Upload
others
View
11
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
PLAN- OG BYGNINGSETATEN
BYPLANAVDELINGEN
Johannes Bruns gate 12
Postboks 7700, 5020 Bergen
Telefon 55 56 63 10
www.bergen.kommune.no
Asplan Viak AS
Postboks 24,
1301 SANDVIKA
Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato 201907633/8 ESARK–5120 270619
SEIM
Referat oppstartsmøte – reguleringsplanarbeid
Ytrebygda Gnr 39 Bnr 717 Petedalsmyra Reguleringsplan ___________________________________________________________________________
Møtedato: 07.06.2019
Møtedeltakere
Forslagsstiller: Bergen kommune v/ Etat for utbygging
Siv Elise Aasebø
Roar Kleppe
Plankonsulent: Asplan Viak AS
v/ Helene Helland
Vigdis Lode
Kommunen: Kari Seim, byplan (møteleder/saksbehandler)
Knut Oddvar Stene, byplan
Ida Martine Kästel, byplan
Christian Hjelle, byplan
Tina Larsen, Byarkitekten
Arild Skurtveit, Byggesak
Andre: Anja Wannag, Statens vegvesen
__________________________________________________________________________________
1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANINITIATIV
1.1 Nøkkelopplysninger
• Reguleringsarbeidet følger av et tidligere gjennomført mulighetsstudie for
Bergen kommune: «Boligprogrammet» (vår 2018) der planområdet er ett av tre
utvalgte lokasjoner.
• Foreslått reguleringsformål er institusjon.
• Formålet er å legge til rette for 8 kommunale utleieboliger for brukergruppe 5
(rus og psykiatri (ROP) – jf. Mulighetsstudie gjennomført våren 2018).
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 2 av 16
• Oppstart tar utgangspunkt i sak 9-15 Boligmeldingen vedtatt av bystyret om
boligprogram for å fremskaffe differensierte boliganlegg som gir gode og
tilpassede boliger for de som trenger det mest (jf. Byrådssak 34/17).
• Planforslaget vil kreve omdisponering av grønnstruktur i henhold til gjeldende
reguleringsplan. I KPA 2018 er området foreslått endret fra grønnstruktur til
Byfortettingssone (sone 2)
• Det ble avholdt felles oppstartsmøte med Steinsvikkroken (201907632) og
Bjørgeveien (201907623) som er lignede saker med samme tiltakshaver og
plankonsulent.
Presentasjon av Planforslaget
Møtet ble åpnet med en presentasjon av planforslaget fra Asplan Viak AS v/Vigdis
Lode. I tillegg ble det gitt en kort gjennomgang av mulighetsanalysen/ boligprogrammet
for Bergen kommune innledningsvis for alle sakene, og de påfølgende fellesmøtene
gjennomført 24.08.2018 og 06.09.2018 der blant annet deltakere fra ulike etater i
Bergen kommune, Fylkesmannen, Statens Vegvesen og Husbanken var representert.
Det ble redegjort for behov for 400 nye boliger som Bystyret har vedtatt i
boligmeldingen. Videre at gjeldende handlingsplan legger opp til 250 flere kommunale
utleieboliger som skal utvikles i perioden 2017-2021, hvor det nå i første omgang
startes opp med en etablering av 28 boliger. 19 skal bygges på tomtene Bjørge,
Petedalsmyra og Steinsvikkroken basert på brukergruppe og behov/tilpasning til
tomtene. Det har vært utfordringer med å finne gode tomter og få av de som har blitt
vurdert er optimale. Utgangspunktet har vært eksisterende tomter som kommunen eier,
men dette er ikke nok for å dekke behovet. Det pågår derfor parallelle prosesser for å
kartlegge andre tomter i markedet til oppfylling av kravene fra Boligmeldingen i sak 9-
15.
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 3 av 16
2.0 PLANFORUM
Etatens planforum behandlet saken 04.06.2019 og trakk følgende konklusjon:
Oppstart/videre planarbeid kan anbefales. Følgende forutsetninger legges til grunn for videre
arbeid med saken:
Føringer og forslag til KPA2018 vedtas.
Formål institusjon eller bolig undersøkes nærmere.
Avklaringer og utredning vedr. grunnforhold skal gjøres tidlig i planprosessen.
Utbyggingen må tilpasses terreng og omgivelsene.
Grøntdrag/grønn korridor langs gangvei dalføre skal hensynstas i planarbeidet.
Konsekvenser for omgivelsene, naboer og naboer som skal flytte inn og brukere av
fotballbanen skal synliggjøres og vektlegges i planarbeidet.
3.0 PREMISSER FOR DET VIDERE PLANARBEIDET
3.1 Arealformål
Foreslått planområde omfattes av gjeldende reguleringsplan – Områdeplan for bybanen,
Rådal-Flesland plan-ID: 61170000 og er regulert som friluftsområde (LNFRF3). Deler
av tomten er underlagt Hensynssone H19-3 Sikringssone (Under grunnen). I gjeldende
kommuneplans arealdel (KPA 2010) ligger området innen formålet grønnstruktur. I
forslag til KPA2018 ligger området innen byfortettingssone (sone 2). Formål institusjon
er i strid med gjeldende reguleringsplan og formål i KPA2010, men i henhold til forslag
byfortettingssone i KPA 2018.
o Utbyggingsområder i sone 2 skal jf. KPA2018 ha bymessig utforming.
Byplanavdelingen erkjenner at dette både pga. ønsket arealformål institusjon og
grunnet områdets nåværende karakter, kan være en vanskelig føring å forholde
seg til. Vi vurderer derfor at kravet til bymessighet kan etterkommes ved å
etablere gode uterom og styrke gangforbindelser til nærliggende knutepunkt og
lokalsenter. Dette er i tråd med KPS «Bergen 2030» der viktige overordnede mål
om «gåbyen» er relevant for området ved at det må tilrettelegges for gode
forbindelser for myke trafikanter gjennom området og der dagens korridorer må
ivaretas.
o I planinitiativet er arealformålet oppgitt å være Institusjon. Da saken ble presentert
for Planforum i møte 4. juni 2019 ble Fagetaten bedt om å undersøke formål
institusjon eller bolig nærmere uten å åpne opp i planforslaget for «ordinære»
boligformål. Det ble vurdert om formålet alene ikke favner godt nok opp om
gjeldende retningslinjer og krav i overordnende føringer innenfor
«boligformålet». På oppstartsmøtet informerte Roar Kleppe at type formål ble
diskutert i de innledende møtene og at arealformål «Institusjon» blant annet ble
valgt på bakgrunn av krav fra Husbanken i forbindelse med støtteordninger til
prosjektet. Dette er blant annet regulert i Bustøttelova som setter krav og vilkår
til boligen. På bakgrunn av det er det ønskelig at arealformål «bolig» skal være
den overordnede føringen men med en ytterligere presisering ved arealformålet
«institusjon» for å regulere type virksomhet som tillates. Det må tydeliggjøres
og sikres i bestemmelsene hva som tillates/ åpnes opp for innenfor formålet.
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 4 av 16
3.2 Byform og arkitektur
Nyskapende og variert arkitektur skal utvikles.
I tillegg må det vektlegges tilpassing til terreng, arkitektur, volum, høyder og
materialvalg som kan fungere best mulig, både i forhold til seg selv og til interne behov,
men også i forhold til å tilføre estetiske kvaliteter til nærområdet.
Byarkitekten v/Tina Larsen ber om at det legges vekt på god arkitektur sett opp mot
omgivelsene for å «ufarliggjøre» bygget. Viktig å legge vekt på og redegjøre godt for
utforming og dimensjonering. Universell utforming – gjerne strengere enn Tek17. Det
bygges ofte små enheter og det blir viktig med god rominndeling og gjerne egne
soverom. Husbanken sine krav må tilfredsstilles og det må settes av nok areal for akser,
slik at det senere ikke avdekkes for knappe arealer og rammer for detaljprosjektering.
Viktig å tenke verdighet også for beboerne og at bomiljøet ikke får et typisk
«institusjonspreg» i sin utforming. Er det mulighet for samskapning og inkludering?
Kan beboere inkluderes med vedlikehold av banen, kaffekiosk ved fotballbanen og
lignende tiltak? Kan bygget romme noe fellesareal som er åpent for nabolag og
samarbeid, for å gi noe tilbake til nabolaget? Botrening, ansvarsforhold er viktig for å
intrigere beboerne i samfunnet. Viktig å informere i forkant og underveis. Byarkitekten
viser til SINTEF sin rapport «Bokvalitet og Verdighet» og «arkitekturstrategien», og
anbefaler at disse legges til grunn i det videre arbeidet med utforming av bebyggelse og
skape et inkluderende nabolag. Se følgende linker:
https://www.sintefbok.no/book/index/1210/bokvalitet_og_verdighet_en_evaluering_av_
boliger_for_mennesker_med_rus_og_psykiske_lidelser
https://forskning.no/partner-psykiske-lidelser-rus-og-avhengighet/boligen-er-viktig-for-
helsa-til-psykisk-syke/1345123
https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byarkitekten/11689/article-
161088
3.2.1 Bebyggelsesstruktur, byggehøyder og grad av utnytting
I innsendt planinitiativ til bestilling av oppstartsmøte er det i vedlagt mulighetsstudiet
vist et konsept for plassering og utforming av bebyggelsen. Det er også vist utprøving
av plangrep/type bebyggelse. Forslaget innebærer 8 boenheter på 35 m2 på ett plan i to
fløyer som en L-form med personalbase i midten. Innvendig svalgang og felles uteareal
der inngang til boligene er via et beskyttet gårdsrom. Bygget er trukket bort fra
Sandslivegen og plassert mot boliger i øst og fotballbanen i nord. Uteoppholdsarealene
foreslås etablert i vest. Bebyggelsen blir i utgangspunktet ikke gjerdet inn og beboerne
kan «fritt» bevege seg utenfor boområdet. Det vurderes sikringsgjerder ved gangveg i
øst.
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 5 av 16
Plangrepet utgjør en grad av utnytting der deler av grepet vedrørende utnytting og
kommunikasjon og målpunkt ligger utenfor rammene i bestemmelsene til
byfortettingssone i forslag til KPA2018, jf. § 26.3 samt § 8 Arkitektur og byform. Grad
av utnytting er ikke iht. kravene der blant annet minimum 10% av boenhetene skal ha
minst 80 m2 bruksareal, jf. § 26.3.7. I tillegg tilfredsstilles ikke kravet om gangavstand
på 600 meter fra lokalsenter. Dette er noe redegjort for under kap. 4. i innsendt
planinitiativ; «foreslåtte reguleringsformål i dette planinitiativet har forutsetninger
knyttet til en definert brukergruppe og dermed andre vurderinger knyttet til hva som
blant annet er viktige målpunkt». I planarbeidet blir det viktig å synliggjøre bakgrunn
for valgte løsning og begrunnelser og avvik fra overordnede føringer må fremkomme i
planbeskrivelsen.
Det stilles ellers spørsmål ved om det oppnås gode nok løsninger i skissert forslag med
tanke på bokvalitet, uteoppholdsareal og hensyn til nabobebyggelsen.
Byplanavdelingen anbefaler å unngå å låse seg til det viste alternativet tidlig i fasen. Det
anbefales å gjennomføre nærmere utredninger og analyser, og at en ser på mulighetene
og begrensningene ved tomten. Solfylte utearealer er positivt og det utfordres på at
bebyggelsen ikke får en tydelig institusjonspreget form. I tillegg må stedegne særpreg
og nabolagsprofil være en viktig faktor for hvilke løsninger som velges med tanke på
byggets kvalitet og sikkerhetsmessige tiltak. Trygghet for naboer og brukere av
fotballbane skal vektlegges og tidlig dialog/ informasjonsmøte med nærmeste naboer i
øst, fremtidige naboer som skal flytte inn i nye bygg på andre siden av Sandsliåsen samt
brukere av fotballbanen (Søreide IL) anbefales. Det anbefales videre gode beskrivelser
og utredninger i planbeskrivelsen og spesielt der avvik iht. byfortettingssonen i
KPA2018 forekommer.
3.2.2 Byrom og møteplasser
Sammenhengende blågrønne strukturer, allmenninger, byrom og offentlig tilgang til sjø
og vassdrag skal være de overordnete prinsippene for bystrukturen. I planarbeidet må
det vektlegges hvilke kvaliteter i nærmiljøet som tilfredsstiller disse overordnede
prinsippene, avvik og begrunnelser for avvikene.
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 6 av 16
Stedsanalysen:
Jf. Bestemmelsene i KPA2018 punkt 26.3 skal det utarbeides stedsanalyse som
grunnlag for reguleringsplan. Planområdet er godt utredet i mulighetsstudie fra 2018 der
analyseområdet i stedsanalysen er avgrenset på en slik måte at det viser viktige
funksjoner og målpunkt i hverdagen, pågående reguleringsplaner og viktige tema for
reguleringsprosessen. Målet med stedsanalysen er blant annet å se på de mulighetene
som byrommet (den avgrensningen som er valgt for byromsanalysen) innehar og
anbefalingskartet skal gi prinsipper for byutvikling og føringer for videre arbeid og
nødvendige forbedringer som på lang sikt vil sikre en optimal organisering av byrom og
bebyggelse i området.
Prinsipptraseene for blågrønne tema og gangstier er sentrale i området. Fotballbanen er
også et viktig element for nærområdet og det blir viktig å sikre disse elementene i det
videre planarbeidet med tanke på videre bruk.
Viktige avklaringer som stilles er:
- Hvilke kvaliteter skal en gå/bevege seg langs?
- Hvordan skal prosjektet bidra til en positiv utvikling?
- Hva gir prosjektet tilbake til omgivelsene?
3.3 Grønnstruktur og landskap
Sammenhengende grønn og blå infrastruktur skal avsettes og opparbeides, også i
fortettingsområdene, for å ivareta biologisk mangfold, klimatilpasning ved å håndtere
overvann og etablere trivelige friluftsområder.
Det vises også til §10 i forslag til bestemmelser til ny KPA 2018 og Temakart for
blågrønne strukturer (KPA2018) der Petedalsmyra er vist som
sentrumskjerne/byfortettingssone med sammenhengende vegetasjonsbelte i bebygde
områder hvor dyr ferdes (økologiske korridorer) og eksisterende turvei/gangtrase
(turtraseer og andre viktige gangtraseer).
Det vektlegges at eksisterende turvei/gangtraseer skal opprettholdes og dagens bruk og
potensiale for forbindelser til ulike mål må kartlegges jf. § 10.2. Snarveier som
supplerer gangveinett skal tas vare på og utbedres. Dette gjelder særlig snarveier som
betjener viktige målpunkter (jf. Forslag til KPA 2018 § 16.3)
• Flere av arealene innenfor planområdet brukes som gangforbindelser og
parkeringsplass for nærliggende områder som fotballbanen.
Parkeringsplassen er ikke regulert til parkering, men er tatt i bruk som
parkering for bedrifter og brukere av fotballbanen. Eksisterende bruk av
plassen må i størst mulig grad avklares. Blir «fremmedparkeringen»
omdisponert, må det vurderes erstatningsareal da fjerning av plassen kan
skape ulovlig og uoversiktlig parkering i området. Dialog med dagens
brukere anbefales.
• Det må settes av et vegetasjonsbelte langs gangforbindelsene. Spesielt i øst
vil dette være nødvendig for å gi en buffer mellom prosjektet og boligene i
øst.
• Det må gjennom planarbeidet vurderes hvordan forbindelser til
senterområdet kan styrkes.
• Eksisterende terreng må legge føringer for tiltakene som planlegges. God
tilpasning til omgivelser og terreng er viktig.
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 7 av 16
• Område ligger spesielt eksponert til fra boligblokkene i sør. Her vil
bebyggelsen og uteoppholdsarealet være godt synlig, og plassering og
høyder vil være viktig for å dempe fjernvirkning.
• Vi anbefaler at det tas inn i bestemmelsene at utendørsareal som ikke tas i
bruk til kjøreveg eller parkering skal opparbeides som grøntareal.
Bymiljøetaten har tidligere uttalt at det legges vekt på at bygget blir trukket bort fra
gangsti opp mot fotballbane og gangveg til bybanen samt ivareta grøntområde. Bra å
heve bygget mot gangveg. Viktig med kompenserende tiltak for å omdisponere tiltak fra
grønnstruktur i nærmiljøet
3.3.1 Biologisk mangfold
Skal ivaretas og kommenteres i alle saker, jf. naturmangfoldloven. Dersom det ikke
fremkommer noen spesielle forekomster, er det tilstrekkelig at dette omtales i
planbeskrivelsen.
3.4 Uteoppholdsarealer
Det vises til kvalitetskravene i § 14 i forslaget til bestemmelser til ny KPA2018. Det må
dokumenteres at kravene tilfredsstilles, både i tabellform i planbeskrivelsen samt
gjennom illustrasjoner.
Naturelement som trær, vegetasjon og grøntareal o.l. anbefales sikret etablert. Det
anbefales også at aktuelle naturelementer videreføres for å gi gode kvaliteter på
uteoppholdsareal.
• Det må være fokus på å etablere gode uteoppholdsarealer med kvaliteter
tilpasset brukernes behov og begrensninger. Det må fremkomme og
illustreres gode løsninger for «avstand og ro rundt boligene» VS «aktiv
bruk» og fellesareal.
• Vi ber om at kravene i forslag til ny KPA legges til grunn:
o Det skal etableres minimum 40 m2 uteoppholdsareal pr boenhet.
Maks 50% på tak/altan. Minimum 50 % skal utformes som felles
areal eller offentlig tilgjengelig areal.
• Eksisterende kvaliteter som terreng og landskapsrom må legges til grunn for
lokalisering og utforming av uteoppholdsarealer.
Det må sikres at grunnforholdene er tilfredsstillende tidlig i prosessen. I tillegg må det
snarlig avklares at gjeldende reguleringsplan for bybanen i tunell ikke har betydning for
den videre reguleringsprosessen. Dette må avklares med Bergen kommune/PBE –
Bybanen/Miljøløftet.
3.5 Samferdsel, herunder parkering
Planlagt adkomst er direkte fra Sandsliåsen til parkeringsplass som er foreslått løst mot
vei. Fra parkeringsplassen blir det etablert gangforbindelse inn til byggene. Samtlige
boenheter får inngang fra skjermet gårdsrom via etablert gangsti i øst. Det tilrettelegges
for 8 parkeringsplasser som i hovedsak knyttes til personalet og ikke beboerne.
Eiendommen er lokalisert med tilknytning til Sandslivegen, og all trafikk inn på den
kommunale veien Sandsliåsen vil passere foreslåtte avkjørsel til prosjektet. Det er
behov for nærmere vurdering av adkomst til planområdet.
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 8 av 16
Tilbakemelding fra Statens vegvesen
• Statens vegvesen gir tilbakemelding på at ganglinjer nordover samt til
bybanestoppet må sikres i planarbeidet.
• Videre viktig at ny reguleringsplan og detaljert prosjekt tar hensyn til ny
kryssløsning mot Sandslivegen. Statens vegvesen skal vurdere ulike
kryssløsninger langs Sandslivegen blant annet vurdert opp mot annen plan
mot sør (Knutepunkt Sandsli planid: 63440000). Her skal det
gjennomføres et internt møte på forsommeren angående kryssløsning for
blant annet denne planen.
• Statens vegvesen gir videre innspill om at det må ses på rekkefølgekrav for
infrastruktur i reguleringsplanen for Skiftingshaugen planid: 62210000.
Her er det blant annet stilt rekkefølgekrav for regulert rundkjøring i
Sandslivegen som også denne planen må belyse. Videre rekkefølgekrav til
planarbeidet må derfor påregnes.
• Planforslaget må belyse behovet for parkering og trafikksikkerhet for blant
annet fotballbanen. Planforslaget medfører at dagens «uregulerte»
parkeringsplasser blir redusert. Hva medfører planforslaget av trafikk og
behov eller endring av parkering. Hvis parkeringsplasser flyttes, må det
belyses konsekvenser og løsninger for trafikk. Planinitiativet legger opp til
noe parkering for ansatte/besøkende, men ikke for beboere. Det oppfordres
til kollektivreise.
• Støy må ivaretas i planarbeidet. Det tillates ikke støybarriere/skjerm ved
fylkesvegen/Sandslivegen rett ved bussholdeplassen, samt ingen tiltak
innenfor byggegrensen på 20 m. (Vegloven angir 30 m (unntaksvis 50 m)
byggegrense langs riksveg og 12,5 m (20 m) langs fylkesveg og
kommunal veg, regnet fra senterlinja.). Støyproblematikken må nærmere
utredes i planarbeidet og det stilles krav om støyrapport.
Tilbakemelding fra Bymiljøetaten før oppstartsmøtet den 07.06.19
• Bymiljøetaten legger vekt på at trafikksikkerhet må følgelig være et sentralt
tema i planarbeidet. Det går en gangveg forbi tomten på østsiden som
leder til fotballbane, skole og idrettshall i nærområdet. Mulighetsstudien
viser at bygningskroppen ligger mot nordøst, gir god skjerming mot
bebyggelse, gangvei, fotballbane.
• For gående er det behov for å styrke og formalisere gangnettet slik at man
unngår lange omveier. Eksisterende gangforbindelser skal i størst mulig
grad ivaretas og sikres for allmenn ferdsel.
o Størrelsen på planområdet gir muligheten til å finne helhetlige
løsninger hva gjelder gangforbindelser.
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 9 av 16
Byplanavdelingen gjennomførte et internt oppfølgingsmøte med Bymiljøetaten v/Tom
Sandahl den 14. juni. Det ble her presisert viktigheten av å innlemme kommunal vei
Sandsliåsen i plangrensen for å kunne etablere avkjøring til prosjektet fra kommunal vei. Ved
avkjørsel må en ta hensyn til etablert gang/sykkelvei som videreføres til andre siden av
Sandsliåsen ved plan for Skiftingshaugen i sør.
Parkering:
Det vises til vedtatt prinsippsak om parkering i Bystyret i Bergen den 25.01.2017
(sak 23/17). Prinsippsaken legger føringer for ny KPA2018 «pkt. 4. Kommuneplanens
arealdel skal ha lavere krav til parkeringsdekning enn i dag…». I forslag til ny
KPA er foreslått parkeringsdekning for byfortettingssone (sone 2) 0,6 – 1,2
parkeringsplasser per 100 m2 BRA bolig. For sykkelparkering er foreslått
parkeringsdekning 2,5 per 100m2 BRA bolig. Byplanavdelingen anbefaler å se til
forslag til parkeringsbestemmelser i høringsutkastet til ny KPA. Vi anbefaler at det
vurderes reelt behov for parkering opp mot kravene i KPA. Det må vurderes behov for
parkering i prosjektet men også vurdert opp mot brukere av blant annet fotballbanen. 8
parkeringsplasser virker i overkant mye dersom dette kun er tiltenkt ansatte og med
tanke på kort vei til buss/bybanestopp.
Tilrettelegging for gående og syklende skal prioriteres.
Oppsummert:
Fagetaten er usikker på om det finnes gode nok løsninger for adkomst og
gangforbindelser med tanke på at det er planlagt for mer fremtidig boligbebyggelse i
området som vil medføre mer trafikk og mennesker i nabolaget. Det må derfor
utarbeides en mobilitets- og trafikkanalyse. Analysen skal danne grunnlag for videre
vurderinger knyttet til vei/infrastruktur og parkering samt tiltak, og hvor adkomsten til
planområdet best kan plasseres. Hensynet til alle trafikantgrupper må belyses. God
dialog med Statens vegvesen i forbindelse med kryssløsning i Sandslivegen blir viktig i
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 10 av 16
det videre planarbeidet. Kryss og andre vei-/infrastrukturtiltak må være utformet ihht
håndbøkene til Statens Vegvesen. Støy skal også kartlegges i planarbeidet og det stilles
krav om å utarbeide støyrapport.
3.6 Barn og unge
3.6.1 Skole og barnehage
Skal kommenteres i alle saker.
Ytrebygda bydel har tilfredsstillende barnehagedekning.
Planområdet ligger i opptaksområdet for Skranevatnet skole (barne- og
ungdomsskole), som har kapasitet til forventet elevtall for 2029/2030.
Foreslåtte formål Institusjon medfører ikke nye barnehagebarn eller barn i
skolepliktig alder.
Når det gjelder skole, se skolebruksplanen for 2016–2030, vedtatt 16.6.2016.
Når det gjelder barnehage, se barnehagebruksplanen 2016–2030, vedtatt 14.12.2016.
3.6.2 Barn og unges interesser
Skal ivaretas og kommenteres i alle saker.
Planforslaget må redegjøre for konsekvenser for fotballbanen, det vises til punkt
ovenfor.
Det er ikke behov for å gjennomføre et tradisjonelt barnetråkk, men det må
gjennomføres et barnetråkksøk i samsvar med signalene som følger av sak 92/16 i
Bergen bystyre 20.04.2016. Barn og unge er aktive bruker av fotballbanen, og det blir
viktig å vurdere planens innvirkning på videre bruk av denne.
For info vedrørende barnetråkk; se www.barnetrakk.no.
3.7 Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap
Identitetsskapende bygningsmiljø, kulturminner og landskap skal ivaretas. Det vises til
punkt 12 i bestemmelsene til både KPA 2010 og foreliggende forslag til ny KPA2018.
Kulturminnerapport skal utarbeides og være godkjent av Byantikvaren før 1. gangs
behandling. Kulturminnerapporten skal ta for seg planforslaget og omkringliggende
areal.
Byantikvaren har gitt foreløpig innspill til saken og det er ikke registrert nyere tids
kulturminner i våre databaser. Det må utarbeides kulturminnedokumentasjon for
planområdet – som i alle plansaker. Tilpassing til terreng, arkitektur, volum, høyder og
materialbruk må vektlegges.
For øvrig vises til Byantikvarens veileder for kulturminnedokumentasjon: www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byantikvaren/9459/article-131067
3.8 Risiko og sårbarhet
Det må utarbeides analyse som viser alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning
for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som
følge av planlagt utbygging, jf. KPA2010 punkt 8 og punkt 19 i forslag til KPA2018.
ROS-analysen skal for øvrig være i henhold til kravspesifikasjonen.
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 11 av 16
3.8.1 Støy
Området er utsatt for støy fra Sandslivegen. Deler av foreslått planområde berøres av
gul og rød støysone fra veg. I tillegg er området berørt av gul støysone fra Fana
Skytterlag. Det må utarbeides støyrapport.
3.8.2 Nabolag
ROS i forhold til nabolag må utredes særskilt og aktuelle uønskede hendelser skal
synliggjøres og risikoreduserende tiltak skal vurderes.
3.9 Levekår og folkehelse
Det må redegjøres for hvordan planforslaget vil bidra til å oppnå kommunens mål for
folkehelse og levekår.
Konsekvenser for naboer når det gjelder sol, utsikt, innsyn, støy og adkomstveger skal
utredes, beskrives og illustreres.
Det må gjennom planarbeidet vises hvilke kvaliteter prosjektet tilfører nærmiljøet.
Byplanavdelingen oppfordrer til at det gjennom planforslaget skal legges til rette for
tiltak som vil bidra med økte kvaliteter til nærområdet, gjennom fokus på:
• Gangveger og grønnstruktur
• Areal som kan brukes av lokalbefolkningen.
• Arkitektur og estetikk.
Det må i bygge- og anleggsperioden tas hensyn til støy og trafikksikkerhet. Det bør
allerede tidlig i prosessen ses på begrensninger og muligheter når det gjelder rigg- og
sikringsbehov i anleggsperioden. Det ferdes endel barn innenfor planområdet. Deres
sikkerhet skal derfor ivaretas.
Kravene som følger av TEK17 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av
opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger, gjelder.
3.10 Vann, avløp og overvannshåndtering
Det må utarbeides VA-rammeplan. For krav til hva som skal dokumenteres i VA-
rammeplanen, se VA-etatens hjemmesider: www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/vannog-avlopsetaten/9082/article-111761
VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før
planforslaget sendes til 1. gangs behandling, og for øvrig være levert i henhold til
kravspesifikasjonen.
3.11 Renovasjon
I henhold til KPA 2018 § 20.2 skal det redegjøres for avfallshåndtering gjennom
utarbeidelse av en renovasjonsteknisk plan (RTP).
Det anbefales at det vurderes om det kan legges opp til felles løsninger for renovasjon
for området, jf. forslag til KPA 2018 § 20.2. Avfallshåndteringen skal være effektiv,
trafikksikker og bærekraftig, og skal i minst mulig grad beslaglegge uteoppholdsarealer
og arealer i byrom. Forslag til renovasjon bør utarbeides i samarbeid med firma med
renovasjonsteknisk kompetanse. Foreslått plassering skal vises på illustrasjonsplan, i
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 12 av 16
henhold til kravspesifikasjonen. Det anbefales tidlig dialog med BIR, og at RTP sendes
til uttale hos BIR før 1. gangs behandling.
4.0 UTREDNINGER
4.1 Partene er enige om å utarbeide følgende rapporter:
Tema Ansvarlig Merknader
Stedsanalyse
Forslagsstiller Jf. Veileder for innledende stedsanalyse
utarbeidet i forbindelse med forslag til
KPA2018 (pdf):
https://www.bergen.kommune.no/bk/multime
dia/archive/00341/Forel_pige_bestemme_341
515a.pdf
Støyrapport Forslagsstiller Se punkt. 3.8.1
Mobilitets- og
trafikkanalyse
Forslagsstiller Se punkt 3.5
Kulturminner -
dokumentasjon
Forslagsstiller Krav fra Byantikvaren vil
fremkomme ved uttalelse til oppstart.
ROS-analyse Forslagsstiller Se punkt 3.8
VA-rammeplan Forslagsstiller Se punkt 3.10
Renovasjon –
utarbeide RTP
Forslagsstiller Se punkt 3.11
Nye momenter kan fremkomme og medføre behov for ytterligere utredninger.
4.2 Konsekvensutredning (KU)
Med bakgrunn i vurderingen av punktene i forskrift om konsekvensutredning er
forslagsstillers konklusjon at planarbeidet og planlagte tiltak ikke vil utløse krav om
konsekvensutredning (se forslagsstillers planinitiativ levert 11.04.19).
Byplanavdelingen slutter seg til dette.
5.0 REGULERINGSBESTEMMELSER
5.1 Rekkefølgekrav
Det må påregnes rekkefølgekrav knyttet til opparbeidelse av infrastruktur. Krav om
tekniske vegtegninger i henhold til standard må godkjennes av rette vegmyndighet
6.0 KART OG PLANAVGRENSNING
6.1 Planavgrensning
Forslag til plangrense følger noen naturlige linjer i landskapet, som veier og gangveier,
men forholder seg også til eksisterende eiendomsgrenser. Det anbefales i den
sammenheng at planområdet utvides til å følge formålsgrensen fra gjeldende
reguleringsplaner. Etter innspill fra Bymiljøetaten bør plangrensen utvides mot sør for å
ha areal til å vurdere ulike løsninger for etablering av avkjørsel og eventuell tilpasning
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 13 av 16
av eksisterende kommunal vei Sandsliåsen. Planavgrensningen skal være avklart før
kunngjøring av oppstart.
Tilbakemelding fra GIS
Det anbefales at plangrensen følger formålsgrenser fra gjeldende reguleringsplaner. I
dette tilfellet bør det fravikes eiendomsgrense i sør og vest, hvor en i stedet kan følge
formålsgrenser, ettersom eiendomsgrensen krysser planlagte / etablere fortau og det kan
oppstå en uheldig plansituasjon i ettertid.
Samt for å unngå "hull" med eldre planer bør plangrensen følge eksisterende
plangrenser, hvor dette er aktuelt.
Forslag til plangrense (figur 3 i planinitiativ) bør også utvide plangrensen slik at de har
areal til siktlinjer ved etablering av avkjørsel.
Berørte planer: 6560000 - YTREBYGDA. SØREIDE/SØVIK/STEINSVIK, PLANOMRÅDE 1, FELT V OG VI.
61170000 - Ytrebygda Bybanen Rådal - Flesland
62210000 - YTREBYGDA. GNR 116 BNR 159 M.FL., SKIFTINGSHAUGEN
Området er underlagt midlertidig rigg og anleggsområde BO91_10 og 11. Disse skal tilbakeføres fra
midlertidig LNFRF til offentlig friområde i henhold til 6560000 - YTREBYGDA.
SØREIDE/SØVIK/STEINSVIK, PLANOMRÅDE 1, FELT V OG VI.
Vertikalnivå
V1 - PID 6117000 - Bybanen går under forslag til planområdet.
Våre reguleringsplaner er tilgjengelige på dokumentform her:
www.bergen.kommune.no/omkommunen/offentlig-innsyn/planarkiv
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 14 av 16
6.2 Planbetegnelse
Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell:
Ytrebygda, gnr.39 bnr.717, Petedalsmyra
6.3 Kartgrunnlag
Plandata (geometrisk grunnlag for gjeldende planer fra digitalt planregister) bestilles
gjennom: https://infoland.ambita.com
6.4 Eiendomsforhold
Eventuell nødvendig justering av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og
fremgå av forslaget til plankart. Seksjon for oppmåling kan bistå med veiledning i dette
arbeidet.
7.0 MEDVIRKNING
Forslagsstiller skal legge til rette for aktiv medvirkning. Aktuelle tiltak utover lovens
minstekrav vurderes fortløpende. All medvirkning skal dokumenteres.
7.1 Tiltak utover lovens minstekrav
Fagetaten ønsker å presisere viktigheten av god medvirkning. Byrådet i Bergen har
uttalt at de ønsker at innbyggerne i Bergen skal være med på å bygge byen gjennom
aktiv medvirkning og nærdemokrati. Forslagstiller/plankonsulent oppfordres til å ha
god dialog med naboer og berørte parter før oppstart i denne saken, men også
underveis i planprosessen.
Det informeres i oppstartsmøte at det vurderes å avholde informasjonsmøte med
berørte parter og naboer før varsel om oppstart. Byplanavdelingen vil gjerne ha
referat fra dette møtet.
8.0 FAGKYNDIGHET
Det forutsettes at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og
prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart,
reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse.
9.0 KONKLUSJON
Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales.
Partene er enige om følgende viktige føringer for planarbeidet:
• Eksisterende turvei/gangtraseer skal opprettholdes og dagens bruk og
potensiale for forbindelser til ulike mål må kartlegges
• Medvirkning med brukere/ansatte, organisasjoner og naboer under
planprosessen skal vektlegges.
10.0 FREMDRIFT – VIDERE SAKSGANG
10.1 Avtalte oppfølgingspunkt
Tema Ansvarlig Frist
A Avklaringer vedr. grunnforhold Plankonsulent Tidlig i
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 15 av 16
planprosessen.
B Intern oppfølging vedr. innspill
fra Bymiljøetaten
Fagetaten 14.06.2019
C Utarbeidelse av fremdriftsplan Plankonsulent Før varsel om
oppstart.
D Medvirkning med
brukere/ansatte, organisasjoner og
naboer
Plankonsulent/
forslagsstiller
Tidlig i
prosessen/før
varsel om
oppstart
Forhold som bør løses tidlig i planprosessen
Fagetaten anbefaler at plantema som gjelder trafikkløsninger/parkering, gangveger,
adkomst, byggegrense og renovasjon løses tidlig i planprosessen. Etter vår vurdering er
dette tema som er premissgivende for valg av plangrep.
10.2 Fremdrift
Partene er enige om følgende fremdrift, eventuelle avvik meldes:
Oppgave Frist Merknader
Kunngjøring
planoppstart
6 md. etter
oppstartsmøtet
Se etatens nettsider
Innsending av
merknader
2 uker etter
merknadsfrist
Se etatens nettsider
Arbeidsmøter Etter behov Se etatens nettsider
Materiale og agenda for møtet
avtales med saksbehandler.
Materiale skal sendes inn senest to
uker før møtet avholdes.
Innlevering 1. gangs
behandling
1 år etter oppstartsmøtet Jf. gebyrregulativet
1. gangs behandling 12 ukers
behandlingsfrist
Jf. pbl § 12-11
10.3 Kunngjøring og varsling av planoppstart
Det anbefales at planavgrensningen er endelig avklart før oppstart av planarbeid
kunngjøres og varsles.
For veiledning, se etatens nettsider.
Referatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med
de øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid. Aktuelle
høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste. Kommunen skal alltid varsles via
de to oppgitte e-postadressene med de oppgitte vedleggene. Vennligst oppgi
saksnummer.
10.4 Eventuelt nytt oppstartsmøte
Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt
oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av
planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år
etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte.
Bergen kommune. Saksnr. 201907633/8
Side 16 av 16
10.5 Dialog
Byplanavdelingen ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til
behandling. Utover kontakt per telefon og e-post, anbefales minst to arbeidsmøter.
10.6 KPA 2018 - 2030 - vedtatt 19.06.2019
Etter oppstartsmøtet ble gjennomført 14. juni er ny KPA vedtatt i Bystyret. Denne
legges følgelig til grunn for videre arbeid med planen.
____________________________________________________________________________________________________
VIKTIG INFORMASJON Kravspesifikasjon Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende
Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det
vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag.
Gebyr Plan- og bygningsetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende
gebyrregulativ på kommunens nettsider.
__________________________________________________________________________________
Ved spørsmål kan møteleder kontaktes på telefon 408 19 437, eller e-post
Ved videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer 201907633.
PLAN- OG BYGNINGSETATEN
Kari Seim - saksbehandler
Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift.
Kopi: Bergen Kommune Etat For Utbygging, Postboks 7700, 5020 BERGEN