– Vi tar ansvar for sjøvegen

Skagerrak-vrakene Kartlegging av dumpefelt for kjemiske stridsmidler I 2015/2016

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Bakgrunn

• SFT-FFI 1989

• SFT-FFI 2002

• Kystverket-FFI

2009

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Global oversikt

– Vi tar ansvar for sjøvegen

– Vi tar ansvar for sjøvegen

– Vi tar ansvar for sjøvegen

– Vi tar ansvar for sjøvegen

– Vi tar ansvar for sjøvegen

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Klasser av kjemiske stridsmidler

• HUDSTRIDSMIDLER – Sennepsgass, lewisitt

• NERVESTRIDSMIDLER – tabun, soman, sarin, VX

• BLODSTRIDSMIDLER – hydrogencyanid, klorcyan

• KVELESTRIDSMIDLER – klor, fosgen, difosgen

• TÅRESTRIDSMIDLER – CS, kloracetofenon (CN)

• PSYKOKJEMISKE STRIDSMIDLER

– fenyl benzylater, fenyl glykolater (BZ), LSD

• KVALMESTRIDSMIDLER – Adamsitt, clark I, clark II

Brannsårliknende skader etter noen timer, kan

også påvirke hele kroppen

Påvirker signaloverføringen i nervecellene,

meget giftige, hurtigvirkende, dødelig

Stanser oksygenomsetningen i kroppen,

hurtigvirkende

Ødelegger lungene, disse fylles med væske

Opprørskontroll (mindre giftig)

Påvirker virkelighetsoppfatningen

Maskebrytere under WW I

9

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Stridsmidler produsert i Tyskland under

WW2 Stridsmiddel Type

stridsmiddel

Kokepunkt

(°C)

Mengde

(tonn)

Svovelsennepsgass Hud 216 (fast/væske) 25 000

Arsenforbindelser Kvalme 233-410 (faste) 13 000 – 25 000

Tabun Nerve 240 (væske) 12 000

Kloracetofenon Tåre 247 (fast) 7 100

Fosgen Kvele 8 (væske/gass) 5 900

Nitrogensennepsgass Hud 230 (væske) 2 000

Arsenforbindelser: Adamsitt, clark I, clark II, arsenolje (blanding av flere forskjellige

arsenforbindelser)

Det meste av nervestridsmiddelet tabun ble først dumpet i Lillebelt, hevet i 1959-1960 og deretter dumpet i Biscaya.

En konvoi (3 skip) er rapportert senket i Skagerrak med tabun om bord.

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Senkningen foregikk med utrangerte skip

• Syv britiske og syv amerikanske konvoier med totalt 38 skip er antatt senket utenfor

Arendal i 1945-1947.

• Vi vet lite om hvilke stridsmidler som ble fraktet i de enkelte konvoiene.

• I tillegg er noen skip senket på dypt vann (mer enn 1000 m) i Norskehavet.

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Stabiliteten av stridsmidlene i havet

Stridsmiddel Tetthet Løselighet

i vann

Stabilitet i vann

Nervestridsmidler

(tabun)

Som vann God Brytes raskt ned

Fosgen Tyngre enn vann God Brytes raskt ned

Sennepsgasser Tyngre enn vann Dårlig Det som løses brytes ned

Kloracetofenon Tyngre enn vann Dårlig Reagerer sakte

Arsenforbindelser Tyngre enn vann Dårlig Brytes ikke ned

• Tabun er dem mest giftige forbindelsen som er dumpet i Skagerrak. Tabun fortynnes raskt i vann og

brytes raskt ned.

• Sennspsgass blir liggende på bunnen, men kan være aktiv i mange tiår på grunn av at den dannes

en hard beskyttende skorpe på utsiden av klumpene. Fare hvis klumpene blir tatt opp på dekk.

• Arsenforbindelsene brytes ikke ned, men blir liggende på bunnen og kan tas opp og lagres i marine

organismer.

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Hvor?

19nm

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Oppgitte dumpingposisjoner Dumpefelt

Skjold 2009

Arison 2013

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Oppgitte dumpingposisjoner –

dumpingfelt Skjold 2009

Arison 2013

Dumpefelt - 1945

Dumpefelt - 1989

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Hvor er det funnet vrak?

FFI 2009

FFI 1989

Dumpefelt - 1945

Dumpefelt - 1989

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Hva skal vi gjøre?

• Kartlegging med nye, vesentlig forbedrede sensorer

– HISAS 1030

– EM 2040

– Kamera

• Kartlegge et betydelig større område

– Fase 1: april 2015, ~dagens dumpingfelt

– Fase 2: tentativt april 2016 – utvide

søkeområde rundt feltet

• Gjennomføre prøver av biologi og sediment

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Resultater 2015

– Vi tar ansvar for sjøvegen

– Vi tar ansvar for sjøvegen

– Vi tar ansvar for sjøvegen

– Vi tar ansvar for sjøvegen

– Vi tar ansvar for sjøvegen

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Tokt i Skagerrak april 2015

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Hugin Hus

• AUV: autonom (selvstyrende) undervanns farkost

• Kan gå ned til 3000 m

• Kan gå i 5,8 knop

• To sonarer (SOund NAvigation and Ranging) på hver side sender ut korte lydbølger (ping) Ekko fra disse registreres, og resultatene kjøres gjennom en avansert signalbehandling kalt SAS: Syntetisk aperture sonar

– Vi tar ansvar for sjøvegen

På jakt etter vrak

• Hugin sjøsettes fra FFI

sitt fartøy H.M. Sverdrup II

• Hugin dykker under vann

• Hugin går ”som en gressklipper”

• H.M. Sverdrup II følger etter

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Prøvetaking av sediment

”Core”-prøvetaker

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Prøvetaking ved vrak 13

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Prøvene fryses ned

og analyseres seinere

Referanseprøver

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Kontaminert prøvetakingsutstyr?

• Sikkerhet er viktig

• Påvisningspapir må brukes for å sjekke om prøvetakingsutstyret har blitt kontaminert av kjemiske stridsmidler

• Kontaminering gir fargeforandring på papiret

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Prøvetaking med åtefelle (dypvannsrigg)

– Vi tar ansvar for sjøvegen

På vei ned til bunnen

Foto: NIVA

Foto: NIVA

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Etter 1 time på bunnen

ved vrak nummer 13, på 575 m dyp

Foto: NIVA

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Etter 5 timer på bunnen

Foto: NIVA

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Etter 17 timer

Foto: NIVA

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Prøvetakingsriggen tas opp

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Labarbeid - Reker

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Labarbeid - amphipoder

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Labarbeid - slimål

– Vi tar ansvar for sjøvegen

Slimålen bukker og takker for seg