Espen Carlsson

Partnerskap for innovasjon og nyetablering i IKT-næringen i

Steinkjer

Kartlegging og analyse I

NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer

2004

Tittel : PARTNERSKAP FOR INNOVASJON OG NYETABLERING I IKT-NÆRINGEN I STEINKJER Kartlegging og analyse I

Forfatter : Espen Carlsson

NTF-notat : 2004:2

Prosjektnummer : 1567/1607

ISSN : 1500–2624

Prosjektnavn : VS2010 og Steinkjerprogram for innovasjon

Oppdragsgiver : Norges forskningsråd og Steinkjer Næringsselskap

Prosjektleder : Espen Carlsson

Medarbeider : Niels Arvid Sletterød Roald Lysø Erik Revdal

Layout/redigering : Solrun F. Spjøtvold

Referat : I notatet kartlegges og analyseres et utvalg IKT-virksomheter med opphav i Steinkjer i lys av deltakelse i nettverk og former for utviklingskoalisjoner, dertilhørende lærings- og innova-sjonsaktivitet, samt betydningen av lokal/regional kontekst.

Emneord : Utviklingskoalisjoner, Nettverk, Omstillingsregioner, Læring, Innovasjon, Steinkjer

Dato : Januar 2004

Antall sider : 79

Pris : 100,–

Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

i

FORORD Nord-Trøndelagsforskning (NTF) deltar i det treårige forskningsrådprogrammet VS2010 (Verdiskaping 2010). Instituttets arbeidsprogram i dette prosjektet er kalt "Dynamiske og lærende utviklingskoalisjoner for midtnordisk bedriftsutvikling og verdiskaping".

Dette notatet er et resultat av igangsettingen av første fase i NTFs VS2010-involve-ring, og må derfor betraktes som et pilotprosjekt. I tillegg til Norges Forskningsråd har Steinkjer Næringsselskap (SNS) bidratt til finansieringen av prosjektet.

Fokus blir spesielt satt på nettverk og utviklingskoalisjoner som bidrag til læring og innovasjon, samt nyetablering. Utgangspunkt blir tatt i en undersøkelse gjennomført våren 2001 (Carlsson 2001, 2002), der det ble gjort en analyse av lærings- og innova-sjonsprosesser i IKT-næringen i Steinkjer i lys av den geografiske konteksten.

Prosjektet er gjennomført innenfor en ramme på halvannet månedsverk i perioden juni-desember 2003.

Notatet er skrevet av Espen Carlsson, ellers har prosjektteamet i NTF bestått av Erik Revdal, Roald Lysø og Niels Arvid Sletterød. Solrun F. Spjøtvold har dessuten bidratt med ulike former for bistand knyttet til redigering og trykking av rapporten.

Steinkjer, januar 2004

Erik Revdal og Espen Carlsson prosjektledere

iii

INNHOLD

side

FORORD i INNHOLD iii FIGURLISTE v TABELLER v SAMMENDRAG vii

1. INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Prosjektopplegg: Formål og problemstillinger 3 1.3 Notatets oppbygging og innhold 3

2. UNDERSØKELSESDESIGN OG METODISKE REFLEKSJONER 5 2.1 Innledning 5 2.2 Metodologi og metode 5

2.2.1 Datainnsamling og databearbeiding 7 2.2.2 Validitet og reliabilitet 8

3. TEORETISKE PERSPEKTIVER OG BEGREPSAVKLARING 9 3.1 Innledning 9 3.2 Innovasjon og kunnskapsproduksjon 9 3.3 Romlig distribusjon og interaksjon 10 3.4 Produksjonsorganisering: Fokus på systemer 11 3.5 Innovasjon og entreprenørskap: Økt samhandling som en viktig

bærebjelke for innovasjon i bedrifter og regioner 12 3.6 Sammenfatning og arbeidsmodell: Utviklingskoalisjoner som

fenomen og faktor for bedriftsutvikling og verdiskaping 14 3.7 Oppsummering 19

4. PRESENTASJON AV EMPIRI: DISKUSJON OG ANALYSE 21 4.1 Innledning 21 4.2 Om respondentene 21 4.3 Former for læring og kompetanseutvikling 23

4.3.1 Kompetanseutvikling 24 4.3.2 Betydningen av FoU og UoH for bedriftenes

kompetanseutviklingsarbeid 25 4.3.3 Vektleggingen i utviklingsarbeidet 26

4.4 Innovasjoner og innovasjonsarbeid 26 4.5 Samarbeids- og nettverksrelasjoner 28

4.5.1 Formaliserte lokale bedriftsnettverk 29 4.5.2 Ulemper og fallgruver ved samarbeid 29 4.5.3 Betydningen av geografisk nærhet for fruktbare

samarbeidsrelasjoner 30 4.6 Tilstedeværende utviklingskoalisjoner: Betydning av og muligheter

for deltakelse 32 4.6.1 Fremming av utviklingskoalisjoners funksjonsdyktighet 37

4.7 Betydningen av lokale og regionale virkemidler og virkemiddelaktører for koalisjoners levedyktighet 38 4.7.1 Omstillingsorganet (SNS) 38 4.7.2 Samhandling med myndigheter og virkemiddelaktører 40

iv

4.7.3 Forventinger fremover: Muligheter og barrierer for utviklingskoalisjoner 41

4.8 Sammenfattende kommentarer kapittel 4 43

5. SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 47 5.1 Utfordringer og anbefalinger 50

LITTERATUR 53

Vedlegg 1: Intervjuguide: VS2010 Steinkjer/ Steinkjerprogram for innovasjon. del 1: oppfølging IKT-bedrifter

Vedlegg 2: Informanter og dato for intervju

v

FIGURLISTE

Figur side

3.1: Prosjektets teoretiske og begrepsmessige fokusgrunnlag 9 3.2: Eksempel på en dynamisk utviklingskoalisjon og tilhørende

funksjonsområder 16

TABELLER

Tabell side

4.1: Oppfulgte virksomheter 22

vii

SAMMENDRAG I notatet beskrives bakgrunn, problemstillinger, metode/metodologi, teoretisk pers-pektiv og empiriske resultater fra et prosjekt der fokus er blitt satt på nettverk og ut-viklingskoalisjoner som bidrag til innovasjon, nyskaping og nyetablering i kom-muner/regioner i omstilling, i dette tilfellet Steinkjer. Prosjektet er gjennomført i peri-oden juni-desember 2003 og er finansiert av Norges forskningsråds VS2010-program og midler fra Steinkjer Næringsselskap (SNS).

Bakgrunn Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har fra vårparten 2003 deltatt i forskningsråds-programmet VS2010 (Verdiskapning 2010). Instituttets arbeidsprogram er kalt "Dynamiske og lærende utviklingskoalisjoner for midtnordisk bedriftsutvikling og verdiskaping".

Som ledd i dette arbeidet skal NTF blant annet fokusere på nettverk og utviklingskoa-lisjoner som bidrag til innovasjon, nyskaping og nyetablering i kommuner/regioner i omstilling. NTF er også blitt tildelt midler fra Steinkjer Næringsselskap (SNS) for å arbeide med denne problematikken.

I prosjektskissen til NTF er det i beskrivelsen av dette området spesielt anlagt et fokus på IKT og KIFT-bedrifter (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) i Stein-kjer. Dette har bakgrunn i at Steinkjer fikk omstillingsstatus i 1999 fordi kommunen har hatt negativ utvikling i forhold til andre fylkeshovedsteder mht. andel av økono-misk vekst og sysselsetting, særlig innenfor KIFT. Omstillingsprogrammet i Steinkjer er særlig rettet mot nyskapning i IT- og KIFT-bedrifter.

For å drive omstillingsprogrammet er det etablert et omstillingsstyre og en omstil-lingsorganisasjon rundt Steinkjer Næringsselskap AS. De primære satsingene finner vi innenfor nyskaping og bedriftsutvikling. Tiltakene skal settes inn i en lokal og regi-onal kontekst og en har lagt stor vekt på å utvikle og utnytte etablerte og nye lokale, regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.

Begrepet utviklingskoalisjon er etter hvert blitt ett av de sentrale begrepene for å rette fokus på regionale aktørers samarbeid omkring utviklings- og innovasjonsprosesser i bedrifter. I dette prosjektet bruker vi begrepet om konstellasjoner av ulike slag der det foregår interaksjon mellom bedrifter (ansatte og ledelse), konsulenter, offentlige eta-ter, forskere og andre.

Mål og problemstillinger Dette pilotprosjektet skal følge opp tidligere undersøkelser som har tatt utgangspunkt i IKT-virksomheter i Steinkjer (Carlsson 2001, 2002). Notatet setter et spesifikt fokus på betydningen av det som kan omtales som de ytre kontekstuelle betingelsene for bedriftsrettet, lokal og regional læring og innovasjon i et utviklingskoalisjonsperspek-tiv, deriblant næringsstruktur og tilhørende institusjonelle regionale og lokale rammer, i form av overordnede regler, praksis, rutiner, vaner, holdninger, tradisjoner og skik-

viii

ker (Maskell et al. 1998). Dette går dermed på strukturelle, interaksjonelle, sosiokultu-relle og materielle betingelser for den enkelte aktørs (individer og virksomheter) handlingsrom og samhandlingskompetanse. Bedrifts- og koalisjonsinterne forhold (les: indre kontekstuelle betingelser) er også til en viss grad behandlet, men da for å bidra til en mest mulig helhetlig forståelse av de tilstedeværende prosessene tilknyttet nettverks- og koalisjonsdeltakelse.

Pilotprosjektet har som mål kartlegge bedriftsmessige synspunkter og refleksjoner omkring bedriftsmessig læring og innovasjon, dertilhørende behov og ønsker, stedlige og regionale forutsetninger, utviklingskoalisjoners leve og utviklingsdyktighet, samt prioriteringer i Steinkjers omstillingsarbeid. Følgende problemstillinger har fungert som utgangspunkt for arbeidet:

• Hvorvidt deltar de undersøkte aktørene i ulike former for nettverk og utviklingskoalisjoner med relevans for IKT-næringen i Steinkjer?

• Hvilke indre og i særdeleshet ytre betingelser av kontekstuell art er avgjørende for utviklingskoalisjoners leve- og utviklingsdyktighet, samt deltakernes lærings- og innovasjonsarbeid?

• Hvilken betydning har virkemiddelaktørene, deriblant Steinkjer næringsselskap, for utvikling av nettverk og utviklingskoalisjoner og deres funksjonsdyktighet?

• Hvilke grep bør tas i arbeidet med slike nettverk og utviklingskoalisjoner for at de skal få mer innhold og slagkraft fremover?

Metode: Datagrunnlag I prosjektet er samtaler/intervjuer med relevante aktører og dokumentstudier de vik-tigste datainnsamlingsmetodene som er anvendt. Undersøkelsen har dermed et kvali-tativt preg. En slik metodisk tilnærming er mest hensiktsmessig i kontekstuelle analy-ser, dvs. analyser som blant annet søker å avdekke sosiokulturelle faktorer i en gitt lokalitet. Utvalget ved forrige korsvei (Carlsson 2001, 2002) bestod av 10 respon-denter fra IKT-bedrifter av ulike størrelser (fra enkeltmannsforetak til små og mellom-store bedrifter) som hadde tilhold i Steinkjer. Siden 2001 har flere av disse bedriftene lagt inn årene, men syv av de ti bedriftene har fortsatt tilhold i kommunen. Lederne i disse bedriftene har vært informanter i dette forprosjektet.

Resultater I notatet påpekes det at lærings- og innovasjonsaktivitet er viktige bestanddeler for å opprettholde den markedsmessige konkurranseevnen til virksomhetene. Bedriftenes nettverk er viktig for slike prosesser. Et fåtall av de undersøkte bedriftene deltar imid-lertid i, eller har direkte utbytte av, de tilstedeværende utviklingskoalisjonene, så som IT-forum, Næringsforumet og LoD, i Steinkjer. Funnene i intervjuundersøkelsen indi-kerer av at dette har sammenheng med flere forhold, eksempelvis:

ix

1. Tilgjengelige ressurser i form av tid og penger. Dette betyr at engasjement og deltakelse som oftest knytter seg til lønnsomhet innenfor en kort tidshorisont.

2. Erfaringsmessig bakgrunn: Deltakelsen er manglende grunnet tidligere involvering med begrenset utbytte.

3. Koalisjonene er for fragmenterte og mangefasetterte til at deltakerne kan finne et fruktbart interessefellesskap og gode allianser. Man kan altså snakke om manglende komplementaritet. At koalisjonsdeltakerne er samstemte som "gjeng" - at det er en bevisst kollektiv satsing og prioritet - kan antas å være en forutsetning for å utvikle en vellykket koalisjon.

4. Innholdet og agendaen i koalisjonssesjonene har til nå vært av en slik art at bedriftene ikke har følt seg truffet rent interessemessig. For at flere bedriftsrepresentanter bruker tid på eksempelvis forumdeltakelse, som vi har definert som en utviklingskoalisjonsform, bør dagsorden med andre ord være av en slik art at den treffer næringen som helhetlig gruppering. Utviklingskoalisjonene må med andre ord være noe mer enn en "passiv" arena, de må tilføres energi, eksempelvis i form av kompetanse og/eller forpliktende partnerskap.

5. To av virksomhetene i undersøkelsen har hatt en fokusvridning bort fra rene IT-baserte prosjekter, og dermed en annen vektlegging i utviklingsarbeidet enn det som var tilfelle for et par år siden. Dette betyr at de mer tekniske sidene ved virksomhetene er nedtonet til fordel for prosjekteringsoppgaver etc.

6. Den sosiokulturelle basis (holdninger, identiteter og rutiner) i Steinkjer kan ikke sies å promotere kollektiv aktivitet og mobilisering utover den samhandlingen som eksisterer på eget bedriftsinitiativ.

Tre av de undersøkte virksomhetene deltar i formaliserte nettverkskonstellasjoner med base i Steinkjer, for eksempel bedriftssammenslutningen Nextcon som er en samloka-lisering av IKT-bedrifter med opphav i Steinkjer. Det er også etablert et nettverk av rådgivende ingeniører. Informantene mener at deltakelsen i disse har vært fruktbar av flere årsaker. Det har funnet sted kompetanseutvikling i forhold til anbudsjobbing, men også interaktiv læring og derigjennom spredning av kunnskap og kollektiv inn-overing. Dette kan forklares på bakgrunn av elementer som anerkjennelse, tillit, kom-munikasjon, medvirkning og læring (ATKML). Vi oppfatter ATKML som indre kon-tekstuelle betingelser for koalisjonens utviklingsdyktighet.

Rent generelt kan man si at mange av aktørene har sine viktigste nettverspartnere utenfor regionen, noe som betinger utstrakt reisevirksomhet og supplerende kontakt via internett og telefoni. Den geografiske konteksten (de ytre kontekstuelle/ lokaliserte betingelsene), herunder den markeds-/ næringsstrukturmessige og sosiokulturelle basis (eks. holdninger, identiteter og rutiner) i Steinkjer, kan altså ikke sies å promotere samhandling og kollektiv aktivitet utover den interaksjonen som foregår i de egen-komponerte bedriftskonstellasjonene og mellom enkelte produsenter/leverandører og deres kunder.

x

Konklusjoner, utfordringer og anbefalinger Som tidligere studier har påpekt (Sand og Gran 2002, Hatling 2001) finnes følgende svakheter i mange Innherred-bedrifters fornyelsesarbeid: Det er en begrenset kunn-skapstilgang, lite kontakt med FoU-miljø, man er avhengig av enkeltpersoner, og det er et lite fokus på ulike former for nettverk. Dette er også kjennetegn som til dels har åpenbart seg i denne studien, noe som må forklares med bakgrunn i den lokale og regionale neksus, altså den geografiske forbindelsen, som bedriftene er en del av (Carlsson 2002). For å imøtegå disse etterlyser flere av informantene blant annet en bedre samkjøring av interesser som befinner seg innen triangelet høyskolen, nærings-livet og omstillingsorganet. Undersøkelsen har for øvrig vist at virksomhetene mener at omstillingsarbeidet i Steinkjer i den gjenstående perioden bør knytte seg til det eksisterende næringslivet og behov som måtte befinne seg her, eksempelvis i forhold til bistand og fokus på betingelser for deltakelse i ulike former for utviklingskoali-sjoner. Vi mener derfor at næringslivet og de ulike bedriftenes nettverksdeltakelse bør bli gjenstand for nærmere, utfyllende og dypere undersøkelser, både for å gi innspill til det videre organisasjonsmessige, men òg samspill/samhandlingsrelaterte arbeidet, i en geografisk kontekst. På den måten kan tiltak og prioriteringer på best mulig måte treffe den Steinkjer-baserte KIFT- og IKT-næringen, men også andre næringssektorer.

1

1. INNLEDNING I dette kapitlet vil det gjøres rede for bakgrunn, prosjektopplegg, deriblant formål og problemstillinger, samt notatets innhold og oppbygging.

1.1 Bakgrunn Nord-Trøndelagsforskning deltar i det treårige forskningsrådsprogrammet VS2010 (Verdiskapning 2010). Instituttets arbeidsprogram er kalt "Dynamiske og lærende utviklingskoalisjoner for midtnordisk bedriftsutvikling og verdiskaping." (NTF 2002). Som ledd i dette arbeidet skal NTF blant annet fokusere på Nettverk og utviklings-koalisjoner som bidrag til innovasjon, nyskaping og nyetablering i kommuner/regioner i omstilling. Instituttet har også fått finansiering fra Steinkjer Næringsselskap (SNS) for å arbeide med slike problemstillinger.

I prosjektskissen til NTF er det i beskrivelsen av dette programområdet spesielt anlagt et fokus på IT- og KIFT-bedrifter (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) i Steinkjer. Dette har bakgrunn i at Steinkjer fikk omstillingsstatus i 1999 fordi kom-munen har hatt negativ utvikling i forhold til andre fylkeshovedsteder mht. andel av økonomisk vekst og sysselsetting, særlig innenfor KIFT. Omstillingsprogrammet i Steinkjer er særlig rettet mot nyskapning og utvikling i IT- og KIFT-bedrifter.

Lokal og regional næringsutvikling er et mangefasettert problemområde, der elemen-ter som næringsstruktur og -kultur, konkurransedyktighet; nettverk, læring, kunn-skapsutvikling og innovasjon må betraktes som vesentlige anliggender og nødvendige fokus i strategibetraktninger og utviklingsanalyser. For eksempel har interaktive for-mer for læring og innovasjon blitt stadig mer vektlagt og teoretisert. Sand og Gran (2002:IX) har i sin analyse av innovasjonsprosesser i Frostating påpekt følgende svak-heter i fornyelsesarbeidet for mange bedrifter:

• kunnskapstilgang • lite kontakt med FoU-miljø, • man er avhengig av enkeltpersoner • det er lite fokus på ulike former for nettverk

Siden utvikling av nye produkter, men også andre innovasjoner, ofte krever nettverk i forhold til å utvikle/foredle ideer, tilføre kompetanse og redusere betydningen av en-keltpersoner, anbefaler Sand og Gran (ibid) en sterkere satsing på nettopp å utvikle nettverk som lokalt/regionalt konkurransefortrinn. I den anledning fastslås det at FoU-miljø kan bidra til å få fortgang i arbeidet med å skape nettverk både direkte og indi-rekte. Arenabygging er i denne sammenhengen viktig, men ikke tilstrekkelig.

Mobilisering og utvikling av de menneskelige ressursene som befinner seg i et om-råde, og som således må betraktes som en klar betingelse for de mulighetene som kan ligge latent i en geografi med tanke på næringsmessig vekst og utvikling, er nemlig

2

kanskje den viktigste faktoren i lokalt og regionalt utviklingsarbeid. FoU-miljø kan også bidra til å imøtegå utfordringer på dette området.

De ovenstående elementene må forstås i lys av de generelle utviklingstendensene som for tiden er toneangivende, så som globalisering, regionalisering og påfølgende inter-nasjonalisering og sentralisering av så vel befolkning som næringsliv, offentlige aktø-rer og politisk makt, der nettverk av ulike slag har fått stadig større betydning. Mot denne bakgrunnen har NTF i dette prosjektet (VS2010) bestemt seg for å se på betyd-ningen av, og mulighetene for, Dynamiske og lærende utviklingskoalisjoner for midt-nordisk bedriftsutvikling og verdiskaping. Herunder vektlegger vi både menneskelige, nettverksmessige og stedlige ressurser (NTF 2001). Utviklingskoalisjoner forstår vi her som interaksjon mellom partene i arbeidslivet (på bedriftsnivå inkl. ansatte og ledelse, og på regionalt organisasjonsnivå), offentlige etater/myndigheter, forsknings-miljøer, samt relevante fagmiljøer. Det vil med andre ord være snakk om en form for nettverk, men vi strekker begrepet utviklingskoalisjon mer i retning av en helhetlig forståelse der også aktører utenfor en bedrifts verdikjede vil være av vesentlig betyd-ning. Det bør ellers være snakk om en bevisst kollektiv satsing der de involverte har satt seg konkrete mål og definert aktiviteter for utviklingsarbeidet. I prosjektet har vi også innlemmet deltakelse i forum (jf. IT-forum og Næringsforum) som en form for utviklingskoalisjonsdeltakelse, selv om disse ikke i sin egenart oppfyller premissene for vår definisjon med tanke på typer deltakere. Dette har sin årsak i at de forumene som er etablert, inkluderer om ikke alle, så i hvert fall en del, av de nevnte aktørene.

I dette prosjektet er samtaler/intervjuer med relevante aktører og dokumentstudier de viktigste forskningsmetodene som er anvendt. Undersøkelsens metodiske dimensjon har derfor vært utpreget kvalitativ. Vi fant det hensiktsmessig å konsentrere utvalget fra IKT -næringen i Steinkjer, spesielt den kunnskapsintensive delen av denne. Carls-son (2001) gjennomførte for to år siden en analyse av lærings- og innovasjonsproses-sene blant KIFT-relaterte IKT-aktører i Steinkjer (Carlsson 2002). Utvalget den gang bestod av 10 respondenter fra bedrifter av ulike størrelse (fra enkeltmannsforetak til små og mellomstore bedrifter) som hadde tilhold i Steinkjer. I Norge er det vanlig å definere en liten bedrift som en virksomhet med under 20 ansatte evt. årsverk. En mellomstor bedrift har inntil 99 ansatte. Det er dessuten innført en kategori som blir omtalt som mikrobedrifter, og disse har under 10 ansatte. For Norges del kommer over 90 % av alle foretak i gruppen mikroforetak og over 99 % kommer i gruppen små (Isaksen og Spilling 1996). Siden 2001 har flere av bedriftene som fungerte som ut-gangspunkt for undersøkelsen blitt lagt ned, men 7 av de 10 bedriftene har fortsatt tilhold i kommunen. Disse bedriftene har fungert som informanter i dette forprosjek-tet. Med unntak av en bedrift representerer bedriftene det som omtales som mikro-foretak. Det er et paradoks at en majoritet av innovasjonsforskningen tar utgangspunkt i store bedrifter, når den faktiske næringsstrukturen i så vel Norge som de andre nor-diske landene er dominert av små- og mikrobedrifter.

3

1.2 Prosjektopplegg: Formål og problemstillinger

For å utvikle forskningsmessige case som tar utgangspunkt i det vi har omtalt som utviklingskoalisjoner, er det hensiktsmessig å (1) kartlegge hvilke aktører som kan inkluderes i en utviklingskoalisjon. (2) Hvilke betingelser disse oppfatter som til-stedeværende i lys av det lokale og regionale omstillingsarbeidet som er gjort historisk sett, og ikke minst i forhold til de prioriteringene som blir vektlagt fremover. Følgende problemstillinger må avklares i denne runden:

• Hvorvidt deltar de undersøkte aktørene i ulike former for nettverk og utviklingskoalisjoner med relevans for IKT-næringen i Steinkjer?

• Hvilke indre og i særdeleshet ytre betingelser av kontekstuell art er avgjørende for utviklingskoalisjoners leve- og utviklingsdyktighet, samt deltakernes lærings- og innovasjonsarbeid?

• Hvilken betydning har virkemiddelaktørene, deriblant Steinkjer næringsselskap, for utvikling av nettverk og utviklingskoalisjoner og deres funksjonsdyktighet?

• Hvilke grep bør tas i arbeidet med slike nettverk og utviklingskoalisjoner for at disse skal få mer innhold og slagkraft fremover?

1.3 Notatets oppbygging og innhold I kapittel to vil det gjøres rede for metodologiske overveielser og metodiske valg gjort i dette pilotprosjektet.

I den senere tid har det vært en hel del nye teoretiske og begrepsmessige orienteringer i den akademiske debatten omkring lokal og regional utvikling, herunder bedrifts- og næringsutvikling. I kapittel tre vil vi presentere teoretisk materiale og foreta begreps-avklaringer som vi anser som relevant sett i lys av problemstillingene. En teoretisk forståelse og et fokus på ulike forholds betydning for næringsutviklingsarbeid, er en forutsetning for å drøfte kritisk bakenforliggende tendenser og utviklingstrekk i en lokal og regional kontekst. I tillegg vil det skapes et teoretisk rammeverk og utgangs-punkt for analysen og dens implikasjoner.

I kapittel fire vil vi presentere og analysere resultatene fra den empiriske undersøkel-sen som har blitt gjennomført. Dette vil knyttes til tidligere relevant empiri på området (Carlsson 2001, 2002). Følgende forhold vil bli belyst: 1. Hvorvidt har det i bedriftene funnet sted noen endringer eller former for utvikling siden 2001, eksempelvis i forhold til eierforhold, tjenester/produkter som blir tilbudt, samt markedsmessige forhold av både geografisk og kundemessig art? 2. Hvordan opprettholdes kompetansen og gjen-nomføres kompetanseutvikling? 3. Bedriftsrepresentantenes synspunkter på temaet innovasjoner og innovasjonsarbeid, deriblant innovasjonsrettet arbeid og innovasjons-prosesser. 4. Bedriftenes samspillrutiner/ samarbeidsrelasjoner og betydningen av disse. Her vil det i tillegg settes et eksplisitt fokus på deltakelse i og kjennskap til ut-

4

viklingskoalisjoner, og respondentenes formeninger om betydningen av – samt tilhø-rende faktorer og betingelser (indre og ytre) for – utviklingskoalisjoners leve-, funk-sjons- og utviklingsdyktighet. Dette vil dreie seg om så vel erfaringer med – som på-følgende forventninger til – slik deltakelse og samhandling for bedriftsmessig læring og innovasjon. 5. Bedriftsinnehavernes synspunkter på og erfaringer med ulike former for offentlige insentiver/økonomiske virkemidler, med et spesielt fokus på respon-dentenes holdninger til det arbeidet som er gjort i regi av Steinkjer næringsselskap.

I siste kapittel – kapittel fem – vil vi sammenfatte resultatene og konkludere i forhold til de fremsatte problemstillingene. Dessuten vil det gjøres rede for utfordringer og anbefalinger til mer utdypende studier.

5

2. UNDERSØKELSESDESIGN OG METODISKE REFLEKSJONER1

2.1 Innledning I dette kapitlet vil det gjøres rede for metodologi, altså foretas en refleksjon rundt ulike verktøy og prosedyrer, som i samfunnsvitenskapelige fag enten er kvantitativt eller kvalitativt orientert. Deretter vil vises til det konkrete "redskapet" som er tatt i bruk, altså metoden og den måten vi som forskere har tilegnet oss den empiriske kunnskapen i dette pilotprosjektet.

2.2 Metodologi og metode En kvalitativ, intensiv studie er mest hensiktsmessig i denne sammenhengen av flere årsaker. For det første ønsker vi i dette prosjektet å få opplysninger omkring grunn-trekk og særpreg i IKT-næringen i Steinkjer, for eksempel i forhold til lærings- og innovasjonsprosesser, samt nettverksrelasjoner, og i forlengelsen av dette, lokale og regionale utviklingskoalisjoner. En slik metodisk tilnærming er dermed mest naturlig i kontekstuelle analyser, dvs. analyser som blant annet søker å avdekke sosiokulturelle faktorer i en gitt lokalitet. Som Repstad (1998:19) sier, gir kvalitative studier ofte et "godt grunnlag for å forstå konkrete, lokale utviklingsforløp". Det vil av den grunn ofte være studier av enkeltmiljøer for å avdekke prosesser og særtrekk, og disse kan man eventuelt sammenligne med andre tilsvarende studier. For det andre påpeker Healey og Rawlinson (1993), at intervju med bedriftsinnehavere og ledere er en hovedkilde til informasjon om forretningsmessige aktiviteter, både når det gjelder en virksomhets romlige aktiviteter, og den økonomiske geografien til en spesifikk sektor eller område. Det vil derfor være den mest nærliggende metoden å velge for oss i denne konteksten. Hovedfordelene med intervju som metode blir blant annet sagt å være at man kan forklare ambivalente spørsmål, stille oppfølgende spørsmål og be om utfyllende informasjon, hvis man mener svaret er for knapt. Som Fothergill og Guy (1990:44 i Healey og Rawlinson 1993:342) slår fast: "The interview based approach means that we can find out directly about the reasons for managers decisions rather than merely infer causation from statistics".

Karlsen (2002) setter et kritisk blikk på de metodene som er brukt i forskingen på regional innovasjon. Han påpeker at selv om den interaktive innovasjonsmodellen er hyppig referert i faglitteraturen (innovasjon som et resultat av samhandling mellom aktører, se for øvrig kapittel 3), er metodene fremdeles preget av den lineære modellen (innovasjon som en veldefinert sekvens; fra grunnforskning til produktutvikling, pro-duksjon og markedsføring). Karlsen hevder i denne sammenhengen at hovedproblemet

1 Dette kapitlet er til en viss grad basert på metodologiske overveielser gjort i Carlsson 2001 og 2002. Det å benytte samme tilnærming som de andre relaterte undersøkelsene er etter vår mening en forutsetning for å få til en god, komparativ analyse.

6

med tilnærmingen er den instrumentelle forståelsen av innovasjon og at kategoriene er definert på forhånd. FoU-størrelsen som kommer frem i offentlig statistikk og i spør-reundersøkelser for øvrig, blir av Karlsen hevdet å være utilstrekkelige mål på innova-sjonsaktivitet. Indikatorene som benyttes er ikke følsom for variasjoner i organisa-torisk og stedlig kontekst, slik at all utvikling som skjer i de typiske småbedriftene ikke fanges opp. Her skjer nemlig innovasjon på en annen måte enn i store selskap. For øvrig blir det poengtert at de kvantitative metodene heller ikke yter rettferdighet til næringsaktivitet i distriktene.

Når det gjelder ulemper ved kvalitative nærstudier, peker Repstad (1998) på så vel usikkerhetsmomenter ved datainnsamlingen som mulighetene for å få ufullstendig informasjon ved registrering av folks subjektive meninger og opplevelser. Dette er imidlertid elementer som man må ta hensyn til og det er et faktum at enhver metodisk tilnærming kan ha negative utslag. Valget av metode må uansett basere seg på hva man ønsker å vite innenfor et tematisk område. Som Schoenberger (1991) fremhever, må man i en intervjusammenheng ta ulike strategiske valg for å minimere potensielle problemer. For det første fremhever hun viktigheten av å være velinformert om virk-somhetens aktiviteter og rolle. Respondenten vil da svare mer åpent og detaljert. Dessuten kan man på et bedre sett ha en uavhengig basis med hensyn til å kontrollere noe av informasjonen som blir servert. Godt forarbeid vil også være en mulighet for å gjøre intervjuet mer interessant for respondenten. Dette mener Schoenberger kanskje er det viktigste elementet for å gjøre et intervju produktivt og vellykket. Da det for to år siden ble gjennomført en studie av IKT-virksomheter i Steinkjer, har vi allerede et godt kjennskap til så vel aktører som prosesser i geografien. Vi har også gjennomført andre prosjekter som har relevans i denne sammenhengen, som bidrar til at det alle-rede eksisterer et kunnskapsgrunnlag som også vil fungere som plattform i denne set-tingen. Disse elementene innebærer igjen at de potensielle problemene som kan dukke opp i datainnsamlingsfasen minimeres.

Ved gjennomføringen av slike kvalitative studier kan det være en fare for det Repstad (1998) omtaler som forskningseffekt. Dette innebærer at respondentene i kortvarige og overflatiske relasjoner opptrer feilaktig, og holder tilbake opplysninger. Forskerens kjønn og alder kan være avgjørende her (Schoenberger 1991). Bryson et al. (1999) påpeker dessuten at tidspunktet for intervjuet er av betydning for å få et så troverdig og naturlig møte som mulig, og fastslår at intervjukvaliteten kan ha sammenheng med konjunkturmessige variasjoner. Dessuten legger de vekt på at undersøkelsen og for-tolkningen av denne kan gi ulike resultater avhengig av hvem i bedriften som blir intervjuet. Vi fikk imidlertid inntrykk av at respondentene svarte åpent og ærlig på spørsmålene. Med bakgrunn i at vi har vært i kontakt med bedriftene tidligere, tør vi si at disse potensielle fallgruvene ikke ble ansett som betydelige problem i denne sam-menhengen.

Før vi tok kontakt med respondentene for å få avtalt et intervju, utviklet vi en intervju-guide (se appendiks 1). Denne bestod av spørsmålsformuleringer som ble presentert i Carlsson (2001), samt nye kategorier som gikk mer i retning av de faktiske problem-stillingene som dette prosjektet ønsker å belyse (kapittel 1.2). Det å bruke spørsmåls-

7

formuleringer og kategorier som tidligere er utprøvd, kan bidra til høynet intervju-kvalitet. Dessuten er det til dels en forutsetning for å gjennomføre et oppfølgende komparativt studium. Intervjuguiden må karakteriseres som halvstrukturert, men den er hovedsakelig basert på åpne svaralternativer. Intervjuguiden ble brukt avhengig av utviklingen av intervjuet og typen av virksomhet, og kan av den grunn anses mer som en huskeliste for hvilke tema og bolker vi ønsket å komme innom, enn en liste som det var nødvendig å følge slavisk. Denne fleksibiliteten er et viktig poeng som blir under-streket i flere metodediskusjoner (Repstad 1998, Healey og Rawlinson 1993, Schoen-berger 1991).

2.2.1 Datainnsamling og databearbeiding Utvalgsgruppen omfattet hele spekteret av virksomheter, fra enkeltmannsforetak2 til avdelingsforetak av ulik størrelse og selve lokomotivet i Steinkjers IKT-næring, nem-lig DataPower Norge AS. Samtlige av respondentene var ledere for bedriftene som ble intervjuet. I forrige studie (Carlsson 2001, 2002) bestod utvalget av ytterligere tre bedrifter som var et resultat av akkvisisjonsarbeidet. Disse er imidlertid lagt ned siden den gang. Av den grunn har samtlige respondenter et lokalt/regionalt opphav.

De ønskede respondentene ble kontaktet på telefon og intervjutidspunkt ble avtalt. Respondentene ble forespurt om de ønsket å se på intervjuguiden i forkant av inter-vjuet. Guiden ble i disse tilfellene oversendt pr. e-post i forkant av intervjuene.

Gjennomføringen av intervjuene skjedde primært pr. telefon, mens ett intervju ble gjennomført i bedriften. Det sistnevnte ble tatt opp på bånd, og deretter transkribert, mens de andre ble bearbeidet etter omfattende notater. Materialet ble etter hvert orga-nisert etter punktene i intervjuguiden i en intervjuprotokoll, noe som forenklet sam-menligningen av resultatene. I tillegg ble sekundære kilder – informasjon fra hjemme-sidene til de undersøkte virksomhetene og de nevnte "utviklingskoalisjonene" (se internettkildene i litteraturlisten) - benyttet for å få et bedre bilde av IKT- næringen i Steinkjer.

I analyse- og diskusjonsdelen av studien (kapittel 4) velger vi å presentere datamateri-alet ved hjelp av sitater. Som Jakobsen (2000) påpeker, kan sitater brukes både for å dokumentere gjennomgående holdninger og tendenser, men også for å vise mer spesi-fikke trekk ved enkeltaktører. Man kan derfor si at sitatbruk gir leseren et direkte inn-syn i respondentenes forståelse av utvikling og hendelser innenfor en næring i et lokalmiljø. Jakobsen hevder også at det gir leserne en mulighet til å sammenholde forfatterens fortolkning av datamaterialet med det som er grunnlaget for denne for-tolkningen, nemlig intervjuene. Vi vil dessuten påpeke at opptil flere av respondentene

2 Foretak: defineres ifølge Spilling (2000:10) som en "institusjonell enhet som omfatter all virksomhet som drives av samme eier". Et konsern er ifølge Spilling en høyere enhet enn et foretak og kan defineres som en "sammenslutning av foretak som juridisk sett er selvstendige, men som økonomisk sett utgjør en enhet, ved at et foretak har kontroll over ett eller flere andre foretak gjennom eierskap". En bedrift blir da definert som "en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innefor en bestemt næringsguppe".

8

var opptatt av konfidensialitet, av den grunn har vi valgt å anonymisere samtlige sita-ter.

Når det gjelder den analytiske delen av studien, vil vi også i enkelte sammenhenger vise spesifikt til noen av virksomhetene. Dette mener vi vil være med på å gi en mer konkret forståelse av studieområdet, og hvilke prosesser som kan foregå internt i en bedrift, samt interaktive prosesser.

2.2.2 Validitet og reliabilitet Almås (1990:70–71) fastslår at den vanlige definisjonen på gyldighet (validitet) dreier seg om samsvaret mellom teoretisk definisjon og operasjonell definisjon av et begrep eller fenomen. Validitet knytter seg med andre ord til om det måleinstrumentet vi be-nytter, måler det vi har tenkt å måle. Det vil ofte ikke vil være tid og ressurser til en egen utprøving av indikatorer, og en bør derfor se seg om etter hva andre har brukt i tilsvarende forskning (ibid). For å avgjøre om man måler det samme fra gang til gang, er det vanlig å bruke begrepet pålitelighet (reliabilitet). Med dette begrepet forstås graden av stabilitet ved et måleinstrument. Man kan dermed si at det er høy grad av reliabilitet hvis man kommer frem til samme resultat ved flere målinger, eller når andre forskere gjentar studien og får samme resultat. Med hensyn til problematisering rundt validitet og reliabilitet fastslår derfor Almås at vi kan ha lav gyldighet og høy pålitelighet i en studie, men aldri lav pålitelighet og høy gyldighet. Healey og Rawlin-son (1993) hevder at selv om man i kvalitativ forskning kan produsere et resultat som er valid, kan det likevel være tvil om reliabiliteten til det samme resultatet. De mener derfor at man må spørre seg om den samme studien utført av en annen forsker som har brukt tilsvarende teknikker ville gitt samme utfall, altså samme resultat.

I intervjurunden (kapittel 2.2.1) opplevde vi at respondentene svarte ærlig og oppriktig på spørsmålene våre, noe som er en indikator på validiteten, altså relevansen til data-materialet. Det er også gjennomført andre studier med samme tilnærming (Carlsson 2001, Selstad og Sjøholt 2002) som indikerer at resultatene er reliable.

For øvrig er et viktig poeng knyttet til bruken av kvalitativ forskning at man samler inn så rikholdige og forutsetningsløse beskrivelser som mulig. Dette fordrer at så vel intervjuer som informant/respondent er ærlige i sine beskrivelser og forståelsen av aktuelle fenomener. For intervjuerens del er det viktig at vedkommende er nysgjerrig og lydhør overfor både det som sies og det som ikke sies. I det ligger det at forskeren må være oppmerksom på innholdet i det som sies, om det er relevant eller om det er utenfor rammen av undersøkelsen. Et sentralt poeng er at også det som ikke sies kan være data (Lillestø 1998). Det vil derfor være utfordringer knyttet til "å lese resul-tatene som kan finnes mellom linjene" og tolke intervjusettingen og intervjuforløpet i allmennhet, for å bidra til et mest mulig valid forskningsresultat

9

3. TEORETISKE PERSPEKTIVER OG BEGREPSAVKLARING

NTF-VS2010: ”Dynamiske og lærendeutviklingskoalisjoner for midtnordisk

Bedriftsutvikling og verdiskaping

Tidligere Steinkjerstudier/foreliggendeTeori og empiri:

Læring og innovasjon i lys avlokal og regional kontekst

Fokus og perspektivi Pilotprosjektet

Teoretisk og begrepsmessig grunnlag:Operativt nivå

NTF-SIP: ”Menneskets, nettverketsog stedets betydning for innovasjon”

Figur 3.1: Prosjektets teoretiske og begrepsmessige fokusgrunnlag

3.1 Innledning Med bakgrunn i blant annet reduserte transaksjonskostnader (transport- og kommuni-kasjonskostnader, tollvern og andre handelshindringer), er vi vitne til en økende glo-balisering, og en mer kunnskapsbasert økonomi, altså en økonomi der kunnskap blir en stadig viktigere konkurransefaktor. I denne økonomien er nærings- og samfunnsliv i stadig raskere endring og møter nye utfordringer. Dette har medført en omorientering i synet på hva som anses som viktig for å skape vekst og utvikling, og hvilke forutset-ninger som skaper grobunn for slike prosesser (Sand og Carlsson 2002). I dette kapit-let vil vi utdype denne tendensen og gjøre rede for vår teoretiske innretning i notatet.

3.2 Innovasjon og kunnskapsproduksjon Innovasjon som fenomen har fått stadig mer oppmerksomhet i forskning og debat-tering omkring nærings- og regional utvikling siden begynnelsen av nittitallet. Nielsen og Lundvall (2003) hevder at det er to grunner til at man bør fokusere på innovasjon for å forstå bedriftsmessig kunnskapsproduksjon:

1. Innovasjon representerer – pr. definisjon – noe nytt, og knytter seg derfor til allerede eksisterende kunnskap.

10

2. Innovasjon er en prosess og derfor kan innovasjonsarbeidet medføre usikkerhetsmomenter og uforutsette problemer.

Kunnskapsproduksjon har forskjellige varianter, siden den avhenger av både nærings-sektor og geografisk setting. Slike ulikheter er reflektert i karakteren, innholdet og utfallet av innovasjonsprosessen. Nielsen og Lundvall (ibid) viser til en sektorinn-deling gjort av Keith Pavitt (1984), da de hevder at denne favner disse forskjellene systematisk, spesielt tilknyttet prosessindustri. Her er det snakk om fire varianter av virksomheter og sektorer:

• tilbudsdominerte sektorer (eks. klær og møbler) • skalaintensive sektorer (eks. mat og sement) • spesialiserte tilbydere (eks. ingeniører, softwareprodusenter og

instrumentprodusenter av ulike slag) • vitenskapsbaserte virksomheter (eks. farmasi, bioteknologi og elektronikk)

Historisk sett har kunnskapsproduksjon blitt knyttet til den fjerde kategorien, og da spesielt til en suksessiv lineær innovasjonsprosess, der grunnlaget er nye vitenska-pelige resultater – noe som bidrar til teknologiske oppfinnelser – og til slutt en faktisk innovasjon. Stadig mer empiri indikerer imidlertid at en slik innovasjonsform heller er unntaket enn regelen. Nyere innovasjonsmodeller har av den grunn fokusert på inter-aktive former for innovasjon og innovasjonsdynamikk, altså innovasjon som et resul-tat av virksomheters interaksjon med ulike aktører, så som kunder, tilbydere og kunn-skapsinstitusjoner (Onsager 1997, Maskell et al. 1998). For øvrig har kunnskaps-intensive tjenesteytende næringer fått økt oppmerksomhet i studier som behandler økonomisk geografiske problemstilinger, blant annet relatert til læring og innovasjon. Dette har sammenheng med den veksten denne næringen har hatt i det siste tiåret, samt den betydningen innovasjoner i denne næringssektoren har fått for innovasjons- og læringsarbeid også i andre næringer.

3.3 Romlig distribusjon og interaksjon Globalisering – lettere forflytning av mennesker, varer og kapital – dreier seg om end-rede kostnader ved økonomisk interaksjon over avstander, men også om de effektene denne endringen har hatt for geografisk distribusjon av økonomisk aktivitet (Crafts og Venables 2001). Globalisering, men også den beslektede termen internasjonalisering, er derfor begreper som etter hvert har fått fotfeste i den samfunnsvitenskapelige debatten. Dicken et al. (1997:161, min utheving) hevder at forskjellen ligger i at "internationalization refers to the simple extension of economic activities across national boundaries while globalization implies that functional integration has occurred among geographically dispersed activities". Funksjonell integrering av øko-nomisk aktivitet over landegrensene er altså det sentrale i en globaliseringssetting. Sentrale observatører (Dicken et al. 1997) poengterer at globaliseringen ikke er en avsluttet prosess, men heller et sett av pågående prosesser som er tilknyttet og sam-menvevd. Dette innebærer at lokalsamfunn i stadig større grad interagerer med og

11

veves inn i prosesser på ulike geografiske nivå, noe som innebærer en verdens-omspennende gjensidig påvirkning. Gertler et al. (2000:690) slår fast at mange av de nye bidragene i globaliseringsdebatten har knyttet sammen det regionale og globale nivået, da den perioden man er inne i er karakterisert av en paradoksal konsekvens av globaliseringen, nemlig at den stadig kraftigere integreringen av nasjonale, regionale og globale økonomier akselererer heller enn minimerer betydningen av den lokale konteksten for innovativ aktivitet. Det har imidlertid også kommet teoretiske bidrag som forfekter at globaliseringen reduserer betydningen av hjemmebasens betydning for innovativ aktivitet. Gertler et al. (ibid) og flere til, representerer forskere som knyttes til den førstnevnte argumentasjonslinjen.

3.4 Produksjonsorganisering: Fokus på systemer

I den vestlige verden har det i de siste tiårene vært en kraftig vekst i antall arbeidsplas-ser i servicenæringene, spesielt i såkalt produksjonsrettet tjenesteyting. På samme tid har den tradisjonelle industrien opplevd en gradvis nedgang i sysselsettingen. Denne omstruktureringen på et næringsmessig plan, blir sett på som "ett aspekt ved over-gangen fra det fordistiske3 akkumulasjonsregimet til et nytt "informasjons- og kunn-skapsbasert" økonomisk regime" (Isaksen 1994:112) og det som er blitt omtalt som den kunnskapsbaserte økonomien (Gertler et al. 2000). Kunnskap og kunnskapsrela-tert arbeid og tjenester har altså fått stadig større betydning.

I denne sammenhengen har næringslivets evne til å overleve i høykostnadsland, som Norge, vist at det må være flere faktorer enn tradisjonelle komparative fortrinn som bestemmer deres konkurransedyktighet. Her anses ofte næringslivets evne til nyska-ping, innovasjon og læring som en viktigere faktor enn evnen til kostnadseffektiv pro-duksjon (Maskell 2001). Av Asheim (2001), hevdes dette å være en post-fordistisk utviklingsretning som følge av økt globalisering, med fokus på læringsøkonomi, kon-kurransefortrinn og produktiv bruk av lokaliserte og unike kombinasjoner av innsats-faktorer. Den andre utviklingsretningen benevnes som Neo-fordistisk, med fokus på tradisjonelle komparative fordeler og lave produksjonskostnader (Asheim 2001).

I et globalt konkurranseklima hvor teknologiske innovasjoner og produktenes markedssyklus har blitt betydelig forkortet – særlig innenfor kunnskapsbasert industri – har kunnskap4 og læring fått økt betydning for produksjon av varer og tjenester.

3 Et annet prinsipp som fikk gjennomslag i denne epoken var taylorismen som går på organisasjonsmessige forhold (“Scientific Management"). Fordisme" betegner først og fremst teknisk effektivisering (masseproduksjon ved hjelp av samlebåndssystemet), mens “taylorisme" går på organisasjonsmessige forhold (Sennett 1998 i Carlsson og Sand 2002). 4 Taus vs kodifisert (uttrykt) kunnskap: Kunnskap som omtales som taus er erfaringsbasert og er i utgangspunktet ikke så lett å sette ord på. Kodifisert kunnskap kan formidles eks. i form av trykt materiale og har derfor en annen tilgjengelighet enn den tause kunnskapen som er mer unik og kontekstrelatert. Taus kunnskap har i det siste tiåret fått stadig større oppmerksomhet i studier som omhandler nærings- og regional utvikling (Carlsson 2001, 2002).

12

Tilhørende prosesser har følgelig fått stor oppmerksomhet i det som er blitt omtalt som den "lærende økonomien", eller den kunnskapsbaserte økonomien (Morgan 1997, Lundvall og Foray 1996, Gertler et al. 2000). Maskell (2000:29) påpeker:

"In these (The Nordic countries) and other high-cost areas of the world long term competitiveness is increasingly related to the ability of firms to upgrade their knowledge base and augment their performance continuously, rather than simply trying to obtain static efficiency through the identification and exploitation of cheap recourses and economies of scale".

I neste underkapittel vil vi oppsummeringsmessig gjøre rede for erkjennelser som er gjort i nyere innovasjonsforskning.

3.5 Innovasjon og entreprenørskap: Økt samhandling som en viktig bærebjelke for innovasjon i bedrifter og regioner5

Innovasjoner og innovasjonsaktivitet har fått mye oppmerksomhet både i økonomiske fag, så vel som i andre samfunnsfag (kapittel 3.2). Denne interessen ligger plantet i en erkjennelse av at nyervervelser og nytenkning er en forutsetning for både lokal, regi-onal og nasjonal næringsutvikling i en global økonomi. Kunnskap og læring er uansett kjernen i enhver innovasjonsprosess. Begrepet har i årenes løp blitt definert på mange måter. Økonomen Joseph Schumpeter (Schumpeter 1934) definerer for eksempel en innovasjon som introduksjon av et nytt element eller en ny kombinasjon av gamle elementer i industriell aktivitet.6 Dosi (1988) tar et noe bredere utgangspunkt i sin omtale av innovasjoner. Her blir nemlig innovasjonsprosessen knyttet til søken etter oppdagelse, samt eksperimentering, utvikling, imitering og adoptering av nye pro-dukter, nye produksjonsprosesser og et nytt organisasjonelt system. Man kan derfor si at kvalitativ endring er en forutsetning for at noe kan kalles en innovasjon.

Ved siden av at innovasjon er et element i en videre innovasjonsprosess, mener vi følgende utsagn er robuste i den forstand at de får sterk støtte i forskning på tvers av land og næringer:

Innovasjonsprosesser er preget av usikkerhet, dynamikk og langvarig systematisk arbeid. Innovasjon involverer stor grad av usikkerhet, både i teknologiske og økonomiske termer. Usikkerheten og kompleksiteten i prosessen kan ofte bety en veksling mellom

5 Dette delkapitlet er i vesentlig grad basert på Sand og Carlsson (2002). 6 Schumpeter har ikke noen enkeltstående teori for innovasjoner, det har imidlertid teoretikere som er inspirert av hans arbeider, og som i litteraturen ofte omtales som neo-Schumpeterianere, eller den evolusjonære skolen. Disse antar, som Schumpeter, at kapitalismen er en evolusjonær prosess drevet av innovasjoner. Dessuten blir det som kalles sosiale uformelle institusjoner (normer, sedvaner, rutiner, etablerte praksiser, lover/ regler o.a.) omtalt som viktig. (Morgan 1997, Onsager 1997).

13

de ulike fasene der f.eks. tilbakemeldinger fra brukere og andre aktører, anvendes til å videreutvikle og forbedre produkter/prosesser. For å gjennomføre en tidkrevende inn-ovasjonsprosess best mulig, er det nødvendig å være langsiktig og systematisk i arbeidsformen.

Innovasjonsprosesser er preget av samarbeid mellom aktører med utfyllende kompetanse, interaktiv læring og kunnskapsutvikling. Innovasjon handler om å gjøre ting på nye måter i forhold til å utvikle nye produk-ter/tjenester, prosesser, organisasjonsformer og erobre nye markeder. Nyhetsaspektet impliserer at innovasjon kjennetegnes av læring, hvor en tilegner seg og bearbeider informasjon og kunnskap slik at den eksisterende kunnskapsbasen utvides. I et komp-lekst samfunn med økende mengder informasjon og tiltagende spesialisering, kan innovasjon utført av bedrifter ikke forstås kun i lys av uavhengig beslutningstaking på bedriftsnivå. I tillegg til interne ressurser bidrar nemlig eksterne faktorer så som sam-arbeidspartnere, sosiokulturelle faktorer (relasjoner og tillit), øvrige institusjonelle og organisatoriske forhold, samt infrastruktur og kunnskapsspredningsprosesser etc., til faktisk bedriftsadferd. Innovasjonsnettverk blir følgelig regelen heller enn unntaket. For å lykkes i innovasjonsprosessen er bedriftene avhengig av samarbeid med aktører som er bærere av ulik, men utfyllende (komplementær) kompetanse. Læring og pro-duksjon av ny kunnskap finner sted i samhandling med andre bedrifter, organisasjoner og forskningsmiljøer. Entrepenøren blir i større grad en systembygger heller enn en ensom ulv (Ørstadvik 2000, Spilling 2000).

Det er en sterk vitenskaps- og teknologiinteraksjon. Læring og innovasjon skjer på bakgrunn av eksisterende kunnskap som akkumuleres over tid (Aghion og Howitt 1998, Klette 2000). FoU er viktig i forhold til oppbygging av en generell kunnskapsbase og som problemløsende aktivitet i pågående innova-sjonsprosesser.

Innovasjonstakten er ulik mellom ulike næringer og mellom ulike samfunn/steder. Innovasjon skjer i alle næringer og i alle samfunn, men er ulikt fordelt fordi forutset-ningene for innovasjon er forskjellige (Maskell et al. 1998). Den høyeste innova-sjonstakten virker å være i næringer og samfunn med høyt innovasjonspress f.eks. som følge av krevende kunder, rik og åpen kommunikasjon mellom kunder og leverandører og hvor kundene kan velge mellom alternative leverandører, samt i sektorer preget av rivalisering og samarbeid (Porter 1990, Reve og Jakobsen 2001).

Innovasjon er avhengig av lokale/regionale ressurser. Innovasjon kan på mange måter være avhengig av god kontakt med eksterne kunn-skapsmiljø, men er i høyeste grad også avhengig av lokale ressurser som: kvaliteten på det lokale arbeidsmarkedet, omfanget av lokale læreprosesser og tilstedeværelsen av

14

lokale institusjoner som fremmer kompetanseoppbygging, læring og samarbeid mel-lom bedrifter (Isaksen 1998, 1999, Hatling 2001, Maskell et al. 1998).

Næringsmessige klynger/agglomerasjoner er viktige og reflekterer nasjonale og regionale mønstre for industriell og teknologisk spesialisering. "Horisontale" klynger/agglomerasjoner - i betydningen en gruppe bedrifter i samme næring, synes å være sammenfallende med høyere innovasjonstakt og bedre økono-miske resultater for bedrifter i klyngen (Reve og Jakobsen 2001).

Asheim og Dunford (1997) påpeker at post-fordismen både innebærer endringer i så vel organiseringen som lokaliseringen av produksjonen, og det fremheves at konkur-ransemessige fordeler knyttes til territorielt agglomerte – altså "konsentrasjoner", dvs. større samlinger – av SMB-virksomheter. Evnen til innovasjon er imidlertid svært ulik i ulike regioner fordi entreprenører, bedrifter, næringsstruktur, sosiale og kulturelle miljø og øvrige lokale/regionale ressurser er ulike. Dette betyr at innovasjon kan be-traktes som et lokalt/regionalt fenomen som bygger på lokale ressurser som formell kompetanse, naturressurser, stedsspesifikke normer og institusjoner (Asheim og Isaksen 1997a, 1997b). Hvis man skal snakke om konkurransefortrinnene i den globale økonomien, vil dette dermed være lokale/regionale forhold som kunnskap, samarbeidsforhold, motivasjon, etc., gjerne i kombinasjon med en naturressurs eller en/flere av de andre tradisjonelle innsatsfaktorene, som rivalene ikke kan oppnå (Asheim 2001).

I tillegg til et rent bedriftsmessig perspektiv fordrer dermed studier av slike endrings-prosesser at man også inkluderer et steds- og regionalt perspektiv, altså hensyntar den geografiske konteksten.

3.6 Sammenfatning og arbeidsmodell: Utviklingskoalisjoner som fenomen og faktor for bedriftsutvikling og verdiskaping7

Som vi fastslo innledningsvis er noe av hovedpoenget med VS2010-prosjektet, som dette notatet er en del av, at det skal settes fokus på ulike utviklingskoalisjoner for bedriftsutvikling. Begrepet utviklingskoalisjon er etter hvert blitt ett av de sentrale begrepene for å rette fokus på regionale aktørers samarbeid rundt bedriftsrelaterte utviklings- og innovasjonsprosesser. Begrepet kan således betraktes som en syntese i forhold til de ovenstående betraktningene i dette kapitlet, da vi inkluderer så vel be-drifts-, nettverks- og samfunnsnivået. I dette prosjektet bruker vi begrepet om inter-aksjonen mellom bedriften (ansatte og ledelse), konsulenter, offentlige etater og fors-kere. Relevante utdanningsaktører, arbeidsgiver-, bransje- og

7 Dette delkapitlet er i stor grad basert på NTFs (2003) program for prosjektet VS2010; Dynamiske og lærende utviklingskoalisjoner for midtnordisk bedriftsutvikling og verdiskaping, skrevet av Roald Lysø, Niels Arvid Sletterød og Espen Carlsson.

15

arbeidstakerorganisasjoner vil således være viktige koalisjonspartnere for å oppnå en positiv utvikling mht. bedriftenes evne til f.eks. sysselsetting, læring og innovasjon, og derigjennom vekst og lønnsomhet. Ulike aktører har imidlertid ulike interesser og behov for å involvere seg i slike koalisjoner. I figur 3.2 har vi forsøkt å visualisere begrepet utviklingskoalisjon ved å se på tre ulike funksjonsnivå for denne. Samtidig legger vi til grunn at koalisjonspartnerne, i tillegg til å inngå i en unik koalisjon, kan pendle mellom flere nivå, nettverk og team. Pendlingen mellom nivå og deltakelse i team, nettverk og utviklingskoalisjoner gir tilgang til andre erfaringer, ny kunnskap og understøtter kompetanseutvikling og læring. Det er tre nivå og kontekster som vil fokuseres i NTFs VS2010-prosjekt.

1. Bedriftsnivået 2. Nettverksnivået/klynger (agglomerasjoner) 3. Samfunnsnivået (internasjonalt, nasjonalt, regionalt nivå og kommunale/lokalt

nivå)

I dette prosjektet vil samtlige nivå bli gjenstand for perspektivering. Utgangspunktet blir tatt i et bedriftsutvalg, men spesielt sammenhengen mellom disse nivåene – i sær-deleshet de to sistnevnte - det ytre kontekstuelle nivået, vil være overordnet. Dette betyr at det geografiske elementet, og de ytre betingelsene som er tilstedeværende på et generelt plan (samfunnsmessige rammebetingelser), får et spesielt fokus.

16

Bedrift Følge-evaluering

Forskning

KonsulenterOff. etater

Resultat

Bedre verktøy/metoderKompetanse

Bedre offentlige virkemidler

Bedre kunnskap og forståelse

KR

EVTT

EN

- Økonomi- Helse- Innovasjon- Konkurransekraft

Utviklings-koalisjoner

Ut-vikling

Kvalitet-sikring og utvikling

SA

M

F

U

NN

Figur 3.2: Eksempel på en dynamisk utviklingskoalisjon og tilhørende

funksjonsområder

Bedriftsnivået Det er bedriftens behov og utviklingsmuligheter som blir viktig for å avdekke hvordan utviklingskoalisjonen best kan bidra til å skape optimale gjennomføringsbetingelser f. eks. via tilpasset og koordinert virkemiddelbruk. Den enkelte koalisjonspartner kan også bidra enkeltvis til bedriftens utvikling gjennom ulike innsatser, verktøy, virke-midler eller kompetansetilførsler. Samtidig vil koalisjonspartner både enkeltvis og samlet raffinere og tilpasse egen kompetanse og praksis gjennom de erfaringer som høstes og resultater som skapes i dette samarbeidet.

Nettverksnivået Nettverksnivået kan være bransjespesifikke fellesskap av bedrifter, det kan være klynger av KIFT-bedrifter, det kan være konsern i relasjon til et underleverandørnett-verk, det kan være nettverk som er konstruert med tanke på kompetanseheving, læring, erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling, produktutvikling og markeds-føring. Bedriftene kan gjennom deltakelse i så vel felles nettverk som ulike nettverk bidra til verdiskaping og lønnsomhet ved å gjøre kunnskap, erfaring, arbeidsformer og ressurser tilgjengelig/anvendelig for resten av nettverket og for utviklingskoalisjonens aktører.

17

Samfunnsnivået På internasjonalt, nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå vil utviklingskoalisjoner være preget både av det en kan kalle "den samfunnsmessige og globaliserte konteks-ten" (kapittel 3.2), og de fortløpende endrings- og utviklingsprosesser som aktørene til enhver tid er involvert og innvevd i på disse nivå. Noen av aktørene har som primær-oppgave: (a) å legge til rette for utvikling i bedrifter, bransjer og næringer gjennom koordinerte tiltak, saksbehandling og virkemiddelbruk, (b) å fatte politiske beslut-ninger om rammevilkår, (c) å utvikle tilbud om tilpasset kompetanseheving, (d) å bi-dra til kunnskapsutvikling (forskning) og kunnskapsanvendelse (anvendt forskning). Interregordningen og EU sine rammeprogram er eksempler på tiltak og forsøk på å utvikle internasjonale koalisjoner og virkemidler for å møte utfordringene i en globali-sert økonomi slik at lokal og regional verdiskaping kan realiseres og optimaliseres.

Fokus på betingelser for dynamiske og lærende utviklingskoalisjoner Erfaringene fra prosjektet Bedriftsutvikling uten grenser og Eksportsatsing Trøndelag8 har vist at det er nødvendig å etablere dynamiske utviklingskoalisjoner både for å ut-vikle den enkelte bedrift, nettverket, den enkelte aktør i koalisjonen og arbeidsform/-metode i slike koalisjoner. Å skape dynamiske koalisjoner innebærer at interaktiv læring gjennom dialogisk kommunikasjon er nødvendig, fordi det er selve grunnlaget for den dynamikk som etterstrebes. Dynamiske utviklingskoalisjoner må være uferdige både i form og arbeidsmåte, da det kontinuerlig må genereres adekvate input (tiltak, virkemidler, kunnskap). I prinsippet genererer dynamiske utviklingskoalisjoners svar på behov som dukker opp mht. kunnskapsutvikling, kvalitetssikring og læring. Utvik-lingskoalisjonen vil selv både måtte være i – og være en del av – de utviklingspro-sesser de selv skal bidra til å skape og understøtte.

Fokus på betingelser for dialogisk kommunikasjon Dynamiske utviklingskoalisjoner er alltid basert på interaktiv læring gjennom dialog på arenaer som omfatter:

• partene i selve koalisjonen • nettverk som omfatter bedrifter, FoU-institusjoner, offentlig

virkemiddelapparat • bedriftsnettverk • sosiale nettverk og tilhørende relasjoner som binder menneskene i bedriftene

og i lokalsamfunnet/stedet sammen

Det er viktig at det bygges et konsistent arenasystem for erfaringsutveksling, kunn-skapsutvikling og læring som utviklingskoalisjonen kan spille med og på.

8 Bedriftsutvikling uten grenser var et Interreg-prosjekt som NTF deltok i (Sletterød 2001, Lysø og Sletterød 2001). Prosjektet Eksportsatsing Trøndelag følgeevalueres for tiden av NTF (Lysø et al. 2002).

18

Det er også nødvendig at utviklingskoalisjonen legger til rette for læringsprosesser som faktisk bidrar til at de bedriftsmessige utviklingsorganisasjonene (partene) en-keltvis og i nettverk kan skape følgende:

• Forståelse av hvilke faktorer og mekanismer som fremmer eller hemmer utviklingsprosesser i bedriftene.

• Lagånd og løsningsorientert tilnærming til bedriftens utvikling. • Kompetanseutvikling blant partene (også kompetanse på utvikling av lagånd

og dialogisk kommunikasjon). • Adekvate læringsarenaer der både kunnskapsleveranser og erfaringsoverføring

står sentralt. • Kvalitetssikre prosesser og handlinger i bedriften, mellom bedrifter og

koalisjonspartnere på regionalt nivå. • Utvikling, involvering og anvendelse av relevante nettverk den enkelte

koalisjonspart på regionalt nivå er en del av. • Utvikling av bedre verktøy, metoder, virkemidler og virkemiddelbruk hos

både forskere, konsulenter og offentlige etater. • En bredere resultatfokusering som innebærer fokus på økonomisk resultat for

både menneske, bedrift og samfunn. • Kunnskap om hvordan man forvalter og utvikler humankapitalen, dvs.

hvordan den intellektuelle kapitalen forløses og utnyttes som resultat av den erfarte kvalitet på nærværet til de ansatte. Det går på sammenhengen mellom de ansatte oppfattet som humankapital, betingelser for menneskelig kreativitet, bedriftens lærings- og innovasjonsevne, samt konkurransekraft (evne til verdiskaping).

Fokus på betingelser for lagånd Følgende komparative perspektiv anlegges for å forstå og utvikle betingelsene for lagånd og koordinert samhandling mellom aktørene i de aktuelle utviklingskoalisjoner og nettverk som vil kartlegges:

1. ATKML9 setter fokus på det som kan oppfattes å være som indre kontekstuelle (humanistiske) betingelser for utviklingskoalisjonens, nettverkenes og teamenes funksjonsdyktighet (jf. individ, gruppe, organisasjon, nettverk og koalisjon).

2. Ytre kontekstuelle betingelser går på strukturelle, interaksjonelle, sosiokulturelle og materielle betingelser for den enkelte aktørs handlingsrom og samhandlingskompetanse, og kan knyttes til rutiner, holdinger og identiteter i en gitt geografi.

3. Å forstå samspillet mellom indre og ytre kontekstuelle betingelser slik at man kan kvalitetssikre regionale utviklingskoalisjoners, nettverk og team sin funk-sjonsdyktighet gjennom kriterier for design av strukturer og prosesser i disse.

9 Anerkjennelse, Tillit, Kommunikasjon, Medvirkning og Læring/Lagånd.

19

Det vil også være viktig å anlegge et komparativt perspektiv slik at man kan studere, kartlegge og forstå: (1) betingelser for utviklingskoalisjoners funksjonsdyktighet på de 3 aktuelle nivå, (2) hvordan samspillet mellom indre og ytre kontekst kommer til ut-trykk og hva det betyr for de resultater som kan produseres, og (3) samspillet mellom utviklingskoalisjonene, nettverk, bedriftsnettverk og teamene på bedriftsnivå.

Interaktiv læring og dialogisk kommunikasjon Slik interaksjon kan f. eks. skje via etablerte arenaer for fagutvikling, grenseoverskri-dende og tverrfaglige nettverk der ulike diskurser bringes sammen. Her kan for eksempel FoU-aktører, bedriftsledere, tillitsvalgte og det offentlige virkemiddelap-paratet inngå.

3.7 Oppsummering I dette kapitlet har vi gått gjennom teori om begreper som globalisering, internasjona-lisering, regioner og regionalisering, næringsklynger/agglomerasjoner, nettverk og interaktiv læring/innovasjon, entreprenør- og innovasjonsmiljø, stedskarakteristika, kultur (i form av holdninger, identiteter og tilhørighet) og betydningen av slike fakto-rer for bedriftsmessig læring og innovasjon, samt næringsutviklingsarbeid. For å lyk-kes i forhold til regional utvikling, og promotering av bedriftsrettet innovativ aktivitet og læring, bør det arbeides med både kortsiktige og langsiktige tiltak på en rekke felt, jf. de tema vi har tatt opp i dette kapitlet. Et kortsiktig tiltak er f.eks. å støtte opp under en bedrift eller en gründer med kapital i en overgangsfase. Tiltak som kompetanse-heving, nettverksarbeid, entreprenørskap, kultur- og stedsutvikling er mer langsiktig. I lokalt og regionalt omstillings- og utviklingsarbeid er det en åpenbar utfordring å balansere det kortsiktige, jf. behovet for å få konkrete resultater raskt, noe som gir legitimitet til det videre arbeidet, og det langsiktige arbeidet (Sand og Carlsson 2002). Videre har vi forsøkt å innlemme begrepet utviklingskoalisjon og betydningen av ytre og indre kontekstuelle betingelser. Begrepet utviklingskoalisjon har etter hvert blitt et sentralt begrep for å rette fokus på regionale aktørers samarbeid om og med utvik-lings- og innovasjonsprosesser i bedrifter. Begrepet kan således betraktes som en syn-tese i forhold til de betraktningene vi har gjort i kapittel tre. I dette prosjektet bruker vi begrepet om interaksjonen mellom bedriften (ansatte og ledelse), konsulenter, offent-lige etater og forskere. Herunder vil det NTF-utviklede ATKML-perspektivet sette fokus på det som kan oppfattes å være som indre kontekstuelle (humanistiske) beting-elser for utviklingskoalisjonenes, nettverkene og teamenes funksjonsdyktighet. ATKML står for anerkjennelse, tillit, kommunikasjon, medvirkning og læring/lagånd. Ytre kontekstuelle betingelser går på geostrukturelle, interaksjonelle, sosiokulturelle og materielle betingelser for de enkelte aktørenes og virksomhetenes aktivitet og sam-handlingskompetanse i ulike former for nettverk og utviklingskoalisjoner.

I prosjektet vil både bedrifts-, nettverks- og samfunnsnivået bli gjenstand for perspek-tivering. Utgangspunktet blir tatt i et bedriftsutvalg, men spesielt sammenhengen mellom disse nivåene – i særdeleshet de to sistnevnte – det ytre kontekstuelle nivået, vil bli vektlagt. Dette betyr at det geografiske elementet, og de ytre betingelsene som

20

er tilstedeværende på et generelt plan, får et spesielt fokus, for å bidra til en helhetlig forståelse av bedrifts- og næringsrettet utvikling.

Graden av sosial læring, og hvordan denne foregår, samt kunnskaps- og innovasjons-prosesser som er tilstedeværende i den geografien som studeres vil i denne sammen-hengen kaste lys over den geografiske kontekstens betydning, eller det som er vanlig å omtale "embeddedness" (Gertler et al. 2000, Granovetter 1985). Granovetter (ibid) argumenterer for at økonomiske handlinger er embedded, altså innvevd, i sosiale rela-sjoner og strukturer som virker inn på funksjonsmåten. Dette innebærer i korthet at fruktbar sosial interaksjon er basert på tillit bygd opp over tid (kapittel 3.6).

I studien har vi brukt en abduktiv tilnærming. Dette betyr at vi forstår teori som en nødvendighet for å forstå dataen vi samler inn, man kan utvikle teori gjennom analyser av data, og teori benyttes for å tolke den empirien som er innsamlet gjennom felt-arbeid. Ved en abduktiv tilnærmingsmåte er det dermed et dialektisk forhold mellom teori og data (Alvesson og Sköldberg 1994).

21

4. PRESENTASJON AV EMPIRI: DISKUSJON OG ANALYSE

4.1 Innledning Karlsen (2002) har i flere empiriske undersøkelser satt fokus på de gunstige sosiokul-turelle faktorene som kan finnes i mindre industri- og næringsmiljøer sammenlignet med større agglomerasjoner/klustre. Han konkluderer herigjennom med at mindre steder har noen egenskaper som favoriserer interaktiv læring og dermed innovasjon. Eksempelvis er de sosialt sett oversiktlige med tette og mangesidige relasjoner. Dess-uten kan individers felles historie være et godt grunnlag for å utvikle tillit. Mot denne bakgrunnen blir det hevdet at vi ikke bør betrakte sosiokulturelle forhold som gitte egenskaper, men heller som muligheter som kan utvikles. Dette er aspekter som kan innlemmes i forståelsen av IKT-næringen i Steinkjer, de relasjonene som eksisterer, for eksempel i forhold til samarbeid og utviklingskoalisjoner i lys av lærings- og inn-ovasjonsarbeid, og de faktiske mulighetene og barrierene som kan relateres til slike forhold.

I dette kapitlet vil vi på et deskriptivt sett ta for oss de intervjuede aktørenes forme-ninger omkring disse områdene, altså presentere det empiriske materialet fra intervju-runden, men også supplere med aktuelt teorisk tankegods som ble presentert i det foregående kapitlet. Først vil vi likevel på et bakgrunnsmessig plan kort presentere de virksomhetene som er med i undersøkelsen.

4.2 Om respondentene Steinkjer-bedriftene som inngår i denne piloten representerer ulike virksomheter både innholds- og størrelsesmessig. Tabellen nedenfor viser de intervjuede virksomhetene ut ifra eierforhold, antallet ansatt, hovedprodukter og tjenester, samt markedsområder.

Som vi ser av tabellen er seks av syv intervju blitt gjennomført med representanter fra det som kan omtales som mikroforetak og et intervju med representant fra en mellom-stor bedrift (Carlsson 2001). Et fokus på såkalte mikrobedrifter er viktig av flere år-saker, både av hensyn til at dette er en bedriftsstørrelse som ikke er særlig prioritert i studier omkring innovasjon og læring, men også med bakgrunn i det faktum at de er underprioritert i studier av utviklingskoalisjonsdeltakelse av ulike slag. Betingelser for deltakelse i slike og den tilhørende nytteverdien, men også eventuelle begrensninger vil derfor være interessant å belyse i et mikrobedriftperspektiv.

22

Tabell 4.1: Oppfulgte virksomheter

Bedrift Eierforhold Ansatte Hovedprodukter/ tjenester

Marked10: Hva og hvor

AdCom data avd. Steinkjer

NTE (Nord Trøndelag El. Verk) etter oppkjøp. Hovedkontor i Trondheim

4(Verdal; 6: går imellom)

Salg, implementering og drift av komplekse løsninger innen IT og kommunikasjon (IKT)

Offentlig og privat virksomhet, primært i Midt-Norge

Bravida geomatikk AS avd Steinkjer

Underlagt Bravida AS som igjen er delvis eid (49 %) av Telenor AS. Geomatikk. har hovedkontor i Bergen, men Steinkjeravd. sorterer under Trondheim

3 Tjenester og produkter knyttet til GIT, GIS og kartografi

Offentlig og privat virksomhet i Norge. Sverige (Interreg-prosjekt)

Articon AS Ove Sotberg 3 Sentralt godkjent som ansvarlig foretak innen 44 tiltaksområder. Firmaet er tilknyttet RIF, organisasjonen for rådgivere, og er godkjent i faggruppene prosjektadministrasjon og bygge- og anleggsteknikk.

Kommuner regionalt, og virksomheter nasjonalt

DataPower Norge AS

Eid av Sparebank1MN og Gjensidige etter emisjoner 2001. Organisert som konsern. Har òg avdeling i Sverige

Steinkjer: 35, (Sverige 10)

Utvikling av elektroniske læremidler for IT via bøker, CD-rom og internett. Sertifiserer blant annet opplæringsprogram for Microsoft.

Det profesjonelle opplæringsmarkedet: Kurssenter, private og off. organisasjoner i Norge/ Norden

Mindbusiness v/ Gunnar Vist

Enkeltmannsforetak 1 (del av NextCon)

Konsulenttjenester innen databaseutvikling, systemintegrasjon samt forretningsutvikling. Noe salg av soft- og hardware

Bedriftsmarkedet regionalt

IKT-Consulting v/Bjørn Arne Toldnes

Enkeltmannsforetak 1 (2) (del av NextCon)

Rådgivning, prosjektledelse og systemutvikling

Offentlige og private bedrifter, lokalt og regionalt

Siv.ing. Odd Arne Seljelid

Enkeltmannsforetak 1 Tilbyr rådgivnings-, FoU- og konsulenttjenester innen kjerneområdene IKT og Prosjektledelse.

Det offentlige, primært helsevesenet, samt noen bedrifter i Midt-Norge og Norge for øvrig

De fleste foretakene som er fulgt opp i dette forprosjektet opererer – ikke over-raskende - innenfor de samme markedene og tilbyr de samme hovedproduktene og tjenestene som i kartleggingen som ble foretatt i 2001 (tabell 4.1 og Carlsson 2001:73). Når det gjelder antallet ansatte, er det imidlertid verd å merke seg at Data-Power Learning Norge AS har slanket staben med omtrent 20 ansatte siden 2001 på

10 Sikter her til markedet til den undersøkte virksomheten i helhet.

23

grunn av konjunkturmessige forhold. Det har med andre ord vært en betydelig mar-kedsmessig svikt; den generelle etterspørselen har hatt en dramatisk nedgang. Dess-uten havnet bedriften i et finansielt uføre som følge av blant annet feilaktige satsinger i England på begynnelsen av tusenårsskiftet.

Enkeltmannsforetaket til sivilingeniør Ove Sotberg er en av virksomhetene som har vokst siden våren 2001, og er blitt et aksjeselskap med tre ansatte. Her ønsker man å konsentrere seg om et mindre spekter av tjenester enn det som har vært tilfelle frem til nå. Dette innebærer en nedtoning av - og mindre fokus på - IKT-relaterte tjenester og prosjekter, og heller en prioritering av byggtekniske og prosjektadministrative pro-sjekter. Det samme er tilfelle med Sivilingeniør Seljelid, og det ble fortalt at det har vært en fokusvridning mot kommersielle "ting" og forretnings-/organisasjonsutvikling i sykehussektoren fremfor tekniske utvikling/IKT-prosjektering.

Også representanten fra AdCom Data kunne fortelle at virksomheten har hatt en posi-tiv utvikling. Det ble faktisk hevdet de har hatt 20 % vekst hvert år de siste to årene, noe som har medført fem nyansettelser i denne perioden. Dette gjelder imidlertid kontoret i Steinkjer og Verdal totalt, da det foregår intensiv samkjøring. Disse to kontorene kan uansett ses som en helhet. Her inngår en lærling, samt "tyngre" spiss-kompetanse som til dels er rekruttert fra konkurrenter. En utfordring ble sagt å være at det er en veldig mangel på tung fagkompetanse i regionen. Dette er i tråd med flere av de uttalelsene som kom frem i forrige runde (Carlsson 2001, 2002).

Enkeltmannsforetaket Bjørn Arne Toldnes IKT-Consulting har planer om å utvide med en ansatt utpå sommeren 2003. Fra denne bedriften ble det fastslått at det nå er betraktelig lettere å få tak i fagfolk enn det som var tilfellet for et par år siden. Dette har naturligvis sammenheng med tilstanden i IT-markedet for tiden, med minkende etterspørsel og stadige oppsigelser i store foretak.

Nytt for denne runden er at bedriftssammenslutningen NextCon er representert, via representanter fra enkeltmannforetakene IKT-Consulting og Mindbusiness. Nextcon er en sammenslutning og delvis samlokalisering av 21 selvstendige aktører innen ulike deler av IKT-næringen i Steinkjer. De tilbyr totalt sett produkter og tjenester innen både software/hardware, nettverk/kommunikasjon/sikkerhet, rådgiv-ning/prosjektledelse, systemutvikling/integrasjon, grafisk design/profilering, samt webutvikling/webdesign (www.nextcon.no). Vi valgte imidlertid ikke å intervjue lederen for dette foretaket, siden vi mener at samtalene med de to nevnte enkeltmanns-foretakene bidro til tilstrekkelig innblikk i prosesser og aktiviteter som deltakerne i NextCon er involvert i.

4.3 Former for læring og kompetanseutvikling Kompetanseutvikling og læring blir stadig viktigere faktorer for å gjøre virksomheter konkurransedyktige (kapittel 3). I intervjuene ønsket vi synspunkter på hva som gjør bedriftene konkurransedyktige. Det ble blant annet satt fokus på hva som anses som de viktigste fagområdene sett i forhold til bedriftens to viktigste produkt-/

24

tjenestegrupper, om det har vært noen endrede fagbehov i løpet av de siste par åra, samt hva som anses som den viktigste bedriftsspesifikke (erfaringsbaserte) kompe-tansen i bedriftene?

Respondentene påpekte at det fortsatt er de samme fagområdene og den samme kom-petansen som prioriteres i dag som for to år siden. Ingen av de intervjuede virksom-hetslederne fortalte om endrede fagbehov i løpet av de siste to åra og den viktigste bedriftsspesifikke kompetansen var den samme som i 2001 (Carlsson 2001, 2002). En respondent uttalte i denne sammenhengen:

"Vi selv har ikke noe endrede behov, men heller med det å vurdere nyansettelser, det er mer løpende forhold til om vi skulle få oppdrag som tilsier det, men vi har et mål om å doble størrelsen hvis vi klarer å bygge opp en oppdragsportefølje som tilsier det".

Med andre ord vil fagbehov og eventuelt påfølgende nyansettelse være et resultat av løpende prioriteringer i lys av faktiske innkommende oppdrag og den oppdragsmeng-den som bedriften innehar.

Ut fra våre intervju kan det tyde på at hvis det vil åpenbare seg faktiske fagbehov, så er en aktuell strategi, særlig i enkeltmannsforetakene, å trekke inn andre konsulenter med komplementær kompetanse fra nettverket som man har opparbeidet over år. Man trenger dermed ikke bruke tid og ressurser på å utvide egen kompetansebase eller foreta nyansettelser, men leier heller inn assistanse ved behov, slik at man kan kon-sentrere seg om det man kan og bli bedre på dette (se nedenfor).

4.3.1 Kompetanseutvikling Representanten fra DataPower påpekte at det er ulike satsinger i ulike perioder. Eksempelvis var det i fjor en sterk satsing på å løfte den teknologiske kompetanse av formell art, da i form av sertifiseringer. Dette tiltaket ble sagt å være markedsstyrt fra Microsofts side. For øvrig vil det være en løpende kompetanseheving gjennom det utviklingsarbeidet som gjennomføres av de ansatte. Dessuten har det vært en bevisst overføring av kompetanse mellom de ansatte som følge av den betydelige nedbeman-ningen som er gjennomført og de påfølgende nye arbeidsoppgavene som en del av de ansatte har fått.

Det gjennomføres altså "interne" kompetansetiltak av formell art, slik som kursing (sertifiseringer), seminarer og workshops. Dette gjøres når man ser nødvendigheten og behovet eks. i forhold til bruk av verktøy. Dette innbefatter både selvkursing og kursing av hele fagmiljøet. Den miljømessige kursingen har til dels foregått ved hjelp av representanter fra Oslo som kjører kurs der flere kan delta. Dette kan angå kursing opp imot både prosjektledelse, applikasjonsutvikling, samt fokus på kundens bruk og behov.

For øvrig viser funnene i intervjurunden at den primære kompetanseutviklingen fore-går som et resultat av det løpende prosjektarbeidet som blir gjort. Manglende delta-

25

kelse på kurs av ulike slag må ses i sammenheng med de tidsmessige og økonomiske ressursene som må avsettes til slike formål, og at kompetanseheving gjennom det daglige arbeidet heller prioriteres. Det daglige arbeidet innebærer kontakt med opp-dragsgivere/kunder og leverandører av ulike slag. Man kan derfor si at mye av læringen og kompetanseutviklingen er et resultat av interaktive prosesser mellom ulike grupperinger i det som kan omtales som kjedene til virksomhetene (se også kapittel 4.5), noe man kan kalle "on the job training" og kompetanseheving over tid. Men man må også ta i betraktning de bekjentskapene som ulike aktører har i ulike miljøer som kan fungere som mer uformelle nettverk og kontaktpunkter. Her tas det ofte kontakt hvis man skulle ha behov for eksterne synspunkter og kompetanse i forbindelse med prosjektgjennomføring (se for øvrig ovenfor).

I de to virksomhetene som er del av bedriftssammenslutningen NextCon blir kontak-tene man har sagt å ha betydning, da det foregår noe kompetanseutvikling gjennom samarbeidet internt. Dette forgår i form av at man kjører kompetansetiltak i fellesskap - eksempelvis gjennom samlinger - der man kjører tema for hverandre. Men også dette styres av de oppgavene sammenslutningen i fellesskap får inn. En respondent sa: "Har ønske om at det kan spisses noe mer, få litt mer dybde. Men det tar tid å få dette til å fungere, (altså overlate deloppdrag til de andre partnerne)". Vi kan derfor se at det kan være visse barrierer knyttet til overføring av ansvar og arbeidsoppgaver til kolleger, også i et bedriftsfellesskap som dette. Dette vil vi imidlertid komme nærmere tilbake til i underkapitlene (kapittel 4.6) som innbefatter et fokus på samarbeid og regionale og lokale utviklingskoalisjoner.

Kompetanseutviklingen kan altså sies å foregå på hovedsakelig fire måter, og samtlige av disse må betraktes som interaktive selv om prosessene til dels er av intern art.

• Internt (foretak og bedrift): Seminarer, workshops, kursing (sertifiseringer knyttet til verktøy) og arbeidsformer, så som prosjektarbeid kolleger imellom.

• Eksterne vertikale interaktive nettverk: Kunder og leverandører; "on the job training", men også kursing (inkludert sertifiseringer).

• Eksterne horisontale interaktive nettverk: Konkurrenter, bransjeorgan (kursing) og kontakt med tidligere kolleger.

Det kan derfor sies at mye av kompetanseutviklingen er et resultat av så vel interne som eksterne prosesser av ulike slag, men en del av aktørene har også kontakter i FoU og UoH-miljøer. Det sistnevnte vil få fokus nedenfor, mens de resterende interaktive prosessene/ samarbeidsrelasjonen som har betydning for læring og innovasjon vil pre-senteres senere i kapitlet.

4.3.2 Betydningen av FoU og UoH for bedriftenes kompetanseutviklingsarbeid

Flere av de intervjuede virksomhetene har kontakter både direkte og indirekte med forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Eksempelvis har Bravida Geomatikk etablert en intensjons- og samarbeidsavtale med HiNTs IT-avdeling. Dette går blant annet på

26

utplassering av studenter i bedriften. Respondenten fra Bravida mente at bedriftens arbeid opp imot HiNT-miljøet har bidratt til at høyskolen har fått øynene opp for GIS (geografiske informasjonssystemer) og GIT (geografisk informasjonsteknologi). Dessuten er det en hel del indirekte kontakt med NTNU og SINTEF-miljøet i Trond-heim som et resultat av de koblingene og samarbeidet som eksisterer opp imot disse fra bedriftens trondheimskontor (Carlsson 2001).

Intervjurunden viste at et av enkeltmannsforetakene har kontakter med forsknings-miljø, for eksempel aktører i SINTEF tele og data, samt SINTEF-unimed, Dessuten ble KITH (Kompetansesenter for IT i helsevesenet) trukket frem som en sentral part-ner/kilde i kompetanseutviklingsøyemed av representanten fra dette foretaket.

Også andre respondenter har kontakter i HiNT-miljøet som må betraktes som "kunn-skapskilder". Slike kontakter er ofte et resultat av at man enten har vært a) tidligere kolleger eller b) tidligere samarbeidspartnere i prosjektsammenheng.

4.3.3 Vektleggingen i utviklingsarbeidet Det finnes indikasjoner på at rene markedsmessige elementer prioriteres høyest i for-bindelse med kompetanseheving. Dette har sammenheng med den konstante og fort-løpende kompetansehevingen som foregår som et resultat av kontakten med kunder og leverandører. Som en av de intervjuede representantene uttalte med utgangspunkt i spørsmålet om hva som vektlegges mest i utviklingsarbeidet: "Det er det å bygge opp markedet, faste kontakter og markedsutvikling, det er viktig… Det er kontakt som avgjør".

Dette arbeidet foregår ofte via utarbeidelsen av anbud. En av respondentene, som for øvrig er del av byggebransjen, poengterte følgende:

"I den bransjen vi er, så går jo alle oppdrag via anbud, og på den siden er vi med og konkurrerer på lik linje med de andre… men mange prosjekter er store, og da må du ha allianser for å hevde deg… vi har eksempler på tre prosjekter som vi er med og konkurrerer på nå sammen med entreprenører, for de er ute etter en totalenterprise, og da er vi avhengig av å ha gode allianser".

Vi kan altså se at komplementære tjeneste- og produkttilbydere, sammen utarbeider en helhetspakke som tilbys til potensielle kunder, og at slike konstellasjoner og allianser anses som en forutsetning for å kunne være konkurransedyktig i et ellers konkurranse-utsatt marked. Dette indikerer at verdikjedekoblinger av ulike slag prioriteres sterkt både i lys av supplerende kompetanse, opprettholdelse av konkurransedyktighet og påfølgende markedsadgang.

4.4 Innovasjoner og innovasjonsarbeid De involverte aktørene i denne undersøkelsen påpeker at innovasjonsarbeid er gjen-nomgående viktig for opprettholdelsen og utvidelse av markedsposisjonen. I dette kapitlet vil vi gjøre rede for innovasjonsarbeid som de delaktige aktørene trakk frem i

27

intervjurunden. Vi velger å vise konkret til enkeltvirksomheter og hvilke kontekstuelle rutiner som er toneangivende, for å få en bedre forståelse av arbeidet og prosessene som i de siste årene er gjennomført i innovasjonsøyemed.

DataPower har i følge respondenten innført nye, men ikke vesentlig endrede produkter siden siste periode. Dette innebærer blant annet et tydeligere fokus på å utvikle nye webbaserte e-læringsløsninger, noe som kan spores tilbake til ønsker fra kundemassen og markedet. Salget av Cd-rom og bøker har gått ned og har ført til en annerledes prio-ritering i produktutviklingen enn tidligere. Lanseringer av stadig nye webbaserte løs-ninger og produkter har i følge respondenten holdt foretaket i front markedsmessig. Innovasjonene må sies å være av inkrementell, altså stegvis art, og etter at man har avviklet halvautomatiske metoder og tatt i bruk stadig flere nye teknologiske virke-midler i foretaket, har produksjonen blitt bedret med 30 %.

For Bravida Geomatikks del har innovasjonsarbeidet i de siste to åra primært vært knyttet til delaktigheten i utformingen av en tjeneste som er kalt "meglerpakken": Denne består av en rekke dokumenter (varierer fra kommune til kommune) som; flere typer kart, bygningstegninger, brukstillatelse/ferdigattest, reguleringsplaner og bestemmelser, samt opplysning om kommunale avgifter og gebyr. Denne tjenesten ble utviklet sammen med Steinkjer kommune og er et avsluttet prosjekt, men det foregår likevel en kontinuerlig utvikling. Det ble sagt: "Geodata er et spesialistsystem, men vi håpet å bidra til at overgangen til et godt internettgrensesnitt kan bidra til at flere potensielle kunder, så som skole, helsevesen etc. treffes". Generelt sett blir innovativ virksomhet sagt å være veldig viktig for bedriften: Sentralt for dette arbeidet er FoU-avdelingen i Trondheim (se for øvrig ovenfor), og det arbeidet som er blitt gjort der har hatt stor gjennomslagskraft og innfridd veldig bra. Det arbeidet som blir gjort i Trondheim, påvirker derfor også avdelingen som holder hus i Steinkjer, selv om denne ikke nødvendigvis deltar i FoU-arbeidet.

Representanten fra AdCom fortalte at innovasjonsarbeidet foregår via kjøp av stadig nyutviklede standardprodukter fra leverandører som settes sammen i nye konsepter. I denne settingen har det blant annet blitt kjørt effektiviseringsprosesser i offentlig sektor, herunder utarbeidelse av informasjonsutvekslingsrutiner eks. knyttet til intra-nettløsninger, som gjør informasjonsutveksling lettere.

Ut fra resultatene i denne studien kan vi si at mye av den innovative aktiviteten og utviklingen er resultater av kontinuerlige ad-hoc tiltak, altså ikke nødvendigvis plan-lagte vridninger, men heller nødvendige modifikasjoner og inkrementelle innovasjoner som blir en følge av de prosjektene man har gående til enhver tid. Eksempelvis ble det sagt: " Har 'produktivisert' en del ting, men dette er knyttet til de bestående produktene og tjenestene som tilbys; krystallisering og konkretisering". En annen respondent sa det på denne måten: "Innovativ aktivitet er måten man gjør det på (…) og er en driv-kraft, kjerne i bedriftsaktiviteten". Disse prosessene er som vi har påpekt tidligere knyttet til den kontakten og det samarbeidet som foregår opp imot kunde- og leveran-dørnivået (kapittel 4.3.1) (Carlsson 2001, 2002).

28

I neste kapittel vil vi gå noe nærmere inn på og utdype det som angår bedriftenes sam-arbeidsrelasjoner, altså interaktive prosesser og betydningen av slike for bedrifts-messig utvikling, læring og innovativ aktivitet.

4.5 Samarbeids- og nettverksrelasjoner Leverandører og kunder blir fremhevet som de viktigste samarbeidspartnerne og bi-dragsytere til kompetanseoverføring, læring og innovasjon for de fleste av små- og mikrobedriftene. En konstaterte at kontakt med enkeltpersoner i HiNT-miljøet har vært fruktbart, og det samme gjelder samarbeid med Høgskolen i Tromsø. Denne kontakten har i følge respondenten bidratt til å utvikle en helt ny produktlinje. Når det gjelder samarbeid med lokale og regionale FoU-aktører ble det påpekt at så vel kon-takten opp imot SINTEF som NTF har vært skuffende av ulike årsaker. Også kontak-ten med HiNT-miljøet var vanskelig innledningsvis, men denne kontakten løsnet etter hvert som man fikk kontakt med relevante enkeltaktører ble det fastslått. Med andre ord kan man si at slike relasjoner er svært personavhengige – man må treffe rett per-son. Respondenten mente videre at det har vært vanskelig å komme i inngripen med NTNU-miljøet.

Samarbeidsrelasjonene blir av én av respondentene grovt klassifisert i to grupper, kortsiktige og langsiktige, der den førstnevnte er mest ad-hoc, og relatert til kompe-tanseoverføring tilknyttet ulike satsinger og prosjekter. På det langsiktige plan trakk DataPower-representanten frem deltakelsen i et halvoffentlig nasjonalt nettverk som sentralt, der hovedintensjonen er å påvirke Finansdepartementets avgjørelse med hen-syn til Hjemme-pc-ordningen. Her inngår både organisasjonen IKT-Norge og andre store aktører innen den norske IKT-næringen. Årsaken til dette arbeidet (inkludert lobbyvirksomhet) ligger i å få markedsadgang. Fortsetter ordningen med hjemme-pc, vil det naturligvis også åpenbare seg muligheter til salg av e-læringprogram-mer/produkter av ulike slag til bedrifter. Andre kontakter og samarbeidspartnere som ble trukket frem var SND (for virkemidler), samt Sparebank1, Gjensidige (eiere) som lokalt og regionalt er viktige nettverksdeltakere. Daglig og løpende dialog med enga-sjerte aktører i disse institusjonene ble i samtalen påpekt som svært viktig for den daglige virksomhetsdriften.

Hos samtlige enkeltmannsforetak i denne studien blir kunder og leverandører frem-hevet som de viktigste samarbeidspartnere. Dette var også tilfellet i studien som ble gjort i 2001 (Carlsson 2001, 2002). Dette baserer seg på både langsiktige partnerskap med noen få og mer oppdragbasert enkeltkontakt, og den læringen og innovasjons-inspirasjonen som skjer herifra. For øvrig kan kunder virke som døråpnere til andre virksomheter i tilsvarende bransjesegmenter, og dermed bidra til ny markedsdialog og tilhørende muligheter.

Som vi også har påpekt tidligere, har noen av representantene kontakt med enkelt-personer i HiNT-miljøet. Det ble poengtert at nærhet til - og bekjentskaper i - slike kretser letter uformell kontakt, noe som minsker barrieren for å ta kontakt og spørre om ting som man lurer på. Dessuten bidrar kontakt med aktører i slike miljø til at man

29

kan få ideer til prosjekter og derigjennom skape nye forretningsmessige muligheter. Enkelte har ambisjoner om å fange opp HiNT-representanter, både studenter og ansatte, hvis det skulle dukke opp behov for f.eks. programmeringskompetanse. Det er likevel synspunkter som går i retning av at samhandlingen i triangelet der nærings-livet, høyskolen og omstillingsprogrammet inngår, ikke er godt nok utnyttet. Slike koblinger anses derfor å ha et utviklingspotensial. Som Carlsson (2001:111) skriver:

"Selv om Steinkjer ikke er noe utpreget småforetaksområde, finnes det heller ikke her noen utpreget kontakt mellom høyskolen og NTF og de undersøkte virksomhetene (…) Tendensen er heller den at respondentene i større grad anser høyskolemiljøet som en potensiell ressurs i et fremtidig perspektiv enn hva det er i dag".

4.5.1 Formaliserte lokale bedriftsnettverk Det finnes flere formaliserte bedriftsnettverk i Steinkjer. NextCon er tidligere beskre-vet, men der er også ett bedriftsnettverk som ikke er fysisk samlokalisert. Respon-denten fra Articon fortalte at bedriften er del av et bedriftsnettverk av rådgivende ing-eniører der alle de syv ingeniørfirmaene i Steinkjer inngår. Tiltaket ble initiert internt blant firmaene, og de fikk støtte fra næringsselskapet og SND for å komme i gang med dette samarbeidet. Nettverket har faste møter med et fast program i tillegg til de fak-tiske prosjektene som de prøver å utvikle. Nettverket ble sagt å være formalisert, da de involverte forholder seg til en samarbeidsavtale som regulerer hva som kan gjøres. "Vi er jo konkurrenter alle firmaene, men er det et prosjekt, så er vi enige om at vi går ut utad, tydelig, om at vi er et nettverk" uttalte en respondent. Nettverket er organisert ved at en representant fra hvert firma møter.

Årsaken til at dette formaliserte nettverket ble etablert var gasskraftverkplanene på Skogn. Disse planene er lagt på is, men interaksjonen har fortsatt og senere ble nett-verket involvert i sykehusbyggingen i Trondheim. Grunnlaget for delaktigheten i dette nettverket ble sagt å være følgende: "Det er jo for å for å skaffe oss store prosjekter som vi hver for oss ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre". Med andre ord ligger koblingene i et ønske om å samle komplementær kompetanse som kan nyttiggjøres i en større sammenheng.

4.5.2 Ulemper og fallgruver ved samarbeid Ulike former for samarbeid og tilhørende nettverksdeltakelse kan medføre mulige ulemper. Det kom frem i intervjuene at en fare kan være at man blir veldig fokusert på en bransje, noe som kan medføre at man ikke får nok tid til å jobbe med innovasjons-prosjekter som er mer fristilt eks. fra en kunde. For øvrig ble det hevdet at dette kan begrense mulighetene som man potensielt kan ha opp imot andre enn det etablerte kundenivået, spesielt på inntjeningsnivået. Men et spesifikt fokus på en bransje kan samtidig anses om en styrke, da i lys av et spesialiseringspotensial. Men også utnyt-ting, maktmisbruk og opportunistisk opptreden knyttet til samarbeid med ulike aktører blir sagt å være en mulig ulempe (Carlsson 2001) og dermed en begrensning for å bli del av tette nettverkskoblinger. Carlsson (2001:120) hevder følgende: "Man kan der-

30

med si at det dynamiske aspektet i et nettverk i vesentlig grad er relatert til muligheten som ligger til rådighet ved å ikke være for nært knyttet til så vel leverandører som kunder og forhandlere". En av de intervjuede representantene i denne undersøkelsen kunne fortelle følgende (ibid):

"Må være forberedt på å disponere kontinuerlig. Prioriteringer blir styrt av samarbeidsrelasjoner som kan påføre selskapet tap. For tette allianser reduserer dine valgmuligheter strategisk sett. At avhengighetsgraden økes er ikke nødvendigvis like bra".

Granovetter (1973) og Amin og Cohendet (1999) har fokusert på det de kaller tette nettverksrelasjoner, og konstaterer at det i slike kontekster vil finnes aktører som prøver å dominere og utnytte koblingene. Her blir for nært samarbeid ansett som et problem i forhold til fruktbart samarbeid.

Skal det utvikles gode samarbeidsrelasjoner og praksiser, er man på et eller annet tids-punkt avhengig av et tillitsforhold mellom de involverte parter. I kapittel tre presen-terte vi et perspektiv kalt ATKML. Her innlemmes nettopp tillit som en viktig bestanddel og humanistisk betingelse for nettverks funksjonsdyktighet, i tillegg til anerkjennelses-, kommunikasjons-, medvirknings- og læringsaspektet. Tillit er uansett et grunnleggende erfaringsbasert element som er avhengig av modning over tid for å virke nyttebærende, også for de andre nevnte aspektene.

4.5.3 Betydningen av geografisk nærhet for fruktbare samarbeidsrelasjoner

Markedene og bransjesegmentene som respondentbedriftene jobber inn imot er både lokale, regionale og nasjonale. I en slik kontekst er det interessant å fokusere på bedriftsaktørenes synspunkter på betydningen av geografisk nærhet i forretnings- og nettverksøyemed. Fra flere observatører har det blitt poengtert at "proximity matters"; nærhet til andre likeartede og relaterte virksomheter betyr noe, spesielt for bedrifter som opererer innen det som kalles den kunnskapsintensive delen av næringslivet, men også for tradisjonelle næringssektorer (Maskell et al. 1998 og Pratt 2000). Howell (2000 i Selstad og Sjøholt 2002) betrakter nærhet som praktisk i læringsprosessen og er ofte essensiell i intensive innovasjonsperioder, i prosesser som foregår på et preko-difisert kunnskapsnivå, der mye taus kunnskap er involvert.

Når det gjelder nærhetens betydning for samarbeidsrelasjoner, blir det fra flere bedriftsrepresentanter ytret at det er nødvendig med mye reising da det største marke-det og de vesentligste samarbeidspartnerne ofte er lokalisert utenfor regionen. Reising er derfor nødvendig for å kompensere for fjernere lokalisering enn konkurrentene. Derfor blir geografisk nærhet ansett som veldig viktig, spesielt i startfasen; gjennom å pleie kontakter, oppbygging av prosjekter, få ting til å gå, samt i forbindelse med øko-nomiske utlegg for oppdragsgiver. Men når prosjektet er oppe og går, foregår kontakt med samarbeidspartnerne i stor grad via digitale medier og kommunikasjonsformer. En av representantene sa: "Det fysiske møtet og personlige relasjoner vil alltid være digital kontakt overlegen". Internettkontakt vil derfor fungere mer som et supplement

31

til den kontakten som allerede er oppnådd gjennom fysiske møter. Internet, e-post og telefon blir derfor av samtlige trukket frem som uvurderlige hjelpemidler i hverdagen og blir følgelig vurdert som de viktigste kommunikasjonsmidlene. Men uansett blir det samtidig erklært at disse ikke kan erstatte det fysiske møtet/fysisk kontakt. I intervju-runden fant vi også de som mente at nærhet er spesielt viktig i form av å være lokal og ha lokalt eierskap, spesielt på lang sikt. Dette går da mer i retning av at lokale røtter i større grad sannsynliggjør at bedriften vil opprettholde aktiviteten i en gitt lokalitet over tid.

Imidlertid er det bedriftsaktører som ikke anser fysisk nærhet som avgjørende eller en forutsetning for foretaket: "Har kontakt med mange aktører på Østlandet, og da er det digital kontakt i form av e-post og internett som gjør nytten… Dette gjelder spesielt utviklingsbasert aktivitet og supportbehov i produktutviklingen". I slike settinger gjø-res datagrunnlaget og plattformene tilgjengelig for personen som kan supplere det som allerede er gjort. Men som vedkommende sa: "Det er nok en grunn til at videokonfe-ranser ikke har tatt av", og det erkjennes at nærhetsaspektet har betydning i forhold til en del kunder som ofte har behov for akuttsupport og assistanse i løpet av kort tid, slik at det er nødvendig med personlig oppmøte for produktutvikleren. Dessuten trekkes det frem at nærhet og kjennskap er av avgjørende betydning for å få oppdrag i et mar-ked der det konkurreres med bedrifter fra hele landet. Flere av respondentene poeng-terte likevel at de ikke føler at de blir diskvalifisert på grunn av lokaliseringen, det er altså ikke nødvendigvis et premiss. Som en sa: "… Vi er (uansett) størst i vår nisje".

Leamer og Storper (2001) reflekterer over hvordan, og i hvilken grad, internett har innflytelse på lokaliseringen av økonomisk aktivitet. Til tross for forbedringene når det gjelder transport og kommunikasjon i det tjuende århundre, finner utbyttet fortsatt sted i geografiske avgrensede området. Tidligere infrastrukturforbedringer har nemlig vist at man har fått både deagglomerende og agglomerende effekter. Leamer og Stor-per argumenterer følgelig for at Internett vil frembringe flere slike deagglomerende effekter, mens det på samme tid vil kunne observeres sterkere tendenser mot ytter-ligere agglomerasjoner. Dette har sin årsak i:

“Increasingly the economy is dependent on the transmission of complex uncodifiable messages, which require understanding and trust that historically have come from face-to-face contact. This is not likely to be affected by the Internet, which allows long distance 'conversations' but not 'handshakes."(Leamer og Storper 2001:I).

Med andre ord argumenteres det for at bedriftsmessig vekst og utvikling er avhengig av nærhetsbaserte faktorer og relasjoner som er oppbygd over tid, så som tillit (kapittel 4.5.2). Som vi har vist ovenfor er dette aspekter som også rekkes frem i intervjuene vi gjennomførte.

Undheim (2002a) har forsket på teknologiske fremtidsvisjoner i norsk, italiensk og amerikansk næringsliv. Tanken om å arbeide og kommunisere på tvers av hindringer i tid, sted og rom - eller forestillingen om at den moderne kunnskapsarbeider er det som kan kalles en virtuell nomade, har stått sentralt her. Slike tanker har en lang historie,

32

men skjøt særlig fart på 90-tallet i forbindelse med det som er blitt omtalt som den "nye økonomien". Som Undheim hevder var både teknologer, politikere, næringslivs-ledere og forskere med på å skape forestillinger de ikke hadde belegg for, om det som skjedde på deres egne ekspertiseområder. Verken i Silicon Valley eller i Telenor fant Undheim at tanken om den flyktige, sted- og kontorløse nomaden var særlig karakte-ristisk for den måten arbeidet egentlig foregikk på. Undheim setter dette i sammen-heng med at kunnskaps- og kompetanseutvikling er en aktiv prosess, utviklet mellom arbeidere i fysisk og mental nærhet, men med mulighet for å trekke seg tilbake for å tenke og utvikle de innspill de får underveis i prosessen. Her mener Undheim at det ikke er tilstrekkelig med det virtuelle spillerommet som kan oppnås gjennom inter-nettlignende kommunikasjonsteknologier, så som e-post, internett, intranett etc. (Und-heim 2002b).

Det er naturlig å sette et nærmere fokus på former for nettverk og utviklingskoali-sjoner som i ulik grad tar hensyn til den fysiske nærhetens betydning for samhandling og påfølgende læring og innovasjon, altså virksomhetsmessig utvikling.

4.6 Tilstedeværende utviklingskoalisjoner: Betydning av og muligheter for deltakelse

Gjennom gjennomgangen og kartleggingen av empirien fra intervjuundersøkelsen har vi sett at samtlige aktører har samarbeidspartnere og kontakter i ulike aktørgruppe-ringer som har vesentlig betydning for så vel kompetanseutvikling, lærings- og inn-ovasjonsrelatert arbeid, som markedsmessig arbeid og posisjoneringen. Det er etablert en rekke nettverk, og det man kan kalle utviklingskoalisjoner, på både lokalt, regionalt og internasjonalt plan gjennom omstillingsarbeidet i Steinkjer kommune. Eksempel her er IT-forum Steinkjer, Steinkjer Næringsforum, Opplæring Steinkjer og LoD-Net-Midt-Norge. Kan man fastslå at disse konstellasjonene, og indirekte og direkte del-takelse, har hatt, har eller vil ha betydning for de bedriftene som har vært gjenstand for undersøkelsen i denne undersøkelsen? Hvilke premisser og betingelser er i så fall vik-tige for at det skal skje? Dette skal vi forsøke å besvare med utgangspunkt i de sam-talene vi har gjennomført.

På IT-forums hjemmesider står følgende proklamert:

• IT-Forum er et bransjeforum for IT næringen i Nord-Trøndelag, vi har følgende visjon: "IT FORUM Steinkjer skal være et samlende bransjeorgan og en pådriver for at Steinkjer skal bli et slagkraftig IT-miljø i landssammenheng".

• Igjennom en aktiv handlingsplan vil vi synliggjøre og påvirke IT satsingen i Steinkjer.

• IT-Forum Steinkjer er en interesseorganisasjon for bedrifter som jobber med IT eller har IT som et strategisk verktøy.

• Noe av det IT-Forum Steinkjer er mest opptatt av, er samhandling. Vi ønsker å bidra til at dette skjer i sterkere grad gjennom at medlemmer møter opp på

33

våre og andres arrangementer. Vi vet at dette fører til dialog som gjør at man øker aktiviteten sin, gjennom å ha møtt en potensiell kunde, eller en samarbeidspartner.

I handlingsplanen til IT-forumet i 2003 (IT-forums hjemmesider: http://www.it-forum.steinkjer.net/) erkjennes det imidlertid at "Det har vært litt lite deltakelse på de siste medlemsmøtene til IT-Forum". Det foreslås derfor å samordne medlemsmøtene med Steinkjer Næringsforum (SNF), og heller skape bedre kvalitet på disse. Det hev-des derfor: "Vi har mulighet til og bør være med å påvirke innhold på møtene som er av interesse for våre medlemmer. IKT bør og kan settes nærmere på kartet for SNF og IT-Forum. Styret kan ta seg av disse aktivitetene. Aktivitetene bør komme som ønske fra SNF". Her er det naturlig å se på hvilken rolle Næringsforumet ønsker å spille og hvilket formål de har med arbeidet. På forumets hjemmesider står det at (http://www.steinkjer.net/snf/default.asp):

• Steinkjer Næringsforum er en medlemsforening som har til formål å samle næringslivet i Steinkjer kommune i et felles møte-, samtale- og samarbeidsforum, for å utvikle samhørighet og medansvar for næringslivets faglige og konkurransemessige kraft.

• Steinkjer Næringsforum skal representere medlemmenes interesser i omstilling og næringsutviklingsarbeidet, og forøvrig i næringspolitiske spørsmål overfor det offentlige. Det tilligger Næringsforumet å arbeide for gode rammevilkår og vekstmuligheter for kommunens næringsliv.

Både IT-forum og Næringsforumet i Steinkjer har som intensjon å bidra til samling av næringslivsrepresentanter for å bidra til pådriv og synliggjøring for at næringslivet skal bli slagkraftig. Det er av den grunn naturlig å innlemme disse to gruppene i det vi har omtalt som "lokale og regionale utviklingskoalisjoner". Dette forstår vi som inter-aksjon mellom partene i arbeidslivet, offentlige etater/myndigheter, forskningsmiljøer, fagmiljøer og andre relevante aktører (kapittel 1.1). Det er med andre ord snakk om former for nettverk, men i begrepet utviklingskoalisjon forstås også aktører utenfor en bedrifts verdikjede som er av vesentlig betydning. Vi mener for øvrig at koalisjonen bør kjennetegnes av en bevisst kollektiv satsing der involverte aktører har satt seg konkrete mål og definert aktiviteter for utviklingsarbeidet. Offentlige etater, myndig-heter og forskere er ikke direkte delaktig i disse to foraene, men heller indirekte, både gjennom omstillingsorganet, kommune og andre.

Asheim (2002:22) har følgende vurdering av utviklingskoalisjoner i en lærings- og innovasjonskontekst:

We could argue that it is more probable that projects as learning organisations/temporary development coalitions (…) will be developed in coordinated market economies while the traditional project organisations (…) and to a certain degree “pure" operating adhocracies will be found in uncoordinated market economies".

34

Den skandinaviske erfaringen når det gjelder slike koalisjoner har vist at flate og ega-litære organisasjoner har de beste forutsetningene for å være fleksible og lærende organisasjoner, og at relasjoner karakterisert av sterk involvering av funksjonelt flek-sible, sentrale aktører er viktig med tanke på å skape en arbeidsom "lærende organisa-sjon". Slike organisasjoner kan også resultere i godt fungerende næringsrelasjoner hvor alle ansatte, inkludert ledelsen, vil ha en viss grad av lojalitet opp imot virksom-heten (Asheim 2002). Prosjekter der man har midlertidige utviklingskoalisjoner har potensialet til å klare dette, hevder Asheim, men da er man avhengig av at prosjektet, på en eller annen måte, klarer å sikre at arbeidet er basert på bred deltakelse og stabile arbeidsforhold. Asheim (ibid) fastslår imidlertid at man må ha evnen til å promotere en integrert tilnærming til så vel faktiske "grep" som kunnskapsfornyelse for å være et fornuftig og levedyktig alternativ i en konkurranseutsatt hverdag. Innholdet i - og resultatene av - koalisjonene må altså komme deltakerne til gode, da en slik involv-ering krever at man setter av både tid og ressurser.

Hvilke synspunkter har så de intervjuinvolverte bedriftene på de ulike formene for utviklingskoalisjoner som er tilstedeværende med utgangspunkt i Steinkjer, hvorvidt deltar de selv, hvilke betingelser/faktorer kan synliggjøres i forhold til vellykket koali-sjonsdeltakelse, hvilke forventninger har bedriftene til deltakelse i fremtida, og hva vil være avgjørende for at bedriften bruker tid på slike koalisjoner fremover? Dette er spørsmål som vil forsøkes besvart i denne runden.

Her ønsker vi i første omgang å vise til DataPower AS og deres erfaringer med, og synspunkter på deltakelse i ulike former for utviklingskoalisjoner. DataPower er for det første delaktig i LoD-nett Midt-Norge. Tanken er blant annet at man med en slik deltakelse skal oppnå kompetansesmitte. Fra DataPowers side erkjennes det imidlertid at det formelt sett fortsatt er en del å gjøre, og årsaken til den begrensede nytteverdien i deltakelsen ble antatt å ligge i de dårlige tidene innen bransjen. Av den grunn priori-teres de nære ting og deltakelsen har følgelig ikke fått et direkte operativt fokus og den nødvendige prioritet. Det blir med andre ord vanskelig å prioritere felles langsiktige lokale og regionale satsinger. For øvrig er DataPower med i et nasjonalt overlappende nettverk, nemlig REN (Research Educational Network).

Ellers er DataPower del av koalisjoner som IT-forum, Næringsforumet, og har deltatt på Stiklestad-konferansen, en samling/arena som også blir betraktet som en form for utviklingskoalisjon. Opp imot SNS har det vært noen dialoger og noe har blitt skapt, eksempelvis Agronet, der forretningsideen er å utvikle e-læringsprodukter til primær-næringene. Dette selskapet gikk konkurs, men DP har fortsatt et prosjekt gående, og man har hatt kontakt med sentrale landbruksaktører, for å lufte ideer knyttet til land-bruksrelaterte e-læringsprosjekter. Selv om bedriften er medlem av flere koalisjoner, kan vi ikke se at deltakelsen, spesielt med utgangspunkt i de lokale og regionale nivået, har hatt noen vesentlig betydning for læring og innovasjon og virksomhets-utvikling generelt sett. Dette kan ha sammenheng med at næringslivet generelt i disse dager har et betinget fokus på kortsiktig vinning, derfor blir konjunkturutviklingen betraktet som den største hemskoen av flere aktører. Det finnes imidlertid flere årsaker

35

til den begrensede nytteverdien enn det vi til dels allerede har satt fokus på, men disse aspektene vil vi komme nærmere tilbake til etter hvert.

Når det gjelder Bravida Geomatikks avdeling i Steinkjer, så var grunnlaget for etable-ringen i Steinkjer en kommunal utviklingskontrakt (OFU) (Carlsson 2001). Represen-tanten var bevisst på at man må få til utvikling på eget initiativ og derigjennom utvikle en egen oppdragsportefølje. Dette ble betraktet som en utfordring, siden et slikt avde-lingskontor vil stå utsatt til i tider preget av vanskelig økonomi. Av den grunn ble samarbeid lokalt ansett som viktig, eksempelvis gjennom å delta blant premissleve-randørene. Når det gjelder deltakelse i konkrete utviklingskoalisjoner, ble IT-forum nevnt, men dette har ikke fungert for denne virksomheten, og andre nettverkskanaler ble betraktet å ha vesentlig større betydning, så som kunder, leverandører og moderselskap.

I lys av kontakter innad i det lokale næringslivet hevdet en respondent følgende: "… (M)en man må ikke lukke seg inne... problemet er at IT-forum ikke representerer en faglig arena som fungerer for alle interessegrupper innen IKT-næringen". Selv om det er etablert faggrupper som har møter med visse mellomrom der det tas opp ulike tema., ble ikke dette ansett som tilstrekkelig av denne representanten, og en bedre innholdsplan for forumets aktivitet ble etterlyst. For eksempel ble det poengtert at lunsjmøtene burde ha fungert som idédugnader i større grad enn det som var tilfelle i dag, og i den anledning ble nye måter å jobbe på trukket frem som et virkemiddel, der eksterne folk som kan slike "teknikker" kunne bidratt.

Et tredje foretak kunne fortelle at virksomheten var med i flere utviklingskoalisjoner, og nevnte spesielt Verdal industripark, men ingen av koalisjonene var lokalisert i Steinkjer. Fordelen med å være med i slike koalisjoner ble påpekt å være at man ska-per relasjoner som kan bidra til at man blir mer konkret på utarbeidelsen av felles utviklingsmål, altså å jobbe mot konkrete ensartede ting som et integrert næringsmiljø. Nettopp disse aspektene ble vektlagt i samtalen vi hadde med lederen for Articon, noe som vi vil komme tilbake til nedenfor.

Koalisjonene og forumene som er lokalisert i Steinkjer har ikke fungert for X sin del da de ble vurdert i retning av å bestå av for mye prat og for lite handling. For at man skal involvere seg er det avgjørende med langsiktig partnerskap opp imot kundenivået der det finnes et strategisk fundament i bunnen. I den anledning er man avhengig av et konkret innhold og fokus. Som det ble sagt om Steinkjer-koalisjonene: "Føler ikke at vi får noe igjen for å involvere oss (…). Tror ikke dette er rette måten å komme i inn-gripen med kundene på". Med andre ord kan det se ut som om forutsetningen for del-takelse ligger i at man har anledning til å møte potensielle kunder heller enn det å se på mulighetene som ligger i det å skape allianser med representanter på det horisontale plan, altså ved sammenkoblinger med likeartede og komplementære aktører, for på den måten å bli sterkere sammen. Vi skal ikke gå inn på en diskusjon om årsaken til slike prioriteringer, men det er uansett verd å merke seg at tillits- og maktforhold kan være barrierer for noen og enhver i en slik setting, i tillegg til den fragmenteringen, både fokus og interessemessig, som et slikt forum representerer. Dette er derfor ele-

36

menter som er viktig å innlemme i en forståelse av utviklingskoalisjonenes reelle og potensielle funksjonsdyktighet (kapittel 4.6.1).

De andre intervjuede aktørene har ulike synspunkter på koalisjonenes nytteverdi både potensielt og reelt. På den ene siden har vi de som ikke deltar på bakgrunn av at de har deltatt tidligere og ikke opplevd en fruktbar nytte, men også de som ikke har deltatt tidligere eller de som etter en forretningsmessig fokusvridning (kapittel 4.2) ikke ser nødvendigheten av involvering lenger. Som det ble sagt: "Mitt firma og mine oppdrag passer ikke inn (…) men (forumene) fungerer nok ok som uformelle møteplasser".

På den andre siden har vi de virksomhetene som gjerne skulle deltatt mer i de tilstede-værende forumene som betraktes som funksjonsdyktige, og som ser en mulig nytte-verdi, men som ikke er involvert på bakgrunn av manglende tid til å prioritere slik deltakelse i en ellers hektisk hverdag. Utgangspunktet for de ulike deltakernes grunn-lag for deltakelse er altså forskjellig, som det ble sagt av innehaveren av et enkelt-mannsforetak: "Jeg må være på hugget (…) er opptatt av hvordan jeg bruker tiden min, det må være en inntjening… (jeg har) begrenset tid til å være med i slike gene-relle fora". Dette forklares blant annet ut ifra at kompetansen til deltakerne er vidt forskjellige, noen er generalister, mens andre er spesialister. Hvis man dermed er god på en ting, for eksempelvis programmering, må man søke kompetanse eks. gjennom samarbeid og koalisjoner av ulike slag, da dette sjelden etterspørres alene. En uttalte: "Som fagforum har "spesialistene" større behov for kontakt med meg enn omvendt for å si det sånn". En annen forklarte seg på denne måten: "Må være selektiv i disse ulve-tider, for eksempel (mot) mer markedsorienterte ting og prosjektorganisering". Som vi nevnte har et par av de undersøkte enkeltmannsforetakene blitt medlem i bedrifts-sammenslutningen Nextcon siden siste gang. Disse er ikke medlemmer i IT-forumet lenger, men er indirekte medlem i kraft av Nextcons medlemskap. Deltakelsen i denne sammenslutningen ble sagt å være nyttig i form av at man har anledning til å kanali-sere og koordinere kunnskap og kompetanse; noe som gir anledning til å sette sammen ulik kompetanse i prosjekter med folk som man er trygge på (jf. tillit). Dette blir betraktet som et pre i så vel anbudsrunder som i selve gjennomføringen av prosjekt og oppdrag. Slike perspektiver er etter vår mening viktig å innlemme i og analysere i lys av hvordan en arena innen utviklingskoalisjoner kan bygges opp og realiseres.

En organisering i form av en slik sammenlutning der man treffer likesinnede i arbeidshverdagen kan nok likevel være med på å undergrave delaktigheten i mer gene-relle koalisjoner (les: IT- og Næringsforum) for de som i utgangspunktet representerer enkeltmannforetak, siden behovet for den uformelle møteplassen kan reduseres i takt med økende uformelle og formelle møter med næringsaktører på andre fronter, slik som i lokalene til sammenslutningen.

Selv om flere av de respondentene trekker frem at de uformaliserte utviklingskoali-sjonene med base i Steinkjer ikke har den store betydningen i den forretningsmessige hverdagen, skaffes informasjon til veie på andre arenaer. Næringsaktørene følger med på hva som skjer av møter og samlinger lokalt og regionalt, for eksempel nevnte et par av respondentene at de hadde deltatt på et seminar på Dampsaga i Steinkjer der virke-

37

middelaktører og andre offentlige aktører orienterte om muligheter innen virkemiddel-apparatet, noe som ble ansett som en nyttig erfaring. Dette arrangementet var lokalt og hadde en tidsramme på en halvdag, noe som flere av respondentene mente var passe å sette av.

Flere av de oppfulgte virksomhetene er deltakere i næringsforumet. Denne deltakelsen blir ansett som nyttig for å få et generelt kjennskap til hvor de forskjellige personene i markedet hører hjemme. En av respondentene fortalte følgende:

"Men det er veldig lokalt altså, slik at vi (…) vi kan ikke leve av det lille markedet her på Steinkjer, og næringsforumet i Steinkjer det er jo bare lokale kjøpmenn kan du si. Vi skulle hatt et forum som er mer dekkende, for eksempel et regionalt forum".

Når det gjaldt de fremtidsmessige utsiktene for koalisjonsdeltakelse forklarte en av de involverte bedriftsrepresentantene at han spesielt hadde klare forventninger til mulig-hetene som ligger i opprettelsen av kunnskapsparken i Steinkjer. Kunnskapsparken Steinkjer AS ble stiftet 19.2.03. Stiftelsen samler bedrifter og organisasjoner som er viktige for nyskaping og utvikling både i Steinkjer og i Nord-Trøndelag fylke. Kunn-skapsparken er stiftet på grunnlag av et forretningskonsept som fokuserer sterkt på samspillet mellom private bedrifter, offentlige institusjoner og regionale kunnskaps-miljøer. På hjemmesidene til Kunnskapsparken Steinkjer (se http://www.kunnskapsparken-steinkjer.no/) står det skrevet at ønsket er at denne skal bli et nettverkssenter for arbeid med kommersiell nyskaping og innovasjon i regionen. I tillegg til nordtrønderske eiere er også det nasjonale selskapet SIVA, og det midt-norske selskapet Leiv Eiriksson AS med på stiftelsen. Dette mener stifterne knytter Kunnskapsparken Steinkjer til et nasjonalt og regionalt nettverk med betydelige erfa-ringer og ressurser for utvikling av nytt næringsliv. En viktig oppgave for Kunnskaps-parken Steinkjer blir av den grunn sagt å være at man utnytter dette nettverkets kom-petanse, og binder det sammen med sterke initiativer i Nord-Trøndelag for å oppnå resultater i form av framtidig næringsvekst i regionen. Med andre ord kan vi se at tan-kene bak den nystartede kunnskapsparken i Steinkjer føyer seg inn i utviklingskoali-sjonstankegangen som vi presenterte i kapittel 3.

4.6.1 Fremming av utviklingskoalisjoners funksjonsdyktighet

Hvordan kan man sikre at utviklingskoalisjoner blir funksjonelle og levedyktig? De intervjuede bedriftsrepresentantene la vekt på at forhold som tillit innad i koalisjonen er avgjørende for å skape nettverk som er funksjonelle og oppleves som nyttige. En av representantene formulerte seg på følgende måte: "Tillit er en forutsetning da, men ellers er det jo veldig avhengig av hva man driver på med, men egentlig er det at man må posisjonere seg i et marked".

Bedriftsinnehaveren forklarer dette med utgangspunkt i deltakelsen i et nettverk av rådgivende ingeniører med opphav i Steinkjer (kapittel 4.2). Han påpeker to positive sider ved denne deltakelsen. For det første prøver de i fellesskap å skaffe tilveie større

38

prosjekter, som gjør at de får flere arbeidsoppgaver og blir mer konkurransedyktige på tilsvarende prosjekter ved senere anledninger. Det påpekes imidlertid at dette ikke har lyktes ennå, men arbeidet har medført at nettverket har bygd opp kompetanse på slikt arbeid og man har fått prøvd seg i slike konkurranser. Det andre positive elementet som nevnes, er at man gjennom nettverksdeltakelsen utvikler en kollektiv kultur selv om deltakerne i realiteten er konkurrenter. En slik deltakelse kan dermed bidra til økt kompetansedyktighet, og holdnings- og tillitsdanning. Deltakelse i utviklingskoali-sjoner kan på en slik måte bidra til å utvikle lagånd og fremming av god dialogisk kommunikasjon. Dette er forutsetninger for interaktiv læring og innovasjon på det horisontale plan (kapittel 3.4).

Respondentene vektla at noen må ta ansvar for driften av utviklingskoalisjoner: "Hvis ingen tar ansvar, så "fader" vi ut, det er sikkert, det er klart det er en fordel hvis noen tar på seg den rollen". Selv om de intervjuede mener at alle deltakere i nettverket har et ansvar for utviklingskoalisjonen, så innser de at opparbeidingen av levedyktige koalisjoner krever at noen tar på seg oppgaven å opprettholde og videreutvikle nett-verket. I tilfelle for det formaliserte ingeniørnettverket har imidlertid ingen av del-takerne tatt på seg en slik rolle. Dette forklares ut i fra at koblingen ikke er regulert av kontraktsforhold og at man heller foretar beslutninger samlet: "… (S)å hvis en skal ta ansvaret for beslutningene, så kan han ta alle ting". Dette knytter seg igjen til tillits-aspektet som vi har diskutert ovenfor.

4.7 Betydningen av lokale og regionale virkemidler og virkemiddelaktører for koalisjoners levedyktighet

4.7.1 Omstillingsorganet (SNS) I intervjuene kartla vi bedriftsrepresentantenes oppfatning av det arbeidet som er gjort av omstillingsorganet/Steinkjer næringsselskap (SNS). Kartleggingen omfattet også betydningen av andre virkemiddelaktører relatert til utviklingskoalisjoner.

De intervjuede representantene oppfattet Steinkjer næringsselskaps rolle i en utvik-lingskoalisjonssetting jevnt over som lite aktiv foruten delegering av penger i oppstart-fasen. Men det blir samtidig poengtert at dette ikke nødvendigvis er forventet heller, slik at bedriftene tar kontakt hvis det er behov for det. En respondent uttalte:

"(De har) gitt oss økonomisk støtte og vi har ikke på noen måte rådført oss noe mer med dem etter det, men de er jo der som en samarbeidspartner hvis vi vil, og det er jo greit. Det er vel opp til oss å bruke … vi forventer ikke at SNS skal komme til oss og gi oss gode ideer, men vi har ideene og vi vet hvordan vi skal bruke dem (SNS) i enkelte sammenhenger der vi har behov".

Enkelte bedriftsrepresentanter mente at omstillingsorganet har vært for lite innlemmet i konkret arbeid ut imot bedriftene, og mer innhold; "lim" og tips til næringslivsaktører ble derfor etterlyst. Det ble uansett sagt at det var eksempler på at SNS hadde bidratt

39

til å skape "kreative rom" gjennom å legge til rette for åpne informasjonsmøter med vegvesenet etc. i forbindelse med E6-utbygginggen, men dette gjaldt selvfølgelig spe-sielt byggebransjen, og ble ikke trukket frem i vesentlig grad. Med andre ord viser funnene at næringsselskapets involvering har hengt - og henger - litt i løse luften.

Fra ett hold ble det sagt at SNS sin satsing på høyhastighetssamband på et tidlig tids-punkt, har hatt betydning for bedriftens arbeid med distribusjon og kompetanse. Dess-uten har arbeidet med å utvikle gode IT-studier ved høyskolen vært viktig med tanke på fremtidig rekruttering, stabilitet, eksempelvis i forhold til å unngå kapasitets-problemer i fremtida, hvis det skulle vise seg å være nødvendig med nyrekruttering. Man holder altså et "IT-marked" i gang til tross for at det på det nåværende tidspunkt er vanskelige tider. En bedriftsrepresentant kunne fortelle at SNS har bidratt til å skaffe relevante jobber til personer med IKT-kompetanse som har blitt arbeidsledige: "Næringsselskapet har vært den største bidragsyteren til at de fleste har fått seg nye jobber".

Flertallet av de undersøkte virksomhetene har på en eller annen måte mottatt midler fra omstillingsprogrammet, enten knyttet til bedriftsutviklingsprosjekter, innledende undersøkelser for muligheter til produktutvikling (forprosjekter), tilskudd til bred-båndstilkobling, eller igangsetting av samarbeidsprosjekter og koalisjoner, så som Nextcon og det nevnte ingeniørnettverket. Nextcon fikk for eksempel støtte til et bedriftsutviklingsprosjekt, hvor fokus ble satt på hvor veien skal gå videre, hvordan de kan bli del av den regionale næringsutviklingen, eksempelvis opp imot Kunnskaps-parken, samt muligheter for samarbeid utover det lokale nivået. Ellers har noen av bedriftene i enkelte sammenhenger hatt SNS som kunde.

Men selv om flere har benyttet økonomiske virkemidler delegert fra SNS, fremkom-mer det likevel kritikk som går på at det har vært en enveis kommunikasjon; "Fra meg til dem", og som det ble ytret videre: "Hadde tro på prosjektet i innledningsfasen og kom med mange ideer til dem, men har ikke fått noe respons… har sett at ideer som til dels er spilt inn av meg er videreført av andre… dette er demotiverende". Grunnlaget for kritikken mot omstillingsorganet ligger med andre ord i opplevelsen av mangel på kommunikasjon, at omstillingsorganet er lite inkluderende og at de har vært for lite opptatt av de næringslivsaktørene som er lokalisert i Steinkjer. Som vi har gjort rede for, er det en utbredt oppfatning at det er opp til næringslivet selv om man skal ta kontakt med og komme i inngripen med omstillingsorganet og på den måten bevise at de er en partner å satse på. Den framsatte kritikken kan tyde på at flere har forsøkt akkurat dette uten at de føler at de er blitt tatt på alvor. En uttalte: "Deres jobb må være å invitere oss, bidra til innspill og ikke minst takke for innkommende initiativ", og videre; "(jeg) synes at de samarbeider lite med oss som er næringslivsaktører". Verken betingelsene for dynamiske og lærende organisasjoner, betingelsene for dialo-gisk kommunikasjon, eller betingelsene for lagånd (inkludert ATKML) som vi viste til i kapittel 3.4, kan derfor sies å være oppfylt fra næringsselskapets side, hvis vi tar i betraktning flere av respondentenes erfaringer med - og synspunkter relatert til - dette nivået.

40

Enkelte kunne derfor fortelle at de mente at omstillingsarbeidet ikke var gjort på nær-ingslivets premisser, men det har vært et for gjennomgående fokus på kortsiktige resultater, samt at samarbeidsformene som var initiert, oppleves å ha manglende åpen-het og bidra til fremming av lobbyvirksomhet. Medlemmene i de ulike koalisjonene ble dermed ikke likeverdige. Intervjumaterialet viser også at flere mente det var et savn i begynnelsen av omstillingsprogrammet at SNS/omstillingsorganet var for opp-tatt av å akkvisere ny aktivitet heller enn å fokusere på den næringsaktiviteten som er forankret i lokalsamfunnet/regionen. Det har vist seg at mange av de bedriftene som ble rekruttert til Steinkjer forsvant etter kort tid, etter at de lovte stønadene og tilskud-dene var utbetalt. Derfor mente mange respondenter at en burde prioritert det eksiste-rende næringslivet i Steinkjer. Men det ble i samme anledning fastslått at SNS har satset mer på de lokale bedriftene etter at slike synspunkter har kommet fram i lyset. Enkelte respondenter mente at kommunikasjon og formidling av omstillingspro-grammets resultater var mangelfull. Dette er med på å skape usikkerhet om nyttever-dien av så vel omstillingsprogrammet som de utviklingskoalisjonene som SNS har vært med å initiere.

En av respondentene formulerte seg, om enn noe krast, på følgende måte: "Er fortsatt kritisk til SNS – kan ikke se at de har bidratt til noe overhodet… Har ikke funnet en effektiv form – har stusset på arbeidsformen (..). De har fått lite ut av arbeidet og dette har noe med at de har satset ensformig (…) En slik ensidig satsing på IT tror jeg har vært feil".

I samtalene kom det også innsigelser knyttet til at reklame- og markedsførings-kampanjen som fortsatt prioriteres manglet et godt innhold og derfor fikk et floskel-aktig preg. Man kan av den grunn si at den ensidige fokuseringen på IT som sat-singsområde, samt den manglende dialogen med det eksisterende næringslivet, blir ansett som lite taktisk av flere respondenter.

4.7.2 Samhandling med myndigheter og virkemiddelaktører

I utviklingskoalisjoner er offentlige myndigheter viktige aktører. I denne undersøkel-sen er det sett på hva bedriftene ønsker og mener de skal samarbeide med offentlige aktører om. Bedriftsrepresentantene poengterer at det er avgjørende å få til et naturlig samspill mellom næringsliv og myndighetene. Det å utvikle naturlige kunderelasjoner opp imot de ulike myndighetsnivåene ble sagt å være en barriere, og flere har erfart mye arroganse i møte med disse. Det blir dermed ikke lett å utvikle tillit og relasjoner som fungerer over tid opp imot slike nivå. Dette blir satt i sammenheng med størrelsen på det nivået som det jobbes opp imot og har muligens noe med konkurransesitua-sjonen å gjøre der det i en stor kommune som for eksempel Trondheim er mange flere aktører (tilbydere) å forholde seg til.

Men hensyn til virkemiddelapparatet mente flere at dette er uoversiktlig. En av res-pondentene viste i denne sammenhengen til det trønderske investeringsselskapet TÆL, og mente at dette blir alt for stort, man får ingenting tilbake bortsett for arbeid. Dette

41

forklares ut ifra at organisasjonen har sin egen indre dynamikk; at det er for mange initiativer som det forventes at bedriftene skal ha formeninger om, samt en manglende konsensus omkring rammebetingelser. SND og KOPINOR-fondet (DataPower) er andre finansieringskilder som er benyttet.

En utbredt oppfatning var at det generelt sett er vanskelig å finne frem i virkemiddel-jungelen, og at det er tungt og særdeles tidkrevende å få gjennomslag for tilgjengelige midler. En hevdet: "det er tungt å få gjennomslag… (vi) bruker heller tid på utvik-lingsarbeid". Det å aktivt invitere og involvere slike aktører (virkemiddelapparatet) til møter som de etablerte lokale og regionale utviklingskoalisjonene arrangerer, kan muligens være ett grep for å imøtegå denne barrieren. Alternativet kan være at man i omstillingsorganet kobler seg til personale som har spesialkompetanse på virkemid-delapparatet uten at vedkommende nødvendigvis er ansatt. Nå skal vi ikke si at dette er forsøkt, men dette kan være en mulighet for næringslivet å få oversikt over de irr-gangene og blindveiene som man kan rote seg inn i.

4.7.3 Forventinger fremover: Muligheter og barrierer for utviklingskoalisjoner

Vi har vist at de intervjuede bedriftsrepresentantene har varierende erfaringer og syns-punkter, knyttet til utviklingskoalisjonene med opphav i Steinkjer og omstillingsar-beidet generelt. Nedenfor vil vi se på hvilke forventninger de har til omstillingsar-beidet og deltakelsen i utviklingskoalisjoner.

Flere av representantene trekker i denne sammenhengen frem barrierer knyttet den tilstedeværende sosiokulturelle basisen i Steinkjer. Et problem for omstillingsarbeidet og de manglende resultatene ble sagt å være at Steinkjer fortsatt er en "Bondehoved-stad" - man vender blikket innover i stedet for utover. "`Bondemafian` er fortsatt aktiv", ble det sagt fra ett hold. Av den grunn mente en av representantene at det har vært en kulturkollisjon mellom de nye satsingene som er luftet og det bestående nær-ingslivet. Næringsstrukturen og tilhørende institusjonelle regionale og lokale rammer – den sosiokulturelle basis - i form av overordnede regler, praksis, rutiner, vaner, tra-disjoner og skikker (Maskell et al. 1998) kan derfor være en barriere og begrensning for de faktiske mulighetene som finnes i en gitt lokalitet, i dette tilfellet Steinkjer. IT i landbruket, men også næringsutvikling og omstilling i denne næringssektoren ble imidlertid fra flere hold sagt å ha et stort potensial, og en slik satsing på tiltak her kunne ha vært et viktig grep for å involvere disse grupperingene. Det er gjort ting, men dette betraktes som spede forsøk (Agronet learning), og spesielt to av respon-dentene mente følgelig at dette var områder som det bør bli jobbet mer med i den gjenstående perioden. Det ble understreket at det er andre ting Steinkjer er mye bedre på og at det var en tabbe å "satse alt på den store hesten" (les: IT) og operere med "dif-fuse floskler". Mer jordnærhet, i ordets rette forstand, ble derfor etterlyst. Følgende resonnement føyer seg inn i rekke av slike synspunkter:

42

"Men det har jo vært veldig mye fokus på IT, ikke sant, og det var jo et valg som ble gjort for fire år siden, og som var en forutsetning kanskje for å få de omstil-lingsmidlene og alt det der, vi må se det i dette lyset. Men du kan si det at hvis noen fornuftige personer i Steinkjer nå i dag skulle finne på en ny virksomhet, så er vel IT kanskje noe av det siste man skulle tenkt på akkurat nå. Det er en kom-binasjon av hva det er mulig å få tilskudd til og alt mulig. Så i ettertid kan man kanskje si at det har vært for stort fokus på det å prøve å få hit store aktører som skal få en filial her som driver med IT, i motsetning til det å konsentrere seg om eksisterende næringsliv".

Et fokus på kulturutvikling, derigjennom holdnings- og identitetsskapende arbeid og relaterte satsinger, ble i den anledning vurdert som et mulig viktig grep for å få til en fruktbar utvikling i Steinkjer kommune.

Gjennom intervjuene kom det også frem at det fremover vil være viktig å prioritere triangelet; høyskolemiljøet, omstillingsorganet og næringslivet, og på den måten få til noe i felleskap, for eksempel gjennom en utviklingskoalisjon. SNS ble trukket frem som en mulig viktig partner og utviklingsaktør som kan bidra til kommersialisering, markedsadgang og rasjonalisering. Gjennom å tenke partnerskap og ikke kortsiktig profitt til fordel for langsiktig tenkning på et regionalt plan, kan man bidra til at lokal og regional kompetanse kan generere arbeidsplasser. For øvrig ble det ytret at SNS burde ha skapt arenaer for å tilføre kapital for innovasjons-/utviklingsarbeid, og være døråpnere/ambassadører mot potensielle kunder i større grad enn det som har vært tilfellet til nå. Kapital og slagkraft er uomtvistelig nødvendig for å "kaste baller" og videreføre ideer (kapittel 4.3.1).

Som vi har satt fokus på ovenfor i forbindelse med presentasjonen av det empiriske materialet, mener de fleste av dem vi har intervjuet at merkenavnet "IT-byen" har fått litt for mye fokus, men at det er for sent å moderere seg i forhold til denne strategien. For eksempel ble følgende sagt om forhåpningene til omstillingsarbeidet fremover:

"Nei, det er jo forholdsvis kort tid igjen nå da, og jeg tror ikke… altså de kan vel legge om litt av profilen, men de kan ikke gjøre noe med markedssituasjonen tror jeg ikke. Klarer vi ikke å få til noe industrivirksomhet her så (…) i en periode der alle bygger ned IT er det vanskelig å få noen til å etablere seg her".

De nye signalene fra den nye styrelederen av omstillingsprogrammet (les; SNS) blir av flere av aktørene imidlertid ansett som viktige og positive, for eksempel fokuseringen på kulturendringer. Det ble i den anledning fra flere hold sett på som avgjørende at Steinkjer-samfunnet tar tak i seg selv i forhold til den utpregede "sytementaliten" som har vist seg toneangivende. Med andre ord blir arbeid og tiltak som knyttes opp imot den sosiokulturelle dimensjonen framhevet som et viktig steg i det videre omstillings-arbeidet. For øvrig ble den nye styrelederens næringskompetanse, kjennskapen til beslutningsorgan, samt at vedkommende bidrar til en link til Trondheim vektlagt som positive elementer. For å få til regional næringsutvikling og lokal vekst på Steinkjer må det aksepteres at man er en lillebror i en midtnorsk kontekst. Dessuten kunne en respondent fortelle at Steinkjer kommune må lære seg å samarbeide med nabokom-munene: "Samarbeid stimulerer uansett alle som er involvert". Spesielt ble det frem-

43

hevet at det burde ha vært mer og bedre samarbeid mellom Verdal og Steinkjer i omstillingssammenheng, eks. gjennom delegering av ansvars- og målområder.

4.8 Sammenfattende kommentarer kapittel 4 I dette kapitlet har vi fokusert på de intervjuede bedriftenes samarbeidsrelasjoner og nettverk, og derigjennom lokale og regionale utviklingskoalisjoner. Herunder er res-pondentenes synspunkter og erfaringer med slike, betydningen av og mulighetene for å utvikle fruktbare koalisjoner, blitt presentert og diskutert. For å belyse de fremsatte problemstillingene har vi blant annet sett på rollen til omstillingsorganet i Steinkjer (SNS) og betydningen av virkemiddelapparatet.

Respondentene har et variert inntrykk av rollen til omstillingsorganet i Steinkjer (SNS) og betydningen av virkemiddelapparatet for utviklingen av utviklingskoali-sjoner og næringsliv i regionen. Følgende "funn" er sentrale:

• Flere synspunkter går i retning av at samhandlingen i triangelet næringslivet, høyskolen og omstillingsprogrammet, ikke er godt nok utnyttet.

• Utnytting, maktmisbruk og opportunistisk opptreden knyttet til samarbeid med ulike aktører ble sagt å være en potensiell ulempe ved koalisjonsdeltakelse og nettverksinvolvering.

• Geografisk nærhet ble ansett som veldig viktig, spesielt i startfasen av samarbeidsinngåelsen: Pleiing av kontakter, oppbygging og gjennomføring av prosjekter, men og i sammenheng med økonomiske utlegg.

• Flere uttrykte problemer med å finne frem i virkemiddeljungelen: Det å aktivt invitere og involvere virkemiddelapparatet til møter som de etablerte lokale og regionale utviklingskoalisjonene arrangerer, kan muligens være ett grep for å imøtegå denne barrieren. Alternativet kan være at man i omstillingsorganet kobler seg til personale som har spesialkompetanse på virkemiddelapparatet uten at vedkommende nødvendigvis er ansatt.

• Et fokus på kulturutvikling, derigjennom blant annet holdnings- og identitetsskapende arbeid ble av flere vurdert som et viktig grep for å få til en fruktbar utvikling i Steinkjer kommune.

Utvalget påpeker ellers at deltakelse i utviklingskoalisjoner er viktig så lenge involve-ringen resulterer i noe konkret. Eksempler i så måte er de formaliserte bedriftskons-tellasjonene som er etablert, så som Nextcon og ingeniørnettverket. Her er det bygd opp kompetanse med hensyn til prosjektering og utarbeiding av større anbud. Fra flere hold ble det imidlertid antydet at verken LoD-nett Midt-Norge, næringsforumet eller IT-forumet i Steinkjer har fungert etter intensjonen, og derfor ikke kan kalles utvik-lingskoalisjoner i ordets egentlige forstand. Selv om flere ser den potensielle nytten i form av at disse nettverkene er en måte å pleie omverdene på, inkludert omstillings-organet, og få impulser. Selstad og Sjøholt (2002) har gjennomført en analyse av IT-næringen i Steinkjer med et spesielt fokus på kluster/agglomerasjonsdanninger. Her ble IT-forumet satt under lupen, og det konkluderes på følgende måte (ibid:14. Min

44

utheving): "The relations among the participants in the IT-forum are too weak to have a developmental effect on the cluster in total, and accordingly it should not be called a cluster (…) (and) it is difficult to see which knowledgecore this should be built on".

Årsaken til den foreløpig manglende suksessen kan forklares ut i fra både tilgjengelig tid og tilgjengelige ressurser (økonomi) blant deltakerne. Nytteverdien av deltakelse må vurderes fortløpende, spesielt for de som er del av mikrobedrifter (virksomheter som har under 10 ansatte). Her blir ofte de kortsiktige resultatene prioritert fremfor langsiktige strategier og prioriteringer. Det har dessuten blitt poengtert at det må være et faktisk konstruktivt innhold for at samlinger i de lokale foraene og uformelle nett-verkene skal prioriteres og bli direkte operative. Det er satt fokus på at det ikke nød-vendigvis er enkelt å tilfredsstille en fragmentert næring med hensyn til tematikk og innhold i slike sesjoner. Manglende tro på koalisjonene er i utgangspunktet kanskje den største begrensningen og hemskoen for involvering. Man har nemlig de som er forutinntatte om at nytteverdien av slik deltakelse ikke er lønnsom uansett hva som skjer. Bedriftene fokuserer på lønnsomhet, og det ble vektlagt at hvis man finner ut at tidligere involvering har vært lønnsom, vil man prioritere deltakelse.

Undersøkelsen har ellers vist at flere mener at Steinkjers kompetanse på landbruk ikke er fokusert tilstrekkelig i omstillingsperioden. Blant annet ble muligheten som ligger i bruk av IT i landbruket, samt samdrift og nye modeller, nevnt. Disse aspektene har ikke direkte relevans for en forståelse av forutsetninger for - og praksis i - utviklings-koalisjoner, men det er uansett på sin plass å nevne næringsgrupper som aktører fra IKT-sektoren trekker inn som sentrale i en prioriteringssammenheng, og som dermed kunne vært relevant å innlemme i en eller flere koalisjoner som har bedrifts- og næringsutvikling som interesseområde.

Det er beskrevet muligheter og begrensninger som ligger i deltakelse i utviklingskoali-sjoner, og på den måten ble næringsutvalgets forventninger fokusert. For det første ble det i denne settingen satt som et viktig premiss at næringslivet prioriteres i omstil-lingsarbeidet - arbeidet må gå direkte mot bedriftene - siden samspill med næringslivet er avgjørende. Det ble for eksempel foreslått at omstillingsaktørene må ha forbindelser eller antenner ute der ting skjer og melde tilbake til næringslivet. Det at de kan opp-rette kontakt og fungerer som en markedskanal ble således betraktet som et mulig verdifullt bidrag. Det samme gjaldt mulighetene som ligger i en prioritering av triang-elet næringslivet, høyskolen og omstillingsorganet.

De fleste av informantene sitter imidlertid igjen med en følelse at det er "mye spill for galleriet", blant annet gjennom mange halvpolitiske arenaer, og at det vektlagte profi-leringsarbeidet – markedsføringen av Steinkjer og det tilhørende akkvisisjonsarbeidet – ikke nødvendigvis er det som er viktigst. Det ble påpekt at det er desto viktigere å jobbe konkret med de mulighetene (les: den næringsmessige basis og de lokaliserte betingelsene (Maskell et al. 1998) som finnes. Konkrete bedriftsbehov er et viktig premiss og incentiv og må forsøkes dekket i en slik sammenheng. Dette er aspekter som burde hatt potensial for å bli kartlagt i en velfungerende utviklingskoalisjon eller gjennom oppdrag til regionale kunnskapsmiljøer (Carlsson og Revdal 2002). Vi har

45

også vist at bedriftsrepresentantene i denne undersøkelsen mener at SNS burde ha vært flinkere til å kommunisere på bedriftene sine premisser, både i forhold til målsettinger og tilhørende tiltak, utover handlingsplanene som er utarbeidet.

47

5. SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Lokal og regional næringsutvikling er et mangefasettert problemområde, der elemen-ter som næringsstruktur, konkurransedyktighet; nettverk, læring, kunnskapsutvikling og innovasjon må betraktes som vesentlige anliggender og derigjennom nødvendige fokus i strategibetraktninger og utviklingsanalyser.

Dette notatet har fokusert på betydningen av nettverk og utviklingskoalisjoner som bidrag til innovasjon, nyskaping og nyetablering i kommuner/regioner i omstilling – i dette tilfellet Steinkjer.

Termen utviklingskoalisjon er etter hvert blitt ett av de sentrale begrepene for å rette fokus på regionale aktørers samarbeid om utviklings- og innovasjonsprosesser i bedrifter. I dette prosjektet bruker vi begrepet om sammenslutninger av ulike slag der det foregår – eller ønskes at det skal foregå - interaksjon mellom bedrifter (ansatte og ledelse), konsulenter, offentlige etater og forskere. I begrepet utviklingskoalisjon for-stås dermed også aktører utenfor en bedrifts verdikjede. Koalisjonen bør for øvrig kjennetegnes av en bevisst kollektiv satsing der involverte aktører har satt seg konk-rete mål og definert aktiviteter for utviklingsarbeidet.

Elementer som anerkjennelse, tillit, kommunikasjon, medvirkning og læring, (ATKML) setter fokus på det som kan oppfattes å være indre kontekstuelle (humanis-tiske) betingelser for utviklingskoalisjonens, nettverkenes og teamenes funksjonsdyk-tighet (jf. individ, gruppe, organisasjon, nettverk og koalisjon). Ytre kontekstuelle betingelser går på strukturelle, interaksjonelle, sosiokulturelle og materielle beting-elser for den enkelte aktørs handlingsrom og samhandlingskompetanse, og kan knyttes til rutiner, holdinger og identiteter i en gitt geografi. Disse må kartlegges, samtidig som det er viktig å få innsikt i samspillet mellom disse betingelsene, slik at man kan kvalitetssikre funksjonsdyktigheten i de regionale utviklingskoalisjonene, nettverkene og teamene, eks. gjennom kriterier for design av strukturer og prosesser.

ATKML- perspektivet knyttes dermed hovedsakelig til nærvær og nærhetsrelasjoner mellom koalisjonsaktørene. I dette pilotprosjektet har vi imidlertid forsøkt å gjennom-føre en mer helhetlig kontekstuell analyse, bl.a. for å få avdekket de stedsspesifikke samspillfaktorer eller kjennetegn ved menneskelige handlinger slik de utspiller seg i tid og rom. En kan nemlig ved en slik tilnærming peke på forutsetningene eller grunnlaget for regional næringsutvikling, de drivkreftene og underliggende strøm-ningene som er til stede og som samlet virker styrende for den lokale næringsut-viklingen.

Herunder vektlegges således både menneskelige (bedriftsmessige), nettverksmessige og stedlige (samfunnsmessige) ressurser (NTF 2001).

I prosjektet er det spesielt anlagt et geografisk perspektiv på deltakelse og involvering i nettverk og koalisjoner. I forståelsen av stedet som sosialt handlingsrom, vil både et individuelt, gruppemessig, regionalt, nettverksorientert og ytre kontekstuelt perspektiv innlemmes. Dette fordrer fokusering på så vel næringsstruktur som tilhørende institu-

48

sjonelle regionale og lokale rammer, i form av overordnede regler, praksis, rutiner, vaner, holdninger, tradisjoner og skikker (Maskell et al. 1998). Dette har sammenheng med at vi ønsker å få en best mulig oppfølging av de studiene som har tatt utgangs-punkt i IKT-næringen i Steinkjer.

Vår intensjon har nemlig vært å følge opp undersøkelsen Carlsson gjennomførte i 2001 og de IKT-virksomhetene i Steinkjer som deltok i denne. Ønsket er å bidra til at nye forskerspørsmål dukker opp, blant annet i forhold til premisser og betingelser for nettverks- og utviklingskoalisjoners leve- og utviklingsdyktighet i lys av bedriftsmes-sig lærings- og innovasjonsaktivitet, samt gi en oppdatert oversikt over faktiske aktø-rer i Steinkjer som kan fungere som utgangspunkt i det videre arbeidet med prosjektet.

Prosjektet har derfor tatt mål av seg til å kartlegge bedriftsmessige synspunkter og refleksjoner omkring behov og ønsker for bedriftsmessig læring og innovasjon, sted-lige og regionale forutsetninger, utviklingskoalisjoners leve- og utviklingsdyktighet, samt prioriteringer i Steinkjers omstillingsarbeid. Følgende problemstillinger har vært utgangspunkt for arbeidet med notatet:

• Hvorvidt deltar de undersøkte aktørene i ulike former for nettverk og utviklingskoalisjoner med relevans for IKT-næringen i Steinkjer?

• Hvilke indre og i særdeleshet ytre betingelser av kontekstuell art er avgjørende for utviklingskoalisjoners leve- og utviklingsdyktighet, samt lærings- og innovasjonsarbeid?

• Hvilken betydning har virkemiddelaktørene, deriblant Steinkjer næringsselskap, for utvikling av nettverk og utviklingskoalisjoner og deres funksjonsdyktighet?

• Hvilke grep bør tas i arbeidet med slike nettverk og utviklingskoalisjoner for at de skal få mer innhold og slagkraft fremover?

I notatet påpekes det at få av de undersøkte bedriftene deltar i, eller har direkte utbytte av, de tilstedeværende og fokuserte utviklingskoalisjonene i Steinkjer, så som IT-fo-rum Steinkjer, Næringsforum Steinkjer og LoD. Dette har sammenheng med flere forhold. Følgende faktorer forklarer manglende deltakelse i former for utviklingskoa-liasjoner/"arbeidsfelleskskap" i Steinkjer:

• Manglende tilgjengelige ressurser i form av tid og penger. Dette betyr at engasjement og deltakelse knytter seg til lønnsomhet innenfor en kortere tidshorisont. Som Asheim (2002) har poengtert må deltakelsen i koalisjoner evne å promotere en integrert tilnærming til så vel faktiske "grep" som kunnskapsfornyelse for å være et fornuftig og levedyktig alternativ i en konkurranseutsatt hverdag. Innholdet i - og resultatene av - koalisjonene må med andre ord komme deltakerne til gode, da en slik involvering krever at man setter av både tid og ressurser.

• Manglende involvering er et resultat av erfaringer. Valg av å ikke delta skjer derfor ofte grunnet begrenset utbytte ved tidligere involvering.

49

• Koalisjonene kan være for fragmenterte og mangefasetterte til at deltakerne finner et interessefellesskap og relevante allianser. Man kan altså argumentere med bakgrunn i en oppfatning om manglende komplementaritet (jf. første punkt). At koalisjonsdeltakerne er samstemte som "gjeng" - at det er en bevisst kollektiv satsing - kan derfor antas å være en forutsetning for å utvikle et vellykket arbeidsfellesskap med utgangspunkt i en koalisjon.

• Innholdet og agendaen i koalisjonssesjonene har ikke vært av en slik art at bedriftene føler seg truffet rent interessemessig. For at bedriftsrepresentanter bruker tid på eksempelvis forumdeltakelse, som vi har inndefinert som en utviklingskoalisjonsform, bør dagsorden med andre ord være av en slik art at den treffer en helhetlig næringsgruppering (Asheim 2002). Utviklingskoalisjonene må med andre ord være noe mer enn en "passiv" arena, de må tilføres energi, eksempelvis i form av kompetanse og/eller forpliktende partnerskap.

• Fokusvridning bort fra rene IT-baserte prosjekter, og dermed en annen vektlegging i utviklingsarbeidet enn det som var tilfellet for et par år siden, noe som betyr at de mer tekniske sidene ved virksomhetene er nedtonet til fordel for prosjekteringsoppgaver etc.

• Den sosiokulturelle basis i Steinkjer kan ikke sies å promotere kollektiv aktivitet og mobilisering utover den samhandlingen som eksisterer på eget bedriftsinitiativ. Steinkjer kan holdnings- og identitetsmessig, derfor fortsatt sies å være mer bygdenes by enn IT-byen.

I teorikapitlet (kapittel 3) fastslo vi at økonomisk geografi, men også andre samfunns-fagretninger som innbefatter seg med studier av lærings- og innovasjonsprosesser og nærings- og regional utvikling, har hatt en kulturell dreining. Dette kaller Sayer (1997) "a cultural turn" som har skjedd det siste tiåret, noe som impliserer fokus på myke elementer så som sosiokulturelle faktorer (holdninger og identiteter) og sosial sam-handling for å forstå organiseringen av økonomisk praksis. Det som kalles social embedding, altså avleiringen av historisk betingede samhandlingsformer, blir vektlagt som avgjørende for å bidra til en forståelse av lokale/regionale kontekster, og lokale og regionale økonomier samt utviklingspotensial. Vi mener derfor at manglende involvering og deltakelse i slike konstellasjoner også må knyttes til forhold som er relatert til den geografiske konteksten og den sosiokulturelle basis, inkludert det som i sosiologisk og geografisk økonomisk litteratur er blitt kalt "social embeddedness". Granovetter (1985) argumenterer for at økonomiske handlinger er embedded, altså innvevd, i sosiale relasjoner og strukturer som virker inn på funksjonsmåten. Dette innebærer i korthet at fruktbar sosial interaksjon er basert på tillit bygd opp over tid. Mennesker vil med andre ord vurdere og basere valg på bakgrunn av tidligere erfa-ringer, og vil på denne måten primært samhandle med mennesker som de i bunn og grunn har tillit til (kapittel 3.4).

Tre av de undersøkte virksomhetene i denne undersøkelsen deltar i formaliserte nett-verkskonstellasjoner med base i Steinkjer, for eksempel bedriftssammenslutningen Nextcon. Det er også etablert et nettverk av rådgivende ingeniører. Deltakelsen i disse

50

har vært fruktbart av flere årsaker. Det har både funnet sted kompetanseutvikling i forhold til anbudsjobbing, men også interaktiv læring og derigjennom spredning av kunnskap og kollektiv innovering.

Mange av aktørene har sine viktigste nettverkspartnere utenfor regionen, noe som betinger utstrakt reisevirksomhet og supplerende kontakt via harde (virtuelle) nettverk som Internett og telefoni. Den geografiske konteksten (de ytre kontekstuelle betingel-sene) - den markedsmessige og sosiokulturelle basis i Steinkjer - kan altså ikke sies å være av en slik art at den promoterer kollektiv aktivitet, nettverksinvolvering og mobilisering utover den samhandlingen som eksisterer på eget bedriftsinitiativ. Den ytre (lokale/regionale) konteksten kan med andre ord ikke sies å bidra til innovasjon. Dette er i tråd med det Gertler et al. (2000:688) skriver: "Local context still exerts influence on the nature and extent of innovative activities in the knowledge-based economy". Dette er forhold som også er vektlagt i tidligere undersøkelser av IKT-næringen i Steinkjer (Carlsson 2001, 2002).

5.1 Utfordringer og anbefalinger Næringslivet i Innherred kjennetegnes av begrenset kunnskapstilgang, lite kontakt med FoU-miljø, avhengighet av enkeltpersoner, og et lite fokus på ulike former for nettverk (Sand og Gran 2002, Hatling 2001). Næringslivet og de ulike bedriftenes nettverksdeltakelse bør derfor bli gjenstand for nærmere, utfyllende og dypere under-søkelser i den nærmeste fremtid, både for å gi innspill til det videre organisasjons-messige, men òg samspill-/samhandlingsrelaterte arbeidet, i en geografisk kontekst. Denne undersøkelsen har vist at virksomhetene mener at omstillingsarbeidet i Stein-kjer i den gjenstående perioden bør knytte seg til det eksisterende næringslivets pre-misser og behov som måtte befinne seg her, eksempelvis i forhold til bistand og betingelser for deltakelse i ulike former for utviklingskoalisjoner. Dessuten ble mulig-hetene som ligger i en prioritering av triangelet næringslivet, høyskolen og omstil-lingsorganet, og danning av en velfungerende konstellasjon, trukket frem som et sen-tralt satsingsområde. Elementer som er innlemmet i det NTF-utviklede ATKML-pers-pektivet (anerkjennelse, tillit, kommunikasjon, medvirkning og læring), bør bli vekt-lagt i en større kartlegging og analyse med utgangspunkt både i ytre (geografiske) og indre (bedrifts-/koalisjonsmessige) kontekstuelle betingelser. På den måten kan tiltak og prioriteringer på en bedre måte treffe den Steinkjer-baserte KIFT- og IKT-næringen, og andre nærings- og interessegrupper. Mindre samfunn har et klart poten-sial for å utvikle relasjoner som kan promotere interaktiv innovasjons- og læringsakti-vitet. Dessuten kan individers felles historie være et godt grunnlag for å utvikle tillit. Sosiokulturelle forhold bør derfor betraktes som muligheter som kan utvikles mer enn gitte egenskaper (Karlsen 2002, kapittel 4.1).

Perspektivene og de tilhørende fokusene som er skissert i dette notatet vil utvikles og ytterligere spesifiseres i NTFs videre arbeid med relaterte problemstillinger og relatert tematikk. De konklusjonene og anbefalingene som er trukket frem i dette prosjektet vil av den grunn fremstå som midlertidige og bære preg av utviklingspotensial. Dette

51

gjelder spesielt måten man skal forstå elementer som anerkjennelse, tillit, kommunika-sjon, medvirkning og læring/lagånd i lys av indre og ytre kontekstuelle betingelser for innovasjon og læring i et nettverks- og koalisjonsperspektiv.

53

LITTERATUR Aghion, P. & P. Howitt (1998): Endogenous Growth Theory. The MIT press.

Almås, R. (1990): Evaluering på norsk. Ei innføring i vurdering av prosjektarbeid og handlingsretta forskning. Universitetsforlagets metodebibliotek. Oslo: Universitetsforlaget.

Alvesson, M. & K. Sköldberg (1994): Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Studentlitteratur, Lunds Universitet.

Amin, A. & P. Cohendet (1999): "Learning and adaption in decentraliced business networks". I: Environment and Planning D: Society and Space 1999, vol. 17:87-104.

Asheim, B.T. (2002): Project organisation and globally distributed knowledge bases. Paper, FAKTA-programmet. Oslo: Norges forskningsråd.

Asheim, B.T (2001): "Localized learning, Innovation and regional clusters". I: A. Mariussen, red: Cluster policies – Cluster development? A contribution to the analysis of the new learning economy, Nordregio Report 2001:2. Stockholm: Nordregio.

Asheim, B.T. & M. Dunford (1997): "Regional Futures". I: Regional Studies vol. 31(5):445-455.

Asheim, B.T. & A. Isaksen (1997a): "Regionale innovasjonssystemer – en teoretisk diskusjon". I: A. Isaksen, red., Innovasjoner, næringsutvikling og regionalpolitikk. Høyskoleforlaget.

Asheim, B.T. & A. Isaksen (1997b):"Regionalisering som utviklingsmodell. Om muligheter for lokal næringsutvikling i en global økonomi". I: Omstilling og regional utvikling. NF-rapport 21/1997. Bodø: Nordlandsforskning.

Breathnach, P. (2000): "Globalization, information technology and the emergence of niche transactional cities: the growth of the call centre sector in Dublin". I: Geoforum 31:477-485. Elsevier.

Bryson, J.R., P.W. Daniles & D.R. Ingram (1999): "Methodological problems and economic Geography: The Case of Business Services". I: The Service Industries Journal, vol. 19(4):1-16.

Carlsson, E. (2001): Læring og innovasjon: En studie av IKT-bedrifter i IT-byen Steinkjer. Hovedfagsavhandling. Geografisk Institutt, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Trondheim/ Rapport fra kjerneaktivitet Bedrift og region i forskningsprogrammet P2005. Norges forskningsråd.

Carlsson, E. (2002): "Regionale utviklingsstrategier: Eksemplet IT-byen Steinkjer". Nordisk Samhällsgeografisk Tidskrift, 34:3-30. København: NST.

Carlsson, E. & E. Revdal (2002): NTFs rolle i det framtidige omstillingsarbeidet i Steinkjer. Muligheter for bidrag tilknyttet den fokuserte KIFT-satsningen. NTF arbeidsnotat 2002:1. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

54

Crafts, N. & A.J. Venables (2001): Globalization in history. A geographical perspective. Paper presentert på NBER-konferansen; "globalization in a historical perspective".

Dicken, P., J. Peck & A. Tickell (1997): "Unpacking the global". I: R. Lee & J. Willis, ed., Geographies of economies. London: Arnold.

Dosi, G. (1988): "The nature of the innovation process". I: G. Dosi, C. Freeman, R. Nelson, G. Silverberg & L. Soete, eds., Technical Change and Economic Theory. Pinter Publishers.

Gertler, M.S., D. Wolfe & D. Garkut (2000): "No place like home? The embeddedness of innovation in a regional economy". Review of International Political Economy 7:4 Winter 2000:688-718. Routledge.

Giddens, A. (1997): Modernitetens konsekvenser. Pax forlag.

Granovetter, M. (1973): "The strength of weak ties". American Journal of Sociology 78:1360-1380.

Granovetter, M. (1985): "Economic Action and Social Structure: The problem of embeddedness". American Journal of Sociology, 91:481-510.

Gustavsen, B., red. (2003): Bedriftsutvikling og regionale partnerskap. Erfaringer fra Verdiskapning 2010. Norges forskningsråd, området for Industri og Energi: Verdiskaping 2010-Bedriftsutvikling gjennom bred medvirkning – VS2010.

Hatling, L. (2001): Innovasjon i Nord-Trøndelag. Rapport, 2001, STEP group, Norway.

Healey, M.J. & M.B. Rawlinson (1993): "Interviewing Business Owners and Managers: a Review of Methods and Techniques". I: Geoforum vol. 24(3):339-355.

Isaksen, A. (1994): Regional næringsutvikling og framvekst av spesieliserte produksjonsområder. Dr.Polit.avhandling. Avdeling for samfunnsgeografi. Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO. Agderforsknings Skriftserie 5/1994.

Isaksen, A. (1997): "Innovasjonssystemer og politikk- en introduksjon". I: A. Isaksen, red., Innovasjoner, næringsutvikling og regionalpolitikk. Høyskoleforlaget.

Isaksen, A. (1998): Regionalisation and regional clusters as development strategies in a global economy. Report-01, STEP group, Norway.

Isaksen, A., red. (1999): Regionale innovasjonssystemer: Innovasjon og læring i 10 regionale næringsmiljøer. Rapport-02, STEP group, Norway.

Jakobsen, S.E. (2000): Verdikjedekoblinger og nettverk blant bedrifter i Bergensregionen. SNF- rapport 22/00. Bergen: Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning.

Karlsen, A. (2002): "Betingelser for innovasjon på steder med ulik grad av industriell konsentrasjon og tilgang på FoU-ressurser". I: Nordisk Sämhallsgeografisk Tidskrift 35. København: NST.

55

Klette, T.J. (2000): "Økonomisk vekst". Vedlegg 7 i NOU 2000:21: En strategi for sysselsetting og verdiskaping. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 23. april 1999, Avgitt til Finansdepartementet 30. juni 2000.

Leamer, E.E. & M. Storper (2001): The economic geography of the internet age. NBER Working Paper w8450. August 2001. Cambridge, Massachusetts: National Bureau of Economic Research.

Lillestø, B. (1998): "Appendix: om metode". I: Når omsorgen oppleves som krenkende. En studie av hvordan mennesker med funksjonshemminger opplever sitt forhold til helsetjenesten. NF-rapport 22/98. Bodø: Nordlandsforskning.

Lundvall, B-Å. & D. Foray (1996): "The knowledge-based economy: From the economics of knowledge to the learning economy". I: Employment and growth in the knowledge-based economy. OECD- documents s. 11-32.

Lysø, R. & N.A. Sletterød (2001): "Å grave gull i egen organisasjon". Dokumentasjoner fra følgeevalueringen av Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser. NTF-rapport 2001:1. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

Lysø, R., N.A. Sletterød & I. Wojciechowska (2002): Eksportsatsing Trøndelag. Evaluering av aktiviteten i 2001. NTF-arbeidsnotat 2002:3. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

MacLeod, G. (2000): "The learning region in an age of austerity: capitalizing on knowledge, entrepreneurialism, and reflexive capitalism". I: Geoforum 31:219-236.

Mariussen, Å., red., B.T. Asheim, A. Isaksen, A. Karlsen, B. Lindeløv, K. Onsager & O. Wicken (2002): Kulturelle betingelser for innovasjon. En studie av regionale næringsmiljøer. NF-rapport 5-2002. Bodø: Nordlandsforskning.

Maskell, P. red., (2001):Innovation and learning for competiveness and regional growth – a policy challenge. Nordregio Report 2001:4. Stockholm: Nordregio.

Maskell, P. H. Eskelinen, I. Hannibalson, A. Malmberg & E. Vatne (1998): Competiveness, Localised Learning and Regional Development. Specialisation and prosperity in small open economies. Routledge.

Morgan, K. (1997): "The Learning Region: Institutions, Innovations and Regional Renewal". I: Regional Studies, vol. 31(5):491-503.

Nielsen, P. & B.A. Lundvall (2003): Innovation, Learning Organizations and Industrial Relations. DRUID Working Paper 2003-7. Danish Resarch Unit for Industrial Dynamics, København.

NTF (2001): Mennesket, stedet og nettverkets betydning for innovasjon. Strategisk Instituttprogram, Nord-Trøndelagsforskning 2002-2004.

NTF (2003): Dynamiske og lærende utviklingskoalisjoner for midtnordisk bedriftsutvikling og verdiskaping. NTFs program for prosjektet VS2010. Intern-notat. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

56

Onsager, K. (1997): Næringer, nettverk og regional utvikling. En teori- og litteraturstudie. NIBR-notat 1997:102.

Porter, M: (1990): The competitive advantage of nations. Macmillan, London.

Repstad, P. (1998): Mellom nærhet og distanse. Kvalitative metoder i samfunnsfag. 3. Utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Reve, T. & E.W. Jakobsen (2001): Et verdiskapende Norge. Universitetsforlaget.

Sand, R. & E. Carlsson (2002a): Regional utvikling på Nord-Fosen. En analyse av utviklingen av næringsstruktur, sysselsetting og bosetting i kommunene Roan, Osen, Flatanger og Namdalseid. NTF-rapport 2002:5. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

Sand, R. & E. Carlsson (2002b): Infrastruktur i Steinkjer: En analyse av fysisk og kunnskapsmessig infrastruktur i og rundt Steinkjer. NTF-arbeidsnotat 2002:9. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

Sand, R. & S. Gran (2002): Innovasjonsprosesser i Frostating. En analyse av næringslivet i Frostatingskommunene. NTF-notat 2002:7. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

Sayer, A. (1997): "The dialectic of culture and economy". I: R. Lee & J. Willis, Geographies of economies. New York, Arnold.

Schiefloe, P.M. red., (1997): Evaluering av SND Nord-Trøndelag. NTF-rapport 1997:6. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

Schoenberger, E. (1991): "The Corporate Interview as a Research Method in Economic Geography". I: Professional Geographer 43(2):180-189.

Schumpeter, J.A. (1934): The theory of economic development; an inquiry into profits, capital, credit, interest, and the business cycle. Harvard economic studies; 46.Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press.

Selstad, T. & P. Sjøholt (2002): Business services and industrial innovations in small scale business environments. Upublisert notat i Trøndelagsprosjektet.

Sletterød, N.A. (2001): Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser. Teoretiske fokus på følgeevaluering av og følgeforskning på bedriftsutvikling. NTF-rapport 2001:2. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

Spilling, O.R. red., (2000): SMB 2000- fakta om små og mellomstore bedrifter i Norge. Fagbokforlaget.

Storper, M. (1999): "The resurgence of regional economies, Ten Years Later: The Region as a Nexus of Untraded Interdependencies". I: J. Bryson, N. Henry, D. Keeble & R. Martin eds., The economic geography reader. Producing and consuming global capitalism. Wiley.

57

Undheim, T.A. (2002a): What the Net can’t do. The everyday practice of Internet, Globalization, and mobility. Dr.Polit-avhandling levert ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Fakultet for Samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Trondheim: NTNU.

Undheim, T.A. (2002b): The role of place in theories of globalization. IKON nr 11. Arbeidsnotat 2002. Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Trondheim: NTNU.

Ørstadvik, F. (2000): Innovasjoner – suksesser? Identifiserte innovasjoner 3 år etter. STEP-rapport nr 11:2000. Oslo: STEP-gruppen.

Internettkilder:

Bedriftenes hjemmesider:

• Articon: www.Articon.no

• Bravida geomatikk: www.geomatikk.no

• DataPower Norge AS: www.datapower.no

• NextCon: www.nextcon.no

• Mind Business: www.mindbusiness.no

• IKT-Consulting: www.toldnes.com

• NTE-allianse AdCom AS: www.adcomdata.no

Andre:

• Steinkjer næringsselskap: http://www.steinkjer.net/

• IT-forum Steinkjer: http://www.it-forum.steinkjer.net/

• LoD-Midt-Norge: http://www.lodnett.no/

VEDLEGG 1: INTERVJUGUIDE: VS2010 STEINKJER/ STEINKJERPROGRAM FOR INNOVASJON. DEL 1: OPPFØLGING IKT-BEDRIFTER

1. Bakgrunn

1. Antall årsverk pr. i dag: Planer for oppsigelser, nyansettelser? 2. Eierforhold: selvstendig bedrift eller filialbedrift. Evt. moderforetakets navn

og lokalisering. 3. Viktigste tjenester/ produkter (stabile, nye, skreddersydde)? 4. Hva er bedriftens viktigste marked? 5. Hvor er bedriftens viktigste marked? (Lokalt, regionalt el. Nasjonalt. Evt

Internasjonalt). Nye markeder/planer for nye markeder?

Endringer innen disse områdene siden 2001?

2. Kompetanse

Kompetanse er en viktig faktor for å gjøre virksomheter konkurransedyktige. Jeg er her interessert i å se på hvilken kompetanse som gjør denne bedriften konkurransedyktig. Både den formelle (kodete) og den mer erfaringsbaserte (tause) kompetansen er i denne sammenhengen av interesse.

1. Hva er de viktigste fagområdene sett i forhold til bedriftens to viktigste produkt-/ tjenestegrupper?

2. Har det vært noen endrede fagbehov i løpet av de siste par åra? 3. Hva er den viktigste bedriftsspesifikke (erfaringsbaserte) kompetansen i

bedriften?

Kompetanseutvikling

4. Innehar FoU- miljøer viktig kompetanse som bedriften har behov for? 5. Hvis ja; hvilke(n) institusjon(er) og hva slags kompetanse? 6. Hvordan holder bedriften seg ajour med den teknologiske utviklingen, både i

forhold til utviklingen av nye tjenester/ produkter og måten disse produseres på? Altså: Hvordan vedlikeholdes og utvikles kompetansen? Kontakter med FoU-miljøer?

7. Hva vektlegges mest i bedriftens utviklingsarbeid? 8. Skaffer bedriften ny kompetanse ved å rekruttere personell med helt spesiell

erfaring eller kunnskap? - Hvis ja, hva slags kunnskap etterspørres? 9. Har bedriften problemer med å få tak i noen typer arbeidskraft? - Hvis ja,

hvilken type arbeidskraft (etter utdanning og funksjon i bedriften) - Hva kan gjøres for å bedre denne situasjonen og hva blir gjort?

10. Hvor rekrutteres nye medarbeidere fra? (Ser ledelsen det som en fordel eller ulempe at en rekrutterer nye medarbeidere fra nærmiljøet? Hvorfor?). HINT som potensiell rekrutteringsbase?

11. Foretar bedriften systematisk etter-/ videreutdannelse av medarbeidere?: Hvis ja: Innenfor hvilke fagområder og hvordan organiseres denne utdanninga?

3. Innovasjoner

1. Har bedriften introdusert nye eller vesentlig endrede produkter eller tjenester på markedet de siste årene? (2001-2003)

2. Hvis ja. Hva innebar disse innovasjonene?: Var produktet /tjenesten nytt for markedet eller bare nytt for bedriften? Hva var hovedformålet med innovasjonene?

3. Planlegger bedriften å introdusere nye eller vesentlig endrede produkter og tjenester i 2003?

4. Har bedriften introdusert nye eller vesentlig endrede produksjonsprosesser (måten man fremstiller tjenesten/produktet) de siste årene?

5. Hvis ja, hva bestod denne av og hva var hovedformålet? 6. Hvis ja, hvordan foregår utviklingen av produkter/tjenester i bedriften? 7. Planlegger bedriften å introdusere nye eller vesentlig endrede måter å tilby

tjenester/produkter (produksjonsprosesser) til neste år? 8. Generelt: Hvor viktig er innovativ virksomhet for bedriften?

4. Samarbeidsrelasjoner/ "Utviklingkoalisjoner"

1. Hvilke viktige samarbeidspartnere har bedriften? 2. Beskriv samarbeidsprosjekter. (hvem samarbeider bedriften med

(konkurrenter/kunder/leverandører), hva samarbeides det om (innkjøp/salg/FoU, annet), organiseringen av samarbeidet (formelt/uformelt)?

3. Hvordan initieres samarbeidstiltak? 4. I hvilket geografisk område har bedriften sine viktigste samarbeidspartnere

(kommunen, fylket, nasjonalt, internasjonalt)? 5. Hvilke fordeler er det knyttet til samarbeid (forhandlingsposisjon, ny

kompetanse, markedsadgang, nye produkter)? Hva med ulemper? 6. Hvordan styres og koordineres samarbeidsprosjekter (avtale,

samarbeidstiltak)? 7. Hvordan skjer utviklingen av nye produkter/tjenester og produksjonsmåter

(Hvor får man kunnskapen fra, drives FoU internt i bedriften)? 8. Har bedriften kontakt og/eller samarbeid med utdanningsinstitusjoner? 9. I tilfelle ja: Hvilke, (HINT, NTNU, andre) hvem tok initiativ til samarbeidet

og hva er erfaringene så langt? 10. I hvor stor grad anser du nærhet som en viktig faktor for samarbeid? (Sett i

forhold til eksempelvis internettkontakt og andre moderne kommunikasjonsmidler. Fordeler/ ulemper med internett?).

Spm vedr utviklingskoalisjoner på lokalt regionalt nivå:

Utviklingskoalisjoner forstår vi her som interaksjon mellom partene i arbeidslivet (på bedriftsnivå inkl. ansatte og ledelse, og på regionalt organisasjonsnivå), offentlige etater/myndigheter, forskningsmiljøer, samt relevante fagmiljøer.

11. Anser du bedriften som del av en eller flere slike utvikingskoalisjoner? (Jf. IT-forum/LoD/Næringsforum/ Opplæring Steinkjer (Steinkjer-learning)/ Nextcon, etc). Evt andre?

12. Hvis ja: Hvilke? 13. Betydningen av slik involvering i forhold til bedriftsrettet læring og

innovasjon? Er de nevnte koalisjonene funksjonsdyktige? Hvorfor?

Elementer som anerkjennelse, tillit, kommunikasjon, medvirkning og læring (ATKML), anses av NTF å være viktige premisser og betingelser for utvikling og opprettholdelse av leve- og funksjonsdyktige utviklingskoalisjoner. Mot dette:

14. Hva mener du fremmer slike utviklingskoalisjoners funksjonsdyktighet? (er de nevnte faktorene viktige, eller er andre av større betydning. I så fall hva? Eks. flaggbærere?)

15. Hvilke faktorer vil du si begrenser deltakelse i, og utviklingen av, slike sammenslutninger? (Eks. antallet/typen deltagere/ involverte, tid/ressurser, andre?)

16. Forventninger til slik deltakelse fremover fra egen bedrifts ståsted? Hva vil være avgjørende for at bedriften bruker tid på slike koalisjoner?

17. Synes du at bedriften blir tatt med på råd og involvert i tilstrekkelig grad i utviklingskoalisjonene? Hvordan foregår denne involveringen? Begrensninger for slik involvering?

18. SNS: hvilken evne har omstillingsorganet til å inspirere, skape tilpassede løsninger (eks. i forhold til bedriftens behov), og være kreative sammen med næringslivsaktører.…..Skapes kreative rom der eks. SNS og andre offentlige aktører er kreative sammen med næringslivsaktører? Hva begrenser og muliggjør samhandling på slike arenaer?

5. Virkemidler

Omstillingsorganet /Steinkjer næringsselskap (SNS)

1. Har du noen formening om det arbeidet som er gjort i regi av Steinkjer næringsselskap/ Hva mener du om strategien til SNS: Hva er bra og hva er mindre bra? Hva kunne eventuelt blitt gjort annerledes? - Hvilke erfaringer har bedriften selv med SNS?

2. Har bedriften benyttet økonomiske virkemidler delegert av SNS? 3. Hvis ja: Hva har disse midlene blitt benyttet til? 4. Har bedriften benyttet noen andre offentlige virkemidler de siste tre årene,

både i forbindelse med innovasjonsprosjekter og/ eller annen virksomhet? 5. Hvis ja, hvilke typer virkemidler og erfaring med disse? 6. Hva er etter ditt syn, det viktigste kommunen (og andre myndigheter) og

bedriftene kan samarbeide om? 7. Forventninger til omstillingsarbeidet fremover?

VEDLEGG 2: INFORMANTER OG DATO FOR INTERVJU

Virksomhet Informant Stilling Dato

DataPower Learning Norge AS Bernt Gausen Konsernsjef 19. juni

Bravida Geomatikk AS, avd. Steinkjer.

Jan Petter Jermstad

Daglig leder 19. juni

NTE-allianse ADCom AS, avd Steinkjer

Tor O. Nesset Daglig leder 20. juni

Mindbusiness Gunnar Vist Enk. 20. juni

Articon as Ove Sotberg Daglig leder 23. juni

Sivilingeniør Odd Arne Seljelid: Odd Arne Seljelid:

Enk. 23. juni

BAT IKT Consulting Bjørn Arne Toldnes

Enk. 24. juni