IFU/OFU - Vurderingskriterier Prosjekter som får finansiering skal: • Frembringe vesentlige nyheter i markedet • Ha et betydelig internasjonalt markedspotensial • Gi verdiskaping i Norge
INs bidrag skal være utløsende, og vi ser på • Kundebedriftens medvirkning • Risiko (teknisk, marked, finansiell) • Bedriftens gjennomføringsevne • Hvordan nå ut i markedet • Prosjektets lønnsomhet
Quickflange AS
• Start-up grant in 2003/2004 • IFU grant in 2005 & 2006 to develop
the technology • Innovation loans in 2006 & 2009 to
approach the market in UK, Brazil, Dubai & Houston
• Support from Rio office in setting up the company
• Other services as Norwegian • Pavillion / Innovation Parks
•Ordningen skal fremme norsk miljøteknologi i nasjonale og internasjonale markeder, og bidra til at norsk industris konkurranseevne styrkes.
•Finansiering av pilot og demoanlegg
•Omfang: 330 mill. i 2015
Hva er miljøteknologi?
• Teknologier som forbedrer miljøet, teknologi som er mer miljøvennlig enn den teknologien som brukes i dag.
• For eksempel: • Renseteknologier • Optimalisering • Fornybar energi • Transportteknologi • Miljøvennlige produkter • Miljøvennlig produksjonsteknologi
12
FLUMILL 15,5 mill. kroner fra Miljøteknologi-ordningen til design, konstruksjon og demonstrasjon av Flumills tidevannsmølle
Presenter
Presentation Notes
Flumill AS fikk i desember 2011 15,5 millioner kroner i tilskudd gjennom Miljøteknologiordningen. Pengene fra Innovasjon Norge skal delfinansiere design, konstruksjon og demonstrasjon av en helt spesiell tidevannsmølle. Tilskuddet skal bidra til å utvikle en tidevannsmølle som består av to store skruer på 45 x18 meter. Den unike teknologien til Flumill har lave installasjonskostnader, mindre materialforbruk og mindre vekt enn konkurrerende produkter. Den er miljøvennlig, og hele 90 % av konstruksjonen medgår til å skape effekt. Tidevannsmøllen er utformet som to skruer, hvor det er montert en generator i enden av hver skrue. Strømmen fra tidevannet driver skruen rundt, som igjen vil generere energi. De totale kostnadene til prosjektet er på om lag 62 millioner kroner, hvorav eierne bidrar med 47 millioner kroner (først og fremst Arendal Fossekompani) og Innovasjon Norge bidrar med et miljøtilskudd på 15,5 millioner kroner. Et prosjekt for utvikling av en prototyp i mindre skala ble også delfinansiert av Innovasjon Norge i 2011. Prototypen ble testet i Tromøysundet utenfor Arendal og er nå installert på The European Marine Energy Center (EMEC) for omfattende testing i Skottland. Neste fase vil være å installere turbinen i Rystraumen i Troms. Enova har innvilget 57,5 millioner til investeringene. Flumill AS eies med 42 % av Arendal Fossekompani ASA, 25 % av Composites Energy Solution AS, 16 % av Energy Project Management Ltd. og 16 % av selskapet Flucon, som er heleid av gründer Jan Inge Eielsen. Selskapet ble etablert i mars 2002 av gründer Jan Inge Eielsen.
MARINE ALUMINIUM AS
5,2 mill. kroner fra Miljøteknologiordningen til ny gangbro fra skip til offshore vindmølle
Presenter
Presentation Notes
Marine Aluminiums gangbro kan justeres både i høyde og i avstand fra skip til vindmølle. Dermed kan løsningen brukes på forskjellige typer fartøyer og til vindmøller av forskjellig størrelse og konstruksjon. Løsningen Marine Aluminium skal bygge vil benytte avansert bølgekompensasjon, som vil utligne bærefartøyets bevegelser i bølger og skal kunne håndtere bølgehøyder på tre til fire meter. – Tilskuddet fra Miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge gir oss mulighet til å realisere dette utviklingsprosjektet, som vi har hatt på tegnebrettet i noen tid. Sier administrerende direktør Jan Johannessen i Marine Aluminium AS. – Norske offshoreleverandører har teknologi, kompetanse og erfaring som kan være like relevant for produksjon av fornybar energi.
Østensjø Rederi AS Batteripakke + nytt dieselelektrisk fremdriftsmaskineri + generatorsett tilpasset variabelt turtall ->
Verdens mest miljøvennlige Platform Supply Vessel (PSV) fordi • Reduserte utslipp av drivhusgasser (30%) • Redusert energibruk (30%)
Illustrasjon: Østensjø Rederi
Presenter
Presentation Notes
MindSet prosjektet hos Østensjø er meget vellykket. Tilskudd fra Miljøteknologiordningen på 1,85 mill (25% av totalprosjektet er 7,4 mill) Reduksjon i C02 utslipp på 30% sammenliknet med tradisjonell PSV. Reduksjon i NOX på 80%. Reduksjon i SOX på 30% Redusert energibruk på 30% sammenliknet med en tradisjonell PSV.
CUBILITY Cubility utvikler en enhet for å håndtere borekaks mer miljøvennlig. CutCube renser faststoff for oljerester og kjemikalier med lavere energiforbruk. 13 mill. kroner fra Miljøteknologiordningen.
Presenter
Presentation Notes
CutCube: håndtere borekaks på en mer miljøvennlig måte renser faststoff for oljerester og kjemikalier Videreutvikling av Mudcube lavt energibruk 13 mill fra Miljøtek ordningen i 2012 Kaks er små bergartsfragmenter som er forurenset med borevæsker. Den føres med slamstrømmen tilbake til riggen hvor den siktes ut i en siktemaskin (MudCube eller shale shaker). I oljevirksomhetens "barndom" ble den oljeholdige borekaksen bare dumpet rett i havet. I våre dager krever offentlige forskrifter at borekaksen sprøytes tilbake for lagring i de deponibrønner eller transporteres til land for rensing. Målet er å redusere oljevedheng på kaks etter behandling til under 1% som er regelverkets grense for utslipp i dag. Cubility skal bygge og teste to fullskala piloter; èn i Nordsjøen og èn i Midt-Østen. Finansiering oppnådd til den norske piloten. Pr 20/2/2014; teknologi er utviklet og klar til å testes på land før det plasseres på rigg for fullskala testing. Utfording; finne tilgjengelig rigg. Regner med at det kan ta flere måneder før dette er på plass. Har fått med to pilotkunder (Statoil og Det Norske) – som forutsatt i vedtaket. Disse var ikke på plass på tilsagnstidspunktet, derfor Miltek og ikke IFU. Selskapet opplever hard konkurranse fra tradisjonelle Shale Shakere (som i dag brukes for å skille væske og borekaks) fordi servicesselskapene selger tilleggstjenester knyttet til den gamle løsningen.
Foto: OceanSaver / Wikimedia Commons
OCEANSAVER Havforurensing fra ballastvann er et av verdens største miljø-problemer. OceanSavers rensesystem fjerner og utrydder organis-mer i ballastvann med filter, sjokkbølger, nitrogen og nedbrytbart desinfeksjonsmiddel. 5 mill. kroner fra Miljøteknologiordningen.
Presenter
Presentation Notes
5 millioner i tilskudd fra miljøteknologiordningen. For at store lasteskip skal flyte stabilt uten last, trenger de ballastvann. Dette har ført til et av verdens største miljøproblemer, fordi enorme mengder uønskede organismer følger med i ballastvannet og dumpes i havneområder hvor de ikke naturlig hører hjemme. OceanSavers rensesystem fjerner og utrydder organismene med filter, sjokkbølger, nitrogen og nedbrytbart desinfeksjonsmiddel. Med IFU-finansiering og senere støtte fra miljøteknologiordinigen er drammensbedriften blitt en av få tilbydere i det som er ventet å bli milliardindustri
AQUAFARM EQUIPMENT 16,6 millioner kroner fra Miljøteknologi-ordningen til utvikling og demonstrasjon av semi-lukket oppdrettsanlegg for sjø. Prosjektet er et samarbeid med Marine Harvest, som driver anlegget.
Foto: Marine Harvest
Presenter
Presentation Notes
Aquafarm Equipment – semi-lukket merd i sjø for fiskeoppdrett Bakgrunn Fisk er en av Norges fremste eksportartikler, og fiskeoppdrett har stor betydning for lokalsamfunn langs Norskekysten. Men næringen har betydelige miljøutfordringer, særlig i forbindelse med lus og rømming. Flere norske leverandører arbeider med å utvikle mer eller mindre lukkede oppdrettsanlegg – i sjø og på land. Lukkede anlegg gir kontroll med rømming, vannkvalitet og -temperatur, som også gir bedre fiskehelse. Dessuten kan man hindre at bunnfall fra anlegget lekker ut i fjorden. Løsningen Aquafarm Equipments løsning er en semi-lukket glassfibertank som plasseres i sjø. Demonstrasjonsanlegget ble satt ut i Etne i Hardanger sommeren 2013 og drives av Marine Harvest for produksjon av smålaks. Høsten 2013 ble det satt ut 200 000 småfisk, som i vår (2014) flyttes til kommersielle merder i sjø. Hovedmålet for prosjektet er å utvikle en semi-lukket merd for havbruk. Tanken henter rent sjøvann fra dypet. Bunnfall fra anlegget samles og går i rør til land, der det kan resirkuleres. Operatør Marine Harvest vil finne ut om det i stor skala er teknisk, biologisk, økonomisk og miljømessig mulig å produsere en stor settefisk i lukkede merder i sjø. Se film av anlegget her (dataanimasjon av funksjonalitet starter ca. 3 min. inn i filmen): https://www.youtube.com/watch?v=1pzKeDUQXZ8 PERIODE: Bevilgning fra Miljøteknologiordningen er en delfinansiering til demonstrasjonsanlegget. Miljøteknologiordningen har bevilget til sammen 16,6 millioner kroner, fordelt på to omganger (2012 og 2013) Fakta om Miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningen ble opprettet fra 2010 for å utløse utvikling av ny norsk teknologi som ivaretar miljøet og utnytter naturressursene på en bedre måte, og som derigjennom styrker norske bedrifters konkurranseevne i det globale markedet for miljøteknologi. Ordningen administreres av Innovasjon Norge. Ordningen gjelder bedrifter av alle størrelser over hele landet. For å få støtte må løsningen være innovativ, gi verdiskaping i Norge og ha stort potensial – også i internasjonale markeder. 820 millioner kroner ble bevilget i perioden 2010–2013. Dette har utløst investeringer på 3,6 milliarder kroner i pilot- og demonstrasjonsprosjekter i norske bedrifter i denne perioden. Ordningen ivaretar en kritisk fase i utviklingen av ny teknologi: steget fra teknologiutvikling til markedsintroduksjon, da risikoen er for stor til at private investorer alene kan finansiere uttestingen av teknologi i full skala.
Foto: Micro A
MICROA 9,6 millioner kroner fra Miljøteknologiordningen til å bygge pilot- og demonstrasjonsanlegg for produksjon av mikroalger.
Presenter
Presentation Notes
Et spennende prosjekt som fikk tilskudd fra Miljøteknologiordningen i desember 2011 er MicroA AS. Tilskuddet på 9,6 millioner skal delfinansiere et pilot- og demonstrasjonsanlegg for produksjon av mikroalger. Mikroalgenæringen er et ungt, men voksende felt i Norge. MicroA er et av de norske selskapene som har kommet lengst i å utvikle reaktorteknologi. Foruten MicroA sine egne prosjekter vil et demonstrasjonsanlegg kunne skape positive ringvirkninger for andre norske selskap som har behov for testproduksjon av alger og algeprodukter. I tillegg til støtten til pilot- og demonstrasjonsanlegget har MicroA, Borregaard, Marine Bioproducts AS og Aquabiotechnology AS fått støtte til å inngå samarbeid med britiske aktører om teknologisamarbeid.
Velde Gjenvinning AS Utvikling og investering i et gjenvinningsanlegg for rene masser - begrenser behovet for deponi og transport
Presenter
Presentation Notes
4,2 mill fra miltek-ordningen.
KONGSBERG MARITIME
Kontrollsystem som skal gi vindparker tryggere og mer effektiv drift og redusere nedetid, vedlikehold og driftskostnader.
Miljøteknologiordningen har bidratt med 15 millioner kroner.
Condition monitoring
Production forecasting
Wind farm control
SCADA
Kongsberg Wind Farm Management System
Presenter
Presentation Notes
15 millioner fra miljøteknologiordningen Komplekse informasjonsstrømmer med behov for beslutningsstøtte er relevant i flere sektorer. KONGSBERG ser at utviklingen inne overvåkning, kontroll og optimalisering innen fornybar energi sektoren har parallelle utfordringer som man har sett i olje/gass- og maritim sektor. Basert på utfordringene man ser og den kunnskap som ligger i selskapet har KONGSBERG etablert en nysatsning med fokus på innovative løsninger innen fornybar energi. Hovedfokus i første omgang er system og løsninger for overvåkning og kontroll av vind parker, Kongsberg Wind Farm Management. KONGSBERG har besluttet å etablere en egen innovasjons enhet under navnet Kongsberg Next AS. KONGSBERGs vindsatsning vil fra 1. januar 2015 bli organisert under Kongsberg Next AS som et eget selskap med navnet Kongsberg Renewables Technology AS. En vindturbin og en vindpark er en kompleks installasjon der KONGSBERG kan tilby integrerte løsninger for tilstands overvåkning og produksjons optimalisering. Med vår kjernekompetanse tilbyr KONGSBERG nå løsninger som forenkler og effektiviserer beslutningsprosessene for de som eier og drifter vindparkene. Dette skjer gjennom å integrere og koordinere informasjon om faktisk status i turbinene også i forhold til vedlikehold, vind og vær prognoser for det aktuelle området, lastpåvirkning på turbinene samt prisbildet for el børsen der den produserte kraften omsettes. For den enkelte vindparkeier eller operatør som investerer i et slikt system vil de oppnå besparelser i form av redusert nede- tid og vedlikeholdskostnader samt økt ytelse gjennom mer optimal styring av vindparken. Vi tilbyr et system med moderne og intuitivt brukergrensesnitt basert på mer enn 50 års erfaring innen utvikling av automasjons og beslutningstøtte systemer for forsvarsindustri, maritime og offshore olje & gass sektorene.
Viking Heat Engine AS
Foto: Norhard AS
Norwegian Hard Rock Drilling AS
Tilskudd 9, 5 mill fra Miljøteknologiordningen
Utviklet en ny metode for fjellboring til vannkraft og infrastruktur
Presenter
Presentation Notes
Status desember 2014: Ordrereserve på 100 mill NOK Organisasjon: 30 ansatte Nye egne lokaler Nytt prosjekt, kostnadsberegnet 40 – 50 mill NOK
