Embed Size (px)
Citation preview
Årsplan
Akasia Råtun barnehage
2021/2022
2
Felles informasjon
Barnehagens samfunnsmandat
Barnehagens samfunnsmandat, som fremkommer i Lov om barnehager § 1 og «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», sier at barnehagen i samarbeid og forståelse med barnets hjem, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og organisasjonens interne plandokumenter.
Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Det er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Råtun barnehage med mål for arbeidet vårt i 2021/2022. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen.
Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som er tilsynsmyndighet for barnehagen.
«Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha
barnets beste som grunnleggende hensyn.»
(Rammeplan for barnehager)
3
Akasia Barnehage
Akasia Barnehage er eid av Akasia AS. Akasia Barnehage eier og driver pr i dag 21 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser.
Akasia sin visjon er «Verdier for generasjoner» og organisasjonens overordnede verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia Barnehage bygger sin virksomhet på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek.
I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og tilgivelse.
Undring Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode
samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gi et godt grunnlag for livslang læring.
Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag.
Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er å oppdage selv.
Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv. Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser.
Trygghet Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode
relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling.
Likeverd
Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas.
Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn.
Tilgivelse
Vi har mot til, og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptabel atferd og til å invitere den andre inn igjen i relasjonen – slik at vi får mulighet til å starte på nytt.
4
Pedagogisk relasjonskompetanse
Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens ansatte. Barn blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet og kunnskap.
Gode relasjonelle ferdigheter er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. Det å delta i fellesskap og oppleve vennskap støtter barnets selvfølelse og gir rom for å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andre.
Ansatte i barnehagen er viktige personer for barna, og det er derfor av stor betydning at ansatte møter barna med respekt, likeverd og empati. Å anerkjenne barnet som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser.
Akasia barnehage legger til rette for utvikling av god relasjonskompetanse hos våre ansatte. Arbeidet med relasjonskompetanse er med på å bevisstgjøre oss på våre holdninger og kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen.
KLAR
Akasia Barnehage har et felles utviklingsprosjekt for å heve kvaliteten i barnehagene våre. Vi ser på endring som en mulighet til å skape det som ennå ikke har vært. Gjennom utviklingsprosjektet gjør vi oss klar til å møte nye utfordringer og krav til kvalitet. Målet med prosjektet er å bli bevisst vår egen praksis, bevare det vi gjør bra og tilføre nytt der det er behov for det.
KLAR handler om;
K – Kvalitet og kompetanse
L – Ledelse for læring
A – Ansvar
R – Relasjon
Tema for årets KLAR prosjekt er Livsmestring for dagen og morgendagen. Vi har valgt dette området fordi det favner bredt og er av stor betydning for livet barnet lever her og nå, men også for livet deres i fremtiden. Å fremme livsmestring handler dels om å legge til rette for at barn utvikler en sunn fysisk og psykisk helse, samtidig som det legger et fundament for fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Barnehagen spiller en viktig rolle i å gi barna erfaringer som legger grunnlaget for de muligheter de får senere i livet og som har verdi for deres videre livsløp og et liv i et komplekst og mangfoldig samfunn.
En av barnehagens viktigste oppgaver er å utjevne sosiale forskjeller, samt være helsefremmende og forebyggende. Vårt mandat er å forebygge, håndtere og stoppe enhver form for krenkelse eller mobbing.
5
Vårt arbeid med relasjonelle ferdigheter, og utviklingsarbeidet Livsmestring for dagen og morgendagen, er forebyggende tiltak for å hindre krenkelser og mobbing. Det er avgjørende at voksne er deltakende i lek og sosialt samspill for å unngå at barn blir utestengt. Vi er derfor særlig oppmerksomme på å skape et psykososialt barnehagemiljø som sikrer barnas deltakelse i leken.
Lover og regler som har innvirkning på barnehagedriften
Vår barnehagedrift er omfattet av regler om opplysningsplikt til sosialtjenesten og barnevernstjenesten, gjennom barnehageloven § 45 og § 46.
Dette innebærer at vi til beste for barn, blant annet har et tett samarbeid med eksterne instanser som PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien), barnevernstjenesten, politi og Statens barnehus. Barnehagene deltar jevnlig på samarbeidsmøter med bydelens konsultasjonsteam som består av representanter fra barneverntjenesten, BUP, kommunal helsetjeneste og barnevernvakten.
Vi er også omfattet av Avvergelsesplikten, som er hjemlet i straffeloven § 139 og som omhandler plikten til å søke å avverge forbrytelser.
Fra 1.januar 2021 har det kommet endringer i barnehageloven knyttet til barns rett til et trygt omsorgs- og læringsmiljø. Endringene i barnehageloven krever at barnehagene jobber systematisk for å forebygge utestengning og mobbing, og skaper et godt miljø der barna trives og er sosialt inkludert. Rammeplanen stiller allerede krav om dette, nå er forpliktelsen tatt inn i loven. Et godt foreldresamarbeid knyttet til dette arbeidet blir viktig for å gi barna et godt psykososialt barnehagemiljø. Hva er nytt i loven knyttet til barnehagemiljøet?
Barnehagen har et ansvar for å følge med på hvordan alle barna har det. Alle ansatte har en plikt til å gripe inn, hvis et barn ikke har det bra. Barnehagen må undersøke, og sette inn tiltak hvis et barn ikke har det
bra. Alle som jobber i barnehagen skal melde fra til styrer, hvis de får mistanke
om at et barn ikke har det trygt og godt. Barnehagen må lage en skriftlig plan hvis et barn ikke har det bra i
barnehagen. Barnehageeier har ansvar for at barnehagene følger reglene, og må legge
til rette for at barnehagen oppfyller kravene i loven.
6
Informasjon om barnehagen
Innhold
Akasia Råtun barnehage side: 7
Omsorg side: 8
Lek side: 9
Danning side: 10
Læring side: 11
Medvirkning side: 12
Barnehagens satsingsområde side:13
Planlegging, vurdering og dokumentasjon side: 17
Kultur og tradisjoner side: 19
Samarbeid side: 20
Overganger side: 20
7
Akasia Råtun barnehage
Akasia Råtun barnehage ligger sentralt til like ved Lagunen, og er nærmeste nabo til Fana Stadion. Barnehagen har 4 avdelinger med barn i alderen 0-6 år på alle avdelinger. For at et barn skal trives og utvikle seg, må det føle seg trygt. I Råtun er vi opptatt av å skape gode og trygge relasjoner mellom barn og voksne. Avdelingene skaper gode arenaer for samspill og fellesskap. I Råtun treffer du engasjerte voksne med lang erfaring, som jobber hver dag for at barna har en hverdag fylt med gode og spennende opplevelser, i et godt læringsmiljø. Vi er opptatt av at barna får være med å uttrykke seg, og medvirke i egen hverdag. Barna blir tatt på alvor. Barnehagen tilbyr:
Engasjert personale Store avdelinger med 2 grupperom Eget bibliotek Gymrom Stort uteområde med både lekeplass og naturtomt Mulighet for å bruke Fana stadion og Høiehallen Fine turområder i nærheten 3 måltid om dagen
Barnehagens satsingsområde i år er barns medvirkning. Medvirkning handler om å bli lyttet til, få være med å påvirke sin egen hverdag, og bli akseptert for den man er. I år har vi fokus på barns medvirkning gjennom aktiv deltagelse og utvikling av tema «Vår store lille verden». Les mer i kapitelet om barnehagens satsningsområde side 13.
Sykehusklovnene
Vår solidaritetsprosjektet er Sykehusklovnene på Haukeland universitetssykehus. Sykehusklovnen gir glede, latter, og et kjærkommet pusterom til barn som er på sykehuset. Vi ser at Sykehusklovnene skaper engasjement hos barna i barnehagen. Solidaritetsprosjektet gir tanker om nestekjærlighet og likeverd. Et viktig perspektiv er at «Nå er det vi som hjelper andre, en annen gang er det vi som trenger hjelp».
8
Omsorg
I vår barnehage er vi imøtekommende, vi er genuint interessert i barna, og viser anerkjennelse for den de er. Vi lytter, viser forståelse og møter barnas følelsesuttrykk. Barna får trøst når de er lei seg, forståelse når de er sint, og vi deler gleder og latter. Vi er tilstedeværende ved å være med i lek, og i samtaler med barna. Vi deler barna i mindre grupper for å lettere å kunne se hvert enkelt barn, og deres behov.
Vi er gode på omsorg, både barn og voksne, og har høy trivsel i barnehagen vår. Vi tar med oss omsorg inn i hverdagslige situasjoner som blant annet lek, stell, påkledning og måltid. Vi ser barnets beste, og ser på omsorg som en grunnleggende verdi i vår hverdag.
Vårt mål er at:
Barna opplever trygghet, tilhørighet, og trivsel i barnehagen.
Barnas behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile er ivaretatt.
Barna gjør seg erfaringer med å gi og ta imot ros.
Barna støtter opp om hverandres gjensidige utvikling.
Slik gjør personalet det:
Vi er støttende stillas, og tilstedeværende i barnas utvikling.
Vi legger til rette for ro og hvile ved bruk av digitale verktøy som musikk, lydbok og film.
Vi ser hvert enkelt barn ut ifra deres egne forutsetninger, for å fremme mestring.
Vi bruker samspillsmetoden Dialog i vårt arbeid med relasjonskompetanse.
9
Lek
I vår barnehage opplever barna glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek, alene og sammen med andre. Vi ser på lek som en grunnleggende livs- og læringsform som barna uttrykker seg gjennom. Gjennom lek opparbeider barna seg ulike egenskaper og kunnskaper de får bruk for videre i livet. Det å løse konflikter, skape vennskap, utvikle språk, ta hensyn til andre og vise medfølelser er eksempler på dette.
Leken kjennetegnes av glede og kreativitet, fantasien får fritt spillerom, og barnet skaper sin egen verden. Leken gir også mulighet for å være noen andre, eller lære mer om å være akkurat den man er. Gjennom leken opplever barna likestilling og likeverd. Dette gjør vi ved å fremme toleranse, inkludering og nestekjærlighet for hverandre i hverdagen.
Vårt mål er at:
Barna opplever vennskap og tilhørighet.
Barna opplever progresjon og variasjon i lek. Barnet får erfaring med ulike typer lek som for eksempel rollelek, konstruksjonslek, tumlelek, sanglek og regellek.
Barna opplever at voksne er til stede, både psykisk og fysisk i lek.
Barna opplever mestring og glede gjennom lek.
Leken fremmer barns utvikling på alle områder- intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt.
Barna får erfaring med digitale verktøy.
Slik gjør personalet det:
Vi anerkjenner lekens egenverdi.
Vi veileder barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre.
Vi jobber systematisk for å fremme ett inkluderende miljø, og hjelper til med at alle har noen å leke med.
Vi observerer barns lekekultur, og tilrettelegger ut ifra alder, funksjonsnivå og interesser. Dette sikrer progresjon i leken.
Vi er opptatt av at barn medvirker i sin egen hverdag. Lekemiljøet blir utviklet i forhold til barns ønsker, interesser og behov.
Vi tilrettelegger for lek med digitale verktøy.
10
Danning
Vi ser på danning som en livslang prosess, som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter.
Barna blir dannet inn i samfunnet gjennom å delta i fellesskap med andre. Å være en del av ett større fellesskap er verdifullt for hvert enkelt menneske. Barna får erfaring med å si sin mening, og slik påvirker de det samfunnet de lever i. Vi gir barn støtte til å uttrykke seg, og hjelper dem å se sammenhengen og meningen i det som skjer i hverdagen. For å sikre at barna opplever samarbeid og kontinuitet mellom barnehage og hjem, er vi opptatt av å ha et godt foreldresamarbeid.
Vårt mål er at:
Barna er en del av fellesskapet, og forstår at vi har felles normer og regler.
Barna deltar i beslutningsprosesser og evalueringsprosesser.
Barna formes som mennesker gjennom trygge og gode relasjoner, lek og læring.
Barna har kjennskap til mangfold og ulikheter i samfunnet.
Slik gjør personalet det:
Vi støtter barna i deres identitetsutvikling.
Vi sikrer progresjon gjennom å gi barna variasjon i barnehagens innhold, og tilpasninger til de ulike aldre og funksjonsnivå.
Vi forebygger mobbing og utestenging ved bruk av lekegrupper, samling og veiledning i barnegruppen.
Vi fyller barnehagehverdagen med lek, dialog og samspill.
Vi synliggjør mangfold og ulikheter på en positiv måte.
Vi bruker digitale verktøy for å fremme barns tilhørighet til samfunnet og kulturen.
11
Læring
Barn er nysgjerrige av natur og har mange tanker og ideer om hvordan verden rundt seg fungerer. Barn lærer ved å oppleve og erfare gjennom hele dagen i barnehagen.
Barnehagen er en læringsarena, og vi legger til rette for læring i både formelle og uformelle læringssituasjoner. Formelle læringssituasjoner er planlagte aktiviteter med et klart mål. Den uformelle læringen skjer i hverdagssituasjoner, lek og samspill med andre. Gjennom en hverdag øver vi blant annet på å ta på sko selv, dele med andre, vente på tur og ta vare på seg selv og andre. Leken er barns grunnleggende læringsform og den har en fremtredende plass i barnehagen.
Vårt mål er at:
Barna opplever mestring i hverdagen.
Barna opplever at deres undring og nysgjerrighet blir tatt på alvor.
Barna bruker hele kroppen og alle sansene i sine læringsprosesser.
Barna utvikler sosial kompetanse.
Barna får et tilrettelagt tilbud som er tilpasset deres behov.
Slik gjør personalet det:
Vi tilrettelegger for aktiviteter tilpasset barnas alder og modningsnivå.
Vi setter ord på, og gir mening til barns opplevelser i hverdagen.
Vi utvider barns erfaringer og sørger for progresjon i barnas utvikling.
Vi bruker digitale verktøy til å utvide forståelse og kunnskap.
Vi lar alltid barna prøve selv først, i alle hverdagssituasjoner.
Vi undrer oss sammen med barna, og skaper forståelse og mening.
Vi har et læringsmiljø der alle er med å bidra til læring.
Vi legger til rette for at barna tilegner seg kunnskap for å være best mulig rustet for livet videre.
12
Medvirkning
Barns medvirkning handler om at barna blir sett, hørt og opplever anerkjennelse for egne meninger, og for den de er. Barnehagen vår fremmer demokrati og et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Det å ha medvirkning er ikke det samme som å bestemme, men barna er en aktiv bidragsyter i sin hverdag og det er viktig at vi gir dem rom til det. Barnas leketema og interesser påvirker vårt arbeid og pedagogiske dokumentasjon. Det gir oss inspirasjon og muligheter til å bygge videre på barns initiativ og få progresjon i lek og læring.
Barn formidler sine synspunkter verbalt, gjennom kroppsspråk og mimikk, og vi er opptatt av at alle skal få medvirke i sin hverdag ut fra egne forutsetninger.
Vårt mål er at:
Alle blir hørt. Til barna som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, bruker vi visuelle hjelpemidler, observasjoner, og tegn til tale for å få deres uttrykk og meninger.
Barna opplever muligheten til å sette preg på sin egen hverdag.
Barna opplever progresjon i egen utvikling og i barnehagens pedagogiske innhold og arbeidsmetoder.
Barna er med på å planlegge og evaluere aktiviteter, for eksempel på morgenmøter, i åpen uke, før og etter månedsplaner og periodeplaner.
Slik gjør personalet det:
Vi legger til rette for gode samtaler/evaluerer barnehagens innhold individuelt og i små grupper.
Vi er bevisste på barnas ulike uttrykksformer, vi observerer og tolker det de sier og de signaler de sender.
Vi tar utgangspunkt i barnas interesser, erfaringer, synspunkter og initiativ i hverdagen når vi velger tema for kommende planer og prosjekter.
Vi legger til rette for varierte lekemiljøer og aktiviteter for barna.
Vi legger til rette for at barna utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.
Vi tar barna med på å skrive dagen i dag.
13
Barnehagens satsingsområde
Barns medvirkning
Barnehagen sitt satsningsområde i år er barns medvirkning. Vi har fokus på å jobbe med dette i forbindelse med årets tema.
Tema for året «Vår store lille verden»
I år har vi valgt temaet «Vår store lille verden». Vi gleder oss til å legge ut på en reise med barna, der vi sammen finner fokusområder i løpet av året. Tema er vidt, og gir gode muligheter for barns medvirkning. Det er barnas interesser som står i fokus, og skaper ulike prosjekter på de forskjellige avdelingene. På en avdeling er fokuset kanskje fugler, på en annen er det skogen, eller jorden som en del av universet. Vi finner veien sammen.
Vi er på jakt etter barnas spørsmål og interesser. Gjennom reflekterende samtale støtter vi barna til å utforske, se sammenhenger og finne ny kunnskap. Samtidig som vi bygger på barns interesser er det viktig å introdusere barn for nye områder, utvide og skape progresjon i barns læring. Barns undring over opplevelser i hverdagen gir barn kunnskap. Tema blir presentert på ulike måter for å treffe barna der de er i utviklingen. Vi er opptatt av å være gode rollemodeller for barna, og være tilstedeværende voksne.
Bærekraftig utvikling går inn under dette tema. Barna lærer om naturen, og hvordan man skal ta vare på den. Vi ser på hvordan årstidene påvirker nærmiljøet både for dyr, blomster og mennesker. Bærekraft handler også om at «alle skal få bli den beste versjonen av seg selv». Da er det viktig at man er trygg, og at man har like muligheter. Vi jobber med å fremme nestekjærlighet, demokrati, og at alle barn blir hørt på sine meninger og interesser.
Barnehagen arbeider tverrfaglig, og fagområdene vil hele tiden komme inn i aktivitetene vi gjør i
barnehagen. På denne måten jobber vi med alle fagområdene i løpet av året.
14
Språkmiljø
Språkmiljø handler blant annet om barns språkutvikling. Det handler også om hvordan personalet legger til rette for språkutvikling, og skaper et miljø som innbyr til lek og utforskning av eget og andres språk. Språket er en viktig del av utviklingen hos barna, og vi arbeider med at barna
gjennom språket utrykker følelser, tanker og meninger på ulike måter. De får rom til å skape relasjoner og delta i lek. Hos oss møter de ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Hverdagssamtalen står sentralt i Akasia Råtun barnehage. Barnehagehverdagen er full av små øyeblikk, som gir mulighet til å samtale med barn. Språkstimulering gjennom samtale, undring, samlingsstunder, bøker og fortellinger er viktige, og samtalen blir dermed en svært sentral læringsarena for både språk og mye annen kunnskap. Personalet er lyttende og tar barnas innspill på alvor, og det barna er opptatt av tar vi med oss videre inn på avdelingen. Vi hjelper barna med å fremme undring og nysgjerrighet og å sette ord på sine egne opplevelser.
Barnehagens arbeidsområder
Barnehagen bruker ulike arbeidsmåter for å sikre at barnas behov og interesser blir møtt. De ulike arbeidsmåtene tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Arbeidsmåtene ivaretar barnas behov for omsorg og lek, fremmer læring og danning, og gir barna mulighet for å medvirke i hverdagen.
Hos oss får barna muligheten til å delta i planlegging og vurderingen av barnehagevirksomheten, og erfare at deres uttrykk har innflytelse på det som skjer i barnehagehverdagen. Vi legger til rette for demokratiske prosesser der barna sikres mulighet til å uttrykke seg. Siste uken hver måned har vi åpen uke der det er få eller ingen fastlagte planer- det er barna som bestemmer hva de ønsker å gjøre. Personalet har kompetanse på de ulike kommunikasjonsformene små og store barn har for å uttrykke sine preferanser og valg.
Personalet veksler mellom spontane og planlagte aktiviteter i hverdagen og vi stimulerer barnas undring og evne til å stille spørsmål, søke opplevelser, ta initiativ og mestre nye ting. Vi arbeider tverrfaglig og ser sammenhengene mellom de 7 fagområdene i rammeplanen. Barna utvikler kunnskaper og
15
ferdigheter innenfor alle fagområdene gjennom undring, utforsking og skapende aktiviteter. Fagområdene er i stor grad de samme som barna senere møter som fag i skolen.
KLAR - prosjekt
I 2021 fikk barnehagen en ny mobbelov som forplikter oss til å ha nulltoleranse mot mobbing og tydeligere regler for håndtering. Det kommer tydelig frem at vi alle har en aktivitetsplikt som krever at vi skal observere hvordan barna har det i barnehagen. Dersom vi mistenker at ett eller flere barn ikke har det bra, undersøker vi og setter inn tiltak. Dette innebærer at vi voksne er til stede, observante og lytter til både barn og voksne. I KLAR prosjektet i år vil vi sette oss inn i den nye mobbeloven. Vi har fokus på forebygging av mobbing, og
utestenging i barnehagen. Vi vet at mobbing og utestenging skjer i barnehagealder. Vi jobber med tema på personalmøter, og vi jobber direkte med barnegruppen. I samtaler med barn, i mindre grupper, tar vi opp dette som tema. Vi møter hver enkelt der de er, og respekterer at vi er ulike. Vi har ett fellesskap der hver og en føler at de er betydningsfulle og tilhører barnegruppen. Vi er ett trygt sted for alle barn, og vi bidrar til barns livsglede, mestring og selvfølelse.
Digitale verktøy
Digitalisering i Akasia Råtun barnehage er i praksis å bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet støtter dette opp om barns læreprosesser og bidrar til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy er vi voksne aktive i den digitale verden sammen med barna. Samtidig bruker vi digitale verktøy med omhu og lar det ikke dominere som arbeidsmåte. Gjennom digitale verktøy i barnehagen støtter vi barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gir utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barna opplever at digitale verktøy kan være en kilde og inspirasjon til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Vi har blant annet smarttelefoner, datamaskin, nettbrett, kopimaskin, smartboard og prosjektor som er med på å supplere til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av disse digitale verktøy
16
deltar barna i dokumentasjon med andre perspektiver. I Barnehagen utøver vi digital dømmekraft som regulerer innhold, mengde og praksis. Dette bidrar til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse, digital dømmekraft, knyttet til digitale medier.
17
Planlegging, vurdering og dokumentasjon
Planlegging er med på å skape oversikt, kontinuitet og progresjon både for enkeltbarn og for gruppen. Barnehagen har fast dagsrytme og rutiner. Når vi planlegger og vurderer vårt arbeid legger vi alltid vekt på barnas interesser og innspill. Dette gjør vi for å få barnehagehverdagen til å fungere best mulig. Alle våre planer tar utgangspunkt i Rammeplanen, og dens syv fagområder.
Jevnlig evaluering av planer og aktiviteter sammen med barna, bidrar til utvikling og progresjon. Vi evaluerer arbeidet vårt hele året, og inkluderer ansatte, barn, og foresatte på forskjellige måter. Foresatte har mulighet til å vurdere og påvirke barnehagens innhold på foreldremøter, foreldresamtaler og i bringe/ hente situasjoner. Foreldre kan også si sin mening i den årlige brukerundersøkelsen. Personalet evaluerer det pedagogiske innholdet ved å bruke hjelpemidler som UDIRs ståstedsanalyser, dialogspill, refleksjoner og summing.
Når vi evaluerer årsplanen, gjennomfører vi barneintervju. Barneintervju gir oss viktige og ærlige innblikk i barnehagehverdagen sett fra barns perspektiv.
Observasjoner av barns trivsel, barnesamtaler, evaluering av måneden, interesser og læring er viktig for at barna skal medvirke i evaluering og planlegging. Vi gjennomfører «hva har du på hjertet» samlinger der barna får formidle sine ønsker og behov for kommende periode. Dette gir oss mulighet til å juster/endre arbeidet underveis.
Barnehagen bruker Mykid aktivt i dokumentasjonsarbeidet. Her legger vi ut bilder, periodeplaner, månedsplaner, informasjon om dagen i dag og annen viktig informasjon. Her legges det også ut nyhetsbrev fra Akasia barnehage AS. Vi dokumenterer barnas prosesser og resultater i barnehagen gjennom bilder, formingsarbeid, utstillinger og tekst som blir hengt opp på avdelingene. Barna er med i prosessen med å velge ut hva som skal henges opp, og hva vi skal ta bilder av.
18
Hvert år velger vi et område vi vurderer spesielt. Dette barnehageåret 2021/2022 har vi valgt «barns medvirkning».
Hva vurderer vi? Hvordan vurderer vi? Hvem vurderer?
Hvordan kommer arbeidet med barns medvirkning til syne på avdelingen? Hvordan får barna medvirke i sin hverdag?
I hverdagen. På personalmøter, avdelingsmøter, pedagogiskleder møter Enkeltvis og i grupper. Barnesamtaler, barneintervju, samlinger.
Alle i personalet: styrer, pedagoger, fagarbeidere og assistenter. Barna
19
Kultur og tradisjoner Å samle barn og voksne rundt felles kulturelle opplevelser gir samhold og en tilhørighet som er viktig. I tillegg til å vektlegge/ gi rom for barnas egen kultur, har vi følgende tradisjoner i Akasia Råtun barnehage. August Bli-kjent måned. Tilvenning for nye barn.
September 13. september: Planleggingsdag
Foreldremøte Brannvernsuke
Oktober Høstfest for barna 22. oktober: Vi markerer FN dagen (24.10.)
November 05. november: Planleggingsdag 19. november: vi markerer barnekonvensjonen, men vi jobber med dette hele året.
Desember Adventstid; med fokus på norske juletradisjoner. 13. desember: Lucia markering 16.desember: Nissefest for barna
Januar 03. januar: Planleggingsdag 28. januar: Planleggingsdag
Februar Uke 5: Fokus på Samefolket 25. februar: Karneval
Mars Vi markerer barnehagedagen April Påske: fortellinger, sang og ulike formingsaktiviteter
Gul lunsj 22.april Vi markerer verdensbokdag (23.04)
Mai 27. mai: Planleggingsdag Idrettsdag på Fana stadion for førskolebarna 16 mai: Vi går i tog og øver oss til 17 mai.
Juni Sommerfest i regi av SU. Avslutning for førskolebarna Solidaritetsprosjekt til inntekt for sykehusklovnene
20
Samarbeid
Barnehage- hjem Fokuset vårt er «TIL BARNETS BESTE». Vi jobber med å skape et godt samspill med foreldre, og ha en kommunikasjon som er preget av respekt. Barnehagen har sammen med barnets foresatte et felles ansvar for barnets utvikling og trivsel. For oss er derfor den daglige kontakten ved henting og levering viktig. I løpet av barnehageåret tilbyr vi 2 foreldresamtaler, ellers samtaler ved behov. Barnehagen arrangerer foreldremøte på høsten. Barnehagen har et foreldreråd (FAU) bestående av alle foreldrene i barnehagen og et samarbeidsutvalg (SU) med representanter for foresatte og personalet i barnehagen. Samarbeid innad i barnehagen I barnehagen samarbeider vi på tvers av avdelingene i forbindelse med det pedagogiske arbeidet. Vi har felles mål vi jobber etter. Avdelingene ved siden av hverandre er samarbeidsavdelinger og de samarbeider om praktiske oppgaver som; kjøkken, matlaging, yttervakter og andre rutiner. Vi har ulike aktiviteter på tvers, som førskolegruppe, turer, aldersgrupper, samlinger og kor.
Overganger
I Akasia Råtun barnehage sikrer vi at alle barna får en trygg overgang. Overganger kan være utfordrende for barn. Her hos oss legger vi til rette for at barna får en trygg og god start for de neste fasene i livet. Overganger hjem- barnehage
Vi er opptatt av at barna blir godt kjent på avdelingen sin i tilvenningsfasen. Tilvenning tar tid, både for ettåringer som skal i barnehagen for første gang, og for eldre barn som er nye hos oss. Vi bruker god tid, og lar barnet bli kjent i sitt eget tempo. Tett samarbeid med foreldre sikrer oss at vi kan tilrettelegge best mulig for barnet. Hele personalet er involvert i tilvenningen og vi kommuniserer tett med foreldre både muntlig og digitalt. Ved barnehagestart opprettes en tilknytningskontakt som følger barnet spesielt den første tiden. Dette gir barnet trygghet og skaper gode relasjoner.
21
Tryggheten for oss ligger i at barnet blir på samme avdeling hele tiden sin i barnehagen. Da rekker barnet å bli godt kjent, og utvikler seg sammen med et personale som kjenner barnet. Rammeplanen sier at barna må få tid til å tilpasse seg rutiner og bli kjent med nye omgivelser under tett oppfølging, slik at barna opplever tilhørighet, og trygghet for lek, utforsking og læring. Dette gjør vi blant annet i tilvenningen ved at vi blir enige med foresatte hva som passer familien og barnet best. Dette kan være å ha kortere dager i starten, eller at mamma eller pappa er med litt i barnehagen den første tiden. Eller det kan være at kosebamsen er med å spise frokost. Overgang barnehage- skole
Siste året i barnehagen før skolestart, begynner barna i førskolegruppa vår. Vi lager et tilpasset opplegg for å sikre en god overgang fra barnehage til skole. Dette gjør vi ved at vi jobber med skoleforberedende aktiviteter og aktivitetsboken “Trampoline”. Vi jobber med ulike temaer som: Vennskap, førstehjelp, skolevei, trafikk og å få nye erfaringer. Vi har spesielt fokus på selvstendighetstrening, det å vente på tur, og det å lytte og å ta imot kollektive beskjeder. Barna skal glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Vi har god dialog med nærmeste skole, der de fleste av våre barn begynner. Vi sender i samråd med foresatte informasjon til skolen om det enkelte barn. Dette kan være hvem
de har vært venner med i barnehagen, hvilke bøker vi har lest og kjente sanger vi har sunget. Vi kan fortelle skolen om hvilke interesser det enkelte barn har og annen informasjon som kan bidra til en trygg og god overgang fra barnehage til skole. Hvert år blir vi invitert til et samarbeidsmøte i kommunen, der det legges en felles plan, og gjør forberedelser i arbeidet med overgang barnehage/skole. Det blir holdt overflyttingsmøte med skolene i de tilfeller der det er ekstra behov for å sikre en god overgang.
22
23
