Verdiskapende standardiseringNasjonal strategi for standardisering

1 Bakgrunn for en nasjonal standardiseringsstrategi 3 2 Standardiseringens betydning for samfunnet 5 2.1 Kostnadsbesparelser 6 2.2 Offentligreguleringogstandardisering 7 2.3 Globalstandardisering 7 3 Utviklingstrekk og hovedutfordringer 9 3.1 Utviklingstrekksomharbetydningforstandardiseringen 9 3.2 Hovedutfordringer 10 3.2.1 Kompetanseutvikling 11 3.2.2 Standardiseringpånyeområdermednyebrukergrupper 11 3.2.3 Forholdetmellomoffentligreguleringogstandardisering 12 3.2.4 Øktogmerrepresentativdeltakelseistandardisering 12 3.2.5 Standardiseringensbidragtilinnovasjon 12 3.2.6 Forholdetmellomdenformelleoguformellestandardiseringen 13 3.2.7 Effektiviseringavstandardiseringsprosessen 14 4 Visjon 155 Hovedmål 16 5.1 Næringslivet 16 5.2 Myndighetene 17 5.3 Arbeidstakerne 17 5.4 Forbrukerne 17 5.5 Forskningoginnovasjon 18 5.6 Denorskestandardiseringsorganisasjonene 20 6 Strategiske virkemidler 217 Delmål og tiltak 228 Organisering og finansiering 26 8.1 Formelloguformellstandardisering 27 8.2 EffektiviseringavstandardiseringsarbeidetiNorge 28 8.3 FinansieringenavstandardiseringsarbeidetiNorge 29 8.3.1 Deltakernesinnsats 30 8.3.2 Problemstillingerknyttettilkravomfritttilgjengeligestandarder 30 9 Definisjoner 3210 Forkortelser 3311 Kilder 34

Innhold

2

1 Bakgrunn for en nasjonal standardi- seringsstrategi

3

Standardiseringerforedlingoggjenbrukaververvetkunnskappåensystematiskmåte.Sporetterbrukavstandardergårtilbaketilvåretidligstesivilisasjoner,iformavpraktiskeløsningerforblantannetredskaper,enklebygningmessigeelementerogetterhvert,sombetalingsmidler.Standarderbleistørreskalaførsttattibruksomendelavdenindustriellerevolusjon.Denmerorganiserteogformellenasjo-naleoginternasjonalestandardiseringenkomistandgjennometableringeravstan-dardiseringsorganisasjonerfordrøyt100årsiden.

Idagbrukesstandarderinestenalledeleravsamfunnet.Desørgerforatlikeegenskapertilprodukterogprosessertilfredsstillesiproduksjonen,ogatkun-deneskravtildefinertkvalitetbliropp-fylt.Standarderomfatterogsåsystemersomprodusenterogandrebrukerforåfremmekvalitetgjennomgodledelseavvirksomheten.Internasjonalestandar-derfremmerverdenshandelenogbidrartilmerrettferdigkonkurransemellomprodusentene.Brukavstandarderinne-bærersomregelatbestepraksisgjøresgjeldendeogbidrarpådenmåtentillaverekostnader,økteffektivitetogbe-dresikkerhet.Samtidigblirstandarderiøkendegradbruktforåtilfredsstillekraviloverogforskrifter.Detteforenklerpro-dusentersogleverandørersarbeidmedåsikreatproduktererioverensstemmelsemedgittekravtilhelse,miljøogsikker-het.Standardererogsåavgjørendeforatsamfunnkantaibrukelektronisketjenesterogforvaltnings-ogforretnings-prosesserietøkendetempo.

Liberaliseringenavdeninternasjonalehandelenogdetøkendeglobalesam-arbeidetmedføreratstandardiseringenimangelandnåblirsettpåsometstra-tegiskvirkemiddelfornæringslivet,forgjennomføringenavmyndighetenespoli-tikk,foråivaretaforbruker-ogarbeidsta-kerinteresser,ogforteknologispredningiforlengelsenavsatsingenpåøktforskningoginnovasjon.Andreviktigeområderderstandardiseringkanspilleenrolleietglo-baltperspektiv,ersamfunnsansvar,sam-funnssikkerhet,miljøogklima.ForEUharstandarderblittetviktiginstrumentbådeforåsikremarkedsadgangforvarerogtjenesteridetindremarked,ogforågjennomførepolitiskemålforøkonomiskvekst

Norsk Standard (utvikling over tid)År Nye

standarderEuropeisk

utvikletTotalt antall

Norsk Standard1989 198 95 29651990 139 76 -1991 173 131 -1992 269 235 -1993 599 - -1994 464 430 -1995 952 920 -1996 629 566 -1997 1029 998 -1998 1657 - -1999 1395 1174 -2000 1435 1327 -2001 1267 1236 -2002 1191 1165 -2003 1219 1181 -2004 1094 1058 -2005 1298 1265 -2006 1390 1347 -2007 1140 1107 14524

-tallikkespesifisert

Norsk elektroteknisk normÅr Europeiske Inter-

nasjonaleTotalt antall

gyldige normer2006 5128 5674 108022007 5287 6643 11930

Telestandarder (Post- og teletilsynet)År Totalt antall europeiske standarder

2008(mediomars) 3896

ogsosialutviklingiheleEØS-området.BådeWTOogFNpekerpåstandardise-ringsarbeidetsviktigebidragtilutviklingenavenrettferdigverdenshandelforåivaretahensynettilmiljøet,ogtilådreiedenglobaleressursanvendelsenienmerbærekraftigretning.

StoreindustrilandsomforeksempelUSAharflerenasjonaleogprivatestan-dardiseringsinstitusjonersomaktivtposisjonerersegforåivaretamedlems-interesserogåhindrekonkurranseutenfra.SamtidigerflereavdissemedaktivstøttefraUSAsmyndigheterogindustri,betydeligeaktørerpådetinternasjonaleplanforåfåamerikanskestandarderbruktglobalt.EUbrukertilsvarendebetydeligeressurserpååutvikledirektiverogtilhørendeharmoni-sertestandarderforåivaretagrunnleggendekravtilhelse,miljøogsikkerhetogåleggetilretteforutviklingavegetnæringsliv.EUarbeiderogsåaktivtforåfremmedeneuropeiskereguleringsmodellogtilhørendebrukavstandarderpådetinternasjonaleplan.Itilleggharmyndigheterognæringslivetienrekkeeuropeiskelandutvikletnasjonaleplanerforstandardiseringogbrukavstan-darderforånånasjonalemål.

Norgeharliteninnflytelseidissestrategiskeprosessene.Fareneratvårena-sjonaleinteresserikkeivaretasgodtnok,ogdeterderfornødvendigatdetnåtasetkrafttakforåsikrevårinnflytelsepålangsikt.Nærings-oghandelsdepartementetharpådennebakgrunndrøftetstandar-diseringensstrategiskebetydningiennasjonalsammenhengmedStandardNorge.DrøftingenmedførteatregjeringengjennomNHD12.mars2007gavStandardNorgeioppdragåutarbeideennasjonalstandardiseringsstrategi,sometforslagtilåsetteutviklingogbrukavstandarderinnietstrategiskperspektiv.Detblegittfølgendemandatforarbeidet:

”Standard Norge skal innen 31. desember 2007 ha utarbeidet en nasjonal strategi for økt bruk av standarder og styrket deltakelse i nasjonalt og internasjonalt standardiserings-arbeid. Planens hensikt er å foreslå strategiske mål for standardisering som virkemiddel for næringsutvikling, innovasjon og økt verdiskaping.

Det skal også foreslås tiltak som er nødvendig for å nå disse målene. Herunder vil det også være naturlig å se på tiltak for best mulig koordinering og effektiv utnyttelse av det norske standardiseringsapparatet.

Arbeidet med å utforme strategien bør skje med aktiv medvirkning fra representanter fra næringslivet, offentlig sektor, arbeidstakere og forbrukere gjennom sine organisasjoner, forskningsmiljøer og andre innovative miljøer, samt relevante frivillige organisasjoner.

Strategien bør utformes i nært samarbeid med andre norske standardiserings-organisasjoner og standardiseringsmiljøer.

For gjennomføring av arbeidet opprettes det en prosjektgruppe og eventuelt en refe-ransegruppe. Standard Norge utpeker prosjektgruppens leder og holder sekretariat for arbeidet. Nærings- og handelsdepartementet vil medvirke som observatør i arbeidet.”

4

2 Standardiseringens betydning for samfunnet

5

Hensiktenmedstandardiseringogbrukavstandardereråskapevesentligefordelerforsamfunnet.

KonsulentfirmaetECONhariforbindelsemedvurderingavdetstatligetilskuddettilStandardNorgesagtfølgendeisinrapportombetydningenavstandarder:

”Det kan heves over tvil at standarder er viktige for samfunnet. Generelt forenklerstandardersamhandlingmellomaktører.Transaksjonerblir enklereogulikeaktørerstransaksjonskostnaderblirlavereennomdehverforsegmåbruketidtilåtenkeutretningslinjerogkravforprodukter og arbeid på nær sagt alle områder i samfunnet.”

Fordelenekanoppsummeresmedatstandarderkan:

• føre til lavere produksjonskostnader og transaksjonskostnader, • forenkle handelen og samarbeidet mellom virksomheter og bidra til optimalarbeidsfordeling,• bidra til økt internasjonal handel og vekstidenglobaleøkonomien,• medføre effektivisering av offentlig sektorogbedreoffentligsektors samhandlingmedprivatsektor,• bidra til økt konkurranse på like- verdigevilkår,• øke effektiviteten i næringslivet,• være et godt utgangspunkt for innovasjonogbidratilspredning ogbrukavinnovasjoner,• høyne nivået på arbeidet med helse,miljøogsikkerhet,• ivareta myndighetskrav,• øke tilliten hos kundene,• bidra til kompetanseoverføring,• gi forbrukere større trygghet og sikkerhet, og skape tillit til og oversiktlighet i markedet,• sikre at ny teknologi blir tatt i bruk,• være positivt for miljøet,• minske behovet for detaljregulering i det offentlige regelverket,• bidra til riktig kvalitet på varer, offentlige og private tjenester.

Imidlertiderdetogsåsidervedstandardiseringenogbrukavstandardersomkansespåsomulemper.Disseerihovedsakat:

• gjennom valget av en uhensiktsmessig standard blir resultatet dårlige løsninger,• nasjonale standarder kan føre til handelshindre og hemme internasjonal handelogarbeidsdelingvedåbegrenseimportogeksport,• standarder kan under visse omstendigheter hemme nytenking og forsinke realiseringenavinnovasjonsprosessenpåmarkedet.

Standardisering har betydning for de fleste mennesker i hverdagen.

6

2.1 KostnadsbesparelserBrukavstandarderførertilenstadigmereffektivproduksjonavvarerogtjenester.Samtidigbidrarstandardenetilsamfunnsgodersomøktsikkerhetogivaretakelseavkravenetilhelseogmiljø.Enrekkeanerkjenteøkonomerhargjennomempiriskeogteoretiskearbeiderpåvistdennyttenstandardiseringenkanhaforsamfunnet.IdentidligereomtalteECON-rapportenerdettebeskrevetipunkt3.2.

IenstudielagetavdetbritiskeDepartmentofTradeandIndustryDTI(2000)erdetioppsummeringenpektpåfølgende:

• Standardisering er en nøkkelfaktor i under- støttelsenavoffentligpolitikkpåenrekke områder,herunderkonkurranseevne, innovasjon,reduksjonavhandelshindre, rettferdighandel,beskyttelseavforbruker- interesser,miljøbeskyttelseogoffentlige innkjøp.• Standarder kan brukes så vel til å skape handelshindresomtilåfjernedem.• Offentlig politikk på området kompense- rerformarkedsimperfeksjoner,ogkan bidratilårealiserepotensiellesosio- økonomiskefordeleravstandardisering, herunderfremmeSMB-,arbeidstaker-, forbruker-ogmiljøinteresser.• Standarder blir viktigere for internasjonal handel,ogbørbrukestilåfremmenasjo- naleinteresser.• Standarder kan brukes til å fremme konkurranse,kvalitetogsikkerhet.• Globalisering og konvergens mellom tekn- ologiermedføreratprodukterblirmindre ”stand-alone”, noe som gjør standarder for interoperabilitet viktigere.• Standarder blir viktigere på tjenestesektoren, og muliggjør sammenligning av tjenestetilbydere og ”best practice”.• Standarder har en viktig rolle i innovasjonspolitikken.• Individuelle markedsaktører har ikke nødvendigvis sterke nok incentiver til å investereistandardiseringsarbeid.

Detergjortflereundersøkelsersompåenkelteområdergirtallstørrelserforåbeskrivekostnadsbesparelsenevedstandardisering.Dethittilmestgrundigearbei-deterentyskundersøkelsesomharkommettilatstandardiseringeninnebærerenkostnadsbesparelseforsamfunnetsomtilsvarer1%avbruttonasjonalproduktet.IendirektesammenligningforNorgevildettemedføreatstandardiseringenårligsparerdetnorskesamfunnetforomkring20milliarderkroner.Imidlertidernærings-strukturenannerledesiTysklandenniNorge,samtidigsomstandardbrukenkanværemindreomfattendeiNorge.AnslagetforbesparelseriNorgekanderforværelavereennforTyskland.

Bruk av standarder gir store bespar-elser for samfunnet.

Detfinnesogsåettallmaterialesomindikereratstandardiseringenstårforomlag13%avveksteniarbeidsproduktivitetenoveretlengretidsintervall.Ytterligereeksemplereranslagforutviklingavstandarderforpetroleumsvirksomhetentilhavssomviseratbrukenavstandardenegirbesparelserforutstyrsanskaffelsersomer25gangerhøyereennstandardiseringskostnadene.

2.2 Offentlig regulering og standardiseringForåhindreproduktersomharnegativevirkningerpåhelse,miljøogsikkerhet,harmyndighetenetattibruketomfattenderegelverk.Detteharofteførttiletkomplisertregelverkogdetaljerteregler.

EUsnyemetodeblevedtatti1985,oginnebarennyforståelseavforholdetmellomeuropeisktekniskharmoniseringavregelverkogbrukavfelleseuropeiskestandar-der.Formåletmedmetodeneråbidratildereguleringvedåoverlateutformingenavdetaljkravtildeneuropeiskestandardiseringen.Særliggjelderdetteområderdermyndigheterognæringslivdeltaraktivt,menogsåområderavsærliginteresseforforbrukere,arbeidstakereogforskningen.

Metodeninnebæreratdetutarbeidesharmoniserteeuropeiskestandardersomskalkonkretisereinnholdetidirektivene,ogdetblirvisttildissestandardeneidirektivene.Nymetodemedførerderforatdirektiveneendrerkarakterfraåværekravspesifikkeogdetaljorienterte,tilåværeoverordnederammedirektiver.Destan-dardenesomerutarbeidetforåivaretadirektivenesrammekrav,offentliggjøresiEUs Official Journal, og kan brukes av markedsaktørene til å dokumentere samsvar meddirektivene.

GjennomEØS-avtalengjelderdetteregimetogsåiNorge.Nasjonalemyndigheterkanbidratilågipremissenefordissestandardenegjennomågimandaterforstandardene.

Iløpetav2007harEUevaluertdendennereguleringsformenogharforeslåttenoppgraderingavtiltakformarkedsovervåkning.

Tilsvarendeordningererogsåinnførtnasjonalt.MetodeeriNorgeblantannettattibrukiloverogforskriftersomregulererbygningerogbyggearbeid,oginnenforpetroleumssektorenerdetsiden1980utvikletetreguleringsregimemedbrukavfunksjonellemyndighetskravogreferansertilindustriensstandarderognormerforåoppfylledissekravene.

2.3 Global standardiseringLiberaliseringenavdeninternasjonalehandelenogdetøkendeglobalesamarbeidetmedføreratstandardiseringenimyesterkeregradblirpregetavdetsomskjerinternasjonalt.Denneutviklingenskapernyemarkedsområderforbedriftene,samtidigsomdetteskaperetøktbehovforstandardiseringsomvilkunnebidratilåforenklehandelen.Deinternasjonalestandardeneblirviktigere,foreksempelforåskapeglobalerammebetingelseriforholdtilhelse,miljøogsikkerhet.

Deterogsåetutviklingstrekkatutviklingslandeneognyeindustrilandengasjerersegsterkereistandardiseringsarbeidet.Viktigeargumenterfordisselandeneerat

7

standardergiradgangogsåforderespro-duktertildeinternasjonalemarkedene.Deserogsåatstandardergirviktigebidragtilbedrearbeidsmiljøogøktforbrukerbeskyt-telseihjemlandet.Iarbeidetmedstandarderforsamfunnsansvarogstandardiseringforsamfunnssikkerheterdeltakelsenfradisselandeneimangetilfellerstørreennforeksempelfranorskside.

Dervedhardenglobalestandardiseringenblittbetydeligviktigere.DetteharmedførtatISOogIECharblittendamersentralearenaerforinternasjonaltstandardiserings-arbeid.

8

Internasjonale løsninger blir stadig viktigere. Dette gjelder også innenfor standardisering.

StandardiseringenssentraleområderiNorgegjenspeilerutviklingenidetnorskenæringslivet.Tradisjonelthardetværtmestfokuspåstandardiseringknyttettilulikedeleravindustrien,samtidigsomstandardiseringenlengeharståttsterktinnenforelektro-områdetogbyggoganlegg.

Idesiste35åreneharutviklingenavdennorskeolje-oggassindustriensattetmar-kertpregpåsamfunnsutviklingen.Detteharmedførtatogsåstandardiseringenharfåttetstortomfangpådetteområdet.

Itrådmedsamfunnsutviklingenharmanlengesettattjenestesektorensrollestadigfårstørreoppmerksomhet.Idagertreavfireårsverkinnenfortjenesteytendevirk-somheter.TotaltsetteromkringhalvpartenavalleårsverkiNorgeknyttettilprivattjenesteyting.Liberaliseringenavenrekketjenesteområderharivesentliggradbidratttilatdeterkommetfleretjenesteleverandørerpåmarkedet.Detteskaperstorebehovforstandardisering,sidendetbareibegrensetomfangfinnesstandardi-seringinnenfortjenestesektorenidag.

Idetsistetiårethardenteknologiskeutviklingenværtsærligframtredendeinnen-forIKT,somgjennomendynamiskutviklingharfåttstorbetydningfornyevarerogtjenester,ogforsamfunnsutviklingenognæringslivetseffektivisering.DenenormeutviklingenpåIKT-områdetinnebærerstoreutfordringerforstandardiseringen,ogstillerstorekravtilstørrehastighetogeffektivitetiprosessene.

3.1 Utviklingstrekk som har betydning for standardiseringenDemestsentraleutviklingstrekkenesomfårbetydningforstandardiseringen,erfølgende:

• Nye områder der standardiseringen ikke er særligutbredtfrafør,påkallerstørreopp- merksomhet,samtidigsomdetradisjo- nelleindustrielleområdeneskalvedlike- holdes.Detoppstårnyemarkedsbehov somfordrerdeltakelseistandardiseringen franyeinteressenter. • Implementeringen av EUs tjenestedirektiv viløkebehovetstandardiseringpåtjeneste- området.Dettegjelderbådeiforholdtil offentligogprivattjenesteytingiEØS- området. • Ved økende konkurranse på tvers av landegrenseneinnenforEØS-områdetvil behovetforstandardiseringøke.Dette gjelderogsåstandarderforprøving, sertifisering,inspeksjonogakkreditering, fordisamsvarsbedømmingsombekrefter varerogtjenesterskvalitet,fårstørre betydning. • Globaliseringen knytter nasjonene tettere

9

3 Utviklingstrekk og hovedutfordringer

Standardisering skjer på stadig nye områder.

sammen.Detfordrerøktbrukavinternasjonalestandardersombidrartilmer likeverdigekonkurranseforhold. • Utviklingen går mot større internasjonale konserner med større ressurserogpåvirkningsmuligheter. • Nasjonale fortrinn vil fortsatt være et viktig grunnlag for internasjonal konkurransedyktighet. • Flere land deltar i internasjonalt standardiseringsarbeid, noe som gjøre det merkrevendeåfågjennomslagfornorskeprioriteringer. • Kortere levetid på ny teknologi gir krav om raskere utviklingstid for standarder. Fareneratdenteknologiskeutviklingengårsårasktatstandardiseringenkan blihengendeetter. • Standardiseringen som virkemiddel for teknologiutvikling, næringsutvikling, bedrehelse,miljøogsikkerhetblirviktigere. • Myndighetene vil i større grad bruke henvisning til standarder som et elementioffentligregulering. • Forbrukerne vil gjennom sine interesseorganisasjoner øve sterkere press for å fåsinesynspunkterivaretattnårstandarderblirutviklet. • Brukerne ønsker at standarder skal bli billigere eller helt gratis. • Internett gir enklere distribusjon og tilgang til nye standarder. Det medfører samtidigatdetblirvanskeligereåsikresegatsalgavstandarderblirden viktigsteinntektskildenforstandardiseringsorganisasjonene.

3.2 HovedutfordringerINorgeerdetsværtfåprivateogoffentligevirksomhetersomharsattutviklingogbrukavstandarderinnietpolitiskellerstrategiskperspektiv.Envesentligårsaktildetteermangelpåmedarbeideresomharspisskompetansepåutviklingogbrukavstandardernasjonaltoginternasjonalt.Itilleggerdetformangebrukergruppersomoppfatterstandardersomvanskeligtilgjengelig.

Strategienmåderfor:

• Sikre tilgang på medarbeidere som har spisskompetansepåutviklingog brukavstandarderogstandardisering. • Tilrettelegge og informere slik at brukergruppersomidagoppfatter standardersomvanskeligtilgjenge- lige,kanfåkompetanseogutnytte standarderisittarbeid. • Imøtekomme behovet fra nye bruker- grupperforstandarderpånyeom- råderipaktmeddenteknologiskeog generelleutviklingenisamfunnet.

• Tydeliggjøre forholdet mellom offent- ligreguleringogstandardisering.

• Øke deltakelsen i standardisering, særlig fra små og mellomstore bedrifter. • Sikre at standardiseringen i større grad integreres i innovasjonsprosessene. • Forbedre samarbeidet mellom den formelle og uformelle standardiseringen.

10

Det er viktig med flere deltakere fra små og mellomstore bedrifter i standardiseringsarbeidet.

11

• Gjøre standardiseringsorganisasjonene mer proaktive gjennom åpne, effektive oginkluderendeprosesser. • Legge grunnlag for nødvendige faglige og finansielle ressurser til standardiseringsarbeidet.3.2.1 KompetanseutviklingStandardiseringeneravhengigavbådefagkompetanseogkompetanseomselvestandardiseringsprosessen.Fagkompetansenfinnesførstogfremstikompetanse-miljøeneinnenforindustrien,iforskningsmiljøeroghosspesialisterbådeioffentligogprivatsektor.Deteravgjørendeforstandardiseringenatdenekspertisendisserepresenterer,kangjørestilgjengelig.Detteforutsetteratdeterforståelseforstan-dardiseringensbetydningiderelevantekompetansemiljøene.

Foråhagodprosesskompetanseerdetnødvendigatstandardiseringsorganisasjo-nenegirsinemedarbeiderekunnskapsomgjøratnorskekspertisepåbestmuligmåtekansikresgjennomslagforløsningersomtjenernorskeinteresser.

Kunnskapomstandardiseringogbrukavstandarderpåskoleroguniversitetererensentralfaktoridenneutviklingen.Detblirderforviktigåbidratilenstørrebrukavogforståelseforstandardenesbetydningogsåinnenforutdanningsområdet.

Fullutnyttelseavimplementeringenavnyeløsningersomstandarderinnebærer,kreverkunnskapomhvordanstandarderskalforståsogtasibruk.Herharstandar-diseringsorganisasjoneneenoppgavesomkreverevnetilåutformestandardene,ogutviklehjelpemidlersomforenklerdenneimplementeringsprosessen.Flereogflerevirksomheterdefinerersegsomkunnskapsorganisasjoner,endefinisjonsompekerpåatdenviktigsteressursenmanharforåløsesineoppdrag,erknyttettilmedar-beiderneskompetanse.

Pådennebakgrunnerdetensentralutfordringforstandardiseringenåsepåhvil-kenmåtedenbestkanbidratilkompetanseutvikling,bådeomstandardiseringogomstandardersinnholdfordeulikeaktøreneisamfunnet.

3.2.2 Standardisering på nye områder med nye brukergrupperSamfunnsutviklingenmedføreratdeterbehovforstandardiseringpånyeområ-der.Eksemplerpådetteertjenester,samfunnsansvar,elektroniskeforvaltnings-ogforretningsprosesser,helse,universellutforming(designforall),håndteringavnyematerialer,miljø,samfunnssikkerhet,energiledelseog-styring.Mendeterogsåetbehovfornyestandarderpåtradisjonellestandardiseringsområder,blantannetsomfølgeavenutviklingsomgirmulighetforsammensmel-tingavuliketeknologiskeløsninger.Dengenerelleutfordringeniforholdtilnyeområdereråskapeforståelsehosnyebrukergrupperforhvordanstandarderkanstyrkekonkurransekraftenogbidramedkunnskaptilmarkedetogdeulikeaktørene.Itillegger

Kontrakter og andre typer tjenester er et område i vekst når det gjelder standardisering.

detviktigåvisehvordanstandardiseringskaperpåregnelighetmedhensyntiltjenestersinnholdogkvalitet,varersfunksjonogutforming,ogkravenesomstillestilhelse,miljøogsikkerhet.

Itilleggtildeførstestandardeneforkvalitetsstyringssystemer(NS-ENISO9000-familien)erdetidesenereårenekommettilenrekkenyestandardersombrukessomledelsesverktøyforblantannetbedremiljøstyring,sikkerhetiforsyningskjeder,sikkerhetformatvarerogivaretakelseavsikkerhetpåarbeidsplassen.Utviklingenavdennetypeledelsesverktøyvilfortsette,mendeterenvedvarendeutfordringåfåtopplederesoppmerksomhetrettetmotdissestandardenesbetydning.

3.2.3 Forholdet mellom offentlig regulering og standardiseringSomnevntipunkt2.3knytterEUsnyemetodestandardiseringogmyndighetenesreguleringspolitikksterkeresammen.Enstørreutbredelseavdetteprinsippetidennorskeregelverksutviklingenvilkunnereduserekompleksitetenidenoffent-ligereguleringen,ogbidratilenbedreogmerpraktisktilpasningmellomlovverketogharmonisertestandarder.Standardenevilkunneutfylleellerutdyperegelverket.Prosessenmedåutarbeidestandarderitilknytningtiloffentligereguleringenforut-setterdeltakelsefrabådemyndigheteneogprivatsektor.Deterdessutenviktigatmyndigheteneselvogsåbrukerdissestandardene.

3.2.4 Økt og mer representativ deltakelse i standardisering Standarderblirtilvedhjelpavdenkunnskapeksperteneharogderesvillighettilådeledennemedandre.Deterførstogfremstvedåsamleeksperterfraetbredestmuligutvalgavinteressegrupperatmankommerframtilstandardersomvilværeallmentakseptertogbrukt.Sammensetningenoggradenavrepresentasjonfradissegruppenevilvarieremedfagfeltetsomdetkonkretearbeidetskjerpå.

Detfaktumatkonsensusbasertstandardiseringertidkrevende,gjøratdetimangetilfellerervanskeligåfåmedeksperteriarbeidet.Desomdeltarersomoftestrepresentanterfordemerressurssterkeinteressentersombrukerstandardiserin-gensomvirkemiddelutfraegeninteresse.

INorge,somimangeandreland,utgjørdesmåogmellomstorebedrifteneenvesentligdelavnæringslivet.Standardenemåogsåinødvendiggradværetilpassetderesbehovutenatdetgårutoverdekritiskedelerforandremarkedsaktører.DeterderforviktigatrepresentanterfraSMBdeltaristandardiseringsprosessen.Imid-lertidviserdetsegipraksisatdemindrebedrifteneharproblemermedåavsetteressursertilådelta.Densammeutfordringenerogsågjeldendeforforbrukerinte-resseneogforarbeidstakersiden.

Genereltvildetværeisamfunnetsinteresseåleggeforholdenebedretilretteforøktdeltakelsefraalleinteressegrupper,ogforåsikrebalansemellomulikeinter-esserbørdeltakelsensærligfraSMB,forbrukereogarbeidstakereøke.

3.2.5 Standardiseringens bidrag til innovasjonInnovasjonkandefineressommerverdiskaptgjennomfornyelseogforbedringer.Sidenstandardertradisjoneltsettansesåkunneværekonserverende,hardetvært

12

13

enutbredtoppfatningatstandardiseringkanværetilhinderforinnovasjon.Deterderforenutfordringåvisehvordanstandardiseringkanstimuleretilinnovasjonidenteknologiskeutvikling,ogframtidigutviklingogperfeksjonering.Ensentraldelavstandardiseringenspositiveegenskapererogsåatdenbidrartilåspreinnovasjo-nensgevinster.Dennespredningenkanskapepositiveeffekterbådefornæringslivetogsamfunnetgenerelt.

Standardiseringkanmedføreatenspesifikkteknologiblirutpektsomdenrette,ogsåfortidenframover.Dettekanværeenutfordringfordenvidereutviklingen.Deterderforviktigatstandardiseringensmuligheterblirbruktsometverktøyforåbidratilinnovasjon.

Tyskforskningharvistatdetfinnesensammenhengmellominnovasjonogantalletstandarderiensektor,pådenmåtenatdeterflestnyestandarderidemestinnova-tivesektorer.

3.2.6 Forholdet mellom den formelle og uformelle standardiseringenDeteripunkt8.1gittennærmerebeskrivelseavformelleoguformellestandardise-ringsorganisasjoner.Påmangemåterutfyllerdisseorganisasjonenehverandre.Denformellestandardiseringenerinnrettetmotstandardersombrukespånasjonaltellerinternasjonaltnivå.Denuformellestandardiseringenerlangtmerbransjespe-sifikk,menogsådennekaninnebærestandardiseringmellomvirksomheterfraflerelandoginternasjonalanvendelseavstandardene.

Mangeavdestandardeneellerspesifikasjonenesomutarbeidesideuformellemiljøene,blirogsåfastsattsominternasjonalestandarder.Bakgrunnenfordeteratdesomharutarbeidetslikestandarder,serfordelenavåfådisseanerkjentsomISO/IEC-standarder.StandardeneblirdermedgjenstandforsammekvalitetssikringsomISO/IECsøvrigestandarder,ogdeblirendelavderutinersomISO/IECharforåvedlikeholdeogoppdaterestandardene.

Deterøkendekonkurransemellomdenformelleoguformellestandardiseringen.Detteskjervedat:

• nasjonale eller internasjonale myndigheter utarbeider egne regelverk/ retningslinjerforstyringogforvaltningpåområderderdetlikegjernekunne værtbruktenordningmedreferansertilstandarder,• internasjonale eller nasjonale myndigheter utarbeider og publiserer egne standarder,• enkeltbedrifter eller grupper av bedrifter utarbeider bransjestandarder eller spesifikasjoner.

KonkurransenersterkestpåIKT-området,noesomistorgradkanforklaresvedbehovetforåfåframstandarderraskt,ogatdenformellestandardiseringenkrevermertid.

EU-kommisjonenharvedflereanledningergittuttrykkforbekymringoveratdeeuropeiskestandardiseringsorganisasjonene(ESO)ikkeerflinkenoktilåtilpasse

14

segkonkurransesituasjonen.DeterogsåpåpektatESO,sombaserersegpådelta-kelsegjennomnasjonaledelegasjoner,måværemeråpenpåforeksempeldirektedeltakelsefrabedrifterpåeuropeisknivåslikdetpraktiseresiETSI.Dettespørs-måletvilværeknyttettilenmersentraliserteuropeiskstandardisering.Enslikutviklingvilutvilsomtværeenutfordringfordemindreeuropeiskelandenesomikkenødvendigvisharstorebedrifterogorganisasjonersomkanhevdesegpåenfelles-europeiskarena.Forholdenevilimidlertidvarierefrabransjetilbransje.

3.2.7 Effektivisering av standardiseringsprosessenDetblirstadigpåpektatselvestandardiseringsprosessentarforlangtidogderformåblirmereffektiv.Dettegjeldersærligforarbeidetikomiteene,ogspesieltiarbeidsgruppene,hvortidsbrukenvanligviserenkonsekvensavkravettilkonsen-sus.Enviktigforklaringpådetteerdeulikekommersielleogtildelsmotstridendeøkonomiskeogpolitiskeinteressermellomdeltakerne.

Standardiseringsorganisasjoneneharderfortattibrukandrearbeidsmetodersomgjøratarbeidetkangåvesentlighurtigere,somforeksempelworkshops.Hererdetdirektedeltakelsefrainteressentene,sommedflertallsbeslutningerkanfåframenløsningdersomikkekonsensusoppnås.Detfinnesogsåandremellomløsningertilleveranser av normative dokumenter som kan fungere som ”standarder” innenfor enkeltesektorerogmiljøer.

Gjennomsnittstidenforutarbeidelseavstandarderhargåttvesentlignediløpetavdesisteåreneogeridagundertreår.Uansetterdetviktigatdeulikestandardise-ringsmiljøeneogmyndigheteneharfokuspåatprosessenskalværemestmuligeffektiv,slikatinteressentenekanfåetbestograskestmuligutbytteavstandardi-seringen.

15

StandardiseringsvirksomheteniNorgeskalhafølgendevisjon:

Privatogoffentligsektorharaktivttattibrukstandardiseringog standardersomvirkemiddelforutviklingavNorgeskonkurransekraft, bærekraftigutviklingogøktverdiskapingiettryggeresamfunn.

Skaldennevisjonenværemuligånå,måstandardiseringen:

• benyttes strategisk av norsk industri for å oppnå konkurransekraft og stimuleretilsamarbeid,formidlebestepraksis,oppnåadgangtilnye markederogfremmeinnovasjon• benyttes effektivt for å nå mål om tjenesteleveranser, regulerings- og tilsynsformålogsamfunnsmålknyttettilsikkerhet,miljøogbærekraftig utvikling• støttes av en koordinert og effektiv infrastruktur som er tilpasset interessentenesbehov.

Dennasjonalestrategienskalsikreetvesentligløftiforståelseogbrukavstandar-derogstandardiseringtilbestefornæringsliv,myndigheterogsamfunnetforøvrig.

4. Visjon

Norske interesser og behov må ivaretas i internasjonal standardisering.

Standardiseringerikkeetmålisegselv,menetvirkemiddelforåoppfyllebestemtemål.Derforerstandardiseringogbrukavstandarderviktigforataktørerinnenforprivatogoffentligsektorskalnåmålivirksomhetenesegneplaner.Medutgangs-punktistrategiensvisjongjelderfølgendehovedmål:

1. Offentligogprivatsektorutviderbrukenavstandarderforåøkenasjonal verdiskaping,styrkekonkurransekraften,sikrebærekraftigforbrukogoppnå godeløsningerforhelse,miljøogsikkerhet.

2. Kunnskapogkompetanseomstandardiseringogstandardersbetydningog brukstyrkes.

3. Nasjonaleinteresseroginnflytelseiinternasjonalsammenhengsikres gjennomaktivdeltakelseiinternasjonaltstandardiseringsarbeidpåprioriterte områder.

4. Standardiseringfremmerforskningoginnovasjonogbidrartilatforsknings- resultateroginnovasjonertasibrukfornæringsutviklingogøktsamfunns- nytte.

5. Standardiseringogstandarderutviklessombidragtilregelverksutviklingog tilsynsvirksomhet.

6. Standardiseringensressurseranvendesihenholdtildeprioriteringersom næringslivet,myndigheterogandreinteressepartergjør.

Hovedmålenerettersegmotalleinteressegruppenestandardiseringenforholdersegtil.Demestsentraleinteressenteneernæringsliv,myndigheter,arbeidstakere,forbrukereogforskningen.Disseharsomdetframgårnedenfor,tildelssammenfal-lende,menogsåspesifikkebehoviforholdtilstandardiseringsprosessenogbrukavstandarder.

5.1 Næringslivet Iforbindelsemedvirksomhetenesproduktutviklingogkonkurranse-evnespillerstandarderenviktigrolle.Desettertingeneisystembådeivirksomheteneogisamfunnetgene-relt.Hvisviikkehaddestandardertilåsikreatprodukter,prosesserogmålemetoderfungererogspillersammen,villeeffektivitetenogfunk-sjonaliteteninæringslivet,ogdervedogsåisamfunnet,falledrastisk.Viktigenøkkelfaktorerforøkonomiskverdiskapinghvorstandardiseringkanbidra,erblantannet: • Effektivisering, inkludert effektivarbeidsdelingogtjenesteyting • Sikre produkter og prosesser

5 Hovedmål

16

Standarder er helt avgjørende for et fungerende næringsliv.

• Tillit mellom handelspartnere • Fri konkurranse i åpne markeder • Samarbeid for å utnytte nettverkseffekter • Innovasjon • Forståelige og effektive regelverk

5.2 MyndigheteneStandardiseringeretviktigvirkemiddelforå

• bidra til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, inkludert effektivi- seringavforvaltningsprosesseneogdriftavoffentligvirksomhet • synliggjøre og ivareta krav som er nedfelt i lover og forskrifter innenfor de ulikemyndighetsorganenesforvaltningsområder • etterleve grunnleggende krav i EUs lovgivning som sikrer fri flyt av varer og tjenesterogrettferdigkonkurranseiEØS-området,ogdermedskapelike forholdforaktøreneimarkedet • bidra til økt produkt- og tjenestesikkerhet, slik at nasjonale samfunns- og forbrukersikkerhetsinteresserivaretas • sette fokus på produsentenes og importørenes ansvar for utstyrs- og produkt sikkerhet,slikatsikkerhetogkvalitetbyggesinniproduktenefrastartenav • sette fokus på tjenesteleverandørers ansvar, slik at sikkerhet og kvalitet innarbeidesitjenestenefrastartenav • effektivisere myndighetstilsynet gjennom bruk av standarder som en integrert delavdetsystematiskesikkerhetsarbeidetivirksomhetene • bidra til sikring av landets kritiske infrastruktur • medvirke til at myndighetenes kunnskap kommer inn som en del av standardi- seringsarbeidet • opprettholde og vedlikeholde myndighetenes egen kompetanse gjennom deltakelseinnenforområdersomeravsentralbetydningfordetenkelte myndighetsorgan • skape gode relasjoner mellom aktørene i markedet.

5.3 ArbeidstakerneForarbeidstakernevilstandardiseringsærligfåbetydningforfølgendeutfordringer:

• Sikre kvalitet slik at redskaper og maskiner har tilstrekkelig sikkerhet. Det erikkebarestandardersomsetterkravtilmaterialerogproduktersomer viktigeforsikkerheten,menogsåstandardersomsetterkravtilorganisering ogprosesser. • Utviklingen av et forsvarlig arbeidsmiljø. • Forbedre medvirkning og tilgang til informasjon om standardisering.

5.4 ForbrukerneDeterlettereåværeforbrukerdersometprodukterprodusertetterenstandardfordi:

• Standarder sikrer kvaliteten. Man trenger derfor ikke å undersøke dette aspektetdersomdetervanligebehovsomskaldekkes.

17

• Krav til merking gjør jobben lettereforforbrukernesiden detliggeretkompaktbudskap imerket.Lavkvalitetsleveran- dørerblirdermedluketutpå eneffektivmåte. • Standarder åpner for konkur- ransemellomleverandørene. • Standarder kan gi forbrukerne entrygghetforataktuelle tjenesterfølgervissemini- mumskrav.

Følgendeutfordringervedstandardiseringersærligaktuelleforforbrukerne:

• Det er liten forbrukerdeltakelse i standardiseringsprosessene. Det medfører atforbrukerforeningeribegrensetutstrekningkommerpåbanentidligi fasen,mensindustrienogfagmiljøeneblirenerådendemedsinepreferanser. • Forbrukersiden er dårlig organisert og har lite ressurser både som interesse fellesskapogsomkjøpere.

Deulikeutfordringeneertilsammenvanskeligeåhåndtereilangvarigeprosessermedkravtilgodfagkunnskap.

5.5 Forskning og innovasjonInnovasjonharensentralrolleiøkonomiskutvikling,ogstandarderharensentralrolleiinnovasjon.ForeksempelharEU-kommisjonenidenseneretidunderstreketdenbetydningstandardiseringhariforholdtilforskningoginnovasjon.

Standardiseringogbrukavstandarderspillerenrolleiflerefaseravforsknings-oginnovasjonsarbeidet:

• Ved oppstart er informasjon om ”state of the art” eller beste gjeldende praksis foreksisterendeprodukterogprosesserenviktigdelavarbeidet.Førdetpå basisavenidéarbeidesmedeninnovasjon,erdetvesentligåværeorientert omhvasomalleredeerbeskrevetirelevantestandarder. • Underveis og spesielt når det gjelder innovasjon som skal resultere i nye produkterellerprosesser,erstandarderformålingavgjørendeforåkunne verifisereatutviklingengåririktigretning.Målestandardergjørdetmuligfor innovativevirksomheterådemonstrereatderesinnovativeproduktererbedre enndesomalleredeeksistererpåmarkedet.Dersommålestandarder mangler,erikkevirksomhetenistandtilådokumentere/demonstrereatderes varerellertjenestererbedreenndeeksisterende. • I kommersialiseringsfasen er standarder viktige for å spre resultater av innovasjonogkunnskapomnyteknologisomerutviklet.Kunnskapsom skapesgjennomforskningogutviklingellergjennomindustriellog handelsmessigpraksis,spresistandardiseringskomiteersomutviklerog oppdatererstandarder.Detteskjerienprosessmedkollektivkunnskaps-

18

Standarder skal gjøre hverdagen enklere for forbrukere.

spredning, der stadig oppdaterte standarder definerer ”state of the art” til enhvertidpåuliketekniskeområder.Dennekunnskapen,somblirgjorttil- gjengeligforalle,kanigjenbidratilåutviklenye,innovativeprodukter.Deulike tekniskekomiteenesometableresforåutviklestandarder,bidrartileffektiv integreringavnyeideerieteksisterendemiljø,ogkoordinererulikeaktører somharinnovativeideer. • Nettverket av kunnskap i nasjonal og internasjonal standardisering er en viktig kildeogsåforkunnskapomteknologisketrenderogforutviklingavnasjonale ogglobalemarkeder.Gjennominternasjonalenettverkforeuropeiskogglobal standardiseringdeltarover100000eksperter.Detteerenerfarings-og kunnskapsbaseavbetydeligedimensjonersomdeteradgangtilådeltai, bådeforåbidramedoghøstenyttigkunnskapfra. • På mange områder går produktutvik- lingenhåndihåndmedstandardi- seringsarbeidet.Detgjelderførstog fremstpåområderderforskningsresul- tateroginnovasjonikkekanfånoen praktiskvirkningførstandardererpå plass.Isliketilfellererstandardenenød- vendigeforatkompleksesystemerskal kunnevirkeiensammenheng.Utvikling ogbrukavbankkortogmobiltelefonerer kjenteeksemplerfradagliglivet.Andre viktigeeksemplerfinnesblantanneti petroleumsindustrien,deravansertfjern- styringavproduksjonssystemerpåhavbunnennåerenrealitet. • I noen tilfeller kan det før standardene utformes være nødvendig med en målrettetforskningsinnsats.Særligerdetteaktueltnårnykunnskaper nødvendigforatstandarderskalkunnebrukesunderendredeforholdenndet deopprinneligvarutarbeidetfor.Eteksempelpådetteerklimaendringersom førertilmerkrevendeværforhold,ogsomgirandreognyebelastningerpå bygningerogandrekonstruksjoner.Etanneteksempelerbrukavgjeldende standarderioffshore-operasjoneriarktiskestrøk.

Selvomstandarderspillerenviktigrollepåinnovasjonsområdet,erdetabsoluttetpotensialforåøkestandardiseringensbidrag,blantannetvedåtatakifølgendeutfordringer:

• Kunnskapsspredningen vil bli større dersom deltakelsen i standardiserings- prosessenøker.Småogmellomstorebedrifterharikketilstrekkeligmed ressursertilådeltaiprosessenoggårderforglippavkunnskapoginforma- sjonomstandarder. • Kunnskap fra ny forskning og utvikling blir ikke tilstrekkelig tatt hensyn til gjennomstandardiseringen.Detteskyldesatdeltakerneikkedelerkunnskap itilstrekkeliggrad,ellerfordideltakerneikkekjennerresultatetavforskn- ingen.Øktdeltakelsefraforskningsmiljøetinnenforstandardiseringerderfor nødvendig.

19

Standarder kan bidra til å lette implemente-ringen av forskningsresultater.

Utviklingenavstandardertarforlangtidiforholdtilnyteknologiogdenlivssyklu-sensomhøytteknologiskutvikledeprodukterhar.Standarderspillerbareenviktigrolleikunnskapsspredningendersomdeerkontinuerligoppdatertisamsvarmedutviklingenpåområdet.Utdatertestandarderkandermedbidratilåhindreinnova-sjon.

5.6 De norske standardiseringsorganisasjoneneForåkunneoppnådeulikemåleneoggjennomføredeuliketiltakeneerdetenforutsetningatdenorskestandardiseringsorganisasjonenegjøreneffektivinnsatsforåfremmestandardisering.Dettemedføreratdeternaturligmeddelmålogtiltaksomspesieltrettersegmotstandardiseringsorganisasjonene.

20

Forånådeulikemålenemåmanhasentralevirkemidlersombidrartilågjennom-føredeuliketiltakenesomblirforeslått.

Medstrategiskevirkemidlermenesetoverordnetsettmedvirkemidlersomskalværeførendeforalleaktører.Idetteliggerdetataktøreneskaliverksetteegnetiltak/aktiviteterhvorvirkemidleneerførendefortiltakene/aktivitetene.

Følgendestrategiskevirkemidlereraktuelle:

1. Kompetanseutviklingforågiinteressenteneogdeltakernetilstrekkelig kunnskapomstandardisering. 2. Brukaveksisterendekompetansemiljøer. 3. Informasjon,kommunikasjonogtilgjengelighet. 4. Samarbeidogrelasjonersomviktigeelementeristandardiseringsarbeidet. 5.Veiledningogrådgivningombrukavstandarder. 6. Valgavinnsatsområder. 7. Finansieringogressurser.

Viktigeproblemstillingeritilknytningtildeulikevirkemidleneerbelystikapittel3.

21

6 Strategiske virkemidler

Norsk Standard Norsk elektroteknisk norm

Delmålenevilsomhovedmålenetildelsværegjennomgåendeogtildelsværespesieltaktuelleforenkelteavinteressegruppene.

Hovedmål 1: Offentlig og privat sektor utvider bruken av standarder for å øke nasjonal verdiskaping, styrke konkurransekraften, sikre bærekraftig forbruk og oppnå gode løsninger for helse, miljø og sikkerhet.

Delmål: 1. Standardiseringsarbeidetbidrargjennom bruker-ogbehovsstyringtiløkteffektivisering, kvalitetshevingogøktsikkerhet. 2. Parteneiarbeidslivetutvikleregnestrategier ogprioriteringerfornasjonaltoginternasjonalt arbeidmedstandarder. 3. Departementeneinnarbeiderstandardisering sometstrategiskvirkemiddeliegnestrate- giskeplaner. 4. Forbrukerorganisasjonenepåvirkerutform- ingenavpolitikk,myndighetsutøvelseog næringslivtilåbrukestandardiseringforå sikreforbrukerinteresser.

Forslagtiltiltak: 1. Arbeidslivetsparterprioritererstandardise- ringsarbeidetsomoffensivtvirkemiddelfor verdiskapingognæringsutvikling. 2. Næringsorganisasjoneneigangsetteren prosesssomsikreratressurseneistandard- iseringsarbeidetbenyttespådestrategiskeområdenemeddestørstemulig- heteneforverdiskaping. 3.Nærings-oghandelsdepartementetinitiererensamordnetprosessietplan- arbeidforøktbrukavstandardiseringogstandarder. 4. Myndighetenestillerkravombrukavstandarderpåutvalgteområder. 5. Forbrukerneskalgjennombevisstgjøringetterspørrevarerogtjenestersom erprodusertihenholdtilstandarder.

Hovedmål 2: Kunnskap og kompetanse om standardisering og standarders betyd-ning og bruk styrkes.

Delmål: 1. Kompetanseutviklinggjennomutdanningogkursistandardiseringogbrukav standarderprioriteres. 2. Standardiseringsorganisasjoneneharnødvendigkompetanseforådrive standardiseringsarbeidetfornæringslivetogoffentligsektorpåenkostnads- effektivmåte.

22

7 Delmål og tiltak

Standarder ivaretar krav til helse, miljø og sikkethet, og bidrar til økt verdiskaping.

Forslagtiltiltak: 1. Utdanningsmyndighetenetarinitiativtilutviklingavundervisningsmateriellog eksamensrettedekurspåuniversiteteroghøyskoler. 2. Standardiseringsorganisasjoneneutviklereninformasjonspakkeomutvikling ogbrukavstandarderforgrunnskolenog videregåendeskoler. 3.Samarbeidetmellomarbeidslivetsparterog standardiseringsorganisasjonenestyrkes foråbedreinformasjonogkommunikasjon ompågåendestandardisering. 4. Standardiseringsorganisasjoneneutvikler kompetansetilbudfornæringslivetog arbeidstakerorganisasjoneneforåsikre kompetentdeltakelseistandardiserings- arbeidet. 5. Myndighetenetildeleregnekompetanse- midlertilforbrukerorganisasjonerforågjøre prosessenmedoppbyggingavkompetansepåstandardiseringsåkortsom mulig.

Hovedmål 3: Nasjonale interesser og innflytelse i internasjonal sammenheng sik-res gjennom aktiv deltakelse i internasjonalt standardiseringsarbeid på prioriterte områder.

Delmål: 1. Parteneiarbeidslivetinitiererogprioritererstandardiseringhøyereogaktivt styrkerdeltakelsenoginnsatsenidetnasjonaleoginternasjonalestandardi- seringsarbeidetpåprioriterteområder. 2. Myndighetenedeltaristandardiseringsarbeidpåsinerespektiveansvars- områderogtaribrukdestandardenesomutarbeides. 3. FoU-miljøenedeltaristandardiseringsarbeidsomfagligekspertiseforå ivaretanorskeinteresser,ogkompetansemiljøerstimulerestilådeltai internasjonaltognasjonaltstandardiseringsarbeid. 4. Norgetarledendeposisjonerpåutvalgtestandardiseringsområder.

Forslagtiltiltak: 1. Deenkeltedepartementergjennomgår,medmedvirkningfrarelevanteetater ogaktører,sineansvarsområdermedhensyntiløktbrukavstandardisering. 2. Myndigheteneutarbeiderstrategiskemåloghandlingsplanerforsin deltakelseistandardiseringsarbeidetogbrukavstandarder. 3. Arbeidstakerorganisasjonenegjennomgårsinesatsingsområderogpriori- teringeristandardiseringsarbeidet. 4. Myndighetenebidrarmedkompetansemidlerforarbeidstakernesogforbru- kernesdeltakelseidetinternasjonalestandardiseringsarbeidet. 5.Standardiseringsorganisasjoneneskalsammenmednæringslivetutarbeide enplanforutnyttelseavgodeeksemplerpåhvordanledendeposisjonerkan oppnås.

23

Standarder og standardisering bør inngå som en naturlig del av opplæringen.

Hovedmål 4: Standardisering fremmer forskning og innovasjon og bidrar til at forsk-ningsresultater og innovasjoner tas i bruk for næringsutvikling og økt samfunns-nytte.

Delmål: 1. FoU-miljøerutnytteriøkendegradstandardiseringogstandardersombidrag tilteknologiutvikling,innovasjonogkommersialiseringavforskningsresultater oginnovasjoner. 2. Teknologiutviklingentaribetraktningeksisterendeognyebehovforstandar- derforFoU. 3. GjennomåbyggeviderepånorskeerfaringerpåområderderNorgeharen ledenderolle,bidrarFoUtilåoverførekunnskapogutnyttestandardiseringpå ensystematiskmåteforinnovasjonogutviklingavnyekonkurransedyktige vekstområder.

Forslagtiltiltak: 1. StandardiseringtasinnsometsøkerverdigkriteriumforåfåtildeltFoU-midler. 2. FoU-miljøeneskalisamarbeidmedstandardiseringsorganisasjonene stimuleresøkereavFoU-midlertilådeltainasjonaltoginternasjonalt standardiseringsarbeid. 3. MyndigheteneøremerkeroffentligfinansieringtilFoU-miljøenesmedvirkning istandardiseringsarbeidsomernødvendigutfrasamfunnsnytte. 4. FoU-miljøeneskalsammenmedstandardiseringsorganisasjoneneetablere prosessersommedførerateksisterendestandarderskaperogikkehindrer ønsketutvikling. 5. Standardiseringsorganisasjoneneskalstyrkesindeltakelseiogovervåkingav relevantenasjonaleoginternasjonalestandardiseringsinitiativ,ogdriveaktiv informasjonsformidlingtilinnovasjonsmiljøerogprioriterteprosjekter.Hovedmål 5: Standardisering og standarder utvikles som bidrag til regelverksutvik-ling og tilsynsvirksomhet. Delmål: 1. Standarderbrukesforåfåetenklereregelverk. 2. Myndighetenebrukerstandardiseringogstandardersometalternativeller supplementtillovreguleringforåivaretasamfunnetsinteresser. 3. Harmonisertestandarderbrukesavmyndighetenesomgrunnlagforkrav- spesifikasjoneriforvaltningsarbeid,regelverksutviklingogtilsyn. 4. Standardiseringsorganisasjoneneutarbeiderstandardersompåvirker samfunnetiforbrukervennligretning.

Forslagtiltiltak: 1. Næringslivetsorganisasjonerutarbeiderenstrategiforatstandardiseringog brukavstandarderfårensterkereplassiregelverksutviklingenogitilsyns- arbeidet. 2. Allestatligetildelingsbrevtilforbrukerorganisasjonerbørframholdestandar- diseringsomønsketmetode. 3. Nårmyndigheterønskerprosjekterpåforbrukerområdet,børprosjektstøtten knyttestilstandardiseringsrelevanteforhold.

24

4. Foretateroginstitusjonersomutviklerregelverk,skalresultatrapportering omfatteinvolveringistandardisering. 5. Myndighetenefinansiererutarbeidelsenavstandarderogoversettelseav europeiskeoginternasjonalestandardersomgjennomførerkraviloverog forskrifteriNorge. 6. Standardiseringsorganisasjonenearbeiderforatstandardersomgjennom- førerloverogforskrifteriNorgekankjøpesfrie,slikatdekanværegratis tilgjengeligeiNorge.

Hovedmål 6: Standardiseringens ressurser anvendes i henhold til de prioriteringer som næringslivet, myndigheter og andre interesseparter gjør.

Delmål: 1. StandardNorge,NorskElektrotekniskKomiteogPost-ogteletilsyneterde foretrukneorganisasjoneneforstandardiseringiNorge. 2. Regjeringeniverksetterenanalyseforkartleggingavøkonomiskgevinstfor Norgevedaktivbrukavstandarderinæringslivogoffentligforvaltning. 3. Standardiseringsarbeidetsikrestilstrekkeligeressursertilåpåvirkeinter- nasjonalstandardiseringpåviktigebeslutningsnivåerforåutvikleogvedlike- holdestandarder. 4. Standardiseringsorganisasjoneneerorganisertog finansiertslikatmindrebedrifterogorganisasjoner letterekandeltaiarbeidet. 5. Informasjonsformidlingentildenasjonaleinteres- sentenestyrkes,ogdetutviklesmateriellogelektro- niskeløsningersomletterbrukenavstandarder. 6. Standardiseringsorganisasjoneneharsamletsett enmestmuligeffektivdrift,ogvurdererkontinuerlig tiltaksomkanstyrkestandardiseringensrollesom samfunnsnyttigvirkemiddel,herunderreorganise- ringogsamlingiénstrategiskenhet.

Forslagtiltiltak: 1. StandardiseringsorganisasjoneneutviklerIT-baserteverktøyogløsningerfor kompetanseutvikling,letteretilgjengelighetognyeinntektsgivendetjenester. 2. Standardiseringsorganisasjoneneigangsetterenvurderingavorganisatoriske tiltak,herundersammenslåing,somkanutløsesynergiidensamlede standardiseringogøktbrukervennlighetforinteressentene. 3. Standardiseringsorganisasjoneneutnytterdetnordiskesamarbeidetforå styrkegjennomslagetfornasjonaleprioriteringeriinternasjonaltarbeid. 4. Standardiseringsorganisasjonenearbeiderforøktsamarbeidmedden uformellestandardiseringenforåginorskebrukereetbedretilbud. 5. Standardiseringsorganisasjoneneoginteressegruppenesamarbeiderforå skapeforståelseforattilskuddetfradetoffentligetilstandardiseringsorga- nisasjoneneskalståiforholdtildenfinansieringogegeninnsatssom aktørenebidrarmed. 6. Standardiseringsorganisasjonenevurderersammenmednæringslivets organisasjonermekanismersomkanbidratilfinansieringavoversettelserav næringsrelatertestandarder.

25

Ressursene til standardisering må anvendes påområder som Norge prioriterer.

SomiandreindustrialisertelandstartetogsåiNorgedetorganisertestandardise-ringsarbeidetrundt1910.Etableringavorganisasjonerforåutarbeidenasjonaleoginternasjonalestandarderslikvikjennerdemidag,bletilgjennometsamarbeidmellomindustrienogmyndighetene.Disseer:

Standard NorgeStandardNorgeerenprivatoguavhengigmedlemsorganisasjonsomblestiftet24.juni2003,etterensammenslåingavfirestandardiseringsorganisasjoner.Organisasjonenharrøttertilbaketil1923,dadettidligereNorgesStandardise-ringsforbundblestartet.MedlemskapetiStandardNorgeeråpentforbedrifter,organisasjoner,myndigheterogandre.StandardNorgeutviklerstandarderpådeflesteområderisamfunnet,unntatttele- og elektroområdet. Organisasjonen fastsetter årlig ca. 1 200 nye Norsk Standard,hvoravdeallerflestebaserersegpåeuropeiskestandarder.StandardNorgeerNorgesmedlemideneuropeiskestandardiseringsorganisa-sjonenCEN(EuropeanCommiteeforStandardization)ogdeninternasjonalestandardiseringsorganisasjonenISO(InternationalOrganizationforStandardiza-tion).

Norsk Elektroteknisk KomiteNorskElektrotekniskKomite(NEK)bleoppretteti1912ogerdeneldstestan-dardiseringsorganisasjoneniNorge.NEKerenselvstendigognøytralorganisa-sjonmedansvarfordenelektrotekniskestandardiseringsvirksomheteniNorge.MedlemskapetiNEKeråpentforoffentligeogprivateorganisasjoner,etaterogbedrifter,somfagligogøkonomiskstøtterNEKsvirksomhet.

NEKharsomformålåarbeideforstandardiseringpådetelektrotekniskeom-rådetogeransvarligforutarbeidelseoggodkjenningavNorskeElektrotekniskeNormer.I2006fastsatteNEK950NorskeElektrotekniskeNormer,hvoravnestenallevarbasertpåeuropeiskenormeroginternasjonalepublikasjoner.

NEK er det norske medlemsorganet i IEC (International Electrotechnical Commi-sion) og CENELEC (European Commitee for Electrotechnical Standardization).

Post- og teletilsynetPost-ogteletilsyneteretforvaltningsorganunderSamferdselsdepartementet,ogharansvaretfortelestandardiseringen.Post-ogteletilsynetivaretarnasjonaloppfølgingavdeteuropeiskeoginternasjonalearbeidetgjennomETSI(EuropeanTelecommunications Standards Institute) og ITU (International Telecommunica-tionUnion).

Itilleggtildisseorganisasjoneneerdetogsåenkelteandrenorskevirksomhetersomharsomenbetydeligdelavsinkjernevirksomhetåutviklestandardergjennomnasjonaltarbeidogviadeltakelseiinternasjonalestandardiseringsorganisasjoner.EksemplerpådetteerBankenesStandardiseringskontorogKompetansesenterforITihelse-ogsosialsektoren(KITH).

26

8 Organisering og finansiering

8.1 Formell og uformell standardiseringIdesenestetiårenehardetværtenframvekstavflerenyestandardiseringsmiljøerbådenasjonalt,regionaltoginternasjonalt,ofteknyttettilteknologiutviklingenpåspesifikkeområder.Idensammenhengerdetviktigåskillemellomdeformelleoguformellestandardiseringsmiljøene.

Formellestandardiseringsorganisasjonerkjennetegnesvedat

• de er etablert av bredt sammensatte interessegrupper for å dekke markeds- ogsamfunnsbehov,• de er åpne for representanter fra alle relevante interessegrupper,• prosessen er gjennomsiktig, og regler og prosedyrer er offentlige,• de vanligvis vil være anerkjent av offentlige myndigheter,• standardene som utarbeides er tilgjengelige for de som ønsker det,• arbeidet i størst mulig grad er basert på konsensus og at prosessene tar ofte noetid,• organisasjonene er etablert for å drive med standardisering.

Uformellestandardiseringsmiljøerkjennetegnesvedat

• de kan, men ikke trenger være etablert av lukkedegrupperavkommersiellegrunner forådekkespesifikkemarkedsbehov,• det ikke nødvendigvis legges vekt på konsensusogatprosessenevanligvisgår noeraskere,• standardiseringen ofte er en supplerende aktivitetvedsidenavandrehovedoppgaver,• den ferdige standarden er proprietære løsningerogikkebestandigoffentlig tilgjengelig,• de ikke er anerkjent av offentlige myndig- hetersomstandardiseringsorganisasjoner.

Igruppenavuformelleaktørererdetstorefor-skjellermellomdeulikeaktørene.Dekandelesinnitregrupper:

• De store globale virksomhetene som har en så sterk markedsposisjon at de kanutviklestandarderutenomdeformelleorganisasjonene,ogderettersikre at standarder de facto oppnår status som utbredte standarder.• Bransjeorganisasjoner som utvikler egne standarder for sitt område.• Sammenslutninger av markedsaktører som møtes for å standardisere konkreteforholdinnenforsittområde.Slikemiljøeroppløsesgjernenården konkreteoppgavenerløst.

DeuformellestandardiseringsmiljøeneiNorgefinnervisærliginnenforIKT.Disseharistorgradvokstframdesisteårene,ipaktmeddigitaliseringenavsamfunnet.

27

Uformelle standardiseringsmiljøer finnes ofte innenfor IKT-området.

28

Endelorganisasjonerutarbeiderogsåegnebransjestandardersomkommeritilleggtildeformellenorskestandardene.Mangeavdestandardeneellerspesifikasjonenesomutarbeidesideuformelleorganisasjonene,blirogsåfastsattsominternasjonalestandarderavdeformelleorganisasjonene.

8.2 Effektivisering av standardiseringsarbeidet i NorgeI2003bledetforetattenvesentligforenklingdastandardiseringsapparatetsomvaransvarligforallnasjonaloginternasjonalestandardisering,utenomelektroogtele,blesamletiStandardNorge.Bakgrunnenvaråreduserekostnaderogforenkleinteressentenesrelasjonertilstandardiseringsorganisasjonene.Detherskerietter-tidingentvilomatdenneendringenharværtvellykket.Deterblantannetoppnåddrasjonaliseringsgevinstersommedføreren25-30%økningavkapasitetenistan-dardiseringsapparatet.ItilleggerdetetablerteneffektivsamlokaliseringmellomStandardNorgeogNorskElektrotekniskKomite.

Flereutviklingstrekkerinteressanteforenvurderingavhvordandetformellestan-dardiseringsapparatetbørinnrettesiforholdtilnyeutfordringer:

• Det er et vedvarende krav om at standardiseringsprosessene skal være mest muligeffektiveogmarkedsrelevante.• Interessepartene krever at mest mulig av standardiseringsorganisasjonenes midlerbrukestilstandardiseringsoppgaver.• Konvergens og økt samspill mellom ulike teknologier reduserer skillet mellomulikebransjerogbransjespesifikkstandardisering.• De fleste nasjonale standardiseringsorganisasjoner er integrerte organisa- sjonersomstillerspørsmålvedbehovetfordentradisjonelletredelingen internasjonalt(ISO,IECogITU).Pådeteuropeiskenivåerdetdrøftelser mellomCENogCENELECsomhartilhensiktåforenkle,styrkeogeffektivi- seredisseorganisasjonenesarbeidmedeuropeiskstandardisering.• Sterkere krav om åpenhet og adgang til direkte deltakelse i CEN, CENELEC, ISOogIECfranasjonaltbaserteinternasjonalevirksomheter(bedrifterog NGO-er).

Forenklet modell som viser gangen i et standardiseringsprosjekt.

29

Siden2003harstandardiseringsstruktureniNorgefulgtdensammetredelingsomgjelderinternasjonalt.PåtilsvarendemåtesompådetinternasjonaleplanerdetetløpendesamarbeidmellomNorskElektrotekniskKomite,Post-ogteletilsynetsstandardiseringsarbeidogStandardNorge.StandardNorgeharavNHDfåttrollensomsentralorganforstandardiseringeniNorgeogåsøkeeffektiviseringsgevinstergjennomkoordineringogsamarbeidmedandrestandardiseringsmiljøeriNorge.

Iforlengelsenavdetteogilysavdrøftelserinnenforeuropeiskstandardiseringbørorganisasjonenevurderemulighetenforytterligereforbedringerogøkteffektivitetidetnorskestandardiseringsapparatet,herundersammenslåing.Deterogsågjen-nomutredningeriregiavNordiskRådgittanbefalingeromatdenordiskelandsstandardiseringsorganisasjonerutviklersittsamarbeid,foråværeforberedtpåensituasjonderregionalstandardiseringsstrukturiEuropakanblietalternativtilnasjonalestrukturer.

8.3 Finansieringen av standardiseringsarbeidet i NorgeStandardiseringeneridagavhengigavfinansiellebidragfrainteressentene,inkludertoffentligeinstitusjoner.StandardNorgeogNorskElektrotekniskKomiteerbeggeprivateorganisasjonerogfinansierersinvirksomhetgjennominntekterfrasalgavstandarderognormer,tilskuddfrainteressentersomharbehovforåfåutarbeidetstandarder,tilskuddfrastatenogkontingentframedlemmeneavorga-nisasjonene.Post-ogteletilsynetfinansiererarbeidetoversittdriftsbudsjettvedgebyrer.

Viktigeelementersominngåriutfordringenknyttettilfinansieringen,er

• et økt behov for standardisering, særlig på nye områder, som krever finansi- eringfraeksisterendeellernyekilder• at standardenes betydning ikke nødvendigvis gjenspeiles i salgsinntektene. Dersomdeterfåprodusenteravstandar- diserteproduktersomomsettesistore volumer,foreksempelmobiltelefoner,vil detteinnebærelitesalgavstandarder. Samtidigvilstandardenesinnholdhastor betydningforsværtmangesluttbrukere avproduktet• at standarder stadig oftere blir sett på sometoffentliggodesombørvære gratistilgjengelig• at distribusjon av standarder over Internettisolertsettmedføreretpris- presspåstandardersominnebærer reduserteinntekter.

Modell som viser Standard Norges prosentvise inntektsfordelingen i 2007.

30

8.3.1 Deltakernes innsatsDeltakerneistandardiseringsarbeidetnasjonaltoginternasjonaltfinansierersinegeninnsats,ogbidrarpådennemåtenmedressursersomiverdilangtoverstigerinntektenesomgårmedtildriftavstandardiseringsorganisasjonene.Næringslivet

erdenstørstebidragsyterisåmåte.

Enrekkeprivateogoffentligevirksomheterogorganisasjonerdeltaridagistandardiserings-arbeidvedåværerepresentertikomiteerogarbeidsgrupper.Verdienavdisseaktørenesårligeegeninnsatsanslåstilmellom100og150millionerkroner.Utfordringeneråfårepresen-tanterogsåfrasmå-ogmellomstorebedriftertilådeltaistandardiseringsarbeidet.

Ialtdeltardetomlag2500eksperteriarbeidetideformellestandardiseringsorganisasjoneneiNorge.

8.3.2 Problemstillinger knyttet til krav om fritt tilgjengelige standarderStandarderutarbeidetavdeformellenasjonaleoginternasjonalestandardiserings-organisasjoneneertilgjengeligeforallesomønskeråbrukestandardene.Bådenasjonaltoginternasjonaltmåbrukernekjøpedissestandardene.Inntekteneavdettesalgeterensværtvesentligdelavfinansieringenavdenformellestandardise-ringen.

Standarderfrauformellestandardiseringsorganisasjonerkanogsåværefritttil-gjengeligefordidetkanværeetsterktønskefradisseorganisasjoneneatmarkedettaribrukdissestandardene.Formåletkanværeåoppnåmarkedsdominans,ogkostnadeneforutviklingenavslikestandarderbetalesavvirksomheteneutfraenkommersiellinteresse.Inoengradutviklesdetuformellestandardersomergratistilgjengeligeutfraidealistiskebegrunnelser.

Denasjonalestandardiseringsorganisasjoneneermedlemmerideinternasjonaleorganisasjonenesomihovedsakfinansieresgjennommedlemskontingenter.Deeuropeiskeorganisasjonenemottarogsåfinansiellebidragfraoffentligeinstitusjo-nerforspesifiserteoppgaverogfunksjoner.Denasjonaleorganisasjonenepåtarsegsekretariatsfunksjoneneforstandardiseringskomiteerideinternasjonaleorganisa-sjonene.InoentilfellerstillesdetmidlertilrådighetfordettearbeidetforeksempelfraEUogEFTA,viaCENellerCENELEC.Vesentligendringerifinansieringenavdenasjonaleorganisasjonenevilkunnefåmerkbarekonsekvenserfordetbeståendesystemet.

SalgavstandarderskjeriøkendegradoverInternett,ogiprinsippetkanderforstandarderkjøpesihvilketsomhelstland.Sidendeternasjonalimplementeringavdesammeinternasjonalestandardene,vilgratistilgjengeligestandarderiettlandderforhastorevirkningerforsystemettotalt.Selvomgratistilgjengeligestandarderskjergjennomfrikjøpsomkompensererforbortfalletavsalgsinntekterietland,vil

Deltakernes kompetanse er standardiseringens viktigste ressurs.

31

dettelikevelkunnefåalvorligekonsekvenserfornasjonaleorganisasjoneriandrelandogforarbeidetinternasjonalt.StandarderfraCEN,CENELEC,ISOogIECkanbareværegratisnårdetsentralterinngåttavtaleromsliktilgjengeliggjøring.Alvorligeogvedvarendeovertredelseravregelverketideinternasjonalestandardi-seringsorganisasjonenevilmedføreoppsigelseavmedlemskapet.

Salgavdenasjonaltutarbeidedestandardeneutgjøromlag65%avdesamledesalgsinntektene.Etfrikjøpavdissestandardenemåforutsetteatandrefinansier-ingskildererstatterdisseinntektene.Positivekonsekvenseravfrikjøpvilværeøktbrukavstandardene.

Deteretbegrensetantallnorskeinteressentersomdeltaraktivtogbrukerressur-serpåstandardiseringsarbeidetiNorgeoginternasjonalt.Desomikkedeltarmedressurservedutarbeidelsenavstandardene,bidrarmedfinansieringavstandardi-seringenvedåkjøpeferdigestandarder.Hvisstandardenegjøresfritttilgjengeligfordennesistegruppen,erdetuklarthvilkekonsekvenserdetkanhafordeltakelseogengasjementiarbeidetpålengresikt.

Standard: Dokumenttilfellesoggjentattbruk,framkommetvedkonsensusog vedtattavetanerkjentorgan,somgirreglerellerretningslinjerfor ellerkarakteristisketrekkvedaktiviteterellerresultateneavdem. Hensikteneråoppnåenoptimalordeniengittsammenheng.

Standardisering: Virksomhetsommedhensyntileksisterendeellerpotensielle problemerutviklerogutgirbestemmelsertilfellesoggjentatt brukmedsiktepååoppnåoptimalordeniengittsammenheng.

Harmoniserte standarder: Standardersomsikrerombyttbarhetavvarer,metoder ogtjenesterellergjensidigforståelseavprøvingsre- sultaterellerinformasjonsomergittifølgedisse standardene.

Iforholdtileuropeiskestandarderbrukesbegrepet ”harmoniserte standarder” også om standarder som erutarbeidetforåoppfyllekraviEØS-direktivene.

32

9 Definisjoner

33

CEN:EuropeanCommiteeforStandardizationCENELEC: European Commitee for Electrotechnical StandardizationETSI: European Telecommunications Standards InstituteIEC: International Electrotechnical CommissionISO:InternationalOrganizationforStandardizationITU: International Telecommunication Union

10 Forkortelser

34

• ECON-rapport nr. 1998-047 Økonomiske effekter av standardisering• ECON-rapport nr. 2004-034 Internasjonal inspiration til dansk standardisering -Ensammenlignendeundersøgelseafudvalgtelandesstandardiseringsindsats• ECON-rapport nr. 2004-035 Standardiseringens betydning for virksomhederne -Resultaterafsurvey• ECON-rapport nr. 2004-036 Standardisering på serviceområdet - Nye udfordringerfordanskervervsliv• ECON-rapport nr. 2004-039 Nyttevurderinger rundt om standardiseringen• ECON-rapport nr. 2004-080 Europæiske og internasjonale standardiserings- utfordringer• ECON-rapport nr. 2005-080 Innovasjon i tjenester• ECON-rapport nr. 2007-057 Vurdering av tilskuddet til Standard Norge• EU - Rådets resolusjon av 28. oktober 1999 om standardiseringens rolle i Europa• EU - Rådets konklusjoner av 1. mars 2002 om standardisering• EU - Kommisjonen (13. januar 2007) - Discussion Paper in preparation of the future Commission Communication. Towards an increased contribution form standardizationtoinnovationinEurope• German Standardization Strategy• National Standardization Strategic Framework (Storbritannia)• Nærings- og handelsdepartementet - EUs Lisboa-strategi i et norsk perspektiv(2007)• Standardisering i Norden - Øget samarbejde og ny arbejdsdeling mellem standardiseringsorganisationerneiNorden• Strategi for den danske standardiseringsindsats• The French Standardization Strategy• United States Standards Strategy

11 Kilder

35

Bildereferanser:Forside:IngramSide5:IngramSide 6: Photo DiscSide 8: Photo DiscSide 9: Stock ByteSide 10: Nicolas Tourrenc/Standard NorgeSide11:IngramSide15:StatoilHydroSide16:VeidekkeSide18:IngramSide19:HemeraSide21:StandardNorgeSide 22: Nicolas Tourrenc/Standard NorgeSide23:IngramSide 25: Scan Stock PhotoSide 27: Scan Stock Photo/Jacob WacherhausenSide30:Hemera

StandardNorgeStrandveien18Postboks2421326Lysaker

telefon67838600telefaks67838601

www.standard.noinfo@standard.no

P-645Februar2008