Nina Kristiansen, Eivind Torgersen og Bjørnar Kjensli (red).

80 vitenskapelige svar på livets små og store spørsmål

© 2014 KAGGE FORLAG AS

Omslagsdesign: Trygve SkograndLayout: Typeline | Line Monrad-HansenOmslagsillustrasjon og illustrasjoner inni boka: Geir FlorhaugPapir: Holmen Book Cream 80 g, 1,8Boka er satt med Minion Pro 11,3/14 pkt.Repro: Løvaas LitoTrykk og innbinding: ScandBook AB, Falun

ISBN: 978-82-489-1439-6

Kagge Forlag ASStortingsg. 120161 Oslo

www.kagge.no

Innhold

Myggneser og bananfluehjerner 9

Forstår hunder det de ser på TV? 11

Kan villdyr bli overvektige? 14

Hvorfor blir katter blinde av vegetarmat? 17

Hvorfor er noen kjøttetere og noen planteetere? 20

Hvilket pattedyr er dummest? 24

Hvor langt løper en død elg? 26

Har dyr medfølelse? 28

Dør fisken når lynet slår ned i havet? 32

Kjenner fisk smerte? 34

Hvorfor ser du aldri babyduer? 36

Hvorfor rykker duene på hodet? 38

Hvor kommer bananfluene fra? 41

Hvorfor pusser vi tennene i kaldt vann? 44

Hvor viktig er størrelsen? 47

Hvorfor synes vi ikke sex er ekkelt? 52

Kan stress gjøre det vanskelig å bli gravid? 54

Kan du drikke alkohol når du tar antibiotika? 57

Hvorfor stinker fjortisgutter? 59

Hvorfor blir menn skallet? 63

Hvorfor får noen ekstremt langt hår? 66

Får man mer og kraftigere hår etter barbering? 69

Hvorfor får vi rynkete fingre i vann? 71

Hvorfor finnes det ikke mennesker med gule øyne? 74

Hvor kommer alt snørret fra? 77

Hvor mye er nok trening? 79

Hvor blir det av fettet når vi trener? 82

Hvorfor er noen frossenpinner? 85

Kan et menneske plutselig gå opp i flammer? 89

Når var den første mandagen? 93

Hvilke kriger var de verste? 96

Finnes det samfunn uten religion? 99

Hvordan ville Batman ha klart seg i virkeligheten? 102

Blir man født som morgenfugl? 105

Hvorfor rykker vi til når vi sovner? 108

Hvorfor har folk akkurat de samme drømmene? 110

Har snorking noen funksjon? 113

Hvorfor får vi sovesmak i munnen? 115

Har vi alltid sovet om natta? 118

Hvor lenge kan et menneske gå uten søvn? 121

Hvilke språk ligner minst på norsk? 125

Hva skulle barnet hete i norrøn tid? 129

Når du gir jernet, hvilket jern gir du da? 133

Hvilke norske ord kommer fra russisk? 135

Hvorfor heter det på Hamar og ikke i Hamar? 138

Hadde neandertalerne språk? 141

Gråter babyer på morsmålet? 144

Hvordan blir man hjernevasket? 146

Kan luktesansen øves opp? 149

Finnes fotografisk hukommelse? 152

Hvem er mest miljøvennlige, bygdefolk eller byfolk? 154

Hva hadde vi gjort uten månen? 157

Hvor lang tid tar det før et veltet tre forsvinner? 161

Hva er det vanligste treet i Norge? 164

Hvilket fylke har mest skog? 166

Hvilken smak dekker best over vonde smaker? 168

Blir vegetarianere dårlige av å spise kjøtt? 170

Liker alle folk i hele verden sjokolade? 172

Hvor sunt er det å drikke mye vann? 175

Hvilke norske insekter kan vi spise? 177

Kan man bli allergisk mot kjøtt? 182

Er det usunt å spise stressa dyr? 186

Hvilken mat metter mest? 189

Hvorfor spiser vi dessert til slutt i måltidet? 191

Hvorfor har vi alltid plass til dessert? 193

Kan vann bli dårlig? 196

Kan smarttelefonen være skadelig for synet? 198

Kan mennesker overleve uten romdrakt i verdensrommet? 200

Hvorfor kan ikke døde personer gi blod? 202

Hvorfor besvimer noen når de ser blod? 205

Slår vi hardere hvis vi skriker? 209

Hvorfor gråter vi? 212

Hvorfor greier vi ikke å holde oss? 214

Hvorfor blir ting kleint? 218

Hvorfor kan ikke folk med depresjon bare ta seg sammen? 221

Hvorfor spiller vi lotto når vi vet at det er umulig å vinne? 223

Hvorfor gråter babyen? 225

Hvorfor slutter babyen å skrike når du bærer den? 227

Hva er norske barns første ord? 230

Hvor mye stress tåler barn? 233

Trener ungdom mindre enn før? 236

Bidragsytere 238

9

Myggneser og bananfluehjerner

Et morgenmøte i nettavisen forskning.no er alltid interessant,

men kan også være ganske absurd. Journalistene kommer da

med ny forskning de har fanget opp og vil skrive om. Det er all-

tid noen tunge nyheter innenfor astrofysikk og kreftforskning,

ungdom i risikosonen og global oppvarming. Men det kan også

handle om en japansk forsker som har klart å transplantere nesa

til en mygg, om noen aper som er snille uten å få noe igjen for

det, om en forsker som undersøker hvordan kyllinger ser farger,

om en annen forsker som studerer hjerneaktiviteten hos flygen-

de bananfluer. Et forskningsinstitutt melder at lubne trekkfugler

kommer fortere frem, mens et annet melder at frittgående kuer

har så mye annet å gjøre at de melker mindre. Til slutt kommer

pressemeldingene om den kunstige nesa som kan skille god kaf-

fe fra dårlig kaffe og maur som forlater tua for å dø alene.

Selv om vi ler litt av myggneser og kyllinger med fargesyn,

vet vi at det ligger seriøs forskning bak. Noe er drevet av nys-

gjerrighet, som det å utforske naturen og forstå mekanismene

hos dyr og insekter. Kunnskap om naturen brukes til å ta vare

på den, men også til å forundres over og få respekt for det livet

som omgir oss mennesker.

Annen forskning er drevet av ønsket om å finne bedre med-

isiner og kurer mot sykdommer; derfor transplanteres mygg-

neser i kampen mot malaria. Vet vi mye om smittekilden, det

vil si myggnesa, kan vi utvikle bedre beskyttelse. Bananfluer

er populære forsøksdyr, fordi DNA-et deres er kartlagt og de

er genetisk enkelt oppbygd. De er også billige. Forskere starter

med bananfluer og ender hos mennesket.

At kuer trives, er bra; samtidig holder vi kuer på grunn av

melka. Å få til en riktig kombinasjon av dyrevelferd og melke-

produksjon er viktig for bønder som lever av melkeinntekter.

Innimellom klimarapportene, samfunnsstatistikkene og

teknologinyhetene kommer altså de forunderlige nyhetene. De

ser rare ut, men nytteverdien ligger rett bakom.

Forskere drives som nevnt ofte av nysgjerrighet. Denne

nysgjerrigheten deler vi som er forskningsjournalister. Leserne

våre er også nysgjerrige. Derfor har vi en spalte på forskning.no

der leserne kan stille et hvilket som helst spørsmål. Vi velger ut

de beste og spør en forsker.

Denne boka er et utvalg av artikler som er skrevet i denne spal-

ten, sammen med helt nye spørsmål og svar. Her vil du finne

mange typer nyheter fra forskningens verden. Noen er vikti-

ge for helsa, naturen eller samfunnet, mens andre rett og slett

bare er underholdende. Vi byr på kunnskap du ikke visste at du

trengte, men som vi er sikre på at du vil like.

Hilsen Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no

11

forskerne:ernst otto ropstad

Førsteamanuensis på Institutt for sports- og familiedyrmedisin, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

bjarne braastadProfessor på Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

forstår hunder det de ser på TV?

Før sa man at kjæledyrene våre ikke fikk noe ut av å se på TV-

skjermen, men den gang viste apparatene bare 50 bilder per

sekund. I dag får vi TV-er som gjør langt flere bildebytter i

sekundet. Betyr det at hunder ser bedre på disse?

– De ser nok like godt på de nye TV-ene som de ser ute i ver-

den, svarer ernst otto ropstad, som har spesialisert seg på

dyrenes syn.

– Ettersom TV-ene i dag kan vise flere bilder per sekund,

klarer hunder å oppfatte disse bildene som film, slik vi gjør.

I dyreriket er det forskjell på hvor mange bilder per sekund

som må til for å lure øynene til å se film, og ikke flimmer. Mens

vi mennesker trenger mellom 16 og 20 bilder per sekund for å

se dem som en sammenhengende film, trenger hunder rundt

12

70 bilder. Derfor så hunder bare flimring på de gamle TV-ene,

mens de i dag kan være TV-seere som oss. Dette har blitt tatt på

alvor i USA, hvor det finnes egne TV-kanaler for hunder.

Hvis du har andre dyr, bør du imidlertid gjøre litt

undersøkelser før du setter kjæledyret foran TV-en. Fugler

trenger for eksempel minst 100 bilder per sekund for å se det

som film. Å ha en fugl i samme rom som en TV med lavere

oppløsning, vil være veldig stressende for fuglen.

Hunder ser allikevel ikke det samme som vi ser på skjermen.

Hunder ser farger, men de ser ikke de samme fargene som vi

gjør. Fargesynet bestemmes av tappene på netthinnen i øyet.

For å se farger, må man ha minst to forskjellige typer tapper.

Hunder har to, og mennesker har tre. Det gjør for eksempel at

det vi oppfatter som rødt, vil hunder se som gulaktig eller hvitt.

Disse tappene påvirker også detaljsynet, det vil si hvor små

detaljer vi er i stand til å oppfatte; derfor har hunder dårligere

detaljsyn enn det vi mennesker har.

Hunder ser like godt på TV som vi mennesker gjør, men

ut fra deres egne synsmessige forutsetninger. Hunder ser altså

fuglen som flyr over TV-skjermen omtrent like detaljert som

de ville sett den i naturen. Så det er kanskje ikke så rart at noen

hunder hopper mot TV-en når det plutselig står en ulv eller hest

midt i stua deres.

Selv har Ropstad hatt fem fuglehunder; noen av dem var

interessert i TV, mens andre brydde seg fint lite. En av hundene

følger for eksempel med hvis det dukker opp en fugl eller en

hund på skjermen. Og en hund som er interessert i tennisballer,

kan kanskje følge med på tenniskamper, tror han.

– Men juleprogrammer med pepperkakebaking tror jeg ikke

de bryr seg så mye om, mener Ropstad.

Og hvis du har en hund som titter bort på dyrene på TV,

men har skjønt at de ikke befinner seg i stua, så er det mulig du

har en smarting.

bjarne braastad har katter hjemme, og forteller at de

også liker å ta en titt på TV noen ganger, spesielt dersom det er

fugler eller mus der. Han mener du har en smart hund hvis den

skjønner at dyret på TV ikke er ekte. Noen kan hoppe mot TV-

en og angripe, men de fleste vil nok fort skjønne at det ikke er

noe dyr der. Hvis hunden ikke lærer av erfaring, altså at dyrene

på TV ikke er til å få tak i, så er det instinktet som dominerer.

Når dyr er på jakt, er det nettopp bevegelser mot bakgrunnen

som er interessant, og TV kan dermed vekke jaktinstinktet, sier

Braastad.

For hundeeiere som ikke får bjeffero i stua, kan heldigvis

dyret trenes til ikke å bruke instinktet i akkurat denne sam-

menhengen. Braastad foreslår å bruke kommandoer hunden

allerede kan, som «nei» eller «sitt».

14

forskeren:petter bøckman

Zoolog ved Naturhistorisk Museum i Oslo

Kan villdyr bli overvektige?

Når vi mennesker får for mye smør og smultringer, dukker

dobbelthaker og bilringer opp før vi rekker å si sukkertøy.

Men hva med ville dyr?

Hva er for eksempel oddsen for å se en smellfeit elg komme

vraltende ut av skogbrynet? Eller en ilder med ølvom?

Ikke særlig stor, skal vi tro petter bøckman. – Det er nes-

ten umulig for ville dyr å bli tykke. Bærer du rundt på dødvekt,

har du vondt for å bevege seg. Da får du tak i mindre mat og

blir tynnere igjen. Bare se for deg kroneksemplet: en litt lubben

gepard. Den har ikke sjans til å få tak i en gaselle.

Det er ikke så vanskelig å forstå at rovdyr må holde linjene

for å kunne slå kloa i byttene sine. Men hva med digre plante-

etere uten særlig mange farlige fiender? Elefanter i et hav av

gress, for eksempel? Kan ikke de bli for tjukke?

15

– Elefantene lever helt på eksistensgrensa. De er skikkelig

magre! Den store magen har de bare fordi de spiser mat som er

nesten umulig å fordøye, sier Bøckman.

Dette er en utfordring for alle dyr som lever av mat det finnes

mye av, som gress eller blader: Denne maten er veldig nærings-

fattig. Det betyr at man må knaske i seg enorme mengder for å

få nok energi.

– Det er litt som å spise ei posesuppe blandet ut i et badekar

med vann. Det tar tid å få i seg nok, og dyrene må i tillegg bruke

krefter på å bevege seg hele tiden. Slik går energibudsjettet bare

så vidt opp. Dette forklarer hvorfor vi i kuldeperioder kan finne

døde rådyr med magen full av mat, forklarer Bøckman.

Den eneste muligheten dyr har til å bli feite, er hvis de

kommer over næringsrik kost i store mengder. Det gjelder nes-

ten bare gnagere, som mus og rotter. Dessuten må matberget

bare være tilgjengelig i et uventet enkelttilfelle, for ellers ville

det jo bare komme til et ras av ulike dyr som ville konkurrere

om fôret. Og selv i slike situasjoner ser man sjelden smellfeite

smådyr.

– For hva gjør gnagere som vanligvis lever på sultegrensa,

når de plutselig får et skikkelig overskudd? Jo, de begynner å

lage unger i en rasende fart! De små dyrene trenger bare en må-

ned på å få en ny generasjon på beina. Dermed ender man altså

snart med mange slanke mus i stedet for en håndfull tjukkaser,

forteller zoologen.

Men det kan vel ikke være så umulig å bli bollefeit i naturen?

Pingviner er jo vitterlig så stappfulle av spekk at de visstnok kan

brukes som brensel.

– Noen dyr er jo feite etter menneskelige mål, sier Bøckman.

– Seler, hvaler og sjøelefanter har tjukke lag med fett. Men

dette er arter som bor på steder der det er himla kaldt, og som

til stadighet må ut i vannet. Hvis de slanker seg, fryser de i hjel.

Så kan de da karakteriseres som feite?

Det finnes også andre dyr som legger på seg når det er mye

mat i omløp.

– Bjørner eter som gale om sommeren og er temmelig tykk-

falne utpå høsten. Men så er det smalhans. Det ekstra fettet går

med for å overleve vinteren. Det var slik det skulle ha vært for

oss mennesker også, sier Bøckman. – I den norske naturen er

det bjørnen som ligner mest på oss. Den må spise lettfordøyelig

kost som oss. Når den kommer over mye mat, lagrer den over-

skuddet som fett. Vi mennesker er jo egentlig en tropisk dyreart

som er tilpasset et miljø med lite mat. Vi er innstilt på å legge

opp opplagsnæring til magre tider. Men nå er det jo aldri magre

tider.

Dermed forblir vi feite, med alle de helseproblemene det

fører med seg. Bjørnen, derimot, slipper metabolsk syndrom og

hjerte- og karsykdommer. Dessuten er våre problemer knyttet

til den lange levetiden. Hadde vi levd i naturen slik som andre

pattedyr, ville vi bare blitt 25–30 år gamle. Undersøkelser av de

tidligste menneskene og neandertalere viser at de færreste av

disse passerte 35 år. På den tiden rekker du knapt å få hjerte- og

karsykdommer.