ONSDAG 26.11.Nr. 32, 2014Årgang 70 studvest.noSTUD EST

TØRT. Berlinerkranser, julemenn, sirupsnipper, kokosmakroner, tyske skiver og brune pinner. De smuler, er lett kvalmende, og helt nødvendige for at julestemningen skal sette seg. Men hvem er best?

Something Something

• Biologiforeleser Christian Jørgensen bruker digitale quizer og videonotater for å revolusjonere undervisningen.

• Forskere har «undervisningsplikt» og «forskningsfri». Slike holdninger vil Institutt for biologi til livs.

Spriter opp undervisningen

DESIGN

Kno

wit.

no |

FOTO

Erik

Ber

g

4. - 5. DESEMBER KL. 20.00STUDIO BERGEN

CARTE BLANCHESHADOWS REMAIN SILENT

BILLETTER: billettservice.no | Tlf 815 33 133 | billett@ncb.no

www.carteblanche.no

SIDE 4-5

KULTUR SIDE 26-27

«Banebrytende for-skning» holder ironisk nok ofte vitenskapen

tilbake.

KOMMENTAR SIDE 3

MAGASIN SIDE 15-23

JULEMAGASIN

KULTUR SIDE 24-25

VINYL ER IKKE REDNINGEN

Andreas Rekdal

Foto

: SE

SILI

E B

JØR

DA

LFo

to: S

VE

IN R

ASM

USS

EN

Foto

: JU

LIE

BJE

LLA

ND

BU

ER

26. november 2014 STUDVEST2

Leder.

Næringslivets Hovedorgan-isasjon (NHO) har fortalt Da-gens Næringsliv at de ønsker et nasjonalt inntakssystem for internasjonale studenter, med bakgrunn i at organisas-jonen har sett seg lei på at Norge utdanner «unyttige» utenlandsstudenter som næringslivet ikke har bruk for. Ifølge NHO er det teknolo-ger næringslivet trenger, og da bør skattebetalernes penger gå til å finansiere disse studiene, og ikke myke og «unyttige» fag som for eksempel humaniora og samfunnsvitenskap. Forslaget er rett og slett forkastelig.

For det første er dette et merkverdig utspill som anslås å kunne ramme så mange som 10 000 utvekslingsstudenter i Norge. Men kanskje enda vik-tigere er det at forslaget går rett i næringen til misjonen med statlige finansierte ut-danningsinstitusjoner: Staten tar regningen fordi tanken bak er at kunnskap gagner sam-funnet, uansett om det er

leger, ingeniører eller ling- vister vi utdanner. Dannelse er kanskje en klisjé og et vagt be-grep, men det betyr ikke at det ikke er reelt, og en viktig sam-funnsverdi.

Joda, det er helt klart at det er teknologer som næringslivet skriker mest etter akkurat nå. Men det betyr ikke at human-ister eller samfunnsvitere er unyttige. Når holdningene overfor disse fagene kommer fra den største arbeidsgiver-organisasjonen i Norge, er det oppsiktsvekkende, og gir signaler om en retning som neppe er godt nytt for de sam-funnsvitenskapelige og hu-manistiske fagmiljøene i Norge, og for Norge som samfunn.

For hva er egentlig nyttig? I et kunnskapssamfunn som Norge burde kunnskap i seg selv være nyttig, uavhengig av hvilken gren kunnskapen tilhører, og hvor innbringende den er for næringslivet.

Frykten er at forslaget fra NHO er starten på en tilsva-rende holdning overfor nor-ske HF- og SV-studenter. At de også skal bestemme seg for at enkelte utdanninger er mer verdt enn andre, noe vi allerede ser tendenser til. I Lærerløftet som regjeringen la frem tidligere i høst, lå hoved-tyngden på at lærerne skulle bli bedre i realfagene, mens de myke fagene ble satt på vent.Effektivisering er noe vi har hørt mye om siden Erna Sol-bergs regjering vandret ut på Slottsplassen i oktober i fjor. Nå har også effektiviser-ingstrangen nådd høyere ut-danning, og eksemplene fra nabolandene våre er dyster lesning. Etter at Danmark lot en effektiviseringskommisjon se over utdanningssektoren, som politikerne slukte med hud og hår, har den danske humanioraen blitt kastet ut en langt større krise enn HF-kris-en vi snakker om her til lands.Noen utdanninger vil alltid være verdt mer i kroner og

ører for bunnlinjen i sam-funnsøkonomien i Norge. Like fullt trenger vi folk som kan tenke nye tanker, bryte ned normer og utvikle måten vi tenker på. Det er ikke utdan-ning som lar seg effektivisere så lett. Og nytten er der, men alt kan ikke måles i penger.

Høyre snakker mye og ofte om «nye ideer, og bedre løs-ninger». De burde skjønne at disse nye ideene kommer fra nettopp de menneskene som fort blir offer for sparekniven når effektiviseringsjaget skal kjøres. Nytteverdi handler om mer enn den økonomiske ver-dien en utdanning har, og vi forventer at regjeringen vend-er det døve øret til NHOs snev-ersynte forståelse av hva som gjør en utdanning nyttig.

Nestleder.Nestlederen har brukt opp hu-moren sin og begrenser seg til å ønske leserne en riktig god jul og et godt nytt år.

Ikke mål studenter i nytte

STUDVESTGrunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen.

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal

Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Sitert.

Effektivisering er vel og bra, men vi må passe oss for å bevege oss mot danske tilstander når vi skal måle verdien av studier.

Foto

: M

ICK

AE

L A

DA

TO

Veka som gjekk. Katarina Braut og Celina Frank studerer økonomi ved UiB og er nettopp ferdige med sin første eksamen. Selv om det har vært mye stress og lesing denne uken, smiler de og nyter den skinnende solen. Lykke til, alle sammen!

– 2000 bustader i året er ikkje nok, men det er ei offensiv og klår satsing.NSO-leder Anders Kvernmo Langset er alt i alt fornøyd med budsjettet som de fire samarbeidspartiene ble enige om. (Universitas)

Ark

ivfo

to: Ø

YVIN

D S

TOKK

E-ZA

HL

Ark

ivfo

to: A

LEKS

AN

DER

KA

RLSE

N

– Jeg kan ikke forstå at det offentlige skal finansi-ere en aula og en kafé.Museumsdirektør Henrik von Achen var skuffet over at oppussingen av De Naturhistoriske samlinger ikke fikk bevilget penger over statsbudsjettet. (På Høyden)

Ark

ivfo

to: A

ND

ER

S H

ELG

ER

UD

– Dette er bare utrolig barnslig, og veldig lite morsomt.SiB-direktør Per Kristian Knutsen er ikke imponert over vandalene som limte igjen låsene til SiB-beboere på Fantoft under en brannevakuering i helgen. (BA)

Foto

: ASC

HEH

OU

G

– Venstre og KrF har fått et budsjett de kan like. Bare synd at det er Ap sitt.Politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, peker på at Venstre og KrF kanskje hadde hatt mer glede av å regjere sammen med Arbeiderpartiet. (Dagbladet)

Ark

ivfo

to: A

LEK

SAN

DER

KA

RLSE

N

– Jeg er veldig glad for å si at norsk høyere utdan-ning kommer også til å være gratis i 2015.enstre-leder Trine Skei Grande var fornøyd med at skolepenger for in-ternasjonale studenter ikke kom med i det endelige budsjettforslaget. (På Høyden)

STUDVEST STUDVEST.no/meninger26. november 2014 3

pen her?» Plutselig fant man visst noe likevel. Det er ikke nødvendigvis urederlighet som gjør at det blir sånn. Linjen mellom akseptabel

datacrunching og datamanipu-lasjon kan fort bli utydelig, og

ifølge anerkjente statistikere som Victoria Stodden ved Colum-bia University, forstår mange forskere statistikk for dårlig til å gjøre databehandlingen på egenhånd. Det er lett å se hvor-dan ting kan gå galt. Vi bør bli bedre til å sette pris på forskere som gjør ærlige forsøk på å etterforske en hypo-tese uten å vinne frem. Det å ikke finne noe er ikke et tegn på in-kompetanse. Tvert imot. Mange forskere som ikke finner noe har

dannet hypoteser på grunnlag av mer sensasjonelle forskeres feilaktige «oppdagelser». Kanskje vi bør publisere flere artikler fra vitenskapsfolk som Wittenberg-fysikeren som sier: «Vi fant ingenting av det vi lette etter, men på en eller annen måte var det en signifikant in-genting». For å ikke oppdage noe er ofte også å oppdage noe. Husk på det.

Da redaksjonen i 1974 skulle velge juletema for den siste avisen før høytiden, valgte man den mer pretensiøse tilnær-mingen til problemstillingen. Resultatet ble en dobbelside med Rudolf Nilsen-bonanza av elleville proporsjoner, pluss en artikkel om billedkunst fra Chile. Overskriften var som seg hør og bør «God jul – god for kven – og kven er det vi feirar?». God jul.

Studvest, 30. november 1974

På Tumblr-nettstedet «lol my thesis», reduserer studenter og forskere årevis med labarbeid til én setning. Prosjektet er en kollektiv selvironisk refleksjon om forskertilværelsen. «Jeg lette og lette etter et protein som ikke var der» er en av mine personlige favoritter. Det at dette trekkes frem som en slags vits er derimot et syk-domstegn for forskningens til-stand. Lenge leve forskeren som rakrygget står frem og sier «jeg lurte på om noe var sånn, men det var det faktisk ikke»! For hvert påviste naturlige eller sosiale fenomen, finnes det haugevis av studier basert på uriktige hypoteser. Men stud-ier som «ikke påviser noe» blir som regel ikke publisert, siden akademiske tidsskrifter liker å fremheve det sensasjonelle og «banebrytende». Problemet med denne til-nærmingen fremheves i artik-kelen «Why Most Published Research is Probably False», skrevet av en epidemiolog ved Stanford University: Når flere forsker på det samme, vil sann-synligheten for falske positi-ver i ett av studiene også øke. Men siden studier «uten opp-dagelser» sjelden blir publisert, er det umulig å vite hvor mange «feilslåtte» forsøk som utføres for hver spennende oppdagelse som gjøres. Resultatet er at utallige forsk-ningsårsverk kastes bort på eksperimenter som bygger på ikke-reelle vitenskapelige «opp-dagelser». Altså holder «bane-brytende forskning» ironisk nok ofte vitenskapen tilbake. For å forsikre seg mot å bli således

villedet, forsøkte farmasøyt-giganten Amgen for noen år siden å reprodusere 53 såkalte «milepælstudier». Bare seks ble reprodusert med suksess. Selv om den akademiske presse må ta en stor del av skyld-en her, er de ikke alene om den. Forvaltere av forskningsmidler bidrar også til kalaset. Mange forskere er avhen-gige av finansiering som må søkes om fra eksterne kilder. Men som tidsskriftene har de som forvalter forskningsmidler også insentiver til å satse på noe spennende. «Vi finansierer banebrytende kreftforskning» høres tross alt mye bedre ut enn «våre forskere lurer på om kanskje den spennende artik-kelen de leste i fjor var basert på falske positiver». Hvem ville du gitt mer penger til? Allerede under utdanning-en blir studenter fortalt at nøk-ternhet ikke holder mål. For å få en doktorgrad, må man bidra til å utvikle ny faglig kunnskap. Forskere verden over forteller om at dette kravet er vitens-kapens platonske arketype. Gjenprodusering av andres resul-tater, på den annen side, er for de fantasiløse. Doktorgradsstipendiater er, som alle andre, interesserte i å bli ferdige med gradene sine til normert tid. For en stipen-diat mot slutten av et årelangt studie med få resultater og enda færre utsikter til finansiering for nye studier, vil fristelsen til å se på tallene én gang til være stor.

«Hva om jeg kontrollerer for dette, og tar bort denne grup-

«lol my thesis»

Hver uke tar Studvest et

dykk i arkivet for å se hva

som skjedde på denne

tiden i gamledager.

Senterclaus på nye eventyr

God, pretensiøs jul

Illustrasjon: KARL SONGE

Kommentar. — Vi fant ingenting av det vi lette etter, men på en eller annen måte var det en signifi-kant ingenting.

ANDREAS REKDALNyhetsjournalist

Årets siste bidrag fra I disse dag-er-redaksjonen er av det kuriøse slaget. Studvest tar en prat med studenten som har deltidsjobb som nisse i Pepperkakebyen. Intervjuet starter trått med mye håhåhå-ing og ender med at jour-nalisten spør om julenissedrakten bidrar på damefronten. Det gjør det altså ikke. Takk for oss.

Studvest, 6. desember 2002

Banebrytende forskning er vitenskapens platonske arketype. Gjenprodusering av andres resultater, på den annen side, er for de fantasiløse.

26. november 2014 STUDVEST4

NYHETSKJENNEPREKEN TIL VESTLANDET• Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er ikke fornøyd med sva-rene han har fått fra Vestlandet når det gjelder hvem som kan tenke seg å slå seg sammen. Han kaller inn Vestlandet - fra Bergen til Molde - til nye samtaler om fusjoner, skriver På Høyden.

Foto

: Ø

RJA

N A

ND

RE

ASS

EN

får dårlige tilbakemeldinger i studentevalueringene.

Satser stort på det digitaleBiologiforeleser Christian Jør-gensen understreker at å drive god undervisning tar tid fra for-skningen. Samtidig trekker flere frem at de ønsker å redusere antallet forelesninger, og heller erstatte dem med andre under-visningsformer. På BioCEED er målet å redusere antallet forele-sninger med 20 prosent.

Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, vil nå satse stort på et digitalt løft gjennom prosjek-tet DigUiB, som blant annet skal gjøre forelesninger tilgjen-gelige digitalt. Han mener dette vil bidra til å heve undervisnings- kvaliteten. – Gjennom å digitalisere forelesninger frigjør vi tid som foreleserne kan bruke på mer direkte kontakt med student- ene. Olsen vil styrke skoleringen i digital kompetanse, og lære forele-serne å bruke digitale hjelpemidler på en pedagogisk måte. Astrid Rambøl er derimot mer skeptisk til at den digitale storsats-ingen vil være tilstrekkelig for å gi det nødvendige løftet i undervis-nigskvalitet.

– Satser man på én ting, er det fort at man lar være å satse på noe annet.

Flere ved Universitetet i Bergen (UiB) mener at statusfordeling- en mellom forskning og under-visning er skjev. Dette ønsker man å gjøre noe med ved Insti-tutt for biologi. – Det er veldig ladede ord, forskningsfri og undervisnings- plikt. I tillegg er alle incentivene på forskningssiden. Det kreves sterk vilje for å endre på det, sier Oddfrid Førland. Førland er koordinator for det nyopprettede BioCEED, et såkalt senter for fremragende utdanning. Gjennom senteret ønsker instituttet å skape en holdningsendring blant de an-satte, og gå fra undervisnings- kultur til læringskultur. – Gjennom senteret får vi mulighet og ressurser til å jobbe med undervisningskvaliteten.

Pop-quiz og videonotatStudentundersøkelsen «UiB-student 2013» viser at det er flere som burde lytte til studentene. Her havner det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat) sammen med Det me-disinsk-odontologiske fakultet (Med.ont.) på bunn: Studentene her er minst fornøyde med fore-lesningene, og er også lite til-fredse med det faglige utbyttet. En av dem som har tatt grep for å endre undervisnings- metodene er Christian Jør-gensen, som underviser i inn- føringsfaget i biologi, BIO100. – Jeg tenkte «hvordan får du 160 studenter til å tenke ras-jonelt, og slå på det systemet som gjør at de lærer mest?» for-teller han. Resultatet ble en helt ny måte å gjennomføre forelesning- ene på. Jørgensen bruker blant annet digitale quizer, video-

Vil få slutt på søvndyssende fo relesningerFriår til å jobbe med undervisning, dialog mellom forelesere og mer praksis i under-visningen. Slik skal Institutt for biologi få den beste undervis-ningen på UiB.

BIOCEED• Ett av fire Senter for fremragende utdanning.• Vil ha økt dialog blant foreleserne om undervisning, og gi ressurser til å utvikle nye undervisnings-metoder. For eksempel gjennom utvikling av applikasjoner.• Flere måter å undervise på, blant annet gjennom labøvelser, mer praksis i undervisningen, mer problembasert undervisning og utplassering.• Tettere oppfølging av student- ene.• Tettere bånd til næringsliv.

Tekst: ANNE SOFIE LID BERGVALL MARTIN SORGE FOLKVORD aslb@studvest.no, msf@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Det er veldig ladede ord, forskningsfri og un-dervisningsplikt. I tillegg er alle incentivene på forskningssiden. Det kreves sterk vilje for å endre på detOddfrid Førland, koordinator for BioCEED

PRESTASJONSANGST: Biologiforeleser Christian Jørg ensen er redd for å være en dårlig foreleser. – Jeg har gått på andre sine forelesninger og sett hva som funker. Jeg synes det er

ukomfortabelt å forelese, men jeg er ikke glad i å gj øre en årlig jobb, sier han.

UT I HAVET. I klasserommet lærer studentene om ulike fiskearter og marinbi-

ologi. Fra neste semester vil de gjennom BioCEED kunne få bruke sin kunnskap

i praksisopphold i bedrifter og institusjoner.

notater og kontinuerlig testing for å sørge for at studentene ikke bare kjenner igjen stoffet, men også forstår og husker det. Roymond Olsen studerer bi-ologi på andre året, og er leder for Biologisk Fagutvalg. Han er svært positiv til endringene. – De ansatte på instituttet har et reflektert forhold til undervisning, og adminis-trasjonen er veldig positive til kritisk tilbakemelding. Det at BIO100 har blitt så enormt mye bedre, viser en vilje til å lytte til studentene.

«Det funket i fjor»Studentrepresentant i Univer-sitetsstyret, Astrid Rambøl, gikk til valg på å forbedre undervis-ningskvaliteten ved UiB. – Det er bare krav om et kort pedagogikkurs når man blir ansatt ved universitetet. Det forventes at de som ansettes allerede er gode forelesere, men det er ikke nødvendigvis tilfel-let. Universitetet bør tilby mer oppfølging til sine undervisere, sier hun. Rambøl er veldig positiv til hva BioCEED kan bety for uni-versitetet. – De anerkjenner at under-visning er viktig, og de viser at man må arbeide med det for å bli bedre. Også Med.ont. har kommet til den erkjennelsen, og skal nå ansette en ekstern pedagog som blant annet skal jobbe med å gi tilbakemelding til foreleserne. – Mange forelesere kan være inne i «det funket i fjor, da funk-er det i år»-mentaliteten, sier

Arne Tjølsen, visedekan for ut-danning ved fakultetet. Han er enig i at forskning trumfer undervisning når det gjelder til prestisje. – Vi håper å se en forandring i denne holdningen hos de an-satte, og ser helst at de frivillig skal ta kontakt med pedagogen. Likevel kan det bli aktuelt å «tvinge» det på forelesere som

STUDVEST 26. november 2014 5

STORE ENDRINGER FOR SMÅ STUDIER• På universitetsstyremøtet i slutten av november skal fremtiden til en rekke studier ved Universitetet i Bergen avgjøres. 15 studier er foreslått lagt ned eller reorganisert, mens andre studier foreslås opprettet. Følg saken på studvest.no.

LIMER IGJEN LÅSER• Mens beboere måtte evakuere studentboligene på Fantoft på grunn av brannalarmen, var det noen som benyttet anledningen til å snike seg inn og putte lim i låsene til folk. – Politiet ble tilkalt, og vi fikk skiftet dørlås, sier beboeren Emilia til BA. Ingen er pågrepet i saken.

EN AV TRE FORSKER LITE• 29 prosent av studentene i Norge deltar i liten grad i forskning i utdanningen sin, skriver Universitas. Dette kommer frem i en spør-reundersøkelse som Sentio har utført på oppdrag fra Universitas og Norsk studentorganisasjon. Bare fem prosent oppgir at de deltar i stor grad i forskning.

Det kom frem da regjeringen og samarbeidspartiene la frem budsjettet for 2015, etter intense forhandlinger. – Jeg er stolt av at Venstre har reddet gratisprinsippet og at vi allerede nå oppfyller Ven-stres stortingsvalgprogram om bygging av 2000 studentboliger i året, sier Iselin Nybø, Venstres kunnskapspolitiske talsperson, i en pressemelding.

Fornøyd med boligsatsingNorsk studentorganisasjon (NSO) er godt fornøyd med en-dringene som er gjort siden regjeringen la frem sitt forslag i oktober. – At regjeringen øker til 2000 boliger viser en offensiv opptrappingsplan. Vi forventer at de følger opp i årene som kommer. Det har aldri vært flere studenter i boligkø, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset. Både NSO, studentpolitik-ere og rektorer landet over har denne høsten protestert kraftig mot innføring av skolepenger for internasjonale studenter. Regjeringen foreslo det samme i fjor, og også da ble forslaget nedstemt av Stortinget. – Et dårlig forslag blir ikke bedre av å foreslå det igjen år på år. Nå forventer jeg at de legger forslaget i makuleringsmaski-nen, sier studentlederen.

– Styrket satsingHvorvidt skolepenge-forslaget legges i makuleringsmaskinen, vil ikke Kristin Vinje i Høyre kommentere. – Jeg har ingen kommen-tar til hvordan vi vil behandle dette videre, men jeg mener det er viktig å se på grunnen til at dette er foreslått. Det er stadig flere studenter som kommer til Norge, og vi er blant de eneste som ikke har studieavgift, sier Vinje. Hun har likevel ingen prob-lemer med å akseptere at regjer-ingen ikke fikk gjennomslag for på dette punktet. – I slike forlik må man gi og ta, og de store linjene vi-dereføres. Vårt budsjettforslag innebar en historisk satsing på forskning i forhold til BNP, ifølge NIFU. Denne satsingen styrkes ytterligere i det nye bud-sjettet.

Bom stopp for museetUniversitets- og høgskolesektoren får en økning på 134 millioner kroner i basisbevilgning, sam-menlignet med Høyre og FrPs forslag. Blant annet bevilges det penger til 100 flere stipendiat-stillinger. Derimot blir det ikke bevil-get penger til neste del av om-byggingen av Universitetsmu-seet, noe som betyr at museet blir stengt i minst ett år ekstra, melder På Høyden. – Dette prosjektet nådde dessverre ikke opp i prioriter-ingslisten i denne omgang, sier Vinje.

– De fleste forelesninger består av tre økter på 45 minutter hvor foreleseren mer eller mindre leser ordrett fra en PowerPoint. Man får ikke akkurat inntrykk av at foreleserne tror på metodene de foreleser om når de ikke tar i bruk noe av det i sin egen un-dervisning, sier Martin Furland. Han er andreårsstudent på lærerstudiet i norsk og kunst og håndverk ved Høgskolen i Ber-gen (HiB). I oktober skrev han et

leserinnlegg i Bergens Tidende om det han oppfatter som dårlig undervisningskvalitet ved lære-rutdanningen. Furland forteller at han ikke forstår hvorfor lærerutdanningen i stor grad baserer seg på under-visningsformer som forskning viser gir dårlig læringsutbytte. – Det er et eneste stort para-doks.

Ønsker debatten velkommenTjalve Madsen, prodekan for utdanning ved avdeling for lærerutdanning på HiB, er til dels enig med Furlands ønske om at foreleserne skal bruke metodene de underviser om i sine egne forelesninger.

– Vi jobber med å bli bedre på at undervisningsformen skal speile det som det foreleses om. Likevel vil vanlig teoretisk gjennomgang fortsatt være nødvendig for mange tema, sier prodekanen. Videre roser Madsen både Fur-land og lærerstudentene på HiB generelt for deres engasjement. – At våre studenter tar opp temaet utdanningskvalitet set-ter vi veldig pris på, det viser at de bryr seg om utdanningen deres. Det gjør vi òg, og derfor er vi svært glade for alle innspill som kan bidra til en debatt om et bedre læringsmiljø ved avdelingen.

Vil få slutt på søvndyssende fo relesninger

Slakter foreleserne

Skolepenger skrotes

– Foreleserne bør selv bruke de metodene vi får beskjed om å bruke, sier lærerstu-dent på HiB.

PRESTASJONSANGST: Biologiforeleser Christian Jørg ensen er redd for å være en dårlig foreleser. – Jeg har gått på andre sine forelesninger og sett hva som funker. Jeg synes det er

ukomfortabelt å forelese, men jeg er ikke glad i å gj øre en årlig jobb, sier han.

Og antall student-boliger som skal bygges økes fra 1500 til 2000 for 2015.Tekst: SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no

KAN ENDELIG JUBLE. Rektor Dag Rune Olsen og leder for Norsk studentorgan-

isasjon, Anders Kvernmo Langset, har vært sterkt imot skolepenger. Her er de

fotografert under en protest i Oslo tidligere i høst.

Ark

ivfo

to :

ØR

JAN

AN

DR

EA

SSE

N

NYHET

26. november 2014 STUDVEST6

utjevne forskjellene. Hvordan dette skal gjøres er det derimot ikke enighet om. Etter en ikke-bindende avstemning ble det bestemt at arbeidsutvalget skal se på mu-lighetene for en «differensiert treningsavgift»: Altså at studen-tenes treningsavgift vil variere ut ifra hva deres studiested be-taler til SiB.

– Uheldig utgjevningPolitisk ansvarlig for BI Studen-tersamfunn Bergen, Even Opsal, mener dette er en dårlig idé. – Dette vil kunne lede til forskjellsbehandling, hvor det å være student ved én institusjon kan gi deg større fordel enn en

annen, sier han. Han er derimot enig i at de andre institusjonene kan bidra med mer. – UiB har til nå dratt lasset, og de andre er på vei opp. Dette synes jeg er en positiv trend som bør få fortsette, men forskjells-behandling av studentene er ikke løsningen. Også Ida Bergli Skovborg, leder for studentrådet på NLA

Sandviken, stiller seg skeptisk til forslaget. – Forskjeller i treningsavgift vil først og fremst koste studen-tene og ikke institusjonene, sier hun. – Jeg føler også at en slik forskjellsbehandling vil få kon-

sekvenser for samholdet i SiB. NLA-studentene føler allerede at vi litt på utsiden. Hvis vi må be-tale mer enn andre for medlems- skap på SiB-treningssentrene vil nok flere stille spørsmål til vår plass i SiB-samarbeidet.

Har vært diskutert tidligereI første omgang skal Student-parlamentets arbeidsutvalg bare vurdere forslaget. Administrer-ende direktør i SiB, Per Kristian Knutsen, påpeker at dette ikke er noe nytt. – Dette har vært diskutert innad i SiB tidligere, og var for øvrig et tema nå nylig under forhandlingene med BI. I tillegg så er det vanlig praksis i andre steder. Både Studentsamskip-nadden i Oslo og Trondheim tar ulik treningsavgift på sine treningssentre ut ifra hvilken in-stitusjon man studerer ved, sier Knutsen. Han ønsker ikke å uttale seg

om dette er en god eller dårlig idé for SiB, men påpeker at det lenge har vært Velferdstinget i Bergens holdning at man ønsker å ha dette likt for alle studenter. Når det gjelder UiBs rolle i SiB har han følgene å si: – Det er helt klart at UiB bi-drar med mest, men det er viktig å se på hva studentene får til-bake. Et godt eksempel er SiB-kaféene, som UiB klart bidrar mest til, samtidig som det finnes flest av dem på høyden som nesten utelukkende brukes av UiB-studenter.

Foreslår ulik treningsavgift

UENIGE. Mens studentpolitikerne fra UiB mener UiB-studentene ikke får nok igjen av SiB-samarbeidet, er de andre skeptiske til en endring, som de mener vil lede til forskjellsbehandling.

– Det er nokså naturlig at Univer-sitetet, som den største og mest ressurssterke institusjonen, bør bidra mest. Men Student-parlament-politikerne mener at forskjellene bør jevnes noe mer ut, sier Susann Strømsvåg i Arbeidsutvalget til Student-parlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB). Støtten til Studentsamskip-naden i Bergen (SiB) var tema på årets siste parlamentsmøte. Konsensusen var at UiB ikke får nok tilbake fra SiB-samarbeidet, og studentpolitikerne ønsker å

Studentpolitikerne ved Universitetet i Bergen (UiB) mener de kommer skjevt ut av SiB-samarbeidet.

Tekst: EMIL OLAI ESPELAND eoe@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Dette kan lede til forskjellsbehandling, hvor det å være student ved én skole kan gi deg større fordel enn en annenEven Opsal, politisk ansvarlig i BI Studentforening

NYHET

STUDVEST 26. november 2014 7

Raser mot renteøkning

Vil boikotte Israel

Klimaforlik

Våkne studenter

HELT BAK MÅL. – Det virkelig hårreisende er at statssekretæren prøver å skjule regjeringens egentlige intensjoner bak

meningsløs argumentasjon, sier Rasmus Haugen Sandvik.

I partienes budsjettforslag er det foreslått å øke renten fra 1,0 til 1,25 prosent (se faktaboks for hva dette vil bety i praksis). Oda Vige Helle er lektorstu-dent i nordisk, og som mange andre studenter vil hun ha et lån på rundt 300 000 kroner etter studiene. – Jeg tenker en del på det. Det er dritt hvis renten går opp, spe-sielt siden vi ikke får feste den på det nivået den var på, sier hun. Statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) skriver i en e-post til Studvest at rentepåslaget skal dekke de økonomiske tapene og administrasjonskostnadene staten har ved studielån. – De to andre statlige låne-ordningene, Husbanken og Stat-ens pensjonskasse, har lån si-kret gjennom pant i bolig. Disse har fått økt rentepåslag i 2014, og det er derfor ikke urimelig at dette også skjer med studieån. Dette gis også uten noen sikker-het, men er likefullt et lån.

– Helt bak målØkonom og leder for Arbei-derpartiets studentlag, Ras-mus Haugen Sandvik, mener statssekretærens argumentas-jon er helt bak mål. – At man skal betale for at

staten tar risiko kunne stemt, dersom dette var en ren finan-siell investering for staten, men det er det ikke. Dette er et velferdsgode, og da er enhver reduksjon av godet en reduks-jon av velferden, sier Sandvik.

– Argumentasjonen kan også sees som et ledd i retning av å fjerne fordelene ved Lånekas-sen, og gjerne fullprivatisere den, slik både representanter for FrP og Høyre har vært inne på tidligere. Dette er jeg og Ar-beiderpartiet er sterkt imot. Økonomiprofessor ved UiB, Kjell Erik Lommerud, mener ikke den økningen er dramatisk. – Den er jo til å leve med. Men det er vel ikke så lenge siden de satte opp renten sist, så alle monner drar.

– Fortsatt et billig lånStatssekretær Pedersen skriver til Studvest at studielånet er og vil være rentefritt i løpet av ut-danningen. – Dermed er det fortsatt et svært billig lån, selv om rente- påslaget øker. AP-mannen Sandvik mener likevel forslaget er dårlig. – Siden renten først påløper etter studiene, kan en slik økning være et godt tiltak hvis man legger til grunn at

høyere utdanning automatisk gir høyere inntekt. Vi vet deri-mot om en rekke utdanninger som ikke gir noen vesentlig inntektsøkning, og da gir heller ikke renteøkning noen god sos-ial profil, sier han.

Masterstudent i historie, Remi Haveland, er snart ferdig med studietiden, men er ikke så bekymret. – At renta går opp er ikke positivt selvfølgelig, men kan ikke si jeg har tenkt så mye på det. Lånet er jo rimelig, og jeg ser på det som en investering. Jeg hadde ikke kunnet utdanne meg uten det.

Om Høyre og FrP får det som de vil, blir studielånet ditt dyrere fra januar 2015.

Dette ble vedtatt på SP-møtet:

Tekst: DANIEL KALVØ dk@studvest.no

Foto: ØRJAN ANDREASSEN øa@studvest.no

Det er dritt hvis renten går opp, spesielt siden vi ikke får feste den på det nivået det var på tidligereOda Vige Helle, student

SLIK RAMMER DET DEG

• Om regjeringens forslag blir ved-tatt i Stortinget kan du ikke feste renten på tidligere nivå.• Ved planlagt tilbakebetaling på 20 år: • 200 000 i lån = 25 kroner ekstra per måned / rundt 6000 kroner samlet. • 300 000 i lån = 39 kroner ekstra per måned / rundt 10 000 kroner samlet.Kilde: Lånekassen

UIB

1709

1050

601

73

NHH HIB BI

SÅ MYE BIDRAR DE MED Tilskudd til SiB per student ved lærested i 2013, og 2014 for BI. HiB er i regnskapet oppgitt som «HiB og andre høyskoler», men HiB står for størsteparten. Vi har derfor tatt utgangspunkt i HiBs studenttall her. Beløpene inkluderer indirekte støtte, f.eks. areal til fri benyttelse. UiB gir derfor mest, men har også flest SiB-tilbud i sine bygg. BI har til sammenligning ikke kantine eller treningssenter hos seg.

Studentparlamentet fraråder UiB å kjøpe produkter fra Israel frem til blokaden av Gaza er opphevet. Rikke With Bergseth fra Sosial- demokratisk liste var blant dem som jublet over resolusjonen «Ans- varlig innkjøp». – Dette viser at okkupasjonen ikke er greit, og at parlamentet har tatt standpunkt på dette, sier Bergseth. Hun mener dette åpner for at parlamentet også kan ta stilling i andre konflikter, og slik vise internasjonal solidarotet.

Mens politikere på både nasjonalt og internasjonalt nivå inngår det ene klimaforliket etter det andre, har studentene på Høyden nå gjort det samme i SPs studentpolitiske klimaforlik. Studentparlamentet mener at klimaforskning skal bli et av de nye profilområdene på UiB og at Universitetet må legge til rette for forskning på fornybar energi.De ønsker også at det blir utredet hva slags rolle UiB skal spille i sam-funnet for å imøtegå klimautfordringene.

Studentparlamentet mener at Universitetet i så stor grad som mulig tilstreber å ha undervisningstid mellom klokken 9.15 og 16.00. Det bør gjennomføres en utredning om muligheten til å minimere antall forelesninger og seminarer som starter klokken 8.15, heter det videre i resolusjonen «Våkne studenter gir økt læringsutbytte». Det Eneste Reelle Alternativ, som la frem forslaget, viste til at en betydelig andel av befolkningen, og dermed studentene, er B-mennesker.

Kilde: SiBs regnskap for 2013

NYHET

26. november 2014 STUDVEST8

ville tape på å velge kontantene i valget mellom 100 kroner og en gjenstand til 100 kroner. Satt på spissen mente professoren at penger alltid vil være gaven som blir mest verdsatt, fordi man kan bruke dem til hva man vil.

Den perfekte gavenOg selv om gavene ofte har en mer subjektiv verdi for mot-takeren enn penger kan måle, mener forbrukerøkonom Kris-tina Picard i Storebrand at argu-mentet ikke gjør at gavene som aldri blir brukt, spist eller byttet forsvinner. Hun anbefaler stu-denter som skal ut på julehan-del å legge en plan, og ikke bare

kjøpe for å kjøpe. – Tenk på at verdien for mot-takeren skal være like stor som verdien for deg som gir gaven bort. Er gaven mottakeren øn-sker seg dyr, kan det være lurt

å gå flere sammen om den ene gaven, istedenfor mange små som mottakeren ikke trenger eller har lyst på, sier Picard. – Men hva er egentlig den perfekte gaven, i et sam-funnsøkonomisk perspektiv? – Det er en gave som blir akkurat like mye verdsatt av både giver og mottaker, som i de fleste tilfellene er penger. Men det er ikke noe stas å bytte penger med hverandre til jul, så den nest beste gaven er en gave som treffer, altså at det er noe mottakeren trenger og blir glad for, sier Picard.

– Tenk reelle utgifterFor å få færrest mulig gaver som du ikke kan bruke eller ikke synes er noe fint, råder forbruker- økonom Picard deg å skrive en ønskeliste med ting du virkelig har lyst på og trenger. – Ja, det kan være litt ube-hagelig å dele ut ønskelister i voksen alder, men her gjelder det å være ærlig og si at du har det litt trangt som student og at du har noen ting du virkelig trenger. Det tror jeg også de som vil kjøpe gave til deg også vil

sette pris på, sier hun. Picard tror studenter kan være tjent med å være litt spesi-fikke i ønskene slik at det ingen gaver står ubrukte. Spesielt er hverdagslige utgifter smarte juleønsker for studenter. – Det går an å ønske seg forsi-kringer, mobilabonnement og andre utgifter det er kjipt å bruke penger på også, sier økonomen.

Kjøper du gaver som ikke blir brukt?

JULESTEMMING. Galleriet er pyntet og klart for en heftig julehandel.

I 1979 skrev professor ved Norg-es Handelshøyskole Agnar Sand-mo, om enn noe humoristisk, at det alltid vil være et effektivitets-

tap knyttet til julegavene fordi giveren ikke kjenner mottake-rens preferanser 100 prosent. I den hyppig siterte teksten «Pareto som julenisse», skrev Sandmo at mottakeren aldri

I et samfunnsøko-nomisk perspektiv er julehandelen et bety-delig effektivitetstap for samfunnet. – Lov å ønske seg penger som student, sier forbruker-økonom Kristina Picard.

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Det går an å ønske seg forsikringer, mobila-bonnement og andre utgifter det er kjipt å bruke penger på ogsåKristina Picard, forbrukerøkonom

JULEHANDELEN• I fjor handlet nordmenn for 50 milliarder kroner.• På landsbasis er det ventet at det stjeles varer for over 360 millioner kroner i desember.• 4 av 10 vil handle gaver på nett- shopping i år.• I snitt vil vi bruke 2100 kroner på julegaver i år, 60 kroner mer enn sist jul. Kilde: TNS Gallup, NRK

Fire på Galleriet1. Hvor mye penger skal du bruke på julegaver i år? 2. Hva er den mest ubrukelige gaven du har fått?

MARIELLE THUE (22), STUDENT1. 2000-3000 kroner, tenker jeg. Det er en del, men jeg tror det er passelig.2. Julekuler. Hva skal jeg med dem, liksom?

INGRID NYHAMN (26), STU-DENT OG FLYVERTINNE1. 3000 kroner.2. Jeg er flink til å lage meg ønskelister, også har jeg venner som kjenner meg så godt at de alltid treffer med gavene.

CHRISTEN KNAGENHJELM (69), SKOGEIER1. Mellom 8000 og 10 0000. Det er mye, men jeg har en stor familie der alle skal få like mye.2. Slips i farger som ikke kler meg og ikke passer til det jeg van-ligvis har på meg.

ARNE KOLBERG (29), ARBEIDS-LEDIG1. Omtrent 1000 kroner. Jeg pleier ikke å kjøpe så mange gaver, egentlig.2. Såper, deodoranter og skjønn-hetsprodukter.

Studenter reiser billigere

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

Er du student, får dugode rabatter hos oss.Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil.

Flybussen kjører uansett- hverdag og høytid.Avgang hvert 15 minutt mellomsentrum og fl yplassen.

Detaljer om våre tre ulike ruter,priser og rabatter fi nner du påfl ybussen.no/bergen

Nå også

fra

Åsane o

g NHH

alt det beste under samme takwww.olebullhuset.no

Bryggerimedarbeider Johannes J. Gjesdal og Hustru

Marie Gjesdal F. Ditmarsen Legat

Vi skal dele ut inntil ti stipendier på hver NOK 8.000 for vårsemesteret 2015 til norsk eller utenlandsk uni-versitets- eller akademisk høyskoleutdanning av unge menn eller kvinner hvis fedre er - eller så fremt fedre-ne er døde - var norske kroppsarbeidere eller annen arbeiderbakgrunn.

Ytterligere støtte kan påregnes under studiet, dersom vilkårene for stønad fortsatt er til stede, etter ny søk-nad hvert semester.

Stipendiatene må være født i Hordaland og stadig ha fast bopel der, inntil de blir stipendiater. Under el-lers like vilkår skal barn av arbeidere ved A/S Hansa Bryggeri, Bergen ha fortrinnsrett.

Fast søknadsskjema benyttes ikke, men må inneholde navn, fødselsdato, hjemstedsadresse, adresse under studiet, fars og mors yrke, studieplan, hvilket yrke det tas sikte på etter fullført studium samt om søkers øko-nomi. Ligningsattest og vitnemål samt bekreftelse på opptak må vedlegges (kan ettersendes).

Søknad sendes til:Legatconsult ASPostboks 13 Fantoft5899 Bergen Eller mail: jan@blich.no innen 12.desember 2014.

NYHETSPRATEN

26. november 2014 STUDVEST10

Hva sitter du igjen med etter så lang tid i studentpolitikken? Har det vært verdt det?Jeg har absolutt fått mye igjen for det. Jeg har vært med på vel-dig mange prosesser og vedtak, som det kanskje ikke er naturlig at en uutdannet student får lov til å være med på. Det er et stort ansvar å lede en bedrift som om-setter for nesten en halv milliard kroner i året. Det har innimel-lom vært veldig kjekt og andre ganger veldig slitsomt. Jeg har nok vært innom hele følelses- spekteret i perioden som leder. Men sånn skal det være og det skal ikke være et lett verv.

Bergens Tidende kåret i høst Bergens mektigste, men er du student-Bergens mektigste?Nei. Alene har jeg veldig lite jeg skulle sagt. Det er styret i felles- skap som har makt over student-Bergen. Jeg tror nok at jeg som styreleder kan påvirke en del, men det er like mye makt blant de andre styremedlemmene. Velferdstinget har jo også mye de skulle ha sagt, så jeg måtte i så fall ha delt den tronen med VT-lederen (Tor Sivertsen Prestegard, journ.anm.).

Hva har vært de største utfor-dringene som styreleder i SiB?Som helt fersk styreleder fikk jeg i oppgave å ansette en ny ad-ministrerende direktør. Å sitte i et jobbintervju med en eldre herre i dress, der det var jeg som skulle gi ham jobb og ikke mot-satt, det var en litt rar situasjon. Det har også vært en utfor-dring å sitte i gråsonen mellom marked og velferd, der vi må yte velferd samtidig som vi i hvert fall går i null. Det er ingen grunn til at en privat aktør skal gi oss

tilbud som halv pris på middag i eksamenstiden og lignende.

Er studentpolitikk for spesielt interesserte?Jeg har ikke inntrykk av at det er få som bryr seg om studentpoli-tikk. Det er omtrent som i sam-funnet ellers. Sammenligner man med lignende institusjoner har UiB et veldig godt oppslut-ningsresultat. Du kan selvsagt sammenligne med Høgskolen i Bergen, men der legger de blant annet inn avstemmingen som en obligatorisk oppgave. Det er klart at når du bruker sånne metoder er det nesten rart at de ikke får en oppslutning på opp mot 100 prosent.

Hva er den største utfordringen i studentpolitikken?Det mest frustrerende i egentlig alle tillitsverv jeg har hatt, er at gjennomstrømmingen på uni-versitetet er så stor at de fær-reste studentene legger merke til den positive utviklingen. Ta for eksempel eksamensmid-dagen i SiB-kantinen. Det er

mange studenter som tror at det er en ordning som alltid har vært der og som alltid kommer til å eksistere, men det er ikke gitt at dette er noe vi kan gjøre hvert eneste år.

Mange bruker studentpolitikken til å bygge CV. Er CV-ryttere et problem?Jeg har selv opplevd å sitte i styrer og utvalg med studenter som åpenbart kun tar på seg vervet for å ha det på CV-en. Det er utrolig frustrerende å jobbe med slike personer, men CV-ryttere er ikke utbredt og det er nok en myte at studentpolitik-ere tar verv kun for å ha det på CV-en. Det er ofte en utfordring å finne de rette folkene til ver-vene og selv om det er konkur-ranse om vervene er det ikke alltid at kandidatene er like egnet.

Gir seg som styreleder

Som helt fersk styreleder fikk jeg i oppgave å ansette en ny administre-rende direktør.

Har du tips til personer vi kan snakke med?tips@studvest.no

AUDUN KJØRSTAD Alder: 30 år.Aktuell: Gir seg ved nyttår som styreleder i SiB.Om: Har vært sentral i student-politikken siden 2008. Begynte først i fag- og studentutvalg på Humanistisk fakultet, før han ble leder i Velderdstinget i 2011. Har sittet som SiB-leder i to år og leverte i høst masteroppgave i russisk.

Styreleder i SiB, Au-dun Kjørstad, går av ved nyttår etter seks år som en av student-Bergens mest innfly-telsesrike studenter.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE lem@studvest.no

Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

LANG FARTSTID. Audun Kjørstad har lenge vært en sentral skikkelse på høyden, men har aldri hatt noen ambisjon om å sitte med makt. – Jeg er litt usikker på hvorfor jeg begynte faktisk. Jeg har aldri

hatt noen ambisjon om å være styreleder eller tillitsvalgt, det bare skjedde.

SPORT

STUDVEST 13. november 2013 11

Studvest søker nye journalister og fotografer!

Har du lyst til å jobbe i Studvest?

Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk, nyheter og kultur. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Frivillige i Studvest er med på å lage Norges nest største studentavis. Siden 1945 har vi dekket studentbyen Bergen, og i vårt 70. år består redaksjonen av rundt 50 engasjerte sjeler. Et verv hos oss gir deg mye erfa-ring, mange nye venner og spennende arbeid.

Søknad med CV og arbeidsprøver sendes til redaksjonen@studvest.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

Lurer du på noe? Send e-post til redaksjonen@studvest.no eller kontakt redaktørene:

SØKNADSFRIST: TORSDAG 29. JANUAR 2015.

Elise Krusenyhetsredaktør99 44 89 97

Janne Bjørgankulturredaktør48 05 40 13

Sesilie Bjørdalfotoredaktør97 01 12 26

Adrian Broch Jensenansvarlig redaktør 45 21 45 36

@studvestno studvest.no #studvest

26. november 2014 STUDVEST12

I Studvest 5. november spør Grønn l istes Svein-Ma r t in Stenseth og Fredrik Vikse og Grønne Studenters Thomas Bjørkeland om hvorfor ikke kunnskapen om at klimaendrin-gene er menneskeskapte fører til en endring i Universitets strate-gier. Jeg kan glede forfatterne med at rektoratet gikk til valg på at klima og energiomstilling skulle bli et tverrfakultær sat-sings- og profilområde for UiB. Skal vi bidra til å løse de store globale utfordringene trenger vi nettopp forskning og kunnskap fra en rekke disipliner, fra alle våre fakulteter. Det er det bare et fullskalauniversitet som kan levere. Vi er nå i gang med å lage en ny strategi for UiB. Den skal tre i kraft fra 2016, og vare helt til 2022. En egen arbeidsgruppe, med studentrepresentasjon og prorektor Anne Lise Fimreite i førersetet, jobber nå med den nye strategien. Til våren vil universitetsstyret ha et forslag på bordet. I denne strategien vil klima og energiomstilling ha en sentral plass med ambisjoner om at satsingen skal ha en bred, tverr-fakultær forankring ved UiB. Videre blir det hevdet at: «Rektoratet har et mål om ekstern finansiering. Problemet med denne strategien er at siden det ikke finnes noen større

I Arbeiderpartiets alternative forslag til budsjett fjerner vi Høyre/FrP-regjeringens for-slag til skattelette for de rike, og bruker heller pengene på ungdom, kultur og klimaet – på folk f lest. Budsjettet viser retning for hvor AUF og Arbeiderpartiet vil at samfunnet skal gå. Kultur er viktig for alle. Derfor er det smålig at regje-ringen foreslår å fjerne den kulturelle spaserstokken, og

Ingrid Hovland Holm@IngHovlandKvinne går på sta-dion for å sjå kamp. Får kritikk for påkledninga. Heia fotball.

Knut Melvær@kmelve#humaniorakrisen er når stipendiater er nødt til å lære professorer folkeskikk på Facebook. #denfølelsen

Fredrik Bødtker@fredricoenNyter en lenger et-termiddag på det nærmeste HiB Kronstad kommer en lesesal #biblioteket

Mari Anvik Berg@MaerybBlir stas å lese om snøkaos, folk som ikke har bytta dekk og enda mer rabalder over 5cm snø. Jeg gir det 1 uke. Når tipper du?

Johanne Vaagland@JohanneVaaglandI Hviterussland er alle studentboliger stengt mellom 24.00-06.00. Kommer du for sent hjem, synd for deg, ha en god natt ute. #sykt

Erlend Loe@erlendloeI Flensburg har kvinner som synger på bib-liotekene tykke fletter ned til knehasene. Dette er underkom-munisert fra myn-dighetenes side.

Jonas Finnanger@FinnangerKlipp meg og gi meg en jobb.

Martin Årseth@MartinArsethEg kjøper aldri kjøtdeig utan salt og vatn. Når eg skal kosa meg med ein god kjøtdeig, vil eg ha alt med.

Françoise@IngriUtenDMan er aldri for gam-mel til å farge håret rosa. Hilsen Ingri, snart 30.

Tobias Otterstad@BjarneBetjentGjør tyske grammatikk-oppgaver for 8. klasse. Jeg er heldigvis ikke typen som tar seg nær av lav studieprogresjon. Får jo 75 % riktig.

TWITRA YTRINGAR UiB satser på klima- og energiomstilling

Et budsjett for ungdom, studenter, kultur og klimaet

DEBATT STUDVEST.no/meninger Her finner du leder artikler, kronikker, kommentarer og leserdebattFrist for leserinnlegg fredag kl 16

GRØNN FORSKNING

DAG RUNE OLSEN REKTOR VED UNIVERSITETET I BERGEN.

STATSBUDSJETTET

ØYSTEIN HASSEL LEDER AV AUF HORDALAND OG STUDENT I SAMFUNNSØKONOMI

bedrifter som jobber med for-nybar energi i Norge, dermed er det ingen aktører som har egeninteresse av å bidra med midler til fornybar forskning ved UiB.» Det første er rett. Vi ønsker oss ekstern finansiering, men ekstern finansiering er på ingen måte ensbetydende med privat finansiering fra nærings-livet. Ekstern finansiering er en av de ordinære komponen-tene i finansiering av våre uni-versitet og høgskoler, sammen med Kunnskapsdepartementets å r l i g e b e v i l g n i n g e r . Forskningsrådet er vår suverent største kilde til ekstern finansi-ering og vil sammen med fors-kningsmidler fra EU være avgjø-rende for at vi kan videreutvikle fagene våre. Etableringen av Bjerknessenteret som utgjør en viktig del av UiBs klima-forskning, er et godt eksempel på hvor langt vi kan nå med ekstern f inansiering. Uten penger fra Forskningsrådet og statusen som senter for fremra-gende forskning hadde UiB ikke hatt et så tydelig verdensle-dende forskningsmiljø på klima her i Bergen. På det meste har Bjerknessenteret omsatt for 100 millioner kroner, der brorparten har vært ekstern finansiering. Vi har flere slike eksempler på vellykkede satsinger på kli-marelevant forskning, både med og uten ekstern finansi-ering. Men jeg vil også minne om at vi har betydelig vilje til å satse på klima og energiomstil-ling fra private kilder. En av våre seneste søknader om status som

Senter for forskningsreven inn-ovasjon, Maritime SHIFT, kan være et slikt eksempel. Målet er energieffektivitet, kostnads-effektivitet og redusert miljø-farlig utslipp. Prosjektet oppsto på forespørsel fra skipsklyngen Ma r it i me Clea nTec h West (MCTW). Det ble søkt om 50 prosent dekning fra Norges fors-kningsråd. Restbeløpet er fore-slått dekket med 27 prosent av industrien og 23 prosent av UiB, som vertsinstitusjon, sammen med de andre offentlige FOU-Partnerne. Beklageligvis ble søknaden denne gangen ikke innvilget, men partene er enige om å videreutvikle prosjektet på egen kjøl. Det er også flere slike kon-krete satsinger fra UiB på for-nybar energi. Ett representa-tivt eksempel kan være det nye, grønne energiselskapet, Greenstat, som UiB har bidratt til å etablere gjennom å være majo-ritetseier i Christian Michelsen Research. Greenstat skal drive næringsutvikling innen for-nybar energi. Normalt vil ikke et universitet involvere seg direkte i næringsutvikling, men når vi ser at det ikke finnes et arbeids-marked for de masterkandida-tene vi har utdannet innen for-nybar energi, mener vi likevel det er riktig å engasjere oss i en slik etablering. UiB etablerte et eget masterstudium i fornybar energi for få år siden. Dette var en strategisk beslutning, selv om vi visste at arbeidsmarkedet var begrenset. Vi mener derfor at vi har et særskilt ansvar for å

støtte opp om næringsutvikling på dette området. Alle kunn-skapsmiljøene i Bergen og UiB engasjerer seg i denne typen virksomhet fordi vi anerkjenner betydningen av energiomstil-ling og fornybar energi. For å få mer oppmerksomhet om og forskningsformidling på klimaspørsmålene samarbeider vi blant annet med Norsk klima-stiftelse, vi er med å arrangerer fornybarkonferanser og har en rekke formidlingstiltak under UiB-paraplyen. Et eksempel på slik debatt- og formidlingsini-tiativ er samarbeidet med den franske og norske ambassaden om en stor klimakonferanse i Kampala i forkant av det kom-mende IPCC-toppmøtet. Vi plan-legger også et større arrangement under Festspillene neste år. Slik kunne jeg holdt på med å trekke frem forskning, utdan-ning og viktig formidling innen klima og energiomstilling ved UiB. Poenget er likevel ikke at alt er nødvendigvis så bra ved UiB, og at vi er så flinke at vi ikke trenger kritikk og press for å svare på de store, vik-tige samfunnsspørsmålene. Vi trenger dere som er utålmodige og ønsker hurtigere endringer. Poenget er at vi er på vei. Alt er ikke så ille som en av og til kan få inntrykk av. UiB skal bidra til å løse klimakrisen. Vi skal forske mye på teknologi som kan bringe oss inn i fornybarsamfunnet. Klima og energiomstilling vil bli en sentral tverrfakultær satsing ved UiB. Og det vil bety priorite-ringer.

dermed fjerne kulturtilbudet for mange eldre over hele landet. Vi mener eldre fortjener kultur i hverdagen, og prioriterer den kulturelle spaserstokken i vårt alternative statsbudsjett. For mange ungdommer er kulturtilbud som konserter, kino, teater og lignende for dyrt, og man har ikke råd til å dra på det. I noen fylker har man testet ut kulturkort for ungdom, og det har gjort at kulturtilbudet har blitt mer tilgjengelig. Nå foreslår Arbeiderpartiet å tidoble støtten til kulturkortet for ungdom, et enormt løft som vil gjøre en stor forskjell for mange. Studenter over hele landet sliter med å finne seg et sted å

bo. Det er alvorlig, og krever en storstilt satsing. For å sikre alle studenter et sted å bo, må vi få opp tempoet i boligbyggingen. Derfor foreslår Arbeiderpartiet å bygge 2000 nye studentboliger i året. Flere studentboliger gjør ikke bare at flere studenter får tak i studentbolig til en rimelig penge, men det bidrar også til å dempe presset på prisene i det private markedet. Vi er imot regjeringens forslag om å innføre skolepenger for internasjonale studenter. Dessuten mener vi det er viktig å innføre 11 måneders studiestøtte for alle. Regjeringen har heller ikke svarene på hvordan vi skal møte klimatrusselen, som er vår tids

største utfordring. Vi foreslår å satse på jernbane og å gi kol-lektivtransporten et løft – derfor foreslår vi å gi en milliard mer enn regjeringen til kollektiv-satsing i storbyene. I tillegg vil jobbe for flere grønne arbeids-plasser. I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen ta fra de fattige og gi til de rike. Jeg er uenig i den prioriteringen. I stedet for å gi skattelette til landets aller mest velstående, bør vi gjøre som Arbeiderpartiet foreslår, å satse på ungdom, studenter, kultur og klimaet.

STUDVEST 26. november 2014 13

« E t t e r b u d s j e t t m ø t e t i Velferdstinget (VT) var Studvest tidlig ute med å kalle resultatet et kupp», skriver Sondre Riisøen i sitt leserinnlegg forrige uke. Dette er ny informasjon for meg. Når og hvor har Studvest som avis kalt resultatet for et kupp?

Vi redaktører er, som ledere for en studentorganisasjon som ble kuttet, selvsagt misfornøyde med dette – men det er ikke det samme som å kalle resultatet for et kupp. Journalistene våre har på sin side forsøkt å dekke budsjettet som en hvilken som helst annen hendelse: Ved å få kommen-tarer og reaksjoner fra tapere og vinnere. Det har de gjort, først i en nettartikkel publisert

dagen etter møtet, deretter i en mer utbygget artikkel tre dager senere. Studvest har snakket med et stort spekter av parter, og fått reaksjonene til student-politikere og ledere for stu-dentorganisasjoner som HiBI, NHHI, BSI, Jussformidlingen, S t u d e n t e r s a m f u n n e t , K7 Bulletin og BSTV. Noen som har kalt budsjettet for et kupp, er (for det meste) representanter fra Universitetet

i Bergen – som Studvests jour-nalister har sitert. Dette var uvanlig sterke reaksjoner fra dem som representerer nær halvparten av byens studenter, og det var naturlig for Studvest å skrive om. Det hadde vi også gjort hvis det var NHHs eller HiBs representanter som kalte resultatet for et kupp. Når det er sagt, er vi ellers veldig åpne for konstruktive tilbakemeldinger og reaksjoner

på måten vi dekker både bud-sjettet og andre hendelser på – og ikke minst er vi åpne for innspill, sterke meninger og tips til nye saker. Jeg vil opp-fordre både Riisøen og andre VT-representanter til aktivt å sende inn tips til Studvest, både om det som foregår i VT og ellers i studentbergen.

Eit godt og trygt læringsmiljø er ein føresetnad for at studentane skal ha høve til å prestera. Difor er det svært viktig at studentane er aktive pådrivarar i arbeidet med å betra læringsmiljøet. Det er studentane som kjenner læringsmiljøet på kroppen og veit kva som må gjerast for å nå læringsmiljøtoppen. Lær i ngsm i ljø ver t of te delt inn i to bolkar, det fysiske læringsmiljø og det psykoso-siale læringsmiljøet. Kor mange grader er det på lesesalen din? Er stolen din knekt? Er du einsam? Eller har du møtt veggen? Dette er alle spørsmål som rører ved læringsmiljøet og syner kor

Eit komplekst arbeid krev gode verktøySTUDIEKVALITET

TOMMY AARETHUN LEIAR OG LÆRINGSMILJØANSVARLEG, STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

komplekst dette arbeidet er. Skal ein sikra eit godt og trygt læringsmiljø er det avgjerande at ein ser heilskapen. Universitetet i Bergen (UiB) har som utdan-ningsinstitusjon eit lovpålagt ansvar for læringsmiljøet og har den sentrale rolla i dette arbeidet, blant anna gjennom læringsmiljøutvalet (LMU). Det fysiske læringsmiljøet er det enklaste å setja fingeren på – luftkvalitet, temperatur og man-glande vedlikehald er lettare å få auga på enn det som handlar om det psykososiale læringsmiljøet. Det komplekse arbeidet med det psykososiale læringsmiljø krev samarbeid og gode verktøy. Samarbeid mellom institu-sjonen og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) er nøkkelen til å luk-kast med dette arbeidet. SiB har kompetanse på førebygging og behandlingstilbod som går på det

psykososiale læringsmiljøet. Det er viktig at UiB og SiB har ei felles forståing og eit system som sikrar at dei som har behov for dette får den hjelpa som dei treng. Det har vore ei viktig sak for Studentparlamentet ved UiB å få på plass eit studentombod. No er stillinga utlyst og 14. desember går søknadsfristen ut for dei som ynskjer å bistå studentane ved ein av landets fremste utdan-ningsinstitusjonar. Som leiar av studentdemokratiet ser eg fram til at det kjem på plass ein kom-petanseperson som kan bistå studentane i vanskelege saker og som kan vera ein kontinuitets-berar i dette arbeidet. Dette vil utvilsamt styrka læringsmiljøet ved UiB. Allereie er studentombodet på plass ved Universitetet i Oslo (UiO), og no dukkar det opp stu-dentombod over heile landet.

Det som tidlegare berre var noko ein hadde høyrt om frå utdan-ningsinstitusjonar i utlandet er no i ferd med å verta normen i sektoren. Om nokre få år vil det nok vera studenombud ved alle institusjonane Det er viktig at arbeidet med læringsmiljøet er godt forankra lokalt gjennom LMU, men eg meiner tida er inne for å ha eit større nasjonalt perspektiv på dette arbeidet. Ein bør ta ein diskusjon i Norsk studentorga-nisajon (NSO) på om ein skal ha ein eigen læringsmiljøansvarleg i arbeidsutvalget til NSO. Ein slik posisjon vil kunne ha ei koordinerande rolle i lærings-miljøarbeidet samstundes som ein i større grad vil kunne løfta læringsmiljøperspektivet opp på nasjonalt nivå. Ein læringsmiljøansvarleg i NSO sitt arbeidsutval vil kunne

jobbe aktivt opp mot sentrale myndigheter for å få på plass ei ny forskrift for læringsmiljøet til studentane, som landsstyret til NSO vedtok ein resolusjon om på fyrste møte i denne perioden. Ei slik forskrift vil sikra studentane sine rettar og gjera det langt enklare for studenttillitsvalte landet over å arbeida for betre læringsmiljø. Uavhengig av kva nivå ein jobbar på er det viktig med målretta og systematisk arbeid. Studentar og tilsette ved univer-sitet og høgskular har ei felles interesse av eit godt lærings-miljø. Det er ein viktig føre-setnad for å lukkast med arbeidet ein gjer ved landet utdannings-institusjonar.

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 1600. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Svar på anklager om kupp-anklagerBUDSJETTMØTET

SOFIE SVANES FLEM NYHETSREDAKTØR I STUDVEST

Gratis for studenter

hver torsdag i KODE

Gratis inngang hver dag for

kunst- og kunsthistoriestudenter

Åpent kl. 11–16 Stengt mandager

Husk å ta med studentbeviset!

KODE 1: Bård Breivik, Helix 18 m.© Bård Breivik / BONO 2014

Foto: Dag Fosse / KODE

Fra utstillingen Nålens øye - samtidsbroderi, KODE 2

Maria Manuela Rodrigues, Cadavre Exquis, del 1, 2010–11 (detalj)

Foto: Dag Fosse / KODE

Quiz Quiz Quiz nights nights nights

Hver Hver Hver torsdag og fredag torsdag og fredag torsdag og fredag

på Finnegans på Finnegans på Finnegans kl.20.00kl.20.00kl.20.00

26 november 2014 STUDVEST14

DEBATT

Budsjettmøte i Velferdstinget lørdag den 8. november er et møte vi i etterkant har fått høre «utfordrer modellen slik vi kjenner den i dag» (Tommy Aarethun) og inneholdt et «uso-lidarisk kupp som rammer hele student-Bergen hardt» (Magnus Nygaard). Det er akkurat disse postulatene om «kupp» vi ønsker å adressere. Det er interessant å se hvor mange som kaster seg på denne bølgen. Nygaard forteller i sitt innlegg for to uker siden at det er legitimt å kalle det et kupp fordi «representanter for 12 000 har overkjørt interes-sene til de resterende 17 000». Det kan virke som at Nygaard her mener at det skal være studentantall som uten videre skal være avgjørende for gjen-nomslag i Velferdstinget. Dette ville medført at Universitetet i Bergen kunne diktert hvor peng- ene til alle Bergens studenter

skulle fordeles, og poenget med Velferdstinget ville falt bort. Man trenger ikke se lenger enn til Stavanger for et godt eksempel på dette. D a g e n s m o d e l l i Velferdstinget er lagt opp slik at «kupp» ikke skal være mulig fra én enkelt institusjon. At en derimot i samarbeid med repre-sentanter fra samtlige institu-sjoner til stede på lørdagens møte kommer frem til enighet om et budsjett som kollektivt stemmes frem kaller vi demo-krati, uavhengig av hvor mange som kommer fra hver institu-sjon. Selv om demokratiet gir et utslag man ikke er enig i, fun-gerer demokratiet. Både Nygaard og Aarethun er rimelig samstemte da de sier at Velferdstinget velger å ta fra fellesorganisasjoner for å gi til institusjonsspesifikke organi-sasjoner. Her mener vi at man er tjent på å ha et mer nyansert syn på hva fellesskap er. God velferdspolitikk er å være der studentene er. Det kan ikke da være slik at all studentvelferd

skal foregå på Høyden. På lik linje som mediene er for alle, er også disse idrettene for alle, da de tar inn alle studenter som måtte ønske å være med. Med dette sagt, er vi helt enige i at prosessen har vært uryddig og kritikken tar vi til etterretning. At HiBI kom med denne viktige informasjonen på møtet er uheldig, noe også vi delegater fra Høgskolen i Bergen var tydelige på. På møtet for-søkte vi å forklare situasjonen, og det ble samtidig henvist til budsjettkomiteens innstilling, der det står «Det er etter vår mening viktigere om søkeren har rett på støtte fra VT, enn om all informasjon kommer inn innen fristen.» Forklaringen følte vi vi fikk gehør for fra forsamlingen. Et flertall gav uttrykk for å ha hatt tilstrekkelig informasjon, og handlet deretter. Det er lov å mene at vedtaket ble gjort på feil informasjonsgrunnlag, men det er ikke riktig å kalle det et kupp når et stort flertall delegater mente at et helhetlig vedtak ble best når man inkluderte

den nye informasjonen. Dette reflekteres også i brorparten av endringsforslagene som ble lagt frem på møtet, da nesten samt-lige forslag ønsket å øke tilde-lingspotten til HiBI. Det er også interessant hvor stor vekt enkelte legger i at det ble gjort endringer i bud-sjettkomiteens innstilling. Det blir feil av Studvest på leder-plass å antyde at en endring fra innstillingen tyder på at representantene ikke ser ver-dien av komiteens arbeid. I år ble hele svimlende 2,2 prosent av budsjettet omfordelt, i for-hold til fjorårets 4,6 prosent. Budsjettkomiteen gjorde en god jobb i forkant, men det virker som at flere misforstår funk-sjonen deres. Mandatet var å utrede og forberedelse budsjett-saken. Forberede er nøkkelordet her. Selv om forslag er grundig begrunnet, er det ikke nødven-digvis det eneste reelle alterna-tivet. Forslaget skal ikke være til hinder for at delegater kan være uenige med innstillingen. Det skaper derimot grobunn for

videre diskusjon. Det er vanlig at komiteer og parlamentariske styrer ikke får innstillingene sine vedtatt uten endringer. At det under budsjettmøtet dukket opp 14 endringsforslag er uproblema-tisk, og det var spesielt å høre leder for budsjettkomiteen fortelle om det «usolidariske kuppet» som knakk hans tillit til Velferdstinget. Det at delegater fra UiB nå annonserer at det vil bli van- skelig å samarbeide med de andre studentdemokratiene i Bergen på grunn av et tillits-brudd er synd. At det finnes uenigheter i en enkeltsak ute-lukker ikke muligheten for at man kan være enige om andre saker. Det at vi fremdeles står for budsjettmøtets endelige vedtak, endrer ikke det faktum at vi ikke ville ha ropt «kupp» dersom vi ikke hadde fått viljen vår.

«Å ta en HiBI»BUDSJETTMØTET

ANDREAS OLSBØ OG SONDRE RIISØEN VELFERDSTINGSREPRESENTANTER FOR HØGSKOLEN I BERGEN

I sitt innlegg i Studvest utgitt 19. novemb er t a r S ond re Riisøen til orde for at kuttet Jussformidlingen fikk på årets budsjettmøte i Velferdstinget ikke er problematisk. Riisøen argumenterer med at kuttet ikke utgjør mer enn 1 prosent av Jussformidlingens budsjett, i til-legg til to av Jussformidlingens budsjetterte poster. Jeg vil gjerne kommentere Riisøens innlegg slik at leserne har belegg for å se situasjonen fra vår side. Av J u s s f o r m i d l i n g e n s henvendelser på over 6000 årlig, utgjør antallet studenter omkring 12 prosent. Likevel utgjør ikke den totale støtten fra Velferdst inget 1 2 pro-sent av vårt budsjett. Selv om Velferdstingets kutt bare utgjør 1 prosent av vårt budsjett, er det ikke forholdsmessig med tanke på hvor mye Jussformidlingen bruker av budsjettet på student-bistand.

Svar til Sondre Riisøen Nå som Jussformidlingen mottar 140 000 kroner i støtte fra Velferdstinget utgjør det 3,93 prosent av vårt budsjett. Det gjør at Velferdstingets støtte ikke dekker andelen stu-denter som faktisk mottar bis-tand fra oss. Dette innebærer at Jussformidlingen må finne måter å finansiere de resterende 8 prosent av studentene som mottar juridisk bistand fra oss ved hjelp av andre midler. Videre vil jeg gjerne kom-mentere hva Riisøen mener rett-ferdiggjør kuttet. Som Riisøen påpeker er det korrekt at Jussformidlingen budsjetterer med 17 000 kroner i gaver og 55 000 kroner til vel-ferd. Det er imidlertid er det flere viktige momenter som bør nevnes ved de to nevnte postene. D e r s o m m a n s e r p å Jussformidlingens budsjett i sin helhet ser man at det er bud-sjettert med egenandel på hen-holdsvis 5 000 kroner i gaver og 20 000 kroner i velferd. Det er altså Jussformidlingens ans-atte som finansierer nesten en tredjedel av postene. Det er ikke de reelle tallene som trekkes fra

inntektene våre på 17 000 kroner i gaver og 55 000 kroner i velferd, men heller 12 000 kroner og 35 000 kroner. Jussformidlingens ansatte er ikke bare saksbehandlerne, men strekker seg til å omfatte alle eksterne foredragsholdere og alle de juridiske fakultets- ansatte som er med på å kvali-tetssikre vårt arbeid. Dermed er det i realiteten bare en liten andel av potten på 12 000 kroner som går til saksbehandlerne. Velferdstilskuddet på 35 000 kroner fordelt på 22 saks-behandlere utgjør da totalt 1590 kroner per saksbehandler som i realiteten taper over 65 000 kroner ved å jobbe hos Jussformidlingen. Forskjellen på en student som følger normert tid ved juss-studiet mot en som ikke gjør det blir da som illustrert nedenfor, og utgjorde for hver saks- behandler i 2011 totalt kroner 65 789 i ekstrautgift for renter og avdrag. At kuttet i støtte ikke kan rettferdiggjøres med kutt i som-meråpent er å se snevert på situasjonen. Jussformidlingen tilbyr et studieår i praksis. For

at dette skal kunne tilpasses et femårig jusstudium er det viktig at oppstarten tilpasses studieåret. Saksbehandlere hos Jussformidlingen får fem uker sommerferie, som student får man minst åtte! Dersom Jussformidlingen skal ha sommeråpent er vi avhengige av at det finansieres og lønnes av Jussformidlingens egne midler. Det er likevel slik at Jussformidlingens saksbehand-lere har ferie om sommeren og om de da velger tiltrengt rekrea-sjon eller en sommerjobb er opp til dem selv. Men for at det skal være reelt å ha sommeråpent må saksbehandlerne ikke tape både penger og ferie på å jobbe hos oss. Dermed sier det seg selv at alle kutt vil kunne påvirke vårt tilbud i sommermånedene. Sommeråpent er først og fremst gunstig for studenter, som inngår husleiekontrakter og sommerjobber. Det viser seg at over en tredjedel av alle hen-vendelser Jussformidlingen har om sommeren er av slik karakter. Det kan i denne forbindelse bemerkes at en sentral del av begrunnelsen for å legge ned Bergenstudenten, som bisto stu-

dentene i spørsmål om husleie-rett, var var at Jussformidlingen kunne dekke dette behovet. Riisøen trekker frem at en stor del av studentene opp-lever ensomhet. Ensomheten ville kunne avhjelpes av idrett og kultur. Det er nok mye som trekker i retning av at dette er sant. På den annen side er det en mager trøst å ha felles-skapsfølelse og ikke føle seg ensom dersom du ikke får utbe-talt lønn eller feriepenger fra arbeidsgiver, eller utleier nekter å betale tilbake ditt irregulære depositum. I slike tilfeller vil man være best tjent med å ha en juridisk kyndig aktør som kan bistå deg, noe Jussformidlingen viste ved over 700 tilfeller i 2013. Jussformidlingen er ikke bare en bidragsyter til Bergens stu-denters velferdsgoder, men den eneste bidragsyteren til Bergens studenter som yter gratis retts-hjelp.

BUDSJETTMØTET

JOON-PETTER RUDBERG LEDER AV JUSSFORMIDLINGEN

16

Mørket har senket seg over Høyden. Himmelen har akkurat sluppet sine siste snøfnugg og et-terlatt plassen foran museet dekket av et tynt,

hvitt teppe. En ensom trillebår vaier lett i vinden der den svinger frem og tilbake øverst i heisekranen ved museumsveggen, gjenglemt av den siste anleggsar-beideren som akkurat har gått for dagen. Utenfor er det stille, men fotspor i snøen og varme lys i vinduene vitner om at museet er alt annet enn forlatt denne sene desemberkvelden.

Døren til museet åpnes, og en middelaldrende mann kommer ut. Det er professor Kiste, formann i FFF (Forelesernes Fellatio-Familie) og for øyeblikket sug-ardaddyen til avtroppende leder i Velferdstinget, Ana Len. Han tenner en sigarett og røyker den sakte for å slippe å gå tilbake til runkesirkelen på Velferdstingets julebord.

Etter å ha roset hverandre for årets utdeling av gull, røkelse og myrra er medlemmene av Velferdstinget i ferd med å sette seg ved middagsbordet inne i den nye aulaen. Menyen er presentert av cateringansvarlig i SiB-kantinen Elfrid Flyttevik, og består av en gryterett med kjøtt av ukjent opprinnelse. En høy, spinkel mann i nålestripet dress og prikkete halstørkle ved enden av bordet rynker på nesen av maten. Det er Jokke Nord, lederkandidat for Velferdstinget.

– Det er mistenkelig mye rotter i omløp for tiden. Hvordan er prisene på kjøtt om dagen, Elfrid? spør Jokke og flirer. Flyttevik er kjent for sitt anstrengte forhold til dyr etter at hun ytret et ønske om å ta livet av SiB-katten med den antatte hensikt å presentere den som påskelam i kantinen i fjorårets påskemyste-rie i Studvest. Vitsen til den populære lederkandidaten slår godt an hos alle andre enn Flyttevik, som blir rød i fjeset og tramper ut av aulaen med lyden av det kak-lende Velferdstinget ringende i ørene. Professor Kiste møter henne i døren på vei inn etter en svært lang sigarett. Ansiktet hennes er mørkerødt av raseri. Hun ser ikke på ham, men mumler noe om at hun er glad hun hadde melk i gryteretten siden Nord er laktosein-tolerant. Kiste lar henne røyke ut frustrasjonen alene. Han dobbeltsjekker at alt står bra til med Lacrosse-køllene i gangen, før han motvillig går tilbake til fest- lighetene i aulaen.

Til tross for gryterettens ubestemmelige innhold forsyner Nord seg grådig og er den første til å smake. Etter litt nøling følger én etter én hans eksempel, og snart sitter forsamlingen og spiser julerotte i lystig lag.

– Tør Jokke, så tør jeg, sier en trist utseende type med en lite imponerende pjuskebart ved andre enden av bordet. Det er Inge Nære, den andre kandidaten til ledervervet i Velferdstinget. Len, som sitter ved siden av, ler hånlig.

– Pass på at du ikke får gryterett i prydbarten nå, sier hun, til allmenn begeistring. Det er viden kjent at barten til Nære ikke kan måle seg med den frodige og viltvoksende jungelen på leppen til Nord, og bra skjeggvekst er som kjent et viktig kriterie for et hvert lederverv, spesielt i Velferdstinget.

– Nå, nå, ingen grunn til å være storeslem Ana, hum-rer leder for BSI Bridge, Per Hektor Ømme. Han er ikledd sitt flotteste antrekk, nasjonaldrakten fra mod-erlandet Ghana, og ser virkelig ut til å være i sitt ess. Ana Len, som til tross for hardnakket fornektelse er nokså brun i kantene og for øvrig liker bollene sine uten rosiner og sjokolade, ser misbilligende på ham, men sier ingen ting. Ømme reiser seg fra plassen sin og beveger seg mot baren, lett haltende med sitt stikk- skadde venstrebein.

– For svarte, Per, skal du drikke oss under bordet i år også? I fjor kom vi til kort med drikkevarer på grunn av deg, sier Len oppgitt. Det er en kjent sak at Ømme drukner sin skuffelse over Velferdstingets manglende støtte til bridgeklubben i whiskey og eplesider. Ømme

Høye menn har kortest vei til bakkenMenn med bart. En småpervers universitetsprofessor. Lacrosse-køller på avveie. Det er duket for mord og mysterier på Naturhistorisk museum, og ingen er trygge når julebordsesongen ringes inn til lyden av trillebårer som vaier i vinden.

Et prikkete lommetørkle blafrer trist i desembervinden, gjennomsyret av blod og hjernemasse.

Live Vedeler Nilsen Tekst lvn@studvest.no

Ina Christine Eide Tekst ice@studvest.no

17

ignorerer fornærmelsen og forsyner seg med en varm sjokoladebit fra innerlommen.

Klokken nærmer seg ti, og forsamlingen tar en et-terlengtet toalettpause etter en langdryg konsert med Mannshorene Tamme Luddere. De hadde forlatt bygget etter å til de grader ha oppfylt parolen om «... at fortære uskyldige kvinner med våre mannsrøster og bedåre vårt øl i vansmektende kameraderi». Stemningen er avslappet, slik den ofte er etter at samtlige gjester har gjort seg ferdig med å fylle opp i hjørnene og ennå ikke har satt begge skinkene i fyl-levognen. Enkelte har satt seg ned for å spille noen runder med «Katt & Bollemus», andre tar turen opp trappen for å pudre nesen eller legge en kabel i ro og mak.

Plutselig blir det stummende mørkt. Noen har iverk-satt den nye strømsparefunksjonen som setter sam-tlige lyspærer i dvale etter mer enn tyve minutters stillesitting. Kaoset inntreffer umiddelbart. Enkelte nøyer seg med å banne høylytt og veive med armene for å aktivere bevegelsessensoren, mens andre bok-stavelig talt går på veggen i det stummende mørket. Ettersom lyset stadig er like fraværende etter kollektiv veiving med armer og bein, kjenner Professor Kiste en merkelig kribling i underlivet som ikke en eneste av studentene i runkeskuffen er i stand til å frembringe. Et mysterium. Hvorfor vil ikke lysene skru seg på?

Og hvorfor ligger Lacrosse-køllene hans strødd utover trappeoppgangen? Dette kunne enten være en utspe-kulert plan fra universitetets elektriker sin side, som ønsket å innkassere lettjent overtidsbetaling, eller så kunne det være noe enda verre.

Et øredøvende brak fra mørket utenfor bringer den hysteriske forsamlingen til tystnad. Noe stort og rødt suser forbi vinduet før det treffer den snødekte bakken med en kvalmende knaselyd. Ana Len hyler forskrek-ket. Samtlige medlemmer av Velferdstinget skynder seg ut i gangen og presser seg ut gjennom de tunge mahognydørene.

På bakken ligger den stakkars, ensomme trillebåren med bena til alle kanter og hjulene knust av møtet med det harde underlaget. En imponerende bart med ugjenkjennelige rester av noe som minner om en blan-ding av gryterett og sjokolade dingler fra restene av et hode, stukket godt mellom bena på den lange skik-kelsen som ligger sammenbrettet i trillebåren. En kraftig fordypning med rutemønster i hodeskallen vit-ner om at dødsårsaken er slag i hodet med Lacrosse-kølle. Et prikkete lommetørkle blafrer trist i desem-bervinden, gjennomtrukket av blod og hjernemasse.

– Jaja, da blir det pinnekjøtt i kantinen i morgen! slår Elfrid Flyttevik oppløftende fast. Det ser ikke ut til å ha ønsket effekt på den betuttede forsamlingen. Stillhet.

Det begynner å snø igjen, lette snøfnugg som smelter til triste tårer på det som enten er kinnet eller kneet til Nord. En ensom julenisseslede flyr over himmelen og blir borte bak månen.

– Jøss, fyren er jo fullstendig knekt! utbryter den til-synelatende forskrekkede Per Hektor Ømme mens han sutter ettertenksomt på et dragéegg fra innerlommen. Jokke Nord er virkelig fullstendig knekt, og fullstendig død. Professor Kiste brøyter seg gjennom forsamlin-gen for å undersøke liket. Han plukker opp barten og studerer den nøye.

– Men dette er jo løsbart!, utbryter han.

– Ekstra! Ekstra! Jokke Nord er død! roper journali-sten fra Studvest som på mirakuløst vis har innfunnet seg på åstedet.

Er du like smart som Kiste? Hvis ikke kan du lese løs-ningen på julemysteriet på side 22 i Studvest.

Illus

tras

jon

: Sim

en L

ang

elan

d

18

1. Hva kalles pepperkake på engelsk?

2. Hvor mangle slag julekaker skal man etter tradisjonen lage?

3. Hvilke to ingredienser er det tydeligste skille mellom vanlig brød og julebrød?

4. Hva er den mest utbredte mattradisjonen i Sverige på julaften?

5. Hvilken julekake kommer opprinnelig fra Italia, og består av blant annet egg, sukker,

kardemomme og konjakk, og som frityrstekes?

6. Hvilken type fisk er både klipp- og lutefisk som oftest basert på?

7. Når vi først snakker om lutefisk, hvor mange tonn med lutefisk spiste nordmenn i 2013? Du

får 100 tonn slingringsmonn hver vei.

8. Marsipan kan være så mangt. Hva kalles marsipantypen som har over 70 prosent

mandel i seg?

9. Hvilken salat har du garantert fortært i familiebesøk, som består av blant annet eple,

nøtter, drue, kål og selleri?

10. Fylkesblomsten i Finnmark figurerer i stor skala i dessertene på mange julebord i Norge,

gjerne blandet med krem. Hva heter den?

1. Hvilken alkoholholdig drikk er utgangspunktet for gløgg?

2. Og hva er de vanligste tilsetnings- ingrediensene i gløgg?

3. Juleøl er som regel sterkere enn vanlig øl. Hva er det sterkeste som kan selges på

butikken?

4. Hva heter den julete potetbrennevinen som etter tradisjonen skal sendes med skip til Australia og tilbake igjen, og dermed krysse

Ekvator to ganger?

5. I hvilken by kan en drikke Dahls julebrus?

6. Hvor i verden er det mer utbredt med drikken «julemust»?

7. Og hva er egentlig julemust?

8. Hva kunne du risikere dersom du ikke brygget juleøl under vikingtiden?

9. Hva heter den tyske juledrikken som består av oppvarmet vin, krydderblanding og

appelsiner?

10. Hva er det engelske navnet på drikken som ofte baserer seg på rom, whiskey og egg, og som nok har fått det til å tippe over for mang

en tante i julehøytiden?

1. Rudolf er rød på nesen, hvordan kommer dette til nytte?

2. Hva heter den opprinnelige initiativtakeren bak veldedighetssangen «Do They Know It’s

Christmas Time» fra 1984?

3. Hvilken kjent bergensduo kom ut med julesingelen «Da vet du at det er jul» i 2012?

4. Fra hvilket teaterstykke er sangene «Spikke sage lime» og «Hei hå nå er det jul igjen»

hentet fra?

5. Hva heter artisten som du stort sett kun hører noe fra i desember med juleklassikeren

«Driving Home For Christmas»?

6. På de fem siste spørsmålene skal du fullføre sangteksten. Hva kommer etter «Englene sang

den, først for markens hyrder»…?

7. En skulle vøri fire år i romjul’n….

8. Julestjerne, gå din vei...

9. Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser…

10. The boys of the NYPD choir / Still singing «Galway Bay»….

1. Hvilket land startet året med å gå over til Euro som valuta i år?

2. To tettsteder i Norge ble i januar 2014 rammet av kraftige branner. Hvilke? Du får ett

poeng for hvert sted.

3. Mellom hvilke to byer var flyet fra Malaysia Airlines på vei da det forsvant 8. mars i år?

4. Hva står forkortelsen ISIL for?

5. Hva heter mannen som ble Sveriges nye statsminister etter Riksdagsvalget i september?

6. Hva heter det afghanske hotellet som i mars i år igjen ble rammet av et terrorangrep?

7. Hvem ble til slutt president i Ukraina, etter mye frem og tilbake?

8. Nevn navnet på samtlige byrådsledere Ber-gen har hatt i 2014. Ett poeng for hver av dem.

9. Hvem var generalsekretær i NATO før Jens Stoltenberg?

10. Hvilket land vant musikkonkurransen Euro-vision Song Contest i 2014?

1. Hvor ble finalen av sommerens fotball-VM spilt? By og arena, takk!

2. Hvilke to lag spilte i finalen? Og hva ble stillingen?

3. Hvem vant den gule trøyen i Tour de France i år?

4. I sommer gikk den tradisjonsrike tennisturn-eringen Wimbledon av stabelen. Hvem vant

herreklassen?

5. Hvor mange poeng fikk Manchester City i Premier League-sesongen 2013/14, som var nok til mesterskap? Du får tre poengs sling-

ringsmonn, og bonuspoeng hvis du treffer rett på poengtallet.

6. Forresten: Hvem ble toppscorer i Premier League, og hvor mange mål scorte han?

7. Stanley Cup-finalen i amerikansk ishockey ble historisk med en nordmann for første gang

på isen. Men hvilket lag vant finalen?

8. Hvor mange gullmedaljer tok Norge under OL i Sotsji?

9. Hvem ble toppscorer i eliteserien i fotball for menn, og hvor mange mål scorte han?

10. Hvor foregikk sjakk-OL i 2014?

1. Hvilken evangelist er opphavet til juleevangeliet?

2. Hvem skrev dramastykket «Reisen Til Julestjernen»?

3. Hva heter forfatteren bak novellen «Piken Med Svovelstikkene», og når ble den utgitt? Du skal få ti års slingrinsmonn på årstallet.

4. I hvilken julefortelling bytter en snekker og julenissen familie under julegaveutdelingen på

julaften?

5. I hvilken roman møter vi den rike og gjerrige karakteren Ebenezer Scrooge som hater både julen og sløsing? Og hva heter den

legendariske forfatteren?

6. Hvilken karakter fra en tegneserie med handling fra en militærleir har blitt en klassiker i

de klassiske norske juleheftene?

7. Apropos julehefter: Hva heter tegneserien «The Katzenjammer Kids» på norsk?

8. Hvilken forfatter skrev den samfunnskritiske novellen «Karens Jul» i 1885?

9. Hva het forfatteren fra Alvdal som er mest kjent som skaper av «Flåklypa»-universet?

10. I hvilket Ibsen-drama foregår handlingen hos en juleforberedende familien Helmer?

Julemat Juledrikke Julemusik

Nyhetsåret 2014 Sportsåret 2014 Julelitteratur

JulequizAv Kim Arne Hammerstad og Ina Christine Eide

19

Julemat1. Gingerbread. 2. Syv. 3. Sukat og rosiner.4. Julebord, en slags buffét bestående av blant annet svinekjøtt, julepølse, kjøttboller osv.5. Fattigmann. 6. Torsk. 7. Cirka 2400 tonn. 8. Edelmarsipan. 9. Walfdorsfsalat. 10. Multer.Juledrikke1. Rødvin. 2. Kanel, kardemomme, kryddernellik, rosiner, appelsinskall og mandler. 3. 4,75 prosent.4. Linjeakevitt. 5. Trondheim. 6. Sverige.7. Leskedrikk basert på maltekstrakt og humle. Var ment som et alkoholfritt alternativ til juleøl.8. Du kunne bli landsforvist eller miste gården din.9. Glühhwein. 10. Eggnog.Julemusikk 1. Nesen lyser vei for sleden i tåken. 2. Bob Geldolf. 3. Ylvis. 4. Putti Plutti Pott. 5. Chris Rea.6. Skjønt fra sjel til sjel det lød. 7. Og kjint ei jinte som var nesten fem. 8. Sa en bitter konge siden,9. Og prøve finne leia der julestjerna er. 10. And the bells are ringing / Out for Christmas day. Nyhetsåret 2014 1. Latvia. 2. Lærdal og Flatanger. 3. Fra Kuala Lumpur til Beijing. 4. Den Islamske Staten Irak og Levanten. 5. Stefan Löfven. 6. Serena Hotel i Kabul. 7. Petro Porosjenko. 8. Ragnhild Stolt-Nielsen og Martin Smith-Sivertsen. 9. Anders Fogh Rasmussen. 10. Østerrike.Sportsåret 2014 1. Rio de Janeiro, Maracana. 2. Tyskland mot Argentina. 1-0 etter ekstraomganger. 3. Vincenzo Nibali. 4. Novak Djokovic. 5. 86 poeng. 6. Luis Suarez, 31 mål. 7. Los Angeles Kings. 8. 11 gullmedaljer. 9. Vidar Örn Kjartansson, 25 mål. 10. Tromsø. Julelitteratur 1. Lukas. 2. Sverre Brandt. 3. Hans Christian Andersen i 1848. 4. «Snekker Andersen og julenissen». 5. «En Julefortelling» av Charles Dickens. 6. August Stomperud, bedre kjent som Stomperud 91. 7. «Knoll og Tott». 8. Amalie Skram. 9. Kjell Akrust. 10. «Et Dukkehjem». Julens film og TV 1. Grevinnen og hovmesteren 2. Sir Toby, Admiral von Schneider, Mister Pomeroy og Mister Winterbottom 3. London 4. Grinchen 5. Macaulay Culkin. Det er totalt fem filmer, hvor Culkin spiller i de to første. 6. Timmy Gresshoppe i Pinocchio7. Knut Risan 8. Julemorgen 9. Julenøtter 10. Jack Frost Julens «egentlige budskap»1. Fire 2. Markus, Matteus, Lukas og Johannes. 3. Kvirinius. 4. Augustus. 5. Kaspar, Baltasar og Melchior. 6. Betlehem. 7. Nasaret. 8. Davids ætt.9. Egypt. 10. Herodes den store. Juletradisjoner 1. Kull 2. Kl. 1700 på julaften 3. Tyskland 4. 13. dag jul (6. januar) eller 20. dag jul (13. januar) 5. 6. desember.6. Etiopia 7. 1. juledag 8. Nyttårsbukk 9. Sjampanje (eller Cava) 10. Lille julaften (23. desember) Julekalendere 1. Jens Petrus Andersen 2. En appelsin og 24 nellikspikere 3. Travellin Strawberrys 4. Julefergå5. Kristian Ødegård og Espen Eckbo 6. Nissene over skog og hei 7. Tyske lutheranere, fra det 19. århundre8. En papplate med 24 små bilder. 9. Jul på Månetoppen og The Julekalender 10. 2002

1. «The 90th Birthday or Dinner for One» er originaltittelen på hvilken populær film som vises på

NRK1 i julen?

2. I samme film er det fire gjester tilstede (som ikke er tilstede i det hele tatt). Hva heter de?

3. I hvilken by foregår handlingen i Love Actually?

4. Jim Carrey spiller hovedrollen i filmen om et monster som hvert år prøver å ødelegge julen for alle.

Hva heter filmen?

5. Hvem spilte Kevin McCallister i den første Home Alone-filmen, og hvor mange filmer er det totalt?

6. “When you wish apon a star” blir sunget av hvem og i hvilken film som sendes på norsk TV hver jul?

7. Hva heter mannen som er mest kjent for å voiceover i Tre nøtter til Askepott?

8. Hva heter barne-TV-programmet på NRK som sender både Tre nøtter til Askepott og Reisen til

Julestjernen?

9. Hva heter NRK-programmet hvor seerne kan gjette seg gjennom en rekke oppgaver før man skal legge

sammen svarene til et løsningsord?

10. Faren holder aldri som det han lover, før i en bilulykke. Ett år senere gjenoppstår han som

snømann. Hva heter filmen?

1. Hvor mange evangelier er det i Nye Testamentet (NT)?

2. Da klarer du også navnene på evangelistene i NT.

3. Hvem var landshøvding i Syria da Jesus ble født?

4. Og hvem var romersk keiser?

5. Hva het de tre vise mennene som kom til Jesu krybbe?

6. Dagens enkleste: I hvilken by ble Jesus født i?

7. Men hvilken by vokste han opp i?

8. Av hvilken kongeætt var Jesus?

9. Hvor flyktet Josef, Maria og Jesus da kongen

ville drepe alle guttebarn under to år?

10. Hvem var konge i Palestina?

1. Hvis et barn har vært slemt i løpet av året vil det få noe annet enn godteri i julesokken. Hva

da?

2. Når ringes julen inn med kirkeklokkene?

3. I hvilket land startet tradisjonen om å kle en jente i hvitt med lys i håret på luciadagen?

4. Hvilken dag skal man rydde julen vekk?

5. I blant annet Tyskland er det ofte vanlig å gi gaver på St. Nicholas’ egen dag. Hvilken dag

er det?6. I hvilket afrikansk land varer julen,

bokstavelig talt, helt til påske?

7. Hvilken dag skal man, ifølge tradisjonen, ikke dra på besøk?

8. Hvilken tradisjon er mer vanlig her på Vestlandet enn i resten av landet, der barn kler

seg ut og tigger godteri?

9. Hva drikker man når klokken slår tolv på nyttårsaften?

10. Hvilken dag skal man tradisjonen tro vaske hus og pynte juletreet?

1. Hva heter skomakeren i Skomakergata?

2. Og hva er adventskalenderen hans laget av?

3. Hva heter den musikalske trioen som spilte i den norske versjonen av The Julekalender som

gikk på TV første gang i 1994?

4. Hva er tittelen på etterfølgerer, som ikke ble en like stor suksess?

5. Hvem er de to mennene bak reality-parodien Nissene på låven?

6. Og hva heter oppfølgeren, med mange av de samme skuespillerne?

7. Hvor stammer adventskaldenderen fra?

8. Og hvordan så det første adventskalenderen ut?

9. Hvilke julekalendere sendes på NRK1 og TV2 i år?

10. Og hvilket år kom førstnevnte ut?

Julens film og TV Julens «egentlige budskap»

Juletradisjoner Julekalendere

SVAR

20 STUDVEST

Mathias:

– Dette er egentlig en

kompis sin brors synth.

Jeg spilte i popband i Uganda

med denne synthen. Vi spilte på

barer, hoteller, klubber og kalte

oss ‘Bonobo Love’. Mest cov-

erlåter, men også noe

eget.

MATNERD

Superjulekuler

Nå skal dere få oppskriften på noen godsaker som har reddet flere av mine eksamner. Disse supre kulene er fulle av bra ener-gi, og helt perfekt å ha med seg på eksamen, eller som snacks ved lange dager på lesesalen. Tenker meg at dere kanskje kan trenge det nå i disse eksamens- tider. Dette er forøvrig også su-pert som en litt sunnere type julegodis. Jeg lager dem ofte med lakrispulver, fordi lakris jo er noe av det beste som finnes. Rent lakrispulver (NB: Må ikke forveksler med godteri, som «Hockeypulver») får du i diverse helsekostbutikker. Hvis du ikke finner det, gidder å kjøpe det, eller kanskje du ikke er så glad i lakris, så funker kakaopulver også topp her. Da får du deilig sjokoladekonfekt. Både sjoko-lade og lakris kan også bare droppes, hvis du vil ha en re-nere smak av kokos og aprikos. Valget er ditt. Uansett perfekt hjerneføde, som jeg garanterer at vil komme godt med når rask og velbalansert energi be-høves.

Ha alle tørre ingredienser i en foodprosessor, og kjør alt til et fint mel. Tilsett aprikos, dadler og kokosolje, og kjør det hele til en jevn masse. Juster evt med litt vann til konsistensen er klis-sete nok til at du kan forme fine kuler. Press sammen kuler i øn-sket størrelse, og oppbevar ku-lene i en tett boks i kjøleskapet. Holder seg fint i et par uker.

16 små dadler / 10 medjool-dadler4 tørkede aprikoser1,5 dl mandler3 ss havregryn3 ss tørket kokos1 ss linfrø1 klype salt1 ss lakrispulver / kakao1 liten ss kokosolje / smør

Ingredienser - 12-16 kuler

Slik gjør du:

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist. Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no. Fo

to: H

AN

NA

FJE

LDH

EIM

DA

LE

21STUDVEST

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS Foto: SESILIE BJØRDAL

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

Student Mathias Kahrs Hofslett (24) har et rom fullt av Afrika, musikk og lånte ting. Dette er en skattekiste med minner fra en popstjernetil-værelse i Uganda, barndomshjemmet på Minde og interrail i Albania. Også har han et hundeteppe fra kulturrevolusjonen i Kina som røyter som om det fortsatt bjeffet og logret.

Hehe, teppet er heller

ikke mitt. Det er visstnok

laget av hund og ble kjøpt i Kina

under kulturrevolusjonen. Hunden/

teppet røyter fremdeles, så jeg vur-

derer å kvitte meg med det. Det

er jo veldig spesielt, men det er

en stor støvsugingsjobb.

Denne Pink Floyd-

klassikeren fulgte med

i en LP jeg kjøpte. Må ha

vært special edition, tror

jeg.

Jeg bodde i Ghana i to

år som barn. Denne typen

trommer heter djembe og jeg

lærte å spille dem på Lambadi

beach. Ikke mye i bruk nå da,

men gode minner.

Dette albanske flagget

er der først og fremst for å

dekke over hull jeg ikke gidder

å sparkle over. Dessuten ser det

litt fryktinngytende ut. Jeg kjøpte

det da jeg reiste alene gjennom

landet på interrail i fjor.

Dette er egentlig en

kompis sin brors synth.

Jeg spilte i popband i Uganda

med denne. Vi spilte på barer,

hoteller, klubber og kalte oss

«Bonobo Love». Mest cov-

erlåter, men også noe

eget.

Gitaren er også lånt. Jeg

er med på et forskningspros-

jekt der jeg skal lære meg gitar

gjennom dataspillet Rocksmith.

Jeg er litt skeptisk, kjenner jeg.

Jeg kan mange akkorder, men

ingen sanger.

Dette er en mini-

atyrmodell av en «boda

boda» – en motorsykkeltaxi i

Uganda. Da jeg var der på ut-

veksling kjøpte jeg en slik og

suste rundt. Denne har jeg

for å mimre tilbake.

Jeg drømmer om da-

gen jeg skal cruise til syd-

spissen av Afrika fra Norge

i en Landrover. Til nå har jeg

bare vært i åtte afrikanske

land, så jeg har en del å

jobbe med.

Samlingen har jeg over-

tatt av pappa, også har jeg

kjøpt en del selv. Her er det

mye bra rock/funk fra 70-tallet.

Favoritten er Tchico & Les Officers

of African Music, som jeg vil si

er en kongolesisk versjon av

Village People.

Denne melodicaen

kjøpte jeg på studietur i

Romania. Kompisen min kjøpte

en mandolin, så jammet vi med

taxisjåføren på vei hjem til hotel-

let. Den skapte litt glede, men

mest irritasjon blant mine

medstudenter.

Kommer fra

barndomshjemmet på

Minde. Ikke spesielt fin, men

mye minner i disse trekkene. Jeg

argumeterer sterkt for å flytte den

ut i gangen eller stua, men kollek-

tivet har ikke vært samarbeids-

villige så langt...

22

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

MANDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Das Kapital (Radio Nova) TIRSDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radio Eldrebølgen (R) 21:30 Radiodokumentaren 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet(Radio Nova)

ONSDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Egg 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kommentarfeltet (R) 22:00 Bakvendtland (R) 23:00 Offside (R)

TORSDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Ettersmak 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Radiokonserten

FREDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet MIR 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL(Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Innovasjon Norge 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Ut av det Blå 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3(Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

Ser du noe?

Skjer det noe?

Tips oss!

#studvest

Korrespondent

Til min store glede har de også en John Stuart i Tyskland. Mannen heter Oliver Welke og er programleder for «Die Heute show». Welke er, i motsetning til den liberale John Stuart, mer opptatt av å gjøre narr av sosialdemokratene (SPD) enn kristendemokratene (CDU). Nå tror du sikkert at du er på vei inn i en avhandling om tysk politikk, men jeg kan forsikre deg om at hvis du kan disse partiene så trenger du ikke mer. En eller begge sitter i regjering til en-hver tid. For ja, slik fungerer Tyskland: Får ikke ett av de to partikoalisjonene flertall så går de i regjering sammen. Se for deg Erna Solberg som statsmi-nister og Jonas Gahr Støre som uten-riksminister, så ser du essensen av tysk politikk: Velgerne skal få det de betaler for og ikke det som er praktisk gjen-nomførbart. Men tilbake til «Die Heute show». Programmet sparker i alle retninger, men det er særlig én liten ting jeg me-ner de gjør utrolig godt og det er sub-tile referanser til Nazi-tiden. Etter å ha bodd i Tyskland i snart seks måneder merker du at krigen er et tema tys-kere ikke kan få dårlig nok samvittig-het. Kun når de blir verdensmestere i fotball eller markerer 25-årsdagen for Berlinmurens fall, ser du tyskere feire det å være tysker. «Die Heute show» gjør sitt beste for å stappe inn subtile referanser for å lette på skammen. Som når de kommenterte Tysklands PISA re-sultat med tittelen «Deutschland über Durchschnitt» (Tyskland over gjennom-snittet) eller lederen for lokførerfagfore-ningen som «Der großte Lokfürerführer aller Zeiten». Dette blir møtt av sjokkert latter fra salen. Mange høres ut som de ikke er helt sikre på om dette er noe man kan le av, men er for høflige til å la være. De er jo på tv. Jeg er evig optimist på tyskeres veg-ne. Ikke bare tror jeg at tyskere i fremti-den vil finne glede i å være tysker, men de vil også finne en måte å feire dette på. For et par uker siden var det 25

Tyskland – landet med best omdømmeTOBIAS OTTERSTAD På utveksling i Tyskland

år siden Berlinmuren falt. Slike dager får deg til å glemme at det fortsatt er ganske store forskjeller mellom øst og vest. Øst har i gjennomsnittet betydelig lavere velstandsnivå, høyere arbeidsle-dighet og en kollektiv følelse av å ha fått kapitalismen veltet inn over seg altfor fort. Samtidig hadde Øst-Tyskland mye høyere likhet i arbeidslivet, overlegen barnehagedekning og mer liberal abort-lov enn Vest-Tyskland. Alt dette forsvant i dragsuget under oppryddingen etter Murens fall. Likevel er det tegn på endring. Unge tyskere har et helt annet forhold til de på andre siden av muren enn sine for-eldre. Tyskland er nå den ledende øko-nomiske makten i Europa og Angela Merkel er en av få statsledere, om ikke den eneste, som har holdt seg flytende igjennom finanskrisen. Etter fotball VM,

og i takt med president Obamas dalen-de popularitet, melder BBC at Tyskland er landet i verden med best omdøm-me. Tyskland er Europas midtpunkt og Berlin er det kuleste stedet på jord.

Løsning julemysteriet: Per Hektor Ømme er morderen. Han er lei av ende-løse avslag på BSI Bridge sine søknader om støtte fra Velferdstinget, og ønsker å rydde av veien den arrogante lederkan-didaten. Slik kan han konsentrere seg om å smøre barten til den usikre Inge Nære, som han tar i forsvar mot Ana Len. Sjokoladen i barten til Jokke Nord indike-rer at morderen har vært i besittelse av sjokolade, siden Jokke Nord selv er lak-toseintolerant. Per Hektor Ømme hadde en pose med sjokolade på innerlommen i gjerningsøyeblikket.

23

JARLE HOVDA MOE FotojournalistEKSPONERT Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har

evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Gravplassen i Odda, 24. desember.

KULTUR26. november 2014 STUDVEST24

DNS’ PROGRAM FOR 2015 SLUPPET• Det blir mulighet for gjensyn av flere populære oppsetninger fra Den Nationale Scene i løpet av det kommende året. «Hellemyrsfolket» og «Sånne som oss» er allerede annonsert med brask og bram, i tillegg kan man få med seg komedien «Shakespeares samlede verker (lett forkor-tet». Av nye oppsetninger er «En julefortelling», «Forbrent» og «Othello» noe av det teateret byr på.

Foto

: M

AG

NU

S SK

RED

E/D

NS

noen musikere velger å gi ut verkene sine på vinyl. – Det er det analoge kontra det digitale. Flere mener at en-kelte musikksjangre låter bedre på vinyl. – Kan vinylsalget redde musikkbransjen? – Først og fremst trenger ikke musikkbransjen å bli red-det, den klarer seg fint selv. Og nei, vinylsalget kan ikke redde noen. Det er så lite, totalmarke-det er på 12 millioner, og det er tall fra all vinyl som kommer fra våre distrubutører. Vinyl er fortsatt mest som en kuriositet å regne, sier Funner. Salget av musikk økte fra

543,5 millioner i 2012 til 603 mil-lioner i 2013, en økning på 59,5 millioner.

Eksklusivt på vinylTil tross for en lav, men stigende andel av musikksalget, har flere butikker trykket vinylen til sitt hjerte. – CDen er nok mindre ak-tuell enn før, tror Henrik Svan-evik, daglig leder av Robotbu-tikken. Butikken i Skostredet har solgt vinyl i åtte år nå, og Svanevik forklarer at de startet med vinylsalg fordi de følte det var en del titler og sjangre som manglet i Bergen. – Vinyl er et mer fysisk

produkt som gir større eier-skapsfølelse. Det ligger nok litt nostalgi i det, og det er et vel-dig estetisk format i tillegg, sier han. Etter hvert har de utvidet både vinylsamlingen og star-tet egen distribusjonsavdeling kalt DistRobot, som blant annet har gitt ut Sondre Lerches siste plate på vinyl, samt artister som Silja Sol, Thea Hjelmeland og Hjerteslag. De har også startet eget plateselskap, som også gir ut på vinyl. – Vi gav blant annet ut den første EPen til Hvitmalt Gjerde, som eksklusivt ble gjort på vinyl. Den ble ikke gitt ut i MP3-format, sier Svanevik.

Platekompaniet har troen– Vi har mer vinyl i hyllene våre nå enn før, sier produktsjef for musikk hos Platekompaniet, Erik Dunseth Salvesen. Han forteller at de i år har økt fra 13 til 20 butikker med fullverdig vinylsortiment, og at flere av de 13 første avdelingene også har fått utvidet vinylkapa-sitet i år. – Platekompaniet ser på vinyl som et satsingsområde, det er potensiale i vinylen. I 2008 og 2009 var det vanskelig å forutse hvordan vinylsalget ville utarte seg. Nå ser vi deri-mot at salgstallene omfavner både de «gamle» vinylkundene

– Vinyl har den behagelige og varme egenarten. Du må også passe på dem, og det er det noe spesielt ved. Du kan ikke bare sette en skive på bordet, og spise et smørbrød oppå den etterpå. De er lette å ødelegge, sier DJ og vinylentusiast Sam Marriott, som selv eier over 2000 vinylplater.

Hørt gjennom alleMarriott jobber til daglig som DJ på Brukbar og Jacob Aal, har utdanning innenfor lyd fra Eng-land, og har skrevet en avhan-dling om MP3-formatets frem-tid i DJ-yrket. I oppgaven var vinylen sentral, siden Marriott og andre i DJ-yrket på den tiden brukte MP3-formatet i samspill med vinyl til å mikse. DJen forklarer at han i motsetning til MP3-samlingen sin har hørt gjennom hver og en av de 2000 vinylplatene. – Tusen av vinylplatene har jeg her i Norge, og resten av av dem er hjemme hos foreldrene mine i England. Noen arkiv-erer dem alfabetisk, jeg pleide å gjøre det etter sjanger. Etter å ha flyttet et par ganger ligger de nå samlet i et rot, forteller DJen, og legger til at han skal ta tak i det en dag.

Er ikke redningen– Vinylsalget i Norge var på topp i 1985, da det ble omsatt vinyl for 128 millioner kroner i datidens priser. I løpet av de siste åtte årene har salget økt jevnt, etter at formatet nesten var borte på begynnelsen av 2000-tallet. Da lå salget årlig på under én million kroner i året, sier Roy Erland Funner, prosjektsjef i interesseorganisasjonen for pla-teselskaper, IFPI Norge. I fjor landet vinylsalget på 12 millioner kroner, av et total-marked på 603 millioner. Mest salg var det via streaming, som lå på 393,7 millioner. Deretter kommer salg av CDer, på 111,6 millioner. Funner tror lydop-plevelsen kan forklare hvorfor

Den varme teksturenTil tross for hypen, kan vinylen fortsatt kun regnes som en kuriositet, ifølge bran-sjeorganet IFPI.Tekst: ROBERT NEDREJORD JANNE BJØRGAN rn@studvest.no, jb@studvest.no

Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

MARGINAL. Selv om vinylen frontes mye av forskjellige plateselskaper og utsalgssteder, er den fortsatt mariginal sett opp mot CDen og digital nedlastning. Her

fra studentpuben Hulens platemesse tidligere i år.

STUDVEST 26. november 2014 25

P3MORGEN PÅ KVARTERET• Vanligvis holder Silje, Ronny og Markus seg i Oslo, men 2. de-sember kan de oppleves på Kvarteret når de sender P3morgen fra seks til ni, altså grytidlig om morgenen. Kvarteret er første stopp på trioens julefrokostturné, og de lokalene heltene Aurora Aksnes og Hjerteslag skal gjeste morgenshowet. Kaffe har de også.

VALG TIL KULTURSTYRET• 2. desember er det flere valg i Velferdstinget, blant annet til Kul-turstyret. Her skal det velges leder, nestleder, seks ordinære med-lemmer for to år og tre medlemmer for ett år. Kulturstyret fordeler midler til drift og prosjekter som studentorganisasjoner søker om, arrangerer kurs og bistår Velferdstinget med kunnskap og råd på kulturfeltet i studentpolitikken.

NY MASTER I AUDIOVISUELLE FORTELLINGER• Høgskolen i Lillehammer har fått godkjent en ny mastergrad av NOKUT. Her skal studentene fordype og spesialisere seg innen fik-sjonsfilm og TV-drama, og det legges vekt på kreativitet samt en kri-tisk og reflekterende diskusjon rundt audiovisuell fortelling. Utdan-ningen vil finne sted på Lillehammer og i Oslo, og høgskolen regner med å ønske 14 studenter velkommen rundt årsskiftet. Søknadsfris-ten er ikke bestemt.

og unge som mer og mer opp-dager formatet. Ifølge Salvesen er det sjan-gre som klassisk pop og rock som The Beatles og Pink Floyd som selger best, men også nye alter-native pop- og rockutgivelser som War On Drugs, Highasakite og Beck. Også tradisjonelle pop-artister som Taylor Swift selges på vinyl. – Noe overraskende er det at Arctic Monkey’s «AM» ble vår nest mest solgte LP i år, til tross for at den kom ut i fjor, sier Salvesen.

Stive priserDJ Marriott kjøper ikke vinyl aktivt lenger. Mye av årsaken er

at prisen er noe stivere for stort og fysisk format, enn for digi-talt. Spesielt i DJ-jobben, hvor han ofte spiller ulik musikk på fem forskjellige steder i løpet av uken, hadde det blitt dyrt, forklarer han. – Men jeg må innrømme at jeg var på Kaffebrenneriet tidligere i dag og lette gjennom brukte vinyler. Men der var det bare søppel, sier DJen.

– Det startet først og fremst som en tulleidé. Jeg hadde ikke lyst til å bare si takk og farvel og gå min vei, men ville heller gjøre noe stort utav det, sier Stian Engrønningen. Han har ledet musik-kprogrammet siden starten, og når han gir seg, gravlegges også Frisk Fredag i mangel på arvtakere.

Vil samle inn 1000 kronerKonseptet til Frisk Fredag skal være i fokus, men underveis i programmet vil det være både gjester og konkurranser. SMSer vil for anledningen koste ti kroner, og alle inntektene skal gå til Movembers innsamlings- aksjon. Movember er et inter-nasjonalt konsept hvor menn lar barten gro hele november for å sette fokus på menns helse, og i Norge går innsamlingsaks-jonen til Kreftforeningens for-skning på prostatakreft. – Det var først tenkt som

en tolv timers festsending med mye tjo og hei. Så tenkte vi at vi kunne gjøre noe bra med dette, og da ble Movember nevnt. Jeg har et personlig mål om å få samlet inn 1000 kr i løpet av sendingen, sier Engrønningen.

Hoppe etter WirkolaStian Engrønningen startet Frisk Fredag, og nå blir han også den som avslutter programmet. – Jeg vet ikke hvorfor ingen ville overta programmet. Det hadde vært kjempefint, men kanskje de føler det blir som å hoppe etter Wirkola? Han gir ikke opp musikk-interessen selv om han må fokusere på studier for øyeblik-ket – det er en masteroppgave i informasjonsvitenskap på skal skrives. I sendingen skal han også spille musikk han har laget selv. – Jeg får en klump i halsen ved tanken på at jeg snart skal slutte i Studentradioen og legge ned Frisk Fredag. Det er jo baby-en min. Jeg kommer nok til å få meg en A4-jobb og fortsette å drive med musikk som hobby, men mitt store mål er å kunne leve av å utgi og distribuere musikk, sier Engrønningen.

Kommer til å bli savnet– Det er selvfølgelig vemodig at Stian skal slutte, sier Marit Kris-tine Bjøntegård, ansvarlig reda-ktør i SriB. – Frisk Fredag har vært et av Studentradioens flaggskip så

lenge det har holdt på. Stian har servert ny, elektronisk musikk til Bergens studenter i to år nå. I motsetning til våre andre musikkprogram som er mer nis-jete, er musikken Stian spiller tilgjengelig for den alminnelige bergensstudenten. Mange vors kommer til å savne Stians ra-diostemme og musikk. Han blir vanskelig å erstatte, sier Bjøn-tegård. Fredagens lange og full-stappede program har hun store forventninger til. – Jeg gleder meg masse! Vi i Studentradioen har lyst til å bidra med å rette søkelyset mot menns helse. I tillegg blir det en fin avslutning på radiosemesteret.

Lyden av Movember

Musikksalgets utvikling

Studentradioen av-slutter semesteret med maratonsending på 12 timer, som en hyllest til Movember og programmet Frisk Fredag, som etter to år takker for seg.Tekst: BENTE TODNEM bt@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

ALDRI PERFEKT. – Jeg har drevet med musikk og DJ-ing i over fem år og mestrer det ikke ennå. Jeg har laget over 500

sanger som ikke er perfekte, og tre jeg er fornøyd med, sier Stian Engrønningen, programsjef for Frisk Fredag.

CD-salg

Diverse

Streaming

Vinyl

Nedlasting

20102009

2011 2012

2013

FRISK FREDAG• Et elektronisk musikkprogram som kun tar for seg det nyeste innenfor sjangeren.• Sendes av Studentradioen klok-ken 21 til 24 på fredagskvelder.• Opprettet og ledet av Stian En-grønningen. Kilde: srib.no

Illu

stra

sjon

: Rob

ert

Ned

rejo

rd

Total: 592,4 millioner

Total: 508,1 millioner

Total: 603 millioner

Total: 519,7 millioner

Total: 545,3 millioner

393,7 millioner

74,6 millioner

11,1 millioner

12,0 millioner

111,6 millioner

10 %Totaløkning i musikksalg fra 2012 til

2013.

65,3 %av total-

markedet i 2013 kommer fra streaming.

2 %av all solgt

musikk i 2013 er

vinyl.

KULTUR

26. november 2014 STUDVEST26

– Dette minner meg om leirskole i syvende klasse i Hålandsdalen. Jeg hadde spist altfor mange kakemenn på veien. Det er mange svinger på vei til Hå-landsdalen, sier jule-kaketester Kim Arne Hammerstad.

Bedre tørr kake enn intet å smake

Tekst: ØYVIND HJARTNES oh@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Det ble mye smuler og litt svik når Studvests testpanel smakte seg gjennom seks forskjellige typer julekaker. De fem deltak-erne har vridd og kjempet seg gjennom kakesmakene for å finne den enestående vinneren. Sirupssnipper ga minner om et hamster som stappet mandler inn i kinnene sine, mens tyske skiver minnet mer om innrøyk-te leiligheter.

Testpanelet besto av: Emil Olai Espeland: Nyhets-journalist, opprinnelig fra Kris-tiansand. Favorittkaken hans er sandkaker. Han liker at de kan serveres med noe oppi - hva nå enn det betyr. Synne Holst: Fotojournal-ist, opprinnelig fra Orkdalen. Favorittkaken hennes er pep-perkakedeig, til tross for at det ikke er en kake. Kim Arne Hammerstad: Ansvarlig redaktør, fra Landås her i Bergen. Favorittkaken hans er Sarah Bernard, som ifølge han selv er den komplette kaken, og slik har det vært siden videregående. Live Vedeler Nilsen: Kul-turjournalist, opprinnelig fra Bærum. Favorittkaken hennes er hjemmelagde lefser – en årelang tradisjon hos familien Vedeler. Sofie Svanes Flem: Ny-hets-redaktør, opprinnelig fra Ålesund. Favorittkaken hennes er hjemmelagde pepperkaker, noe hun måtte klare seg uten i denne testen.

Kakene er vurdert etter fire kriterier: Kvalmefaktor, tørr-het, julefaktor, og til slutt har vi selvfølgelig smak. Panelet har fått fem kuler til rådighet for å vurdere julekakene, én kule er dårligst, fem kuler er dermed det beste en julekake kan håpe på å få.

KULTUR

STUDVEST 26. november 2014 27

Vi er tidlig i testen og kvalmheten er lav. Panelet setter tennene i kakemennene, eller «julemenn», avhengig av hvor man kommer fra.

Live: Er det meningen at kakemenn skal være så tørre?Emil: Jeg reagerte også på at de var veldig tørre og veldig smulete.Smulene høljer ned fra kakemennene.Synne: Dette er sånn bergensgreie, for jeg har aldri hatt et forhold til kakemenn i Trøndelag.Live: Det er nok bare bergensere som er gærne nok til å spise dem.Kim: Dette er som om noen har gjort butterdeig tørt og så bare malt et fjes på.Sofie: Jeg synes de var litt tørre, men de vokser på meg. Den er som sukkervann i tørt format.Live: Den smaker ikke jul, den smaker egentlig ingen- ting. Men man kunne spist et par av dem.Kim: Det kommer an på om man er på vei til Hålands-dalen eller ikke.

Konklusjon: Testens desidert svakeste. Med en svak julefaktor, knusktørr konsistens og manglende smak.

Kransene har flust med perlesukker, med mandler og krydder på toppen, men panelet ser ikke helt hvorfor «krans» er en del av navnet. De er jo runde.

Kim: Jeg liker ikke konsistensen. De har ikke bestemt seg for om det skal være sprøe eller myke.Live: Jeg liker den. Den knaser. Det er faktisk riktig ber-linerkrans konsistens.Sofie: Dette er et godt hakk opp fra denne julemannen. Mye mer smak også.Synne: Dette smaker faktisk kake.Emil: Jeg likte de ikke, de var litt for søte og kvalme.Kim dypper kaken i kaffen sin.Kim: Denne har en misjon, den vil noe. Men den passer ikke så godt med kaffi.Live: Den passer bedre med noe varmt vann med sitron.Kim: Den kunne gjerne vært tørrere for min del. Jeg liker det tørt.Live: Det er ikke lov å si!

Konklusjon: Berlinerkransene har høy julefaktor og en saftig konsistens som gjør at den scorer over gjennoms-nittet.

Denne mener panelet ligner på en tysk versjon av Colakaker. Litt streng og blek.

Kim stikker kaken helt opp til nesen.Kim: Dette lukter som en godt innrøykt leilighet.Live: Dette ser jo veldig kjedelig ut.Kim: Å, her var det konsistens.Live: Ja, konsistensen var bra.Synne: Denne har samme konsistens som Colakaker.Kim: Disse er ikke like gode som de moren min pleide å lage, hun lager alltid tyske skiver. De mangler noe kara-mellsmak.Sofie: Den var veldig søt og kvalmende. Kjedelig smak.Kim: Den hadde gjort seg med noe glasur.Live: Ja, bare den ikke er for søt. Kanskje sjokoladebiter eller noe.Emil: Jeg hadde vært forsiktig med det, den er allerede veldig søt. Noe fruktbiter kunne kanskje fungert.Live: Den var bedre enn kakemennene.Sofie: Konsistensen er grei, men det var vel det eneste.

Konklusjon: Pittelitt bedre enn kakemenn. Julefaktoren er fraværende og kvalmheten noe stigende, mens tørr- hetsgraden er perfekt. Skivene er for platte og mangler noe.

Den pepperkakelignende romben med en skrelt mandel i midten er en klassiker som ofte går igjen. Her er det uenighet om fremgangsmåten for spising.

Kim: Hvordan vil dere forholde dere til mandelen? Jeg pleier å ta mandelen til slutt.Emil: La meg få lov til å demonstrere.I det han river mandelen ut av sirupssnippen gir Kim ut et skrik som ligger i høyeste toneleie.Kim: Sadist!Live: Mandelen ser ekkel ut. Som et egg lagt av et dyr.Emil: Dette var ikke en særlig god sirupssnipp, men den er en av de bedre kakene i testen.Kim: Det er slik som pepperkaker egentlig skal være. Jeg vil foreslå å avvikle pepperkaker.Live: Sprø men ikke for tørr.Synne: Man legger merke til kryddersmaken.Sofie: Jeg synes ikke de smakte så mye.Kim: Ja, jeg har smakt sirupssnipper som sparker mer enn dette.Emil: Men konsistensen og tørrheten var mer eller min-dre perfekt.

Konklusjon: Grei tørrhet. Bra julefaktor, den har krydd-ersmaken på plass. Kvalmhetsfaktor avhenger helt om du liker mandler eller ikke.

En essensiell del av enhver julebakst. Her er forventnin-gene høye, blant annet til kvalmhetsfaktoren.

Live: Å, de lukter veldig godt altså. De lukter jul.Kim: Her melder jeg fem av fem, dette er så godt! Mmm.Live: Oi, konsistensen var veldig bra.Panelet gir uttrykk for enighet og korer «Mmm», mens de ser etter flere makroner i posen fra bakeren.Kim: Dette her er symbolet på at noen ganger må pro-fesjonelle lage julekakene. Jeg har aldri smakt så gode hjemmelagde kokosmakroner.Live: Jeg har ikke smakt mye kokosmakroner før, men jeg liker det. Kanskje litt for søte.Synne: Disse var gode, jeg har smakt kokosmakroner som var altfor tørre.Emil ser misfornøyd på kokosmakronen.Emil: Jeg for min del er ingen fan av makroner, men de var veldig gode til å være makroner.Sofie: Jeg er ikke sånn kjempefan, men innenfor sjan-geren er disse veldig gode. Det var ingen kunstig suk-kersøt smak.

Konklusjon: Superbra tørrhet. Den lukter jul og kompli-menterer de andre kakene godt. Testens andreplass.

Testansvarlig har spart det han mener er det beste til slutt. De brune pinnene har en smulete konsistens, og her forventes det høy kvalmhet.

Kim: Her er det mye sukker på.Sofie: Denne lukter jul.Kim: Ja, litt som en kakeboks.Live: Oj, denne var kjempegod! Smuler litt da.Emil: Den var tørr, men den var ikke sånn at den tok med seg all spyttet i kjeften.Sofie: Av kjøpekakene er denne best. Den var litt kval-mende, men sånn er det med alle gode ting.Synne: Det er greit å bli kvalm av denne her.Live: Denne er litt som følelsen når du kommer hjem dagen etter julaften og tror julen er over og det ligger sånne kaker på bordet, så er den ikke over likevel.

Konklusjon: Høy julefaktor, god tørrhet, og en kvalmhet som kommer med allting godt. Testens ubestridte vinner.

Kokosmakroner Brune pinner

Kakemenn Tyske skiver

Sirupssnipper

Berlinerkranser

KULTUR

26. november 2014 STUDVEST28

Favorittjuleøl: Tentativt, foreløpig Bestefar fra Haandbryggeriet

Hva er et juleøl?– Det finnes ikke så veldig skarpe grenser for hva man kan kalle et juleøl. Men det jeg mener burde være der er kraftig smak, og da blir det gjerne også høyere alko-holprosent.

Hvilke juleøl tar dere inn?– Akkurat nå har vi Delirium Christmas fra et belgisk bryggeri, så har vi Kinns Julefred, et bryggeri fra Florø, Shameless Santa, det er fra et dansk bryggeri, så har vi Lervigs Jul fra Lervig, og Nøgne Øs Underlig Jul og Nøgne Øs God jul på kran.

Hva passer til julematen?– Jeg synes det er godt med et øl som er sterkt krydret til pinnekjøtt. For eksempel Underlig Jul fra Nøgne Ø. Smaken minner om einer og nellik, og det smaker mye. Jeg har ikke spist så veldig mye ribbe, men jeg synes nå i hvert fall det skal være et smakssterkt øl, så det ikke drukner i all matsmaken.

Juleøl til kos?– Bestefar fra Haandbryggeriet. Den er skikkelig brent i smaken, og den er mørk og god, kraftig smak på den. Tror den er på nærmere ni prosent i alkoholstyrke. Den passer veldig godt foran peisen.

Og fest?– Juleølene man gjerne får på butikken kan jo bli lette nok til å kunne passe på fest. Ellers finnes det særegne høytidsvarianter av IPA og hveteøl, som er lettere øltyper.

Vi tok turen fra Kronbar til Kvarteret, via Ad Fontes, for å finne ut hvilke juleøl som passer til mat, til fest og til kos.

Til enhver anledningTekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no

Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

Joris Schwitters, driftsansvarlig på KvarteretFavorittjuleøl: Berentsens Julefnugg

Hva er et juleøl?– Det er stort sett mørkt øl. Før mikrobryggeriene kom var juleølet det mest spennende ølet som kom hvert år fra de forskjellige bryggeriene. Men etter mikrobryggeri-tradisjonen kom til Norge har vi fått et utall varianter. Alt fra Nøgne Ø Underlig Jul, smaksatt med gløggkrydd-er, til øl med kaffeinnslag.

Hvilke juleøl tar dere inn?– Akkurat nå har vi to typer: Hansas ekstra vellagret jule-brygg med polstyrke, og Syv Fjells Syv Sorter. Fra Ber-gen begge to.

Hva passer til julematen?– Spør du en ølkelner om den beste matchen til julemat vil det ikke nødvendigvis være juleøl, men vi drikker tradis-jonelt til julematen sammen med akevitt. Til røkt pin-nekjøtt passer Haandbryggeriets Nissemor og Berentsen Julefnugg går godt til urøkt. Til ribbe har man mye mild-ere øl, og det samme gjelder egentlig lutefisk. Da passer Balder Julebukk til ribbe, og Mack Juleøl til lutefisk.

Juleøl til kos?– Nøgne Ø sine Underlig Jul og God Jul, Haandbryggeri-ets Bestefar, for eksempel. De er alkoholsterke, så hvis du skal drikke én eller to er de veldig fine.

Og fest?– Til fest ville jeg valgt Hansa Ekstra Vellagret Julebrygg, Berentsen Julefnugg eller Austmann sin Vintersolverv. Og gjerne, istedenfor tolv, ta med seks-syv stykker.

Inge Helland Eliassen, innkjøpssjef for Ad FontesFavorittjuleøl: Tuborgs Juleøl

Hva er et juleøl?– Det jeg vil påstå skiller det mest ut er at det er søtere smak i juleøl, og at det er litt tyngre enn vanlig øl som pilsner og lager.

Hvilke juleøl tar dere inn?– Vi har det oppe til vurdering. Hvor vi står akkurat der her og nå er jeg usikker på. Men vi har tenkt på det.

Hva passer til julematen?– Jeg drikker som oftest vann. En god, litt mørk og tung øl kan være godt til pinnekjøtt. Kanskje vin. Vil påstå at noe svak-sterk alkohol kan være det beste for å få bedre smak på pinnekjøttet. Til ribbe vil jeg foreslå en lettere øltype. Det vil si at den ikke er så sterk på alkohol.

Juleøl til kos?– Etter å ha smakt Tuborgs Juleøl tror jeg at jeg ville gått for den.

Og fest?– Jeg ville nok gått for den til Tuborg her også, eller bare kjøpt vanlig pils.

Sondre Jakobsen, styreleder på Kronbar

STUDVEST 1. oktober 2014 29

- sensur skal gis innen tre uker

- Dersom du ONSKER begrun-nelse Pa eksamenskarakterern Ma be om dette en uke etter at sensur foreligger

- klagefrist er tre uker etter sensur, eller tre uker etter mottatt begrunnelse

- oppklar uklarheter i god tid

- Ta nok pauser

LYKKe til PA EKSAMEN!

10 eksamenstips

vtbergen.no/va lf le i re va l , meir in formas jon

SiB-styret?Velferdstingetsarbeidsutval?

Still til val 2. desember

Kvarteretskontrollkomité? Styret i Studvest?

Vil du styra Studentbergen?

Styret istudentradioen?

DU? DU?

Kulturstyret?

26. november 2014 STUDVEST30

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

Bak fiendenes linjer

Gary Hook er menig i den britiske hær som i 1971 ble satt til å roe ned opptøyene mel-lom protestanter og katolik-ker i Nord-Irland. Spenningen mellom partene er mildt sagt eksplosiv. Under et oppdrag skilles Hook fra patruljeenheten

på brutalt vis. Han klarer så vidt å unnslippe fienden med livet i behold, men innser fort at han avhengig er av fremmedes god-het for å overleve.

Regissør Yann Demange er ikke redd for å vise borgerkrigens

brutalitet. Han illustrerer hvor hensynsløst og ubetydelig-gjort menneskelivet blir under en slik konflikt. Det er sjokker-ende og gjør sterke inntrykk. Jack O’Connel er svært god som den uerfarne soldaten Hook. Han takler konflikten med rolig maske og tilfører filmen en svært nødvendig dramatisk spenning.

«‘71» er en thriller hvor vekten nesten alltid ligger på hoved-karakteren og hans kamp for overlevelse. Kameraet flytter nesten aldri blikket, og spen-ningen øker kontinuerlig etter hvert som han havner på stadig dypere vann og veggene rundt ham smuldrer opp.

Svakest ut kommer filmens visuelle stil. Man forstår at fil-men er satt i mørke områder

med den hensikt å bruke grum-sete toner som virkemiddel. Likevel burde det være mulig å lyse opp palletten på kreative måter for å ikke utmatte seeren. Steve McQueens «Hunger» om IRA sin sultestreik i samme konflikt er kroneksempelet på hvordan man kan gjøre enkle visuelle grep med stor drama-tisk gevinst.

Handlingen er ikke bemerk-elsesverdig eller velskrevet. Likevel klarer Demange å demonstrere en konflikts to-sidighet hvor en godhet kan oppstå, selv om den forsvinner i neste øyeblikk. Uvissheten danner grunnlaget for filmens tema, og den uttrykker frustra-sjonen til alle sider i konflikten. Filmen mister tråden når den blander inn mindre interessante karakterer, som den korrupte

undercover-agenten som jobber mot hærens interesser.

«‘71» velger aldri side i konflikt-en, og tydeliggjør nettopp hvor-for det i denne situasjonen er umulig. Den innviklede konflik-ten mellom katolikker og prote-stanter i Nord-Irland er frustrer-ende. Filmen gjør det intensjonelt vanskelig for seeren å velge side. På sitt verste er begge parter like umen-neskelige, men Hook får i det minste bevist at det eksisterer en middelvei. ØYVIND HJARTNES

FILM Thriller «‘71» Regi: Yann Demange

FORSTÅ FINANSKRISEN. Etter boligkollapsen i 2008 satt Rolling Stone-korrespondent Matt Taibbi igjen med ett brennende spørsmål: «Hva skjedde?» Tusen-vis av amerikanere hadde mistet både hus og hjem, rett foran pressens øyne, på måter ingen så ut til å kunne forklare. «Griftopia» er en obduksjon av kol-lapsen. Med sitt karakteristiske fargerike språk forklarer Taibbi forholdet mellom Wall Street og per-sonen i gaten med metaforer alle kan forstå – hoved-sakelig gambling, svindel og utpressing. ANDREAS REKDAL

«Griftopia» av Matt Taibbi

BOK

SPISING I UNDERGRUNNEN. Facebook-siden som startet som en tulleside fikk masse oppmerksomhet og krass kritikk fra feminister og andre skeptikere fordi man mente den gjorde kvinner til et mål. Men rettere sagt har siden som nå har 32 549 medlemmer vokst til å bli en hysterisk og nesten kunstnerisk nisje-sport for folk hovedsakelig på London-tuben. Med kunstverk som «The woman with the prawn cocktail crisps». Finnes også for menn. ØYVIND HJARTNES

Women Who Eat On TubesNETTSIDE

RAW-FOOD. Som student er det ikke sikkert du skal ta julebaksten helt på alvor, og rekker over alle de syv slag. Men for mange blir det ikke jul uten å maule litt rå pepperkakedeig. Til dette formålet har Plantasjen og IKEA gode deiger til en høvelig pris. Og om du kjøper tre kilo til en helg, slipper du også å bruke penger på annen mat! HELLE KARINA JOHANSEN

BOK

Pepperkakedeig

JULEMAT

Glade og kompetente idioter«Seeds» er indierockbandet TV on the Radios femte studio-album, og gir fra spor én en lett flørt med pop-sjangeren som vedvarer til siste tone på skiven. Albumet et et lyrisk direkte og lyttervennlig album som beholder mange av de alternative og særegne grepene som vi har hørt på de tidligere platene. «Seeds» er også deres første album siden bassist Gerard Smith døde som følge av lungekreft i 2011. Bandet har per i dag ikke fått ny bassist. Albumet kan ved første øyekast virke litt trygt, men det vokser lett på en, og fortjener et lytt eller to ekstra.

Singelen «Happy Idiot», som uten tvil er albumets kuleste låt, er en bassriffdrevet, språklig direkte hyllest til dårlig og feig kommunikasjon, komplementert

av vokalist Tunde Adebimpes energiske falsett. Den er også en sterk konkurrent til bandets mest kjente låt, «Wolf Like Me», fra albumet «Return to Cookie Mountain». «Happy Idiot» er en låt som kan spilles i de fleste humør og sammenhenger, og gi deg noe nytt hver gang.

Gladlåtene «Lazerray» og «Ride» er upåklagelige, og det er bare noe med beaten, den naive teksten og Adebimpes hese stemmegrep i «Right Now» som gjør at undertegnede må høre den tre-fire ganger etter hverandre. De to første bidra-gene på albumet, «Quarts» og «Careful You», er også en musi-kalsk nedtonet men fortsatt intens inngang på platen.

«Seeds» er et album som evner å beholde de elementene vi aller-

ede elsker TV on the Radio for, uten at de reproduserer seg inn i det kjedsommelige. Dette er nok i stor grad gitarist Dave Si-teks fortjeneste, mannen som er kjent som en av verdens beste produsenter. Står du uten kjennskap til det amerikanske bandet er dette en god plate det er verdt å høre. Er du allerede fan er den kanskje noe du bør lytte til et par ganger for å bli komfortabel med. Albumet kan til tider virke litt platt, men det er en god videreføring av Adebimpe, Sitek og resten av bandets musikalske univers. «Seeds» er en direkte, naiv og idealistisk musikkopplevelse du i god tro kan guffe opp på øre-klokkene til sidemannen på lesesalens ergelse. ROBERT NEDREJORD

MUSIKK Indie-rock «Seeds» TV on the Radio

Foto

: STO

RYTE

LLIN

G

STUDVEST 26. november 2014 31

Etter ett år i sjefsstolen i sladrebladet Dustvest, takker Sofie Satans Slem og Kim-Jung Hammertime av som diktatorer i bladet de har styrt med jernhånd i et samfullt år. Nå venter nye utfordringer for der Führer og die Führein.– Jeg skal gjøre mitt for at studentpolitikken skal gå til helvete. Jeg skal sørge for at de jævla CV-rytterne ikke får gjort en dritt til neste år, sier Slem.Baksnakk-redaksjonen erfarer at Slem har komponert en kom-pott som hun skal servere på Velferdstingsmøtene fremover. Hun ønsker ikke å kommentere hva kompotten består av, men forsikrer om at representantene ikke kommer til å tenke noe særlig på studentpolitikk etter å ha satt tennene sine i den.

Ikke lenger H-kjendisHammertime, på sin side, skal kvesse pennen og skrive sine memoarer om tiden som Führer i Norges nest største studen-tavis.– All pulingen på nachene etter elitefestene til Samfunnet vil bli skildret i detalj. I tillegg skal jeg skrive alt jeg egentlig mener om studentene i Bergen. Boken skal hete «Min Studentkamp», og blir på nøyaktig 69 sider, sier Kim-Jung, som ser mørkt på fremtiden etter endt redaktørjobbing.– Å være kjendis på Studentsenteret har sine åpenbare fordel-er. Jeg har blitt foret med gratis twist og ekstra middagspors-joner i kantinen gjennom ett år nå. Nå må jeg tilbake til pick up-linen «I’m a award winning journalist from Norway», men den funker bedre på mus enn på mat.

Angrer ingentingPå spørsmål om det er noe führerne er misfornøyde med når de ser tilbake på året sitt, ser Slem dumt på journalisten.– Misfornøyd? Du burde kjøre over fjellet og snakke med ta-perne i Universitøs, der skal du høre ordet «misfornøyd».Kim-Jong skyter inn:– Jeg er litt misfornøyd med å ikke ha fått det totale ordet «abortgrøt» på trykk gjennom et helt år. Men det er da meg.

Tar med seg millionfallskjermSom detektivene i Velferdstinget fant ut, har Dustvest gått med overskudd de siste årene. Det blir det imidlertid en slutt på i år.– Styret har lovet oss hver vår gigantiske fallskjerm. Vi sitter nå på kompetanse som ikke kan brukes til noe (studentpolitikk, journ. anm.), og vi trenger fallskjerm for å drive kompetanseh-eving og lande å rett sted, sier Hammertime.– Jeg skal starte et facerapebyrå registrert på Cayman Is-lands, sier Slem, som har bygget seg opp som kontroversiell voldtektsforbryter i sosiale medier.Hammertime og Slem nikker samstemte og avslutter in-tervjuet.– Du bør bare holde deadline, sier Slem syrlig, og ser seg rundt på Dustvest-kontoret.– Og vask de jævla koppene. Tror du at de vasker seg selv?

Apropos.

Så er den lange arbeidsdagen over. Snart ikke flere korrekturlesninger igjen, snart ikke flere kopper med sur og dårlig kontor- kaffe. Nå er resten vind i løvet, det er ingen siste anke. Tre og et halvt år – ett år i fullstendig dedikasjon – er i ferd med å passere i revy. Den korpulente damen er i ferd med å ta fatt på strofene sine, og separasjonsangsten er i full erekt.

Okei, nå er jeg i ferd med å overtrekke saldoen på floskelkontoen min. Jeg gir meg. Det jeg prøver å formidle er rett og slett: Jeg synes det er jævlig kjipt å slutte i Studvest. Men en eller annen idiotisk uskreven regel medfører at nå må jeg fak-tisk dét, etter endt redaktørgjerning.

Etter at jeg ble ansatt som en lettere forvirret og i overkant autoritetslojal 19-åring har jeg lært utrolig mye. Både om journalistikk, men også om student- politikk, mennesker, økonomi, leder-skap, etikk, studentpolitikk, postjour-naler og transseksuelle studenter. Det siste er muligens det gøyeste jeg har gjort i journalistikens medfør. Nevnte jeg for-resten studentpolitikk?

Så hva nå? Vil jeg noensinne få mitt eget kontor – som for øvrig er større enn soverommet mitt – igjen? Kan jeg smykke meg med den svært så fisefine tittelen «redaktør» igjen?

La oss være ærlige, kjære leser: Sann-synligvis ikke. Mye tyder på at jeg nådde karrieretoppen som 22-åring. Som jo er trist. Men den viktigste lærdommen jeg tar med meg fra denne fantastiske stu-dentavisen har jeg ikke lært av student-politikere eller transseksuelle studenter. Det er det vi lærer av hverandre. At om vi bare drar lasset i samme retning, kan vi utrette helt utrolige ting på dugnad. Egentlig er det mot sunn fornuft å lage en avis på 32 sider 33 ganger i året basert på frivillighet. Men det går, hver uke.

Don’t stop believing, gaules det alltid på ett eller annet tidspunkt i festlige sammenhenger i Studvest. Når jeg nå – imaginært – står med snippesken uten-for kontorlokalene til Studvest og ser til-bake på tiden min i avisen er det nettopp det som står igjen: Don’t stop believing. Hvis du bare jobber hardt og lenge nok, enten målet ditt er å bli redaktør eller grave i universitetsbudsjetter, så vil du før eller siden klare det. Og folk gjør det, hele tiden, de bryter personlige barrierer og vokser på erfaringene. Slikt skjer i et miljø der alle er opptatt av å gjøre hveran-dre gode. Nettopp slik er Studvest.

Takk skal du ha, Studvest, for at jeg fikk være en del av deg i det som – langt fra tilfeldigvis – ble de tre beste årene i livet mitt så langt. Takk for meg.

Punktum.

Don’t stop believingBAKSNAKKImperiet takker avNygårdshøydens egne Eva Braun og Adolf Hitler takker for seg. Baksnakk tok en prat med dem rett før de gikk i bunkeren.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

a

«Martin» (21) ble ikke smartere av å ta ADHD-medisin, melder BT.

– Ikke så rart, det er jo bare idioter som tar den

medisinen.

OMFORLADELS

STUDVESTredaksjonen@studvest.no

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Ansvarlig redaktør

Kim Arne Hammerstad

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Trykk

Schibsted

Nyhetsredaktør

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Kulturredaktør

Janne Bjørgan

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Fotoredaktør

Sesilie Bjørdal

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Webansvarlig Preben Vindholmen

Daglig leder

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Annonser

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Grafisk utforming

Raquel Maia Marques

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Katharina Messy

Veronika Schjerverud

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Illustratører

Nadja Asghar

Raquel Maia Marques

Simen Langeland

Tord Torpe

Øystein Birkenes

Erlend Hjortland Sandøy

Karl Songe

Fotojournalister

Jarle Hovda Moe

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Hugrún Lind Arnardóttir

Lene Risholt Thorbjørnsen

Helmine Syvertsen

Ørjan Andreassen

Håkon Benjaminsen

Synne Holst

Mickael Adato

Svein Rasmussen

Katarina P. Aarsnes

Kulturjournalister

Mina Augestad Fossum

Bente Todnem

Robert Nedrejord

Snorre Standish Norheim

Live Vedeler Nilsen

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Joachim Aasen Kvamme

Maria Nesse Haugen

Nyhetsjournalister

Martine Markussen

Adrian Broch Jensen

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

Elise Kruse

Magnus Ekeli Mullis

Kari Holdcroft

Helle Karina Johansen

Mari Lund Eide

Andreas Rekdal

Daniel Kalvø

Emil Olai Espeland

Harald Christian Hoff

Martin Sorge Folkvord

Siri Flatlandsmo

Torsdag 04.des kl. 19.00Dypdykk i klassikarane- Om Olav H. Hauge sine dagbøker.

Olav H. Hauge | 75/45,–

Mandag 01.des kl. 19.00 12 myter om vold mot kvinner. Forsknings-funn fra TanzaniaFosse-stova | Gratis

Mandag 01.des kl. 19.00 BT Allmenningen: Reisen til HitlerOlav H. Hauge | Gratis

Tirsdag 02.des kl. 19.00 Rett på sak: Om GrunnlovenAuditoriet | Gratis

Tirsdag 02.des kl. 20.30 LittQuizBoksalongen | 40,–

Onsdag 03.des kl. 19.00 Helse- eller bjørne- tjenester?Auditoriet | 100/50,–

Onsdag 03.des kl. 19.00 Naturlig onsdagBoksalongen | 100/50,–

Torsdag 04.des kl. 19.00 En indre reiseZinken Hopp | 155,–

Lørdag 06.des kl. 11.00 Lillelørdag: LitteraturkaféAlver | 30,–

Lørdag 06.des kl. 13.00 Forfatternes julemarkedFosse-stova | Gratis

Lørdag 06.des kl. 17.00 Stemmen, støyen og meningen med livetOlav H. Hauge | 100,-

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

ON

SDA

G:

Brettspillon

sda

gK

varteret, 1900

Qu

izA

d Fo

ntes, 2000

Generell Im

prokom

peta

nse

Ole B

ull, 2100

Kultu

relle TonerC

hagall, 2100

TOR

SDA

G:

Julema

nøverLitteraturshuset, 1730

Møh

lenqu

izN

ob

el Bo

pel, 1800

Bok & Storting

: Arne H

jeltnes og

Terje SøviknesLitteraturhuset, 1900

Stand

upR

icks, 2000

Tomine M

ikkelineU

SF Verftet, 2000

The Da

ndelion D

ead

bea

tsK

varteret, 2100

SolenH

ulen, 2100

FREDA

G:

Qu

iz ved Ja

n Arild

BreisteinC

afé Op

era, 1900

Mu

sikken und

er gru

nnen

Berg

en bib

liotek, 2000

Stand

upR

icks, 2000

Tiebrea

kerH

ulen, 2100

Ferda

rhag

+ H

an

ne Va

tnøy & The

Butterfly EffectK

varteret, 2230

26. november - 2. desem

ber

Over Eng

en: A

lienD

en Natio

nale Scene, 28. novem

ber

Holb

erg-m

atiné

Den N

ationale Scene, 29. no

vemb

er

Vå

r alles kjæ

re Wolfg

ang

Co

rnerteateret, 29. novem

ber

Mug

gD

en Natio

nale Scene, til 6. desem

ber

Nå

r vi død

e våkner

Den N

ationale Scene, til 6. d

esemb

er

Va

ffelhjarte

Den N

ationale Scene, til 20. d

esemb

er

Ma

rit Vold

sæter: R

ett fra skru

mp

-leverenO

le Bull Scene, til 13. d

esemb

er

Hellem

yrsfolketD

en Natio

nale Scene, til 31. desem

ber

UTSTILLIN

G:

REC

ALL (re¦ca

ll)G

alleri Fisk, fra 28. til 30 novem

ber

Will Bened

ict: Corrup

tion Feeds

Landm

ark, til 14. desem

ber

Julia W

achtel

Landm

ark, til 14. desem

ber

Ku

nsthå

ndverk 2014K

od

e 1, til 14. desem

ber

Men

nesket og ting

eneK

od

e 1, til 31. desem

ber

Fab

ulus

Ko

de 4, K

unstLab, til 31. d

esemb

er

Nå

lens Ø

ye. Sam

tidsb

roderi

Ko

de 2, til 4. januar

Illustrerte kla

ssikereG

alleri Kraft, til 21. d

esemb

er

Ma

ylen Ru

sti / O. M

artin

Ole B

ull, 2000

Littqu

izLitteraturhuset, 2030

FILM:

Him

melen over Berlin

Kvarteret, 26. no

vemb

er

Love is Like PoisonU

SF Verftet, 26. novem

ber

Finsterw

orldU

SF Verftet, 26. novem

ber o

g 2. d

esemb

er

Spise sove d

øU

SF Verftet, 27. novem

ber

Bonn

ie & C

lyde

USF Verftet, 27. o

g 30. no

vemb

er

’71B

ergen kino

, prem

iere 28. novem

ber

Fasa

ndrep

erneB

ergen kino

, prem

iere 28. novem

ber

Fortellingen om

prin

sesse Ka

guya

Berg

en kino, p

remiere 28. no

vemb

er

The Ch

ristma

s Ca

ndle

Berg

en kino, p

remiere 28. no

vemb

er

The Judg

eB

ergen kino

, prem

iere 28. novem

ber

Vintersøvn

Berg

en kino, p

remiere 28. no

vemb

er

Støv på

hjernenK

varteret, 30. novem

ber

Flåklyp

a G

rand

PrixU

SF Verftet, 30. novem

ber

Kid

nap

ping

en av M

ichel

Houlleb

ecqU

SF Verftet, 2. desem

ber

SCEN

E:Folk&

Finn

Ole B

ull, 27. novem

ber

Det d

et gå

r iU

SF Verftet, 27. novem

ber

Stjernegulv

Kvarteret, 2300

LAU

RDA

G:

Prosalong: Fa

natismen i opptøyenes

og motrevolusjonenes tidsalder

Litteraturhuset, 1830

Mayhem

USF Verftet, 2000

Åpningsfest! U

tstilling av Ragna

Sverresdotter Haugstad

No

bel B

op

el, 2000

Ca

siokids 10-årsjubileum

Hulen, 2100

SØN

DA

G:

Bergen Big

Band

med

Lars

Jan

ssonU

SF Verftet, 1430

Qu

izH

ectors hyb

el, 2000

MÅ

ND

AG

:M

øt Bergen A

ssemb

ly 2015B

ergen B

iblio

tek, 1830

Julebing

o!

Ad

Fontes, 2000

Heim

til Jol – A C

hristm

as C

oncertK

varteret, 2000

Qu

iz med

Jan A

rild Breistein

Café O

pera, 2100

TYSD

AG

:M

øt Bergen A

ssemb

ly 2015B

ergen B

iblio

tek, 1100

Kva

rteret-qu

izK

varteret, 2000B

ILLETTSER

VIC

E.NO

• TLf 815 33 133

GR

UP

PER

OG

HO

TELLPA

KK

ER: 0

99

01

mELd

dEG

På N

yH

ETSBR

EV fO

R IN

fOR

mA

SjON

Om

fLERE KO

NSERTER

OG

SISTE Ny

TT!

Ber

gen

Liv

e P

ar

tn

er

USF VerFtet 4. deSember

ÁSgeir

LiLLe OLe bULL 17. FebrUAr

LiLLe OLe bULL 27. jAnUAr

LiLLe OLe bULL 10. FebrUAr

OLe bULL Scene 3. FebrUAr

USF VerFtet 5. FebrUAr

USF VerFtet 18. deSember

OLe bULL Scene 9. deSem

berUSF VerFtet 5. deSem

ber

mAyLen rUSti

O. mArtin

mArk OLSOn

LiLLe OLe bULL 2. deSember

USF VerFtet 17. ApriL

Seigmen

USF VerFtet 11. mArS

Returad

resse:

Studvest

Parkveien 15007 B

ergen