Norsk tidsskrift for ernæring 2-2019 · 2019. 6. 13. · NR. 2 – 2019 PROTEIN INTAKE, BONE MINERAL DENSITY, RISK OF HIP FRACTURECRISPR/CAS9 MATSVINN I NORGE ... Nivåene av kalsium

NORSK TIDSSKRIFT FOR

ERNÆRINGNR. 2 – 2019

PROTEIN INTAKE, BONE MINERAL DENSITY, RISK OF HIP FRACTURE

CRISPR/CAS9MATSVINN I NORGE3D-PRINTING AV MAT

Gjør det mulig å dekke proteinbehovet tidlig i forløpet uten å overernære pasienten.

Med god gastrointesinal toleranse 1)

1) Looijaard WGPM, Denneman N, Broens B, Weijs PJM, Oudemans-van Straaten HM. Early High Protein Intake Without Energy Overfeeding in Critically Ill Patients. Clin Nutr 2017 Sep; 36 (Supplement 1): S186-S187

Mer informasjon om våre medisinske ernærings produkter finner du på: www.fresenius-kabi.com/no

IntensiveProteinrik og energimoderat sondeløsning for tidlig oppstart av enteral ernæring til kritisk syke

ww

w.t

intk

om

.no

| 1

156

4 |

Feb

ruar

20

18

ENERGI PROTEIN VÆSKE 6 SMAKER

www.nestlehealthscience.no

RESOURCE® Addera Plus er en klar næringsdrikk med frukt juice fra konsentrat og aroma.

Ved underernæring og dehydrering

Informasjon til helsepersonell.

RESOURCE® Addera Plus er et næringsmiddel til spesielle medisinske formål. Brukes i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

1904_Resource_AdderaPlus_Annons_210x297_NO.indd 1 2019-05-02 21:22

TRYGGHETÅ VOKSE MED

For små mager med kumelk-proteinallergi

Informasjon ti l helsepersonellwww.nestlehealthscience.no

Althéra er et nærings-middel ti l spesielle medisinske formål, brukes i samråd med helsepersonell.

VED SPØRSMÅLring vår kundeservice på tlf. 81568332 eller 67817400

1. Niggeman B, et al. Pediatr Allergy Immunol 2008;19:348–354. 2. BSACI Milk allergy guideline: Luyt D, et al. Clin Exp Allergy 2014;44(5):642–672. 3. ESPGHAN Guidelines: Diagnosis and Management of CMPA: JPGN 2012;55(2):221–229.4. Nordiska Näringsrekommendati oner 2012;22–23 (tabell 3).

Tilpasset for å dekke næringsbehovet hos spedbarn og litt eldre barnAlthéra er et sikkert og veltolerert valg for eff ekti v symptomlindring ved kumelkproteinallergi, med et innhold som følger gjeldende behandlingsanbefalinger. 1–3

Nivåene av kalsium og D vitamin er ti lpasset for å dekke behovet hos både spedbarn og de litt eldre barna.4 Dett e innebærer at Althéra kan følge barnet over lengre ti d, som gjør det enklere både for helsepersonell og foreldre.

1902_Althera_ann_A4+5_NO.indd 1 2019-02-11 14:25

8

20

24

30

36

42

45

46

50

51

53

54

24 MatsvinnEn sammenstilling av kunnskapsstatus

om matsvinn i Norge

36 3D-mat3D-printing av mat – hvor langt er

teknologien egentlig kommet?

20 FishMealKan fisk utnyttes enda mer

og samtidig fremme folkehelsen?

Protein intake, bone mineral density and risk of hip fracture

Kan fisk utnyttes enda mer og samtidig fremme folkehelsen? – FishMeal-stuiden

Matsvinn – en sammenstilling av kunnskapsstatus om matsvinn i Norge

Applications of CRISPR/Cas9 in agriculture,nutrition, health and disease

3D-printing av mat

Ulovlig bruk av ernærings- og helsepåstander

Til minne om Elisabet Helsing

Hot topics

Bokomtale – Mat mot kreft

Referat fra KEFF-konferansen 2019

Masteroppgaver og disputaser

Møter

08 Protein og beinhelseHvordan kan vi redusere beintap og

bremse utbredelsen av osteoporose?

Eliminerer patogene bakterier og støtter tilveksten av de gunstige bakterierne i tarmen. 1, 3, 4

Balanserer immunsystemet. 1, 3

DEN FØRSTE MORSMELKERSTATNINGEN MED 2’FL* HMO

HVA BETYR HMO FOR BARNET? HMO styrker det lille barnets immunforsvar

ved å styrke tarmbakterienes funksjoner. 1, 3, 4

VI ER EKSPERTER PÅ BARNEERNÆRING Les mer på hjemmesiden vår spesielt for deg som arbeider med barn

www.nestlenan.no

INFORMASJON KUN FOR HELSEPERSONELL

HMO er et oligosakkarid, en type prebiotika, som gir beskyttelse for nyfødte. HMO finnes naturlig i morsmelk og er den tredje største komponenten. 1, 2 HMO har en unik struktur som er forskjellig fra GOS og FOS ved at den spesifikt fremmer tilveksten av de gunstige bakteriene. 2

HVA ER HMO ?

Referenser:1. Jantscher-Krenn E, Bode L. Minerva Pediatr. 2012; 64: 83-99.2. Sela DA, Mills DA. Trends Microbiol. 2010; 18: 298-3073. Bode L. Glycobiology. 2012; 22: 1147-62.4. Smilowitz JT, Lebrilla CB, Mills DA, et al Annu Rev Nutr. 2014;34:143-69* 2’Fukosyllaktos

VIKTIG INFORMASJON Et sunt og balansert kosthold til både mor og barn under de første 1000 dagene (graviditet + barnets første 2 år) er grunnleggende for en livslang helse. Vi mener at amming er det beste, da morsmelken gir en perfekt sammensetning av næringsstoffer og kan beskytte det lille barnet mot sykdom. Et sunt kosthold under graviditeten og etter fødselen hjelper til med å sikre de nødvendige næringsstoffene som trengs for en sunn graviditet, samt forberedelse til og opprettholdelse av amming. En beslutning om å ikke amme er vanskelig å endre og kan få både sosiale og økonomiske konsekvenser. Unødvendig introduksjon til delvis flaskemating eller andre mat- og drikkevarer påvirker ammingen negativt. Dersom en mor velger å ikke amme er det viktig å informere henne om ovenstående, samt rådgi om korrekt tilberedning og understreke at ukokt vann, usteriliserte flasker eller ukorrekt blandingsforhold kan føre til at barnet blir sykt.

Nestlé Infant Nutrition, A/S Nestlé Norge

Postboks 683, Skøyen, 0214 Oslo

Email [email protected] www.nestlenan.no

Kjære leserNORSK TIDSSKRIFT FOR

ERNÆRINGPostadresseNorsk tidsskrift for ernæringAvdeling for ernæringsvitenskapUniversitetet i OsloPostboks 1046 Blindern0316 Osloe-post redaksjon: [email protected]

RedaktørerAne Sørlie Kværner, Erik Arnesen og Thomas [email protected]

Øvrige redaksjonsmedlemmerLinn Bø[email protected] [email protected] Marie [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Øvrebø[email protected]

AdresseendringerIkke medlem av eierorganisasjon:[email protected]

Medlemmer av NFE eller KEFF må melde fra direkte til eierorganisasjonen

Trykk/design07 Media – 07.noOpplag 1 230ISSN: 1503-5034

Neste nummer utgis medio september 2019.Manusfrist: 10. august.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å bearbeide innsendt materiell.

Forsidefotoshutterstock.com

Norsk Forening for ErnæringsvitenskapLeder: Susann [email protected]

Kliniske ernæringsfysiologersforening tilsluttet ForskerforbundetLeder: Mandeep Bains [email protected]

Ønsker du å annonsere?Ta kontakt på [email protected]

Ønsker du å abonnere?Tidsskriftet utgis fire ganger i året. Et abonnement koster kr 450,- for adresser i Norge og kr 550,- for adresser i utlandet.

Ta kontakt med oss på www.ntfe.no.

07 MEDIA – 2041 03

79

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Som me ren er like rundt hjør net. For man ge av oss in ne bæ rer det en litt slak ke re ti me plan med tid til re flek sjon, mu lig het for å løf te blik ket og for hå pent lig vis fylle på med litt fe rie lek ty re. Vi i NTFE er gla de for å kun ne utgi et bredt sam mensatt num mer som spen ner fra er næ ring og bæ re

kraft til tek no lo gis ke ny vin nin ger, og som seg hør og bør i et er næ rings fag lig tids skrift en god dose kil de kri tikk.

I ja nu ar i år ble EATLan cet rap por ten lan sert. Rap por ten sam men stil ler forsk ning om er næ ring, hel se og mil jø og pre sente rer «the plan e tary health diet» et kost hold med hen sikt å gag ne både hel se og mil jø. Rap por ten har skapt sto re de bat ter in ter na sjo nalt og na sjo nalt – også på ntfe.no og det er åpen bart at te ma et en ga sje rer man ge.

Møte mel lom er næ ring og mil jø drøf tes også i den ne ut ga ven av NTFE. FishMealgrup pen ved UiO med pro fes sor Kirs ten Hol ven i spis sen, orien te rer om de res på gå en de forsk nings prosjekt som går ut på å un der sø ke mu lig he ten for å bru ke mer av fis ken til hu mant kon sum. Gjen nom en se rie hu ma ne og me kanis tis ke stu di er tes ter de om av falls stof fer fra fis ke pro duk sjo nen også kan ha po si ti ve hel se ef fek ter. Aina Elstad Stens gård, fors ker og fag an svar lig for Mat og Em bal la sje i Øst fold forsk ning, løf ter opp mat svinn som et al vor lig mil jø pro blem og gjør opp sta tus her til lands. Stens gård kom mer også med noen enk le råd for hvordan vi som for bru ke re kan kaste mind re mat i hver da gen.

Vi har de siste ti å re ne vært vit ne til en ri ven de ut vik ling in nen mo le ky lær bio lo gis ke tek nik ker med po ten si elt stor be tyd ning for er næ rings fa get. I en in vi tert over sikts ar tik kel av Somisetty Satheesh og med ar bei de re, gir for fat ter ne oss et inn blikk i hvor dan genredigeringsverktøyet CRISPR/Cas9 kan be nyt tes in nen jordbruk, er næ ring, me di sin og hel se fa get. Ar tik ke len tar blant an net for seg hvor dan tek no lo gi en kan bru kes til å gjø re mat plan ter mer smak ful le, næ rings ri ke og sam ti dig mer mot stands dyk ti ge ovenfor ytre på kjen ner som bak te ri er og vi rus.

Fra tek no lo gis ke ny vin nin ger på la bo ra to ri et til kjøk ken benken re dak sjons med lem Thea Myk le bustHansen har un der søkt hvor langt tek no lo gi en har kom met når det gjel der 3Dprin ting av mat. Gjen nom et in ter vju med pro fes sor Stei nar Kil li får vi en sma ke bit på hvor dan man ser for seg at tek no lo gi en kan bru kes til å skred der sy mål ti der til det beste for mil jø og hel se. Kan skje er 3Dprin ter på sy ke hus kjøk ke net det som skal til for å bedre er næ rings sta tus hos pa si en te ne med tyg ge og svel ge van sker?

Av slut nings vis øns ker jeg å trek ke frem to ar tik ler som proble ma ti se rer hvor dan er næ rings og hel se på stan der kom mu nise res. Mens re dak sjons med lem Ida Ma rie Pedersen tar et opp gjør med ulov lig bruk av er næ rings og hel se på stan der i næ rings mid del bran sjen, røs ker Da niel Bie niek opp i udo kumen ter te på stan der om korn fra hel se per so nell ser vert i beste sen de tid. Beg ge for fat ter ne opp ford rer fag grup pen vår til å ta i bruk «yt rings plik ten» i møte med feil ak ti ge på stan der for å bi dra til en mer opp lyst de batt.

Med det gjen står det bare å øns ke god som mer, kri tisk re flek sjon og opp ford ring om yt ring fra alle oss i re dak sjon en!

Ane Sørlie Kværner, re dak tør

Eliminerer patogene bakterier og støtter tilveksten av de gunstige bakterierne i tarmen. 1, 3, 4

Balanserer immunsystemet. 1, 3

DEN FØRSTE MORSMELKERSTATNINGEN MED 2’FL* HMO

HVA BETYR HMO FOR BARNET? HMO styrker det lille barnets immunforsvar

ved å styrke tarmbakterienes funksjoner. 1, 3, 4

VI ER EKSPERTER PÅ BARNEERNÆRING Les mer på hjemmesiden vår spesielt for deg som arbeider med barn

www.nestlenan.no

INFORMASJON KUN FOR HELSEPERSONELL

HMO er et oligosakkarid, en type prebiotika, som gir beskyttelse for nyfødte. HMO finnes naturlig i morsmelk og er den tredje største komponenten. 1, 2 HMO har en unik struktur som er forskjellig fra GOS og FOS ved at den spesifikt fremmer tilveksten av de gunstige bakteriene. 2

HVA ER HMO ?

Referenser:1. Jantscher-Krenn E, Bode L. Minerva Pediatr. 2012; 64: 83-99.2. Sela DA, Mills DA. Trends Microbiol. 2010; 18: 298-3073. Bode L. Glycobiology. 2012; 22: 1147-62.4. Smilowitz JT, Lebrilla CB, Mills DA, et al Annu Rev Nutr. 2014;34:143-69* 2’Fukosyllaktos

VIKTIG INFORMASJON Et sunt og balansert kosthold til både mor og barn under de første 1000 dagene (graviditet + barnets første 2 år) er grunnleggende for en livslang helse. Vi mener at amming er det beste, da morsmelken gir en perfekt sammensetning av næringsstoffer og kan beskytte det lille barnet mot sykdom. Et sunt kosthold under graviditeten og etter fødselen hjelper til med å sikre de nødvendige næringsstoffene som trengs for en sunn graviditet, samt forberedelse til og opprettholdelse av amming. En beslutning om å ikke amme er vanskelig å endre og kan få både sosiale og økonomiske konsekvenser. Unødvendig introduksjon til delvis flaskemating eller andre mat- og drikkevarer påvirker ammingen negativt. Dersom en mor velger å ikke amme er det viktig å informere henne om ovenstående, samt rådgi om korrekt tilberedning og understreke at ukokt vann, usteriliserte flasker eller ukorrekt blandingsforhold kan føre til at barnet blir sykt.

Nestlé Infant Nutrition, A/S Nestlé Norge

Postboks 683, Skøyen, 0214 Oslo

Email [email protected] www.nestlenan.no

Kun på nett!Tilhørende denne utgaven av NTFE følger også fem artikler

som kun publiseres på våre nettsider, www.ntfe.no. Sørg for å få med deg disse også!

Grovt korn og kildekritikk – En oppfordring til mat- og ernæringsmiljøetAv: Daniel Bieniek

Daniel Bieniek retter i denne kronikken et kritisk blikk på flere påstander som Berit Nordstrand og Klaus Sonstad kommer med i programmet «Bra godt» som ble sendt på TV2 i fjor. Med korn som eksempel undersøker Bieniek hvorvidt påstandene har dekning i forskningslitteraturen. Bieniek oppfordrer mat- og ernæringsmiljøet i Norge til å bruke «ytringsplikten» i møte med påstander som ikke reflekterer kunnskapsgrunnlaget.

Avgifter på mat- og drikkevarer som folkehelsetiltak – noe å vurdere?Av: Bente Øvrebø

Tidligere i år ble det levert en offentlig utredning som vurderte nåværende særavgifter på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer. På nåværende tidspunkt er det uklart hva som vil skje med avgiftene. Mens vi venter anbefaler vi dere å lese Bente Øvrebøs artikkel om bruk av avgifter på usunne mat- og drikkevarer som et virkemiddel for å forbedre folkehelsen.

Nytt fra ernæringsforskningenAv: Christine Henriksen

I kjent stil omtaler Christine Henriksen ny norsk forskning hun mener leserne våre bør få med seg. Denne gangen kan du blant lese om resultatene fra et interessant forskningsprosjekt på UiO hvor man har studert biologiske forskjeller mellom respondere og ikke-respondere av omega-3 tilskudd.

Food-EPI i Norge – evaluering av myndighetenes innsats for å fremme sunne matomgivelser og forebygge overvekt, fedme og NCDsAv: Linn Bøhler

I 2019 og 2020 gjennomfører forskere ved OsloMet prosjektet Food-EPI i Norge. Food-EPI skal vurdere nasjonal politikk opp mot beste praksis internasjonalt og identifisere manglende tiltak og implementering. Prosjektet er avhengig av deltakelse fra eksperter innen fagfeltet. I denne saken kan du lese om hvordan du som fagperson kan delta i ekspertpanelet.

Norsk forening for ernæringsfysiologer har blitt Norsk Forening for Ernæringsvitenskap Av: Styret i NFE

På generalforsamlingen til Norsk forening for ernæringsfysiologer 27. mars i år ble det bestemt at foreningen endrer navn til Norsk Forening for Ernæringsvitenskap. Les mer om begrunnelsen for navnebytte i denne saken.

NORSK TIDSSKRIFT FOR

ERNÆRINGNY INNOVATIV FORPAKNING Utviklet for bedre brukervennlighet, sikkerhet og for et bedre miljø

ENKEL Å HENGE OPP

SEMI-TRANSPARENT FLASKE

TYDELIG ETIKETT

ENKEL Å ÅPNE

MER MILJØVENNLIG FORPAKNING

ERGONOMISK, KOMPRIMERBAR OG STØDIG FLASKE

UTVIKLET I SAMARBEID MED EKSPERTEN. DEG.

Nutricias produkter er næringsmidler til spesielle medisinske formål og skal brukes i samråd med helsepersonell.

Nutricia Norge AS | Tel. 23 00 21 00 [email protected] | www.nutricia.no

NY INNOVATIV FORPAKNING Utviklet for bedre brukervennlighet, sikkerhet og for et bedre miljø

ENKEL Å HENGE OPP

SEMI-TRANSPARENT FLASKE

TYDELIG ETIKETT

ENKEL Å ÅPNE

MER MILJØVENNLIG FORPAKNING

ERGONOMISK, KOMPRIMERBAR OG STØDIG FLASKE

UTVIKLET I SAMARBEID MED EKSPERTEN. DEG.

Nutricias produkter er næringsmidler til spesielle medisinske formål og skal brukes i samråd med helsepersonell.

Nutricia Norge AS | Tel. 23 00 21 00 [email protected] | www.nutricia.no

8

TEKST Håvard O. Rise, Master student in Clinical nutrition, Department of Clinical Medicine, University of Bergen

Hanne Rosendahl-Riise, Researcher, Mohn Nutrition Research Laboratory, Department of Clinical Medicine, University of Bergen

PROTEIN INTAKE, BONE MINERAL DENSITY AND RISK OF HIP FRACTURE

Protein intake, bone mineral density and risk

of hip fracture: a systematic literature review

FAGFELLEVURDERT

AbstractBackground The prevalence of osteoporosis is high and osteoporotic fractures affect a large proportion of the older population. A vital question is therefore how we can prevent bone loss and reduce the prevalence of osteoporosis. It has been proposed that protein intake could have an effect on bone mineral density and the risk of hip fracture.

ObjectivesThe main objective of this systematic review was to assess and give an overview of the existing literature on the associations between protein intake, bone mineral density and hip fractures.

MethodsA systematic search was conducted in PubMed up until 20th of February 2019, following predefined inclusion and exclusion criteria and relevant search terms.

Results The initial search gave 1746 results, and twenty studies were included in the review, of which fifteen were observational, four were RCTs and one was a casecontrol study. The results indicated a potentially small beneficial effect of protein intake on bone mineral density, especially in the older populations, and a potentially protective effect of higher protein intake on hip fracture.

ConclusionProtein intake may have a beneficial effect on bone loss, and a preventive effect on the risk hip fracture. Future research is needed to look further at the potentially beneficial effects of protein intake on bone health in a lifetime perspective

9


In tro duc tionThe bone tis sue is in volved in sever al importa nt functions in the body, such as the abil i ty to move, sup port and pro tect mus cle tis sue and vi tal or gans, calcium and phospha te me tab o lism and pro duction of blood cells in the bone marrow (1). Bone health is there fore of ma jor im por tance for over all health and physio log i cal func tion.

OsteoporosisAn im bal ance of bone resorption and bone for ma ti on could re sult in bone loss and de vel op ment of osteoporosis (1). Osteoporosis can be de fined as “a dis ease cha rac te rized by low bone mass and microarchitectural de te ri o ra tion of bone tis sue lead ing to en hanced bone fragility and a con se quent in crease in fractu re risk” (2). It is the most prev a lent bone dis or der in the world, and it is es ti mat ed that over 200 mil li on peop le worldwide are affected (3).

There are sev er al risk fac tors as so ci ated with the risk of osteoporosis. Some of the nonmod i fiable fac tors are sex, ethnicity and age, while mod i fi able risk fac tors in clude low BMI, smo king, in ac tivi ty, diet and use of e.g. corticosteroids (4).

With ag ing sev er al physio log i cal chan ges occurs that could af fect the reg u la tion of the bone remodelling cy cle, in clud ing de creased oestrogen lev els, re duced abil i ty to ab sorb calcium and chan ges in vi ta min D me tab o lism due to re duced skin syn the sis and kid ney func tion (5). Bone mi ne ral den si ty (BMD) thus declines with age, and by age 70, bone mass has de creased by about 3040 per cent, lead ing to an in creased risk of fractures (5). In ad di ti on, a low peak bone mass attained du ring growth, ie. the amount of bone gained by the time a stab le

skel e tal state has been attained du ring young adulthood, is as so ciated with in creased risk of fractures la ter in life (6). Due to a low er peak bone mass du ring growth and the re duced lev els of oestrogen with me no pau se as so ci ated with de crease of BMD, osteoporosis is far more com mon in wom en than in men (7).

The prev a lence of osteoporosisre lated fractures is high (7), es pecial ly in Caucasian populations like Norwegians (8). The most ad verse osteoporotic fractures are hip fractures (9), that are as so ci ated with in creased mor tal i ty and se rious impaired phys i cal func tioning (4).

Associations be tween pro tein in take and bone healthConstituents in the diet, and es pecial ly calcium, vi ta min D and protein, have been sug gested to be as so ci ated with bone mi ne ral densi ty and risk of osteoporosis (10). The role of pro tein in take in bone health has been con tro ver sial, and both ben e fi cial and det ri men tal ef fects of di e tary pro tein have been proposed (10). Sev er al mechanisms for both ne ga ti ve and po si ti ve associations be tween pro tein in take and bone health have been sug gested, but there are still some un cer tainties re gard ing the longterm ef fects of pro tein in take (11).

Based on the many pos sib le connections be tween di e tary protein in take, BMD and risk of fractures, it is high ly re le vant to in ves ti gate the current ev i dence for the po tenti al ef fects of pro tein in take on BMD and risk of fractures. There fore, the main objecti ve of this sys tem at ic re view was to give an overview and a crit i cal eva lua ti on of exist ing lit era ture on the associations be tween amount and source of pro tein in take and BMD and risk of hip

fractures in both genders of all age groups. Furth er, the objecti ve was to in ves ti gate wheth er a higher protein in take could have a pro tec tive ef fect on bone loss, de vel op ment of osteoporosis and ac com pa nying fractures.

Meth odsLit er a ture searchThe re porting of this sys tem at ic re view adheres to the PRIS MA guide li nes (12). A sys tem at ic search and ma nu al se lec tion pro cess was con ducted in PubMed. The fol lowing search string was used for studies on pro tein in take and BMD: [((Pro tein in take OR Di e tary protein OR Whey pro tein)) AND (Bone mi ne ral den si ty OR bone den si ty OR bone mass den si ty OR BMD)]. The search string used for the studies on pro tein in take and fractu re was [((Pro tein in take OR Di e tary pro tein OR Whey pro tein)) AND (hip fractu re OR fe mo ral neck fractu re OR Trochanteric fractu re)]. The search covered the per iod up un til 20 February 2019.

Study eligibility cri ter ia The pre sent re view in clud ed re levant stu dies of both men and women with out any re cent di ag nosed fractu re or diseases that could have an im pact upon BMD, like osteomalacia, Rickets, pri mary hyperparathyroidism, hypocalcaemia etc. There were no limitations of age in the in clud ed populations. Both ob ser va tion al stu dies and ran domized con trolled tri als (RCTs) were in clud ed. We ex cluded stu dies only com paring pro tein in take from diffe rent sources and not the quan ti ty of pro tein, stu dies that in clud ed weight loss interventions, and studies of preg nant or lac tat ing women.

10


ResultsStudy se lec tion pro cessThe search strat e gy and study se lection pro cess are presented in the flow chart (Figu re 1). The ini tial search in PubMed gave a to tal of 1746 results, of which 20 stu dies were in clud ed in the re view. Thirteen of the stu dies (1325) assessed the associations be tween pro tein in take and BMD, of which nine (1315, 1721, 25) were ob ser va tion al stu dies and four were RCTs (16, 2224). The last sev en were ob ser vation al stu dies (2632) in ves ti gating the ef fects of pro tein in take on hip fractures.

Study cha rac te ri sticsStudy pop u la tionTwelve of the stu dies (1517, 1921, 2527, 29, 31, 32) in clud ed both men and wom en in the study popu la tion, sev en (13, 14, 18, 2224, 28) in clud ed only wom en, and one (30) in clud ed only men as a part of the study pop u la tion.

The age ran ges also var ied in the study populations in clud ed. Thirteen of the stu dies (1418, 2123, 25, 2832) inclued sub jects aged 40 years and ol der. Four of the stu dies (19, 20, 26, 27) had a study pop u lation with a wide age ran ge that in clud ed adults ol der than 25 years, and two of the stu dies (13, 24) were done in youn ger sub jects with mean age 24 and 21 years old, re spec tive ly.

Study exposuresFive (14, 18, 19, 25, 27) of the studies only assessed the associations be tween to tal pro tein in take and BMD or hip fractures, one study (32) only assessed the ef fect of nondairy ani mal pro tein, while ten (13, 15, 17, 20, 21, 26, 2831) also looked at the ef fects of dif fe rent sources of pro tein.

The quantification and cat e go riza tion of lev els of pro tein in take varied in the in clud ed ob ser va tion al stu dies. Eight stu dies (15, 18, 19, 21, 27, 29, 30, 32) quantified pro tein

in take as per cent age of ener gy in take (E%) and cat e go rized into quartiles of pro tein in take, one study (31) cat e gorized into quintiles, while one study (13) cat e go rized pro tein in take as tertiles of in take. One study (20) cat e gorized the lev els of pro tein in take in terms of pre defined val ues of E%, where be low 15 E% was de fined as low pro tein in take. In ad di ti on, two of the stu dies (17, 25) quantified protein in take as a con tin u ous va riab le in terms of grams of pro tein per day, while anoth er study (26) cat e go rized pro tein in take into tertiles of grams of pro tein per day. The last study (28) quantified pro tein in take in terms of grams per MJ ener gy in take, cat e gorized into quartiles of pro tein in take.

Study outcomesBone mi ne ral den si ty was mea sured with dif fe rent meth ods and at dif ferent anatomic si tes in the stu dies in clud ed. DXAscan was used to mea sure BMD in twelve (13, 1525) of the stu dies, one study (21) used Lu nar dual photon absorptiometer (DP3) in ad di ti on to DXA, while the last one (15) used quan ti ta ti ve com puted to mo grap hy.

Ele ven of the stu dies in clud ed measurements of the BMD at the spine (1321, 23, 24), six in clud ed to tal hip BMD (13, 14, 16, 17, 20, 22), four stu dies mea sured BMD of fe mo ral neck (1719, 21), three in clud ed BMD of trochanter (18, 19, 21), two in clud ed ra di us (18, 21), one in clud ed Ward`s area (21), one mea sured heel BMD (25), and four in clud ed mea sure ment of to tal body BMD (13, 14, 17, 18).

The sec ond ary out come of in terest, hip fractures, was reported in diffe rent ways across the five in clud ed stu dies. In two of the stu dies (26, 27), hip fractures were reported by interviews or phone calls, while four other stu dies (28, 3032) assessed hip fractu re by reg u lar ly fol lowup and

Figure 1. Search strategy for the selection of studies included in the literature review (12)

11


ver i fi ca tion by physicians. The casecon trol study (29) used cases of hip fractures collected from 18 hos pi tals in Utah, and com pared with random ly selected controls.

Pro tein in take and bone mi ne ral den si tyMain resultsOb ser va tion al stu diesFive (14, 15, 20, 21, 25) of the eight ob ser va tion al stu dies (1315, 1721) in ves ti gating the as so cia ti on be tween pro tein in take and BMD found

po si ti ve associations be tween protein in take and BMD, while the last four (13, 17, 18, 26), showed no or ne ga ti ve associations (Tab le 1).

RCTsThe first RCT in clud ed (16) found no sig nifi cant dif fer ences in BMD be tween the highpro tein sup plement group and the pla ce bo group, while the sec ond RCT (22) showed a sig nifi cant be tweengroup dif ference be tween the pro tein group and the con trol group.

The last two RCTs in clud ed (23, 24) in ves ti gated the ef fect of milk ba sic pro tein (MBP) on BMD of the lum bar spine in menopausal (23) and young wom en (24). In both RCTs the results showed a sig nifi cant po si ti ve ef fect of MBP on BMD of the lum bar spine (Tab le 2).

Pro tein in take and hip fractu reFive (2628, 3032) of the sev en stu dies (2632) in ves ti gating the associations be tween pro tein in take and hip fractures were cohort stu

Table 1: Characteristics and results of the eight included observational studies investigating the longitudinal associations between protein intake and bone mineral density.

AUTHOR, YEAR

COUNTRYFOLLOW- UP

STUDY DESIGN

EXPOSUREOUTCOME MEASURE OF INTEREST

STUDY GROUPS

MAIN RESULTS

Lang-setmo, 2015

Canada 5 years Cohort Protein intake as percent of total energy intake, dairy protein, non-dairy animal protein, and plant protein assessed by FFQ

Total hip and lumbar spine BMD measured by DXA

6510 men and women aged 25 years and older:Men 25-49 y:

No associations

Pre-menompausal women 25-49 y:

No associations

Men 50+ y: No associations

Post- menopausal women 50+ y:

Spine BMD: plant protein = increased bone loss β-coefficient: - 0,003 (-0,005, 0,000)Hip BMD: dairy protein = decreased bone loss β-coefficient: 0,002 (0,000, 0,003)

Hu, 2014 USA 3 years Cohort Total, animal and vegetable protein intake as percentage of energy intake assessed by FFQ

Lumbar spine trabecular volumetric bone mineral density (vBMD) measured by quantitative computed tomography

1658 men and women aged 45-84 years:317 Non-Hispanic white women

Lumbar spine BMD: Higher Vegetable protein = greater lumbar spine vBMD β-coefficient: 0,44 (0,07, 0,81)Total and animal protein: no associations

340 Black, 230 Chinese, 430 Hispanic men and women

No associations

Sahni, 2014

USA 4-6 years Cohort Total protein intake as percent of energy intake assessed by FFQ

BMD of the hip (femoral neck and trochanter) and lumbar spine measured by DXA

1280 Men aged 26-86 years

Trochanter BMD: higher protein intake E% = increased bone loss. β-coefficient: - 0,0498 (SE = 0,020)

1639 Women aged 26-86 years

No associations

Beasley, 2010

USA 2-3 years Cohort Amount and source (animal and vegetable) of dietary protein intake assessed by FFQ

BMD of the hip, spine and whole-body measured by DXA

560 women aged 14-40 years

Hip BMD: No associationsSpine BMD: No associationsTotal body BMD: No associationsAbsolute change in BMD for every percentage increase in E% from protein:Hip: -0,0002 g/cm2Total body: -0,0012 g/cm2Spine: 0,0004 g/cm2

12


AUTHOR, YEAR

COUNTRYFOLLOW- UP

STUDY DESIGN


STUDY GROUPS

MAIN RESULTS

Rapuri, 2003

USA 3 years Cohort Protein intake as a percentage of energy assessed by 7-days food diaries. Quartiles of protein intake.

BMD of the hip, spine, radial midshaft, and total body measured by DXA


Spine BMD: No associations. Difference in BMD change in Q4 vs Q1 protein intake: 2,8 %Total body BMD: No associations. Difference in BMD change in Q4 vs Q1 protein intake: -1,1 % Midradius BMD: No associations. Difference in BMD change in Q4 vs Q1 protein intake: 1,0 % Femoral neck BMD: No associations. Difference in BMD change in Q4 vs Q1 protein intake: 1,0% Trochanter BMD: No associations. Difference in BMD change in Q4 vs Q1 protein intake: 0,7%Total femur BMD: No associations. Difference in BMD change in Q4 vs Q1 protein intake: 2,0%

Promislow, 2002

USA 4 years Cohort Total, animal and vegetable protein intake assessed by FFQ

BMD and bone loss at the hip, femoral neck, and lumbar spine measured by DXA


Total hip BMD: No associations. β-coefficient: -0,0003 (-0,0180, 0,0174)Femoral neck BMD: No associations. β-coefficient: -0,0045 (-0,0202, 0,0112)Total spine BMD: No associations. β-coefficient: -0,0095 (-0,0345, 0,0155)Total body BMD: No associations. β-coefficient: -0,0078 (-0,0212, 0,0057)


Total hip BMD: No associations. β-coefficient: 0,0094 (-0,0025, 0,0214)Femoral neck BMD: No associations. β-coefficient: 0,0063 (-0,0039, 0,0165)Total spine BMD: No associations. β-coefficient: 0,0084 (-0,0090, 0,0258) Total body BMD: No associations. β-coefficient: 0,0081 (-0,0017, 0,0179)

Beasley, 2014

USA 6 years Cohort Protein intake assessed by FFQ and calibrated by using biomarkers of energy and protein intakes.

BMD and bone loss at the hip, posterior-anterior spine, and total body measured by DXA

9062 women aged 50-79 year

Total body BMD: 20% higher calibrated protein intake = decreased bone lossBMD change per 20 % increase in E% from protein: 0,004 g/cm2 (0,001, 0,007)

Hip BMD: 20% higher calibrated protein intake = decreased bone lossBMD change per 20 % increase in E% from protein: 0,002 g/cm2 (0,001, 0,004)

Spine BMD: 20% higher calibrated protein intake = no associationBMD change per 20 % increase in E% from protein: 0,003 g/cm2 (0,000, 0,008)

Hannan, 2000

USA 4 years Cohort Total and animal protein intake

BMD and bone loss at the spine, femur and radius

391 women and 224 men 68-91 years

Spine BMD: higher total and animal protein = decreased bone loss.Percentage BMD change Q1- Q4: Total protein: -2,61 Animal protein: -2,14Femoral neck BMD: higher total and animal protein = decreased bone loss. Percentage BMD change Q1- Q4: Total protein: -2,29 Animal protein: -1,80Trochanter BMD: higher total and animal protein = decreased bone loss. Percentage BMD change Q1- Q4: Total protein: - 1,35 Animal protein: -0,62Wards area BMD: higher total and animal protein = decreased bone loss. Percentage BMD change Q1- Q4: Total protein: -2,66 Animal protein: -2,05Radius BMD: No associations. Percentage BMD change Q1- Q4:Total protein: 0,10 Animal protein: -0,12

Steell, 2019

UK Cross-se-ctional

Total protein intake, g/kg/day, 24-h recall questionnaire

Heel BMD 31149 women and 39066 men aged 40-69

Men: Total protein intake and heel BMD: positive association β-coefficient: 0,008 (0,000-0,015)Women: Total protein intake and heel BMD: positive association β-coefficient: 0,010 (0,005-0,015)

BMD: bone mineral density DXA: dual energy x-ray absorptiometry

Table 1 (Continued)

13


AUTHOR, YEAR

COUNTRYFOLLOW- UP

STUDY DESIGN


STUDY GROUPS

MAIN RESULTS

Rapuri, 2003

USA 3 years Cohort Protein intake as a percentage of energy assessed by 7-days food diaries. Quartiles of protein intake.

BMD of the hip, spine, radial midshaft, and total body measured by DXA


Spine BMD: No associations. Difference in BMD change in Q4 vs Q1 protein intake: 2,8 %Total body BMD: No associations. Difference in BMD change in Q4 vs Q1 protein intake: -1,1 % Midradius BMD: No associations. Difference in BMD change in Q4 vs Q1 protein intake: 1,0 % Femoral neck BMD: No associations. Difference in BMD change in Q4 vs Q1 protein intake: 1,0% Trochanter BMD: No associations. Difference in BMD change in Q4 vs Q1 protein intake: 0,7%Total femur BMD: No associations. Difference in BMD change in Q4 vs Q1 protein intake: 2,0%

Promislow, 2002

USA 4 years Cohort Total, animal and vegetable protein intake assessed by FFQ

BMD and bone loss at the hip, femoral neck, and lumbar spine measured by DXA


Total hip BMD: No associations. β-coefficient: -0,0003 (-0,0180, 0,0174)Femoral neck BMD: No associations. β-coefficient: -0,0045 (-0,0202, 0,0112)Total spine BMD: No associations. β-coefficient: -0,0095 (-0,0345, 0,0155)Total body BMD: No associations. β-coefficient: -0,0078 (-0,0212, 0,0057)


Total hip BMD: No associations. β-coefficient: 0,0094 (-0,0025, 0,0214)Femoral neck BMD: No associations. β-coefficient: 0,0063 (-0,0039, 0,0165)Total spine BMD: No associations. β-coefficient: 0,0084 (-0,0090, 0,0258) Total body BMD: No associations. β-coefficient: 0,0081 (-0,0017, 0,0179)

Beasley, 2014

USA 6 years Cohort Protein intake assessed by FFQ and calibrated by using biomarkers of energy and protein intakes.

BMD and bone loss at the hip, posterior-anterior spine, and total body measured by DXA

9062 women aged 50-79 year

Total body BMD: 20% higher calibrated protein intake = decreased bone lossBMD change per 20 % increase in E% from protein: 0,004 g/cm2 (0,001, 0,007)

Hip BMD: 20% higher calibrated protein intake = decreased bone lossBMD change per 20 % increase in E% from protein: 0,002 g/cm2 (0,001, 0,004)

Spine BMD: 20% higher calibrated protein intake = no associationBMD change per 20 % increase in E% from protein: 0,003 g/cm2 (0,000, 0,008)

Hannan, 2000

USA 4 years Cohort Total and animal protein intake

BMD and bone loss at the spine, femur and radius

391 women and 224 men 68-91 years

Spine BMD: higher total and animal protein = decreased bone loss.Percentage BMD change Q1- Q4: Total protein: -2,61 Animal protein: -2,14Femoral neck BMD: higher total and animal protein = decreased bone loss. Percentage BMD change Q1- Q4: Total protein: -2,29 Animal protein: -1,80Trochanter BMD: higher total and animal protein = decreased bone loss. Percentage BMD change Q1- Q4: Total protein: - 1,35 Animal protein: -0,62Wards area BMD: higher total and animal protein = decreased bone loss. Percentage BMD change Q1- Q4: Total protein: -2,66 Animal protein: -2,05Radius BMD: No associations. Percentage BMD change Q1- Q4:Total protein: 0,10 Animal protein: -0,12

Steell, 2019

UK Cross-se-ctional

Total protein intake, g/kg/day, 24-h recall questionnaire

Heel BMD 31149 women and 39066 men aged 40-69

Men: Total protein intake and heel BMD: positive association β-coefficient: 0,008 (0,000-0,015)Women: Total protein intake and heel BMD: positive association β-coefficient: 0,010 (0,005-0,015)

BMD: bone mineral density DXA: dual energy x-ray absorptiometry

Table 2: Characteristics and results of the four included RCTs investigating the associations between protein intake and bone mineral density.

AUTHOR, YEAR

STUDY GROUPS COUNTRYFOLLOW- UP

STUDY DESIGN

INTERVENTIONOUTCOME MEASURE OF INTEREST

MAIN RESULTS

Kerstetter,

2015

208 older women and

men: Women 60 +

years, Men 70 + years

USA 18 months RCT 45 g whey protein

or isocaloric

maltodextrin

supplement

BMD by dual

energy X-ray

absorptiometry

Lumbar spine BMD: no effect.

Between-group difference (%): 0,002

(-0,011, 0,014)

Total hip BMD: no effect. Betwe-

en-group difference (%): 0,001 (-0,007,

0,009)

Femoral neck BMD: no effect.

Between-group difference (%): 0,006

(-0,004, 0,016)

Zhu, 2011 219 healthy women

aged 70 to 80 years.

Australia 2 years RCT A high-protein drink

containing 30 g of

whey protein (n ¼

109) or a placebo

drink identical in

energy content

BMD at total hip

measured by DXA

and QCT

Total hip: no effect. Between group

difference (mg/cm3): 0,19

Uenishi, 2007 35 healthy young

women (mean age 21

years old)

Japan 6 months RCT Milk basic protein

(40 mg/ day) or

placebo

BMD of the lumbar

spine measured by

DXA

Lumbar spine: MBP-supplementation =

increased BMD.

Mean gain of BMD (control group -

placebo group) = 1,44%

Aoe, 2005 32 healthy menopausal

women (mean age

50,5 years old)

Japan 6 months RCT Milk basic protein

(40 mg/ day) or

placebo

BMD of the lumbar

spine measured by

DXA

Lumbar spine: MBP-supplementation =

increased BMD.

Mean gain of BMD (control group -

placebo group) = 1,87%

DXA: dual energy x-ray absorptiometry. MBP: milk basic protein

dies, and the last one (29) was a casecon trol study.

Main resultsCohort stu diesThe six cohort stu dies gave di ver se results re gard ing the ef fects of dif ferent pro tein sources, however, five of the six stu dies (2628, 30, 31) showed pro tec tive ef fects of pro tein in take on hip fractures, while the last one showed an el e vat ed risk of fractu re in the group of wom en with high pro tein in take and low calcium in take (32) (Tab le 3).

Case-con trol studyThe casecon trol study (29) showed that the risk of hip fractu re de creased with in creasing pro tein in take as per cent age of to tal ener gy in take for participants 5069 years

of age. The pro tec tive ef fect of protein was ob served for both to tal, ani mal and veg e ta ble pro tein in take.

Dis cus sionThe nine ob ser va tion al stu dies (1315, 1721, 25) in di cated no or po ten tial ly a small po si ti ve ef fect of pro tein in take on BMD. There seems to be a more po si ti ve ef fect in ol der populations com pared to stu dies of young participants. Two of the RCTs (16, 22) showed no po si ti ve associations be tween protein in take and BMD, while the two others (23, 24) found a po si ti ve effect of milk ba sic pro tein on BMD of the lum bar spine.

Results from the sev en ob ser vation al stu dies (2632) in ves ti gating the ef fects of pro tein in take on hip

fractu re, in di cated that a higher to tal pro tein in take may have a protec tive ef fect on risk of hip fractu re. Due to the un cer tain ef fect of protein in take om BMD, it could in dicate that the ef fect of pro tein in take on the risk of hip fractu re could be affected by other fac tors than BMD, such as body weight, mus cle strength, risk and con se quen ce of fal ling.

Po ten ti al mechanismsSev er al mechanisms have been proposed to contribute to the ef fects of pro tein in take on bone health. First, pro tein ma kes up about 50 % of the bone vol ume and one third of the bone mass (33). In ad di ti on, importa nt ef fects of pro tein in take in clude maintaining bone structu re and in creas

14


Table 3: Characteristics and results from the five included studies investigating the associations between protein intake and hip fractures.AUTHOR, YEAR

POPU- LATION

COUNTRY FOLLOW- UP

STUDY DESIGN

EXPOSURE OUTCOME MEASURE OF INTEREST

STUDY GROUPS

MAIN RESULTS

Sahni, 2010 1752 men and

1972 women aged

26 to 86 years

USA 12 years Cohort Total protein,

animal protein and

plant protein

assessed by FFQ

Hip fractures

reported by

interview

Total calcium

intake > 800

mg/day

Higher total protein: No associations

HR = 0,54 (0,12, 1,30)

Higher animal protein = decreased

risk of hip fracture

HR = 0,15 (0,02, 0,92)

Higher vegetable protein:

No associations

HR = 0,24 (0,06, 1,06)

Total calcium

intake < 800

mg/day

Higher total protein: No associations.

HR = 2,20 (0,88, 5,54)

Higher animal protein = increased risk

of hip fracture.

HR = 2,84 (1,20, 6,74)


No associations.

HR = 0,56 (0,19, 1,68)

Misra, 2011 576 women and

370 men aged

28-62 years

USA 11,6 years Cohort Total protein and

protein as percent

of energy intake

assessed by FFQ.

Quartiles of protein

intake.

Hip fractures

reported by

interview or

phone call

Men and

women

Higher protein intake = decreased risk

of hip fracture. Q4 vs Q1

HR = 0,63 (0,37, 1,09)

Munger, 1999 32050 women

aged 55-69 years


animal protein and

vegetable protein

intake assessed

by FFQ. Quartiles

of protein intake.

Hip fracture

reported by

follow-up

questionnaires,

and verification

by physicians

Women Higher total protein = decreased risk

of hip fracture. RR Q4 vs Q1 = 0,44

(0,16, 1,22)


risk of hip fracture.

RR Q4 vs Q1 = 0,31 (0,10, 0,93)

Higher vegetable protein = no

associations.

RR Q4 vs Q1 = 1,92 (0,72, 5,11)

Langsetmo,

2017

5875 men aged

65 years and older

USA 15 years Cohort Protein intake as

percent of total

energy intake,

dairy protein,

non-dairy animal

protein, and plant

protein, assessed

by FFQ. Quartiles

of protein intake

Follow-up every

4th month and

confirmation by

physician review

of medical

records.

Men Higher total protein intake =

decreased risk of hip fracture.

HR = 0,92 (0,84, 1,00)

Higher dairy protein = decreased risk

of hip fracture.

HR = 0,80 (0,65, 0,98)

Higher non-dairy animal protein =


HR = 0,84 (0,72, 0,97)

Plant protein = no associations.

HR = 0,99 (0,78, 1,24)

Wengreen,

2004

Men and women

aged 50 – 89

1167 cases (831

women, 336 men)

1334 controls (885

women, 449 men)

USA Case-

control

Total protein as

percent of energy

intake, animal

protein and

vegetable protein

intake assessed

by FFQ

Cases of hip

fracture

collected from

18 Utah

hospitals, and

controls

randomly

selected from

Utah Drivers

License and

Medicare

databases

Men and

women

50-69 years

old

Higher total protein = decreased risk

of hip fracture.

OR Q4 vs Q1 = 0,35 (0,21, 0,59)



OR Q4 vs Q1 = 0,43 (0,22, 0,82)

Vegetable protein = decreased risk

of hip fracture.

OR Q4 vs Q1 = 0,52 (0,27, 0,997)

Men and

women

70-89 years

old

Total protein: no associations.

OR Q4 vs Q1 = 1,28 (0,97, 1,70)

Animal protein: no associations.

OR Q4 vs Q1 = 1,54 (0,93, 2,55)

Vegetable protein: no associations.

OR Q4 vs Q1 = 0,79 (0,48, 1,30)

15


Table 3: Characteristics and results from the five included studies investigating the associations between protein intake and hip fractures.AUTHOR, YEAR

POPU- LATION

COUNTRY FOLLOW- UP

STUDY DESIGN


STUDY GROUPS

MAIN RESULTS

Sahni, 2010 1752 men and

1972 women aged

26 to 86 years


animal protein and

plant protein

assessed by FFQ

Hip fractures

reported by

interview

Total calcium

intake > 800

mg/day

Higher total protein: No associations

HR = 0,54 (0,12, 1,30)


risk of hip fracture

HR = 0,15 (0,02, 0,92)


No associations

HR = 0,24 (0,06, 1,06)

Total calcium

intake < 800

mg/day

Higher total protein: No associations.

HR = 2,20 (0,88, 5,54)

Higher animal protein = increased risk

of hip fracture.

HR = 2,84 (1,20, 6,74)


No associations.

HR = 0,56 (0,19, 1,68)

Misra, 2011 576 women and

370 men aged

28-62 years

USA 11,6 years Cohort Total protein and

protein as percent

of energy intake

assessed by FFQ.

Quartiles of protein

intake.

Hip fractures

reported by

interview or

phone call

Men and

women

Higher protein intake = decreased risk

of hip fracture. Q4 vs Q1

HR = 0,63 (0,37, 1,09)

Munger, 1999 32050 women

aged 55-69 years


animal protein and

vegetable protein

intake assessed

by FFQ. Quartiles

of protein intake.

Hip fracture

reported by

follow-up

questionnaires,

and verification

by physicians

Women Higher total protein = decreased risk

of hip fracture. RR Q4 vs Q1 = 0,44

(0,16, 1,22)



RR Q4 vs Q1 = 0,31 (0,10, 0,93)

Higher vegetable protein = no

associations.

RR Q4 vs Q1 = 1,92 (0,72, 5,11)

Langsetmo,

2017

5875 men aged

65 years and older

USA 15 years Cohort Protein intake as

percent of total

energy intake,

dairy protein,

non-dairy animal

protein, and plant

protein, assessed

by FFQ. Quartiles

of protein intake

Follow-up every

4th month and

confirmation by

physician review

of medical

records.

Men Higher total protein intake =


HR = 0,92 (0,84, 1,00)

Higher dairy protein = decreased risk

of hip fracture.

HR = 0,80 (0,65, 0,98)

Higher non-dairy animal protein =


HR = 0,84 (0,72, 0,97)

Plant protein = no associations.

HR = 0,99 (0,78, 1,24)

Wengreen,

2004

Men and women

aged 50 – 89

1167 cases (831

women, 336 men)

1334 controls (885

women, 449 men)

USA Case-

control

Total protein as

percent of energy

intake, animal

protein and

vegetable protein

intake assessed

by FFQ

Cases of hip

fracture

collected from

18 Utah

hospitals, and

controls

randomly

selected from

Utah Drivers

License and

Medicare

databases

Men and

women

50-69 years

old

Higher total protein = decreased risk

of hip fracture.

OR Q4 vs Q1 = 0,35 (0,21, 0,59)



OR Q4 vs Q1 = 0,43 (0,22, 0,82)

Vegetable protein = decreased risk

of hip fracture.

OR Q4 vs Q1 = 0,52 (0,27, 0,997)

Men and

women

70-89 years

old

Total protein: no associations.

OR Q4 vs Q1 = 1,28 (0,97, 1,70)

Animal protein: no associations.

OR Q4 vs Q1 = 1,54 (0,93, 2,55)

Vegetable protein: no associations.

OR Q4 vs Q1 = 0,79 (0,48, 1,30)

AUTHOR, YEAR

POPU- LATION

COUNTRY FOLLOW- UP

STUDY DESIGN


STUDY GROUPS

MAIN RESULTS

Meyer, 1997 20035 men and

19752 women

aged 35-49

Norway 11,4 years Cohort Non-dairy animal

protein assessed

by FFQ. Quartiles

of protein intake.

Hip fracture

reported by

follow-up

questionnaires,

and verification

by review of

medical records

Women

Quarter of

calcium

intake:

Q2-Q4

Q1(low)

Q1 (low)

Quarter of non-dairy animal

protein intake:

Q4 (high): RR = 0,99 (0,63-1,56)

Q1-Q3: RR = 1,07 (0,69-1,65)

Q4 (high): RR = 1,96 (1,09-3,56)

Men

Quarter of

calcium

intake:

Q2-Q4

Q1 (low)

Q1 (low)

Quarter of non-dairy animal

protein intake:

Q4 (high): RR = 1,27 (0,63-2,56)

Q1-Q3: RR = 1,04 (0,50-2,16)

Q4 (high): RR = 1,67 (0,64-4,39)

Fung, 2017 74443 Caucasian

women and 35439

men aged 50 or

older

USA 32 years

women

26 years

men

Cohort Quintiles of total,

animal, dairy, and

plant protein

assessed by FFQ

Hip fractures

self-reported on

biennial

questionnaires

Women Per 10 g increase in protein intake:

Total protein: RR = 0,97 (0,93-1,02)

Animal protein: RR = 0,97 (0,93-1,01)

Plant protein: RR = 0,87 (0,76-1,00)

Dairy protein: RR = 0,92 (0,86-0,99)

Men Per 10 g increase in protein intake:

Total protein: RR = 0,92 (0,85-0,99)

Animal protein: RR = 0,91 (0,85 – 0,98)

Plant protein: RR = 0,89 (0,73-1,10)

Dairy protein: RR = 0,89 (0,79-1,00)

FFQ: food frequency questionnaire, HR = hazard ratio, RR = relative risk, OR = odds ratio

ing in su linlike growth fac tor 1 (IGF1) that promotes bone for mati on (34). Moreover, inadequa te pro tein in take in the diet may lead to a ne ga ti ve nit ro gen bal ance, which could neg a tive ly af fect bone for ma ti on (35).

Pro tein in take also af fects muscle mass and strength, which are importa nt de ter mi nants of the risk and con se quen ce of fal ling (36). A state of mal nu tri tion and low bodyweight is also considered to in crease the risk of hip fractures due to re duced move ment abil i ty, impaired re ac tion time and bal ance, and re duced mus cle strength, which in crease the risk of fal ling (37). A low bodyweight and re duced muscle mass also leads to a re duc tion in the lay er of soft tis sue pro tecting the skel e tal, and thereby increases the risk of hip fractures when falling (37).

Historically, it was proposed that high pro tein in take could have ne ga ti ve ef fects by causing a system ic acid load, lead ing to in creased bone resorption to buf fer the acid load (20). In ad di ti on, it has been sug gested that high pro tein in take could el e vate uri nary calcium ex cre tion and pro du ce a ne ga ti ve calcium bal ance, and thereby neg a tive ly af fect BMD and bone health (38). However, re cent fin dings do not sup port the se ne gati ve ef fects of a high pro tein in take (30, 39, 40).

In ad di ti on to to tal amount of pro tein, it has been proposed that dif fe rent pro tein sources could have dif fe rent ef fects on bone health (41). One of the proposed mechanisms be hind this hy poth esis is that pro tein sources with diffe rent ami no acid con tent could have dif fe rent ef fects on BMD (34),

and there has been found associations be tween intakes of spe cifi c ami no acids, in clud ing alanine and glycine, and higher BMD (34). However, the in clud ed stu dies com paring dif fe rent pro tein sources (1324) do not sup port that con sump tion of eith er ani mal protein or veg e ta ble pro tein is more ad van ta geous for BMD than the other. The se results are in line with ear li er metaana ly ses (41, 42) that showed no sig nifi cant dif fer ence be tween the ef fect of ani mal protein and veg e ta ble pro tein on BMD. Sim i lar results are pre sent for the risk of hip fractu re (2630), and are also sup ported by pre vi ous metaana ly ses (39, 43).

Com par i son with other reviews There has been per formed a number of sys tem at ic reviews that ad dresses both risk of hip fractu re

Table 3 (Continued)

16


and BMD (39, 40, 44). Ad dressing BMD and pro tein in take, a re cent metaanal y sis by ShamsWhite et al. (40) con cluded that a higher pro tein in take might cau se less BMD loss of the lum bar spine compared to a low er pro tein in take in el der ly, while Dar ling et al. (39) found a small po si ti ve as so cia ti on be tween pro tein in take and BMD. The in clud ed study populations and the exposures used in the metaanal y sis by Dar ling et al. (39) had sim i lar cha rac te ri stics as in the pre sent lit er a ture re view, while in ShamsWhite et al. (40) they in clud ed sev er al RCTs in volving weightloss pro grams and stu dies in clud ing sub jects with a re cent fractu re. Al though the study populations affected the conclusions drawn in the se reviews, they presented sim i lar fin dings re gard ing the ef fect of pro tein in take on BMD as in the pre sent.

In sys tem at ic reviews on the risk of hip fractures, a metaanal ysis by Wu et al. (43) found that a higher pro tein in take had a statistically sig nifi cant pro tec tive ef fect on hip fractures com pared to a low er pro tein in take, but there was no dif fer ence be tween the ef fect of animal or plant pro tein in take (43). The con clu sion sup ports the results from the pre sent re view.

In con trast, metaana ly ses by Dar ling et al. (39) and Shams White (40) found no associations be tween di e tary pro tein and risk of hip fractu re. The in clud ed stu dies differed in the du ra tion, age ran ge and size of the study populations, and anal y ses and this might ex plain the dif fe rent con clu sion com pared to the pre sent re view.

Strengths and limitationsA strength of this study is that the re view is based on lon gi tu di nal data, which gives the op por tu ni ty

to in ves ti gate the longterm ef fects of pro tein in take on the outcomes of in ter est.

In ad di ti on, this lit er a ture re view has a great var i a tion in study populations, with a wide ran ge of age, gen der and ethnicities, which ma kes the results ap pli ca ble and thereby more generalizable to a larger pop u la tion. This is dif fe rent from other reviews that in clude only ol der populations with age above 65 years.

However, this var i a tion in study pop u la tion does not take into ac count the pos sib le dif fe rent ef fects of pro tein in take across genders and key stages in a life time that af fects bone de vel op ment and loss, like ad o les cence, me no pau se and old age, which may be considered a lim i ta tion.

A sec ond lim i ta tion is that the exposures, amounts and sources of pro tein vary be tween the dif fe rent stu dies. In ad di ti on, the quantification and cat e go ri za tion of pro tein in take var ied. This may infl uen ce the ob served ef fects and ma kes it more dif fi cult to compa re the results across stu dies.

Anoth er pos sib le lim i ta tion is that a lar ge proportion of the studies in clud ed are ob ser va tion al studies. Ob ser va tion al stu dies can be affected by confounding, but at the same time the se stu dies are use ful to in ves ti gate long term ef fects of an ex po sure, in this case the ef fect of pro tein in take. RCTs in clud ed also have their limitations, by only studying a lim it ed time per iod com pared to a lifelong ex po sure.

Con clu sionIn con clu sion, no harm ful ef fect of a high pro tein in take and po tential ly a small ben e fi cial ef fect of pro tein in take on BMD was ob served, es pe cial ly in the ol der populations. The results in di cated a

pro tec tive ef fect of a higher to tal pro tein in take on the risk of hip fractu re. Fractures are the most importa nt out come from a clin i cal point of view, and stu dies with longer du ra tion and lar ge populations are nec es sary to as sess the po ten ti al longterm ef fects of pro tein in take.

Con flict of in ter est: The authors de clare no con flict of in ter est.

References1. FlorencioSil va R, Sasso GRdS,

SassoCerri E, Simões MJ, Cerri PS. Bi ol o gy of Bone Tis sue: Structu re, Func tion, and Fac tors That Infl uen ce Bone Cells. BioMed Res Int. 2015;2015:421746.

2. Bon jour JP, Am mann P, Rizzoli R. Im por tance of Preclinical Stu dies in the De ve lop ment of Drugs for Treat ment of Osteoporosis: A Re view Re lated to the 1998 WHO Guide li nes. Osteoporos Int. 1999;9(5):37993.

3. Reginster JY, Burlet N. Osteoporosis: A still in creasing prev a lence. Bone. 2006;38(2, Sup ple ment 1):49.

4. LeBlanc KE, Muncie HL, Jr., LeBlanc LL. Hip fractu re: di ag no sis, treat ment, and sec ond ary pre ven ti on. Am Fam Phy si cian. 2014;89(12):94551.

5. Gallagher JC, Tel la SH. Pre ven tion and treat ment of post me no pau sal osteoporosis. J Ste ro id Biochem Mol Biol. 2014;142:15570.

6. Weaver CM, Gor don CM, Janz KF et al. The Na tio nal Osteoporosis Foun dation’s pos i tion state ment on peak bone mass de vel op ment and lifestyle fac tors: a sys tem at ic re view and im ple men tati on recommendations. Osteopor Int. 2016;27(4):1281386.

7. Reid DM. In tro duc tion. Handbook of Osteoporosis. Tarporley: Springer Health care Ltd.; 2011. p. 111.

8. Cauley JA. De fining eth nic and ra cial dif fer ences in osteoporosis and fragility fractures. Clin Orthop Relat Rese. 2011;469(7):18919.

9. Kanis JA, McCloskey EV, Johansson H et al. Eu ro pean guid ance for the di ag no sis and ma na ge ment of osteoporosis in post me no pau sal wom en. Osteopor Int. 2013;24(1):2357.

10. Shah M. Role of Nut ri ti on in Musculoskeletal Health. In: Sinaki M, Pfei fer M, edi tors. NonPhar ma co log ical Management of Osteoporosis: Ex er cise, Nut ri ti on, Fall and Fractu re

17


Pre ven tion. Cham: Springer International Publishing; 2017. p. 537.

11. Thor pe MP, Evans EM. Di e tary pro tein and bone health: harmonizing con flict ing the o ries. Nutr Rev. 2011;69(4):21530.

12. Moher D, Liberati A, Tetz laff J, Alt man DG et al. Pre ferred Re porting Items for Sys tem at ic Reviews and MetaAna ly ses: The PRIS MA State ment. PLOS Med. 2009;6(7):e1000097.

13. Beas ley JM, Ichikawa LE, Ange BA et al. Is pro tein in take as so ci ated with bone mi ne ral den si ty in young wom en? Am J Clin Nutr. 2010;91(5):13116.

14. Beas ley JM, LaCroix AZ, Lar son JC et al. Bio mar kercal i brated pro tein in take and bone health in the Wo men’s Health Ini tia ti ve clin i cal tri als and ob ser vation al study. Am J Clin Nutr. 2014;99(4):93440.

15. Hu T, Rianon NJ, Nettleton JA et al. Pro tein in take and lum bar bone den si ty: the Mul tiEth nic Study of Atherosclerosis (MESA). Br J Nutr. 2014;112(8):138492.

16. Kerstetter JE, Bihuniak JD, Brin di si J et al. The Ef fect of a Whey Pro tein Sup ple ment on Bone Mass in Ol der Caucasian Adults. J Clin Endocrinol Metab. 2015;100(6):221422.

17. Promislow JH, GoodmanGru en D, Slymen DJ, BarrettCon nor E. Pro tein con sump tion and bone mi ne ral den si ty in the el der ly : the Rancho Bern ar do Study. Am J Epidemiol. 2002;155(7):63644.

18. Rapuri PB, Gallagher JC, Haynatzka V. Pro tein in take: ef fects on bone mi ne ral den si ty and the rate of bone loss in el der ly wom en. Am J Clin Nutr. 2003;77(6):151725.

19. Sah ni S, Broe KE, Tu cker KL et al. As so cia ti on of to tal pro tein in take with bone mi ne ral den si ty and bone loss in men and wom en from the Framingham Offspring Study. Pub lic health nutr. 2014;17(11):25706.

20. Langsetmo L, Barr SI, Ber ger C et al. Associations of Pro tein In take and Pro tein Source with Bone Mi ne ral Den si ty and Fractu re Risk: A Pop u la tionBased Cohort Study. J Nutr Health Ag ing. 2015;19(8):8618.

21. Han nan MT, Tu cker KL, Dawson‐Hughes B et al.. Ef fect of Di e tary Pro tein on Bone Loss in El der ly Men and Wo men: The Framingham Osteoporosis Study. J Bone Mi ne ral Res. 2000;15(12):250412.

22. Zhu K, Meng X, Kerr DA, et al. The ef fects of a two‐year ran dom ized, con trolled tri al of whey pro tein supplementation on bone structu re, IGF‐1, and uri nary calcium ex cre tion in ol der post me no pau sal wom en. J Bone Min Res. 2011;26(9):2298306.

23. Aoe S, Koyama T, Toba Y, Itabashi A, Takada Y. A con trolled tri al of the ef fect of milk ba sic pro tein (MBP) supplementation on bone me tab o lism in healthy menopausal wom en. Osteoporos Int. 2005;16(12):21238.

24. Uenishi K, Ishi da H, Toba Y, Aoe S, Itabashi A, Takada Y. Milk ba sic pro tein increases bone mi ne ral den si ty and im proves bone me tab o lism in healthy young wom en. Osteopor Int. 2007;18(3):38590.

25. Steell L, Sillars A, Welsh P et al. Associations of di e tary pro tein in take with bone mi ne ral den si ty: An ob ser va tion al study in 70,215 UK Bio bank participants. Bone. 2019;120:3843.

26. Sah ni S, Cupples LA, Mc Lean RR et al. Pro tec tive ef fect of high pro tein and calcium in take on the risk of hip fractu re in the Framingham offspring cohort. J Bone Mi ne ral Res. 2010;25(12):27706.

27. Mis ra D, Berry SD, Broe KE et al. Does di e tary pro tein redu ce hip fractu re risk in el ders? The Framingham Osteoporosis Study. Osteoporos int. 2011;22(1):3459.

28. Munger RG, Cerhan JR, Chiu BC. Pro spec tive study of di e tary pro tein in take and risk of hip fractu re in post me no pau sal wom en. Am J Clin Nutr. 1999;69(1):14752.

29. Wengreen HJ, Munger RG, West NA, Cut ler DR, Corcoran CD, Zhang J, et al. Di e tary pro tein in take and risk of osteoporotic hip fractu re in el der ly re si dents of Utah. J Bone Mi ne ral Res. 2004;19(4):53745.

30. Langsetmo L, Shikany JM, Cawthon PM et al. The As so cia ti on Be tween Pro tein In take by Source and Osteoporotic Fractu re in Ol der Men: A Pro spec tive Cohort Study. J Bone Mi ne ral Res. 2017;32(3):592600.

31. Fung TT, Meyer HE, Wil lett WC, Feskanich D. Pro tein in take and risk of hip fractures in post me no pau sal wom en and men age 50 and ol der. Osteoporos int. 2017;28(4):140111.

32. Meyer HE, Pedersen JI, LØ ken EB, Tver dal A. Di e tary Fac tors and the In ci dence of Hip Fractu re in Midd leaged Norwegians: A Pro spec tive Study. Ame ri can Journal of Epidemiology. 1997;145(2):11723.

33. Hea ney RP. Ef fects of pro tein on the calcium economy. International Congress Se ries. 2007;1297:1917.

34. Amy J, Alexander M, Tim S, Aedín C. Ami no Acid Intakes Are As so ci ated With Bone Mi ne ral Den si ty and Prev a lence of Low Bone Mass in Wo men: Ev i dence From Discordant Monozygotic Twins. J Bone Mi ne ral Res. 2016;31(2):32635.

35. Koutsofta I, Mamais I, Chrysostomou S. The ef fect of pro tein diets in post me nopau sal wom en with osteoporosis: Sys tem at ic re view of ran dom ized con trolled tri als. J Wo men Ag ing. 2018:123.

36. Bon jour JP, Chevalley T, Am man P, Rizzoli R. Pro tein In take and Bone Health. In: Holick MF, Nie ves JW, edi tors. Nut ri ti on and Bone Health. New York, NY: Springer New York; 2015. p. 30117.

37. Bon jour JP, Schurch MA, Rizzoli R. Nu tri tion al as pects of hip fractures. Bone. 1996;18(3, Sup ple ment 1):S139S44.

38. Abelow BJ, Holford TR, Insogna KL. Crosscul tur al as so cia ti on be tween di e tary ani mal pro tein and hip fractu re: A hy poth e sis. Cal ci fied Tis sue Int. 1992;50(1):148.

39. Dar ling AL, Millward DJ, Tor ger son DJ, Hewitt CE, Lan hamNew SA. Di e tary pro tein and bone health: a sys tem at ic re view and metaanal y sis. Am J Clin Nutr. 2009;90(6):167492.

40. ShamsWhite MM, Chung M, Du M et al. Di e tary pro tein and bone health: a sys tem at ic re view and metaanal y sis from the Na tio nal Osteoporosis Foun da tion. Am J Clin Nutr. 2017;105(6):152843.

41. ShamsWhite MM, Chung M, Fu Z et al. Ani mal ver sus plant pro tein and adult bone health: A sys tem at ic re view and metaanal y sis from the Na tio nal Osteoporosis Foun da tion. PloS One. 2018;13(2):e0192459.

42. ShamsWhite M, Sa ckey J, Fu Z et al. Pro tein In take and Bone Mi ne ral Den si ty a Sys tem at ic Re view and MetaAnal y sis of Ran dom ized Con trolled Tri als. FASEB J. 2016;30(1_supplement):678.6.6.

43. Wu AM, Sun XL, Lv QB et al. The Re la tion ship be tween Di e tary Pro tein Con sump tion and Risk of Fractu re: a subgroup and dosere sponse metaanal y sis of pro spec tive cohort stu dies. Scientific Re ports. 2015;5:9151.

44. Wal la ce TC, Frankenfeld CL. Di e tary Pro tein In take above the Current RDA and Bone Health: A Sys tem at ic Re view and MetaAnal y sis. J Am Coll Nutr. 2017;36(6):48196.

For helsepersonell

Nestlé Health Science, tlf. 67817200www.nestlehealthscience.no

EKTE MAT EKTE OMTANKE

Alle fortjener ekte mat, uansett alder. Nå er endelig vår godt likte sondenæring Isosource® Mix også tilgjengelig til barn fra 1 år – Isosource® Junior Mix – siden både store og små mager liker vanlig mat.

Isosource® Mix og Isosource® Junior Mix inneholder ekte råvarer som kylling*, ferskenpuré, erter*, bønner*, og appel-sinjuice fra konsentrat. Erfaringer viser at sondenæring som inneholder ekte mat eller ingredienser fra ekte mat kan føre til bedre toleranse og gi følelsen av en ekte matopplevelse.1,2

FOR VOKSNE

(OG FOR BARN FRA 3 ÅR)

NYHET!FOR BARN

FRA 1 ÅR

Isosource® Mix og Isosource® Junior Mix kan foreskrives på blå resept.

Referanser: 1. Samela K, et al. Transition to a Tube Feeding Formula With Real Food Ingredients in Pediatric Patients With Intestinal Failure. Nutr Clin Pract. 2017;32(2):277–281. 2. Hurt RT, et al. Blenderized Tube Feeding Use in Adult Home Enteral Nutrition Patients. Nutr Clin Pract. 2015;30(6):824–829.

* Rehydrert kyllingkjøtt og grønnsaker

1904_IsosourceUpplagsann_A3_NO.indd Alla sidor 2019-05-09 15:07

20

TEKST FishMeal-gruppen ved Universitetet i Oslo

Kan fisk utnyttes enda mer og samtidig fremme folkehelsen?

FishMeal-studien

FISHMEAL-STUDIEN

I 2015 ved tok FNs med lems land 17 mål for bæ re kraf tig ut vik ling (1). Fle re av må le ne sik ter mot å be kjem pe el ler re du se re er næ ringsre la ter te ut ford rin ger, in klu dert mål 3 «God hel se» som om hand ler å sik re god hel se og frem me livskva li tet for alle. Mål 12 «An svar lig for bruk og pro duk sjon» og mål 14 «Liv un der vann» om hand ler henholds vis å sik re bæ re kraf ti ge forbruks og pro duk sjons mønst re, samt å be va re og bru ke hav og ma ri ne res sur ser på en måte som frem mer bæ re kraf tig ut vik ling. Det er der for vik tig at vi ut nyt ter de

al le re de høs te de ma ri ne res sur se ne fullt ut. Tar vi laks som eks em pel, spi ser vi i dag fis ke fi le ten. Om trent 40 % av lak sen reg nes som rest produkt som ikke bru kes til hu mant kon sum (2). Norge er en av verdens stør ste fis ke ri na sjo ner, og med den for ven te de veks ten i ak vakul tur næ rin gen vil stør re meng der pro te in ri ke bi pro duk ter bli til gjenge lig. I et bæ re kraf tig per spek tiv er det øns ke lig å un der sø ke om mer av fis ken kan bru kes til hu mant kon sum.

Ho ved for må let med FishMealstu di en er å un der sø ke hel se ef fek

ter av pro te in rikt pul ver laget av rest rå stoff fra laks. Dia be tes er en be ty de lig bi drags yter til den to ta le syk doms byr den i Norge, og hjer te og kar syk dom er den van lig ste døds år sa ken. Både ma ger og fet fisk er vist å ha guns ti ge hel se ef fekter, noe som ty der på at ikke alle ef fek ter skyl des ome ga3fett sy rer. I til legg til ome ga3, in ne hol der fisk fle re po ten si elt hel se fremmen de kom po nen ter som tau rin, vi ta min D, vi ta min B12, jod, se len, og mer uspe si fi ser te kom po nen ter som bio ak ti ve pep ti der. Vi øns ker å un der sø ke om pro te in rikt pul ver

21

FishMeal-studien

Kan fisk utnyttes enda mer og samtidig fremme folkehelsen?

FishMeal-studien

Forskningsgruppen. Bak fra venstre: Professor Kirsten B. Holven, førsteamanuensis Thomas Sæther, postdoc Marith Hjort, førsteamanuensis Knut Thomas Dalen. Foran fra venstre: Bioingeniør Navida Akhter Sheikh, professor Stine M. Ulven, førstelektor Inger Ottestad og PhD kandidat Kristin S. Hustad

Prosjektet FishMeal ble innvilget forskningsmidler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (11 mill) etter søknad til og vitenskapelig vurdering i Forskningsrådet. Prosjektperioden er fra 2017-2021.

Det er flere samarbeidspartnere i prosjektet. Prof. Kirsten B Holven (UiO) er prosjektleder og partnere i prosjektet er prof. Stine M. Ulven (UiO), førsteamanuensis Knut Tomas Dalen (UiO), førsteamanuensis Thomas Sæther (UiO), forsker Ola Ween (Møreforskning Ålesund), førstelektor Inger Ottestad (UiO), postdoc Marit Hjorth (UiO), PhD kandidat Kristin S. Hustad (UiO) og bioingeniør Navida Akhter Sheikh. I tillegg er Bjørn Erik Flem og Eivind Sætre fra Marine Harvest samarbeidspartnere i prosjektet. På bildet sees prosjektgruppen ved UiO. Det er flere andre samarbeidspartnere i prosjektet inkludert prof. Kjetil Retterstøl og prof. Jason Matthews ved UiO.

22

FishMeal-studien

re du se rer me ta bols ke ri si ko fak torer knyt tet til glu ko se og in su linføl som het hos over vek ti ge, og vi de re de un der lig gen de me ka nismer ved å bru ke transkriptom og metabolomanalyser. Fle re av dis se spørs må le ne vil bli for søkt be svart i pa ral lel le humanstudier, dyre studi er og cel le stu di er. På den ne må ten hå per vi å kun ne iden ti fi se re ef fek ter, og me ka nis me ne som ligger til grunn, et ter inn tak av fis kepro tein fra rest rå stoff fra laks.

Pro sjek tet be står av fire ar beidspak ker be skre vet un der: I ar beids pak ke 1, le det av fors ker Ola Ween (Møreforskning), er formå let å ut vik le fiskeproteinpulver, samt ka rak te ri se re fis ke mel fra laks med hen syn til er næ rings mes si ge, bio kje mis ke og bio ak ti ve egen skaper. Det te vil blant an net bli gjort gjen nom in vitro for døying av lakse me let og ut tes ting av det te i sy ste mer for bio lo gisk ak ti vi tet.

I ar beids pak ke 2, le det av Kirsten B. Hol ven og Sti ne M. Ul ven (UiO), er det over ord ne de må let å un der sø ke ef fek ter av pro te in rikt pul ver av laks i en hu man in ter vensjons stu die, med hen syn til me tabols ke ri si ko mar kø rer. Menn og kvin ner med ned satt glu ko se to leran se re krut te res i dis se da ger til en åtte ukers ran do mi sert, kon trol lert pa ral lell stu die. Re krut te rin gen startet i au gust 2018 og på går frem til Juli 2019. Sti pen diat og kli nisk er næ rings fy sio log Kris tin S. Hu stad er an svar lig for gjen nom fø rin gen av in ter ven sjons stu di en sam men med

før s te lek tor In ger Ottestad og bio ingen iør Navida AktherSheikh.

I ar beids pak ke 3, le det av Knut To mas Da len (UiO), gjen nom fø res in ter ven sjo ner i mus som til sva rer stu di e ne som gjø res i ar beids pak ke 2. Fete mus med ned satt glu ko seto le ran se vil få et kost hold sup plert med pro te in rikt pul ver fra laks, og vil bli sam men lig net med mus som får pro tein fra and re kil der. Mu se ne gjen nom går uli ke me ta bols ke tester un der veis. Vev og or ga ner som høs tes et ter endt stu die vil ana ly seres for å kart leg ge på mo le ky lært nivå om de uli ke di et te ne gir forskjel ler i me ta bo lis me og li pid lagring. Mu lig he ten til å ka rak te ri se re ef fek te ne på mo le ky lært nivå i mus vil være et vik tig bi drag til å for stå ef fek te ne en ser i den hu ma ne in ter ven sjons stu di en. Post dok tor Ma rit Hjorth er ho ved an svar lig for gjen nom fø ring av dy re for søke ne.

I ar beids pak ke 4, le det av Thomas Sæther (UiO), er ho ved for målet å ka rak te ri se re bio lo gis ke ef fek ter et ter inn tak av fis ke pro tein ved å bru ke postprandialt se rum fra perso ner før og et ter inn tak av fis ke protein, og tes te det te i uli ke cel le mo del ler. Både he pa to cyt ter og adipocytter vil bli sti mu lert med se rum fra dis se for søks per so ne ne og sam men lik net med se rum fra de sam me per so ne ne et ter inn tak av myse. In vitrofor døyd fis ke pro tein og myse fra ar beids pak ke 1 vil også bli tes tet ut i til sva ren de cel le sy stem. Slik kan vi sam men lik ne ef fek ten av krop pens egen ned bryt ning av pro

tein eks trak tet med uli ke in du stri el le kje mis ke me to der som i frem ti den kan ten kes å bru kes til å for døye pro tein eks trak tet før det bru kes som in gre di ens i mat va rer. Vi vil bru ke transkriptomanalyser til å iden ti fi se re sig nal vei er og me tabols ke vei er som ak ti ve res og stude re dis se vi de re. Post dok tor Ma rit Hjorth er ho ved an svar lig for gjennom fø ring av cel le for søke ne.

In ter es se kon flik ter: Prof. Hol ven har mot tatt forsk nings mid ler og/el ler an nen støt te fra Tine DA, Mills AS, Olym pic Seafood, Amgen, Sanofi, Kaneka og Pro no va, men det te er ikke re la tert til inn hol det i det te ma nu skrip tet. Prof. Ul ven har mottatt forsk nings mid ler og/el ler an nen støt te fra Tine DA, Mills AS og Olym pic Seafood, men det te er ikke re la tert til inn hol det i det te ma nu skrip tet. Øv ri ge for fat te re opp gir in gen in ter es se kon flik ter.

Re fe ran ser1. United Na tions. 2014. Re port of the

Open Work ing Group of the Ge ne ral As sem bly on Sustainable De vel op ment Goals, A/68/970: New York.

2. International sal mon far mers as so cia ti on. 2018. Sal mon far ming: Sus tain ing com mu ni ties and feeding the world. Re trieved 16.05.2019. Avail able from: http://www.salmonfarming.org/cms/wp-con tent/uploads/2018/06/ISFA-JUNE-2018-RE VISED- FOR-FOR-WEB1.pdf

BEHANDLING SKAL IKKE VÆRE EN SMAKSAK

1. Spotten et al. 2017 Subjective and objective taste and smell changes in cancer. Annals of Oncology 28: 969–984, 2017. 2. Brisbois et al. Characterization of Chemosensory Alterations in Advanced Cancer Reveals Specific Chemosensory Phenotypes Impacting Dietary Intake and Quality of Life. Journal of Pain and Symptom Management Volume 41, Issue 4, April 2011, 673-683. 3. Epstein JB, Barasch A. Taste disorders in cancer patients: pathogenesis, and approach to assessment and management. Oral Oncol 2010; 46(2): 77–81. 4. McGreevy J, Orrevall Y, Belqaid K et al. Characteristics of taste and smell alterations reported by patients after starting treatment for lung cancer. Support Care Cancer 2014; 22(10): 2635–2644. 5. Turner et al. 2013 Review of the complicati ons associated with treatment of oropharyngeal cancer: A guide to the dental practi ti oner. Quintessence Int. 2013 March ; 44(3): 267–279.

Nutricias produkter er godkjente som næringsmidler til spesielle medisinske formål og skal brukes i samråd med helsepersonell.

Opptil 70 % av kreftpasienter opplever smaks-forandringer under behandling1. Dette kan ha en negativ påvirkning på ernæringsstatus og føre til vekttap.2

Bitre, metalliske og andre smaker som kan forårsake kvalme, samt en følelse av munntørrhet, er vanlige bivirkninger etter cellegift eller strålebehandling.3-5

Nutricia introduserer derfor 3 spesialtilpassede smaker i Nutridrink Compact Protein porteføljen – Kjølende Røde Bær, Varmende Tropisk Ingefær og en nøytral variant som er utviklet for å imøtekomme de smaksforandringene kreftpasienter opplever under behandling.

Produktene er utviklet i samarbeid med kreftpasienter.

For å lese mer om hvordan produktene virker gå til www.nutricia.no

BEHANDLING SKAL IKKE VÆRE EN SMAKSAK

1. Spotten et al. 2017 Subjective and objective taste and smell changes in cancer. Annals of Oncology 28: 969–984, 2017. 2. Brisbois et al. Characterization of Chemosensory Alterations in Advanced Cancer Reveals Specific Chemosensory Phenotypes Impacting Dietary Intake and Quality of Life. Journal of Pain and Symptom Management Volume 41, Issue 4, April 2011, 673-683. 3. Epstein JB, Barasch A. Taste disorders in cancer patients: pathogenesis, and approach to assessment and management. Oral Oncol 2010; 46(2): 77–81. 4. McGreevy J, Orrevall Y, Belqaid K et al. Characteristics of taste and smell alterations reported by patients after starting treatment for lung cancer. Support Care Cancer 2014; 22(10): 2635–2644. 5. Turner et al. 2013 Review of the complicati ons associated with treatment of oropharyngeal cancer: A guide to the dental practi ti oner. Quintessence Int. 2013 March ; 44(3): 267–279.

Nutricias produkter er godkjente som næringsmidler til spesielle medisinske formål og skal brukes i samråd med helsepersonell.

Opptil 70 % av kreftpasienter opplever smaks-forandringer under behandling1. Dette kan ha en negativ påvirkning på ernæringsstatus og føre til vekttap.2

Bitre, metalliske og andre smaker som kan forårsake kvalme, samt en følelse av munntørrhet, er vanlige bivirkninger etter cellegift eller strålebehandling.3-5

Nutricia introduserer derfor 3 spesialtilpassede smaker i Nutridrink Compact Protein porteføljen – Kjølende Røde Bær, Varmende Tropisk Ingefær og en nøytral variant som er utviklet for å imøtekomme de smaksforandringene kreftpasienter opplever under behandling.

Produktene er utviklet i samarbeid med kreftpasienter.

For å lese mer om hvordan produktene virker gå til www.nutricia.no

24

En sammenstilling av kunnskapsstatus om matsvinn i Norge

TEKST Aina Elstad Stensgård, Forsker og fagansvarlig Mat og Emballasje i Østfoldforskning

MATSVINN I NORGE

Matsvinn i Norge– Hvem, hva, hvor?

Hvor for snak ker vi om mat svinn?Å re du se re mat svinn er et vik tig glo balt og po li tisk tema. FN har es ti mert at ca. 1/3 av all mat som pro duse res i ver den ikke blir spist (1). Det te er et al vor lig mil jø pro blem da mat pro duk sjon opp tar 37 % av verdens land are a ler, 70 % av fersk van net og 24 % av globa le kli ma gass ut slipp (2, 3). I til legg er mat svinn et etisk pro blem.

Mat svinn er ad res sert un der ett av FNs Bæ rekrafts mål (num mer 12.3), der må let er å hal ve re mat svin net målt i kg/inn byg ger i dag lig va re han de len og hos for bru ker led det in nen 2030. I Norge har vi im ple men tert ar bei det med mat svinn gjen nom bransje av ta len om re du sert mat svinn. Av ta len, som ble sig nert i juni 2017, plik ter nors ke myn dig he ter og mat bran sjen til å hal ve re mat svin net i Norge in nen 2030, sam men lik net med 2015 (4). Hal ve rin gen skal opp nås gjen nom del må le ne 15 % re duk sjon in nen 2020 og 30 % re duk sjon in nen 2025. Bran sje av ta len er i tråd med FNs bærekraftmål 12.3, men om fat ter fle re ver di kje de ledd: I Norge skal mat svin net hal veres i samt li ge ver di kje de ledd fra bon den og fis ke ren til oss for bru ke re.

I bran sje av ta len er mat svinn de fi nert slik:“Mat svinn om fat ter alle nytt ba re de ler av mat pro dusert for men nes ker, men som en ten kas tes el ler tas ut av mat kje den til and re for mål enn men nes ke fø de, fra tids punk tet når dyr og plan ter er slak tet el ler høs tet.” Mat svinn om fat ter med and re ord kun spi se li ge de ler av mat som kas tes, hvil ket be tyr at uspi se li ge de ler som ben, kjer ner, skall o.l. ikke er å anse som matsvinn. Mat svinn in klu de rer også mat som ut nyt tes som dy re fôr.

Hva gjør vi i Norge?Det man ge kan skje ikke vet, er at Norge er et fore gangsland når det kom mer til kart leg ging og fore byg ging av mat svinn. Helt si den 2009 har den nors ke dag lig va rehan de len, mat in du stri en og gros sis te ne (de som transpor te rer ma ten) job bet med å kart leg ge og re du se re mat svin net i egne virk som he ter og i hus hold nin ge ne. Det star tet med For Matpro sjek tet, som had de som mål å bi dra til å re du se re mat svin net i de fire ver di kje de ledde ne med 25 % in nen 2015, sam men lik net med 2010. Pro sjek tet var ini ti ert av bran sjen selv og ble drif tet av Mat vett, som er mat og ser ve rings bran sjens sel skap for

25

Matsvinn i Norge

å fo re byg ge og re du se re mat svinn. Gjen nom pro sjek tet ble me to degrunn laget for matsvinnarbeidet i Norge ut vik let, et ar beid som i dag er med på å for me me to dikk og de fi ni sjo ner i EUs matsvinnarbeid (5).

I dag kart leg ger og rap por te rer mat in du stri en, dag lig va re han de len og gros sist led det på mat svinn til Øst fold forsk ning, som sam men stiller da ta ene og ut ar bei der år lig matsvinnstatistikk på veg ne av Mat vett. Hvert år pub li se res en rap port som vi ser ut vik lin gen i mat kas tin gen for hvert av dis se led de ne, sam men med ut vik lin gen i nors ke for bru keres hold nin ger, at ferd og matkastevaner. Fra og med 2017 ble også det nors ke matsvinnarbeidet ut vi det til å in klu de re ho tell og ser ve ringsbran sjen og kiosk, ben sin og ser vice han de len (KBS) gjen nom forsk nings og bran sje pro sjek tet KuttMatsvinn2020. Det te pro sjek tet er fi nan si ert av Norges Forsk ningsråd og bran sjen selv. I til legg job ber SIN TEF med å etab le re me to de og de fi ni sjons grunn laget for kart legging av mat svinn i sjø mat næ rin gen i et pro sjekt fi nan si ert av Fis ke ri og hav bruks næ rin gens forsk nings fond

(FHF). Mens Land bruks di rek to ra tet le der en ar beids grup pe som skal vur de re hvor dan jord bruks sek to ren kan imø te kom me bran sje av ta lens for plik tel ser. Det job bes med and re ord med å ut vik le matsvinnstatistikk fra en rek ke vik ti ge ak tø rer.

Hvor mye mat kas ter vi egent lig?Gjen nom kart leg gings ar bei det har vi i Øst fold forsk ning be reg net at det ble kas tet minst 385 000 tonn spi selig mat i Norge i 2017. Det te til sva

rer ca. 73 kg/inn byg ger og år, noe som til sva rer et år lig øko no misk tap på ca. 22 mil li ar der NOK og et klimafotavtrykk på 1,3 mil li o ner CO2ek vi va len ter per år (6). Fi gur 1 vi ser hvor dan det te mat svin net forde ler seg på de uli ke ver di kje de ledde ne i kg/inn byg ger, samt hvil ke de ler av ver di kje den som mang ler data (mer ket oran sje).

Av fi gu ren ser vi at det kun er gros sist led det, ho tel ler, kan ti ner og dag lig va re han de len som har komplett data på mat svinn. Det mang ler

Figur 1 Kg matsvinn per innbygger fordelt på verdikjedeledd.

Frukt og grønnsaker er blant matvarene vi kaster oftest. Foto: shutterstock.com

26

Matsvinn i Norge

frem de les data for en kel te ver di kjede ledd, her un der pri mær led det, KBS og de ler av ho tell og ser verings sek to ren. For mat in du stri en er det fis ke ri og hav bruks næ rin ga som mang ler, og i hus hold nin ge ne mang ler data over mat svinn som kas tes via av løp (det vil si fly ten de mat svinn som sup per, melk o.l. som kas tes i vas ken el ler toa let tet).

Av det kart lag te mat svin net står hus hold nings led det, alt så o

Documents

Norsk tidsskrift for ernæring 2-2019 · 2019. 6. 13. · NR. 2 – 2019 PROTEIN INTAKE, BONE MINERAL DENSITY, RISK OF HIP FRACTURECRISPR/CAS9 MATSVINN I NORGE ... Nivåene av kalsium