Samhandlingsreformen må baseres på en sterk og effektiv

samhandling mellom helseforetak, kommunehelsetjeneste og

utdanningsinstitusjoner

Konst. fagdirektør Folke Sundelin, Helse Sør-Øst RHFNasjonalt dekanmøte i medisin 6. juni 2011

Om innholdet

• mer om behovene for en endret utdanning– slik vi ser dem

• enn om hvordan dere og vi skal få til endringene– våre ønsker – vår felles oppgave

Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo

Samarbeidsorganet for høgskolene

og helseforetakene i helseregion Sør-Øst

Forskningsutvalget i Helse Sør-Øst

Fokus på forskning Fokus på utdanningssaker

Utdanningsutvalget i Helse Sør-Øst Konstituert 23.10.2009

Utvalget har alle typer grunn- og videreutdanning som er representert i spesialisthelsetjenesten som sitt ansvarsområde

Per Fugelli:

-Tillit er helsetjenestens fornemste kapital

- Syke folk er redde folk. - Tillit er å bygge et forhold over tid basert på trygghet og nærhet.

- Det kan ikke være effektivt at 37 leger skal sette seg inn i min historie, sier Fugelli.

Prop. 91 L (2010–2011), 1

• Fra departementets side legges det til grunn at reformen vil innebære behov for endringer i utdanningen av fremtidig helse- og omsorgspersonell. Det må utdannes personell med gode teoretiske og praktiske kunnskaper som gjør dem i stand til å møte komplekse og kompetansekrevende oppgaver i helse- og omsorgstjenesten. Dette forutsetter en utdanning som er kunnskapsbasert og holder høyt, internasjonalt nivå. Det forutsetter også gode praksisopphold med god faglig veiledning. Videre utvikling på området fordrer både samhandling og klare ansvarsforhold mellom helse- og utdanningsmyndighetene.

Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi.

Vi skal levere:

Lykkes vi?

Viktige forutsetninger for å lykkes:

God kommunikasjon Klare ansvarsforhold God samhandling

Basert på god faglig kunnskap, men også koblet med en viss faglig ydmykhet

Hva ønsker vi å oppnå…..

• En sammenhengende helsetjeneste

– som sikrer god kvalitet og pasientsikkerhet i alle ledd

– som tilrettelegger for gode og helhetlige forløp for pasienten, fra hjem til hjem

– der behandlingen er kunnskapsbasert med aktiv involvering av brukerne

– som utnytter ressursene effektivt og driver et integrert og systematisk forbedringsarbeid

Fire hovedutfordringer mot 2020

– Befolkningens sammensetning og behov endres

– Tydeligere krav til dokumentert kvalitet

– Økt samhandling og brukermedvirkning

– Økt satsing på kommunal helse- og omsorgstjeneste, bremset vekst for spesialisthelsetjenesten

Bred enighet om utfordringsbildet

2007 2015 2025

Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050

Flere eldre og flere med sammensatte lidelser

”The shifting balance of care”

• Mellom behandling og forebygging og folkehelse

• Mellom sykehus og andre helsetjenestenivå• Mellom fag og pasientens egen involvering i

behandlingen• Mellom intuisjon og kunnskapsbasert

behandling • Mellom å respondere på forespørsel og

proaktiv søken utover etterspurt behov• Ved å utnytte informasjonsteknologiens

potensiale• Gjennom utvikling av ny kompetanse i nye

helsetjenestemiljøer

E. Nolte and M McKee

Brukerne former veien videre for fremtidens helsetjenester …

- skal involveres og gis innflytelse…

God kunnskapshåndtering, helhetlige pasientforløp og kontinuerlig kompetanseutvikling er en forutsetning for god pasientbehandling av høy kvalitet

Best practice Best process

Best results

Kunnskapsbasert praksis (Evidence-based medicine)

Forskningsbasert kunnskap

Erfaringsbasert kunnskap

Brukerkunnskap og brukermedvirkning

Kunnskapsbasertpraksis

Kontekst

Det vi gjør må handle om kvalitet, medvirkning og prioritering

… for å møte pasientenes behov, nå og i fremtiden

• Målet er å sikre kvalitet i tjenestene. De skal være:– virkningsfulle (fører til helsegevinst)– trygge og sikre (unngår utilsiktede hendelser)– involverer brukerne og gi dem innflytelse– samordnet og preget av kontinuitet– utnytter ressursene på en god måte– tilgjengelig og rettferdig fordelt

16

Pasienten er ”midlertidig utskrevet til spesialisthelsetjenesten”

Pasientene kommer fra –

og skal tilbake til

Kommunehelsetjenesten

> 90 % av helsetjenestebehovet

De fleste pasientene De fleste kontaktene De fleste helsearbeiderne Henvisningene normerer totalforbruk

Kunnskapsbasert praksis?

• 20-25 prosent av all behandling er unødvendig, eller kan være skadelig

• 30-45 prosent av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskapelig dokumentasjon

Grol R. 2001

17

Hvordan er det i kommunene?

Vi er helt avhengige av gode kommunale tjenester

• Samhandlingen gjelder syke pasienter med store behandlings- og omsorgsbehov

• God samhandling er særlig viktig mellom spesialisthelsetjenesten og:– fastlegene– sykehjemmene og den kommunale pleie- og

omsorgstjenesten– det psykiske helsearbeidet i kommunene– kommunale rustjenester

• For å lykkes med folkehelse og forebygging

Ett eksempel fra Oslo:

Prosjekt ”Åpen linje” mellom Lovisenberg og bydelene i opptaksområdet

• Økt samhandling mellom hjemmetjenesten i bydelene og sykehuset rundt enkeltbrukeren

• Utvikling av teknologiske løsninger som styrker samhandlingen med bruker

• Gi brukere tilgang til verktøy og informasjon som gjør dem i stand til å klare seg hjemme og å føle seg tryggere

• Utvikle teknologi som gir en reell nytteverdi for brukere, pårørende, og ansatte i hjemmetjenesten og på sykehuset

Brukere:Hjemmeboendepleietrengende

1. linje:Hjemmesyke-pleiere

2. linje:Sykehus

En sammenhengende helsetjeneste – helhetlige pasientforløp

Kommune-helsetjenester Utredning BehandlingInnleggelse Diagnostikk OppfølgingUtskrivelse

Faglig Kvalitet (Beste praksis/evidence based)

Ressursbruk knyttet til pasientforløpet (bla. KPP)

Kommune-helsetjenester

21

Fastleger i sykehus for å skape koordinerte pasientforløp

• Praksiskonsulentordningen (PKO) er et nettverk av fastleger som fungerer i små konsulentstillinger i sykehusavdelinger med oppgaven å bedre samhandling mellom fastleger og sykehus.

• Målsettingen for ordningen er å skape helhetlige og godt koordinerte pasientforløp innenfor enkeltnivåer og mellom kommunehelsetjenesten og helseforetak.

• I Helse Sør-Øst er det 76 fastleger knyttet til ordningen, som utgjør om lag 12 årsverk.

Forskningen i kommunene må styrkes og støttes Behov for et nasjonalt senter for samhandlingsforskning?

• Spesialisthelsetjenesten brukte i 2010 snaut 40 millioner kroner til samhandlingsforskning

• Krav til kommunal medfinansiering?

22

Noen eksempler på prosjekter innen samhandlingsforskning:

• På flyttefot: Eldre pasienter og deres pårørendes erfaring med overføring fra sykehus til kommunale tjenester og mellom kommunale tjenester

• Nye måter å organisere kronikeromsorg på

• Betydning av organisering av spesialisthelsetjenesten for allmennlegers tilfredshet med samhandling

• Hallingdal Sjukestugu; organisert samhandling

• Informasjonsprosesser i samhandling mellom sykehus og kommune

”Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere – vår viktigste ressurs og innsatsfaktor”HR-strategi 2008-2011

Ledelse helt ut!

Tilbyr vår e-læringskompetanse til felles rask og omfattende kompetanseoppbygging

24

Dette kontoreter et klasserom!

Helse Sør-Øst RHF har etablert en felles webbasert læringsportal.

Helhetlig løsning for utvikling, administrasjon og gjennomføring av opplæringsaktiviteter.

Delingsperspektivet er et viktig fokus for innholdsutvikling i Læringsportalen. 

200 kurs er etablert eller under etablering, blant annet innen hjerte og lungeredning, Dips, medisinsk- teknisk utstyr og smittevern.

Støtter desentral opplæring og kompetansebygging.

Noen steder regulerer bruk av Læringsportalen tilgang til fullmakt m.m. (innkjøp).

Gode pasientforløp avhengige av god elektronisk pasientinformasjon

• Vi trenger:– Nasjonal helseportal. Gir pasienter, brukere og pårørende

enkel tilgang til informasjon om sykdom og behandling, om tjenestetilbudet i sektoren og veiledning om rettigheter og støtteordninger.

– Ny struktur på meldingsbasert kommunikasjon. En forenkling av strukturen for den meldingsbaserte elektroniske kommunikasjonen.

– Nasjonal kjernejournal. Helsepersonell som yter hjelp til en pasient må ha tilgang til et begrenset sett tilrettelagte kjerneopplysninger (livbergende kritisk informasjon, gjeldende medisinering og kontaktoversikt/epikriser) om pasienten.

– Tilgangsbasert informasjonsdeling mellom virksomheter.

25

Pasientforløpene på tvers av nivåer og institusjoner i helse- og omsorgstjenesten må følges av elektronisk pasientinformasjon.

Stor betydning for pasientsikkerheten og for effektivitet i helsetjenesten.

26

Vi må skape enighet om grunnlagsdata og samordne rapportering

• Felles kvalitetsindikatorer

• Godt samarbeid er avhengig av en felles oppfatning av fakta og utfordringer.

• Kommunene, spesialisthelsetjenesten (og flere) bør snarest mulig utveksle grunnlagsdata og søke å skape en felles faktaplattform som vi kan bygge et samordnet tilbud til innbyggerne på.

Prop. 91 L (2010–2011), 2

• Mange høringsinstanser peker på viktigheten av utvikling av samhandlingskompetanse. Temaer som tverrfaglighet, samhandling, folkehelse og forebygging bør bli tydeligere også i utdanningene. Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen peker på at helse- og omsorgstjenesten er organisert i søyler, noe som er utfordrende når pasienten skal gis en koordinert og helhetlig tjeneste. Samhandlingskompetanse, tverrfaglighet, brukermedvirkning og pasientforløpstenkning er sentrale begreper i reformen som må få praktisk innhold i helsetjenesten som ytes, og gjenspeiles i utdanningene.

28

Sammendrag og kritiske suksessfaktorer fremover

− Felles mål − Medvirkning fra brukere og ansatte− Identifisering og deling av beste praksis− Standardisering− Måle resultater og framgang− Implementere nødvendig

IKT-støtte/verktøy− Fri og sikker flyt av pasientinformasjon− Samkjøre insentiver og dele byrden av

finansielle investeringer− Kompetanseutvikling og endrede

utdanninger− Utvikle sterkt lederskap, samt stolthet

og eierskap til felles mål

Spesialist-helsetjenester

Fastleger

Kommunale helse- og omsorgs-tjenester