seniorpolitikk.nonr. 3 - mai 2014 Senter for seniorpolitikk

Stener og en ung, kvinnelig lærer har ansvaret for to jenter og seks gutter på linja for sjøsikkerhetsarbeid fra

9. til og med 10. klasse på Sollerudstran­da, ikke langt fra Lysaker stasjon. – 40 prosent av undervisningen er praktisk arbeid, der vi blant annet restau­rerer og vedlikeholder denne seilbåten, «Windekind», bygd til en nederlandsk baron i 1918, sier Stener. Norge vil trenge 65.000 nye lærere fram til 2030, og lærermangelen vil være tydelig allerede i 2016, ifølge rapporten «Lærerutdanninger i endring», som er utarbeidet for kunnskapsdepartementet av Følgegruppen for lærerutdannings­reformen. Barnehagelærere (tidligere kalt før­skole lærere) er det allerede mangel på, i Oslo trengs det 1.500, nå.

Når båten er på tokt med elever, er Kjell

Stener kaptein. (Foto Tora Herud)

– To-lærer-system er ypperlig– Når jeg blir 62 år vil jeg jobbe 60 prosent, direkte med elevene og det praktiske arbeidet her, og så kan jeg ha et fag, sier lærer Kjell Stener (58), ved Sollerudstranda skole i Oslo

– Det er en kjempekrise vi står overfor, og det finnes ikke noe fasitsvar, sier lektor Inge Eidsvåg ved Nansenskolen om det store behovet for lærere i Norge i årene som kommer. Se side 10-11.

2

Sommeren 1990 fikk jeg tildelt en elek­trisk skrivemaskin i Aftenpostens redak­sjon. Jeg var ingen teknologisk sinke, så etter én uke med masing tillot sjefen meg å skrive på min private, 4 kilo tunge, bærbare PC, og deretter skrive ut teksten på papir slik at typografene kunne sette teksten på nytt. PC og mus hadde jeg imidlertid hatt i den forrige jobben min helt fra midten av 1980­tallet, for et halvt liv siden. Og jeg har aldri vært plaget med musesyke eller musearm eller hva det nå kalles. Plagene har hatt mer form av frustra­sjon og irritasjon når teknikken ikke virker. Musene for eksempel, slutter å virke når batteriene er tomme, men også av andre uforklarlige årsaker. Det siste skjedde nylig. Mus er mus, tenkte jeg og bestilte en ny. Og deretter enda en, og nok en. Men ingen av dem passet til meg, og etter noen dager var smertene i hånda, armen og skulderen nesten ikke til å holde ut. Mye teknisk utstyr og verktøy er laget for større mannehender, sier noen. Kjøp deg en reisemus, den er mindre, sa en annen.

Tora Herudth@seniorpolitikk.noPå Twitter: @toraherud

spørsmål om senior-politikk

5

DirektørbloggenKari Østerud

Tegn

ing

Siri

Dok

ken

Smilerynker:

Reisemus er tingen

2

1 Mange lærere går i årene som kommer av med pensjon. Behovet for nye lærere vil øke kraftig.

Hva gjør Oslo kommune for å holde på lærerne en stund til, slik IA-avtalens delmål 3 legger opp til?

– Oslo kommune er en IA­virksomhet som forplikter seg til å jobbe for et inklu derende arbeidsliv. Mange av våre «senior­lærere» er faglige sterke lærere, for eksempel i fag som matematikk, og vi verdsetter deres fagkompetanse høyt. Vi er opptatt av å beholde fagkunnskap lengst mulig. Vi er opptatt av at rektor/skoleledelsen gis anledning til å disponere deres tid til det beste for dem selv og deres livsfase, og til det beste for elevene. Noen ønsker kanskje å slippe en del oppgaver mot at de vier mer tid til undervisning og tilpasset opplæring. Denne fleksibiliteten er det viktig å sikre.

Ingen i Norge har et overord-net ansvar for flere skoler og barne hager enn Anniken Hauglie. Oslo har 171 skoler, 85.000 elever og mellom 10.000 og 11.000 lærere. 40 prosent av elevene har et annet morsmål enn norsk. Det går rundt 36.000 barn i 788 barnehager (kommunale og private) i Oslo og som til sammen har 11.000 ansatte.

Du har nylig besøkt skoler i Finland og er positivt overrasket over det du fikk se. Hva er det

med lærerne i finsk skole som du kan tenke deg å overføre til Oslo-skolen?

– Læreryrket i Finland er et høystatus yrke, og det er stor rift om studieplassene. Ifølge vårt vertskap kommer kun 10 pro­sent av søkerne til studiet, inn på studiet, og det er størst rift om å være barneskole­lærer. Motiverte og faglig kompetente, og trygge, lærere er det beste utgangspunktet

Det blir spennende å se hva som skjer med seniorpolitikken i et arbeidsliv med stadige

omstillinger. For noen uker siden ble vi presentert for en undersøkelse hvor en av 10 bedriftsledere sier at det kan bli nødvendig å gjennomføre større omstillinger og nedbemanninger i løpet av året. Omstillinger er for mange bedrifter blitt en natur­lig og nødvendig del av forretningsutviklingen. Historisk sett har det ofte vært slik at nedbe­

Må de eldste ut først?

Matematikkelev Johannes Timenes ved Kristiansand katedralskole Gimle (KKG) (Fædrelandsvennen)

Det er ingen andre lærere som kan gå ut fra klasserommet uten at noen av elevene jukser. Men det kan Tor Arne Mjølund (68).

3

Anniken Hauglie (42)Stilling: Byråd for kunnskap og utdanning (H) i Oslo

5

Direktørbloggen

3

Tekst Tora Herud (Foto Scanpix)

for elevens læring, men også for lærerne selv.

Barnehagene i Oslo mangler per i dag 1.500 barnehagelærere. På Civitas frokostmøte «Norsk

skole: På feil spor – eller rett vei?» i mars, sa du at det neste kompetanseløftet må komme i barnehagene, og at det blant annet trengs flere fagfolk der. Hvordan skal dere få til dette, når dere samtidig har mange barnehagelærere på vei ut i pensjonering?

– I Oslo har vi startet et kompetanseløft som blant annet innebærer at 4.000 av våre ansatte skal få kompetanse i språk­utvikling og språkkartlegging. Vi utdanner egne assistenter til å bli pedagoger fordi vi trenger flere med pedagogisk utdanning. Flere får tilbud om basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og vi vil tilby leder­utdanning til lederne.

Oslo kommune selger nå 10 barnehager til private drivere. Du lover på kommunens nettsider at

kvalitet vil være viktig ved valget av nye drivere og at ingen ansatte vil miste job-ben. Flere av de ansatte i barnehagene er 62 år og eldre, men som primært ønsker å fortsette i arbeid. Hva gjøres for at deres lønns- og pensjonsordninger ikke svekkes hos nye drivere?

– Bystyret har vedtatt at vi skal konkur­ranseutsette og selge henholdsvis sju og ti barnehager, og arbeidet er godt i gang. I prosessen har vi vært opptatt av å sikre kvaliteten på barnehagenes fremtidige drift. Alle private barnehager er pålagt å tilby pensjon. Mange av de private tilbyr også AFP. Ingen ansatte vil miste jobben ved virksomhetsoverdragelsen, men det er opp til den enkelte ansatte å vurdere om betingelsene tilfredsstiller egne krav og ønsker.

Når kommunen selger barne-hager eller konkurranseutsetter driften, hva inneholder krav-

spesifikasjonen da om bemanningsnorm,

aldersmangfold, faglig kompetanse hos de ansatte, lønnsnivå og antall barn i gruppene?

– I bystyrets vedtak står det eksplisitt at den kommunale bemanningsnormen ikke skal gjelde. Det betyr at det er lov­ens bestemmelser om bemanning som skal gjelde. I konkurransegrunnlaget har vi lagt til grunn at tilbyderen må legge frem en bemanningsplan tilpasset den aktuelle barnehagen som ønskes drevet, en kompetanseplan og en beskrivelse av hvordan barna skal kunne lære seg norsk før skolestart. Konkurransegrunnlaget tar også opp i seg lønns­ og pensjonsvilkår. Dette har Nordlandia gjort, og gjennom forhandlingene har man kommet frem til et godt resultat som vil sikre at driften fremover vil være av god kvalitet.

manning delvis ble løst ved ulike former for tidligpensjonsordninger. Ikke sjelden har vi sett at bemanningsreduksjon betyr at virksomhetenes eldste blir fristet med lukrative tidligpensjonsord ninger og sluttpakker, og i en omstillingssituasjon oppleves nok ikke disse «tilbudene» som så veldig frivillige for bedriftens eldste. Resultatet kan bli at mange blir pensjo­nister lenge før de egentlig kunne ha tenkt seg. Senter for seniorpolitikks egen under­søkelse, Norsk seniorpolitisk barometer, bekrefter at de som har mulighet til å ta ut tidligpensjon er blant de arbeidstakerne som det er mindre sannsynlig at bedriften vil beholde, dersom den skal nedbemanne.

Det ser nesten ut til å være en slags refleks hos både ledere og tillitsvalgte at de eldste må ut først. I det lange løp vet vi at dette ikke er bærekraftig, verken for bedriftene eller for samfunnet. Snart vil hver fjerde innbygger i Norge være mellom 55 og 75 år, og da er det ikke særlig smart å single ut denne gruppen når nedbemanninger skal gjen­nomføres. Utfordringen blir å tenke nytt ved nødvendige omstillinger og nedbe­manninger. Her er noen tips til hva man bør ha tenkt i gjennom før man setter i gang: 1. En god start kan være å ikke gjøre alder

til et kriterium for hvem som må slutte. Det avgjørende er vel alltid den kompe­tansen hver enkelt besitter.

2. En sunn skepsis til tidligpensjons­ordninger kommer også godt med. Norsk arbeidsliv trenger både den kompetansen og den arbeidskraften som seniorene representerer.

3. Sørg for å være oppdatert på fakta om seniorenes arbeidsprestasjoner. Arbeids­motivasjon og arbeidsprestasjon er veldig individuelt, og stort sett uavhengig av alder. Ikke la mytene styre.

4

5

...det er opp til den enkelte ansatte å vurdere om betingelsene tilfredsstiller egne krav og ønsker. Anniken Hauglie (42)

4

Godtar ikke dårligere betingelser

Margaret Lilleøien.

5

Seniorpolitikken i Alna bydel i OsloUtviklingen i arbeidsmarkedet og alderssam­mensetningen i befolkningen vil også for Bydel Alnas vedkommende innebære utfordringer med hensyn til å beholde ansatte helt til de når pensjonsalder. Det må i større grad legges til rette for å benytte ansattes kompetanse og innsatsvilje i ulike livsfaser og hele arbeidslivs­løpet, med spesiell fokus på seniorer.

Vi vil at: (strategier)n Flere ansatte skal stå i arbeid fram til oppnådd pensjonsalder for stillingenn Ansatte skal verdsettes i forhold til alder, kunnskap og livserfaring

Ved at: (tiltak)n Det gis mulighet for individuelt tilpasset arbeidstid, arbeidssted og arbeidsoppgaver og alternativ karrrierevei dersom dette er mulig for tjenestenn Det gjennomføres obligatoriske senior­samtaler fra fylte 55 år for å kartlegge ønsker og behov for den videre karrieren Ved ledighet i stillinger vurderes disse om­gjort til stillinger som kan tilpasses seniorern Seniorer kan ved uttak av gradert AFP plan­legge fleksibel uttak av fritid sammen med leder i forhold til tjenestestedets behov og uten vesentlig ulempe for virksomhetenn Seniorers kompetanse og erfaring benyttes i opplæring og veiledning; mentorordning/ fadderordningn Seniorer får de samme muligheter for opp­lærings­ og kompetansehevende tiltak som øvrige medarbeideren Fra fylte 62 år kan trening med inntil 1 times varighet pr. uke innvilges innenfor arbeidstiden dersom dette ikke fører til vesentlig ulempe for virksomhetenn Fra fylte 62 år kan seniorer i 100 prosent stillinger, innenfor Oslo kommunes personal­reglement § 7d, innvilges en fridag pr. mnd. (ikke juli og august og maks 10 dager pr. år). Fridager kan ikke samles opp, men må av­vikles innenfor den enkelte måned. Fridag avtales med leder. Arbeidstakere i 75­99 prosent stilling vil etter fylte 62 år få tilbud om en fridag hver annen måned (ikke juli og au­gust – maks 5 dager pr. år). Fridager kan ikke samles opp, men må avvikles innenfor fastsatt tidsperiode. Fridag avtales med leder. Ved sykefravær mer enn 3 dager innenfor samme måned, faller fridagen bort.

Bydelen opplyser at den i tillegg har prose­dyrer der det ved ledighet i stillinger skal vurderes om den skal omgjøres for tilpasning for arbeidstaker over 55 år, som har gitt til­bakemelding om behov for tilrettelegging.

Nasjonal bemannings-norm for barnehagerIfølge forskrift om pedagogisk beman­ning skal det minimum være én peda­gogisk leder per 18 barn over tre år og én pedagogisk leder per 9 barn under tre år. Pedagognormen er ikke en norm for gruppestørrelse, men kan være oppfylt for barnehagen som helhet.

Som et forsøksprosjekt selger Oslo kommune 10 barne-hager til private drivere. De eldste ansatte opplever at dette skaper en svært usikker situasjon.

Tekst og foto Tora Herud

Barnehagene som skal legges ut for salg er ifølge Oslo kommunes nettsider Fagerholt, Lindeberg­stua, Smedbakken, Sørhellinga,

Asperud, Hauketo, Vestskrenten, Holmen, Midtstuen og Rønningen, med i underkant av 600 barn. Margaret Lilleøien (62) er barnehage­lærer og jobber som pedagogisk leder i en av avdelingene i Smedbakken barnehage på Ellingsrudåsen i bydel Alna. – 12. desember i fjor fikk vi beskjed om at driften av noen av Oslo kommunes barnehager skulle konkurranseutsettes. Men ingen la inn bud på Smedbakken og vi har fått beskjed om at denne og ni andre barnehager skal selges, sier hun.

Skaper stor usikkerhetSmedbakken har 54 barn fordelt på fire avdelinger og til sammen 12 ansatte, få av dem er under 40 år, flere er fylt 62 år. – Vi som er på min alder, hadde ikke tenkt å gi oss, men fortsette i jobbene våre. Med nye drivere, presses vi til enten å gå av med AFP i den pensjonsordningen vi har med Oslo pensjonsforsikring, eller å fortsette i arbeid for ny eier med det jeg frykter kan bli dårligere lønnsbetingelser og dårligere pensjonsordning. Jeg blir så sint, sier Margaret Lilleøien. Hun har sammenlignet lønnstabellen for pedago­giske ledere i Oslo kommunes barnehager med lønnstabellen for pedagogiske ledere i barnehager som er medlem av Private Barnehagers Landsforbund (PBL). I Oslo pensjonsforsikring er opptje­ningstiden for pensjon 30 år. – Jeg begynte å jobbe her på Smedbak­ken i 1984, for 30 år siden, før det jobbet jeg i en barnehage på Romsås. Fra 1997 til 2010 jobbet jeg i skolen, på SFO og med norskopplæring av minoritetselever, før jeg kom tilbake hit, hvor jeg trives svært godt, sier hun.

– Jeg er i tenkeboksenseniorpolitikk.no spør om hun har regnet på alternativene: Gå av med pensjon eller fortsette i jobben med ny arbeidsgiver. – Jeg har ikke regnet helt nøyaktig, foreløpig vet vi jo ikke hvem som kjøper

barnehagen. Den skal først takseres før den legges ut for salg. Deretter antar jeg at vi får et tilbud. Jeg har regnet ut at jeg som 62­åring ved å gå av med AFP, vil få 56 prosent av dagens lønn i pensjon. I tillegg kan jeg tjene inntil 15.000 kroner i året. Men hvor skulle jeg tjene de pen­gene, og hvem ansetter noen over 62 år i dag? spør hun. I Oslo kommune betales et beløp tilsvarende 2 prosent av lønnen per år til pensjon og kommer i tillegg til lønnen. I barnehager med medlemskap i PBL trekkes 2 prosent av lønnen til pensjons­innskudd. – Selv om lønnen med ny driver blir den samme som i dag, vil pensjonsinn­skuddet føre til en reduksjon, sier hun. Hva som er forskjellen på andre arbeids­vilkår, har ikke Margaret Lilleøien hatt mulighet for å sammenligne foreløpig. – Jeg er i tenkeboksen. For meg og mange andre blir det som å velge mel­lom pest eller kolera. Enten å gå av ufri­villig med AFP og få dårlig råd, og miste et godt arbeidssted, eller fortsette å jobbe med en usikker jobbfremtid både når det gjelder arbeidsvilkår, lønn og fremtidig pensjon. Sju av 12 her sier de vurderer å slutte. En har allerede søkt og fått ny jobb. To andre har bestemt seg for å gå av med AFP eller alderspensjon, sier hun.

Lover videre ansettelseByråd for kunnskap og utdanning (H) i Oslo, Anniken Hauglie, lover at kvalitet vil være viktig ved valget av nye drivere og at ingen ansatte vil miste jobben. I tillegg til barnehagene som selges, overtar Norlandia driften av tre kommunale barnehager som ble konkurranseutsatt. En av disse er Frydenlund barnehage som ligger like ved Smed bakken.

6

Tekst og foto Tora Herud

Friis får støtte av kollega og dag­lig leder Vivi Ann Larsen (55) i Rektorhaugen Kanvas­barnehage, nord i Oslo, som har 88 barn og

20 ansatte. Barnehagen var nybygd for 3 1/2 år siden og har lyse moderne lokaler med vannbåren varme i golvene. Kanvas har blant annet brukt sosiale medier aktivt i rekrutteringen av barne­hagelærere. – Ufaglærte kommer hele tiden på døra og spør om mulighet for å jobbe som assistent. En utlysning kan gi 250

– Mer stabilt med fagutdannedeMålet i Kanvas-barnehagene er at 50 prosent av de ansatte i møte med barn skal være barnehagelærere. – Det er større sjanse for at flere blir i jobbene sine når flere har utdanning, sier daglig leder Pia Friis (59) i Tinkern Kanvas-barnehage i Oslo sentrum.

ufaglærte søkere, men å finne dyktige folk, er en utfordring. Barnehagelærerne er stabile og blir mange år i jobbene sine. Assistentene vil kanskje ut og reise eller ta utdannelse etter en stund, sier Pia Friis. Selv har hun jobbet 35 år i barnehage, derav 25 år i Kanvas­barnehager, det vil si helt siden oppstarten av stiftelsen Kanvas.

Ønsker mangfoldFriis har hatt søkere over 60 år til assi­stentstillinger, og som aldri har jobbet i barnehage før. – Da synes vi de har for kort tid igjen til pensjonsalder, til at vi kan lære dem opp. Opplæring tar tid. Dersom søkere

har utdanning og erfaring, er det noe annet. I Kanvas er vi opptatt av mangfold både når det gjelder kjønn og etnisitet, men også når det gjelder alder, sier Pia Friis. – Det er ikke bare enkelt å svare på om vi ansetter folk i 55­60­årsalderen. Det avhenger av kompetanse og erfaring, sier Vivi Ann Larsen. Kanvas har en ordning med 80 prosent stilling og 100 prosent lønn fra fylte 62 år. – En av mine ansatte benytter ordnin­gen og har fri hver onsdag. Hun er strål­ende fornøyd med ordningen og jeg tror hun vil fortsette i flere år på grunn av den, sier Larsen. – Men det koster litt mer, du må jo dekke opp for den 20 prosenten vedkom­mende har fri. I Tinkern jobber alle 100 prosent stilling, med unntak av to assi­stenter som kombinerer arbeid med å utdanne seg til barnehagelærere. Kanvas gir 10 prosent lønnskompensasjon for redusert stilling i studietiden pluss inntil 16.000 kroner i studiestøtte. Utdanningen går over 4 år og med to års bindingstid til Kanvas etterpå, sier Friis. Alle ansatte i Kanvas­barnehagene i Oslo, har etter ett års ansettelse og uavhengig av alder, fem dager tjenestefri med lønn i tillegg til ferie.

Hvor er de selv om 5 år ?seniorpolitikk.no stiller de to barnehage­lederne spørsmålet om hvor de selv er om fem år. – Jeg jobber fortsatt i barnehage om fem år, men kanskje ikke til jeg fyller 67. Fra 64­65­årsalderen vil jeg kanskje prøve

Pia Friis.

7

å jobbe med noe annet. Jeg hadde to års permisjon for å ta utdanning som coach og har jobbet som sertifisert coach i to år. Det er noe jeg kunne tenke meg å ta opp igjen, kanskje mot slutten av yrkeskarri­eren. Fra 62 år velger jeg nok 80­100­ord­ningen, sier Vivi Ann Larsen. Tidligere har hun arbeidet mange år i personal­barnehagen på Sogn senter for barne­ og ungdomspsykiatri. – Jeg tviler på at jeg jobber i barnehage fram til jeg fyller 65 år, og det er mulig at jeg velger 80 prosents stilling med 100 prosent lønn fra fylte 62 år. Jobben min som leder for 30 ansatte fordelt på åtte team med til sammen 127 barn, er veldig krevende. Foreldre i dag stiller store krav. Noen truer med advokat for å presse. Jeg er glad jeg har 35 års erfaring fra barne­hage og kan stå i det presset, sier Pia Friis. Tinkern barnehage drives på kontrakt for Oslo kommune i kommunens lokaler. Friis har markert seg tydelig i den fag­lige utviklingen av Kanvas­barnehagene og drevet vellykkede prosjekter for blant annet å lokke flere menn til yrket. – Det meste med jobben i barnehagen er positivt. Jeg begynner å bli eldre selv, men dette er en jobb der jeg hele tiden må utvikle meg, lære nytt og være åpen for forandringer. Slik er det nyttig for meg å jobbe sammen med unge mennesker. Jeg blir utfordret til ikke å stagnere, sier Vivi Ann Larsen, i det det banker på døra. En håndverker trenger svar på spørsmål han har. Å være leder i barnehage handler ikke bare om gode pedagogiske tilbud, lokal­ene skal også holdes i orden.

Utformet ny seniorpolitikk– I Kanvas-barnehagene blir ikke seniorene sett annerledes på enn andre medarbeidere. Særbehandling retter seg mot individ og er ikke avhengig av alder, sier HR-rådgiver Leif Roberg i Kanvas.

Tekst og foto Tora Herud

Roberg sier det er veldig stor konkurranse om barnehage­lærerne i Oslo.

– Målet vårt er at det skal være 50 prosent barnehagelærere blant med­arbeidere i møte med barn. Da regnes administrative ledere ikke med. Der­som fagmiljøet blir bedre, vil det mest sannsynlig bli mer attraktivt å jobbe hos oss, og færre vil ønske å slutte. Vi håper at flere vil tenke at «her kan jeg utvikle meg faglig og dele av min faglige erfaring som senior», sier han. Rundt 11 prosent av de om lag 1.000 ansatte i Kanvas er over 55 år. – Før var det slik at alle skulle ha en egen seniorsamtale og det var mer mer oppmerksomhet rundt alder. Vi begynte å lure på om dette var rett vei å gå. Nå bruker vi medarbeidersam­talen, der vi spør den enkelte om hvor de ser seg selv noen år fram i tid. Så spør vi om hva vi kan gjøre for at den enkelte skal fortsette i jobben sin eller få til endringer, sier Roberg og viser til skriftlige retningslinjer.

Seniorpolitikken i KanvasDer står det: Kanvas ønsker en mang-foldig personalgruppe hvor seniorer er en naturlig del. Seniorpolitikk er langsiktig bevisstgjørings- og utvik-lingsarbeid, som er nært knyttet til Kanvas generelle personalpolitikk. Først og fremst er det viktig med en individuell tilnærming og ikke en gruppetilnærming. Seniorer er som gruppe altfor variert til å kunne set-tes i bås og bli behandlet deretter. Det viktigste tiltaket er derfor dialog med den enkelte for å fokusere på behov for utvikling og tilrettelegging. En forut-setning her er dyktige ledere som ser sine ansatte og er tydelig i sin kom-munikasjon og formidling av forvent-ninger, i tillegg til aktive seniorer som er tydelige i forhold til egne ønsker og behov. Utviklingssamtalen skal være

den arenaen hvor nettopp den ansattes fremtidsplaner, utviklingsbehov og til-retteleggingsbehov adresseres. På det mer generelle plan så gjennom-føres det allerede mye god seniorpolitikk i form av nærværsarbeid: en helsefrem-mende arbeidsplass er også det for eldre arbeidstakere. I tillegg er det viktig med holdningsskapende arbeid knyttet til seniorers holdning til seg selv og hold-ninger blant alle ansatte. Den aller viktigste seniorpolitikken er først og fremst god personalpolitikk. Det er derfor kun ett tiltak som skiller seg ut som unikt for seniorer, nemlig senior-seminar. Kanvas skal gjennomføre et seniorseminar annethvert år for alle over 58 år. Dette seminaret vil inneholde to elementer: 1. Informasjon om rettigheter knyttet til alderspensjon 2. Fokus på seniorenes holdninger til seg selv. – Til høsten skal vi ha et slikt seminar der PBL informerer om forsikringer og pensjon. I tillegg skal lege Ingvard Wilhelmsen snakke om motivasjon «Konge i eget liv – Hvordan kan vi best mulig takle all verdens press, stress og omstillinger», sier Leif Roberg.

Kanvas-barnehageneKanvas driver 56 barnehager med plass til rundt 3.500 barn, har rundt 1.000 ansatte og er en av de store barnehagedriverne i Norge. Virksomheten startet som med­lemsorganisasjonen Barnehageforbundet i 1986, ble omdannet til stiftelse med ideelt formål i 1992, og endret navn til Kanvas i 1994. Ifølge hovedtariffavtalen mellom Private barnehagers landsforbund (PBL) og fagorganisasjonene, kan ansatte fra fylte 62 år velge å jobbe 80 prosent stilling med 100 prosent lønn som et alternativ til å ta ut AFP.

Vivi Ann Larsen.

8

Tekst og foto Tora Herud

Norge vil trenge 65.000 nye lærere fram til 2030 og lærermangelen vil være tydelig allerede i 2016,

ifølge rapporten «Lærerutdanninger i endring». Økningen i antall søkere til utdannin­gen for lærere i grunnskolen i perioden 2010 til 2013 var på ni prosent, men ligger godt under den gjennomsnittlige økningen på 13 prosent i antall studenter som søkte på høyere utdanning. Samtidig som rela­tivt få søker seg til lærerstudiet, er frafallet under studiet stort. To år ut i lærerutdan­ningen har én av tre studenter hoppet av, ifølge rapporten som er utarbeidet for kunnskapsdepartementet av Følgegrup­pen for lærerutdanningsreformen. – For å gjøre overgangen fra utdanning til yrkesutøvelse bedre, er det viktig at de nyutdannede har noen å drøfte utfordring­er og erfaringer med, sier Kolstad.

Seniortiltak virker– Vi har avtale om seniorpolitiske tiltak knyttet til tariffavtalen. Ett tiltak er rett til redusert undervisningstid med inntil

Stort behov for lærere– Kompetanse og erfaring er utrolig viktig for et godt ut-danningstilbud. Veldig mange lærere er i alderen 50 til 60 år, og om få år går svært mange av dem ut med pensjon, sier seksjonsleder Lasse Kolstad i Utdanningsforbundet.

5,8 prosent og 12,5 prosent fra skoleårets be gynnelse det året de fyller henholdsvis 55 og 60 år. Det har skjedd en gradvis endring over 10-15 år ved at flere lærere fortsetter lenger, og at flere blir i jobben til de fyller 62 år, i stedet for å uføretrygdes før den tid. Det er viktig å se personal­politikken og arbeidsmiljøet i sammen­heng gjennom ulike faser i yrkesløpet. Vi mener at de seniorpolitiske tiltakene har virket, sier han og nevner også at det er viktig for lærere å:n Få brukt kompetansen sin til å forberede god undervisningn Få tid til å gjøre en god jobbn Få mulighet til oppfølging og opplæring tilpasset den enkelte elevn Ha mindre rapportering/oppgaver som stjeler tid fra elevene n Få mer tid til elevene Gjennomsnittsalder for lærernes pensjo­nering (inkludert uføretrygdede) har utviklet seg slik*:2001: 56,5 år 2005: 60 år

Det finnes ikke nyere sammenlignbare tall, men Statens pensjonskasse opplyser at: n Gjennomsnittsalder for alle lærere som tok ut alderspensjon, uførepensjon eller AFP var 61 år både i 2012 og 2013. (Dette tallet inkluderer både hel og delvis pensjo­nering. De som eventuelt måtte ha en pen­sjon fra før og så økte pensjonsgraden det aktuelle året er heller ikke med.)n Gjennomsnittsalder hvis du bare tar med de som pensjonerte seg 100 prosent (alderspensjon, uførepensjon eller AFP) var 63 i 2012 og 62 i 2013.

Ledernes ansvar– Det er viktig at ledere følger opp sine ansatte. Det må de ha rom og tid til. Men samtidig må de også ha noe å tilby, for ek­sempel kompetansebygging. Dessverre har lederne ofte lite å gå på blant annet når det gjelder ressurser, sier Lasse Kolstad. Utdanningsforbundet skriver om den ferske rapporten på sine nettsider og at den peker på lønnsvilkårene som «helt sentralt for framtidig rekruttering». – Vi må få et krafttak på flere områ­der, men det mest opplagte og effektive tiltaket vil være høyere lærerlønn, sier Utdannings forbundets leder Ragnhild Lied til Dagsavisen. Forbundet er også opptatt av at tiden lærerne har til forbere­delse ikke svekkes. Fordi årets lønnsoppgjør for lærere er i gang, ønsker ikke arbeidsgiverne ved KS å la seg intervjue av seniorpolitikk.no om lærerne nå.

*Kilde: Temanotat 2006/8 – Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Læreres avgangsalderLærere gjør som alle andre og går grad­vis ut av arbeidslivet. Ifølge seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav jobber så mange ved siden av å ta ut pensjon at det ikke er relevant å snakke om pensjonsalderen for lærere. – For personer som tar ut AFP eller al­derspensjon, vil avgangsalderen ofte være senere enn alderen for uttak av pensjon. For personer som tar ut uførepensjon vil det være motsatt, fordi de oftest vil ha flere år med arbeidsavklaringspenger før uttak av uførepensjon, og dermed kan ha sluttet i arbeid flere år tidligere, sier han. Lien viser til en ny indikator som gir tall for gjennomsnittsalderen til personer over 50 år som sluttet i arbeid i 2011, etter yrke og næring. Han definerer «avgang fra arbeidslivet» som at den enkelte har vært utenfor arbeidslivet i to år. For lærere over 50 år som sluttet i arbeid i 2011, og som ikke var registrert i arbeid i 2012 og 2013 var gjennomsnittlig avgangs­alder slik:

1069 personer i undervisningsyrker som krever minst 4 års universitets­ eller høysko­leutdanning: 64,4 år, og blant dem:640 lektorer/adjunkter i vg. skole: 63,7 år43 spesiallærere/spesialpedagoger: 64,3 år

1853 i undervisningsyrker som krever 1­3 års utdanning: 63,2 år, og blant dem:1588 grunnskolelærere: 63,4 år108 førskolelærere: 60,1 år50 yrkesfaglærere og faglærere i videre­gående skole: 65,0 år

Lasse Kolstad.

9

Tekst og foto Tora Herud

Det begynte med at Stener besøkte Sollerudstranda skole sammen med en elev han ville råde til å

søke seg dit. – Under besøket fikk jeg vite at det var en ledig stilling, og tenkte at jeg kunne jo prøve, da, sier han. Og han fikk jobben. – Når jeg ser hvordan det er på andre skoler, så er det så mange møter og mye rapportering som bare havner i en skuff. Desto flere elever, desto verre. Det er jo tiden sammen med elevene som er viktig, sier han.

Lærer med lang erfaringKjell Stener begynte som lærer på Stasjons fjellet skole på Høybråten. Etter et år der ble han lærer på Årvoll skole, hvor han var i over 20 år. – Jeg har gort mye annet også. Har drevet eget firma for teppe- og møbelrens, kjørt taxi og turbuss, kjørt øl, og jobbet i butikk. Noe før og under utdanning, og

– Elevene må lykkes i det de gjørSollerudstranda skole er et praktisk og yrkesrettet alter-nativ på 9. og 10. klassetrinn. – Noen av elevene møter på skolen en halvtime før de egentlig må, sier lærer Kjell Stener.

noe ved siden av læreryrket, sier han, og synes det er en nyttig erfaring å ha med seg inn arbeidet på skolen. Båter er den store fritidsinteressen hans. – Nå er jeg her på åttende året, og her har jeg tenkt å bli.

Sollerudstranda skolePå linja for sjøsikkerhetsarbeid kan elev­ene ta båtførerprøven, de er ute og seiler og fisker og foretar sikkerhetskontroll av startende båter i Færderseilasen sammen med KNS. Nylig var de åtte elevene og to lærerne på en ukes seiltur ned Oslofjor­den til Strømstad i Sverige og tilbake. I dårlig vær, men turen var fin. – Mange av elevene har aldri vært ute i båt før, og noen tenner virkelig på dette arbeidet. Det er moro å se at de kommer en halvtime før de egentlig må og sitter her på båten og snakker sammen om morgenen. Vi gjør også båtpuss for andre mot betaling, for å skaffe penger til seil-båten, sier Kjell Stener.

Snart 100 år gammel seilbåtSeilbåten Windekind ble bygd til en neder landsk baron i Nederland og var ny i 1918, men den ble ikke hentet, så verfts­eieren overtok den selv. Senere har den hatt flere eiere, den siste en svenske, før båten ble stående på land på Sollerud­stranda i 20 år. – I 2007 fikk jeg ansvar for seilbåten. Vi solgte en gammel båt og klarte å skaffe 560.000 kroner fra stiftelser for å komme

i gang med oppussingen av Windekind sammen med elevene. Senere har vi fått flere bidrag, og nå må vi søke om mer penger, sier han. Elevene forteller at akkurat nå, snekrer de hyller og rengjør båten.

– Mentorordning kunne vært fint– Jeg trives veldig godt som lærer. Dette er en helt spesiell jobb, og det er viktig at jeg også får tid til overføre kompetansen min til yngre. Det er nødvendig for at de skal trives og ønske å bli i yrket. På mange skoler får nyutdannede ofte de vanskelig­ste klassene. De kastes uti det, og noen gir opp etter kort tid, sier han. Mange av elevene som kommer til Sollerustranda i 9. klasse har skulket mye eller kanskje vært dem som satt på bak­erste rad og bråkte. – Her er vi to lærere som jobber sammen og kan flette skolefag med prak­tisk arbeid, og vi er nok mer sammen med elevene enn det vi egentlig skal, sier han.

Ønsker mer fri– Det er viktig å huske på at læreren står på scenen og skal prestere hver dag. Når jeg blir 62 år vil jeg jobbe 60 prosent. Jeg vil jobbe mer direkte med elevene og det praktiske, i tillegg kan jeg ha et fag. Men jeg gir meg når jeg blir 65 år, tror jeg. Vi får se. En lærer som sluttet, angret og kom tilbake som vikar, sier Kjell Stener, der han sitter i båten, i vårsola, bare noen meter fra klasserommet.

Kjell Stener.

10

Tekst og foto Tora Herud

I et åpent brev til kunnskapsministeren i Dagsavisen (november 2013) med tit­telen «En lærers glede», forklarer han at denne gleden forutsetter tillit, faglig og pedagogisk selvutvikling og pedago­gisk frihet. Eidsvåg ber i brevet om at ministeren setter i gang arbeid med en ny stortingsmelding og kaller den «Tiltak for å stimulere arbeidsgleden hos norske lærere». «Hvis arbeidsgleden tørker inn,

– For studentene er det viktig å knytte sammen praksis og teori, slik at de får kjenne på gleden ved å være lærer, sier Inge Eidsvåg.

Nansenskolen drives som en annerledes folkehøgskole, og er den eneste av sitt slag. Den ble stiftet som Norsk Humanistisk Akademi i 1938 og har navn etter fredsprisvinner Fridtjof Nansen. Skolen samlet mange av Norges ledende personligheter på tvers av partipolitikk og religiøse holdninger i kamp for menneskeverd og demokrati – midt i en tid preget av diktatur og voldsmentalitet. (Kilde: www.nansenskolen.no)

Livet er nå, ikke senereInge Eidsvåg (66) sier det er viktig å kjenne gleden ved å være lærer, og at læreryrket ligner mye på kunstnerens. – Vi må finne elevene der de er, og vise dem noe de ikke visste at de hadde bruk for, sier han.

kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, da forsvinner overskuddet, gløden, humo­ren, plystringen i korridorene og sangen i timene», skriver lektor Inge Eidsvåg. En solrik aprildag tar han imot senior­politikk.no på trappa til Nansenskolen på Lillehammer. Han ønsker velkommen inn og serverer kaffe med noe attåt under et pastellfarget maleri av byens egen kunst­ner, Jakob Weidemann.

Står overfor en kriseEidsvåg har ikke noe enkelt svar på hvor­dan Norge skal klare å skaffe nok lærere i årene som kommer. 65.000 nye lærere er det behov for fram til 2030. Samtidig slutter hver tredje student på lærerut­danningen før fullført tid. – Det er en kjempekrise vi står over­for, og det finnes ikke noe fasitsvar. Her i landet har ikke læreryrket vært noe høystatusyrke slik det er i for eksempel Finland. Det handler om lønn og kompe­tanse, om hvordan skolen blir tatt vare på

og om muligheter for utvikling, sier han. Han mener mange av de dyktige lærer­ne som snart går ut av yrket, var dyktige artianere som valgte å bli lærere og lekto­rer. Han er selv en av dem, med hovedfag i historie fra Universitetet i Trondheim. Etter studiene arbeidet han som lektor på Ringve gymnas, før han kom til Nansen­

11

skolen i 1978. Der han også var rektor i 12 år fra 1986. – Jeg gikk tilbake til lærerjobben for å få mer tid til å skrive bøker. I august fyller jeg 67 år, og fordi jeg fortsatt skriver bøk­er, går jeg av i stedet for å søke om to års permisjon. Ellers tar Nansenskolen godt vare på sine ansatte. Generelt mener jeg det betyr mye om vi kan beholde lærerne et eller to år ut over oppnådd pensjons­alder på 67 år, men mange slutter lenge før det, sier han. Så langt er det 11 bøker i rekken sig­nert Inge Eidsvåg. En av dem har tittelen «Læreren – Betraktninger om kjærlig­hetens gjerninger» og kom nettopp i 8. opplag.

Byråkratiets – og teknologiens farerFrihetens vår 1946, året før han selv ble født, hadde gjort menneskene yre og opti­mistiske og det ble født nesten 71.000 nordmenn, mot 46.000 i 1939. Store bar­nekull skulle få år senere banke på skole­porten, og det måtte utdannes nye lærere, mange nye lærere, skriver han i Læreren. Noen mener at problemene i dagens skole skyldes at den er for byråkratisert og at elevene er på Facebook hele tiden.

– Jeg tror det første er riktig, at skol­ene er byråkratisert. Antallet rapporter som skal skrives og skjemaer som skal fylles ut, øker. Mange klager over at de får for liten tid til elevene. Og dersom ny tek­nologi tar oppmerksomheten bort fra det menneskelige møtet, er det uheldig. Noen lærere opplever at teknologien blir alt for styrende ­ for ikke å si forstyrrende – for undervisningen. Her på Nansenskolen har vi PC­frie forelesninger, og jeg har inntrykk av at studentene setter pris på det. Konsentrasjonen blir bedre. Skolen må ikke byråkratiseres og teknifiseres mer nå, dersom den ønsker å beholde de eldre lærerne, sier Inge Eidsvåg. «Jeg forsøker hver dag å ha med meg noe nytt inn i klasserommet, noe jeg fin­ner under forberedelsene kvelden før: et bilde, et musikkstykke, et redskap, et dikt, en ny måte å undervise om et kjent tema på. Det er ikke alltid jeg greier det, men jeg vet at den grå rutinen, vanens slapp­het, er lærerens farligste fiende – lok­kende ved sin lettvinthet, kvelende ved sin kjedsomhet,» skriver han i boka.

– Vi møter menneskerEidsvåg er opptatt av at lærerne må ha nærhet til det de skal undervise om, og at etterutdanning og oppfølging er viktig. – Lærere må ha pedagogisk frihet og god tilgang på ny litteratur. Hvert møte med elevene skal tilføre dem noe nytt. At

– Hvorfor bytte ut en 67­åring som gjør jobben sin med en som er yngre? Når du smelt­er unge og eldre sammen, det er da du får ut spennende ting, sa arbeidsminister Robert Eriksson i møtet med direktør Kari Østerud og andre representanter for SSP nylig.

jeg som lærer er i pedagogisk utvikling, er viktig. Lærere må få gå på kurs, lese, skri­ve, reise og se, sier han. Men gjentar at det viktigste er å framheve gleden ved yrket og å være i faglig­pedagogisk utvikling. Selve hjertet i Nansenskolen er et inn­holdsrikt bibliotek. Der henger også et portrett av Fridtjof Nansen, malt av Erik Werenskiold. Et bilde skolen fikk i gave av tidligere statsminister Einar Gerhardsen sammen med bøkene hans, etter at skolen og biblioteket brant i 1987. – Det må gis frihet til å finne ut hva som passer best for den enkelte lærer­gruppen og den enkelte skolen. Jeg har vært opptatt av å oppnå tillitt, fra elever, foreldre, kolleger, rektor og politikere. Godt utdannede og faglig dyktige lærere må vises tillit. Der tilliten svikter, overtar kontrollen. Alt kan ikke måles og veies. Vi møter mennesker, vi produserer ikke pins, avslutter Inge Eidsvåg. I Læreren skriver han at elevene kom­mer til skolen med slektens arv og famili­ens kultur i bagasjen. Skolen skal danne mennesker som borgere av et demokra­tisk samfunn, med det ansvar og de for­pliktelser det medfører. Og om lærerne: «Et godt miljø blant personalet er en ufravikelig forutsetning for en god skole. Smilene, varmen, tilliten, omsorgen – dette er den luften alle ved en skole puster i. Et personale er alltid mer enn summen av enkeltindividene.»

Les mer på seniorpolitikk.no

Robert Eriksson og Kari Østerud. (Foto Tora herud)

Arbeidsministeren:

– Våg å tenke enkelt

Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo

Senior Smart

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet.

n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner.

n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning.

n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter.

Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP)www.seniorpolitikk.noUtgiver: Senter for seniorpolitikkAkersgata 32, 0180 OsloTlf: 23 15 65 50E-post: ssp@seniorpolitikk.noDirektør: Kari ØsterudAdm. leder: Kari SørgaardSeniorrådgivere: Åsmund Lunde, Roger Moen og Steinar A. HoplandAdm. sekr.: May-Britt PedersenAnsvarlig redaktør: Tora HerudDesign/layout: Almås Design

Redaksjonen avsluttet 25. april

seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer

Tekst Tora Herud

I Stor­Elvdal ligger den tidligere skog­skolen Evenstad, nå en del av Høgskolen i Hedmark. – Folk kunne begynne i kommunens barnehage som barn og etterpå utdanne seg helt fram til å ta doktorgrad på Even­stad, likevel dro alle. Evenstad rekrutterte fra andre steder, sier han. Bie har selv ingen røtter i Stor­Elvdal. Han har jobbet i Afrika, Asia og Latin Amerika med internasjonal landbruks­forskning gjennom FN og Verdensban­ken. – Der var pensjonsalderen 60 år. Så da ville jeg kjøpe og drive min egen gård, og gjøre det jeg ikke hadde hatt mulighet for i mitt akademiske liv. Det er 12 år siden jeg ble bofast i Imsdalen med økologisk drift, sier Bie.

Satset på elg– Jeg har jobbet med IT og høyteknologi, og ideen min var: n Elg er sentralt her. n Kan statistikk brukes i en nyskapning mot elg­problematikk.

Jan Wølner Bie til venstre i bildet. (Foto Østerdølen)

– Folk med talenter og god fantasi dro fra den grisgrendte kommunen. Det ville jeg gjøre noe med, sier Stein Wølner Bie (71) i Stor Elvdal i Hedmark.

– Ved Evenstad var det gjen­nom en 15­årsperiode laget statistikk i forbindelse med tra­fikkulykker der elg var innblandet. Det hadde vært 440 kollisjoner i nærliggende Stor­Elvdal og Ren­dalen kommuner, og kostnadene pr. ulykke lå på mellom 150.000 og 300.000 kroner, og ved døds­fall veldig mye mer. Kunne vi klare å lage et elgskilt som virket? sier han.

Første teknologibedriftBie fant fem unge studenter på Evenstad og ansatte dem på deltid, opprettet et A/S for egne penger og startet opp firmaet Imsa Know­ledge Company på Gamle Koppang Stasjon. I tillegg søkte han om penger fra Statens Vegvesen region øst, der han fikk 625.000 kroner. Det første elektroniske fareskiltet mot elg laget med ny teknologi, prøves nå ut ved Atna. – For første gang har denne dalen

fått en teknologibedrift. Det offentlige har vært hjelpsomme, men vi synes søknadsprosedyren til Inno­vasjon Norge har vært tung, sier han.

Flere er interessertSom bonde har Bie solgt melkekyrene og ­geitene. Snart selger han gården også. – Det er tungt å være

bonde, og bønder er utsatt for ulykker. Men for meg var det helt utenkelig å slutte å jobbe da jeg var 60 år, så jeg valgte å bytte og gjøre noe annet, sier han. Det nye elgskiltet har ført til flere henvendelser fra utlandet og som må bearbeides. – Slovakia, Tyskland og Skottland har problemer med hjort. På Zanzibar er det en rødlistet apekatt og vi samarbeider med en nasjonalpark og et universitet der, sier Stein Wølner Bie.

n