Vi tar Norge videre

SammenMagasinet Arbeiderpartiet.no Nr. 1 - februar 2013

20 Klar for valgkamp

INNHOLD

18 Fra land til sjø

08 Norgesmester i næringsliv

14 Forbereder Norge for framtida

« Vi skal modernisere Norge, og legge til rette for å skape

morgendagens arbeidsplasser. » HELGA PEDERSEN, LEDER AV PROGRAMKOMITEEN

03 Vi tar skolen videre

04 Satser på fellesskolen

05 Feirer hundre år med stemmerett

06 Velkommen til nye Arbeiderpartiet.no

07 Frivillighetskonferanse

09 Ti grep for bedre sykehus

10 Analysen

11 Nytt på nett

12 Slik skal vi ta Norge videre

16 Framtidsverksted

17 Politikk fra grasrota

24 Alternativet til formuesskatt

26 Grasrot

28 By og land

30 Inspirasjon

2 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

Vi tar skolen videreNorge har en høyt utdannet befolkning sammenlignet med mange andre vestlige land. Men også i Norge er det sosiale skjevheter som viser at foreldrenes bakgrunn påvirker hvor mye barna lærer i skolen. Kampen for å utjevne sosiale forskjeller er en drivkraft for oss i utdanningspolitikken.

Vi må ha gode lærere for å sikre god kvalitet i skolen. Vi vet at lærernes forhold til elevene og lærerens kompetanse er helt avgjørende for læring. En dyktig lærer må ha høy kompetanse og faglig påfyll med jevne mellomrom.

Vi har fått på plass nytt system for etter- og videreutdanning av lærere. Søkningen til lærerut-danningen har økt med over 50 prosent siden 2008. Antall lærere i skolen har økt med om lag 6000 siden vår regjeringen tok over i 2005. Arbeiderpartiet vil øke antallet etter- og videreutdannings-plasser, og gjennomføre et kompetanseløft for ufaglærte som har arbeidet i skolen i mange år.

Arbeiderpartiet vil avbyråkratisere skoledagen og styrke det totale læringsmiljøet gjennom å ansette flere yrkesgrupper som kan samarbeide med lærerne. Både elever som trenger ekstra utfordringer og elever som sliter skal oppleve at skolen gir dem det de har behov for. Vi har sys-tematisk arbeidet for tidlig innsats de første skoleårene. Hvis en elev har utfordringer med å lære, skal man ikke vente og se om det bedrer seg.

Det er blitt flere timer i norsk og matematikk på 1.til 4. trinn. Det er innført obligatoriske kart-leggingsprøver i både lesing og regning. Kommunene har fått penger til å følge opp med innsats rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Vår visjon er at ingen barn skal gå over i ungdomsskolen uten å ha grunnleggende ferdigheter. Vi vil øke lærernes kompetanse i matematikk. Vi vil innføre to nye uketimer i matematikk på ungdomstrinnet.

Vi trenger flere fagarbeidere, flere må bestå yrkesfagopplæringen. Vi styrker oppfølgingen av de som står i fare for å falle fra. Vi må sørge for at det finnes nok læreplasser.

I neste stortingsperiode vil vi fortsette å øke statusen for yrkesfagene. Vi vil praksisrette undervisningen, uten å redusere kunnskapskravene og gjøre yrkesfaglige utdanningsprogram-mer mer fleksible gjennom vekslingsmodeller som kombinerer praktisk og teoretisk opplæring.

Foreldre skal være trygge på at ungene deres blir tatt vare på i skolen. Vi vet mye om hva som virker mot mobbing. Det må være tydelig at mobbing ikke aksepteres, og at elevene tas på alvor. Arbeiderpartiet har nulltoleranse for mobbing. Vi må bli flinkere til å ansvarliggjøre vok-senpersoner, styrke kunnskapen og regelverk, og øke klageadgan-gen i mobbesaker.

Arbeiderpartiet er garantisten for fellesskolen, og for at vi haren skole med rom til alle. Rom til lærere med ambisjoner, eleversom sliter og trenger oppmuntring, og foreldre som ønsker detbeste for sine barn. Jeg våger å si det så sterkt fordi vår historie er vårt vitne. Arbeiderpartiets historie er historien om utdanning til alle, en skole der alle er med.

utgis avArbeiderpartiet

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 3

Facebook.com on.fb.me/arbeiderpartiet on.fb.me/jensstoltenberg on.fb.me/helgapedersen on.fb.me/raymondjohansen on.fb.me/jonasgahrstøre on.fb.me/annikenhuitfeldt

Twitter.com @arbeiderpartiet @jensstoltenberg @helgape @raymondjohansen @jonasgahrstore @AHuitfeldt

mittArbeiderparti.no jensstoltenberg.no grasrotpartiet.no faktabasen.no

Youtube.com/ Arbeiderpartiet

Flickr.com/ Arbeiderpartiet

Ansvarlig redaktør: Pia Gulbrandsen

Redaktør: Mari Brenli

Bidragsytere: Jon Bakkerud, Aslak Berg, Olav Bergo, Bjørn Tore Hansen, Jo Heinum, Siril K. Herseth, Marte Ingul, Daniel Sannum Lauten, Kristine Nordenson Kallset, Lotte Grepp Knutsen, Adrian Nøttestad, Marianne Marthinsen, Ragnar Prestvik, Kristin Røymo, Jens Stoltenberg, Thomas N. Strandberg, Bernt Sønvisen, Pål H. Thorsen, John Trygve Tollefsen, Sigmund Valberg, Øyvind G. Wennesland.

Tips, ris og ros: sammen@arbeiderpartiet.no E-avis: sammen.mittap.no

A-post: Arbeiderpartiet Postboks 8743, Youngstorget 0028 Oslo

Telefon: 24 14 40 00

Produksjon og administrasjon: LO Media Forsidebilde: Plainpicture, NTB Scanpix Design: Robert Mehmet Mulleng Sezer

Trykk: Aktietrykkeriet as Opplag: 54 000 ISSN: 1503-6855

TEKST: Siril K. Herseth

FOTO: Bernt Sønvisen

Norske elever gjør det nå bedre i både lesing, matematikk og naturfag. Ingen andre land i TIMSS-studien kan vise til større fremgang i matematikk enn norske elever på fjerde trinn. Det er særlig de faglig svakeste elevene som har fått et skikkelig løft. Sammenligner vi norske 10-åringer med jevnaldrende i andre nordiske land, får de norske elevene best resultat.

På vei opp. – Det er gledelig at vi før jul fikk bekreftet gjennom internasjonale undersøkelser at det faglige nivået i norsk skole er på vei opp. Nå må vi sammen med skolens folk fortsette den viktige jobben med å sikre fortsatt framgang, sier Jens Stoltenberg på Bratteli-seminaret.

Nå ligger kun fem prosent av elevene på fjerde trinn under laveste mestringsnivå i lesing, i 2001 gjaldt dette 12 prosent.

– Dette betyr en stor forskjell for mange barn. Men vi er ikke i mål, vi vil videre, sier Stoltenberg.

Kompetanseløft. Arbeiderpartiet satser videre på skolen i forslag til nytt partiprogram. Det skal bli mer etter- og videreutdanning for lærerne. Lærerne skal få bruke mer tid på læring, og min-dre tid på administrasjon.

Elever som mangler grunnleggende ferdig-heter innen regning, lesing og skriving, skal auto-matisk få ekstra opplæring. Flere skal fullføre

Norsk skole skal bli enda bedre.

Jens Stoltenberg lovet blant

annet bedre lærerutdanning, tidlig

innsats for elever som sliter med

fag og nulltoleranse for mobbing

på årets Bratteli-seminar.

Satser på fellesskolen

LØFTER: Partileder Jens Stoltenberg gir tre løfter for norsk skole; et løfte til elevene, et løfte til lærerne og et løfte til foreldrene.

Gir du blod, reddar du livKulturminister Hadia Tajik mottok nyleg den ærefulle tittelen blodgivarambassadør på Blodbanken si avdeling på Ullevål Sykehus. Det var etter Arbeidarpartiet sin eigen blodgivar-aksjon i fjor sommar Tajik vart spurt om å bli blodgivarambassadør. – Det er svært hygge-leg, og ei stor ære, seier Tajik. Blodbanken treng framleis nye blodgivarar. 25 000 nye givarar trengs berre i 2013.

Digital verdiskaping– Nye verktøy og nye distribusjonskanalar endrar måten vi produserer, distribuerer og bruker innhald på. Eg er opptatt av at vi utnyttar teknologien opti-malt, og med det utløyser potensialet for verdiska-ping, effektivisering, innovasjon og vekst. Eg ser fram til å lese rapporten og bidraga han gir til poli-tikkutvikling på dette området, sa fornyingsminis-ter Rigmor Aasrud då ho nyleg mottok Digitutvalet sin rapport «Hindre for digital verdiskaping».

FOTO

: HÅVAR

D FO

SS

BAK

KEN

videregående opplæring, og vi vil derfor gjøre opplæringen på yrkesfag bedre.

Læringsmiljøet i skolen skal være godt. Det skal være nulltoleranse mot mobbing, og vi vil gi statlig støtte til opprustning av skolebygg.

Like muligheter. Partisekretær Raymond Johan-sen understreker hvorfor nettopp skole er et viktig tema å ta opp på et seminar til ære for Trygve Bratteli.

– Vi vet at kunnskap og kompetanse blir avgjø-

rende for at Norge skal lykkes også i framtida. Da Trygve Bratteli snakket om den sosialdemo-kratiske drømmen, la han vekt på at vi må ha en skole som skaper samhold, gir alle like mulighe-ter og som fremmer vekst og utvikling. Dette er verdier som fremdeles står sterkt i våre ambi-sjoner for norsk skole, sier Johansen.

Bratteli-seminaret ble i år arrangert for andre gang. Nærmere 200 tilhørere hadde møtt fram på Litteraturhuset. Trygve Brattelis datter Tone Bratteli var til stede under seminaret.

4 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn.

TEKST: Mari Brenli

I 2009 utnevnte regjeringen en komité som står ansvarlig for deres offisielle jubileums-program. Kirsti Kolle Grøndahl, Norges første kvinnelige stortingspresident (1993-2001), tidligere statsråd, nå fylkesmann i Buskerud, er komiteens leder.

Mange arrangementer. Blant de største arran-gementene er jubileets feståpning 8. mars i Kilden teater- og konserthus i Kristiansand, stemmerettsuka 11.-20. juni og 100-årsfei-ringen 11. juni i Oslo sentrum. Svært mange små og store aktører vil i tillegg bidra til jubi-leet over hele landet.

Komiteens målsetting er en feiring som skaper engasjement og oppslutning om viktige

sider ved vårt demokrati, som stemmerett, likestilling, representasjon og deltakelse.

Lang kamp. – Det var jo i 1913 det reelt sett ble demokrati i Norge, når både kvinner og menn fikk stemmerett. Det var en lang politisk kamp og stor uenighet før vi kom dit, minner leder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk, Anni-ken Huitfeldt, om.

Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen har alltid vært en pådriver for full stemmerett, og Fernanda Nissen var en av dem som stod fremst i kampen. Hun er en av de fire kvinnene løftet fram av Stemmerettskomiteen, for å på en eller flere måter ha spilt en stor rolle for kvinners stemmerett og kampen for likestilling mellom kjønnene.

Selv skal Huitfeldt reise rundt i partilag for å sette den historiske kampen inn i vår tid.

– Likestillingskampen er en del av kultur-arven vår. Likestilling har ikke kommet av seg selv, og er en kamp vi må fortsette å kjempe. Kampen for flere heltidsstillinger er noe av det som står på spill ved høstens stortingsvalg, sier Huitfeldt.

› Født 11. januar 1910, død 20. novem-ber 1984.

› Statsminister 1971 – 1972 og 1973 – 1976.

› Statsråd fire ganger, to ganger finans-minister og to ganger samferdselsmi-nister.

› Leder av Arbeiderpartiet fra 1965 – 1975, nestleder fra 1945 – 1965.

› Satt i tysk fangenskap fra 1942 – 1945. › Forfatter av Norges mest solgte bok

«Fange i natt og tåke» (1980).

› Bratteli-seminaret arrangeres hvert år på Brattelis fødselsdag, for å hedre mannen og samfunnsbyggeren Trygve Bratteli.

TRYGVE BRATTELI

Satser på fellesskolen

Feirer hundre år med stemmerett

KAMP: Medlemmer av Arbeiderpartiets Kvindeforening i Kristiania på utflukt sommeren 1896. FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK.

Skattekortet blir elektroniskFrå inntekståret 2014 forsvinn papirutgåva av skattekortet, og arbeidsgivaren skal sjølv hente inn informasjon elektronisk. – No får folk éin ting mindre å tenkje på. Forenklingsarbeidet er ein viktig del av regjeringa sin politikk, seier nestleiar Helga Pedersen.

FOTO

: PR

IVAT

Populær ordførarVeljarane i Fredrikstad er svært nøgde med Arbeidarpartiet sin ordfører Jon-Ivar Nygård, viser ei ny undersøking gjort av Sentio. På ein skala frå ein til seks får Fredrikstad-ordføraren ein gjennomsnittsskår på 4,30. Dette er langt høgare enn det som er normalt for norske ordførarar, og det 14. høgaste Sentio nokon gong har målt.

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 5

TEKST: Bjørn Tore Hansen

Arbeiderpartiet.no har helt nytt design, og ny struktur med mer fokus på Arbeiderpartiets hovedsaker.

– Vi har lyttet til hva brukerne vil ha, og under-søkt hva folk faktisk leser på nettsidene. De aller fleste besøker oss for å få vite mer om stand-punktene våre i politiske saker, derfor har vi valgt å bygge hovedmenyen rundt dette, sier Gulbrand-sen.

Vi tar Arbeiderpartiet.no videre. Arbeiderparti-ets viktigste saker er arbeid til alle, utdanning, helse, omsorg og trygg økonomisk styring. Der-for utgjør disse hovedmenyen, men nyhetssaker og annen informasjon er fortsatt lett tilgjenge-lig i menyen over søket.

– På sidene om partiets hovedsaker finner du våre visjoner og mål, du kan lese om våre resultater, og bli kjent med politikerne på områ-det. Under «Politikken A-Å» finner du våre stand-punkt i de fleste saker, sier webmaster Adrian Nøttestad.

På landsmøtet i april vedtar Arbeiderpartiet nytt partiprogram for å ta Norge videre de neste fire årene. Da vil sidene blir oppdatert med hvilke

grep vi skal ta for å sikre norske skoleelevers framgang videre, og for å sørge for at det norske helsevesenet skal hjelpe enda flere med å bli friske.

Klar for valgkamp. Arbeiderpartiet skal vinne høstens stortingsvalg ved å gjennomføre tidenes grasrotkampanje. Vi har nesten 53 000 medlem-mer landet over, og allerede har hundrevis av mennesker meldt seg som frivillige i kampanjen.

– På nye Arbeiderpartiet.no framhever vi ulike måter du kan delta i partiet på, som ved å melde

deg på vårt nyhetsbrev for å få mer informasjon, ved å delta på arrangementer i nærheten av der du bor, verve en venn eller bli medlem, sier Nøt-testad.

Gjennom valgkampåret kommer vi også til å fylle på med enda flere måter å delta i kampan-jen, både online og offline, og vi kommer tilbake med flere funksjoner utover våren.

– Vi håper du blir fornøyd med de nye nettsi-dene, sier Nøttestad, og oppfordrer folk til å gi tilbakemeldinger på bloggen «Internettpartiet», Facebook og Twitter.

Velkommen til nye Arbeiderpartiet.no– Vi har gjort store grep for å

gjøre Arbeiderpartiet.no bedre

for brukerne, og for å gjøre

nettsidene klare til valgkamp,

sier kommunikasjonssjef Pia

Gulbrandsen.

Opnar for utvida borgarleg vigsel– Vi vil at trus- og livssynssamfunn skal behalde vigselsretten, og vi vil ikkje innføre ei generell sivil ordning for ekteskapsinngåing, seier Helga Pedersen. Nestleiaren ønskjer likevel å utvide tilbodet om borgarleg vigsel. Stålsett-utvalet si innstilling om ein heilskapleg trus- og livssyns-politikk reiser viktige prinsipielle spørsmål. Ho gir ein brei gjennomgang av livssynspolitikken og gjer framlegg som gjeld mange samfunnsområde. Rapporten skal ut på ei brei høyring, slik at det blir rikeleg høve til debatt rundt framlegga.

FOTO

: CO

LOU

RB

OX

.CO

M

6 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

70 millionar til tannhelseFrå 2013 vil mange få billigare og lettare tilgang til tannbehandling. Regjeringa bruker 70 millionar på nye stønadsordningar, og dette vil særleg kome utsette grupper og eldre til gode.

Skal førebyggje speleavhengigheitRegjeringa lanserer ein ny handlings-plan for å førebyggje speleavhengigheit og speleproblem. Her er dataspel eit viktig tema. – Vi må ta tak der vi ser at folk mistar styringa over eiga speling, enten det handlar om tap av pengar eller tap av tidskontroll, seier kulturmi-nister Hadia Tajik.

FOTO

: CO

LOU

RB

OX

.CO

M

TEKST OG FOTO: Ragnar Prestvik og Sigmund Valberg

Med foredragshaldarar som kulturminister Hadia Tajik, generalsekretær Birgitte Brekke i Frivil-ligheit Noreg og assisterande toppidrettssjef Marit Breivik, vart det frivillige arbeidet som fenomen, verdiskapar og drivkraft i det norske samfunnet sett under lupa.

Eigenverdi og verdiskaping. – Dei skandina-viske landa har svært stor del av den innsatsen knytt til idrett og kultur, medan det i mange andre land er ein vesentleg større del knytt til religion og humanitært arbeid, sa Brekke i sitt foredrag.

Kulturminister Hadia Tajik tok føre seg verdien for det norske samfunnet generelt, og trekte fram regjeringa si vektlegging av frivillig arbeid.

– Regjeringa sin frivilligpolitikk skal støtte opp under utviklinga av eit levande sivilsamfunn, fri-villige organisasjonar og frivillig engasjement – i eit nært samspel med organisasjonane, sa kul-turministeren, og presenterte formelen for frivil-

ligsatsinga: Fellesskap + forsking + forenkling = meir frivillig innsats.

Strålande nøgde. Fem representantar for nord-trøndersk frivilligarbeid hadde i korte innleiingar eksempel på korleis frivillig innsats gagnar sam-funnslivet og er avgjerande for at mange arran-gement kan gjennomførast.

– Konferansen traff svært bra med program-met, og vi er strålande nøgde med oppslutninga. Det er heilt klart aktuelt å vurdere fleire slike opne konferansar i regi av partiet, seier studieleiar Bjørn Engen, ein av medlemmane i konferansekomiteen.

Idrettssamråd. Nyleg vart det halde idretts-samråd i Follo-regionen, og Akershus Arbeider-parti fekk mange gode råd og tilbakemeldingar. Til stades på møtet var fleire idrettslag og kom-munale idrettsråd.

– Idretten er eit felt der fellesskap på tvers av sosiale skiljer, etnisitet og religiøse overty-dingar veks fram. Derfor bør idretten framleis

ha ei viktig rolle i samfunnet. Arbeidarpartiet og idrettsrørsla deler mange av dei same verdiane, seier Ole Bjørn Fausa, styreleiar i Follo FK, og legg til:

– Eg saknar at eit politisk parti i Noreg tek rolla som «Idrettspartiet». Arbeidarpartiet er heilt klart i ein posisjon til å gjere det. Hundretusenar er levande opptekne av anleggsutvikling og idrett som inkluderer alle i lokalsamfunnet. Breiddei-dretten er limet i samfunnet. Lykkast vi med å få med flest mogleg, vil vi minske sosiale forskjellar, betre folkehelsa, førebyggje depresjonar og andre psykiske problem. Vi sparer store summer dersom vi berre er villige til å investere litt meir i idretten.

Representantar for 60 lag og organisasjonar deltok på frivilligkonferansen

i regi av Nord-Trøndelag Arbeiderparti i midten av januar.

60 organisasjonar på frivilligkonferanse

› Kandidatane våre møter 1000 organisa-sjonar fram mot landsmøtet

› Vi treff viktige fagfeller i frivilleg sektor og fagrørsla

› Vi får innspel på kva som er viktig for fagfellene våre

› Vi får gjort synleg på kva slags måte vi vil ta Noreg vidare

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 7

TEKST: Thomas N. Strandberg

FOTO: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad

Det er niende gang NHO presenterer sitt Nærings-NM. Vestlandet dominerer, og nesten halvparten av de 20 beste næringskommunene ligger i Rogaland. Sandnes kåres dessuten til nest beste kommune i Nærings-NM de siste ti årene. Får de det gratis, eller har de noe å lære oss andre?

– Noen vil alltid påstå at «dere har jo fått oljen, så det er ikke rart næringslivet blomstrer!» Men jeg vil si at nei, vi har ikke fått noe gratis, vi har stått på og utviklet arbeidsplassene rundt oljen, sier Sandnes-ordfører Stanley Wirak når vi gratulerer med seieren.

Ingen selvfølge. Det samme var statsminister Jens Stoltenberg inne på da han traff Wirak på Sola-møtet i januar.

– Mange land har inntekter fra olje og gass uten å ha den samme leverandørindustrien som oss, uttalte han da.

Det er ikke en selvfølge å få de ringvirkningene olje- og gassindustrien har gitt oss og regionene på Vestlandet.

Langsiktig. Wirak legger vekt på at kåringen kommer som et resultat av et langsiktig og mål-rettet politisk arbeid. Kommunen har gjennom flere år gått inn for å legge forholdene best mulig til rette for næringslivsetableringer. Kommunen har egen næringssjef, kommunalt tomteselskap og et næringsutvalg med blant annet rådmann og ordfører som reiser rundt til bedrifter en gang i uka og får innspill. Han mener samspillet og nærheten mellom kommuneadministrasjonen, politikerne og næringslivet har vært svært viktig.

– Vår innstilling er at vi skal ha en ja-holdning. Så sant det er mulig skal søknader få en rask

behandling. Det ligger liksom i det jærske blodet at vi ønsker å få ting til og finne gode løsninger for de som ønsker å etablere seg, sier han.

Sandnes-ordføreren understreker at det er arbeidet vi lever av, og at det forplikter.

– Jeg har sagt flere ganger at næringsområ-der må være hyllevare. Interessenter skal få tomt når de ønsker det, og ulike formål trenger ulike områder. Da må vi ligge i forkant med våre regu-leringer, slik at gode ideer raskt kan etableres. Det har vært et mål hos oss med et allsidig næringsliv, og vi ser at en aktiv næringspolitikk hjelper oss å utvikle nye arbeidsplasser.

Til inspirasjon. – En optimistisk ja-holdning kombinert med rask ekspedering, er to avgjø-rende suksessfaktorer for å tiltrekke seg næringsliv og skape nye arbeidsplasser, sier leder i Stortingets næringskomité, Terje Aasland.

– Andre kommuner som ønsker å oppnå noe av det samme, kan la seg inspirere av Sandnes og begynne her. Da tror jeg raskt de vil se at næringslivet responderer positivt, mener han.

Norgesmester i næringslivNHO har kåret Sandnes til

landets beste kommune

å drive næring i.

NORGESMESTER: Jens Stoltenberg gratulerer Sandnes-ordfører Stanley Wirak med norgesmestertittelen.

Norsk sjømat størst i EU og RusslandNoreg er no den desidert største sjømatleverandøren til både EU og Russland. 20 prosent av sjømat importert til EU og heile 38 prosent importert til Russland har norsk opphav. Sjølv om den totale marknadssituasjonen er utfordrande, og målet er vidare auke i eksporten, var 2012 likevel eit godt år for norsk sjømatnæring.

FOTO

: CO

LOU

RB

OX

.CO

M

Styrka forsking– Vi skal halde fram opptrappinga av offentlege løyvingar til forsking. Vi har sytt for over 30 prosent realvekst i forskings-løyvingane, og det kjem meir. Samtidig må vi òg bli flinkare, saman med forskingsmil-jøa, til å prioritere innsatsen, sa statsmi-nister Jens Stoltenberg då han nyleg opna eit seminar om forsking i næringslivet.

8 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

Toga i ruteSidan Arbeidarpartiet kom i regjering i 2005 har jernbanebud-sjettet auka med 94 prosent, og investeringane i ny jernbane er firedobla. No ser vi resultat med fleire og betre tog – i rute! For første gong sidan 2005 var ni av ti persontog i rute i 2012. – Denne betringa for dei reisande viser at regjeringa si priorite-ring av vedlikehald og fornying av jernbanen gir resultat, seier jernbanepolitisk talsmann Gorm Kjernli.

FOTO

: CO

LOU

RB

OX

.CO

M

Bli frivillig!Gå inn og registrer deg som frivillig i dag, og bidra til at vi får en fortsatt rødgrønn regjering som satser på velferd framfor skattekutt.

TEKST: Mari Brenli

Arbeiderpartiet er det ledende partiet på rekrut-tering og aktivisering av frivillige til valgkampan-jer. Vi har nå utarbeidet en egen frivilligstrategi, for å aktivisere flere av medlemmene til å være aktive i valgkamp. Stort potensial. – Det viktigste er å mobilisere flere av våre medlemmer til aktiv valgkamp. I til-legg skal vi forsøke å nå frivillige som ikke er medlemmer, men som kan tenke seg å drive valgkamp, sier organisasjonssjef Lotte Grepp Knutsen.

Arbeiderpartiet har med sine nesten 53 000 medlemmer en unik posisjon i norsk politikk, men Grepp Knutsen mener vi har et stort uutløst potensial for å øke aktiviteten i egen organisa-sjon, spesielt i valgkamp.

Vi har behov for all innsats vi kan mobilisere for å vinne valg.

– Arbeiderpartiets store medlemsmasse og oppslutning er et av våre sterkeste fortrinn. Vi må utnytte dette til å vinne valg, sier partise-kretær Raymond Johansen.

Alle kan bidra. Terskelen for å bidra i partiet skal være så lav som mulig. Det skal ikke være nød-vendig å være medlem for å kunne bidra, men holde med at man har lyst, eller bare er nysgjer-rig på valgkamp.

– Alle som ønsker skal få bidra, og alle skal oppleve at deres bidrag blir verdsatt, sier par-tisekretæren.

Det er mange ting man kan gjøre - alt fra husbesøk og deltakelse på stand til å arrangere bedriftsbesøk og være aktiv på nett.

Når du melder deg som frivillig og sier hva du vil bidra med, kan vi sende deg tilbud om aktiviteter, fakta og argumentasjon. Gå inn på frivillig.arbeiderpartiet.no og registrer deg som frivillig i dag!

TEKST: Jon Bakkerud INFOGRAFIKK: Adrian Nøttestad

– Sykehusene er fellesskapets eiendom. Der-for har vi ansvar for å sikre en drift som gir mest og best helse for satsingen. Vi har lang tradisjon for samspill med private, frivillige og ideelle innen helse, sier Støre.

Samarbeid. Han understreker at han er for slikt samarbeid. Samtidig mener Støre det offent-lige må ha ansvaret for prioritering.

– Slik må det være for å sikre at de som har størst behov, får dem godt ivaretatt, og for å sikre samfunnsoppgaver som forskning, utdanning og akuttberedskap, sier Støre.

Statsråden synliggjorde felles satsinger på tvers av regionene som er igangsatt:• Et nasjonalt løft for IKT• Satsing på kvalitet og pasientsikkerhet • Økt satsing på rus og psykisk helse

Sykehusgrepene. Støre varslet også i sin tale ti grep han ønsker for en fremtidsrettet syke-hussektor som skal gi bedre tilbud til pasien-tene. De ti grepene er lengre åpningstid, mer heltid, bedre og smartere oppgavedeling, avvi-kle systemet med kvotefordeling, fjerne unød-vendig rapportering, raskere diagnostisering, etablere nytt forum for forskning, utvikling og innovasjon, nye metoder for prioritering, ster-kere samordning og god ledelse ved norske sykehus.

Talen ble holdt i forkant av et felles foretaks-møte for de fire regionale helseforetakene. Det er første gang det holdes et felles foretaks-møte etter at Stortinget endret helseforetaks-loven.

BEDRE SYKEHUS: Ti grep for en fremtidsrettet sykehussektor. Finn denne og flere infografikker på facebook.com/Arbeiderpartiet. Del gjerne!

for bedre sykehusNylig presenterte helse- og omsorgsminister Jonas Gahr

Støre for første gang sitt samlede styringsbudskap, politiske

mål og forventninger til sykehusene.

1 Lengre åpningstid

2 Mer heltid

3 Bedre oppgavedeling

4 Avvikle legekvoter

5 Enklere rapportering

6 Raskere diagnoser

7 Ny teknologi

8 bedre prioritering

9 mer Samordning

10 Bedre ledelse

1 Lengre åpningstid

2 Mer heltid

3 Bedre oppgavedeling

4 Avvikle legekvoter

5 Enklere rapportering

6 Raskere diagnoser

7 Ny teknologi

8 bedre prioritering

9 mer Samordning

10 Bedre ledelse

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 9

Kristine Nordenson Kallset leder politisk

avdeling på parti- kontoret. Hun har ansvar for meningsmålinger og

velgeranalyser, som er tema i denne faste

spalten. Du kan kom-mentere analysen på sammen.mittap.no.

ANALYSEN

Menings(løse) målingerI lille Norge tas det opp ti nasjo-nale meningsmålinger hver måned. I tillegg presenteres en rekke målin-ger der velgerne stilles ulike spørs-mål om hva de mener eller er opptatt av. Alle de riksdekkende avisene lager journalistikk ut fra egne målin-ger. Enhver oppgang og nedgang tolkes i det vide og det brede. Av og til går det riktig galt. Særlig med tolkningen.

Velgeranalyser kan gi oss viktig kunnskap om velgerne. Hvem de er, hva de er opptatt av, hvorfor de vel-ger som de gjør. Men meningsmå-linger kan også misbrukes og feil-tolkes. Denne teksten vil gi dere noen eksempler på det.

«Den rødgrønne regjeringen mis-ter støtte hos Fellesforbundet!» Denne påstanden sto på trykk i Dagsavisen tidligere i år. Men er det egentlig sant? Utgangspunktet for påstanden var en meningsmåling gjort blant Fellesforbundets med-lemmer. «Ønsker du at den rød-grønne regjeringen skal fortsette, eller vil du ha en ny regjering etter valget», var medlemmene spurt om. 38 % svarte rødgrønn. 50 % svarte «en ny regjering».

Fellesforbundets medlemsblad var åpenbart ute etter å se hvor mange av deres medlemmer som støttet en borgerlig regjering, men det var jo ikke det de spurte om. Mange av de spurte kan jo for eksempel ha ønsket seg en ren Arbeiderpartire-gjering, eller kanskje en sentrums-regjering. Med så uklare alternativer er det i grunn en veldig god oppslut-ning, når 38 % foretrakk en fortsatt rødgrønn regjering framfor alt annet.

Avisa Nationen prøver seg måned-lig på å si noe om hvilken regjering velgerne vil ha. Men også her har de valgt en måling som gir liten infor-masjon om hva velgerne egentlig vil, og som kan feiltolkes på flere vis. «Hvilket eller hvilke partier vil du

helst at skal danne regjering etter valget», spørres folk om. Deretter markerer de hvilke partier den opp-ringte nevner. Hvis totalt 4 % av de spurte har svart både Ap, Sp og SV, tolker de det dithen at bare 4 % ønsker en rødgrønn regjering.

Her er det flere ting som kan gå galt. For det første er det faktisk ganske få av velgerne som har et forhold til hvilke partier som er i regjering. Mange vet om noen. Kanskje vet de at regjeringen ledes av Jens Stol-tenberg. Men at det er tre partier og hvilke de er, det er det færre som vet. For det andre er det mange som kanskje primært ønsker en regjering som består av kun sitt eget parti – uten at det betyr at de ikke vil ha en konstellasjon av flere. Å si at bare 4 % ønsker en rødgrønn regjering er det i hvert fall ikke hold for.

Mitt siste eksempel i denne omgan-gen, er der journalisten leser noe helt annet ut av spørsmålet, enn det det faktisk sier. Her har jeg hentet enda et eksempel fra Dagsavisen: «Bare én av ti mener velferdstjenes-tene er blitt bedre under de rød-grønne!», skrev avisa. Problemet var bare at de spurte aldri hadde fått

muligheten til å mene noe om hvor-vidt tjenestene faktisk var blitt bedre eller dårligere. Spørsmålet de hadde fått, var hvorvidt de hadde fått økt eller redusert tro på at de offentlige leverer tjenestene de har behov for. Om man har økt tiltro til levering av tjenester, er ikke det samme som om man mener at tjenestene er blitt bedre eller dårligere. Denne måten å tolke ting på er det mye av.

Å stille spørsmål med for mange premisser i spørsmålsstillingen, og spørsmål der det i grunn bare er ett bestemt svar man kan gi, er det også mye av. Eksempler på det kan være: «vil du at flere private skal bidra i helsetjenestene dersom det gir bedre tjenester?». Selvsagt er sva-ret på dette ja. Men det betyr jo ikke at den som blir spurt ønsker seg privatisering. Man vet jo ikke om vedkommende mener at det blir bedre med private – det fikk de jo aldri muligheten til å si noe om.

Inn mot valgkampen vil det komme en rekke meningsmålinger og under-søkelser. Les dem med interesse, men husk at mange av dem vil være meningsløse målinger.

MÅLINGER: Mange menings- målinger kan misbrukes og feiltolkes. Dette er en faksi-mile fra Rana Blad 20. desember 2012.

10 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

NYTT PÅ NETT

mitt Arbeiderparti.no

@Arbeiderpartiet Sentralstyret er samla for å legge planene for

valgkampen. Vi vil ta #norgevidere i #firenyeår – vil du?

@eskilpedersen @jensstolten-berg og sentralstyret i @arbei-

derpartiet feirer Helga Pedersen sin 40-årsdag!

@prabbie Klar for å bli skolert! #4nyeår #norgevidere #auf

#arbeiderpartiet

@HaraldJacobsen Politikk handler om å velge. Siden vi

valgte å beholde formuesskatten, men gjøre den mer rettferdig, har vi hatt 85 mrd. mer til velferd.

@RobinKass NRK lørdag ville Erna finansiere alle privatsyke-

hus. I #aktuelt lover Erna skattekutt til de rikeste Da blir lite igjen til statlige sykehus

@odaamanda Helt enig med @trond_giske: Det finnes ikke

noe viktigere yrke i Norge enn de som legger grunnlaget for neste genera-sjons læring #Bratteli2013

@lailagustavsen Fantastisk stemning og kamphumør på

#apkandidat13 @Arbeiderpartiet er klare til valgkamp og til å ta #norgevi-dere

Om vannkraftressursene Når man ikke kan snu vinden, får man snu kappen. Høyre har nå valgt å begrave sin politikk for eierskap til vannkraftressursene i Norge. Dette er en seier for Arbeiderpartiet, Sp og SV som sammen har utviklet dagens eier-skapsmodell i regjering, men også til fornuften, skriver statssekretær Per Rune Henriksen på per-rune.mittap.no.

Individuelle løsninger, ikke ensrettingLediggang er roten til alt ondt. Ekstra ille er det når ungdom blir gående ledig uten noe å ta seg til. Derfor er innsats for ungdom et område der regjeringen har gjort mye, skriver stortingsrepre-sentant Anette Trettebergstuen på hedmark.arbeiderparti.no.

Jens Stoltenberg13.01.2013

Flott vinterdag i Nordmarka. Tok turen til Kikut sammen med Jonas Gahr Støre.

Arbeiderpartiet29.01.2013

– Det Stein Erik Hagen sier er en kakse-skatt, er egentlig en skattelette på 14 milli-arder kroner, sier Finansminister Sigbjørn Johnsen. Dersom formuesskatten fjernes vil 162 av landets 1000 rikeste betale min-dre enn 100 000 kroner i skatt.

Hadia Tajik14.01.2013

Møte med fungerande ordførar i Kristian-sund, Line Hoem, om lokale kulturplanar. Bra dame! Ser fram til å vitje Operafestve-kene i Kristiansund.

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 11

TEKST: Øyvind G. Wennesland

Arbeiderpartiet skal være til å kjenne igjen, med arbeid til alle som jobb nummer en. Det blir et program som fornyer og forsterker den norske modellen, og som sikrer fortsatt små forskjeller og like muligheter for alle.

Morgendagens arbeidsplasser. De neste fire åra skal vi skape morgendagens arbeidsplasser. Av de over 330 000 arbeidsplassene som er skapt siden flertallregjeringen tok over i 2005, er to av tre i privat sektor. I framtida skal vi fortsatt legge til rette for at det er enkelt å skape sin egen arbeidsplass og ansette flere. En aktiv nærings-politikk, forenkling og mindre byråkrati er blant de viktigste verktøyene. Og vi må alltid sikre trygg økonomisk styring.

Et anstendig arbeidsliv, med sterke og ansvarlige organisasjoner, er viktig for at vi skal kunne bevare et produktivt og konkurranse-dyktig arbeidsliv i Norge. I programmet vil Arbei-derpartiet sørge for at vi har de nødvendige verktøyene for å møte nye utfordringer i arbeidslivet, som sosial dumping og arbeids-innvandring.

Kunnskap. Menneskene er vår viktigste ressurs. Derfor må vi satse på kunnskap. Da må vi satse tidlig. Arbeiderpartiet vil satse på mer kunnskap i barnehagene, mer kunnskap i skolen og mer forskning. Vi gir et løfte til elevene om at de skal ha nødvendig kunnskaper i lesing, skriving og regning. Elevene som trenger ekstra hjelp skal få det raskt, uten at lærene møter unødvendig byråkrati.

Slik skal vi ta Norge videre På landsmøtet i april skal

Arbeiderpartiets program

og visjoner for framtida

diskuteres og vedtas. Det

kommer til å være et pro-

gram for framtidas Norge,

morgendagens løsninger.

Helse. Sosialdemokratiet har lange tradisjoner for å satse på folkehelse. Det viktigste målet med helsepolitikken er at ingen skal bli syke. Derfor er folkehelse og forebygging viktig. Ny teknologi og nye løsninger gjør at stadig flere sykdommer kan behandles, og sikrer bedre omsorg til mange eldre. God omsorg gir frihet til flere eldre, og mulighet for å bo hjemme lenger for de som ønsker det.

Et trygt samfunn der alle bidrar. Arbeidslinja er grunnleggende for Arbeiderpartiets velferds-politikk. Alle som har mulighet skal kunne bidra til fellesskapet. Det krever at de som har mest skal bidra mer, blant annet ved å betale formu-esskatt. Frivillig sektor skal samarbeide tet-tere med det offentlige for å løse framtidas velferdsoppgaver.

12 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

Det gode livet i byenEn langt mer aktiv boligpolitikk enn i dag, fortet-ting i bysentrene, aktiv kriminalitetsforebyg-ging, integreringstiltak og sosial utjevning er hovedpilarene i Arbeiderpartiets program for å skape det gode livet i byen.

Programkomiteen legger fram en rekke for-slag som sammen skal skape det gode liv i byen. Programkomitémedlem Cecilie Bjelland er opp-tatt av mangfoldet, og at utveksling av erfarin-ger mellom kulturer gjør Norge som nasjon bedre rustet til å fungere i et globalt fellesskap.

– I tillegg til de fysiske møtestedene, er det viktig å utvikle kulturlivet og det frivillige organi-sasjonslivet, ikke minst idretten, der ulike sosia-le lag og innbyggere med ulik etnisk bakgrunn møtes og er sammen, sier Bjelland til Stavanger Aftenblad.

Vil stoppe bidrag til bortførte barn De som bortfører barn til utlandet, bør kunne fratas kontantstøtte og bidrag fra den andre forelderen, mener programkomiteen.

Ifølge TV 2 har rundt 400 norske foreldre måttet sende penger til barnebortførere i såkal-te lavkostland.

– Det er helt urimelig at den ene parten kan stikke av med ungen og likevel få betalt sitt livs-opphold, sier Helga Pedersen til TV2.

Vil øke statusen til lærlingeneArbeiderpartiet vil øke statusen til lærlinger gjennom å gi dem studentstatus i forbindelse med rabattordninger.

– Det handler om at det skal være like ordnin-ger for de som er elever på allmennfag og de som er lærlinger. Det er det ikke i dag, sier AUF-leder Eskil Pedersen til ANB.

Han mener det er et viktig prinsipp å sidestille skoleelever, studenter og lærlinger når det gjel-der rabattordninger.

Får ikke karakter ved høyt fraværProgramkomiteen går inn for krav til nærvær for at elevene skal få karakterer.

Fram til 2009 var det en maksgrense på 20 prosent fravær i fag for å kunne gi karakter. Helga Pedersen mener det er gode argumenter for å gjeninnføre en grense.

– Vi må kunne forvente at elever er til stede i timene for å få karakterer. Men det skal være klare forventninger om deltakelse og tydelige regler for hvordan dette skal gjennomføres, sier Pedersen til Nordlys.

Slik skal vi ta Norge videre

Bygge landet videre. Vi skal fortsette tidenes samferdselsløft. Verdiskapingen og boset-tingen i distriktene er avhengig av det. Skal vi løse framtidas klimaløft må vi satse på kol-lektivløsninger, særlig i byene.

For at flere skal kunne få bo i egen bolig, vil vi føre en aktiv boligpolitikk. Det må bygges flere boliger. Da må det bli enklere, og gå ras-

kere, å bygge.

Vi tar Norge videre. Valget står om hvilken retning Norge skal gå i. Programmet er vår visjon for framtida og de neste fire årene. Sammen skal vi ta Norge videre.

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 13

– Vi presenterer et parti-

program for framtida, med

store ambisjoner for Norge.

Programmet skal svare på

behovene og utfordringene

folk møter i hverdagen sin,

sier Helga Pedersen, leder

av programkomiteen.

TEKST: Marte Ingul FOTO: Anders Vanderloock/NTB Scanpix

I 2012 ble vi fem millioner nordmenn. Om bare 17 år vil vi øke med ytterligere en million innbyg-gere. Vi må planlegge for disse endringene, med mål om et mer rettferdig Norge som gir alle frihet og muligheter. 12. februar ble Arbeiderpartiets forslag til partiprogram som skal ta Norge vide-re presentert.

Tar Norge videre. – Det blir et framtidsrettet program med store ambisjoner for Norge. Det er et program som danner grunnlaget for å ta Norge videre, i en tid med eurokrise, rekordstor befolk-ningsvekst, en rivende teknologisk utvikling og stadig større kunnskapskrav, sier Pedersen.

Hun lover at det blir et gjenkjennelig Arbei-derpartiprogram, som vitner om at vi forstår alvoret vi nå skal inn i fram mot valgdagen i sep-tember.

– Vi prioriterer kunnskapsskolen, morgendagens arbeidsplasser, et bedre helsevesen og en styrket eldreomsorg, sammen med tidenes løft for vei, bane og boligbygging, sier Pedersen, og understreker viktigheten av å stake ut retningen for Norge, og av å ha de beste svarene for morgendagen.

– Trygg økonomisk styring med handlingsre-gelen er forutsetningen for et trygt og rettferdig Norge.

Pedersen trekker fram viktigheten av et anstendig arbeidsliv og fokus på forenkling for arbeidsgivere og arbeidstakere.

– Vi skal modernisere Norge, og legge til rette for å skape morgendagens arbeidsplasser. Sam-tidig er vi krystallklare på viktigheten av et anstendig arbeidsliv, legger hun til.

– Vi forbereder Norge for framtida

Kunnskap. Pedersen mener kunnskap er den viktigste forutsetningen for å vinne framtida.

– Vi må foredle våre menneskelige ressurser slik vi har perfeksjonert foredlingen av naturres-sursene våre.

Hun trekker fram lese-skrive-regne-løft, to ekstra mattetimer i ungdomsskolen og et lærer-løft som tre viktige kunnskapsforslag.

– I årene framover trenger Norge flere tusen gode ingeniører og fagarbeidere. Derfor må vi som ansvarlige politikere fokusere på løsninger som trekker i den retningen.

Bygger landet videre. Programkomitélederen vil også bygge ut veier og jernbane over hele

landet, og signaliserer et taktskifte i boligbyg-gingen.

– Vi vil styrke Husbankens rolle og startlån-ordningen slik at flere unge kan få lån til etable-ring i egen bolig. Så må vi sette klare mål for boligbyggingen, sier Pedersen, og understreker viktigheten av også å investere i folks helse før man blir alvorlig syk.

– Å satse på folkehelse er å satse på framtida. Her spiller lokalsamfunnet en viktig rolle, sammen med frivillige organisasjoner, idretten, skole og barnehage, helsestasjoner og frisklivssentraler.

Arbeiderpartiet vil også sørge for elektronisk informasjonsflyt og rapportering i alle deler av helsevesenet.

14 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

– Vi forbereder Norge for framtida

– Derfor foreslår vi å endre loven og sørge for at du som pasient får elektronisk tilgang til din egen journal, sier hun.

– Framtidens omsorgsarbeidere må være i stand til å ta i bruk ny teknologi. På den måten kan tid bli frigjort, slik at de kan prate enda mer med de eldre, sier Pedersen, og trekker frem viktigheten av rekruttering til sektoren.

Hun vil ha flere gutter inn i omsorgsyrkene, og foreslår å innføre ordningen med tilleggspo-eng til disse studiene.

Gjør din plikt. Programkomiteens leder under-streker også viktigheten av å bidra. Arbeiderpar-tiet har alltid vært og skal alltid være tydelige på

vårt verdigrunnlag: det finnes både rettigheter og plikter knyttet til det å være norsk.

– Derfor forsterker vi arbeidslinja, og trapper opp kampen mot trygdeeksport og trygdesvin-del, sier Pedersen.

Og det er ikke bare vanlige lønnsmottakere som skal bidra, men også Norges rikeste.

– I et trygt og rettferdig Norge kan vi ikke ha nullskatteytere. Derfor skal vi ha et rettferdig skattesystem hvor formuesskatt for de aller rikeste er en del av dette systemet.

Frivillighet. Pedersen løfter også fram frivillig-heten som viktig, og understreker at Arbeider-partiet i enda større grad vil legge til rette for et

tettere samarbeid mellom offentlig sektor og de frivillige organisasjonene.

– Mange har det godt, men det betyr ikke at alt er bra. Norge går i riktig retning, men vi skal videre. Norge er inne i en av sine sterkeste vekst-perioder i moderne tid.

– Det er ikke kommet av seg selv, men mulig-gjort av politiske valg. Vi skal være stolte av vår norske samfunnsmodell, legger hun til.

Nå blir den norske modellen utfordret av det blåeste regjeringsalternativet i vår historie.

– Høyre og Frp vil danne regjering og ta landet i en helt annen retning. De ønsker et annet Norge. Mye står på spill, men vi skal klare det sammen, avslutter Pedersen.

LANSERING: Helga Pedersen, leder av Arbeiderpar-tiets programkomité, lanserer programmet som danner grunnlaget for å ta Norge videre.

«Det blir et framtids-rettet program med store ambisjoner for Norge.»

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 15

TEKST: Siril K. Herseth og Mari Brenli

FOTO: Adrian Nøttestad

– Framtidsverkstedet har vært et effektivt verk-tøy til å aktivisere medlemmene, og har vært spe-sielt viktig for å engasjere nye medlemmer med å skape ny politikk, sier Karin Yrvin, som har hatt ansvar for planleggingen av Framtidsverkstedene.

Det har blitt holdt både i seniorlag og AUF-lag, i bostedslag og regioner.

– De som har deltatt i verkstedene represen-terer en bredde i Arbeiderpartiet. Det har vært nyinnmeldte medlemmer og medlemmer som har vært med lenge. Det har vært kvinner og menn, unge og gamle og med ulik etnisk bak-grunn. De som har deltatt har gjort det med engasjement, entusiasme, med en god porsjon kreativitet og framtidsvilje, sier Yrvin.

Velferd og klima. Grasrota har løftet fram blant annet internasjonalt samarbeid i klimapolitikken, og diskutert at fulle og faste stillinger skal være utgangspunktet i arbeidslivet. Finansiering av velferdssamfunnet og klima har vært blant hoveddebattene på Framtidsverkstedene. Amal Abdinur er en av dem som har vært på Framtids-verksted og diskutert klima.

– Vi snakket blant annet om hva konsekven-sene vil være hvis passasjen ved Nordpolen smel-ter helt bort. Det ble nevnt alt fra at fokuset blir flyttet fra Oslo til Finnmark, til at det vil kunne bli konflikter med stormakter som Kina, siden det er uklart hvem som eier hva, sier Abdinur, som synes det er flott at Arbeiderpartiet trakk fram klima som ett av hovedtemaene for disku-sjon.

Hun synes Framtidsverkstedet hørtes veldig spennende ut, og hadde lyst til å se hvordan det fungerte i praksis.

– Det var veldig oversiktlig, og de gjorde det lett å se hva konsekvensene blir med de ulike alternativene. Jeg håper at ved å gjøre ting som dette, blir man bedre forberedt på hva som kom-mer. Vi må allerede nå tenke på gode løsninger for framtida, det kan ikke vente, sier Abdinur.

Bygge mer. Partiorganisasjonen har også vært opptatt av at vi må bygge landet videre. Aksel Braanen Sterri har deltatt på Framtidsverksted, og for ham er det å bygge nok boliger en viktig framtidssak.

– Stadig flere unge sliter med å komme inn i boligmarkedet. Hovedproblemet med den norske boligpolitikken er at det bygges for lite, samtidig

som skattepolitikken bidrar til å øke framfor å dempe problemene, sier Braanen Sterri.

En utfordring kan være at man blir for opptatt av politikken fra dag til dag, og at man dermed glemmer å tenke langsiktig.

– Framtidsverkstedet synes jeg var en fin måte å få folk til å se hvilke store trender man står overfor, og å tenke mer kreativt. Kanskje spesielt når det gjelder bolig blir det veldig syn-lig – hvordan vil det se ut i 2029 om vi ikke tar grep i dag? Vi ser en prisgalopp som vi åpenbart må dempe, mener Braanen Sterri.

Han synes tanken bak Framtidsverkstedet er veldig kul, og mener at dette er noe Arbeiderpar-tiet bør gjøre mer av.

– Utfordringen blir å ta konsekvensene av alle de gode ideene og tankene som kommer fram. Dette må føre til nytenkning, ellers blir poenget borte. Jeg synes Framtidsverkstedet bør være en fast del av alle programprosesser, sier han.

Over hele landet har det vært arrangert Framtidsverksted

hvor veien videre for Norge og partiet er blitt diskutert.

FRAMTID: Framtidsverkstedene har vært spesielt viktig for å engasjere nye medlemmer med å skape ny politikk, mener Karin Yrvin, som her presenterer funnene fra Framtidsverkstedet på Arbeiderpartiets programkonferanse.

Framtidsverkstedene har tatt Arbeiderpartiet videre

› Framtidsverkstedene tar utgangs-punkt i det norske samfunn, og Arbeiderpartiets historiske røtter.

› Gjennom fiktive personer stilles essensielle spørsmål fram mot 2029.

› Framtidsverkstedene bygger på scenariotankegangen.

16 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

TEKST: Bjørn Tore Hansen FOTO: Adrian Nøttestad/Privat

Marit Dromnes Seierstad er en av dem som bidro. Da vi snakker med Seierstad, har hun akkurat fått en telefon fra Hadia Tajik, som ledet programarbeidet om framtidens velferdssamfunn, om at hennes innspill er foreslått tatt inn i det nye partiprogrammet.

– Jeg hadde ikke akkurat for-ventet meg det, jeg ble litt overraska, sier Marit Dromnes Seierstad.

Seierstad er også invitert til Arbeiderpartiets landsmøte i april, som takk for innspillet.

– Det var veldig morsomt. Det er jo fint å bli hørt, og det er flott at det hjelper å si ifra.

Det var gjennom den nå avsluttede program-debatten på Dittforslag.no Seierstad leverte sitt innspill til programprosessen. På nettsiden kunne alle skrive et eget forslag på 140 tegn, og trykke «viktig» eller «ikke viktig» på andres forslag.

Vil ha mer forebygging. Seierstad, som til dag-lig jobber som helsesøster i ungdomsskolen, fikk god respons på sitt forslag «Økt satsing på fore-byggende/helsefremmende arbeid! Økt tilgjen-gelighet til gratis, lavterskel helsetilbud. Mer helsesøsterressurs i skolene!»

– Jeg føler vi bruker mye tid på brannslukking, og lite tid på forebygging. Den tiden ungdommen vokser opp i kan være vanskelig, og det stilles mange krav. Ungdommen er den viktigste res-sursen i samfunnet, , og dem må vi ta vare på, forteller Seierstad.

– At vi får dra nytte av så dyktige og engasjerte ressurser som Marit, viser hvor viktig og bra det er med så brede prosesser som Arbeiderpartiets programarbeid har vært, sier Tajik, som forteller at forebygging er en sentral del i det nye parti-programmet.

– I tillegg vil vi at alle elever fra 8. trinn til tredje klasse i videregående skal få bedre tilgang til helsesøster, forteller Tajik.

Brede debatter gir den beste politikken. Ditt-forslag.no har trolig vært den bredeste politiske debatten i norsk historie.

På det halve året det var mulig å bidra med innspill, kom det inn hele 2000 politiske forslag, og 40 000 stemmer. For Arbeiderpartiets med-lemmer var det også mulig å delta i diskusjoner på blogginnlegg i etterkant. De beste forslagene ble så tatt med inn i programkomiteens disku-sjoner.

– Ved å ta i bruk gode løsninger på nettet, ga vi flere mulighet til å delta. Det er gjennom bred deltakelse og aktivt grasrotengasjement vi får den beste politikken, sier Tajik.

Politikk fra grasrotaDa Arbeiderpartiet åpnet opp programprosessen også på

nett via Dittforslag.no, kom det mange gode innspill.

BREDT: Hadia Tajik er opptatt av å ha brede politiske debatter.

Marit Dromnes Seierstad

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 17

TEKST: Mari Brenli FOTO: Bernt Sønvisen

Det er isende kaldt i hovedstaden, men en gjeng blide damer trosser kulda for å bli fotografert ved noe de alle bryr seg om – sjøen.

For stortingsrepresentant Else-May Botten fra Møre og Romsdal var det selvsagt at hun skulle konsentrere seg litt ekstra om kysten i forbin-delse med programarbeidet. Hun mener kysten har vært et forsømt område, der vi ikke har fått til det vi har ønsket. Det gjelder blant annet det å få flere biler fra land og over til sjøen.

Kampanje. Fra land til sjø het også kampanjen hennes, en kampanje som har sendt henne ut på en omfattende «turné» langs hele kysten.

– Det tok tid å gjøre kampanjen kjent, men etter hvert fikk jeg inn vanvittig mange forslag i alle varianter. Folk skjønte at vi mente alvor med vårt ønske om å få innspill, sier Botten, og roser alle som stilte opp på møter.

Noen av dem Botten fikk innspill fra, møttes nylig i Oslo.

– For oss er ingenting bedre enn å bli tatt med på råd. Det har lenge vært tverrpolitisk enighet om at noe må gjøres, men det har gått sakte. Else-May har løftet dette opp på et nytt nivå, noe vi er strålende fornøyd med, sier Hege Solbakken, leder i Maritimt Forum.

På dagsorden. Også Solveig Røkenes, daglig leder i Maritimt Forum Haugalandet og Sunnhordland, og Susanne Rislå Andersen, daglig leder i Maritimt Forum Bergensregionen, er glad for at kysten har blitt satt på den politiske dagsorden.

– Det har vært bra å ha en så ivrig enkeltper-son til å dra det hele i gang. Jeg tror det å sette seg ned sammen og snakke med hverandre har vært nyttig for flere aktører, sier Rislå Andersen.

– Kompetanse blir hentet fra flere steder, og problemstillingene blir sett og hørt fra ulike hold. Prosessen er viktig, og på denne måten blir poli-tikken best, mener Røkenes.

De synes Botten er tøff som har satt seg i en utsatt posisjon.

– Det trigger næringen å bli utfordret på løsnin-ger og forbedringspunkter. Hun har tatt tak i situa-sjonen. Men det er klart dette skaper forventinger til Arbeiderpartiet i tida framover, sier Røkenes.

Botten er klar ovver fallhøyden, og mener det er viktig å nyttiggjøre alle de gode innspillene.

– Vi må utfordre hverandre. Vi skal gjøre vår del, og det må også aktørene langs kysten, sier Botten, som understreker at hun har en sterk fellesfølelse.

– Viljen og evnen er der, og jeg har tro på at vi klarer dette sammen. Dette er en sak som er viktig for samfunnet som helhet, for blant annet trafikksikkerhet og miljø. Vi må få vekk lastebilene fra veien, og få ordnet logistikken slik at flere velger sjøveien.

Blir hørt. En annen som nylig møtte igjen en aktør som kom med innspill i programproses-

sen, er Bente Elin Lilleøkseth, medlem av komi-teen og ordfører i Løten kommune i Hedmark. I høst hadde hun, sammen med fornyingsmi-nister Rigmor Aasrud, samråd med flere skogaktører i Innlandet. Blant dem var Arne Erik Myhre, allmenningsbestyrer i Løiten almenning. Lilleøkseth mener det er helt uvurderlig å møte folk der ute, for å få råd. Myhre synes det er positivt å få bidra i Arbeiderpartiets program-prosess.

Har lyttet til stemmer fra hele landetI løpet av det siste drøye året har medlemmene av

programkomiteen møtt hundrevis av mennesker for

å få innspill til programmet. Vi møtte noen av dem igjen,

for å høre hva de tenker om å ha bidratt til Arbeider-

partiets nye program.

SKOG: Arne Erik Myhre, allmenningsbestyrer i Løiten almenning, sammen med Bente Elin Lilleøkseth.

FRA LAND TIL SJØ: Stortingsrepresentant Else-May Botten med representanter fra Maritimt Forum. Fra venstre: Hege Solbakken, leder i Maritimt Forum, Else-May Botten, Susanne Rislå Andersen, daglig leder i Maritimt Forum Bergens- regionen, og Solveig Røkenes, daglig leder i Maritimt Forum Haugalandet og Sunnhordland.

18 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

Har lyttet til stemmer fra hele landet

– Det er prisverdig at vi får muligheten til å få fram de tingene vi tror på, og som er viktig for oss. Vi føler vi blir hørt, noe som selvfølgelig er veldig verdifullt.

Samferdsel viktig. Fra allmenningen trekker Lilleøkseth spesielt fram innspill i forbindelse med samferdsel, og forskning og innovasjon som nyt-tige.

– For oss har det vært viktig å signalisere at samferdsel har stor betydning for industrien vår.

Det gjelder både vei og bane, sier Myhre.

Skogbruket er under press. Prisene har gått ned, som følge av et pressa marked i Europa. Det er stor usikkerhet i treindustrien, også på Løten. For Myhre er det derfor viktig å tenke på forskning og innovasjon.

– Situasjonen for industrien er ganske dra-matisk. Da må vi tenke kreativt, og satse på utdanning og utvikling. Alt du kan lage med olje,

kan du også lage med tre. Men tre er jo mye mer klimavennlig, sier Myhre.

Forskning. I programforslaget signaliserer Arbei-derpartiet at vi må satse på forskning og nyska-ping innenfor trebaserte næringer.

– Det handler om å bygge opp kompetanse, og å være kloke nok, tidlig nok. Ikke minst hand-ler det om å ta vare på de gode forskningsmiljø-ene vi har, sier Lilleøkseth.

FRA LAND TIL SJØ: Stortingsrepresentant Else-May Botten med representanter fra Maritimt Forum. Fra venstre: Hege Solbakken, leder i Maritimt Forum, Else-May Botten, Susanne Rislå Andersen, daglig leder i Maritimt Forum Bergens- regionen, og Solveig Røkenes, daglig leder i Maritimt Forum Haugalandet og Sunnhordland.

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 19

20 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

130 mennesker. Tre dager. Skolering,

sosialisering og praktisk øving.

Arbeiderpartiets topp- og ungdoms-

kandidater var nylig samlet på Sør-

marka for å ruste seg til valgkamp.

TEKST: Siril K. Herseth, Bjørn Tore Hansen og Mari Brenli

FOTO: Daniel Sannum Lauten og Adrian Nøttestad

Klar for valgkamp

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 21

Kandidatskoleringen ble startet med innledning på Stortinget fra partileder Jens Stoltenberg. Han snakket om retningsvalg, og viste til at den rød-grønne regjeringen har oppnådd gode resultater.

– Vi har levert på blant annet utdanning, sam-ferdsel, arbeidsliv, helse og omsorg. Det skal vi fortsette med, sa Stoltenberg.

Strekker oss videre. Han viste til at det er eta-blert 330 000 nye arbeidsplasser siden 2005, til forenkling og fornying innenfor næringslivet, industrien og helsevesenet. Videre viste Stol-tenberg til Høyresidens lave ambisjoner på sam-ferdsel hvor de ikke innfridde egne lovnader da de var i regjering.

– Arbeiderpartiet, Sp og SV har imidlertid gitt langt høyere lovnader enn tidligere regjeringer, og har klart å innfri disse, sa Stoltenberg.

Skolering. På Sørmarka fikk kandidatene disku-tere blant annet helsepolitikk med helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre, økonomisk

politikk med finansminister Sigbjørn Johnsen, og arbeidslivspolitikk med arbeidsminister Anni-ken Huitfeldt. Det var innledninger fra blant andre partisekretær Raymond Johansen og nestleder Helga Pedersen.

– Arbeiderpartiet er et parti som opp gjennom historien har vært gode på å styre, og til å finne politiske løsninger. Mange regner med oss, og stoler på at vi skal klare det nok en gang. For oss er det grunnleggende at vi aldri skal glemme hvem vi representerer. Vi skal sikre at alle blir løftet inn, at alle blir tatt vare på og gitt muligheter. Vi er partiet for de mange, og ikke for de få, sa Peder-sen.

Også vår viktigste alliansepartner, AUF, kom med innspill til valgkampen.

– Vi gleder oss utrolig mye til valgkampen, og skal selvfølgelig gi alt. Det er en kjent sak at AUF er det beste valgkampmaskineriet. Jeg oppfor-drer Arbeiderpartiet over hele landet til å inkludere de lokale AUFerne i planleggingen av valgkampen, sa Marianne Wilhelmsen, generalsekretær i AUF.

1

2

3 4

22 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

– Det beste er energien og

påfyllet vi har fått for å vinne

valget, sier Kristine Halling-

stad, ungdomskandidat i

Aust-Agder.

– Som kandidat kan man bli for opptatt av enkelt-saker. Av og til trenger vi å få det overordnede bildet. Det fikk vi her, med fokus på hva vi har gjort og hva skal vi gjøre, forteller Hallingstad.

Kunnskap. Hun deltok på skoleringsdelen om kunnskap, og mener satsingen på lærere er det viktigste regjeringen har gjort innenfor området. – Det er kjempeviktig at vi har fått 6000 flere lærere, men også at vi hever kvaliteten på lærer-utdanningen. Det er en stor del av det som har gjort at vi har klart å få framgang i skolen, sier Hallingstad.

Hun trekker fram at de samme tingene er viktige i Aust-Agder som i resten av landet. – Folk i Aust-Agder må som resten av landet velge mellom Erna Solberg og Jens Stoltenberg. Vi skal vinne ved å synliggjøre det vi har gjort og det vi skal gjøre, og trekke fram hvordan folk i Aust-Agder får det med en fortsatt rødgrønn regjering, forteller Hallingstad, som gleder seg til valgkamp. – Nå skal jeg hjem å lese meg opp, så er jeg klar! Lærerikt. – Jeg er kjempefornøyd! Det er artig å møte så mange engasjerte folk. Det lyser av øynene, alle er klare, nå skal vi starte en skikke-

lig valgkamp, sier Sigmund Steinnes, tredjekan-didat i Troms.Han peker ut Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støres innledninger som sine favoritter fra sko-leringen.

– Det var fantastisk bra. Samlingen har vært inspirerende, og ikke minst lærerik, forteller Steinnes.

Retningsvalg. Troms-kandidaten mener å for-svare det gode offentlige helsevesenet mot storstilt privatisering og profittjag blir en viktig sak i valgkampen.

– Det som er utfordringen, er at hvis Høyre og Frp kommer til makta, så lar de private aktø-rer få sugerør inn i norsk helsevesen. Det er der retningsvalget går, sånn kan det ikke være. Vi må få fram forskjellene.

– Kampen i Troms kommer til å stå om tred-jemandatet. Vi legger opp til en skikkelig valg-kamp, og skal kjøre knalltøft. I fellesskap skal vi overbevise velgerne i Troms om å velge Arbei-derpartiet, sier Steinnes.

Fornøyde kandidater

1 KANDIDATER: Alle stortingskandidatene, fylkessekretærer og kampanjekurs samlet på Sørmarka.

2 PARTIPROGRAM: Helga Pedersen innleder om det nye partiprogrammet.

3 HELSE: Jonas Gahr Støre ledet gruppa «Helse og omsorg» på kandidatskoleringa.

4 RETNINGSVALG: Partisekretær Raymond Johansen er klar for å stå på døgnet rundt de neste månedene.

5 BLIDE: Martin Kolberg og Helga Pedersen, parlamentarisk nestleder og leder, er fornøyde med kandidatskoleringa.

6 ØKONOMI: Sigbjørn Johnsen snakker enga-sjert om Trygg økonomisk styring.

7 ARBEID: Anniken Huitfeldt ledet gruppa «Arbeidsliv», og hadde konsentrerte tilhørere.

AUST-AGDER: Kristine Hallingstad, er 4. kandidat, og ungdomskandidat, (og ungdomskandidat) fra Aust-Agder.

TROMS: Sigmund Steinnes, 3. kandidat fra Troms.

5

6

7

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 23

DEBATTMed Sammen prøver vi nå å bygge bedre bro mellom internett og medlemsbladet. Har du noe på hjertet som du ønsker å få trykket her, eller har andre innspill? Send e-post til sammen@arbeiderpartiet.no. Du kan også lese medlemsbladet og kommentere artiklene på sammen.mittarbeiderparti.no.

Vi ser det i rikspressen hver eneste dag: Partilederne fra opposisjons-partiene henvender seg til velgerne, og forsøker å selge en tanke om at nye ansikter i regjeringskontorene vil forandre Norge. De vil videreføre alt som er godt med samfunnet vi setter pris på i dag, men – tilsyne-latende uten å gi avkall på noe – gjøre alt enda litt bedre. Jeg tror dem på at de står for forandring. Men i hvilken retning vil de ta Norge? I Tromsø har vi etter halvannet år med

mørkeblått styre gjort oss noen erfaringer. Det lover ikke spesielt godt for et Norge styrt av Høyre og Fremskrittspartiet i tospann.

Etter 12 år med rødgrønt flertall i Tromsø, vant Høyre og Frp valget i 2011. Dette første året har en mør-keblå ledelse brukt til å forberede kommunen på store endringer.

Det første som skjedde etter valget, var innføringen av nytt styringssys-tem. Arbeiderpartiet støttet overgan-gen fra formannskapsmodell til kom-munal parlamentarisme, basert på et prinsipielt vedtak fattet før valget. Ved

innføringen gjorde imidlertid flertallet flere svært problematiske endringer i reglement og fullmakter. Resultatet av endringene er mangel på faglige anbefalinger i saksfremlegg, mangel på offentlige kunngjøringer og åpen-het i plan- og reguleringssaker og svært omfattende fullmakter til byrå-det. Byrådet har fått så vide fullmak-ter at de, bak lukkede dører, kan pri-vatisere all kommunal virksomhet, uten at kommunestyret får sakene til behandling. Det lyder utrolig, men i Tromsø er dette blitt en realitet.

Åpenhet rundt demokratiske pro-sesser er viktig – også på kommu-

nenivå. Mindre åpenhet om kommu-nale saker er svært problematisk. Tromsø for eksempel, vokser og endres mye. Vi har behov for å bygge mellom 450 og 650 boliger hvert år de neste 15 årene. Vi må ha nye sko-ler og barnehager, vi trenger syke-hjem og vi må bygge veg. Kommunen trenger å utvikle samfunnet til beste for fellesskap, næringsutvikling og livskvalitet, og gode reguleringsløs-ninger krever politisk debatt og engasjement. Det får vi ikke når kom-munen har lukket seg inne.

I 2011 ble Tromsø kåret til Norges mest effektive bykommune. Til

Da de rødgrønne inntok regjerings-kontorene i 2005, arvet vi et skat-tesystem der skattebetalerne ikke skattet etter evne. Flere år med borgerlig styre hadde effektivt sør-get for at de aller rikeste blant oss betalte mindre skatt enn en gjen-nomsnittlig lønnsmottaker.

Skattereformen i 2006 endret dette bildet. For å få et mer progres-sivt skattesystem, altså at skat-teprosenten økes ved et høyere skattegrunnlag, gjorde man omfat-tende endringer. Resultatet av refor-men er at de rikeste bidrar som aldri før. Endringer i formuesskatten er en vesentlig del av forklaringen. Vi hadde formuesskatt under Bonde-vik-regjeringen også, men den traff først og fremst småsparere og pen-sjonister med nedbetalt bolig. Aksje-rabatten sørget effektivt for at dette var en skatt svært få av de mest velbemidlede trengte å bry seg om.

Det bildet er nå snudd på hodet. Økt bunnfradrag gjør at en halv million færre mennesker betaler formues-skatt i dag, mens innstramminger i toppen sørger for at progressivite-ten i skattesystemet er tilbake.

Skattelistene i 2012 ble nok en be-kreftelse på hvor viktig formues-skatten er for å sørge for at skat-tesystemet er rettferdig. I det øver-ste sjiktet er det få som lever av vanlig lønnsinntekt. Uten formues-skatt ville mange av dem endt opp med å betale lite eller ingenting til fellesskapet.

Både Høyre og Fremskrittspartiet har løfter om fjerning av formues-skatten i sine programforslag, sam-tidig som begge partier bedyrer at de ikke vil gjeninnføre nullskatteyt-eren i Norge. Frps Christian Tybring-Gjedde følte på et tidspunkt debat-ten så ubehagelig at han prokla-merte dette budskapet i plakats form fra Stortingets talerstol.

Problemet er at vi ikke får noen svar

på hvordan partiene har tenkt at dette skal skje. I løpet av debatten har Høyre blitt mer og mer uklare. Også fremtidige regjeringspartner Frp har rygget ut av sitt løfte. I løpet av i fjor gikk Høyre og Frp fra å for-svare fjerning av formuesskatten til ikke å ville fjerne den før de hadde funnet ut hvordan de skal sikre at også de rikeste skatter etter evne. Etter hvert ble de bare tause. Både journalister, professorer og skat-teeksperter har hamret på Høyres og Frps dør og krevd at de forklarer hva alternativet til formuesskatt er.

På grunn av manglende svar fra Høyre og Frp, stilte vi spørsmål til Finansdepartementet om hvilke alternativer som finnes til formues-skatten. Svaret var neppe positiv lesing for de blå. Finansdeparte-mentet kan ikke se at det finnes realistiske enkelttiltak som kan gjøre at en unngår uheldige fordelsvirk-ninger og fortsatt sikrer skatt etter evne dersom formuesskatten fjer-nes. Det er alltid mulig å diskutere justeringer for å sørge for at skatten

treffer bedre – det er vi i Arbeider-partiet alltid åpne for – men en avvikling vil ha fordelingskonsekven-ser som det er svært vanskelig å se hvordan man kan kompensere. Finansdepartementets svar viser at det ikke er noe godt alternativ til formuesskatten. Formuesskatten er en av de mest omfordelende skat-tene i Norge, og den sikrer at de rikeste i landet bidrar på lik linje med den jevne skattebetaler.

For Arbeiderpartiet er det vikti-gere med felles velferd enn skat-tekutt. Vi ønsker å ta Norge videre, og da må alle bidra.

Alternativet til formuesskattMarianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson

FOTO

: KZEN

ON

, ISTO

CKP

HO

TO:C

OM

Mørkeblått byråd i TromsøKristin Røymo, gruppeleder Tromsø

24 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

Skoleforfallet i høyrestyrte Bergen er vanskelig å beskrive. Det er omfattende og graverende – unikt i byens skolehistorie.

Bergen huser Norges eldste bar-neskole, Christie Krybbe skole - bygd i 1740. Byen har en skolehis-torie flere hundre år tilbake i tid. Sterke tradisjoner til tross, kom-munen har sviktet elever og lærere. I tredje Mosebok kap.14 advares det mot skadelige effekter av fuktska-der, og det beskrives hvordan de skal saneres. Fuktskadde bygg omtales som spedalske. Utfordringer med fuktskader er altså ikke av nyere dato.

I hjembyen til Erna Solberg har sko-lebyggene etter ti år med høyre-styre fuktskader, og de råtner og forfaller. I skrivende stund er 19 skoler uten godkjent inneklima.

For ett år siden feiret Huseiernes Landsforbund med sjampanje og fyrverkeri at byrådet avviklet eien-

domsskatt på privatboliger og lempet regningen på næringslivet. Ordfører fra Høyre og byråd fra Fremskritts-partiet var hedersgjester hvor man festet; for skattelette fremfor velferd.

Samtidig rullet skandalen opp. Rapporter fra Arbeidstilsynet, Hel-severnetat og SINTEF punkterte den blå ballongen. De dokumenterte hva media, foreldre og Arbeiderpartiet hevdet; skolene i Bergen forfaller. «Det virker som byggeier heller har fokus på å bestride forelagt doku-mentasjon og gjennomføre peri-fere og utsettende tiltak», konklu-derte SINTEF.

Skoleforfallet har, til nå, resultert i stengte bygg og klasserom på Møh-lenpris, Landås, Varden, Nattland, Søreide, Alvøen, Garnes, Minde og Kirkevoll. Hele 3765 elever på disse skolene er berørt. På flere enn fem-ten skoler brukes brakkebygg til undervisning.

Arbeiderpartiet i Bergen er system-kritisk; embetsverket må hånd-heve forskrift om miljørettet helse-vern strengt for å sikre barnas ret-tigheter. Helsevernetaten må være kommunens vaktbikkje. Helsevern-

godkjenning av skolebygg bør tids-begrenses.

«Solen skinner igjen i Bergen. Når de små begynner på skolen, møter de landets beste skole.» Dette er et sitat fra Høyres valgkamp i 2011. Etter ti år med høyrestyre er kon-klusjonen hard, men klinkende klar: Høyre har strødd om seg med løfter og fynd-ord, men ikke evnet å vise handlekraft. Skattekutt er viktigere

enn å gi elever og lærere bedre arbeidsmiljø.

Arbeiderpartiets skoleløfte er å gi statlig støtte til opprusting av sko-lebygg og stenge skoler som ikke er i forsvarlig stand. Det er en invitasjon til nasjonal skoledugnad. Forankret i kommunalt ansvar og statlig støt-te. Utfordringen skal vi lokalpoliti-kere ta. Mottoet er: ruste opp, bygge nytt og vedlikeholde bedre!

tross for dette er privatiseringsi-veren sterk hos de borgerlige. Det mørkeblå flertallet gir uttrykk for at de ønsker å privatisere så mye som mulig av kommunens virksom-het, og de ønsker helst å gjøre det uten å bli unødig plaget av politisk debatt eller motstand. Jordmor-tjeneste, hjemmetjenesten og kjøk-ken/matlaging er tjenestene som står først i rekka. De store interna-sjonale aktørene sitter utålmodig og venter på å få være med å kon-kurrere om å levere kommunale tjenester, eller få hånd om store verdier gjennom barnehagedrift eller levering av hjemmehjelpstje-

nester. Fritt skolevalg er innført og offentlig rangering av skoler, basert på resultater fra nasjonale prøver, har stor betydning for det nye byrå-det.

I tillegg forbereder man arbeidet med å samle barnehagedrift og par-keringsselskap i egne aksjeselskap utenfor Tromsø kommunes drift. Forberedelsene til disse organisa-sjonsendringene er godt i gang. De er outsourcet til eksterne konsulen-ter, og foreløpig holdes tillitsvalgte utenfor. De rødgrønne, Rødt og til-litsvalgte fra de fleste forbund, stil-ler spørsmål om hvorvidt hovedav-

talen brytes i dette innledende arbeidet.

Borgerlig flertall på Stortinget og i norske kommuner kommer til å endre samfunnet vårt. I Tromsø er «åpenhet» viktig i ord, men tilsyne-latende ikke i handling. Nasjonalt snakker Erna Solberg om «det nye Høyre» som om hun har beveget seg mot våre sosialdemokratiske løs-ninger. Den politiske realiteten kom-mer til å bli det stikk motsatte. Det vil bli privatisering, mindre medvirk-ning, lavere lønninger, dårligere pen-sjonsvilkår og mange ressurser brukt til å administrere privatiserin-

gen, og til å betale utbytte til pri-vate, kommersielle aktører, med formål å tjene penger. Kort sagt, en helt annen retning for samfunnet.

I Tromsø ser vi de konkrete konse-kvensene av politikken Høyre og Frp ønsker å føre nasjonalt. Når Erna Solberg og Siv Jensen forsøker å tåkelegge og skjønnmale sitt poli-tiske prosjekt, ta det fra oss som kjenner høyresidens politikk på krop-pen: Erfaringene er ikke gode. Stor-tingsvalget i 2013 blir et viktig ret-ningsvalg for Norge.

Omfattende skoleforfall Pål H. Thorsen, leder for komité for oppvekst i Bergen kommune

FOTO

: SH

OTB

YDAVE/IS

TOCK

PH

OTO

.CO

M

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 25

GRASROTPARTIET

Navn Vervede Fylke

Alle

VervetoppenTotalt i 2012

Fredrik Mellem 72 Oslo

Egil Midtgard 37 Buskerud

Jens Stoltenberg 11 Oslo

Biniam T. Tseggia 10 Møre og Romsdal

Kaja Bast Sørsdal 8 Vestfold

Lasse Weckhorst 7 Hedmark

Tommy Lunaas 7 Akershus

Aina Paulsen Sletner 6 Akershus

Gunhild Johansen 6 Troms

Ingvild H. Hannevold 6 Buskerud

Nils K. Sandtrøen 6 Sør-Trøndelag

Arne Bredeveien 5 Oppland

Finn-Arild Bystrøm 5 Telemark

Jarle Nilsen 5 Rogaland

Katinka R. Sporsem 5 Oslo

Ståle Skjønhaug 5 Buskerud

Jan Erik Arnøy 4 Nordland

Jon S. Andersen 4 Vestfold

Renate Drågen 4 Møre og Romsdal

Roald Kvamme 4 Hordaland

Thor Einar Sparby 4 Hedmark

Vegard G. Wennesland 4 Oslo

Arbeiderpartiet teller ved utgangen av 2012

hele 52 758 medlemmer.

– Jeg er veldig glad for å ha så mange medlemmer med på laget når vi står i startgropa på det som kommer til å bli et spennende og hektisk valg-kampår, sier partisekretær Raymond Johansen.

Mange fortsetter. For ett år siden talte Arbei-derpartiet 55 869 medlemmer, etter en ekstra-ordinær situasjon der nesten 10 000 meldte seg inn i partiet.

– Årets medlemstall er det beste på ti år, om vi ser bort fra det spesielle året 2011. Jeg er glad for at så mange av dem som valgte å melde seg inn i 2001 ønsker å fortsette som medlemmer, sier partisekretæren.

Stort potensial. Vi har som parti et stort potensial for å verve nye medlemmer. Vi har spurt nye medlemmer om hvorfor de ikke har meldt seg inn tidligere, og den vanligste grun-nen er at de rett og slett ikke har fått spørs-målet.

– Har du en venn eller familiemedlem som er interessert i politikk og som sympatiserer med oss, spør om de vil melde seg inn, sier Johansen.

Fram mot det avgjørende retningsvalget vi står overfor, trenger vi alle gode krefter med på laget.

Verv i vei! Dette kan du få om du verver i år.

Etter 2011 der vi fikk nesten 10 000 nye med-lemmer, ser vi at 2012 var et år der vi er til-bake på normalen. Vi kommer derfor til å kjøre noen egne vervekampanjer utover året. Men for hele året har vi følgende vervepremier:

Vinn Ipad. Også i år vil vi trekke ut en Ipad blant de av våre medlemmer som verver ti eller flere nye betalende medlemmer.

Verv tre betalende medlemmer. Du velger selv om du ønsker et flott pledd eller en termokopp.

Beste kommuneparti. Dere får en statsråd eller en fra partiledelsen til å innlede på med-lemsmøte.

Beste fylkesparti. Fylkespartiet med størst prosentvis medlemsvekst vinner en drømme-dag i Oslo med besøk på Stortinget, Statsmi-nisterens kontor og partikontoret.

Nye kontingentrutiner fra 2013 Som vi tidligere har informert om både i Sammen og på kontingentgiroen, legger vi om til fast kon-tingent i 2013. Alle Arbeiderpartiets medlemmer har fått kontingentkrav med frist 31.01.13, uan-sett når kontingenten ble betalt i 2012. Neste kontingentkrav blir ikke sendt ut før i januar 2014. Per i dag er kontingenten 250 kroner for fullt betalende medlemmer, og 125 kroner for halvt betalende.

Vant IpadBlant alle medlemmene som vervet i fjor, har vi trukket ut Anita Ersvær som vinner av en Ipad. Spør venner, familiemedlemmer eller en kollega om de vil være med på laget – du er kanskje den heldige vinneren i 2013.

Gode medlemstall også i 2012

GLAD: Partisekretær Raymond Johansen er glad for å ha så mange medlemmer på laget i valgåret 2013.

FOTO

: BER

NT S

ØN

VISEN

26 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

Lottes replikkLOTTE GREPP KNUTSEN er leder av organisasjonsavdelingen

Jeg vil slå fast følgende: Arbeiderpartiet har en grunnleggende god organisasjonskultur. I Arbeiderpartiet møtes mennesker med ulik bakgrunn, fra ulike steder og i ulik alder med et felles mål: Å få diskutere og påvirke frem-tidens Norge, å møte mennesker med samme samfunnssyn, å vinne valg og å ha det moro.

Vi er en politisk medlemsorganisasjon som skal tåle uenighet og diskusjon, både om verv og politikk. Vi har nulltoleranse for diskriminering og trakassering på noe grunn-lag. Dessverre har vi likevel hatt noen enkelt-saker i 2012 som har vært krevende.

Landsmøtet 2013 får til behandling en organisasjonsuttalelse der vi har forsøkt å formulere partiets organisatoriske verdi-grunnlag. Med utgangspunkt i ordene «pro-fesjonell», «respekt» og «raus» ønsker

utvalget at alle nyvalgte styrer på alle nivåer skal diskutere hvordan de skal styre i tråd med vårt verdigrunnlag. Det er gjennom bevissthet, trygg ledelse og åpen diskusjon vi skal bygge organisasjonskulturen videre. Vi skal fortsatt være Norges største og beste politiske medlemsorganisasjon.

Vi skal selvsagt alltid ha et kritisk blikk på både våre rutiner og våre regelverk. Men i bunn og grunn handler dette om at vi, uan-sett regler og forskrifter, skal oppføre oss ordentlig mot hverandre. Vi skal være for-bilder for hverandre, ta ansvar for hverandre og ta vare på hverandre. Vi skal ha en åpen og inkluderende tone, og møte hverandre med grunnleggende respekt.

På den måten bygger vi laget som skal kjempe for fire nye år.

Fellesskapet

Sosialt kommuneparti– Facebook er en god måte å fronte loka-le saker på, mener Vebjørn Hobbesland i Flekkefjord Arbeiderparti.

– Fordelen med Facebook er at det er lett å komme i kontakt med folk. Vi bruker det til å spre aktivitetene våre og sakene vi er opptatt av, og legger ut bilder av det vi holder på med. Fra fyl-kes- og nasjonalt nivå deler vi viktige saker som blir lagt ut på Vest-Agder Arbeiderparti sin nett-side og Arbeiderpartiet.no, sier Hobbesland.

Han forteller også at Flekkefjord Ap vil begynne å bruke hjemmesidene mer aktivt, blant annet ved å legge ut intervjuer med deres bysty-remedlemmer og stortingskandidater. Hobbes-land føler de får best respons på bildene de leg-ger ut, fra lokale aktiviteter, og infografikkene fra Arbeiderpartiet sentralt. Han har også fram-tidsplanene i orden:

– Vi skal gjøre en lokal vri på flere av de resul-tatene som Ap har presentert nasjonalt. Det er mye vi kan gjøre, og det er bare fantasien som setter grenser!

– Sju fantastiske årEtter nesten 53 år i arbeidslivet, og sju av dem på Statsministerens kontor, gikk statssekretær Svein Fjellheim nylig av med pensjon.

– Vemodig er bare et forsiktig uttrykk. For jeg slutter jo ikke bare i jobben min, jeg slut-ter i arbeidslivet. I nesten 53 år har jeg job-bet, for jeg begynte tidlig, sier Fjellheim, som startet å jobbe som 15-åring.

Han er glad for at han har fått jobbet i sju år ved et fantastisk kontor.

– Det har vært noen utrolig spennende år. I tillegg har jeg fått lov til å jobbe sammen med en av Europas beste statsministre over så lang tid, noe jeg setter veldig stor pris på.

Det er Mette Nord, tidligere nestleder i Fagforbundet, som overtar etter Fjellheim.

– Han er en mann som yter stor respekt, og for meg blir det litt som å hoppe etter Wirkola, sier Nord.

Fjellheim har hatt et spesielt ansvar for å ha nær kontakt med fagbevegelsen. Dette er blant oppgavene Nord nå tar over.

– Vi er det eneste landet i verden med et eget fagligpolitisk regnskap, og dette skal jeg ha ansvar for å videreføre. Det er viktig å vise fram hva den rødgrønne regjeringen har gjort. Vi har bevist at vi er en regjering med, og ikke mot arbeidsfolk, sier Nord.

Sett pris på noen!Kjenner du noen som bidrar aktivt for Arbei-derpartiet på nett? Vet du om en kommune- eller fylkesside som er spesielt god? Du kan nominere både personer og de lokale nett-sidene. Slik at de er med i kampen om å vinne Arbeiderpartiets nettpris. Fristen er 25. mars 2013.

Les mer om prisen på arbeiderpartiet.no/nettpris.

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 27

BY & LAND

Tromsø. Kristin Røymo, Marianne Marthinsen, Martin Henriksen, Anette Trettebergstuen og Anniken Huitfeldt har besøkt Tromsø Maritime Skole, der NAV er i ferd med å flytte inn for å kunne følge opp tidligere, lage opplegg rundt enkeltelever og forebygge dropout. De møtte Maia, som allerede har vært i praksisnær opp-læring i to år.

FOTO

: PR

IVAT

FOTO

: KAM

ILLA THU

E

Åsnes. Stortingsrepresentant Thomas Breen besøkte sammen med Herdis Bragelien, grup-peleder for Grue Arbeiderparti, Solør Barne-vernstjeneste. Der fikk de informasjon om styringsmodell, interkommunalt samarbeid og tanker om finansieringsmodellen for bar-nevernet fra daglig leder, rådmann i Våler Per Olav Lund og rådmann i Åsnes Frank Hauge.

Kirkenes. Finnmark Arbeiderparti fylte nylig 100 år, og feiret med kake.

FOTO

: HEL

GA

PED

ERSE

N

FOTO

: SIRI M

ARTIN

SEN

Fredrikstad. Konferanse om vikarer og innleie, hvor det var over 80 deltakere som represen-terer cirka 40 ulike klubber og fagforeninger.

FOTO

: JARL-H

ÅKON

OLSEN

Bodø. Stortingsrepresentant Eirik Sivertsen på tale- og debatteknikk-kurs for AUF i Nordland.

FOTO

: STI

AN N

YHU

S

Bergen. Justisminister Grete Faremo besøkte nylig Bergen Røde Kors.

28 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

INTERNASJONALEN

Arabisk drøm om demokratiArabiske og europeiske sosial-

demokrater har på et møte

i Kairo opprettet et sosial-

demokratisk forum.

TEKST OG FOTO: Olav Bergo

Viktig milepel. Arbeiderpartiets internasjonale sekretær Signe Brudeset sier opprettelsen av det Arabiske Sosialdemokratiske Forum er en viktig milepel for samarbeidet i regionen, og for de arabiske partienes opplevelse av engasjement og samarbeid med europeiske sosialdemokrater.

– Arbeiderpartiet vil spesielt samarbeide med de egyptiske sosialdemokratene om å skolere kvinnelige kandidater. Nå to år etter den arabiske våren, er vår støtte viktig, sier Brudeset.

Framgang. De som arbeider for rettferdighet og ytringsfrihet møter sterke, velorganiserte mot-krefter. De militære er en stat i staten. Det mus-limske brorskapet har vunnet hver gang egyp-tiske velgere har gått til valgurnene, ni ganger de siste to årene. Neste valg blir trolig i april. Da håper sosialdemokratene på framgang. I kampen mot det muslimske brorskapet, og de enda mer ytterliggående salafistene, om den politiske makten i Egypt, står mye på spill, særlig for kvin-nene. Selv i storbyene Kairo og Giza er niqab, den heldekkende muslimske kvinnedrakten, blitt mer vanlig.

Kvinner. Sosialdemokratene kjempet for at Egypts valglov skulle kreve at minst en tredel av kandidatene på listen skulle være kvinner, og stå høyt på valglistene. Men da parlamentet stemte søndag kveld, led de nederlag. Minstekravet til valglistene blir en kvinnelig kandidat. Hun vil havne på sisteplass på mange partiers valglister, fryk-ter May Cholkamy, sentralstyremedlem. Hun besøkte Arbeiderpartiet i flere norske byer i fjor høst og deltar i kvinnenettverket for å bedre kvin-nenes stilling i den arabiske verden. Selv er hun mest opptatt av utdanningen av barn og unge. Klassene er store, opptil 90 barn og mange alderstrinn i hver. Derfor har bare 80 prosent av

mennene og 63 prosent av kvinnene over ti år lært å lese og skrive.

Mens Skandinavias arbeiderbevegelser star-tet nedenfra, med politiske diskusjonsklubber, fagforeninger og lokalaviser, må Egypts sosial-demokrati startes fra toppen, en svimlende utfordring i et land med 80-100 millioner innbyg-gere, 50 millioner registrerte velgere og velor-ganiserte motkrefter.

Solidaritet i praksisRepresentanter fra Arbeiderpartiet var nylig i Sør-Sudan for å bidra når Sudan Peoples Liberation Movement (SPLM) nå går gjen-nom en prosess fra å være en frigjøringsbe-vegelse til å bli et politisk parti med demo-kratiske prosesser. Internasjonal koordina-tor i Arbeiderpartiet, Mari Aaby West, del-tok, sammen med statssekretær i finans-departementet, Kjetil Lund, leder for inter-nasjonalt nettverk i Akershus Arbeiderparti, Halle Jørn Hanssen og nestleder Telemark Arbeiderparti, Odin Adelsten Bohmann.

Ved åpningen av rundbordkonferansen i Juba i Sør-Sudan var president Salva Kiir, begge visepresidentene, samt SPLMs regjeringsmed-lemmer og sentralstyret til stede og bidro aktivt i debatten og diskusjonen for å utvikle SPLM videre sammen med Arbeiderpartiet.

– Målet med samarbeidet har blant annet vært å danne et fundament for en program-prosess hvor hele SPLMs organisasjon kan bidra i den politiske debatten, sier Aaby West.

FOTO

: PR

IVAT

FO

TO: P

RIV

AT

DELTAKERE: Sentralstyremedlem i det egyptiske sosialdemokratiske partiet May Cholkamy og inter-nasjonal sekretær Signe Brudeset var deltakere da Det arabiske sosialdemokratiske forum ble dannet i januar.

Brenner du for internasjonal politikk? Diskuter med andre partifeller på internasjonalt.mittap.no

Kurset palestinske damerNylig var Ap-kvinnene Kristin Røymo, Torun Kanutte Husvik og Siril K. Herseth i Jeriko på Vestbredden for å holde et firedagers kurs for politisk aktive palestinske kvinner fra søsterpartiet Fatah.

Siden tidlig på 2000-tallet har kvinner fra Arbeiderpartiet reist ned til Vestbredden for å skolere damene i partiets søsterorga-nisasjon. Etter år med Kvinner Kan-Kurs er damene i Fatah klare til å ta steget videre. Torunn Kanutte Husvik er svært fornøyd med gjennomføringen av kurset.

– Siden oppstarten for ti år siden har vi gjennomført en rekke Kvinner Kan-Kurs, både regionale og sentrale i Palestina. Denne gang fikk vi til noen svært nyttige diskusjo-ner. Kvinnene var ivrige etter å lære, og de delte gjerne av egne erfaringer, sier Husvik.

«Skal den arabiske våren få varig virkning, må vi få ytringsfrihet, rettferdig fordeling og økonomisk framgang» MUHAMED ABULGHAR,

SOSIALDEMOKRATENES LEDER I EGYPT

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 29

INSPIRASJON

Om ekstremt tankegods Tittel: Den sorte tråden – Europeisk høyreradikalisme fra 1920 til i dagForfatter: Øyvind StrømmenForlag: Cappelen Damm

Da terroren rammet Norge den 22. juli 2011 hadde frilansjournalist Øyvind Strømmen allerede fulgt det høyreekstreme miljøet på internett i en årrekke. I de forvirrende dagene etter at bomba sprang, ble han stemmen som kunne sette de ufor-ståelige handlingene i et perspektiv. Med Det mørke nettet viste han oss hvordan holdningene og hatet som kom til syne i Oslo og på Utøya 22. juli kan spores tilbake både til vår egen fortid, og til høyreekstreme partier og bevegelser over hele Europa.

I boka, som har fått tittelen Den sorte tråden, følger Strømmen det høyreradikale sporet enda lenger tilbake i tid, og tilbyr et sveip gjen-nom det ekstreme tankegodset, fra 1920-tallets fascisme, via 1990-tal-lets boot-boys og fram til i dagens kontra-jihadisme.

Strømmen har tross sin unge alder allerede markert seg som en av de aller fremste autoritetene på sitt felt. Han ble kåret til årets fri-lanser i 2011. Med Den sorte tråden legger han neste sten i det som tegner til å bli et langt og viktig for-fatterskap.

Tittel: Finnmark Arbeiderparti – fra en håndfull til folkemaktRedaktør: Thor RobertsenUtgiver: Finnmark Arbeiderparti

Finnmark Arbeiderparti har hatt en sentral rolle i fylkets politiske liv siden det vokste fram først på 1900-tallet. I påsken 1912 ble Øst-Finnmark Kretsparti av Det norske Arbeiderparti dannet. Fire nord-menn, hvorav en same, to svensker og tre finlendere, deltok på stiftel-sesmøtet i lokalene til Nordens Klippe i Kirkenes. Den 18. august samme år ble Finmarkens Amts socialdemokratiske Ungdomslag dannet i Vadsø.

Boken Finnmark Arbeiderparti – fra en håndfull til folkemakt viser hvordan arbeiderbevegelsen vant fram i Finnmark og utviklet seg til i dag, og om hvordan deres første stortingsmenn, Adam Egede-Nis-sen og Isak Saba, ble valgt. Du kan lese om Arbeiderpartiets første

ordfører i Norge, redaktør Sivert M. Gundersen fra Vardø, ungsosialis-ten Henrik Mansika fra Hammer-fest, småbrukeren Albert Kangas fra Jarfjord, fagforeningslederen Petrus M. Nylander fra Kirkenes som ble første partileder, og andre pionérer.

Tusenvis av mennesker har vært aktive i Finnmark Arbeiderparti – som medlemmer eller som tillits-valgte. Som redaktør Thor Robert-sen skriver: «Bare noen er navngitt. Boken er skrevet i ærbødighet til alle de som har bidratt til å virkelig-gjøre drømmen om et bedre sam-funn. Mange har tatt tunge tak. Stein for stein bygde de fremtid. Vi har mye å takke dem for. Deres innsats får være en ledetråd for de kommende generasjoner».

Tittel: Formødrenes stemmer – Kvinneliv rundt stemmerettenRedaktører: Audgunn Oltedal og Arnhild SkredeForlag: Pax

Denne boka er skapt av nysgjer-righet. Hvordan utviklet kvinner seg i et samfunn der de ikke hadde stemmerett? Og hvordan valgte våre formødre i 1913, da alle norske kvinner for første gang kunne stemme ved stortingsvalg?

I flere år har forfatterne vært på jakt etter drømmene, verdiene og erfaringene som la grunnlaget for våre formødres valg i livet og politikken. Her er ti portretter av vanlige norske kvinner som levde da full kvinnestemmerett ble inn-ført. Deres livshistorier inneholder

kjent strev for å finne sin plass på jorda. Men også uventede ambi-sjoner, interessekamp, konflikter, skilsmisser, barn som måtte skju-les, lange reiser og andre overras-kelser.

Disse livshistoriene er rammet inn av fagartikler om kvinners leve-kår og muligheter i årene rundt 1913, og om kvinners politiske adferd og påvirkning i årene etterpå.

Blant bidragsyterne finner vi Ingun Bruskeland Amundsen, Liv Marie Austrem, Gro Holm og Hanne Marthe Narud.

Den store boka om Finnmark Arbeiderparti

Portretter av vanlige kvinner

30 S A MMEN ∆ 0 1- 2 0 1 3

EVENTUELT

SamholdStein Ove Bergs «Ta hverandre i handa og hold» synges gjerne på lands-møtene, her i 1987.

FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

maiSend ris, ros eller tips til sammen@arbeiderpartiet.no

Les også e-avisen på sammen.mittap.no

Neste utgave av Sammen kommer i

Adresseliste fylkespartiene Ostfold.arbeiderparti.noStrandgata 9, 1724 SarpsborgTlf: 908 59 139E-post: ostfold@arbeiderpartiet.no

Akershus.arbeiderparti.noYoungstorget 2 bPB 8794, 0028 OsloTlf: 24 14 41 70E-post: akershus@arbeiderpartiet.no

Oslo.arbeiderparti.noYoungstorget 2b, 4. etg.Pb 8794, 0028 OsloTlf: 24 14 41 50E-post: oslo@arbeiderpartiet.no

Hedmark.arbeiderparti.noFolkets Hus, 2326 HamarTlf: 62 54 09 35E-post: hedmark@arbeiderpartiet.no

Oppland.arbeiderparti.noFolkets Hus, Serviceboks 552809 Hunndalen Tlf: 61 18 79 75E-post: oppland@arbeiderpartiet.no

Buskerud.arbeiderparti.noFolkets Hus, 3017 DrammenTlf: 32 21 77 10E-post: buskerud@arbeiderpartiet.no

Vestfold.arbeiderparti.noStensarmen 16, 3112 TønsbergTlf: 33 38 11 30E-post: vestfold@arbeiderpartiet.no

Telemark.arbeiderparti.noBølevegen 152, PB 2830, 3702 SkienTlf: 35 91 57 00E-post: telemark@arbeiderpartiet.no

Aust-agder.arbeiderparti.noTorvet 10, 4836 ArendalTlf: 37 07 30 20E-post: aust-agder@arbeiderpartiet.no

Vest-agder.arbeiderparti.noDronningens Gate 2, 4610 KristiansandTlf: 38 02 49 05E-post: vest-agder@arbeiderpartiet.no

Rogaland.arbeiderparti.noBreitorget, 4006 StavangerTlf: 51 89 55 10E-post: rogaland@arbeiderpartiet.no

Hordaland.arbeiderparti.noTeatergaten 34, 5010 BergenTlf: 55 30 91 40E-post: hordaland@arbeiderpartiet.no

Sognogfjordane.arbeiderparti.noStorehagen 5, PB 128, 6801 FørdeTlf: 57 82 87 05E-post: sogn-og-fjordane@ arbeiderpartiet.no

Moreogromsdal.arbeiderparti.noStorgata 9,Postboks 168, 6401 MoldeTlf: 71 20 16 17E-post: more-og-romsdal@ arbeiderpartiet.no

Sor-trondelag.arbeiderparti.noOlav Tryggvasonsgt. 5 7011 TrondheimTlf: 73 88 33 80E-post: sor-trondelag@ arbeiderpartiet.no

Nord-trondelag.arbeiderparti.noKongensgate 26, Samfunnshuset, 7713 SteinkjerTlf: 74 13 56 40E-post: nord-trondelag@ arbeiderpartiet.no

Nordland.arbeiderparti.noNyholmsgate 15, 8005 BodøTlf: 75 54 96 50E-post: nordland@arbeiderpartiet.no

Troms.arbeiderparti.noVestregata 36, 9291 TromsøPostboks 6166,Tlf: 77 60 35 30E-post: troms@arbeiderpartiet.no

Finnmark.arbeiderparti.noPostboks 95, 9811 VadsøTlf: 91 30 12 17E-post: finnmark@arbeiderpartiet.no

0 1- 2 0 1 3 ∆ S A MMEN 31

Aktørnr: 3896560

Returadresse:

Arbeiderpartiet

PB 8743 Youngstorget

0028 Oslo