Oslo Jazzfestival 2010: Festivalavis

OSZO AJLZZSZO LJOALAOZ JZOSAZLO SOZJZOAL OSJZSOZL ZOJAZOLS JAZOwww.oslojazz.no

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010


SpillesugEn jazzdokumentar

Kaare Sandegren skriver om sine opp-levelser som ung musiker og om jazz-miljøet i Oslo-området under og etter krigen – og før.

Boka «Spillesug» tar opp situasjonen for jazzmusikken og jazzmusikere under og etter krigen, bak blendings-gardinene og i gledesrusen da friheten og fredsutbruddet kom.

Forfatteren gir i førtien profi ler et bilde av datidas fremste jazzmusikere, hvorav han har intervjuet trettifi re – i dag rundt åtti år gamle. Utviklingen i norsk jazz i tjue- og tretti-åra, blir gjennomgått på grunnlag av intervjuer gjort av Norsk Jazzarkiv med eldre norske jazzmusikere i 1980-åra.

Ordinær pris kr. 375,- inkl. CD av 15 minutters varighet.

Bestill hos din nærmeste bokhandel eller www.kolofon.com

En del av eliten samlet privat på Snarøya i 1946 (eller 1947). Fra venstre: Henrik Klaveness, Stein Lorentzen, Hein Paulsen (Sven Lundby?), Kristian Bergheim, Bjarne Nerem, Bjørn Lyng-Nielsen, Rowland “Roolan” Greenberg, Kaare Sandegren og Carsten Klouman.

Overnatting pr. person i dobbeltrom fra kr. 498,-Konferanse dagpakke pr. person fra kr. 465,-Spør oss om gode hotellavtaler for din bedrift.

Best Western Karl Johan HotellTlf. 23 16 17 00

Sjarme, kultur og ærverdighetnår du skal overnatte midt i byen ...til hyggelige priser!

[email protected]

Stolt samarbeidspartner til Oslo Jazzfestival. Vi ønsker alle en god festival!

SIMPLY CLEVER

PRESSEOMTALER:”Her er den nye folkebilen” VG, mai 2009”Dette er en norgesbil” Klikk.no, juni 2009”Škoda Yeti er skreddersydd fordet norskemarkedet” Bil, mai 2009

* Prisene er veil. levert forhandler inkl. frakt og leveringsomk. Årsavgift kommer i tillegg. Bilene i annonsen kan ha ekstrautstyr.

Forbruk og CO2 utslipp Yeti: 0,56-0,80 l/mil, 139-189 g/kmDIESELPARTIKKELFILTER ER STANDARD

Nye ŠkodaYeti

BEGGE DELER?kr. 386.500,-*TDI 140 hk 4X4 DSG automat

4X4?kr. 311.900,-*

TDI 110 hk 4X4

AUTOMAT?kr. 265.000,-*

TSI 105 hk DSG automat

www.yeti.no

GrorudJernkroken 11, 0976 OsloTel: 24 03 22 80

RudOlav Ingstadsvei 8, 1351 RudTel: 24 03 22 70

EtterstadGrenseveien 67, 0663 OsloTel: 24 03 22 60

mollerbil.no

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010 Side 3

KulturuKe

Fra 16. til 21. au-gust arrangerer Oslo Jazzfestival nok en gang jaz-zuke i hovedsta-den, og i år er

Oslo-venn og jazzelsker Jan erik Volds dikt Kulturuke en av inspirasjonskildene til den visuelle profilen. Jeg har ikke tenkt å begi meg ut på en dikt-analyse, men nøyer meg bare med å konstatere at man kan kjenne igjen noen av jazzens egenskaper i dette diktet: Overraskende, humoristisk, fandenivoldsk, lekende m.m. Kulturlandskapet i Oslo har endret seg kraftig siden Jan erik Vold ga ut Kykelipi, men også siden Oslo Jazzfes-tivals oppstart i 1986. Noen år senere kom Oslo Kammer-musikk Festival og Norwegian Wood, og etter hvert har ho-vedstaden fått en rekke andre festivaler som ultima, Øya og Mela. I løpet av de siste årene har Oslo også hatt en formidable vekst i antall spil-lesteder og antall konserter. tilbudet er ikke bare stort i volum. Det er også svært mangfoldig. Antallet jazzkon-serter har også økt, og siste skudd på stammen er Nasjo-nal jazzscene Victoria som vel er selve kronen på verket for oss i jazzbransjen. Men i hele Oslo Jazz-festivals historie har festiva-len neppe sett maken til den konsertsommeren som Oslo skilter med i år. Det hele ble sparket i gang med Grand Prix-sirkus på telenor Arena og fortsetter med konserter på alt fra idrettsstadioner til operatak. I et landskap som dette, er det ikke alltid like lett å være arrangør av en jazzuke. Som alle andre, vil vi både nå ut til vårt trofaste publikum og pirre nysgjerrigheten til nye publikummere. Derfor lager vi blant annet denne avisen som vi produserer for 16. gang i år.

Med denne avisen når festiva-len potensielt alle husstander i Oslo, samt ØBs abonnenter i Follo og Budstikkas abonnen-ter i Asker/Bærum. I tillegg distribueres avisen via NSB og Hi-Fi Klubben. Avisen kan også leses på nett, og det var det faktisk mange som gjorde i fjor. I år tjuvstarter festiva-len allerede 30. juli. Kanskje litt i overkant tidlig, men når uSAs nye vokalstjerne ønsket å komme tilbake til Oslo, og det lå an til konsert ved Kar-pedammen, ble det umulig for Oslo Jazzfestival å takke nei. Konserter i omgivelsene ved Karpedammen er en helt spe-siell opplevelse, og Melody Gardot er en av artistene som virkelig kler denne settingen. Årets offisielle åpning i Den Norske Opera & Ballett skal toots thielemans ta seg av. Han spilte i Oslo for første gang med Benny Goodman i 1950, og han er en av de som virkelig fortsatt vet å be-geistre publikum. I skrivende stund er denne konserten nes-ten utsolgt, men det er faktisk fortsatt mulig å få billetter til en annen konsert samme sted og samme kveld. legendariske Ornette Coleman spiller i Oslo for aller første gang, og det skjer som sagt, også på festi-valens åpningsdag. Dette er noen av årets headlinere, men konsertopp-levelsene står i kø gjennom hele jazzuka, og her i avisen kan du lese mer om noen av disse. resten kan du lese om på www.oslojazz.no eller i hoved programmet som kom-mer i begynnelsen av august. Vi som driver med fes-tival til daglig, liker å si at festivalproduksjon er en risiko sport, og det er faktisk en ganske bra sammenlik-ning. Marginene er ofte små både med hensyn til økonomi og menneskelige ressurser. Dette gjelder også for Oslo Jazzfestival.

Billettinntekter er vår største og viktigste inntekts-kilde, men hvis festivalen skal helfinansieres med bil-lettinntekter, må hver eneste billett koste det dobbelte av hva den koster i dag. Derfor er det svært gledelig at Oslo kommune og Norsk kulturråd fortsetter å støtte oss, samt at festivalen i år har inngått en ny 3-årsavtale med Statkraft som er vår hovedsponsor. les mer om Oslo Jazzfestivals samarbeidspartnere på side 23 i avisen. Også frivillig innsats er helt avgjørende for en ideell stiftelse som Oslo Jazzfes-tival, og jeg ønsker derfor å avslutte denne spalten med en superstor takk til Oslo Jazzfestivals frivillige: – Dere gjør en helt ene-stående innsats for festivalen, og akkurat som festivalens publikum, kommer dere til-bake år etter år. Det er impo-nerende! Nye frivillige strøm-mer også til hvert år, og det er svært viktig for festivalens fremtid. tusen hjertelig takk til dere alle!

Velkommen til en leken jazz-kulturuke i Oslo! – lise Gulbransen

Jeg spiller så lenge det er pust i meg 4 Øyeblikk av storhet 5 tjuvstart med Melody Gardot 5 requiem 6 Ornette Coleman 8 Something else 8 Statkrafts Young Star 2009: Guro Skumsnes Moe 9 Kortreist musikk 10 Mer givende å leke enn å strebe 12 All the jazz, all the time, all at once, as fast as possible 13 Musikalsk allsidighet 14 Hyllest til ella Fitzgerald 16 Danmarks nye jazzhåp 19 Cassandra Wilson 20 Polsk jazzmester 22 the trio of Oz 24 Program 26 Oslo Jazzfestivals samarbeidspartnere 27

INNHOlD

utgiver: Oslo Jazzfestival redaktør: lise Gulbransen Annonser: edvard Askeland/lars Kurverud/ lokalavisene Oslo Grafisk design/layout: Node Berlin Oslo trykk: edda trykk Opplag: 10 000 Styreleder: Jan Myhr Daglig leder: edvard Askeland Adresse: Fredensborgveien 24D, 0177 Oslo telefon: 22 42 91 20 e-post: [email protected] Internett: www.oslojazz.no Festivalperiode i 2011: 15. – 20. august redaksjonen ble avsluttet 15. juni 2010

kulturukeulturkuketulkurukeultkurukeukturulketlukurukeukturkuleurtukulketurlukukekulrukuteultrukukekuleturukruletukuktulekukurluretukukkukuterulruktukulelurekuktuluekukturkutlukurerukletukutuklekuruurukekultkuruketul – Jan erik Vold, Kykelipi, 1969

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010Side 4 Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Jeg hadde fire fulle hus på Blue Note i New York nylig. Hvor mange artis-ter på min alder klarer det? Nå gle-

der jeg meg til å spille videre i europa og komme til Oslo i august, lyder det fra mannen som har levd et lengre liv på jazzscenen enn de aller, aller fleste. – Ja, jeg har turnert i over 60 år nå. Og jeg holder koken fortsatt. Men jeg spiller ikke lenger gitar på konsertene mine. Nøyer meg med munn-spillet. Fordelen med det er at du kan spille enten du står, sitter eller ligger, humrer han. Han medgir at han ak-kurat nå sitter i en lenestol, og stadfester at han ellers har det helt strålende en liten uke før sin 88-årsdag. – lyst til å høre meg spille, skyter thielemans inn i vår telefonsamtale. til leserens informa-sjon kan jeg fortelle at dette intervjuet fant sted pr. telefon i Brussel i slutten av april, og før denne lett forfjamsede intervjueren rekker å svare et ærbødig ja til det unike tilbu-det, smyger de første tonene av signaturlåten Bluesette seg inn i hodet mitt. – likte du det, spør han etter å ha levert noen takter. Selv om en skranglete Nokia ikke på noen måte yter verken artist eller melodi rett-ferdighet, er tonen satt. Det er musikken alt dreier seg om for toots thielemans, og det til tross for at han både er blitt utnevnt til baron av hjemlan-det Belgia, har fått en gate oppkalt etter seg i hjembyen Brussel og kan ta en øl i baren

som bærer hans navn i nabo-byen rotterdam. toots thielemans har beveget seg på tvers av flere musikalske genre og vært innom mange stilarter fra bebop til bossa, men hvordan karakterisere han seg selv som musiker? – Jeg har alltid sett på meg selv som jazzmusi-ker, først og fremst, selv om jeg har spilt med både pop og rockartister, kompo-nert filmmusikk og lytter til mye annet inkludert klas-sisk musikk.

– Ditt første forbilde var gitaristen Django reinhardt; vil du si at den stilen han skapte, string swing, har en spesiell plass i ditt hjerte? – Django var og er et av mine idoler selv om jeg aldri fikk spilt med ham. Men han er langt fra det eneste forbildet, og noen utpreget string swing mann vil jeg ikke si at jeg er. For meg har poenget alltid vært å skape min egen stil og min egen tone. Samtidig har jeg bestandig konsentrert meg om å finne frem til det melo-diske og skape den gode me-lodien uansett stil eller genre. thielemans trekker frem en rekke av de musikerne han har spilt med siden gjennom-bruddet tidlig på 1950-tallet og frem til i dag; fra louis Armstrong, Charlie Parker og Benny Goodman til Bill evans, Paul Simon og Quincy Jones. For ikke å nevne de kvinnelige vokalistene han har gitt tone-følge, live eller på plate; ella Fitzgerald og Sarah Vaughan til Monica Zetterlund og Silje Nergaard. Den legendariske bas-sisten Jaco Pastorius, mest kjent fra jazzrockgruppen Weather report og fra sam-arbeidet med sanger og låt-skriver Joni Mitchell, hadde thielemans et særlig nært forhold til, og sanger og låt-skriver Billy Joel har han samarbeidet mye med. De to høstet laurbær fra både publi-kum og kritikere forrige gang thielemans inntok jazzklub-ben Blue Note som 80-åring. – Det har alltid vært vik-tig for meg å følge med på det som kommer fra nye og nyska-pende musikere enten det var John Coltrane og Miles Davis

eller Quincy Jones. Å være åpen for evolusjonen fra yngre krefter gir de viktigste impul-sene til min egen musikk. – Hva kan du si om konserten du skal holde i Den Norske Opera & Ballett 16. august? – Jeg ser frem til å spille i Skandinavia igjen og vil gjerne at du ønsker publikum i Oslo hjertelig velkommen. Jeg skal spille så lenge det er pust i meg, avslutter toots.

Jeg spiller så lenge det er pust i meg

Det lyder som en besvergelse, men for toots thielemans er påstanden høyst reell. Munnspillet og musikeren er som siamesiske tvillinger; han kan ikke tenke seg å eksistere uten, og vi kan ikke forestille oss munnspilljazz uten å tenke på toots thielemans.

tekst: Johnny Gimmestad Foto: Jos l. Knaepen

DISKOGrAFI (utvalg) �the Sound (Columbia 1955) �Man Bites Harmonica (riverside records 1958) �the Soul of toots thielemans (Doctor Jazz 1960) �live (Polygram 1974) �Captured Alive (Choice 1974) �live vol 2 (Inner City records 1975) �live in the Netherlands (Pablo records/OJC 1980) �Do Not leave Me (Vintage Jazz 1986) �Only trust Your Heart (Concord records 1988) �Footprints (Verve 1990) �For My lady (emarcy 1991) �the Brasil Project (Private Music 1992) �the Brasil Project vol 2. (Private Music 1993) �Concerto For Harmonica (tCB records 1995) �Chez toots (Private Music 1998) �toots thielemans & Kenny Werner (universal Music 2001) �One More For the road (universal Music/Verve 2006)

toots, the way you play the harmonica they should not call it a miscellaneous instrument. – Clifford Brown

”

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010 Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010 Side 5

Silje Nergaard som selv medvirker på toots thielemans siste CD, har høye forventninger til mannen bak Bluesette når han åpner Oslo Jazzfestival 2010.

toots thielemans var en del av min musikalske opp-vekst. Som en av de gode, gamle, ble platene hans

spilt jevnlig hjemme. Så jeg har en positiv opplevelse av ham fra tidlig barndom, for-teller Silje Nergaard om sitt forhold til thielemans. – en ære for meg, sier Nergaard om det å synge den litt bittersøte balladen Last Night When We Were Young på toots thielemans’ hittil siste utgivelse, akkompagnert av sjefen selv på munnspill. – Hvordan, og hvorfor, ble du valgt ut? – Så vidt jeg vet plukket han selv ut artister som han hadde festet seg ved. Jeg er veldig fornøyd med at en av

dem var meg og er stolt over å ha fått delta på platen til en så legendarisk musiker. Selve innspillingen foregikk i Holland, men jeg traff ham ikke den gangen. Våre bidrag ble spilt inn hver for seg, forklarer Nergaard.

til gjengjeld traff hun ham senere, da de begge med-virket ved North Sea-festivalen i Holland. – Vi møttes tilfeldig i frokostsalen på hotellet og hadde en hyggelig prat. Han reagerte veldig positivt på

det jeg bidro med på platen. – Hva kan vi vente av konserten hans denne gangen? – Han er jo godt voksen. Det må vi respektere. Og i en så høy alder kan man aldri helt vite hva man får av en musiker. uansett er jeg sik-ker på at det blir en fantastisk kveld med noen eller mange øyeblikk av storhet. Og det er fantastisk at toots thiele-mans fremdeles er på veien. Jeg vet han er overbevist om at nettopp det å turnere er det som fortsatt holder ham vital og i live.

I år tjuvstarter Oslo Jazzfestival allerede i juli. I samarbeid med Stageway skal festivalen presentere Melody Gardot ved Karpedammen på Akershus festning fredag 30. juli.

Melody Gar-dot har tatt verden og Norge med storm. I fjor høst gjorde

hun furore på Skavlan med et gripende intervju og en suve-ren liveopptreden. tidligere denne våren spilte hun for ful-le hus i Stavanger Konserthus og Grieghallen i Bergen, samt to kvelder på rad i Oslo Kon-serthus. Samtlige konserter ble utsolgt lang tid i forveien og ble meget godt mottatt både blant publikum og an-meldere. Konsertene fikk blant annet terningkast fem i BA og Dagsavisen, samt terningkast seks i Stavanger Aftenblad.

tIl KArPeDAMMeN Nå får publikum i Oslo en ny anledning til å oppleve Melody

Gardot. Denne gangen blir det utendørskonsert i fantastiske omgivelser ved Karpedammen på Akershus festning. Dette blir opptakten til årets Oslo Jazz-festival som arrangerer konser-ten i samarbeid med Stageway.

27 uKer PÅ VG-lIStAAmerikanske Melody Gar-dot spiller egenkomponerte låter med personlige tekster og sterke melodier. Musik-ken er inspirert av 1940- og 50-tallsjazz med referanser

til artister som Norah Jones. resultatet er en fengende blanding av jazz, blues og pop. Gardots stemme kan utvilsomt måles med vokaljazzens store navn, og hun har nådd bredt ut i løpet av svært kort tid. Platedebuten i 2008 med Worrisome Heart ble raskt fulgt av en omfattende turné, og fjorårets oppfølger My One And Only Thrill ble en stor suksess med blant annet 27 uker på VG-lista. Gardot mottok platinatrofé for sist-nevnte album da hun spilte i Oslo Konserthus.

tekst: lise Gulbransen Foto: Macklam Feldman Management

tekst: Johnny Gimmestad Foto: Mathias Bothor

Øyeblikk av storhet

TjuvsTarT med melody GardoT

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010Side 6

2010 er erlend Skomsvolls år. I januar mottok han Adresseavisens høythengende kulturpris, og han ble nylig ansatt som kunstnerisk leder for trondheim Jazzorkester. I august er det duket for Oslo-premiere på hans verk Requiem.

Oslo Kammer-musikk Festival og Oslo Jazz-festival har sameksistert i over 20 år, og

i august samarbeider festi-valene om Oslo-premieren av erlend Skomsvolls Requiem som ble urfremført i Nidar-osdomen under Orgelfest 09. Med seg har Skomsvoll et or-kester og to kor, samt to store norske solister. under ledelse av den meget anerkjente og etter-traktede dirigenten Peter Szilvay skal Requiem fremfø-res av Kringkastingsorkestret sammen med Schola Canto-rum og Kammerkoret NOVA. Sopran Birgitte Christensen og fiolinist Arve tellefsen var solister under urfremførelsen og skal også være solister under Oslo-premieren. – Det var veldig flott å samarbeide med Birgitte og Arve, og jeg er veldig glad for at de også er med på Oslo-premieren. Birgitte Christen-sen behersker mange ulike uttrykk som jeg også trenger i mitt rekviem. Arve tellefsen er et forbilde for meg i måten han møter mennesker og mu-sikk på, sier erlend Skomsvoll som selv skal spille piano un-der konserten i Oslo domkirke. Requiem er en vakker og personlig messe for kor og or-kester. Verket tar for seg ulike sider av menneskers følelser rundt døden. – Musikken skal gi rom for publikums tanker for de som er gått bort, men jeg øn-sket først og fremst å sette fokus på savnet til de som står igjen fremfor spørsmålene knyttet til hva som hender med den som er død. Verket inviterer til ettertanke, men det dreier seg ikke bare om de tunge følelsene som vemod og avmakt. Her finnes hele spekteret av følelser inkludert kjærlighet og glede. Det var Nidarosdomens guttekor som bestilte verket, men Skomsvoll hadde gått svanger med et rekviem i lang

tid, og han var både mentalt og følelsesmessig klar for opp-draget da henvendelsen kom. – Dette rekviemet har jeg ønsket å skrive i mange år, men det var først nå jeg var i stand til å skrive det. Dette har med ulike ting å gjøre: er-faring, alder, modenhet, moti-vasjon og så videre. Som de fleste, har jeg også min his-torie i forhold til død og sorg. Skriveprosessen var derfor meget interessant, men sam-tidig også veldig utfordrende fordi jeg, i samspill med tekst-arbeidet, måtte kjenne på en rekke ulike former for følelser, stemninger, musikalske virke-midler og musikalske teknik-ker for å kunne skape et verk med den riktige balansen. – Man opplever ikke bare én type sorg når et menneske man står nær på en eller an-nen måte går bort. Det oppstår gjerne en bred palett av følel-ser med utgangspunkt i hva slags forhold man hadde til den som har gått bort. Samti-dig vil nødvendigvis erindrin-ger fra ulik historikk komme opp, og da kan sinne, glede og alle mulige andre følelser komme fram. erlend Skomsvoll har erfaring fra en rekke forskjel-lige musikkmiljøer og har brukt virkemidler fra flere

sjangre og musikalske epoker for å formidle denne paletten av følelser. – Det var nødvendig for meg å bruke en rekke ulike musikalske teknikker for å uttrykke alle disse ulike si-dene, og jeg starter verket på en måte som skal samle rom-met vi er i når vi hører på, og samtidig symboliserer jeg med starten en livets puls. Dette er altså Introitus. Deretter kom-mer stillheten med Kyrie, og så kommer sinne og fortvilelse med Dies Irae og så videre. – letthet kommer ganske sent i rekviemet med Libera Me som jeg også bruker til å gi meg selv fri fra sorgen som den dagen faren min, da jeg var femten, ble begravet. På kvelden dro vi og så en fotballkamp, og det var en veldig viktig oppdagelse for meg. Det er en tid for alt, også sorg, men også rom som er fri for sorg, også midt i en sterk sorgprosess. – til slutt søker jeg å uttrykke en slags konsolidert fred med Lux Aeterna, evig lys. På veien har rekviemet også vært igjennom sødme, melankoli, sårhet, storhet og en lang rekke andre emosjo-nelle valører. For Skomsvoll ble også forholdet mellom komponist

og mottaker ganske avgjø-rende i skriveprosessen, og han dvelte en del ved dette underveis. – et rekviem skal jo fak-tisk fungere i en situasjon hvor man sørger over at noen har gått bort, og det krevde en helt spesiell måte å jobbe på, ikke minst fordi sjanger er en underordnet funksjon i dette tilfellet. Selv om jeg i utgangspunktet finner det veldig givende og interessant å jobbe med ulike uttrykk. Verket var fjorårets høydepunkt under Orgelfest 09 og fikk en meget positiv mottakelse hos publikum, samt strålende anmeldelser og omtaler i både Adresse-avisen og Dagsrevyen etter urfremførelsen. – Det var veldig sterkt etter urfremføringen da jeg møtte flere ulike mennesker jeg kjenner som nylig har mistet mennesker de er glad i. Deres tilbakemeldinger var-met meg, og jeg håper at mitt rekviem kan være til nytte for mange uansett om de er i en sorgprosess eller kan bruke denne musikken som et godt rom å være i.

PrOFIlererleND FreDrIK SKOMSVOll er musiker og orkesterleder, ar-rangør og komponist. Han har hatt stor suksess som en fjerdedel av Come Shine og i spissen for trond-heim Jazzorkester. Han er også kjent fra samarbeidsprosjekter med blant andre Chick Corea og Pat Metheny, samt fra egne prosjekter som Skomsork. Som komponist, har han skrevet musikk for en rekke ensembler, musikkformer og uttrykk i tillegg til en rekke verk og arran-gementer for alt fra solo klarinett til fullt orkester. BIrGItte CHrISteNSeN fullførte sine studier ved Norges musikkhøg-skole i 1997. Året etter debuterte hun på Den Norske Opera & Ballett som Nattens Dronning i Tryllefløyten. I perioden 1999-2003 var hun engasjert ved operaen i Inns-bruck, og i 2006 ble hun ansatt som fast solist ved Den Norske Opera & Ballett. For øvrig er hun kjent fra sitt arbeid med en rekke ledende diri-genter og jevnlige opptredener med norske og utenlandske orkestre. ArVe telleFSeN er en av verdens fremste fiolinister og en av Norges mest anerkjente musikere gjennom tidene. Han har samarbeidet med et stort utvalg av verdens ledende dirigenter og orkestre, samt spilt i konsertsaler og på festivaler over hele verden. Han har solgt over en halv million CD-er bare i Norge og har mottatt en lang rekke priser og utmerkelser for sitt virke. I 1989 startet Arve tellefsen Oslo Kammer-musikk Festival. Peter SZIlVAY er utdannet ved Norges musikkhøgskole og dirigerte Kringkastingsorkestret for første gang i forbindelse med sin diplomek-samen i 1996. Han vant konkurran-sen Årets dirigent i 1998, og samme år ble han assistent til Mariss Jan-sons. Szilvay har dirigert samtlige større norske orkestre inkludert Oslo Filharmoniske Orkester og har også hatt flere oppdrag i utlandet som for eksempel med St. Petersburg Phil-harmonic Orchestra og Göteborgs Symfoniker.

tekst: lise Gulbransen Foto: Jan Granlie

Requiem


JOHN SCOFIELD TRIO TORD GUSTAVSEN

KARIN KROG & JOHN SURMANDAVE HOLLAND QUINTET • PUMA

TRONDHEIM VOICES • BENNY GOLSON QUINTETSUSANNA & THE MAGICAL ORCHESTRA

OLA KVERNBERG • JON EBERSON GROUP ATOMIC + VANDERMARK FIVEPER ODDVAR JOHANSEN SOLO • ROCKETTOTHESKY • IN THE COUNTRY • BODIL NISKA TRONDHEIM JAzzORKESTER & KOBERT + PAVVO • EPLE TRIO + OLGA KONKOVA SOLOBRAzz BROTHERS • KLANG KOLLEKTIf • VIJAY IYVER TRIO • TzUMO TRIO • TIN HATKITCHEN ORCHESTRA MED ALExANDER VON SCHLIPPENBACH • THE INDIAN CORE JOHN TILBURY + GERM STUDIES • fUNKY BUTT • BJøRN ALTERHAUG QUINTET SIDSEL ENDRESEN/STIAN WESTERHUS + ELLEN UGELVIK • GJERSTAD/PARKER/DRAKE STEINAR RAKNES TANGOS BALLADS AND MORE • MOTIf • xAVIER CHARLES SOLO + NILS øKLAND SOLO • WILLIAM-OLSSON/BODILSEN/NUSSBAUM • SOMMERfUGLfISK + SMITH KOMMA JOHN • KARL SEGLEM KVARTETT • fRIENDS AND NEIGHBOURS + THOMAS TORSTRUP TRIO • IVAR GRYDELAND SOLO + MAGDA MAYA & TONY BUCK • PIxEL + HULLYBOO • ISTANBUL SESSIONS fEAT. BUGGE WESSELTOfT • TINEKE POSTMA TIM COLLINS/BJøRN VIDAR SOLLI/MATT CLOHESY/JON WIKANBRÖTzMAN TENTET fESTIVAL • BUSHMANS REVENGE + CORTExfLUx + WHEN THE SHIP COMES IN • LEAN MEAN JAzzMACHINE

mer info og oppdatert program: www.nasjonaljazzscene.no

SESONGKORT KR 1200

(Studenter, musikere NJF kun kr. 700)

i salg på www.billettservice.no (Posten, Narvesen og 7Eleven)


Musikeren og komponis-ten Ornette Coleman har bidratt til å forme

jazzen og vår oppfatning av denne sjangeren. Han er en fargerik og kontroversiell musikk personlig het og regnes som en av grunnleggerne av frijazzen, men merkelapper kler ham dårlig. Ornette Coleman over-rasker ofte lytterne i sine

komposisjoner og improvi-sasjoner der han øser av sitt artistiske overflødighetshorn med fargerike harmonier og tone- og temposkift. Hans versjon av frijazz er struktu-rert, og selv kaller han sitt musikalske konsept harmolodics. Han karakteriserer mu-sikken sin som et språk mel-lom språkene, et musikalsk språk som kommer inn og fortsetter der ordene slutter. I dag når Colemans mu-sikk og personlige, sjelfulle

tone ut til et større publikum enn da han kom som et rabu-listisk stjerneskudd på slutten av 1950-tallet. Han brøt dati-dens normer med sin særegne musikk og spillestil. Ikke alle jazzmusikere på den tiden tok ham på alvor, men musikk-historien har i ettertid bekref-tet at Ornette Coleman fikk rett i titlene på debutplaten Something Else fra 1958 og ikke minst oppfølgeren The Shape of Jazz to Come fra 1959.

AutODIDAKt OG HeDret tONeKuNStNerOrnette Coleman ble født i enkle kår i texas under depresjonen i 1930. Som 14-åring lærte han på egen hånd noter og å spille sak-sofon. Senere lærte han seg også å spille fiolin og trom-pet. 19 år gammel dro han til los Angles og traff for første gang en rekke musikere som hadde sans for hans særegne

musikalske konsept. Det var trompeterne Don Cherry og Bobby Bradford og trom-meslagerne ed Blackwell og Billy Higgins, samt bassisten Charlie Haden. Ornette Coleman er en produktiv komponist og mu-siker. Fra debuten i 1958 og gjennom 1960-tallet ga han ut mer enn 15 kritikerroste album. Han har også utgitt dobbelalbumet Song X med Pat Metheny og spilt med rockeartister som lou reed og Greatful Dead-gitaristen Jerry Garcia. Coleman er for øvrig den eneste jazzmusiker som har fått Pulitzer-prisen. Det var for albumet Sound Grammar som kom i 2006. I 2008 ble Ornette Cole-man inkludert i jazzens Hall of Fame, og i 2009 fikk han Miles Davis Award som blir delt ut under jazzfestivalen i Montreal.

OrNette COleMANS FØrSte KONSert I OSlODenne begivenheten blir ikke mindre av at det er første gang Ornette Coleman spil-ler i Oslo. Han har vært her på besøk, men han har aldri tid-ligere spilt konsert i Norges hovedstad. til Oslo Jazzfestival 2010 og Den Norske Opera & Ballett har Ornette Coleman med el-bassisten Al Mac-Dowell som blant andre har spilt med Billy Joel og Grace Jones, den klassisk skolerte kontrabassisten tony Falanga som blant andre har spilt med Andre Previn, randy Brecker og Wynton Marsalis, samt sin egen sønn Denardo Coleman som nå har mer enn 30 års erfaring bak trommene.

Diskografi (utvalg) �Something else!!!!: the Music of Ornette Coleman (Contemporary/OJC 1958) �the Shape of Jazz to Come (rhino 1959) �tomorrow Is the Question! (Original Jazz Classics 1959) �Free Jazz (rhino 1960) �Change of the Century (Warner Jazz 1960) �Jazzlore: Ornette Coleman Vol 29 (Atlantic records 1961) �Ornette (Hi Horse records 1961) �the Art of the Improvisers (Water Music records 1961) �this Is Our Music (Sepia tone 1961) �Ornette on tenor (rhino/Atlantic records 1962) �An evening with Ornette Coleman (1965) �At the «Golden Circle» Stockholm, Vol. 1 (Blue Note 1965) �At the «Golden Circle» Stockholm, Vol. 2 (Blue Note 1965) �Who’s Crazy? (Affinity 1966) �Crisis (Impulse! 1969) �Friends and Neighbors: live at Prince Street (rCA records 1970) �Science Fiction (Sony BMG 1971) �Skies of America (Colombia records/legacy 1972) �Body Meta (Verve 1976) �Dancing in Your Head (universal Music 1976) �Soapsuds, Soapsuds (Verve 1977) �Of Human Feelings (Mango records 1979) �the unprecedented Music of Ornette Coleman (Crown 1980) �Opening the Caravan of Dreams (Caravan of Dreams Productions 1985) �In All languages (Polygram 1987) �Virgin Beauty (Phantom Import Distribution 1988) �tone Dialing (Hamolodic/Verve 1995) �Colors: live from leipzig (Harmolodic/Verve 1996) �Sound Grammar (Sound Grammar 2006) �live in Paris 1971 (Jazz row 2008)

Ornette Colemann er en av jazzhistoriens største musikere og komponister. Han fylte 80 år i april, og før høsten setter inn vil den legendariske saksofonisten og hans kvartett begeistre jazzhjertene til publikum i Den norske Opera & Ballett.

tekst: Jan Stangeby Nielsen Foto: Jimmy Katz

SOMETHING ELSE

Ornette Coleman er en stor jazzlegende som fremdeles bidrar til å forme dagens jazz, ikke minst gjennom alle yngre utøvere som har blitt inspirert av hans musikk.

Petter Wettre– Jeg er fascinert av Colemans melodiske teft og underfundi-ge måte å komponere på; under tilsynelatende enkle kompo-sisjoner skjuler det seg flere lag og strukturer med tone- og taktskifter, sier saksofonist og komponist Petter Wettre. Wettre er ikke i tvil om at Ornette Coleman har hatt stor betydning for utviklingen av frijazzen som stilart, og han innrømmer gjerne at noen av hans første opptredener var med tributeband der blant annet Colemans musikk var inspirasjonskilde. – Kan du anbefale et Coleman-album? – Jeg har en stor Ornette Coleman CD-boks jeg gjerne

anbefaler, men jeg har en spesiell forkjærlighet for lå-ten Beauty Is a Rare Thing fra albumet This Is Our Music fra 1961. Hvis jeg må velge et album, blir det et av de aller første og gjerne debutalbumet Something Else fra 1958. – Har du truffet Coleman? – Nei, men jeg har hørt ham både i Molde og på Kongs-berg. Det var to vidt forskjel-lige konserter. Om jeg møter ham i Oslo, tror jeg ikke at jeg kan si annet til ham enn takk!

Atle NYMOAtle Nymo er en annen sakso-fonist og komponist som også understreker Ornette Cole-mans betydning for dagens jazzmusikere.

– Ornette Coleman er en bauta innen jazzen, mener Nymo og tilføyer at det spe-sielt er den melodiske teften han faller for. – Kan du anbefale et Coleman-album? – Om jeg bare skal anbe-fale én Ornette Coleman pla-te, må det bli Something Else, debutalbumet fra 1958. Og for meg er The Blessing fra denne platen en av de aller fineste låtene. Her høres melodikeren Coleman med den helhetlige og lyriske fortellertonen med sjel og harmoni.

Ornette COleman


Young Star Sti-pendet er et samarbeid mellom Oslo Jazzfestival og Statskraft, og

Guro Skumsnes Moe er tredje stipendmottaker. en jury bestående av Bugge Wesseltoft, Susanna K. Wallumrød, Martin revheim og Stein Dale kom frem til vinneren av 2009-stipendet, og juryen sa følgende om fjor-årets vinner: «Årets prisvinner er en musiker som i løpet av flere år har gjort seg bemerket som en aktiv og talentfull utø-ver. Vedkommende arbeider særlig med å skape musikk gjennom improvisasjon i sam-arbeid med mange ulike utø-vere innen ulike kunstformer og stilarter, men komponerer også musikk i mer tradisjonell forstand. Musikken derimot er langt fra tradisjonell. Med

en svært åpen og musikalsk tilnærming lager årets pris-vinner sjangeroverskridende og interessant musikk som vi gleder oss til å høre mer av.» – Hvordan ble du inter-essert i improvisasjon? – Jeg har alltid vært in-teressert i musikk. Gjennom studier og møter med unike mennesker har improvisert musikk vokst til å bli en stor del av mitt liv. – Hvordan kom du frem til kontrabass som instrument? – etter mange år med el-bass i rockeband, ble jeg under studiene i Kristiansand mer og mer bevisst på at det var lyden av kontrabass jeg lette etter. – Hva er det som inspi-rerer deg? – Møter med mennesker, med nye steder og med andre kunstformer inspirerer stort. Jeg inspireres av mye for-skjellig musikk. Alt som har

en personlighet. I vinter har jeg hørt mye på rock. ellers hører jeg jo mye på improvi-sert musikk. Det er jo det jeg driver med, og en del klassisk musikk. – Hva har publikum i vente når du som mottaker av Young Star-stipendet, kom-mer tilbake til Oslo Jazzfesti-val i august?

– Jeg kommer sammen else Olsen Storesund og Maja ratkje som er noen av mine store forbilder. Vi er midt i en forberedelsesprosess til konserten som jeg ser for meg i tre nivåer. I det første nivået skriver jeg tekster som skal gi inspirasjon til musikken som presenteres. I det andre ni-vået setter vi en struktur. I det

tredje og siste nivået bryter vi ned strukturen, og det vil være konserten. – Stipendet og konser-ten har gitt meg muligheten til å skape mitt eget bestillings-verk Skygger. Sammen med Maja og else har jeg utarbei-det en åpen komposisjon som inneholder nye innfallsvinkler i møte med den improviserte musikken og i møte med skyg-ger av historien, skygger av hverandre og skygger baken-for store ord.

StAtKrAFtS YOuNG StAr 2010Mottaker av Statkrafts Young Star-stipend for 2010 blir offentliggjort i forkant av en av årets konserter, men i skrivende stund er ikke tid og sted bestemt.

under Oslo Jazzfestival 2009 gikk Statkrafts Young Star-stipend til bassist Guro Skumsnes Moe, og i år vender hun tilbake til festivalen med konsert på Deichmanske hovedbibliotek tirsdag 17. august.

tekst: elisabeth Gulbransen Foto: Stein Hæskja


under Oslo Jazz-festival i au-gust står Mike Mainieri og Bendik Hofseth sammen på sce-

nen i Kulturkirken Jakob. Nå er det Hofseth som har ansva-ret og stiller med nyskrevet musikk og nytt band. – Hvordan var det å komme til New York som ung musiker den gangen? – Det var veldig spen-nende og lærerikt. Jeg var jo student her i Oslo og landet på en måte på toppen av en skyskraper i New York. Det var noen fantastiske år. Jeg fikk virkelig utviklet meg og brukt meg selv, og jeg lærte veldig mye. Mike og jeg hadde også et studio sammen der vi gjorde forskjellige musikal-ske produksjoner, og store stjerner som Mark Knopfler og Art Garfunkel gikk inn og ut. Vi spilte også veldig mange konserter verden rundt, og jeg fikk den erfaringen jeg trengte for å utvikle meg som musiker og å beherske scenerommet. – Og musikkmiljøet i New York var vel litt større enn i Oslo? – Det var det. Det var mye tøffere, flere om jobbene og hardere konkurranse. Det var siling på alle nivåer i for-hold til auditions, og kamp om hver eneste krone. Men min fordel var at jeg var ung og ignorant. Jeg hadde tro på meg selv, men visste nok ikke hva jeg ikke kunne. Jeg måtte stole på min egenart, og det fungerte rimelig bra. – Hva var det som gjorde at en ung gutt fra lørenskog på 1970-tallet begynte å in-teressere seg for å spille jazz? – Jeg vokste opp på lø-renskog, men familien kom fra Molde, og som ganske ung be-gynte jeg å gå på jazzkonser-ter der. Dette var i den gyldne

æraen til de store norske pro-filene, terje rypdal, Jan Gar-barek, Arild Andersen og ikke minst Jon Christensen, og det var kort avstand mellom sal og scene. Jeg var veldig hel-dig som kunne engasjere meg i en musikkform som hadde lokale forbilder. Jeg dro på jazzkurs i 16-års alderen og ble kjent med andre likesin-nede og fikk et nettverk. Jeg traff folk som også fortsatte med musikk som Carl Størmer, erik Wøllo og tore Brunborg. Denne tiden bar preg av at det var mange jazzklubber rundt i landet og et levende jazzmiljø. Vi ble ganske fort gode, og vi så at vi fylte et behov, og at det var rom for oss. Bendik Hofseth markerte seg sterkt her i landet før han flyttet til New York. Han spilte i mange forskjellige sammen-henger blant annet med Knut reiersrud og Bjørn eidsvåg. – Jeg var ute etter å lære så mye som mulig av forskjel-lige ting. På den tiden gikk jeg på komposisjonslinja ved Norges musikkhøgskole og holdt på med samtidsmusikk, men for å slippe å ta studielån og for å tjene egne penger var det mange muligheter. Jeg hang meg på så mye som mulig. Jeg spilte i Heavy Gentleman, i bluesband som Four roosters og med Knut reiersrud. Og så var det stu-diospilling som jo var et gan-ske stort marked den gangen. Jeg spilte også en del med Bjørn eidsvåg både på plater og konserter. – Du omtaler den musik-ken du holder på å skrive nå som kortreist musikk. Hva legger du i det begrepet? – Jeg skriver musikk med arbeidstittelen Oslo og har satt opp en tavle med de bydeler jeg beveger meg i for å se om det kan være låter som passer til de forskjellige

bydelene. Musikk er jo musikk og som sådan et språk som følger sin egen logikk og sin egen utvikling. Men siden en konsert er en offentlig ytring kan en jo benytte anledningen til problematisere sider ved tilværelsen. – Jeg er litt bekymret over utviklingen på musikkfel-tet. Musikken mister noe ved sentreringen rundt festivaler. Kortreist musikk kan likestil-les med kortreist mat siden det å turnere og reise rundt med en produksjon også har en miljøside. Festivalene bi-drar til denne utviklingen ved å være avhengig av å impor-tere opplevelser, headlinere og eksotiske artister, for å overleve i sitt marked. Dette gjør at jeg for eksempel er mer attraktiv i Cape town og Paris enn jeg er i Oslo. Jeg tjener bedre og kommer høyere opp på plakaten. Jeg savner at jeg og andre kunne jobbe mer lokalt, utvikle en musikkform sammen med et publikum over tid. Det er slik genuin kultur oppstår. Her er det et hull i forhold til kulturpolitiske ins-entiver, og her oppstår et pa-radoks i forhold til den uttalte nasjonale kulturagenda. I tillegg til å komponere og spille har Bendik Hofseth i det siste tiåret engasjert seg i nasjonale og internasjonale spørsmål om opphavsrett. Det begynte i NOPA og tONO, og nå er han styreleder i CIAM som er en internasjonal para-plyorganisasjonen for kompo-nister og tekstforfattere. – CIAM jobber for kom-ponister og tekstforfatteres rettigheter. Akkurat nå job-ber vi mest med bruk av mu-sikk via nett som nedlasting og streaming. Vi driver med lobby virksomhet inn mot eu i Brussel og i Washington i for-hold til amerikansk lovgivning. I tillegg engasjerer vi oss for

å bygge opp opphavs retts -organisasjoner i den tredje verden. – Dette høres ut som et stort og omfattende arbeid. Føler du at det går på be-kostning av de musikalske aktivitetene, eller virker det positivt? – Jeg jobber gjennom året ca. 20 prosent med dette, men setter av tid og jobber i bolker. Har nå nettopp hatt noen dager i Brussel på en høringsrunde. I forkant av slike møter skal det forbere-des så det er ikke ulikt slik man ellers jobber opp mot konserter. ellers jobber jeg nå tett sammen med robin Gibb (fra Bee Gees) og føler at det er riktig av meg, i denne fasen, å bruke det jeg kan og mitt nettverk på dette om-rådet. Akkurat nå legges det juridiske fundamentet for on-linehandel. Forrige gang slike store omveltninger skjedde

var for 90 år siden da kring-kasting ble etablert. Hvis jeg kan være med å forandre mine barns framtid til det bedre, er det viktig for meg å gjøre det nå i noen år. Så får jeg heller lage flere gode låter og spille flere bra soloer senere. – Jeg vet du hører mye på forskjellig musikk. Hva er det som fanger interessen ak-kurat nå? – Jeg er veldig glad for å kunne finne musikk online og er aktiv bruker av både Wimp og Spotify. Akkurat nå hører jeg på klassisk musikk, Bobby McFerrins siste, folkemusikk fra Malawi og elektronika. Jeg søker rundt for å finne ting som trigger meg.

Bendik Hofseth har opplevd det mange unge musikere drømmer om. I 1987, bare 25 år gammel, ble han headhuntet av Mike Mainieri, leder for jazzrockgruppen Steps (Ahead), for å etterfølge selveste Michael Brecker som saksofonist i gruppen. Hofseth takket ja, og frem til 1992 hadde han New York som hovedbase for verdensomspennende turnéer.

tekst: edvard Askeland Foto: Johs. Bøe


FREDAG 30. JULI KL. 20.00KARPEDAMMEN AKERSHUS FESTNINGWWW.BILLETTSERVICE.NO [815 33 133] NARVESEN POSTEN & 7-11FOR HOTELLPAKKER RING 815 52 400 ELLER SE THONHOTELS.NO/SHOW

I SAMARBEID MED OSLO JAZZFESTIVAL

www.stageway.no | www.melodygardot.com | www.oslojazz.no


Helge lien er utdannet ved Norges mu-sikkhøgskole og rytmisk Musikkonserva-

torium i København, og årene under Misha Alperin ved NMH har hatt særlig stor betydning for lien. – Misha har vært svært viktig for meg. Jeg møtte jo ham som 19-åring da jeg begynte på NMH rett fra vi-deregående. Det var vel for et sjokk å regne. Han snudde opp ned på alt jeg til da skjønte og visste om musikk. Det var starten på en lang, spennende, litt smertefull og dypt inspire-rende prosess, forteller lien. – Misha har gitt meg ting å jobbe med for et helt liv, og han fortsetter å gjøre det hver gang jeg treffer ham. Veldig mye av min estetiske platt-form, mine grunnleggende musikkfilosofiske rammer, er basert på ting jeg har fått av ham. Jeg har brukt mange år på å fordøye all informasjonen og gjøre det til mitt på min måte, og det er fortsatt masse igjen å bite i. Med fartstid fra blant annet Sandvika Storband og tri O’trang tok Helge lien initiativet til Helge lien trio sammen med bassist Frode Berg og trommeslager Knut Aalefjær i 2001.

– I utgangspunktet var det ren intuisjon fra min side. Jeg hadde spilt litt med Frode og Knut i vidt forskjel-lige sammenhenger og fikk en veldig god følelse av det. Jeg huka dem inn, og vi spilte i vei. Jeg tok opp øvelsen på minidisc, og når jeg hørte på det etterpå fikk jeg kjempe-kick. Jeg hørte med en gang at det var noe spesielt i måten vi spilte sammen, noe jeg likte veldig godt. – I starten spilte vi nok mest standardlåter. Vi likte veldig godt den uforskammet frie innstillingen vi kunne ha til de mest kjente av låter. Vi brukte studioet på NMH gan-ske mye og spilte inn flere demoer, og dette ble grunn-laget for vår første utgivelse. etter det har det jo bare ballet på seg. Vi har vært litt hel-dige og fikk mulighet til å gi ut flere skiver på det japanske plateselskapet DIW. Det var veldig utviklende prosjekter for oss. – Jeg opplever vel at platene har blitt mer og mer helhetlige gjennom årene. Det er akkurat som om vi modnes i forhold til å skape stadig større overbyggende sammen-henger. Jeg er veldig glad for å kunne merke at vi blir stadig klarere som band. Vi opptrer mer og mer som én organisme gående i samme retning.

en annen tydelig ut-vikling hos trioen ligger i repertoaret som inneholder en stadig større andel originalt materiale. utgivelsene har ofte hatt en blanding av egen-komponerte låter og stan-dardlåter mens trioens siste album Hello Troll består kun av liens låter, og han trives godt som komponist. – Jeg vil vel si at jeg er ganske intuitiv, litt romantisk, litt melankolsk, og kanskje til og med litt ironisk, og med et litt skjevt glimt i øyet. – Jeg komponerer som regel på den måten at jeg bare spiller i vei. Jeg tar tak i ting jeg finner som små stemninger jeg fester meg ved eller en frase som treffer. Og så jobber jeg ting ut. Flytter rundt på ting, forstørrer og forminsker, snur og vender, abstraherer og assosierer. Målet mitt er at hver låt innehar en indre hel-het, at det fortelles en liten historie, at låta i seg selv er et helt forløp. – Jeg inspireres egentlig av de utroligste ting. Det er jo kilder til inspirasjon overalt i hverdagen. For meg er inspi-rasjon en slags tilstand som kan trigges av for eksempel et fint møte med et annet men-neske eller av å høre musikk som rører meg. Og det er ganske fascinerende hvordan inspirasjon kan finne på

å dukke opp helt uventet, kanskje i det jeg tester et piano i en butikk eller på en lydsjekk. Den kan også være fraværende i lange perioder, og det er faktisk ikke godt å si hva som direkte gjør at den plutselig dukker opp igjen. Jeg er vel bare takknemlig for hvert glimt av inspirasjon jeg blir tildelt. Gjennom årene har Helge lien trio hatt en rela-tiv jevn konsertaktivitet, og de har etter hvert blitt veldig godt kjent med hverandre musikalsk. Helge liens lyriske og dynamiske spillestil står sentralt i trioens uttrykk, men musikken preges også av et suverent samspill. – Jeg er veldig glad for å ha med disse to på laget. Jeg synes de er knakende bra musikanter. De tar prosjektet og musikken veldig på alvor samtidig som de ikke er redde for å rive og slite i tingene. Det gir både løft og nødven-dig motstand i prosessene vi går inn i. Jeg gleder meg stort over å oppleve at de hele tiden utvikler seg som mu-sikere. De blir klarere, tryg-gere, sterkere og i det hele tatt bedre, og de slutter aldri å overraske meg i samspillet. Jeg tror det er ganske unikt å kunne arbeide så lenge med de samme folka uten at man begynner å kjede seg.

Helge lien trio ble no-minert til Spellemannsprisen 2002 i jazzklassen for Spiral Circle og mottok Spelle-mannsprisen 2008 i jazzklas-sen for Hello Troll. trioen har i tillegg hatt stor suksess med konserter i Norge og turnéer over hele Skandinavia, samt i tyskland, Canada og Japan. For tiden er de også en del av den prestisjetunge utenlands-satsingen Norwegian Jazz launch som stiller midler til rådighet slik at bandet kan spille konserter i utlandet, men liens ambisjoner er like-vel beskjedne. – Min viktigste ambisjon er at vi fortsetter å utvikle oss som band, at vi kan gå inn i stadig nye musikalske rom sammen, og at vi fortset-ter å synes det er gøy å spille sammen. Så er det bare å håpe at det finnes mennesker der ute som har lyst til å høre på oss også i fremtiden.

Mer givende å leke enn å strebe

– Jeg liker ikke musikk som oppleves ambisiøs. Jeg hadde en samtale med Misha Alperin om dette bare for noen dager siden, og vi var vel skjønt enige om at ting låter som regel best når man klarer å senke ambisjonsnivået. Det er mer givende å leke enn å strebe, og min største ambisjon er at det fortsatt skal være artig å spille piano og lage musikk.

tekst: lise Gulbransen Foto: CF Wesenberg

Diskografi

�What Are You Doing the rest Of Your life (Curling legs 2001) �Spiral Circle (DIW records 2002) �Asymmetrics (DIW records 2003) �live (Curling legs 2005) �to the little radio (DIW records 2006) �Hello troll (Ozella Music 2008


Dette er både aldeles riktig og ganske misvisende på en gang, men mest av alt er

det et bevis på MOPDtKs hu-mor. Akkurat som bandnavnet, et sarkastisk «men du ser ikke bjelken i ditt eget øye»-sleivspark om retorikken til Bush-administrasjonen og dens våpendragere. Men nok om politikk for et øyeblikk. Dette skal først og fremst handle om musikk. Og musik-ken til MOPDtK er medriven-de, overraskende, fengende, fandenivoldsk, alltid morsom og aldeles strålende.

Bassist, komponist og bandi-deolog Matthew t. «Moppa» elliott møtte trompetist Peter evans på Oberlin Conserva-tory of Music i Ohio i 1998. etter å ha flyttet til New York kom de i kontakt med

saksofonist Jon Irabagon som blant annet har bakgrunn fra prestisjetunge Juilliard, samt det kritikerroste in-dierockbandet Bright eyes. Sammen dannet de MOPDtK med Vincent Sperrazza på trommer i 2003. Sperrazza kunne ikke bli med på annet enn et par øvinger, og jakten på en ny trommeslager ble satt i gang. elliott traff Ke-vin Shea via jazzgitaristen Mary Halvorson, og Sheas eksentriske spillestil og sce-neopptreden skulle vise seg å passe perfekt. Komposisjonene til MOPDtK tar ofte utgangs-punkt i sterke og løsslupne melodilinjer, skrevet av el-liott, med røtter tilbake til den gamle New Orleans-jazzen og dertilhørende kollektiv impro-visasjon. Dette filtreres gjen-nom bebopens og hardbopens forkjærlighet for høyt tempo samtidig som inspirasjon fra 1960-tallets avantgarde gjør at de kan komme med plutse-lige kakofoniske utbrudd eller temposkifter. låtene tar over-raskende omveier og bryter med det kjente når du minst venter det. Det er louis Arm-strongs Hot Five, thelonious Monk, eric Dolphy, Henry threadgills Air og indiroc-kerne Pavement på en gang. Samtidig som det ikke er det. MOPDtK er forlengst blitt noe

helt unikt i dagens jazzflora. De klarer å syntetisere de til-synelatende mange forskjel-lige inspirasjonskildene til en helhetlig musikalsk verden. terrorist Be-Bop Über-Jass (sic) er også et begrep de har brukt for å beskrive seg selv. Ganske sikkert med et glimt i øyet der også.

lek med kjente temaer er noe som gjennomsyrer MOPDtK som prosjekt. Ikke bare kan bandet spille riff og tema som hinter til jazzhistorien – bassgangen som åpner Little Hope fra bandets nyeste plate Forty Fort kan minne om noe Mingus ville åpnet med, mens tittellåten fra Shamokin!!!

sender tankene mot ragtime. Coverbildene på deres tre siste utgivelser peker også mot jazzens fortid; den bul-drende Shamokin!!! fra 2007 låner design av Art Blakeys A Night In Tunisia. This Is Our Moosic hermer Ornette Cole-mans This Is Our Music både med tittel og bilde mens de-signet på Forty Fort har hen-tet inspirasjon fra roy Haynes Out Of the Afternoon. Men ikke tro at det er gjøgleri på noe som helst måte. Deres musikk vitner om stor kunnskap og kjærlighet til jazzhistorien (elliott un-derviser i både musikkhistorie og -teori ved siden av.), musi-kalsk dyktighet og idérikhet, og ikke minst vidd. Basis er alltid en solid melodi, men bandets mange krumspring og idéer gjør at lytteren aldri helt vet hva som vil dukke opp rundt neste sving. «Moppa» elliotts bunnsolide og driven-de bassriff har sin motvekt i Kevin Sheas viltre, men elas-tiske, trommespill som frem-står som en blanding av Keith Moon, Animal fra the Muppet Show (også av utseende), Han Bennik og elvin Jones. I front blåser evans og Irabagon i le-ken dialog, i heftig diskusjon eller i unison sang med både hverandre og rytmeseksjonen. Når hele bandet etter noen interessante omveier vender

tilbake til hovedtemaet, har de et herlig driv og er fantastisk morsomme å høre på. MOPDtK evner å trekke linjer fra jazzens vugge via stilskifter som bebop og fri-jazz og kombinerer disse til en frisk og leken helhet. Dette er et band som har potensia-let til å forene tilhengere av tradisjonell jazz og avant-garde samtidig som de også med sin punkete holdning har potensialet til å kunne pirre nysgjerrigheten til folk som liker løssluppen og humørfylt indierock. Bandet har da også mottatt mye ros fra kritikere i uSA blant annet i Village Voice. De vant også Down Beats pris for rising Star en-semble i 2009.

Det er louis Armstrongs Hot Five, thelonious Monk, eric Dolphy, Henry threadgills Air og indirockerne Pavement på en gang.

Slik skriver jazzkvartetten med det fantastiske navnet Mostly Other People Do the Killing (heretter MOPDtK) om seg selv på sin MySpace-side. Her oppgir de også jazz, experimental og screamo – en frenetisk og aggressiv form for moderne rock preget av ropende vokal – som sjangerbeskrivelser.

tekst: Chris Monsen Foto: MOPDtK

«Moppa» elliotts bunnsolide og drivende bass-riff har sin motvekt i Kevin Sheas viltre, men elastiske, trom-mespill som fremstår som en blanding av Keith Moon, Animal fra the Muppet Show (også av utseende), Han Bennik og elvin Jones.

All the jAzz, All the time, All

At once, As fAst As possible


Christianssand String Swing ensemble og den bergenske duoen Fliflet/Hamre er to av

de mest energiske og hardt-arbeidene bandene innenfor den norske klubb- og festival-scenen. under Oslo jazzfesti-val 2010 er det endelig duket for det første «livemøtet» mellom de to ensemblene. Man kan forvente seg en energiladet konsert når Christianssand String Swing ensemble og Fliflet/Hamre spiller sammen for første gang. Begge bandene dyrker det å gi publikum en totalt annerledes konsertopplevelse meget bevisst. Bandene hen-ter sin musikk fra de fleste sjangere og gir tilbake sine egne tolkninger innen alt fra

Django-inspirert jazz til sven-ske religiøse folketoner. CSSe er en musikalsk energibombe på scenen med et melankolsk jazzuttrykk som gir en helhetlig konsertopp-levelse. Fliflet/Hamre skaper sitt eget musikalske landskap av musikk med store kontras-ter og er kjent for et tett og dynamisk samspill.

FØrSte MØte OG AlBuMSAMArBeID

Christianssand String Swing ensemble og Fliflet/Hamre møttes for første gang under Polarjazz på Svalbard i 2007. De spilte ikke sammen da, men hadde dobbeltkonsert i Barentsburg og longyear-byen. Det ble fort tydelig at de to ensemblene hadde en rekke likhetstrekk både i felles inspirasjonskilder

og virkemidler som fler-stemt sang, humor og ikke minst med meget energiske konserter. Begge band har turnert landet opp og ned flere gan-ger og har et bredt og trofast publikum. etter møtet på Svalbard og en inntrykksfull dobbelt-konsert med de to ensemblene i den russiske gruvebyen Ba-rentsburg, begynte idéen om et musikalsk samarbeid å se dagens lys. I første omgang med Gabriel Fliflets delta-kelse på CSSes nye album i 2009, og nå som et felles mu-sikalsk samarbeid med de to ensemblene. Og de har ikke tenkt til å la det bli med denne premie-ren. Det planlegges også flere konserter frem i tid.

eNSeMBler MeD SterK eGeNArt

Dette er ensembler som på hver sin kant er kjent for gi mye energi på scenen, og begge har en meget sterk og identifiserbar egenart. Christianssand String Swing ensemble er nå inne i sitt ellevte år, og 10-års-jubileet i 2009 ble grundig feiret med ny kritikerrost plate og jubileumsturné med 20 konserter i hele Norge. Med ingrediensene sigøyner-jazz, franske chansons, ame-rikansk jazz, opera og en 1/4 kilo sirkusmusikk, blir møtet med bandet en uforutsigbar og annerledes affære. CSSe har gjennom sine innholds-rike konserter opparbeidet seg et ry som et av landets mest spesielle og originale liveband.

I Fliflet/Hamres musikk står lekelyst og innlevelse sentralt, og det meste kan skje: rå balkantoner slynges ut mellom svenske religiøse folketoner, jødiske tristes-ser og hardtsvingende fest-musikk fra texas. Publikum trekkes med på værbitt norsk allsang, og Harald Sæverud havner på 9-taktskalas hos serbiske sigøynere. Iblant lar Ole Hamre trommene hvile. Da lager han vakker musikk på gryter eller melodika eller en ren rytmefest med sin helt spesielle stepping.

Musikalsk allsidighet

torsdag 19. august 2010 er Oslo Jazzfestival vertskap for premieren på samarbeidet mellom Christianssand String Swing ensemble (CSSe) og Fliflet/Hamre.

tekst: Frank Sandøy Foto: Asle Birkeland



Siden vi ikke kun-ne få originalen til Oslo Jazz-festival, er det ingenting som er bedre enn en

hyllestkonsert med Danmarks og Norges store «ella-dron-ning», Majken Christiansen, i spann med Kristoffer Kompen og erik eilertsens utvalgte musikere i Kaba Orchestra. – Kaba Orchestra er et nytt ministorband satt sammen i samarbeid med Oslo Jazzfestival, og konserten på Chat Noir blir orkesterets debutkonsert, forteller initia-tivtaker Kristoffer Kompen. – Ideen om Kaba Orches-tra og en hyllest til The First Lady of Jazz har sprunget ut av tidligere samarbeid mellom erik eilertsen, Majken Chris-tiansen og meg selv. Da ideen ble luftet for festivalen, fikk jeg god respons og et umid-delbart klarsignal. Musikerne i Kaba Orchestra har fartstid fra en rekke ulike band som Magnolia Jazzband, Young Swing Generation, Oslo String Swing Artillerie, Sharp 9 og Jazzin' Babies. – ryktet om at den yn-gre generasjonen musikere ikke kan spille swing er helt feil. Det er Kaba Orchestra et bevis på! Dette kommer til å koke, ler Kompen. – Men hvorfor kalte dere orkesteret for Kaba Orchestra? – Kaba var en slags jazzklubb i Oslo på midten av 1930-tallet. Når Kaba Or-chestra teller opp til første låt på Chat Noir i august, blir det ikke bare en hyllest til

ella Fitzgerald og musikken tidligere generasjoner musi-kere spilte. Det blir også en kveld som viser at musikken på ingen måte er glemt eller utdatert. Heller tvert imot, konstaterer Kompen.

ellA JANe FItZGerAlD

ella Jane Fitzgerald står i en særstilling på

stjernehimmelen i amerikansk jazzhistorie. Hun spilte inn over 200 vinylplater og mot-tok 14 Grammy-priser i sin 59 år lange karriere. I sine unge år ønsket Fitzgerald å bli danser, og i 1934 fikk hun, 17 år gam-mel, sjansen til å delta i en amatørkonkurranse i Apollo theater i Harlem. Hun hadde opprinnelig tenkt å danse,

men hun ble overtalt til å synge i stedet. Hun vant konkurransen og mottok en sjekk på $ 25. Som en del av førsteprisen, fikk hun også sjansen til å synge med tiny Bradshaws orkester på the Harlem Opera House. Her traff hun Chick Webb, og det tok ikke lang tid før hun ble med-lem i hans orkester på Harlem Savoy Ballroom. Deretter

fulgte en rekke plateinnspil-linger, men det var hennes versjon av ATisket, ATasket i 1938 som førte til hennes store gjennombrudd. Da Chick Webb døde i 1939, overtok Fitzgerald hans orkester og ledet dette frem til 1942. Hun startet sin solokarriere og signerte for plateselskapet Decca. Den musikeren som kanskje hadde

The First Lady of Jazz og Lady Ella er så avgjort en jazzartist som fortjener en stor hyllest under Oslo Jazzfestival. Det hører med til historien at festivalen på slutten av 1980-årene gjorde ærlige forsøk på å få ella Fitzgerald til Oslo. Dessverre strandet disse forsøkene dels på grunn av økonomi og dels på grunn av hennes sviktende helse.


størst betydning for hennes utvikling som jazzvokalist i denne perioden var Dizzie Gillespie. Det var i samspill med ham at hun begynte å ut-vikle sin scat-sang. udødelige scat-innspillinger som Flying Home (1945) og Lady Be Good (1947) ble til på dette platemerket. Norman Granz hadde også stor betydning for ella Fitzgeralds karriere. Hun ble med i hans Jazz At the Phil-harmonic-konserter allerede i midten av 1940-årene, men hennes karriere, spesielt inter-nasjonalt, skjøt fart fra 1955 da Norman Granz ble hennes ma-nager og startet plateselskapet

Verve. Plateinnspillingene The Cole Porter Songbook og Ella Fitzgerald Sings The Duke Ellington Songbook ble begge bestselgere. I tillegg til jobbing i studio gjennomførte hun verdensomspennende tur-néer 40–45 uker pr. år med Norman Granz. Dette bidro til at Fitzgerald ble en av de mest etterspurte jazzartistene helt frem til sin død i 1996. Hennes mange turnéer og plateinnspillinger med louis Armstrong, Count Basie, Duke ellington, Frank Sina-tra, Joe Pass, tommy Flana-gan med flere er historiske i jazzsammenheng.

MAJKeN CHrIStIANSeN

Majken Christiansen er født i Gentofte i Danmark og kommer fra en musikalsk familie. Hen-nes far spilte banjo i et lokalt orkester, og han forsøkte å få henne til å synge med orkes-teret, men i likhet med ella Fitzgerald hadde Christiansen andre ønsker. Hun ville bli skuespiller. Følgelig dro hun til Norge og romerike Folkehøy-skole på Jessheim i 1986–87. Her tok hun teatertimer. Året etter dro hun til Hollywood for å studere musikk, og her fikk hun en stor aha-opplevelse. – Hvorfor skulle jeg kun drive med teater når sang

gir meg like store og intense opplevelser? – For meg har det alltid vært viktig å leve meg inn i teksten. Hvis ikke, vil jeg ikke kunne formidle min sang på en god måte, bedyrer Majken Christiansen. Og vi tror henne. I 1990 kom Christiansen tilbake fra uSA til København og startet bandet Majken og Fjeldtetten med basis i ella Fitzgeralds mange sanger. Dette bandet eksisterer frem-deles og opptrer hvert år på jazzfestivalen i København. I midten av 1990-årene fikk hun sitt lenge iboende ønske oppfylt; å gjøre en plate med ella Fitzgerald-låter. Platen fikk ganske riktig tit-telen A Tribute To Ella. en snartur til Oslo og jamsession på Felix førte til at Majken Christiansen traff trommeslageren torstein ellingsen. Hennes sangde-but i Oslo fant sted litt se-nere på Herr Nilsen med Olga Konkova, Harald Johnsen, roy Nicholaysen og torstein ellingsen. Christiansen flyttet til Oslo i 2001 sammen med sine over 70 ella Fitzgerald-plater, og festival publikummet i Oslo skal ikke frykte for at hun ikke er vel forberedt til konserten på Chat Noir.

MeD OSlO JAZZ-FeStIVAl SOM SPrINGBrett

trombonisten Kristoffer Kom-pen er på mange måter et unikum i norsk jazz. Sine unge år til tross, fremstår han i dag som en av de absolutt fremste på sitt instrument i europa. – På sett og vis har Oslo Jazzfestival vært litt delaktig i min utvikling som musiker, forteller Kompen. – Da festivalen i 1990-årene startet opp pro-sjektet ungdom & Jazz med tore Jensen som mentor og instruktør, var jeg medlem i et av bandene, resolute Jazzband. I det andre orkesteret som deltok i prosjektet, Borg Hot Jazz, deltok trompeteren erik eilertsen som også blir å høre under årets konsert, og som vil være med på å arran-gere musikken til orkesteret. resolute Jazzband og Borg Hot Jazz slo seg for

øvrig sammen til et band i 2003 og tok navnet Jazzin' Babies. Både erik eilertsen og Kristoffer Kompen er utdannet ved Norges musikkhøgskole, og begge tok en glitrende god eksamen. Som NrK-journalist erling Wicklund uttalte etter sistnevntes eksamenskonsert på Nasjonal jazzscene Victo-ria: «Dette er helt rått!» Og det blir garantert ikke mindre rått når eliten av mu-sikere i Kaba Orchestra inntar scenen på Chat Noir i sin hyl-lest til ella Fitzgerald.

Besetning Vokal: Majken Christiansen trompet: erik eilertsen, Marius Haltli Kåre Nymark jr. trombone: Kristoffer Kompen Jørgen Gjerde Saksofon: Frode Nymo, Kasper Værnes Håvard Fossum Piano: torgeir Koppang Gitar: Axel Viale Bass: Jens Fossum trommer: torstein ellingsen

tekst: Aage teigen Foto: Scanpix/Johs. Bøe/ Christer Bell/Martin Holvik

Timebestilling: tlf 22 54 11 01 • Sentralbord: tlf 22 54 10 00Frederik Stangs gate 11-13, 0264 Oslo (tidl. Røde Kors Klinikken på Frogner).

Anne Bente Larsen, allmennlege Helse og omsorghele livet

MR og røntgen med sværtkort ventetid

Aleris sykehus og medisinsk senter på Frogner har samlet enda flere helsetjenester under ett tak:

Trenger du legetime?

Aleris tilbyr både drop-in og timebestilling hos allmennlegene.

De henviser deg til MR og røntgen, spesialister eller fysioterapeut ved behov.

Les mer om vårt tilbud på Aleris.no/Oslo


Alle priser gjelder per person, utreise Oslo Lufthavn Garder-moen. Begrenset antall plasser.

Tlf. 810 67 700 .no

portugisiske

øyperler

MadeiraFlorasol leiligheter

Rett ved Lido og havpromenaden

1 uke i juli fra 4595,-Kun med

Solia!Azorene

Hotel Royal Garden

Bo rolig, behagelig og sentrumsnære.

1 uke i juli fra 5795,-

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010 Side 19

Med Wimp som guide lytter jeg meg gjen-nom Sinne eegs utgi-

velser. eegs stemme er frisk og elegant, men samtidig moden, og stemmebruken vitner om at hun allerede er en erfaren vokalist. Hun sam-menliknes blant andre med Sarah Vaughan og Nancy Wil-son, men eeg er på ingen måte bare en kopi av disse jazzvo-kalikonene. Hun har utviklet sin egen stil, og jeg er over-bevist: Dette vil jeg høre live, og denne Oslojazz-konserten skal jeg få med meg!

PIANO, FlØYte OG SAKSOFONSarah Vaughan, Betty Carter, Dinah Washington, Miles Da-vis, Keith Jarrett, Chet Baker og Oscar Peterson er noen av inspirasjonskildene til Sinne eeg som vokste opp i et musi-kalsk hjem og bestemte seg for å bli musiker tidlig i tenårene. Hun fikk sitt gjennom-brudd i Danmark med albumet Waiting For Dawn som kom i 2007 og ble kåret til beste vo-kaljazzalbum av jazzforbundet

i Danmark, men som for jazzmusikere flest, kom ikke denne suksessen over natten. Jazz hørte hun nok al-lerede før hun kunne gå, og denne musikkformen var overalt rundt henne i oppvek-sten. Hun spilte først piano og fløyte, men byttet etter hvert til saksofon og begynte å spille i storband. Her fikk hun mye spilleerfaring både fra regelmessige øvelser og hyp-pig konsertering. I løpet av tenårene ble hennes musikkinteresse og særlig hennes jazzinteresse ytterligere styrket, og i 1997 begynte hun på musikkon-servatoriet i esbjerg. etter fem års studier flyttet hun til København og inntok byens jamsessions for å bli kjent med jazzmiljøet og utøverne der. I løpet av et par år bygde hun opp et solid musiker-nettverk og fikk omfattende konserterfaring.

tre MÅNeDer I SHANGHAIHun platedebuterte i 2003 og har siden gitt ut fire album som alle er blitt svært godt mottatt av både publikum og kritikere i hjemlandet. Men

hun nøyde seg ikke med lille Danmark. etter en stund dro hun også til Japan og Kina, og hun fikk blant annet et 3-måneders engasjement på en jazzklubb i Shanghai. Hittil har hun hatt enorm suksess i Danmark, men hun har også nådd ut ellers i europa og uSA så vel som i Asia. På 2009-utgvelsen Remembering You samarbei-der hun for øvrig med et topp internasjonalt lag bestående av trompeter randy Brecker, vokalist og saksofonist Curtis Stigers og bassist Chris Minh Doky som også har produsert dette albumet.

DON’T BE SO BLuESinne eeg har i stor utstrek-ning tolket standardlåter og popklassikere på sine utgi-velser, men hennes nyeste utgivelse, Don’t Be So Blue, består hovedsakelig av egen-komponerte låter. Med seg på albumet har hun et knallsterkt lag med unge danske jazzmu-sikere. Det er balladebasert. Det er vakkert. Det er velspilt. Og jeg anbefaler så definitivt dette albumet. Jeg har ikke sett så mange anmeldelser av Don’t

Be So Blue i norske medier, men så vidt jeg husker har i hvert fall Dagsavisens roald Helgheim latt seg imponere. OSlO-DeButSinne eegs Oslo-debut blir på Nasjonal jazzscene Victoria lørdag 21. august. Med seg i bandet som kommer til Oslo Jazzfestival 2010, har eeg den prisbelønte pianisten Peter rosendal som har gitt ut flere album i eget navn både i soloformat

og med trioen rosendal.earle.templeton. Hun har også med seg bassist Morten ramsbøl med bakgrunn som pedagog og studiomusiker så vel som fra storband og mindre grup-per, samt en av Danmarks for tiden mest ettertraktede trom-meslagere, Morten lund. Håper vi ses på Nasjonal jazzscene Victoria!

Plateaktuelle Sinne eeg er blitt utropt til Danmarks nye jazzhåp i danske medier, og nå kommer dette ekstraordinære vokaltalentet til Oslo.

tekst: lise Gulbransen Foto: Jesper Skoubølling

Danmarks nye jazzhåp

Anheng, ringer, ørepynt:fra 0,05ct Twsi - 0,40ct Twsi

Brilliant og Princesscut

PRISEKS.: Ring 0,30ct Twsi kr 6.900 14.000 Ring 0,40ct Twsi kr 11.900 20.000Rekkering 5x0,10ct Twsi kr. 10.900 17.500

Reparasjoner utføres på dagen, onsdager og torsdagerGravering- Taksering

Ditt fagsenter for diamanterog gullsmedarbeid

Oslo DiamantSenter AS

Avd. OsloStorgaten 14. Tlf. 22 17 40 00

Åpent 09.30 - 17.00Avd. Ski

Tlf. 64 87 10 49 Idrettsveien 2Åpent 09.00 - 17.00

SOMMERKAMPANJEpå diamantsmykker

÷30-50%


I 2001 ble Cassandra Wilson kåret til uSAs beste vokalist av CNN og time Magazine. Hun er uredd og allsidig med sterke røtter i uSAs musikalske tradisjoner, men hun er samtidig nyskapende og beveger seg fritt og elegant mellom ulike sjangre.

Det er først og fremst som jazzvokalist Cassandra Wilson har markert seg,

men med røtter i folk, blues og r&B har hun omfavnet uSAs flora av musikalske uttrykk. Hun har fremført Joni Mit-chell-låter, sunget i funkband og vært toneangivende i New Yorks avantgardemiljø, og hun har samarbeidet med så vidt forskjellige musikere som Henry threadgill og Wynton Marsalis. MANGFOlDIGe MuSIKAlSKe rØtterCassandra Wilson har særde-les mangfoldige musikalske røtter. Hun er født og opp-vokst i Jackson, Mississippi med en mor som elsket Mot-own og en far som spilte både bass og gitar. Som barn tok hun pianotimer med fokus på klassisk musikk, og i ungdom-men spilte hun klarinett i sko-lekorpset, samt lærte seg selv å spille gitar. Hun begynte også tidlig å skrive egne låter, og disse var folkinspirerte.I studietiden spilte hun i

r&B-, funk- og popband, og da studiene var fullført, flyt-tet hun til New Orleans. Der jobbet hun en kort stund i en lokal tv-stasjon, men det var møtet med blant andre Alvin Batiste og ellis Marsalis som skulle få avgjørende betyd-ning for Wilsons liv. I 1982 flyttet Cassandra Wilson til New York fast be-stemt på en karriere som jazz-musiker. Her bidro hun ofte ved byens jamsessions og samarbeidet blant andre med Dave Holland og Abbey lin-coln. Wilson møtte etter hvert Steve Coleman og ble med i hans M-Base Collective. etter en periode som hovedvokalist i kollektivet, tok hun fatt på solokarrieren. SYNteSe AV BlueS, JAZZ OG POPDa Wilson platedebuterte i eget navn med Point of View i 1986, var det egen-komponerte låter som stod i fokus, og hun har siden gitt ut en rekke album med både eget materiell og tolknin-ger av standardlåter, samt egne versjoner av pop- og rockklassikere. Men det er

definitivt som jazzvokalist hun skinner, og noen av hen-nes mest vellykkede album er standardlåtbaserte. Det var 1988-albumet Blue Skies som ga Cassandra Wilson det første store gjen-nombruddet, og på begynnel-sen av 1990-tallet signet hun med Blue Note. Siden har hun solgt flere hundre tusen plater med sin egen særdeles vel-lykkede og meget tiltalende syntese av blues, jazz og pop. I 1996 mottok hun en Grammy-pris for New Moon Daughter, og i 2009 gjentok hun denne bragden med albu-met Loverly. Begge disse inn-spillingene preges av Wilsons enestående evne til å formidle sine musikalske tradisjoner samtidig som hun oppdaterer låtene med sine egne selvsi-kre og tidsriktige tolkninger. Foruten Cassandra Wil-sons mange fantastiske tolk-ninger av standardlåter, har undertegnede noen soleklare favoritter blant Wilsons ver-sjoner av pop- og rocklåter.Det finnes neppe en vakrere versjon av Cindy laupers Time After Time enn Wil-sons tolkning på Closer to

You: The Pop Side, og det er nesten nifst å høre hennes versjon av Harvest Moon til filmen My Blueberry Nights. Bedre kan det ikke gjøres. unnskyld, Neil … eKSKluSIV OPPleVelSeCassandra Wilson spiller ikke ofte i europa, og det kan bli lenge til neste gang hun besø-ker Norge. Oslo Jazzfestivals konsert blir derfor en ganske eksklusiv opplevelse. Konserten finner sted på Sentrum Scene tirsdag 17. august. Denne kvelden blir det kun sitteplasser tilgjengelig på Sentrum Scene, og dermed blir det også kun plass til knappe 1000 personer. til Oslo Jazzfestival 2010 kommer Cassandra Wil-son med deler av bandet fra sitt Grammy-vinnende stan-dardlåtalbum Loverly: Marvin Sewell på gitar, Jonathan Ba-tiste på tangenter, reginald Veal på bass, lekan Babalola på perkusjon og Herlin riley på trommer.

Cassandra Wilson

tekst: lise Gulbransen Foto: Ojah Media Group

Diskografi (utvalg) �Point of View (JMt 1985) �Days Aweigh (Winter & Winter 1987) �Blue Skies (Winter & Winter 1988) �She Who Weeps (Winter & Winter 1990) �Blue light ’til Dawn (Blue Note 1993) �New Moon Daughter (Blue Note 1995) �After the Beginning Again (Polygram 1997) �traveling Miles (Blue Note 1999) �Belly of the Sun (Blue Note 2002) �Glamoured (eMI Music Distribution 2003) �thunderbird (Blue Note 2006) �loverly (Blue Note 2008) �Closer to You: the Pop Side (BlueNote 2009) �Silver Pony (Blue Note 2010)



Polens store jazztrompetist, tomasz Stanko. kommer til årets jazzfestival med en ny skandina-

visk kvintett. Stanko er musikernes musiker. Han har nådd ut til publikum med sin melo-diøse og meditative musikk i en krysning mellom jaz-zens tradisjoner og en stadig nytenkning. Gjennom hans lange karriere har intensiteten og en identifiserbar trompetlyd vært de største kjennetegnene. Hans musikk er ganske mørk og melankolsk med røtter i polske folketemaer. Han har alltid vært i stadig utvikling uten at han har forandret skarpheten og livet i sin mu-sikk, noe som også har vært hans kjennetegn.

StANKOS HIStOrIeHans første møte med jazz var gjennom Voice of America, og i 1958 så han sin første jazz-konsert med Dave Brubeck. Det som imponerte tomasz Stanko var at jazz hadde et budskap om frihet. Da han gikk på Krakow Music Academy, dannet han sin første gruppe i 1962 sammen med pianist Adam Makowicz. De kalte gruppen Jazz Darings og hentet inspi-rasjon fra musikken til enkelt-personer som Ornette Cole-man, George russell og Miles Davis. Jazz Darings anses av mange for å være den første gruppen i europa som spilte frijazz. I 1963 blir tomasz Stanko med i Krzysztof Komedas kvin-tett. Årene med Komeda blir helt avgjørende for Stankos utvikling som musiker. Han tur-nerte fem ganger med pianis-ten og spilte inn elleve album med ham. På Komedas album Astigmatic som kom ut i 1966, var Stanko veldig sentral.

I løpet av 1970-tallet er han innom flere grupper og band som for eksempel Globe unity Orchestra. Han samar-beider også med Don Cherry og den finske trommeslageren edward Vesala. Samarbeidet med Vesala regnes som noe av det viktigste i hans karri-ere, og i løpet av 1970-årene etablerte tomasz Stanko et rykte som en ledende skik-kelse ikke bare innen polsk jazz, men også internasjonalt. På 1980-tallet reiste han blant annet til India med Vesala og spilte inn en trom-petsolo i taj Mahal. I 1984 ble han medlem av Cecil taylors storband, og mot slutten av dette tiåret jobbet Stanko også i en trio med Jon Chris-tensen og Arild Andresen. I løpet av 1990-årene samarbeidet Stanko med utal-lige musikere fra europa og uSA og fikk etter hvert også suksess med en et helpolsk band. Han ga ut en rekke al-bum på eCM og startet også en jazzfestival med eCM mu-sikere. Festivalen holder det fortsatt gående. I 2004 ble tomasz Stanko hedret av den polske presidenten med en orden fra Polonia restituta som er ran-ket nest høyeste blant sivile dekorasjoner i Polen. NY SKANDINAVISK KVINtetttomasz Stanko har besøkt Norge flere ganger og spilte sist på Moldejazz i 2009 og på Oslo Jazzfestival i 2006. Bandet som han tar med seg til Oslo Jazzfestival 2010, er et samarbeid med meget dyk-tige unge jazzmusikere fra Danmark og Finland: Jakob Bro på gitar, Alexi tuomarila på piano, Anders Christensen på bass og Olavi louhivuori på trommer. Dette er for øvrig samme besetning som spil-ler med Stanko på albumet Dark Eyes. Jakob Bro har ikke bare gjort et inntrykk på den dan-ske jazzscenen, men han er også høyt ansett blant mange topp amerikanske musikere. Han er medlem av bandet til den legendariske trommesla-geren Paul Motian som kaller Bro veldig talentfull.

Alexi tuomarila har spilt piano siden han var fire år og tok utdannelse ved espoo Music Academy og Oulunkyl Pop & Jazz Conservatory i Finland før han dro til royal Conservatory i Brussel. Han har vunnet mange priser og konkurranse både som solist og med band.

Anders Christensen er en travelt opptatt mann. Han varierer mellom jazz og rock og er en ettertraktet studio-musiker. Han var tidligere medlem av the raveonettes og har spilt jevnlig i Paul Motians band. Han er også bassist i Jakob Bros og Ja-kob Dinesens trio. Olavi louhivuori begynte å studere fiolin i en alder av fire år, men gikk over til cello og piano og til slutt trommer som han har spilt siden han var ni år. Helt siden studieti-den har han vært aktiv i man-ge forskjellige jazzgrupper. louhivuori er også kjent for

sine komposisjoner for ulike ensembler. FOtOGrAFISK MINNe FOr NOterArild Andersen traff tomasz Stanko for første gang i Fin-land på 1970-tallet. Siden har de holdt kontakten. – Hva var utgangspunkt et for samarbeidet mellom deg, Jon Christensen og tomasz Stanko? – tomasz ville samar-beide med oss. Han ringte, og så møttes vi i studio og lagde albumet Bluish, fortel-ler Andersen. – Men samarbeidet varte ikke så lenge. Det ble ett al-bum og noen få spillejobber i Polen. Jeg ble syk og måtte på sykehus for operere blindtar-men. Deretter gikk alle til sitt. – Hvordan var det å spil-le med Stanko? – tomasz er veldig spon-tan som musiker. Det er mye show når han spiller. Han er en veldig hyggelig fyr med et stort musikalsk engasjement. Han har en personlig stil og en veldig distinkt lyd med en inderlighet og en melankoli. Hans stil og musikk er særlig preget av hans polske musi-kalske røtter. – Han har et fotografisk minne for noter; en form for egen musikalsk hukommelse. Dette er noe han lærte på skolen. en spesiell hendelse som jeg husker veldig godt, var en gang tomasz bladde

gjennom alle notearkene. Han kikket på den første noten, tok opp trompeten og startet å spille. Alt var så og si helt etter notene. tomasz kikket ikke på arkene en eneste gang. Da fikk jeg ha-keslepp. Det imponerte meg virkelig, avslutter bassisten.

DISKOGrAFI (utvalg) �Music for K. (Power Bros records 1970) �tWet (Polskie Nagrania 1975) �Almost Green (leo records 1978) �Music from taj Mahal and Karla Caves (leo records 1980) �Chameleon (utopia records 1982) �AiJ (Polonia records 1982) �C.O.C.X (Polonia records 1983) �lady Go(Polskie Nagrania 1986) �Bluish (Power Bros records 1991) �Caoma (Konnex records1991) �Bosonossa And Other Ballads (Gowi records 1993) �Matka Joanna (eCM records 1994) �roberto Zucco (Polonia records 1996) �litania: the Music of �Krzysztof Komeda (eCM records 1997) �Balladyna (eCM records 2000) �leosia (eCM records 2000) �From Green Hill (eCM records 2000) �Soul of things (eCM records 2002) �Suspended Night (eCM records 2004) �lontano (eCM records 2006) �Dark eyes (eCM records 2009)

tomasz Stanko er uten tvil en av europas beste trompetere. Han bidro meget sterkt til utviklingen av europeisk jazz på 1960-tallet, og han har i nærmere femti år vært en stor drivkraft innen europeisk jazzmusikk.

POlSK JAZZMeSter

One of the world’s most original and inventive jazz trumpeters … – the New Yorker

Stanko developed his own, highly integrated, transparent style. the music on this record is really ab-sorbing, the execu-tion impressive. – the Wire om Bluish

””

tekst: Frank Sandøy Foto: Wojtek Kornet


ALNA

STRØMSVEIEN 195, OSLO

ÅPENT:10-20 (18)TELEFON:

2222 9999

Gårsdagen er borte.Morgendagen har ikke kommet enda.Vi har bare i dag.La oss begynne.

Oslos koseligsteOslos koseligsteVelkommen til

Gårsdagen er borte.

Oslos koseligstemøbelbutikk!


Vil du støtte Oslo Jazz- festival? 3277497156780

OSLO JAZZFESTIVAL STIFTELSENOrganisasjonsnummer: 971565780

Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte som din Grasrot-mottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte Oslo Jazz-festival!

Dette kan du gjøre på en av følgende måter:

1. Hos kommisjonæren: Ta med strekkoden eller organisasjonsnummeret og spillerkortet til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer.

2. Send SMS: GRASROTANDELEN 971565780 til 2020 (tjenesten er gratis).

3. Internettregistrering: www.grasrotandelen.no eller www.norsk-tipping.no

Ved spill hos Norsk Tipping vil 5% av innsatsen gå direkte til ditt lag eller din forening. Merk at Gras-rotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din.

the trio of Oz er først og fremst pianist rachel Zs band. Hun heter egentlig rachel Carmel Nicolazzo

og er kanskje mest kjent som Peter Gabriels faste key-boardist i årene 2002–2006, men hun er også en av veldig få kvinnelige jazzpianister som har markert seg i det inter nasjonale toppsjiktet de siste årene.

rACHel ZPianist rachel Z ble for alvor lagt merke til da hun i 1995

var ansvarlig for keyboard-arrangementer og pianosoloer på Wayne Shorters album High Life. For denne CD-en mottok Shorter en Grammy i klassen for beste moderne jazzalbum. Dette satte også full fart på karrieren til rachel Z. I tillegg til innspillinger og konserter med egen trio spilte hun i flere år med Mike Mainieri i Steps Ahead og medvirket på prosjekter med Stanley Clarke og lenny White. Som Peter Gabriels keyboardist, har hun i tillegg til omfattende turne-ring også medvirket på flere CD- og DVD-utgivelser.

OMAr HAKIMOmar Hakim er en av de tromme slagerne du garantert har hørt spille, men sannsyn-ligheten er også veldig stor for at du har hørt ham uten å vite at det var han som spilte. Han spiller nemlig trommer på innspillingen av David Bowies Let’s Dance i 1983. Hakim spiller også på Money for Nothing med Dire Straits og på Sting-albumet Dream of the Blue Turtles. Han har også jobbet med Madonna, lionel richie, Miles Davis og Mike Mainieri.

Omar Hakim spilte også fast i den siste utgaven av Weather report frem til bandet ble oppløst i 1985. I tillegg til å ha spilt på hundrevis av plater med andre har han også gitt ut et par soloplater.

YNGSteMANNBassist Maeve royce er tred-je dame på laget i the trio of Oz. Hun har en master i jazz-studier fra NewYork universi-ty og er yngst i bandet. Hun er en virtuos solist og har studert både klassisk og jazz. royce spiller også i Dept. of Good and evil sammen med rachel Z.

FrA ellINGtON tIl BJØrKrepertoaret til denne trioen strekker seg fra komposisjo-ner av alt fra Duke ellington via Wayne Shorter og Joni Mitchell til Sting, Coldplay og Bjørk. utgangspunktet er hele tiden låter som har en solid groove og et rikt harmo-nisk lydbilde, samt at låtene fungerer som utgangspunkt for improvisasjoner.

Bak bandnavnet the trio of Oz skjuler det seg et repertoar som spenner fra ellington til Bjørk, og musikere som ellers jobber med noen av verdens største popstjerner.

tekst: edvard Askeland/lise Gulbransen Foto: robert Meyer

The Trio of oz


Finn Bjelke, PopQuiz på Nrk

For meg er Oslobyen der jeg ble født

og byen der jeg skal dø.

Oslo er hjemmet mitt!

LIsa Tønne, Komiker (Ali Reza)

Oslo er denlille byen der jeg

likevel føler at jegnyter storbylivet

Karl Gunnar Opdal, Adm. dir. Edda Media

Det er å komme kjørende på vei til

hjemmekamp og sekampbanneret flagre vedRøakrysset. Da kommer

godfølelsen.

Siri Nordby, Røa Dynamite Girls

Skal man oppleve ekte byliv i Norge er Oslo det

eneste stedet

Terje Naudeer, Skuespiller

barnetog 17. mai russebuss skatepark stjeler russ lottomillionær Tøyenbadet Frognerbadet

Vålerenga VIF Lyn rock Holmenkollen Oslopakke 3 Politi skambitt ny E18 Røatunnel Mossevei

Rockestjerner brann tigger hjemløs Oslo trygt Østmarka deponi søppel hovedstad mobbing skoletrafikk sykkelveier Nordmarka barnehager eldre bil trafikk bolig Østensjø Søndre Nordstrand Grorud

Stovner Bjerke Alna Sentrum Sagene Grünerløkka Gamle Oslo St. Hanshaugen Frogner Røa Vestre Aker Oslomarka

Nordstrand Groruddalen Nordre Aker Ullern Østkanten Vestkanten mat drikke reise livsstil konserterelektronikk mote film Øyafestivalen musikk uteliv Akerselva Norwegian Wood villa

borettslag Nationaltheateret park Grand Prix Fabian Stang interiør sykkel kongen bildeseriermatte språk konkurranser gangster streik skjenketid slum dataspill video båndtvang premier…

Mohammed «Moa» Abdellaoue , VIF

Det finnes bare ett sted jeg kan tenke

meg å bo. Oslo!

Noe av detbeste med Oslo

er at det er gang-avstand til alle de

gode kulturtilbudene. Byen har også klart

å ivareta subkulturen,der det er plass

til alle.

Jonas Prangerød, Pressesjef Øyafestivalen

Osloer min storby

– det beste av alt!

Else-Marthe Sørlie Lybekk,Håndballandslaget

Oslobetyr alt!

Espen shampo Knutsen,Trener VIF Hockey

www.dittOslo.no

www.lokalavisen.no

www.noblad.no

www.ostkantavisa.no

www.nab.no

www.akersposten.no

www.lokalavisenfrogner.no


ProgramMAN 16. AuG14.00 Aspheim Oldtimers R/T/S

Saras Telt GRATIS

18.00 Jazz i Operaen: toots thielemans Quartet MA Den Norske Opera & Ballett Se www.operaen.no eller ring 21422121 for billetter. Få BILL. IGJEN

19.30 Cellular Structures Blåseensemblet med Steffen Schorn og internasjonale solister VA Kulturkirken Jakob 240

21.30 Jazz i Operaen: Ornette Coleman MO Den Norske Opera & Ballett Se www.operaen.no eller ring 21422121 for billetter.

tIr 17. AuG14.00 ellingtones MA

Saras Telt GRATIS

18.00 Statkrafts Young Star 2009: Guro Skumsnes Moe/else Storesund/Maja ratkje MO Deichmanske hovedbibliotek GRATIS

19.00 Magnolia Jazzband med topsy Chapman R/T/S Oslo domkirke 275

19.00 Bodil Niska/ulf Wakenius med Claes Crona trio MA Chat Noir 350

20.00 the trio of Oz rachel Z/Maeve royce/ Omar Hakim MO Nasjonal jazzscene Victoria 240

21.00 Hyllest til Nina Simone Susanne Fuhr med Knut reiersrud/ Olga Konkova/Per Mathisen/ Paolo Vinaccia MA/BL Teaterkjeller’n 230

21.30 Cassandra Wilson VA Sentrum Scene 370

22.00 Alexis Bosch and the Cuban Jazz Project MO Herr Nilsen 190

ONS 18. AuG14.00 Gamle Sandvika Storband

med Palle Wagnberg VA Saras Telt GRATIS

16.00 Young Star: sgrow VA Statkraftscenen GRATIS

17.00 Showcase for unge talenter: Monkey Plot + SynKoke VA Statkraftscenen GRATIS

18.00 Einar «Pastor’n» Iversen – et jazzliv Per Husby i samtale med «Pastor’n» Forfatter Hilde Brunsvik leser fra boken Deichmanske hovedbibliotek GRATIS

19.30 Christian Wallumrød ensemble MO Kulturkirken Jakob 240

20.00 tomasz Stanko Quintet MO Nasjonal jazzscene Victoria 275

21.00 Hyllest til Nina Simone Susanne Fuhr med Knut reiersrud/ Olga Konkova/Per Mathisen/ Paolo Vinaccia MA/BL Teaterkjeller’n 230

21.00 tBA Parkteatret

21.00 Stokstad/Jensen tradband R/T/S New Orleans Restaurant 230

22.00 tonje unstad med Børge P. Øverleir/ Jørn Øien/Svein Schultz/ rune Arnesen VA Herr Nilsen 190

22.00 Slugfield Maja ratkje/lasse Marhaug/ Paal Nilssen-love MO Mono 175

23.59 Nattjazz med jam: Frode Kjekstad trio VA Nasjonal jazzscene Victoria GRATIS

tOr 19. AuG14.00 royal Garden Jazzband R/T/S

Saras Telt GRATIS

16.00 Young Star: røksund/Grønås/Vik VA Statkraftscenen GRATIS

17.00 Showcase for unge talenter: Chili Vanilla + Knyst! VA Statkraftscenen GRATIS

20.00 erlend Skomsvolls Requiem KOrK/Schola Cantorum/Kammerkoret NOVA med Birgitte Christensen/ Arve tellefsen/erlend Skomsvoll Dirgent: Peter Szilvay VA Oslo domkirke 300

19.00 Papa Bue’s Viking Jazzband R/T/S Chat Noir 350

20.00 eric Alexander/ Dave O'Higgins Quintet MO Nasjonal jazzscene Victoria 240

21.00 Kjersti Stubø Band MO Teaterkjeller’n 230

21.00 Christianssand String Swing ensemble med Fliflet/Hamre VA Parkteatret 240

21.00 Dr. Bekken/richard Gjems BL New Orleans Restaurant 230

22.00 Mats eilertsen Quartet MO Herr Nilsen 190

22.00 Mari Kvien Brunvoll +tape MO/EL Mono 175

23.59 Nattjazz med jam: Frode Kjekstad trio VA Nasjonal jazzscene Victoria GRATIS

Fre 20. AuG13.00 Gateparade R/T/S

Karl Johan til Spikersuppa GRATIS

14.00 HiO Storband VA Saras Telt GRATIS

15.00 Jazzcruise: Ytre Suløens Jass-ensemble R/T/S MS Bjørvika 275

16.00 Made in Corea Sekstett MO Herr Nilsen 175

16.00 Young Star: ellenM trio VA Statkraftscenen GRATIS

17.00 Showcase for unge talenter: Øystein Aarnes Vik Kvartett + We Had Goldfish VA Statkraftscenen GRATIS

18.00 Petter Wettre/Jason rebello + Jazzintro-vinner 2010 MO Nasjonal jazzscene Victoria 240

19.00 Hyllest til Ella Fitzgerald Kaba Orchestra med Majken Christiansen MA Chat Noir 350

19.30 Bendik Hofseth Kortreist musikk med Mike Mainieri/Alessandro Galati/Mats eilertsen/ Paolo Vinaccia VA Kulturkirken Jakob 240

21.00 the real thing MA/VA Teaterkjeller’n 230

21.00 Caledonia Jazzband med Bob Barnard R/T/S New Orleans Restaurant 230

22.00 Archie Shepp Quartet MO Nasjonal jazzscene Victoria 275

22.00 Felix Peikli Quintet MO Herr Nilsen 190

22.00 Charles Gayle solo MO Mono 175

23.00 Helge lien trio MO Kulturkirken Jakob 240

23.59 Nattjazz med jam: roger Johansen trio VA Nasjonal jazzscene Victoria GRATIS

lØr 21. AuG12.00 Barnekonsert: Klangbein

Morten Barrikmo engebretsen/ Ole Jørn Myklebust VA Statkraftscenen GRATIS

13.00 Gateparade R/T/S Karl Johan til Spikersuppa GRATIS

14.00 Kjell eriksen Septett med Jazzådu MA Saras Telt GRATIS

15.00 Jazzcruise: Friends Of Big Chief R/T/S MS Bjørvika 275

16.00 Young Star Seminar 2010 VA Statkraftscenen GRATIS

16.00 t8 Hans Martin Austestad/Stian Omenås/Morten Halle/Kristoffer Kompen/ Martin taxt/eyolf Dale/Sigurd Hole/terje engen MO Herr Nilsen 175

17.00 Showcase for unge talenter: Hullyboo + Friis & Co VA Statkraftscenen GRATIS

18.00 Sinne eeg MO Nasjonal jazzscene Victoria 240

19.00 Ytre Suløens Jass-ensemble med tC Hawkins R/T/S Oslo domkirke 275

19.00 Frode Thingnæs 70 år Frode thingnæs Kvintett/ Kampen Janitsjar med Christin Bastiansen/Johan Bergli MA/VA Chat Noir 300

21.00 the real thing MA/VA Teaterkjeller’n 230

21.00 Christiania 12 med Wendell Brunious R/T/S New Orleans Restaurant 230

22.00 Mostly Other People Do the Killing MO Nasjonal jazzscene Victoria 240

22.00 Vidar Johansen Kvartett med Calle Neumann MO Herr Nilsen 190

23.00 Ketil Bjørnstad/tore Brunborg/ Jon Christensen MO Oslo domkirke 275

23.59 Nattjazz med jam: roger Johansen trio VA Nasjonal jazzscene Victoria GRATIS

BIlletter/DAGSKOrt

Se www.oslojazz.no eller www.billettservice.no eller ring 815 33 133.

Billetter/kort kan kjøpes på www.billettservice.no eller bestilles på telefon 815 33 133 og hentes på Posten, Narvesen eller 7-Eleven.

Billetter/kort kan også kjøpes på postkontor, Nar-vesenkiosker og 7-Eleven butikker over hele landet.

I perioden 9.– 21. august kan billetter/kort hen-tes og kjøpes i billettluka ved Nasjonal jazzscene Victoria.

Ledige billetter selges i døren. NB! Publikum med forhåndskjøpte billetter/kort slippes inn først. Sitte plasser kan ikke garanteres.

Dagskort koster kr 500 pr. dag. Kort er ikke gyldig i Den Norske Opera & Ballett og Chat Noir. Kjøpte dagskort byttes i bånd i billettluka ved Nasjonal jazzscene Victoria i perioden 9.– 21. august.

Billettavgift fra Billettservice kommer i tillegg til oppgitte billett- og kortpriser.

Se www.oslojazz.no for informasjon om alders-grenser og tilgang for rullestolbrukere.

Fikk du beskjed om at konserten er utsolgt? Prøv likevel ved inngangen før konsertstart!

Oslo Jazzfestival 2010 er støttet av Oslo kommune.

FeStIVAleFFeKterT-skjorter, handlenett, paraplyer o.l. selges i Saras Telt i perioden 14.–21. august.

INFOrMASJONFestivalavis: Kommer som innstikk i Lokalavi-sene i Oslo 10. juni, Østlandets Blad 11. juni og Budstikka 12. juni. Distribueres også via NSB og Hi-Fi Klubben.

Hovedprogram: Kommer i begynnelsen av august og legges ut på festivalens spillesteder.

Internett: Se www.oslojazz.no for nyheter, oppda-tert program, konkurranser m.m. Følg festivalen på www.twitter.com/oslojazz og www.myspace.com/oslojazz. Se også Oslo Jazzfestivals profil på Facebook.

Mobil: Send JAZZ START til 1938 for å motta informasjon om festivalen på din mobil.

Besøk: Oslo Jazzfestival har infobod i Spiker-suppa og hovedkontor på Grand Hotel i perioden 14.–21. august.

ÅPNINGStIDerInfobod i Spikersuppa 14.–21. august 10.00–20.00

Billettluka ved Nasjonal jazzscene Victoria på Karl Johan 9.–13. august 12.00–18.00 14.–21. august 10.00–20.00

Hovedkontor på Grand Hotel 14.–21. august 10.00–20.00

eKStrAKONSertFredag 30. juli 20.00

MelODY GArDOt Karpedammen

Dørene åpner 18.30. Festivalkort og rabatter gjelder ikke på denne konserten.

NB! DØRENE åPNER CA. 1 TIME FØR SPILLESTART. KARPEDAMMEN OG SENTRuM SCENE åPNER 1 ½ TIME FØR SPILLESTART.

FORBEHOLD OM ENDRINGER.

BL = BLuES EL = ELECTRONICA MA = MAINSTREAM

MO = MODERN R/T/S = RAG/TRAD/SWING VA = VARIOuS

SPIlleSteDerMS Bjørvika

Chat Noir

Deichmanske hovedbibliotek

Den Norske Opera & Ballett

Grand Hotel

Herr Nilsen

Karpedammen

Kulturkirken Jakob

Mono

Nasjonal jazzscene Victoria

New Orleans Restaurant

Oslo domkirke

Parkteatret scene

Teaterkjeller’n

Saras Telt

Statkraftscenen

Sentrum Scene

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

Oslo Sentralstasjon

Storgata

13

9

17

14

6

3

10

12

152

4

1

8

16

11

Stortinget

Akershusfestning

National-theatret

Jernbanetorget

Grønland

thor

vald

Mey

ers

gate

Hausmanns gate

Karl Johans gate

5

7

Aker

sgat

a


OslO Jazzfestivals samarbeidspartnere

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft, solkraft og fjernvarme og er en betydelig aktør på de europeiske energ-ibørsene. Statkraft utvikler også marin energi, saltkraft og andre nye energiløsninger. Gjennom eierskap i andre selskaper leveres strøm og varme til om lag 600 000 kunder i Norge. Konsernet hadde i 2009 en omsetning på 26 milliarder kroner. Statkraft har 3400 medarbeidere i mer enn 20 land. Se www.statkraft.no.

NSB AS er en av landets viktigste transportbedrifter, og tog er et av de mest miljøvennlige og energieffektive transportalterna-tivene. en komfortabel og sosial reise er en god start på et vellyk-ket arrangement, og ikke minst en behagelig avslutning. enten du reiser kort med NSB lokaltog eller lengre med NSB regiontog, gir toget deg anledning til å lade opp før festivalen. Du slipper å tenke på parkering og kan reise effektivt og miljøvennlig til opplev-elsene. Billetter kjøper du på www.nsb.no.

Dagsavisen er en uavhengig og samfunnsengasjert kvalitetsavis med fokus på politikk, samfunnsliv, kultur, debatt og kommentarer. Dagsavisens slagord, Nyheter med mening, er beskrivende for den type journalistikk vi driver. Vi fokuserer på de sentrale nyhetene og graver ofte frem egne nyhetssaker. Avisen støtter en rekke kultur-begivenheter i Osloområdet. Vi ønsker å bidra til et rikt kulturliv, og våre lesere er også aktive brukere av byens kulturliv. Se www.dagsavisen.no.

Det eneste du trenger å gjøre for å kunne lytte til musikken er å installere WiMP på din PC, Mac eller mobiltelefon.utvalget vokser raskt, og vi jobber for å ha et så komplett utvalg som mulig, med et spesielt fokus på norsk musikk.registrer deg i dag på www.wimp.no.

Oslo Jazzfestival er støttet av Norsk kulturråd, KOMP (Norsk musikkråd), Fond for utøvende kunstnere og utenriksdepartementet.

lokalavisene Oslo utgir 12 ultralokale bydelsaviser hver torsdag. Avisene blir distribuert i hele Oslo og har totalt 227 000 lesere! Vår nye nettavis, dittOslo.no, binder sammen våre lokale net-tsatsninger. Med dittOslo-logoen representert på alle avisenes førstesider, vil du enkelt se hvilke lokalaviser vi utgir i Oslo. Som annonsør kan du velge fritt hvilke aviser og nettsteder du ønsker å annonsere i. Nettstedet www.dittOslo.no er det beste fra Oslo på ett sted!

Skoda har siden 1991 vært importert og solgt i Norge av Møller-gruppen. I en verden hvor klimaet er i endring, må også bilbransjen ta ansvar. MøllerGruppen ønsker å gjøre sitt for å påvirke sam-funnsutviklingen i riktig retning. Som en samfunnsansvarlig aktør ønsker vi å: Være ledende på miljø innenfor bilbransjen Være en ressurs innen bil- og miljøspørsmål tilrettelegge for at våre kunder foretar gode miljøvalg Være en attraktiv arbeidsplass for våre ansatte. Se www.skoda-auto.no.

Grand Hotel tilhører Oslos mest eksklusive hoteller og har byens beste beliggenhet midt på Karl Johan. Våre værelser og suiter har unikt særpreg, og fem restauranter og barer tilbyr alt fra lett lunsj til internasjonalt kjøkken i stjerneklasse. Møte-, bankett- og selskapsavdelingen tar hånd om arrangementer for grupper opp til 400 personer. I toppetasjen finner du vårt SPA senter med svøm-mebasseng, en solfylt terrasse og en verden av velvære i elegante omgivelser. Se www.grand.no.

NOPA er en interesseorganisasjon for komponister og forfattere av tekster til musikk. Navnet NOPA tok utgangspunkt i «norske populærautorer», da organisasjonen ble stiftet i 1937 etter initia-tiv fra kjente slagerkomponister. I dag organiserer NOPA ca 700 medlemmer, de fleste kjente komponister og sangtekstforfattere.NOPA er en medlemsorganisasjon og søsterorganisasjon av Norsk Komponistforening. NOPA arbeider med viktige opphavsrettslige spørsmål, utdeler priser og stipendier, og gir økonomisk støtte til sine medlemmers prosjekter. Se www.nopa.no.

Midt på Karl Johan, og med Stortinget som nærmeste nabo, ligger dette sjarmerende, ærverdige og historiske hotellet med røtter tilbake til slutten av 1800- tallet. Karl Johan Hotell har 114 ve-lutstyrte rom, i tillegg til 5 flotte møtesaler med kapasitet på opp til 60 personer. De fleste hotellrommene er renovert i løpet av det siste halvannet året. Vi er meget stolte av å bli valgt som preferert samarbeidspartner til Oslo Jazzfestival og lover å ta ekstra godt vare på jazzfolket. God festival! Se www.karljohan.no.

Hi-Fi Klubben er Skandinavias ledende aktør innenfor kvalitets lyd- og bildeløsninger til hjemmet. Gjennom våre 75 butikker i Norge, Sverige og Danmark selger vi kun ledende merkevarer, som vi hovedsakelig også importerer selv. Direkte til deg gir europas laveste priser på kvalitets hi-fi! Gleden ved musikk gjen-nomsyrer alt vi foretar oss, og derfor er vårt slagord: «respekt for musikken». Se www.hifiklubben.no.

Du vil få oppleve en rekke av MFOs nær 7000 medlemmer under Oslo Jazzfestival, og flere kan høres på Øyafestivalen, Oslo Kam-mermusikkfestival, Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, In-fernofestivalen og by:larm, samt i KOrK og på Den Norske Opera & Ballett. Vi treffes også som lærere i Oslo musikk- og kulturskole og på Barratt Due musikkinstitutt, samt i videregående skole, på Norges musikkhøgskole og på Kunsthøgskolen i Oslo. Dette er noen av våre arbeidsplasser i Oslo. Se www.musikerorg.no.

Phonero er en fullservice leverandør av telefoni- og mobiltjenes-ter til norske bedrifter og offentlig sektor i Norge. Selskapet har etablert en betydelig organisk vekst, med en forventet årlig omset-ningsøkning på mer enn 100 millioner. Selskapet har hovedkontor i Kristiansand, med avdelingskontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og trondheim. Selskapets hovedaksjonær er Kistefos, en aktiv og ledende aktør innen It og teknologi i Norge. Phonero tilbyr helhet-sløsninger innen fasttelefoni, mobiltelefoni, mobilt bredbånd og tilhørende tjenester. Se www.phonero.no.

STØRRE LYDOPPLEVELSER

Ring 2298 0538for konsultasjon om hva som er mulig for deg! E-mail: fi [email protected] I Web: www.klinikk-oslo.no www.k l i n i kko s l o .no

Ansvarlig lege ved Klinikk Oslo Dr. Stephan Truedsson

Eff ektive behandlinger hos klinikk OsloÅreknutebehandling med laserNå fi nnes en ny eff ektiv metode for behandling av åreknut-er hvor det benyttes laser. Fordelene med laserbehandling er at du slipper narkose, unngår hudsnitt i lysken, mindre ubehag og lokale symptomer på det behandlede området og kort rekonvalesenstid.

Lipolyse injeksjonBehandling for � erning av mindre fettansamlinger fra områder i ansikt, hals, under haken, kinn, bryst (menn), armer, mage og lår. Dette kan være en alternativ behandling til kirurgi. Vi injiserer fosfatidylkolin i det øvre fettlaget i huden som bryter ned fettcellens vegger. Det må påregnes minimum 2 behandlinger for å oppnå ønsket resultat.

Teosyal/Restylane mot rynkerInjiseres for å løfte huden slik at rynkene glattes ut. Me-toden gir best resultat på større og dypere rynker. Resultatet av behandlingen kan ses umiddelbart, men bedres etter 1-2 uker. Vi kan forbedre rynkene ved å kombinere fi llere med Botox. Eff ekten varer i 6 til 18 måneder.

Ekslusiv agent for Norge, Hellstrøm Flygel & Piano t. 22 28 90 77 www.hellstrompiano.no [email protected]

Du vet ikke hva et nytt C.Bechstein instrument er før du har spilt på et!

Det er mulig å se lyst på fremtiden.

DD

B O

SL

O K

F2

0 Fo

to: D

am

ian H

einisch / G

imp

ville

Siden Statkraft allerede i dag er størst i Europa innen-for fornybar energi, får mange konserter og festivaler sin strøm fra norsk vann- og vindkraft. Statkraft fortsetter å satse på fornybar energi, og utvikler

vindkraft, vannkraft og fjernvarme både i Norge og i utlandet slik at fremtidige generasjoner også kan glede seg over musikken den bringer.

Jazzmusikere trenger nye energiløsninger.

Documents

Oslo Jazzfestival 2010: Festivalavis