Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i NorgePresentasjon for ”Et kunnskapsbasert Norge”, 27. mai 2010Magnus Gulbrandsen, TIK-senteret, UiOmagnus.gulbrandsen@tik.uio.no

Presentasjonen er basert påTre bokkapitler fra

Innovation, Path Dependency, and Policy fra 2009

Her er det lagt vekt på en historisk, evolusjonær og empirisk tilnærming

Mest fokus på tradisjonell industri og teknologisk innovasjon

Tematisk utgangspunkt

•Samspill mellom offentlige forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringslivet har alltid vært sett på som ”viktig”

•Mange synes å mene at samspillet er eller har vært ”for dårlig”

Norsk forsknings-,

innovasjons- og næringspolitikk

•Deres rolle er i innovasjon og industriutvikling er lite forstått og studert

•Sektoren er i dag stor (40 milliarder brukes årlig på FoU i Norge), og mange av institusjonene er etablert nettopp med næringslivets behov som begrunnelse

Universiteter og forskningsinstit

utter

Hva sier litteraturen om rollen til offentlige forskningsmiljøer?

Ulike perspektiver og syn

• Porters diamantstruktur om nasjonal konkurranseevne: universiteter osv. har liten og indirekte betydning

• Nasjonale innovasjonssystemer: universiteter har stor og indirekte betydning

• ”Triple helix”-modellen m.fl.: universiteter har stor og ofte eller økende direkte betydning

• Mange diskusjoner om problemstillingen ”motor eller infrastruktur”

Hypoteser og normative konklusjoner

• Naturlig hypotese: universiteter er mer sentrale i innovasjon og økonomisk utvikling nå enn tidligere, samtidig som forståelsen av samspillet er blitt mindre ”lineær” enn tidligere

• Alternativ hypotese: offentlige forskningsmiljøer har alltid vært ”viktige”, ikke bare nå som vi snakker om ”kunnskapssamfunnet”

• Innbakt i perspektivene er ofte ganske normative syn – at universitetene f.eks. bør ha en armlengdes avstand eller engasjere seg i entreprenørskap

Et samutviklingsperspektiv Et noe mer komplekst perspektiv på temaet Næringslivets innovasjonsstrategier og offentlige

forsknings- og utdanningsmiljøer gjennomgår en koevolusjonsprosess (Whitley 2002, 2003)

Etablering av næringsspesifikke forskningsinstitutter og enheter i UoH-sektoren har påvirket og forsterket en samarbeidsorientert innovasjonsstrategi i norsk næringsliv

Denne lange utviklingsprosessen fremmer inkrementell innovasjon, men kan ha noen negative sider knyttet til innlåsningseffekter og fragmentering

Hypotese: betydningen varierer mellom bransjer og basert bl.a. på dominerende internasjonale tanker om betydningen av forskningsinnsats (push), brukerstyring (pull) og systemisk tilrettelegging

Tre historiske faserGullalderen i norsk forskning ca 1870 til 1930• Omtrent samtidig med etableringen av storskala

industri i NorgeGullalderen til de norske forskningsinstituttene ca 1945 til 1980• Samtidig med forsøkene på å etablere

høyteknologisk industriDen komplekse samspillalderen fra 1980?• Samtidig med olje- og gassindustriens dominans

Høyere utdanning kommer til Norge – to sentrale institusjoner

Universitetet i Oslo (UiO), 1811•Ble etablert med store forventninger til økonomiske og andre praktiske effekter•Mange private forkjempere og en omfattende donasjonsprosess•Ble i stigende grad påvirket av ”Humboldt-ideer” (dannelse, ”ren” grunnforskning) men beholdt en rekke private forbindelser og spilte en viktig rolle i utviklingen av velferdsstaten

Norges tekniske høyskole (NTH),

1910•Ble debattert i nesten et århundre, utsatt pga svake industriinteresser•Sterke argumenter av typen ”lineærmodell” og ”humankapital”•Svake relasjoner til næringslivet de første to tiårene, tross betydelig konsulentvirksomhet blant enkeltprofessorer

Mange akademiske entreprenører arbeidet i ”Pasteurs kvadrant”

•Viktig suksesseksempel, ”lineærmodellen virker!”•Skapte en møteplass mellom vitenskap og teknologi•Birkeland: kjent grunnforsker med 59 patenter og tre bedriftsetableringer

Birkeland og etableringen

av Hydro

•Banebrytende prosjekter i havforskning og meteorologi•Professorer med bånd til de første instituttene•Motivasjon: utnytte landets naturressurser

Himmel og hav

•Sterk nasjonal identitet for mange selskaper•Tette bånd myndigheter-næringsliv•Lite FoU i næringslivet, lite offentlig finansiert (grunn)forskning

Første konturer av den norske

”triple helix”

De første forskningsinstituttene og troen på brukerstyring Prinsippet om brukerstyring eller etterspørselstyrt

forskning hadde også mange tilhengere i Norge◦ Brukerrettede forskningsinstitutter kom tidlig på agendaen◦ Ideen om et sentralinstitutt for industrirelevant forskning

ble lansert allerede rundt århundreskiftet 1800-1900 Etterspørselen var imidlertid svak

◦ Liten interesse for samspill med universitetene◦ Gjensidig skepsis, eksempel “motorsaken”

Den økonomiske krisen gjorde at mange av planene ikke ble realisert◦ De fleste kooperative industrielle forskningsinstitutter ble

startet etter 2. verdenskrig◦ En omfattende industriell restrukturering i de harde 30-

årene ledet til en fornyet interesse for akademisk forskning og økt absorptiv kapasitet

Perioden før 2. verdenskrig kort oppsummertSvak tro på den lineære innovasjonsmodellen

◦ Mye mindre enn i andre land◦ Skeptisk allmennhet, liten elite og beskjeden industri

Sterke bånd i næringslivet◦ Felles forskningsinstitutter eller planer om det◦ Etter hvert sterke fagforeninger, bransjeforeninger

m.m.◦ Hydro/Elkem skapte et high-tech-miljø

Sterke bånd mellom bedrifter og myndigheter, svake mellom bedrifter og universiteter◦ Mange prosjekter for utnyttelse av naturressurser,

koordinert av nasjonale myndigheter◦ Svært lite formelt samarbeid universitet-næringsliv

Lineærmodellen Del 2: 2. verdenskrig og troen på forskningInspirert av Vannevar Bush-rapporten

“Science – the Endless Frontier” ble det fornyet tro på lineærmodellen (også i industrien)

Økt finansiering av grunnleggende forskning◦ NTH-budsjettet doblet◦ Universitetet i Bergen etablert ◦ NAVF grunnforskningsråd med tippemidler

Men fortsatt gikk den største andelen offentlige FoU-midler til storskala anvendt forskning, spesielt til militærforskning og kjernekraft

Lineærmodellen Del 2: militær forskning som industrimotorViktige forskningsinstitutter etableres: FFI

(militærforskning, 1946) og IFA (kjernekraft, 1951)◦ Vitenskapelig suksess◦ Praktisk/politisk suksess◦ Industriell suksess (?)

Det industrirettede forskningsrådet NTNF var en sentral drivkraft

Nøkkelpersoner i de nye organisasjonene hentet fra et nettverk av forskere med erfaring fra forskning i Storbritannia under krigen; de ble i stillingene sine i mange tiår

Indirekte fulgte man en ”dual use”-tilnærming i forskningsinnsatsen

Sentraliserte industrielle forskningsinstitutter Sentralinstituttet for industriforskning (SI) ble

etablert i Oslo i 1950◦ Sterk ”science push”-modell◦ Ovenfra-og-ned-planlegging; tre avdelinger uten direkte

relevans for bestemte bransjer NTH svarte med å etablere sitt eget sentralinstitutt –

SINTEF – i Trondheim◦ SINTEF mer markedsorientert og mer som en ”teaching

push”-modell◦ Fleksibel administrasjon og sterke bånd til NTH; nedenfra-

og-opp vekstprosess◦ Ny æra med NTH som et entreprenørielt universitet

Begge institusjonene ble sterkt støttet av industrien, ikke minst av Hydro, norsk forsknings ”snille onkel” i en lang periode

Mer om industrielle institutter

•State-of-the-art teknologiske utviklingsprosjekter•På noen felter kom sentrale forskningsbidrag fra instituttene, ikke universitetene•Nære forbindelser mellom institutter og universiteter, høy grad av mobilitet•Sterk internasjonal orientering, tidlig adopsjon av avansert utenlandsk teknologi•Også høy praktisk orientering (Pasteur igjen?)

Hvor anvendte var de egentlig?

•Store prosjekter som Pingvinraketten kombinerte bedrifter, universiteter og mange institutter•Skapte bånd mellom næringsliv og universiteter (spesielt SINTEF)•Involverte lavteknologiske næringer•Institutter som ”myndigheter” i den norske triple helix?•Viktig å understreke: alt var ikke like vellykket!

Instituttene brakte systemet sammen

Noen viktige forskningsbaserte innovasjoner fra Norge

GSM-systemet for mobiltelefoni

Nye arbeidsformer i industrien

Objektorientert programmering

Et nasjonalt system blir til•Flere spinoff-bedrifter fra forskningsinstituttene•NTH/SINTEF dominerer på det teknologiske området, bedrifter har behov for sivilingeniører•Nasjonale ”champions” som KV, RA og Tandberg, etter hvert Televerket; toveis dual use-prinsipp•Formalisering av uformelle bånd; Trondheim som ressursbase for lavteknologiske næringer

Utover 1960-tallet: sterkere bånd

mellom avanserte bedrifter og offentlige

forskningsmiljøer

•Dataindustrien i Norge ble båret fram av offentlig FoU men i skarp kontrast til politikken med statlige satsingsbedrifter•Nye offentlige aktører som Televerkets forskningsinstitutt men få nasjonale spillovere av dets teknologiske suksesser?•Gammel industripolitikk møter internasjonaliseringen

Eksempel: elektronikk og data

Enda mer om instituttenes rolle•FFI, SI og andre ønsket både industrielle partnere (for produksjon) og ledende brukere (militære eller sivile) i alle teknologiske utviklingsprosjekter•SINTEF ønsket å bygge broer mellom NTH og industrien, institutter i Oslo og Bergen spilte lignende roller

Brakte et tydelig systemperspektiv inn i norsk forsknings- og innovasjonspolitikk

•Amerikanske universiteter som MIT og Stanford•Internasjonalt samarbeid – rettet mot både forskning, standardisering og annet•Flytende organisasjonsgrenser og nettverk

Introduserte nye idealer for

forskningen

•Habilitet og korporatisme•Relativt svak konkurranseutsetting•Engasjement i ”alle ledd” i innovasjonsprosessen støttet av offentlige midler

Opererte på måter som ikke er mulige i dag

Olje og gass – og helt nye spilleregler

•Nasjonalt skippertak•Oljekrisen impliserte sterke incentiver•Ikke en lavteknologisk næring

Enorme teknologiske

utfordringer ved oljeboring i Nordsjøen

•Utenlandske selskaper fikk borerettigheter i bytte mot FoU-investeringer i Norge•En stor suksess, ledet til ”goodwillavtalene”•Endret etterspørselssiden i norsk FoU totalt

Teknologiavtaler og

teknologioverføring

•Instituttene var like ”forberedt” som universitetene•Anvendt forskning utgjør også et kunnskapsreservoar

Styrket instituttsektor, nye enheter i

UoH

Brukerstyring Del 2: etterspørsel og internasjonaliseringRedusert grunnbevilgning for instituttene fra

slutten av 1970-tallet◦ Mer oppdragsforskning◦ Utvikling av nye områder rettet særlig mot

oljeindustrien – ofte som spinoffs fra tidligere FoU-aktiviteter

◦ Reorganisering av industriforskning, senere også institutter (bl.a. fusjon SI og SINTEF)

Brukerstyrte programmer i NTNF/NFR◦ Initial forskerskepsis men økt næringslivsfinansiering,

også langsiktig◦ Problemer for kommersialiseringsorienterte

professorer? (Ugelstad-eksempelet)◦ Brukerstyring fortsatt viktig prinsipp

Brukerstyring fortsatt•Thulin-utvalget anbefalte brukerstyring med relativt høye grunnbevilgninger•Prinsippet om ”doble hensikter” ble adoptert men ikke finansieringsmodellen•Økt internasjonalisering av næringslivs-FoU og av instituttforskning

Forsøk på en mer homogen politikk overfor

anvendt forskning og

instituttsektoren

•Ble avvist i offentlige utredninger fra sent på 1980-tallet•NTH/SINTEF/instituttrepresentanter argumenterte at de aldri hadde trodd på modellen uansett•Er fokuset på kommersialisering av forskning ved universitetene de senere årene en ny vår for lineærmodellen?

Lineærmodellens

endelige død?

Oppsummering historisk del 1

•En god del ”Pasteurs kvadrant” på den tiden•Kommersialisering var ikke eksternt styrt•Radikalisering og grunnforskningsideologi•Men selvsagt et helt annet samfunn og helt andre omgivelser

Universitetene var kanskje mer – eller vel så – entreprenørielle og innovasjonsorienterte

for 100 år siden

•En sentral kilde til kunnskap for næringslivet – en inkrementell og universell problemløser•En ”buffer” for universitetene men i noen grad også en kilde til endring og fornyelse•En direkte kilde til nye foretak og teknologier•Brakte systemet sammen i Norge, men er under press i dagens system

Forskningsinstituttenes viktige

rolle i innovasjon

•Noen av de mest vellykkede eksemplene på samspill og utnyttelse av offentlig forskning i Norge har ikke vært planlagt, og en rekke av de planlagte prosjektene feilet•Også anvendt og næringsrettet forskning kan være svært usikker og langsiktig•Toneangivende individer har vært viktige

Det er vanskelig å ”plukke vinnere” i offentlig forskning,

også den sterkt anvendte

Oppsummering historisk del 2

•Mange land har f.eks. stor instituttsektor•Trender og utviklingstrekk er felles for mange land•Ideer til norske organisasjoner og institusjoner har ofte kommet fra utlandet

Norge er ikke et særtilfelle

•Treg oppstart av universiteter, næringslivslaboratorier og forskningsråd•Positivt men sterkt instrumentelt syn på vitenskap og teknologi•Svak forskningspolitikk, anvendt orientering og oppbygging av nærings- og teknologispesifikke FoU-organisasjoner

Men noen særtrekk

•Sannsynligvis mer enn i mange andre land•Gjelder både forskning, utdanning og andre aktiviteter•Institutter som forbindelsesledd til myndigheter og til næringsliv

Sterke forbindelser mellom institutter og

UH-sektor i Norge

Utviklingen siden 1970

Instituttsektoren Fortsatt betydelig, men relativ betydning i det norske

forsknings- og innovasjonssystemet er lavere◦ Endret styrkeforhold mot UoH

Fortsatt i en mellomposisjon, får ofte kritikk både for å være for anvendt (for lite forskning) og å være for akademisk orientert

Svært understudert, og den utfordrer noen av våre distinksjoner knyttet til kunnskap og innovasjon

Undersøkelser viser til tre hovedroller i innovasjonssystemet◦ Læringspartner for bedrifter◦ Øke absorpsjonskapasitet eller komme forbi problemer med

lav slik kapasitet◦ Smøre systemet/forhandle i en mellomposisjon

Men ikke en kilde til nytt næringsliv?

FoU i UoH betalt av næringslivCountry 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2004 Australia 1,4 1,6 2,1 2,3 2,2 2,5 3,5 4,7 5,3 4,9 5,1 .. .. Belgium .. 9,4 8,7 8,7 12,6 15,4 12,1 13,1 11,2 10,5 12,7 11,6 .. Canada 4,1 3,9 4,3 5,0 4,9 7,0 8,6 8,1 9,8 9,1 9,4 8,4 8,4 Chech rep. .. .. .. .. .. .. .. 2,0 1,5 1,3 0,7 1,0 0,6 Denmark 0,7 0,9 1,0 1,3 1,5 1,6 1,8 1,9 3,4 2,1 3,0 2,7 3,0 Finland 2,1 2,6 .. 3,8 4,8 3,6 4,6 5,7 5,2 4,7 6,7 5,8 5,8 France 1,3 1,3 1,9 3,6 4,6 4,2 3,3 3,3 3,1 3,4 3,1 2,7 .. Germany 1,8 5,2 5,4 6,4 7,1 7,0 8,4 8,2 9,7 11,3 12,2 12,6 12,8 Greece 0,0 0,0 .. .. 6,2 6,1 3,8 5,6 5,6 5,0 6,9 7,5 .. Hungary .. .. .. 36,0 28,5 14,4 9,3 2,1 1,9 6,1 4,4 10,6 12,9 Ireland 7,1 7,2 6,9 7,1 9,2 8,6 7,1 6,9 6,5 5,9 4,4 3,0 2,6 Iceland 1,2 1,9 0,6 24,3 6,8 5,0 4,3 5,4 9,2 4,0 10,9 9,5 .. Israel .. .. .. .. .. 7,4 4,2 2,3 4,3 4,1 4,9 .. .. Italy 2,7 0,5 1,5 1,0 2,6 4,0 4,8 4,7 .. .. .. .. .. Japan 1,5 1,8 2,4 2,8 3,3 3,7 3,8 3,6 2,4 2,3 2,3 2,9 2,8 Netherlands 0,3 0,6 1,0 1,1 1,1 1,2 1,5 4,0 4,3 5,1 7,1 6,8 .. New Zealand .. .. .. .. 6,5 4,6 5,2 9,4 4,7 5,8 5,3 3,6 .. Norway 2,9 3,5 5,0 4,5 3,9 4,7 5,7 5,3 5,3 5,1 5,8 5,0 .. Poland .. .. .. .. .. .. .. 11,4 10,5 9,8 6,3 6,0 5,6 Portugal .. 0,3 0,7 0,8 0,7 0,6 0,5 0,9 1,7 1,2 0,8 1,5 .. Romania .. .. .. .. .. .. 24,1 18,6 18,4 16,7 6,0 8,5 6,6 Russia .. .. .. .. .. .. .. 27,5 22,8 23,8 26,5 27,9 32,6 Singapore .. .. .. .. .. .. .. 2,7 5,4 5,3 4,3 4,0 2,7 Slovenia .. .. .. .. .. .. 2,6 3,2 10,5 9,2 6,7 10,1 9,6 South Africa .. .. .. .. .. .. 2,6 3,2 10,5 9,2 6,7 10,1 9,6 Spain 0,0 .. 1,1 2,7 9,2 10,0 5,9 8,3 6,5 7,7 8,7 6,4 7,5 Sweden 2,3 3,7 5,5 5,9 7,9 5,2 5,1 4,6 4,8 3,9 5,5 5,5 .. Turkey .. .. .. .. .. 10,4 12,7 13,1 19,0 18,5 21,1 .. .. UK 2,8 3,1 5,2 5,7 7,7 7,8 7,6 6,3 7,1 7,3 6,2 5,6 .. US 4,4 5,2 6,1 6,5 6,8 6,8 6,8 6,8 7,3 7,4 6,5 5,3 5,0 Total OECD 2,9 3,5 4,2 4,8 5,7 6,0 6,1 6,2 6,4 6,5 6,4 6,1 .. EU 15 2,0 3,0 3,7 4,3 5,9 5,8 5,8 5,9 6,1 6,5 6,8 6,6 .. EU 25 .. .. .. .. .. .. .. 6,0 6,1 6,6 6,7 6,5 ..

Utviklingen i privat finansiering av UoH-forskning

1980 1985 1990 1995 2000 2005

Tyskland

De fleste land

Norge, USA

Tidligere Øst-Europa

Privat finansiering i UoH (MNOK, faste priser)

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

1995 1997 1999 2001 2003 2005

UiB

UiO

UiT

NTNU

UMB

Scientific colleges

State colleges

Privat finansiering, andel av driftskostnadene

0,0 %

5,0 %

10,0 %

15,0 %

20,0 %

25,0 %

1995 1997 1999 2001 2003 2005

UiB

UiO

UiT

NTNU

UMB

Scientific colleges

State colleges

All HEIs

Samforfatterskap (1)Co-authorship between the Norwegian R&D sectors.

1991-2004 (N=67721) Data: NCR 2004/NSI Deluxe

0

100

200

300

400

500

600

700

800

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Num

ber o

f pap

ers

University-Institute University-Industry

Institute-Industry All 3 sectors

Samforfatterskap (2)

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

PSR coll./all industry publ Univ coll/all industry publInst coll/all ind publ Ind coll/all univ publInd coll/all inst publ Ind share of total publ

Innovasjonssurveydata (CIS)

Country

Innovation co-operation Highly important information source

HEIs Institutes HEIs Institutes

Belgium 13.2 % 9.2 % 3.8 % 2.3 %

Denmark 13.7 % 6.9 % 3.3 % 0.5 %

Germany 8.5 % 4.1 % 3.4 % 1.4 %

France 10.1 % 7.3 % 2.3 % 2.0 %

Italy 4.7 % 1.5 % 2.0 % 1.0 %

Netherlands 12.4 % 9.4 % 2.6 % 2.0 %

Austria 10.0 % 5.2 % n.a. n.a.

Finland 33.2 % 26.4 % 4.9 % 2.4 %

Sweden 17.4 % 6.4 % n.a. n.a.

United Kingdom 10.0 % 7.6 % n.a. n.a.

Norway 14.8 % 16.3 % 3.1 % 3.2 %

Samspill universitet-næringsliv om forskning: konklusjonerNorge har de samme trendene og

mønstrene som de fleste andre landStore og relativt stabile variasjoner

mellom fagfelt og mellom institusjonerGrunn til å tro at norsk industri er mer

samarbeidsorientert enn i mange andre land

Denne samarbeidsstrategien involverer særlig kunder, leverandører, konkurrenter og lignende, men også UoH og forskningsinstitutter

Studentenes overgang til arbeidsmarkedet: andel til privat sektor

0,0 %

10,0 %

20,0 %

30,0 %

40,0 %

50,0 %

60,0 %

70,0 %

80,0 %

1995 1997 1999 2001 2003 2005

Humanities/aestheticalsubjectsTeachertraining/paedagogicsSocial science

Law

Business andeconomicsNatural science andtechnologyHealth, social work andsportsPrimary industriessubjectsAverage

Antall med doktorgrad i næringslivet

0

100

200

300

400

500

600

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Extraction of oil and gas

Food and beverages

Pulp and paper

Publishing and printing

Chemicals and chemical products

Metals

Machinery and equipment

Communication equipment

Medical and optical instruments

Manufactore of vehicles, other

Pow er and w ater supply

Construction

Wholesale and retail trade

Telecommunication services

Financial services

Computer services

Number of new PhDs annually/2

Samspill universitet-næringsliv om utdanning – konklusjoner Store forskjeller mellom fagfelt i andelen

kandidater som går til privat sektorKortsiktige økonomiske sykluser ser ut

til å være av stor betydning for denne andelen

Ingeniører og naturvitere ser ut til å være spesielt sårbare for effekten av økonomiske nedgangstider

Signifikant økning i antall arbeidstakere med doktorgrad i næringslivet de siste 10 år

Patenter og bedriftsetableringerCountry Institution Patent grants Pat. applications Spin-offs

Universities 219 586 32 Institutes 279 248 15

Australia (2000)

Total 498 834 47 Belgium (Flanders) (2001)

Total (universities and institutes)

57 121 15

Germany (2001) Institutes only 747 1058 37 Universities 34 102 27 Institutes 30 88 9

Italy (2000)

Total 64 190 36 Japan (2000) Total (universities

and institutes) 163 567 6

Universities 186 244 19 Institutes 832 1448 37

Korea (2000)

Total 1018 1692 56 Universities 64 111 27 Institutes 103 101 10

Netherlands (2000)

Total 167 212 37 Universities 20 40 16 Institutes 28 43 51

Norway (2001)

Total 48 83 67 Spain (2001) Total (universities

and institutes) 64 133 11

Universities 59 132 56 Institutes 53 43 12

Switzerland (2001)

Total 112 175 68 Universities 3617 6135 390 Institutes 1486 2159 n.a.

U.S. (2000)

Total 5103 8294 n.a.

Konklusjon: den store trenden Økt industriell finansiering av UoH-forskning særlig på

1980-tallet, stabilisering siden midten av 1990-tallet Flere med doktorgrad i næringslivet siden midten av

1990-tallet Sakte men markant økning i samforfatterskap mellom

sektorene, og generelt høyt nivå på dette Denne trendene av ”sakte men sikker økende

interaksjon” involverer de største, mest dominerende og mest avanserte bedriftene og næringene i Norge, og det er støttet av omfattende offentlige tiltak og virkemidler

Sannsynligvis mange drivkrefter, f.eks.◦ Globalisering/internasjonalisering◦ Endret industriell organisering og kultur◦ Endret akademisk organisering og kultur◦ Vitenskapelige og teknologiske utviklingstrekk◦ Alle disse er trolige langvarige trender som sees i mange

land og bransjer

Konklusjon: to parallelle trender og noen andre forholdTo andre langvarige trender som kanskje gir

mindre utslag i statistikken:◦ Politikk-drevet satsing på å inkludere småbedrifter og

ikke-FoU-intensive regioner i dette større bildet av bredt samarbeid mellom sektorer

◦ Fortsatt støtte til entreprenørskap og kommersialisering av forskning

Kan ”samarbeidsorientert” være en forklaring på ”det norske paradokset”?

Hvor mye av de norske dataene beskriver egentlig et ”lite land”-fenomen?

Viktig å ha et positivt men kritisk perspektiv på samspill mellom offentlig forskning og næringslivet?

Viktige punkter som fortjener debattBør vi alltid tilstrebe mer samarbeid mellom

universiteter og næringsliv?Kan vi finne virkemidler for samarbeid som i

større grad integrerer både forskning og utdanning?

Kan vektleggingen av kommersialisering i UoH-sektoren det siste tiåret påvirke samspillet med næringslivet?

Hva skal instituttsektorens rolle og legitimitet i innovasjonssystemet være?

Hva er en produktiv og god arbeidsdeling mellom offentlige og private aktører i utvikling og utnyttelse av kunnskap?