5. Bjørn Røstad, 4098 Tananger

8. Jan-Terje Røsland, 5145 Fyllingsdalen

10. Frank Morten Løkken, 2647 Sør-Fron

12. Rune Nøklegaard, 3940 Porsgrunn

14. Frank Steensen, 8006 Bodø

14. Tore Østli, 1476 Rasta

15. Gunnar Haukedal, 3960 Stathelle

20. Alejandro Munoz, 2040 Kløfta

31. Håvard Knutsen, 1815 Askim

31. Jan Skredderbakken, 2061 Gardermoen

50 år

1. Trond Helge Johnsen, 2320 Furnes

6. Thor E. Grothe, 3678 Notodden

9. Bjørn Tore Lindberg, 2409 Elverum

10. Vidar Tollefsen, 3533 Tyristranda

13. Knut Henning Ruud, 2120 Sagstua

14. Frode Andersen, 1621 Gressvik

16. Stein Helge Kaxrud, 1401 Ski

08. Tormod T. Felle, 4865 Åmli

18. Sten Arnfinn Tørnby, 2150 Årnes

19. Geir Torgrimsen, 3270 Larvik

22. Knut Olsby, 2851 Lena

24. Leif Egil Larsen, 2840 Reisvoll

25. John Ove Villung, 3174 Revetal

26. Nils-Th. Lindgren, 3714 Skien

31. Geir Laukelid. 3942 Porsgrunn

45 år

18. Ronny Pettersen, 9302 Rossfjordstraumen

21. Ivar Søtvedt, 3719 skien

40 år

5. Kjetil Stensholt, 1348 Rykkinn

14. Jan Kjetil Mathisen, 5397 Bekkjarvik

20. Ebrahim Azman, 3047 Drammen

25. Tommy Kurås, 3475 Sætre

35år

1. Stefan Myrvang Hanssen, 8618 Mo i Rana

7. Kjetil Andre Øyhaugen, 2651 Østre Gausdal

18. Håkon Bolme, 6657 Rindal

30 år

4. Kristine Grønneng, 2770 Jaren

60

Motorveiene som slynger seg gjennom det tørre fjellandskapet i Andalusia i Sør- Spania byr på lange, seige bakker. Det er lite trafikk. Klimaet og de store høydeforskjellene gjør området ideelt til testing av både motorer og bremse-system. De fleste europeiske lastebil-produsentene har anlegg i distriktet. MAN stiller 11 forskjellige utgaver av TGX D38 til disposisjon for prøvekjøring.

Singel tømmerbilFørst får vi prøve D38 som tømmerbil. Det har gått noen år siden vi kjørte MAN sist, og forventningene er store. Stigtrinnene er brede og gjør det enkelt å klatre opp. Sjåførsetet kjennes komfor-tabelt og vi finner lett foretrukket posisjon. Rattet er blitt mindre, men er fortsatt stort. Interiør og instrument-ering virker velkjent. Det er når vi beveger gasspedal og bremsespak at ny-hetene skal oppleves.

Motoren har 560 HK (16 - 1800 o/min) og dreiemoment på 2700 Nm fra 930 (!) opp til 1350 o/min. Kompressjons bremsen skal holde igjen med 462 HK ved 2400 o/min. Girboksen er TipMatic Profi 12 AS 2541 DD med intarder.

Framakselen (9,5 t) og tandemakslene (2 x 13 t) er blad-/ parabelfjæret. Aksel-avstand er 4,8 pluss 1,35 meter, utveks-ling 3.08. Bilen har 315/65 R 22.5 dekk på framakselen og 315/80 R 22.5 bak, alle på aluminiumsfelger. Dieseltanken rommer 600 liter og AdBlue- tanken 60 liter. Støtfangeren er tredelt og av stål.

Funksjonen styrebrems skal gi bedre manøvreringsegenskaper på glatt og sleipt dekke. Framhjulene bremses auto-matisk individuelt ved lave hastigheter om de ikke får grep; det vil si i situasjoner der drivhjulene kan «skyve» bilen til siden - eller at den går rett fram selv om man svinger. Vi får ikke testet funksjonen. I grustaket er dekket så tørt som det bare kan bli.

Vi ønsker oss en fullastet tilhenger. Med singel bil lar det seg ikke gjøre å få et realistisk inntrykk av total motorkraft. Komfort og styreegenskaper er det ingen ting å utsette på. Vi sitter med følelsen av å kjøre luftfjæret bil - til tross for at vi vet den går på stålfjærer.

Tandem og tippNeste bil er tandemtrekker med toakslet tipptralle fra Fliegl. Dekk og fjæring er av samme type som på tømmerbilen. Akselavstand er 3,3 pluss 1,4 meter. Framakselen er godkjent for 9,5 tonn og bakakslene for 16 tonn hver. Utveksling er 4.00.

Motoren er den minste i D38- serien, og gir 520 HK fra 1600 til 1800 o/min. Maksimalt dreiemoment på 2500 Nm fås fra 930 til 1350 o/ min. Girboksen er TipMatic Offroad 12 AS 3141 OD med intarder. Kompressjonsbremsen har samme effekt som på 560- motoren. Vi kjører noen runder i grustaket før vi begir oss ut på asfaltert hovedvei. Lasting og lossing inngår ikke i opp-legget. Kjøreinntrykket på halvdårlig underlag skiller seg ikke mye fra det vi

STERKERE

MANMed TGX D38 har MAN introdusert en rekke nyheter,

de fleste under hytten. Sekseren på 15,2 liter er kommet i tre

effektstørrelser - 520, 560 og 640 HK.

Tekst og foto: MARIT VIKHAMMER mw@lastebil.no

61

FØRSTEINNTRYKKET: etter nesten to dager på spanske veier med MAN TGX D38 kan sammenfattes enkelt: Dette er solide, komfortable og lettkjørte

biler med vel fungerende drivlinje. Foto: Marit Vikhammer

62

fikk i tømmerbilen. Vi kunne godt gjettet at bilen hadde vært utstyrt med luftfjæring - om vi ikke med egne øyne hadde sett stålfjærene.

Diffsperrene kobles enkelt inn og ut. Vi stusser litt over førerinformasjons-displayet. Displayet er stort, og plassert midt mellom turteller og speedometer. Symbolene som indikerer hvilke sperrer som er aktive, er nærmest mikro-skopiske. Øvre fjerdedel av displayet gir informasjon om cruise- kontroll, vekter, dekktrykk osv. i svart/ hvitt. Når tenningen slås på, lyser mange bittesmå kontrollamper opp i det resterende av displayet for funksjonskontroll. Når en av kontrollampene senere aktiveres, forblir størrelsen uendret. Her er det rom for forbedringer. Aktive funksjoner, som i dette tilfellet differensialsperrene, burde vel kunne gis prioritet og vises betydelig større?

4x2 for langtransportTrekkvognene i D38- serien er spesifisert etter lokale krav. Totalvektene ligger rundt 40 tonn. Settene er toakslede. En boggibil med pusheraksel finner vi likevel i rekken. Trekkerne har enten helluftfjæring eller parabelfjæring fram og luftfjæring bak. På trekkvogner med luftfjæret framaksel er støtdemper og luftbelg integrert i én konstruksjon. Luftfjæringen bak er av ordinær type med separate dempere.

Vi prøver forskjellige varianter med motorer på 520 og 560 HK, elektronisk styrt manuell girkasse og friksjons-clutch. Tungtrekkeren med motor på 640 HK (3000 Nm) har samme type girkasse, men converterclutch. Den ble introdusert i høst. Treakslede biler kan godkjennes for totalvekt opp til 65 tonn. Tungtrekkeren skal takle togvekt på 250 tonn.

Samtlige biler har elektronisk dekk-trykkovervåkning. Vi kan sjekke trykk via displayet, men må ha tilgang til ekstern kompressor for å etterfylle luft.

Ut fra Granada snirkler vi oss gjennom flere rundkjøringer før vi kan koble inn cruise- kontroll og sette kur-sen sørover mot Motril og Malaga. Mel-lom laveste og høyeste punkt på ruten skiller det ca.1400 meter. Det er seige bakker opp og lange bakker ned. Stigningene varierer mellom fem og sju prosent.

Smart cruise- kontrollMAN har fått på plass en GPS- og kartbasert cruise- kontroll som fungerer imponerende bra! Der hvor den funge-rer, vel og merke. Flere sideveier er ikke med i kart- databasen, og da virker bare vanlig cruise- kontroll.

Vi stiller inn ønsket marsjfart, og velger ett av fire forprogrammerte trinn for over- og underhastighet. Tre av disse trinnene er faste fra fabrikk og kan ikke endres. Det fjerde alternativet kan programmeres av verksted etter kundens ønske.

Overhastigheten bestemmer hvor stor fartsøkning systemet skal gi før en motbakke, og regulerer hvor fort vogn-toget kan rulle i unnabakke. Hjelpe-bremsene kobles automatisk inn for å begrense overhastighet ved rulling. Underhastigheten angir hvor mye farten skal tillates å synke for eksempel over en bakketopp.

MANs smarte cruice- kontroll er rett og slett en fryd å overvåke. Systemet gjør at bilen øker hastigheten til eksakt riktig tid før hver motbakke. Turbotrykket løftes og holdes perfekt inn i stigningene. Hastighetsreduksjonen på toppen av bakken gir ingen ukomfortabel følelse av at det går for sent. Tvert imot. Her sørger elektronikken både for optimal flyt og drivstofføkonomi på en og samme gang. Ikke engang en stresset kollega skulle kunne irritere seg over å kjøre bak oss.

Flere dyre dieseldråper kan spares når MANs ingeniører får ecoroll (efficient roll på MAN- språk) til å fungere

STORT DISPLAY, SMÅ SYMBOLER.

Informasjonen i førerinformasjonsdisplayet kan med fordel gjøres

både større og tydeligere. Foto: Marit Vikhammer.

LETTKJØRT TØMMERBIL. Her med motor på 560 HK og 12- trinns automatisert girkasse med intarder. Påbygget er levert av Alucar.

Foto: Marit Vikhammer.

MOTORUTVIKLER. Thomas Lietel introduserer nyhetene på

D38- serien. MAN er først ute med å bruke hvelvede ventiler og

”topp- ned” kjølevæskesystem på lastebilmotorer.

Foto: Marit Vikhammer.

63

sammen med kartbasert fartsholder. Nå virker ecoroll bare sammen med vanlig cruise- kontroll. I følge vår bisitter skyldes dette at MANs og ZFs programvare ikke «snakker samme språk». Arbeidet med å synkronisere systemene er i gang. Det kan drøye enda et par år før alle biter er på plass.

MotordetaljerThomas Leitel er en av ingeniørene som har vært med på utviklingen av motorene til D38. Prosjektet har vart i fem år. Det tok i underkant av to år å få fram en prototype. Leitel forklarer entusiastisk mer om motorserien.

Betegnelsen 38 viser til stempel-diameter, nemlig 138 mm. Stemplene er laget av smidd stål. Metallblandingen gjør at stemplene kan lages kortere. Kor-tere stempel og nyutviklede tetnings-ringer gir mindre slitasje på foringer og stempel. Topplokket er festet til blokken med åtte bolter per sylinder, noe som skal redusere belastningen på topp- pakning og sylinderforinger.

I tillegg blir stempelringene mer effektive når trykkbelastningen på foringene under kompresjon blir mer stabil (foringene holder bedre den runde formen), noe som skal gi lavere olje-forbruk og lengre levetid på diesel-partikkelfilteret. Ventilene har fått ny utforming. Senter på anleggsflaten er hvelvet utover som forsterking.

Commonrail og to turboladereInnsprøytningssystemet er tredje generasjons commonrail (Bosch). Presis for-, hoved- og etterinnsprøytning regule-res med trykk opp til 2500 bar, og bidrar til lavere forbruk og færre sotpartikler.

Innsugsluften både lades og kjøles i to trinn. En mindre høytrykksturbo er aktiv under lave motorhastigheter. Etter som motorhastighet og belastning øker, får denne mer og mer hjelp av den større lavtrykksturboen. Når høy effekt kreves, står lavtrykksturboen for størstedelen av luftkompresjonen. Motoren kan slik levere fullt dreiemoment allerede fra 930 o/min. Med riktig bakakselutveksling kan det kjøres lenger på lavt turtall i høyeste gir, noe som virker positivt inn på forbruket.

Kjøling av ladeluften skjer også i to trinn ved hjelp av en mellomkjøler og en hovedkjøler. Hovedkjøleren kan kjøle ned ladeluften til lavere temperatur enn bilens kjølevæske. Mellomkjøleren kjøler ladeluften på vei inn til høytrykksturbo-

en. Kaldere luft tar opp mer oksygen enn varm luft, noe som gir mer effektiv forbrenning - og her i tillegg mindre varmeutvikling i høytrykksturboen (se illustrasjon).

Kjølevæskesystemet pumper kjøle-væsken slik at den kjøler ovenfra og ned. MAN hevder å være de første til å ta i bruk denne metoden på lastebilmotorer. «Topp- ned»- kjøling prioriterer kjøling av injektorer og eksosventiler, og skal garantere høy og jevn kjøling av samtlige sylindre.

EGR, SCR og Turbo EVBMAN har som flere produsenter valgt å møte Euro 6- kravene ved å kombinere EGR, SCR og dieselpartikkelfilter. Eksosen kjøles i to trinn. Effektiv kjø-ling av eksosen gjør at SCR systemet står for en mindre del av etterbehandlingen enn tidligere. AdBlue-forbruket beregnes til ca. tre prosent av dieselforbruket. Katalysatorenheten er ikke større enn på forrige motorserie. Dieseltanker på inntil 1400 liter får plass på rammen.

Kompressjonsbremsen på D38- motorene (EVB, engine valve brake) yter 462 HK ved 2400 o/min. En enda sterkere utgave er på kommende. Turbo EVB skal gi opptil 816 HK ved 2400 o/min. Turbo kompresjonsbremsen vil først komme på motorene med 640 HK (fra 2015).

Den nye generasjonen intarder yter opp til 680 HK. På D38- bilene samkjøres fotbrems, kompresjonsbrems og intarder ved hjelp av elektronikksystemet Brake-Matic.

Solid komfortAt kjølesystemet på D38 520 og 560 virker effektivt, kan vi godt skrive under på. Selv i de tyngste bakkene med kilo-meterlange stigninger på sju prosent, kobles kjøleviften inn kun i korte sekvenser.

Synker hastigheten til under 60 km/t i oppoverbakke på spanske motorveier, er det obligatorisk å koble inn varsel blink -lysene. Vi nødblinker ikke mye.

Tipmatic Profi- girboksene har flere mykvarefunksjoner. Verdt å nevne er hurtig- skift, som gjør at vekslinger mellom de høyeste girene 10, 11 og 12 skjer ekstra raskt. Når D (drive) velges før start, er det ikke nødvendig å bruke gasspedalen de første meterne. Bilen akselererer automatisk til tomgangs-turtall.

Samtlige 2- akslede biler har ESP, adaptiv cruise- kontroll og kjørefelt-assistent. MANs utgave av kjørefeltas-sistent er den beste vi har prøvd så langt. Vi må over gul eller hvit stripe før varselsignalet aktiveres. Dette gjør det mulig å ligge på hvit stripe uten distraherende ulyder, og gjør at systemet godt kan være aktivt også på hjemlige «motorveier». Frontkollisjonsvarsel med automatisk brems er standard.

KOMPRESSJON OG

KJØLING AV INNSUGSLUFT.

1: Lavtrykksturbo

2: Mellomkjøler av ladeluft

3: Høytrykksturbo

4: Hovedkjøler for ladeluft.

Illustrasjon: MAN

SPEIL TIL GLEDE OG BESVÆR. Hoved- og vidvinkelspeil er

montert i samme holder. Sikten bakover er bra, men enheten

kan skjule trafikk som kommer skrått inn fra siden.

Foto: Marit Vikhammer

64

GØY: Trude Johnsen stortrives i jobben som lastebilsjåfør – selv om hun ikke hadde lyst på denne jobben da hun var mindre.

65

Hvordan kan du som er så liten, og i tillegg jente, kjøre så stor lastebil?

Det er ord Trude Johansen ofte får høre når hun er på jobb. 22-åringen begynte å kjøre lastebil i januar i år etter å ha kjørt varebil fra hun var 18 år. Helt siden Trude fikk førerkort har hun jobbet for firmaet Trond Johnsens Transport, som eies av faren Trond.

- Jeg hadde ikke lyst til å bli sjåfør for alt i verden da jeg vokste opp. Men jeg har alltid likt å kjøre bil og begynte med varebil. Jeg fant raskt ut at det var ganske fint og da tok jeg det et skritt videre og tok lappen for lastebil, forteller Trude Johnsen.

Jenter kan også kjøre tungtTrude kjører hver dag og leverer til butikker i Hedmark og Oppland. Hun forteller at det var søsteren Anette som påvirket henne til å satse på sjåføryrket.

- Men jeg har vært med far i bilen fra jeg var liten og elsket å være med på langturer. Jeg har fått det inn med morsmelka for å si det sånn. Nå er jeg helt hekta på lastebil og snakker om det hele tiden. Det er blitt mer enn en jobb – det er en livsstil, sier hun.

Trude og Anette Johnsen er to av få kvinnelige yrkessjåfører. De tror at mange vegrer seg for å satse på yrket fordi det er sett på som et veldig tungt yrke.

Trude Johnsen fra Furnes

i Ringsaker er en av få kvinner som velger

lastebilbransjen som yrke.

– Jeg elsker jobben min, sier hun.

TRUDE (22) ELSKER Å KJØRE

LASTEBIL

Tekst og foto: HENRIK HORNNÆSS

66

- Mange tror det er veldig vanskelig, men vi har mye hjelpemidler og det er ikke akkurat sånn at vi løfter 1 000 kilo på egenhånd. Forhåpentlig får flere jenter øynene opp for dette yrket. Man er jo garantert jobb i denne bransjen og det tar bare noen uker å få utdannelsen, forteller Trude Johnsen.

Overlast med varebilTrude Johnsen minnes tilbake til tiden som varebilsjåfør. Hun måtte rett og slett gå over til tyngre transport.

- Da jeg kjørte varebil ble jeg stoppet med overlast på Husom seks ganger. Uansett hvilken kontroll som ble gjort ble jeg stoppet. Det tok ikke lang tid før jeg var godt kjent med Statens vegvesen. Derfor er det adskillig mer behagelig å kjøre tung transport nå, smiler Trude Johnsen.

Hun innrømmer glatt at det blir mye oppmerksomhet for en ung dame i et mannsdominert yrke. Ofte får hun spørsmål hvordan en så tynn og liten jente kan drive med tungtransport.

- De sier at jeg må begynne å legge på meg litt, humrer ungjenta.

- Jenter kan så klart kjøre stor lastebil. Jeg tenker at jeg i hvert fall ikke kan gjøre det noe dårligere enn kara. De sier at jeg står på og gjør det bra. Det er fint å høre. Mennene ser på oss som like-verdige, i hvert fall hos Trond Johnsens Transport. Jeg har ikke hatt noen vonde opplevelser med at jeg er jente i lastebil-bransjen, forteller Trude.

Skal ta med venninner på turTrude Johnsen ser for seg en langvarig karriere som lastebilsjåfør. Det er drømmen å jobbe med det hun liker så godt – å kjøre bil.

- Grunnen til at jeg valgte denne retningen var at jeg kunne kjøre bil og møte trivelige kunder på jobb. Det er ikke lettvint arbeid, men det er moro. På vegen kan jeg sitte i bilen til god musikk, kaffe og sjokolade. Ingen kan komme og si at det ikke er en ålreit måte tilbringe dagen sin på, sier Trude og drar på smilebåndet.

Hun er den eneste i venninnegjengen som valgte en karriere som lastebilsjåfør.

- Bestevenninnen min jobber i barne-hage og hun synes det er skikkelig kult at jeg kjører store lastebiler. Det er jo tross alt ikke mange jenter som gjør det, og venninnene mine har sagt at de vil

være med på en tur flere ganger. Det har ikke blitt noe av ennå, men jeg håper vi får det til, forteller Johnsen.

Ekte familiebedriftTrond Johnsens Transport er det en kan kalle en ekte familiebedrift. Far, Trond styrer sjappa i Brumunddal, mens døtrene Trude og Anette er sjåfører. Anettes ektemann er sjåfør, Trudes kjæ-reste kjører varebil for firmaet og moren jobber også i samme firma i Brumunddal.

- Noen saker løses enklere, mens andre kan være vanskelig å få til. Det går helt fint å ha hele familien i samme firma, vi går godt sammen hele gjengen og det er et godt miljø på jobb, forklarer Trude Johnsen.

Sjefen sjøl, Trond Johnsen, kan lene seg godt tilbake i skinnstolen på kontoret for et firma med en feiende flott utvik-ling de siste årene.

- Det går opp og ned her i livet og vi har opplevd tøffe tider. Vi startet smått og gjorde det bra en stund med seks

biler, men fikk det tøft igjen og måtte ned til to biler. Nå har det imidlertid ballet seg på igjen med 11 biler og vi er inne i en god periode, forteller Trond Johnsen.

Føler seg ikke truetHan er ikke merket så mye til konkur-ransen fra utenlandske sjåfører enda.

- Vi merker ikke så mye til konkur-ransen på distribusjon enda. ASKO vil ikke ha folk som ikke er nordisk talende, men det er et problem å få tak i nok sjå-fører og trenden er at det kommer flere utlendinger, sier Trond Johnsen.

Det bekymrer imidlertid ikke den entusiastiske ungjenta nevneverdig.

- Vi som kjører for Trond Johnsen Transport føler oss ikke truet. Vi er ikke redd for jobben. Mange foretrekker norsk-språklige sjåfører. Utfordringen blir å rekruttere flere nye sjåfører inn i bransjen og jeg håper flere jenter tør å satse på en karriere i lastebilbransjen, avslutter Trude Johnsen.

ARV OG MILJØ: Far Trond har mye av æren for døtrenes yrkesvalg. Han tok med jentene i lastebilen og lot de få muligheten til å bli

sjåfører da de ble gamle nok.

67

Det betyr at trafikken på NLFs nettsi-de har vært mer enn tre ganger så stor som i 2013.

Slår dagsaviseneDen mest leste saken om lastebilsjåfø-ren som fikk 5 000 kroner i bot for å ha en pult på dashbordet ble lest av over 42 500 unike brukere. Både den saken, og flere andre, har lesertall som overgår de populære saker hos flere av de største regionavisene i Norge.

Over 300 000I hele 2013 ble det registrert 102 344 unike brukere, og hittil i år er tilsvaren-de tall 335 219. Veksten har vært svært stor spesielt siste halvår av 2014.Den mest leste saken i 2013 ble sett av drøyt 11.000 unike brukere. I 2014 har toppsaken altså nådd over 42 500 unike brukere.

Også vekst på FacebookSeks av ti (57,4%) lesere kommer til lastebil.no via NLFs Facebook-profil. Veksten av NLF-følgere på Facebook har også vært stor i 2014.

Antall personer som følger NLF på Facebook øker hver dag. Nå er det over 12 500 personer «liker» NLF på Facebook. Til sammenligning har Sveriges Åkeriföretag drøyt 1 500 følgere, Dansk Transport & Logistik (DTL) under 400 og finske Suomen Kuljetus ja Logistiikka (SKAL) har litt over 1 000.

I tillegg til å promotere saker som blir lagt ut på lastebil.no blir det publisert lenker fra saker andre medier har som er relevante for næringen.

MILLIONTRAFIKK PÅ NETTTotalt ble det registrert nesten 1,2 millioner treff på lastebil.no i fjor.

POPULÆR: NLFs nettside, lastebil.no, blir en stadig viktigere informasjonskilde. Dette er

de seks mest populære sakene i 2014. De fem første er alle mer lest enn toppsaken i 2013.

Fotomontasje NLF

Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Dette er «Topp-ti-listen» på lastebil.no i 2014

1. 5.000 i bot for å ha pult

2. Om fire timer krasjer han med en kollega

3. Har sovet med 22 lastebilsjåfører

4. Stjålet

5. Politiet kunne ikke reglene – fikk kjøre videre

6. Slåss med dansk politi

7. Nå blir dette lov

8. Glad han overlevde

9. Russer-smell på 121.500

10. Velger Hardangervidda

ALTA

TROMSØ

HARSTAD

BODØ

KRISTIANSUND TRONDHEIMMOLDE

GJØVIK

OSLOMOSS

SKIENARENDAL

KRISTIANSAND

BERGEN

GEILO/GOLHAUGESUND

STAVANGER

ÅLESUND

MOSJØEN

VÅR KOMPETANSE ER DIN TRYGGHET

telefon: 02242 www.transportkompetanse.no

TROMS

HARSTAD

BODØ

KRISTIANSUND TRONDHEIMMOLDE

GJØVIK

OSLOMOSS

SKIENARENDAL

KRISTIANSAND

BERGEN

GEILO/GOLHAUGESUND

STAVANGER

ÅLESUND

MOSJØE

Gjennom kvalitetsikrede tjenester gir vi den kunnskap og kompetanse som yrkessjåfører og maskinførere, samt det deres bedrifter trenger for effektiv drift.

Opplæring

yrkessjåfører

Våre tjenester Opparbeidelse og oppfølgning av internkontroll systemer Opparbeidelse og oppfølgning

Transportkompetanse AS er lastebil næringens eget kompetanseselskap og NLFs hovedsamarbeidspartner. NLF er også deleier i selskapet noe som sikrer deg som NLF medlem ekstra gunstige tilbud på en rekke tjenester, herunder YSK og etterutdanning, kjøre- og hviletidsoppfølging, økonomisk rådgivning og det nye administrasjonsprogrammet for transportselskaper ADMMIT.