Svein Johnsen Stor glede, men med en bismak...Svein Johnsen Er klar for ny kvalsesong. Selve jakten overlater han til kvalfangerne, og sørger selv for å få kjøttet solgt fra den

Side 4 og 5

To år etter forliset ble fiskeren Edgar Hansen fra Vannøya funnet, da båten endelig ble hevet. Barna etter den savnede fiskeren er glade for at faren til slutt ble funnet, men svært kritiske til at det måtte gå nesten to år før sjarken ble hevet.(Foto: Keneth Larsen )

Kjører i gang lineegnesentralSkipsekspeditør Bernt Reidar Fredriksen I Kjøllefjord går i gang med en lineegnesentral i fiskeværet. Sammen med lokale fiskere har han etablert et selskap som skal forsyne flåten med ferdigegnet line.

Siste side

Johan S. OlsenSkipsmegler/maritim sjøingeniør

KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER

mobile: +47 918 54 721e-mail: [email protected]

www.oso-maritim.noISM sertifisert for fiskefartøyer

Side 14 og 15

Svein JohnsenEr klar for ny kvalsesong. Selve jakten overlater han til kvalfangerne, og sørger selv for å få kjøttet solgt fra den legendariske skuta «Nybræna».

Side 2 og 3

Sydenbilletter for under tusen-

lappen har aldri vært bærekraftig, ei heller fly-frakt av fersk luksusmat.

Erik Jenssen

Rolf Bjørnar Tøllefsen Har fått innført «Fjord-væring» på 7,1 meter inn i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.

Side 23

Mai 2018 Uke 20 Nr 19, 8. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag frykter regionene må starte på bar bakke, dersom Kystverket legger ned arbeidet med planlegging av nye fiskerihavneprosjekt.

Side 19

SKIPS- OG ELEKTROSERVICE, FOR ALLE TYPER FARTØY, FÅR DU ALLTID UTFØRT I HAVØYSUND OG ØKSFJORD.

Ta kontakt med oss for bestilling Havøysund: mob. 47 33 24 07, [email protected] Øksfjord: mob. 901 87 578, [email protected]

HAVØYSUND: MOB: 47 33 24 07

ØKSFJORD: MOB: 90 18 75 78

[email protected]

[email protected]





[email protected]

[email protected]





[email protected]

[email protected]

HAVØYSUNDMob: 47 33 24 [email protected]

ØKSFJORD Mob: 90 18 75 78 [email protected]





[email protected]

[email protected]

Stor glede, menmed en bismak

Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • mai 2018, uke 20 kystogfjord.no • mai 2018, uke 20

Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse-skikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: [email protected]

Mens begrepet «kortreist» griper om seg som merkelapp på alt som er bra, rigger norsk sjømatnæring seg for det motsatte. Sånn må det selvsagt være for et land som produserer det mangedobbelte av hva egen befolkning har bruk for. Norsk sjømat har alltid vært, og vil alltid være en eksportnæring.

Og når begrepet «fersk» er en annen merkelapp på alt som er bra, er det ikke ulogisk at ek-sportnasjonen Norge tar i bruk den teknologien det er mulig å kjøpe for penger. Selv spektaku-lære logistikkoperasjoner lar seg regne hjem, for kundene betaler det festmaten fra verdens beste sjømatnasjon koster.

Flyfrakt er dermed en mulig-het som åpner dørene til de aller best betalende kundene. Flere

- en fri og uavhengig fiskeriavis -Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ

•••

••••

••••

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• ••

En ansvarlig fiskeripolitikkEn gang handlet landets fiskeripolitikk uteluk-kende om økonomisk og biologisk bærekraft, der debatten var forbeholdt de spesielt inter-esserte. Slik er det ikke lenger.

Da Norges Kystfiskarlag avholdt landsmøte i forrige uke, handlet det om de lange linjer. 30-åringen skuet både tilbake til 1988, da laget ble født, og framover til 2048, 30 år fra i dag. Og spurte: Hvem er kystfisker om 30 år?

De første årene av sin levetid ble Norges Kystfiskarlag av mange oppfattet som uans-varlig; en gruppe sjarkromantikere som var opptatt av sine særinteresser og lite annet. Mens Norges Fiskarlag var den ansvarlige storebroren som tenkte helhet.

I dag er situasjonen langt på vei det mot-satte, det lille laget med hovedkontor ytterst i Lofoten, bygger nå brede allianser langt uten-for sine særinteresser, med mål om at verd-iskapinga skal komme flest mulig på kysten til gode, til beste for miljøet og landet - selv om det isolert sett ikke betyr maks inntjening for den enkelte fisker. Mens Norges Fiskarlag synes å tendere mer og mer mot et lag som først og sist er opptatt av flertallet av medlem-menes interesser, og mindre av dem som ikke står på medlemslistene.

Kystfiskarlaget er blitt en stemme for langt flere enn sine 700 medlemmer. Derfor er det all grunn til å gratulere med 30-årsjubileet.

sjømatprodukter har fått et løft av flyfraktmuligheten, og de aller største vingene er det laksen som har fått. Ifølge en rapport fra Fremtiden i Våre Hender blir hver sjette oppdrettslaks fra Norge flydd ut til kundene.

Det er en suksess, ifølge både næringa og den politiske ledel-sen i Nærings- og Fiskeridepar-tementet. Men suksessen har en kostnad. For mens en vanlig fiske-trailer slipper ut 134 kg CO2 per tonn for å frakte ett tonn gods fra Oslo til Paris, bruker et fly 1509 kilo CO2 på å frakte samme vekt den samme distansen.

Da nytter det lite at oppdret-terne slår seg for brystet med hvor miljøvennlig kjøttproduksjon i havet er kontra kjøttproduksjon på land. Ifølge tall fra Marine Harvest belastet produksjonen av ett kilo storfekjøtt belaster miljøet med 30 kilo CO2, mens oppdrettslaksen ligger på 2,9 kilo. Det er imponerende. Men om vi feirer den suksessen med å laste den klimavennlige laksen om bord på et fly og svi opp gevin-sten på veg til markedet, mister argumentet verdi.

Den samme rapporten fra Fremtiden i Våre Hender peker også på at oppdrettsnæringas rapportering heller ikke tar inn CO2-belastningen knyttet til frakt og fremstilling av laksefôret.

Ha det i mente, og tenk litt på fremtidsvyene som er presentert for norsk oppdrettsnæring: Fem-dobling frem mot 2050.

Tenk også på hvor den frem-tidige markedsveksten ligger; nemlig i Asia og USA. I sin rap-port «Den rosa klimabløffen» har Fremtiden i Våre Hender fabu-lert rundt dette, og tatt for seg et mulig scenario der de norske am-bisjonene lykkes, og vi i 2030 ek-sporterer i alt 340.000 tonn laks til Kina, Japan, Korea og Vietnam.

eksportvekst til USA og andre fjerntliggende høytbetalende markeder.

Og enda har vi bare kommet til 2030. Det er enda 20 år igjen til 2050.

Det mest interessante med Fremtiden i Våre Henders rap-port og høyttenking er likevel ikke innholdet, men hvordan den blir møtt av landets fremste fiskeripolitiker. Overfor NRK

karakteriserer fiskeriminister Per Sandberg kritikken som «ko-misk».

«Vi eksporterer 95 prosent av sjømaten vår. Vi skal vokse fem ganger frem til 2050 på produk-sjon og eksport av sjømat. Jeg vil spørre Fremtiden i Våre Hender hva en skal gjøre for å få ekspor-tert sjømaten, skal en bære den ut?» kommenterer Sandberg til NRK.

«Vi går for mer eksport i luft og i sjø. Dette er framtida. Så kan gjerne Fremtiden i Våre Hender si at vi ikke skal produsere mer sjømat, når FN har pålagt Norge som en sterk sjømatnasjon å pro-dusere mer sjømat til verdens be-folkning» fortsetter han overfor NRK.

Man må gi Sandberg rett i at norsk sjømat ikke kan bæres ut til markedene for hånd. Og han har rett i at FN har satt søkelys på

sjømatnasjonenes rolle i den glo-bale matforsyningen. Men å si at FN har pålagt Norge å produsere mer sjømat, og å bruke det som argument for miljøbelastende luksus-logistikk til høytbetalende sjømatkunder på andre siden av kloden, det blir for drøyt.

Norsk oppdrettslaks er først og fremst en gave til norske næ-ringsinteresser, ikke en gave til verdens folk. Om vi var opptatt av å mette verdens økende be-folkning finnes det mer egnede strukturer enn å hente soya fra Brasil til å fôre opp luksusfisk under arktiske forhold, for der-etter å sende fisken fersk med ekspressfly til den andre siden av kloden. Menneskene som faktisk mangler mat er ikke kunder av denne næringa.

Med press på mange av ver-dens villfiskbestander er det

opplagt at oppdrett vil kunne løse mange problemer rundt om på kloden. Men de som vil bruke slike argumenter, må snakke om metoder som er innrettet på å mette flest mulig munner på en så effektiv måte som mulig. Det er i så måte lett å være enige om at det er dumt å rasere mangro-veskog i Asia for å drive oppdrett av scampi som eksporteres som luksusvare til vesten. Å se miljø-avtrykket av vår egen virksomhet er ikke like lett.

Per Sandberg og andre som vil norsk sjømats beste står seg på å erkjenne dette, istedenfor å latterliggjøre dem som påpeker bærekraftproblemet. Hva den norske fiskeriministeren mener om klimautfordringer er nemlig helt irrelevant. Flytrafikk er en av de store kildene til CO2-foruren-sing, og det er ikke et usannsyn-lig scenario at forbruksfesten av

flybensin en dag står i fare for å bli avsluttet gjennom miljømoti-vert skattlegging.

Sydenbilletter for under tu-senlappen har aldri vært bære-kraftig, ei heller flyfrakt av fersk luksusmat. Så om det er dette beinet Per Sandberg og sjømat-drømmerne hviler ambisjonene om femdobling av norsk oppdrett innen 2050 på, er jeg redd noen kommer til å ramle på nesen.

meninger

En svært gjennomsiktig miljøbløff

Et av de virkelig store problemene er avfall fra fiskeri- og oppdrettsnæring. Miljødirektoratet kommer i høst til å levere et forslag på hvordan produsenter og importører av utstyr som brukes i fiskeri- og oppdrettsnæringen, får et ansvar for produktene også når de har blitt avfall. Det vil eksempelvis si at selgere av fiskegarn plikter å ta imot garnet når det kasseres. Vi mener også at det må bli enklere for fiskere å kvitte seg med avfall som havner i trålen eller annet redskap. Vi vil om kort tid til å foreslå en selvfinansierende og permanent løsning som motiverer fiskerne til å levere avfallet i havn. Denne vil avløse dagens prøveordning Fishing for litter.Innlegg av Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet

Senest 1. mai gikk fremstående Ap-politikere i Nordland høyt på banen når det gjaldt å vedlike-holde håpet om ei fremtid for Andøya flystasjon. Det var neppe så lurt. Bare vel en uke senere er deres ord gjort til skamme. Aps stortingsgruppe har satt spikeren i Andøy-kista for godt. Beslut-ningen vil koste Ap dyrt politisk, ikke bare i Andøy kommune, men med stor sannsynlighet i hele regionen. Det samme gjelder selvsagt også Høyre. Mens Sp nok svinger seg til enda større høyder på meningsmålingene.Lederartikkel i bladet «Nordlys»

Regjeringen skryter av at den bevilger mer penger enn noen annen regjering til opprydningsarbeid. Det er bra. Men av og til kan det være greit å se hva den andre hånda gjør. For mens regjeringen bevilger penger til opprydning med den ene hånden kaster den andre millioner av tonn med gruveavfall i to av våre flotteste fjorder, Førdefjorden og Repparfjorden. Dette er finmalt masse som Havforskningsinstituttet frykter vil spre seg over lengre avstander enn gruveselskapene sier. Viktige gyteområder for torsk vil gå tapt.Innlegg av Lars Haltbrekken, Stortingsrepresentant for SV

Sydenbilletter for under tusenlap-

pen har aldri vært bærekraftig, ei

heller flyfrakt av fersk luksusmat.

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

[email protected]@kystogfjord.no [email protected]@[email protected] Trykk Polaris Media Nord AS

Øystein IngilæAnsvarlig redaktø[email protected] 81 812

Bertram Træ[email protected]

Erik [email protected] 18 487

Trond [email protected] 27 911

Dag [email protected] 00 270

Trine Ingilæ[email protected]

951 49 105

Elin I. [email protected] 59 653

Benedikte [email protected]

479 03 216

KOMMENTARErik JenssenJournalist i Kyst og Fjord

Det er 600.000 tonn mer CO2

enn hele den nor-ske innenlands flytrafikken sto

for i 2016.

Menneskene som faktisk mangler

mat er ikke kunder av denne

næringa.

I en tid da klimapolitikk kan komme til å legge begrensninger på flytrafikken, girer Norge opp sine ambisjoner for fersk flybåren sjømat til andre siden kloden, på-peker kommentarforfatteren. (Foto: Erik Jensen)

Eksport med fly til disse fire landene vil alene føre til utslipp av drøye 1.9 millioner tonn CO2, eller i snitt 5,5 kilo CO2 per kilo fisk. Det er nesten dobbelt så mye per kilo som selve produksjonen i merden belastet miljøet.

Og det er 600.000 tonn mer CO2 enn hele den norske innen-lands flytrafikken sto for i 2016.

Og dette gjelder kun fire land i Asia. I tillegg kommer vyene for


Knekkes av CO2-avgiftTørrfiskprodusenten Askur AS i Kvalsund opplever en av-giftsøkning på deres bruk av gass fra 8.000 per måned til 150.000 per måned. Fredag fikk han fremført sin frustrasjon overfor stortingspolitikere fra Høyre og Frp, der han gjorde det klart at alternativet for ham er flytting ut av Norge eller gå tilbake til å fyre med olje.

Forbyr havflåte-snurrevad nær kysten- Vi ønsker å gi fiskerne mer valgfrihet for hvilke redskaper de kan bruke. Derfor forbyr vi nå havfiskefartøy som bruker snurrevad å fiske nær kysten. Med dette bidrar vi til en mer rettferdig tilgang til fiskefeltene for kystfartøy og havfiskefar-tøy som bruker snurrevad, sier statssekretær Veronica Isabel Pedersen i en pressemelding.

Sjark-opprør i Troms og Finnmark0Daglig leder i Fiskarlaget Nord, Jon-Erik Henriksen synes det er merkelig at landsstyret i Norges Fiskarlag har begrunnet sin uttalelse med gamle landsmøtevedtak istedenfor å lytte til den høringen som nå er gjennomført. Han gjør det derfor klart at Fiskarlaget Nord fortsatt står på sitt syn, og at dette vil bli målbåret overfor besluttende myndigheter.

Sjark-opprør i Nordland- Jeg er særdeles skuffet over at landsstyret i Norges Fiskarlag har gått inn for en strukturkvoteordning i sjarkflåten under 11 meter, sier formannen i Nord-land Fylkes Fiskarlag, Jan Fredriksen. Han mener rekrutteringen til sjarkfiskeryrket vil stoppe opp, og at lokalsamfunnene vil miste båter og sysselsetting. nyheter

Norges Fiskarlag vil ha sjarkstrukturI tråd med Norges Fiskarlags tidligere landsmøtevedtak om struktur i gruppa under 11 meter har landsstyret nå anbefalt en modell for strukture-ring med kvotetak på 2 + 2. - Det var en god debatt i Landsstyret og en tydelighet blant styremedlemmene at Landsstyret faktisk må gå foran og være tydelig i sine vedtak når Landsmøtet ikke bare en, men to ganger har gjort vedtak i saken, framholdt leder Kjell Ingebrigtsen etter møtet.

- Jeg blir sint, for han har vært der hele tida!

Ditt eget forsikringsselskapTROMSTRYGD SJØFORSIKRING

www.tromstrygd.no

Ditt eget forsikringsselskapTROMSTRYGD SJØFORSIKRING

Barna til den savnede fiskeren Edgar Hansen fra Vannøya er glade for at faren til slutt ble funnet, men svært kri-tiske til at det måtte gå nesten to år før sjarken ble hevet.

Datteren Kristine Vinje og søn-nen Aleksander Johannessen fikk søndag den endelige av-klaringen: Det hadde blitt gjort funn av en død person ved sjar-ken «Kristine» som gikk ned 18. juli 2016. Da Kyst og Fjord snakket med dem mandag var faren ennå ikke identifisert, men de to holder ikke muligheten for at det skulle være noen andre, åpen.

- Jeg er helt sikker på at det er han. Jeg har fått beskrevet klærne han hadde på seg, og jeg mener det ikke kan være noen tvil, sier Aleksander.

Nytt forsøkSamtidig som de to er glade for at det kan settes punktum for saken, og at de får en grav å gå til, er de kritiske til at det måtte skje på denne måten. At faren ble funnet, handler om et rent privat initiativ fra selska-pet Finnsnes dykk & anleggs-service. De kontaktet barna til Edgar Hansen allerede i 2017 for å få tillatelse til å gjøre et forsøk på å heve båten med tanke på de verdier vraket representerer.

Selskapet gjorde et forsøk sommeren 2017, men dette mis-lyktes. Da selskapet var tilbake i området i annet oppdrag gjorde de et nytt forsøk, og det var da fiskeren ble funnet.

LettelseDette til tross for at politiet gjorde flere undersøkelser i og rundt vraket med både ROV og dykkere. Politiet mente det ikke ville være fornuftig res-sursbruk å heve båten, og den statlige havarikommisjonen ville ikke engasjere seg i saken fordi båten ikke hadde vært i aktivt fiske da ulykken skjedde. Dette fikk mange til å reagere, deriblant Marit Workinn, som hadde vokst opp sammen med

Edgar Hansen. Over 1500 men-nesker skrev under på folkekra-vet hun fremmet om heving, men uten at myndighetene om-bestemte seg. I dag mener hun noen i systemet bør gå i seg selv. - Tenk at han lå i båten heile tida. Hva sier dette oss om det fantas-tiske offentlige systemet?! Det var ikke måte på hvor tåpelig de mente vi var, vi som mente at de ikke kunne være sikker før de hadde heva båten. Men mest av alt er det en lettelse at han er funnet, sier Workinn.

LatterligDe etterlatte sitter med blandede følelser, men sier at det er gle-den som har overtaket.

- Det er jo først og fremst bare veldig positivt. Det er jo bare synd at det ikke ble gjort før, men sånn er det, sier Aleksander Johannessen. Søsteren Kristine er også glad for at saken endelig får sitt punktum, men er samtidig svært kritisk til at det måtte en privat vrakletingsaksjon til for at faren skulle bli funnet. - Jeg føler jo at det er latterlig, rett og slett. Det er latterlig at ikke havarikommisjonen tok opp båten rett etter at havariet hadde skjedd. Jeg blir sint, for han vært der hele tida. Det er for dårlig at det måtte et privat firma på banen for å få gjort dette. Det kunne jo spart oss for nesten to år med uvisshet hvis de hadde gjort dette med en gang, sier Kristine Vinje.

OverrasketSelv om det folkelige engasje-mentet var stort i etterkant av havariet ønsket ikke hun og bro-ren at det skulle settes i verk noen kronerulling for å heve båten. - Det var snakk om kanskje å dra i gang en innsamlingsaksjon, men det ble med tanken. Det viktigste for oss med å få opp båten var jo å få visshet i om han var der eller ikke. Skroget betød ikke noe for oss, og politiet hadde jo sagt at det ikke var noen vits i å prøve. Vi følte at det ble feil å tigge penger til et slikt pro-sjekt, så vi valgte å la det være. Flere firmaer tok i etterkant av forliset kontakt med spørsmål om å heve båten for egen regning for å sikre verdiene i skroget, og det ga de to barna tillatelse til at de kunne få gjøre. At det skulle

Politioverbetjent i Nord-Troms politidistrikt, Jo-akim Bakke deltok selv i arbeidet sommeren 2016, og husker godt engasjementet rundt saken.

- Vi avsluttet søket høsten 2016 etter gjentatte søk både i og utenfor båten, i tillegg til søkene

som ble gjort langs strender og til havs. Vi mente det ikke var grunn til ytterligere tiltak, og det fantes ikke ressurser i etterfors-kningsrammene som ble stilt til rådighet for oss til å heve båten, sier Bakke.

- Men det viktigste nå er jo at det er gjort et funn, og så får vi se hva som kommer ut av det. Det vil kunne ta noen dager å komme til sikkerhet, vi vil gjen-

nomføre en identifisering før vi konkluderer i saken, sier Bakke. - Men hvilke tanker gjør du deg? - Jeg må bare konstatere at han nå er funnet, og at politiets be-slutning om å ikke heve den handlet om at mulighetene for å finne ham ble vurdert som svært små. Så kan man gjerne i etterpå-klokskapens lys si at man burde ha gjort det. Men sånn ble det ikke, sier Bakke.

Keneth Larsen i Finnsnes dykk & anleggsservice tror et mislykket he-vingsforsøk i fjor kan ha fått den omkomne løs fra vraket.

Finnsnes dykk & anleggs-service gjorde i 2017 en avtale med fiskerens etter-latte om å forsøke å heve «Kristine», som lå på 30 meters dyp i Maursund. - Vi var i området med en egnet båt i annet oppdrag, og for oss er jo dette et spen-nende oppdrag og et avbrekk i det vi ellers driver med. Så vi ønsket å undersøke mulig-hetene for å berge båten ut fra

at skroget fortsatt represente-rer en stor verdi hvis det set-tes i stand, sier Larsen.

Falt utUnder et hevingsforsøk i fjor sommer slet tampen seg, og båten falt ned til bunnen igjen. Larsen tror denne operasjo-nen kan ha medført at den omkomne kom ut av båten. - Vi fant ham med ROV under forberedelsene til det nye for-søket på heving sist søndag. Han lå da på havbunnen ved båten iført arbeidsklær og støvler. Så jeg tror han må ha kommet løs under det mislyk-kede forsøket i fjor, og deret-ter blitt liggende like ved.

Overkommelig kostnadLarsen deler de etterlattes følelser. - Vi tenker at det

jo er bra for de pårørende at levningene ble funnet, og at de kan få ei grav å gå til. Det er kjempebra at vi har bidratt til det. Men så synes jeg jo det er jævlig dårlig at det offentlige ikke sørget for heving bare fordi båten ikke var i aktivt fiske da ulyk-ken skjedde. Det er jo for dumt. Det hadde kosta 100- 150.000 kroner å gjøre denne jobben, kanskje maksimalt 250.000 hvis det var et utryk-ningsoppdrag og hadde ligget med vårt materiell hjemme på Finnsnes. Det er jo ikke all verden av et beløp, og i til-legg ville man jo kunne berga store økonomiske verdier som ville dekket inn store deler av kostnadene med en slik aksjon, sier Keneth Lar-sen.

Ble funnet ved båten

De etterlatte etter Vannøy-fiskeren Edgar Hansen er glade for at de endelig kan få en grav å gå til. (Foto: Privat)

Ringen markerer området hvor sjarken «Kristine» gikk ned 18. juli 2016.

Det var mannskapet på arbeidsbåten «Niklas» som

gjorde funnet av den om-komne fiskeren sist søndag.

(Foto: Finnsnes dykk & anleggsservice AS)

Fant savnet fisker etter forliset i juli 2016:

Erik [email protected]


- Vi gjorde det vi kunne

skje et nytt hevingsforsøk sist søndag var de helt uforberedt på. - Vi ble også forbauset over dette. For det er lenge siden vi var i kontakt med firmaet som gjorde funnet. Så det var jo bra at de fant den, men vi var jo helt uforberedt. Det kom som et sjokk på oss, sier Kristine.


Pedersen gjenvalgt

- Vi er kommet inn i en ny tid Nye Sonic Kaijo Denki KCS-60:nMest avanserte sonar for 8" rør.nEneste 360° småsonar med full 20°stabilisering på sending/mottak.nEneste småsonar med 512 elementer.nGir stor uteffekt og god skillevne.

“For the optimum catch“

Kontakt oss:[email protected]

tlf: 701 02 880www.moltech.no

Norges Kystfiskarlag er kommet inn i en «ny tid». Det mener leder Arne Pedersen (69) etter landsmøtet i forrige uke. – Aldri tidligere har vi snakket om ammeord-ninger og tilrettelegging for småbarnsmødre.

Kystfiskarlaget er 30 år. Da laget samlet seg til landsmøte i Svolvær tirsdag og onsdag i for-rige uke, var det bred samling,

både i salen og på tilhørerben-ken. Mye har skjedd på 30 år, og nå spør laget hvem som egentlig vil være landets kystfiskere om 30 år fra nå.

Arne Pedersen mener fiskeri-næringa står ved et veiskille.

Nye allianser- Vi er opplagt på vei inn i en ny tid. På den ene sida står vei-skillet i flåtestrukturen, der det grønne skiftet og lokal verdiska-ping blir stadig viktigere aspek-ter, på den andre sida opplever vi økt innflytelse i norsk fiske-ripolitikk, gjennom nye lokallag i Sør-Norge og en utrolig god dialog med politiske partier på

Stortinget, med miljøbevegelsen og med kolleger i fylkesfiskarla-gene i nord. Samtidig får vi altså helt nye aspekter inn, som til-rettelegging for familiepolitikk og tilpasning av det sosiale lov-verket for å hjelpe kvinner inn i fiskeryrket.

- Vi er kommet inn i helt nye dimensjoner, der vi aldri har vært i før, sier Pedersen til Kyst og Fjord.

Sosial bærekraftFlere nye begreper er tatt inn i den løpende fiskeridebatten, som grønt skifte og CO2-for-bruk per kilo fisk, samt sosial bærekraft, som en ny størrelse

ved siden av de andre bære-kraftprinsippene. «Lønnsomhet kan ikke utelukkende ses ut i fra flåteleddet alene, hvis in-dustri og samfunn i sum taper på dette», skriver laget i sitt ti sider lange «manifest». Og slår fast at «Nærhetsprinsippet er sterkt forankret i vårt verdisyn, som innebærer at de som bor nært ressursene (…) skal ha rett til å høste av dem».

- Rammebetingelsene må være tilpasset både fangst- og mottakerledd på en måte som tjener til lokalsamfunnets og nasjonens beste, fortsetter laget, som tar fram FNs modell for bærekraftig utvikling: «For-

delingsaspektet utgjør tyng-den i den sosiale bærekraften. Ressursene må utnyttes slik at fordelingen av nytteverdi-ene oppfattes rettferdig og le-gitim». Dessuten linker laget argumentene til formålspara-grafen i Havressursloven samt den statlige utredninga om sjømatindustriens rammevilkår (NOU 2014: 16): «I norsk fis-keripolitikk finner man viktige elementer i at ressursene skal komme kystdistriktene til gode i form av sysselsetting og bo-setting, en fiskereid flåte og en kombinasjon av små og større fiskefartøy».

- Gode rammebetingelser

Arne Pedersen (69) fra Ves-tere Jakobselv ble gjenvalgt som leder i Kystfiskarlaget, med Kjell Olav Halland (52) fra Napp som nestle-der.

Nye i styret er Tom-Ve-gar Kiil fra Rotsund og Annika Hamborg Refsaas fra Sørreisa, mens Bent Gabrielsen går tilbake til varaplass. Øvrige styre-medlemmer er Petter My-klebust, Sigmund Moe og Paul Jensen.

Tidligere leder og man-geårig styrerepresentant Steinar Friis fra Ramberg gikk ut av styret, det samme gjorde Ståle Kjeldsrup fra En-

Forfatter Gunnar Grytås er be-kymret for skadevirkningene av Norges kjølige forhold til Russ-land.

- Regjeringa hevder at fiske-risamarbeidet med Russland går ufortrødent. Det er det skum-

melt å stole på det, sa Grytås, og hevdet at Norge har «adoptert Eus utenrikspolitikk». Prisen for denne politikken er det Fis-keri-Norge som har betalt; over natta mistet næringa sitt viktigste enkeltmarked, på hele syv milli-

arder kroner.- Et møysommelig arbeid

gjennom flere tiår med å skape tillit til naboen i øst har fått et skudd for baugen. Det er grunn til å frykte for konsekvensene, sa han.

- Tar jeg barnet med på sjøen, har jeg barnevernet på døra et øyeblikk etter. Det sa sjarkfisker Alice Roseth Eik da hun tok opp spørsmålet om hvordan kvinne-lige fiskere skal klare å få tatt

seg ammepauser på jobb. – Det tar lengre tid å komme tilbake til yrket enn det lovverket legger opp til. I praksis velger vi bort familie, for å fortsatt kunne være fiskere, sa hun.

Da fiskeriminister Per Sand-berg ble konfrontert med argu-mentene, la han seg langflat. – Helt enig, Alice, dette skal vi få på plass.

Kystfiskarlaget øker med-lemsmassen, litt. 52 nye med-lemmer er kommet til siden forrige landsmøte i 2016, seks har meldt seg ut. Organisasjo-nen har rundt 700 medlemmer. Det er syv lokallag, fire av dem i Norde-Norge

I følge årsmeldinga har gjen-nomsnittsalderen i medlemsmas-sen økt, fordi laget ikke har lyktes med nyrekruttering. En betydelig antall unge kystfiskere er uorganisert, og skal medlem-stallet opprettholdes, er man av-hengig av å få inn flere.

Etter en serie med underskudd endte fjoråret med et overskudd på 60.000 kroner. Laget etter-lyser nok en gang statlig refu-sjon når organisasjonen deltar på oppdrag fra det offentlige og bistår myndighetene i fiskerifag-lige spørsmål.

700 medlemmer

- Havner i Barnevernet

Bekymret for Russland

Norges Kystfiskarlag ser 30 år bakover og 30 år framover. På første benk de tre som er og har vært styreledere. Fra venstre: Arne Pedersen, Paul Jensen og Steinar Friis.

Dag [email protected]

for kystflåten, som baserer seg på en overordnet målset-ning om at fisken i havet skal bidra til arbeid og inntekt til flest mulig i kystsamfunnene, både til havs og til lands, har vært Norges Kystfiskarlag sitt fremste mandat på vegne av medlemmene etter etablerin-gen i 1988. Dette illusterer hvilket samfunnsoppdrag vi mener fiskerinæringa skal ha, ikke bare i dag, men også om 30 år – om enn i ny drakt.

Utfordrer trålstigen«Manifestet», som egentlig bare er et saksframlegg, går punkt for punkt igjennom

Kystfiskarlagets grunnmur, og munner ut i konkrete forslag om hvordan landets fiskeripo-litikk må endres.

- Vi må for alvor utfordre trålstigen, som ble utformet for å sikre at landsida skulle få tilstrekkelig med råstoff, men som over år har utviklet seg til å bli noe helt annet. Når hensikten ikke oppfylles, må vi finne andre mekanismer, som for alvor bidrar til å nå målet. De som bidrar til lokal verdiskaping på land må prio-riteres når fiskeressursene skal fordeles. Finnmarksmodellen må igjen bli reell, sier Arne Pedersen.

geløya.Foruten nevnte Bent Gabriel-

sen, er også Edwin Wallmann,

Bent Roger Johansen, Ove-Mor-ten Hagen og Alice Roseth Eik på varaplass.

Arne Pedersen fortsetter som leder i kystfiskarlaget.


- Vi kan stoppe Sandberg

Presset ut av næringa

Kristelig Folkeparti blir nøkkelparti når Per Sandbergs sjark-strukturering skal opp i Stortinget. SV, Ap og Senterpartiet er i mot, og tror de skal få KrF over på sin side. Nå vil alle fri til det gule mel-lompartiet.

Det kom fram da landsmøtet i Kystfiskarlaget tok debatten om sjarken og framtida. De seks største partiene på Stortinget var invitert, men bare Arbeiderpar-tiet, Senterpartiet og SV stilte opp. Som, ikke overraskende, gjorde det klart at de går i mot strukturering under 11 meter. Også fiskeriminister Per Sand-berg (Frp) var til stede på lands-møtet, men han var allerede reist da debatten startet.

- Mangler legitimitet- Dagens fiskeripolitikk man-

gler legitimitet. Men la ikke det føre til at dere gir opp og mister tilliten til det politiske systemet. For ting skjer, sa SVs fiskeripolitiske talsmann, Tor-geir Knag Fylkesnes, til den fullstappede landsmøtesalen.

- Vi kan vinne denne kam-pen, men da må vi slutte å si at ingen ting har skjedd. Kyst-fiskarlaget må ha trua og bygge allianser, langt utenfor laget selv.

Kystfiskarlagsleder Arne Pedersen, selv mangeårig fyl-kespolitiker i Arbeiderpartiet, tror at opposisjonen skal klare å stanse Per Sandbergs struk-turforslag.

- Jeg tror KrF skjønner dette. Men de må ha støtte fra folk i næringa, sa han.

Samles i bånnProblemet for de tre partiene er at de selv har vært med og innført deler av dagens struk-tursystem, i Jens Stoltenbergs andre regjering. Nå er de i opposisjon – og er imot det samme systemet.

- Jeg tror aldri arkitektene

bak dette systemet kunne fore-stilt seg at kvoteprisen ville bli så høy. Prisen er blitt en utrolig forskjellsdriver, sa Knag Fyl-kesnes.

- Hvis dere nå våkner, etter seks år med blå-blå regjering, så er jo det bra, men seint, sa Jan Fredriksen, leder i Kyst-fiskarlagets søsterorganisasjon Nordland Fylkes Fiskarlag. Han minte de tre om at de selv var med og innføre dette systemet.

- Alt tar tid, vi har vært igjennom en større gjennom-gang. Den måtte vi ta før vi kunne komme fram til at vi nå har endret syn, svarte Hasviks nye stortingsrepresentant, Geir Adelstein Iversen (Sp).

- Selv om det er gjort feil før, går det an å rette det opp igjen.

Hellige kyrSas mann i Næringskomiteen mener dagens fiskeripolitikk er blitt til som følge av at næ-ringa sjøl har fått styre, og at Stortinget bare har godtatt de ordningene Norges Fiskarlag


Kari-Anne Opsal (A), Geir Iversen (Sp) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) går alle imot strukturering under 11 meter. Og tror de kan vinne kampen.

- Noen mener jeg allerede har konkludert. Det har jeg ikke, sa fiskeriminister Per Sandberg til landsmøtesalen, noen timer før opposisjonen startet den politiske debatten.

- Vær så snill; sender jeg noe ut på høring, så er det for at jeg skal høre. Dessverre er det noen som allerede har konkludert med hva jeg mener, sa Sandberg, og la til at han ikke var spesielt begeistret for Kystfiskarlagets nei til alle de fire forslagene som er lansert i hø-

ringsutkastet. Laget mener det må finnes et femte alternativ – ingen strukturering under 11 meter – og at også dette alternativet må utre-des.Sandberg sa også dette:- Norge er for små til å regulere seg bort fra økonomiske realite-ter.

- Sjarkflåten skal være bæ-rende for kystsamfunnene, pluss yte en solid skjerv til fellesskapet. Da må et kvotesystem på plass. Framtida krever endringer, sa han.

- Har ikke konkludert

har kommet fram til. – Det er blitt noen hellige

kyr i denne politikken. Som at struktureringa skal fortsette, det er bare et spørsmål om hvilken hastighet man skal velge, sa Knag Fylkesnes, og etterlyste økt verdiskaping som følge av satsing på økt kvalitet.

- En annen hellig ku er tråls-tigen. Alle var enige om den på slutten av 80-tallet, der hensik-ten var helårlige arbeidsplasser på land. Nå ser vi at den ikke virker etter hensikten, men den

står likevel uforandret, samtidig som alt mulig annet blir foran-dret. Hvaslags praksis er dette?

Den minst taletrengte av de tre, tidligere politisk rådgiver i Fiskeri- og kystdepartementet, Kari-Anne Opsal (A), steppet inn for stortingsrepresentant Cecilie Myrseth. Hun minte om de andre aktørene i det po-litiske systemet:

- Presset fra lobbyen som vil ha disse ordningene er så mye mye større enn presset fra den andre sida, sa hun.

Nathanael Sjo (20) in-vesterte tre millioner kroner i båt og bruk for å satse på leppefisk. Nå står han uten drifts-grunnlag, etter at Fiske-ridepartementet lukket fisket med hele 2,5 års tilbakevirkende kraft. – Båten ligger ute for salg, og teiner for 300.000 er verdiløse. Det går mot økonomisk ruin, sier Sjo til Kyst og Fjord.

Sjo dro ens ærend fra hjem-plassen Halsnøy i Hordaland til Kystfiskarlagets landsmøte i Svolvær for å møte fiskeriminis-ter Per Sandberg ansikt til ansikt og fortelle ham historien sin.

Det skjedde, fra landsmøtets talerstol. En sterk historie, som gjorde inntrykk på mange.

35 fiskereBak ham står 35 fiskere i samme situasjon, som har skrevet under på et opprop. De fleste av dem er ungdom, på vei inn i fiskeri-næringa. Den yngste er 16 år, mange er mellom 18 og 25 år.

- Fiskerimyndighetene snak-ker varmt om rekrutteringstiltak og tilrettelegging for ungdom. Samtidig utestenger de oss fra selve grunnpillaren i ung-domsrekrutteringa for Vest- og Sørlandet, for å gi den samme muligheten til flerbåtrederier som har spekulert stort i å skaffe seg rettigheter som de nå kan selge videre. Det blir en ren selvmotsigelse.

- Jeg skjønner at ministeren må begrense leppefisket av hen-syn til bestanden. Men dette hensynet kunne vært ivaretatt med en mindre inngripende me-tode, som ikke rammet ungdom på denne måten, sier han.

- Jeg mener dette er den mest brutale lukkingsprosessen Næ-rings- og Fiskeridepartementet noen gang har gjennomført.

Startet som 14-åringSjo startet som sesongfisker som 14-åring, på båten til onklene sine. Slik lærte han faget, og slik

- Jeg har både lyttet og sett. Det gjør en forskjell, når en får en slik anner-ledes beretning. Jeg tar det med vi-dere.

Det sa fiskeriminister Per Sand-berg etter å ha lyttet til Nathanael Sjo på Kystfiskarlagets landsmøte. Men han lovet ingen ting.

- Det er mitt ansvar å sørge for at dette fisket blir bærekraftig. Vi har en

totalkvote på 18 millioner fisk, og jeg kan ikke slippe inn alle med en ube-grenset adgang. Dette er krevende, sa Sandberg, og avviste samtidig at Fiskarlaget Vest har påvirket beslut-ningsprosessen.

- Jeg setter pris på den ærlige tilba-kemeldinga fra Sjo.

Sjo har nå avtalt et møte med Per Sandberg 18. mai.

- Helt hårreisende. Dette går strider mot alle prinsipper.

Det sier leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen. Han lover å ta tak i saken.

- I første omgang har vi bedt myndighe-tene utsette hele lukkingsprosenten. Saka må utredes bedre. Jeg noterer meg at meglere og andre nå etter landsmøtet vårt har gått ut og advart folk mot å kjøpe dyre leppefiskbåter. Jeg tror Per Sandberg ble grepet av det han

hørte. Kanskje blir vi hørt.- Historien er et eklatant eksempel på hva

som kan skje utilsiktet når man lukker et fiskeri. Over natta blir seriøse, unge fiskere strøket fra det de satser på. Dette er verken rettferdig eller ønskelig, sier Pedersen.

- Det finnes mange andre måter å gjøre dette på, for eksempel ved å knytte tillatel-sen til fiskeren og ikke båten. Man kan selge båten, men ikke mannen.

I sin fineste stas dro Nathanael Sjo til Svolvær for å møte fiskeriminister Per Sandberg. – De tok selve grunnpillaren i ungdomsre-krutteringa fra Vest- og Sørlandet, sier han.

Leppefiskeventyr ender med økonomisk ruin


kom han fram til beslutninga om at det var fisker han ville bli. I juli 2016 kjøpte han sin første båt, med pengene han hadde tjent på leppefisket.

Utover høsten fisket 18-årin-gen med den lille snekka, i til-legg til at han var mannskap på en annen båt, alt mens han la planer om noe større. Han stiftet eget selskap i november, fikk lån fra Innovasjon Norge og kunne 2. januar signere på kjøpekon-trakten som gjorde ham til eier av en 30-fots speedsjark til 2,7 millioner kroner. Deretter rig-get han om båten for teinedrift og investerte i leppefiskteiner, totalt en kostnad på 400.000 kroner pluss moms. 80 prosent av inntektene skulle komme fra leppefisket, 20 prosent fra tor-skefisket i åpen gruppe.

Sjo gjorde nøyaktig som han hadde planlagt, og i en glad-re-

portasje i Fiskeribladet fortalte han om sin vei mot drømmen. Den unge rederen tok andre ungdommer i arbeid, i løpet av sommeren og høsten hadde han til sammen fem om bord, flere av dem var i gang med sin egen maritime utdanning.

Men fortsettelsen ble brutal.

6000 fisk22. mars i år kom leppefiskre-guleringen for 2018. Der ble fiskerne inndelt i en lukket gruppe og en åpen gruppe. 90 prosent av kvota ble tildelt luk-ket gruppe, resten gikk til åpen gruppe.

Skulle du delta i lukket gruppe, måtte du ha fisket og levert leppefisk til en verdi av over 50 000 kroner i to av årene 2014-2016. Det hadde skole-ungdommen Sjo ikke gjort. Nå får han lov å fiske 6000

fisk, mens fartøykvota i lukket gruppe er på 45 000 leppefisk. Samtidig ble torskekvota i åpen gruppe satt så lavt at Sjo ikke fant det forsvarlig å dra nord-over. Han har knapt hatt inntekt på båten dette året, og har fått store problemer med å betale lån og avdrag.

- Innovasjon Norge er en flott ordning som hjelper nyetable-rere i gang, med lån på gode betingelser. Men også de skal ha pengene tilbake. Det kan bli vanskelig.

- Jeg mener myndighetene har vært alt for slepphent med de som åpenbart har spekulert i at dette fisket skulle lukkes. Fler-båtrederier har fylt båter med utenlandsk mannskap og levert med alle båtene på samme tid, mens forskriften krever at hø-vedsmannen personlig skal stå om bord ved levering. Men han

kan jo ikke være på seks far-tøyer samtidig. Nå ser vi at små plastbåter med adgang i lukket gruppe legges ut for salg til hal-vannen million kroner stykket.

- Selv har jeg fått ervervstil-latelse for båten i januar 2017 der det heter at 80 prosent av inntekten skal komme fra lep-pefisket. Det kommer altså helt tydelig fram at jeg skulle fiske leppefisk med investeringen min, lenge før det var snakk om noen lukking, likevel er jeg ute-stengt med god margin. Det at Nærings- og Fiskeridepartemen-tet har satt skjæringsfristen helt tilbake til 2015 er sterkt kritikk-verdig, og helt urimelig for oss som har satsa i 2016 og før det blei varsla lukking 5. mai 2017.

- Aldri før har det vært utelatt en ordning som omfatter investe-ringer gjort før skjæringsfristen. Dette går ned i historiebøkene.

- Dette gjør en forskjell - Dette går ikke an


Verdens mest avanserte filétfabrikk

Verdens mest avanserte filétfabrikk

Gratulerer Primex Myre med nybygget.De beste ønsker for fremtiden.

Takker for oppdraget medrørleggerentreprisen.

ØKSNESKOMMUNE

Vi ønsker å gratulere Primex Myre med det nye anlegget. Lykke til!

GK INNEKLIMA AS, Markveien 17, 8400 Sortland. Tlf: 76 11 18 40

Vi gratulerer Primex AS med ny fabrikk på Myre. Vi har levert kjøle- og fryseanlegg.

Ventilasjon | Byggautomasjon | Kulde | Rør | Elektro | Sikkerhet | gk.no

Vi gratulerer Holmøy Maritime med nytt og

imponerende fiskerianlegg på Holmen,- og takker for oppdraget somhovedentreprenør.

Telefon: +47 917 17 319 Mail: [email protected] Web: oeeas.no




Vi gratulerer Primex Myre med nybygget. Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til!




Tlf: +47 76 11 94 50 Mail: [email protected] Web: oeeas.no

Snorklipping og horn-musikk skjer først til høs-ten, men igangkjøringen av Primex-fabrikken på Myre er i full gang.

Å starte en filétfabrikk fra null til full drift er ikke bare å vippe en bryter. Primex-fabrikken på Myre kjører i gang med en myk start, både av hensyn til råstoff-tilgang, men også av hensyn til opplæring av ansatte som skal håndtere utstyret i det som blir verdens mest avanserte og høy-est automatiserte foredlingsan-legg for hvitfisk.

VannkutterTeknikken frem til trimme- og pakkelinja er kjente filét og skinnemaskiner som sender fra seg trimmeklare fiskefiléter inn i filéthallen. Her havner de først på ei grovtrimmelinje, der menneskehender fjerner kveis, blod og eventuelle andre jus-

teringer. Derfra fortsetter sam-lebåndet inn mot vannkutteren som takket være røntgentekno-logi ser sidebeinene og snitter dem raskt ut med en tynn høy-trykks vannstråle.

PakkerobotDeretter står en ny robot klar til å sortere de ulike fiskestyk-kene til sine ulike anvendelser. Roboten som brukes til dette formålet er en videreutviklet versjon av en type maskin som har vært brukt i kyllingindus-trien i flere år. Men her er far-ten skrudd ned og gripeklørne erstattet med skånsomme gum-mifingre som løfter opp fisken fra båndet uten å ødelegge kva-liteten.

- Vi driver prøveproduk-sjon, men innenfor alle krav og regler. Så det vi produserer er produkter som går ut til kun-der, men vi yter ennå ikke de volumer vi skal. Nå har vi fullt fokus på kvalitet, og så kom-mer volumene etter hvert, sier daglig leder i Primex Norway, Martin Rasmussen.

Myre Fiskemottak blir Primex-fabrikkens viktig-ste råstoffleverandør.

Primex-fabrikken kommer ikke til å være førstehånds fiskekjø-per. Mottaket er derfor ikke ned mot kaia, men i bakgården. Her kommer råstoffet inn med bil, enten langvegsfra eller fraktet fra andre anlegg i Myre havn. Den største blant disse leverandørene kommer til å være Myre Fiske-mottak, som også har tatt plass på eiersiden av Primex Norway.

Motivasjonen for dette er klar, slår Ted Robin Endresen fast.

- Vi ønsker å være med å

bygge opp konseptet rundt Pri-mex, og vi mener det er en for-del om tilgangen på industrifisk til Polen blir redusert. Dette er råstoff til ferdigprodukter i det samme markedet som våre egne produkter, sier Endresen.

Samarbeidet skal ikke få stor innvirkning på måten selskapets båter drives.

- Båtene lever sitt liv, og an-legget sitt. Men det er klart at vi vil prøve å sende mye av den fisken vi tar utenfor Finnmark på sensommeren og høsten sørover. Det vil skje enten via mottaksan-legget vårt i Kamøyvær eller at båtene går sør og leverer selv. I tillegg har vi samarbeid med flere andre mottak vi kan bruke til slik råstoff-flyt, sier Endresen.

Ted Robin endresen og produksjonssjef Børge Holm sammen med hovedeieren i Primex Norway på Myre, Fredric Lebaron. (Foto: Erik Jenssen)

Primex-direktør Martin Rasmussen ved vannkutteren som erstatter behovet for manuell fjerning av sidebeinene. (Alle foto: Erik Jenssen)

Denne pakkeroboten er ifølge leverandøren Marel verdens første som settes inn i kommersiell drift i fiskeindustrien.

En røntgenmaskin detekterer beinene i hver enkelt filét, og sender arbeidsordre til kut-teroboten.


Vil bidra til økt hjemmeforedling


VI I DYNATEC HAR FOKUS PÅ Å UTVIKLE LØSNINGER SOM GIR DIREKTE OG MÅLBARE RESULTATER FOR VÅRE KUNDER.Med egne produktutviklere og samarbeid med verdens fremste maskinprodusenter er DYNATEC en totalleverandør for næringsmiddelindustrien. Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden, fra prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for en kostnadse�ektiv prat om din bedrifts investeringer for fremtiden.

DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: [email protected], www.DYNATEC.no

Se palletering og depalletering av

PRODUKTOMRÅDER1 Fabrikkplanlegging2 Dosering3 Ovner og spesialovner4 Kjøl og frys5 Ileggere

6 Pakking7 Robotløsninger8 Produktkontroll9 Transportløsninger10 Palletering

11 Vaskemaskiner12 Eget verksted13 Service og reservedeler14 Bruktmaskiner

1 13

6

7

49

8

10

2 1 - 2 4 A U G U S T

HALL: D STAND: D-348

BESØK OSS PÅ

VI GRATULERER PRIMEX MYRE MED NYTT, FLOTT BYGG, OG TAKKER FOR OPPDRAGET!


KOMPRESSORER

Vi har prosjektert og levert trykkluftanlegget til nybygget hos Primex Myre. Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til.

KAESER KOMPRESSORER AS [email protected] – Tlf. 64 98 34 00 – www.kaeser.com

F O R F I L E T E R I N G , H O D E K A P P I N G O G S K I N N I N G

Curio deltar på Seafood Expo Global i Brussel 24.-26. april, 2018.Vi vil gjerne motta deg på vår stand nr. #4-6211 (Hall 4).

Curio ehf. | Eyrartröð 4 | 220 Hafnarfirði | Iceland | Tel: +354 587 4040 | [email protected] | www.curio.isCurio Food Machinery Ltd. | PO Box 11772, Peterhead, AB42 4WB, Scotland | Tel: +44 (0) 1779 821070 | [email protected]

K R A F T I G E M A S K I N E R

Slø

yelin

je k

ystb

åt

Slø

yem

otta

k

Stø

mb

edøv

er fo

r om

bor

db

løgg

ing

Melbu Systems takker Primex Myre for oppdraget og ønsker lykke til videre!

Gratulerer med nybygget - vi takker for oppdraget

Gratulerer med nybygget - vi takker for oppdraget Vi gratulerer Primex Myre. Vi har levert det elektriske anlegg og takker for oppdraget!

www.bjornarlind.no - Telefon: 76 13 4000

Vi på Myre Fiskemottak

gratulerer PRIMEX med ny og

moderne fabrikk.Vi ser frem til

partnerskapet!


Tittel

kystfolk

Kulturbærer og kvalkjøttambassadør

Ville ikke ha museumsjobbKultursjefen i Lebesby, Andreas Hoffmann blir ved sin lest etter at forhandlin-gene om lønnsbetingelsene med Gamvik museum strandet. Hoffmann var innstilt som nummer 1 til stillingen som museumsbestyrer, men nå går heller tilbudet videre til nummer to på lista, Svetlana Voronkova (52) fra Nesoddtan-gen. - Jeg har snakket med Voronkova, og hun er absolutt interessert. I dag sender jeg forslag til arbeidsavtale. Så håper vi at hun takker ja, sier direktør Arvid Bye for museene for kystkultur og gjenreisning.

Kystlitteraturfestival Orkana forlag i Stamsund markerer i midten av juni at det er 25 år siden Elis-abeth Johansen bestemte seg for å bli forlegger. I fem dager til ende skal det ju-bileres, med arrangementer i Vestvågøy, Flakstad, Moskenes og Vågan, skriver Lofotposten. En rekke forfattere er invitert til å delta med foredrag, barnefor-estilling, skrivekurs og fotokurs. - Vi ønsker å dele alle de gode forfatterne med folk. Dette er gratis for alle som vil komme og vi tenker at når regionen har sitt eget forlag kan vi godt gi bort litt, sier Johansen til Lofotposten.

Kommet på rett stedBergens siste attraksjon finner du i Sandviken, i skyggen av Akvariet, Vilvite og Fløyen. Her har ifølge Bergensmagasinet Norges Fiskerimuseum sakte men sikkert bygget opp et senter hvor både voksne og barn kan lære om vår fisk-erihistorie og livet langs kysten. Museet var tidligere lokalisert et annet sted i byen, men har nå funnet sin plass i det daglig leder Gunnar Ellingsen mener er det beste stedet å være. – Her er vi isentrum for en av landets viktigste næringer gjennom århundrer, tørrfiskhandelen, sier daglig leder Gunnar Ellingsen.

Gamle båter og stolte næringer må tas vare på. Svein Johnsen om bord i kjendisbåten Nybræna har hjerte for både trebåt og kvalfangst.

Så fort kvalfangsten kommer i gang og det er ferskt kjøtt å få tak i, starter Svein Johnsen fra Bodø sin finmaskede salgsturné opp og ned den nordnorske kyst-linja. Byene drar han raskt forbi, det er nemlig de minste stedene som kan by på de beste kundene.

- Ja, du veit i byen så skal de jo

helst handle halvkilospakker og kanskje enda mindre. På bygda har de et annet handlemønster og kjøper gjerne åtte- ti kilo i slen-gen. Kanskje har de ikke plass til skikkelige frysere i byen, humrer Johnsen.

Flytende butikk Vi traff ham ved kai på Sortland, ei drøy uke etter at han hadde starta sesongen med å laste inn 1200 kilo kjøtt i Svolvær. Etter bygdebesøk på Hennes ved Raftsundet, Stokmarknes og Steinesjøen i Bø hadde det gått unna over 800 kilo, så det var al-lerede behov for etterfylling med to paller nytt kjøtt levert med hurtigruta fra Svolvær.

Så selv om skuta fortsatt har kanonen og kvaltønna er befat-ningen med kvalkjøtt redusert til rein butikkvirksomhet.

- Du veit, det er en for stor båt og for store drivstoffutgifter til å bruke den som rein lystbåt. Så det er sånn vi gjør det.

HotellskipOg det høres ut som et godt liv. På seilingsplanen videre sto Blok-ken, Harstad, Ibestad og kanskje Finnsnes, Dyrøya og Sørreisa. - Men jeg får se om jeg ikke hel-ler går sørover til Lødingen og videre nedover Hamarøya. Jeg har jo lovt meg bort som ho-tellskip til en fjellklatringsfesti-val eller noe sånt i Steigen, sier

«Nybræna» ble verdenskjent da miljøterroristen Paul Watson i Sea Shepherd forsøkte å senke den 3. juledag 1992. Båten lå ved kai på Steine i Lofoten da Watson og et annet Sea Shep-herd-medlem tok seg om bord og løsnet bunnventilene. Watson ble senere dømt for sabotasjen, og sonet en straff på 115 dager i nederlandsk fengsel.

Båten ble berget, men påført omfattende skader av vannet som trengte inn. Etter å ha blitt reparert for 750.000 kroner ble båten satt i drift igjen som kval-

fangstskute og fiskebåt for rede-riet Olavsen.

Båten ble senere tatt ut av fiske som strukturbåt, og lå kon-demneringsklar ett års tid før ekteparet Svein Johnsen og Kari Wenche Lian sammen med søn-nen stiftet «Kystlaget Nybræna» og startet restaureringen av båten. I dag er den innredet med salong på dekk og med overnat-tingskapasitet lasterommet.

«Nybræna» er en av 7 båter som opp gjennom årene har blitt utsatt for sabotasje fra hval-fangstmotstandere.

Svein Johnsen har fortsatt kanonen påmontert, men kun til museumsbruk. (Alle foto: Erik Jenssen)

Med tønna og kanonen skiller Nybræna seg ut fra andre båter, og tiltrekker seg raskt oppmerksomhet.

På dekk har Svein innredet romslig salong med alle muligheter for å ha det trivelig.

En god sesong selger Svein 14- 15 tonn kvalbiff. Kjøttet er pak-ket i vakumerte ferdigpakker fra leverandøren i Svolvær, og oppbevart i spesialbygget kjølerom.

Svein er glad i gode historier, og får stadig påfyll fra folk som kjenner båten fra før.


Svein, som synes det er gøy å kalle seg «hotellskip».

- Ja, høres det ikke flott ut? Jeg kaller meg det rett og slett fordi jeg ikke har passasjersertifikat til å frakte alle jeg har overnattings-plass til. Så når vi fyller opp alle 19 køyeplassene her, må vi ligge til kai. Som hotellskip, ler Svein.

Hytte på sjøenRollen som hotellskipdirektør passer ham for øvrig godt, for sammen med kona Kari Wenche Lian var han innehaver og vert-skap av Saltstraumen camping i godt over 20 år. Nå har de flytta til en vanlig enebolig i Valnes-fjord og overlatt campingen til nye krefter.

Nybræna seiler videre til tross for både kvalsabotører og struk-turpolitikk. Foto: Marianne L. Strand

Reddet fra døden to ganger

Kari Wenche blir ofte med på salgsturene for å nyte det frie livet langs kysten sammen med Svein, men ofte drar han alene. - Det er ikke en båt vi drar på søndagstur med, det er den for stor til. Man må ha et eller annet oppdrag for at det skal være lønt å ta løs, men vi koser oss med dette og nyter livet om bord.

For galt å hive gode båterNybræna ble overtatt av ektepa-ret Johnsen og Lian i 2006, og har som de fleste båtprosjekter kostet sine eiere en betydelig innsats i både arbeid og penger. Men som tidligere tømrer ser ikke Svein ser mørkt på slikt, og har lik så godt startet arbei-det med å restaurere en annen strukturbåt også, en krute god 50-foting.

- Det er for galt å se hva som skal hives og saneres. Jeg skal nå

ikke legge meg alt for mye opp i politikken her, men hvorfor kunne ikke disse båtene få fort-sette å fiske? Det er jo nok av fis-kere med gamle slitne båter som kunne skiftet disse ut mot en mer moderne strukturbåt, og så heller kondemnere den dårligste? Jeg forstår ikke at det må være sånn, det er jo båter og utstyr med mange gode år foran seg hvis de bare holdes i hevd.

Seiler til flyet gårBevaring gjennom bruk har blitt Johnsens oppskrift, og han later til å ha funnet en helt passende miks mellom «business and ple-asure» med kjøttsalg og lett-tu-risme frem til sesongen finner sin helt naturlige avslutning.

- Båten går til kjerringa har bestilt sydenbilletter, og det skjer som regel en gang i september- oktober, ler Svein.


SNURREVADTAU

www.froystad.no - + 47 70 30 06 90

Utviklar fiskeri og havbruk MODERNE OG LØNNSAMT FISKERI

Tau med høg brotstyrke, god mot slitasje.Lange lengde utan spleis.Leverast etter kundens ønske,dimensjon 20 - 60 mm, vekt og lengde.Svært gode tilbakemeldingar og referansarfrå kundar.

Kontakt oss for tilbod - det lønner seg!

- kvalitetstau til konkurransedyktige priser

Kan fastslå kveisuten å kutte i fisk

Redd for kveis? Sjekk bukhulen. Det bør holde viser en ny forskning.

Med stadig mer salg av hel torsk i butikk, krever kundene å få vite om det er kveis i fisken uten at trosken må filéteres på stedet. Nå er det slått fast at det holder å sjekke bukhulen. Det er nemlig en helt klar sammen-

heng mellom kveis i bukhulen og i fiskekjøttet hos torsk, viser en helt ny studie som Fiske-rinæringens Forskningsfond (FhF) har finansiert.

Ba om hjelpKveis er en parasitt som man finner både på hinner og i fis-kekjøttet hos torsk. I og med at mye av fisken selges hel så er det vanskelig å vurdere totalinn-holdet av kveis, ettersom det

kun er i buken det kan sjekkes uten å filetere fisken. Næringen ba derfor FHF om midler til å se på sammenhengen mellom antall kveis i buken og i resten av fisken. Men før man oppret-tet et prosjekt på saken ønsket FHF å gjennomføre et arbeids-møte med næringsaktører og relevante FoU-institusjoner for å diskutere problemstillingen og å gjennomgå tilgjengelig kunnskap på området.

For fiskeselgeren holder det å sjekke bukhulen for å fastslå om kunden risikerer å finne kveis i fisken. Vil ha flere unge på havetFiskeriminister Per Sand-berg vil ha flere unge inn i fiskeryrket, og oppfor-drer ungdommen om å ta sommerjobb på havet.

Etter hvert skal det nemlig bli enda mer attraktivt å delta i den såkalte ungdomsfiskeordningen.

Men foreløpig videreføres den eksisterende ordningen inn til nye regler er på plass, og fiske-riministeren håper flest mulig benytter seg av den.

- Sjømatnæringen er en vik-tig framtidsnæring for Norge, og regjeringen vil styrke rekrut-teringen til fiskeryrket. Derfor oppfordrer jeg alle ungdommer

som er nysgjerrige på fiskeryrket til å ta sommerjobb som fisker, sier fiskeriminister Per Sand-berg.

Ordningen med ungdomsfiske gir ungdom mellom 12 og 25 år mulighet til å drive fiske i som-merferien. Alle som fisker etter sommerjobb kan nå registrere seg hos Fiskeridirektoratet.

Bare 20 prosent av de som har fiske som hovedyrke er under 30 år. De siste årene har vi fått flere eldre fiskere, samtidig trenden er motsatt for de unge..

Målet med ungdomsfiskeord-ningen er å gi unge en inngang til fiskeryrket.

Stortinget har bedt regjerin-gen om å utrede ordningen med

tanke på å utvide den. Dette arbeidet er ikke helt ferdigstilt ennå. Departementet har valgt å videreføre dagens modell, siden fisket etter rognkjeks kan starte allerede 12. mai. Dersom kon-klusjonen av dette arbeidet blir at ungdomsfiskeordningen skal endres, vil forskriften bli rettet opp etter behov.

Fiskeriminister Per Sandberg kommer med ny ordning etter hvert, men oppfordrer ungdom til å melde seg på i den eksisterende ordningen.

Sametinget har ingen sans for to seikvoter på samme fartøy.

Sametinget er sterkt imot at noen båter (kombinasjonsdrift) har fått løyve til å fiske to sei-kvoter på et og samme fartøy innenfor et og samme kvoteår. Sametinget mener det er i strid med både kvoteutnyttelsespara-

grafen og reguleringssystemet generelt, hvor det fremgår at hvert fartøy bare kan fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor kvoteåret.

- Dagens sei nord for 62°N er kvoteregulert, og står i mot-setning til det frie fiske som var i årene 2013 og 2014. I et til-nærmet fritt fiske betyr det lite om denne gruppen fisker en eller to kvoter på et og samme

fartøy i reguleringsåret, men når seifiske blir regulert fører dette til at det oppstår en stor forskjell mellom de fartøyene som kan fiske en kvote og de som fisker to seikvoter, heter det i høringsuttalelsen fra Sa-metinget.

I sitt innspill skriver de vi-dere:

- I 2015 da det frie seifiske i kombinasjonsdrift var over og

det ble synlig for alle at det var en forskjell mellom de fartøy-ene som fisket en og to kvoter, burde Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet øyeblikke-lig tatt opp saken og informert om at en ikke lengre vil tillate at de aktuelle kombinasjons-fartøyene kan fiske to kvoter, og at dette er i strid med § 29 i reguleringsforskriften.

Ut fra dette støtter Same-

tinget departementets hø-ringsforslaget Alternativ 2:

Ein gjer ikkje endringar i forskrifta, men departementet offentleggjer ei pressemelding om at ein ikkje lenger vil tillate at dei aktuelle kombinasjonaf-artøya kan fiske to kvotar av sei i strid med § 29 i forskrifta om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 gradar nord i 2018.

Nei til to seikvoter

SamarbeidArbeidsmøte ble gjennomført 13. november 2017, i lokalene til NIFES i Bergen. Første del av arrangementet var teoretisk rettet og besto av en gjennom-gang av de vanligste kveisty-pene hos torsk, hvor i fisken de enkelte kveistypene primært sitter og hvordan man kan skille de ulike typene fra hverandre. Dette ble fulgt av en gjennom-gang av eksisterende og publi-serte data på kveisforekomst hos torsk, inkludert drøfting av spørsmålet om det er en sam-menheng eller trend mellom antall kveis i innvollene og antall kveis i kjøttet hos torsk. Det var også satt av litt tid til en praktisk del på laboratoriet som innbefattet demonstrasjon av de mest brukte og effektive kveisinspeksjonsmetodene.

FaktaarkResultatet som nå foreligger er samlet i en egen beskri-velse om kveisproblematik-ken. I faktaarket som er laget, fremkommer det at kveis er

en fellesbetegnelse for lar-vene av flere typer parasittiske rundmark i fisk i havet. De to viktigste kveistypene i torsk er Anisakis som har hval som sluttvert, og Pseudoterran-ova som har sel som sluttvert. Praktisk talt all torsk (100 %) er infisert med en eller flere kveistyper. Anisakis er liten, gjerne oppkveilet og svært vanskelig å oppdage når den sitter i fiskekjøttet. Pseudoter-ranova er mye større, gjerne rødlig farget og lett å se i kjøt-tet og på leveren. Det er en tydelig sammenheng mellom fiskestørrelse og totalt antall kveis hos torsk. Med andre ord kan man slå fast at mange kveis på innvollene betyr som regel også at det er mye kveis i fiskekjøttet. Kysttorsk kan ha mye Pseudoterranova spredt over store deler av filetene, mens skrei har lite Pseudoter-ranova i kjøttet. Nesten all ani-sakis sitter i buklappen og trimming av filetene kan der-med redusere sjansen for kveis i sluttproduktet vesentlig.


Frykter havne-kollapsTittel

INNSPILLPaul JensenNorges Kystfiskarlag styremedlem

[email protected]

Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

Vil heller ha kondemnering

KOMPLETT LEVERANDØR AV MARINAANLEGG, FLYTEMOLO, FLYTENDE KAIANLEGG

[email protected] // www.marinas.no

BÅTSFJORD HAVNEVESENønsker velkommen til vårtorskefisket.

BÅTSFJORD HAVN KFVakttelefon +47 958 92 791

[email protected]

6095 Bølandet

Tlf: 70 30 06 90 [email protected] • www.froystad.no

Garn, teiner, plastkar, etc

Selskap du har bruk for:

BERLEVÅG HAVN Liggehavn med flytebrygger/strøm Servicebedrifter for fiskeflåten Bunkers/Smørolje/Vann 3 aktive fiskemottak

BERLEVÅG HAVN KF

VAKTTELEFON

48 05 30 45





[email protected]

[email protected]

www.selstad.no

• Kvalitetsgarn fra Thai-Nylon (Nichimen)• Lankaliner• Knoppa forsyn

GARN, LINER OG JUKSA

Kontaktinformasjon Selstad avd.Svolvær: Gudmund Paulsen Tlf. 909 29 602 [email protected] Jørgen Krogstad Tlf. 902 48 623 [email protected] Butikk Tlf. 76 06 89 80

Vi leverer plaststøpte paller, kar og containere til næringsmiddelindustrien

Sæplast Norway AS • Telefon 71 40 19 [email protected] • www.saeplast.com

HAMMERFEST HAVN KF- HAVNESERVICE 24/7 -

www.hammerfesthavn.no


www.hammerfesthavn.no www.hammerfesthavn.no

HAMMERFESTporten til Barentshavet


www.hammerfesthavn.no


www.hammerfesthavn.no www.hammerfesthavn.no

HAMMERFESTporten til Barentshavet

Tlf. 761 38 550Mobil. 906 76 486E-post: [email protected]

Jennskaret8475 Straumsjøenwww.nordmek.no

• Mekanisk verksted• Slipp• Serti�sert stål- og aluminiumsveising• Hydraulikk• Sandblåsing• Metallisering• Sprøytemaling

Salg av:• Båter• Motorer• Gear• Båtutstyr m.m. Tlf. 761 38 550

Mobil. 906 76 486E-post: [email protected]

Jennskaret8475 Straumsjøenwww.nordmek.no

• Mekanisk verksted• Slipp• Serti�sert stål- og aluminiumsveising• Hydraulikk• Sandblåsing• Metallisering• Sprøytemaling

Salg av:• Båter• Motorer• Gear• Båtutstyr m.m.

PÅ BRUA, PÅ DEKK, HEKK OG UNDER DEKK

Petter’s Marine Hydraulics +47 73 96 26 26 • www.pmh.no

VI FORMIDLER SALG/KJØP AV FISKEFARTØYER OG KVOTER. OVER 20 ÅRS ERFARING.

Tlf: 77849790/92624636 www.finnsnesbatformidling.no [email protected]

Vitarilandbåteropptil12meter

•  Sveising•  Reparasjon•  Båtpuss•  Skipshandel

Service til kystflåten!

[email protected] 88 300Kjøllefjord

Vi tar i land båter opp til 12 meter

Sveising

Reperasjon

Båtpuss

Skipshandel

Servicetil kyst- flåten !

Service tilkystflåten!






Sveising

Reperasjon

Båtpuss

Skipshandel







Sveising

Reperasjon

Båtpuss

Skipshandel


EntreprenørMekaniskSlipp

Skips og redningsutstyrTrosser og tauverkAlt i løfteutstyr

Verneutstyr og bekledningStåltauBrannutstyrFlåteservice

LEVERANDØR AV: Leirvikbakken 8, 9610 Rype�ord 78 41 18 88 [email protected]

KONTAKT OSS:

SNURREVAD

MØRENOT FISHERY AS

SNURREVAD -Snurrevadnøte - Reparasjon og service -Lagring av nøter-Sekk/Seleksjonsekk -Fangstbegrensing -Reservelin/Jernvarer

MØRENOT FISHERY ASTOTALLEVERANDØR AV FISKEREDSKAP

Ta kontakt med Mørenot Fishery på Skjervøy for et uforpliktende tilbud på tlf/mail Roy: 4802815 / Rune: 99566899 / [email protected]

Ta kontakt med Mørenot Fishery på Skjervøy

-Snurrevadnøter-Reparasjon og service-Lagring av nøter

-Fangstbegrensing-Reservelin/Jernvarer

SNURREVAD

DELIVERING THE DIFFERENCE™

KAMPANJEPRISER FOR FLØYTSESONGEN#1014069 Dyrkornline SC 3,5mm 1,1m/490pkt/540m, urigget NOK 898,-

#10135111171000850 Dyrkornline SC 3,5mm 1,1m/490pkt/540m, rigget NOK 1689,-

#12117111 Kystrigg 1171 080-90cm, NOK 575,- pr mille

Priser er eks. mva. Tilbudet gjelder til 19.5-17, eller så langt lageret rekker.

Mørenot Fishery AS+47 70 20 95 00

www.morenot.no | fi [email protected]

16.06-17,








16.06-17,








16.06-17,

Roy: 4802815 / Rune: [email protected]

for et uforpliktende tilbud på tlf/mail:

-Sekk/Seleksjonsekk

SNURREVAD- Snurrevadtau leveres i ønsket lengde- Snurrevadnøter- Sekk/Seleksjonsekk- Reparasjon og service- Fangstbegrensing- Reservelin/Jernvarer- Lagring av nøter

48026815 / Naturens egen trebehandling

Vi har farget tretjære, linolje

og terpentin. Se hele vårt utvalg

på espegard.no

I og med at dette var lukkede møter (Nærings- og Fiskeride-partementets møter 10. Og 26. april om «sjarkflåtens rolle i et framtidig kvotesystem» vil jeg kun kommentere noen av mine egne innspill og Departementets reaksjoner på disse.

1. Jeg påpekte at i Fiskeridirek-toratets lønnsomhetsundersøkel-ser blir salg av kvoter registrert som driftsinntekt sammen med fiskeriinntekter og andre inntek-ter. Mitt spørsmål var om dette kunne bidra til kunstig høy lønn-somhet i de flåtegruppene som strukturerer mest. Departemen-tet lovet å se på denne problem-stillingen men da jeg etterlyste saken på neste møte var ikke noe gjort. Jeg fikk heller ikke opplyst om noe skulle gjøres med saken. Jeg registrerte også at mange tror at når man selger en kvote så trekker man seg ut av fisket og vil ikke kunne delta i Fiskeridirektoratets lønnsom-hetsundersøkelser. Det er imid-lertid minst 2 forhold som tilsier at dette er feil. Når man skal strukturere kvoter lønner det seg å først selge den kvoten man har for så å kjøpe en størst mulig grunnkvote. Avkortingen blir da redusert. Inntekter ved kvotesalg regnskapsføres samme år. Kjøp av strukturkvoter avskrives og utgiftsføres over 20år. Grunnk-voter avskrives ikke. Det andre forholdet er at bankene krever egenkapital hvis man må ta opp lån. Før strukturordningene var de fleste kvotene i kystflåten bokført med null verdi. Hvis man da selger sin kvote og kjø-per en lik kvote tilbake (realise-

rer kvoteverdien) vil man lettere oppnå finansiering av f.eks nye kvoter. Dette grepet var velkjent og mye benyttet på Island før bankkrakket i 2008. Et tredje forhold som kan medvirke til økt kvoteomsetning mellom aktive fartøyer er at man ønsker å posi-sjonere seg i forhold til en fram-tidig ressursrentebeskatning. En modell som departementet utre-der er å beskatte ekstraordinær lønnsomhet i rederiene. Ved å øke både egenkapital og gjeld i flåten vil det bli vanskeligere å finne slik superprofitt til beskat-ning. Økt lønnsomhet har vært hovedbegrunnelsen for dagens strukturordninger. Mitt poeng er at hvis man ikke vasker lønn-somhetsundersøkelsene for slike feil så risikerer man å føre både Stortinget og seg selv bak lyset. Konsekvensene av slikt kan bli store, spesielt når det har blitt advart mot dette.

2. Eidesenutvalget foreslo å opp-rette en form for kvotebørs hvor ufiskede kvoter kunne auksjone-res og omsettes mellom fiskerne. På Island hadde de en slik kvote-børs som etter hvert utviklet seg til å bli en arena for omsetning av bifangstkvoter til skyhøye priser, ofte tett oppunder de be-talte prisene. Slik fungerte ord-ningen som en styrt pengestrøm fra de dyktigste fiskerne til spe-kulanter og snyltere. Denne ord-ningen ble da også en av de mest utskjelte og upopulære blant fis-kere på Island. I Norge reforde-les disse kvotene gratis mellom fiskerne. Kombinert med kvo-teflexordningene vil ufiskede kvoter ikke bli noe problem i Norge. Eidesenutvalgets forslag fikk derfor en lunken mottagelse, og jeg forventet at forslagene om en slik kvotebørs nå var lagt til side. Men nå er den bare om-døpt til ”en form for ekstrakvo-teordning” og sauses sammen

har vist at de godt klarer å skaffe seg gode inntekter også med bare en fartøykvote. Det er og viktig å forstå at som både rekrutterings- og nedtrappingsarena så vil store forskjeller i innsats- og kunn-skapsnivå også medføre store forskjeller i inntektene i gruppa.

Det er jo og slik at lave kost-nader gir rom for prøving og feiling. Det gir også rom for eldre fiskere som ønsker å drive mindre intensivt og som i mange tilfeller fungerer som gode men-torer for yngre fiskere. Disse mekanismene er viktige for å utvikle og beholde lokale kunn-skaper som er en av sjarkflåtens viktigste fortrinn og funksjoner i næringa.

Sjarkflåtens kanskje største problemer er heller at en del eldre fartøyer ikke tilfredsstiller dagens krav til fangstbehandling, sikkerhet og arbeidsmiljø. Fokus må derfor være på å løse disse problemene og vi mener at ei strukturordning, som medfører store ekstrakostnader og er lite presis, ikke vil være noen god løsning på disse problemene. Vi ber derfor regjeringen om å utrede om en næringsfinansi-ert kondemneringsordning vil kunne være et bedre alternativ for å modernisere sjarkflåten.

Ei avgiftsfinansiert kondem-neringsordning må også sees i sammenheng med at regjeringen nå planlegger å innføre en ekstra ressursrenteskatt i fiskerinæ-ringa. Skal en slik ressursren-teskatt få aksept i næringa bør den i første omgant ta sikte på å finansiere løsninger på næringas felles problemer. Kvalitet, sik-kerhet, arbeidsmiljø, ressurskon-troll, logistikk og infrastruktur er eksempler på slike utfordringer.

I utgangspunktet ønsker vi ikke å komme med en detaljert modell for hvordan ordninga bør utformes og finansieres. Men

vi mener at en slik ordning vil kunne utformes mer målrettet og kanskje mer fleksibel enn dagens ordninger og i større grad bevare ressursrenta i næ-ringa enn ei strukturordning som ofte tapper ressursrenta ut av næ-ringa. Ordninga bør også sees i sammenheng med varslede inn-skjerpinger og sertifiseringer av kvalitetsbehandling, sikkerhet og arbeidsmiljø om bord i fartøy-ene. På mange eldre fartøyer vil kostnadene ved sertifisering bli store og hvis ordningen utformes som en avskiltingsordning fra fiskerimerkeregistret uten krav om destruksjon av fartøyet, vil ordningen sannsynligvis kunne fungere godt.

Rimelighetshensyn bør veie tungt ved finansiering av ordninga. Tidligere innførte strukturordninger har hatt som siktemål å øke lønnsomheten i flåten over 11m. Disse ordnin-gene har nå fått virke i mange år. Flåten under 11m. har kun hatt negative effekter av disse ord-ningene ved at ledig flåtekapasi-tet i de større flåtegruppene har overtatt betydelige kvoteandeler fra flåten under 11m. gjennom hjemmelslengdeordningen og samfiskeordningen. Dette har ført til kraftig reduksjon i overre-guleringen i gruppa under 11m. som er viktig for dynamikken i hele flåtegruppa. Dette rimelig-hetshensynet tilsier at hele fiske-flåten bør pålegges slik avgift. Store deler av avgiften kan da disponeres som en generell res-sursrenteskatt inntil målet om modernisering av sjarkflåten er nådd. Da vil også sjarkflåtens innbetalinger kunne disponeres som generell ressursrenteskatt.

Norges Kystfiskarlag vil gjerne delta i en dialog om ut-formingen hvis Departementet ønsker å utrede en slik kondem-neringsordning.

Paul Jensen redegjør her for sine innspill i møtene med Næring- og Fiskeridepartementet.

med ”en statlig kvotebehold-ning” som skal auksjoneres ut til fiskerne for å fungere som en ressursrentebeskatning av fiske-rinæringa. Hele forslaget framsto som uklart og det ble ikke tid til konkretisering og oppklaring av dette. Drøftingsvegring i van-skelige spørsmål er ikke uvan-lig, men bør ikke forekomme i et Departement. Disse spørsmålene må derfor følges opp.

3. Det ble etterlyst konkrete al-ternativer til strukturering av sjarkflåten. Jeg foreslo da at man kunne utrede om en næringsfi-nansiert kondemneringsordning for sjarkflåten kunne være et bedre alternativ. Departementet reagerte positivt på dette og fikk NOFIMA til å utarbeide en kort oversikt over grunnprinsipper og konsekvenser av en slik ord-ning. ”NOFIMA 20.04.2018. Ei ny kondemneringsordning som alternativ til struktur? John R. Isaksen.”Jeg har etter dette laget en kort kommentar til forslaget:

Regjeringen har nå lagt fram forslag om også å innlemme sjarkflåten i strukturordningen (kjøp og sammenslåing av kvo-ter). Erfaringene fra de større flå-tegruppene er at slike ordninger medfører kraftig økning i kvo-tepriser, lavere overregulering, økte investeringer, økt fangst-kapasitet, økt kapitalbehov samt økt flyt av kvoter både oppover til større fartøyer og mellom re-gioner.

En av sjarkflåtens roller i fis-kerinæringa har vært og er frem-deles det å være rekrutterings- og nedtrappingsarena for fiskere. Dette er en viktig rolle som vi mener kan bli truet dersom det innføres strukturordninger etter samme mønster som i de andre flåtegruppene.

Vi mener at dårlig lønnsom-het ikke er noe stort problem i sjarkflåten. Dyktige sjarkfiskere

Sjømat Norge og Norges Fiskarlag frykter regio-nene må starte på bar bakke, dersom Kystver-ket legger ned arbeidet med planlegging av nye fiskerihavneprosjekt.

-Fiskerihavnene er en viktig del av kystens infrastruktur, og det er viktig at Stortinget nå sikrer at overføringen av ansvaret for fis-kerihavnene til de nye regionene skjer på en forsvarlig måte, sier Kjell Ingebrigtsen, leder i Nor-ges Fiskarlag.

Frykter stansSom en del av regionreformen

har Stortinget bestemt at an-svaret for fiskerihavnene skal overføres fra Kystverket til de nye regionene. Norges Fiskar-lag og Sjømat Norge er bekym-ret for at overføringen kan føre til at arbeidet med utvikling av fiskerihavnene stopper opp i en periode og at viktig kompetanse forsvinner.

-Regionene skal overta ansva-ret for fiskerihavnene i 2020, og vi mener at Kystverket må fort-sette arbeidet med planleggingen av nye fiskerihavnprosjekter slik at regionene ikke må starte på bar bakke når de tar over ansva-ret, sier administrerende direk-tør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Må sikre kompetanseHavneutbygginger er komplekse prosjekter, og Kystverket har stor kompetanse og lang erfa-ring med å håndtere slike ut-bygginger. Norges Fiskarlag og Sjømat Norge er opptatt av at denne kompetansen fortsatt må utnyttes, også etter at ansvaret for fiskerihavnene er overført til regionene.

-Det vil være uheldig å bygge ned de sterke fagmiljøene i Kyst-verket, og vi frykter at dette vil gå ut over arbeidet med viktig infra-struktur for sjømatnæringen. En mulig løsning kan være at regio-nene får ansvaret for finansiering og prioritering av fiskerihavner, men at de allerede etablerte kom-

Kjell Ingebrigtsen Geir Ove Ystmark

petansemiljøene i Kystverket fortsatt kan stå for prosjektering og utbygging. Dette er en mo-dell som blant annet praktiseres

mellom fylkeskommunene og Statens vegvesen, og vi mener dette vil være en god løsning, sier Kjell Ingebrigtsen.

Sikkerhetskurs – Tlf: 45958880 Fartøysinspeksjoner - Sikkerhetsstyring -

FOR FISKERE OG HAVBRUK:

www.arcos.no

eller [email protected]

Tlf: 41797100Tlf: 41797100

FOR FISKERE OG HAVBRUK

Fartøys- kontroller

Sikkerhets- kurs

Tlf: 41797100 www.arcos.no

Tlf: 45958880 www.arcos.no


FOSNAVÅG | T: 905 34 125 | [email protected] | www.morenot.no

MØRENOT FISHERY TOTALLEVERANDØR AV FISKEREDSKAP!

JUKSA-GARN-LINE

MØRENOT FISHERYTOTALLEVERANDØR AV FISKEREDSKAP!

.

SOLGT i Norge siden 1979

Motorer fra 16 til 270 hk leveres med alle typer gir.

Leverer også dynamoer, startere og filter tilde fleste motorer.

Telefon 75751050 - [email protected]

12

3 45

68

9

11

10

12

1314

161718

2021

19

22

23

242526

1. KJØLLEFJORDJOKER

2. MEHAMNCOOP MARKED

3. HONNINGSVÅG NARVESEN

4. BERLEVÅGNARVESENSPAR J. NILSEN

5. BÅTSFJORDNARVESEN

6. VARDØSØNDREVÅG KIOSK AS

7. LEKNESVESTVÅGØY REGNSKAP AS

8. HAMMERFESTMIX HAMMERFEST

9. SKJERVØYWILTON AS

10. TANAMIX TIGERN KIOSK

11. TROMSØKAKEKIOSKEN, TROMSDALENNARVESEN, STORGATA

12. ANDENESNARVESEN ANDENES

13. SORTLANDNARVESENHAVNA SERVICE AS

16. SVOLVÆRNARVESEN TORVET

17. STAMSUNDCOOP PRIX

18. BALLSTADJOKER

19. SØRVÅGENJOKER

20. VÆRØYCOOP PRIX

21. RØSTJOKER

22. LØDINGENNARVESEN

23. BODØNARVESEN , ROYALSENTRET

24. HENNINGSVÆRMIX JOH MALNES HANDLERI

25. RAMBERGBUNNPRIS

26. GRAVDALNARVESEN

27. SENJAHOPENTO - SØSTRE AS

28. HUSØYJOKER

29. HANSNESMATKROKEN

30. MYREMYRE BILSERVICE AS

HER FÅR DU KJØPT KYST OG FJORD I LØSSALG:

2728

29

32

7

WWW.KYSTOGFJORD.NO

VÅRE KRANERHOLDER DETDE LØFTER

Hydrauliske kraner – vår spesialitet og stolthet

Gårdsøyveien 23 – 8907 BrønnøysundTlf. 75 02 99 40

www.trucktek.no

LA OSS KOMME MED TILBUDET!

Henry Johansen Drift ASVengsøya

Vi kjøper blåkveite!Kontakt:Hallvard 957 42 606/ 77 68 88 08Andrej 952 47 572

KJØPER BLÅKVEITE! Vi skaffer også ferdig egnet line.

Kontakt Hallvard på tlf:77 68 88 08 eller957 42 606.

Henry Johansen Drift AS Vengsøya

Latterliggjør klima-argument

Prisgunstig slokkesystem med 15 års levetid som krever liten plass i motorrom. Kontakt oss for pris og produktinformasjon.

FIREPRO SLOKKESYSTEM TIL BÅT – Førstevalg for yrkesbåter.

Tlf. 48 30 52 05 www.brannvernservice.com

Kjøp og salgFor salg:pakkemaskin/haupresse for tørrhau/guano og stor bul-kløfter selges.Tlf:482 69 065.

- Hva skal vi gjøre, da? Skal vi bære laksen ut? spør fiskeriminister Per Sandberg som motsvar til klimakritikk av pla-nene om økt fiskeek-sport med fly.

Organisasjonen Fremtiden i Våre Hender karakteriserer satsingen

Den nordnorske fiskeriavisen Melder Bodøinn i kampen

Lover noe for

enhver smak

Det blir skreifestival i Vikna

neste uke. Prosjektleder

Anne Grete Walaunet frister

med mangfoldig innhold.

Side 10 og 11

Side 7

Side 4 og 5Det kjøpes fisk igjen i Bodø. Mandag gikk startskuddet for det som kan bli

en tøff råstoffkamp. Bodø Fiskemottak ble åpnet- med kompett sløyelin-

je. - Målet er å kjøpe 3.000 tonn fisk over egen kai, sier daglig leder Sigurd

Rydland.

Johan S. Olsen

Skipsmegler/maritim sjøingeniør

KJØP OG

SALG AV FISKEFARTØYER

mobile: +47 918 54 721

e-mail: [email protected]

www.oso-maritim.noISM sertifisert for fiskefartøyerVil ha hjelp fra

Sjømatrådet

Johnny Caspersen mener

at Norges Sjømatråd bør på

banen for å få opp prisen på

kvalkjøtt.

Side 20 og 21

Ragnar Sandbæk

sørget et helt år etter

at han forlot jobben i

Fiskeridirektoratet.

Side 2 og 3

Det er trålfisken

som er under-

lagt bearbeidingsplikt,

og følgelig skal ikke fisk

fra kystflåten blandes

inn. En torsk er ikke

bare en torsk, den har

også en opprinnelse.

Dag Erlandsen

Espen Nilsen

på Frøya har fått båt

innført i fartøyregisteret

med nytt driftsgrunnlag.

Side 28 - 31

Mars 2018 Uke 10 Nr 10, 8. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

(Foto: Dag Erlandsen)

Klar med egen båt

Vil ta fileten tilbake- Det skal være mulig å slå ut lavkostnadsland, mener Silje Kristoffersen i Nofima.

Side 16 Side 5

Side 20 og 21

Martin Egerdal (17) er klar for sin første vintersesong i egen båt. Han vok-

ste opp i rorbua og tenker stadig vekk på når han skal komme seg ut igjen.

– Det er bestandig fine forhold på havet, slår han fast.



mobile: +47 918 54 721e-mail: [email protected]


Driver prisene oppoverNedgang i torskekvotene gir prisjag på torsken. – Kjøperne vil sikre seg, sier Frode Eliassen.

Side 2 og 3

Det handler kun om å få torsken

uskadd og lytefri i land, og holde den tilgjengelig i fersk tilstand hele året. Den dagen man klarer det, snakker vi om helt andre verdier også for torsk.

Øystein Ingilæ

Remi Hatlandi Rørvik i Trøndelag har fått båt innført i far-tøyregisteret.

Side 26 - 31

Februar 2018 Uke 5 Nr 5, 8. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

Velkommen til våre anlegg i

Båts�ord, Vadsø og Vardø!

948 85 000frank.kristiansen@bats�ordbruket.no

Vi tilbyr:- Egnesentral- Boliger- Kaiplass- Teknisk hjelp- Sløying på land- Levende lagring

- Spennende kvalfangst

(Foto: Dag Erlandsen)

09

00

35

79

00

17

7

Trond Antonsen

Ingen støtte fraFiskarlaget NordPer Sandbergs trekk ved å gjøre

landsdelsbindinger av fylkes-

bindinger i torskefisket, faller på

stengrunn i Fiskarlaget Nord. – Det

blir helt galt, sier Roger Hansen.

Side 6 Side 14 og 15

Side 4 og 5

Håkon (tv) og storebror Stian Wærstad har vært på kvalfangst i Barents-

havet i fire uker. – Det har vært fine dager og mye mer spenning enn når vi

er på hysa, sier Håkon etter titalls timer i tønna. Side 2 og 3

Det er så en lurer

på hvorfor Per

Sandberg setter

ned et utvalg når han ikke

har tid til å vente på at de

skal komme med en inn-

stilling.

Bjarne Henrik Johansen i Tana i Finnmark har fått båt

innført i Fiskeridirektoratets

fartøyregister.

Side 24 - 27

Eli-Kristine Lundvalgte å forske på Norges

triveligste yrke.

Side 18 og 19

juni 2016 Uke 25 Nr. 24, 6. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

Myke garn gahvitere filetEt Sintef-prosjekt viser at torsk

som fanges med multimonogarn,

har høyere overlevelsesevne. –

Garntypen kan påvirke kvaliteten,

sier forsker Guro Møen Tveit.



mobile: +47 918 54 721

e-mail: [email protected]


…og få alt i én pakke – ukentlig papir-avis, PDF-utgave og nettavis!

i samarbeid med lokalavisa og

Vil du jobbe i lokalavis?

Her er ledig stilling:

søker journalist til Husnes

Les annonsen på medier24.no/stilling

på oppbyggingen av flytermina-len for fiskefrakt på Gardermoen som en klimabombe, som alle-rede gjør vondt verre for opp-drettsnæringas fotavtrykk.

- Vi er i en absurd situasjon hvor oppdretterne bruker villfisk og soya fra Sør-Amerika i fiske-fôret, for å deretter fly laksen til-bake som luksusmat til Asia og USA. Dette er en enorm ressurs-sløsing, og en særdeles lite bæ-rekraftig bedriftsmodell. De har en snever definisjon av bærekraft og driver «lurendreierpolitikk» der statistikken vris og vrenges på, sier leder for Fremtiden i Våre Hender, Anja Bakken Riise til NRK.

Hun mener oppdrettsnæringa også må ta med transport i mil-jøstatistikken sin. Og hun er ikke i tvil om hvilket lys det vil stille næringa i.

- Økt eksport med fly vil selv-følgelig føre til økte utslipp, det er et uunngåelig faktum. Skal vi ta klimautfordringene på alvor, kan vi ikke fortsette slik, sier hun til NRK.

Fremtiden i Våre Hender har beregnet at eksportveksten vil føre til at man i 2030 vil bruke rundt 2 millioner tonn CO to ved eksporten bare til fire utvalgte land i Asia.

Fiskeriminister Per Sandberg karakteriserer kritikken som ko-misk.

- Vi eksporterer 95 prosent av sjømaten vår. Vi skal vokse fem ganger frem til 2050 på produksjon og eksport av sjø-mat. Jeg vil spørre Fremtiden i Våre Hender hva en skal gjøre for å få eksportert sjømaten, skal en bære den ut? spør Sandberg ifølge NRK.

www.tromstrygd.no

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERAL-FORSAMLING I TROMSTRYGD GJENSIDIG SJØ-FORSIKRINGSSELSKAP

Som medlem i Tromstrygd innkalles De med dette til ekstraordinær generalforsamling i Tromsø.

Møtested:Radisson Blu hotell i Tromsø

Tid: Fredag 28. oktober kl. 14.00 – kl. 16.00

Til behandling foreligger:Ved møtes oppstart gis det en orientering om ny finans-foretakslov og konsekvensene av denne for Tromstrygds vedtekter og styresammensetning.

1. Saker som er nevnt i vedtektenes § 62. Forslag til endring av § § 3, 5, 6 og 9 i vedtektene3. Valg av styremedlemmer og styreleder.

Saksdokumenter og vedtekter kan fås vedhenvendelse til Tromstrygd ved Eirik Fosland:

Telefon 77 60 06 00 / 918 47 994E-mail: [email protected].

Velkommen!Styret i Tromstrygd

Som medlem i Tromstrygd innkalles De med dette til generalforsamling i Tromsø.

Møtested: Radisson Blu hotell i Tromsø

Tid: Fredag 01. juni kl.14.00 - kl.16.00

Til behandling foreligger:1. Saker som er nevnt i vedtektenes § 6Saksdokumenter og vedtekter kan fås ved henvendelse til Tromstrygd vedadm.dir. Eirik Fosland: Tlf: 77 60 06 00/918 47994 eller på email: [email protected]

Det serveres lunsj for deltakerne på hotelletfra kl.13.00.

Fredag 01.juni kl.14.00 - kl.16.00

INNKALLING TIL GENERALFORSAMLINGI TROMSTRYGD GJENSIDIG SJØ-FORSIKRINGSSSELSKAP


lang

s ky

sten

Berner Matheus Nygårdpå Vareid i Flakstad kommune i Nordland har fått båten «Jen-negga» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy.Det er en trebåt med fartøy-lengde på 22,70 meter som ble bygget i 1982.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjo-nelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Den har også kvote i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfar-tøygruppen.Eierskapet er organisert i sel-skapet Berner Nygård AS hvor ovenfornevnte er eneste aksjo-nær.Han er oppført på blad B i fisker-manntallet.Båtens fiskerimerke er N-89-F.

Ronny Lundhar fått båten «Soleng» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med oppdatering etter flytting fra Vardø kommune i Finnmark til Sør-Varanger kommune i samme fylke. Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 10,64 meter som ble bygget i 1986.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter. Den har også adgang i fangst av kongekrabbe i lukket gruppe.Eierskapet til båten er organi-sert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fis-kermanntallet.Båtens fiskerimerke har blitt en-dret fra F-92-V til F-92-SV.

Per Arne Brochmanni Havøysund i Måsøy kommune i Finnmark har fått båten «Glimt» innført i Fiskeridirektoratets re-gister over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 7,87 meter som ble bygget i 1979.Den er påmeldt i fiske med til-leggskvote etter torsk med far-tøy i åpen gruppe registrert i virkeområdet til Sametingets tilskuddsordning.Den har også adgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe.Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak.Eieren er oppført på blad A i fis-kermanntallet.Båtens fiskerimerke er F-83-M.

Nils Inge Storvikog Nils Magne Storvik på Smøla i kommune med samme navn i Møre og Romsdal har fått båten «Sørbøen» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy.Det er en stålbåt med største lengde på 27,42 meter som ble bygget i 1985.Den har deltakeradgang i fiske

etter norsk vårgytende sild. I dette fisket har den en ekstra adgang gjennom strukturkvoteordningen for kyst-flåten.Den har også adgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med kon-vensjonelle redskap for konvensjonelle

fartøy under 28 meter.I dette fisket har den tre ekstra kvoter gjen-nom den nevnte strukturkvoteordningen.Den har også deltakeradgang i seinotfisket nord for 62. breddegrad.Her har den to ekstra kvoter gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten.

Eierskapet er organisert i selskapet Stor-vik Shipping ANS hvor førstnevnte er ma-joritetsaksjonær med minst mulig margin.Begge eierne er oppført på blad B i fisker-manntallet.Båtens fiskerimerke er M-350-SM.

Jørgen Hestenpå Solstad i Vestbygd i Lødin-gen kommune i Nordland har fått båten «Hesten» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 9,87 meter som ble bygget i 1986.Eierskapet er organisert i enkelt-mannsforetaket Feskarbonden på Solstad og Hesten.Eieren er oppført på blad B i fis-kermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-28-LN.

Gunnar Helge Kristiansenpå Evenskjer i Skånland kom-mune i Troms har fått båten «Langbåen» innført i Fiskeridi-rektoratets register over fiske-fartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 10,62 meter som ble bygget i 1976.Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er

Marna ASmed adresse Strengelvåg i Øksnes kommune i Nordland har fått båten «Marna» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy med eierending. Plastbåten som er 9,35 meter lang, ble bygget i 1988. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle red-skap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Det er tre nå aksjonærer i selskapet.Kristoffer Andre Strøm Karlsen som er oppført på blad B i fiskermanntallet, er majoritetsaksjonær med minst mulig margin. Kurt Karlsen (bildet) eier nå knappe tre tideler. Også han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Gunnar Klo AS eier en femdel.Her finner vi følgende aksjonærer:Gunnar Henry Jarl Klo, Astrid Klo, Kristian Fredrik Jarl Klo, Maiken Johnsen og Inger Karoline Klo.Førstnevnte eier om lag tre firedeler av selskapet, mens de fire siste har like stor andel, rundt en seksten-dedel hver. Kristian Fredrik Jarl Klo er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båten har fiskerimerke N-35-Ø.

Bomok Fiske ASi Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag har fått båten «Festus» innført i Fiskeridirektoratets register over fiske-fartøy med endret eierskap.Det er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 8,30 meter som ble bygget i 1993, ombygget i 2012.Båten med navnet på helten fra Kruttrøyk-serien har delta-keradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. bred-degrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Det er nå to aksjonærer i selskapet.I tillegg til den opprinnelige eieren Odd Kristian Myhre (bildet) , finner vi nå også Bjørn Olav Myhre.De eier hver sin halvpart av selskapet.Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er NT-185-V.

Steinar Friis(bildet) på Ramberg i Flakstad kommune i Nordland har fått båten «Krabben» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 10,61 meter som ble bygget i 1999. Eierskapet er organisert i selskapet MK Haa-heim AS hvor Friis er eneste aksjonær.Han er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-37-F.

Rolf Bjørnar Tøllefsen (bildet) på Husøy i Lenvik kommune i Troms har fått båten «Fjordværing» innført i Fiskeri-direktoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøylengde på 7,10 meter som ble bygget i 1982.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med kon-vensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Tøllefsen eier båten gjennom selskapene Sen-jen Hav AS og Senjen Sjø AS hvor han er eneste eier.Han er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er T-57-LK.

Johan Magne Eidei Gryllefjord (bildet) i Torsken kommune i Troms har fått båten «Eidegutt» innført i Fiskeridirektoratets register over fiske-fartøy.Det er en plastbåt med fartøylengde på 9,45 meter som ble bygget i 1980.Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak.Eieren er oppført på blad A i fiskermnntallet.Båtens fiskerimerke er T-14-TK.

oppført på blad B i fiskermann-tallet.Båtens fiskerimerke er T-16-SK.

Viktor Andreas Hansensom er oppført på blad B i fisker-manntallet, har flyttet fra Berg kommune i Troms til Vardø kommune i Finnmark.Med seg har han båten «Mon-snes». Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,65 meter som ble bygget i 1986. Den er påmeldt i fiske med til-leggskvote etter torsk med far-tøy i åpen gruppe registrert i virkeområdet til Sametingets til-skuddsordning.Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermann-tallet. Båtens fiskerimerke var T-39-BG og er nå F-89-V.MH Fisk ASi Botnhamn i Lenvik kommune i Troms har fått båten «Anne Sofie» innført i Fiskeridirewk-toratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 10,55 meter som ble bygget i 2001.Det er to aksjonærer i selskapet, Markus Renland Henriksen og Hekkingen Holding AS.Førstnevnte som er oppført på blad B i fiskermanntallet, er majoritetsaksjonær med en viss margin.Bak selskapet Hekkingen Hol-ding AS finner vi Hans Henrik-sen. Han står også på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskeri-merke er T-312-LK.

Trygve Magnus Johnsenpå Meløy i Øksnes kom-mune i Nordland har fått båten «Meløyjenta» innført i Fiskeri-direktoratets register over fiske-fartøy.Det er en aluminiumsbåt med største lengde på 10,98 meter som ble bygget i 2017.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjo-nelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Johnsen eier båten gjennom sel-skapet Trygve Magnus Johnsen AS hvor han er eneste aksjonær.Han er oppført på blad B i fisker-manntallet.Båtens fiskerimerke er N-1-Ø.

Leif-Richard Jelstadpå Jelstad i Gildeskål kommune i Nordland har fått båten «Leif-Olai» innført i Fiskeridirektora-tets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 6,60 meter som ble bygget i 1985.Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermann-tallet.Båtens fiskerimerke er N-3-G.

Side 24 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • mai 2018, uke 20

kystogfjord.noKyst og Fjord, Tlf 78 49 99 00 Postboks 45, 9790 Kjøllefjord

Sikrer aktivitetmed lineegning

09

00

35

79

00

17

7

kr/kg

Apr.Feb.Juni Aug. Okt. Des.

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd

Mars MaiSept. Nov. Jan.Juli

22

23

24

25

26

27

Kilde: Rå�sklaget, 14.05.2018

kr/kg

2016 2017 2018

19

20

21

Jan.Feb.

MarsApril

MaiJuni Aug. Okt. Des.

Juli Sept. Nov.

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år

22

23

24

25

2016

2017

26

27

28

2018

Kilde: Rå�sklaget, 14.05.2018

År Mill. kroner

2016 6.0292017 6.1622018 6699

Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år (14.05.2018)

- Det har lenge vært snakk om en lineegnesentral i Kjøllefjord. Spesielt etter at Nergård Polar etablerte seg her, ettersom de er avhengig av lineflåten for å sikre seg jevnligere leveringer. Men det har ikke skjedd noe, så jeg ble lei av å sitte på gjerdet å vente på at andre skulle ta in-itiativet, sier Fredriksen til Kyst og Fjord.

Forsiktig startDermed tok han skjea i egen hånd, og fikk fiskerne Martin Ellingsen, Tomas og William Sagen samt Dag Øyvind Ingilæ med på laget. Nå er de i gang og installerer li-neegnesentralen i Lerøy Norway Seafoods lokaler på det gamle Hustadbruket.

De har fått en gunstig avtale om å benytte tre egnerbuer. Det mener han vil være tilstrekkelig for en oppstart. Om det vil være holdbart på lang sikt, er det for tidlig å si noe om. For målet er

Øystein Ingilæ[email protected]

Bernt Reidar Fredriksen har etablert en egen lineegnesentral for å sikre større aktivitet i Kjøllefjord.

å skape en solid lineegnesentral som kan forsyne fiskeflåten som drifter fra Kjøllefjord, med line-bruk det meste av året.

Stor interesseInteressen for egnesentralen har vært stor så langt. Selv om selska-pet først ble registrert sist mandag, har ryktene sprett seg i rekordfart. Mange ønsker å få avtale.

- Vi vil foreløpig neppe klare å betjene alle som henvendelsene, men etter hvert håper vi på å få bygd opp et lineselskap som kan være med på å sikre aktiviteten i havna.

Det er nettopp aktiviteten som har fått skipsekspeditøren til å dra i gang sentralen. Han investerer nå tungt i bunkersanlegget Kjølle-fjord Bunker, og må derfor sørge

for at det hele tiden er en jevnlig trafikk på havna.

Trangt om plassenFredriksen hadde håpet at sentra-len skulle være på plass tidligere i år.

- Men når ingen dro i gang, tok det tid. Tidspunktet er ikke det gunstigste, siden mange av line-egnerne fra de baltiske landene allerede hadde skaffet seg avtaler. Men nå er vi nå på plass, så får vi ta det derfra.

Fortsatt er det mange brikker som må på plass før man er i mål. Fiskeværet mangler hus. Så langt har de løst denne utfordringen med å plassere egnerne hos kjen-ninger. Men på sikt ser Fredriksen for seg at de må ta noen grep som kan bedre bosituasjonen.

Skipsekspeditør Bernt Reidar Fredriksen i Kjøllefjord investerer tre – fire millioner i nytt bunkersanlegg. Nå drar han i gang en lineeg-nesentral for å sikre større trafikk i havna.

i samarbeid med lokalavisa og

Vil du jobbe i lokalavis?

Her er ledig stilling:

søker grafiker til Sauda

Les annonsen på medier24.no/stilling

RYFYLKE

Sitter du på en god nyhet!

– Tips oss!Telefon 78 49 99 00

Documents

Svein Johnsen Stor glede, men med en bismak...Svein Johnsen Er klar for ny kvalsesong. Selve jakten overlater han til kvalfangerne, og sørger selv for å få kjøttet solgt fra den