Misjonstidende nr 1/2014

misjonstidende 1 - 2014 1

misjon sn r . 1 - 2 0 1 4 1 6 9 . å r g a n g

tidendebarn & unge

410

Åpne dører for alleNår elefantene sloss

Barn & ungeTema

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

Utgitt av Det Norske MisjoNsselskap (NMs)aDresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.noreDaksjoNeN: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland([email protected])• Redaksjonssekretær: Marit Rødland ([email protected]) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected])• Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland ([email protected])aBoNNeMeNt: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,- • Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,-aNNoNser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. forsiDe: Ole Henrik Kalviknestrykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

Etter å ha jobbet i NMS i bortimot halvannet år, vet jeg at det er en del saker som ikke alle er eni-ge om. Vi kan for eksempel være uenige i hvordan eiendommene skal forvaltes, vi kan diskutere hvilke land vi skal prioritere å jobbe i framover, eller vi kan være uenige i hvordan best balansere diakoni og evangelisering i arbeidet vårt. Men jeg har ennå ikke opplevd at noen er uenige i at vi må satse på de unge. Nå er det selvfølgelig en lett ting å være enig om, hvordan vi faktisk gjør det er kanskje noe mer utfordrende.

Vi setter fokus på barn og unge i dette nummeret. Vi prøver å vise noe fra ungdomsarbeid i an-dre land, og vi lar noen se på oss litt fra utsiden og sammenligne hvordan norske ungdommer har det i forhold til unge i Kamerun og i Laos. Det er alltid nyttig å se en sak fra nye vinkler, men det er ikke alltid enkelt å tenke nytt. Som far til tre gutter blir jeg stadig utfordret på at mine barn vokser opp under andre forutsetninger enn meg, og at de derfor tenker på en annen måte enn jeg gjorde og fortsatt gjør. Etter 15 års erfaring som barneoppdrager blir jeg slått av hvor viktig hold-ning og handling er i forhold til ord. Skal vi få de unge med oss må vi være gode forbilder. Vi må ikke bli trette av å spørre oss selv om hva Jesus ville ha gjort. Jesus var på ingen måte en som tilpasset seg sine omgivelser og sa eller gjorde det som til enhver tid var forventet. Han var et klart alternativ til det bestående, og han fikk etterfølgere til tross for dette. Eller på grunn av det. Å følge Jesus er for norske ungdommer å gå mot strømmen. Vi må sørge for å oppmuntre dem og være eksempler for dem.

Samtidig som vi setter fokus på de unge, har vi også et blikk på slutten av livet. Det har vært mange og lange diskusjoner internt i NMS under arbeidet med brosjyren om testamentariske ga-ver. Mange motforestillinger har vært på bordet, men nå har vi allikevel laget en brosjyre som vi er fornøyde med. Den har vært testet ut på flere av våre støttespillere, og det er nesten utelukken-de positive reaksjoner. Vi får tilbakemeldinger om at dette er noe mange ikke har tenkt skikkelig gjennom, og det har ført til gode og viktige samtaler innad i familier. Vi håper du får lyst til å lese litt i den, og vi er alltid mottakelige for tilbakemeldinger.

Sigurd Egeland,kommunikasjonssjef

kjære leser


Åpne dører for alleDet nye ungdomssenteret i Kamashi, Etiopia, skal være et møtested for alle unge i området, uansett bakgrunn.

Møte mellom likesinnede”Team Etiopia” har møtt unge i Kamashi.

fargerik kreativitetBarnekanalen SAT-7-KIDS lagar kristne barneprogram som går til heile Midtausten. Tilbakemeldingar syner at det ikkje bare er barn som ser på desse programma...

Når elefantene slossPå Madagaskar har den politiske krisen som har pågått siden 2009 hatt både økonomiske og sosiale ringvirkninger. Tall viser at over en million barn som skulle vært i grunnskolen, likevel ikke er det.

et skrått blikk på Norge sett med unge, utenlandske øyne

”og ordet ble fulani” Egentlig er det prate hun like å gjøre, Anne Lise Matre. Men nå har hun skrevet boken ”Og Ordet ble fulani”, om bibeloversettelse i Mali.

krigeren med det store hjertetMøt misjonæren, læreren, teologen og familiemannen Johannes Borgenvik.

kjære leser

Utgangspunkt

Nistepakken

Bønnesiden

Misjonærkontakten

rundturen

Nytt

NMs U-sidene

4

7

8

10

12

20

22

2

15

16

17

26

28

32

34

iNNholD

Det Norske MisjoNsselskap (NMs) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. visjoN: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. arBeiDsprograMMer: BUDSKAp: Evangelisering og menighetsbygging • BISTAND: Diakoni og bistand • ByGGING: Lederutvikling og organisasjonsbygging. felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, pakistan, Sør-Afrika og Thailand. MisjoNærer/ettÅriNger: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. gaveBUDsjett 2013: 90,7 millioner kroner. gaver til NMs: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år.skattefrie gaver til Mhs: Bankgiro: 8220 02 85073

i Dette NUMMer

4 10 20 22faste spalter

misjonstidende 1 - 20144

– Dette er senteret til de unge i Kamashi. Et senter som skal øn-ske alle unge velkommen, samme hvilken bakgrunn de har. Er det noe jeg ønsker for senteret, så er det nettopp dette: At dø-rene skal være åpne for alle som bor her i området, for luthera-nere, ortodokse, muslimer og andre.

Åpne dører for alle


etioPiA

SEnTErET I KAMAShI SKAL værE fOr ALLE ungE I OMråDET, uAnSETT BAK-grunn ELLEr rELIgIOn.

Tekst & foto: Marit rødland

Slik uttrykte leder av prosjek-tet Women Empowerment, Jeritu Berhanu (bildet nederst t.h.), seg under åpningen av Kamashi Ungdomssenter nylig. Senteret er delvis finansiert av Det Norske Misjonsselskap, og det er Mekane Yesus-kirken som er den formelle eieren. Men det skal ikke være slik at bare lutheranere føler seg velkommen hit. Sente-ret skal være for alle de unge i området rundt.Og Jeritu fortsatte:

for alle– Til dere som er med i ledelsen her: La de unge få lov til å styre dette selv. Og til dere unge: Dere må la dørene være åpne for alle! Til oss alle: Det kom-mer til å oppstå problemer og konflikter, men la oss forsøke å løse dem på kristent vis! Og så tak-ket hun NMS for å ha gjort det mulig å få til dette kapasitetsbyggingssenteret.

– Jeg tror vi i kommunen var litt skeptiske til et slikt senter som dette i begynnelsen, men nå er vi ikke skeptiske mer! For vi ser at senteret er for alle, uansett tro eller bakgrunn. Vi har sett at dere her i Kamashi samarbeider om dette, og det er veldig bra, sa Eribi Arasha, som representerte kommunen på åpningsdagen.Også synodepresident Ephrem Fikru var glad for senteret (bildet i sirkel).– Vi har fått et godt senter her i Kamashi. Fra nå av er det opp til dere å bruke det godt. Og så må dere bli enda flinkere til å få flere unge med her, sa han.I Kamashi-området er det mange fra folkegruppen gumuz som bor. Gumuz-folket har tradisjonelt sett ikke vært verdsatt spesielt høyt, og dette har med-ført at en hel folkegruppe er blitt undertrykket og mangler selvfølelse. Nå blir det jobbet med å en-dre dette.Og med i dette er ungdomssenteret og et kor be-stående av gumuz-ungdom. Denne søndagen sang de sanger som omhandlet hiv/aids-problematik-

ken. Dette er et aktuelt tema som opptar dem. En teatergruppe som også bare består

av gumuz-ungdom, spilte et stykke som omhandlet dårlige tradisjo-

ner man ikke vil ha mer, som bruderøving (unge jenter ble kidnappet og giftet bort).


store tiNg– Vi venter store ting fra dere, sa Ephrem Fikru videre. – Når dere har vært så heldige å få et slikt senter her, forplikter det også. Det skal bli både sportslige og andre aktiviteter her. Det skal være et sted for vennskap, for dans og sang. Et sted der unge kan møtes og være sammen. Jeg håper det også kan bli et sted der kristen tro kan få vokse. For både ung-domssenteret og kirken skal være med i målet om å nå alle med evangeliet, sa han, og fortsatte:– Vi er veldig takknemlige for at NMS er samarbeids-partner med oss. Det har dere vært i mer enn 40 år, og vi ser at sæden fra evangeliet som misjonærene sådde, nå gror. Må Gud velsigne dette senteret, og la senteret bli til velsignelse for ungdommen her.En liten delegasjon fra Norge var også med på åp-ningen. Først og fremst gjelder det en gruppe på fem unge NMS U’ere i Team Etiopia som var på senteret sammen med gumuz-ungdommene en god uke. I tillegg var det en liten gruppe fra ”Bygg en kirke”-aksjonen som var med, i tillegg til NMS sin representant i Etiopia, Klaus Christian Küspert, og misjonærene Sonja Küspert og Marit Breen.

– vI vEnTEr STOrE TIng Av DErE. SEnTErET fOrPLIKTEr!

rrr gata som går gjennom Kamashi, fylt med men-nesker, geiter og en og annen bil. foto: Marie Svendsen

nerheim

rr ungdomsleder hambissa med lokal ungdom som sang på åpningsfesten. foto: Marit rødland

r Mye latter når ungdommene fikk se resultat etter akti-vitet for å vise viktigheten av god kommunikasjon.

foto: Marie Svendsen nerheim


etioPiA

Møte mellom likesinnede

Tekst & foto: Marie Svendsen nerheim (bildet under)

Å tilbringe to uker på Ka-masi Youth Centre var må-let for turen til Team Etiopia. Vi var fem unge mennesker fra Norge, med ulik tilknyt-ning til NMS og NMS U, som i slutten av september reiste

til Etiopia. Her skulle vi være i tre uker, to av dem i den lille byen Kamashi, vest i Etiopia i regionen Benishangul-Gumuz. Hva vi skulle gjøre, var hel-ler usikkert. Ungdomssenteret i Kamashi har blitt bygget for at den lokale ungdom skal ha et sted å være, et sted å lære, blant annet gjennom ung-domssenterets bibliotek og datamaskiner, og et sted for ungdommene å utvikle seg, på tvers av religions- og gruppetilhørighet. Vi hadde på for-hånd sett oss ut noen temaer vi hadde lyst til å undervise de etiopiske ungdommene i, blant an-net engelsk, dataundervisning, lederskap, identi-tet, førstehjelp og kjønn.

NysgjerrigFørste dag i Kamashi var vi spente på hvordan byen og ungdomssenteret skulle være, nysgjerrige på å møte ungdommene og glade over å endelig være på plass i denne byen vi hadde hørt så mye om. En stor gjeng ungdommer møtte oss, med både ukjente fjes og nye navn. Det var mange av dem, og vi skjønte fort at de sikkert var like nys-gjerrige på oss som vi var på dem, men at de også hadde et ønske om å lære.

MestriNgI undervisningen vår hadde vi stort fokus på prak-tiske aktiviteter. Det førte til mange smil og mye latter når ungdommene ble utfordret på å snakke høyt, tegne, delta i ulike leker og til å løse oppgaver på nye måter, gjerne med egen kropp som redskap. Det var gøy å se engasjementet deres når resten av gruppen forsto hvilket ord de beskrev på engelsk, når de kunne si alt bortsett fra selve ordet. Det lille smilet hos de mest sjenerte jentene når de klarte å gjøre noe de kanskje ikke trodde de kunne, for ek-sempel å legge noen i stabilt sideleie eller serve på

Etter nesten 14 timers kjøring fra Addis var vi endelig framme. Turen had-de gått gjennom vakker natur med frodige, grønne landskaper. Så var vi framme i Kamashi, turens endelige mål.

volleyballbanen. Og gleden og følelsen av mestring og samhold gruppen på åtte viste når de forsto og klarte å samarbeide om å kun ha noen få bein, ar-mer og hoder i bakken - og ikke noe annet.

fellesskapSelv som ferengi, hvitinger, ble språk og hverdagsliv i Kamashi overraskende enkelt. Uansett hvor vi gikk traff vi alltid på noen kjente fra ungdomssenteret som ble med oss, hjalp oss med oversettelse, holdt oss med selskap over en kaffe eller tipset om hvor vi kunne finne bananer. Det å være to uker på samme sted gjorde at vi ble bedre kjent med ungdommene, og at både de og vi ble tryggere på hverandre. Vi innså fort at vi var veldig like, til tross for forskjel-lene ved å ha vokst opp i ulike land. Humor, smil og glede var det samme, og kommunikasjonen var god, selv om vi ikke alltid forsto hverandres språk. oM Det Å sÅ frøTo uker er ikke all verdens tid, men det har vært utrolig givende og verdifullt å få være med på å så noen frø. Å få se lederpotensiale, engasjement og omsorg, samhold og samarbeid. Hvordan man ved små grep kan få andre til å oppdage sterke si-der hos seg selv, sider man kanskje selv ikke vis-ste at man hadde. Før innvielsessermonien av ung-domssenteret på vår siste dag i Kamashi, lagde vi et banner der alles hender ble tegnet på. ”Let’s em-power the youth”, stod det under. Jeg er ikke i tvil om at ungdomssenteret i Kamashi vil gjøre akku-rat det i årene som kommer.

r Mye engasje-

ment og stor iver under

ultimate frisbee-tur-

nering for barna.

misjonstidende 1 - 2014 9misjonstidende 1 - 20148

fargerikTekst & foto: åslaug Ihle Thingnæs

Dette er konseptet for dokketeateret som barneka-nalen SAT-7-KIDS lanserte sist haust, som ein del av programserien GPS. Borna får læra frå tidleg alder at dei kan venda seg til Herren for råd og rettleiing.

BarNe-tvDei langt fleste produksjonane skjer lokalt i regio-nen, men frå tid til annan kjøper dei programseriar. Både ”Tårnagentene” frå Norge og ”Jesus og Jose-fine” frå Danmark har fått arabisk tekst og blitt sen-de på SAT-7 KIDS tidlegare. GPS-serien er dansk, og SAT-7 KIDS brukar konseptet og scenografien,

kreativitet Ein GpS kan utgjera skilnaden på liv og død for ein som har gått seg vill. på same måte er Bibelen ein avgjerande vegvisar når utfordringane vert for store, og folk mister retninga i livet.

“Døtrene mine elskar SAT-7 KIDS så høgt at det har blitt ein viktig del av livet deira. Dei lærer så mykje; ja, ho som er tre år lærer søstera songane, og så dansar dei ilag. Som mor vil eg av hjarta takka dykk for at de lærer borna våre å elska Jesus og kvarandre, samstundes som de og bidrar til utvikling av god karakter!”

ung mor frå egypt

“Smil” (på farsi: Lab-khand) er namnet på den nye Barne-Tv-serien på SAT-7 PArS. Og smilet kjem lett i møte med den fargerike scena som teamet i Limasol-studioet har trylla fram, og som Kiaa Aalipour stolt presenterer for oss.


men dei gjer meir enn å omsetta det til arabisk.Kvar episode av GPS - det er 75 i alt - har ein vert som introduserer dagens tema, ein rapport blir presentert av barn, det er musikk, og så altså dok-kene som navigerer gjennom historier frå Bibelen. Eit barn avsluttar kvart program med bøn. Og alle som er med er altså lokale!– Det er svært viktig at me som presenterer pro-gramma sjølve er frå Midtausten. Me kjenner kul-turen, snakkar språket og har vår identitet herfrå, seier Andrea Mounayer, leiar for SAT-7 KIDS. Sidan starten har det vore viktig for SAT-7 å vera der for born og unge, ei svært stor sjåargruppe (ref alderspyramiden t.h.). Det begynte i det små med eigne program på den vaksne kanalen, men i 2007 vart det ein eigen kanal på arabisk. På SAT-7 PARS og -TÜRC har dei barne-TV på den måten me er vane med her i landet, til visse tider på dagen.

Nytt koNseptMen også SAT-7 PARS hadde heilt nytt programkonsept i haust, ”Smil”. (Bruk qr-koden t.v. el-ler gå inn på http://youtu.be/ M-sThYH-v7A og sjå “bak sce-na” på produksjonen av ”Smil”: ).

Og det imponerande er at dei - med ein liten stab på Kypros - gjer alt sjølve. Dei unnfangar idéen, dei bygger scenen, dei skriv manus og kompone-rer songar. Som om ikkje det er nok, er dei også skodespelarar. Sjølvsagt kjøper dei tenester inni-mellom, men med tronge budsjett må dei rett som det er trø til sjølve. Det er ikkje berre borna som ser på desse program-ma. Det er tydeleg frå mange epostar og telefonar at foreldre ser saman med borna. Av og til er det foreldra som tar kontakt, men ofte ringer og skriv borna sjølv. Under live-programma kjem det tilba-kemeldingar heile tida. Dei har spørsmål, dei for-tel, dei ber om forbøn – og dei ber.

Møtte jesUsEkstra sterkt inntrykk gjer det når vaksne folk tar kontakt og fortel at dei møtte Jesus som eit resultat av programma dei såg på som barn. Ein ni år gamal gut frå Marokko kom tilfeldigvis over SAT-7 like etter at dei hadde fått parabolantenne i hus. Men då foreldra oppdaga kva han såg på, fekk han streng beskjed om at dette fekk han ikkje lov til. Han sneik seg til det likevel, og i dag, ni år etter, er han fram-leis aktiv kristen i heimlandet sitt. Rita Elmounayer rører både seg sjølv og andre når ho fortel denne historia. Ho var sjølv sentral i SAT-7 KIDS i mange år. No er ho direktør i SAT-7 ARAB og har ansvar for fire av dei seks kanalane. Men bi-belfortellingane hennar, As Sanabel (Sengetid), går stadig i reprise og når inn til dagens generasjon - slik dei gjorde for ti og femten år sidan.

midtØsten

SAT-7

• Kristen satelittkanal, oppretta 1995

• Studio på Kypros, Kairo, Beirut, Istanbul, London

• Seks kanalar som sender 24/7; den eine for barn

• Tre språk; arabisk, farsi og tyrkisk

• 15 millionar sjåarar, primært i Midtausten

og Nord Afrika

Mid

tøst

en &

Nor

d-A

frik

aVe

st-E

urop

a

KvinnerMenn

Alder

Kild

e: U

nite

d St

ates

Cen

sus

Bur

eau

2012

Alderspyramiden for Midtausten og nord-Afrika taler sitt tydelege språk om at ei satsing på yngre årskull er midt i blinken! (Til samanlikning tilsvarande graf for vest-Europa)

ung mann frå marokko

“Eg har sett SAT-7 KIDS sidan eg var 13 år. I dag er eg over tjue. Eg var heilt hekta på det. Det var både latter og tå-rer. Eg kjenner alle programma dykkar. når programleiaren let att augo og bad, så gjorde eg det og. for eg og ville be. I dag ber eg kvar dag til Jesus, og drau-men er å vera med og laga slike pro-gram som de gjer!”


Tekst: Dag rune Sameien foto: rasmus Bach Ottosen

For mens de rike fortsatt har nok, om ikke mer, har den politiske krisen i landet siden 2009, med alle sine økonomiske og sosiale ringvirkninger, gått kraftig ut over den mest sårbare gruppen, barna. Etter årtusenskiftet lå Madagaskar godt an til å nå flere av FNs millenniumsmål innen 2015. Barne-dødeligheten var synkende, og i perioden mellom 1999 og 2009 sank antallet barn i grunnskolealder som ikke går på skolen med hele 30 prosent. Sta-dig flere startet på skolen til normert tid, og stadig færre falt fra underveis. Det var i det hele tatt lyse utsikter for barn og unge på solskinnsøya.Siden den politiske krisen i 2009 har pilene deri-mot pekt i en helt annen retning. Helsesentre har måttet stenge og skoler har fått mindre og mindre

ressurser. Kombinert med at hele 70 prosent av be-folkningen nå lever på under 1 dollar (seks kroner) dagen, holdes stadig flere barn hjemme fra skolen. Enkelte foreldre har ikke råd til å sende barna på skolen, og må ha dem hjemme i inntektsgivende arbeid. Andre ser rett og slett ikke vitsen i å priori-tere skolegang på grunn av varierende kvalitet på undervisningen. I følge tall fra UNICEF var det i 2012 over 1 million barn på Madagaskar som skulle vært i grunnskolen, men som ikke er der. Dette til-

“Når elefanter sloss lider gresset”, sier et afrikansk ordtak. Og det har vel nesten aldri vært så aktuelt som på Madagaskar de siste årene, selv om de ikke har elefanter på øya.

STADIg fLErE BArn hOLDES hJEMME frA SKOLEn På MADAgASKAr.

Nårelefantene sloss


mAdAGAsKAR

sier hvert fjerde barn i grunnskolealder, noe som er en kraftig økning fra årene før den politiske krisen. Disse årene etter 2009 vil helt klart prege en gene-rasjon, og siden være med og forme et helt land. Og det er i dette skiftende landskapet NMS og den lutherske kirken på Madagaskar (FLM) jobber med å sikre et godt og bærekraftig skole- og ut-danningstilbud til barn og unge gjennom det store miljø- og utdanningsprogrammet ProVert.

eN BeDre skole– Å forbedre kvaliteten på undervisningen, det er fortsatt det vi jobber mest med. Claudine er pedagogisk ansvarlig ved døveskolen i Antsira-be, og har i tre dager deltatt på en organisasjons- gjennomgang av ProVert programmet. Dette sammen med staben i ProVert og representanter fra de ulike institusjonene som støttes gjennom programmet. –Ved å produsere oppdatert og tilpasset didaktisk materiell, kan vi sørge for at undervisningen som gis er tilpasset læreplan og pensum. Men dette kre-ver tett dialog med de lokale skolemyndighetene. Claudine står og samtaler med andre pedagoger i programmet etter endt samling. De store trærne på tunet til Lovasoa Tverrkulturelle senter i Antsirabe gir kjærkommen skygge for den sterke solen. – En annen viktig nøkkel for å sikre et godt skole-tilbud er arbeidet med å følge opp lærerne og styr-ke deres kompetanse, sier Claudine, og fortsetter: – Det er Voninavoko som er pedagogisk ansvarlig ved kirkens grunnskoler og har ansvaret for peda-gogikken ved omtrent 200 grunnskoler. Gode syste-mer for opplæring og oppfølging av lærerne er der-for viktig for å øke kompetansen ved alle skolene. Pedagogisk ansvarlig i administrasjonen til Pro-Vert, Clarisse, supplerer med å si at de dessuten må jobbe aktivt med myndighetene for å sikre gode kurs også for de offentlig ansatte. – På den måten kan vi også nå ut til skolebarn som ikke går på kirkens skoler, sier hun.

eN iNklUDereNDe skoleEt av de viktigste fokusområdene i programmet har vært å fremme en inkluderende skole. Kirken har i mange år jobbet med syns- og hørselshemme-de, og mange hundre barn får hvert år et fullverdig skoletilbud tross ulike funksjonshemninger. Mye av dette arbeidet er konsentrert rundt internat-skoler for døve og blinde. Målet er at flere og flere barn skal kunne få et tilpasset skoletilbud også ved skolen der de bor. Flere skoler har hatt funksjonshemmede elever i mange år. Og Claudine forteller at man kan se fle-re interessante tendenser til et inkluderende skole-miljø, også utover det faglige tilbudet.– Vi ser at mange barn liker å hjelpe hverandre. De lærer fra hverandre. I et tilfelle var det en elev ved

en av kirkens grunnskoler som kunne skrive enkle notater på blindeskrift da hans blinde medelev var syk og uteble fra undervisningen. Andre lærer seg også litt tegnspråk. Voninavoko nikker gjenkjen-nende og supplerer: –Alle barn har de samme rettighetene, og det er viktig at vi er oss det bevisst, både med tanke på bygninger og materiell så vel som innholdet i un-dervisningen. Men det er også viktig med god in-formasjon til alle foreldre, slik at de kan se verdi-en av en slik skole, også for barn uten funksjons-hemninger.

hva NÅ?Gjennomføringen av presidentvalget denne høs-ten og vinteren kan være et tegn på at Madagaskar igjen kan snu trenden. Når denne artikkelen går i trykken har forhåpentligvis også andre runde av valget gått rolig for seg. For ProVert som planleg-ger en ny prosjektperiode fra 2015, er det derfor viktig å se fremover. Visjonen er ennå den samme, for man ønsker fort-satt å bidra til en videreføring av grønne verdier, gode utdannelsesprogrammer og ikke minst være med å sikre utdanning for alle. Men gjennom de før-ste planleggingsmøtene har man også kommet frem til at det i neste periode vil være viktig at institusjo-nene fokuserer på profesjonaliteten, bærekraften og inspirasjonen i arbeidet i årene som kommer. Dette er viktige kvaliteter som utgjør en tydelig motvekt til konsekvensene av den politiske krisen.Rent praktisk betyr dette at man må ta noen strate-giske valg. For eksempel ønsker man å maksimere og sentralisere innsatsen, og på den måten utnytte kapasiteten bedre slik at enda flere kan delta på ProVert sine aktiviteter og kurs. Og ved et enda større fokus på å utruste deltakerne til å gi videre det de har lært, vil man også kunne nå de som ikke berøres direkte gjennom programmets aktiviteter.Man ønsker dessuten å jobbe mer med å fremme ProVert sine ideer og visjon blant lokale myndig-heter. I et rettighetsperspektiv er det viktig å holde fast på at det er staten som er ansvarlig for å sikre alle barn rett til skole. Derfor er det viktig at også de ser verdien i programmets visjon og aktiviteter. Et tettere samarbeid med lokale beslutningstakere vil være viktig for å sikre at dette ansvaret tas i åre-ne fremover, både for å sikre at flere får skolegang, men også at innholdet i skolen blir bedre.

– å fOrBEDrE KvALITETEn På unDEr-vISnIngEn Er DET vI JOBBEr MEST MED.


Tekst: Moise Ahmat Oumar, hald-student 2012/2013

– Slik som Gud elsker oss, elsker foreldre sine barn og prøver å oppdra dem så godt som mulig. Men hvordan lar norske foreldre barna sine bli kjent med Jesus? I tiden min her i Norge har jeg

gjort meg noen tanker om norske foreldres innfly-telse på barnas tro. Hvordan kan familien bidra til at barna får et forhold til den kristne tro?

De fleste norske unge er egentlig ikke så interessert i kirken. De synes det er kjedelig der. De vil heller sove, slappe av, spille fotball eller se på TV. Mens foreldrene går i kirken fordi de vet at de kan lære

et skrått blikk på Norge

Moïse Ahmat Oumar fra Kamerun og Zambee phon-lavong tilbrakte skoleåret 2012/13 tilknyttet Hald In-ternasjonale Senter. Etter et knapt år i Norge forteller de her om sitt syn på barneopp-dragelse i Norge og overgan-gen fra ungdom til voksen.

Norske barns møte med tro


noRGe

mer, dele evangeliet med andre kristne og hjelpe hverandre til å ha en god relasjon med Gud. Mange foreldre ønsker å respektere barnas valg og forstår at gudstjenestene ikke alltid er så «morsomme». Jeg mener at dersom barna ikke vil være med i kirken, er det bra om foreldrene kan be sammen med dem eller lese og diskutere bibelvers.

Kristendom har vært tema på skolen, men det var lettere å lære om Bibelen før den siste skolerefor-men. Kristendom er likevel et tema det kan snak-kes om og som diskuteres blant venner og familie. Barn lærer ikke om Jesus på skolen, i radio eller på TV. Mitt inntrykk er at barna her i Norge gjør sine egne valg, spesielt når det gjelder tro. Jeg tror at å gi barna et godt grunnlag for å ta avgjørelser er det beste de voksne kan gjøre for barna sine. Forel-drene kan vise barna den rette veien slik det står i Ordspråkene 22,06. «Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel». Det er ikke likt i alle norske familier. Noen familier ber alltid med barna når de legger seg, og barna deltar alltid på gudstjenester om søndagen. Noen familier har eget opplegg i adventstiden hvor de leser mer i Bibelen og ber og synger sammen. Slik kan de være sikre på at barnet lærer om Jesus og at barnet evner å ta gode valg. Det er viktig at barna blir trygge på sin tro, fordi for mange er det van-skelig å snakke åpent om troen sin. Jeg mener det er en av den norske kulturens svakheter, og at det å snakke om tro kan være utfordrende for mange. I Kamerun tar foreldre kristendom og religion mer alvorlig. Foreldrene leser mer i Bibelen, ber sammen med barna og prøver å lære barna om troen. Og det er heller ikke vanskelig å snakke om troen i samfunnet.

Selv om det er noen forskjeller mellom familier i Norge og Kamerun, prøver kristne foreldre i begge landene å vise barna sine hva troen betyr for dem. Likevel har vi noe å lære fra hverandre.

”et År av eN aNNeN verDeN”

hald Internasjonale Senter er en fagskole i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Skolen eies av Strømmestiftelsen, Det norske Misjonsselskap og Laget, som har hver sitt utvekslingsprogram. Studiet er en god blanding av teori og praksis, hvor alle studentene har et 6-7 måneders praksisopp-hold i en annen kultur. Les mer på www.hald.no. Søknadsfrist for skoleåret 2014/2015 er 1.april.

Kilde: Egne observasjoner, undervisning på hald og samtaler med norske familier og ungdommer.

overgangen fra ungdom til voksenTekst: Zambee Phonlavong, hald-student 2012/2013

– Hvorfor flytter egentlig norsk ungdom hjemmefra? Dette er noe av det Hald-stu-dent Zambee Phonlavong fra Laos har gjort seg noen tanker rundt etter tiden her i Norge. – Mens jeg var i Norge, lurte

jeg mange ganger på hvorfor mange unge liker å bo alene eller sammen med venner. Hvorfor bor de ikke med foreldrene sine? Jeg spurte mine norske venner om hvorfor de flyttet hjemmefra da de var 18 år. De svarte at når de var 18 år så er de myndi-ge og kan gjøre som de vil. Unge nordmenn velger stort sett å bo borte fra familien når de begynner å studere eller jobbe, selv om mange ser fordelene med å fortsette å bo hjemme. Det kan nemlig være utfordrende å ta vare på seg selv både mtp målti-der og økonomi, og noen flytter ut før de er klar. Studier er en viktig årsak til at mange unge flytter hjemmefra og til en ny by. De besøker da foreldre-ne noen helger og ferier.

Dette er veldig forskjellig fra hva jeg er vant med hjemme i Laos. Siden foreldrene betaler for studie-ne til barna sine, bor de unge hjemme så lenge som mulig. Dersom man er nødt til å flytte fordi univer-sitetet er i en annen by, flytter man hjem igjen med en gang studiene er over. Da bor man enten hjem-me hos foreldrene og hjelper til økonomisk, eller man tilbyr foreldrene å bo sammen med en selv og ektefelle/barn. Landet mitt er veldig fattig, og vi har ikke eldreomsorg betalt av myndighetene. Barna tar vare på foreldrene resten av livet. Det er slik de viser sin kjærlighet til foreldrene.

misjonstidende 1 - 2014 15misjonstidende 1 - 201414 misjonstidende 1 - 201414

www.mhs.no

GLOBALT MILJØ MED STUDENTER FRA HELE VERDENMisjonshøgskolen er en vitenskapelig høgskole med studietilbud i teologi, religion, kultur, samfunn og interkulturell kommunikasjon. Studentene våre kommer fra hele verden. Som student hos oss kan du ta deler av utdannelsen ved samarbeidsinstitusjoner i Afrika, Asia, Europa, Nord-Amerika eller Sør-Amerika.

KULTUR OG KOMMUNIKASJON I KINAStart: Uke 10Samlinger: 6Studiepoeng: 10

NYTT STUDIEEMNE VED MHS VÅREN 2014

Misjonshøgskolen tilbyr i samarbeid med Jiao Xie senter for kinesisk kultur og språk, et studieemne på bachelornivå om kinesisk kultur og kommunikasjon. Emnet er åpent for deltakere fra næringslivet.

For ytterligere informasjon, kontakt: Tomas Sundnes Drønen: [email protected] Ole Fossgård: [email protected]

www.mhs.no www.jiaoxie.no


UtgaNgspUNkt

I NMS U ønsker vi å se unge disipler i hele verden. Tidligere i høst var ansatte

samlet til Arbeiderforum på Mjuklia. Her stilte vi spørsmålet ”hva vil det si å

være disippel?”, og fikk ulike svar. For samtlige er begrepet positivt ladet, og pe-

ker mot en fordypning av troslivet. Det handler om å ta troen på Jesus og livet

han inviterer til på alvor. Men hvordan gjør vi dette?

Drivkraften i et kristent misjonsengasjement - lokalt og globalt - vil over tid knyt-

tes til i hvilken grad den enkelte opplever seg som en del av Guds store frel-

seshistorie, og enda mer konkret om den enkeltes forhold til misjonens Herre,

Jesus Kristus. Skal NMS U være med og legge grunnlaget for NMS sin fremtid,

innebærer det derfor at vi hjelper barn og unge til et liv som gir troen bærekraft i

livets ulike faser og fasetter. Kirkens dåpsliturgi peker på hvordan dette kan skje

når foreldre og faddere gis følgende formaning: ”Sammen med denne menig-

het og hele vår kirke, får dere del i et hellig ansvar: Dere skal be for barnet, lære

det selv å be, og hjelpe det til å bruke Guds ord og den hellige nattverd. Det skal

dere gjøre for at barnet skal bli hos Kristus slik som det nå ved dåpen blir fore-

net i ham.” Å bli hos Kristus handler her ikke om å leve et mønsterliv, men å ta

aktiv del i et livsmønster.

I året som kommer ønsker vi å finne frem til svar som hele vår organisasjon kan

ha felles. Hva vil det si å være en disippel i Norge i dag, og hva skal vårt bidrag

være for at barn, unge og unge voksne blir disipler? I denne prosessen vil vi invi-

tere NMS til å snakke sammen med oss, og til å dele erfaringer om livsmønster

som fungerer i livets mange faser og fasetter.

mønsterliv eller livsmønster? Stig Sunde,

daglig leder i nMS u

foto: Kenneth Davidhaugen


NistepakkeN

Jesus var en god historieforteller. Hvis han hadde levd i dagens Etiopia, ville han muligens ha fortalt følgende historie:Bilveien fra Mendi til Sirba er lang og støvete ned den bratte skråningen til Blånildalen. Langs veien er det glissen skog og nesten ingen bebyggelse. Om dagen kan det bli svært varmt, og det er kun få mennesker underveis. De fleste går til fots, og når bussen kjører forbi, er det store hvite støvskyer, og det tar lang tid før den dirrende luften blir klar igjen.For ikke lenge siden var det en mann som var på vei fra Mendi ned til Dalati, halve veien til Sirba. Han hadde vært på høylandet for å selge noe av avlingen sin. På vei ned hadde han en fin bunt med birr-sedler i bukselomma. I en trang høyresving sprang plutselig tre unge menn ut av det tette krattet, slo mannen ned, rev klærne av ham og lot ham ligge der halvdød. Pengene tok de med seg, mens eselet ble stående i veikanten og spiste av det tørre gresset.Nå traff det seg slik at en luthersk prest kom samme vei. Han var på vei til en av de nye menighetene i dalen som hadde bedt om opplæring. Da han så mannen i veigrøften, gikk han rett forbi. Hva skulle han ellers gjøre? Ikke hadde han bil, ikke hadde han penger, og så hadde han det travelt og visste av erfaring at slikt alltid ville ta forferdelig lang tid - og i verste fall føre til ubehagelige spørsmål fra myndighetene.Litt senere kom det en misjonær kjørende forbi i sin hvite Land Cruiser. Da han så den skamslåtte mannen i grøften, stoppet han. Her var det absolutt nødvendig å hjelpe, men det kunne også være en felle med røvere ventende bak neste busk. Og så kunne han ikke nok Oromo for å gjøre seg forstått – og hva skulle han gjøre med den sårede mannen? Ikke var han sykepleier, og lasteplanet på bilen var fullt av bøker som han hadde tenkt å dele ut til evangelistene i dalen. Nølende kjørte han videre med den dårlige samvittigheten sin.Etter en stund kom det en ung berta-kvinne oppover bakken. Hun var muslim, drev en liten forretning i et skur nede i Dalati, og som alle fra bertafolket var hun dårlig ansett med den svarte hudfargen sin. Nå var hun på vei opp til Mendi for å hente nye forsyninger. Da hun fikk se mannen som lå grøfta, syntes hun inderlig synd på ham. Hun gikk bort til ham, vasket sårene hans og forbandt dem. Så løftet hun ham opp på eselet sitt og vendte tilbake til Dalati. Siden sykestuen ikke tok imot denne ukjente mannen berta-kvinnen kom med av frykt for at de ikke ville få betaling, snakket hun med noen slektninger. Disse ryddet litt plass i stråhytta si, stelte sårene og ga ham litt vann. Neste morgen tok kvinnen halvparten av de pengene hun hadde tenkt å bruke til å kjøpe varer med i Mendi, gav dem til sin slektning og sa: ”Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake om noen dager.” Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?

Originalen til denne historien kan du finne i Lukas 10, 30 – 37.

Klaus-Christian KûspertnMS-representant Etiopia

foto: Sonja Küspert

Den barmhjertige berta-kvinnen


BøNNesiDeN

Brasil: • Takkformangenyestudenterveddetteologiske fakultetet FATEV. Be for studenter og lærere og om at fakultetet må klare seg økonomisk

• Takkogbefordebrasilianskeungdommenesom reiser til Norge og England (på utveksling) for å engasjere seg i menighetsarbeid

• Befordenteologiskevidereutdanningenfor menighetsledere i Nordøst-Brasil. Be om at kurset må komme i gang og om at det økumeniske samarbeidet må fungere godt

• BeformisjonsbevegelsenMissãoZerosine misjonærer i Brasil og andre land

• Beomgodesamarbeidsforholdinnadikirkeni Brasil og om Guds ledelse i arbeidet

• BeomgodtsamarbeidmellomNMSogkirkeni Brasil når det nå ikke lenger er NMS-misjonærer i landet

• BeforRodomarRamlowsomskalavsluttesin doktorgrad i 2014 og samtidig forberede seg på å overta som rektor ved FATEV

• TakkogbeformenigheteneiSãoJosédoRioPreto ogSantaFédoSul.Beomvekstogvisdom

• TakkogbefordetdiakonalearbeidetiGravatá.Be for alle barna på dagsenteret og de ansatte der

• BefordiakonDavioghansfamilieogforden lutherskemenigheteniGravatá

• BeformisjonæreneTiagoogAlexogforde frivillige lederne og menighetsrådene. Be særlig for misjonær Tiago som til tider kjenner seg truet av narkoledere i bydelen.

• BeformisjonsmenigheteniPestanoogfordet diakonale arbeidet som skal starte der

england:Takke- og bønneemner fra Kaja som er ettåring i England:

• Takkogbeforallefrivilligesomleggernedmyetid iungdomsarbeidetiBarrow

• Takkfordengodevelkomstenviettåringerharfått

• Takkforungdommenesommøtertrofastfram hver uke

• Takkforatbussensomeråpenforungdommerpå gataiBarrownåerfikset

• TakkfordengodestøttenfrakirkeneiBarrow

• Takkforvertsfamilienederviettåringerbor

• Takkforgodtsamarbeidmellomettåringeneog Andy som leder arbeidet

• Takkogbeforcellegruppenevåre

• Beforoppstartavungdomsgudstjenesteriområdet

Norge:• TakkogbeforlandsstyretogledelseniNMS og de mange avgjørelser som skal tas for NMS sin framtid

• Takkforallesomgirbådetidogpengerslikatenda flere blir kjent med Jesus

• Takkforalleengasjerteforeningerogmenigheter

• Beomatflerefårerfarevelsignelsensomliggeriå gi og dele

• Beomstorgivergledeogmangenyefastegivere til NMS

gunn Bakken,ansvarlig for bønnesiden

Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.

Ikke å forandre guds vilje til vår. Men å oppdage hans guddommelige plan.

grace Adolphsen Brame

v

NYE TURER – NYE MULIGHETER!

Vi besøker noen av kirkens- og misjonens mang-foldige prosjekter. Reisen går vestover til kystbyen Morondava med milelange hvite strender og tropisk stemning. Vi besøker Tsingy nasjonalpark og bao-bab-alleen. Personlige og nære møter med enkelt-mennesker i deres hverdag og tjeneste.

Pris: 21 950,- + flyskattReiseledere: Magne og Gro Smørdal (far og datter)

Bli med Mette og Erling Rimehaug til Tallinn i Estland. Ekteparet har et nært og brennende enga-sjement for kirken i Estland. Møt den estiske pre-sten Tiina Klement og hennes menighet. Opplev de gamle arkitektoniske mesterverkene i gamlebyen. Erling vil guide oss i historie, kultur og kirkeliv.

Pris: 5 260,- + flyskattReiseledere: Mette og Erling Rimehaug

Madagaskar -Misjon og friluftsliv 17. juli – 01. august 2014

Weekend i Tallinn23. – 26. mai 2014

Flere turer i 2014:25.09 Thailand (Mukdahan), Norlys Nilsen27.09 Høsttur til Madagaskar (Tulear), Rolf og Beate Ekenes17.10 Madagaskar (Manakara), Malvin Tomren og Erik Tangedal25.10 Kina, Jofrid Vigre Braadland26.10 Thailand, Egil S Eide

Turer til Kamerun og Etiopia kommer.

Ravinala Reiser AS - [email protected] - Tlf: 51 51 61 47 - www.ravinala.no

tallinn

city tou

rist offi

ce



Tekst & foto: Marit rødland

Anne Lise var misjonær og bibeloversetter i Mali på 1990-tallet. Så gjorde helse- og familiesituasjon det slik at hun og mannen valgte å bo i Norge. Hun var med på å oversette Det nye testamente til fu-lani da hun bodde i Mali. Nå jobber hun med over-settelsen av Det gamle testamentet. Hun merker det er vanskeligere å bo i Norge og skulle oversette enn det var da hun bodde der fulani ble snakket til daglig. Men hun er med i et oversetterteam på fem, så hun er ikke alene. Teamet består av to overset-tere fra Wycliff, to fulanier samt Anne Lise.

oM BokeN– Det er en bok der hvert kapittel er todelt. Først er det en fortelling, som for eksempel godt kan le-

ses i foreningen. Den andre delen reflekterer faglig over det som har skjedd i fortellingen. Den faglige refleksjonen kan også leses av folk flest – så sant språk interesserer dem. Utfordringen min har vært å skrive noe som kan gi noe til alle. Jeg liker jo helst å forkynne. Derfor gjenspeiler boken både under-visning og fortellinger. Men jeg ønsker at flere skal

og ordet ble fulani

– Egentlig liker jeg ikke å skrive. Jeg synes det er mye kjekkere å snakke med folk, smiler Anne Lise Matre. Hun har akkurat utgitt boken ”Og Ordet ble fulani”, som handler om å over-sette Bibelen til fulani.

– uTfOrDrIngEn MIn hAr værT å SKrIvE nOE SOM KAn gI nOE TIL ALLE, SIEr AnnE LISE MATrE.


se at bibeloversettelse har en faglig side som alle – uansett interesse for misjon – kan ha interesse av å lese, sier Anne Lise Matre.Boken er altså skrevet i to forskjellige sjangre. Lun-de Forlag ville satse på den, og den foreligger nå i bokhandlere som fører Lunde sine utgivelser, samt hos Det Norske Misjonsselskap.Det var altså ikke fordi hun elsker å skrive at Anne Lise Matre laget denne boken.– Jeg liker mye bedre å snakke, for det er når jeg snakker ut tankene mine at jeg egentlig skjønner hva jeg har tenkt! Det kos-ter meg mye mer å skrive. Spesielt fagdelene synes jeg har vært vanskelige å få ned på papir slik jeg ville det. Jeg sliter med å få det godt nok sagt, rett og slett. Men jeg kan leve med resultatet.– Jeg har møtt så mange som har likt å få høre for-tellingene mine. Jeg kjen-ner folk som egentlig ikke liker å lese noe særlig, men de liker å høre historier. Så jeg har tenkt på dem og på misjonsforeningene. Det er fortsatt mange som le-ser et stykke i misjonsfore-ningen. Fagdelen er for dem som er interessert i det, ganske enkelt. Den er ikke vanskelig tilgjenge-lig den heller, så jeg tror at den virker helt spiselig for de fleste, sier Anne Lise.

tro og kUltUr– I møte med en annen kultur og en annen tro ser man sin egen tro mye tydeligere enn i egne, vante omgivelser, sier Matre videre.– Et eksempel kan være en gang vi snakket med noen fulanier om det å være i Guds hånd. De mus-limene vi testet setningen på, syntes at det virket skremmende. De kristne syntes tvert imot at det å være i Guds hånd var noe trygt og godt. Det var altså godt for de som så på Gud som en far, mens muslimene så på Allah som noe mer skremmende.– Jeg husker det var en muslimsk familie som had-de mistet flere av sine barn. Da de på nytt fikk en baby, skulle de ikke ha navneseremoni for barnet. Vi undret oss over dette, men de sa at hvis de ikke hadde navneseremoni, visste kanskje ikke Allah om barnet. Og da tok han det heller ikke fra dem. – Bibeloversettelse er å få Jesus levendegjort i et an-

net språk og i en annen kultur. Og dette er ganske alvorlig for oversetterne, for dette handler jo om Guds ord, det ordet som gir tro. Derfor er det noen ganger skummelt å være oversetter av bibeltekster.

oversetterteaMetDet nye testamentet er alt-så alt oversatt til fulani, og noen av bøkene i Det gamle testamentet er også ferdige. Men det er mye som gjenstår.– Vi er fem i teamet, og vi møtes to-tre ganger i året. Dessuten mailer vi til hver-andre og er på Skype. Jeg savner det å kunne bo i Mali under dette arbeidet, slik jeg gjorde under overset-telsesarbeidet med Det nye testamentet. Men det kan jeg ikke nå. Jeg savner mest det å kunne snakke med folk, sitte ved en stråhytte og gå gjennom en tekst med

folk. Å prate på Skype blir ikke det samme…Anne Lise Matre tror det kommer til å ta minst seks år til før hele Det gamle testamentet er ferdig oversatt og kan trykkes.– Det er viktig at fulaniene opplever bibeltekste-ne som ”sine”. At de ikke blir tredd ned noe over hodet som de ikke tar til seg. Av de to fulaniene som er med i oversettelsesgruppen, er faktisk den ene muslim. Han er veldig god på det språklige, og han vet akkurat hvordan ordene forstås i en mus-limsk sammenheng, forteller Anne Lise. Et eksem-pel her er ordet i 1. Joh 2,22: ”…løgneren...som for-nekter at Jesus er Kristus…”Her så muslimene Kristus som et vanlig etternavn til Jesus. Men det er det jo ikke. Det greske navnet Kris-tus betyr Den salvede, altså det samme som jødenes Messias. Jødene ventet på Messias, han som skulle komme fra Gud. Dette forklarte vi i en fotnote under den oversatte teksten, forklarer Anne Lise.Det er utrolig viktig for en kirke å få Bibelen oversatt til sitt eget morsmål. Da må det gjerne ta litt tid før hele Bibelen er ferdig, bare den kommer.

BIBELOvErSETTELSE Er å få JESuS LE-vEnDEgJOrT I ET AnnET SPråK Og I En AnnEn KuLTur.

r Anne Lise Matre er i et oversettelsesteam på fem som møtes to-tre ganger årlig.

v Anne Lise Matre sammen med en venninne i Mali.

noRGe/mALi


Han var misjonær, lærer og teolog. Og han var far til seks. Han bød på seg selv, var ingen stor diplomat, men hadde et stort hjerte. Nå er Johannes Borgenvik død, og ”krigeren med det store hjertet” har vandret hjem til sin far i himmelen.

w Johannes Borgenvik i en elvebåt på Madagaskar, på en av hans mange reiser i landet.

Krigeren med det store9


9noRGe

”IKKE vær BEDrøvET Du, fOr JEg Er vErDEnS gLADESTE guTT. hEIS MOTET OPP I MASTEn Så Du IKKE MISTEr DET”.

Tekst: nMS-info foto: Privat

Johannes Borgenvik kom til verden den 7. mai 1925 på Mangarano, Madagaskar. Han var sønn av misjonærparet Erik Anton Borgenvik og Lin-nea Håkonson. Han var fra Haugesund og hun fra Sverige. De to fikk sju barn, og Johannes var eld-stemann. Han opplevde at tre av søsknene døde på Madagaskar, og dette preget ham. Senere døde enda et barn på Madagaskar, en bror Johannes al-dri fikk lære å kjenne. Sorgarbeid for barn var et ukjent begrep den gan-gen. Men da familien hadde vært på hjemmeopp-hold i Norge og skulle dra ut igjen, ville ikke Jo-hannes bli med. – Jeg vil ikke bli med til Madagaskar for å dø, sa han.

solBakkeNDermed ble det barnehjemmet ”Solbakken” som Det Norske Misjonsselskap (NMS) hadde i Stavan-ger for barn av misjonærer, som ble Johannes sitt hjem de neste årene. Moren til Johannes var i Norge litt lenger enn faren før hun dro ut igjen, fordi hun hadde født en datter. Nå hadde Johannes fått en lille-søster, Margit. Moren og Margit dro fra Norge og Jo-hannes den 7. mai 1935, altså på Johannes sin 10-års-dag. I det første brevet han skrev etter at moren og babysøsteren var dratt fra ham, skrev han: ”Ikke vær bedrøvet du, for jeg er verdens gladeste gutt. Heis motet opp i masten så du ikke mister det”. Men det var ikke bare glade og lette dager Johan-nes opplevde. Han var uten foreldre og uten andre søsken, og på Solbakken var det slik at bestyrerin-nen måtte lese og godkjenne brevene barna skrev til mor og far. Foreldrene hadde nok av bekymrin-ger, og de trengte ikke å få flere ved at barna kla-get, var tankegangen. Dermed var det brevsensur for alle. Dette var ikke enkelt for barna, de måt-te tidlig lære å stå på egne ben. Johannes var av dem som klarte oppholdet ved Solbakken bra. Han var både skoleflink og musikalsk. Han fortsatte på gymnas, og de to første årene gikk han på Kongs-gård i Stavanger. Men det tredje året ville han ta i Oslo. Han flyttet til Oslo i 1943, og det gikk ikke lenge før han traff Oslo-jenta Gerd Skyseth i det kristne russelaget. Etter hvert ble de et par.

teolog og MisjoNærDa 2. verdenskrig var over, kunne Johannes sine foreldre og søsken komme tilbake til Norge. De hadde ikke kunnet reise fra Madagaskar under kri-gen, og de måtte også vente en stund etter at krigen var over. Det var mange utlendinger på øya, og alle ville hjem. Da familien kom til Norge igjen i 1946, var det gått elleve år siden de reiste ut. Moren, Lin-nea, var nok ikke helt forberedt på å komme hjem til en sønn som var blitt en ung mann med kjæreste. Johannes på sin side skulle bli kjent med to nye søs-ken, Margit som var baby da han så henne sist, og

Gull som var født på Madagaskar og han aldri had-de sett. Høsten 1947 forlovet Gerd og Johannes seg i Capella Johannea i Majorstua kirke. To år senere dro foreldrene og småsøsknene fra Norge til Mada-gaskar igjen. To år etterpå ble det sommerbryllup for Gerd og Johannes i Lilleborg kirke.Etter gymnaset begynte Johannes å studere teologi. Da han avsluttet sitt teologiske studium i 1952, var det som en svært lovende kandidat. Han fikk et års studieopphold i Erlangen i Tyskland, mens Gerd jobbet som lærer i Oslo. Deretter ble det en perio-de på Østre Toten hvor deres første barn, Dagny, kom til verden. Så søkte Johannes og Gerd om å bli misjonærer for NMS. De ble antatt. Etter franskstu-dier i Paris ble kursen satt mot det som lenge had-de vært målet for de to bevisste unge: Madagaskar. Første perioden var på Vangaindrano på Østkys-ten. Her kom Erik, Laila og Kristin til verden. Jo-hannes styrte bibelskolen der. Så fikk han en lang periode som lærer på presteskolen i Fianarantsoa i innlandet hvor Håkon ble født. Sistemann i søsken-flokken, Aina, ble født på hjemmeopphold i Norge.

MisjoNshøgskoleNEtter hvert begynte barna å bli så store at Gerd og Johannes ble nødt til å dra til Norge. Etter kort tid i Oslo slo de seg til i Stavanger. Johannes fikk jobb som lærer ved den skolen som den gangen, på be-gynnelsen av 70-tallet, het Misjonsskolen. Da den etter hvert ble høgskole, en prosess Johannes selv hadde en sentral rolle i, ble han rektor i praktisk teologi. Den stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1995.Men han gikk ikke inn i hvilemodus for det. Tvert imot tok han og Gerd imot utfordringen til å dra til Hongkong, han som lærer ved det teologiske semi-naret der. Her ble det to aktive og strevsomme år med teologisk undervisning på engelsk, noe han ikke hadde gjort før. Det resulterte i en liten troslæ-re på engelsk.Senere ble det mange gode, rolige år og et godt liv i Stokkaveien i Stavanger. Johannes ble brukt en del som vikarprest på sine gamle dager, og han gikk med entusiasme inn i tjenesten.

fUllført løpetJohannes Borgenvik var en dyktig teolog. Men han hadde også andre talent. Han kunne ha blitt mu-siker, for han hadde store gaver på det området. Han kunne blitt professor og satset på en slik karri-


9”hAn BAuD På SEg SJøLv Og EIgDE KnAPT fASADE. EIT hErLEg førEBILETE”

ere. Men for ham var det misjonærkallet som gjaldt, og da måtte alt annet vike. Han var også en som lik-te å gjøre opprør, og ble mye brukt som samfunns-debattant i debatter med blant andre Eva Lundgren, Jon Michelet og andre. Det er også studenter som har fortalt mye godt om Borgenvik. På 70-tallet be-tydde han mye for de radikale studentene, som han tok under sine vinger, og for kvinnelige teologistu-denter på en tid da kvinnelige teologer ikke var en selvfølge. Han var levende, nær, interessant, inspi-rerende, raus med komplimenter. En av de kvinne-lige studentene, Lene Gåsvatn, skriver: ”Han baud på seg sjølv og eigde knapt fasade. Eit herleg førebi-lete. Eg trudde eg var aleine om å bli spesielt teken vare på av han”. Det er en god egenskap dette, å gi folk den følelsen av at de blir sett og tatt vare på. Men noen stor diplomat var han ikke. Fru Gerd pleide å erte ham litt ved å si det slik: – Egentlig er du en ydmyk mann av legning, Johannes. Men du lever det ikke ut…Johannes levde livet sitt i perioder. Det var slik en-ten det gjaldt misjonærliv, lærerliv, trening eller hva det nå var. Han hadde også en bolk som fami-lien hans kalte for hans narkomane periode. I den tiden var han mye i Oslo i forbindelse med opp-rettelsen av Misjonshøgskolen (MHS). Han opp-søkte det narkomane miljøet i byen, og fikk mange venner der. Han hadde alltid et engasjement for de svakeste, og dette kom fram her. Samtidig avslørte han at han hadde en poetisk åre, og under denne tiden laget han også en diktsamling.Farsrollen var en annen da han hadde barna små enn det den er i dag. Han var en god far, en far

å være stolt av. Han elsket barna sine og de etter hvert 23 barnebarna og åtte oldebarna. Men han var en mann av sin tid, og han tenkte nok i den se-nere tid på at han burde vært enda mer til stede for sine egne barn da de vokste opp. Temperamentet fulgte ham like til det siste, og det samme gjorde humøret. Selv om helsen skrantet voldsomt den siste tiden, og han kunne bruke lang tid bare på å gå fra stuen til kjøkkenet for å spise, kunne han si: – Jeg glir stille henover gulvets over-flate med dertil egnet ynde. Og: – Han kommer si-gende som en oljetanker i en trang havn. Humøret var viktig for ham. Han sa: – Nå har jeg fullført lø-pet og bevart humøret.

w familien samlet på Madagaskar, unntatt storesøster Dagny som dette året gikk på Solborg folkehøgskole i Stavanger. framme f.v.: Erik, Laila og Kristin. I midten f.v.: håkon, gerd og Johannes. Bak står Aina.

Johannes Borgenvik var en spesiell mann for Det Norske Misjonsselskap. På mange måter var han misjonær fra vugge til grav. Gjennom mange for-skjellige utfordringer viste han stort engasjement og troskap. NMS er takknemlig for hans lange og trofaste tjeneste, og lyser fred over Johannes Borgenviks minne.

Jeffrey Huseby

lene gåsvatn, student



magne mølster jobber som me-nighetsbygger/barne- og ung-domsarbeider i

estland. For en del år tilbake kritiserte Jesus fariseerne for å være mest opptatt av det ytre: Å bli sett mens de ba og fastet, for eksempel. Derfor er gjerne kristne skeptiske til å vise seg i all sin kristelighet «på torget», og trekker seg heller til-bake i sitt lønnkammer både med sin bønn og med sin tro. Her i Saku i Estland må vi prøve å gjøre det omvendte. Er det ukristelig? Nei!Jesusvarheltklarpåatbudskapetikkeskulleskjules.Poengeterhelleratvien-keltmennesker ikke må stå i veien for Gud og ta glansen og æren fra Ham!I Saku er situasjonen den at mange mennesker ikke vet at vi eksisterer. De vet ikkeomatdeternoenkristenmenighether.RektorpådentolvårigeskoleniSaku visste ikke engang hva EELK står for, selv om det er en kjent og mye brukt forkortelse i media og på veiskilter osv. for den tradisjonelle «folkekirken» i Est-land, Den estiske evangelisk-lutherske kirken.Man kan gjøre mye forskjellig for å få folk til å komme til kirken, og ikke minst for at de skal bli i kirken og oppleve den som sitt åndelige hjem. Men hvis folk aldri har hørt om oss, eksisterer vi ikke i deres verden. Derfor har vi som et ho-vedfokus som menighet og også jeg som prest nå i høst, å bli kjent! Jeg har nærmest invitert meg selv inn i noen sammenhenger; først i diabetesforenin-gen, og neste uke skal jeg ha et opplegg på dagsenteret. Til dagsenteret skal jeg forresten flere ganger i løpet av vinteren, med bildeforedrag fra Norge, fra Syria (med Ave), filmvisning med samtale m.m. Det er ikke selvsagt at jeg får muligheten til dette i et sekulært land som Estland, og jeg må prøve å bruke muligheten på en klok måte.I går var det diakonikveld i bedehuset. Fattige familier var spesielt invitert, og det var mulighet til å få med seg noen klær hjem – for den som fant noe pas-sende. Det ble en fin kveld. Ikke så mange som sist, men likevel...

Å bli kjent og populæroM Meg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://ukml.blogspot.no/

Estland

foto: Inger Marie K. Stangeland


Japan

Vellykket basaroM Meg:

Rut terese Fjeld ar-beider med prosjek-ter innen evange-lisering og menig-hetsbygging.

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://marthafronsdal.blogspot.no/

foto: Ole henrik Kalviknes

Basar er viktig for mange av kirkene i Japan. Når man tenker på det, er det egentlig utrolig at Kinki-kirken (samarbeidskirken til NMS), med sine 29 kirke-bygg, hvorav flere av dem ikke har stort mer enn en 15-20 deltakere på gudstje-nestene, får ”hjulene til å svive”. Selv om de aller fleste kirkemedlemmene hos oss i Nishi-Nara gir et fast månedlig beløp, i tillegg til søndagskollekten, trengs likevel alle de midler vi kan få inn, og da er pengene fra kakebasaren en kjær-kommen ekstrainntekt. Men en basar gjør seg ikke selv. Etter å ha stått på hodet i eggedosis, mel og smør har tankene mine flere ganger gått til min egen oldemor som så sårt trengte en ny kasserolle, men som tenkte at misjonen trengte pengene mer. Mange tok lodd og håpet på å vinne, men den som tilslutt ble den heldige vin-neren, var selveste oldemor. For en tro og for et engasjement!Når hele menigheten bidrar går det unna. Kirkevinduene har blitt vasket, gulve-ne støvsugd, bord og stoler båret på plass, og alt gjort i stand for at kirken skal ta seg best mulig ut.Og kirken tok seg flott ut på basardagen. Basaren ble vellykket på alle måter. I de snart syv årene som vi har bodd her i Japan, har det aldri før kommet innom så mange mennesker på basar hos oss, og menigheten kunne ikke huske sist gang at absolutt alt av varer ble utsolgt. Dette resulterte i at vi fikk inn en god del mer penger enn vi har gjort på svært lenge. Kinki-kirken har lenge slitt øko-nomisk, og samme dag som vi hadde basar, ble det vedtatt at alle prestene nå må gå ned 10 % i lønn. Det gode basarresultatet ble derfor et viktig lite bidrag, ikke bare for vår kirke, men for hele Kinki-kirken.


hei!Det er så mye snakk om ”det gode liv” for tiden, og det å leve det gode liv. Jeg blir selvsagt opptatt av dette, for hvem vil ikke leve det gode liv? Hva som defineres som det gode liv må selvsagt være vel-dig forksjellig fra person til person. For noen er det syno-nymt med å bruke massevis av penger på det beste en vet, om det nå er nye ting, store eller små, eller den aller beste maten og drikken. Om det er utstrakt reising til eksotiske mål, eller funnet av den ultimate parmesan-raspen (som selvsagt er antikk) på et lite marked i en italiensk fjel-landsby som ingen av venne-ne dine har hørt om enda.

Alt dette er likevel ikke nok til å definere det gode liv. Ikke for meg, i alle fall. Men å bo i gleden, selv om vi lever i en verden der vi også kan oppleve vonde ting, det kaller jeg det gode liv. Å bo og leve i gleden, leve i ly-set, det er det gode liv.Og er det ikke det vi som kristne får gjøre? Midt i det som er ufullkomment, usik-kert, mørkt, skummelt.

I Salme 4 vers 8 står det: ”Du gir meg større glede i hjertet enn andre får av korn og vin i overflod.”La oss også glede oss over det som Johannes sier i Joh 1 vers 5: ”Lyset skinner i mør-ket, og mørket har ikke over-vunnet det!”Det er til å glede seg over, og her finnes det gode liv!

Marit :)

rUNDtUreN

Marit rødland,redaksjonssekretær

135-årsjubileum i lierFrogner misjonsforening i Lier feiret 135-årsjubileum søndag 20. oktober 2013. Foreningen har sine møter rundt om i hjemmene. Medlemstallet har variert de siste årene fra nede i to medlem-mer til i dag når foreningen har tolv medlemmer. Stadig kom-mer det mennesker som ønsker å være sammen med oss i for-eningen. Det er en positiv stemning, og gruppen er vidåpen for nye medlemmer. Festen ble vellykket med bra oppslutning. «Gladsangen» fra Lier sang i flere omganger. Jan H. Heitmann holdt festtalen der han satte etableringen av misjonsforeningene i forrige århundre inn i samfunnssammenhengene som menneskene levde under da foreningen ble etablert. Det hele endte opp i misjonsutfor-dringen om å bringe evangeliet ut til alle folkeslag. Historisk ta-blå med tilbakeblikk fra gamledager utkledd i datidens kjole og hatt. Diktlesning om misjon og mange inspirerende hilsener fra kretskontoretsmedarbeiderReidunAndersenWeberg,sogne-prest Solveig Ass Kristiansen, tidligere misjonsforeningsleder Gerd Solbakken. I tillegg var de øvrige misjonsforeningene i byg-da invitert til festen. Flere av disse overbrakte også hilsener og gratulasjoner med de 135 årene. Kakebordet bugnet og stemnin-gen var god da kaffe og kaker kom på bordet. Som seg hør og bør på et jubileumsarrangement ble det samlet inn misjonsgave til Det Norske Misjonsselskap som driver arbeid i flere verdens-deler. Verdensdelene var representert ved flagg som omkranset arrangementet.

Brynhild heitmann(Kasseren i frogner misjonsforening)

Frogner misjonsforening i Lier. Bak f.v.: Tomine Ise-

ne, Ola Steffen Isene, LivGretheRolinSørli,Erna Lie Skinnemoen,

Kåre Killingberg. Foran f.v.: Aslaug Hat-

lestad, Ågot Killingberg, Ingrid Viken, Inger Svele Hornstuen, Kirsten Uhn-

ger. Ikke til stede da bildet ble tatt: Kate Stenbro og

Ingrid Heen, Brynhild Heitmann.


Middag for fine damer IsamarbeidmedKirkeniReogRestauranteninviterteDetNorske Misjonsselskap til tre-retters damemiddag i midten avnovemberisamarbeidmedKirkeniReogRestauranten.

DetbleenflottkveldmedoverførtidamerfraResamletrundtnydeligpyntedebord.Prisenpåkroner500pr.gjestsørgetforetpentoverskuddpå15.000krtilMali.Påenslikkveld passet det fint med besøk av Kristbjørg (alias Are Ja-cobsen)somhardetmedådukkeopppåarrangementeriRe.HeldigvistokKristbjørgturenfrasmåbruketiIndreEr-fjord også denne gangen, og delte sine erfaringer med kaffe-koking på bedehusene og fiffige postordrekjøp, til alles mun-terhet. Maria Monger bidro med en nydelig framføring av egnesangerogbiskopLailaRiksaasenDahlholdtenappell. Vi hadde utlodning i form av åresalg. Det gikk så strykende at vi ble nødt til å klippe årene i to, og siden det var slik en god sak solgte vi de halve årene for samme prisen som vi i utgangspunktet tok for en hel åre. Dermed ble det også et større overskudd til Mali!

Vi gleder oss over alle som bidro til å gjøre denne kvelden spesiell: alle som kom, de som bidro med å pynte bord, og ikke minst de sju kjekke mennene som stilte opp som kel-nere! Vi møtte også mye velvillighet da vi var på jakt etter gevinster,bådefranæringslivogenkeltpersoneriRe,ogertakknemligefordengodeavtalenvifikkmedRestaurantenpåRevetal,somervårkommunesfinestespisested.Konklusjonen er at dette frister til gjentakelse!

Tekst: Stina nergaard foto: Kenneth Davidhaugen

Basar med lang tradisjonBasaren på Blom bedehus i Øygarden er ein gamal tradi-sjon. Lenge vart basaren halden midt på dagen heilt opp-under jul. Med tidene endrar seg og å halda basar midt på dagen ein kvardag oppunder jul vart etter kvart håplaust.

Men den vesle foreininga tok tak, endra både dag og tids-punkt. No steller dei i stand basar ein fredagskveld i no-vember. Då har folk flest avslutta arbeidsveka, somme er komne heim til helga og folket kan slappa av med ein kopp kaffi og noko godt attåt. Bløtkake er det berre når det er ju-bileum, men heimebaka lefser og andre gode kaker blir ser-vert kvart år! Forsamlinga er ei god blanding av folk i alle aldrar, frå born til dei som er godt oppi åra! Her er ei stor mengd gevinstar, og årane går unna, alle som ei. Foreiningsdamene har site på butikken og selt lodd, og skulle det vera noko igjen på bøkene, set pengane laust på basaren! Her kan du vinna både bilvask på bensinstasjonen og ein bag full av varer frå butikken i tillegg til vakre heimelaga ting, andre nyttige og vakre ting, fruktkorger og blomsterkorger. Lenge hadde dei auksjon på strikkevarer, i år prøvde dei ein ny vri og hadde eit bord fullt med prisa strikkevarer til sals. Det gjekk fint!Eg er så heldig at eg får vera med på denne basaren kvar haust, og mange andre basarar. Eg gler meg til det! Det er rett og slett inspirerande å møta basarfolket på bygdene. Og det er imponerande å sjå korleis foreiningskvinnene er kreative og nytenkjande. Dei har som mål å stadig auka inntektene, og dei veit kvifor dei held basar! ”Verdig liv og varig håp” er eit nytt ordpar i NMS-samanheng, men slett ingen ny tanke for foreiningskvinnene, verken i Sæle kvin-neforeining eller andre stader!

Alvhild vassel Eide

Mt-krUsetDa det har vært få innsendte forslag til mottakere av MT-kruset, har vi bestemt oss for å ta en pause med denne spalten en stund.

redaksjonen


En av de første tingene vi gjorde som nettverkskirke var ganske enkelt å sette ut et bord medgratiskakaoutenforSt.BarnabaskirkeiRaffles-bydelen.Etterhvertsomtidengikkblevikjentmedflerogfleravungdommeneiområdet.Såetterca.ethalvtårmedfrosnetær,bestemte vi oss for å prøve og åpne en liten lavterskelkafe inne i kirka. Vi syntes det gikk veldig bra, vi hadde mellom 10 og 20 ungdommer innom hver tirsdag. Vi begynnte å bli kjent med dem, og det virket som de stolte nok på oss til at vi kunne ha litt dypere samtaler. «Dettegårretteveien!»og«Snartkanvibegynneåjobbemedådyrkeframeicellegruppe»,tenkte vi. Men så kom høstsemesteret...

Plutseligkomenheldrøssmedungdommer,noengangerlangtover30.Bortsettfraenkjernepå 5-7 gutter, så var de fleste helt nye. Alt for fort ble det en veldig annen klubb: Hærverk, knuste vinduer, sinte naboer og politi. Det utvilket seg slik at til slutt så hadde vi ledere lite og ingen positive samtaler med de nye ungdommene. Dette tvang oss til å begynnte å spørre oss selv: Hva er formålet? Hvorfor åpner vi hver tirsdag? Svaret var og har alltid vært, at klubb er fint og gøy, MEN vi er her før å dyrke frem disipler - og dette skjer ikke nå. Svaret gjorde at vi måtte ta noen ganske vanskelige valg: Å (forhåpentligvis bare midlertidig) legge ned klubben og gå tilbake til begynnelsen: Gratis kakao på et bord ute. Nå slipper vi å disiplinere, vi slipper å si «ikke gjem deg der», «vær så snill å ikke sykle i kirkeskipet» eller «det hadde vært fint om du ikke slo lederne så mye». Nå kan vi fokusere på den gode samtalen.Pååblibedrekjentmedungdommene.Pååspørredyperespørsmål.Hvavigjørpå lang sikt, det vet vi ikke. Så selv om vi ikke lengre kan «skryte» av høye tall og en klubb med mye «lått og løye», så vet vi at vi er tilbake akkurat der vi burde være.

Et av de store spørsmålene vi slet med var: Hvis vi tar en pause med klubben, hva gjør vi med de 5-7 guttene som virkelig er interesserte og som vil noe mer? «Bare» kakao ute med dem ville føles som et veldig stort skritt tilbake. Så vi kom på at vi kunne finne på noen sprell/turer sammen av og til for å holde oppe kontakten. Derfor dro vi på Carlisle Utd.- kamp sammen. Vihåperåfåtilenbowlingtursnart,osv.Altdetteihåpomåopprettholdekontaktogforhåpentligvis på sikt dyrke frem et trygt nok forhold til at de våger og er interesserte i å bli medieicelle-ellerbibelgruppe.Dakanvifullføreformålet:Ådyrkefremdisipler.

gliMt fra eNglaND:Tekst & foto: Kristian Tjemsland

når ting ikke går helt som planlagt [håpet?] ...


hoBBytips Dette er ei fast spalte med oppskrifter og tips til enkle ting du kan laga til deg sjølv eller andre. Lukke til :)

Blomstrande hårpyntHar du mykje restegarn i alle slags fargar som du ikkje får brukt? Då treng du berre ei heklenål, og snart har du ei fin gåve, eller unik hårpynt til deg sjølv.

1. Du treng: ei heklenål, garnrestar og hårstrikk.

2. Fest tråden til strikket og hekle ein liten sirkel.

3. Hekle tre masker ut frå denne sirkelen, og fest den i neste maske på sirkelen. No har du det første bladet i ein blomst. Hekle deg rundt sirkelen på denne måten, til du har har ein blomst på sirkelen.

4. Hekla ei ny runde oppå blada, omlag fem masker til på kvart blad.

5. Hekle ei ny runde igjen. Denne gongen om lag sju masker på kvart blad.

6. Når du har kome heilt rundt; fest siste maske til strikken, slik at blomsten er festa to plassar. Då sit den betre.

7. Eg hekla ein blome til ved sidan av, og avslutta med gulltråd.

Lukke til!

tips

Tekst & foto : helene reite uglem

1 2

3 4

heiM- og UtreiserKarl Olav Sandnes reiste til Norge fra Kina 16. desember. Han kom hjem etter avsluttet engasjement.

Astrid Follesøy dro fra Norge til Thailand 4. januar. Hun reiste ut som volontør for den norske skolen.


NYTT FRA inn- oG UtLAnd

Barnegospelfestivalen 2014BGF 2014 vil bli avholdt den 28. - 30. mars i vakre omgivelser på det blide Sørland. Festivalen har sitt tilholdssted i Kristian-sand hvor alle sover, spiser og øver. På lør-dagen skal vi ha en minikonsert på torget i Kristiansand, samtidig som vi skal ha en stor BGF-konsert på lørdagskvelden i Kris-tiansand Domkirke. På BGF får barna være med å synge i et stort kor sammen med mange andre sangglade barn. BGF starter på fredag med åpningsshow med blant an-net Rabakoret. Vi vil få med oss Elin Wik-støl og Reidar Skaaland som til daglig diri-gerer Rabakoret. De skal gjennom hele hel-gen lede BGF-koret med stor entusiasme og sangglede. Da blir det tid for mye øving, lek og kos. På lørdagen blir det en mini-konsert i sentrum og en større konsert på kvelden. På søndagen deltar alle på guds-tjeneste med sang. På festivalen får barna også et hyggelig møte med Jesus og andre gode venner.

Les mer påwww.nmsu.no/barnegospelfestivalen

lag en sommerfugl...- og vær med på å pynte neste års Sommerfest & Generalforsamling!

Vi vil utfordre alle foreninger, kor, menigheter, ung-domsklubber, barneforeninger, bibelgrupper, enkelt-personer, søndagsskoler osv. i alle regioner og på alle felt, fra Norge og fra alle søsterkirkene til å lage store, fargerike sommerfugler.Disse sommerfuglene skal vi bruke til å pynte hal-ler og saler med slik at sommerfesten vår blir full av fargerike sommerfugler fra hele verden. De skal fly i taket, sitte på vegger og blomsteroppsatser og spre glede, liv og håp!Vi tenker oss at sommerfuglene er ca 40-100 cm store. Alle materialer kan brukes, men sommer-fuglene må helst ikke være for tunge, både av hensyn til transport og oppheng. Tenk gjerne miljøvennlig, det er sikkert mye som kan resirkuleres og brukes om igjen til å lage en sommerfugl. Papir og kartong i alle farger, ting du finner i naturen, stoffer, plast, knapper, sløyfer, fjær, perler og paljetter. Bruk gjerne ståltråd el-ler noe annet til å lage en ramme til vingene. Så kan du brette, lime, sy og klippe. Vær kreativ og ha det gøy.Sommerfuglfristen er 1. aprilSommerfuglene sendes til NMS Region Øst fortlø-pende, og senest innen 1.april 2014.Merk konvolutten eller pakken med ”Sommerfugler”.Her er adressen: NMS Region Øst, Schweigaardsgate 58d, 0656 OsloMens dere lager disse flotte sommerfuglene håper vi dere kan være med å be om at Sommerfest & Gene-ralforsamling 2014 må bli til glede og velsignelse for alle, både de som er tilstede, og de som på et eller annet vis er berørt av det arbeidet NMS gjør.Vi gleder oss til å se alle de flotte sommerfuglene sveve rundt under sommerfesten. Og hvis du har an-ledning, så ta en tur til Oslo og sommerfesten vår. Leter du godt så finner du kanskje din egen sommer-fugl i vrimmelen.

nMS-info

statsbudsjettet 2014: økt skattefradrag for gaver til NMsDe fire borgerlige partiene er ferdige med arbeidet på neste års statsbudsjett. Vi kan derfor glede oss over be-skjeden om at skattefradrag for gaver til frivillige organi-sasjoner skal økes fra 12.000 til 16.800 kroner fra 2014! Beløpsgrensen har stått uendret siden 2005, så dette er en gladnyhet til alle som gir til NMS. Her er det mulig å gi mer til NMS og betale mindre skatt samti-dig! Det antydes i meldingen fra Frivillighet Norge at det er på tale å øke ytterligere i 2015.


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

NMs gjenbruk utvikler segBruktmarkedet i Norge vokser og utvikler seg stadig i nye retninger. Det siste nye er at det kommer en ny aktør fra vårt naboland Sverige. Det er viktig å møte fremtidens utfordringer med tanke på endringer i bruktmarkedet og den økende grad av behov for om-stilling, rekruttering og videreutvikling. Til det trengs nytenkning og vilje til endringer i riktig retning.NMS Gjenbruk vokser og ligger an til et godt resultat i år. Vår nyeste butikk som startet opp i Lyngdal 1. au-gust i år, er et godt eksempel på dette med sin betyde-lige omsetning allerede. Butikken ligger i et kjøpesen-ter, en ny alternativ løsning til beliggenhet. Erfaringer forteller at dette har vært positivt. Gjenbruk har blitt og skal fortsatt være en viktig bi-dragsyter til NMS sitt arbeid i ulike deler av verden. Det utarbeides i disse dager en ny organisering av NMS Gjenbruk som vi håper skal styrke denne delen av virksomheten til NMS. Vi satser på en utvikling av butikkene som i større grad tilpasser seg det et vok-sende gjenbruksmarked etterspør. NMS Gjenbruk handler ikke bare om forretningsdrift. Vårt motto er “Trivsel med brukt” og formålet med NMS Gjenbruk kan sammenfattes med ordene Mi-sjon – Miljø – Møteplass. Overskuddet fra forretnings-driften fremmer NMS sitt misjonsarbeid, gjenbruks-butikkene bidrar til å spare miljøet og dessuten er bu-tikkene møteplass for mennesker. Du kan lese mer om NMS Gjenbruk på våre nettsider www.nms.no/gjenbruk

nMS-gjenbruk

Ny tv-serie for barn til iranDenne veka lanserer SAT-7 Pars ein ny set-ting for barne-tv-produksjonen sin. Kanalen sender til Iran, Afghanistan og Tadjikistan.Heile studiooppsettet har dei designa og laga sjølve, den vesle staben på berre ei handfull menneske stasjonert på Kypros. Store isoporblokker er skåre til og malte i sterke, flotte fargar, og fire artige skapnin-gar står rundt omkring og ser på oss.– Desse har me laga ut frå hola me skar ut i dei store, fortel Kiaa Aalipour engasjert.No skriv dei manus for programma som et-ter kvart skal lagast i desse omgivnadane, og dei er ikkje mindre kreative på den fron-ten!SAT-7 Pars produserer alle programma sine i Limassol på Kypros og i London. Så godt som heile staben er eksil-iranarar som måt-te forlata landet sitt av politiske eller reli-giøse årsaker. No ha dei eit kall til å vera eit talerøyr for Irans kristne minoritet.I bøn og hardt arbeid står dei saman og kan gle seg over tilbakemeldingar både frå store og små. Både på epost, telefon og SMS kjem det kommentarar og spørsmål, for ikkje å snakka om takk.Ein prest i Iran skriv følgjande: “Mange samlar seg rundt TVen og bruker sendinga-ne som si gudsteneste den veka. Dei står til og med under songane, og dei har kollekt. De aner ikkje kor oppmuntrande dette er for oss truande. Tusen takk!

nMS-info


NMs U-siDeNe

Tekst: vegar Isachsen foto: nMS arkiv

Nå kan du få muligheten til å få brukt dine evner, egenskaper og interesser på en verdifull måte, som igjen kan bidra til at flere får oppleve det du en-gang fikk oppleve, nemlig Guds kjærlighet. Gjen-nom Ucrew kan du spre det glade budskap gjen-nom miljøarbeid, undervisning, evangelisering el-ler sportslige og sosiale aktiviteter. Uansett hvor-dan du gjør det, blir det godt mottatt i det landet du skal til.

søk – og Bli UtvalgtSe for deg følgende scenario: Du er ung, engasjert og eventyrlysten. Du får muligheten til å tilbrin-ge et år i utlandet hvor du opplever mange spen-nende og nye ting, samtidig som du får delta i det meningsfulle og viktige arbeidet NMS får være en del av.Høres dette spennende ut? Ja da ønsker vi deg vel-kommen som søker til Ucrew! Det eneste du tren-ger å gjøre er å søke, bli en av de utvalgte og betale flybilletten til den destinasjonen du skal til. Før vi går videre, skal vi stoppe litt opp og se på et annet scenario: Du er engasjert, sam-tidig som du kjenner at dette egentlig ikke er noe for deg. Likevel kjenner du noen som kanskje kunne være interes-sert i det. Vær frimodig og tips dem om et år som Ucrewer for NMS og NMS U!

fire laNDSånn. Da kan vi gå videre. Neste år rei-ser vi til følgende land: England, Est-land, Japan og Kamerun. Er du av den typen som liker en liten

Har du noen gang drømt om å bruke et år av ditt liv til å reise ut i den store verden for å kunne gjøre en forskjell?

Du KaN gjøre en forskjell

utfordring, er England og Estland noe for deg. Eu-ropa og Vesten blir stadig mer sekularisert, og her får du virkelig være med på å bringe Gud til folket.

eNglaND (Carlisle, Barrow, Ulverston)Her får du blant annet være med på å arbeide i Network Youth Church (NYC), barne- og ung-domsarbeid, korarbeid, søndagsskolen.

estlaND (Tallin)I Estland drives det to menighetsplantings- prosjekt i og rundt Tallin. Det betyr at menighete-ne er relativt nye, og at mye av arbeidet vil gå med på å bygge menighetene på ulike måter. Det inne-bærer blant annet korledelse av tre gospelkor (to

barnekor, ett ungdomskor), bidra musi-kalsk på gudstjenester (spesielt familie- og ungdomsgudstjenester), gjennom-føring av diakonale arrangement (ut-deling av klær, pannekakekveld osv.) Deltakelse i husgruppe, søndagsskole-nes lederteam, ungdomsarrangement og ungdomsteamet ESIK. Skriving av nettnyheter til plussmeedia.ee (i tillegg til NMS U), konfirmantarbeid, hjelpe til under baby- og småbarnssang.

Du får MuLIghETEn TIL å TILBrIngE ET år I uTLAnDET hvOr Du OPPLEvEr MAngE SPEnnEnDE Og nyE TIng.


Du kan gjøre en forskjell uansett hvor du er i ver-den. All hjelp er like viktig. Ønsker du likevel å gjøre en forskjell i en annen verdensdel, kan Kame-run eller Japan være stedet for deg.

kaMerUN (Ngaoundéré)Her får du være med norske barn og hjelpe dem på Globalskolen som leksehjelper. Det blir også sosiale/sportslige/åndelige aktiviteter med norske barn og sammen med kamerunske barn. Liker du sportslige aktiviteter, får du være med på kirkens ungdomsar-beid med ”KRIK”-aktiviteter som hovedarena. Den siste tredjedelen brukes i ett av de arbeidsområdene NMS har sammen med kirken. De to-tre siste årene har vi valgt et sosialt arbeid på barneavdelingen på sykehuset som hovedaktivitet.

japaN (Osaka)Ettåringer i Japan har hatt mye spennende å ta seg til. De driver med alt fra utdeling av mat til hjemlø-se, barne- og ungdomsklubb, babysang, søndags-skole, engelskundervisning.Ettåring i Japan må like sushi:)

NB: Når vi har skissert hvilke aktiviteter og oppga-ver de ulike landene kan tilby, har vi tatt utgangs-punkt i hva våre ettåringer gjorde i fjor. Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme endringer fra år til år.

Ønsker du å vite mer om hvordan ettåringene opp-lever året som Ucrewer, kan du klikke deg inn på bloggene deres på:

www.nmsu.no/ucrew-blogger/category1601.html

Et nytt år har startet, og de blanke søknadspapi-rene til NMS Ucrew ligger klare for å bli fylt ut av deg!

Søknadsfrist 15. mars 2014For søknadspapirer og mer informasjon se: www.nms.no/ucrew

teamturn

crew

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

JA, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende:Ordinært - kroner 395,- pr. årLyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. årStudenttilbud - kroner 195,- pr. år

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

abonnementet er en gave, send regningen til: gaveab. for 1 år gaveab. til det blir sagt opp

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected]

mt 1-2014

– Er det nebbete å spørre om du er abonnent?

misjon s tidendeMøt «hele» verden gjennom

Documents

Misjonstidende nr 1/2014