Økologisk landsbruk

  • View
    30

  • Download
    4

Embed Size (px)

Text of Økologisk landsbruk

kologisk smskriftNr 1 2009

SmSkrift

kologisk landbrukGrete Lene Serikstad

kologisk landbruk

innholdIden om kologisk landbruk globalt og lokalt .....................................5 Hvorfor kologisk landbruk ..............................................................7 kologisk landbruk i praksis ........................................................... 10 Er kologisk landbruk mer brekraftig og miljvennlig? ......................... 22 kologisk landbruk i Norge ............................................................ 24 Adresser .................................................................................. 29 Litteratur ................................................................................. 29

iden om kologisk landbruk globalt og lokaltkologisk landbruk verden over bygger p et felles verdigrunnlag, uttrykt i de fire prinsippene fra IFOAM, den internasjonale sammenslutningen for kologisk landbruk: Helse kologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet. kologi kologisk landbruk skal bygge p levende kologiske systemer og kretslp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til bevare dem. rettferdighet kologisk landbruk skal bygge p relasjoner som sikrer rettferdighet nr det gjelder vrt felles milj og mulighet for livsutfoldelse. Varsomhet kologisk landbruk skal drives p en ansvarlig og varsom mte for ta vare p miljet og beskytte helse og velvre for nvrende og framtidige generasjoner. nsket om utvikle et brekraftig landbruk basert p lokale og fornybare ressurser, er den internasjonale fellesnevneren for kologisk landbruk. Landbruket skal ogs fremme biologisk mangfold og et variert kulturlandskap. Globale og langsiktige perspektiv kjennetegner jordbruksmetoden. Ressursene i matproduksjonen m sirkulere i mest mulig brekraftige kretslp. En bevisst fre var-holdning vil gjre det mulig drive et kologisk forsvarlig landbruk ogs for kommende generasjoner. I kologisk landbruk er det viktig stimulere samspillet mellom jord, mikroorganismer, planter, dyr og mennesker. Samspill og mangfold gir stabile kosystem. Et etisk forsvarlig husdyrhold og en akseptabel arbeidssituasjon for gardbrukerne er ogs viktige ml. Kunstgjdsel, kjemiske sprytemidler, genmodifiserte organismer og syntetiske vekstfremmere brukes ikke. kologisk landbruk utvikler seg stadig, etter hvert som kunnskapen om kologi, biologi, agronomi og teknikk ker, og i takt med kt miljbevissthet i samfunnet. Du kan derfor se p landbruksformen mer som en utviklingsvei enn som en ferdig utviklet driftsmetode.

kologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, brekraftige kosystemer og folks helse. Dette systemet bygger p kologiske prosesser, biologisk mangfold og kretslp tilpasset lokale forhold, istedenfor vre avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. kologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vrt felles milj og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle.

4

5

Hvorfor kologisk landbruk?Landbruket blir stadig mer intensivt og spesialisert. Mens behovet for arbeidskraft gr ned, ker avhengigheten av innkjpte driftsmidler. Resultatet er et landbruk som produserer billige varer, men som ogs byr p alvorlige utfordringer:Alt henger sammen. I et kologisk sunt landbruk sirkulerer nringsstoffer og energi mellom de ulike produksjonene. Dette illustrerer hvordan de ulike delene av gardsdrifta er innbyrdes avhengig av hverandre. Det samme gjelder i et strre perspektiv, bde landbruket som helhet og samspillet mellom landbruk, natur og samfunn.Tegning: Anne de Boer

Kunnskap om husdyrenes naturlige adferd og respekt for deres egenart er grunnlaget for et etisk forsvarlig husdyrhold. Forskning og praksis i kologisk landbruk kan bidra til gjre vanlig landbruk mer miljvennlig, gjennom dellsninger som for eksempel bedre handtering av husdyrgjdsel, bruk av belgvekster og metoder for ugrasharving. Begrepet kologisk landbruk omfatter mer enn ordet kologi i vitenskapelig forstand. kologisk landbruk er en fellesbetegnelse for ulike driftsretninger hvor langsiktige kologiske hensyn veier tyngre enn kortsiktige konomiske hensyn. Driftsreglene for kologisk landbruk setter minimumskrav for hvordan driftsformen skal praktiseres.

i kologisk landbruk nsker vi: - produsere matvarer med hy kvalitet, i tilstekkelige mengder og rettferdig fordelt - forvalte naturressursene slik at det oppstr minst mulig skadelige virkninger p miljet - bevare jordas fruktbarhet p lang sikt - sikre genetisk mangfold og artsrikdom - skape et milj som tilgodeser husdyrenes naturlige adferd og behov - sikre mest mulig resirkulering av nringsstoffer - understtte god kontakt mellom landbruket og samfunnet ellers - arbeide for at kologisk landbruk skal gi grunnlag for en trygg konomi for utverne

- hyt forbruk av energi og ikke-fornybare ressurser - forurensning av luft og vann med nringsstoffer, klimagassutslipp og kjemiske sprytemidler - jorderosjon - utarming av kulturlandskapet og reduksjon av biologisk mangfold - hyt produksjonspress i husdyrholdet - stadig frre bnder og stadig frre gardsbruk i drift - rester av kjemiske sprytemidler i matvarer I kologisk landbruk er det et ml utnytte lokale ressurser, for eksempel grovfr og utmarksbeite, i stedet for kjpe driftsmidler utenfra. Det bidrar ogs til opprettholde et variert milj, sikre bosetting i distriktene og styrke matvareberedskapen. Faren for forurensning avtar p grunn av bedre nringsutnytting gjennom vekstskifte, forsvarlig gjdselbehandling og mindre total nringsmengde i omlp. Kjemiske sprytemidler brukes ikke. Et annet ml er begrense forbruket av fossilt brensel og andre ikke-fornybare rvarer til et minimum.

6

7

Omlegging til kologisk drift

Den viktigste forutsetningen for ei vellykket omlegging er motivasjon hos den eller de som driver garden. Omlegginga m videre planlegges nye, bde med hensyn til planteproduksjon og husdyrhold og over hvor mange r prosessen skal g. Grundig kartlegging av ressursene p garden er en ndvendig del av en god omleggingsplan. Det gjelder naturgitte, konomiske, tekniske og menneskelige ressurser. For en vellykket omlegging til kologisk drift er det en fordel med: godt drenert jord jord i god kalktilstand god jordstruktur god husdyrgjdselhandtering en gjennomtenkt omleggingsplan gode kunnskaper om agronomi, kologi, husdyrhold og jordog plantekultur

forholdene p garden og bondens dyktighet. Strrelsen p de offentlige tilskuddene til kologisk drift og merprisen p produktene er ogs viktige faktorer for konomien. Etter omlegging vil utgiftene til kunstgjdsel og kjemiske sprytemidler falle bort. For mange vil ogs utgiftene til blant annet veterinrbehandling g ned, mens utgifter til kraftfr, sfr og annet formeringsmateriale som regel vil g opp. Avlingene for en del vekster vil bli noe mindre, srlig de frste rene, og mest for grnnsaker og korn. Registreringer p kologiske garder over hele landet har vist gjennomsnittlig 12 % nedgang i engavlingene, i forhold til avling fr omlegging. Fordi frimporten er begrenset vil arealkravet per dyr som regel ke. Dette kan kompenseres, for eksempel med bruk av utmarksbeite eller leie av jord. Hvis frgrunnlaget ikke kan kes kan det vre ndvendig redusere dyretallet. konomien i mjlkeproduksjonen er svrt avhengig av tilgangen p eget fr. Dersom mjlkekvoten fr omlegging er liten i forhold til frgrunnlaget, og nedgangen i fravling blir liten, vil en oppn bedre konomi etter omlegging. TINE gir merpris til alle som leverer kologisk melk. Nortura og andre kjttforedlingsbedrifter med Debio-godkjenning tilbyr ogs merpris p kjtt fra kologiske bruk.Beiting betyr trivsel for dyra, bruk av lokale ressurser og variasjon i kulturlandskapet.Foto: Lise Grva

En m vre forberedt p at avlingene kan g noe ned etter omlegging, srlig i starten. Det kan ogs bli ndvendig med investeringer i maskiner, bygninger eller arealer. Da er tung gjeldsbelastning et drlig utgangspunkt. Rdgivere i forsksringene kan hjelpe til med planlegging av drifta.

konomi

Registreringer p kologiske bruk i Norge viser stor variasjon i avlingsniv, faste kostnader og lnnsomhet. Enda mer enn i konvensjonelt landbruk er konomien i kologisk landbruk avhengig av de naturgitte

Mange kunder er villige til betale mer for kologiske egg fra hner som har kunnet g ute i det fri. Dette viser seg i form av en hy kologisk andel i den totale omsetningen av egg. Produksjon av svinekjtt har derimot vrt vanskeligere f til. rsaken er at tilgang og pris p kologisk kraftfr har gjort det vanskelig oppn en akseptabel konomi for produsentene.

I korndyrkinga kan en med dagens tilskuddsordninger og merpris oppn bedre dekningsbidrag enn ved konvensjonell dyrking. For kologiske grnnsaker kan en oppn god merpris, men betydelig merarbeid og strre avlingsvariasjoner kan oppst. Det er viktig avklare avsetningskanalene for produktene i god tid fr levering.

8

9

kologisk landbruk i praksisGod agronomi og kunnskap om biologi og kologi er grunnlaget for den praktiske drifta i kologisk landbruk. i jorda. Frst etter omdanning av det organiske materialet blir nringsstoffene tilgjengelig for plantene. Denne prosessen skjer hele vekstsesongen, i takt med temperatur og andre ytre forhold. Siden tilfrsel av nringsstoffer til garden utenfra er liten, er det viktig begrense tapene av slike stoffer. Rett handtering av husdyrgjdsel og annen gjdsel gjr at mest mulig av nringen blir brukt av plantene. Unngr en at jorda ligger pen uten plantedekke hindrer en tap av nring og verdifull matjord p grunn av erosjon. Plying av eng og nedmolding av nringsrike, lettomsettelige plantedeler m utfres til rett tid, slik at nringen kommer kulturplantene til gode. Nringsforsyning i kologisk landbruk bygger p: - kretslp: Nring som plantene tar