Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

1

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

ÅRSMELDING 2015

3

1. INNLEIING 5

2. SKILDRING AV VERKSEMDA 6

3. DRIFT 6

3.1. Dagbrukarar 7

3.2. Brukarar med minoritetsbakgrunn 7

3.3. Brukarar med funksjonshemming 7

3.4. Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar 8

3.5. Barna på Krisesenteret 8

3.6. Aktivitetar for brukarane 9

3.7. Rettshjelpstilbod 9

4. LOKALITETAR OG TRYGGINGSTILTAK 10

4.1. Overgangsbustader 10

4.2. Fysisk sikring 10

5. STATISTIKK 12

5.1. Bebuaar 12

5.2. Overnattingsdøgn 12

5.3. Dagbesøk 12

5.4. Telefonhenvendingar 13

5.5. Årsak til telefonhenvendingar 13

6 ORGANISASJON 14

6.1. Stifting 14

6.2. Styret for Stiftinga 2015 14

6.3. 30 års jubileum i 2015 14

6.4. Styret sitt arbeid i 2015 14

6.5. Krisesentersekretariatet 14

6.6 Etisk Råd - Etiske retningslinjer 14

6.7. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane 14

6.8. Samarbeidsutvalet 15

6.9. Evaluering av krisesentertilbodet 15

Innhald

7. DRIFT OG ØKONOMI 16

7.1. Finansiering 16

7.2. Samarbeidskommunane 16

7.3. Helse, Miljø og Tryggleik 16

7.4. Rekneskap og revisjon 16

7.5. Gåver 16

8. TILSETTE 17

8.1. Ordningar for tilsette 17

8.2. Teieplikt og opplysingsplikt 17

8.3. Kompetanse 17

8.4. Fagutvikling 18

8.5. Kurs i 2015 18

9. KONFERANSAR I ORGANISASJONEN 19

10. INFORMASJON OG SAMARBEID 12

10.1. Marknadsføring 12

10.2. Verv og nettverksarbeid 12

10.3. Samarbeid med andre instansar 12

11. REKNESKAP OG REVISJONSMELDING 2015 13

VEDLEGG:

Vedtekter for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 28

4

Styreleiar har ordetI året 2015 har vi markert eit noko dystert jubileum: Det

er 30 år sidan Krisesenteret i Sogn og Fjordane vart eta-

blert; 30 år sidan vi systematisk starta arbeidet med å

bistå kvinner og barn som har vore tvungne til å flykte frå

eigne heimar som følgje av truslar om og oppleving av

vold av ein nær tillitsperson i familien; 30 år sidan vi starta

arbeidet med å drive opplysningsarbeid om denne svar-

te flekken i det idylliske fylket vårt og i landet for øvrig.

Noko av drivkrafta bak etableringa av krisesenteret var

trua på at når søkelyset vart sett på denne øydeleggande

og livsfarlege praksisen i mange heimar, så ville det føre

til gode endringar. Slik tenkte ein at dette var byrjinga på

slutten av slike overgrep, og såleis dei første stega mot

etablering av «kvinnefred» og trygge heimar.

30 år seinare er rett nok problemet blitt meir synleg, men

langt frå borte. Dette på tross av at det offentlege Norge

har tatt innover seg det skammelege med at kvinner og

barn i opplyste velstands-Norge faktisk framleis opplever

å bli mishandla, trua på livet, og endå til drepne i eigne

heimar, og det av personar som skulle leve saman med

dei i harmoni, og vere den som sikrar tryggleik og gjev

omsorg og kjærleik. Denne erkjenninga har ført til inter-

vensjonar heilt frå departements-nivå; Det er laga sta-

tistikkar over omfanget av problemet, det er blitt forska

over kva det er som skjer, kvifor, og kva som kan hjelpe.

Det er etablert og satt i verk ei eiga krisesenterlov som

krev at alle kommunar skal ha eit krisesentertilbod til sine

innbyggarar. Det er laga og publisert offentlege rappor-

tar, og det er kravd utarbeiding av handlingsplanar i alle

kommunar for å nedkjempe vald i familien.

I denne byråkratiserings -prosessen har nye omgrep festa

seg i det offentlege Norge, som til dømes «Vald i nære

relasjonar», «partnarvald», «seksualisert vald», «familie-

tragedie» m.m. Hensikta med å gje slike «namn» har nok

vore å skape større felles forståing av denne farlege situ-

asjonen, samt opne for kjønnsnøytralisering.. Utfordringa

er at slik klassifisering også kan gjere avstanden til sjølve

problemet og menneska bak det større, og dermed gjere

problemet mindre. Omgrepa kan bidra til objektivering og

tingleggjering av både dei valdsutsette og dei som utøver

valden, og dette kan skape avstand til dei enkelte mennes-

ka og deira lidingar. Filosofen Hans Skjervheim har sagt at

«Dersom vi objektiverer den andre, er det ikkje så lett på

same tid å ta han og det han seier på alvor». I praksis kan

dette bety ein farleg rasjonalisering i tankegangen til dei

som kan sette i verk tiltak, noko som igjen kan føre til at

verksame tiltak vert stansa med ulike grunngjevingar sett

frå eit system-perspektiv. Den såkalla politisk korrekte re-

torikken i omtalen av problemet kan også medverke til at

vanlege menneske unngår å ta inn over seg at kvinner og

til og med barn kan leve under reine terrorregime heime

– og det gjerne i eins

eige nabolag. Utseg-

na «Du ser det ikkje

før du trur det» seier

noko om bakgrunnen

for dette fenomenet.

Å halde avstand gjer

det enklare å bruke tid på å diskutere nøkternt og rasjo-

nelt i relevante fora kva «problemet» kostar, kor mykje

pengar ein vil bruke eller spare på tiltak som kan hjelpe,

og kven som eigentleg har ansvar for kva. Det offentlege

sitt krav til hjelparar er også at dei skal vere rasjonelle og

skilje mellom det enkelte menneske og familie som lir, og

profesjonell saks- og budsjetthandsaming. Historisk har

Krisesenteret i Sogn og Fjordane bevisst søkt å unngå å

hamne i eit slikt «rasjonalitetens jernbur» som Max Weber

i si tid kalla dette låste handlingsrommet. Vi har sett og

blitt fortalt av kvinner – og enkelte menn- som er utsette

for vald i heimen, at dei til tider utrykker skepsis til hjelpe-

apparatet. Å møte eit såkalla «profesjonelt andlet» med

eit blanc screen-face har gjeve mange ei oppleving av de-

valuering ved å bli sett på og handsama som ein «ting»,

eit «objekt».

I 2015 har vi sett at talet på mishandla barn og kvinner

framleis er høgt, og Krisesenteret i Sogn og Fjordane vil,

med naudsynt støtte frå kommunane i Sogn og Fjordane,

halde fram det viktige arbeidet med å vere ei naudhamn

der dei som treng oss kan komme utan tilvising frå an-

dre faginstansar. Etter 30 år i aktiv teneste står vi framleis

støtt på våre verdiar, og vi vil halde fram med å nytte vår

opparbeidde gode fag- og yrkes kompetanse, samtidig

som vi har tatt omgrepet «Personleg kompetanse» på al-

vor; dvs den kompetansen som handlar om betydinga av

hjelparen som person i samhandling med fortvilte men-

neske som fryktar for sine eigne og barna sine liv. Vi vil

gje hjelpesøkande støtte og rettleiing både i dag-møter,

døgnopphald og via telefonsamtalar- alltid på deira eigne

premiss.

I dette har vi klårt for oss at samhandlinga mellom våre

tilsette og den som kjem for skydd og hjelp skal vere pre-

ga av erkjenninga av at : «Den beste læringa skjer når det

er to som lærer- ikkje ein ekspert og ein elev». (Paolo

Freire)

Med helsing

Siv Førde

5

1. InnleiingKrisesenteret i Sogn og Fjordane er medlem av Krisesentersekretariatet og arbeider ut i frå felles verdigrunnlag og

plattform. Etter at krisesenterlova kom i 2010 har både kvinner og menn rett til eit likeverdig krisesentertilbod. Alle

som opplever vold i nære relasjonar skal få det vernet og den hjelpa dei har behov for uavhengig av kva kommune

dei høyrer til. Brukarar skal fritt kunne velje det krisesentertilbodet dei opplever som mest hensiktsmessig. Dei skal

møtast med respekt, omsorg og forståing på eigne premissar, i møte med det krisesenteret dei har vald å søke hjelp

hos. Krisesentertenester er gratis for brukaren.

Krisesentra arbeider på samfunns-, gruppe, - og individnivå for alle menneske sin rett til:

• Respekt, likeverd, demokrati og humanisme

• Tryggleik

• Tankefridom, ytringsfridom, religiøs og politisk fridom

• Privatliv.

• Eit liv utan vold og seksuelle overgrep

• Vern

• Arbeid

• Helse

Ideologien og verdigrunnlaget er i tråd med internasjonale menneskerettskonvensjonar - og handlingsplanar som

Norge har ratifisert og implementert.

6

3. DriftKrisesenteret er gjennom lova pålagt å ta imot alle voldsutsette uavhengig av tilleggsproblematikk eller funksjons-

evne. Menneske som er utsette for menneskehandel, kjønnslemlesting og tvangsekteskap har også rett til eit kri-

sesentertilbod, Jfr. Ot.prp.96 om Krisesenterlova

Voldsutsette som kjem til krisesenteret tek del i eit bufellesskap. Tilbakemeldingar frå brukarar er at dette bufelles-

skapet med andre i same situasjon betyr svært mykje i tillegg til den hjelpa dei får frå personalet. Lengda på opp-

hald varierer etter problem og behov. Nokre bur på senteret berre nokre dagar og andre fleire veker. Målsettinga er

at opphaldet ikkje skal vare lenger enn 3 månader. Av ulike årsaker vert nokre likevel buande på senteret lenger, til

dømes pga. truslar og forfølging eller mangel på bustader.

2. Skildring av verksemdaKrisesenteret i Sogn og Fjordane vart opna i 1985 av Krisesenterrørsla, og hadde 30-års jubileum i 2015. Tidlegare

var senteret si drift basert på tilskot frå kommunane i fylket, staten, fylkeskommunen, Helse Vest og gåver frå lag

og organisasjonar. Den gong var det frivillig for kommunane om dei ville yte tilskot eller ikkje. Det var utarbeidd ret-

ningslinjer frå Bufdir (Barne, ungdoms og familiedirektoratet) i høve finansiering av krisesentra, der kommunane var

sterkt tilrådd å yte tilskot til drift av senteret. Staststilskotet på 80 % av budsjettet var øyremerka og betalt direkte til

Krisesenteret. Det vart kvart år søkt kommunane om å betale 20 % av budsjettet, og søknadssummen vart fordelt på

kommunane etter innbyggartal. Kommunetilskotet var utløysande for statstilskot, så dersom det var kommunar som

ikkje ytte tilskot eller ytte mindre enn det var søkt om vart statstilskotet redusert tilsvarande. Med krisesenterlova

av 2010 vart kommunane ansvarleg for krisesentertilbode, og statstilskotet vart frå 2011 innlemma i rammetilskotet

til kommunane, som vart pålagd å fullfinansiere krisesentertilbodet

Etter lovfestinga har krisesentra i Norge endra seg mykje. Ideala om likskap, systerskap og erfaringskunnskap som

sto sentralt hos alle krisesentra, vart utfordra av nye perspektiv som m.a. fokuserer på mishandla menneske sitt be-

hov for psykososial bistand. Krisesentra står i dag fram som profesjonelle hjelpeinstansar.

Drifta av Krisesenteret i Sogn og Fjordane er i tråd med gjeldande lover som er relevante for verksemda. I 2011 flytte

senteret inn i nytt hus som er bygd for føremålet, og er tilrettelagt for funksjonshemma.

Sjølv om kommunane etter lova er pliktige til å syte for at alle innbyggarar har eit krisesentertilbod, kan dei sjølve

velje korleis dei vil organisere dette. Det er i dag 46 krisesentra i Norge. Nokre er lagt under kommunal drift og nokre

er omdanna til interkommunale selskap. Mange krisesenter er framleis organisert som lag/organisasjon eller stifting

som kommunane kjøper dei lovpålagde tenestene frå.

Kommunane i Sogn og Fjordane har inngått eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommune-

modell der kommunane kjøper krisesentertenestene frå Flora, som er vertskommune. Vertskommunen kjøper igjen

tenestene frå Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane.

Styret for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har valgt stifting som organisasjonsmodell for senteret fordi

denne modellen har vist seg godt eigna til å ivareta valdsutsette menneske på ein god og trygg måte, i tråd med

verdigrunnlaget og ideologien vår.

Senteret har hatt eit godt samarbeid med vertskommunen og dei andre kommunane i Sogn og Fjordane

Krisesentertilbodet skal etter lova også innehalde eit gratis dagtilbod. På grunn av store avstandar i fylket vårt er

ikkje dagtilbodet i Florø like tilgjengelig for alle. Krisesenteret har difor eit ambulerande dagtilbod der tilsette på

senteret reiser ut til kommunane ved behov og etter avtale. Når personar som treng råd og rettleiing tek kontakt,

informerer vi om dette og gjer avtale om tid og stad for samtale i den kommunen der vedkomande bur, dersom det

er ynskjeleg. Det er få som nyttar dette tilbodet, og heller vil ha samtale på telefon.

Vi bur i eit fylke med små og gjennomsiktlege kommunar. Sjølv om reisetida kan vere lang, er det mange som vel å

komme til samtale på senteret i Florø. Av frykt for voldsutøvar, og for å bli sett av andre kjente, er det mange som

ynskjer større geografisk avstand til krisesenteret.

7

Når voldsutsette kjem til senteret vert problem og behov kartlagt i samråd med bebuaren, og hjelpetiltak sett i verk

så snart som mogleg. Det blir gitt hjelp til sjølvhjelp på den valdsutsette sine eigne premissar. Voldsutsette har be-

hov for omsorg, tryggleik, informasjon om kva muligheiter og rettar dei har, saman med støtte og hjelp til å ta gode

val i en vanskeleg livssituasjon.

I fylgje lova skal tilbodet til menn ikkje vere samlokalisert med tilbodet til kvinner. Krisesenteret i Sogn og Fjordane

har eit eige husvære som står disponibelt for menn. Tilbodet til menn har vore svært lite brukt, jfr. kap. 5 statistikk.

Krisesenteret sitt tilbod:

• Telefonvakt / krisetelefon: informasjon, råd, rettleiing

• Dagtilbod: samtaler, råd/rettleiing og hjelp til kontakt /følgje til det offentlege hjelpeapparatet.

• Butilbod for voldsutsette vaksne og barna deira

• Samtalar, råd og rettleiing

• Støtte og hjelp i kontakt med andre instansar, som til dømes medisinsk behandlingsapparat, politi, NAV, familie-

kontor, o.a.

• Oppfølging i re-etableringsfasa, t.d. hjelp til å finne bustad, rå og rettleiing, praktisk hjelp, heimebesøk, delta i

ansvarsgruppe ved behov, m.m.

• Rådgiving frå advokatar som krisesenteret har avtalar med

• Barnefagleg hjelp ut frå kvart enkelt barn sitt behov

3.1. Dagbrukarar

Dagbrukarar oppsøkjer senteret for å drøfte ein vanskeleg livssituasjon, utan at dei har behov for å bu på Krisesen-

teret. Det kan også vere personar som tidlegare har budd på senteret og som treng støtte og oppfølging etter at dei

har flytta for seg sjølve. Mange av desse er utanlandske som ikkje har familie og har lite sosialt nettverk. Dei manglar

kunnskap om det norske systemet, og dei treng mykje rettleiing og hjelp, også i høve praktiske ting. Dei fleste som

nyttar seg av dagtilbodet kjem frå vertskommunen og kommunane med reisetid under 1 - 1 1/2 time.

3.2. Brukarar med minoritetsbakgrunn

Menneske med annan etnisk bakgrunn treng ofte lenger butid og meir oppfølging enn norske medan dei bur på

senteret og etter utflytting/re-etablering. Mangel på familie og nettverk, språkproblem, lite kunnskap om det norske

samfunnet og korleis hjelpeordningar fungerar, er nokre av årsakene til dette. Krisesenteret nyttar autorisert tolk i

individuelt oppfølgingsarbeid.

Bufellesskapet vert organisert og planlagt med takhøgde for ulike behov i høve mat/tradisjonar og liknande. Men-

neske som er utsette for menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlesting er også i vår målgruppe.

Krisesentertilbodet skal etter lova være tilgjengeleg for voldsutsette som ber om hjelp, uavhengig av opphaldssta-

tus i Norge. Det kan være personar med midlertidig opphald, asylsøkarar eller personar utan lovlig opphald i landet.

I 2015 var 71 % av bebuarane som budde på senteret av utanlandsk opphav. Ca 40 % av desse var gift med norske

menn.

3.3. Brukarar med funksjonshemming

Avhengigheit til andre menneske aukar sårbarheita for vold og overgrep. Risikoen aukar med graden av funksjons-

hemming og behovet for hjelp. I fylgje undersøkingar opplever personar med funksjonshemming overgrep like ofte

som personar utan funksjonshemmingar, men dei lever med volden over lengre tid. Dei kan også oppleve grove

overgrep i form av å bli nekta hjelpemiddel, mat, medisinar og naudsynte helsetenester.

8

Mange med funksjonshemming har eit dårleg sosialt nettverk, og er ofte redde for å miste det dei har. Mange har i

tillegg låg inntekt eller uføretrygd og dermed dårleg økonomi. Det blir vanskeleg å komme seg ut av forholdet der-

som ein er avhengig av dagleg stell og hjelp av den som er voldsutøvar. Krisesenteret har ansvar for å gi god hjelp

og støtte i akuttfasa og til oppfølging i re-etableringsfasa.

Krisesenterhuset er tilpassa brukarar med funksjonsnedsetjingar med rom med bad som er tilrettelagde. Alle felles-

romma i første etasje er også tilgjengeleg for rullestolbrukarar. Senteret samarbeider med omsorgstenesta i kom-

munane omkring brukarar med funksjonsnedsetjingar medan dei bur på senteret.

3.4. Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar

Menneske med rusproblem eller psykiske lidingar er sårbare grupper som også har rett til eit krisesentertilbod. Fre-

kvensen av vold er høg blant menneske som er i aktiv rus. Menneske med psykiske lidingar er også svært utsette

for truslar, vold og overgrep.

Krisesenteret skal gi eit tilbod til alle voldsutsette, men det er ei utfordring dersom dei er i aktiv rus, og har ei åtferd

som kan opplevast som både truande, skremmande og belastande for kvinner og barn som bur på senteret og som

sjølve er i ein sårbar og utsett situasjon. Mange rusavhengige har opplevd så mykje vold, seksuelle overgrep og

mishandling at dei ikkje maktar tanken på eit rusfritt liv. Også denne gruppa har rett til å bli møtt med respekt, av

kompetent personale og med adekvat hjelp. Det er vanskeleg å tilby gode tenester til denne målgruppa når det ikkje

er mogleg å fysisk skjerme brukarar med utfordrande åtferd frå andre som bur på senteret, spesielt barna.

I dag er lokalitetane slik at krisesenteret ikkje kan gje naudsynt skjerming for voldsutsette brukarar med utfordrande

rus eller sjukdomsrelatert åtferd i butilbodet. Brukarar med uttalte psykotiske symptom, betydeleg agitasjon og uro

eller akutt abstinens, må spesialisthelsetenesta sikre overnatting for.

Eit nytt hus er under planlegging med overgangshusvære for brukarar som treng oppfølging over lenger tid. I dette

huset vil krisesenteret kunne tilby desse gruppene eit meir skjerma tilbod. Utfordringa med rus og psykiatri i eit

bufellesskap gjeld ikkje menn, då dei har eige husvære og ikkje tek del i bufellesskapet.

I alle saker er eit godt samarbeid med rusvernet og psykisk helsevern heilt avgjerande for å kunne gje brukarar med

rusproblem eller psykiske lidingar eit likeverdig og godt tilbod.

• Bevegelseshemmede: Vi har eksempelvis si

• Hørselshemmede: Vi benytter oss i større grad av skriftlig verkt

3.5. Barna på Krisesenteret

Kommunen skal syte for å ta vare på barn på ein måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også syte for at

barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Jfr. Krisesenterlova § 3.Individuell tilrettelegging av tilbod

Barn som kjem til krisesenteret har same rett til hjelp og oppfølging som den vaksne dei kjem saman med. Barna

på senteret har det trygt, dei blir sett, høyrt og teke vare på. Det er leikerom inne og trygt uteområde for barna.

Ein tilsett med barnefagleg kompetanse har ansvaret for oppfylging av barna og skal syte for at behova deira vert

ivareteke. Alle tilsette arbeider ut frå intensjonane i FN sin barnekonvensjon, der omsynet til barna sitt beste er sen-

tralt. Alle tilsette får barnefagleg rettleiing og har god kunnskap og innsikt i korleis vold i familien påverkar barna.

Barna har si eiga oppleving av situasjonen og skal også få høve til å snakke om dette og få svar på spørsmåla sine.

Krisesenteret samarbeider med skule, barnehage og hjelpeapparatet når det er behov for det. Alle tiltak i høve bar-

na skjer alltid i samarbeid/samråd med den føresette som dei kjem til senteret saman med.

9

I møte med kriseramma barn og forelder på senteret har vi bl.a. fokus på fylgjande:

• Omsorg, respekt og forståing

• Utarbeiding av tryggleiksplan for barn og den forelderen dei kjem saman med

• Gyldiggjering av barna sine erfaringar

• Å trygge, støtte, gje håp, meining og samanheng

• Plassering av ansvar og ta bort skuld

• Mektiggjering av barnet, gje sjølvtillit og pågangsmot

• Bearbeiding av vonde opplevingar

• Skape endring og lære nye ferdigheiter

• At barna skal skjermast mot å høyre på dei andre voksne sine voldshistoriar.

• Skape gode opplevingar som kan bidra til å støtte barna i prosessen med å etablere indre tryggleik, styrke og

god sjølvkjensle.

• Barnet skal vere førebudd på framtida etter opphaldet på krisesenteret.

• Oppfølging ved behov etter opphaldet på krisesenteret.

• Kjekke og positive aktivitetar for barna

Så langt det er mogleg legg senteret til rette for at barna kan halde fram med sine vanlege aktivitetar den tida dei er

på senteret. Uavhengig av kva kommune barna kjem i frå går dei på skule i Florø under opphaldet. Når det er korte

opphald, og familien skal tilbake til heimkommunen, samarbeidar senteret med heimeskulen om lekser.

3.6. Aktivitetar for brukarane

Krisesenteret har også i 2015 hatt stort fokus på aktivitetar for brukarane, og har utvida aktivitetstilboda både til

vaksne og barn. Senteret har årskort i symjehallen og på treningssenter som alle brukarane kan nytte gratis

Krisesenteret arrangerer:

• bowling i bowlinghallen

• turar for barn og vaksne saman med personalet

• formingsaktivitetar som maling, teikning, tekstil, snekring m.m. Det er både hobbyrom og ei snekkerbod på

senteret

• bingokveldar med premiar er frå «Julepakkeaksjonen» til hotella i Florø

• filmkveldar for både vaksne og barn.

• barnegrupper med ulike tema

• samtalegrupper for kvinner

• yogakveldar for vaksne, med instruktør

• zumba

• kulturkveldar med mat og tradisjonar frå ulike kulturar.

Brukarane og dei tilsette på senteret samarbeider om gjennomføring av aktivitetane. Brukarane nyttar i tillegg an-

dre tilgjengelege fritidstilbod utanfor senteret, også saman med tilsette når det er ynskjeleg

3.7. Rettshjelpstilbod

Krisesenteret i Sogn og Fjordane får tilskot frå Statens Sivilrettsforvaltning til rettshjelpstiltak. Senteret har hatt

tilbod om gratis juridisk rettleiing gjennom krisesentertilbodet sidan 2007. Robert Fonn i Førde og Anette Stege-

gjerde Norberg i Sogndal er faste advokatar. Dei kan ta konsultasjon både pr. mail, telefon og pr. oppmøte. Advokat

Fonn har jamnleg kontordag på Krisesenteret. Personar i Sogn som kontakter krisesenteret og har behov for juridisk

rettleiing, set vi i kontakt med advokaten i Sogn.

Denne desentraliserte advokatordninga er viktig for å kunne gje eit reellt tilbod til menneske i alle deler av fylket.

Tilbodet er marknadsført på heimesida vår www.krisesenteret.sf.no og i brosjyrer som vi jamleg sender rundt til

ulike etatar i kommunane. Tilbodet vert også annonsert i alle lokalavisene i fylket.

I 2015 var det stor auke i talet på personar som nytta tilbodet om juridisk bistand. Tilbodet har vore svært viktig og

vellukka og vil bli vidareført.

10

Krisesenterhuset vart bygd for føremålet i 2011 og har universell utforming. Det er eit funksjonelt bygg både for

bebuarar og personalet. 1. etasje er tilrettelagt for rullestolbrukarar. Totalt sett har huset 20 sengeplassar. Ut frå da-

gens krav til innhaldet i krisesentertilbodet manglar vi skjerma bueiningar for sårbare grupper som tidlegare omtalt.

Krava og presiseringa av kva krisesentertilbodet skal innehalde har gitt krisesentra store utfordringar. Berre to kri-

sesenter i landet har eit skjerma butilbod for kvinner i aktiv rus. Fleire krisesentra arbeider no med å finne løysingar

med skjerma butilbod for å kunne oppfylle lovkrava for desse gruppene. For Krisesenteret i Sogn og Fjordane er

planen at eit husvære i nybygget skal reserverast for denne gruppa.

4.1. Overgangsbustader

Det er stort behov for overgangshusvære for brukarar etter opphald på Krisesenteret. Dette er eit viktig tiltak i

re-etableringsfasa. Eit opphald på krisesenter er meint å vere mellombels og bør ikkje vere langvarig. Nokre er ikkje

klare for å bu på eiga hand og treng mykje hjelp og oppfølging. Mange brukarar har også problem med å finne ein

akseptabel bustad når dei skal flytte ut. Mangel på bustad kan også føre til at dei reiser tilbake til voldsutøvar. God

oppfølging er heilt avgjerande for å unngå dette.

Jurk (Juridisk rådgiving for kvinner) ga i 2014 ut rapporten «Krise etter endt opphold på krisesenteret - en rapport

om hvordan dette kan unngås» der dei tilrår overgangsbustader.

Eit nytt bygg ved sida av krisesenterhuset er under planlegging. Bygget skal romme 10 leilegheiter. Det finst gode

tilskots- ordningar gjennom Husbanken til slike bustader, og lånet skal finansierast av leigeinntektene. Dette bygget

vil også kunne løyse utfordringa med skjerming av sårbare grupper. Fleire krisesenter i Norge har overgangsleileg-

heiter der brukarar som har behov for det kan bu etter opphaldet på senteret.

4.2. Fysisk sikring

Krisesenteret har god fysisk sikring med elektroniske tryggleikstiltak som

• videoovervaking rundt heile huset og monitor ved inngangsdøra.

• tett tregjerde som skjermar mot innsyn frå gateplan og naboar

• skjerma tilkomst gjennom porten.

• oversiktleg, men skjerma uteområde for barn

• rørslesensorar ved alle overvåkingskamera

• tryggleiksalarm

Det er utarbeidd interne rutinar og prosedyrer i høve tryggleik, med sjekklister for jevnleg kontroll av dører, låser,

vindauge og elektriske apparat og brannvarslingsutstyr. Brannvarslingsanlegget er kopla direkte til Alarmsentralen.

Det er brannvarslingsanlegg i begge husa som er kobla saman. Alle tilsette får opplæring i tryggleiksrutinar, som

t.d.prosedyrer for handling i truande situasjonar og for evakuering. Risikokartlegging vert gjort når nye brukarar vert

tatt i mot som grunnlag for individuell tryggleiksplan,

Alle alarmar på senteret er kobla til Alarmsentralen og vidare til politiet. Senteret har også bestilt eit elektronisk

portsystem med monitor til personalavdelinga, slik at ingen kan komme inn på området utan å ringe på porten og

varsle ankomst. Dette gjev god kontroll på alle som kjem inn på eigedommen.

4. Lokalitetar og tryggingstiltak

11

12

100 personar hadde opphald på krisesenteret i 2015. Av dei 49 kvinner og 51 barn. Ingen menn nytta butilbodet i 2015. Dei budde på senteret i til saman 3091 døgn.

71 % av bebuarane i 2015 var utanlandske. Ca 40 % av desse var gift med norske menn.

8 % av bebuarane som hadde opphald på senteret var ikkje knytt til kommune i Sogn og Fjordane.

Om lag 12 % av dei frå vårt fylke som søkte vern i 2015 vart vist vidare til andre senter av tryggleiksomsyn, eller pga. plassmangel

Om lag 45 % av brukarane i 2015 kom til Krisesenteret gjennom det offentlege hjelpeapparatet.

Totalt tal overnattingsdøgn:2015 30912014 35002013 38602012 35092011 28242010 23952009 2774

DagbesøkBarn som er med mor eller far til dagbesøk er ikkje registrertAv 294 dagbesøk var 33 av besøka av menn. 18 av besøka var oppfølgingsarbeid for tidlegare mannleg bebuar i 20143 av besøka var menn som søkte råd på vegne av kvinner i nærmiljøet som var utsett for vold.

5 menn søkte råd i høve separasjon, skilsmisse og barnefordeling.

5.1. Bebuarar

5.2. Overnattingsdøgn

5. Statistikk

5.3. Dagbesøk

6

5. Statistikk 5.1. Bebuarar

Bebuarar: 100 personar hadde opphald på krisesenteret i 2015. Av dei 49 kvinner og 51 barn. Ingen menn nytta butilbodet i 2015 Dei budde på senteret i til saman 3091 døgn. 71 % av bebuarane i 2015 var utanlandske. Ca 40 % av desse var gift med norske menn 8 % av bebuarane som hadde opphald på senteret var ikkje knytt til kommune i Sogn og Fjordane. Om lag 12 % av dei frå vårt fylke som søkte vern i 2015 vart vist vidare til andre senter av tryggleiksomsyn, eller pga. plassmangel Om lag 45 % av brukarane i 2015 kom til Krisesenteret gjennom det offentlege hjelpeapparatet. ____________________________ Totalt tal overnattingsdøgn: 2015 3091 2014 3500 2013 3860 2012 3509 2011 2824 2010 2395 2009 2774 ____________________________ Dagbesøk Barn som er med mor eller far til dagbesøk er ikkje registrert Av 294 dagbesøk var 33 av besøka av menn. 18 av besøka var oppfølgingsarbeid for tidlegare mannleg bebuar i 2014 3 av besøka var menn som søkte råd på vegne av kvinner i nærmiljøet som var utsett for vold 5 menn søkte råd i høve separasjon, skilsmisse og barnefordeling

Gjennomsnitt døgn i 2015 Kvinner: 35,3 døgn Barn: 26,7 døgn

238197

289

390

299 286 294

3 8 3 1233

050

100150200250300350400450

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Kvinner

Menn

35 39

62 59 6348 49

32 35 3748

66

4051

2 1 2 1 00

20

40

60

80

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Antal bebuarar 2009 - 2015

Kvinner Barn Menn

5.3. Dagbesøk

0500

10001500200025003000350040004500

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Totalt antal døgn


6




238197

289

390

299 286 294

3 8 3 1233

050

100150200250300350400450

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Kvinner

Menn

35 39

62 59 6348 49

32 35 3748

66

4051

2 1 2 1 00

20

40

60

80

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015


Kvinner Barn Menn

5.3. Dagbesøk

0500

10001500200025003000350040004500

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Totalt antal døgn


6




238197

289

390

299 286 294

3 8 3 1233

050

100150200250300350400450

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Kvinner

Menn

35 39

62 59 6348 49

32 35 3748

66

4051

2 1 2 1 00

20

40

60

80

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015


Kvinner Barn Menn

5.3. Dagbesøk

0500

10001500200025003000350040004500

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Totalt antal døgn


13

1358 telefonar i 2015 var fordelt på:Kvinner: 1343Menn: 13Barn: 2

Frå 2009 t.o.m. 2015 var det 9245 telefonhenvendingar. 1,5 % av desse var frå mennDei fleste telefonane frå menn handlar om problem med samværsordningar i høve barna.

5 menn har søkt råd og støtte i 2014 fordi dei har vore utsett for psykisk vold. Ingen av dei hadde behov for vern i butilbodet.

Under årsak til telefonhenvendingar i statistikken kan fleire problemstillingar vere registrert i same henvending.

Barn som er vitne til vold er sjølv utsett for vold. Ein veit i dag at det er like skadeleg for barn å vere vitne til vold mot ein nær omsorgsperson som å vere direkte utsett for vold.

5.4. Telefonhenvendingar

5.5. Årsak til telefonhenvendingane

7


1358 telefonar i 2015 var fordelt på: Kvinner: 1343 Menn: 13 Barn: 2 Frå 2009 t.o.m. 2015 var det 9245 telefonhenvendingar. 1,5 % av desse var frå menn Dei fleste telefonane frå menn handlar om problem med samværsordningar i høve barna. 5 menn har søkt råd og støtte i 2014 fordi dei har vore utsett for psykisk vold. Ingen av dei hadde behov for vern i butilbodet.

Under årsak til telefonhenvendingar i statistikken kan fleire problemstillingar vere registrert i same henvending. Barn som er vitne til vold er sjølv utsett for vold. Ein veit i dag at det er like skadeleg for barn å vere vitne til vold mot ein nær omsorgsperson som å vere direkte utsett for vold


9391085

15561396 1487 1424 1358

0200400600800

10001200140016001800

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Antal telefonhenvendingar


ÅRSAK TIL TELEFONHENVENDINGAR 2015 2014 2013 2012 Fysisk mishandling 540 589 613 490 Psykisk mishandling 791 863 776 679 Voldtekt 22 39 36 21 Incest / seksuelle overgrep 23 27 21 27 Direkte vold mot barn / barn vitne til vold 122 112 96 53 Truslar om vold 638 623 503 430 Drapstruslar 195 228 196 141 Sjølvmordstankar 18 25 19 27 Sjølvmordforsøk 1 3 5 8 Psykiske problem 318 436 312 173 Samlivsproblem 362 342 397 260 Tvangsekteskap 4 21 16 22 Problem med barn/ungdom. Rettleiing 15 19 21 18 Separasjon / skilsmisse 640 623 603 624 Truslar om kidnapping / kidnapping 28 39 46 29 Barnefordeling. Probl. med samværsordningar 512 482 403 290 Økonomiske problem 26 18 32 51 Problem på arbeidsplassen 4 0 2 12 Alkohol / narkotika 88 96 112 89 Probl. vedk. søknad om opphald i Norge 168 165 146 78 Seksuelle problem / avvik 37 48 36 19 Einsemd 56 44 63 41 Anna 213 152 170 98 Menneskehandel 44 53 48 37

7


1358 telefonar i 2015 var fordelt på: Kvinner: 1343 Menn: 13 Barn: 2 Frå 2009 t.o.m. 2015 var det 9245 telefonhenvendingar. 1,5 % av desse var frå menn Dei fleste telefonane frå menn handlar om problem med samværsordningar i høve barna. 5 menn har søkt råd og støtte i 2014 fordi dei har vore utsett for psykisk vold. Ingen av dei hadde behov for vern i butilbodet.

Under årsak til telefonhenvendingar i statistikken kan fleire problemstillingar vere registrert i same henvending. Barn som er vitne til vold er sjølv utsett for vold. Ein veit i dag at det er like skadeleg for barn å vere vitne til vold mot ein nær omsorgsperson som å vere direkte utsett for vold


9391085

15561396 1487 1424 1358

0200400600800

10001200140016001800

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Antal telefonhenvendingar


ÅRSAK TIL TELEFONHENVENDINGAR 2015 2014 2013 2012 Fysisk mishandling 540 589 613 490 Psykisk mishandling 791 863 776 679 Voldtekt 22 39 36 21 Incest / seksuelle overgrep 23 27 21 27 Direkte vold mot barn / barn vitne til vold 122 112 96 53 Truslar om vold 638 623 503 430 Drapstruslar 195 228 196 141 Sjølvmordstankar 18 25 19 27 Sjølvmordforsøk 1 3 5 8 Psykiske problem 318 436 312 173 Samlivsproblem 362 342 397 260 Tvangsekteskap 4 21 16 22 Problem med barn/ungdom. Rettleiing 15 19 21 18 Separasjon / skilsmisse 640 623 603 624 Truslar om kidnapping / kidnapping 28 39 46 29 Barnefordeling. Probl. med samværsordningar 512 482 403 290 Økonomiske problem 26 18 32 51 Problem på arbeidsplassen 4 0 2 12 Alkohol / narkotika 88 96 112 89 Probl. vedk. søknad om opphald i Norge 168 165 146 78 Seksuelle problem / avvik 37 48 36 19 Einsemd 56 44 63 41 Anna 213 152 170 98 Menneskehandel 44 53 48 37

14

6. Organisasjon6.1 Stifting

Krisesenteret i Sogn og Fjordane er ei stifting, stifta av Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane i 2002.

6.2 Styret for stiftinga 2015

Styret består av 5 medlemmar. Styremedlemmar vert vald for 2 år om gongen. Leiar og nestleiar vert vald av Styret

for 1 år om gongen.

Styreleiar: Siv Førde, Florø, Høgskulelektor/Psykiatrisk Sjukepleiar

Nestleiar: Emma Bjørnsen, Førde Sosiolog, spesialist i helsefremmande arbeid

Styremedlem: Anne Schei Nyheim, Førde Jurist /pensjonert advokat

Styremedlem: Vibeke Johnsen, Sogndal Krisesenterrørsla i S & Fj

Styremedlem: Anneke Alberts, Florø Tilsetterepresentant

Varamedlem: Eva Bøe, Stryn Krisesenterrørsla i S & Fj

Varamedlem: Liv Teigen, Florø Pensjonist /tidlegare dagleg leiar

Varamedlem: Laila Valvik, Florø Tilsetterepresentant

Styret er stiftinga sitt øvste organ, og har det overordna ansvaret for verksemda. (fagleg, administrativt og økono-

misk). Dagleg leiar har ansvar for dagleg drift.

6.3. 30 års jubileum i 2015

Krisesenteret i Sogn og Fjordane hadde 30 års jubileum i 2015. 30 år med krisesenterdrift beyr at senteret har lang

erfaring og har opparbeidd betydeleg kompetanse i høve vold i nære relasjonar. Krisesenteret markerte året med å

gje ut eit jubileums-magasin som vart send ut til alle husstandane i Sogn og Fjordane og ved å arrangere ein kon-

feranse om vold i nære relasjonar. Konferansen vart arrangert i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,

og fann stad i Loen i november.

6.4. Styret sitt arbeid i 2015

Styret for Stiftinga har representantar med brei og solid kompetanse og har eit sterkt engasjement i organisasjonen

og Krisesenteret sitt arbeid. Det har vore 8 styremøter i 2015. Det var styret som arrangerte jubileumskonferansen

i Loen. Styret har også hatt fleire møter både med vertskommunen og Samarbeidsutvalet, m.a. i høve ny kontrakt

gjeldande frå 2016.

6.5. Krisesentersekretariatet

Krisesentersekretariatet er ein organisasjon som vart etablert i 1994 og har 30 medlemssenter. Sekretariatet arbei-

der samfunnspolitisk og fagleg i høve kvinner som er utsette for vold og barna deira. Det skal fungere som eit bin-

deledd mellom krisesentra og offentleg mynde, kvinneorganisasjonar, forskingsmiljø, studentar og samfunnet elles.

Krisesentersekretariatet er eit viktig forum for Krisesenteret og dei tilsette. Daglig leiar ved Krisesenteret i Sogn og

Fjordane er styrerepresentant i Krisesentersekretariatet sitt styre.

6. 6. Etisk råd – Etiske retningslinjer

Krisesentersekretariatet har oppretta eit etisk råd som skal bidra til å sikre høg etisk bevisstheit blant medlemmane

i organisasjonen, blant anna ved å drøfte problemstillingar og dilemma knytt til etikk og omdømme. Rådet er eit

forum som kan gje råd til medlemssentra eller kontaktutvalet ut frå brot på retningslinjene. Brukarar av medlems-

sentra eller medlemmar av Krisesentersekretariatet har høve til å melde inn saker for rådet. Krisesentersekretariatet

har utarbeidd etiske retningslinjer og eit verdidokument som alle medlemssentra har slutta seg til.

6.7. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane

Krisesenterrørsla, med 5 lokale kvinnegrupper i Sogn og Fjordane, starta krisetelefonen i 1983 og deretter krisesen-

teret i 1985. Dei lokale gruppene var i Førde, Florø, Gulen, Indre Sogn og Stryn. I dag er det berre gruppa i Stryn som

er aktiv. Krisesenterrørsla er også stiftarane av Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane.

15

Føremål:

«Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane er ein frittståande, livsynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon,

som støttar opp om arbeidet som Krisesenteret i Sogn og Fjordane driv. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane støt-

tar plattform for krisesentra og krisetelefonar. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane skal:

- Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om vald mot kvinner, særleg den private

valden.

- Støtte arbeidet til Krisesenteret i Sogn og Fjordane økonomisk, gjennom innsamlings- og informasjonsarbeid og

støttemedlemskap.»

6.8. Samarbeidsutvalet

For at kommunane skal ha fortløpande kunnskap om korleis senteret oppfyller krava til krisesenterlova vart det i

2012 oppretta eit samarbeidsutval med representantar frå Nordfjord, Sogn, Sunnfjord og vertskommunen Flora.

Samarbeidsutvalet har desse medlemmene:

Norunn Stavø, kommunalsjef, Flora Kommune

Kjell Idar Dvergsdal, helse og Sosialsjef, Gaular Kommune

Jostein Aanestad, rådmann, Sogndal Kommune

Åse Elin Hole, kommunalsjef, Selje Kommune

Jens Kristian Lundeland, kommunalsjef, Hyllestad Kommune

Trude Gulbranson, omsorgsfagleg rådgjevar i Flora er sekretær for utvalet.

Samarbeidsutvalet sine oppgåver:

• Utvikling av krisesentertenestene

• Utvikling av samarbeidet mellom krisesenteret og tenester i samarbeidskommunane

• Uttale seg i høve budsjettframlegg, økonomiplan og årsmelding

• Evaluere samarbeidsavtala og komme med eventuelle framlegg til endringar i god tid før utløp av gjeldande

avtale.

Dagleg leiar på krisesenteret har møte og uttalerett i samarbeidsutvalet. Ho har delteke på alle møta i samarbeids-

utvalet og har rapportering og informert om drifta på senteret etter avtale med vertskommunen.

6.9. Evaluering av krisesentertilbodet

I 2015 la samarbeidsutvalet fram ein evalueringsrapport frå kontraktperioden 1.1- 2012 - 31.12. 2015. Rapporten

konkluderte med at kommunane i Sogn og Fjordane var særs nøgde med både krisesentertenestene og drifta av

senteret samt samarbeidet mellom krisesenteret, vertskommunen og dei andre kommunane.

16

7.1 Finansiering

Statstilskotet til krisesenterdrift har sidan 2011 gått inn i rammetilskotet til kommunane. Krisesenteret sitt budsjett

i 2015 var på kr. 8 195 148,-. Summen vart delt på alle samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane etter ein finansi-

eringsmodell basert på folketalet.

7.2. Samarbeidskommunane

Alle kommunane i Sogn og Fjordane har i 2015 delteke i samarbeidet om krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane:

Askvoll, Balestrand, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Gulen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger,

Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Selje, Sogndal, Solund, Stryn, Vik, Vågsøy, Årdal og Aurland.

Krisesenteret har eit godt samarbeid med kommunane både i brukarretta arbeid med samordning av tiltak og i høve

drifta av Senteret. Kommunane gjev ofte tilbakemeldingar om at dei er svært nøgde med det arbeidet krisesenteret

gjer. Samarbeid mellom krisesentertilbodet og andre tenester er ein føresetnad for eit godt hjelpetilbod.

7.3. Helse, Miljø og Tryggleik

Krisesenteret har Internkontroll i samsvar med lover og forskrifter. Utøving av internkontroll vert gjort i samarbeid

med arbeidstakarane, verneombod og tillitsvald. Internkontrollen vert overvaka og gjennomgått jamleg for å sikre

at den fungerer i samsvar med målsettinga.

Mål for verksemda:

* Krisesenteret skal gje eit godt kvalitativt tilbod til brukarane godt forankra i krisesenterlova og verdigrunnlaget

til senteret

* Arbeidet ved senteret skal kvalitetssikrast ved hjelp av gode prosedyrar og arbeidsrutinar

* Alle tilsette skal få moglegheit til å utvikle seg i arbeidet og få oppdatere seg i høve kunnskap

* Vi skal førebyggje ulykker og helseskadar på arbeidsplassen.

* Vi skal skape trivsel på arbeidsplassen

* Helse, Miljø og Tryggleik skal planleggjast og prioriterast.

Krisesenteret har etablert internkontroll i samsvar med Personopplysningslova § 14. Internkontroll / HMS - arbeidet

ved Krisesenteret er i samsvar med lover og forskrifter som gjeld for verksemda. Verksemda har godt og systema-

tisk HMS-arbeid med gode HMS-aktivitetar.

Det nye huset tilfredsstiller alle krav når det gjeld bygnings- og utstyrsmessige tilhøve, inneklima, lystilhøve, støy og

liknande, ut frå arbeidstakarane si helse, miljø, tryggleik og velferd. (§4-4 i Arbeidsmiljølova )

7.4. Rekneskap og revisjon

Rekneskapsfirmaet Solvens AS fører rekneskapet for Stiftinga og Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord har

revisjonen.

7.5. Gåver

Krisesenteret i Sogn og Fjordane fekk i 2015 til saman kr. 134 353,- frå lag og organisasjonar, bedrifter og privat –

personar. Pengane vert brukte til innkjøp av leikar og utstyr og aktivitetar på senteret. I tillegg har vi motteke gåver

i form av leikar,utstyr, bøker, møblar, julegodt, julepakkar, barnebilseter, toalettmapper, hårpleiemidlar, m.v.

Vi vil rette ei stor takk til alle som gitt gåve til Krisesenteret. Det har vore til stor glede og nytte for både barn og

vaksne på Krisesenteret. Folk i Sogn og Fjordane har i alle år vist eit fantastisk engasjement og givarglede for

Krisesenteret og brukarane våre. Omtanke, støtte og solidaritet frå medmenneske betyr så mykje når ein er i ein

vanskeleg livssituasjon.

7. Drift og økonomi

17

I 2015 hadde Krisesenteret i Sogn og Fjordane 9,7 årsverk fordelt på 12 tilsette. Dei tilsette vert lønna etter kommu-

nal tariff.

• Krisesenteret har overenskomst med Fagforbundet• Det er utarbeidd stillingsinstruksar for alle stillingar.

8.2. Teieplikt og opplysningsplikt

Alle tilsette på Krisesenteret har teieplikt. Alle som tek kontakt på telefon har rett til å vere anonyme om dei ynskjer

det. Personvernet for brukarane på Krisesenteret er svært viktig. Krisesenteret sine tilsette har likevel etter lov om

barnevern §6-4, 4. ledd plikt til å melde frå til barnevernet:

«når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgs-

svikt, jf. §§ 4-10, 4- 11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferds-vansker, jf. § 4-24.»

Krisesenteret har plikt til å syte for at barna får den hjelpa dei treng. Prosedyrar for korleis dette skal fylgjast opp er

utarbeidd og blir følgt. Dersom det er grunn for å sende melding til barnevernet tek vi alltid dette opp med mor/

far på førehand.

8.3. Kompetanse

Kommunen skal syte for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei

særskilte behova til brukarane, jfr. Krisesenterlova §2 Krav til krisesentertilbodet

Dei tilsette på senteret har lang erfaring og brei relevant real- og formalkompetanse. Alle tilsette skal ha fagleg

kompetanse og innsikt i voldsutsette sin livssituasjon, deira emosjonelle, psykiske, fysiske og sosiale reaksjoner og

behov. Opplæring som vert gitt er obligatorisk.

Senteret sine tilsette har utdanning og kompetanse innan fylgjande område:

• Administrasjon og leiing

• Offentleg forvaltning

• Personalpsykologi

• Voldsofferarbeid (HIO)

• Sjukepleiarutdanning

• Førskulelærarutdanning, med vidareutdanning i psykisk helsearbeid

• Sosionomutdanning, m/ vidareutdanning i seksuelt misbruk,

• Utviklingspsykologi hos barn og unge og sosial kompetansetrening

• Fleirkulturell forståing (UIO)

• Sosiologi (UIB) - Samfunnsvitenskaplig tenkemåte, Imigrasjon og etnisk relasjon, Velferd og ulikhet

• Helse og Sosialfag, Videregåande Skule

• Kunst og handverk

• Helsefagarbeidar

• Krisesenterutdanninga i regi av RVTS

8. Tilsette

8.1. Ordningar for tilsette• Bedriftshelseteneste (Ytre Sunnfjord Bedriftshelseteneste)• Pensjonsordning i KLP• Yrkesskadeforsikring• Personalmøte 2 timar kvar 3. veke

• Rettleiing i gruppe 1 gong pr. mnd.• Tilbod om ekstern, individuell rettleiing ved trong for dette.• Medarbeidarsamtale 2 gonger årleg• 1 personalseminar årleg, over 2 dager

18

8.4. Fagutvikling

Krisesenteret har som mål å sikre profesjonalitet og optimal utnytting av disponible ressursa, og legge til rette for

fagleg utvikling. Dei tilsette får jamnleg rettleiing for å kunne handtere dei spesielle utfordringane som arbeidet på

Krisesenteret har. God kvalitet på tenestene krev god kunnskap om dei ulike målgruppene og kva som trengs for å

ta stette deira spesielle behov. Med skiftande samfunnstilhøve skal senteret sine tilsette halde seg oppdaterte. Det

er såleis svært viktig at alle får høve til å delta på relevante kurs og konferansar.

8.5 Kurs i 2015

Tilsette har i 2015 delteke på kurs med fylgjande hovudtema:

• Kvinner utsette for menneskehandel,

• Barn på krisesenter

• Arbeid med minoritetsfamiliar

• Voldsutsatte med funksjonsnedsettelse, psykisk psyke og rusproblematikk

• Barn som lever med familiar med rus

• Møte mellom kulturar

• Jus i krisesenterarbeid

19

Tilsette har delteke på 2 konferansar og eitt årsmøte i 2015:

1) Konferansen Nordiske Kvinner Mot Vold 2014 med hovudtemaet «Seksualisering av det offentlige rommet»

2) Jubileumskonferansen for Krisesenteret /Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, der hovudteamet var å forstå vold

i nære relasjonar

3) Krisesentersekretariatet sitt årsmøte og fagdag på Lillestrøm i april 2015.

Fagdagen til Krisesentersekretariatet hadde fylgjande tema: Verdigrunnlag og etikk i krisesentra sitt arbeid.

9. Konferansar i organisasjonen

10.1. Marknadsføring

Krisesenteret si heimeside www.krisesenteret.sf.no har informasjon om tilbodet. Brosjyrer vert sendt ut til alle kom-

munar og lagt ut på offentlege stader, venterom o.a. Senterer nyttar også avisannonsering og har ei facebookside

som informerer om saker som er relatert til krisesenterarbeid.

Krisesenteret held også innlegg og informerer om tilbodet til organisasjonar, ulike instansar, politisk møter, skular o.l.

Senteret held også innlegg om vold og kva konsekvensar volden kan få både for vaksne og barn, samt dei sam-

funnsøkonomiske konsekvensane.

10.2. Verv og nettverksarbeid

Dagleg leiar er medlem av Styret for Krisesentersekretariatet, og både dagleg leiar og nestleiar deltek i arbeids-

gruppe i RVTS region vest om kompetanseutvikling på krisesentra i region vest.

10.3. Samarbeid med andre instansar

Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit godt samarbeid med andre instansar i fylket, og har i 2015 hatt jamlege

møte i samarbeid om/med brukarar:

• NAV

• Politi

• Barnevern

• Familiekontor

• Helsestasjon

• Fastlegar

• Psykiatri -

• Asylmottak

• UDI

• Advokatar

• Helse og omsorgstenesta i kommunar

10. Informasjon og samarbeid

20

11. ÅRSMELDING 2015for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og FjordaneVerksemdaStiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål å hjelpe kvinner, menn og barn som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling, drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Stiftinga er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon, lokalisert i Flora Kommune.

OrganiseringKrisesenteret i Sogn og Fjordane er organisert i eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell (Kommunelova 28 a) der Flora Kommune er vertskommune. Alle kommunane i Sogn og Fjordane har delteke i samarbeidet. Aurland kommune som tidlegare ikkje har delteke i samarbeidet kom også med i 2015. Kommunane kjøper dei lovpålagde krisesentertenestene frå Flora Kommune som igjen kjøper tenestene frå Stiftinga.

FinansieringSamarbeidskommunane i Sogn og Fjordane finansierer drifta av Krisesenteret. Statstilskotet til krisesenterdrift går inn i rammetilskotet til kommu-nane. Kommunetilskotet for 2015 var på kr. 8 195 148,-Driftsinntektene for 2015 vart såleis på kr. 8.195 148,- mot kr. 8.072 485,- for året 2014. Grunnlaget for budsjettauken frå år 2014 til 2015 er prisstigning.Krisesenteret fekk i 2015 fylgjande prosjekttilskot: • kr. 91 890,- i rettshjelpstilskot frå Statens Sivilrettsforvaltning • kr. 190 684,- til barnefaglig arbeid av Barne, -Ungdoms og Familiedirektoratet (Bufdir)• kr. 32 000,- til «prosjekt jul» frå Gjensidigestiftelsen via Krisesentersekretariatet

StatistikkI 2015 har det vore til saman 100 bebuarar på Krisesenteret, 49 kvinner, 51 barn og ingen menn. 71 % av dei vaksne bebuarane var utanlandske. Kri-sesenteret hadde også 327 dagbesøk av menneske som trengde hjelp, men som ikkje hadde behov for butilbodet.Krisesenteret hadde 1358 telefonhenvendingar i 2015

LokaleKrisesenterhuset har 20 sengeplassar. I tillegg kjem husværet for menn som er lokalisert i ein annan bygning fordi tilbodet til menn ikkje skal være samlokalisert med tilbodet til kvinner. (Jfr. Krisesenterlova 2010) Nytt Krisesenterbygg vart bygd i 2011 ved sida av det gamle huset som fram til hausten 2015 har vore brukt til butilbodet for menn. Huset er ikkje lenger egna som bustad på grunn av fukt og mugg, så Flora Kommune har difor stilt til disposisjon eit kommunalt husvære, fram til nytt bygg som er under planlegging står ferdig. Dette bygget skal innehalde fleire overgangsleilegheiter som kan leigast av brukarar som ikkje lenger treng å bu på Krisesenteret, men likevel har behov for tett oppfølging over tid. Eit av husværa skal brukast til menn som treng butilbod og bygget vil også kunne dekke behovet for eit skjerma butilbod for sårbare grupper som det er vanskeleg å integrere saman med andre bebuarar. Overgangsbustadane kan leigast i inntil eitt år.

Vidare driftStyret meiner at den framlagde rekneskapen gir eit rettvisande bilete av Stiftinga si verksemd og at det er riktig å legge føresetnader for vidare drift av Krisesenteret til grunn ved framlegging av årsrekneskapen. Kontrakta som Stiftinga har hatt med vertskommunen frå 1.1.2012 fram til 31.12.2015, er forlenga og skal gjelde fram til ny kontrakt er inngått. Drifta frå år til år har vore på same nivå, med deflatorauke.

ArbeidsmiljøStyret ser arbeidsmiljøet i Stiftinga som godt. Tilsette i verksemda har ikkje vore utsette for skader eller ulykker i samband med arbeidet. Sjukefråveret har vore på 148 dagar i 2015. Fråværet utgjer 2,54 % av den totale arbeidstida på Krisesenteret i rekneskapsåret.

LikestillingVerksemda hadde i 2015 12 tilsette, 11 kvinner og 1 mann, fordelt på 9,7 årsverk. Styret er samansett av 5 personar, der alle 5 er kvinner. Styret er ikkje kjend med at verksemda driv i strid med vilkåra i likestillingslova.

Ytre miljøVerksemda forureinar ikkje det ytre miljøet

Andre tilhøveStyret kjenner ikkje til forhold som er viktige for å vurdere Stiftinga si stilling og resultat som ikkje kjem fram av rekneskapen og balansen med notar. Det er heller ikkje på slutten av rekneskapsåret skjedd forhold som etter styret sitt syn er viktig for vurdering av rekneskapen

RekneskapsresultatStiftinga har hatt fylgjande resultat i driftsåret 2015: Driftsinntekter Kr. 8.195.148,-Driftskostnader Kr. 8.197.283,-Netto Finansinnt. Kr. 3.275,-Årsresultat Kr. 1.139,-

Styret ser seg nøgd med drifta for 2015 og at årsresultatet er i balanse.

Florø 5. april 2016

Siv Førde Emma Bjørnsen Wenche HovlandStyreleiar Nestleiar Dagleg leiar

Anne Schei Nyheim Vibeke Johnsen Anneke AlbertsStyremedlem Styremedlem Styremedlem (tilsetterepresentant)

21

ResultatregnskapStiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Driftsinntekter og driftskostnader Note 2015 2014

Salgsinntekt 8 195 148 8 072 485Sum driftsinntekter 8 195 148 8 072 485

Lønnskostnad 3 5 760 242 5 906 413Annen driftskostnad 3 2 437 041 2 173 587Sum driftskostnader 8 197 283 8 080 000

Driftsresultat -2 135 -7 515

Finansinntekter og finanskostnaderAnnen renteinntekt 4 081 8 535Annen rentekostnad 807 1 020Resultat av finansposter 3 274 7 515

Ordinært resultat 1 139 0

Årsresultat 1 139 0

OverføringerAvsatt til annen egenkapital 1 139 0Sum overføringer 1 139 0

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Side 2

22

BalanseStiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Eiendeler

AnleggsmidlerVarige driftsmidlerTomter, bygninger o.a. fast eiendom 1, 5 14 954 310 14 697 372Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 5 60 900 77 500Sum varige driftsmidler 15 015 210 14 774 872

Finansielle driftsmidlerObligasjoner og andre fordringer 20 000 20 000Sum finansielle anleggsmidler 20 000 20 000

Sum anleggsmidler 15 035 210 14 794 872

Omløpsmidler

FordringerAndre kortsiktige fordringer 475 182 37 641Sum fordringer 475 182 37 641

Bankinnskudd, kontanter o.l. 2 2 171 092 2 753 777

Sum omløpsmidler 2 646 274 2 791 418

Sum eiendeler 17 681 485 17 586 290


23

BalanseStiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Egenkapital og gjeldInnskutt egenkapitalGrunnkapital 1 800 000 1 800 000Sum innskutt egenkapital 1 800 000 1 800 000

Opptjent egenkapitalAnnen egenkapital 1 768 511 1 467 372Sum opptjent egenkapital 1 768 511 1 467 372

Sum egenkapital 4 3 568 511 3 267 372

GjeldAnnen langsiktig gjeldGjeld til kredittinstitusjoner 5 12 900 000 12 900 000Sum annen langsiktig gjeld 12 900 000 12 900 000

Kortsiktig gjeldLeverandørgjeld 242 179 266 541Skattetrekk og andre trekk 382 915 390 428Annen kortsiktig gjeld 587 880 761 949Sum kortsiktig gjeld 1 212 973 1 418 918

Sum gjeld 14 112 973 14 318 918

Sum egenkapital og gjeld 17 681 485 17 586 290

Florø, 09.03.2016Styret i Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Siv Førdestyreleder

Emma BjørnsenNestleder

Wenche HovlandDaglig leder

Vibeke Johnsenstyremedlem

Anneke Albertsstyremedlem

Anne Schei Nyheimstyremedlem


24

Noter til årsregnskapet 2015

Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder.

Driftsinntekter og kostnaderInntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester.Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs. at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekterinntektsføres.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeldEiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert somomløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Vedklassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives ikke. Det blir foretatt kontinuerlig vedlikehold aveiendommen.

Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste avanskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.

SkattStiftelsen er ikke skattepliktig.

Note 1 AnleggsmidlerBygninger Driftsløsøre,

inventar ol.Tomter Sum

14 535 390 83 000 341 991Anskaffelseskost pr. 01.01.15 14 960 381256 938+ Tilgang kjøpte anleggsmidler 256 938

14 792 328 83 000 341 991= Anskaffelseskost 31.12.15 15 217 319180 008 22 100Akkumulerte avskrivninger 31.12.15 202 108

14 612 319 60 900 341 991= Bokført verdi 31.12.15 15 015 21016 600Årets ordinære avskrivninger 16 600

5 årØkonomisk levetid

Note 2 Bundne midler

I posten bankinnskudd og lignende inngår bundne bankinnskudd med kr.222.935,-

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 985 432 155


25


3Note Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.

Lønnskostnader 2015 2014Lønninger 4 420 874 4 328 431Arbeidsgiveravgift 517 599 541 164Pensjonskostnader 540 540 708 862Andre ytelser 281 230 327 956Sum 5 760 242 5 906 413

Gjennomsnittlig antall årsverk: 9

Daglig Bedrifts-Ytelser til ledende personer leder Styre forsamlingLønn 621 244 97 000Annen godtgjørelse 4 392

Betalt pensjonspremie i KLP i år 2015 er kr.540.540,-. Stiftelsen har ikke pensjonsforpliktelser ut over kostnadsførtepensjonskostnader i regnskapet.

RevisorKostnadsført revisjonshonorar for 2015 utgjør kr.32.500,-

4Note Egenkapital, grunnkapital

Iht. stiftelsen sine vedtekter utgjør grunnkapital kr.1.800.000,-. Dette tilsvarer verdien av eiendommen vedstiftelsestidspunktet.

Siftelsen sin egenkapital fremkommer slik;

År 2015 År 2014Egenkapital 01.01. 2 761 994 2 761 994Avsetning fond 805 378 505 378Årets resultat 1 139Egenkapital 31.12 3 568 511 3 267 372

5Note Pantstillelser og garantier m.v.

Gjeld som er sikret ved pant o.l.Gjeld til kredittinstitusjoner 12 900 000

Sum 12 900 000

Balanseført verdi aveiendeler pantsatt for egen gjeld 15 015 210

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 985 432 155

26

27

28

§ 1. Namn

Stiftinga sitt namn er Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

§ 2. Grunnleggar

Grunnleggar av stiftinga er Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane,

§ 3. Føremål

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål:

a) Hjelpe menneske som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling

b) Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden.

Krisesenteret er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon. Tilbodet skal være eit lågterskeltilbod som er ope heile

døgnet, og dei som tek kontakt skal være sikra anonymitet. Tilsette på senteret er medmenneske som gir valdsut-

sette omsorg og tryggleik. Krisesenteret er ikkje eit behandlingstilbod.

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har slutta seg til Krisesenterrørsla og plattforma for denne, vedteken på

Landskonferansen i Tromsø i 1982.

Krisesenteret representerer eit tilbod der den valdsutsette sjølv deltek aktivt i arbeidet saman med tilsette.

Krisesenteret sitt tilbod:

• Tryggleik, vern og hjelp av medmenneske som har tid til å lytte.

• Ein stad der ein får tid til å tenke over problema og få ting på avstand.

• Samtalar og informasjon om tilbod innanfor det offentlige og private hjelpeapparatet, og hjelp til å ta kontakt

med desse.

• Mellombels butilbod i ein krisesituasjon.

• Ivareta barna som kjem til senteret.

• Oppfølging av dagbrukarar.

• Oppfølging i reetableringsfasa.

• Telefonvakt /råd/rettleiing på telefon

§ 4. Grunnkapital

Stiftinga sin grunnkapital er verdi av eigedom, kr. 1 800 000.- og innbetalt kapital på konto til stiftinga kr. 200 000.-

til saman kr. 2 000 000.-.

§ 5. Drift

Stiftinga sitt overskot skal brukast i samsvar med føremålet for stiftinga jf. § 3. Styret skal kontrollere den økonomis-

ke drifta, for å unngå underskot. Stiftinga svarar for sitt økonomiske ansvar og formue.

§ 6. Styre

Stiftinga skal leiast av eit styre på minimum 5, maksimum 7 medlemmar. Styret skal bestå av representantar frå ulike

sektorar i samfunnet. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane har rett til å vere representerte med 1 styremedlem når

styret har 5 medlemmar, og 2 medlemmar når styret har 7 medlemmar. Det skal veljast 2 varamedlemmer der den

eine er frå Krisesenterrørsla.

Medlemmene i styret vert valde for to år av gongen. Styret vel sjølv leiar, nestleiar og eventuelt medlemmar til andre

verv. Leiar og nestleiar vert valde for 1 år om gongen og kan attveljast.

Styret oppnemner ei valnemnd, ref. § 7, 2, som fremjar forslag til nye styremedlemmar.

Styret sender skriftleg melding til valnemnda seinast 2 månader før det endelege valet.

Styret gjer det endelege valet innan mars etter framlegg frå valnemnda.

For å sikre kontinuitet vel ein på ein slik måte at ikkje meir enn halve styret vert skifta ut om gongen.

Vedlegg: Vedtekter for stiftingaKrisesenteret i Sogn og Fjordane

29

§ 7. Valnemnd

Valnemnda som styret oppnemner skal bestå av 3 personar. Krisesenterrørsla har rett til å vere representert med eit

medlem. Valnemnda vert vald for 1 år om gongen.

§ 8. Styremøte

Leiar for styret kallar inn til styremøte og leier møta. Det vert innkalla til styremøte når dagleg drift tilseier det, eller

når minst ein tredjedel av medlemmane ber om det. Styret er vedtaksført når meir enn halvparten av medlemmane

er til stades.

Det vert ført protokoll frå styremøta og medlemmane skriv under protokollen.

Vedtak i styret vert fatta ved alminneleg fleirtal. Ved lik røyst har leiar i styret dobbelrøyst.

Innkalling og referat skal sendast styret og vararepresentantar.

§ 9. Dagleg leiar

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret. Daglig leiar står for den

daglege leiinga av stiftinga si verksemd, og skal følgje dei retningslinjer og pålegg som vert gitt av styret. Den dag-

lege leiinga omfattar ikkje saker som er av uvanleg art eller er viktige for stiftinga.

Dagleg leiar skal syte for at stiftinga sine rekneskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formueforvaltninga er

ordna på ein forsvarleg måte.

§ 10. Omdanningskompetanse.

Styret har kompetanse til å endre vedtekter og til å vedta oppheving. Vedtak om endring av vedtekter, oppløysing

og andre vesentlege endringar krev 2/3 fleirtal. Slike vedtak kan berre fattast dersom 2/3 av styremedlemmane er

til stades. Oppløysing av stiftinga krev 2/3 fleirtal i to påfølgjande styremøte.

Vedtak i Styret skal godkjennast av Stiftingstilsynet.

Elles vert det vist til gjeldande stiftingslov.

30

EIGNE NOTAT

EIGNE NOTAT

Er du utsett for vald eller mishandling?Valden kan vere fysisk · psykisk · seksuell · materiell

Krisesenteret kan hjelpe deg!

Krisesenteret tilbyr tryggleik og hjelpDagtilbod · Mellombels butilbod · Telefonteneste · Råd og rettleiing · Beskyttelse · OmsorgAdvokatbistand · Støtte og hjelp på dine eigne premissar · Fellesskap med andre i same situasjonHjelp til søknader · Informasjon om rettar og muligheiter · Bistand i kontakt med hjelpeapparatetOppfølging og hjelp i re-etableringsfase

A til Å - www.atilaa.no I Foto: Egil Aardal

Butilbodet vårt til kvinner og butilbodet til menn er ikkje samlokaliserte

Samtale, råd, rettleiing ... Krisesenteret sitt tilbod er gratis for deg

Ekte kjærleik er fri for vald

Documents

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane